Glaciers of Norway
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage
GEOLOGICAL GUIDES 3 - 2014 RESEARCH WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage. Guide to geological excursion from Nærøyfjord to Geirangerfjord By: Inge Aarseth, Atle Nesje and Ola Fredin 2 ‐ West Norwegian Fjords GEOLOGIAL SOCIETY OF NORWAY—GEOLOGICAL GUIDE S 2014‐3 © Geological Society of Norway (NGF) , 2014 ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5 NGF Geological guides Editorial committee: Tom Heldal, NGU Ole Lutro, NGU Hans Arne Nakrem, NHM Atle Nesje, UiB Editor: Ann Mari Husås, NGF Front cover illustrations: Atle Nesje View of the outer part of the Nærøyfjord from Bakkanosi mountain (1398m asl.) just above the village Bakka. The picture shows the contrast between the preglacial mountain plateau and the deep intersected fjord. Levels geological guides: The geological guides from NGF, is divided in three leves. Level 1—Schools and the public Level 2—Students Level 3—Research and professional geologists This is a level 3 guide. Published by: Norsk Geologisk Forening c/o Norges Geologiske Undersøkelse N‐7491 Trondheim, Norway E‐mail: [email protected] www.geologi.no GEOLOGICALSOCIETY OF NORWAY —GEOLOGICAL GUIDES 2014‐3 West Norwegian Fjords‐ 3 WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD By Inge Aarseth, University of Bergen Atle Nesje, University of Bergen and Bjerkenes Research Centre, Bergen Ola Fredin, Geological Survey of Norway, Trondheim Abstract Acknowledgements Brian Robins has corrected parts of the text and Eva In addition to magnificent scenery, fjords may display a Bjørseth has assisted in making the final version of the wide variety of geological subjects such as bedrock geol‐ figures . We also thank several colleagues for inputs from ogy, geomorphology, glacial geology, glaciology and sedi‐ their special fields: Haakon Fossen, Jan Mangerud, Eiliv mentology. -
Tiltaksplan for Spredte Avløp 2017-2022 Nordre Fosen Vannområde
TILTAKSPLAN FOR SPREDTE AVLØP 2017-2022 NORDRE FOSEN VANNOMRÅDE Plan for opprydning i spredte avløp i kommunene Osen, Roan, Åfjord, Leksvik, Rissa, Bjugn og Ørland. Vedtatt av XXXX Forord EUs rammedirektiv for vann er tatt inn i norsk rett gjennom forskrift om rammer for vannforvaltning – vannforskriften. Vannforskriften setter forpliktende mål for miljøtilstanden i alt vann og gir føringer for utarbeidelsen av regionale vannforvaltningsplaner. Regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag er vedtatt og godkjent, og er gjeldende fra 2016-2021. Kommunen plikter å legge planen til grunn for sin planlegging. Som forurensningsmyndighet må kommunen overvåke miljøtilstanden i vassdrag og sjø, og om nødvendig iverksette miljøtiltak innenfor eget myndighets- og virksomhetsområde. Opprydding i private avløpsanlegg er et svært viktig tiltak. Denne tiltaksplanen gir en oversikt over hvordan arbeidet med spredte avløp i vannområdet Nordre Fosen skal foregå. Arbeidet med spredte avløp er langsiktig og må pågå kontinuerlig. Denne planen legger opp til en økt innsats de første årene, med mål om å kartlegge avløpssituasjonen i kommunene og ta igjen et etterslep i forvaltningen av spredte avløp. Planen er utarbeidet i samarbeid mellom kommunene i vannområdet – Osen, Roan, Åfjord, Leksvik, Rissa, Bjugn og Ørland. Planen er ført i pennen av Ingrid Hjorth, prosjektleder for Nordre Fosen vannområde, og Ingrid Verbaan, Bjugn kommune. Ivar Dybdahl, Ronald Bratberg, Geir Ola Aune, Sverre Fjellheim, Siri Vannebo, Kjell Vingen, Trond Langseth, Odd Robert Solberg, Jon Foss og Harriet de Ruiter har også vært involvert i planarbeidet. Politisk styringsgruppe for arbeidet har vært Jon Husdal (Åfjord), Rannveig Skansen (Leksvik), Rune Schei (Rissa), Einar Eian (Roan), Trygve Rånes (Osen), Hans Eide (Bjugn) og Birger Austad (Ørland). -
Bicycle Trips in Sunnhordland
