Nr. 2 - 2004 Side 91 - 136

NORSK LOVTIDEND

Avd. II

Regionale og lokale forskrifter mv.

Nr. 2 Utgitt 12. mai 2004 Innhold Side

Forskrifter 2000 Sept. 8. Forskrift om forbud mot piggtråd som gjerdemateriale i utmark og mellom utmark og innmark, Verdal (Nr. 1720)...... 95 2001 April 9. Forskrift om snøskuterløyper i Deanu gielda – Tana (Nr. 1705) ...... 95 2002 Mars 5. Forskrift om snøskuterløyper, Kvalsund (Nr. 1907)...... 97 Mars 12. Forskrift om snøskuterløyper, Karasjok (Nr. 1908) ...... 99 Mars 21. Forskrift om snøskuterløyper, Alta (Nr. 1909)...... 100 Juni 17. Forskrift om jakttid på elg og hjort, Verdal (Nr. 1910)...... 101 2003 Sept. 4. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Porsgrunn (Nr. 1900)...... 101 Okt. 29. Forskrift om utvidet jakttid på elg, bever og kanadagås, Våler (Nr. 1901) ...... 103 Mai 21. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Vefsn (Nr. 1904) ...... 104 Juni 12. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Rømskog (Nr. 1905) ...... 104 April 23. Forskrift om jakttid på elg og hjort, Snåsa (Nr. 1907) ...... 105 2004 Jan. 26. Forskrift om snøskuterløyper, Porsanger (Nr. 506)...... 105 Jan. 28. Forskrift om snøskuterløyper, Sør-Varanger (Nr. 507)...... 107 Feb. 26. Forskrift om salgstid for øl og åpnings- og skjenketider, Molde (Nr. 510)...... 109 Jan. 28. Forskrift om vedtekt til forsøk med overføring av myndighet til et interkommunalt barnevernkontor i Nome, Sauherad og Bø (Nr. 518) ...... 109 Feb. 17. Forskrift om opplysningsplikt for oljetankar, Flora (Nr. 519) ...... 110 Feb. 24. Forskrift for håndtering av husholdningsavfall og for avfallsgebyr, Moss (Nr. 520) ...... 111 Mars 1. Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland (Nr. 521)...... 113 Mars 11. Forskrift om forsøk med overføring av mynde til eit interkommunalt barnevernkontor i Seljord, Nissedal, Tokke, Vinje, Fyresdal og Kviteseid (Nr. 522) ...... 116 Mars 12. Forskrift etter konsesjonsloven § 7 om nedsatt konsesjonsgrense, Lillesand (Nr. 524)...... 117 Mars 12. Forskrift etter konsesjonsloven § 7 om nedsatt konsesjonsgrense, Larvik (Nr. 525)...... 117 Mars 12. Forskrift etter konsesjonsloven § 7 om nedsatt konsesjonsgrense, Tjøme (Nr. 526) ...... 118 Mars 19. Forskrift om fiske etter innlandsfisk, Nord-Trøndelag (Nr. 549)...... 119 Mars 25. Forskrift om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Trysil (Nr. 579)...... 121 Mars 25. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nesodden (Nr. 601) ...... 123 April 1. Forskrift om snøskuterløyper, Nordkapp (Nr. 602)...... 126 April 1. Forskrift om Gjeving som typisk turiststed, Tvedestrand (Nr. 603) ...... 127 April 1. Forskrift om skjenketider for øl, vin og brennevin, Flekkefjord (Nr. 604) ...... 127 April 2. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, (vegliste for Akershus), Akershus (Nr. 606)...... 128 April 2. Forskrift om snøskuterløyper, Sør-Varanger (Nr. 607)...... 128 Mars 18. Forskrift om forbud mot bruk av piggtrådgjerde i utmark, Ørskog (Nr. 635)...... 130 Mars 25. Forskrift om skjenketider og salgstider for øl, Sola (Nr. 636)...... 130 April 1. Forskrift om opningstider for severingsstader, Aurland (Nr. 638) ...... 131 April 16. Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar (vegliste for Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane) Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane (Nr. 639)...... 131 April 21. Forskrift om havnedistrikt i sjøen for Lenvik kommune, Troms fylke, sjøkart nr. 83, 84, 85 og 86, Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1433 I, II, III og 1434 II og III, Lenvik (Nr. 640) ...... 132 Mars 4. Forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdige drikker, Gjøvik (Nr. 658)...... 132 Mars 18. Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall, Kragerø (Nr. 660) ...... 134 April 27. Forskrift om tiltak mot pærebrann, Eigersund, Hå, Time, Gjesdal, Klepp, Sandnes, Stavanger, Sola, Randaberg, Haugesund, Karmøy, Bømlo, Stord, Fitjar, Ølen, Vindafjord, Tysvær og Bokn (Nr. 662)...... 135 April 27. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Bardu (Nr. 663) ...... 135 Endringsforskrifter 1999 Mars 8. Endr. i forskrift om snøscooterløyper, Unjárgga gielda/Nesseby (Nr. 1650) ...... 91 2000 April 12. Endr. i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Hamar (Nr. 1719)...... 92 2003 Des. 18. Endr. i forskrift om skuddpremie, Vefsn (Nr. 1906) ...... 105 2004 Jan. 30. Endr. i forskrift om verneplan for Frafjordheiane, vedlegg 1, vern av Frafjordheiane landskapsvernområde, Forsand, Gjesdal og Sirdal (Nr. 508) ...... 108 Mars 11. Endr. i forskrift om tidsinnskrenkninger for salg av øl og endring av åpnings- og skjenketider, Ålesund (Nr. 523) ...... 117 Mars 12. Endr. i forskrift om Møre og Romsdal einskapsfylke, Møre og Romsdal (Nr. 527)...... 118 Mars 18. Endr. i forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 19, fredning av Vikaleiret fuglefredningsområde, Inderøy (Nr. 547) ...... 119 Mars 18. Endr. i forskrift om snøskuterløyper, Berlevåg (Nr. 548) ...... 119 Mars 24. Endr. i forskrift om vern for Dyrlimyra naturreservat, Kvinesdal (Nr. 578)...... 121 Mars 1. Endr. forskrift om renovasjon, Fet (Nr. 600)...... 121 April 2. Endr. i forskrift om bruk av og orden i havner, Grenland havnedistrikt, Telemark (Nr. 605) ...... 127 April 1. Endr. i forskrift om salgstid for øl og skjenketid for alkoholholdig drikk, Rakkestad (Nr. 637) ...... 130 Mars 18. Endr. i forskrift om sals-, skjenke- og opningstider, Lindås (Nr. 659) ...... 133

Diverse 2004 Feb. 26. Opph. av forskrift om lukningstider for gatekjøkken, Askim (Nr. 509)...... 109 Feb. 12. Opph. av vedtekt til plan- og bygningsloven § 79, Balestrand (Nr. 577)...... 120 April 26. Opph. av forskrift om tillegg til forskrift om fiskereglar i vassdrag med anadrome laksefisk, Rogaland (Nr. 661)...... 135

Rettelser Nr. 2/2003 s. 236 (i forskrift 8. april 2003 nr. 522 om høve til jakt etter hjort og rådyr, Skodje kommune, Møre og Romsdal) ...... 136

Oversikt over rettelser ...... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v...... 4. omslagsside 8. mars Nr. 1650 1999 91 Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 12. mai 2004 Nr. 2

8. mars Nr. 1650 1999

Forskrift om endring i forskrift om snøscooterløyper, Unjárgga gielda/Nesseby kommune, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 8. mars 1999 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd. Kunngjort 16. mars 2004. I I forskrift 15. september 1994 om snøscooterløyper, Unjárgga gielda/Nesseby kommune, Finnmark, er det gjort endringer. Forskriften er ikke tidligere kunngjort, og gjengis derfor i sin helhet som den lyder etter endringene. § 1. Bruk av snøscooter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper, jf. kart i målestokk 1:50.000 datert Unjárgga gielda/Nesseby kommune 24. november 1997. Løype 1, Klubbvikløypa: Fra Klubbvik vest for høyde 198 via Çoskajávri til løype nr. 2 ved Inggájeaggi. Løypa åpnes tidligst 15. desember. Løype 2, Nessebyløypa: Fra parkeringsplassen nord for Nesseby kirkested, etter «Kjærlighetsstien» over myrdrag til «travbanen» ved jordbruksveg opp Bergebydalen, videre langs sti/traktorveg på vestsida av Bergebydalen til Suoidneguolbal og Máđđavarjohka hyttefelt. Herfra krysses Bergebyelva via Boaltán og Leavdnjevárre til Bergebyvann. Fra kryss E75 og kommunal veg, langs denne vegen (Jordbruksvegen) fram til hovedløypa i Bergebydalen. Løypa åpnes tidligst 15. desember. Løype 3, Skalvejávriløypa: Fra enden av kommunal veg ved Per Johnsen, Bunes til Gálbajohka, og fra E75 opp kommunal veg langs Gálbajohka. Videre langs Gálbajohka etter traktorveg, via Gálbajohkmyra, Snurrejávri og Gárdanjunni til Skálvejávri. Videre over Eaggejávri (vatn 196) til høyde 198 sør for Thrane-hytta, øst for Noste-hytta og til løype 2 ved Máđđavarjohksletta. Fra Skálvejávri går en avstikker til Gáhkkojávri. Løypa åpnes tidligst 15. desember. Løype 4, Nyborgløypa: Fra Nyborglia langs kjørevegen til Nieidavárretoppen. Herfra etter traktorveg, via politihytta ved Jokkageahci, over Eliasjohka, syd for Báldásvadoaivi til løype nr. 3 nord for Gárdanjunladdo. Løype 5, Varangerbotnløypa: Fra Varangerbotn langs fjæra rundt Sauanesset til utløpet av Vesterelva og opp langs elva til nedre Vesterelv bru. Videre til sørøstsida av kommunal veg, langs E6 på østsida av Bjørneberget til Karlebotnhøgda, hvor E6 krysses, til Karlebotn grustak. Løype 6, Luokkejeaggiløypa: Fra Karlebotnhøgda til og langs jordbruksvegen over Vesterelva, og videre til de vestligste hyttene ved Luokkejeaggi. Løype 7, Holmvannløypa: Fra sandtaket på Karlebotnsletta langs kjøre-/gangvegen via Vesterelvvann til Holmvann. På strekningen fra Vesterelvvann til Holmvann holdes løypa stengt i perioden 1. november til 15. desember. 12. april Nr. 1719 2000 92 Norsk Lovtidend

Løype 8, Sirdagohppiløypa: Fra Sirdagohppi til løype 7 på Karlebotnsletta. Løype 9, Álášjávriløypa: Fra løype nr. 7 ved Mággesuoidnejávri via Rávdoroggi, Sávvetluobbal og Leidnunjohka til Álášjávri. Løypa holdes stengt i perioden 1. november til 20. februar. Løype 10, Diergiløypa: Fra løype nr. 7 på Karlebotnsletta ved Áddjalašguolba og Reatkaguolba til sørenden av Diergijávri etter kjørevegen som benyttes av reindrifta. Løypa holdes stengt i perioden 1. november til 31. desember. Løype 11, Nyelvløypa: Fra Nyelv via Sundajávri, Sábbenjávri og Holmvann. Løypa kan stenges på kort varsel, når dette er nødvendig av hensyn til reindrifta. Løype 12, Nyborglialøypa: Fra Nyborglia langs (nord for) kommunal veg til vegende. Herfra østenfor lysløypa til Varangerbotn. Løypa åpnes tidligst 1. januar. § 2. Snøscooterferdsel langs løypene etter denne forskrift er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget, og når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen. Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni dersom Fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, se § 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. § 3. Denne forskrift trer i kraft straks. Tidligere forskrifter om snøscooterløyper i kommunen oppheves samtidig.

12. april Nr. 1719 2000

Forskrift om endring i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Hamar kommune, Hedmark. Fastsatt av Hamar kommunestyre 12. april 2000 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter og forskrift 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Kunngjort 25. mars 2004. I I forskrift 20. desember 1995 om vann- og avløpsgebyrer, Hamar kommune, Hedmark, er det foretatt endringer. Forskriften er ikke kunngjort tidligere og gjengis derfor i sin helhet som den lyder etter endringene.

§ 1. Gebyrplikt § 1–1. Plikten til å betale vann- og/eller kloakkgebyr gjelder: Fast eiendom som er tilknyttet kommunal vann- og/eller kloakkledning, direkte eller gjennom privat fellesledning. Eiendom som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 65, § 66 eller § 92 har krevet tilknyttet kommunal vann- og/eller kloakkledning. § 1–2. Eieren står ansvarlig for gebyrene. For eiendom som er bortfestet betaler festeren i stedet for grunneieren. Forutsetningen for dette er at eiendommen er bortfestet ved arvefeste eller på så lang tid at det ennå er minst 30 år igjen av festetiden, regnet fra det tidspunkt da gebyrplikten første gang inntrådte. Det samme gjelder dersom festeren etter avtale har rett til å kreve festet forlenget for så lang tid at den samlede gjenstående festetid i tilfelle avtale forlenges blir 30 år. § 1–3. Boligblokker, rekkehus etc. som er organisert som selveierleiligheter, kan betale gebyrene samlet ved at det for disse eiendommer etableres et felles rettssubjekt, for eksempel en huseierforening. § 2. Definisjon av avløpsledning Med avløpsledning forstås i disse forskrifter separate ledninger for avløp av enhver art. (Kloakk/spillvann, overvann, drensvann mv.) § 3. Gebyrform Gebyrene omfatter: – Tilknytningsgebyr for vann – Tilknytningsgebyr for kloakk – Årsgebyr for vann – Årsgebyr for kloakk. § 4. Gebyrsatser Gebyrsatsene fastsettes hvert år av kommunestyret under budsjettbehandlingen for det kommende år. 12. april Nr. 1719 2000 93 Norsk Lovtidend

§ 5. Restriksjoner for vannleveranser m.m. Restriksjoner for vannforbruket eller kortere avbrudd i vannleveranse eller mottak av kloakk, gir ikke grunnlag for reduksjon av gebyrene. § 6. Arealberegningsmetode Arealberegningen følger de regler som er trukket opp i Norsk Standard nr. 3940 for bruksareal (BRA). For boliger korrigeres BRA i samsvar med Den Norske Stats Husbanks gjeldende regler for beregnet areal (BA). § 7. Tilknytningsgebyr § 7–1. Tilknytningsgebyr for vann- og/eller kloakk skal betales: Ved nybygg eller ved utvidelse av eksisterende bygg. Det kan ved arealberegningen kreves fradrag for tidligere bebyggelse på tomten når denne rives. Når bebygd eiendom blir tilknyttet kommunal vann- og/eller kloakkledning. § 7–2. Tilknytningsgebyret beregnes etter følgende regler: For boliger/fritidsboliger fastsettes gebyret etter bebyggelsens størrelse, jf. forskriftenes § 6, med unntak av garasjer som bygges som del av boligen og loftsareal som på grunn av takkonstruksjonen ikke kan benyttes som hoveddel eller tilleggsdel. For slike arealer betales det ikke tilknytningsgebyr før søknad innsendes som viser at arealet kan tas i bruk til avgiftspliktig areal. For kontorbygg, forretningsbygg, velferdsbygg o.l. beregnes tilknytningsgebyret ved at byggets BRA multipliseres med gjeldende gebyrsats. Dette gjelder både dersom bygget er selvstendig utformet eller en del av et bygg som ellers har en annen karakter. For landbruksbygg, industriproduksjonslokaler og alle typer isolerte lager, herunder kjøle- og fryserom, beregnes gebyret ved at byggets BRA multipliseres med gebyrsatsen. (For bygninger til disse formål gis det mulighet for betalingsutsettelse for deler av gebyrbeløpet, jf. § 7–3.) For bebyggelse som blir stående 3 måneder eller mindre, svares ikke tilknytningsgebyr. For bebyggelse som blir stående mellom 3 og 12 måneder, svares delvis tilknytningsgebyr. Størrelsen beregnes som fullt gebyr multiplisert med forholdstallet mellom den tiden bygget blir stående (avrundet oppover til nærmeste hele måned) og et helt år. For midlertidig bebyggelse som blir stående mer enn ett år, svares fullt tilknytningsgebyr. For skur, arbeidsbrakker og boligbrakker som oppføres til bruk under bygge- og anleggsarbeider betales det ikke tilknytningsgebyr, men gebyr etter medgått forbruk. For uisolerte bygg eller uisolert del av bygg (landbruksbygg, kaldtlager, garasjeanlegg o.l.) samt tilfluktsrom, heissjakter og drivhus, beregnes ikke tilknytningsgebyr. For deler av slike bygg som innredes til kontorer, velferdsrom mv., beregnes tilknytningsgebyr fullt ut som for kontorbygg/forretnings bygg mv. § 7–3. Tilknytningsgebyret forfaller normalt til betaling senest ved tilknytning. Arbeider som krever byggetillatelse, herunder graving og fylling, må ikke settes i gang før gebyret er betalt. Dette gjelder enten det kreves byggetillatelse etter plan- og bygningslovens § 93 eller melding etter § 81, § 84, § 85 og § 86a og § 86b. For bygninger nevnt under § 7–2, tredje punkt, kan det inngås avtale om betalingsutsettelse for inntil 80% av tilknytningsgebyret. Avtalen gjelder på ubestemt tid så lenge bygget nyttes til angitte formål, men opphører ved bruksendring til annet formål. Avtalen skal tinglyses som heftelse på vedkommende eiendom. Rådmannen eller den han bemyndiger gis fullmakt til å inngå slik avtale på kommunens vegne. § 7–4. Formannskapet kan i spesielle tilfeller dispensere fra bestemmelsene om tilknytningsgebyr. § 8. Årsgebyr § 8–1. Årsgebyr for vann og/eller kloakk skal betales: For eiendom som er tilknyttet kommunal vann- eller kloakkledning, enten direkte eller via privat fellesledning. § 8–2. Årsgebyr skal være basert på målt eller stipulert vannforbruk og avløpsmengde med de reservasjoner som eller følger av disse forskrifter. § 8–3. Eiendom som nytter godkjent vannmåler betaler årsgebyr for både vann og kloakk i henhold til målt vannforbruk og gjeldende m3 -pris. (Vann inn = kloakk ut.) Dersom kloakkmengden er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, skal kloakkgebyret baseres på den kloakkmengde som fastsettes av teknisk sjef. Det kan monteres reduksjonsmåler og fratrekkes kloakkgebyr for vann som medgår i bedrifters produkter eller prosesser. Det kan monteres reduksjonsmåler og fratrekkes kloakkgebyr for hagevann. For eiendom som betaler gebyr etter målt vannforbruk, gjelder et minste årlig gebyr, basert på et minste faktureringsvolum som fastsettes av kommunestyret. For installasjon og bruk av vannmålere gjelder bestemmelsens i § 10 i disse forskrifter. 12. april Nr. 1719 2000 94 Norsk Lovtidend

§ 8–4. For bebygd, ubenyttet eiendom skal det betales minimumsgebyr. § 8–5. Årsgebyr beregnes fra og med at måler er installert. § 9. Tillegg i årsgebyr § 9–1. Gebyrpliktig som unnlater å etterkomme pålegg om å fjerne eller kortslutte privat septiktank eller avslammingstank, skal betale et tillegg til kloakkgebyret. Tilleggsgebyret begynner å løpe 6 måneder etter at pålegg er gitt, hvis arbeidet innen den tid ikke er utført tilfredsstillende. Tillegget utgjør 50% av eiendommens gjennomsnittlige kloakkgebyr for de 3 siste år og beregnes for hvert påbegynte kvartal inntil pålegget er etterkommet. § 9–2. Gebyrpliktig som unnlater å etterkomme pålegg om å utbedre lekkasjer på eiendommens vannledning eller mangler ved kloakkanlegg eller sanitærutstyr som medfører økt belastning på ledninger eller renseanlegg, skal betale et tillegg til vann- og/eller kloakkgebyret. Tilleggsgebyret begynner å løpe 1 måned etter at pålegget er gitt. Tilleggsgebyret utgjør 50% av eiendommens gjennomsnittlige vann- og/eller kloakkgebyr for de 3 siste år vann- og/eller kloakkgebyr og beregnes for hvert påbegynte kvartal inntil pålegget er etterkommet. § 10. Installasjon og bruk av vannmålere § 10–1. Alle abonnenter skal ha installert vannmåler etter følgende bestemmelser: Måler som eies av abonnenten: Vannmålere i bolighus skal være eiet av abonnenten. Alle monteringskostnader bæres av abonnenten. Det samme gjelder drifts-/vedlikeholds og utskiftingskostnader. Teknisk etat bestemmer type, plassering og størrelse på måleren. Måleren skal alltid være plombert. Abonnenten skal holde måleren lett tilgjengelig og ikke hindre kontroll, avlesning og vedlikehold. Blir en måler skadd eller er i uorden, skal abonnenten omgående melde dette til teknisk etat. Abonnenten er ansvarlig for at måleren er i orden. Måler som eies av kommunen: Vannmålere til industri, bedrifter, institusjoner og annet enn boliger skal som hovedregel være eiet av kommunen. Teknisk etat bestemmer type, plassering og størrelse på måleren samt hvem som skal stå for installasjon og vedlikehold, og eventuell flytting, utskifting eller fjerning av måleren. For anskaffelse, montering og vedlikehold av måler beregnes en årlig leie. Abonnent som selv tidligere har installert måler fritas for målerleie inntil måleren må overhales/skiftes. Fra dette tidspunkt overtar kommunen ansvar for drift og vedlikehold og beregner målerleie fra samme tidspunkt. Fellesbestemmelser: Teknisk etat har anledning til å foreta kontroll av vannmåleren. Viser kontroll en misvisning på minst 5% utover målerens oppgitte nøyaktighet må måleren justeres/eventuelt skiftes. Når måleren har vært ute av drift eller eventuelle feilmålte mengder ikke kan beregnes tilstrekkelig nøyaktig, justeres gebyret for den periode det er tvil om etter gjennomsnittlig forbruk de 3 siste år før feilen er oppstått, der dette er mulig. For installasjon og bruk av vannmålere gjelder forøvrig kommunens tekniske bestemmelser. § 10–2. Avlesning: Abonnenten er ansvarlig for at måleren blir avlest og at tilsendt avlesningskort returneres til fastsatt tid. Abonnenter som unnlater å returnere avlesningskortet til fastsatt tid vil få vann- og kloakkgebyret stipulert eller beregnet etter gjennomsnittlig forbruk de 3 siste år. Ved unnlatelse av innsendelse to år etter hverandre ilegges abonnenten et avlesningsgebyr for avlesning utført av kommunen. Gebyrets størrelse skal tilsvare størrelsen på plomberingsgebyret som fastsettes av kommunestyret. § 10–3. Alle bygg under oppføring skal ha vannmåler fra anborring skjer. Bygninger med flere abonnenter kan ha en hovedvannmåler. Det fastsettes et minimumsforbruk som vedtas av kommunestyret. 9. april Nr. 1705 2001 95 Norsk Lovtidend

§ 11. Innbetaling av årsgebyr § 11–1. Gebyret fordeles over 2 eller flere terminer pr. år. For eiendommer som avregnes etter målt forbruk, stipuleres a kontobeløp for hvert av terminene basert på foregående års forbruk, med avregning første termin det etterfølgende år. § 11–2. Dersom årsgebyret ikke er betalt innen 30 dager etter at den gebyrpliktige har mottatt varsel om innbetaling, kan kommunen, dersom helsemyndighetene ikke motsetter seg det, stenge den kommunale vannforsyning til eiendommen. For oppmøte i forbindelse med avstengning og påsetting av vannforsyningen skal den gebyrpliktige betale et gebyr som hvert år fastsettes av kommunestyret. (Plomberingsgebyret.) § 11–3. Krav på gebyrer er med hensyn til pantsikkerhet og inndrivelse likestilt med skatt av fast eiendom. § 12. Klagesaker Administrativ avgjørelser som er fattet i medhold av disse forskrifter kan påklages til kommunens klageutvalg. For klagesaker gjelder reglene i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) så langt de passer. § 13. Endring av forskriftene Kommunestyret kan fastsette endringer i eller gi tillegg til disse forskrifter. § 14. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft fra 1. januar 1996. II Endringene trer i kraft straks.

