DOCSLIB.ORG

Vern Av Breheimen – Mørkridsdalen. Konsekvensutredning Kulturminner Og Kulturmiljø Utgave: 3 Dato: 2008-04-19

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Vern Av Breheimen – Mørkridsdalen. Konsekvensutredning Kulturminner Og Kulturmiljø Utgave: 3 Dato: 2008-04-19 Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Vern av Breheimen – Mørkridsdalen. Konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø Utgave: 3 Dato: 2008-04-19 Vern av Breheimen – Mørkridsdalen. Konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Rapportnavn: Vern av Breheimen – Mørkridsdalen. Konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø Utgave/dato: 1 / 2008-05-19 Arkivreferanse 516378 Oppdrag: 516378 – Konsekvensutredning for vern av Breheimen - Mørkridsdalen Oppdragsbeskrivelse: Beskrivelse Oppdragsleder: Jan Martin Ståvi Fag: Kulturminner Tema Kulturminner og Kulturmiljø Forfatter: Astrid Storøy Faglig bistand: Kjell Arne Valvik og Annette Booth Asplan Viak AS www.asplanviak.no KVALITETSKONTROLL Utført av: Jan Martin Ståvi Dato: 2008-05-18 Mørkridsdalen (Rapport 2-2008: Stølane i Mørkridsdalen. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane). Foto: Vatne Vision. Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Asplan Viak AS Vern av Breheimen – Mørkridsdalen. Konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø 3 INNHALD 1 SAMANDRAG ................................................................................................................................ 6 2 INNLEIING.................................................................................................................................... 13 2.1 Bakgrunn og formål ......................................................................................................... 13 2.2 Utgreiingsområdet .......................................................................................................... 13 3 UTGREIINGSPROGRAMMET ..................................................................................................... 15 3.1 Utdrag frå utgreiingsprogrammet og utgreiingsalternativa ............................................... 15 3.2 Omfang av arbeidet og innhaldet i rapporten .................................................................. 16 3.3 Avgrensing mot andre fagtema ........................................................................................ 16 4 METODE ...................................................................................................................................... 17 4.1 Val av metode .................................................................................................................. 17 4.2 Definisjon av kulturminne og kulturmiljø ......................................................................... 17 4.3 Vurderingar av verdi………………………. ...................................................................... 17 5 NATURLANDSKAP OG NATURFORHOLD ................................................................................ 19 6 KULTURHISTORIE OG BRUK .................................................................................................... 20 6.1 Eldre steinalder (ca. 8000 - 4000 f.Kr.) ............................................................................ 20 6.1.1 Kulturminne frå eldre steinalder ......................................................................... 21 6.2 Yngre steinalder (ca. 4000 - 1800 f.Kr.) og bronsealder (ca. 1800 - 500 f.Kr.) ................ 23 6.2.1 Jordbruk…………………………………. ..................... ……………………………23 6.2.1 Skålgropsteiner……...................................... ……………………………23 6.2.2 Jakt og fangst/ veidemannskultur ...................................................................... 24 6.2.2.1 Elgfangst…… ............................................ ……………………………24 6.2.2.2 Villreinfangst…… ....................................... ……………………………24 6.2.3 Buplassar/ hellarar/ holer ................................................................................... 27 6.2.4 Kulturminne frå yngre steinalder og bronsealder ............................................... 28 6.3 Jernalderen (500 f.Kr. - 1030 e.Kr.) ................................................................................. 29 6.3.1 Utmarksbruk av jordbrukskarakter ..................................................................... 29 6.3.2 Utmarksbruk av annen karakter ........................................................................ 