Turprogram 2018

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Turprogram 2018 TURPROGRAM 2018 Returadresse: DNT Gudbrandsdalen Kviknehøgda 773, 2640 Vinstra https://gudbrandsdalen.dnt.no [email protected] Pris på medlemskapet 2018 Vi støtter et aktivt friluftsliv gjennom DNT har nye kontigentsatser for 2018 DNT Gudbrandsdalen (gjelder fra 01. 01 til 31. 12. 2018): Familiemedlemsskap. kr 1.215,- Hovedmedlem 27–60 år . kr 680,- Ungdom 19–26 år . kr 350,- Honnørmedlem, født 1951 eller tidl. kr 530,- Barn Turlag 0–12 år, født 2006– . kr 125,- Skoleungdom 13–18 år 2000–2005. kr 210,- Husstandsmedlem til hoved, ungdom, honnør og livsvarig . kr 340,- Tillegg for innbunden bok . kr. 50,- Portotillegg utland . kr. 100,- Livsvarig med heftet årbok . kr 17.000,- Livsvarig med innbunden årbok . kr 18.250,- Dåpsgave. kr 1 100,- Jubileumsgave 10 år . kr 6 800,- Har du spørsmål om medlemsskap i DNT kan du ta kontakt på e-post: [email protected] Takk for att du gir din andel til vårt arbeid! eller ringe tlf. 400 01 870Har du spørsmål om Du kan gi din støtte til DNT Gudbrandsdalen gjennom medlemskap i DNT kan du ta kontakt på Norsk Tipping. Gi beskjed til tippekommisjonær når e-post: [email protected] du leverer tipping om at du vil gi DNT Gudbrands- eller ringe tlf. 400 01 870 dalen 5% av innsatsbeløpet. Grafi sk produksjon: Otta TekstReklame & sk produksjon: Otta Grafi https://gudbrandsdalen.dnt.no GENERELL INFO – FELLESTURER OG ARRANGEMENT PRESENTASJON AV STYRET Foreningens formål og virke: (utdrag av vedtektene) dersom du ikke ønsker å være med på en slik publikasjon. Sekretær § 1 FORMÅL Leder Gitte Bertelsen DNT Gudbrandsdalen skal arbeide for å legge forhol- HUND Magnar Bratlien, Kvikne, Nestleder og kasserer Vinstra dene til rette for et enkelt, aktivt,allsidig og naturvenn- Ta gjerne med din firbente venn på tur, men ta hensyn Vinstra Nils Arne Haugen, Lom 61 29 04 54 lig friluftsliv – og for sikring av friluftslivets natur – og og vis respekt for de gjeldene båndtvangs-regler. 950 11 395 907 70 162 975 38 167 kulturgrunnlag. Arbeidet for barn og unge skal ha høy [email protected] [email protected] [email protected] prioritet. Arbeidet skal foregå i samarbeid med TURKOORDINATOR eksisterende turlag og fjellsportsklubber i området. Lokalkjent person som kjenner området og turmålet, og som ønsker å dele naturopplevelser med andre. Ta § 3 FORENINGENS VIRKE kontakt med turkoordinatoren dersom du har Etter formålet skal DNT Gudbrandsdalen bl. a arbeide spørsmål om turen/aktiviteten du har lyst til å bli med med å : på. Telefonnummer til turkoordinator er oppgitt i Styremedlem Styremedlem Styremedlem – Stimulere til økt interesse for natur- og friluftsliv. turprogrammet. Brit Nilsen Syver Ole Eggen May Britt Josten – Arrangere turer, aktiviteter og møter for alle Ringebu Lom Otta aldersgrupper KLÆR OG UTSTYR 410 41 853 976 82 317 913 53 064 – Arbeide for sikring og vern av natur- og Det er viktig å ha med gode klær for alt slags vær når [email protected] [email protected], [email protected] friluftsområder i og rundt Gudbrandsdalen. du skal til fjells sommer som vinter. Det samme gjelder – Samarbeide med andre natur-, frilufts-, kultur-, og mat og drikke. Ta gjerne med litt