8. sept. Nr. 1720 2000

Forskrift om forbud mot piggtråd som gjerdemateriale i utmark og mellom utmark og innmark, Verdal kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt av Verdal kommunestyre 26. juni 2000 med hjemmel i lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 29. Stadfestet av Statens dyrehelsetilsyn 8. september 2000. Kunngjort 31. mars 2004. 1. Verdal kommunestyre vedtar med hjemmel i dyrevernlovens § 29, generelt forbud mot bruk av piggtråd som gjerdemateriale i utmark og mellom utmark og innmark i Verdal kommune. 2. Kommunens politiske viltorgan kan i samråd med dyrevernsnemnda dispensere fra forbudet, og fastsatte frister (jf. pkt. 3), etter søknad. 3. All piggtråd, som nevnt under pkt. 1, skal være fjernet innen 1. desember 2001. Alle nedfalne piggtrådgjerder og piggtrådrester i utmark og mellom utmark og innmark skal også være fjernet innen 1. desember 2001. All fjernet piggtråd skal lagres/destrueres på forsvarlig måte. 4. Brudd på denne forskriften kan straffes med bot eller fengsel inntil et halvt år (jf. dyrevernloven § 31). 5. Kommunen tar et særlig ansvar for å påse at forskriften gjennomføres. 6. Denne forskrift trer i kraft når den er stadfestet av Statens dyrehelsetilsyn.

9. april Nr. 1705 2001

Forskrift om snøskuterløyper i Deanu gielda – Tana kommune, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 9. april 2001 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd. Kunngjort 16. mars 2004.

§ 1. Bruk av snøskuter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper, jf. kart i målestokk 1:50.000 datert Deanu gielda – Tana kommune 9. april 2001. Løype 1: Levajok – Leavajávri Fra Tanaelva under Levajok bru – langs Leavajohka – til Leavajávri. Løype 2A: Sirbmá – Bajimuš Lavdnjušjávri Fra Tanaelva ved Sirbmá – opp jordbruksvegen vest for eiendommen til Magnus Varsi – over E6 – opp jordbruksveien – etter traktorveg nordvestover – over Njuorggánjávri – nordvestover nord for høyde 355 – nordover langs skoggrensa – over Deavkehanjohka – etter traktorveg til Bihtušjávri – øst for Bihtušjávri – nordover til Gurtejávri – nordvest til Námmejávri – Čeavresjávri – nord til Vuolimuš Lavdnjušjávri – østover til Gaskamuš Lavdnjušjávri – Bajimuš Lavdnjušjávri. Løype 2B: Lakšjok – Garpejohkguolba Fra Tanaelva ved Laksjokmunningen, etter sørsiden av Lakšjohka – nord for Geairavárri – nordsida av Lakšjohka 9. april Nr. 1705 2001 96 Norsk Lovtidend fram til løype 3A og 3C ved Garpejohkguolba. Åpen for motorferdsel kun ved særskilt kunngjøring. Løype 3A: Båteng – Gurteluobbal Fra elva ved Båteng, nedenfor munningen av Njuorggánjohka – under E6 – Fanasgieddeladdo – nord for Erkejávrit etter etablert traktorspor – nordvestover over Laddelašjávrit – over Garcujávri – nordvestover til løypa møter traktorvegen – etter traktorveg – sør for Saddumiellevuovdi – nordvest til Guhkesjohka – nordvest over Guhkesjávri – etter Gurtejohka – til løype 2A ved Gurteluobbal. Løype 3B: Storfossen – vest for Laddelašjávrit Galdujohka (Nedre Storfossen camping) – nordover – til løype 3A vest for Laddelašjávrit. Løype 3C: Garpejohkguolba – Gaskamuš Lavdnjušjávri Fra løype 3A ved Garpejohkguolba – etter Garpejohka – Ladnajávri – Bajimuš Lavdnjus – Gaskamuš Lavdnjušjávri. Løypa er bare åpen for motorferdsel etter særskilt kunngjøring ved stenging av løype 2A og løype 3A mellom Garpejohkguolba og Gurteluobbal. Løype 4: Hillágurra – Linkun Fra Tanaelva etter stien til Jon Aslaksen i Hillágurra – over E6 – etter jordbruksvegen opp fra Hillágurra – nordvestover til Njuorggánjávri – etter traktorveg først nordvestover, så nordover til Duottar Guhkečkeroš – nord til Meresjávri – nordvest innom Linkunjávri – øst for Juggiidájá, langs vestsida av Linkunoaivi og til løype 5 ved kraftlinja. Løype 5: Masjok – Stuorra Ilis Fra Tanaelva opp Masjokelva – under brua rv 98 – opp fra elva til snuplass på Nordnesvegen – videre langs Masjokvegen til enden av vegen – etter traktorveg sørvestover – rett sør for/over høydene 202, 216, 235 – til kraftlinjehytta – etter kraftlinja til Duolbaljávri – nordvestover til Bovčča-Geassájávri – vest til Geassájávri – sør for Luomenjárga – rett linje til høyde 248 – krysser Juggiidaja 500 meter sør for Čieggaluobbalat (215) – til Čieggajohka og langs denne til sørenden av Mohkeluobbalat – vestover mellom høydene 295 og 294 – over Njukčajávri sørvest til kraftlinja – etter kraftlinja til kommunegrensa på Stuorra Ilis. Løype 6A: Bonakas – Geassajávri Fra Tana S-lag i Bonakas etter kjørevei til Tanaelva – sørover til privat eiendom – over denne – over fylkesveien ved vei til gml. søppelplass – etter traktorveg – krysser rv 98 – nordenden av Darrujeaggi – opp Siidaleakki – over 1. Bjørnevatn – sørvestover til Golgutjávri – mot vest over Hannujaralas til Hannujávri – vest til nordenden av Geassajávri – sørover til løype 5, øst for Luomenjárga. Løype 6B: Smalfjord – løype 6A P-plass ved rv 93 i Smalfjordbotn – over Holmevatn/Suolujávri – sørøst over 3. og 2. Bjørnevatn/Guovšajávrit – løype 6A. Løype 6C: Boftsa – løype 6A Fra Tanaelva ved Boftsa, Urabakken langs ubrøytet vei fra laksehytte, krysser rv 98 nord for grustaket – langs ubrøytet vei til steintak og inn på Dárrujeaggi – til løype 6A. Løype 6D: Golgutjávri – løype 5 ved Luottemourjohka Fra løype 6A sørvest av Golgutjávri – sør/sørvestover via vatn 168 til østre Luottemourjávri og videre til løype 5 der denne krysser Luottemourjohka. Løypa er bare åpen for motorferdsel etter særskilt kunngjøring ved stenging av løype 6A mellom Golgutjávri og løype 5. Løype 7: Ifjordfjellet Sjursjok – vegen over Ifjordfjellet – kommunegrense Gamvik. Løype 8: Storelva – Stuorra Ilis Tar av fra løype 7 øst for Storelv bru – øst for Gurruskaidi – øst for Gurrujaralaš – over Gurrujávri – over Lođejávri – Stuorra Ilis. Løype 9: Tanaelva Tanaelva, fra munningen til kommunegrense Karasjok. Avstikker fra Tanaelva nord for Tana bru ved kommunalt renseanlegg til parkeringsplass ved Tana Turisthotell/campingplass. Løype 10A: Austertana – Ridovei bru Bil og Maskin i Austertana – Čámmájok bru – etter Čámmájohka – nordover langs Mielkeveajjohka – Mielkeveajjávri – Loameoaivi – øst til Čámmájohkjávri, vatn 297 – til parkeringsplass ved rv 890 vest for Ridovei bru. 5. mars Nr. 1907 2002 97 Norsk Lovtidend

Løype 10B: Løype 10A – Geresjávri Fra løype 10 A ved Čámmájohka – opp til Geresjávri på vestsida av bekken. Løype 10C: Čámmájok bru – bru ved Jouvlajohka Fra løype 10A ved Čámmájok bru – langs gammel riksveg – til bru ved Juovlajohka (Lia). Løype 11: Birkestrand – Lille Klokkarvatn Opp fra Tanaelva, til veg på Birkestrand – over rv 890 – nordover langs nedlagt telegraflinje 10–15 m fra rv 890 – tar av mot øst etter gammel kjøreveg til myrkanten – nordover til høgspentlinja – etter høgspentlinja til løypa svinger ned ved privat eiendom – til Leirpollnes – vest for Daneljávri – over Store og Lille Klokkarvatn – løype 12. Løype 12: Austertana – Harrelv Bil og Maskin i Austertana – over rv 890 ved Austertana kapell – langs rv 890 – over Geinodatjohka – etter boligveg – krysser rv 890 – veg ved Breiviks hytte – etter gammel kjøreveg – sør for Bielluvárri til Lille Klokkervatn – Harrejávri og videre langs kjørevegen til Harrelv. Løype 13: Luftjok – Austertana Fra Tanaelva via søndre Luftjok til Goikejohka – Luftjokdalen – Stuorat Hánájávri – Boatka – Bil og Maskin i Austertana. Avstikker fra Hánájohka østover til Hearragorssa. Løype 13B: Austertana – Stjernevatn – Berlevåg grense Fra Bil og Maskin i Austertana – krysser rv 890 ved Holger Jessen – langs høyspentlinja ved Jouvlajohka – langs Jouvlajohka til gammel transportveg – langs denne til rv 890 ved Gakcajohka – langs sperregjerde til kryss høyspentlinje – langs høyspentlinja ca 2 km og deretter i nordøstlig retning opp Čámmájohkdalen til løype 10 A vest for Čámmájohkjávri. Løypa følger 10 A til Čámmájohkjávri, deretter langs Riiduveaijávrit under Hagŋalančearru til rv 890 – krysser rv 890 – til Fáhccabealjohka via Guorrulattu (Tørrvatnet) og over Nástejávri (Stjernevatn) mot kommunegrensen til Berlevåg kommune. Løype 14: Alleknjarg – Skálvejávri Alleknjarg over Seibos (høyde 296) – ned til Savetjávri og videre til Skálvejávri. Løype 15: Polmak – Polmakvatn Polmak – etter vegen til Polmakvatn. Løype 16: Langnes – Gávesluokta Fra Tanaelva ved Langnes langs kommunal ubrøytet vei til Benjaminsbukt – langs ubrøytet vei over fjellet til Tanafjorden nord for bebyggelsen i Gávesluokta. Ved vanskelige snøforhold på veien legges løypa opp i fjellsiden fra avkjørsel nord for Aronsen. § 2. Snøskuterferdsel langs løypene etter denne forskrift er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget, og når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen. Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni dersom Fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, se § 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. § 3. Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves alle andre forskrifter som omhandler snøskuterløyper i Deanu gielda – Tana kommune.

5. mars Nr. 1907 2002

Forskrift om snøskuterløyper, Kvalsund kommune, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 5. mars 2002 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd. Kunngjort 16. mars 2004.

§ 1. Bruk av snøscooter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper, jf. kart i målestokk 1:50.000 datert Kvalsund kommune 5. mars 2002. Løype 1: Fra Porsa langs Porsavassdraget (over Storvatnet, Gruvvatnet, Hansvatnet og Rustvatnet) til Holmvatnet (Gittaidsuolujávri), videre via nordspissen av Gressvatnet (Gievdnejávri) over Ramsujávri og Gardejávri, sørover til Geaidnuvággi (Iselvdalen) og ned langs Geaidnujohka til Áisároaivi bru. En gren av løypa går sør for Storvannet, langs løype 7 mot Saraby, fra løype 7 til Trollvannet, sør for Porsahompen, sørøst mot høyde 263 moh., nordøstover og inn på løype 1 mellom Storvatnet og Gruvvatnet. Løype 2: Fra Neverfjord opp langs Vesterdalen til løype 1 vest for Storvatnet. Løype 3: Fra utgangspunkt i løype 10 i Skaidi, langs Skaidielva og Guorrujohka til Guorrujohka bru, under 5. mars Nr. 1907 2002 98 Norsk Lovtidend

Guorrujohka bru og videre vest for Çiñkaráóóa og over Dabmutjavri, Çiñkajávri og Ákkujávri, rett nordover over Goavkejávri og Boazuluoppal, herfra nordøstover via Oaggonjávri til Kokelv. Løype 4: Fra Kokelv opp Russelvdalen til Tverrusselv bru, herfra vestover langs Miessejohka og over Miessejávri, videre sørover øst for Bierfetoaivi til Bierfetjávri og videre vestover til Çiñkajávri og løype 3. Løype 5: Fra Áisároaivi bru mot sørøst over lulimus Skaddjavárri (mellom høyde 375 og høyde 345), videre over NjunnasbuolÞa og Gaççalangielas til bajit Gaççalanjávri, herfra sørvestover til Gussoaivi og Gussajávri (Kuvatnet) og østover fram til kommunegrensa mot Porsanger (med forbindelse til løype over Leaktujávri i Porsanger kommune). Løype 6: Fra Miljøbygget i Kvalsund, over Kvalsundelva langs Kvalsunddalveien til Neverfjordvatnet, over Neverfjordvatnan og Sennavatnan til løype 1 på Storvatnet. Løype 7: Fra Saraby nordøstover til løype 1 vest for Storvannet. Løype 8: Fra Fægfjord ved den gamle skoletomta, til Fiskevann, Ásájávri, Rundvannet, østenden av Langvannet (Hoallujávri), Saltvatnan, Triovatnan til løype 1 og løype 16 på Holmvatnet (Gittaidsuolujávri). Løype 9: Fra Miljøbygget i Kvalsund, over elva og opp langs Kvalsunddalveien til Okselv. Langs Okselv til løype 13 til Bergelv. Vestsiden av Nussirjávri, øst for høyde 312 moh., vuolit Suoluluoppal, bajit Suoluluoppal, nedre Saltvatn (Nussir Suolujávri) og til løype 8. Fra Gargo ved campingplassen, opp til Bierajavri, sør for Bergvannet og videre til Nussirjavri. Løype 10: Fra Skaidi etter løype 3, tar av fra løypa etter ca. 1 km, mot sørøst via høyde 133 moh., sørøstover til Luoktabogejohka, Luoktabogejávrit og øst for Doggoaivi til Doggejávri, videre til vestre Jåvsabajavrit, over Muvravarri og Muvravarsæiboš til løype 19 vest for sørenden av Gukkesgurjavri. Løype 11: Fra Erdal bru til Storvatnet (Raššajávri) og videre til Akkujávri til løype 3. Løype 12: Fra Stallogargo v/parkeringsplass ved grendehuset, vestover sør for Nourejávri, videre mot nordvest opp til Spartujávrit og nordøst til bajimus Spartujávri, mot nord til Goavdeluokjávrit og øst til Suolujávri (302), og nordover via unna Dorskavuonjávri til kommunegrensa til Hammerfest ved Dorskavuonçohkka. Løype 13: Fra Kvalsund ovenfor idrettsplassen (på statsgrunn), gjennom Latovaivedalen bak Aresfjellet, langs reingjerdet til løype 9 ved Bergelv. Løype 14: Fra Klubbukt via vatn 65 moh. til sørenden av Brennsvikvatnet, herfra sørøstover til Vinterelva, videre mot nordøst langs Vinterelv til vatn 322 moh., langs Fálsejohka og deretter langs nuortat Fálsejohka og over Rievdnjaçeabet til Gielduluohkvággi, ned langs Gielduluokjohka til vann 192 moh., deretter nordover til unna Guommajávraš og nordvestover til Guommajávri, og deretter via Njargajávri til Revsneshamn. Fra sørenden av Brennsvikvannet går det forgrening ned til Brennsvik. Løype 15: Fra løype 11 i samløpet mellom Eanjoasjohka og Heargejohka, opp langs Heargejohka og nordvestover via vann 290 moh., over Gumpenjunni til løype 14 ved Vinterelva. Løype 16: Fra krysset mellom løype 1 og løype 8 på Holmvann, vestover over Trangvann til Lille Lerresfjordelva og kommunegrensa mot Alta (med forbindelse til løype fra Lille Lerresfjord i Alta kommune). Løype 17: Fra Skaiditun boligfelt langs vannverkets trasé til løype 3. Løype 18: Fra løype 3 ved Oaggonjávri, nordvestover til Masterelva, etter platået nordvestover til Durejávri, Sloavkajávri, Nikkajohka, vestover til Lissajohka, nordover til vann ved høyde 167 moh., til vann 16 moh., vestover til Gáttátuvkjávri, Njárgajávri og inn på løype 14 til Revsneshamn. Løype 19: Fra parkeringsplass i Trangdalen, følger traktorveg i sørøstlig retning, passerer nord for Buikujavrit, videre sørøst midt mellom Juovsajavrit og Gavvajavri, herfra til sørvestenden av Gukkesgurjavri, videre i sørøstlig retning mot kommunegrensen til Porsanger, følger denne i sørvestlig retning til Goattemuorjavri, og videre inn på løype 5 nord for bajit Gaccalanjavri. § 2. Snøscooterferdsel langs løypene etter denne forskrift er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget, og når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen. Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni dersom Fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, jf. forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 9. § 3. Denne forskrift trer i kraft straks. Forskrift 16. januar 1990 nr. 40 om scooterløyper, Kvalsund kommune, Finnmark og forskrift 1. november 1998 nr. 1503 om snøscooterløyper, Kvalsund kommune, Finnmark, oppheves. 12. mars Nr. 1908 2002 99 Norsk Lovtidend

12. mars Nr. 1908 2002

Forskrift om snøskuterløyper, Karasjok kommune, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 12. mars 2002 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag av § 5 tredje ledd. Kunngjort 16. mars 2004.

§ 1. Bruk av snøskuter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper, jf. kart over løypenettet i Karasjok kommune datert 12. mars 2002: Løype 1: Langs elva fra Karasjokbrua til Ássebákti – Gárdin/Ravnastua – Mollešjohka fjellstue – Iešjávri (tilknytning til løype 15 i Kautokeino kommune). Sideløype: fra sørenden av Geaimmejávri langs hele vatnet til nordenden av vatnet. Sideløype: fra Oivošluoppal – Gavnjavuotna – Likçavuotna – Gasadat – langs Likçanjárga – Elle-Aslat suolo og tilbake til Oivošluoppal. Løype 2: Ássebákti – Jergul – Coavddatmohkki – Suoššjávri fjellstue – Nedre Mollešjohka – Mollešjohka fjellstue, etter Kárášjohka/Iešjohka. Sideløype: Suoššjávri fjellstue – ned til Vuottašjohka – langs denne til Suoidnerohtu og til kommunegrensa mot Kautokeino (tilknytning til løype 15 i Kautokeino kommune). Løype 3: Ássebákti – Myrskog – Beaivvašgieddi etter Kárášjohka. Løype 4: Çoavddatmohkki – Nedre Mollešjohka – Mollešjohka fjellstue. Løype 5: Fra Kárášjohka ved Kirkegårdsparkeringsplassen – Doakteroavvi – Guovžilbohki/Iškoras – Vuhculjávri – Rievkkároggi – nord for Dábmotsuohkkadas – Beaivvašgieddi. Løype 6: Karasjokbrua – etter Kárášjohka/Anárjohka til Dorvonjárga – etter Anárjohka til Goššjohkbrua – etter Anárjohkveien til Basevuovdi og etter Anárjohka til grensa for Øvre Anárjohka Nasjonalpark. Løype 7: Fra samløpet av Anárjohka og Kárášjohka – langs Tanaelva til grensa mot Tana kommune. Løype 8: Fra løype 7 ved Váljohka – Sohpparavađđa – Gaškogielas – Ástejávrrit. Løype 9: Fra Karasjok ved slalombakken – Oalgevarri – langs vestsiden av E6 til sørenden av Guhkesjávri der løypa krysser E6 – langs østsiden av E6 til Seidájávri – Idjájávreluoppal – Idjájávri – langs østsiden av E6 til kommunegrensa mot Porsanger. Løype 10: Fra løype 5 ved Ročhi til løype 6 ved Iškorasjohka. Løype 11: Fra løype 3 ved Námmájohka til løype 5 ved Guovžilbohki/Iškoras. Løype 12: Fra løype 7 ved Geahtaveadji til Gimešjávri. Løype 13: Beaivvašgieddi – Duoibil – Ásttejávri – Suoššjávri fjellstue. Løype 14: Fra løype 2 ved Jergul – Roancegialas – Beatnatluoppal – til løype 1 ved Návlesaigielas. Løype 15: Fra parkeringsplass i sørenden av Idjajávri – Geađgejávri – Geassájávri. Løype 16: Fra løype 3 ved Bieskenjárga – Skáiddejávri – til løype 2 ved Jergul. Løype 17: Fra løype 2 på Kárášjohka ved Niitoš til Badjenjárgaveien og langs denne – krysse Svinengveien – opp til løype 5 ved Doakteroavvi. Løype 18: Fra løype 9 ved Sávkadasmáđii – krysse E6 ved trafostasjonen – Niitonjárga – Kárášjohka (løype 6) – Riidoluhppu – krysse Finnlandsveien – langs veien mot Helander og opp til løype 5 ved Doakteroavvi. § 2. Snøskuterferdsel langs løypene etter denne forskrift er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget, og når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen. Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni dersom Fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, se § 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. § 3. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 4. januar 19881 om snøscooterløyper i Karasjok kommune, Finnmark. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend. 21. mars Nr. 1909 2002 100 Norsk Lovtidend

21. mars Nr. 1909 2002

Forskrift om snøskuterløyper, Alta kommune, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 21. mars 2002 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5. Kunngjort 16. mars 2004.

