Regional plan for vassforvaltning for og Fjordane vassregion 2016-2021

www.vannportalen.no/sognogfjordane Forord har rikeleg med vatn, både ferskvatn og sjøvatn. Vatnet renn frå høge fjell og brear, gjennom frodige dalar og ut i tronge fjordar og meir ope farvatn langs kysten.

Ei berekraftig forvaltning av vassresursane våre bidreg positivt til regional og lokal utvikling. Reint vatn er viktig for fleire satsingar i fylket vårt. Det er vesentleg både for fiskeria og havbruksnæringa. Mange nytter vatn til industri-, mat og kraftproduksjon. Av omsyn til liv i vatn og brukarinteresser som reiseliv, friluftsliv, rekreasjon og generell livskvalitet er det viktig at uttak av vatn frå vassdraga våre er berekraftig.

Vatnet vert påverka av menneskeleg aktivitet. Dette dokumentet viser miljømål for vassførekomstane og gir ein oversikt over framlegg til tiltak for å nå miljømåla. Tiltaka er nærare spesifisert i tiltaksprogrammet.

Dokumentet gir og ei oversikt over tilstanden til vatnet med påverknadar og risikovurdering og utfordringar for vassregionen. Dersom vatnet ikkje er i den tilstanden vi ønskjer, må vi gjere tiltak for å nå miljømålet vårt.

Regional plan for vassforvaltning 2016 – 2021 er den fyrste forvaltningsplanen for vassregion Sogn og Fjordane. Innhald

FORORD ...... 1 SAMANDRAG ...... 3 1 OMTALE AV PLANEN ...... 7

1.1 OMTALE AV FORMÅLET, HOVUDINNHALD OG OPPBYGNING ...... 7 1.2 VERKNADAR AV PLANEN ...... 11 1.3 REGELVERK OG RETNINGSLINJER SOM GJELD FOR PLANEN ...... 13 1.4 SOGN OG FJORDANE VASSREGION ...... 13 1.4.1 vassområde ...... 15 1.4.2 vassområde ...... 16 1.4.3 Ytre Sogn vassområde ...... 17 1.4.4 Indre Sogn vassområde ...... 17 1.5 KVA OPPNÅR VI MED PLANEN? ...... 18 1.6 ENDRINGAR SIDAN FØRRE FORVALTNINGSPLAN ...... 21 2 KORLEIS VI HAR JOBBA OG PRIORITERT ...... 23

2.1 TRENDANALYSE - SAMANDRAG ...... 23 2.1.1 Dei viktigaste påverknadane og drivkreftene i vassregionen ...... 23 2.1.2 Framskrivingar av folkemengda ...... 24 2.1.3 Næringsutvikling og arealbruk ...... 25 2.1.4 Kommunale avløp ...... 26 2.1.5 Energi...... 27 2.2 VESENTLEGE VASSFORVALTNINGSSPØRSMÅL - SAMANDRAG ...... 29 2.3 PRIORITERINGAR I PLANARBEIDET ...... 31 2.3.1 Frå tiltaksanalysar til tiltaksprogram ...... 31 2.3.2 Miljømål - prioriteringar ...... 31 2.4 HANDTERING AV USEMJE ...... 32 2.4.1 Akvakultur ...... 32 2.4.2 Usemje om risikovurdering ...... 33 3 MILJØMÅL, UNNTAK OG TILTAK ...... 34

3.1 OVERSIKT OVER ULIKE TYPAR MILJØMÅL ...... 34 3.2 STANDARD MILJØMÅL ETTER VASSFORSKRIFTA ...... 35 3.3 STRENGARE MILJØMÅL ENN VASSFORSKRIFTA ...... 36 3.3.1 Miljømål for beskytta område ...... 37 3.4 STERKT MODIFISERTE VASSFØREKOMSTAR ...... 47 3.5 UNNTAK FRÅ Å NÅ MILJØMÅLET INNAN 2021 ...... 54 3.5.1 Utsette fristar (§ 9) ...... 54 3.5.2 Mindre strenge miljømål (§ 10) ...... 56 3.5.3 Mellombelse endringar (§ 11) ...... 57 3.5.4 Ny aktivitet eller nye inngrep (§12) ...... 57 3.6 TILTAKSPROGRAM - SAMANDRAG ...... 60 3.6.1 Prioriterte sektorovergripande verkemidlar ...... 64 3.6.2 Prioriterte tiltaksområde i vassregionen ...... 65

3.7 MILJØMÅL FOR PLANPERIODEN ...... 71

2 VEDLEGG Vedlegg 1 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGAR, FORSKRIFTER, LOVER Vedlegg 2 ORGANISERING OG MEDVERKNAD Vedlegg 3 KORLEIS STÅR DET TIL MED VATNET VÅRT – PÅVERKNADAR, MILJØTILSTAND OG RISIKO Vedlegg 4 KLIMAENDRINGAR OG FLAUM Vedlegg 5 OVERVAKINGSPROGRAM Vedlegg 6 OMGREP OG DEFINISJONAR Vedlegg 7 KJELDER OG RELEVANT BAKGRUNNSDOKUMENT Vedlegg 8 STERKT MODIFISERTE VASSFØREKOMSTAR Vedlegg 9 VASSFØREKOMSTAR MED UTSETT FRIST . Vedlegg 10 VASSFØREKOMSTAR MED MINDRE STRENGE MILJØMÅL Vedlegg 11 VASSFØREKOMSTAR MED STRENGARE MILJØMÅL Vedlegg 12 VASSFØREKOMSTAR I BESKYTTA OMRÅDE

Samandrag

Føremål med planen Føremålet med Regional plan for vassforvaltning er å gje ei omtale av korleis vi ønskjer å forvalte vassmiljøet og vassressursane i regionen på lang sikt og i alle sektorar. Planen skal bidra til at vi når måla som følgjer av vassforskrifta.

Planen gjeld for 2016-2021 som er fyrste av tre planperiodar, og er ein av 11 regionale planar for vassforvaltning i Noreg. Kvar planperiode går over seks år.

Arbeidet med regionale planar for vassforvaltning er løyst ut av dei internasjonale pliktene Noreg har teke på seg, knytt til vassdirektivet til EU. Gjennom vassforskrifta har Noreg sett i verk vassdirektivet frå EU. Vassforskrifta er heimla i forureiningslova, plan- og bygningslova og vassressurslova.

Planen fastsett miljømål for elver, bekkar, innsjøar, grunnvatn og kystvatn. Planen gjeld alle sektorar og skal medverke til å styre og samordne vassforvaltning og arealbruk på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Kommunar, regionale organ og statlege etatar er gjennom planen plikta til å legge miljømåla til grunn for si planlegging og verksemd.

Tiltak for å nå miljømåla er omtala i tiltaksprogrammet. Det kan vere førebyggjande tiltak og tiltak for å betre eller på nytt rette opp miljøtilstanden der det er naudsynt. Tiltaksprogrammet er summert opp i pkt. 3.5.

Planen er bygd opp av tre delar:

1. Forvaltningsplan 2. Tiltaksprogram 3. Handlingsprogram

Til del 1 Forvaltningsplanen, er det fleire vedlegg. Desse går fram av innhaldslista.

Sogn og Fjordane vassregion grenser til vassregionane Hordaland, Vest-, Glomma og Møre og Romsdal. Dei ulike vassregiongrensene følgjer nedbørsgrensene og ikkje dei administrative fylkesgrensene. Grensa for Sogn og Fjordane vassregion følgjer i hovudsak fylkesgrensa for Sogn og Fjordane, men med unntak av nokre mindre område som ligg i grenseområda mot nabofylka. Regionen er delt inn i vassområda Nordfjord, Sunnfjord, Ytre Sogn og Indre Sogn. 3 Sogn og Fjordane har 60 % vassførekomstar plassert i gruppa risiko for ikkje å nå miljømålet (prosent rekna utifrå tal vassførekomstar i risiko). For desse vassførekomstane er det skissert tiltak slik at miljømålet kan bli nådd innan ein gitt tidsfrist.

Kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget planen bygger på er samanstilt i den nasjonale databasen Vann-nett (www.vann-nett.no/saksbehandler). Fylkesmannen har hatt ansvaret med å vurdere den samla tilstanden. Sektorstyresmakter har ansvaret for å vurdere påverknadane innafor deira ansvarsområde. Vurdering av miljøtilstand og risiko for ikkje å nå miljømålet er sett med bakgrunn i datagrunnlaget i Vann-nett. Tilstanden er vurdert utifrå tilgjengelege overvakingsdata og faglege vurderingar. Tilstanden er vurdert i om lag 2080 vassførekomstar (oversikt i vedlegg 3). Tabellar og figurar i planen er henta frå Vann-nett.

Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere tilstanden i dei ulike vassførekomstane i regionen er mange stader mangelfull. Fylkesmannen vurderer at berre nokre få vassførekomstar har høg kvalitet på datagrunnlaget. I dei resterande vassførekomstane er datakvaliteten vurdert til å vere middels eller låg (over 99 % av vassførekomstane). Kunnskapsgrunnlaget for sjøområda er stort sett lågt.

Mange av tiltaka som er skissert er difor problemkartlegging. Ein vil då finne ut om den aktuelle påverknaden til ein vassførekomst er så stor at ansvarleg må gjennomføre tiltak for å nå miljømålet om god tilstand i vassførekomsten. Når datagrunnlaget vert betre, kan det føre til endring av risikovurderingane. Det er særs viktig å auke kunnskapsgrunnlaget tidleg i planperioden dvs. 2016-2018, slik at vi kan nytte datagrunnlaget i arbeidet med å revidere planen og tiltaksprogrammet. Finansiere og å gjennomføre problemkartlegging er ei viktig oppgåve i planperioden.

Miljøtilstanden i vassdrag og sjøområde Tilstanden for omlag 51 % for elvane og innsjøane er vurdert til å vere god eller betre. I vassdraga våre er det først og fremst sur nedbør og vassdragsreguleringar om er årsak til at vassførekomstane ikkje har god tilstand. Det er mest i den sør-vestre delen av vassregionen som har påverknad frå sur nedbør (Ytre Sogn og Sunnfjord).

Det er lite kunnskap om utslepp og konkret påverknad frå særleg små avløpsanlegg (spreidde tilførslar) og landbruk. Avrenning frå landbruk og avløp frå spreidd busetnad er difor sett til ukjent grad for ein del vassførekomstar.

Tilstanden for kysten og fjordane våre er vurdert til å vere god for 86 % av vassførekomstane målt i areal. Kunnskapsgrunnlaget som vurderingane bygger på er lågt. Ureining er den største påverknaden i kystvassførekomstane, særleg frå avløp/reinseanlegg og industri. Det er størst konsentrasjon av miljøgifter der ein finn tungindustri /verftsindustri. I Sogn og Fjordane er det registrert mindre mengder av miljøgifter utanom i nærområda til tungindustrien.

For alle vassførekomstar med mogleg påverknad frå lakselus og rømt oppdrettsfisk, er påverknaden sett til ukjent grad, etter signal frå nasjonalt hald. Klima- og miljødepartementet har ansvar for fullføre karakterisering av vassdrag der påverknad frå m.a. lakselus og rømt oppdrettfisk skal inngå. Mattilsynet og Fiskeridirektoratet har ansvar for å vurdere graden av påverknad frå høvesvis lakselus og rømt oppdrettsfisk

Det er liten oversikt over tilstanden i grunnvassressursane. Det er trong for betre kartlegging av grunnvassførekomstane og vurdering av tilstanden.

4 Utsette fristar og unntak frå å nå miljømålet innan 2021 Vassforskrifta sett krav om minst god økologisk og kjemisk tilstand for alle vassførekomstar. Det er høve til å få utsett frist til å nå miljømålet eller å få eit unntak om å nå miljømålet dvs. vassførekomsten får eit lågare miljømål.

Vassregionen har svært mange vassførekomstar fremma som sterkt modifiserte vassførekomstar. Dette er gjerne vassførekomstar regulert til vasskraft eller hamner. Vassførekomstar som er skilt ut som sterkt modifiserte vassførekomstar har eit samfunnsnyttig formål som kraftproduksjon, drikkevatn, skipsfart m.v. Dei får eit lågare miljømål enn god økolologisk tilstand. Miljømål for desse vassførekomstane er omtalt i kapittel 3 og vedlegg 8.

Det er først og fremst tiltak i regulerte vassdrag som har fått utsett frist til å gjennomføre tiltak til neste planperiode. Regulerte elver som inngår som «takrenne» (tunnellar til sideelver bora frå ein hovudtunnel inne i fjellet) utan minstevassføring, er sett opp med mindre strenge miljømål jf. § 10 i vassforskrifta.

For vassførekomstar med tunge investeringar for å redusere påverknad frå landbruk og avløp, kan det vere aktuelt å utvide fristen til 2027 ved revidering av planen. Kunnskapsgrunnlaget er så lågt at det er vanskeleg i dag å skilje kva for vassførekomstar dette gjeld for. Det er viktig at arbeidet skjer kontinuerleg med først problemkartlegging, så utgreiing av ev. tiltak og så gjennomføring av tiltaka.