ENGLISH Bicycle trips in Sunnhordland visitsunnhordland.no 2 The Barony Rosendal, Kvinnherad Cycling in SunnhordlandE16 E39 Trondheim Hardanger Cascading waterfalls, flocks of sheep along the Kvanndal roadside and the smell of the sea. Experiences are Utne closer and more intense from the seat of a bike. Enjoy Samnanger 7 Bergen Norheimsund Kinsarvik local home-made food and drink en route, as cycling certainly uses up a lot of energy! Imagine returning Tørvikbygd E39 Jondal 550 from a holiday in better shape than when you left. It’s 48 a great feeling! Hatvik 49 Venjaneset Fusa 13 Sunnhordland is a region of contrast and variety. Halhjem You can experience islands and skerries one day Hufthamar Varaldsøy Sundal 48 and fjords and mountains the next. Several cycling AUSTE VOLL Gjermundshavn Odda 546 Våge Årsnes routes have been developed in Sunnhordland. Some n Husavik e T YS NES d Løfallstrand Bekkjarvik or Folgefonna of the cycling routes have been broken down into rfj ge 13 Sandvikvåg 49 an Rosendal rd appropriate daily stages, with pleasant breaks on an a H FITJ A R E39 K VINNHER A D express boat or ferry and lots of great experiences Hodnanes Jektavik E134 545 SUNNHORDLAND along the way. Nordhuglo Rubbestad- Sunde Oslo neset S TO R D Ranavik In Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Svortland Utåker Leirvik Halsnøy Matre E T N E Sveio and Tysnes, you can choose between long or Skjershlm. B ØMLO Sydnes 48 Moster- Fjellberg Skånevik short day trips. These trips start and end in the same hamn E134 place, so you don’t have to bring your luggage. -
Meir Sjøaure I Vassdraga Kring Hardangerfjorden Restaurering Og Habitatforbetrande Tiltak I Sjøaurevassdrag Langs Hardangerfjorden
Meir sjøaure i vassdraga kring Hardangerfjorden Restaurering og habitatforbetrande tiltak i sjøaurevassdrag langs Hardangerfjorden. Sven-Helge Pedersen «Sjøaure Hardangerfjord» - for meir sjøaure i vassdraga kring Hardangerfjorden Ein interesseorganisasjon for grunneigarlag, jakt- og fiskelag i dei 10 kommunane kring Hardangerfjorden. Overordna mål å arbeide for å styrke lokale bestandar av laks og sjøaure i fjord og vassdrag. Sjøauren – ein historisk viktig art for Hardangerbygdene A. F. Mockler-Ferryman si reiseskildring “In the Northman’s Land” (London 1896): Om Eide/Granvin: There is very fair salmon and trout fishing, and, when the river is not let, the guests at the hotel can try their luck, though, owing to the numerous salmon traps, the chances are against the angler taking any large salmon, but, still, the sea-trout are not to be despised.. Om Eidfjord: ..This, then, is the time for the sportsman, who, with a boatman af any intelligence and with the proper minnows, should manage to kill a goodly number of sea-trout in the afternoon. .. Apart from salmon fishing, I know of no greater excitement (in a mild way) than to try conclusions with a heavy sea-trout and a light rod. Tiltak for å betre sjøaureproduksjonen i 28 vassdrag Rådgivende Biologer rapport 1781 - 2013 “Forslag til tiltak for sjøaure i utvalgte vassdrag ved Hardangerfjorden” ✓ I 2012 og 2013 vart 28 anadrome vassdrag i 8 kommunar langs Hardangerfjorden undersøkt med fokus på inngrep og status av sjøaurehabitat. ✓ Inngrepa vart vurdert etter vannforskrifta. ✓ 104 km vassdrag er undersøkt langs Hardangerfjorden for å kartlegge inngrep og status i leveområde for sjøaure. ✓ Resultatet er ei liste med rundt 90 tiltak for å betre produksjonen av sjøaure langs fjorden. -
Faktaark Om Sjønstå Gård
FAKTAARK OM SJØNSTÅ GÅRD Klyngetun. Sjønstå Gård er et fredet klyngetun som ligger i Fauske kommune i Nordland. Gårdens beliggenhet framgår av oversiktskartet nedenfor. Sjønstå Klyngetun er en betegnelse på en tettbygd samling av gårdsbruk som var vanlig i landsdelen fram til siste halvdel av 1800-tallet . Klyngetunet har paralleller til tradisjonell landsbybebyggelse ellers i Europa med små og store bygninger i en uregelmessig klynge omgitt av dyrket mark. Fredning. I 2005 vedtok Riksantikvaren fredning av bebyggelsen, brua, innmarken og den nærmeste utmarken på Sjønstå Gård. Begrunnelsen for fredningen var at gården er et nasjonalt viktig kulturminne på grunn av tun-formen som nesten ikke er bevart i landsdelen og gårdens betydning i forbindelse med gruvedriften i Sulitjelma. Historikk . I skattemanntallet for 1665 nevnes Sjønstå gård for første gang med to oppsittere, Bård og Guttorm Pedersøn. Disse to forsvinner ut av historien på 