§ 1. Bruk av snøscooter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper: Løype 1: Fra Tappeluft over Tappelufteidet via løype i Loppa kommune til Rivarbukteidet (med avstikker til Rivarbukt). Videre til Nasvann (med avstikker til Kovvatnets vestside) – opp Livllevággi til Livllevággegieratjávri. Løype 2: Fra Langfjordbotn ved Storeng – Rundfjellets vestside – langs Skinnelva –Vesterkråvannan (535 og 562) – vann 598 på grensa til Troms – Bieranovlláláhko – Storsteinvann –Villreinvann – østover til sydøstsiden av høyde 759, der den møter løype 3, – sydøstover på østsiden høyde 748 til Holmvatna – til Flomvann (5. Oaggojávri), hvor den møter løype 4 og 5. Avstikker fra sørsiden av Rundfjell til grensa mot Kvænangen kommune. Løype 3: Fra Erdal i nordenden av Storvannet ved Talvik – Rundfjellmyra – langs gml. linje til Bydalen over Sørhøgda og sydvestover over Vassbotnelva – på sydsiden av Vassbotnelva forbi Konespennefjellet – vann 670 – vann 607 til østsiden av høyde 759, øst for Villreinvann, der den møter løype 2. Avstikker fra lille Bydalen til Svartfjellvann og videre til Røde kors hytta og Timetoppen hyttefelt. Løype 4: Fra brua innerst på Mathisdalsveien – Setermyra – Skrapdalsvann – Tverrelvvann – Rundvannet (2. Oaggojávri) – Flomvannet med forbindelse til løype 2 og 5. Avstikker til Kåfjord JFFs hytte ved Fiskarvann (1. Oaggojávri). Løype 5: Fra parkeringsplass ved Gampvannslia – Gampvannet – Vuossogálvárri (Glupskaret) – over Fielbmajohka – langs Cuorvunjohka – Cuorvunjávri – rundt Rávduoavi – Rávdujávri – Loahccajávrit – ned Loahccavággi – Skoađđojávri (Stuevann). Fra Stuevann – Galbmejávri – Di-noi-vággi (Flintdalen) – Botnfrostvannet – ned til Flomvannet (5. Oaggojávri), hvor den møter løype 2 og 4. Løype 6: Fra Gargia – Beaskkáđas langs den gamle veien til kommunegrensa hvor løypa fortsetter i Kautokeino kommune. Avstikker fra Goastebatcorru til Cahppesjávri (Mustajávri). Løype 7: Fra Romsdal i Tverrelvdalen langs den gamle «skiferveien» til Detsika. Avstikker fra «Bollohøyden» langs gammel vei opp Bollolia til Stilla, hvor den møter løype 8. Løype 8: Fra Stilla bru – Gámasvárri – Stuorajávri – Joatkjávri – til Joatkajávri fjellstue. Avstikker over Stilladalen sør for Svartberget til løype 11. Løype 9: Fra Joatkajávri fjellstue – over Roavvejávri – til Iešjávri (v/Vattaluokta) hvor løypa fortsetter i Kautokeino kommune. Løype 10: Fra Joatkajávri fjellstue – Njoaskejávrit – Øvre Stabbursdalsvann til kommunegrensa hvor den fortsetter i Porsanger kommune. Løype 11: Fra parkeringsplassen sør for «Nullpunktet» (bommen) i Stilla – Ræipusjavrazat – Nesvannet – Suopatjávri – til innløpet i Ruhkkojávri. Løype 12: Fra løype 11 ved Nesvannet – langs gml. telefonlinje til kommunegrensa hvor den fortsetter i Porsanger kommune. Løype 13: Fra Storekorsnes – Lilleelvas utspring – Nyvoll. Fra Nyvoll – Skarfedalen – Skillefjordvann – Bollevann – Store Korsfjordbotnvann sør for Gárdevárri – Vigdejávrit (forbindelse løype 16) – sør for Halvorhaugen til toppen av eidet mellom Komagfjord og Korsfjord – nord for Kufjellet (285) til Lamvik. Avstikker fra Halvorhaugen og ned til Komagfjord. Løype 14: Fra E6 ved Nibelluoppal – over høyde 352, syd for Ánnejávri til Láttejávri med avstikker fra Stuorracohka ned Ulvelia til Rafsbotn – Øvre Sørelvvann – Flatvann – Márttejávris østside – bøyer så sørover til østenden av Ramlevann – vann 404 og ned til Suohpatjávris østside, hvor den møter løype 11. Løype 15: Fra Laukeng i Lille Lerresfjord – opp Lerresfjorddalen til kommunegrensa, hvor den fortsetter i Kvalsund kommune. Løype 16: Fra Elvebukta i Store Lerresfjord – Vigdejávri (hvor den møter løype 13) – østover over Snártaljávri – til Nastejávri. 4. sept. Nr. 1900 2003 101 Norsk Lovtidend

Løype 17: Fra idrettsplassen i Kviby – Kvanndalsvannet – Voinastanjávrit – Liksebiđđinjávri – Holevannet – Raššajávri – via Veivannets vestende til Skillefjordvannene og inn på løype 13. Løype 18: Fra Midtstua, sydover langs Autsivann, parallelt med riksveien til kommunegrensa, hvor den fortsetter i Kautokeino kommune. § 2. Snøskuterferdsel langs løypene etter denne forskrift er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget, og når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen. Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni dersom Fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, jf. forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 9. § 3. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 21. januar 1997 nr. 161 om snøscooterløyper, Alta kommune, Finnmark.

17. juni Nr. 1910 2002

Forskrift om jakttid på elg og hjort, Verdal kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt av Verdal kommunestyre 17. juni 2002 med hjemmel i forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Kunngjort 31. mars 2004.

§ 1. Jakttid Jakttiden for elg i Verdal kommune er fastsatt til tiden fra og med 25. september til og med 1. oktober, fra og med 10. oktober til og med 31. oktober, og fra og med 15. november til og med 28. november. Jakttiden for hjort i Verdal kommune er fastsatt til tiden fra og med 10. september til og med 1. oktober, og fra og med 10. oktober til og med 15. november. § 2. Dispensasjon Jakttiden for elg i perioden fra 15. november til 28. november er gitt med bakgrunn i særlige bestandsmessige forhold i Verdal kommune. Dette er årvisse forhold knyttet til trekkelg som er dokumentert gjennom forskning. Kommunen kan også av hensyn til andre brukere innskrenke jakttiden. Det kan gjelde hele eller deler av kommunen. Kommunens politiske viltorgan gis myndighet til å foreta slik innskrenking som enkeltvedtak. § 3. Straff Overtredelser av bestemmelser gitt i denne forskrift straffes etter viltlovens § 56. § 4. Ikrafttredelse og oppheving Forskriften trer i kraft straks og gjelder til den erstattes av en ny. Fra samme tid oppheves forskrift 18. mars 1987 nr. 239 om utvidet jakttid etter hjort, Verdal kommune, Nord– Trøndelag.

4. sept. Nr. 1900 2003

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Porsgrunn kommune, Telemark. Fastsatt av Porsgrunn kommune 4. september 2003 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 15. april 2004.

§ 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. § 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. § 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs. b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. c) Tettbygd strøk: SSBs definisjon. § 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5. § 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: 4. sept. Nr. 1900 2003 102 Norsk Lovtidend

a) vedfyring, grilling og bål brukt i tradisjonelt friluftsliv, b) brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke, c) brenning av avispapir og liknende i vedovn, d) brenning av tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk, e) St. Hansbål (det må ikke brennes materialer som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer), f) brenning av beite og grøftekanter utenfor tettbygd strøk. § 6. Dispensasjon Rådmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad. § 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. § 8. Klage Vedtak truffet av rådmannen i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunens klagenemnd. § 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78. § 10. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft 4. september 2003.

Kommentar til forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner Miljøvernmyndighetene arbeider generelt for å redusere avfallsmengden som oppstår, øke gjenvinningen og redusere miljøproblemene som avfallet forårsaker. Derfor stilles det strenge miljøkrav til avfallsanleggene, og det stilles krav om at alle må betale det det faktisk koster å få avfall behandlet på en miljø- og ressursmessig forsvarlig måte. Behandling av avfall utenfor de etablerte ordningene, for eksempel ved åpen brenning, vil bidra til å undergrave arbeidet med å redusere helse- og miljøulempene ved håndtering av avfall, og bør reduseres til et minimum. Åpen brenning eller brenning av avfall i småovner er ikke miljømessig akseptable behandlingsmetoder for avfall. Til § 1 Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Kommunen ønsker også gjennom forskriften å legge til rette for bedre avfallshåndtering og økt utnyttelse av ressurser gjennom avfallsreduksjon, materialgjenvinning og energiutnyttelse. Til § 2 Virkeområde Forskriften kan ikke tillate brenning av produksjonsavfall, verken ved åpen brenning eller brenning av produksjonsavfall i småovner. Dette inkluderer blant annet bygg og anleggsavfall. Kommunen har ikke fått myndighet etter forurensningsloven § 32 første ledd som regulerer disponering av produksjonsavfall. Forskriften kan heller ikke tillate brenning av avfall i småovner som har til hensikt å destruere avfall, for eksempel brenning av avfall i ulike typer bakgårdsovner eller andre småovner som er beregnet for å brenne avfall. Slik brenning er ulovlig, uavhengig av mengden avfall som forbrennes, eller størrelsen på avfallsovnen, dersom ovnen ikke har en utslippstillatelse fra forurensningsmyndigheten (fylkesmannen) i medhold av forurensningsloven § 11. Dette er også regulert av EU-direktiv om avfallsforbrenning (direktiv 2000/76/EF), som vil bli implementert i norsk regelverk i løpet av 2002. Kommunen skal likevel føre tilsyn med all åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Dette betyr at kommunen også skal føre tilsyn med brenning av produksjonsavfall og brenning av avfall i bakgårdsovner etc. Til § 3 Definisjoner Definisjonene på åpen brenning og småovner er hentet fra Miljøverndepartementets delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706 og beskriver hva kommunen har fått myndighet til å regulere. Som definisjon på tettbygd strøk benytter vi Statistisk sentralbyrås definisjon på tettsted: 1. En hussamling skal defineres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der. 2. Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan for eksempel være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen. Ved å benytte SSBs definisjon vil for eksempel Valebø ikke regnes som tettbygd strøk. Kommuneplanens arealdel som angir bebygde områder er en alternativ definisjon som har vært vurdert. Sist nevnte definisjon vil innebære at en arealmessig større del av kommunen vil komme inn under forbudet mot brenning av hageavfall. Slik vi vurderer det er SSBs definisjon tilstrekkelig for å ivareta intensjonen i departementets delegering av myndighet. 29. okt. Nr. 1901 2003 103 Norsk Lovtidend

Til § 4 Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner All åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt med mindre det omfattes av unntakene i § 5. Til § 5 Unntak fra forbudet Unntakene fra forbudet blir tillatt. I de tilfeller der åpen brenning og brenning av avfall tillates etter unntak i forskriften, må det generelt forutsettes at materialene som brennes ikke inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. På grunn av brannfare er det et generelt forbud mot å gjøre opp ild i skog og mark i perioden 15. april–15. september. a) Vedfyring, grilling og bål brukt i tradisjonelt friluftsliv. Bål brukt i tradisjonelt friluftsliv er for eksempel kaffebål, nying osv. b) Brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke. Brenning av trevirke som er impregnert, malt eller overflatebehandlet er ikke tillatt idet dette kan gi utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer og giftig aske. c) Brenning av avispapir og liknende i vedovn. d) Brenning av tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk. Unntaket begrenses til områder utenfor tettbygd strøk slik det er definert av SSB. e) St. Hansbål. Avfall som bildekk, trykkimpregnert og malt trevirke, plast, isolasjonsmaterialer osv. skal ikke brennes på St. Hansbål, da slikt avfall kan avgi svært giftige stoffer. f) Brenning av beite og grøftekanter utenfor tettbygd strøk. Unntaket begrenses til områder utenfor tettbygd strøk slik det er definert av SSB. Til § 6 Dispensasjon Rådmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad. Eksempelvis kan dette være aktuelt i forbindelse med søknad om brenning av et kondemnabelt hus som et ledd i brannvesenets øvingsopplegg. Da vil kommunen, etter en miljøfaglig vurdering av søknaden, kunne gi dispensasjon fra forskriften for dette, dersom det anses som miljømessig forsvarlig. En eventuell dispensasjon vil imidlertid bare kunne aksepteres dersom bygningen er miljøsanert. Det vil si at alle bygningsdeler, inventar mv. som inneholder komponenter som kan være til skade eller ulempe for miljøet, er fjernet før brenning foretas. Eksempler på slike komponenter er lysstoffrør, PCB-holdige kondensatorer og isolerglassruter, elektriske- og elektroniske komponenter, trykkimpregnerte materialer, PVC og blyholdige kabler. En mer utførlig omtale framgår av «Håndbok i miljøsanering av bygninger» som er utgitt i forbindelse med ØkoBygg-programmet. Kommunen har ikke myndighet til å gi dispensasjon for brenning av produksjonsavfall, eller brenning av avfall i småovner beregnet for brenning av avfall (se kommentarer til § 2 Virkeområde), idet dette krever utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11. Kommunen har ikke myndighet etter forurensningsloven § 11. Til § 7 Tilsyn Ved overtredelse av bestemmelser i den kommunale forskriften kan kommunen benytte følgende tilgjengelige virkemidler: – Gi pålegg etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd. – Ilegge forurensningsgebyr etter forurensningsloven § 73. – Iverksette tiltak hvis pålegget ikke etterfølges (jf. forurensningsloven § 74). – Kreve refusjon av utgifter i forbindelse med gjennomføring av tiltak etter forurensningsloven § 74. – Anmelde forholdet (jf. forurensningsloven § 78 og § 79). Disse bestemmelsene er ytterligere omtalt i kap. 3 «Veiledning om kommunens oppgaver etter forurensningsloven» i Rundskriv T-5/98 fra Miljøverndepartementet.

29. okt. Nr. 1901 2003

Forskrift om utvidet jakttid på elg, bever og kanadagås, Våler kommune, Hedmark. Fastsatt av utvalg for kultur, næring og miljø i Våler kommune 29. oktober 2003 med hjemmel i forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3. Kunngjort 15. april 2004. I Jakt etter elg i Våler kommune er tillatt i perioden 5. oktober–14. november. Jakt etter bever i Våler kommune er tillatt i perioden 1. oktober–15. mai. Jakt etter kanadagås i Våler kommune er tillatt i perioden 1. august–23. desember. II Forskriften trer i kraft 29. oktober 2003. 12. juni Nr. 1905 2003 104 Norsk Lovtidend

21. mai Nr. 1904 2003

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Vefsn kommune, Nordland. Fastsatt av Vefsn kommunestyre 21. mai 2003 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 22. april 2004. I Det er adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i Vefsn kommune. Adgangen til jakt på hjort er begrenset til deler av kommunen som beskrevet i tabell. II Minsteareal for godkjenning av vald og fellingstilsagn som angitt i tabell: Områdeavgrensning Elg Hjort Rådyr Hele kommunen 3.000 daa Hele kommunen 3.000 daa Det åpnes for jakt på hjort innenfor et avgrenset område. 10.000 daa Området er i sør og øst avgrenset av ei linje langs Grønnlielva/Ravasselva og videre til nordenden av Storbjørnvatnet, derfra rett over Rossvollfjellet til jernbanebrua over Vefsna, videre fra Vefsna langs grensen mellom Statskog og Grøva, gnr. 21, bnr. 1, til snaufjellet. I vest er området avgrenset av ei linje langs Grøvfjellet– Steinlikammen–Forholten ned til kommunegrensen i Eiteråga.

III Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Vefsn kommune i forskrift 9. mai 2001 nr. 597 om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Bodø, Narvik, Bindal, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Vefsn, Hattfjelldal, Dønna, Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Skjerstad, Sørfold, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes, Vågan, Hadsel, Bø, Øksnes og Andøy kommuner, Nordland.

12. juni Nr. 1905 2003

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Rømskog kommune, Østfold. Fastsatt av Rømskog kommune 12. juni 2003 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 22. april 2004. I Det er adgang til jakt etter elg, rådyr og bever i Rømskog kommune i Østfold. II Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse, og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen: Hele/deler av kommunen Elg minsteareal Rådyr Bever daa minsteareal daa fordelingsgrunn lag Hele Rømskog kommune 2.000 3.000 Minste vannlengde

III Denne forskrift trer i kraft straks, og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Rømskog kommune i forskrift 25. august 2001 nr. 1255 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Askim, Eidsberg Fredrikstad, Halden, Hobøl, Hvaler, Marker, Moss, Rakkestad, Rømskog, Rygge, Råde, Sarpsborg, Skiptvet, Spydeberg, Trøgstad og Våler kommuner, Østfold. 26. jan. Nr. 506 2004 105 Norsk Lovtidend

18. des. Nr. 1906 2003

Forskrift om endring i forskrift om skuddpremie, Vefsn kommune, Nordland. Fastsatt av Vefsn kommunestyre 18. desember 2003 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 4, jf. § 51. Kunngjort 22. april 2004. I I forskrift 15. mars 1991 om skuddpremie, Vefsn kommune, Nordland, er det foretatt endringer. Forskriften er ikke tidligere kunngjort i Norsk Lovtidend. Forskriften lyder i sin helhet etter dette: § 1. For kråke (corvus cornix), mink (mustela vision) og rødrev (vulpes vulpes) som felles innafor Vefsn kommunes grenser og for gaupe (lynx lynx) som felles i kommunene Hattfjelldal, Grane, Rana og Vefsn, utbetaler Vefsn kommune skuddpremie. § 2. Den som krever skuddpremie må legge frem dyret helt, eller hele huden av flådde dyr. For kråker er det tilstrekkelig at den som krever premie innleverer begge ben av fuglen. § 3. Den som kommunen bemyndiger1 til å anvise skuddpremien klipper innerste klo på høyre bakfot for mink, rødrev og gaupe. Føtter av kråke beholdes. 1 Skuddpremie attesteres på brannstasjonen. § 4. Skuddpremiens størrelse fastsettes av kommunestyret for 3 år av gangen.1 1 Skuddpremiene settes til kr 30,– for kråke, kr 100,– for mink, kr 200,– for rødrev og kr 500,– for gaupe gjeldende fra 2004. Samlet skuddpremie pr. gaupe blir kr 2.500,–. § 5. Tidligere fastsatte bestemmelser og vedtak om skuddpremie på gaupe, mink og skabbrev oppheves. II Endringen trer i kraft straks.

23. april Nr. 1907 2003

Forskrift om jakttid på elg og hjort, Snåsa kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt av Snåsa kommune, Viltnemnda, 23. april 2003 med hjemmel i forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Kunngjort 29. april 2004.

§ 1. Jakttid Elg: 25.09–01.10 og 10.10–31.10. Fjellgårdene: Gaundalen, Gaunmoen, Holdern og Gjefsjøen 25.09–01.10 og 10.10–14.11. Hjort: 10.09–01.10 og 10.10–15.11. § 2. Straff Overtredelser gitt i denne forskrift straffes etter viltlovens § 56.

26. jan. Nr. 506 2004

Forskrift om snøskuterløyper, Porsanger kommune, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 26. januar 2004 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd. Kunngjort 16. mars 2004.