ekstra. Forslag til miljøorganisasjoner. pakkeliste finner du her: Sommertur www.dnt.no/ pakkeliste, vintertur www.dnt.no/pakkeliste-vinter. § 4 MEDLEMMER Ved spesielle krav til utstyr står det i turbeskrivelsen. Styremedlem Varamedlem Varamedlem Medlemmer er de som har gyldig medlemskap i DNT Ta også kontakt med turkoordinator for råd. Marie Fasteraune Erki Markson Trine Trøstaker og bur i en av kommuene Ringebu, Sør-Fron, Nord- Dovre Lom Fåvang Fron, Sel, Dovre, Lesja,Vågå, Lom og Skjåk. Andre SIKKERHET OG ANSVAR 482 73 554 467 75 413 994 69 878 medlemmer av DNT som bor utenfor distriktet kan Viktig at alle tenker gjennom og vurderer egen form i [email protected], [email protected] [email protected] også bli medlem. forhold til planlagt tur el. aktivitet. Deltakelse på DNT Gudbrandsdalen sine turer/aktiviteter skjer på del- TURER OG AKTIVITETER takerens eget ansvar. Arrangøren tar ikke på seg ansvar Det kan være grunner som gjør at det blir gjort for økonomiske følger av mulige uhell/-skader som FASTE TURER endringer i forhold til programmet. Evt. endringer blir måtte inntreffe under avvikling av turen/aktiviteten. ÅRSMØTE lagt ut hjemmesida og facebooksida vår. På turer/ FOR ALLE aktiviteter blir det tatt bilder for bruk i turreferat og For mer utfyllende informasjon,– se på vår Mandager møtes Tjukkasgjengen på Otta på TIRSDAG 6. MARS 2018 Amfi Otta kl. 11.00. Dette er en lavterskel trenings- publisert på våre nettsider. Si fra til turkoordinator hjemmeside eller kontakt en av oss i styret. Mer informasjon kommer på hjemmesiden, gruppe som går på tur sammen og er åpen for alle. Facebook og i lokalavisene. Sosialt samvær etter turen. Forsidebilde: Maria Kampesæter Kleiven https://gudbrandsdalen.dnt.no https://gudbrandsdalen.dnt.no KJÆRE TURVENNER I 2017 fylte DNT Gudbrandsdalen ti år. Siden opp starten i 2007 har medlemstallet nesten fordoblet seg, og denne positive trenden ønsker vi å fortsette med i årene fremover. I 2018 fyller Den Norske Turist forening 150 år, og DNT Gudbrandsdalen slenger seg med på feiringen – og har det mest innholdsrike turprogrammet noensinne. Det er fantastisk å vite at DNT Gudbrandsdalen kan tilby nærmere 100 turer og aktiviteter gjennom 2018. Dette hadde ikke vært mulig uten den uerstattelige innsatsen fra frivillige krefter. Digitale hjelpemidler Med DNTs nyeste app SjekkUT, kan du finne dine favoritturposter og skjulte perler nær der du befinner deg. Du kan sjekke inn digitalt, signere gjesteboken og dele turopplevelsen på sosiale medier. App-en er gratis og tilgjengelig i Appstore og Google Play. Som en del av jubileumsfeiringen utfordrer vi dere til å besøke de høyeste toppene i hver kommune i Gudbrandsdalen Takk til frivillige gjennom hele året. Disse har vi listet opp på side 40. Jeg vil rette en enorm takk til alle frivillige vi har her i Vi ønsker å se glade turøyeblikk og oppfordrer dere til foreningen vår. Takk til dere som tilrettelegger for stier å bruke Instagram og SjekkUT, og tagge bildene deres og løyper året rundt. Takk til våre kjære turledere og med #DNTGudbrandsdalen og #DNT150år. Selv om vi -koordinatorer som viser frem både kjente og skjulte oppfordrer til bruk av digitale hjelpemidler håper vi at skatter vi har her i