30 6.3.2.1 Villreinfangst…… ....................................... ……………………………31 6.3.2.2 Jernutvinning…… ...................................... ……………………………31 6.3.2.3 Ferdsel…… ............................................... ……………………………32 6.3.2.4 Gravfunn ............................................................................................ 32 6.3.3 Kulturminne frå jernalder ................................................................................... 32 6.4 Mellomalder (1030 -1536/37 e.Kr.) .................................................................................. 36 6.4.1 Stølsdrift…………………………… .....................................………………………36 6.4.2 Jakt og fangst…………………………… .............................………………………38 6.4.2.1 Falkefangst…… ......................................... ……………………………38 6.4.3 Segn …………………………………. .......................... ……………………………39 6.4.4 Jernvinneanlegg og tjæremiler .......................................................................... 40 6.4.5 Kulturminne frå mellomalder ............................................................................. 40 6.5 Etterreformatorisk tid (1536/37 e.Kr. - vår tid) .................................................................. 40 6.5.1 Jakt og fangst/ veidemannskultur ...................................................................... 40 6.5.1.1 Falkefangst…… ......................................... ……………………………40 Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Asplan Viak AS Vern av Breheimen – Mørkridsdalen. Konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø 4 6.5.1.2 Den eldre geværjakta på rein…… ............. ……………………………41 6.5.1.3 Tamreindrift…… ........................................ ……………………………41 6.5.1.4 Samiske kulturminne…… .......................... ……………………………41 6.5.1.5 Nyare buer…… .......................................... ……………………………42 6.5.2 Jordbruk…………………………… .....................................………………………43 6.5.2.1 Vassvegar…… .......................................... ……………………………43 6.5.2.2 Stølsdrift…… ............................................. ……………………………45 6.5.3 Skogbruk …………………………………. ................... ……………………………47 6.5.4 Segn …………………………………. .......................... ……………………………47 6.5.5 Ferdsel…………………………………. ....................... ……………………………49 6.5.5.1 Driftevegar…… .......................................... ……………………………49 6.5.5.2 Stølsvegar…… .......................................... ……………………………50 6.5.5.3 Verna vegar…… ........................................ ……………………………51 6.5.6 Reiseliv…………………………………. ...................... ……………………………53 6.5.6.1 Den Norske Turistforening…… .................. ……………………………53 6.5.7 Kulturlandskap Bøverdalen ............................................................................... 54 6.5.8 Kulturminne frå nyare tid ................................................................................... 55 6.5.8.1 Vassvegar…… .......................................... ……………………………55 6.5.8.2 Stølar…… .................................................. ……………………………56 6.5.8.3 Gamle ferdselsvegar.......................................................................... 62 6.5.8.4 Gamle bruer i Luster .......................................................................... 63 6.5.8.5 Falkefangaranlegg ............................................................................. 63 7 KULTURMINNE OG KULTURMILJØ .......................................................................................... 64 7.1 Inndeling i kulturmiljø ....................................................................................................... 64 7.2 Kulturmiljø i Mørkridsdalen, Luster (A) ............................................................................ 66 7.2.1 Overordna kulturmiljø ........................................................................................ 66 7.2.2 Lokale kulturmiljø i Mørkridsdalen ..................................................................... 67 7.2.3 Vurdering av verneverdi ................................................................................... 68 7.3 Kulturmiljø i Vigdalen, Luster (B) .................................................................................... 70 7.3.1 Overordna kulturmiljø…………………………………. ……………………………70 7.3.2 Lokale kulturmiljø i Vigdalen .............................................................................. 