Ein del elvevassførekomstar påverka av kanalisering (utretting av elveløp) og forbygging av elvekantar har fått utsett frist til 2027.

Vassførekomstar som er påverka av sur nedbør får utsett frist til 2027 med å nå miljømålet om god økologisk tilstand. Tiltaket er her internasjonale avtalar for å redusere tilførslane av sur nedbør.

Overvakingsprogram Det er utarbeida eit overvakingsprogram for regionen. Programmet syner at det er svært stor trong for problemkartlegging. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane står for utarbeiding av overvakingsprogrammet.

Kostnadar og kostnadseffektive tiltak Kunnskapsgrunnlaget er ofte ikkje godt nok til å vurdere kostnadseffektive tiltak. Tiltaksprogrammet er prega av at ein manglar kunnskap om tiltaka og kostnadane ved dei.

Utfordringar for ei berekraftig vassforvaltning Planen peikar på følgjande utfordringar for ei berekraftig forvaltning:  Heve kunnskapsgrunnlaget  Betre miljøvilkåra i regulerte vassdrag  Redusere langtransportert ureining (regionen har ikkje desse verkemidla)  Redusere ureining frå industri, avløp, landbruk  Få oversikt over påverknadane frå lakselus og rømt oppdrettsfisk på laks og sjøaurebestandane og å redusere påverknadane til eit minimum  Klimaendringar

Trong for nye og betre verkemidel Sogn og Fjordane vassregion ønskjer å fremje trong for nye verkemidel knytt til følgjande område: 1. Styrka heimel for opprydding av miljøgifter

5 2. Verkemiddel i landbruket 3. Forenkla innføring av standard naturforvaltningsvilkår for konsesjonar 4. Nasjonal satsingsplan på vassforvaltning 5. Verktøy for kost-nytte vurderingar 6. Tilskotsordningar for å rydde opp i avløp 7. Marin forsøpling

Nærmare omtale av verkemidlane står i Tiltaksprogrammet.

Grunnlag for prioriteringar Grunnlaget for prioriteringar i vassregionen er data i Vann-nett og dokumenta Vesentlege vassforvaltningsspørsmål og Trendanalyse.

Prioriteringar Sogn og Fjordane vassregionutval prioriterer følgjande tiltaksområde for vidare oppfølging;  Sur nedbør  Vassdragsreguleringar o Vassdragskonsesjonar som kan reviderast innan 2022  Habitatforbetrande tiltak (betring av leveområda)  Landbruk  Avløp og leidningsnett  Ureina sediment  Eldre nedlagte avfallsdeponi  Framande artar i ferskvatn og kystvatn  Arealplanlegging  Lakselus og rømt oppdrettsfisk

Nærmare omtale av tiltaksområda står i kapittelet i pkt. 3.6.2 Prioriterte tiltaksområde i vassregionen.

Trong for auka resursar Mange kommunar har framheva trong for auka resursar for å gjennomføre arbeidet etter vassforskrifta. Dette er nærare presisert som trong for auka personresursar og økonomiske midlar til å gjennomføre tiltak som ligg i tiltaksprogrammet. Både å gjere avbøtande tiltak og hente inn kunnskap krev betydelege ressursar.

6 1 Omtale av planen Sogn og Fjordane vassregion er ein av eleve vassregionar i landet. Kvar region skal utarbeide ein regional vassforvaltningsplan med eit tilhøyrande tiltaksprogram. Vassregionane følgjer ikkje kommune- og fylkesgrenser, men nedbørsfelt.

1.1 Omtale av formålet, hovudinnhald og oppbygning

Formål Formålet med planen er å gi ei oversiktleg framstilling av korleis vassmiljøet og vassressursane i vassregionen er ønskt forvalta i eit langsiktig perspektiv.

Regional plan for vassforvaltning skal bidra til å koordinere og samordne vassforvaltning og arealbruk på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Planen set miljømål for vassførekomstane våre. Tiltaksprogrammet omtaler aktuelle tiltakstypar som skal til for å nå miljømåla.

Målgruppe Sektorstyresmaktar: Kommunar, regionale og statlege sektorstyremaktar er gjennom planen plikta til å leggje miljømåla til grunn for si planlegging og verksemd. Hovudmålgruppe er difor aktuelle sektorstyresmaktar.

Brukarar og påverkarar av vatn: Vatn er viktig for alle. Dialog og medverknad med næringsaktørar, interesseorganisasjonar og andre interessegrupperingar er difor viktig både i planprosessen og i oppfølging av planen.

Hovudmål - Miljømål og tiltak Vassforvaltningsplanen fastsett miljømål for elver, bekkar, innsjøar, grunnvatn og kystvatn. Planen gjeld alle sektorar og skal medverke til å styre og samordne vassforvaltning og arealbruk på tvers av kommune- og fylkesgrenser.

Handlingsprogrammet koordinerer prosessen med å nå miljømåla. Handlingsprogrammet viser kva for oppfølging planen krev og peikar ut ansvarleg organ og samarbeidspartnarar for å få gjennomført planen.

For å nå miljømåla er det utarbeida eit regionalt tiltaksprogram med tiltak for å førebygge, forbetre og/eller retta opp tilstanden der dette er naudsynt. Arbeidet med det regionale tiltaksprogrammet har skjedd parallelt, og i samspel, med arbeidet med den regionale vassforvaltningsplanen. Den regionale vassforvaltningsplanen inneheld ei oppsummering av det regionale tiltaksprogrammet (kap. 3.6). Oppsummering av tiltak går fram av Tabell 1. Tiltak skal vere sett i verk innan 3 år etter at planen er godkjend.

Tiltaksanalyser for dei ulike vassområda er utarbeidd som grunnlagsdokument til planprosessen. Underlagsdokumenta finst som elektroniske vedlegg på den regionale sida til Sogn og Fjordane på Vassportalen.

Vedteken regional vassforvaltningsplan vert godkjent av Klima- og miljødepartementet i samråd med departementsgruppa. Eventuell usemje om planen skal leggast fram for endelig avgjersle i departementet. Den regionale vassforvaltningsplanen, vedtaka i dei respektive fylkestinga og godkjenning av planen i Klima- og Miljødepartementet dannar til saman den godkjente forvaltningsplanen. Regionalt tiltaksprogram og handlingsprogrammet skal vedtakast av Fylkestinget og går ikkje vidare til Klima – og Miljødepartementet.

Planen vert rapportert til EFTA sitt overvakingsorgan ESA og elektronisk til WISE i mars 2016. Tiltak som er satt i verk skal rapporterast til ESA midtvegs i planperioden dvs. utgangen av

7 2018. ESA vurderer om Noregs gjennomføring av planar er tilfredsstillande. Mangelfull gjennomføring kan ende i EFTA-domstolen.

Tabell 1 Oversikt over tal avbøtande tiltak og tal problemkartlegging/kunnskapsinnhenting / administrative tiltak fordelt på ulike sektorstyresmkatar. Mange tiltak er ført på fleire sektorstyresmaktar. Summen for alle styresmaktar vert soleis mykje større enn for summen av alle tiltak. * tiltak er internasjonale avtalar - sur nedbør.

Sektorstyresmakt Avbøtande tiltak Problemkartlegging/kunnskapsinnhenting (Tal) /Administrative tiltak (Tal) NVE 68 721 FM 75 342 Alle kommunane 43 161 OED 10 281 Miljødirektoratet 10 6 Frivillige tiltak 4 6 Sogn og Fj. 4 2 Fylkeskommune KLD 0 804 * Statens vegvesen 0 1 Mattilsynet 0 0 Kystverket 0 0 Totalt 170 1777

Oversikt over plandokument, vedtak og rapportering Planen er bygd opp av følgjande deler (Tabell 2):

Tabell 2 oversikt over plandokument

Rullering Vedtak av planen

Regional plan for Kvart 6. år Fylkesting vassforvaltning Godkjenning av Klima – og miljødepartementet

Tiltaksprogram Kvart 6. år Fylkesting

Handlingprogram Årleg Fylkesting

Overvakingsprogram Kvart 6. år. Det er trong for Forankrast i vassregionutvalet (ikkje å revidere overvakings- krav om høyring eller vedtak i programmet i planperioden fylkesting) samt å utarbeide årlege delprogram

Planperiodar Planen gjeld for perioden 2016-2021 og er den første av i alt tre planrundar. Planen skal rullerast kvart sjette år fram til og med 2033 (Figur 1 og Figur 2).

8

Figur 1 Oversikt over prosess og dokument for første planperiode 2010-2015

Figur 2 viser oversikt over dei ulike planperiodane

Hovudinnhald i plandokumenta

Forvaltningsplanen

 Gir ei framstilling av korleis vassregionen ønskjer å forvalte vassmiljøet og vassresursane i eit langsiktig perspektiv  Er eit oversiktsdokument på regionalt nivå  Gir oversikt over kunnskapsgrunnlaget planen byggjer på  Inneheld oversikt over karakteristika, påverknadar på vassførekomstar og beskytta område i regionen

 Gir miljømål for elver, innsjøar, kystvatn og grunnvatn.

 Gir eit samandrag av tiltaksprogram og overvakingsprogram  Vert vedteke i aktuelle fylkesting, men treng godkjenning gjennom Kongeleg resolusjon.

Heimel: Plan- og bygningslova §§ 8-4 og 3-4, Vassforskrifta § 26 og vedlegg VII

9

Tiltaksprogrammet

 Gir ei oversikt over tiltak som trengs for å nå miljømålet for vassførekomsten o Førebyggjande tiltak

o Tiltak for å betre tilstanden

 Gir ei oversikt over o Hovudutfordringar o Oppsummering av relevante tiltak o Prioritering av tiltak  Viser kva tiltaka som skal vere sett i gong innan 3 år etter vedteken forvaltningsplan og tiltaksprogram

 Viser status for gjennomføring av tiltak skal rapporterast årleg til

fylkeskommunen  Inngår som samandrag i forvaltningsplanen  Vert vedteke av Fylkestinget

Heimel: Vassforskrifta § 25 og vedlegg VI

Handlingsprogram

I følgje plan- og bygningsloven (§ 8-1) skal det utarbeidast eit handlingsprogram for alle regionale planer. Handlingsprogrammet følgjer stort sett dei aktivitetar som forskrifta legg opp til i samband med oppfylging og rullering av planen.

 Viser kva for oppfølging den regionale planen krev og utpeikar ansvarleg organ og samarbeidspartnarar for å gjennomføre planen på eit overordna nivå  Legg føringar som eit eige årleg dokument  Vert nytta som årleg rapportering på tiltaksprogrammet som følgjer planen  Vert vedteke i Fylkestinget

Ei årleg rapportering følgjer ikkje av forskrifta, men er sett på som viktig for å kunne følgje opp sektormyndigheitene som har ansvar for å gjennomføre tiltak. Handlingsprogrammet ligg før som eit eige deldokument.

Heimel: Plan- og bygningslova § 8-1

10 Overvakingsprogrammet

Overvakingsprogrammet er utarbeida av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Sogn og Fjordane vassregionutval slutta seg til overvakingsprogrammet 20.august 2014.

 Gir ei oversikt over kva for overvaking som bør settast i verk i vassregionen for å gi tilstrekkeleg kunnskap om tilstanden i elver, innsjøar, kystvatn og grunnvatn.  Gir ei oversikt på regionnivå over; o Basisovervaking o Tiltaksovervaking o Problemkartlegging  Legg grunnlag for samarbeid mellom ulike styresmakter om overvaking gjennom t.d. spleiselag for overvakingsprosjekt  Inngår som samandrag i forvaltningsplanen  Er forankra gjennom vedtak av dokumentet i vassregionutvalet/ arbeidsutvalet  Vil bli revidert i løpet av fyrste planfase  Gir oversikt over operative overvakingsstasjonar som skal rapporterast til ESA

Heimel : Vassforskrifta § 18 og vedlegg V

1.2 Verknadar av planen Godkjente regionale planar skal leggjast til grunn for verksemda til regionale styresmaktar og for kommunal og statleg planlegging og verksemd i regionen. Med andre ord skal den regionale planen for vassforvaltning og det tilhøyrande tiltaksprogrammet leggjast til grunn for avgjerd hos sektorstyresmaktar. Døme der vassforvaltningsplanen vil vere retningsgivande for sektorstyresaktar er ved sanering av avløp (kommunedelplan), miljøplanar innan landbruket, opprydding i ureina grunnlokalitetar eller sediment, driftsendringar på oppdrettsanlegg, eventuelle vilkårsrevisjonar av vasskraftskonsesjonar osv.

Miljømåla for vassførekomstane vert fastsett i dei godkjende regionale vassforvaltningsplanane. Planane skal leggast til grunn for aktiviteten i regionale organ, for kommunal og statleg planlegging og for generell verksemd i vassregionen jf. vassforskrifta § 29 og plan- og bygningslova § 8-2.

