Kommunedelplan for Kulturminner Og Kulturmiljø

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Kommunedelplan for Kulturminner Og Kulturmiljø KOMMUNEDELPLAN FOR PlanID: 201803 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Vedtatt: 27.01.2021 Forsidefoto: Oddentunet, Narjordet Anja Ø. Ryen 1 KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØ 2020-2034 Arbeidsgruppa for planarbeidet har bestått av: Anne Kristin Rødal: Os kommune, Kultur- og biblioteksjef Berit Siksjø: Os kommune, Landbruksavdelingen John Holm Lillegjelten: Lokalhistoriker Jenny Fjellheim: Rørosmuseet, fagkonsulent sørsamisk Mattis Danielsen: Arkeolog Anja Øren Ryen: Feste NordØst as, arealplanlegger/kulturminneforvalter Plandokumentet er utarbeidet av: Feste NordØst as Landskapsarkitekter mnla 2 3 Forord Os kommune har en stolt, lang og sammensatt historie som er verdt å ta vare Innspill fra frivllige har vært avgjørende for arbeidet. Takk for innsatsen til alle på. Historien er forankret i et mangfold av spor som vi daglig omgir oss med, som har bidratt i prosessen hittil! men som folk flest ikke er klar over. Områdene har blitt brukt av mennesker i flere tusen år, og det har vært svært spennende å gå nærmere inn på dette i kulturminneplanen. Det er mye spennende informasjon som finnes i litteratur og hos folk, og innholdet i en slik Marit Gilleberg Anne Kristin Rødal plan har potensiale for utvikling så langt man ønsker og har ressurser til. I Kommunedirektør Kultur- og biblioteksjef denne førstegenerasjons kulturminneplan for Os har vi hatt noen utvalgte fokusområder: arkeologiske kulturminner, samiske kulturminner, landbrukets kulturminner, jakt og fiske, bygningshistorie, kulturminner tilknyttet verdensarvområdet, samferdsel, og krigs- og forsvarsminner. Vi tror denne planen kan være en god start på å samle nyttig og spennende informasjon om historien til Os. Vi håper videre at det skaper bevissthet omkring Os historie og identitet, og at planen hjelper å enklere formidle dette i framtida til både barn, voksne, innbyggere og besøkende. Samtidig er det viktig at vi tar godt vare på, og sikrer, viktige objekter og miljøer. Det er disse som gir et sted særpreg og identitet. Mennesker i dag er stadig mer på utkikk etter de gode og særegne opplevelsene. Det er mange gode eksempler på steder og plasser som har klart å utnytte dette, både som grunnlag for egen bolig, men også som grunnlag for næringsutvikling. Planen skal være et bidrag til å sikre god kulturminneforvaltning i Os for fremtiden, og vi håper den kan skape interesse og være et positivt bidrag til at flere har lyst til å ta vare våre lokale kulturminner. 4 5 Innhold 1. De verdifulle kulturminnene ............................................... 7 5. Samiske kulturminner ............................................................. 27 Innledning ............................................................................................... 7 Utvalgte objekter/områder ................................................................ 27 Kulturminner er verdier .......................................................................... 7 6. Landbrukets kulturminner .................................................. 35 2. Bakgrunn og formål .................................................................. 8 Utvalgte objekter/områder ................................................................ 35 Bakgrunn og prosess............................................................................... 8 7. Fiske og Fangst ............................................................................. 51 Planens formål ........................................................................................ 8 Utvalgte objekter/områder ................................................................ 51 Planens oppbygning ............................................................................... 9 8. Bygninger og Bygningsmiljø .............................................. 61 Immaterielle kulturminner ..................................................................... 9 Utvalgte objekter/områder ................................................................ 61 Verdisetting og utvalg ............................................................................. 9 9. Verdensarven Circumferensen .......................................... 