70 7.3.3 Vurdering av verneverdi ................................................................................... 71 7.4 Kulturmiljø i Høydalsvatnet med Krosshø og Sognefjellsvegen, Lom (C) ....................... 72 7.4.1 Overordna kulturmiljø ........................................................................................ 72 7.4.2 Lokale kulturmiljø i Høydalsvatnet med Krosshø og Sognefjellsvegen ............. 73 7.4.3 Vurdering av verneverdi ................................................................................... 73 7.5 Kulturmiljø i fjelldalane i Skjåk (D) ................................................................................. .74 7.5.1 Overordna kulturmiljø ........................................................................................ 74 7.5.2 Lokale kulturmiljø i fjelldalane i Skjåk ............................................................... 76 7.5.3 Vurdering
Load more

Recommended publications
  • Tiltaksplan for Spredte Avløp 2017-2022 Nordre Fosen Vannområde
    TILTAKSPLAN FOR SPREDTE AVLØP 2017-2022 NORDRE FOSEN VANNOMRÅDE Plan for opprydning i spredte avløp i kommunene Osen, Roan, Åfjord, Leksvik, Rissa, Bjugn og Ørland. Vedtatt av XXXX Forord EUs rammedirektiv for vann er tatt inn i norsk rett gjennom forskrift om rammer for vannforvaltning – vannforskriften. Vannforskriften setter forpliktende mål for miljøtilstanden i alt vann og gir føringer for utarbeidelsen av regionale vannforvaltningsplaner. Regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag er vedtatt og godkjent, og er gjeldende fra 2016-2021. Kommunen plikter å legge planen til grunn for sin planlegging. Som forurensningsmyndighet må kommunen overvåke miljøtilstanden i vassdrag og sjø, og om nødvendig iverksette miljøtiltak innenfor eget myndighets- og virksomhetsområde. Opprydding i private avløpsanlegg er et svært viktig tiltak. Denne tiltaksplanen gir en oversikt over hvordan arbeidet med spredte avløp i vannområdet Nordre Fosen skal foregå. Arbeidet med spredte avløp er langsiktig og må pågå kontinuerlig. Denne planen legger opp til en økt innsats de første årene, med mål om å kartlegge avløpssituasjonen i kommunene og ta igjen et etterslep i forvaltningen av spredte avløp. Planen er utarbeidet i samarbeid mellom kommunene i vannområdet – Osen, Roan, Åfjord, Leksvik, Rissa, Bjugn og Ørland. Planen er ført i pennen av Ingrid Hjorth, prosjektleder for Nordre Fosen vannområde, og Ingrid Verbaan, Bjugn kommune. Ivar Dybdahl, Ronald Bratberg, Geir Ola Aune, Sverre Fjellheim, Siri Vannebo, Kjell Vingen, Trond Langseth, Odd Robert Solberg, Jon Foss og Harriet de Ruiter har også vært involvert i planarbeidet. Politisk styringsgruppe for arbeidet har vært Jon Husdal (Åfjord), Rannveig Skansen (Leksvik), Rune Schei (Rissa), Einar Eian (Roan), Trygve Rånes (Osen), Hans Eide (Bjugn) og Birger Austad (Ørland).
    [Show full text]
  • Utgitt 12. Mai 2004 Nr. 2
    Nr. 2 - 2004 Side 91 - 136 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 2 Utgitt 12. mai 2004 Innhold Side Forskrifter 2000 Sept. 8. Forskrift om forbud mot piggtråd som gjerdemateriale i utmark og mellom utmark og innmark, Verdal (Nr. 1720)..................................................................................................... 95 2001 April 9. Forskrift om snøskuterløyper i Deanu gielda – Tana (Nr. 1705) ........................................... 95 2002 Mars 5. Forskrift om snøskuterløyper, Kvalsund (Nr. 1907)............................................................... 97 Mars 12. Forskrift om snøskuterløyper, Karasjok (Nr. 1908) ............................................................... 99 Mars 21. Forskrift om snøskuterløyper, Alta (Nr. 1909)........................................................................ 100 Juni 17. Forskrift om jakttid på elg og hjort, Verdal (Nr. 1910)........................................................... 101 2003 Sept. 4. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Porsgrunn (Nr. 1900)........... 101 Okt. 29. Forskrift om utvidet jakttid på elg, bever og kanadagås, Våler (Nr. 1901) ............................. 103 Mai 21. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Vefsn (Nr. 1904) .................................. 104 Juni 12. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Rømskog (Nr. 1905) ................. 104 April 23. Forskrift om jakttid på elg og hjort, Snåsa (Nr. 1907) ...........................................................