Gudbrandsdalen. Takk til styret som dere nyter turen og naturopplevelsen der og da. Vi kontinuerlig arbeider for å tilrettelegge og utvikle ønsker bare en liten smakebit av turopplevelsene deres foreningen videre. Takk til medlemmene våre som også! møter opp på arrangementer, fellesturer og ellers støtter opp om arbeidet vår. Det er alle dere som er Friluftspartner GE DNT Gudbrandsdalen. DNT Gudbrandsdalen er stolte over å presentere for dere vår friluftspartner for 2018, Gudbrandsdal Energi. Håper å se enda flere ute i naturen, og at vi sammen Vi kommer til å inngå et tett samarbeid og vil fronte kan glede og inspirere andre til å bli med oss ut på tur! hverandre ut til medlemmene våre og kundene til GE Nyt øyeblikkene i hverdagen, både på tur og ellers. gjennom året. Det er ekstra spennende at vi får selveste Kjetil Jansrud som turleder lørdag 11. august i Riktig godt jubileumsturår! 2018. Følg med på nett- og Facebook-sidene våre for å vite opplegget som skjer denne dagen, vi lover en dag Therese H. Heramb med mye moro! Daglig leder DNT Gudbrandsdalen Den Norske Turistforening er 150 år i 2018: ning». Innbydelsen ble tatt inn i fl ere av avisene i Kristiania i begynnelsen av mai 1866, i Dølen sto den HVORDAN STARTET DET? 13. mai. Hva initiativtagerne mente med «turistforening» Den Norske Turistforening (DNT) er 150 år i 2018, og var ikke så detaljert beskrevet. I innbydelsen står det mange har spurt om hvordan det hele begynte. Vi vet blant annet at man ønsket «dels ved Medlemmernes en del om dette, fordi Åsmund Olavsson Vinje i avisen Contingent, dels ved Udgivelsen av Foreningens sin Dølen for 15. april 1866 forteller at Thomas skrifter, at erverve Midler til Lettelse og Udvikling af Johannessen Heftye «bodsendte ein 14–15 mann» for Touristlivet her i Landet», så det var tydelig at det vi i å diskutere nettopp dette. Selve møtet fant sted den dag tenker på som «reiselivet» var en del av formålet. 12. april og foregikk på Thomas Heftyes kontor. Vi vet Og ser vi på hvor vanskelig det var å ta seg frem til de ikke helt sikkert hvem alle var, men ganske sikkert er indre delene av landet, er vel ikke det overraskende. det at i tillegg til Heftye og Vinje selv var fl ere av de Litt senere i innbydelsen spesifi serer man litt mer, det som senere dannet det første styret der. Fredrik Næser, er nevnt både kart og rutebeskrivelser, forbedring av Hans H. Krag, Georg N. W. Erichsen og Halvor eksisterende kvarterer på mindre beferdete ruter, lette Heyerdal Rasch var der, alle fi re kom senere med i det adgangen til «steder, der i stor Grad udmærke sig ved første styret sammen med Heftye. Det hele resulterte i sin Naturskjønnhed» og bygging av hytter. Men det ble at det ble satt inn en kunngjøring i fl ere aviser der man fossene og særlig Jotunheimen som fi kk det meste av ønsket å komme i kontakt med dem «der interessere oppmerksomheten fra starten. seg for Reiselivets Udvikling i vort land, for at samtale Men det blir altså ikke noen forening i 1866, og ikke om Hæsigtsmæssigheden av at opprette en Turistfore- i 1867 heller. Først 21. januar 1868 ble Den Norske Besseggen mot Knutshø 2 https://gudbrandsdalen.dnt.no Turistforening stiftet. Hvorfor drøyde det så lenge? Det 30. november 1868.