Forvaltningsplanen gir klare regionale og statlege føringar til kommunane i vassregionen og skal medverke til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Om ei kommune ikkje rettar seg etter retningslinjene, vil dette gi grunnlag for motsegn til planane i kommunen.

Dei ansvarlege sektormyndigheitene skal treffe vedtak om gjennomføring av tiltak i tiltaksprogrammet etter gjeldande lovgiving. Det betyr at lovverk og verkemidlar hos aktuelle sektorstyresmaktar ligg fast og er i tråd med eksisterande ansvarsfordeling. Vedtak om tiltak vert heimla i sektorlovverket. I sakshandsaminga til sektormynda vil det verte gjort ytterlegare avklaringar og konkrete vurderingar av fordelar og ulemper ved dei enkelte tiltaka, før endelig avgjersle om gjennomføring vert teke. Her vil også andre omsyn enn dei som er nemnde i

11 planen verte vektlagde. Sektormyndene har moglegheit til å fatte vedtak som ikkje er i samsvar med planen. Årsak til avvik må rapporterast til vassregionmynda.

Om grad av detaljering i Regional plan for vassforvaltning og tilhøyrande tiltaksprogram

Miljødirektoratet har presisert nærare kor detaljert vassforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet skal være.

 Planen skal vere på overordna nivå og er ikkje enkeltsakshandsaming av tiltak  Tiltaksprogramma skal berre innehalde forslag til typar av tiltak og ikkje være så detaljert at det grip inn i sakshandsaminga til sektorstyresmaktane av det enkelte tiltak  Tiltaksprogrammet skal berre ha i seg overslag av kostnadar, medan ei meir konkret vurdering av fordeler og ulemper kjem i den påfølgjande sakshandsaminga av det enkelte tiltak utført av sektorstyresmaktar  Godkjent forvaltningsplan med miljømål vert lagt til grunn for arbeidet til sektorstyresmaktane, men vedtak om gjennomføring av enkelttiltak vert først treft av ansvarleg sektorstyresmakt i sakshandsaminga etter relevant lovgiving.  Det er høve til å fråvike planane, men ved rullering av planen må det grunngjevast kvifor tiltaket ikkje er sett i gong.

Om det er usemje mellom forvaltningsplan og tiltaksprogram er det den godkjende forvaltningsplanen som gjeld. Om det i oppfylgingsarbeidet vert aktuelt å sjå vekk frå føresetnadane i den godkjende planen, skal vassregionsmyndigheitene verte informert. Grunnen må omtalast gjennom ein rapport om tiltaksgjennomføringa ved neste revisjon av planen. Om saka gjeld miljøøydelegging av ein vassførekomst, kan handsaming etter § 12 i vassforskrifta verte brukt.

Adgang til å tillate nye inngrep /aktivitet Målsetting til vassforskrifta og den regionale planen er å verne om tilstanden i ferskvatn, grunnvatn og vatn i kystnære område slik at tilstanden ikkje vert dårlegare. Målet er å betre eller atterreisa tilstanden slik at vassførekomstane får minst god økologisk tilstand.

Vassforskrifta har fleire ordningar om unntak frå miljømåla om god tilstand/godt økologisk potensial innan 2021. Dette er knytt til fristutsetting (§ 9), mindre strenge miljømål (§ 10) og tilgjenge til å tillate nye inngrep/aktivitet sjølv om dette fører til at miljømåla ikkje vert nådd eller at tilstanden vert dårlegare (§ 12).

Paragraf 12 skal vurderast når det skal fattast enkeltvedtak om ny aktivitet eller nye inngrep i ein vassførekomst som kan føre til at miljømåla ikkje vert nådd eller at tilstanden vert dårlegare. Dette kan vere vedtak med heimel i ureiningslova, vassressurslova, vassdragsreguleringslova, akvakulturlova, hamne- og farvatnlova, jordlova, lakse- og innlandsfiskelova, plan- og bygningslova mv. Ved utarbeiding og handsaming av reguleringssaker må § 12 vurderast konkret, eller om vurderinga vert teke i vare gjennom seinare sakshandsaming.

Avgjerd skal ikkje nyttast av vassregionmynda og vassregionutvalet i forkant av aktuelle tiltak som lekk i arbeidet med forvaltningsplanen. Der ny aktivitet eller nye inngrep er gjennomført i planperioden, skal grunngjeving for dette gjengis i neste forvaltningsplan. Det er viktig at sektormyndighetene rapporterer bruk av § 12 i enkeltsaker til vassregionmynda. Oversikt over bruk av § 12 i planperioden 2010-2015 går fram av pkt. 3.5.4 i forvaltningsplanen.

12 1.3 Regelverk og retningslinjer som gjeld for planen

Samanheng i plansystemet Det skal vere samanheng i plansystemet. Arbeidet med forvaltningsplanen skal sjåast i samanheng med anna regional planlegging for å sikre naudsynte koplingar og at synergiar vert utnytta. Dette gjeld ikkje berre for planar etter plan- og bygningslova, men også andre relevante vedtak som til dømes vernevedtak etter naturvernlova og kulturminnelova. Det er viktig at den regionale vassforvaltingsplanen ikkje er i konflikt med andre nasjonale- og regionale råmer. Målet er at det skal vere ei heilskapleg regional planlegging for å få flest moglege synergiar.

Heimel Arbeidet med ein regional plan for vassforvaltning er utløyst av internasjonale plikter som Noreg har teke på seg knytt til vassdirektivet til EU. Gjennom vassforskrifta har Noreg sett i verk vassdirektivet frå EU. Vassforskrifta er heimla i forureiningslova, plan- og bygningslova og vassressurslova.

Den regionale vassforvaltningsplanen vert vedteken som ein regional plan etter plan- og bygningslova § 8-4 med dei særreglane som kjem av vassforskrifta. Dette har gjort at følgjande føresegn i plan – og bygningslova er teken i bruk:

Kongen kan gi pålegg om å utarbeide regional plan for bestemte virksomhetsfelt, tema eller geografiske områder og gjennom forskrift fastsette nærmere bestemmelser om innhold, organisering og om planen skal godkjennes av Kongen.

Vassforskrifta er rekna som eit slikt pålegg mot relevante styresmakter. Ho set og nærare avgrensing om innhald og organisering. For at sentrale styresmakter skal kunne sikre at vi som nasjon følgjer opp dei nasjonale pliktene etter vassdirektivet, vert dei regionale vassforvaltningsplanane godkjent av Klima- og miljødepartementet.

Fylkestinga er regional planstyresmakt jf. PBL § 3-4 fjerde ledd og skal vedta Regional vassforvaltningsplan med tilhøyrande regionalt tiltaksprogram og handlingsprogram som ein regional plan. I Sogn og Fjordane vassregionen er dette fylkeskommunane i Sogn og Fjordane, Hordaland, Buskerud, Oppland og Møre og Romsdal.

Lover, forskrifter, nasjonale og regionale føringar relevant for arbeidet Ei rekke lover og forskrifter og andre nasjonale og regionale føringar set føringar for arbeidet. Vedlegg 1 gir ei oversikt over relevante lover, forskrifter og nasjonale og regionale føringar for arbeidet.

1.4 Sogn og Fjordane vassregion Planområdet er grensene til Sogn og Fjordane vassregion. Vassregionen grenser til vassregionane Hordaland, Vest-Viken, Glomma og Møre og Romsdal. Dei ulike vassregiongrensene følgjer nedbørsgrensene og ikkje dei administrative fylkesgrensene. Grensa for Sogn og Fjordane vassregion følgjer i hovudsak fylkesgrensa for Sogn og Fjordane, men med unntak av nokre mindre område som ligg i grenseområda mot nabofylka jf. kart (Figur 3).

Planområdet er samanfallande med plan- og bygningslova § 1-2. Det omfattar alt landområde inkludert vassdraga, grunnvatn og kystvatn ut til ei nautisk mil utafor grunnlina.

13

Figur 3 Kart over Sogn og Fjordane vassregion, med vassområda Nordfjord, Sunnfjord, Ytre Sogn og Indre Sogn teikna inn.

Vassregionen har fleire større verneområde, med Jostedalsbreen nasjonalpark som det største verneområdet. Jostedalsbreen er ein stor platåbre med mange brearmar og er den største breen på fastlandet i Europa. Mange vassdrag i indre strøk av vassregionen er påverka av smeltevatn frå bre.

Sogn og Fjordane har (kjelde Miljøstatus);

 10 nasjonale laksevassdrag og 4 nasjonale laksefjordar  36 vassdrag er verna mot kraftutbygging (verneplan for vassdrag I, II, III, IV, S).  56 vassdrag med laks o 31 vassdrag har eller har hatt eigen laksebestand o 25 vassdrag produserer litt laksesmolt eller har sporadisk oppgang av laks.  125 vassdrag med sjøaure

Oversikt over beskytta område i regionen går fram av kap. 3.3.1.

Geologi verkar inn på vasskvaliteten. Område med mykje tungt forvitrelege bergartar og lite lausmassar er vare for forsuring. Område med mykje lausmassar eller som ligg under marin grense er meir robust mot forsuring. Opplysningar om vasstype og kvar einskild vassførekomst finn de i databasen Vann-Nett.

Vassregion Sogn og Fjordane er delt inn i vassområda Nordfjord, Sunnfjord, Ytre Sogn og Indre Sogn (Figur 3). Det er valt ein vertskommune for kvart vassområde. Oversikt over vertskommunar og kontaktpersonar finn du på www.vannportalen.no/sognogfjordane under vassområde.

14 Tabell 3 Oversikt over tal vassførekomstar og areal av innsjøar, kystvatn, grunnvatn og lengde på elver i Sogn og Fjordane vassregion og for vassområda Nordfjord, Sunnfjord, Ytre Sogn og Indre Sogn (kjelde Vann-Nett, 15.05.14).

Sogn og Nordfjord Sunnfjord Ytre Sogn Indre Sogn Fjordane

Type Tal Storleik Tal Storleik Tal Storleik Tal Storleik Tal Storleik vassførekomst

Elvar og 1399 26072,66 284 5637,01 389 5375,29 390 4350,36 335 10437,31 bekkefelt: Km Km Km Km Km

Innsjøar: 468 669,05 82 169,7 124 171,48 120 69,75 142 258,11 Km² Km² Km² Km² Km²

Kystvatn: 131 4941,97 37 1320,02 30 1385,56 50 1974,28 14 262,12 Km² Km² Km² Km² Km²

Brakkvatn:: 0 0 Km² 0 0 Km² 0 0 Km² 0 0 Km² 0 0 Km²

Grunnvatn: 59 138,87 26 49,69 4 9,92 Km² 8 11,01 21 68,24 Km² Km² Km² Km²

Tall 2057 429 547 568 512 vassførekomstar/

Sum areal

Eit vassområde er ei avgrensa del av ein vassregion med eit eller fleire vassdrag med tilhøyrande grunnvatn og fjordområde/ kystvatn. Formålet med å dele inn i vassområde, er å etablere formålstenlege einingar på lokalt nivå for å gje faglege innspel til arbeidet på regionnivå (tiltaksvurderingar m. v.).

1.4.1 Nordfjord vassområde Vassområdet har ein hovudfjord, Nordfjord, og ein mindre /sjøområde kalla Frøysjøen. Alle vassdrag som renn ut i Nordfjord og Frøysjøen høyrer med til vassområdet Nordfjord. Kystområdet er avgrensa av / Kalvåg i sørvest og Stadtlandet i nord. Sjøområda i ytre del er avgrensa ut til ei nautisk mil utanfor grunnlina. Vassområdet grenser mot vassregion Møre og Romsdal i nord, Glomma i aust og vassområda Sunnfjord og Indre Sogn.

Indre del av Nordfjord vassområde har høge fjell og brepåverka vassdrag med avrenning frå Jostedalsbreen. Utover i Nordfjord er nokre vassdrag påverka av Ålfotbreen i . Dei ytre kyststrøka har mindre vassdrag. Nordfjord har 429 vassførekomstar (Tabell 3)

Indre del av Nordfjord har status som nasjonal laksefjord, grensa går ved Lote - Anda. Nasjonale laksevassdrag i vassområdet er Eidselva, og Oldenelva.

15 kommune er vertskommune for vassområde Nordfjord. Meir informasjon om vassområdet finn du på http://www.vannportalen.no/nordfjord.

Figur 4 i Nordfjord er den djupaste innsjøen i Nord Europa med maks djupne på 514 meter. Utsikt mot Grodås (foto Kurt Skagen).

1.4.2 Sunnfjord vassområde Sunnfjord vassområde strekkjer seg frå havet/kysten i vest til høgfjell på 1808 m.o.h. med delar av Jostedalsbreen nasjonalpark i aust. Vassområdet dekkjer i hovudsak 7 kommunar; Flora, , , , Førde, Naustdal og Jølster. I tillegg er delar av Hyllestad, Høyanger, Gloppen og Bremanger innanfor vassområdet. Det er mange små og store øyer langs kysten av vassområdet.