    [Show full text]
  • Vern Av Breheimen-Mørkridsdalen Konsekvensutredning
    Vern av Breheimen-Mørkridsdalen Konsekvensutredning. Tema: Landskap Et parti nord for Netosætri, sett nordover (Foto: Geir Gaarder) Melby, M. W. 2008. Vern av Breheimen- Mørkridsdalen. Konsekvensutredning. Tema: Landskap. Miljøfaglig Utredning rapport Figur 0.1 2008-6. ISBN 978-82-8138-286-2. Vern av Breheimen-Mørkridsdalen K O N S E K V E N S U T R E D N I N G . T E M A : L A N D S K A P. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2008:6 Prosjektansvarlig: Morten Wewer Melby Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektmedarbeider(e): Helge Fjeldstad Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oppland Jørn Karlsen Referanse: Melby, M. W. 2008. Vern av Breheimen-Mørkridsdalen. Konsekvensutredning. Tema: Landskap. Miljøfaglig Utredning rapport 2008-6. ISBN 978-82-8138-286-2. Referat: Miljøfaglig Utredning AS har utført en konsekvensutredning på tema Landskap i forbindelse Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane sitt oppdrag med å utrede vern i Breheimen-Mørkridsdalen. Utredningen vurderer konsekvensene for en videreføring og utvikling av landskapet innenfor utredningsområdet ved et eventuelt vern. Verneplanene opererer med tre alternativer i tillegg til 0-alternativet. Alternativ 1A opererer med nasjonalpark som hovedverneform og med mindre delområder vernet som landskapsvernområder og naturreservater. Alternativ 1B opererer også med nasjonalpark som hovedverneform og delområder vernet som landskapsvernområder, men uten naturreservater. Alternativ 2 opererer med landskapsvern som eneste verneform. Konsekvensene for en videreføring og/eller utvikling av dagens landskap innenfor utredningsområdet vurderes for hvert av de fire alternativene med referanse til dagens situasjon. Utredningen foreslår avbøtende tiltak under alle alternativ som kan redusere de negative konsekvensene av vernet.
    [Show full text]
  • Naturtyper I Rissa Kommune, Sør-Trøndelag Bioreg AS Rapport 2013 : 29
    Supplerende kartlegging av naturtyper i Rissa kommune, Sør-Trøndelag Bioreg AS Rapport 2013 : 29 Supplerende kartlegging av naturtyper I R ISSA KOMMUNE SØR - T R Ø N D E L A G BIOREG AS Rapport 2013:29 Utførende institusjon: Kontaktpersoner: ISBN-nr. Bioreg AS Finn Oldervik, Bioreg AS 978-82-8215-258-7 http://www.bioreg.as/ Prosjektansvarleg: Finansiert av: Dato: Finn Oldervik Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 17.01.2014 [email protected] Tlf. 71 64 48 37 el 414 38 852 Referanse: Lien Langmo, S.H., Folden, Ø. & Oldervik, F. G. 2013. Supplerende kartlegging av naturtyper i Rissa kommune, Sør-Trøndelag Fylke. Bioreg AS rapport 2013 : 29. ISBN; 978-82-8215-258-7. Referat: På oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomførte Bioreg AS i 2012 og 2013 en supplerende kartlegging av naturtyper i Rissa kommune. I 2012 registrerte også Miljøfaglig Utredning AS en del lokaliteter innenfor kommunen. Oppdraget omfatter i all hovedsak nykartlegging av naturtyper med hovedvekt på trua og utvalgte naturtyper, kystgranskog og arealer under press. Til sammen resulterte revisjon og nykartlegging i 61 lokaliteter og funn av 21 rødlistearter. I forhold til registreringene som ligger ute på Artskart (29.09.2013) er det 8 rødlistearter som med dette ble registrert som nye for Rissa kommune. For øvrig var det i første rekke snakk om sopp, og da beitemarksopp som tidligere i svært liten grad har vært registrert i kommunen. De fleste av de kartlagte lokalitetene er verdisatt til viktig – B. Det kan sies at dekningsgraden nærmer seg jevnt over middels til god i fjordnære strøk. Derimot er østlige deler av kommunen mindre godt undersøkt.
    [Show full text]
  • Jotunheimen National Park
    Jotunheimen National Park Photo: Øivind Haug Map and information Jotunheimen Welcome to the National Park National Parks in Norway Welcome to Jotunheimen An alpine landscape of high mountains, snow and glaciers whichever way you turn. This is how it feels to be on top of Galdhøpiggen: You know that at this moment in time you are at the highest point in Norway with firm ground under your feet. What you see around you are the highest mountains of Northern Europe. An alpine landscape of high mountains, deciduous forests and high waterfalls. snow and glaciers whichever way you The public footpath that winds its way turn. This is how it feels to be on top up the valley crosses over the wildly of Galdhøpiggen: You know that at this cascading Utla river many times on its moment in time you are at the highest way down the valley. point in Norway with firm ground under your feet. What you see around Can you see yourself on top of one you are the highest mountains of of the sharpest ridges? Mountain Northern Europe. climbing in Jotunheimen is as popular today as when the English started to Jotunheimen covers an area from explore these mountains during the the west country landscape of high, 1800s and many are still following sharp ridged peaks in Hurrungane, the in the footsteps of Slingsby and the most distinctive peaks, to the eastern other pioneers. country landscape of large valleys and mountain lakes. Do you dream about the jerk of the fishing rod when a trout bites? Do you The emerald green Gjende is the dream of escaping to the mountains in queen of the lakes.