Recommended publications
  • Tiltaksplan for Spredte Avløp 2017-2022 Nordre Fosen Vannområde
    TILTAKSPLAN FOR SPREDTE AVLØP 2017-2022 NORDRE FOSEN VANNOMRÅDE Plan for opprydning i spredte avløp i kommunene Osen, Roan, Åfjord, Leksvik, Rissa, Bjugn og Ørland. Vedtatt av XXXX Forord EUs rammedirektiv for vann er tatt inn i norsk rett gjennom forskrift om rammer for vannforvaltning – vannforskriften. Vannforskriften setter forpliktende mål for miljøtilstanden i alt vann og gir føringer for utarbeidelsen av regionale vannforvaltningsplaner. Regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag er vedtatt og godkjent, og er gjeldende fra 2016-2021. Kommunen plikter å legge planen til grunn for sin planlegging. Som forurensningsmyndighet må kommunen overvåke miljøtilstanden i vassdrag og sjø, og om nødvendig iverksette miljøtiltak innenfor eget myndighets- og virksomhetsområde. Opprydding i private avløpsanlegg er et svært viktig tiltak. Denne tiltaksplanen gir en oversikt over hvordan arbeidet med spredte avløp i vannområdet Nordre Fosen skal foregå. Arbeidet med spredte avløp er langsiktig og må pågå kontinuerlig. Denne planen legger opp til en økt innsats de første årene, med mål om å kartlegge avløpssituasjonen i kommunene og ta igjen et etterslep i forvaltningen av spredte avløp. Planen er utarbeidet i samarbeid mellom kommunene i vannområdet – Osen, Roan, Åfjord, Leksvik, Rissa, Bjugn og Ørland. Planen er ført i pennen av Ingrid Hjorth, prosjektleder for Nordre Fosen vannområde, og Ingrid Verbaan, Bjugn kommune. Ivar Dybdahl, Ronald Bratberg, Geir Ola Aune, Sverre Fjellheim, Siri Vannebo, Kjell Vingen, Trond Langseth, Odd Robert Solberg, Jon Foss og Harriet de Ruiter har også vært involvert i planarbeidet. Politisk styringsgruppe for arbeidet har vært Jon Husdal (Åfjord), Rannveig Skansen (Leksvik), Rune Schei (Rissa), Einar Eian (Roan), Trygve Rånes (Osen), Hans Eide (Bjugn) og Birger Austad (Ørland).
    [Show full text]
  • Utgitt 12. Mai 2004 Nr. 2
    Nr. 2 - 2004 Side 91 - 136 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 2 Utgitt 12. mai 2004 Innhold Side Forskrifter 2000 Sept. 8. Forskrift om forbud mot piggtråd som gjerdemateriale i utmark og mellom utmark og innmark, Verdal (Nr. 1720)..................................................................................................... 95 2001 April 9. Forskrift om snøskuterløyper i Deanu gielda – Tana (Nr. 1705) ........................................... 95 2002 Mars 5. Forskrift om snøskuterløyper, Kvalsund (Nr. 1907)............................................................... 97 Mars 12. Forskrift om snøskuterløyper, Karasjok (Nr. 1908) ............................................................... 99 Mars 21. Forskrift om snøskuterløyper, Alta (Nr. 1909)........................................................................ 100 Juni 17. Forskrift om jakttid på elg og hjort, Verdal (Nr. 1910)........................................................... 101 2003 Sept. 4. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Porsgrunn (Nr. 1900)........... 101 Okt. 29. Forskrift om utvidet jakttid på elg, bever og kanadagås, Våler (Nr. 1901) ............................. 103 Mai 21. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Vefsn (Nr. 1904) .................................. 104 Juni 12. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Rømskog (Nr. 1905) ................. 104 April 23. Forskrift om jakttid på elg og hjort, Snåsa (Nr. 1907) ...........................................................