Dei største fjordane er , Førdefjorden, Eikefjorden, Høydalsfjorden, og Nordalsfjorden. Alle vassdrag som renn inn i desse fjordsystema høyrer med til Sunnfjord vassområde. Kystområdet vert avgrensa i nord mellom Hovden og Frøysjøen. Området grensar mot vassområda Nordfjord, Ytre Sogn og Indre Sogn. Sjøområda i ytre del er avgrensa ut til ei nautisk mil utanfor grunnlina. Vassområdet har 547 vassførekomstar (Tabell 3).

Delar av Dalsfjorden og Førdefjorden er nasjonale laksefjordar, og og Nausta er nasjonale laksevassdrag.

Førde kommune er vertskommune for vassområde Sunnfjord. Meir informasjon om vassområdet finn du på http://www.vannportalen.no/sunnfjord.

16

1.4.3 Ytre Sogn vassområde Ytre del av Sognefjordsystemet høyrer med til Ytre Sogn vassområde. Åfjorden, Sognesjøen og Sognefjorden inn t.o.m. kommunane og Balestrand er dei viktigaste sjøområda. Alle vassdrag som renn ut i desse sjøområda høyrer med til vassområdet. Området grenser mot vassregion Hordaland i sør ved Fensfjorden, vassområde Indre Sogn og Sunnfjord. Sjøområda i ytre del er avgrensa ut til ei nautisk mil utanfor grunnlina. Vassområdet har 568 vassførekomstar (tabell 3)

Dei ytre delane av vassområdet er prega av mange mindre vassdrag. Vassdraga vert større og ofte meir regulerte innover i Sognefjorden.

Indre del av Sognefjorden har status som nasjonal laksefjord. Yttergrensa for laksefjorden går mellom Ortnevik og litt sør for Høyanger sentrum. Vikja er eit nasjonalt laksevassdrag.

Høyanger kommune er vertskommune for vassområde Ytre Sogn. Meir informasjon om vassområdet finn du på http://www.vannportalen.no/vannregioner/sogn--og- fjordane/vassomrade/ytre-sogn/.

1.4.4 Indre Sogn vassområde Indre del av Sognefjordsystemet høyrer til vassområde Indre Sogn. , Aurland og kommunane innanfor høyrer med til Indre Sogn. Sognefjorden greiner seg ut i dette området og inneheld følgjande fjordarmar; Fjærlandsfjorden, Sogndalsfjorden, Lustrafjorden, Årdalsfjorden, Nærøyfjorden og Aurlandsfjorden. Vassområdet grensar mot vassområda Ytre Sogn, Sunnfjord, Nordfjord og vassregionane Hordaland, Vest – Viken og Glomma. Vassområdet har 512 vassførekomstar (tabell 3).

Mange av vassdraga, spesielt på nordsida av Sognefjorden, er brepåverka med avrenning frå Jostedalsbreen. Området har mange mellomstore vassdrag.

Heile fjordsystemet i vassområdet ligg innanfor grensa til den nasjonal laksefjorden Sognefjorden. Nasjonale laksevassdrag er Flåmselvi, Årøydalselvi, Lærdalselvi og Nærøydalselvi.

Aurland kommune er vertskommune for vassområde Indre Sogn. Meir informasjon om vassområdet finn du på http://www.vannportalen.no/vannregioner/sogn--og- fjordane/vassomrade/indre-sogn/moter/ .

17 1.5 Kva oppnår vi med planen? Hovudmålet vårt er å verne om og ha ein berekraftig bruk av vatnet vårt. Målet er at tilstanden i vassførekomstane ikkje skal bli dårlegare enn i dag. Der den i dag vert vurdert til å vere for dårleg, skal det skisserast tiltak for å betre miljøtilstanden. Tilstanden er rekna for å vere for dårleg når han er dårlegare enn god (standard miljømål) eller dårlegare enn fastsatt miljømål for vassførekomsten. Tilgjengelege og relevante opplysningar om vassførekomsten (påverknadar, miljøforhold, m.a.) er nytta for å vurdere miljøtilstanden.

Dersom artane som naturleg høyrer heime i eit vassdrag skrantar, må ein finne ut kvifor. For mykje algar eller for lite fisk viser at det ein påverknad som verkar inn på mangfaldet i elva, innsjøen, fjorden og havet. Det er då trong for å utarbeide ei tiltaksanalyse for området. Analysen vil skissere tiltak som bør gjennomførast for å få tilbake god tilstand i vassførekomsten. Miljømålet er å få god miljøtilstand innan 2021. Av og til kan dette målet vere vanskeleg å nå. Det kan vere at datagrunnlaget er for mangelfullt til å skissere tiltak, tiltaket treng nærare utgreiing, at problemstillingane er svært komplekse, eller kostandane vert for høge over kort tid m.m. Alle vassførekomstar som får unntak til å nå miljømålet, må grunngjevast i samsvar med vassforskrifta (§§ 9-12). Det er mogleg å få tidsutsetting for å gjennomføre tiltaket i 2 planperiodar dvs. 12 år. Førebyggjande tiltak må gjennomførast for å hindre at tilstanden vert dårlegare.

Informasjon om inndeling i dei ulike klassene står omtalt i rettleiaren om klassifisering av vassførekomstar. Rettleiaren for karakterisering omtalar korleis miljøtilstanden kan vurderast når tilgangen på data er avgrensa.

Overvakingsprogrammet gir ei oversikt over kor datagrunnlaget bør supplerast for å få eit naudsynt kunnskapsgrunnlag til å ta ei avgjer om det bør gjennomførast tiltak eller kva for tiltak som bør gjennomførast. Målet er å prioritere dei kostnadseffektive tiltaka for å nå god miljøtilstand.

Kven er ansvarleg for å gjere noko med påverknadane som gir for dårleg miljøtilstand? Vassforvaltninga i Noreg er svært fragmentert. Svært mange sektorstyresmakter er involvert for å sikre god tilstand i alle vassdraga våre, i grunnvatn og i kystvatnet. Figur 5 viser kva for styresmakter og tiltakshavarar som kan verte involvert når tiltak skal settast i verk for å redusere påverknadar som gir dårleg miljøtilstand. Ofte er det fleire påverknadar som samla gir for dårleg tilstand i vassførekomsten. Fleire aktørar må då på bana for å betre tilstanden i vassførekomsten. Figuren er berre ein illustrasjon og på ingen måte komplett.

Det er trong for meir samarbeid mellom ulike aktørar for å sikre god miljøtilstand og ein kostnadseffektiv utnytting av resursane. Arbeidet med å betre tilstanden i vatn gjennom arbeid i vassområda og på regionnivå etter vassforskrifta, vil betre samarbeidet mellom etatane.

18

Figur 5 illustrerer nokre påverknadar som verkar negativt inn på fisk og andre vasslevande organismar i ein vassførekomst. Raudt felt illustrerer ein vassførekomst med dårleg tilstand, t.d. fisk og anna biologisk mangfald er negativt påverka. Gult og oransjefarga viser ulike påverknadar som kan gi dårleg økologisk tilstand i vassførekomsten. Grøn og blå farge viser kven som er ansvarleg for å gjere noko med påverknaden; kva for styresmakter som har verkemiddel til å gjere noko med påverknaden og kven som til sist vert tiltakshavar for å gjennomføre tiltak for å betre tilstanden slik at miljømålet vert nådd. Figuren er ikkje fullstendig, men er meir ein illustrasjon på kor mange aktørar som må samarbeide for å skape eit godt nok livsmiljø for ein art i ein vassførekomst.

19 Kva oppnår vi med planen? Arbeidet med dei regionale vassforvaltningsplanane føregår parallelt over heile landet, og er ein kombinasjon av å:  samordne verksemda til eksisterande styresmakter knytt til vassforvaltning gjennom samarbeid på vassregion- og vassområde nivå.  samle inn, leggje til rette, ajourføre vasstilknytta data i http://vannmiljo.miljodirektoratet.no  få oversikt og vurdere miljøtilstand, miljømål, tiltak og overvake alle vassførekomstar og synleggjere datagrunnlaget og vurderingane i www.vann-nett.no  innføre eit målbart og etterprøvbart system for å sette- og følgje opp miljømål for vassførekomstane  bruk av prosesskrava i plan- og bygningsloven (med nokre tilpassingar) for å få utarbeida og politisk vedtekne langsiktige og forpliktande forvaltningsplanar for vatn  ein fastsett framdriftsplan på til saman tre 6-års tiltaksfasar (2016-2021, 2022-2027, 2028- 2033)

Oversikt over gangen i ein 6-årssyklus er illustrert i Figur 6.

Miljøtilstand • Notilstand (klassifisering) • Risikovurdering (karakterisering)

Forvaltingsplanar Overvaking Rullerast med • Verkar tiltaka? kvart tiltaksprogram 6. år

Miljøtiltak Gjennomføring Figur 6 Planhjulet for ein regional plan for vassforvaltningsplan. Arbeidet vil vere kontinuerleg og vil bli revidert kvart 6. år. Etter at miljøtilstanden er vurdert for alle vassførekomstane, vert Forvaltningsplanen og Tiltaksprogram utarbeida. Miljøtilstanden er grunnlaget i planarbeidet. Datagrunnlaget er lagra i databasane Vann-nett og Vannmiljo. Etter at miljøtiltak er gjennomført for å nå miljømålet, vil overvaking av vassførekomstane gi oversikt over ny miljøtilstand og om miljømålet er nådd. Ein plansyklus er gjennomført og forvaltningsplan og tiltaksprogram vil bli revidert kvart 6. år. Tilsaman er det 3 plansyklusar.

Vi har kome i gang! Men det er viktig å peike på at vi må jobbe systematisk vidare for å kome framover.

Kva oppnår vi gjennom denne regionalplanen? Her er nokre stikkord:

 Meir kunnskap om vatn i Sogn og Fjordane  Samling og synleggjering av kunnskap gjennom ein felles nasjonal kartdatabase (Vann-nett)  Brei semje om å sette i verk tiltak og overvaking  Oppdatert og meir tilgjengelig kunnskapsgrunnlag til bruk i alle former for sakshandsaming

 Eit overvakingsprogram for å hente inn kunnskap systematisk  Basisovervaking  Problemkartlegging  Tiltaksovervaking

20  Betre samarbeid og betre effekt av vassforvaltninga  Etablering av nye samarbeidsfora  Betre samordning av vassforvaltningsarbeidet gjennom ei interkommunal og tverrsektoriell tilnærming  Synleggjering av rolla til fylkeskommunen som regional utviklingsaktør – altså som prosessleiar og samordnar for vassarbeidet

1.6 Endringar sidan førre forvaltningsplan vassområdeutval var med i pilotfasen i perioden 2007-2009 og inngår i forvaltningsplanen for Vassregion Vestlandet. Planen vart vedteke ved kongeleg resolusjon i 10. juni 2010. Forvaltningsplanen for Vestlandet dekka to mindre vassområde, eit i Stryn og eit i Bergen.

Vassregion Vestlandet vart delt i to frå 1.1.2010 i høvesvis Sogn og Fjordane og Hordaland.

Den delen av forvaltningsplanen som tok føre seg Stryn er no revidert og inngår i forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet for vassregion Sogn og Fjordane. Dette omfatta 58 vassførekomstar fordelt på 27 elvar, 9 innsjøar, 4 kyst- og 18 grunnvassførekomstar, som no inngår i Nordfjord vassområde.

Sidan godkjenning av planen i 2010 er det i Stryn skilt ut ein ny vassførekomst, 088-138622-L Kjeldeflata-Tonningsleira, som tidlegare var ein del av 0282012100-2-C Strynebukta. Den nye vassførekomsten var tidlegare ein del av eit elvedelta, som i dag er avsnørt ved utfylling for veg og næringsareal.

Tiltaka frå den første forvaltningsplanen skulle ha vore operative innan utgangen av 2012. Fleire av tiltaka er endra. Tabell 4 under viser oversikt over endringar av miljømålfastsetting sidan planen vart godkjent i 2010.

Det er ikkje gjennomført overvaking av vassresursane så langt i planperioden. Det er soleis ikkje grunnlag for å vurdere om miljømåla er nådd for vassførekomstane i pilotfasen.

21 Tabell 4. Vassførekomstar i Stryn som var i risiko i pilotfasen. Miljømål og unntak i pilotfasen og 1. planfase. Status i 2015 for tiltak og tilstand.