    [Show full text]
  • 9.1 Mass Balanee 2000
    Glaciological investigations in Norway in 2000 The Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) 2001 Report No 2 Glaciological investigations in Norway in 2000 Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Bjarne Kjøllrnoen Authors: Liss M. Andreassen, Hallgeir Elvehøy, Espen Gudevang, Miriam Jackson and Bjarne Kjøllmoen Print:: Falch AS Number printed: 300 Frontpage photo: Hellstugubreen, a north-facing valley glacier situated in central Jotunheimen. The photo is taken on 22nd September 2000 by Nils Haakensen. ISSN: 1502-3540 ISBN: 82-410-0453-2 Abstract: Results of glaciological investigations perforrned at Norwegian glaciers in 2000 are presented in this report. The main part concerns mass balance investigations. Results from investigations of volurne change and glacier monitoring are discussed in separate chapters. Subjects: Glaciology, Mass balance, Front position, Volurne change, Glacier velocity. Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthuns gate 29 Post office box 5091 Majorstua N-0301 OSLO Norway Telephone: +47 22 95 95 95 Telefaks: +4722959000 Internet: www.nve.no November 2001 Contents Preface 4 Summary 5 Sammendrag 6 1 Glaeier investigations in Norway in 2000 7 2 Ålfotbreen 14 3 Jostefonn 21 4 Briksdalsbreen 26 5 Nigardsbreen 31 6 Austdalsbreen 40 7 Hardangerjøkulen 47 8 Harbardsbreen 54 9 Storbreen 62 10 Hellstugubreen 66 11 Gråsubreen 70 12 Svartisheibreen 74 13 Engabreen 79 14 Storglombreen 855 15 Langfjordjøkelen 94 16 Volume change 100 17 Glaeier monitoring 113 18 Historical notes: Kjølbreen and Glombreen 1953-56 116 19 References 121 Appendix A (Publications published in 2000) Appendix B (Mass balanee measurements in Norway - an overview) iii Appendix C (Mass balanee measurements in Norway - annual results ) iv Preface This report is a new volume in the series "GlaciologicaI investigations in Norway" which has been published since 1963.
    [Show full text]
  • Sommerfeltia 20 G
    DOI: 10.2478/som-1993-0006 sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Salixalong a mid-Scandinavian transect 1993 sommerf~ is owned and edited by the Botanical Garden and Museum, University of Oslo. SOMMERFELTIA is named in honour of the eminent Norwegian botanist and clergyman S0ren Christian Sommerfelt (1794-1838). The generic name Sommerfeltia has been used in (1) the lichens by Florke 1827, now Solorina, (2) Fabaceae by Schumacher 1827, now Drepanocarpus, and (3) Asteraceae by Lessing 1832, nom. cons. SOMMERFELTIA is a series of monographs in plant taxonomy, phytogeography, phyto­ sociology, plant ecology, plant morphology, and evolutionary botany. Most papers are by Norwegian authors. Authors not on the staff of the Botanical Garden and Museum in Oslo pay a page charge of NOK 30. SOMMERFEL TIA appears at irregular intervals, normally one article per volume. Editor: Rune Halvorsen 0kland. Editorial Board: Scientific staff of the Botanical Garden and Museum. Address: SOMMERFELTIA, Botanical Garden and Museum, University of Oslo, Trond­ heimsveien 23B, N-0562 Oslo 5, Norway. Order: On a standing order (payment on receipt of each volume) SOMMERFELTIA is supplied at 30 % discount. Separate volumes are supplied at prices given on pages inserted at the end of the volume. sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Sa/ix along a mid-Scandinavian transect 1993 This thesis is dedicated to Lennart Holm, Ola Skifte and Finn-Egil Eckblad, three septuagenerian, Nordic mycologists, who have all contributed significantly to its completion. ISBN 82-7420-022-5 ISSN 0800-6865 Mathiassen G.