73 Kriterier for verdivurdering .................................................................. 10 Utvalgte objekter/områder ................................................................ 73 3. Kulturminnevern ....................................................................... 11 10. Samferdsel ....................................................................................... 87 Viktige begreper ................................................................................... 11 Utvalgte objekter/områder ................................................................ 87 Ansvarsfordeling i kulturminnevernet .................................................. 12 11. Krig og forsvar ........................................................................... 95 Lovverk ................................................................................................. 12 Utvalgte objekter/områder ................................................................ 95 Stortingsmeldinger og planverk ........................................................... 13 12. Oversiktskart .............................................................................. 103 Kulturminner i Os.................................................................................. 13 13. Bestemmelser og retningslinjer ..................................... 104 Økonomiske støtteordninger ............................................................... 14 Bestemmelser .................................................................................... 104 Formidling og tilrettelegging ................................................................ 16 13.2 Retningslinjer ..................................................................................... 104 4. Arkeologiske kulturminner ................................................ 17 14. Handlingsprogram 2020-2024 ............................................ 105 Forvaltningsansvar for fornminner ....................................................... 17 15. Litteraturliste............................................................................ 107 Utlagte objekter/områder .................................................................... 17 6 fastboende og for reindriftssamer som har og har hatt tilhold i området. I 333 1. De verdifulle kulturminnene år var også Os nært tilknyttet bergverksdriften til Røros kobberverk. I dag er Os en del av verdensarvområdet Røros kobberverk og Circumferensen. Innledning Kulturminner er verdier Vår historie er forankret i et mangfold av spor som vi daglig omgir oss med. Kulturminnene omgir oss, og viser utviklingen som danner grunnlaget for Sporene er ikke-fornybare kilder til kunnskap og opplevelse for dagens dagens samfunn. Landskapet rundt oss rommer en mengde kunnskap om levde innbyggere og kommende generasjoner. Fortidens levninger gir oss anledning liv, ulike kulturer, og ulike måter å utnytte ressursene på. Mennesket har til å undre oss over, og å forstå historien. De er arven fra fortida vår, og arven gjennom tidene levd i det samme landskapet, men på ulike måter. Alle knytter bånd mellom oss og våre forfedre. kulturminner kan vitne om nær eller fjern historie, og representerer derfor en verdi for samfunnet. Kulturminnearbeid har stor identitetsskapende verdi både for enkeltindivid og samfunn, men det forutsetter at arbeidet blir satt inn i en sammenheng. Et kulturminne som blir borte, eller ødelegges, kan noen ganger kopieres, men aldri erstattes. Derfor er det viktig å være bevisst hvilke kulturminner som er Områdene som i dag utgjør Os kommune har vært brukt av mennesker i flere spesielt viktige for samfunnet, slik at disse kan tas vare på for framtiden. tusen år. Rike funn helt tilbake til steinalder vitner om dette. Jordbruk, jakt fiske og fangst har alltid vært viktige næringer i kommunen, både for Figur 1.1: Utsikt mot Os-kjerka, og Glomma som renner sørover. Foto fra vekstios.no 7 arbeidsgruppa, metoder omtalt i kapittel 2.3, og i henhold til de 2. BAKGRUNN OG FORMÅL temaområdene/kapitlene som planen omfatter. Bakgrunn og prosess Hovedformålet med kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø er å øke Miljø- og klimadepartementet, Riksantikvaren og fylkeskommunen har en kunnskapen om lokale kulturminner, og gi et godt grunnlag for en helhetlig pågående satsning for styrking av kommunal kulturminnekompetanse. Siden framtidig kulturminneforvaltning. 