Innspill Til Oppstartsmelding I Forbindelse Med Opprettelse Av Marint Vern I Sjøområdet Kråkvågsvaet – Grandfjæra –
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Statsnail AS 5/9-2017 Postboks 2 7159 Bjugn [email protected] Fylkesmannen i Sør-Trøndlag Postboks 4710 Sluppen 7468 Trondheim Deres referanse: 2017/3136-432.1 Vår referanse: 2017/Fiske i marint verneområde Innspill til oppstartsmelding i forbindelse med opprettelse av marint vern i sjøområdet Kråkvågsvaet – Grandfjæra – Bjugnfjorden i Ørland og Bjugn kommune Sammendrag Statsnail AS viser til Ramsar Handbooks 4th edition, Handbook 1: Wise use of wetlands. (Se http://www.ramsar.org/sites/default/files/documents/library/hbk4-01.pdf ) Denne håndboka gir en beskrivelse av hvordan artikkel 3.1 i Ramsarkonvensjonen skal tolkes. På side 45 i håndboka omtales management av fiskerier. Her slås det fast at det skal legges til rette for bærekraftig fiske i Ramsar områder og at lovverket skal utformes i samarbeid med de som fisker. Statsnail AS har utviklet en metode hvor vi håndplukker snegl ved bruk av fridykkere på en meget miljøvennlig måte og at påvirkning på havbunnen og bifangst er minimal. Statsnail AS vil dokumentere at dette fiske er meget bærekraftig. Håndplukking av strandsnegl er derfor den type høsting Ramsar konvensjonen applauderer. Statsnail AS mener at håndplukking av skjell og snegl er i tråd med «wise use» nevnt i Ramsar konvensjonens punkt 3.1 og bør derfor likestilles med fiske i nye verneforskrifter for hele det planlagte verneområdet slik det er i lovverket for øvrig. Det er ingen grunn til at håndplukking av snegl/skjell/kråkeboller skal behandles annerledes en annet fiske. Innledning Fiske av Strandsnegl Statsnail AS er et selskap som fisker strandsnegl. Vi eksporterer sneglene Frankrike som mat. Strandsnegl er en relativt uutnyttet resurs i norske farvann som vår høste metode gjør det mulig å utnytte. Vi forsøker å utnytte den i tråd med regjeringens intensjon om utnyttelse av nye ressurser i havet og vi ser at hvis vi lykkes med å gjøre høsting til næringsvei nå så kan oppdrett av strandsnegl 1 bli det neste. Vi har i dag 14 medarbeidere og ser store muligheter i å utvikle nye arbeidsplasser ut fra havets ressurser. Strandsnegl (Littorina Littorea) fiskes ved at man snorkler ikledd våtdrakt eller tørrdrakt mens man plukker strandsnegl opp i en egenutviklet plukkesele for hånd. Her er en video som viser hvordan fisket foregår. http://www.statsnail.com/PickingL.mp4 Fisket er meget miljøvennlig. Vi berører knapt havbunnen når vi fisker og bortsett fra ca 1% eremittkreps som lever i tomme sneglehus så har vi ikke bifangst. Strandsnegl foretrekker grus, stein og fjellgrunn. De er ikke så glad i mudder og sand siden de her har problemer med å snu seg hvis de havner på ryggen. Store snegler som vi ønsker å høste finnes i områder ut mot åpent hav som er litt skjermet, men likevel en del strøm. I 2015 høstet vi 2,8 tonn. I 2016 høstet vi 52 tonn og prognosen for 2017 er på ca 50 tonn. Vi ser at hvis vi klarer å opprettholde produksjonen så kan vi overleve som bedrift. Det er derfor svært viktig for oss at vi kan høste strandsnegl i langgrunne områder langs kysten tilsvarende de områdene man finner i Ørland og Bjugn kommune. Vi har lagt ned betydelige ressurser i å kartlegge fjæresonen. Innenfor planlagt verneområde har våre medarbeidere har svømt hele vegen fra Djupfestvågen til Vikavegen på Nes i Bjugn kommune og fra Likskjæret til Bruholmen (inkludert Garten og Grandefjæra) i Ørland kommune. Vi har også kartlagt Bjugnholmen og Kråkvågsvaet og vi har innhentet tillatelse til å høste strandsnegl fra over 30 grunneiere i området. Vi har utviklet kartverktøy for å sikre at vi bare høster der vi har tillatelse. Videre har vi kartlagt Agdenes kommune inkludert Leksa, Bjugn kommune fra Djupfestvågen til innløpet i Åfjorden og deler av Åfjord kommune inkludert Åfjorden, deler av Skråfjorden og hele Linesøya. Vi har også kartlagt flekkvis på Hitra og i Flatanger. Alle områdene er kartlagt ved at vi har svømt i fridykkerutstyr. Tros dette utgjør områdene innenfor planlagt marint verneområde over 80% av høsteplassene våre fordi fjæra her er så lang. Kartleggings og utviklingsarbeidet har pågått siden 2011, men Statsnail AS ble ikke stiftet før i 2015. Kommentarer til oppstartsmelding datert 26.06.1017 med referanse 2017/3136-432.1 Statsnail AS har forstått at man ønsker at planlagt marint verneområde skal bli et Ramsar område og viser derfor til Ramsar Handbooks 4th edition, Handbook 1: Wise use of wetlands. (Se http://www.ramsar.org/sites/default/files/documents/library/hbk4-01.pdf ) Denne håndboka gir en beskrivelse av hvordan artikkel 3.1 i Ramsarkonvensjonen skal tolkes. På side 45 i håndboka omtales management av fiskerier. Essensen i avsnitt 3, side 45 er at i Ramsar områder så skal lover og forskrifter endres slik at det legges til rette for et bærekraftig fiske, og de som fisker skal inviteres til å delta i prosessene for å 2 endre lover og forskrifter. Fiske