    [Show full text]
  • Summits on the Air Norway
    Summits on the Air Norway (LA) Association Reference Manual Document Reference S22.1 Issue number 1.9 Date of issue 01-Jan-2013 Participation start date 01-May-2008 Authorised Date: 04-Apr-2008 obo SOTA Management Team Association Manager Bjørn Henning Bergheim – LB1GB(04.Apr-2008 – 31.May-2010) Aage Grøseth -LA1ENA (01.Jun-2010- ) Summits-on-the-Air an original concept by G3WGV and developed with G3CWI Notice “Summits on the Air” SOTA and the SOTA logo are trademarks of the Programme. This document is copyright of the Programme. All other trademarks and copyrights referenced herein are acknowledged. Summits on the Air – ARM for Norway (LA) Table of contents 1 CHANGE CONTROL ......................................................................................................... 4 2 ASSOCIATION REFERENCE DATA................................................................................. 5 2.1 PROGRAMME DERIVATION ................................................................................................................ 5 2.2 GENERAL INFORMATION ................................................................................................................... 6 2.3 PUBLIC RIGHT OF ACCESS (ALLEMANNSRETTEN) ............................................................................... 6 2.4 MAPS AND NAVIGATION .................................................................................................................... 7 2.5 DISCLAIMER ...................................................................................................................................
    [Show full text]
  • And Jotunheimen National Park (Norway)
    a comparative case-study of national park management in aoraki/mt.cook national park (new zealand) and jotunheimen national park (norway) et komparativt case-studium av nasjonalparkforvaltningen i aoraki/mt.cook nasjonalpark (new zealand) og jotunheimen nasjonalpark (norge) åshild myhre amundsen Master Thesis 30 credits 2012 Department of ecology and natural resource management (INA) Preface This thesis represents an output of a two years master study in nature based tourism, in the Department of Ecology and Natural Resource Management (INA) at the Norwegian University of Life Sciences (UMB). My research has been a part of a larger project called PROTOUR. First and foremost, I would like to express gratitude towards my supervisors Jan Vidar Haukeland and Odd Inge Vistad, as well as Vegard Gundersen for their continuous follow up, guidance and support throughout this thesis. All of you have contributed with your knowledge and sense of critical judgment, guiding me in the right direction but always on my premises. Thank you! Furthermore, I would like to thank Harald Klæbo at the County Governor in Oppland for his positive attitude and his colleague Marit Vorkinn, who both gave me valuable information and a “reality check” on national park management in Norway. Since New Zealand is located almost as far from Norway as you can get, every piece of help and advice from “over there” has been highly appreciated. First, special thanks to my previous teacher at Lincoln University, Stephen Espiner, who is always eager to help and always does so in an excellent way. I hope you come to Norway one day! Thanks also to James Higham at the University of Otago, for reading through my thesis and giving me good advice towards the end.
    [Show full text]
  • Norwegian Winter and Summer
    GUIDED TOURS 2018 NORWEGIAN WINTER AND SUMMER EXPERIENCING NATURE – ENRICHMENT FOR LIFE dntoslo.no INFORMATION FOR GRADING OF GUIDED TOURS WINTER TOURS Our guided tours differ in grade based on type of terrain and tour length / duration, summer or winter. When you are going to choose a tour, it is important to join a tour that is suitable to your WELCOME TO Climate, weather and ski conditions physical abilities. Our tour grading system is meant to give you an idea of the level of fitness and Norway shares the same latitude as Alaska, hiking/skiing experience that is required for each tour. In general, you should be able to hike/ski in Greenland and Siberia, but compared to these areas, different types of terrain, from relatively flat and soft to more hilly and rocky, carrying a backpack, Norway has a more pleasant climate. However the even in bad weather. Our grading scale takes into consideration both tour length and type of terrain: winter can be quite stormy and the weather change­ GUIDED TOURS 2018 able. To prepare for this, please follow our recom­ Easy mended equipment list (p. 23). Winter temperatures Length: Day tours from the lodge / cabin or easy day events for everyone. The tour length can in the mountains in the southern part of Norway usually be adjusted to the skill level of the participants. The Norwegian Trekking Association (DNT Oslo og Omegn) organizes guided ski- and hiking tours. vary from about 5 to ­20°C. Windy weather lowers Terrain: The tour is on relatively flat terrain. The planned route will mostly follow the waymarked the temperature dramatically.