2013 har Hedmark (nå Innlandet) fylkeskommune, som regional myndighet for kulturminnevern, tatt ansvar for koordinering av den nasjonale satsningen på Kulturminneplanen skal også være et godt redskap for å formidle verdien av kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen. Denne satsningen skal blant kulturminner, og øke kunnskapen om vår historie og utvikling. annet munne ut i kommunedelplaner for kulturminner og kulturmiljøer. Målet er at flest mulig kommuner skal ha egne kommunedelplaner for kulturminner Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø i Os har mål om: med tilhørende bestemmelser og retningslinjer. • Samle informasjon, kartlegge og vurdere ulike kulturminner i kommunen. Satsningen på styrket kommunal kulturminnekompetanse har sin bakgrunn i • at oversikt over kulturminner og kunnskap om lokalhistorie er viktig for god Tydeliggjøre kulturminner som en ressurs i samfunnsutviklinga. Bidra til forvaltning av kulturminnene. Kulturminnene er en ressurs i at kulturarven blir forstått og brukt
Recommended publications
  • Hydrodynamisk Modell for Glomma Mellom Kongsvinger Og Øyeren
    NOTAT Nr.8 1999 Ingjerd Haddeland Bjarne Krokli NVE Hydrodynamisk modell for Glomma mellom Kongsvinger og Øyeren HYDRA -ET FORSKNINGSPROGRAM OM FLOM bl '! BEZ·I·Zn HYDRA - et forskningsprogram om flom HYDRAer et forskningsprogram om flom initiert av Norges vassdrags- og energiverk (NVE)i 1995. Programmet har en tidsramme på 3 år, med avslutning medio 1999, og en kostnadsramme på ca. 18 mill. kroner. HYDRA er i hovedsak finansiert av Olje- og energidepartementet. Arbeidshypotesen til HYDRAer at summen av alle menneskelige påvirkninger i form av arealbruk, reguleringer, forbygningsarbeider m.m. kan ha økt risikoen for flom. Målgruppen for HYDRAer statlige og kommunale myndigheter, forsikringsbransjen, utdannings- og forskningsin- stitusjoner og andre institusjoner. Nedenfor gis en oversikt over fagfelt/tema som blir berørt i HYDRA: • Naturgrunnlag og arealbruk • Skaderisikoanalyse • Tettsteder • Miljøvirkninger av flom og flomforebyggende tiltak • Flomdemping, flomvern og flomhandtering • Databaser og GIS • Modellutvikling Sentrale aktører i HYDRAer; Det norske meteorologiske institutt (DNMI),Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB),Jordforsk, Norges geologiske undersøkelse (NGU),Norges Landbrukshøgskole (NLH),Norges teknisk-naturvi- tenskapelige universitet (NTNU),Norges vassdrags- og energiverk (NVE).Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS),Norsk institutt for vannforskning (NIVA),SINTEF, Stiftelsen for Naturforskning og Kulturminneforskning (NINAfNIKU),Norsk Regnesentral (NR),Direktoratet for naturforvaltning (DN),Østlandsforskning (ØF)og universite- tene i Oslo og Bergen. HYDRA - a research programme on floods HYDRAis a research programme on floods initiated by the Norwegian Water Resources and Energy Administration (NVE)in 1995. The programme has a time frame of 3 years, terminating in 1999, and with an economic framework of NOK 18 million. HYDRAis largely financed by the Ministry of Petroleum and Energy.
    [Show full text]
  • Flomsonekart Glomma, Øyeren, Nitelva, Leira Og Vorma
    Flomsonekart Glomma, Øyeren, Nitelva, Leira og Vorma Fetsund, Frogner, Leirsund, Lillestrøm, Rælingen, Sørumsand, Vormsund, Årnes 83 2016 RAPPORT Rapport nr 83-2016 Flomsonekart Glomma, Øyeren, Nitelva, Leira og Vorma Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Redaktør: Monica Bakkan Forfattere: Demissew K. Ejigu, Camilla M. Roald, Ahmed R. Naserzadeh Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 30 Forsidefoto: 1000-års flomsone. Illustrasjon: Simon Oldani. Ortofoto (Geovekst) ISBN 978-82-410-1536-6 ISSN 1501-2832 Sammendrag: Det er utarbeidet flomsoner for 20-, 200- og 1000-årsflom langs Glomma inkl. samløpet med Vorma, samt Leira og Nitelvas utløp ved nordre Øyeren. Grunnlaget for flomsonene er flomberegninger, vannlinjeberegninger, tverrprofiler samt terrengmodell. Emneord: Glomma, Øyeren, Nitelva, Leira, Vorma, Vormsund, Årnes, Sørumsand, Lillestrøm, Fetsund, Rælingen, flom, flomberegning, vannlinjeberegning, flomsone, GIS, terrengmodell Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Oktober 2016 2 Innhold Forord .................................................................................................. 6 Sammendrag ....................................................................................... 7 1 Innledning ..................................................................................... 8 1.1 Formål ..............................................................................................8 1.2 Bakgrunn ..........................................................................................8