    [Show full text]
  • Naturtyper I Rissa Kommune, Sør-Trøndelag Bioreg AS Rapport 2013 : 29
    Supplerende kartlegging av naturtyper i Rissa kommune, Sør-Trøndelag Bioreg AS Rapport 2013 : 29 Supplerende kartlegging av naturtyper I R ISSA KOMMUNE SØR - T R Ø N D E L A G BIOREG AS Rapport 2013:29 Utførende institusjon: Kontaktpersoner: ISBN-nr. Bioreg AS Finn Oldervik, Bioreg AS 978-82-8215-258-7 http://www.bioreg.as/ Prosjektansvarleg: Finansiert av: Dato: Finn Oldervik Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 17.01.2014 [email protected] Tlf. 71 64 48 37 el 414 38 852 Referanse: Lien Langmo, S.H., Folden, Ø. & Oldervik, F. G. 2013. Supplerende kartlegging av naturtyper i Rissa kommune, Sør-Trøndelag Fylke. Bioreg AS rapport 2013 : 29. ISBN; 978-82-8215-258-7. Referat: På oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomførte Bioreg AS i 2012 og 2013 en supplerende kartlegging av naturtyper i Rissa kommune. I 2012 registrerte også Miljøfaglig Utredning AS en del lokaliteter innenfor kommunen. Oppdraget omfatter i all hovedsak nykartlegging av naturtyper med hovedvekt på trua og utvalgte naturtyper, kystgranskog og arealer under press. Til sammen resulterte revisjon og nykartlegging i 61 lokaliteter og funn av 21 rødlistearter. I forhold til registreringene som ligger ute på Artskart (29.09.2013) er det 8 rødlistearter som med dette ble registrert som nye for Rissa kommune. For øvrig var det i første rekke snakk om sopp, og da beitemarksopp som tidligere i svært liten grad har vært registrert i kommunen. De fleste av de kartlagte lokalitetene er verdisatt til viktig – B. Det kan sies at dekningsgraden nærmer seg jevnt over middels til god i fjordnære strøk. Derimot er østlige deler av kommunen mindre godt undersøkt.
    [Show full text]
  • Sommerfeltia 20 G
    DOI: 10.2478/som-1993-0006 sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Salixalong a mid-Scandinavian transect 1993 sommerf~ is owned and edited by the Botanical Garden and Museum, University of Oslo. SOMMERFELTIA is named in honour of the eminent Norwegian botanist and clergyman S0ren Christian Sommerfelt (1794-1838). The generic name Sommerfeltia has been used in (1) the lichens by Florke 1827, now Solorina, (2) Fabaceae by Schumacher 1827, now Drepanocarpus, and (3) Asteraceae by Lessing 1832, nom. cons. SOMMERFELTIA is a series of monographs in plant taxonomy, phytogeography, phyto­ sociology, plant ecology, plant morphology, and evolutionary botany. Most papers are by Norwegian authors. Authors not on the staff of the Botanical Garden and Museum in Oslo pay a page charge of NOK 30. SOMMERFEL TIA appears at irregular intervals, normally one article per volume. Editor: Rune Halvorsen 0kland. Editorial Board: Scientific staff of the Botanical Garden and Museum. Address: SOMMERFELTIA, Botanical Garden and Museum, University of Oslo, Trond­ heimsveien 23B, N-0562 Oslo 5, Norway. Order: On a standing order (payment on receipt of each volume) SOMMERFELTIA is supplied at 30 % discount. Separate volumes are supplied at prices given on pages inserted at the end of the volume. sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Sa/ix along a mid-Scandinavian transect 1993 This thesis is dedicated to Lennart Holm, Ola Skifte and Finn-Egil Eckblad, three septuagenerian, Nordic mycologists, who have all contributed significantly to its completion. ISBN 82-7420-022-5 ISSN 0800-6865 Mathiassen G.