1770-tallet, og Enoch Anderssøn overtar. I 1776 ble gården delt i to like store deler, bruk nr 1 Nergården og bruk nr 2 Øvergården. Begge ble i 1891 solgt til Sulitjelma Aktiebolags Gruber, men gårdene ble drevet videre på festekontrakt med de opprinnelige eierne. Nergården var i drift fram til 1959. Øvergården ble drevet fram til 1973 av Andor Hansen som var etterkommer etter Enoch Anderssøn. Levevei . Sjønstå gård ligger like ved Øvervatn. Beboerne har opp gjennom historien livnært seg på jordbruk og fiske slik det var vanlig for folk langs Skjerstadfjorden. Gården hadde sjøbruk med fiskeutstyr og båter både på Sjønstå og Finneid. Gården eide i sin tid halvparten av en rorbu på Skrova i Lofoten. -
Ski Touring in the Narvik Region
SKI TOURING IN THE NARVIK REGION TOP 5 © Mattias Fredriksson © Mattias Narvik is a town of 14 000 people situated in Nordland county in northern Norway, close to the Lofoten islands. It is also a region that serves as an excellent base for alpine ski touring and off-piste skiing. Here, you are surrounded by fjords, islands, deep valleys, pristine lakes, waterfalls, glaciers and mountain plateaus. But, first and foremost, wild and rugged mountains in seemingly endless terrain. Imagine standing on one of those Arctic peaks admiring the view just before you cruise down on your skis to the fjord side. WHY SKI TOURING IN THE NARVIK REGION? • A great variety in mountain landscapes, from the fjords in coastal Norway to the high mountain plateaus in Swedish Lapland. • Close to 100 high quality ski touring peaks within a one- hour drive from Narvik city centre. • Large climate variations within short distances, which improves the chances of finding good snow and weather. • A ski touring season that stretches from the polar night with its northern lights, to the late spring with never- ending days under the midnight sun. • Ascents and descents up to 1700 metres in vertical distance. • Some of the best chute skiing in the world, including 1200-metre descents straight down to the fjord. • Possibilities to do train accessed ski touring. • A comprehensive system of huts that can be used for hut-to-hut ski touring or as base camps. • 5 alpine skiing resorts within a one-hour car drive or train ride • The most recognised heli-skiing enterprise in Scandinavia, offering access to over 200 summits. -
Utgitt 12. Mai 2004 Nr. 2
Nr. 2 - 2004 Side 91 - 136 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 2 Utgitt 12. mai 2004 Innhold Side Forskrifter 2000 Sept. 8. Forskrift om forbud mot piggtråd som gjerdemateriale i utmark og mellom utmark og innmark, Verdal (Nr. 1720)..................................................................................................... 95 2001 April 9. Forskrift om snøskuterløyper i Deanu gielda – Tana (Nr. 1705) ........................................... 95 2002 Mars 5. Forskrift om snøskuterløyper, Kvalsund (Nr. 1907)............................................................... 97 Mars 12. Forskrift om snøskuterløyper, Karasjok (Nr. 1908) ............................................................... 99 Mars 21. Forskrift om snøskuterløyper, Alta (Nr. 1909)........................................................................ 100 Juni 17. Forskrift om jakttid på elg og hjort, Verdal (Nr. 1910)........................................................... 101 2003 Sept. 4. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Porsgrunn (Nr. 1900)........... 101 Okt. 29. Forskrift om utvidet jakttid på elg, bever og kanadagås, Våler (Nr. 1901) ............................. 103 Mai 21. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Vefsn (Nr. 1904) .................................. 104 Juni 12. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Rømskog (Nr. 1905) ................. 104 April 23. Forskrift om jakttid på elg og hjort, Snåsa (Nr. 1907) ........................................................... -
A Frame - for Community, Celebration and Everyday Life Diploma Program FALL 2017