skal selvsagt kontrolleres, man skal finne teknikker som begrenser bifangst og man skal unngå ødeleggende fiskemetoder. Mye av dette er allerede oppfylt da Fiskeridirektoratet holder fortløpende kontroll med hvor mye som høstes og vurderer om kvoter er nødvendig. Håndplukking er en metode som gir lite bifangst og påvirker området det høstes i minimalt og er derfor i tråd med Ramsarkovensjonens intensjon. Statsnail AS synes derfor det er rart at høsting av bløtdyr er omtalt negativt i oppstartsmeldingen. Vi viser her til følgende tekst i oppstartsmeldingen: Side 4: «Det dykkes etter kamskjell i området. Tidligere har det også forekommet maskinell skjellskraping.» Side 8 og 9: «Det har nylig blitt startet opp kommersiell høsting av strandsnegl i Ørland/Bjugn og det pågår flere steder innenfor marint verneområde. Pr i dag finnes det ingen forskrift som regulerer høstingen, bortsett fra de verneområder der forskriftene i seg selv setter forbud mot slik aktivitet.» Så noen sider senere står det «Det har tidligere foregått skjellskraping i området. Slik aktivitet har stor påvirkning på bunnen og bør ikke forekomme i verneområdet. Kommersiell høsting av bløtdyr i stor skala, som for eksempel strandsnegl, høsting av kamskjell (?), kan påvirke økosystemet negativt. Det må gjøres en vurdering på om slik aktivitet skal være forbudt i hele eller deler av området. Akkurat som tangskjæring blir ikke slik aktivitet regulert av havresursloven på privat grunn (ut til 2 meter dybde/marbakken)» Mye av det dette er også feil og/eller lovstridig. Statsnail AS anfører: Utsagnet «Akkurat som tangskjæring blir ikke slik aktivitet regulert av havresursloven på privat grunn (ut til 2 meter dybde/marbakken)» er ikke riktig. Høsting av strandsnegl innenfor marbakken er definert som fiske av Havresursloven. Både tangskjærere og snegleplukkere må blant annet registrere seg i henhold til Havesurslovens §38, føre fangsten i land etter Havesurslovens §15 og forholde seg til de forskrifter Nærings- og Fiskeridepartementet måtte utforme angående gjennomføring av høsting etter Havesurslovens §16. Dette lå også til grunn da Fylkesmannens vedtak datert 30.01.2017 med referanse 2015/4805-432.6 ble omgjort i vedtak av Miljødirektoratet datert 28.04.2017 med referanse 2017/2407. Det eneste som er spesielt ut til marbakken er at grunneier har enerett til resursene. Statsnail AS spør derfor grunneierne om tillatelse til å høste og har så langt fått tillatelse fra ca 30 grunneiere innenfor det planlagte verneområdet. Det er en dry jobb å gå rundt å spørre grunneiere om tillatelse så det er ikke bare å flytte på seg. Skadevirkningene på havbunn av skjellskraping og høsting av skjell/snegl for hånd er ikke sammenlignbart. Skjellskraping og høsting for hånd bør derfor ikke sammenblandes på den måten det er gjort i oppstartsmeldingen. Vi opplyser her om at all høsting av snegl og skjell innenfor foreslått marint verneområde foregår, så vidt oss bekjent, ved håndplukking eller fiske med teiner. Det gjelder strandsnegl høstet med fridykkere av Statsnail AS, kamskjell høstet med yrkesdykkere av Seashell og kongesnegl høstet med teiner av flere fiskerer som leverer til blant annet Hitramat AS. Hypotesen om at «Kommersiell høsting av bløtdyr i stor skala, som for eksempel strandsnegl, høsting av kamskjell (?), kan påvirke økosystemet negativt.» er et brudd på Naturmangfoldslovens § 8, første ledd som sier at «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger» «Vitenskapelig» i § 8 må bety at en slik hypotese kan ikke fremsettes i et høringsdokument uten at den er underbygd med logisk resonnement og/eller referanser til vitenskapelig faglitteratur på samme måte som hypoteser må underbygges i vitenskapelig litteratur forøvrig. Det faktum at en hypotese er fremsatt uten logisk resonnement og referanser i et høringsdokument som sannsynligvis vil bli lagt til grunn for en forskrift er alvorlig. 3 Hypotesen er også feil. Det logiske resonnementet som tilbakeviser hypotesen er: 1) Det ble høstet 827 tonn med taskekrabbe i 2016 i området Frohavet/Lyngholmråsa/Kråkvågfjorden som planlagt marint verneområde er en del av. [1] 2) Taskekrabbe lever av bløtdyr i form av blant annet strandsnegl og kamskjell som den knuser med klørne. [2] 3) Normalt vil ca 10% av biomassen i en næringskjede overføres fra et nivå til det neste. [3] 4) Taskekrabben som ble fisket i 2016 har fortært ca 5000 tonn med bløtdyr i form av skjell og snegl. Vi har trukket fra litt fordi Taskekrabbe også spiser andre krepsdyr og børstemark. Det betyr at man kan trykt høste inntil 5000 tonn med bløtdyr innenfor området Frohavet/Lyngholmråsa/Kråkvågfjorden da dette tilsvarer den mengden bløtdyr som ville blitt spist av oppfisket kvanta av Taskekrabbe uansett, og man kan sannsynligvis høste mye mer da taskekrabbe ikke er eneste predator på snegl og skjell og man har heller ikke tatt hensyn til den mengden taskekrabbe som ikke ble fisket. Dette forutsetter naturligvis at høstingen foregår skånsomt f.eks ved håndplukking.