Vassførekomst Pilotfasen 2010-2015 Tiltak nr/ Tilstand 1. planfase 2016-2021 Miljømål og unntak utført 2015 Miljømål og unntak 088-10-R GØT 2021 Moderat GØP 2027 Erdalselva § 9 Utsett frist § 9 Utsett frist § 5 Sterkt modifisert 088-24-R GØT 2021 Nr 12 Moderat GØP 2027 Høgalmelva § 9 Utsett frist delvis § 9 Utsett frist utført § 5 Sterkt modifisert 088-40-R GØT 2021 Nr 5 Dårleg GØT 2027 Loenelva § 9 Utsett frist utsett § 9 Utsett frist nedre del 088-3-R GØT 2015 9,16 nei Dårleg GØT 2027 Oldenelva 10,11,15 § 9 Utsett frist utsett 088-2-R GØT 2021 Nr 13 nei Dårleg GØP 2027 Dalelva § 9 Utsett frist Nr 14 § 9 Utsett frist utsett § 5 Sterkt modifisert 088-13-R GØT 2015 Nr19-23 Dårleg SGØT 2027 Stryneelva delvis § 9 Utsett frist utsett 088-25-R GØT 2021 Nr 22,25 Dårleg GØP 2027 Ytreeidselva § 9 Utsett frist delvis § 9 Utsett frist utført § 5 Sterkt modifisert 0282012100-3-C GØP 2015 Nr 6-8 GØT Lobukta § 5 Sterkt modifisert utsett 0282012100-2-C GØP 2015 Nr 26 nei GØT Strynebukta § 5 Sterkt modifisert 0282012100-6-C GØT 2015 Nr 18 GØT Oldebukta utført 088-138622-L Ny etter pilotfasen Nr 27 Moderat GØP 2027 Kjeldeflata- (skilt ut frå Strynebukta) utført § 9 Utsett frist Tonningsleira § 5 Sterkt modifisert 088-11-G Stryn God 2015 Nr3,20 Udef. (grunnvatn) utsett 088-27-G God 2015 Nr 3 Udef. (grunnvatn) utsett 088-23-G Olden God 2015 Nr 3 utsett Udef. (grunnvatn)

22 2 Korleis vi har jobba og prioritert Vassregionmyndigheita har i samarbeid med arbeidsutvalet og vassregionutvalet utarbeidd eit utkast til ein regional vassforvaltningsplan med eit tilhøyrande tiltaksprogram og handlingsprogram, jf. §§ 25, 26 i vassforskrifta og plan- og bygningslova § 8-1.

Korleis arbeidet har vore organisert og tilrettelagt for medverknad går fram av vedlegg 2.

2.1 Trendanalyse - samandrag Dette kapittelet er ein samanstilling av dokumentet Trendanalyse for Sogn og Fjordane vassregion. Dokumentet vart godkjent av Sogn og Fjordane vassregionutval 25. april 2013. Analysen ligg som vedlegg til dokumentet Vesentlege vassforvaltningsspørsmål for Sogn og Fjordane vassregion. Dokumentet peikar på utviklingstrekk fram i tid som kan påverke vassførekomstane. For nokre påverknadar er det vanskeleg å avgrense utviklingstrekk til planperioden t.d. klima. Det vert her peika på meir langsiktige utviklingstrekk. Under følgjer eit resyme av trendanalysen inkludert oppdatert informasjon om befolkningsutvikling og avløp. Avsnittet om klima er utvida og er omtalt i vedlegg 4.

Føremålet til trendanalysen er å vurdere samfunnsutvikling og påverknadstrendar i åra fram mot 2021. Ved hjelp av analysen har vi funne fram til moglege utviklingstrekk fram mot 2021. Dette er gjort med bakgrunn i forsking, regresjonsanalysar og prognosar.

Analysen har først teke føre seg overordna og nasjonale drivkrefter som befolkningsutvikling og klimaeffektar. Deretter er regionale trendar om energi, arealbruk, næringsutvikling og avløp frå befolkninga blitt vurdert for å gje eit oversyn over moglege utviklingstrekk (viktige trendar) i regionen.

Analysen skal gi eit grunnlag for å vurdere risiko for ikkje å nå miljømåla innan 2021. Påverknadane på vassmiljøet kan endre seg dersom t.d. innbyggartal, busetjingsmønster, næringsverksemd og arealbruk endrar seg. Endra ytre påverknad saman med klimaendringar kan over tid føre til endringar som gjeld for større område m.a. temperatur, nedbør, flaum, havnivå.

2.1.1 Dei viktigaste påverknadane og drivkreftene i vassregionen Dei viktigaste påverknadane og drivkreftene i vassområde er identifisert med utgangspunkt i dei mest sentrale utviklingstrekka som er observert og forventa (Tabell 5). Vi har teke utgangspunkt i dei drivkreftene som er mest relevante for Sogn og Fjordane. Desse vala er tekne på grunnlag av endringsmønstera som er særskilte for vassregionen

23 Tabell 5 Påverknader og drivkrefter i Sogn og Fjordane

Drivkraft Sentral påverknad for Ansvarleg sektormyndigheit vassmiljø Befolkningsutvikling Ureining Kommune

Arealbruk Fysiske inngrep, ureining Kommune med innspel frå statlege og regionale mynde Næringsutvikling Fysiske inngrep, ureining, Kommune, statlege verkemiddel biologisk påverknad Avløp Ureining, eutrofiering Kommune, Fylkesmann (nærinsgpåverknad) Klimaendring Biologisk påverknad, Ureining Miljødirektoratet, kommunen

Energiproduksjon Fysiske inngrep, påverknad på Norges vassdrags- og biomangfald, energienergidirektorat

2.1.2 Framskrivingar av folkemengda

Det er ei positiv folketalsutvikling i Sogn og Fjordane i perioden 1950 og fram til 2013 (Figur 7). Ho er mest markant langs RV 5 med forgreiningar mot Eid og Stryn. Det skjer ei intern sentralisering i kommunane og ei sentralisering på fylkesnivå. Seks kommunar Flora, Førde, Jølster, , Eid og Stryn har hatt folketalsvekst.

Folketalsutviklinga i fylket som heilskap er prega av at fylket ikkje har nokon stor eller mellomstor by. Ein stor del av innbyggarane bur i typiske distriktskommunar med ei flytte- og folketalsutvikling som i stor grad følgjer mønstra for periferikommunane i landet elles med svak folketalsutvikling. Også fylket som heilskap har dei same hovudtrekka. Dei regionale sentra er både små og distriktsprega.

Folkemengda i Sogn og Fjordane

120000 1950 - 2012. Prognose 2013 - 2021 115000 110000 105000 100000 95000 90000 85000

80000

1989 1953 1956 1959 1962 1965 1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016 2019 1950 Figur 7 Folkemengd og venta folketalsauke i Sogn og Fjordane fylke 1950-2021. Datagrunnlag frå SSB

Fylkeskommunen ventar at det i 2021 vil vere 113 400 innbyggjarar i Sogn og Fjordane. Dette er 4400 fleire enn ved utgangen av 2013. Ved utgangen av 2015 vil det bu om lag 110 000

24 personar i fylket. Folketalsveksten i fylket fram mot 2021 kjem i aldersgruppene over 60 år. I 2021 vil det vera trong for 2650 fleire bustadeiningar i fylket enn i dag. Den viktigaste enkeltfaktoren som bidreg til folkeauke er innvandring frå utlandet.

2.1.3 Næringsutvikling og arealbruk Det er forventa at folketalet i Sogn og Fjordane vil ha ein moderat vekst. Veksten vil kome i regionsentra og i dei fleste kommunesentra. Her vil vi derfor få meir utbygging av næringsverksemd, bustader, og infrastruktur som vil føre til auka trong for transport.

Næringsutvikling Fram mot 2021 er det ei forventning om størst vekst i kompetansebaserte næringar. Veksten i Sogn og Fjordane vil truleg skje innafor det offentlege og innafor naturressursbaserte næringar som energi, marine og maritime næringar samt næringar knytt til petroleum og mineralutvinning.

Næringar som jordbruk, skogbruk, akvakultur, marine næringar og industri kan påverke vassmiljøet. Det er intensiteten i drifta av dei ulike næringane som verkar inn på vassmiljøet.

Tabell 6 viser korleis vi ventar oss at næringar som påverkar / kan påverke vassmiljøet vil utvikle seg mot 2021

Tabell 6 syner korleis vi ventar oss at næringar som påverkar /kan påverke vassmiljøet vil utvikle seg mot 2021.* usikkerheit om planane vert sett i verk i planperioden ev i det heile vert sett i verk.

Næringar i vekst Næringar – Nye næringar / utvidingar/planlagd ny uendra eller aktivitet* minkande vekst Akvakultur Tradisjonelt fiske Lutelandet Offshore AS held, Fjaler kommune. Aktuelle industrielle aktivitetar; mottaksanlegg for offshore oljeinstallasjonar, vedlikehald og modifikasjonar av skip og andre flytande innretningar for sjø, steinuttak og knusing av stein og biologisk avfallsbehandling. Delar av avfallet som skal handterast kan vere kontaminert av naturleg lågradioaktivt stoff. Transport Landbasert industri Planar om utviding av Fjordbase i Florø med som tek i mot og mottak, lagring og behandling av avfall med bearbeidar landa opphav i offshoreverksemd. fangst.

Skipsfart Jordbruk og Planar om utvinning av rutil ved Engebø i skogbruk Førdefjorden. Det er planer om å deponere store massar i ytre del av Førdefjorden. Fiskeri Ev. satsing på fornybar energi til havs

25 Landbruk Landbruket er også i stor endring med nedlegging av bruk og gjengroing av både innmark og utmark (Figur 8).

 Jordbruket i Sogn og Fjordane er dominert av grovfôrbasert husdyrhald og fleirårig graseng  Strukturutviklinga går mot færre husdyr og mindre jordbruksareal i drift. Tal sau på beite har ein klår nedgang sidan byrjinga av 2000 - talet.  Klimaendringar med meir nedbør kan gi større utfordringar for grasproduksjon og gjødselspreiing. Dårleg drenering vil føre til auka avrenning av gjødsel og næringsstoff til vatn.  Plantetilgjengeleg fosfor i jorda er generelt høg i Sogn og Fjordane. Ein del stader vil vedvarande fosfor-gjødsling medføre auka avrenning av næringsstoffet  Flatehogst og drenering av myr p.g.a. av vegbygging gjer at vatnet renn raskare med fare for meir flaum og jordavrenning i nokre vassdrag.  Innafor skogbruket er det omfattande planar for å ruste opp vegnettet som ledd i arbeidet med meir rasjonell skogsdrift.

Sum jordbruksareal Gjennomsnitt bruk 500 000 160 450 000 140 400 000 120 350 000 300 000 100 250 000 80 200 000 60 150 000 40 100 000 50 000 20 0 0 1999 2001 2003 2005 2007 2009

Figur 8 Jordbruksareal i Sogn og Fjordane (kjelde fylkesmannen, landbruksavdelinga). Aksane er dekar jordbruksareal total (venstre akse) og jordbruksareal pr. bruk(høgre akse) og årstal.

2.1.4 Kommunale avløp

Kommunane har utfordringar på avløpssida. Det er mellom anna eit generelt etterslep på fornying av avløpsnettet i heile landet, og aukande problem med å handtere overvatn. Dette gjeld også for kommunar i Sogn og Fjordane. Aukande nedbørsmengder vil i tillegg gje meir belastning på avløpsanlegga. Dette vil gje større utfordringar i område som allereie slit med kapasiteten. Noko av dette reknar vi med vil bli utbetra innan 2021.

26 2.1.5 Energi

Vasskraftproduksjon Sogn og Fjordane Bidreg med om lag 12 % av Bruk av vassressursar til energiproduksjon har lange totalproduksjonen av vasskraft i tradisjonar, og er viktig for busetting, sysselsetting og Noreg. verdiskaping både lokalt og regionalt. Større kraftverk bidreg med 13,4 Om lag halvparten av den årlege produksjonen i fylket TWh, medan 1,3 TWh kjem frå vert brukt lokalt (kraftintensiv industri og alminneleg småkraftverk. forsyning). Den andre halvparten vert transportert ut av fylket, vesentleg austover frå kraftverk i Indre Sogn, Vel 6 TWh av totalpotensialet på m.a. eigd av andre fylke/kommunar (Tabell 7og Tabell 27 TWh i fylket er verna mot 8) kraftutbygging

Tabell 7 Oversikt over vasskraftproduksjon i Sogn og Fjordane og Noreg samla. Alle tal er midlere årsproduksjon oppgitt i GWh og basert på perioden 1970-99. Status per 1.1.2011. Talgrunnlaget er oppgitt av NVE

Under Gitt Konsesjon Førehands- Verna/ Sum Utbygd bygging løyve søkt meldt Rest Avslege Sogn og Fjordane 28 492 15 626 15 1 040 1 498 170 3 402 6 742 Heile landet 213 831 131 377 1 478 3 602 6 619 1 106 18 709 50 940

Tabell 8 Vasskraft i Sogn og Fjordane. Kjelde NVE

Vassregion Små kraftverk Lik eller større enn 10 Totalt MW GWh/år MW GWh/år MW GWh/år Sogn og Fjordane 310 1 313 3 613 13 397 3 923 14 710 - Elvekraftverk 224 922 278 1 260 502 2 181 - Magasinkraftverk 86 391 3 335 12 137 3 421 12 529

Totalt i landet 1 28 907 8 016 230 117 667 30 137 125 683

Drivkrefter og trendar Sentrale styresmakter har sett mål om auka energiproduksjonen. Fornybardirektivet og grøne sertifikat fungerer som nasjonale drivkrefter for auka energiproduksjon. NVE si ressurskartlegging i 2004 var med på å sette fart i interessene for å utnytte vassdraga i fylket til småkraftproduksjon. Drivkreftene for denne typen vasskraftproduksjon er dei same som for større kraftverk, nemleg å få fram prosjekt som kan bidra til gode økonomiske resultat. Lokalt og regionalt er det ikkje trong for ny kraft, i og med at fylket «eksporterer» om lag halvparten av kraftproduksjonen på over 14 TWh. Det drøftast no om meir utveksling av energi med utlandet. Dette kan føre til større press på nye utbyggingar generelt. Pumpekraftverk med store lagringsmagasin har fått auka merksemd. Oversikt over drivkreftar i vasskraftproduksjonen er gitt i Tabell 9.