§ 1. Bruk av snøscooter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper, jf. kart i målestokk 1:250.000 datert Porsanger kommune 2. januar 2004. Nummereringen henviser til løypenummer og tall i parentes står for moh. 1. Olderfjord bru (E6) – Multebærheiene – Smørfjord – Unna Garjiljávrraš (141) – Stuorra Garjiljávri (190) – Andarasmáhtejávri (272) – Ruoššajávrrit (296) – Lávvarjávrrit (228) – Rággevárjavrrit (141). Sideløype: Fálas. Sideløype: Stuorra Garjiljávri – vest for Karlhaugen – Eidevann/Vuolit Muotkejávri (92). Sideløype: Unna Garjiljávrraš – Litleng. Sideløype: Strandajohka – kommunegrensa Nordkapp. 2. Fra Tverrusselva ved Stohpojohka – langs Stohpojohka til Stohpojávrit (317). 3. Háhttirjohka (bru E6) – Ráksevárjávri (306) – Máttit Fránssajávri/Øvre Fransvannet (215) (til løype nr. 4). 4. Olderfjord (bru E6) –Davit Fránssajávri/Nedre Fransvannet (201) – Máttit Fránssajávri/Øvre Fransvannet – Jovnnajávri (241) – Suolojávri/Njárgajávri (294) – Sálletjávri (297) – Goa-ehisjávrrit (301/302) – Skáiddejávri (325) – Gádjáriegádanjávri (359) – Čoalbmejávri (375) – Leaktojávri (367) – Gussasáiva (373) – kommunegrensa Kvalsund. 26. jan. Nr. 506 2004 106 Norsk Lovtidend

5. Ytre Billefjord (Helmerjord) – Beatnatjávri (272) – Suolojávri/Njárgajávri (294) (til løype 4). 6. Kistrand (tidl. butikk) – Lensmannselva – Suolojávri/Holmevannet (208) – Heastajávri/Hesteskovannet (302) – Duolbajávri/Prestevannet (283) – Duolbajohka – Čieajávrrit/Syvvannan (210/214) – til Davit Fránssajávri/Nedre Fransvann (løype nr. 4). Sideløype: Syvvannan/Čieajávrrit – Vuolmmašluoppal. 7. Indre Billefjord (Jeahkirveien) – Gierddotjávrrit (214) – Ruvžajohka – Ruvžajávri (336) (til løype nr. 4). Sideløype: Ruvžajohka – Buoidejávri (303) (til løype 10). 8. Sandvik (Fiervajávri (55) – Suovdejávrrit – Indre Billefjord (løype nr. 7). Sideløype: Suovdi (Myrbakken). 9. Vestsida av Gåradakvannet (35) – Duolbajohka – Gorbovuonjohka – løype nr. 10. 10. Ikkaldas – Gorbovuonjohka – Buoidejavri – Skáiddejávri (325) (løype 4). 11. Ikkaldas – Fátnoluoppal (Heastaohkka) – Gorbovuonjávri (364) – Čoalbmejávri (375) (til løype 4). 12. Snekkernes – Máđarjávri (106). 13. Klemetstad – Stuorra Vuođđojávri (291) – Oppardatjohka – Jeagilskoahpajávri – Leavnnjašjávri (450) (løype nr. 14). Sideløype: Ekornbakken – Bahanmokka – løype 13 ved Rivgujavri. Sideløype: Stuorra Vuođđujavri til nordenden av ucca Vuođđujavri. Strekninga fra Stuorra Vuođđujávri til Leavnnašjávri legges ned fra 5. mai 2004. 14. Kommunegrensa Alta – Nedre Stabbursdalsvann (364) – Duolbajávri (559) – Čiekŋalisjávri(486) – Leavnnjašjávri – Vuolanjunis – Vuolájokluoppal (108) – Øvrevann (69) – Dápmotjávri (123) – Gaggavann (101) – Sarvvesjohka – Čuolbmajávri (376) – Roancejávri (360) – Luostejohka – Vánšnjunis – Vánšjohka (løype nr. 20). Sideløype: Husvannet (365) – Øvre Stabbursdalsvann (366) – kommunegrensa Alta. Sideløype: Gaggavann – hyttefeltet Gagga (p-plass). 15. Flyplassveien (kloakkrenseanlegget) – Brennelv bru – Brennelva – Furuflaten – Juovssajohka – Store Josefvann (83) – Stuevann (86) – Hálkavarriveien (forsvarets vei) – Panserbu – Čuolbma – Leavšajávri (394) – løype nr. 14. Sideløype: Ildskogmoen – lysløype Brennelv – Brennelva. 16. Fra enden av brøytet vei (Ikkasveien) – langs ubrøytet del av veien – Unna Ruoššajávri (løype nr. 17). 17. Stuevann – Greinerluobbal (94) – Laddjujávri (121) – Stuorra Ruoššajávri (på vestsiden) – Unna Ruoššajávri – Seagguljávri (183) – Gaggavann (løype nr. 14). 18. Øvrevann – Guhkesjávri (250) – Savgŋojávri/Sangovann (219). 19. Lávkajávri (219) – Stuorra Lávkajávri (239) – Geađgejohka/Steinelva – Duolbajávri (320) – Luhččenjávri (300) – Luostejohka – Urvann (300) – Vuopmevárjeaggi – løype nr. 14. Avstikker fra løype sørøst for Lávkajávri til kommunegrensa mot Karasjok. 20. Čáskil (Rv 98) – Luostejohjeakkit/Luostijoenjähkkä – Várddačopma – Geaidnojávri/«Gurrojávri» (415) – Geaidnojohka – Vánšjávri (369) – Vánšjohka – Suolojávri (408). Sideløype: Geaidnojávri/«Gurrojávri» – Justinjávri (507) – Goagginjávri (465) – Suoidnejávri/«Grasvann» (524). 21. Čáhppiljohka/Sappirjoki – Luovanjaskkejávri (376) – Doaresleavššajávri/Tuorislaksonjärvi (484) – Uhca Suolojávri (529) – Stuorra Suolojávri (515) – Beaisjávrrit/Peisjärvi (484) – Gearddošjávrrit (493) – løype nr. 20 (Luostejohka). 22. Børselv sentrum – Veahkir – Duoddarvuolesjeaggi/Tunturinalus-jänkkä – Liinnášjohka /Linnansappirjoki – løype nr. 21. 23. Ringveien (Børselv) – Leirpollvannene (226/228) – Lákcajávri (190) – Áilegasvárri – Áilegasjávri (103) – Såljutjávri (118) – Moksajávri (173) – vestenden av Kjæsvannet (47) – Kjæs. Sideløype: Vuolimuš Nillájávri (94). 24. Mårnes – Lákcajávri (190) (løype 23). 25. Ytre Leirpollen – Lákcajávri (190) (løype 23). 26. Indre Brenna – Stormyra – Mohkkejávri/Krokvannet (105) – Áilegasjávri (løype 23). 27. Hornelva – Čoarvejávrrit – Raktoaivi (løype 23). 28. Kjæs, Styrnes – vestenden av Kjæsvannet (løype 23). 29. Børselv sentrum – Fagerli – Silffarjeakkit – Mohkkejávri/Krokvannet (156) – «Lavrit» – Rávdojávri (166) – Mátta Čoalbmejávri/Nedre Sundvann (159). Sideløype: Silfarelva – Silfarvannene (110). 30. Lábbarjávrrit (Rv 98) – Čoalbmejávrrit (159) – Čuđejohka – Bátnesatjávri. Sideløype: Čuđejohka – Čuđenjoasjávrrit (244) – kommunegrense Lebesby. § 2. Snøskuterferdsel langs løypene etter denne forskrift er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget, og når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen. Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni dersom Fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, jf. forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 9. 28. jan. Nr. 507 2004 107 Norsk Lovtidend

§ 3. Denne forskrift trer i kraft 28. januar 2004. Fra samme tid oppheves forskrift 13. februar 1998 nr. 142 om sneskuterløyper, Porsanger kommune, Finnmark.

28. jan. Nr. 507 2004

Forskrift om snøskuterløyper, Sør-Varanger kommune, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 28. januar 2004 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd. Kunngjort 16. mars 2004.

§ 1. Bruk av snøskuter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper, jf. kart datert Sør-Varanger kommune 28. januar 2004. Løype 1: Fra Nedre Neiden ved Bødkerbekken til Storbukt, Valen og Strømsnes. Løype 2: Ovenfor E6 ved Flomelva i Bugøyfjord – mot sør ovenfor bebyggelsen – krysser Klokkerelva og E6 ved Állejeaggi – Čearretjavri – over Jeristamvann til Storbukt. Sideløype: Fra Vaggi i Bugøyfjord til Čearretjavri. Løype 3: Fra Veinesveien i Øvre Neiden langs vestsida av Ferdesmyra og sør for Reinbogfjell til Vestre Blautmyrvatn, og videre langs Blautmyrdalen til Smalvassdraget over Smalvann til Førstevann, videre over Stabburvann og ned Flomelva til løype 2 ovenfor E6 ved Bugøyfjord. Løype 4: Fra Bevernes etter Neidenelva ned til eiendommen «Nedre oppkjøringen» (ved Myrland), videre inn på land, over vegen til Mikkelsnes, og videre i nordvestlig retning til Bødkerbekken og løype 1. Sideløype: Fra Neidenelva ca 400 m nedenfor brua og opp til Kroaplatået og videre opp til Neiden Motell og Camping. Løype 5: Fra løype 4 på Neidenelva øst for Skoltebyen – over E6 øst for Neidenelvens Turisthotell – langs den gamle vinterveien over Enaremyra over Bordebekken og Munkelva – opp på østsida av Biekkanjohka – fram til Gjeddevann og videre langs den gamle vinterveien fram til Husvann og over Husvann. Løype 6: Fra Munkelv bru opp til Enaremyra og løype 5. Løype 7: Fra Langfjordbrua, Sandnes opp Telegrafdalen til Ongajärvi. Løype 8: Fra løype 9 på Langfjordvannet på Strand – over Mosemyra til Sagvannet, over Sagvannet til Lunevika. Avstikker nordover på Sagvannet til Sauholmen. Løype 9: På Langfjordvannet. Fra løype 9 på Langfjordvannet, langs den gamle kjøreveien fra Tjæredalen – langs foten av Rauhalamoen i vestkant av myrdraget – på vestsiden av Johaugen og fram til Veståsvegen, løype 10. Løype 10: Fra Pasvikelva ved grensemerke 161 (løype 12) mot vest over Bjørnsundveien – sør for Furulund – over Skoltevasshøyda til Strandkrysset – over Rv. 885 og langs sørsiden av veien til Strand fram til skogsbilvei – langs skogsbilveien til Finnstumoen og videre etter veien til den slutter ved lille Sameti. Avstikker: Fra Skoltevasshøyda til caravanplass ved Haukereiret. Sideløype: Fra Pasvikelva ved Stenbakk (løype 12) – nordøstover langs bekk (Djuposen) – over Rv. 885 ved Øverli – langs Sametiveien. Løype 11: Fra løype 12 på Pasvikelva over riksvei 885 ved Sametibrua, videre over Markina til Malbekkvann videre fram til Lille Rørvann. Løype 12: På norsk side av Pasvikelva langs grenseløypa fra Harefoss til Kobbfossnes, på land og over Hasseltjern, videre langs grenseløypa på elva til Nesheim. Avstikker: Fra parkeringsplass ved Bekkevoll. Fra Utnes til Pasvikdalens Villmarkssenter. Fra Skogly og inn til bebyggelsen i Vaggetem (på Vaggetemvannet). Løype 13: Fra løype 12 på Vaggetem – over riksvei 885 ved Hauge og langs skogsbilvei til Lille Spurvvann – videre over Store Spurvvann til nordenden av vannet. Avstikker: På Vaggetemvannet fra Hauge til innerenden av Nordvestbukta. Løype 14: Fra parkeringsplass ved Rv. 885 vis-à-vis Gjøkhotellet – vest for riksveien fram til Gjøkåsen grensestasjon – langs skogsbilveien til Grensefoss – langs forsvarets utrykningsvei så langt den går og videre opp til Treriksrøysa. Løype 15: Fra Nesheim på Kjerringnes – langs Kjerringnesveien til Rv. 885 – over riksvegen til løype 14 vis-a-vis Gjøkhotellet. Avstikker: Langs kjørespor ned til Solvang i Ruskebukta. 30. jan. Nr. 508 2004 108 Norsk Lovtidend

Løype 16: Fra Tyttebærsletta vestover, nord for Gressholmvannet, herfra sørvestover sør for høyde 198 moh., videre nordvestover via vann 154 moh., Gaganbojávri, Marivann, Hornvann, Marejávrrit og fram til Vedvannet (152 moh.). Sideløype: Fra Marivann (85 moh.) ned langs Maribekken (Marejohka) og fram til fylkesveien i Maribukta. Løype 17: Fra kommunal veg i Ropelv, om lille og store Ropelvvann, til parkeringsplass på sørsida av Rv. 886 i Jarfjordbotn. Fra Jakobsnes langs kommunal vei (Ropelvveien) til parkeringsplass ved Rundvann, og videre fram til store Ropelvvann. Løype 18: Fra Europavei 105 ved Fredheim (Pikevann) over Fiskevann – Jungajärvi til løype 17 på Store Ropelvvann. Løype 19: Fra Kjerrisnes fram til Myggvann. Løype 20: Fra Lanabuktveien til nordenden av Småstrømvann. Sideløype: Opp Gangasdalen og over til løype 21 ved Rv. 886. Løype 21: Langs riksvei 886 Vintervollen – kaia i Grense Jakobselv (ved åpen vei går løypa langs veien), fra Bjørnstad langs den gamle snowmobilveien til sørenden av Holmsjøen. Løype 22: Veien fra riksvei 886 ved Tårnet til Korpfjell. Løype 23: Fra scooterløype 4 på Neidenelva i veigrøfta langs vestsiden av kommunal vei – over riksvei 893 og videre i veigrøfta langs sørsiden av riksveien forbi tollstasjonen, herfra legges løypa i 30 til 50 meters avstand fra riksveien fram til riksgrensen. § 2. Snøskuterferdsel langs løypene etter denne forskrift er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget, og når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen. Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni dersom Fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, jf. forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 9. § 3. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 22. mars 2002 nr. 298 om snøskuterløyper, Sør- Varanger kommune, Finnmark.

30. jan. Nr. 508 2004

Forskrift om endring i forskrift om verneplan for Frafjordheiane, vedlegg 1, vern av Frafjordheiane landskapsvernområde, Forsand, Gjesdal og Sirdal kommunar, Rogaland og Vest-Agder. Fastsett av Direktoratet for naturforvaltning 30. januar 2004 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988. Kunngjort 16. mars 2004. I I forskrift 19. desember 2003 nr. 1681 om verneplan for Frafjordheiane, vedlegg 1, vern av Frafjordheiane landskapsvernområde, Forsand, Gjesdal og Sirdal kommunar, Rogaland og Vest-Agder, blir det gjort følgjande endring: § 3 pkt 5.3 bokstav a) skal lyde: a) bruk av båt med motor, motorkøyrety på frosen eller snødekt mark, eller luftfarty i samband med: – husdyrhald – storviltjakt – fiske – transport av varer inn til hytter og stølar – transport av materialar til vedlikehald og byggearbeid på hytter, klopper o.l. – kvisting av skiløyper – øvingsverksemd – kalking. II Endringa trer i kraft straks. 28. jan. Nr. 518 2004 109 Norsk Lovtidend

26. feb. Nr. 509 2004

Forskrift om opphevelse av forskrift om lukningstider for gatekjøkken, Askim kommune, Østfold. Fastsatt av Askim bystyre 26. februar 2004. Kunngjort 16. mars 2004. Forskrift av 17. juli 1995 nr. 720 om lukningstider for gatekjøkken, Askim kommune, Østfold, oppheves.

26. feb. Nr. 510 2004

Forskrift om salgstid for øl og åpnings- og skjenketider, Molde kommune, Møre og Romsdal. Fastsatt av Molde kommunestyre 26. februar 2004 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. § 3–7 og § 4– 4 og lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15. Kunngjort 16. mars 2004. I. Salgsbevillinger § 1. Salgstid for øl tom. klasse D og rusbrus (tom. 4,75 volumprosent alkohol) kan følge maksimaltiden i alkoholloven, dvs.: Hverdager mandag til fredag fra kl. 08.00 til kl. 20.00. Dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag kl. 08.00 til kl. 18.00. § 2. På julaften, nyttårsaften, påske- og pinseaften er salgstiden avgrenset til kl. 08.00 til kl. 13.00. II. Skjenkebevillinger Åpningstider: § 3. Serveringssteder kan holde åpent fra kl. 06.00 til kl. 04.00. Skjenketider: § 4. Skjenking av øl, sterkøl og vin kan skje fra kl. 06.00 til kl. 03.00. § 5. Skjenking av brennevin kan skje fra kl. 13.00 til kl. 03.00. III. Andre serveringssteder § 6. Serveringssteder uten alkoholservering kan ha samme åpningstid som skjenkestedene. IV. Ikrafttreden § 7. Denne forskrift trer i kraft straks.

28. jan. Nr. 518 2004

Forskrift om vedtekt til forsøk med overføring av myndighet til et interkommunalt barnevernkontor i Nome, Sauherad og Bø kommuner, Telemark. Fastsatt av Nome kommunestyre 6. mars 2003, Sauherad kommunestyre 6. mars 2003 og Bø kommunestyre 6. mars 2003 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 28. januar 2004 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 18. mars 2004. Kap. 1. Virkeområde og formål § 1–1. Virkeområde Disse vedtektene gjelder overføring av myndighet til et interkommunalt barnevernkontor for Nome, Sauherad og Bø kommuner. § 1–2. Formål Formålet med forsøket er å prøve ut en felles organisering av tjenestetilbudet for å styrke og utvikle de aktuelle tjenestene og for å rekruttere og beholde fagutdannet personale. Kap. 2. Forholdet til barneverntjenesteloven og kommuneloven § 2–1. Forholdet til barneverntjenesteloven Ved forsøk med en interkommunal sammenslutning av barneverntjenesten skal bestemmelsene i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjelde med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. 17. feb. Nr. 519 2004 110 Norsk Lovtidend

§ 2–2. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk med en interkommunal sammenslutning av barneverntjenesten skal bestemmelsene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner gjelde med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. Kap. 3. Det interkommunale samarbeidet § 3–1. Ansvarsfordeling og administrasjon av barneverntjenesten Barneverntjenesteloven § 2–1 gjelder ikke, isteden gjelder følgende: Den interkommunale sammenslutningen Midt-Telemark barnevernkontor er ansvarlig for å utføre de oppgaver Nome, Sauherad og Bø kommuner har etter barneverntjenesteloven og som ikke er tillagt fylkeskommunen eller et statlig organ. Dette skal skje innen budsjettmessige rammer fastsatt av den enkelte deltakerkommune. § 3–2. Myndighetsutøvelse For Midt-Telemark barnevernkontor gjelder kommuneloven § 27, men med følgende tillegg: Det interkommunale styret har myndighet til å treffe vedtak etter barneverntjenesteloven på de områder som tilligger kommunene. Styret kan delegere sin myndighet til lederen av barnevernkontoret. Vedtak etter barneverntjenesteloven § 4–6, § 4– 9 og § 4–26 treffes av lederen av det interkommunale barnevernkontoret eller påtalemyndighet. Kap. 4. Nærmere om organiseringen § 4–1. Lokalisering Midt-Telemark barnevernkontor har kontorsted på Gvarv i Sauherad kommune. § 4–2. Styre Midt-Telemarkrådet fungerer som styre for Midt-Telemark barnevernkontor. Midt-Telemarkrådet tilsetter leder og godkjenner budsjett for hvert år. Leder av barnevernkontoret er budsjett- og personalansvarlig for kontorets drift, og deltar i rådsmøtene i forbindelse med saker som gjelder barnevernet. Kap. 5. Andre bestemmelser § 5–1. Regulering av forsøket i avtale mellom kommunene Forholdet mellom de berørte kommunene om utgiftsfordeling m.m. i forsøksperioden reguleres i egen avtale mellom kommunene. § 5–2. Opphør av samarbeidet Ved opphør av samarbeidet skal kommunene etter gjeldende kostnadsnøkkel for dekning av faste kostnader dele aktiva og eventuelt ansvar. Om ansvaret for barnevernstjenesten ved opphør av samarbeidet tilbakeføres til den enkelte kommune, skal ansatte ved kontoret ha rett til ny stilling i de aktuelle kommunene. § 5–3. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft 10. mai 2004 og varer til 10. mai 2008.

17. feb. Nr. 519 2004

Forskrift om opplysningsplikt for oljetankar, Flora kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett av Flora bystyre 17. februar 2004 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 49. Kunngjort 18. mars 2004.

§ 1. Formål Gi Flora kommune heimel til å kreve opplysningar om lagringstankar for petroleumsprodukt. § 2. Virkeområde Forskrifta gjeld i heile Flora kommune for lagringstankar for petroleumsprodukt med lagringskapasitet 200 l eller meir. Denne forskrifta gjeld ikkje for lagertank eller anlegg som går inn under dei til ei kvar gjeldande forskrifter om tiltak for å hindre lekkasje frå tank med brannfarleg væske klasse A. § 3. Opplysnings- og meldeplikt Ansvarleg eigar/brukar av lagringstank for petroleumsprodukt i Flora kommune har plikt til å gi dei opplysningar kommunen krev i samband med registrering av slike tankar i kommunen. Kva opplysningar det gjeld går fram av skjema «Olje_01». Ansvarleg eigar/brukar av lagringstank for petroleumsprodukt over 1100 l skal skriftleg melde frå til kommunen når: – tank vert teken ut av bruk – tank vert teken i bruk. 24. feb. Nr. 520 2004 111 Norsk Lovtidend

§ 4. Heimel Denne forskrifta er gjeven av Flora kommune v/Bystyret med heimel i lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 49.