    [Show full text]
  • FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår Dato Vår Referanse 14.12.2010 2010/8317 Saksbehandler, Innvalgstelefon Arkivnr
    FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 14.12.2010 2010/8317 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Øyvind Gotehus, 62 55 11 66 433.52 200904219-/GKM Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Endringer i rovviltforskriften - Høringsuttalelse fra rovviltnemnda i region 5 --- Vi viser til høringsbrev datert 3.11.2010 med forslag til endring i forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt. Vedlagt følger rovviltnemnda i region 5 sin uttalelse til høringsforslaget. Med hilsen Jørn Georg Berg e.f. Øyvind Gotehus miljøverndirektør rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur. Vedlegg: Protokoll fra rovviltnemndas møte 3.12.2010 Postadresse: Kontoradresse: Telefon: Telefaks: Org.nr.: 974 761 645 Postboks 4034 Statens hus 62 55 10 00 62 55 11 61 Banknr. 7694.05.01675 2306 HAMAR Parkgt. 36, HAMAR E-post: [email protected] F:\N-avd\ASKO\ROVVILT\Høringsuttalelser godtgjøringsordning for skadefellingsforsøk\rovviltnemnda_region 5.doc Internett: www.fylkesmannen.no/hedmark 2350 OGO Side 1 av 1 Rovviltnemnda i Hedmark Protokoll fra møte i Rovviltnemnda i Hedmark – 3. desember 2010 Tid og sted: 03.12.2010 kl 10.00 – 15.00. Statens Hus, Hamar. Til stede: Fra nemnda: Arnfinn Nergård, Gry Grønland, Jon Anders Mortensson, Gunhild Fundlid Brevig, Terje Hoffstad Forfall: Johnny R. Hult, Maj C. Stenersen Lund Fra Fylkesmannen: Jørn G. Berg, Hilde Smedstad, Ståle Sørensen Møteleder: Arnfinn Nergård Referent: Ståle Sørensen ************************************************************************** Sak 11/2010: Kvotejakt på gaupe i Hedmark 2011 Sekretariatets forslag til vedtak: 1. Kvoten for jakt på gaupe i Hedmark i 2011 settes til 8 dyr, hvorav maksimalt 4 hunner over ett år.
    [Show full text]
  • New Flood Frequency Estimates for the Largest River in Norway
    Hydrol. Earth Syst. Sci., 24, 5595–5619, 2020 https://doi.org/10.5194/hess-24-5595-2020 © Author(s) 2020. This work is distributed under the Creative Commons Attribution 4.0 License. New flood frequency estimates for the largest river in Norway based on the combination of short and long time series Kolbjørn Engeland1, Anna Aano1,2, Ida Steffensen3, Eivind Støren3,4, and Øyvind Paasche4,5 1The Norwegian Water Resources and Energy Directorate, Oslo, Norway 2Department of Geosciences, University of Oslo, Oslo, Norway 3Department of Earth Science, University of Bergen, Bergen, Norway 4Bjerknes Centre for Climate Research, Bergen, Norway 5NORCE Climate, Bergen, Norway Correspondence: Kolbjørn Engeland ([email protected]) Received: 2 June 2020 – Discussion started: 10 June 2020 Revised: 7 October 2020 – Accepted: 13 October 2020 – Published: 24 November 2020 Abstract. The Glomma River is the largest in Norway, with a icant non-stationarities within periods with increased flood catchment area of 154 450 km2. People living near the shores activity, as was the case for the 18th century, including of this river are frequently exposed to destructive floods that the 1789 CE (“Stor-Ofsen”) flood, the largest on record for impair local cities and communities. Unfortunately, design the last 10 300 years at this site. Using the identified non- flood predictions are hampered by uncertainty since the stan- stationarities in the paleoflood record allowed us to estimate dard flood records are much shorter than the requested re- non-stationary design floods. In particular, we found that the turn period and the climate is also expected to change in the design flood was 23 % higher during the 18th century than coming decades.