27 Tabell 9 Drivkreftar for auka vasskraftproduksjon

Grøne sertifikat Frå 2012 har interessa for å bygge ut vasskraft auka ytterlegare i samanheng med opprettinga av grøne sertifikat. Elsertifikatmarknaden er eitt virkemiddel for å nå det ambisiøse målet om auka fornybardel i 2020. Under elsertifikatordninga skal det byggast ut til saman 26,4 TWh ny fornybar elektrisitetsproduksjon i Noreg og Sverige sett under eitt innan 2020. 26,4 TWh svarar til om lag 1/5 av dagens årsproduksjon i Noreg. Det enkelte kraftverket må vere ferdig utbygd innan utgangen av 2020 for å få inntekter frå ordninga. Sertifikatet vil vere gjeldande i 15 år.

Fornybardirektivet I april 2009 vedtok EU fornybardirektivet. Direktivet legg opp til at 20 % av EUs energibruk (elektrisitet, varme, kjøling, transport) skal være basert på fornybar energi innan 2020. Direktivet inneber bindande mål for auka andel fornybar energi for kvart einskild medlemsland.

Fornybardirektivet vart innlemma i EØS-avtalen 19.12.2011. Direktivet trådde i kraft 20.12.2011 i Noreg. Noregs mål i fornybardirektivet er ein del på 67,5 % fornybar energi i 2020, altså ein auke på 9,5 % i høve dagens nivå. NVE har rekna dette ut til å bli om lag 13 TWh. Noreg har utarbeidd ein handlingsplan for korleis Noreg skal nå måla, og denne vart sendt over til ESA, jf. 2009/28/EC, 26.juni 2012. Handlingsplanen legg vekt på at Regjeringa har auka omfanget av tiltak og verkemiddelbruk knytt til utbygging av fornybar energi og energieffektivisering. Innsatsen vil verte ytterlegare styrkt.

Effektkøyring Effektkøyring av kraftverk er mogleg der ein har moglegheit for magasinering av vatn. Effektkøyring inneber raskare start/stopp enn naturlege hydrologiske prosessar, og såleis hyppigare endringar i vassføring og/eller vasstand enn naturleg.

Drivkreftene er sal av kraft ved høg/gunstig pris, og balansering av nettet. Effektkjøring kan bidra til betre utnytting av vasskraftresursen, men kan ha negative konsekvensar for miljøet m.a. på auka erosjon og for fisk. I dei seinare åra har ein sett ein auke i bruk av effektkjøring.

Vindkraft til sjøs

Det forventast auka utbygging av fornybar energi også til havs fram mot 2021. Vindmøller til havs kan bli aktuelt. Eventuell påverknad av vasskvaliteten i vassområda vil spesielt vere knytt til anleggsperioden for desse utbyggingane.

28 2.2 Vesentlege vassforvaltningsspørsmål - samandrag

Ei samanstilling av Dokumentet Vesentlege vassforvaltningsspørsmål for Sogn og Fjordane vassregion er gitt under. Dokumentet vart godkjent av Sogn og Fjordane vassregionutval 25. april 2013.

Sur nedbør og fysiske inngrep er dei viktigaste påverknadane i vassdraga. I kystvatn er ureining frå industri den største påverknaden. Påverknaden er størst for punktutslepp frå avløp og industri. Det er ikkje semje om korleis ein skal vurdere påverknad frå lakselus og rømt oppdrettsfisk på laks og sjøaure. Påverknadsgraden frå rømt oppdrettsfisk og lakselus på aktuelle vassførekomstar er difor satt til «ukjent» og miljøtilstand og risikovurdering sett til «udefinert» i Vann-Nett. jf. nasjonale styringssignal.

Sur nedbør og vassdragsreguleringar er viktigaste årsak til vassførekomstane i ferskvatn er sett i gruppa risiko. I kystvatn er ein del vassførekomstar plassert i risiko pga. påverknad frå ureining frå industri, hamner, avløp og landbruk.

Vassregionutvalet for Sogn og Fjordane har i 2013 identifisert åtte tema som dekker aktuelle hovudutfordringar for vassmiljøet i Sogn og Fjordane. Utfordringane er ikkje nemnde i prioritert rekkefølgje.

Manglande kunnskapsgrunnlag Vurderingane som er gjort av påverknadane på vassførekomstane og risiko er ofte gjort på eit lågt eller middels kunnskapsgrunnlag. Det er ei utfordring å få gode nok data til å kunne vurdere tilstanden i vassførekomstane på ein påliteleg måte. Det krev mykje ressursar å få høg kvalitet på tilstandsvurderingane.

Finansiering Det er manglande resursar til å gjennomføre arbeidet etter vassforskrifta. Arbeidet er underfinansiert. Dette gjeld både finansiering av arbeidet på vassområde og vassregionnivå. Det krev mykje innsats og resursar for å auke kunnskapsgrunnlaget. Det er eit grunnleggande prinsipp om at «ureinar betalar». Dette gjeld både for gjennomføring av tiltak og for overvaking. Dette prinsippet er ikkje alltid like lett å styre etter. Døme på dette er; diffus avrenning frå landbruket, «gamle synder» der problemeigaren som var opphavet til ureininga ikkje finst lenger. Gjennomføring av mange tiltak og overvaking av mange vassførekomstar fell på kommunane. Det kan vere ei utfordring for mange kommunar å setje av tilstrekkeleg med resursar til å følgje opp forvaltningsplan, tiltaksprogram og overvakingsprogram.

Sur nedbør – langtransportert ureining Den sure nedbøren som kjem til vassregionen er hovudsakleg langtransportert frå andre land i Europa. Forsuring skapar framleis problem for forsuringsfølsame artar, spesielt i den sørvestlege delen av vassregionen. Kalking av vassdrag er eit mottiltak mot forsuring som gjer vatnet leveleg for artar som ikkje toler surt vatn. Vassdirektivet sett ikkje krav om å gjere tiltak i vassførekomstar som ikkje har god økologisk status grunna langtransportert forureining. Vassregion Sogn og Fjordane sit ikkje med verkemidlane til å redusere utsleppa i Europa. Slik sett er det å redusere forsurande stoff i nedbøren ikkje ei utfordring for vassregionen. Det er derimot ei utfordring for sentrale styresmakter å få til internasjonale avtalar som sikrar tilstrekkeleg reduserte tilførsle av forsurande stoff.

Vasskraft Svært mange vassførekomstar i Sogn og Fjordane er påverka av vasskraftutbygging. Både innlandsfisk, laks- og sjøaurebestandane og anna biologisk mangfald er negativt påverka av

29 vassdragsutbygging. Fleire bestandar av fisk er dauda ut eller er kritisk truga pga. vasskraftsutbygging. På grunnlag av fysiske kriterium er svært mange vassførekomstar førebels skilt ut som kandidatar til svært modifiserte vassførekomstar (kSMVF) (forklaring på uttrykka kSMVF og SMVF står omtalt i punkt 3.4) .

Det er ei utfordring å få tilstrekkeleg kunnskap til å vurdere økologisk tilstand i alle desse vassførekomstane. Dersom ein slik vassførekomst har god økologisk status, vil den ikkje få status som ein svært modifisert vassførekomst (SMVF).

Det er og ei utfordring å definere godt økologisk potensial for alle vassførekomstane som kvalifiserer til SMVF. Om lag 450 vassførekomstar er førebels satt som kSMVF, dei aller fleste av desse på grunn av vasskraftsutbygging.

Sur nedbør og vasskraftutbygging er vurdert til å vere dei største påverknadane på vassmiljøet i Sogn og Fjordane. Bilete til venstre er eit kalka vassdrag i Sunnfjord, - og Guddalsvassdraget (foto Mona E. Steinsland). Bilete til høgre; røyrgate (foto NVE arkiv)

Miljøgifter Det er kosthaldsråd i Årdalsfjorden og Høyangsfjorden. Desse fjordarmane høyrer til Sognefjordsystemet. Det kan vere ei svært stor utfordring å finne tiltak som gjer at kosthaldsråda kan opphøyra i desse fjordane.

Miljøgifter er særleg ei utfordring i vassførekomstane rundt industristadane Årdal, Høyanger, Svelgen og Sløvåg. Andre døme på punktkjelder som gir eller kan gi ei utfordring er kommunale avløp, gamle og nye avfallsfyllingar, skipsverft, båthamner, notvaskeri og gruver. Miljøgifter vert også transportert til oss via luft og havstraumar frå andre land. Det er ei utfordring å få oversikt over miljøgiftene.

Akvakultur Innblanding av rømt oppdrettsfisk i bestandar av villaks kan vere ei vesentleg utfordring i ein del vassdrag i vassregionen. Innslaget av rømt oppdrettfisk i vassdraga varierer mellom år og mellom vassdrag. Det er mangelfull kunnskap om i kva grad innblanding av oppdrettsfisk på gyteplassane fører til genetisk endring av villaksbestandane. Det er likeeins mangelfull kunnskap om dei biologiske konsekvensane av genetiske endringar. Fleire prosjekt ser no m.a. på;

 metodeutvikling for å sjå på genetisk innblanding i villaksbestandar  overvakingsstrategi for å vurdere innblanding av rømt oppdrettsfisk i villfiskbestandane  biologiske effektar av genetisk innblanding i villaksbestandane

30

Lakselus kan vere ei utfordring for bestandar av laks og sjøaure. Infeksjon av lakselus på sjøaure og villaks varierer mellom år. Det er uklart kor stor bestandseffekt infeksjonane med lakselus har på villaks og sjøaure. Det bør utviklast betre metodar for å vurdere dette. Det kan vere ei utfordring for næringa få ned det samla talet for lakselus i oppdrettsanlegga.

Det er ei utfordring at styresmakter ikkje er einige om korleis dei vil vurdere påverknad av rømt oppdrettsfisk og lakselus på laks og sjøaure.

Kommunale avløp Spreidde avløp kan vere ei utfordring for ein del vassførekomstar.

Sjødeponi Det ligg føre planar om utvinning av rutil ved Engebø i Førdefjorden. Massane frå utvinninga skal deponerast i ytre delen av fjorden. Havforskingsinstituttet har vurdert den negative verknaden på det marine miljø som høg. Norsk institutt for vannforskning vurderar ikkje den negative påverknaden like høgt. Sjødeponiet vil eller kan vere ei utfordring for livet i fjorden.

2.3 Prioriteringar i planarbeidet

2.3.1 Frå tiltaksanalysar til tiltaksprogram Tiltaksanalysane frå vassområda er grunnlagsdokument til forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. Dei lokale tiltaksanalysane drøfter påverknad, miljømål og tiltak i vassførekomstar med risiko. Rapportane består av eit tekstdokument og ein tiltakstabell.

Kommunane har vurdert tiltak innan eige sektoransvar. Dei har også teke opp viktige utfordringar for vassmiljøet i eigen kommune og gjennom prosessen vurdert aktuelle spørsmål som er viktige. Nokre kommunar har ikkje delteke i arbeidet.

Tildels svært seine innspel frå fleire statlege sektorstyresmakter har forsinka arbeidet med tiltaksanalysane. Dette har igjen ført til forsinka tiltaksanalysar frå vassområda. Vassregionmynda har slik sett fått svært kort tid til rådvelde til å utarbeide tiltaksprogrammet på grunnlag av tiltaksanalysane. Tiltaka i tiltaksanalysane er i stor grad ført vidare i høringsframlegget til tiltaksprogrammet.

NVE, Fylkesmannen og Miljødirektoratet kom og svært seint med sine innspel til miljømål og tiltak i regulerte vassdrag (medio februar 2014). Det betyr i praksis at det ikkje har vore tid for noko vidare drøfting av desse problemstillingane i vassområdeutvala. Tiltaka er likevel summert opp i tiltaksanalysane, men det har ikkje vore rom for prioriteringar i samsvar med nasjonale føringar eller å balansere dei opp mot lokale interesser.