    [Show full text]
  • 773 Tømmerelva 01 Tømmerelva-Rørelv (Helleren
    SAMLA PLAN FOR VASSDRAG TROivlS FYLKE VASSDRAGSRAPPORT PROSJEKT: 773 Tm1~1ERELVA 1\PRl L] l) () I; Forord . Tømmerelvvassdraget er tidligere utby']d f or kraftproduks jon i to kraftstas joner; Skoddeberg kraftverk som utnytter fa llet mellom Skoddebergvatn og Saltvatn og Hellern kraftverk som utnytter fallet mell om Sal t v a nn og sjøen. De n n e vassdragsrapporten redegjØr fo r y tterligere vannkraft­ p laner i TØmme r e l vva s s d r a g e t , b e s k r i v e r brukerinteresser i området og vurderer konsekvenser av ei eventuell utbygging. Det foreligger v u r d e ring a v ett alternativ hvor eks Ls ter ende kraftstasjoner foreslås ombygget og der en ny stasjon Rørelv kraftverk, plasseres ved Saltvann for u t bygging av Olderelv­ va s s d r age t . Kapi t e l 5 (gu l del ) i nneholder ei kort oppsumm ering , med e t s kjema h vor det er foreta tt klassifisering av prosjek t områdets ve rd i før even t uel l u t b ygg i ng . Videre er det foreta tt vu rderi ng av konsekvensene o m u t b ygg i ng b lir aktuel t. De t und e r s t r e k e s at konsekvensvu rderingene er fore løpig og har s k jedd u t fra v urdering a v pro s jek tet isolert. Den foreløpige ko n s e kve n s vurd eri ng a vil k un ne e ndres n å r pros jektet seinere ska l sammen lignes ffied a nd re p rosjekter i Saml a P lan .
    [Show full text]
  • Studies on the Latest Precambrian and Eocambrian Rocks in Norway
    53 STUDIES ON THE LATEST PRECAMBRIAN AND EOCAMBRIAN ROCKS IN NORWAY Xo. 6. FOSSILS FROM PEBBLES IN THE «I8X0?^8NX FORMATION IN SOUTHERN NORWAY By Nils Spjeldnæs, Geologisk Institut, Aarhus Universitet, Denmark. Abstract. Fossils are reported from pebbles in the lowest part of the Biskopåsen Conglomerate in the Late Precambrian Lillehammer Subgroup at the northern end of lake Mjøsa in Southern Norway. The most common and widespread fossils are Papillomembrana compta Spjeldnæs (1963), calcareous structures (pisolites and others), and cross sec tions of "Sporomorphs." The present material is not sufficient for biostratigraphical correlations. The geological development of the basin at this time is supposed to be due to epirozenic movements råtner than to tectonics. The lithology of the pebbles in the conglomerate is highly variable, and some ot tnem have passel through compli cated and severe diagenetic changes. Introduction. In 1959 the author found some structures in limestone pebbles in the LiBkop2Ben l^onziomerate (^markian), which were interpreteci as organic. Further work revealed a number of organic structures in dif ferent types of rock. The most striking one, Papillomembrana compta has been described separately (Spjeldnæs 1963). All the material described here come from the lover part of the Biskopåsen Conglomerate at the base of Biskopåsen (about 125 kms. N. of Oslo). The localities are cuts in the main road, and the railway along the Eastern snare of Mjøsa, at the border between the Biskopåsen don glomerate and the Brøttum Formation. The general geology of tne area has been described by Holtedahl (1953, 1960) and by Skjeseth (1963). A detailed study of the region is now made by cand.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Vassforvaltning for Sogn Og Fjordane Vassregion 2016-2021
    Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion 2016-2021 www.vannportalen.no/sognogfjordane Forord Sogn og Fjordane har rikeleg med vatn, både ferskvatn og sjøvatn. Vatnet renn frå høge fjell og brear, gjennom frodige dalar og ut i tronge fjordar og meir ope farvatn langs kysten. Ei berekraftig forvaltning av vassresursane våre bidreg positivt til regional og lokal utvikling. Reint vatn er viktig for fleire satsingar i fylket vårt. Det er vesentleg både for fiskeria og havbruksnæringa. Mange nytter vatn til industri-, mat og kraftproduksjon. Av omsyn til liv i vatn og brukarinteresser som reiseliv, friluftsliv, rekreasjon og generell livskvalitet er det viktig at uttak av vatn frå vassdraga våre er berekraftig. Vatnet vert påverka av menneskeleg aktivitet. Dette dokumentet viser miljømål for vassførekomstane