    [Show full text]
  • Heving Av Overvannet Ved Rånåsfoss Kraftverk I Glomma I Perioden 2008-2013
    1016 Heving av overvannet ved Rånåsfoss kraftverk i Glomma i perioden 2008-2013 Miljøoppfølging av gyte- og oppvekstområder for ørret ved Svanfoss og Ertesekken Stein Ivar Johnsen, Morten Kraabøl, John Gunnar Dokk NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Heving av overvannet ved Rånåsfoss kraftverk i Glomma i perioden 2008-2013 Miljøoppfølging av gyte- og oppvekstområder for ørret ved Svanfoss og Ertesekken Stein Ivar Johnsen Morten Kraabøl John Gunnar Dokk Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1016 Johnsen, S.
    [Show full text]
  • 2018 for Vannområdet Glomma Sør for Øyeren Basert På Utvalgte Delnedbørfelt Og Innsjøer
    Sammenfatning av overvåkingsdata fra 2011‐ 2018 for vannområdet Glomma sør for Øyeren Basert på utvalgte delnedbørfelt og innsjøer NIBIO RAPPORT | VOL. 5 | NR. 148 | 2019 Ruben Alexander Pettersen, Ståle Haaland, Frederik Bøe Divisjon for Miljø og naturressurser TITTEL/TITLE Sammenfatning av overvåkingsdata fra 2011-2018 for vannområdet Glomma sør for Øyeren Basert på utvalgte delnedbørfelt og innsjøer FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Ruben Alexander Pettersen, Ståle Haaland, Frederik Bøe DATO/DATE: RAPPORT NR./ TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: REPORT NO.: 05.12.2019 5/148/2019 Åpen 51129 19/00117 ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/ ANTALL VEDLEGG/ NO. OF PAGES: NO. OF APPENDICES: 978-82-17-02447-7 2464-1162 82 4 OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Vannområde Glomma sør for Øyeren Maria Ystrøm Bislingen STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Vannkvalitet, vannforskriften, trendanalyser, Vannkvalitet og -miljø miljøtiltak Water quality, EU Water Framework Directive, Water quality and environment trend analyses, environmental measures SAMMENDRAG/SUMMARY: Denne rapporten er basert på eksisterende data og informasjon om seks innsjøer og seks delnedbør- felt i Vannområde Glomma Sør. Det er utført trendanalyser av vannkvalitet, og samlet inn informa- sjon om gjennomførte tiltak, samt vurdert videre tiltaksgjennomføring. Det er produsert et faktaark for hver lokalitet, og disse tjener som et utvidet sammendrag av arbeidet. This report is based on existing data and information from 6 lakes and 6 sub-catchments
    [Show full text]
  • Geology of Norway
    Quaternary Geology of Norway QUATERNARY GEOLOGY OF NORWAY Geological Survey of Norway Special Publication , 13 Geological Survey of Norway Special Publication , 13 Special Publication Survey Geological of Norway Lars Olsen, Ola Fredin & Odleiv Olesen (eds.) Lars Olsen, Ola Fredin ISBN 978-82-7385-153-6 Olsen, Fredin & Olesen (eds.) 9 788273 851536 Geological Survey of Norway Special Publication , 13 The NGU Special Publication series comprises consecutively numbered volumes containing papers and proceedings from national and international symposia or meetings dealing with Norwegian and international geology, geophysics and geochemistry; excursion guides from such symposia; and in some cases papers of particular value to the international geosciences community, or collections of thematic articles. The language of the Special Publication series is English. Series Editor: Trond Slagstad ©2013 Norges geologiske undersøkelse Published by Norges geologiske undersøkelse (Geological Survey of Norway) NO–7491 Norway All Rights reserved ISSN: 0801–5961 ISBN: 978-82-7385-153-6 Design and print: Skipnes kommunikasjon 120552/0413 Cover illustration: Jostedalsbreen ASTER false colour satellite image Contents Introduction Lars Olsen, Ola Fredin and Odleiv Olesen ................................................................................................................................................... 3 Glacial landforms and Quaternary landscape development in Norway Ola Fredin, Bjørn Bergstrøm, Raymond Eilertsen, Louise Hansen, Oddvar Longva,
    [Show full text]
  • Heimskringla I