    [Show full text]
  • Skjolden’S the Austrian Ludwig Wittgenstein (1889–1951) Was Safthuset Is the Old, Restored Jam and Juice Factory at Most Visited Viewpoint
    Nigards Glacier. Photo: Sverre Hjørnevik, www.fjordnorway.com UNESCO Urnes stave church. Photo: Terje Rakke Nordic Life AS Jotunheimen National Park & Sognefjellet. Photo: Torunn Kjøk Sengaberget Viewpoint Wittgenstein’s cottage Safthuset - factory museum & village store Distance: 2,5 km Distance: 3 km Distance: 10 km Sengaberget is the name of Skjolden’s The Austrian Ludwig Wittgenstein (1889–1951) was Safthuset is the old, restored jam and juice factory at most visited viewpoint. one of the greatest philosophers of the 20th century. Sørheim where the famous jam and juice producing It offers outstanding views of the fjord, He had a cottage in Skjolden where he worked for company, Lerum, started their production. the Eide lake and the village. several years. The cottage was rebuilt in 2018. Bicycle, e-bike, kayak and SUP rentals Helicopter flights From authentic West to authentic East Distance: 0,7 km Experience the fjord and the National Parks from Distance: 83 km the air. No other place in Norway can offer such a The Sognefjellet scenic route from Skjolden runs across Other amazing attractions magnificent changing scenery in such a short time. the “roof of Norway” to the friendly village of Lom in • Kaupanger Stave Church (from 1150) the Gudbrandsdalen Valley, which is known for being an • Dale Stone Church (from 1200) RIB boat tours authentic and well preserved eastern Norwegian village. • Gaupne Old Church (part of old stave church) Distance: 0,7 km • Jostedal Power Station Experience the magnificent Lustrafjord, surrounded The Ice Tunnel • Sogn Fjord Museum (boat collections) by steep mountains and waterfalls. The tours Distance: 76 km • Several art galleries and monuments take you on an unforgettable guided expedition 50 m into the ice - 6000 years back in time.
    [Show full text]
  • 773 Tømmerelva 01 Tømmerelva-Rørelv (Helleren
    SAMLA PLAN FOR VASSDRAG TROivlS FYLKE VASSDRAGSRAPPORT PROSJEKT: 773 Tm1~1ERELVA 1\PRl L] l) () I; Forord . Tømmerelvvassdraget er tidligere utby']d f or kraftproduks jon i to kraftstas joner; Skoddeberg kraftverk som utnytter fa llet mellom Skoddebergvatn og Saltvatn og Hellern kraftverk som utnytter fallet mell om Sal t v a nn og sjøen. De n n e vassdragsrapporten redegjØr fo r y tterligere vannkraft­ p laner i TØmme r e l vva s s d r a g e t , b e s k r i v e r brukerinteresser i området og vurderer konsekvenser av ei eventuell utbygging. Det foreligger v u r d e ring a v ett alternativ hvor eks Ls ter ende kraftstasjoner foreslås ombygget og der en ny stasjon Rørelv kraftverk, plasseres ved Saltvann for u t bygging av Olderelv­ va s s d r age t . Kapi t e l 5 (gu l del ) i nneholder ei kort oppsumm ering , med e t s kjema h vor det er foreta tt klassifisering av prosjek t områdets ve rd i før even t uel l u t b ygg i ng . Videre er det foreta tt vu rderi ng av konsekvensene o m u t b ygg i ng b lir aktuel t. De t und e r s t r e k e s at konsekvensvu rderingene er fore løpig og har s k jedd u t fra v urdering a v pro s jek tet isolert. Den foreløpige ko n s e kve n s vurd eri ng a vil k un ne e ndres n å r pros jektet seinere ska l sammen lignes ffied a nd re p rosjekter i Saml a P lan .
    [Show full text]