og gir ein oversikt over framlegg til tiltak for å nå miljømåla. Tiltaka er nærare spesifisert i tiltaksprogrammet. Dokumentet gir og ei oversikt over tilstanden til vatnet med påverknadar og risikovurdering og utfordringar for vassregionen. Dersom vatnet ikkje er i den tilstanden vi ønskjer, må vi gjere tiltak for å nå miljømålet vårt. Regional plan for vassforvaltning 2016 – 2021 er den fyrste forvaltningsplanen for vassregion Sogn og Fjordane. Innhald FORORD .........................................................................................................................................................................1 SAMANDRAG .................................................................................................................................................................3
    [Show full text]
  • Vern Av Breheimen – Mørkridsdalen. Konsekvensutredning Kulturminner Og Kulturmiljø Utgave: 3 Dato: 2008-04-19
    Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Vern av Breheimen – Mørkridsdalen. Konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø Utgave: 3 Dato: 2008-04-19 Vern av Breheimen – Mørkridsdalen. Konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Rapportnavn: Vern av Breheimen – Mørkridsdalen. Konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø Utgave/dato: 1 / 2008-05-19 Arkivreferanse 516378 Oppdrag: 516378 – Konsekvensutredning for vern av Breheimen - Mørkridsdalen Oppdragsbeskrivelse: Beskrivelse Oppdragsleder: Jan Martin Ståvi Fag: Kulturminner Tema Kulturminner og Kulturmiljø Forfatter: Astrid Storøy Faglig bistand: Kjell Arne Valvik og Annette Booth Asplan Viak AS www.asplanviak.no KVALITETSKONTROLL Utført av: Jan Martin Ståvi Dato: 2008-05-18 Mørkridsdalen (Rapport 2-2008: Stølane i Mørkridsdalen. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane). Foto: Vatne Vision. Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Asplan Viak AS Vern av Breheimen – Mørkridsdalen. Konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø 3 INNHALD 1 SAMANDRAG ................................................................................................................................ 6 2 INNLEIING.................................................................................................................................... 13 2.1 Bakgrunn og formål ......................................................................................................... 13 2.2 Utgreiingsområdet
    [Show full text]
  • Regional Plan Med Tema Knytt Til Vasskraftutbygging Sogn Og Fjordane
    Vedteken av fylkestinget 11.12.2012 Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging 1 BAKGRUNN OG INNLEIING ....................................................................................... 2 1.1 STATUS FOR PLANEN .................................................................................................... 2 1.2 PLANOMRÅDE.............................................................................................................. 3 1.1 HANDSAMING AV VASSKRAFTSAKER. .......................................................................... 3 1.2 POSITIVE SAMFUNNSVERKNADER AV VASSKRAFTUTBYGGING ...................................... 5 1.3 INNGREP I SAMBAND MED SMÅ VASSKRAFTVERK ......................................................... 8 1.4 ORGANISERING OG PLANPROSESS................................................................................ 9 1.5 METODE ...................................................................................................................... 9 1.6 FORKORTINGAR, SYMBOLFORKLARING, ORD OG UTTRYKK ....................................... 11 2 FAKTADEL – GENERELT OM FAGTEMA ............................................................. 13 2.1 LANDSKAP................................................................................................................. 13 2.2 BIOLOGISK MANGFALD.............................................................................................. 18 2.3 INNGREPSFRIE NATUROMRÅDE .................................................................................