    SNORRI STURLUSON HEIMSKRINGLA VOLUME I The printing of this book is made possible by a gift to the University of Cambridge in memory of Dorothea Coke, Skjæret, 1951 Snorri SturluSon HEiMSKRINGlA VOLUME i tHE BEGINNINGS TO ÓlÁFr TRYGGVASON translated by AliSon FinlAY and AntHonY FAulKES ViKinG SoCiEtY For NORTHErn rESEArCH uniVErSitY CollEGE lonDon 2011 © VIKING SOCIETY 2011 ISBN: 978-0-903521-86-4 The cover illustration is of the ‘Isidorean’ mappamundi (11th century), of unknown origin, diameter 26 cm, in Bayerische Staatsbibliotek, Munich, Clm 10058, f. 154v. It is printed here by permission of Bayerische Staatsbibliothek. East is at the top, Asia fills the top half, Europe is in the bottom left hand quadrant, Africa in the bottom right hand quadrant. The earliest realisations of Isidore’s description of the world have the following schematic form: E ASIA MEDITERRANEUM N TANAIS NILUS S EVROPA AFRICA W Printed by Short Run Press Limited, Exeter CONTENTS INTRODUCTION ................................................................................ vii Authorship ...................................................................................... vii Sources ............................................................................................. ix Manuscripts ....................................................................................xiii Further Reading ............................................................................. xiv This Translation ............................................................................
    [Show full text]
  • Stronger Together
    2016 ANNUAL REPORT Stronger together CONTENTS Financial statement analysis 4 A solid bank that will almost double in size in Eastern Norway 7 About Sparebanken Hedmark 9 Climate accounts 10 Sustainability report 11 Social accounting 2016 15 Highlights of 2016 16 Report of the Board of Directors 21 Income statement 34 Balance sheet 35 Changes in equity 36 Cash flow statement 38 Notes 40 Independent Auditor's Report 102 Statement of the Board of Directors and CEO 108 Subsidiaries 110 Rooted in Hedmark 112 Group management 113 Editorial staff: Siv Stenseth, Trine Lise Østberg, Lise Hoel and Ingvild Stronger together. Sparebanken Hedmark Bjørklund Wangen. Design and production: Ferskvann reklamebyrå. and Bank 1 Oslo Akershus will merge in 2017. Photos: Ricardofoto, Siv Stenseth, Aud Ingebjørg Barstad, Gry Hege Haug The overarching goal of the merger is stronger and Ingvild Bjørklund Wangen. Front cover: Ricardofoto. together. There is broad participation in the work on the merger in both banks. The photo is from a In this annual report we have chosen to present photos management meeting in Hamar in June 2016. taken in connection with the work on the merger in the Sparebanken Hedmark financial group. 4 FINANCIAL STATEMENT ANALYSIS Financial statement analysis MAIN FIGURES GROUP Proforma 2016 7) 2016 8) 2015 Result summary (NOK mill and % of average toal assets) Amount % Amount % Amount % Net interest income 1 739 1,77 % 1 490 1,79 % 1 105 2,08 % Net commissions and other (non-interest) income 1 229 1,25 % 939 1,13 % 651 1,23 % Net income from
    [Show full text]
  • Tolga Kraftverk
    www.nina.no Tolga Kraftverk Utredning av konsekvenser for bunndyr og fisk Jon Museth, Stein Ivar Johnsen, Odd Terje Sandlund, Jo Vegar Arnekleiv, Gaute Kjasrstad, Morten Kraabol Rapport NINA uQl NINA iNmk i'Blhirt fir rcurtoik-m: Samarbeid qg kunnskap for framtidas miijolosninger NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomf 0rt forsknings-, overvakings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets 0vrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk ­ nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan ogsa utgis pa annet sprak nar det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se­ rien favner sv$rt vidt; fra systematiske bestemmelsesn 0kler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en popul$rvitenskapelig form med mer vekt pa illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mal a gj 0re NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et st0rre publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen pa ulike niva, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av vare viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, popul$rfaglige b0ker og tidsskrifter. Tolga Kraftverk Utredning av konsekvenser for bunndyr og fisk Jon Museth, Stein Ivar Johnsen, Odd Terje Sandlund, Jo Vegar Arnekleiv, Gaute Kj^rstad, Morten Kraab0l Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 828 Museth, J., Johnsen, S.I., Sandlund, O.