24. feb. Nr. 520 2004

Forskrift for håndtering av husholdningsavfall og for avfallsgebyr, Moss kommune, Østfold. Fastsatt av Moss bystyre 24. februar 2004 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensinger og om avfall (Forurensningsloven) § 26 tredje ledd, § 30 annet og tredje ledd samt § 34. Kunngjort 18. mars 2004. Kap. 1. Generelle bestemmelser § 1. Virkeområde Forskriften gjelder i Moss kommune, for: a) oppsamling, innsamling og transport av husholdningsavfall b) fastsetting av avfallsgebyr. § 2. Definisjoner Abonnent: Eier av bolig med privat husholdning. Dersom eiendommen er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren regnes som abonnent dersom ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetid blir mer enn 30 år. Farlig avfall: Kjemiske stoffer som gjennom feilaktig behandling kan skade mennesker, dyr eller natur. Eksempler: plantevernmidler, kjemikalier, oljer, løsemidler, syrer, PCB, fotokjemikalier, maling og etsende, eksplosivt eller selvantennelig avfall. Fraksjoner: Elementer som kildesorteres (glass/metall, papp/papir osv.). Husholdningsavfall: Avfall fra husholdninger. Næringsavfall: Avfall fra offentlig og private virksomheter og institusjoner. Restavfall: Avfall som ikke blir kildesortert. Risikoavfall: Smittefarlig avfall, som; bandasjer, brukte sprøyter, legemidler o.l. § 3. Unntak for visse typer husholdningsavfall Følgende avfall fra husholdninger omfattes ikke av disse forskriftenes paragrafer om kommunal innsamling: Farlig avfall, risikoavfall, flytende avfall, større metallgjenstander, varm aske, hageavfall, stein, jord, bygningsavfall, møbler, inventar og andre store gjenstander. Slikt avfall må leveres til godkjent avfallsmottak, for eksempel MOVARs avfallsanlegg på Solgård. § 4. Tvungen renovasjonsordning Kommunen skal samle inn avfall som omfattes av disse forskriftene. Uten kommunens samtykke må ingen samle inn husholdningsavfall. Hele kommunen omfattes av renovasjonsordningen. Kommunen kan etter søknad unnta enkelte eiendommer fra bestemmelsene i denne forskriften. Innvilget søknad om avvik fra enkeltbestemmelser kan medføre tilleggsgebyr. Kap. 2. Innsamling mv. av husholdningsavfall § 5. Abonnentens plikter Abonnenter som omfattes av den kommunale renovasjonen skal benytte oppsamlingsenheter for husholdningsavfall utplassert av kommunen. Abonnenten skal påse at oppsamlingsenhetene plasseres og brukes slik kommunen bestemmer, og er økonomisk ansvarlig for at enhetene ikke kommer bort, skades eller ødelegges ved skjødesløs behandling som ikke skyldes uhell ved tømming. Kommunen bestemmer type, størrelse, antall og plassering av oppsamlingsenhetene og hvilke fraksjoner abonnenten skal sortere avfallet i. Oppsamlingsplassen må ikke medføre hygieniske ulemper og sikres mot rotter og andre skadedyr. Abonnenten sørger selv for tilstrekkelig renhold av oppsamlingsenhetene. Ved mislighold vil abonnenten belastes eventuelle ekstra renholdskostnader. § 6. Anskaffelse og utlevering av oppsamlingsenheter Kommunen besørger anskaffelse, utlevering, vedlikehold og fornyelse av oppsamlingsenhetene. Kostnadene belastes abonnentene som en del av det årlige renovasjonsgebyret. Felles renovasjonsutstyr skal benyttes for boligblokker og rekkehus. Dette gjelder også der bebyggelsen er 24. feb. Nr. 520 2004 112 Norsk Lovtidend gruppert slik at forholdene ligger til rette for det. Felles oppsamlingsplasser bør fortrinnsvis opparbeides der hvor beboerne ferdes, for eksempel ved garasjeanlegg eller felles postkassestativ. Kommunen kan gi påbud om innføring av nye oppsamlingssystemer og sørge for gjennomføring av endringer i eksisterende oppsamlingssystemer. Beholdere for kompostering av hage- og matavfall kan lånes av kommunen, dersom abonnenten ønsker det. Kommunen kan kontrollere bruken av beholderen og inndra den dersom den benyttes feil. § 7. Plassering av oppsamlingsenhetene Oppsamlingsenhetene skal plasseres lett tilgjengelig for renovasjonsbil på et tilstrekkelig stort areal med horisontalt og fast underlag, som skal være fri for trapper eller høye kanter som hindrer bruk av beholdere på hjul. Avstanden til kjørbar vei skal være så kort som mulig og ikke overstige 3 meter på tømmedagen. Ett trappetrinn regnes som én meter henteavstand. Ved innendørs oppsamlingssystem må løsningen avklares og godkjennes av Forvaltningskontoret for tekniske saker ved VAR-seksjonen. Løsningen må innfri følgende forhold: – Enheten må plasseres i eget avfallsrom i samme marknivå som oppstillingsplass for renovasjonsbil, med direkte adkomst fra kjørbar vei på utsiden. – Tømming av enheten må kunne utføres ved hjelp av renovatørens utstyr. – Henting og tømming av beholder må kunne gjøres forsvarlig i henhold til Arbeidsmiljøloven. – Renovatøren må ha mulighet til å tømme enheten uten hinder for øvrig bruk av eiendommen. Vinterstid skal adkomsten være ryddet for snø, is og brøytekanter, og om nødvendig være sandstrødd. Beholdere skal plasseres estetisk i forhold til omkringliggende områder, eventuelt med nødvendig skjerming. Kompostbeholdere plasseres på egnet sted uten å være til sjenanse for naboer. Dersom abonnenter, i forhold til egen eiendom, ikke kan ivareta de krav som er gitt etter denne forskriftens § 5, § 7 eller § 8, kan kommunen kreve at det tilrettelegges for annen plassering med felles oppsamlingsenheter på annen eiendom. § 8. Krav til kjørbar vei Som kjørbar vei regnes vei som har snumulighet, kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle et renovasjonskjøretøy. Langs veien må det ikke være noe som hindrer fremkomsten for renovasjonsbilen. Om vinteren må veien og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Ved tvist om hvorvidt en privat vei er kjørbar, er kommunens syn avgjørende. § 9. Bruk av oppsamlingsenhetene Oppsamlingsenhetene må ikke overfylles eller pakkes fastere enn at de lett kan tømmes. Oppsamlingsenhetene må kun brukes til oppsamling av husholdningsavfall som omfattes av denne forskriften. Skarpe gjenstander skal pakkes godt inn, slik at skader på mennesker og utstyr unngås. Hageavfall skal ikke legges i oppsamlingsenhetene, men, så langt som mulig, komposteres på egen eiendom. Hageavfall kan også leveres på Solgård avfallsplass. Ved klare brudd på bestemmelsene i denne paragrafen har renovatøren rett til å la avfallet stå over til neste tømming. Abonnenten skal da varsles om årsaken med en skriftlig melding fra renovatøren, og abonnenten plikter å rette opp forholdet innen neste tømming. § 10. Påbudt kildesortering I områder hvor det er fast gjenvinningsordning for avfall, som; papp og papir, glass og metall, mv., skal disse fraksjonene legges i egne oppsamlingsenheter slik kommunen bestemmer. Ordningen tilpasses ulike typer bebyggelse. Ved kildesortering skal abonnenten påse at oppsamlingsenhetene kun inneholder avfall de er beregnet for. § 11. Innsamling av husholdningsavfall Den som samler inn avfall er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i oppsamlingsenhetene. Avfallet skal hentes rutinemessig. Kommunen bestemmer hentehyppigheten, eller at innsamlingen bare skal foretas visse deler av året. Innsamlingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støv, lukt og støy. Oppsamlingsenhetene skal settes tilbake på rett sted, i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes. Med rett sted menes samleplass for utstyret, eventuelt der eier har plassert beholder, maks 3 meter fra vei, for tømming. Under transport skal avfall sikres slik at det ikke faller av. § 12. Tvungen hytterenovasjon Alle hytteeiendommer omfattes av renovasjonsordningen og denne forskriften. Hytteeierne må selv transportere sitt avfall til sentrale oppsamlingsenheter, og kildesortere fraksjonene som finnes der. Farlig avfall må ikke legges i oppsamlingsenhetene. 1. mars Nr. 521 2004 113 Norsk Lovtidend

Kap. 3. Avfallsgebyr § 13. Rammen for gebyrene Avfallsgebyrer skal fullt ut dekke, men ikke overstige, kostnadene til investering og drift av avfallsordningen. Avfallsgebyrer kan differensieres etter egeninnsats for økt gjenvinning og avfallsreduksjon, eller ved at abonnenter som ikke er pålagt å bruke felles oppsamlingsplass, likevel gjør det. § 14. Hvem skal betale gebyr Det skal betales ett årlig avfallsgebyr per boenhet og standard oppsamlingsutstyr til kommunen. For spesielt store boenheter/husholdninger og dertil store avfallsmengder kan kommunen sette ut ekstra utstyr mot å ilegge ekstra gebyr. For hytteeiendommer er gebyret 60% av ordinært avfallsgebyr. Ved levering av avfall på deponi eller behandlingsanlegg betales den til enhver tid gjeldende avgift. § 15. Innkreving, renter mv. Avfallsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter Panteloven § 5–1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 og § 27 tilsvarende. Kap. 4. Avsluttende bestemmelser § 16. Tilsyn, pålegg og klage Tilsynsansvaret med denne forskriften er tillagt Forvaltningskontoret for tekniske saker ved VAR-seksjonen. Pålegg og vedtak etter denne forskriften og loven den er forankret i, fattes av Forvaltningskontoret for tekniske saker ved VAR-seksjonen. Formannskapet er klageorgan. § 17. Straff Overtredelse av forskriften kan straffes med bøter etter forurensningslovens § 79 annet ledd.

1. mars Nr. 521 2004

Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland. Fastsett av Fylkesmannen i Rogaland 1. mars 2004 med heimel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. § 33, jf. forskrift 27. november 1992 nr. 877 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk § 2, jf. delegeringsvedtak 24. februar 1993. Kunngjort 18. mars 2004. Kapittel 1. Allmenne fiskereglar § 1. Definisjonar Døgnkvote: Tal på laks og/eller sjøaure som kvar fiskar kan avlive kvart døgn. Kroka fisk: Ein fisk er definert som kroka dersom kroken ikkje sit i eller tett attmed kjeften. Vinterstøing: Laks eller sjøaure som har overvintra i elva. Innlandsfisk: All anna fisk i vassdrag enn laks og sjøaure. § 2. Fisketider På elvestrekningar med laks eller sjøaure gjeld fisketidene også for innlandsfisk, dersom ikkje anna er nemnd i forskrifta. Fisketida gjeld frå og med den første dagen kl. 00.00 til og med siste dagen kl. 24.00. Vassdrag med laks eller sjøaure som ikkje er nemnd i forskrifta har fisketid frå og med 1. juli til og med 14. september. Vassdrag Kommune der elva renn ut i Fisketid sjø Sira Sokndal 15. juni – 14. september Sokndalselva Sokndal 15. juni – 20. september, onsdag til og med søndag Hellelandselva Eigersund 1. juli – 20. september Bjerkreimselva Eigersund 15. juni – 20. september Hellvikelva Eigersund 1. juli – 20. september Ogna Hå 1. juni – 20. september Fuglestadelva Hå 1. juni – 20. september Kvassheimselva Hå 1. juni – 20. september Søndre Varhaugelv Hå 1. juni – 20. september Nordre Varhaugelv Hå 1. juni – 20. september Håelva Hå 1. juni – 20. september Orreelva Klepp 1. juli – 20. september 1. mars Nr. 521 2004 114 Norsk Lovtidend

Vassdrag Kommune der elva renn ut i Fisketid sjø Figgjoelva Klepp 15. juni – 30. september Storåna Sandes 1. juli – 20. september Dirdalselva Gjesdal 15. juni – 14. september Frafjordelva Gjesdal 15. juni – 31. august Espedalselva Forsand 1. juni – 31. aug., torsdag til og med søndag, sjå § 9 Eiaelva Forsand 15. juni – 31. august Lyseelva Forsand 15. juni – 30. september, sjå § 8 Jørpelandselva Strand 15. juli – 7. sep., fredag til og med søndag, sjå § 9 Årdalselva Hjelmeland 20. mai – 31. august, onsdag til og med søndag Hjelmelandselva Hjelmeland 15. juni – 31. august Vormo Hjelmeland 15. juni – 31. august Førre Hjelmeland 1. juni – 31. august Ulla Hjelmeland 1. juni – 31. august, torsdag til og med søndag Hålandselva Suldal 15. juni – 31. august Suldalslågen Suldal 15. juli – 20. september, sjå § 7 Nordelva Sauda 1. juli – 20. september Storelva Sauda 1. juli – 20. september Vikedalselva Vindafjord 1. juni – 14. september, onsdag til og med søndag Rødneelva Vindafjord 1. aug. – 14. september, fredag til og med søndag Åmselva Vindafjord 15. juni – 14. september Kvaleelva Haugesund 15. juni – 14. september Grindeelva Tysvær 15. juni – 14. september Svensbøelva Ølen 1. juli – 30. september Vågselva Ølen 1. juli – 30. september Oselva Ølen 1. juli – 30. september

§ 3. Døgnkvote Døgnkvoten er 5 laks og/eller sjøaure for elvane i Rogaland. I Figgjo-, Hå- og Ognaelva er kvoten inntil vidare 10 fisk per døgn. Kvoten er personleg og følgjer fiskekortdøgnet eller kvar dato for helg, veke og sesongkort. Fisk som blir sett ut att levande og i god form blir ikkje rekna inn i kvoten. Det er ikkje lov å setje ut att død, døyande eller alvorleg skadd fisk. Når ein fiskar har nådd døgnkvoten skal fisket opphøyre. Laks som har uomtvistelege ytre kjenneteikn på å vere rømd oppdrettslaks blir ikkje rekna inn i kvoten. § 4. Krokingsforbod Det er ikkje lovleg å fiske på ein slik måte at fisk blir kroka. All kroka fisk skal straks setjast ut att i elva. Dersom ein krokar fisk og dette skuldast måten eller staden ein fiskar på, skal fisket straks ta slutt. § 5. Forbod mot fiske av vinterstøing Det er ikkje tillate å fiske vinterstøingar av laks og sjøaure. Støingar som likevel blir fanga, skal straks setjast ut mest mogleg uskadd. § 6. Fiske etter innlandsfisk i vatn med laks eller sjøaure I Rogaland er det i vatn med laks eller sjøaure tillate å fiske innlandsfisk med stong og handsnøre heile året. Utanom fisketida for laks og sjøaure er det ikkje tillate å fiske nærare elveos enn 100 m. Laks eller sjøaure fanga utanom sesongen, skal straks settast ut at mest mogleg uskadd. Fylkesmannen kan opne for fiske med anna reiskap enn stong og handsnøre i vatn med laks eller sjøaure. Det vil bli stilt krav om lokal driftsplan og fangstrapportering. Kapittel 2. Særlege fiskereglar § 7. Særlege reglar for Suldalslågen I Suldalslågen er det ikkje tillate å fiske med makk. For villaks lengre enn 75 cm er det ein døgnkvote på 1 fisk. Når kvoten er nådd skal fanga villaks lengre enn 75 cm straks setjast ut att i elva mest mogleg uskadd. Utsetjingspåbodet gjeld ikkje for laks som er merka, fettfinneklipt eller har uomtvistelege ytre kjenneteikn på å vere rømd oppdrettslaks. Det er opna for fangst av innlandsaure ovanfor Sandsfossen frå og med 1. mai fram til laksesesongen sluttar. § 8. Særlege reglar for Lyseelva I Lyseelva er det ein total fangstkvote på 40 villaks og/eller 150 sjøaure. Når kvoten er nådd blir elva stengd for fiske. 1. mars Nr. 521 2004 115 Norsk Lovtidend

§ 9. Krav om kjøp av fangstrapporteringskort For å fiske i Jørpelandselva og Espedalselva er det vilkår om fangstrapporteringskort. Kortet kan kjøpast der det blir selt fiskekort og skal leverast inn seinast når sesongen er slutt. § 10. Fredingssoner I fredingssonene er alt fiske forbode. Grensene for dei freda områda er merkte med boltar eller røyr. Bjerkreimselva Ved laksetrappene i Fotlandsfossen, Eigersund kommune. – Ovanfor fossen: Det området som ligg nedanfor ei rett line frå eit merka punkt i ein fjellnakke på vestre side av elva, ca. 50 m ovanfor luka til den nye trappa, rett over elva til eit tilsvarande punkt i ein firkanta fjellblokk på motsett side av elva. – Nedanfor fossen: Det området som ligg ovanfor ei rett line frå eit merka punkt på ein framstikkande fjellkam ca. 3 m nedanfor bolten i fjellet og ca. 6 m nedanfor nedre side av den nye trappa, over nedre kant av den såkalla «Vassteinen» til eit tilsvarande punkt på motsett side av elva. Håelva I Fotlandsfossen, Time kommune. – Ovanfor trappa: Det området som ligg nedanfor ei rett line dregen over elva parallelt med vegbrua 20 m frå næraste kant. – Nedanfor trappa: Det området som ligg ovanfor ei rett line dregen tvers over elva 30 m frå utlaupet av den gamle trappa. Ved Stemmen nedanfor Fotlandsfossen, Time kommune. – Nedanfor Stemmen, mellom stemmuren og ei rett line trekt parallelt med muren over elva frå toppen av ein stor stein på vestre breidd, ca. 15 m nedanfor. Ullaelva Ved laksetrappa i Storhoggfossen, Hjelmeland kommune – Ovanfor trappa: Den delen av elva som ligg nedanfor ei rett line trekt frå eit rissa kryss i fjellet på vestre side av elva, om lag 20 m ovanfor lukestammen i inntaket til trappa, til eit tilsvarande kryss i fjellet på austre breidd. – Nedanfor trappa: Den delen av elva som ligg nedanfor ei rett line trekt frå eit rissa kryss i fjellet på vestre side av elva, om lag 15 m frå utlaupet av laksetrappa, til eit tilsvarande kryss i fjellet på vestre breidd. Vikedalselva (Vindafjord kommune) Ved laksetrappa i Opsalfossen – Ovanfor trappa: Området nedanfor ei rett line dregen tvers over elva frå midten av bekkeosen på venstre side av elva. Om lag 35 m ovanfor innlaupet til trappa. – Nedanfor trappa: Området ovanfor ei rett line dregen frå søre hjørne av Opsal sagbruk til eit punkt på «Skjeret» merka med jernbolt. Vidare frå denne bolten til munninga av bekken på sørsida av elva, om lag 25 m aust for sagbruket. I Håla – På gnr. 44 bnr. 6. Området mellom ei line trekt frå søre spissen av Holmen rett vest over straumen til fastlandet og ei line trekt frå nordre spissen av Holmen rett nord til fastlandet. Ved laksetrappa i Ørnesfossen – Ovanfor trappa: Området nedanfor ei rett line trekt frå eit rissa kryss i fjellet på høgre side av elva og over til eit liknande kryss på venstre side. Lina går over to store steinar ute i elva, om lag 60 m ovanfor innlaupet til trappa. – Nedanfor trappa: Området ovanfor ei rett line frå eit rissa kryss i fjellet på høgre side av elva og over til eit liknande kryss i fjellet på venstre side av elva. Begge kryssa ligg om lag 40 m frå utlaupet av trappa. Kapittel 3. Dispensasjon, straff og ikraftsetjing § 11. Dispensasjon Fylkesmannen kan i særlege tilfelle dispensere frå reglane i denne forskrifta. § 12. Straff Brot på denne forskrifta er straffbart, jf. § 49 i lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 13. Ikraftsetjing Forskrifta trer i kraft 1. mars 2004. 11. mars Nr. 522 2004 116 Norsk Lovtidend

Samstundes blir følgjande forskrifter oppheva: – Forskrift 22. februar 2000 nr. 159 om fiskereglar i vassdrag med anadrome laksefisk, Rogaland. – Forskrift 14. juni 1993 nr. 624 om minstemål og fiske etter innlandsfisk i vatn og innsjøar med anadrome laksefisk, Rogaland. – Forskrift 16. juni 1983 nr. 1161 om fredningssone ved Stemmen, nedafor Fotlandsfossen i Håelva, Time kommune, Rogaland. – Forskrift 11. november 1983 nr. 1713 om fredningssone av foss ved Foss-Eigeland i Figgjo, Sandnes og Time kommuner, Rogaland. – Forskrift 11. juni 1992 nr. 454 om forbod mot fiske ved laksetrappene i Ørnesfoss og i Opsalfoss i Vikedalselva, Vindafjord kommune, Rogaland. – Forskrift 27. juli 1982 nr. 1259 om endring av årsfredningen om høsten i Vatselva (Åmselva), Vindafjord kommune, Rogaland. – Forskrift 15. november 1983 nr. 1715 om utvida fisketid for Rødneelva i Sandeid, Vindafjord kommune, Rogaland. – Forskrift 22. februar 1977 om fredet sone ved laksetrappene i Fotlandsfossen i Tengs-Bjerkreimselva, Eigersund kommune, Rogaland fylke. Fastsett av Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk. – Forskrift 2. mai 1978 om freda sone ved fisketrappa i Fotlandsfossen i Håelva, Time kommune, Rogaland fylke. Fastsett av Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk.