A Frame - for community, celebration and everyday life Diploma program FALL 2017 Jon Bjørn Dundas Morå Main Supervisor: Catherine Sunter Institute of Architecture Fauske Population: Fauske City: 6 138 Fauske Municipality: 9729 Fauske is a town and municipality located in Nordland county, Norway. It is part of the traditional district of Salten. The administrative centre of the municipality is the town of Fauske. Other villages include Nystad, Straumsnes, and Sulitjelma. The municipality borders Sweden in the east and the municipalities of Sørfold to the north, Bodø to the west, and Saltdal to the southeast. The town is located on the northern shore of Skjerstad Fjord. The Coat of arms was chosen to represent Fauske’s legacy as a center for trade and transportation along the fjord. There are several Marble quarries located in the municipality, which alongside Salten Kraftsamband and Fauske Lysverk make up the largest employers in the area. Source: Wikipedia Fauske is a community teeming with activity behind closed doors. Cafés and classrooms are home to clubs of everything from radio enthusiasts to dance troupes. A clarinet case on the bus, or an antiquated military jeep passing you on the street might be your only clues to the life transpiring around you. The activities are shaped by the space in which they are performed. Can these everyday activities be made extraordinary simply by providing a new spatial context for the performance? Fauske Municipality has for several years desired a community center for it’s cultural activities. Rodeo and Dyrø Moen architects won a competition for a new “Allaktivitetshus” in Fauske back in 2008 titled “Turbinen”1 The estimated size of their proposal was 4000m2 containing a very broad program: Multipurpose hall, cinema, Library, Youth center, offices and more. -
THE GRANITIC ROCKS of FARSUND, SOUTH NORWAY INTRODUCTION the Present Study Is a Reappraisal of the Granitic Rocks Described As F
THE GRANITIC ROCKS OF FARSUND, SOUTH NORWAY ERIC MIDDLEMOST MIDDLEMOST, E.: The granitic rocks of Farsund, South Norway. Norsk Geo/. Tidsskr. 48, pp. 81-99. Oslo 1968. The farsundite is a composite granitic body that crops out over an area of some 420 sq. km. in southern Norway. On a local scale the contact between the farsundite and the surrounding country rocks is often discordant; but when observed on a regional scale a broad structural conformity emerges. Three main facies are found within the farsundite body and the mineralogy and chemistry of these units is discussed. The farsundite is regarded as part of the Rogaland anorthosite province. It was emplaced as a magma that was augmented in volume by the in corporation of granitic gneiss. The charnockitic part of the farsundite body is believed to have crystallized under granulite facies conditions at a timl! whenthe main mass of rocks of the Rogaland anorthosite province was cooling down. INTRODUCTION The present study is a reappraisal of the granitic rocks described as farsundite by Barth (in Holtedahl 1960, pp. 41-44). These rocks crop out over an area of approximately 420 sq.km. in south western Vest-Agder, the southern-most county in Norway. Most of the farsundite crops out on a series of peninsulas and islands that are separated from one another by an intricate pattern of fjords. The highest point in the area is at Klåskniben (504 m.) which is 3.5 km east of Orange. The landscape is generally rugged, and it shows consider able evidence of ice sculpturing. -
Naturtyper I Rissa Kommune, Sør-Trøndelag Bioreg AS Rapport 2013 : 29
Supplerende kartlegging av naturtyper i Rissa kommune, Sør-Trøndelag Bioreg AS Rapport 2013 : 29 Supplerende kartlegging av naturtyper I R ISSA KOMMUNE SØR - T R Ø N D E L A G BIOREG AS Rapport 2013:29 Utførende institusjon: Kontaktpersoner: ISBN-nr. Bioreg AS Finn Oldervik, Bioreg AS 978-82-8215-258-7 http://www.bioreg.as/ Prosjektansvarleg: Finansiert av: Dato: Finn Oldervik Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 17.01.2014 [email protected] Tlf. 71 64 48 37 el 414 38 852 Referanse: Lien Langmo, S.H., Folden, Ø. & Oldervik, F. G. 2013. Supplerende kartlegging av naturtyper i Rissa kommune, Sør-Trøndelag Fylke. Bioreg AS rapport 2013 : 29. ISBN; 978-82-8215-258-7. Referat: På oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomførte Bioreg AS i 2012 og 2013 en supplerende kartlegging av naturtyper i Rissa kommune. I 2012 registrerte også Miljøfaglig Utredning AS en del lokaliteter innenfor kommunen. Oppdraget omfatter i all hovedsak nykartlegging av naturtyper med hovedvekt på trua og utvalgte naturtyper, kystgranskog og arealer under press. Til sammen resulterte revisjon og nykartlegging i 61 lokaliteter og funn av 21 rødlistearter. I forhold til registreringene som ligger ute på Artskart (29.09.2013) er det 8 rødlistearter som med dette ble registrert som nye for Rissa kommune. For øvrig var det i første rekke snakk om sopp, og da beitemarksopp som tidligere i svært liten grad har vært registrert i kommunen. De fleste av de kartlagte lokalitetene er verdisatt til viktig – B. Det kan sies at dekningsgraden nærmer seg jevnt over middels til god i fjordnære strøk. Derimot er østlige deler av kommunen mindre godt undersøkt. -
Tekst Brekart 2020 Ny
Total turtid (t) Turen gjeld fylgjande datoar/ Turtid bre (t) Alders- Pris inklusive utstyr Vanskegrad / bre Total hike Guides available on the following dates Frammøteplass og tidspunkt / Where/when to meet the guide Duration on grense Price including Classification / glacier duration (h) glacier (h) Min. age equipment (NOK) Haugabreen 6 Tysdag–sundag/Tuesday–Sunday 27.06–31.08 Explore Sunnfjord, Skei - Påmelding/booking (+47) 41 14 60 70, www.breogfjell.no/glacier 2–3 12 940,-/675,- Nigardsbreen P-plass /Car park - a) 13.15/13.15 pm. b) 10.45/10.45 pm. 570,-/470 ,- Nigardsbreen *** 3,5 Dagleg/Daily a) 01.07–30.08 b) 20.07–15.08 * * 45 min. 8 Inkl. båt/Incl. boat Nigardsbreen *** 4 Dagleg/Daily a) 15.05–25.09 b) 25.06–25.08 Nigardsbreen P-plass*/Car park* - a) 12.15/12.15 pm. b) 13.00/13.00 pm. 1,5 12 620,- Inkl. båt/Incl. boat 620,-/520,- Nigardsbreen *** 4 Dagleg/Daily a) 01.07–25.08 b) 20.07–15.08 Nigardsbreen P-plass*/Car park* - a) 11.00/11.00 am. b) 12.45/12.45 am. 1,5 8 Inkl. båt/Incl. boat Dagleg/Daily Nigardsbreen P-plass /Car park - a) 11.45/11.45 am. b) 10.15/10.15 am. c) 12.15/12.15 am. Nigardsbreen *** 5 a) 01.06–31.08 b) 01.07–25.08 c) 01.09–15.09 * * 2,5 12 725,- Inkl. båt/Incl. boat Nigardsbreen *** 6 Mandag–laurdag / Monday–Saturday 10.07–25.08 Nigardsbreen P-plass*/Car park* - 10.30/10.30 am. -
Flommen I Jostedal I August 1979
NORGES V ASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN FLOMMEN I JOSTEDAL I AUGUST 1979 UTARBEIDET VED OVERFLATEKONTORET AV ~ELLHEGGEOGSVERREKROG Foto: Erik Roland og Sverre Krog RAPPORT NR 2 - 81 VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING OSLO APRIL 1981 ISBN 82-554-0275-6 2 FORORD 15. august 1898 ble Jostedal hjemsØkt aven stor flom som forårsaket betydelige skader. I "Sogningen" fra den tid kan en lese fØlgende be skrivelse: "Jostedalselven var voldsomt stor søndag 13. og mandag 14. august. Gamle folk minnes ikke å ha sett den så s;tor. Den forårsaket stor skade for folk som bodde ved elven. så• ledes Ødela den på flere steder fullstendig såvel åker som eng. Likeledes rev den med seg i sin voldsommet fart 4 broer, deriblant 2 store, 2 ganske nye". Flommen kulminerte 15. august og er den størst_e kjente i Jostedal - inntil nylig. på 81-årsdagen for ovennevnte flom, 15. august 1979, slo vannmassene til igjen.. Etter en faretruende sterk stigning i vassføringen utover dagen og kvelden fØr, nådde flommen sitt hØydepunkt litt etter midnatt. Denne flom var betydelig større enn l898-flommen, idet vannstanden i hovedelva mange st.eder sto mer enn en meter hØyere denne gang. Ødeleggelsene var kolossale. I denne rapport har vi forsøkt å samle flest mulig opplysninger om årsakene til - og forlØpet av - flommen. Det er således de meteorologiske og hydro logiske forhold det er lagt vekt på. Det er til sist gjort et forsøk på å vurdere hvor sjelden 1979-flommen egentlig var, eller med andre ord hvor ofte en flom av tilsvarende størrelse gjennomsnittlig kan ventes å inntreffe. 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Side Kort om flommen 4 De meteorologiske forhold under flomperioden 16 Avløpsforhold under flommen 22 Hvor sjelden var 1979-flommen? 47 4 KORT OM FLOMMEN utover dagen 14.