    [Show full text]
  • Hunting in NORWAY
    www.face-europe.org/ Page 1 of 7 Hunting in NORWAY SURFACE AREA With an area of 385,155 km², Norway's wide variety of natural habitats supports an abundant fauna and offers opportunities for many different kinds of hunting. HUNTER/POPULATION Population 4.000.000 Number of Hunters 191.000 % Hunters 4,75% Inhabitants/ Hunters 1/21 Population density inhabitants/km² 14 Sources: Directorate for Nature Management Trondheim www.njff.no/ www.face-europe.org/ Page 2 of 7 HUNTING SYSTEM Hunters’ association The Norwegian Association of Hunters and Anglers (Norges Jeger- og Fiskerforbund- NJFF) is the only nationwide interest organization for hunters and anglers in Norway. NJFF has more than 100000 members spread over 19 regional associations with a total of 570 local hunting and fishing clubs. The NJFF headquarters, with a staff of over 30 employees, is located in Hvalstad, situated 20 km southwest of Oslo. Each regional unit has at least one full-time employee. NJFF works continually to: - secure and maintain viable game and fish stocks in order to ensure hunting and fishing in the future - to ensure that all motivated hunters and anglers can gain access at a reasonable price. - promote hunting and fishing as legitimate forms for harvesting natural resources now and in the future. Norges Jeger- og Fiskerforbund Hvalstadåsen 5, Postboks 94, NO-1378 Nesbru +47-66792200 / Fax. + 47-66901587 [email protected] / http://www.njff.no/ HUNTING RIGHTS Land in Norway is either state-owned or private. Landowners have the sole hunting and trapping rights on their land. State-owned land is classified either as common land or "other state-owned land".
    [Show full text]
  • Innspill Til Oppstartsmelding I Forbindelse Med Opprettelse Av Marint Vern I Sjøområdet Kråkvågsvaet – Grandfjæra –
    Statsnail AS 5/9-2017 Postboks 2 7159 Bjugn [email protected] Fylkesmannen i Sør-Trøndlag Postboks 4710 Sluppen 7468 Trondheim Deres referanse: 2017/3136-432.1 Vår referanse: 2017/Fiske i marint verneområde Innspill til oppstartsmelding i forbindelse med opprettelse av marint vern i sjøområdet Kråkvågsvaet – Grandfjæra – Bjugnfjorden i Ørland og Bjugn kommune Sammendrag Statsnail AS viser til Ramsar Handbooks 4th edition, Handbook 1: Wise use of wetlands. (Se http://www.ramsar.org/sites/default/files/documents/library/hbk4-01.pdf ) Denne håndboka gir en beskrivelse av hvordan artikkel 3.1 i Ramsarkonvensjonen skal tolkes. På side 45 i håndboka omtales management av fiskerier. Her slås det fast at det skal legges til rette for bærekraftig fiske i Ramsar områder og at lovverket skal utformes i samarbeid med de som fisker. Statsnail AS har utviklet en metode hvor vi håndplukker snegl ved bruk av fridykkere på en meget miljøvennlig måte og at påvirkning på havbunnen og bifangst er minimal. Statsnail AS vil dokumentere at dette fiske er meget bærekraftig. Håndplukking av strandsnegl er derfor den type høsting Ramsar konvensjonen applauderer. Statsnail AS mener at håndplukking av skjell og snegl er i tråd med «wise use» nevnt i Ramsar konvensjonens punkt 3.1 og bør derfor likestilles med fiske i nye verneforskrifter for hele det planlagte verneområdet slik det er i lovverket for øvrig. Det er ingen grunn til at håndplukking av snegl/skjell/kråkeboller skal behandles annerledes en annet fiske. Innledning Fiske av Strandsnegl Statsnail AS er et selskap som fisker strandsnegl. Vi eksporterer sneglene Frankrike som mat. Strandsnegl er en relativt uutnyttet resurs i norske farvann som vår høste metode gjør det mulig å utnytte.
    [Show full text]