For å nå miljømåla for vassførekomstane er det i hovudsak slik at alle føreslegne tiltak i tiltaksprogrammet skal gjennomførast. Det har i liten grad vore grunnlag for å velje eller prioritere nokre tiltak framfor andre eller å vurdere kva for tiltakspakke som er best å gjennomføre i eit vassdrag eller for eit sjøområdet. Datagrunnlaget og føreslegne tiltak har vore for spinkle eller få til å gjere denne type vurderingar. Prioriteringane som er gjort går difor meir på prioriteringar innan kvar sektor og rekkefølgje på gjennomføring.

2.3.2 Miljømål - prioriteringar Strengare miljømål Det er i liten grad kome framlegg om strengare miljømål. Å få fram kva for vassførekomstar som bør få strengare miljømål har vore lågt prioritert i første planfase. Miljødirektoratet har kome med framlegg om strengare miljømål for alle nasjonale laksevassdrag.

31 Bruk av unnatak Miljømålet godt økologisk potensial (GØP) skal i følgje nasjonale føringar settast fast basert på realistiske tiltak (positiv kost/nytte). Rettleiaren for korleis vi skal handtere arbeidet med sterkt modifiserte vassførekomstar kom først i slutten av februar 2014. Det har ikkje vore tid til å ta denne rettleiaren noko vidare i bruk. Det er sett framlegg til eigne miljømål for SMVF for ein del vassførekomstar, men desse er sett som eit generelt miljømål og i liten grad basert på samfunnsnytte. For mange vassførekomstar trengst det meir kartlegging for å finne fram til slike tiltak for vassdraget. For vassdraga kategorisert som 1.1 (sjå Tabell 21) er miljømålet satt ut i frå ei vurdering av positiv kost/nytte. For den første planfasen er det prioritert å finne fram til tiltak basert på kostnadar og nytteverdi i regulerte vassdrag. Svært mange vassførekomstar er av den grunn sett opp med utsett frist.

I det store bilete har NVE fremma miljømål for vassførekomstar i regulerte vassdrag der GØP 2021 - er tiltak som stort sett er avhengig av standard naturforvaltningsvilkår GØP 2027 – er tiltak som er avhengig av vilkårsrevisjon for å kunne gjennomførast.

Det er berre høve å få utsett frist og gjennomføre tiltak i maksimalt 2 planperiodar på 6 år (12 år tilsaman). Alle miljømål for sterkt modifiserte vassførekomstar skal setjast individuelt for kvar enkelt vassførekomst.

Det er først og fremst tiltak i regulerte vassdrag som har fått utsatt frist til å gjennomføre tiltak til neste planperiode. Saksgang for ein revisjon tek fort 4-5 år. NVE meiner vassdrag der det vert fremma revisjon av miljøvilkåra, først kan nå miljømålet i 2027. Kvar utsetting for å nå miljømålet, må grunngjevast i samsvar med § 9 i vassforskrifta.

Mindre strenge miljømål Det er først og fremst regulerte elver som inngår i takrenne utan minstevassføring som er sett opp med mindre strenge miljø jf. § 10 i vassforskrifta.

Brukarinteresser Brukarinteresser er skisserte i tiltaksanalysane i vassområda. Førebels har ikkje/i liten grad brukarinteresser ført til strengare miljømål for vassførekomstane.

Kunnskapsgrunnlaget Dokumentet Vesentlege vassforvaltningsspørsmål har lista opp kunnskapsmangel og manglande resursar som ei utfordring for vassregionen. Ei viktig prioritering for kommande planfase er å auke kunnskapsgrunnlaget slik at tilstanden i vassførekomstane kan settas med bakgrunn i godt nok datagrunnlag. Det er trong for å klargjere om det er trong for å gjere noko med påverknadane eller ikkje, og kva for type tiltak som er dei mest kostnadseffektive for å nå miljømålet. Sjå avsnitt om problemkartlegging.

Det er trong for mykje problemkartlegging spesielt innanfor påverknadar frå landbruk og avløp. Det betyr i praksis at gjennomføring av tiltak vert utsett til neste planperiode for dei aktuelle områda.

2.4 Handtering av usemje

2.4.1 Akvakultur I Sogn og Fjordane vassregion har nokre problemstillingar vore uavklarte. Dette gjeld verknadane frå havbruk (lakselus og rømd oppdrettsfisk) på vill anadrom fisk. Karakteriseringa av vassførekomstar med verknadane frå lakselus og rømt oppdrettsfisk vart tidlegare sett på vent av di ei kvalitetsnorm for villaks og berekraftsindikatorar til sjømatmeldinga er under utvikling, jamfør Klima- og miljødepartementets brev av 6. juli 2012 og 15. juli 2013. Klima- og miljødepartementet har i samråd med Nærings- og

32 fiskeridepartementet sendt ut eit brev (datert 23. januar 2014) for å orientere om framdrifta i saka. Innhaldet av brevet er omtalt under nasjonale føringar

Arbeidet med karakterisering av verknadane av lakselus og rømt fisk er forventa å ta tid. Det er ikkje gitt eit definert tidsløp og ein frist for ferdigstilling, men karakteriseringa vil gradvis kome på plass ettersom eksisterande og ny kunnskap hentas inn og analyserast. Arbeidet skal utførast av Miljødirektoratet med full involvering av Mattilsynet og Fiskeridirektoratet. Mattilsynet og Fiskeridirektoratet har ansvar for å vurdere påverknaden frå høvesvis lakselus og rømt fisk. Klima- og miljødepartementet har ansvaret for å sette miljøtilstanden for vassførekomstane. Nærmare omtale av dette arbeidet står i kap. 3.1.3.2 Lakselus og rømt oppdrettsfisk. Påverknad frå lakselus og rømt oppdrettsfisk frå havbruksnæringa inngår av den grunn ikkje i høyringsframlegget til forvaltningsplan og tiltaksprogram.

2.4.2 Usemje om risikovurdering Det er ei viss usemje mellom Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Fiskeridirektoratet region Vest om karakterisering av påverknad frå akvakultur i to kystvassførekomstar. Det gjeld Indrefjorden i Arnafjord i Vik, og Botnavika/Indre Eikefjorden i Flora.

For Indrefjorden har Fylkesmannen sett risikovurderinga mht. måloppnåing innan 2021 til risiko, på bakgrunn av manglande data om miljøtilstand og urovekkjande meldingar om negativ endra tilstand. Miljøundersøking er gjennomført i 2012. Denne vil truleg gje sikrare kunnskap om miljøtilstanden i fjorden, men resultata er enno ikkje rapportert.

I Eikefjorden har Fylkesmannen delt frå den inste delen av fjorden i ein eigen vassførekomst pga. ulik påverknad og miljøtilstand innanfor ein terskel samanlikna med resten av fjorden. Denne vassførekomsten er også sett i risiko, med bakgrunn i at tidlegare sagbruksdrift har gitt redusert miljøtilstand med tidvis oksygensvikt ved , og at miljøgranskingar utført som overvaking av utslepp frå settefiskproduksjon stadfestar at miljøtilstanden er stabilt moderat. Effekten av sagflis vil vare ved i lang tid, men oppryddingstiltak er ikkje funne turvande per i dag.

Fiskeridirektoratet støttar ikkje deling av vassførekomstar ut over Fjordkatalogen, og ber om at innlegga som er gjort i Vann-nett vert endra til ingen risiko. Deira tilnærming er at næringa skal vere berekraftig. Dersom det skulle vise seg at forholda er for dårleg i ein vassførekomst, vil regelverket og rutinar sørgje for at tiltak vert satt i verk og tilstanden vil bli god nok innan 2021.

33 3 Miljømål, unntak og tiltak

Forvaltningsplanen sett miljømål for alle vassførekomstar i vassregionen. Miljømåla skal setjast fast ved bruk av grenseverdiar for økologisk og kjemisk tilstand.

Vesentlege påverknadar på vassførekomstane, miljøtilstand og risikovurdering går fram av vedlegg 3. For vassførekomstar kor risikoen for at miljømåla ikkje vert nådd, må det gjennomførast tiltak. Førebyggande tiltak for å unngå forverring av miljømåla kan og vere aktuelt å gjennomføre.

Oversikt over miljømål for kvar enkelt vassførekomst ligg under fana «faktaark vannforekomst» på www.vann-nett.no/portal

3.1 Oversikt over ulike typar miljømål

Miljømål vert vurdert utifrå om vassførekomsten er ein naturleg vassførekomst eller ein sterkt modifisert vassførekomst (nærmare omtalt i kap. 3.4). Alle vassførekomstar har mål om minst god kjemisk tilstand. Ulike typar miljømål som kan veljast går fram av Tabell 10. Heimelsgrunnlag i vassforskrifta for dei ulike miljømåla går fram av Tabell 11.

Alle naturlege vassførekomstar skal ha standard miljømål om minst god økologisk eller god kjemisk tilstand (nærmare omtalt i pkt. 3.2). Vassførekomstar som pga. av fysiske tilhøve er peika ut som sterkt modifiserte vassførekomstar kan få eit lågare miljømål (nærmare omtalt i pkt. 3.4). Mindre strenge miljømål kan i denne planperioden setjast for elvestrekningar som er tørre heile eller delar av året jf. nasjonal føring. Dersom anna regelverk krev strengare miljømål enn det som følgjar av vassforskrifta skal det strengaste miljømålet eller kravet leggjast til grunn1 (nærmare omtale i pkt. 3.3).

Tabell 10. Oversikt over typar miljømål. Døme på konkrete miljømål – haustbar bestand, levedyktig fiskebestand, styrka fiskebestand. * nasjonal føring for denne planperioden: gjeld berre for elvestrekningar som er tørre heile eller delar av året dvs. gjeld ikkje for vassførekomstar med standard miljømål i denne planperioden Miljømål Andre miljømål som kan Konkrete vurderast miljømål Naturlege Standard - Strengare miljømål vassførekomstar miljømål - Utsatt frist til 2027 eller innan 2021 2033 - Gi unntak om mindre strenge miljømål* Sterkt modifiserte Godt - Gi unntak om mindre Skal setjast for vassførekomstar økologisk strenge miljømål * sterkt modifiserte potensial - Utsatt frist om godt vassførekomstar 2021 økologisk potensial til 2027 eller 2033.

1 Dersom det i eller medhald av anna regelverk er fastsatt strengare krav, utsleppsgrenser, utfasingsmål, mål for beskytting og liknande enn det som følgjar av vassforskrifta, skal det strengaste kravet leggjast til grunn jf. § 13 i vassforskrifta.

34 Tabell 11 Heimelsgrunnlag og presisering av miljømål i vassforskrifta for ulike typar miljømål

Miljømål Heimels- Presisering av miljømål grunnlag Standard miljømål § 7 Overflatevatn: mist god økologisk og kjemisk - Overflatevatn § 4 tilstand - Grunnvatn § 6 Grunnvatn: minst god kjemisk og kvantitativ tilstand Strengare miljømål § 13 Svært god økologisk og kjemisk tilstand

Utsatt frist til 2027 eller § 9 2033

Mindre strenge miljømål § 13 Moderat eller dårlegare økologisk potensial Godt økologisk potensial § 5 Individuelle vurderte miljømål; Godt økologisk potensial eller maksimalt økologisk potensial. Konkrete miljømål skal fastsetjast.

3.2 Standard miljømål etter vassforskrifta

Vassforskrifta §§ 4, 6 og 7 definerer miljømål i høve til vasskategori og type. Desse miljømåla er omtalt som standard miljømål. Miljømåla gjeld for elvar, innsjøar, kystvatn og grunnvatn.

Vassførekomstar med standard miljømål skal: - for overflate vatn ha minst god økologisk og kjemisk tilstand - for grunnvatn ha god kjemisk eller kvantitativ tilstand - i utgangspunktet nå miljømåla innan 2021 - overflatevatn med klassifisert med svært god økologisk tilstand, vil ha mål om å oppretthalde svært god økologisk tilstand - gradvis gjennomføre naudsynte tiltak mot prioriterte stoffer (miljøgifter) til vatn. Dette er stoff som er identifisert som prioriterte farlege stoff i vedlegg VII i vassforskrifta og er relatert til klassifiseringssystemet i vassforskrifta, vedlegg V.

Dei aller fleste vassførekomstar i Sogn og Fjordane har udefinert kjemisk tilstand grunna kunnskapsmangel. Ulike sektorstyresmaktar bør prioritere å skaffe datagrunnlag i perioden 2016-2018 slik at kjemisk tilstand kan bli klassifisert for vassførekomstane og resultata inkludert i revidert vassforvaltningsplan.

Der andre miljømål enn standard miljømål er sett, er dette gjort med bakgrunn i grunngjevne innspel frå sektormyndigheitene eller innspel frå andre interessentar. I samband med planprosessen, har ei rekke interessentar kome med oppdatert kunnskap, faglege synspunkt og innspel både til tilrådde miljømål og til aktuelle tiltak.

Figur 9 Syner klassegrenser for økologisk miljøtilstand.

For å avvike frå standard miljømål må det ligge føre grunngjeving i samsvar med vassforskrifta. Ein eigen rettleiar for korleis vurdere unnatak frå miljømåla er utarbeida.