11. mars Nr. 522 2004

Forskrift om forsøk med overføring av mynde til eit interkommunalt barnevernkontor i Seljord, Nissedal, Tokke, Vinje, Fyresdal og Kviteseid kommunar, Telemark. Fastsett av Nissedal kommunestyre 17. november 2003, Fyresdal kommunestyre 27. november 2003, Tokke kommunestyre 1. desember 2003, Vinje kommunestyre 11. desember 2003, Seljord kommunestyre 18. desember 2003 og Kviteseid kommunestyre 18. desember 2003 med heimel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfesta av Kommunal- og regionaldepartementet 11. mars 2004 med heimel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 18. mars 2004. Kap. 1. Virkeområde og formål § 1–1. Virkeområde Desse vedtektene gjeld forsøk med overføring av mynde til eit interkommunalt barnevernkontor for Seljord, Nissedal, Tokke, Vinje, Fyresdal og Kviteseid kommunar. § 1–2. Formål Formålet med forsøket er å prøve ut ei felles organisering av tenestetilbodet for å styrke og utvikle dei aktuelle tenestene og for å rekruttere og halde på fagutdanna personale. Kap. 2. Forholdet til barneverntenestelova og kommunelova § 2–1. Tilhøvet til barneverntenestelova Ved forsøk med ei interkommunal samanslutning av barneverntenesta skal føresegna i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntenester gjelde med dei unntak, presiseringar, tillegg og/eller endringar som følgjer av desse vedtekter. § 2–2. Tilhøvet til kommunelova Ved forsøk med ei interkommunal organisering av barneverntenestene skal føresegna i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommunar og fylkeskommunar gjelde med dei unntak, presiseringar, tillegg og/eller endringar som følgjer av desse vedtekter. Kap. 3. Det interkommunale samarbeidet § 3–1. Ansvarsdeling og administrasjon av barneverntenesta Barneverntenestelova § 2–1 gjeld ikkje, i staden gjeld følgjande: Den interkommunale samanslutninga Barnevernsamarbeidet i Vest-Telemark er ansvarleg for å utføre dei oppgåver Seljord, Nissedal, Tokke, Vinje, Fyresdal og Kviteseid kommunar har etter barneverntenestelova og som ikkje er lagt til andre organ. Dette skal skje innan budsjettmessige rammer fastsett av den enkelte deltakarkommune. Dette fråtek ikkje kommunane det ansvaret kvar enkelt av dei har etter barneverntenestelova § 3–1 og § 3–2 om førebyggjande tiltak. § 3–2. Utøving av mynde For Barnevernsamarbeidet i Vest-Telemark gjeld kommunelova § 27, men med følgjande tillegg: Det interkommunale styre vert tildelt mynde til å fatte vedtak etter barneverntenestelova på dei områder som ligg til kommunen. Styret kan delegere si mynde til leiaren av barnevernkontoret. Vedtak etter barneverntenestelova § 4– 6, § 4–9, § 4–26 vert fatta av leiar av det interkommunale barnevernkontoret (eller påtalemyndigheit). 12. mars Nr. 525 2004 117 Norsk Lovtidend

§ 3–3. Nærare om organiseringa Alle førespurnader til barneverntenesta skal rettast til hovudkontoret i Kviteseid kommune der ein formidlar vidare kontakt til sakshandsamar. Barn, ungdom og pårørande skal få møter med barneverntenesta i den kommunen dei bur. Barnevernsamarbeidet skal og delta på tverrfaglege og tverretatlege samarbeidsmøter i kommunane der dette er nødvendig for at barneverntenesta skal kunne løyse dei oppgåvene ho er pålagt etter lov om barneverntenester. Kap 4. Andre reglar § 4–1. Regulering av forsøket i avtale mellom kommunane Dei andre reguleringane av forholdet mellom kommunane i forsøksperioden blir gjort i samarbeidsavtale mellom kommunane. Vedtektene for det interkommunale styret blir utforma i samsvar med kommunelova § 27, 2. ledd. § 4–2. Verknadstidspunkt og funksjonstid Denne forskrifta trer i kraft straks, og varer til 1. april 2008.

11. mars Nr. 523 2004

Forskrift om endring i forskrift om tidsinnskrenkninger for salg av øl og endring av åpnings- og skjenketider, Ålesund kommune, Møre og Romsdal. Fastsatt av Ålesund bystyre 11. mars 2004 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. § 3–7 og § 4–4 og lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15. Kunngjort 18. mars 2004. I I forskrift 4. januar 1994 nr. 46 om tidsinnskrenkninger for salg av øl og endring av åpnings- og skjenketider, Ålesund kommune, Møre og Romsdal, gjøres følgende endringer: § 3 skal lyde: Skjenkesteder kan holde åpent fra kl. 0600 til kl. 0400. § 4 skal lyde: Skjenking av øl og vin kan skje fra kl. 0600 til kl. 0300. § 5 skal lyde: Skjenking av brennevin kan skje fra kl. 1300 til kl. 0300. § 6 skal lyde: Serveringssteder uten skjenkebevilling og gatekjøkken skal ha samme åpningstider som skjenkesteder dersom dispensasjon ikke er gitt for nattkafé uten alkoholskjenking. II Endringene trer i kraft fra 1. april 2004.

12. mars Nr. 524 2004

Forskrift etter konsesjonsloven § 7 om nedsatt konsesjonsgrense, Lillesand kommune, Aust-Agder. Fastsatt av Landbruksdepartementet 12. mars 2004 med hjemmel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. § 7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401. Kunngjort 18. mars 2004. I Konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 4 settes ut av kraft i samsvar med § 7 første ledd nr. 1 og nr. 2 for Lillesand kommune. II Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 9. august 1985 nr. 1624 etter konsesjonslovens § 5, Lillesand kommune, Aust-Agder.

12. mars Nr. 525 2004

Forskrift etter konsesjonsloven § 7 om nedsatt konsesjonsgrense, Larvik kommune, Vestfold. Fastsatt av Landbruksdepartementet 12. mars 2004 med hjemmel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. § 7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401. Kunngjort 18. mars 2004. 12. mars Nr. 527 2004 118 Norsk Lovtidend

I Konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 4 settes ut av kraft i samsvar med § 7 første ledd nr. 1 og nr. 2 for Larvik kommune. II Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 5. mai 1989 nr. 316 etter konsesjonsloven § 5 tredje ledd, Larvik kommune, Vestfold.

12. mars Nr. 526 2004

Forskrift etter konsesjonsloven § 7 om nedsatt konsesjonsgrense, Tjøme kommune, Vestfold. Fastsatt av Landbruksdepartementet 12. mars 2004 med hjemmel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. § 7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401. Kunngjort 18. mars 2004. I Konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 4 settes ut av kraft i samsvar med § 7 første ledd nr. 1 og nr. 2 for Tjøme kommune. II Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 14. desember 1984 nr. 2089 til konsesjonsloven, Tjøme kommune, Vestfold.

12. mars Nr. 527 2004

Forskrift om endring i forskrift om Møre og Romsdal einskapsfylke. Fastsett av Kommunal- og regionaldepartementet 12. mars 2004 med heimel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentleg forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 18. mars 2004. I I forskrift 22. desember 2003 nr. 1833 om Møre og Romsdal einskapsfylke, blir det gjort følgjande endringar: § 13 skal lyde: Fylkesmannen skal i forsøksperioden vere a) klageinstans for vedtak etter opplæringslova § 15–2 andre og tredje ledd. b) klageinstans for enkeltvedtak etter friskulelova § 3–1 første ledd, § 3–10 og § 3–12. c) klageinstans for kommunale enkeltvedtak og enkeltvedtak truffet av andre offentlege organ som etter normalordninga skal handsamast av fylkesmannen som statleg klageorgan. Dette gjeld også for saker der fylkeskommunen måtte vere part eller ha rettsleg klageinteresse. d) klageinstans for einskapsfylket sine avslag på innsyn etter forvaltningslova og offentleglova. e) klageinstans for einskapsfylket sine vedtak etter forvaltningslova § 36. Fylkesmannen kan delegere kompetansen til å behandle saker som nemnd i første ledd til tenestemenn i einskapsfylket. Desse tenestemennene opptrer då i desse sakene på vegne av fylkesmannen, og kan ikkje instruerast av fylkesdirektøren, jf. også forskrifta § 11. § 14 skal lyde: Fylkesmannen held i forsøksperioden fram som statleg formell tilsynsinstans overfor kommunane, andre offentlege organ og private rettssubjekt. Med formelt tilsyn meiner ein i denne paragrafen tilsyn med heimel i lov som er innretta mot; a) anten å skrive ein tilsynsrapport som viser i kva grad tilsynsobjektet opptrer i samsvar med reglene og/eller b) å treffe enkeltvedtak om at forhold må rettast, stansast eller bli utbetra. Fylkesmannen kan delegere kompetansen til å behandle saker som nemnd i første ledd til tenestemenn i einskapsfylket. Desse tenestemennene opptrer då i desse sakene på vegne av fylkesmannen og kan ikkje instruerast av fylkesdirektøren, jf. også forskrifta § 11. II Endringane trer i kraft 12. mars 2004. 19. mars Nr. 549 2004 119 Norsk Lovtidend

18. mars Nr. 547 2004

Forskrift om endring i forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 19, fredning av Vikaleiret fuglefredningsområde, Inderøy kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 18. mars 2004 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og 3. november 1988. Kunngjort 25. mars 2004. I I forskrift 19. desember 2003 nr. 1702 om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 19, fredning av Vikaleiret fuglefredningsområde, Inderøy kommune, Nord-Trøndelag, gjøres følgende endring: § 1 skal lyde: Det fredede området berører følgende gnr./bnr. i Inderøy kommune: 136/1, 141/3, 141/1, 141/13. Fuglefredningsområdet dekker et totalareal på ca. 435 daa hvorav ca. 24 daa er landareal. Grensene for fuglefredningsområdet går fram av kart i målestokk 1:5000 datert Direktoratet for naturforvaltning mars 2004. De nøyaktige grensene for fuglefredningsområdet skal avmerkes i marka der de går over land. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Forskriften med kart oppbevares i Inderøy kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. II Endringen trer i kraft straks.

18. mars Nr. 548 2004

Forskrift om endring i forskrift om snøskuterløyper, Berlevåg kommune, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 18. mars 2004 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd. Kunngjort 25. mars 2004. I I forskrift 21. mars 2003 nr. 1886 om snøskuterløyper, Berlevåg kommune, Finnmark, gjøres følgende endring: § 1 løype E skal lyde: Fra Kongsfjord ved Riksveg 890, etter kraftlagets vintervei via Hergevannfjellet og ned til Vesterdalselva. Videre ved siden av riksveg 890 til «Perlestua», over fjellet etter kraftlagets vintervei ned til Buetjern, og videre opp til kraftstasjonen. Fra kraftstasjonen videre sørover langs anleggsvei og kraftlinje til Gednje og videre langs gamleveien rundt Gednje og over Rv. 890 til løype H nord for Stjernevann. Løype E sør kraftstasjonen er midlertidig og er kun godkjent fram til 31. desember 2004. II Endringen trer i kraft straks.

19. mars Nr. 549 2004

Forskrift om fiske etter innlandsfisk, Nord-Trøndelag. Fastsatt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 19. mars 2004 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 34, jf. delegeringsvedtak 27. november 1992 nr. 864. Kunngjort 25. mars 2004. Forskriften omfattes av følgende innsjøer: Salvatnet, Skrøvstadvatnet, Litjvatnet, Straumtjønna, Helsåtjønna, Sakstjønna, Kovafjorden i Salvassdraget, Fosnes og Nærøy kommuner Eidsvatnet, Grungstadvatnet, Flakkan og Øyvatnet i Høylandsvassdraget, Høylandet og Overhalla kommuner Første og andre Aunvatn i Nordfollavassdraget, Høylandet kommune Øyungen, Lille Øyungen og Lille Trollbotn i Årgårdsvassdraget, Namdalseid kommune Horvereidvatnet og Rotvikvatnet i Horvereidvassdraget, Nærøy kommune Storveavatnet i Storveavassdraget, Nærøy kommune Sætervatnet i Kvistenvassdraget, Nærøy kommune Storvatnet i Aursundavassdraget, Namdalseid kommune Leksdalsvatnet i Figgavassdraget, Verdal og Steinkjer kommuner Lille Meltingen i Mossavassdraget, Mosvik kommune Snåsavatnet (§ 3), Steinkjer og Snåsa kommuner. 12. feb. Nr. 577 2004 120 Norsk Lovtidend

Kap. I. Fiske etter innlandsfisk i innsjøer hvor det går anadrom laksefisk (laks og sjøaure) § 1. Fiske med stang og håndsnøre etter innlandsfisk 1.1. Det er tillatt å fiske innlandsfisk med stang og håndsnøre hele året. § 2. Fiske med faststående redskaper og oter etter innlandsfisk 2.1. Fiske etter innlandsfisk med oter, botnsatt line og teine uten ledegarn er tillatt hele året. 2.2. Fiske etter innlandsfisk med botnsatte garn er tillatt fra og med 1. mai til og med 15. september (unntatt i angitte fredningssoner). I Salvassdraget og Høylandsvassdraget er fisketiden for garn fra og med 15. juni til og med 15. september (unntatt i angitte fredningssoner). 2.3. Største tillatte maskevidde (målt fra knute til knute) er 29 millimeter (22 omfar). 2.4. Garna skal stå på botn i hele sin lengde og kan maksimalt være 30 meter lange og 2 meter dype. Garnas overtelne skal til enhver tid stå minst 2 meter under overflata. Garn i lenker er ikke tillatt. 2.5. Botngarnsfiske etter røye på røyas gyteplasser i Salvatnet, Skrøvstadvatnet, Eidsvatn, Grungstadvatn og Øyvatnet kan foregå i perioden 15. september til og med 31. desember. Etter søknad kan fylkesmannen åpne for høstfiske etter røye også i andre vatn. Det er ikke krav om nedsenking av garna under gytefiske etter røye, og garn i lenker kan nyttes. 2.6. Garna skal merkes med synlig flottør med fiskerens navn og adresse. 2.7. Garnfiske er ikke tillatt nærmere utløps-/innløpsos (der anadrom fisk vandrer) enn 200 meter. For øvrig skal garnfiske foregå minst 50 meter fra elv/gytebekk for aure. I tillegg gjelder følgende fredningssoner for garnfiske: Årgårdsvassdraget: 100 meter på hver side av «Sundbrua» i Øyungen, og 100 meter på hver side av sundet mellom Lille Øyungen og Lille Trollbotn. Salvassdraget: I Skrøvstadvatnet innenfor (øst for) ei linje mellom østre utløp av bekk i Storvika til skilt nedsatt på berg på vestre side av Øykvika. 2.8. Fylkesmannen kan åpne for fiske etter ål med ruser på bestemte vilkår. 2.9. I følgende vatn er det ikke tillatt å fiske med garn: Litjvatnet, Helsåtjønna, Sakstjønna, Straumtjønna og Kovafjorden i Salvassdraget (Fosnes kommune), Sætervatnet i Kvistenvassdraget (Nærøy kommune), Flakkan i Høylandsvassdraget (Høylandet kommune) og Lille Meltingen i Mossavassdraget (Mosvik kommune). 2.10 Ved eventuell fangst av laks på garn/oter/teine/ruse er det utkastingsplikt (fisken skal slippes fri) sjøl om redskapen er lovlig satt eller brukt. Kap. II. Fiske i rene innlandsvassdrag § 3. Fiske i vassdrag hvor det ikke går anadrom laksefisk 3.1. Snåsavatnet i Steinkjer og Snåsa kommuner I Snåsavatnet er fiske med stang, håndsnøre, oter, garn, line og teiner og åleruser tillatt hele året. 3.1.1. Garnfiske er forbudt i alle gyteelver til Snåsavatnet og i en 100 meterssone utenfor gyteelv. Garnforbudet gjelder i tillegg sonen som strekker seg fra munningen av Jørstadelva og ut til en rett linje mellom det norøstligste punktet på Grønørtangen til det sørvestligste punktet på Tynestangen. Unntatt er fiske etter røye på røyas gyteplasser på Tynestangen i oktober og november. 3.1.2. Allmennheten har adgang til garnfiske i den delen av Snåsavatnet som ligger øst for Langøya i Klingsundet, når det for øvrig foregår minst 100 meter fra land og på større dyp enn 20 meter. Snåsavatnet grunneierlag administrerer dette fisket. § 4. Straff Brudd på disse bestemmelsene er straffbart, jf. lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 49. § 5. Ikrafttreden. Opphevelse For Leksdalsvatnet gjelder forskriften fra den dato fiskesperra på Nedre Lø i Figga fjernes. Forskriften for øvrig trer kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 3. februar 2003 nr. 102 om fiske etter innlandsfisk, Nord-Trøndelag.

12. feb. Nr. 577 2004

Forskrift om oppheving av vedtekt til plan- og bygningsloven § 79, Balestrand kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett av Balestrand kommunestyre 12. februar 2004 med heimel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 3. Kunngjort 31. mars 2004. I Vedtekt til plan- og bygningsloven § 79 frå 1. april 19951 blir oppheva. 1 Ikkje kunngjort i Norsk Lovtidend. 1. mars Nr. 600 2004 121 Norsk Lovtidend

II Opphevinga trer i kraft straks.

24. mars Nr. 578 2004

Forskrift om endring i forskrift om vern for Dyrlimyra naturreservat, Kvinesdal kommune, Vest- Agder. Fastsett av Miljøverndepartementet 24. mars 2004 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572. Kunngjort 31. mars 2004. I I forskrift 4. september 1981 nr. 4764 om vern for Dyrlimyra naturreservat, Kvinesdal kommune, Vest-Agder, blir det gjort følgjande endring: Kapittel IV punkt 4 skal lyde: Motorisert ferdsel er forbode utover det som følgjer av ambulanse-, politi-, brannvern- og skjøtselsverksemd. Unnateke er også motorisert tømmertransport på fastmark i ytterkantane av reservatet i samband med tillaten skogdrift. Motorisert transport av tømmer, juletre, pyntegrønt og gjerdemateriell over myra er tillate på frosen og snødekt mark. Forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til opparbeiding og bruk av snøpakka veg over myra, dersom dette ikkje fører til varig skade på myroverflata. Forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til motorisert transport på barmark av gjerdemateriell i samband med naudsynt vedlikehald av gjerde på bruk 43/1 og 44/3. Trasé skal anvisast av forvaltningsstyresmakta og køyring skal skje i nord- og austkanten av myra. II Endringa trer i kraft straks.

25. mars Nr. 579 2004

Forskrift om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Trysil kommune, Hedmark. Fastsatt av Trysil kommunestyre 25. mars 2004 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever§ 4 og § 5. Kunngjort 31. mars 2004.

§ 1. Det er adgang til jakt etter elg, rådyr og bever i Trysil kommune. § 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse, samt fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som følger: a) Minstearealet for elg i Trysil kommune er 3.000 daa. b) Minstearealet for rådyr i Trysil kommune er 10.000 da. c) Fordelingsgrunnlag for bever i Trysil kommune er minstevannlengde. § 3. Denne forskrift trer i kraft straks, og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Trysil kommune i forskrift 30. november 2001 nr. 1363 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Hamar, Kongsvinger, Ringsaker, Løten, Stange, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os kommuner, Hedmark.

1. mars Nr. 600 2004

Forskrift om endring i forskrift om renovasjon, Fet kommune, Akershus. Fastsatt av Fet kommunestyre 1. mars 2004 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26 tredje ledd, § 30 annet og tredje ledd og § 34. Kunngjort 15. april 2004. I I forskrift 7. mars 1994 nr. 4176 om renovasjon, Fet kommune, Akershus, er det foretatt endringer. Forskriften lyder i sin helhet etter dette: Kap. 1. Generelle bestemmelser § 1. Virkeområde Disse forskrifter gjelder: 1. mars Nr. 600 2004 122 Norsk Lovtidend

– Hele kommunen – Sortering, oppsamling, innsamling og transport av husholdningsavfall – Husholdninger/virksomheter hvor det oppstår husholdningsavfall – Fastsettelse av avfallsgebyr for disse abonnenter. § 2. Unntak Kommunen kan: – Unnta bestemte områder og etter søknad også bestemte eiendommer fra disse forskrifter. Skriftlig søknad om helt eller delvis fritak fra deltagelse i renovasjonsordningen skal sendes til Fet kommune og avgjøres av Rådmannen. – Gi særskilte regler for bestemte områder, for fritidshus og for abonnenter gruppevis eller enkeltvis. – Unnta bestemte avfallsstoffer i forbruksavfallet fra forskriftene eller fastsette særskilte regler for håndtering av slike stoffer. § 3. Definisjoner Med husholdningsavfall forstås i disse forskrifter avfall fra boliger, hytter, fritidshus og lignende definert som private husholdninger, dvs boliger som i hovedsak bidrar til å gi beboerne rom for hvile og anledning til matstell. Kommunen avgjør i samarbeid med ROAF til enhver tid hva som regnes som forbruksavfall. Som abonnent regnes eier av eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordning. Dersom eiendommene er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren regnes som abonnent om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetid blir mer enn 30 år. Med kildesortering forstås i denne forskrift at abonnenten holder nærmere bestemte stoffer i avfallet adskilt og behandler eller leverer dette etter nærmere fastsatte regler. § 4. Abonnentens plikter Abonnenten er ansvarlig for oppsamlingsutstyret og skal følge de bestemmelser som er gitt i kapittel 2 om plassering, bruk, renhold m.m. Abonnenten plikter å betale fastsatt avfallsgebyr til kommunen. § 5. Kommunens plikter Kommunen skal tilrettelegge og sørge for at abonnentene til enhver tid har et miljømessig hygienisk forsvarlig og effektiv tilbud for å kunne bli av med sitt husholdningsavfall, herunder muligheter for kildesortering av husholdningsavfallet. § 6. Avfall fra andre virksomheter Virksomheter med annet avfall enn husholdningsavfall skal selv sørge for og bekoste oppsamling og transport av dette avfall til offentlig godkjent avfallsbehandlingsanlegg, eller til sorterings-/gjenvinningsanlegg. Dersom virksomheten omfatter midlertidige eller permanente boliger, oppholdsrom, kantiner og lignende er virksomheten abonnent på linje med vanlige husholdninger. Disse forskrifter gjelder da for virksomhetens husholdningsavfall. Virksomheten skal holde dette avfall klart adskilt fra annet avfall. Kap. 2. Innsamling mv. av husholdningsavfall § 7. Type, størrelse av oppsamlingsutstyr Det skal benyttes godkjent oppsamlingsutstyr med tilstrekkelig volum for aktuelle avfallsfraksjoner, og sikret mot skadedyr og hygieniske ulemper. § 8. Anskaffelse, renhold og fornyelse av oppsamlingsutstyr ROAF besørger normalt anskaffelse, utsetting og fornyelse av oppsamlingsenhetene. Abonnentene er ansvarlig for at enhetene ikke kommer bort, skades eller ødelegges. Abonnentene er ansvarlig for renhold av oppsamlingsenhetene, slik at det ikke oppstår hygieniske problemer. Hvis abonnenten ikke følger eventuelle pålegg om renhold, kan kommunen utføre slikt renhold for abonnentens regning. § 9. Felles oppsamlingsutstyr Kommunen kan i samråd med ROAF gi tillatelse til eller påby oppsamlingsutstyr felles for flere abonnenter. § 10. Plassering av oppsamlingsutstyr Beholdere på hjul skal abonnenten sette fram til tømming ved kjørbar vei (jf. § 11). Det kan etter søknad i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne bestemmelse. Containere skal plasseres slik at tømmebilen kommer frem uhindret under alle slags føreforhold, og slik at tømmebilen har tilstrekkelig bevegelsesrom for tømmingen. Kommunen kan godta lengre henteavstand hos abonnent ved tegning av serviceabonnement. Kostnader forbundet med økt henteavstand belastes abonnenten i form av et servicegebyr. § 11. Definisjon av kjørbar vei Som kjørbar vei regnes gjennomgående vei og blindvei som har snuplass og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle et renovasjonskjøretøy. 25. mars Nr. 601 2004 123 Norsk Lovtidend