    [Show full text]
  • Glaciers of Norway
    Glaciers of Europe- GLACIERS OF NORWAY By GUNNAR ØSTREM and NILS HAAKENSEN SATELLITE IMAGE ATLAS OF GLACIERS OF THE WORLD Edited by RICHARD S. WILLIAMS, Jr., and JANE G. FERRIGNO U.S. GEOLOGICAL SURVEY PROFESSIONAL PAPER 1386-E-3 Norway has 1,627 glaciers that total 2,595 square kilometers in area; these glaciers, most commonly ice caps, outlet, cirque, and valley glaciers, have been receding since about CONTENTS Page Abstract............................................................................... E63 Introduction.......................................................................... 63 FIGURE 1. Index map showing areas covered by the three regional maps Norwegian glaciers …………………..................... 65 2. A, Index map of glaciers in southern Norway; B, Index map of glaciers in the southern section of northern Scandinavia (Norway and Sweden); C, Index map of glaciers in the northern section of northern Scandinavia (Norway and Sweden) ...................................................... 66 TABLE 1. The size and location of the 34 largest glaciers in Norway …… 64 Occurrence glaciers ............................................................ 67 Historical review ..................................................................…. 70 FIGURE 3. Oblique aerial photograph of Nigardsbreen and its valley, named Mjølverdalen, taken in 1951 by Olav Liestøl………… 71 TABLE 2. Variation of the terminus of Nigardsbreen outlet glacier during the period 1710-1991 ……………… .......................... 72 Modern glaciological investigations ..........................................….
    [Show full text]
  • Mørkridsdalen
    351 Utredning om vern av Breheimen - Mørkridsdalen Konsekvenser for hytter og andre bygninger Kirstin Fangel NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Utredning om vern av Breheimen – Mørkridsdalen Konsekvenser for hytter og andre bygninger Kirstin Fangel NINA Rapport 351 Fangel, K. 2008. Utredning om vern av Breheimen-Mørkridsdalen. Konsekvenser for hytter og andre bygninger - NINA Rapport 351. 57 s. Lillehammer, juni 2008 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426-1915-0 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON KVALITETSSIKRET AV Bjørn P.
    [Show full text]
  • Kommunebilde 2016 Rissa Kommune
    Kommunebilde 2016 Rissa kommune Et grunnlag for dialog mellom Rissa kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 28.10.2016 . Kommunebilde Rissa kommune 2016 2 1 Innledning og dialogtema De kommunespesifikke kommunebildene er, sammen med Kommunestatistikken og Fylkesmannens samordnede kommunebesøk, viktige elementer i dialogen mellom fylkets kommuner og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. De gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunene i fylket enkeltvis, både for kommunen som helhet og for hvert enkelt tjenesteområde. Bildene utformes i forbindelse med Fylkesmannens samordnede kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Det vil si én gang i løpet av valgperioden. Etter en innledning om hensikten med kommunebildet listes det opp tema som Fylkesmannen ut fra et bredt samfunnsperspektiv ønsker dialog om under det samordnede kommunebesøket. Den øvrige delen av kommunebildet er inndelt i kapittel etter tema under følgende overskrifter: 1 Innledning og dialogtema 2 1.1 Dialogtema 3 2 Befolkning og samfunn 4 3 Økonomi og struktur 6 3.1 Økonomi og økonomistyring 6 3.2 Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid 7 4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 9 4.1 Folkehelsearbeid 9 4.2 Kommunale helse- og omsorgstjenester 10 4.3 Sosialtjenesten i NAV 11 4.4 Integrering og bosetting av flyktninger 12 5 Oppvekst, barnehager og opplæring 14 5.1 Barnehager 14 5.2 Grunnskoleopplæring 14 5.3 Barnevern 15 6 Arealdisponering, landbruksforvaltning, miljøvern og reindrift 17 6.1 Arealdisponering 17 6.2 Jordbruk 17 6.3 Landbruksbaserte næringer 19 6.4 Skogbruk 20 6.5 Naturforvaltning 20 6.5 Klima og forurensning 22 6.6 Reindrift 23 7 Samfunnssikkerhet og beredskap 26 Hvert delkapittel er inndelt på følgende måte: Fylkesmannens fokusområder - konkret og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunene og øvrige forhold Fylkesmannen har hatt og har fokus på i sin dialog med kommunene i fylket.
    [Show full text]