Langs veien må det ikke være greiner eller annet som kan hindre renovasjonsbilen. Om vinteren må veien og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Ved tvist om hvor vidt en privat vei er kjørbar etter ovenstående, er kommunens syn avgjørende. § 12. Bruk av oppsamlingsutstyret Oppsamlingsutstyret må kun brukes til oppsamling av det husholdningsavfallet som omfattes av disse forskriftene. Oppsamlingsenheter til bestemte avfallsfraksjoner skal kun benyttes til disse. Oppsamlingsenheter skal ikke overfylles og de må ikke pakkes fastere med avfallet enn at de lett kan tømmes. Abonnenter som enkelte ganger kan ha behov for større tømmekapasitet kan benytte de tilleggstjenester kommunen tilbyr. I oppsamlingsenhetene skal det ikke legges flytende avfall, varm aske, stein, bygningsavfall, selvantennelige eller etsende stoffer, bilbatterier, sprøytespisser, olje eller lignende. Skarpe gjenstander tillates lagt i beholderne, men skal pakkes inn forsvarlig. Fuktig avfall, for eksempel matavfall, skal alltid være pakket inn slik at tilsøling av beholderne unngår. Avfallsfraksjoner som det er etablert sentrale mottaksstasjoner for, skal leveres til disse. § 13. Innsamling av husholdningsavfall Den som samler inn avfallet, er bare pliktig til å ta med avfallet fra de avtalte oppsamlingsenheter. De ulike avfallsfraksjoner avhentes regelmessig. Hentehyppigheten fastsettes for den enkelte avfallsfraksjon og slik at det ikke oppstår hygieniske problem. Endringer i hyppighet og tømmedager skal kunngjøres og meddeles de enkelte abonnenter i god tid. For øvrig skal innsamlingen utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støv, lukt og støy. Oppsamlingsenhetene skal forlates i lukket stand. § 14. Egen levering av avfallsmaterialer Abonnentene kan uten tilleggsgebyr levere nærmere bestemte sorterte avfallsmaterialer til dertil etablerte innsamlings- og gjenbruksstasjoner. Gjenbruksstasjoner skal også kunne motta blandet avfall fra abonnentene mot gebyr. Kap. 3. Renovasjonsgebyrer § 15. Gebyrer Abonnentene skal betale et årlig renovasjonsgebyr til kommunen. Det årlige renovasjonsgebyret fastsettes av kommunen etter samråd med ROAF. Det kan fastsettes differensierte gebyrsatser. Satsene fastsettes slik at de fremmer sortering, gjenvinning og effektiviteten i renovasjonssektoren. ROAF fastsetter leveringsgebyrer for levering til egne mottaksanlegg. § 16. Innkreving, renter Avfallsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 5–1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr, gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende. Kap. 4. Avsluttende bestemmelser § 17. Klage Vedtak etter disse forskrifter fattes av Rådmannen og kan påklages til Den særskilte klagenemnd (formannskapet). § 18. Straff Overtredelse av forskriftene kan straffes med bøter etter forurensningsloven § 79 annet ledd. § 19. Forhold til helseforskrifter Helsesjefen i Fet skal godkjenne den til enhver tid gjeldende renovasjonsordning. II Endringene trer i kraft 1. juli 2004.

25. mars Nr. 601 2004

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nesodden kommune, Akershus. Fastsatt av Nesodden kommunestyre 25. mars 2004 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Kunngjort 15. april 2004. I. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser og regulativer. De 25. mars Nr. 601 2004 124 Norsk Lovtidend viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. 2. Forskrift 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer. 3. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Nesodden kommune (dette dokumentet). 4. Øvrige dokumenter: – Gebyrregulativ. – Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser). – Retningslinjer for planlegging, utførelse og kontroll av kommunaltekniske anlegg, Nesodden kommune. – Reglement for tilknytning til Nesodden kommunes vann- og avløpsanlegg. – Bestemmelser om bruk av vannmålere i Nesodden kommune. § 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. § 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3. § 3. Definisjoner – Abonnent: – Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. – Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 65, § 66 og § 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. – Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del, som skal dekke kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester. – Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet) Forenklet kan man si at bruksareal omfatter: – Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og – Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger. For detaljer se NS 3940. – Bruksendring: Endring av eiendommens bruk fra ett formål til et annet, jf. plan- og bygningslovens § 93 c. – Engangsgebyr for tilknytning: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. – Enhet: En enhet i denne forskriften betyr en boenhet (for eksempel i et borettslag) eller en næringsenhet (for eksempel i kjøpesentre og i kombinerte bygg). Med boenhet forstås bolig med ett eller flere rom og med separat inngang, samt bad/WC og kjøkkendel. En næringsenhet er selvstendige lokaler (egen enhet) som er utleid til næringsvirksomhet. – Felles privat stikkledning: Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private stikkledning. – Forbruksgebyr: Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert). – Fritidsbolig/hytte: Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte. Likt med fritidsbolig/hytte regnes helårsbolig som kun har innlagt vann via sommervannsledning. – Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. – Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet. – Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune. – Stipulert forbruk: Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal. – Årsgebyr: Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. II. Vann- og avløpsgebyrer § 4. Gebyrtyper Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: – Engangsgebyr for tilknytning – Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) – Gebyr for leie av vannmåler – Gebyr for midlertidig tilknytning. 25. mars Nr. 601 2004 125 Norsk Lovtidend

§ 5. Engangsgebyr for tilknytning Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester. Engangsgebyret betales for bebygd eiendom eller ved førstegangsoppføring av bygg på eiendom, som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett. Engangsgebyret skal betales ved første gangs tilknytning og ved senere utvidelser større enn 50 m2 bruttoareal. Størrelsen av gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet. Kommunen kan fastsette høyere engangsgebyr for tilknytning når tilknytningen krever ekstra høye kostnader. § 6. Årsgebyr Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler: abonnementsgebyr forbruksgebyr Årsgebyret skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett. Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet. Abonnementsgebyr Abonnenter med 1 enhet (bolig inkl. maks. 1 hybelleilighet inntil 60 m2 eller 1 virksomhet) betaler kun ett abonnementsgebyr. Abonnenter med 2 eller flere enheter betaler pr. enhet, dvs. at abonnenten faktureres for det antall enheter som finnes på eiendommen. Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori: – Abonnementsgebyr for storforbrukere betales av abonnenter med større forbruk enn 5000 m3 vann i året. – Abonnementsgebyr for vannkrevende næring/offentlige institusjon betales av bensinstasjoner eller andre vannkrevende næringseiendommer og offentlige virksomheter (skoler, barnehager osv.) med mindre forbruk enn 5000 m3 vann i året. – Abonnementsgebyr for bolig/tørrnæring (forretninger/kontorer osv.) betales av øvrige abonnenter. Alle abonnenter i samme brukerkategori betaler likt abonnementsgebyr. Beløpene fremkommer av Gebyrregulativet. Storforbrukere (>5000 m3 /år) betaler abonnementsgebyr som fastlegges for hver enkelt abonnent. Forbruksgebyr Alle abonnenter betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3 . Forbruket måles med installert vannmåler. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog § 8. § 7. Leie av vannmåler For installasjon, bruk og leie av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser. Kostnader for installasjon, drift, avlesning m.m. dekkes av abonnenten. Pris for leie av vannmåler fremkommer av Gebyrregulativet. § 8. Avvik i årsgebyret Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp). For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene. Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. § 9. Midlertidig tilknytning Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget ikke er i permanent bruk, og/eller kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker. Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr for næringsvirksomhet fremkommer av Gebyrregulativet. Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen. Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. § 10. Pålegg om utbedring Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist, jfr. forurensningsloven § 7. Iht. forurensningsloven § 73 kan det gis et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jf. forurensningsloven § 74. 1. april Nr. 602 2004 126 Norsk Lovtidend

Kommunen kan henstille abonnenten å utbedre egne drikkevannsanlegg innen angitt frist som grunnlag for å kunne fastsette vannforbruket. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått, stipuleres årsforbruket. Dersom abonnenten etter pålegg i henhold til plan- og bygningslovens § 89 unnlater å etterkomme kommunens krav om utbedring av egne vann- og /eller avløpsanlegg innen gitt frist, kan kommunen fastsette tvangsmulkt i henhold til plan- og bygningslovens § 116a. Det kan fastsettes at tvangsmulkt løper så lenge det ulovlige forholdet varer, eller den kan ilegges som et engangsbeløp. § 11. Innbetaling av gebyrer Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Ved anmeldelse av tilknytning til det kommunale ledningsnettet skal gjeldende betalingssatser refereres til innstemplingsdato for anmeldelsespapirene. Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling senest ved tilknytning. Arbeid, herunder graving og fylling, som krever byggetillatelse etter § 84, § 85, § 86 og § 86a, må ikke settes i gang før gebyret er betalt. Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over 2 terminer pr. år. Gebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt. Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. Forbruksgebyret betales à konto fordelt over 2 terminer basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter. Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens ledningsnett. Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når melding om at anboringspunktet er plombert er mottatt. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning. Kostnader ved frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning. III. Avsluttende bestemmelser § 12. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. § 13. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av bygningssjefen etter delegert myndighet. § 14. Klage Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV–VI. og kan påklages. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. Vedtak om gebyrenes størrelse vedtas av kommunestyret ved årlig budsjettbehandling. § 15. Overgangsbestemmelse Samtlige abonnenter forutsettes å ha installert vannmåler innen 31. desember 2006. For de abonnenter som ennå ikke har fått installert måler gjelder tidligere forskrift. Innen 31. desember 2006 vil alle abonnenter være pålagt å ha installert vannmåler. § 16. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 25. mars 2004.

1. april Nr. 602 2004

Forskrift om snøskuterløyper, Nordkapp kommune, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 1. april 2004 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 § 5 tredje ledd om motorferdsel i utmark og vassdrag. Kunngjort 15. april 2004.

§ 1. Bruk av snøskuter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper. Løype 1: Fra Repvåg via Stranddalen til Raggevárri med sammenknytning til løype nr. 1 i Porsanger kommune. Løype 2: Fra Reinelva, langs E 69 til løype 1. Løype 3: Fra Kåfjord fergeleie opp Kåfjorddalen, via Langvatnet, Lafjordelva, Nammejohka, Nammejávri, Larkajávri, andre Lafjordvann, tredje Lafjordvann og til løype 1. Løype 4: Fra E 69 innenfor Porsangervika, opp dalen via andre, tredje og fjerdedalsvann til Biersajávri – derfra mot nord til løype 3. Løype 5: Fra vegbommen i Kamøyværkrysset langs E 69 til vegbommen i Skarsvåg og langs fylkesveg 156 til vegbommen i Gjesvær, når disse vegene er stengt for biltrafikk. 2. april Nr. 605 2004 127 Norsk Lovtidend

Løype 6: Fra Skarsvågkrysset langs forsvarets vintervegtrasé til Nordkapp, videre langs E 69 til Nordkapp-platået. Løypa er åpen når vegen er vinterstengt. Løype 7: Fra garasjen til Nordkapp snøscootertaxi på Skutnes, langs vestsida av kommunal vei, videre sørvestover til den krysser fylkesveien, langs fylkesveiens vestside til Storvannet, videre over vannet til sydvestenden – mot vest til løype 6 ved Rundvannet. Løype 8: Fra brøytet vei ved Nordmannseth langs veien til skytebanen – opp dalen nord for Presttind og over Kjelvikfjellet til kraftlinja øverst i Elvedalen – mot nordøst til Lendinga og opp langs Petterelva og mot øst over sørenden av Laukvikfjellet ned til Skarvbergvann og videre nordover via vann 190 og 205 til Langvannet og videre rett nordover til Vesterjordet ca. 1 km vest for Helnes § 2. Snøscooterferdsel langs løypene er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget. Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni dersom Fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, jf. § 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. § 3. Denne forskrift trer i kraft straks og erstatter forskrift 6. mars 1998 nr. 1572 om snøscooterløyper, Nordkapp kommune, Finnmark.

1. april Nr. 603 2004

Forskrift om Gjeving som typisk turiststed, Tvedestrand kommune, Aust-Agder. Fastsatt av Fylkesmannen i Aust-Agder 1. april 2004 med hjemmel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om om helligdager og helligdagsfred § 5 sjette ledd. Kunngjort 15. april 2004.

§ 1. Området Gjeving i Tvedestrand kommune skal regnes som typisk turiststed i perioden 15. juni til 15. august. § 2. Forskriften trer i kraft fra 15. juni 2004.

1. april Nr. 604 2004

Forskrift om skjenketider for øl, vin og brennevin, Flekkefjord kommune, Vest-Agder. Fastsatt av Flekkefjord bystyre 1. april 2004 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. § 4–4 annet ledd. Kunngjort 15. april 2004. 1. I medhold av alkohollovens § 4–4 kan skjenking av alkoholholdig drikkevarer foregå til følgende tider: (a) Øl og vin Kl. 0600–0200 alle dager (b) Brennevin Kl. 1300–0200 alle dager (c) Uteservering Uteservering av alkoholholdig drikk som nevnt i punktene (a) og (b) ovenfor skal ikke finne sted lengre enn til kl. 0200. Ev. forbud mot skjenking av alkoholholdig drikk fastsatt i alkoholloven skal til enhver tid gjelde. 2. Vedtaket fattes som forskrift i medhold av forvaltningslovens kap. VII om forskrifter. 3. Forskriften gjelder samtlige bedrifter som har skjenkebevilling for øl, vin og brennevin i Flekkefjord kommune. 4. Fastsatt skjenketid kan utvides for en enkelt anledning i samsvar med vedtatt delegasjonsmyndighet. 5. Forskriften gjøres gjeldende fra 1. juli 2004.

2. april Nr. 605 2004

Forskrift om endring i forskrift om bruk av og orden i havner, Grenland havnedistrikt, Telemark. Fastsatt av Grenland havnestyre 19. juni 2000, stadfestet av Kystdirektoratet 2. april 2004 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann § 16 fjerde ledd og § 10 første ledd, jf. delegeringsvedtak 15. oktober 2002 nr. 1162. Kunngjort 15. april 2004. I I forskrift 25. juni 1993 nr. 639 om bruk av og orden i havner, Grenland havnedistrikt, Telemark, gjøres følgende endring: § 5–4 skal lyde: a. Bruene kan åpnes dag og natt for gjennomseiling av fartøyer unntatt mandag til fredag mellom kl. 0730–0830 og kl. 1500–1600. 2. april Nr. 607 2004 128 Norsk Lovtidend

Anmodning om åpning skal foregå i god tid til kontrolltårnet Porsgrunn bruer på VHF-kanal 12 – for skip som kommer nedenfra: rett før entring Torsbergrenna – for skip som kommer ovenfra: straks etter passering Borgestad Fabrikker. Alle skip som har anmodet om passering av bruene, skal inntil begge bruene er passert og klarert, lytte på VHF-kanal 12 for deretter å gå tilbake til trafikksentralens arbeidsfrekvens VHF-kanal 80. Brukontrollen kan også nås på telefon. b. Begge bruene er utstyrt med lyssignaler på nord- og sydside, videre er det plassert lyssignal på Østre brygge. Rødt lys betyr at brua er stengt for passering. Grønt lys betyr at brua er klar for passering. c. Passering av bruene samt seilasen mellom disse skal foregå med forsiktighet. Farten skal være moderat og tilpasset de til enhver tid eksisterende navigasjonsforhold. II Endringen trer i kraft 1. mai 2004.

2. april Nr. 606 2004

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, (vegliste for Akershus), Akershus. Fastsatt av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region øst, 2. april 2004 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 15. april 2004. I Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Akershus fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til distriktsvegkontorene og trafikkstasjonene. II Forskriften gjelder fra 1. mai 2004. III Forskrift 1. november 1997 nr. 1195 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Akershus, oppheves.

2. april Nr. 607 2004

Forskrift om snøskuterløyper, Sør-Varanger kommune, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 2. april 2004 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd. Kunngjort 15. april 2004.

§ 1. Bruk av snøskuter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper, jf. kart datert Sør-Varanger kommune 28. januar 2004. Løype 1: Fra Nedre Neiden ved Bødkerbekken til Storbukt, Valen og Strømsnes. Løype 2: Ovenfor E6 ved Flomelva i Bugøyfjord – mot sør ovenfor bebyggelsen – krysser Klokkerelva og E6 ved Állejeaggi – Čearretjavri – over Jeristamvann til Storbukt. Sideløype: Fra Vaggi i Bugøyfjord til Čearretjavri. Løype 3: Fra Veinesveien i Øvre Neiden langs vestsida av Ferdesmyra og sør for Reinbogfjell til Vestre Blautmyrvatn, og videre langs Blautmyrdalen til Smalvassdraget over Smalvann til Førstevann, videre over Stabburvann og ned Flomelva til løype 2 ovenfor E6 ved Bugøyfjord. Løype 4: Fra Bevernes etter Neidenelva ned til eiendommen «Nedre oppkjøringen» (ved Myrland), videre inn på land, over vegen til Mikkelsnes, og videre i nordvestlig retning til Bødkerbekken og løype 1. Sideløype: Fra Neidenelva ca. 400 m nedenfor brua og opp til Kroaplatået og videre opp til Neiden Motell og Camping. Løype 5: Fra løype 4 på Neidenelva øst for Skoltebyen – over E6 øst for Neidenelvens Turisthotell – langs den gamle vinterveien over Enaremyra over Bordebekken og Munkelva – opp på østsida av Biekkanjohka – fram til Gjeddevann og videre langs den gamle vinterveien fram til Husvann og over Husvann. 2. april Nr. 607 2004 129 Norsk Lovtidend

Løypa kan ikke åpnes før 1. januar hver vinter. Løype 6: Fra Munkelv bru opp til Enaremyra og løype 5. Løype 7: Fra Langfjordbrua, Sandnes opp Telegrafdalen til Ongajärvi. Videre over vann 184 og mot V-NV til Midtfjordsvann (175) – mot vest og nord langs småvann til vann 168 – nord for høyde 214 og mot NV til kraftlinja – mot vest langs denne over Munkelva til løype 6. Løype 8: Fra løype 9 på Langfjordvannet på Strand – over Mosemyra til Sagvannet, over Sagvannet til Lunevika. Avstikker nordover på Sagvannet til Sauholmen. Løype 9: På Langfjordvannet. Fra løype 9 på Langfjordvannet, langs den gamle kjøreveien fra Tjæredalen – langs foten av Rauhalamoen i vestkant av myrdraget – på vestsiden av Johaugen og fram til Veståsvegen, løype 10. Løype 10: Fra Pasvikelva ved grensemerke 161 (løype 12) mot vest over Bjørnsundveien – sør for Furulund – over Skoltevasshøyda til Strandkrysset – over Rv. 885 og langs sørsiden av veien til Strand fram til skogsbilvei – langs skogsbilveien til Finnstumoen og videre etter veien til den slutter ved lille Sameti. Avstikker: Fra Skoltevasshøyda til caravanplass ved Haukereiret. Sideløype: Fra Pasvikelva ved Stenbakk (løype 12) – nordøstover langs bekk (Djuposen) – over Rv. 885 ved Øverli – langs Sametiveien. Løype 11: Fra løype 12 på Pasvikelva over riksvei 885 ved Sametibrua, videre over Markina til Malbekkvann videre fram til Lille Rørvann. Løype 12: På norsk side av Pasvikelva langs grenseløypa fra Harefoss til Kobbfossnes, på land og over Hasseltjern, videre langs grenseløypa på elva til Nesheim. Avstikker: Fra parkeringsplass ved Bekkevoll. Fra Utnes til Pasvikdalens Villmarkssenter. Fra Skogly og inn til bebyggelsen i Vaggetem (på Vaggetemvannet). Løype 13: Fra løype 12 på Vaggetem – over riksvei 885 ved Hauge og langs skogsbilvei til Lille Spurvvann – videre over Store Spurvvann til nordenden av vannet. Avstikker: På Vaggetemvannet fra Hauge til innerenden av Nordvestbukta. Løype 14: Fra parkeringsplass ved Rv. 885 vis-à-vis Gjøkhotellet – vest for riksveien fram til Gjøkåsen grensestasjon – langs skogsbilveien til Grensefoss – langs forsvarets utrykningsvei så langt den går og videre opp til Treriksrøysa. Løype 15: Fra Nesheim på Kjerringnes – langs Kjerringnesveien til Rv. 885 – over riksvegen til løype 14 vis-à-vis Gjøkhotellet. Avstikker: Langs kjørespor ned til Solvang i Ruskebukta. Løype 16: Fra Tyttebærsletta vestover, nord for Gressholmvannet, herfra sørvestover sør for høyde 198 moh., videre nordvestover via vann 154 moh., Gaganbojávri, Marivann, Hornvann, Marejávrrit og fram til Vedvannet (152 moh.). Sideløype: Fra Marivann (85 moh.) ned langs Maribekken (Marejohka) og fram til fylkesveien i Maribukta. Løype 17: Fra kommunal vei i Ropelv – om lille og store Ropelvvann til kommunal vei i Johannesdalen. Sideløype: Fra Jakobsnes langs kommunal vei (Ropelvveien) til parkeringsplass ved Rundvann og videre fram til store Ropelvvann. Løype 18: Fra parkeringslomme ved Fredheim (Pikevann) til Sollia og videre i nordlig retning til Jungajärvi og inn på løype 17 på store Ropelvvann. Løype 19: Fra Kjerrisnes fram til Myggvann. Løype 20: Fra Lanabuktveien til nordenden av Småstrømvann. Sideløype: Opp Gangasdalen og over til løype 21 ved Rv. 886. Løype 21: Langs riksvei 886 Vintervollen – kaia i Grense Jakobselv (ved åpen vei går løypa langs veien), fra Bjørnstad langs den gamle snowmobilveien til sørenden av Holmsjøen. Løype 22: Veien fra riksvei 886 ved Tårnet til nordsiden av Korpfjell (1 km forbi Oterbekken). Sideløype: Fra Korpfjelløypa nord for Tårnfjellet – over Tårnelva like ovenfor brua – nedenfor Tårnhallen og mot nordøst over mot Bestemorshaugen – over Rv. 886 og rundt Rognli og over til Dammusjavri – langs Dammusjavri til løype 21 ved Vintervollen. Det er ikke tillatt å kjøre ut av traséen på strekningen Korpfjelløypa til Tårnhallen. 1. april Nr. 637 2004 130 Norsk Lovtidend

Løype 23: Fra scooterløype 4 på Neidenelva i veigrøfta langs vestsiden av kommunal vei – over riksvei 893 og videre i veigrøfta langs sørsiden av riksveien forbi tollstasjonen, herfra legges løypa i 30 til 50 meters avstand fra riksveien fram til riksgrensen. § 2. Snøskuterferdsel langs løypene etter denne forskrift er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget, og når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen. Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni dersom Fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, jf. § 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. § 3. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 28. januar 2004 nr. 507 om snøskuterløyper, Sør- Varanger kommune, Finnmark.

18. mars Nr. 635 2004

Forskrift om forbud mot bruk av piggtrådgjerde i utmark, Ørskog kommune, Møre og Romsdal. Fastsett av Ørskog kommunestyre 23. oktober 2003 med heimel i lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 29 tredje ledd. Stadfesta av Mattilsynet, Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal 18. mars 2004, jf. delegeringsvedtak 6. januar 2004 nr. 12 og delegeringsvedtak 1. januar 2004 nr. 2. Kunngjort 22. april 2004. 1. I Ørskog kommune er det forbod mot bruk av piggtrådgjerde i utmark. Forbodet gjeld for heile kommunen. 2. Grunneigarar/gjerdepliktige får frist til 1. januar 2006 med avvikling/opprydding av eksisterande gjerde som er i strid med dyrevernlova § 29 første ledd og denne forskrifta pkt. 1. 3. Denne forskrifta gjeld frå og med 18. mars 2004.

25. mars Nr. 636 2004

Forskrift om skjenketider og salgstider for øl, Sola kommune, Rogaland. Fastsatt av Sola kommunestyre 25. mars 2004 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. § 4–4 og § 3–7. Kunngjort 22. april 2004.

§ 1. Skjenketider Øl og vin kan skjenkes: – kl. 1300–kl. 0200 ved serveringssteder/spisesteder – kl. 1000–kl. 0200 ved hoteller – kl. 0600–kl. 0200 ved Stavanger Lufthavn, Sola. Brennevin kan skjenkes alle dager, unntatt valgdager: – kl. 1300–kl. 0200 ved serveringssteder og Stavanger Lufthavn, Sola. Utendørs skjenking må opphøre kl. 2400. Utvidet skjenketid må opphøre kl. 1400. Utvidet skjenketid kan fastsettes etter særlig vurdering, og hvor dette må anses ubetenkelig utfra alkoholpolitiske, ordensmessige og nabomessige hensyn. § 2. Salgstider for øl Bevillingspliktig øl kan selges: – kl. 0800–kl. 0200 på hverdager – kl. 0800 på lørdager og dager før helligdager, unntatt Kr. Himmelfartsdag. § 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 1. juli 2004.

1. april Nr. 637 2004

Forskrift om endring i forskrift om salgstid for øl og skjenketid for alkoholholdig drikk, Rakkestad kommune, Østfold. Fastsatt av Rakkestad kommunestyre 1. april 2004 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. § 3–7 annet ledd og § 4–4 annet ledd. Kunngjort 22. april 2004. I I forskrift 29. januar 1998 nr. 135 om salgstid for øl og skjenketid for alkoholholdig drikk, Rakkestad kommune, Østfold, er det foretatt endringer. Forskriften lyder i sin helhet etter dette: a) Salgtider for øl og annen drikk med alkoholinnhold under 4,76 volumprosent (gjelder utlevering) Mandag til fredag: kl. 08.00 – 20.00. Lørdag: kl. 08.00 – 18.00. 16. april Nr. 639 2004 131 Norsk Lovtidend

Dager før søn- og helligdager, med unntak av Kristi Salgstiden som gjelder for vedkommende ukedag, Himmelfartsdag: dog ikke lenger enn til kl. 18.00. Søn- og helligdager, 1. og 17. mai, og på Ikke salg og utlevering av øl (forbudt ved lov). stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov.

b) Skjenketid for øl og vin Alle ukedager: kl. 09.00 – 01.30. Nyttårsaften: Inntil kl. 02.00. Skjenking utendørs: kl. 09.00 – 01.30.

c) Skjenketid for brennevin Alle ukedager: kl. 13.00 – 01.30. Nyttårsaften: Inntil kl. 02.00. Skjenking utendørs: kl. 13.00 – 01.30.

Skjenking av brennevin er forbudt på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. d) Skjenketid for enkelt anledning/ambulerende bevillinger Skjenketiden for enkelt bestemt anledning og ambulerende bevillinger, følger skjenketiden i henhold til pkt. b) og c) ovenfor. Dog kan kommunen ut fra arrangementets art fastsette kortere skjenketid i enkelttilfeller. II Endringene trer i kraft straks.

1. april Nr. 638 2004

Forskrift om opningstider for severingsstader, Aurland kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett av Aurland kommunestyre 1. april 2004 med heimel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15 første ledd. Kunngjort 22. april 2004. I Serveringsstader kan holdast opne frå kl. 06.00 til kl. 02.30 alle vekedagar. Dersom skjenketida vert utvida ved særskilt høve, vert opningstida utvida tilsvarande. II Forskrifta trer i kraft 1. april 2004.

16. april Nr. 639 2004

Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar (vegliste for Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane) Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Fastsett av regionvegsjefen i Region Vest 16. april 2004 med heimel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 22. april 2004. I Det er fastsett forskrift om tillate vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Veglistene kan hentes på samtlige veg- og trafikkstasjonar, distriktsvegkontora i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylker og i tillegg på regionvegkontoret i Leikanger. II Forskrifta trer i kraft 16. april 2004. Frå same tid vert følgjande forskrifter oppheva: 4. mars Nr. 658 2004 132 Norsk Lovtidend

– Forskrift 1. januar 2003 nr. 570 om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkesvegar og kommunale vegar (vegliste for Rogaland), Rogaland. – Forskrift 31. mars 2003 nr. 442 om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkesvegar og kommunale vegar (vegliste for Hordaland), Hordaland. – Forskrift 1. mars 1998 nr. 277 om tillatte vekter og dimensjonar for køyretøy på fylkesvegar og kommunale vegar, Sogn og Fjordane.

21. april Nr. 640 2004

Forskrift om havnedistrikt i sjøen for Lenvik kommune, Troms fylke, sjøkart nr. 83, 84, 85 og 86, Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1433 I, II, III og 1434 II og III. Fastsatt av Kystdirektoratet 21. april 2003 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 14 annet ledd og delegeringsvedtak 15. oktober 2002 nr. 1162. Kunngjort 22. april 2004. Grensene i sjøen for Lenvik havnedistrikt skal være rette linjer mellom følgende punkter: I farvannet: Punkt nr. UTM-koordinater i Statens kartverks kartserie M 711, EUREF 89 SONE 34 Nordverdi Østverdi 1. 7 680.127,555 383.713,268 2. 7 680.260,000 382.180,000 3. 7 678.520,000 382.400,000 4. 7 676.110,000 381.390,000 5. 7 675.231,215 378.058,451 6. 7 674.158,801 375.983,680 7. 7 673.634,112 374.163,641 8. 7 675.352,444 374.141,332 9. 7 725.312,784 363.212,304 10. 7 737.670,853 370.990,375 11. 7 717.060,000 383.180,000 12. 7 715.570,000 385.800,000 13. 7 712.250,000 388.530,000 14. 7 712.940,000 392.920,000 15. 7 712.450,000 396.850,000 16. 7 707.720,000 398.720,000 17. 7 702.690,000 398.710,000 18. 7 700.750,000 402.610,000 19. 7 698.350,000 403.670,000 20. 7 695.690,000 402.280,000 21. 7 693.430,000 401.890,000 22. 7 691.270,000 402.340,000 23. 7 689.250,000 402.170,000 24. 7 689.319,714 401.354,940

Unntatt fra havnedistriktet er farvannet utenfor Forsvarets stasjoner og anlegg (eiendom) i en avstand av 50 meter fra høyeste ordinære spring høyvannslinje. Ovenstående grenser gjelder fra 1. mai 2004.

4. mars Nr. 658 2004

Forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdige drikker, Gjøvik kommune, Oppland. Fastsatt av Gjøvik kommunestyre 4. mars 2004 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15 og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. § 3–7 og § 4–4. Kunngjort 29. april 2004.

§ 1. Serveringssteder Serveringssteder i Gjøvik kommune skal holdes lukket fra kl. 0130 til kl. 0600 på man-, tirs-, ons- og torsdager. Serveringssteder i Gjøvik kommune skal holdes lukket i tidsrommet kl. 0230 til kl. 0600 på natt til fre-, lør- og søndager. Uansett hvilken ukedag natt til 26. og 27. desember, 1. januar, 1. og 17. mai faller på, gjelder åpningstiden etter dette ledd for disse dager. De serveringssteder som har bevilling for skjenking av vin og øl, kan skjenke fram til kl. 0100 på natt til man-, tirs-, ons-, og torsdager. 18. mars Nr. 659 2004 133 Norsk Lovtidend

På natt til fre-, lør-, og søndager kan det skjenkes fram kl. 0200. Uansett hvilken ukedag natt til 26. og 27. desember, 1. januar, 1. og 17. mai faller på, gjelder skjenketiden etter dette ledd for disse dager. Serveringssteder som har bevilling for skjenking av brennevin, kan skjenke i følgende tidsrom: Natt til man-, tirs-, ons-, torsdag og fredag – kl. 1600–2400. Natt til lør- og søndag – kl. 1600–0100. Uansett hvilken ukedag natt til 26. og 27. desember, 1. januar, 1. og 17. mai faller på, gjelder skjenketiden etter dette ledd for disse dager. Unntak for hoteller og lukkede selskaper der brennevin kan skjenkes fra kl. 1300. Skjenking av brennevin er ikke tillatt på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. § 2. Uteserveringssteder Uteserveringssteder i Gjøvik kommune skal holdes lukket fra kl. 0030 til kl. 0900 alle dager. De serveringssteder som har skjenkebevilling, kan skjenke til kl. 2400. § 3. Gatekjøkken Gatekjøkken i Gjøvik kommune skal holdes lukket fra kl. 0300 til kl. 0600 alle dager § 4. Salgssteder Salg og utlevering av øl kan ikke skje i tidsrommet kl. 2000–0800 på hverdager og etter kl. 1800 på dager før søn- og helligdager. Påske-, pinse-, jul- og nyttårsaften kan salg og utlevering av øl ikke finne sted etter kl. 1500. Salg og utlevering av øl kan ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, og på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. § 5. Dispensasjon Rådmannen kan dispensere for disse forskrifter for en enkelt anledning. § 6. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft fra kunngjøring. Fra samme tid oppheves forskrift 20. juni 2002 nr. 668 om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdige drikker, Gjøvik kommune, Oppland.

18. mars Nr. 659 2004

Forskrift om endring i forskrift om sals-, skjenke- og opningstider, Lindås kommune, Hordaland. Fastsett av Lindås kommunestyre 18. mars 2004 med heimel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. § 3–7 og § 4–4 og lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15. Kunngjort 29. april 2004.

I I forskrift 21. juni 2001 nr. 778 om sals-, skjenke- og opningstider, Lindås kommune, Hordaland, er det gjort endringar. Forskriften lyder etter dette: 1. Sal og utlevering av øl a. Sal og utlevering av øl og rusbrus med lågare alkoholinnhald enn 4,76 volumprosent kan skje frå kl. 0900 til kl. 2000 på kvardagar. b. Sal og utlevering av øl og rusbrus med lågare alkoholinnhald enn 4,76 volumprosent kan skje frå kl. 0900 til kl. 1800 før søn- og helligdagar og frå kl. 0900 til kl. 1500 påske-, pinse-, jul- og nyttårsaften. c. Løyvehavar er ansvarleg for at øl og rusbrus med alkoholinnhald over 2,50 volumprosent er tildekka/ikkje lenger er tilgjengeleg i butikken ved salstidas slutt. Betaling kan imidlertid skje etter dette tidspunkt dersom kunden har forsynt seg med ølet før salstidas slutt. d. Sal og utlevering av øl og rusbrus med lågare alkoholinnhald enn 4,76 volumprosent skal ikkje skje på søn- og helligdagar, 1. og 17. mai, eller på stemmedagen for stortingsval, fylkestingsval, kommunestyreval og folkeavstemming vedteke med lov. 2. Alminnelege skjenkebestemmelser a. Skjenketida for øl og vin alle dagar frå kl. 0800 til kl. 0100 – med følgjande unnatak: – Søn- og helligdagar startar skjenking frå kl. 1200. – Fredagar og laurdagar til kl. 0200. b. Skjenketida for brennevin er frå kl. 1300 til kl. 2400 alle dagar – med følgjande unnatak: – Fredagar og laurdagar til kl. 0100. c. For stader som har løyve til uteservering, er skjenketida for øl og vin frå kl. 0900 til kl. 2300. For uteserveringar som har løyve til skjenking av brennevin, er skjenketida for brennevin frå kl. 1300 til kl. 2300. 18. mars Nr. 660 2004 134 Norsk Lovtidend

d. For stader som har skjenkeløyve til slutta selskap, er skjenketida for øl og vin frå kl. 0900 til maks. kl. 0200. For brennevin er skjenketida frå kl. 1300 til maks. kl. 0200 – med opningstid til maks. kl. 0230. 3. Opningstider Opningstid er ein halv time lengre enn skjenketida – dersom ikkje anna er bestemt. 4. Konsum av utskjenka alkohol Konsum av utskjenka alkohol skal opphøyre seinast ein halv time etter skjenketida. II Endringane trer i kraft frå kunngjøring.

18. mars Nr. 660 2004

Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall, Kragerø kommune, Telemark. Fastsatt av Kragerø kommunestyre 18. mars 2004 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 32, § 49, § 51 og § 52a og delegeringsvedtak 22. april 2002 nr. 1906. Kunngjort 29. april 2004.

§ 1. Formål Denne forskriften har til formål å fremme en miljømessig og samfunnsøkonomisk forsvarlig håndtering av avfall fra bygge- og anleggsvirksomhet, samt hindre at ulovlig disponering skjer. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder i Kragerø kommune for tiltak som krever søknad og tillatelse etter plan- og bygningslovens § 93 og som overskrider 400 m2 bruttoareal. § 3. Definisjoner I denne forskriften menes med: Bygg- og anleggsavfall/BA-avfall: Produksjonsavfall fra bygge- og anleggsvirksomhet samt materialer og gjenstander fra riving eller rehabilitering av bygninger. Avfallsprodusent: Tiltakshaver i henhold til plan- og bygningsloven. Ansvarlig søker: Tiltakshavers bindeledd overfor kommunen, jf. plan- og bygningsloven § 93 b. § 4. Opplysninger om planlagt håndtering av BA-avfall Avfallsprodusent skal sørge for at det utarbeides en oversikt over BA-avfall som forventes å oppstå i forbindelse med tiltaket. Det skal redegjøres for fordeling og disponering av avfallet, herunder farlig avfall. Avfallsprodusent skal videre gjøre rede for planlagt håndtering av BA-avfallet, fordelt på ulike fraksjoner. Oversikten skal være dekkende for hele tiltaket, og i samsvar med gjeldende regelverk for håndtering av avfall. Opplysninger om planlagt håndtering i samsvar med første ledd skal oversendes kommunen av tiltakshaver ved ansvarlig søker for samtykke gjennom enkeltvedtak. § 5. Opplysninger om faktisk håndtering av BA-avfall Avfallsprodusent skal ha dokumentasjon som viser hvordan BA-avfall som oppstår i forbindelse med tiltaket er blitt disponert. Dersom avfallsmengder eller disponering avviker vesentlig fra det som er oppgitt i samsvar med § 4, skal dette grunngis og dokumenteres særskilt. Avfallsprodusent skal sørge for at dokumentasjon er tilgjengelig for kommunen på forespørsel. § 6. Administrative kostnader Avfallsprodusent skal betale et gebyr som dekker kommunens kostnader ved behandling av planer for avfallsdisponering. Gebyret fastsettes av kommunen. Gebyret må være innbetalt før vedtak etter § 4 andre ledd treffes. § 7. Tvangsmulkt For å sikre at bestemmelsene i denne forskriften, eller vedtak truffet i medhold av denne forskriften blir gjennomført, kan kommunen fastsette og frafalle tvangsmulkt til staten i medhold av forurensningsloven § 73. § 8. Unntak Kommunen kan i særlige tilfeller gjøre unntak for forskriften innenfor den myndighet som er delegert, rammene av forurensningsloven og formålet i § 1 i denne forskriften. § 9. Klage Enkeltvedtak truffet i medhold av denne forskriften kan påklages til Fylkesmannen. 27. april Nr. 663 2004 135 Norsk Lovtidend

§ 10. Straff Ved overtredelse av denne forskriften, eller vedtak truffet i medhold av denne forskriften, kommer forurensningsloven § 78 og § 79 til anvendelse, dersom forholdet ikke faller inn under strengere straffebestemmelser. Kommunen kan begjære offentlig påtale i henhold til forurensningslovens § 78 siste ledd, og § 79 siste ledd. § 11. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft straks.

26. april Nr. 661 2004

Forskrift om oppheving av forskrift om tillegg til forskrift om fiskereglar i vassdrag med anadrome laksefisk, Rogaland. Fastsett av Fylkesmannen i Rogaland 26. april 2004 med heimel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 40. Kunngjort 29. april 2004.

§ 1. Forskrift 1. april 2003 nr. 444 om tillegg til forskrift om fiskereglar i vassdrag med anadrome laksefisk, Rogaland, vert oppheva. § 2. Forskrifta trer i kraft straks.

27. april Nr. 662 2004

Forskrift om tiltak mot pærebrann, Eigersund, Hå, Time, Gjesdal, Klepp, Sandnes, Stavanger, Sola, Randaberg, Haugesund, Karmøy, Bømlo, Stord, Fitjar, Ølen, Vindafjord, Tysvær og Bokn, Rogaland og Hordaland. Fastsatt av Mattilsynet, Hovedkontoret, 27. april 2004 med hjemmel i forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere § 6. Kunngjort 29. april 2004.

§ 1. Formålet med forskriften er å hindre og forebygge spredning av pærebrann (Erwinia amylovora). Forskriften omfatter flytting av bikuber. § 2. Det er forbudt å flytte bikuber i perioden 1. mai til 15. september i følgende kommuner, fordi det er risiko for å spre pærebrann: Eigersund, Hå, Time, Gjesdal, Klepp, Sandnes, Stavanger, Sola, Randaberg, Haugesund, Karmøy, Bømlo, Stord, Fitjar, Ølen, Vindafjord, Tysvær og Bokn. § 3. Mattilsynets distriktskontorer eller den som bemyndiges, kan dispensere fra forbudet når det ikke representerer fare for spredning av pærebrann til nye områder. § 4. Forskriften trer i kraft straks.

27. april Nr. 663 2004

Forskrift om adgang til jakt etter elg, Bardu kommune, Troms. Fastsatt av Bardu kommune 27. april 2004 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16, § 17 og § 18, jf. forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 29. april 2004. I Det er adgang til jakt etter elg i Bardu kommune. II Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelser er som angitt i tabellen: Hele/deler av kommunen Minsteareal i daa Altevannsområdet øst for Salvasskardelva og en rett linje fra utløp 27.000 av Salvasskardelva til Grønnfjellet Resten av kommunen 4.000

III Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Bardu kommune i forskrift 8. mai 2001 nr. 489 om adgang til jakt etter elg, Harstad, Tromsø, Kvæfjord, Ibestad, Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Berg, Lenvik, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Gáivuotna Kåfjord og Skjervøy kommuner, Troms. 27. april Nr. 663 2004 136 Norsk Lovtidend

Rettelser. Det som er rettet er satt i kursiv.

Nr. 2/2003 s. 236 (i forskrift 8. april 2003 nr. 522 om høve til jakt etter hjort og rådyr, Skodje kommune, Møre og Romsdal). II skal lyde: Minstearealet for godkjenning av vald og fellingsøyve i Skodje kommune for hjort – 600 daa for rådyr – 600 daa

______Utgiver: Justis- og politidepartementet Oversikt over rettelser som er inntatt i 2004-årgangen År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr. 2003 1 57 Forskrift nr. 156 1 2003 2 236 Forskrift nr. 522 2 B-blad Returadresse: Lovdata Postboks 41 Sentrum N-0101 Oslo

NORSK LOVTIDEND Avd I Lover og sentrale forskrifter Avd II Regionale og lokale forskrifter

Utgiver: Justis- og politidepartementet Redaksjon: Stiftelsen Lovdata

Manuskripter for kunngjøring Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata: Med E-post: [email protected] for avdeling I [email protected] for avdeling II

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted (www.lovdata.no).

Med post: Norsk Lovtidend Postboks 41, Sentrum 0101 Oslo

Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.

Norge Norden Verden Abonnement for 2004 koster Avd I kr 1020 kr 1580 kr 2240 Avd. I og II kr 1280 kr 2320 kr 3330

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no - også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.

Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.

Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:

Lovdata Postboks 41, Sentrum 0101 Oslo

Tlf. 23 35 60 00 Fax 23 35 60 01 E-post: [email protected]

Lobo Media AS, Oslo. 05.2004. ISSN 0333-0761 (Trykt) ISSN 1503-8742 (Elektronisk) 2004202