Fastsetting av miljømåla er eit omfattande arbeid, og nasjonale myndigheiter har utarbeida ei rekke rettleiarar som er nytta i arbeidet med å fastsette miljømåla for dei enkelte vassførekomstane. Rettleiarane er tilgjengelige på www.vannportalen.no

35

Figur 9 Miljømål etter vassforskrifta (standard miljømål) i planperioden. Grøn pil syner trong for å gjennomføre tiltak om miljøtilstanden er «moderat» eller dårligare. Raud pil syner at tilstanden ikkje må verte dårlegare enn den er i dag.

Brukarmål I tillegg til standard miljømål kan ein setje eigne brukarmål for vassførekomstane t.d. haustbart overskot for fisk. Vanleg forvaltningspraksis er haustbart overskot av laks, sjøaure og innlandsfisk. Haustingspotensialet for villaks er og innbakt i kvalitetsnormen for villaks. Døme på brukarmål kan vere:  Badevasskvalitet  Eigna for sjømatnæring  At ein kan ete fisken  Vasskvalitet for næringsmiddelindustri  Jordbruksvatning  Eigna for rekreasjon  Energiproduksjon

Vassforskrifta set ikkje krav om brukarmål for ein vassførekomst. Brukarmål kan føre til strengare krav til vasstilstanden.

3.3 Strengare miljømål enn vassforskrifta

Miljømåla i vassforskrifta er definerte som minimumskrav. Dersom det i medhald om anna regelverk er fastsatt strengare krav, utsleppsgrenser, utfasingsmål mål for å beskytte eller liknadane, skal den strengaste ordninga leggjast til grunn for miljømålet (jf. § 13 i vassforskrifta). Det kan og setjast strengare miljømål pga. av brukarinteresser, nasjonale miljøverdiar eller regionale prioriteringar.

Strengare miljømål som følgje av anna regelverk Det er ikkje kome innspel frå sektorstyresmaktar om strengare miljømål som følgje av anna regelverk.

Strengare miljømål på bakgrunn av nasjonale miljøverdiar Artar som laks, sjøaure, ål og elvemusling er døme på kva som kan vere nasjonale miljøverdiar og årsak til strengare miljømål. Miljødirektoratet har kome med eit innspel om strengare miljømål for alle nasjonale laksevassdrag. Dette er omtalt under kap. 3.3.1 under miljømål for beskytta område – Kategori 2 Økonomisk viktige akvatiske artar.

36 Strengare miljømål av omsyn til brukarinteresser Det er ikkje fremma satt strengare miljømål for vassførekomstane i Sogn og Fjordane på bakgrunn av brukarinteresser. Brukarinteresser er heller ikkje nytta aktivt i samband med å prioritere arbeidet vidare i regionen. Kriterium for korleis brukarinteresser kan leggjast til grunn for å fastsette strengare miljømål bør takast opp ved neste rullering av planen.

3.3.1 Miljømål for beskytta område

Planen med tiltaksprogram er anteke å betre miljøtilstanden i vatn i vassregionen og ha positiv effekt også på beskytta område.

Kva inneber det at vassforskrifta definerer eit område som beskytta?  Det sikrar at miljømål underlagt andre føresegner / andre former for vern enn vassforskrifta vert ivareteke  At eit område er beskytta kan få konsekvensar for korleis vi deler inn vatnet, det vil si inndeling/avgrensing av vassførekomstar  Overvaking i beskytta område må koordineras med anna overvaking. Overvaking av beskytta område er også nemnt i naturmangfaldlova. Blant anna kan dette påverke lokalisering av overvakingsstasjonar  Forringing frå svært god tilstand vert ikkje godteke i beskytta område  Beskytta område kan vere spesielt utsette ved klimaendringar

Miljødirektoratet, som nasjonalt koordinerande direktorat for vassforskrifta, arbeidar med å få på plass eit register over beskytta område, jamfør § 16 i vassforskrift og vedlegg IV. Dette skal opprettast som eit sentralt register i Vann-Nett. Dette er ikkje på plass og ei mellombels kartløysing som inneheld dei utpeikte områda ligg føre. Registret skal innehalde fem kategoriar (Tabell 12): 1. Drikkevatn 2. Økonomisk viktige akvatiske artar 3. Badevatn/ Område peika ut til rekreasjonsformål 4. Områder følsame for næringsstoff 5. Områder peika ut for å beskytte leveområde (habitatar) og arter

Førebels inneheld registeret ikkje badevatn på nasjonalt nivå.

Figur 10 er ein skjermdump frå registeret over beskytta område hos Miljødirektoratet. Badevatn er ikkje inkludert i kartet i denne planperioden. Oversikt over badevatn i vassregionen er henta frå tiltaksanalysane for vassområda ( figur 11).

Miljømålet for vassførekomstar i beskytta område er standard miljømål som for andre vassførekomstar. I tillegg kan de liggje særskilte mål som kan leiast utifrå grunnlaget for dei beskytta områda. Miljødirektoratet har fremma strengare miljømål for nasjonale laksevassdrag. Utover dette er de ikkje fremma krav om strengare miljømål i dei beskytta områda.

37 Tabell 12: Kategoriar som skal inn i nasjonalt register for beskytta område. Kollonna "Strengare miljømål 2021" gir oversikt over om det er strengare miljømål for dei ulike typane beskytta område i Sogn og Fjordane vassregion.

Kategori Omtale og kommentar om aktualitet for Sogn og Strengare Fjordane vassregion miljømål 2021? 1. Drikkevann Vassførekomstar identifisert som drikkevasskjelder skal Nei oppfylle miljømåla i §§4-7 og krava til drikkevatn i anna regelverk, slik at omfanget av reinsing ved produksjon av drikkevatn vert redusert. 2. Økonomisk Alle nasjonale laksevassdrag og –fjordar (NLF). Sju av 10 Ja, nasjonale viktige akvatiske nasjonale vassdrag er aktuelle for strengare miljømål laksevassdrag- artar innanfor denne kategorien i Sogn og Fjordane. lakseførande strekning 3. Badevann Badeplasser kommunane har peika ut, inngår i registeret Nei for planperioden 2016-2021. Badeplassane bør overvakast med omsyn til hygienisk kvalitet jf Kommunehelsetjenesteloven § 1-4 og Vannkvalitetsnormer for friluftsbad i vedlegg til Rundskriv IK-21/94 frå Helsetilsynet 4. Områder Desse vassførekomstane skal i tillegg til miljømåla i Nei, ikkje aktuelt følsame for vassforskrifta §§ 4-6, oppfylle krava i gjødselvareforskrifa næringsstoff § 24 og ureiningsforskrifta kapittel 11. Ingen slike område er peika ut for Sogn og Fjordane vassregion. 5. Områder peika Områder utpekt til å beskytte leveområde (habitat) som er Nei ut for å beskytte knytt til vatn, og der vedlikehald eller forbetring av leveområde og tilstanden til vatnet er en viktig grunn for vernet. Sogn og arter Fjordane har mange slike område i form av naturreservat og nasjonalparkar.

Kategori 1 Drikkevatn Drikkevatn er omtalt spesielt i vassforskrifta. Alle vassførekomstar som vert nytta til uttak av drikkevatn og uttaket er meir enn 10 m3 vatn eller forsyner meir enn 50 personar skal inngå i registreret over beskytta område jf. vassforskrifta § 17 og vedlegg IV om beskytta område,. Dette fell saman med godkjenningskrav i Drikkevassforskrifta til vassforsyningssystem som forsyner minst 20 husstandar herunder hytter eller minst 50 personer. I tillegg til desse er også mindre vassforsyningssystem som forsyner helseinstitusjonar eller skule/barnehage godkjenningspliktige etter drikkevassforkrifta. Oversikt over registreret for drikkevasskjelder er gitt figur 10. Eigar av vassverka er ansvarleg for å sikre at vassforsyningssystemet leverer drikkevatn i samsvar med drikkevassforskrifta.

Drikkevassforskrifta inneheld sentrale bestemmingar om m.a.:

- Ansvar og opplysingsplikt til vasskrafteigar - Krav om godkjenning - Krav til leveringssikkerheit - Krav til beredskapsplan. - Krav til vasskvalitet - Krav om to hygieniske barrierar - Godkjennings- og tilsynsmyndigheiter

38

Figur 10 Oversyn over beskytta område i Sogn og Fjordane (skjermdump frå ein database hos Miljødirektoratet 26.september 2015). Drikkevatn: uttaket er meir enn 10 m3 vatn eller forsyner meir enn 50 personar Grensene for vassregionen er ikkje teikna inn på kartet. I Sogn og Fjordane vassregion er det registrert nasjonale laksevassdrag – og fjordar, samt område utpeika til å verne om leveområde (habitater)/arter.

Drikkevassforskrifta har ulike kategoriar av vassforsyningssystem. Utanom godkjenningspliktig har ein også ein kategori kalla «meldepliktige». Det er vassforsyningssystem som ikkje er godkjenningspliktige, men som forsyner ein næringsmiddelverksemd. I tillegg er det vassforsyningssystem som verken er godkjennings- eller meldepliktige, dei såkalla «ikkje meldepliktige», under her er vassforsyningssystem som leverer vatn til færre enn 20 husstandar/hytter eller minst 20 personer Tabell 13. Registeret til Mattilsynet er pr. i dag ikkje fullstendige for kva for som finst reelt av «ikkje meldepliktige» vassforsyningssystem.

Tabell 13 Oversikt over vassforsyningssystem for Sogn og Fjordane fylke i kategoriane godkjenningspliktige og meldepliktige pr. 29.09.15., kjelde Mattilsynet.

Godkjenningspliktige Meldepliktige 216 159

Det er Mattilsynet som har sektoransvar for drikkevatn og har oversikt over godkjente drikkevassførekomstar. Vassførekomstar med drikkevasskjelder skal oppfylle krava til drikkevatn i anna regelverk, slik at omfanget av reinsing ved produksjon av drikkevatn vert redusert. Drikkevassforskrifta omfattar og råvasskvalitet på drikkevasskjelder som igjen vil få tydnad for vassbehandlingsbehovet og ev. behandlingsmetodar .

39 Vassforskrifta omfattar omsyn til økologi og kjemi i nedslagsfeltet til drikkevatnet og kjemisk og kvantitativ kvalitet på grunnvatn.

Ein oversikt over drikkevasskjelder går i dag m.a. fram av Vann-Nett og ein database for «Beskytta område» oppretta av Miljødirektoratet. Databasane er ikkje knytt opp mot vassførekomstar. Det er derfor i dag ikkje mogleg i å ta ut lister over vassførekomstar med drikkevatn.

For å kunne verne om drikkevasskjeldene er det viktig å ha oversikt over sikringssoner/ nedslagsfelt , ev. restriksjonar og tiltak for verne om vassførekomstane. Det er ikkje utarbeid ein slik oversikt på regionalt nivå. Arealdelen til kommuneplanen eller reguleringsplanar kan gi ein slik oversikt.

Kategori 2 Økonomisk viktige akvatiske artar

Nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjordar For å verne om eit utval av laksebestandane i landet, har Stortinget oppretta 52 nasjonale laksevassdrag og 29 laksefjordar. jf. St.prp. nr. 79 (2001-2002) og St.prp. nr.32 (2006-2007).. Laksebestandane som inngår i ordninga skal vernast mot inngrep og aktivitetar i vassdraga og i dei nærliggjande fjord- og kystområda. Følgjande tiltak inngår i ordninga (kjelde Miljødirektoratet):

 tiltak mot Gyrodactylus salaris  restaurering av leveområde  revisjon av konsesjonsvilkår og kompenserande tiltak i regulerte vassdrag  kalking og bestandsovervaking  tiltak mot rømming av oppdrettslaks  tiltak mot lakselus  reguleringar i laksefisket

Ordninga omfattar ca. 75 prosent av den norske villaksressursen, og den inkluderer store og talrike bestander med høg produktivitet, eller potensielt høg produktivitet, storlaksbestandar og bestander med spesiell genetisk karakter.

I Sogn og Fjordane er det 10 nasjonale laksevassdrag og 4 nasjonale laksefjordar. Oversikt over nasjonale lakse- vassdrag og fjordar går fram av Figur 10 og Tabell 14. Tabellen gir og ein oversikt over om vassdraget er verna mot kraftutbygging. Oversikt over alle vassdrag verna mot kraftutbygging går fram av kartet i Figur 12 og i vedlegg 12. Framlegg til miljømål i nasjonale vassdrag går fram av Tabell 14.

40

Tabell 14 Oversikt over nasjonale laksevassdrag, nasjonale laksefjordar og om vassdraga er verna mot kraftutbygging i Sogn og Fjordane vassregion. (Romartal I-IV refererer til Verneplan for vassdrag , S refererer til supplering av verneplanen). Miljømål for vassførekomstar viser miljømål lakseførande strekning

Nasjonale laksevassdrag og vassdrag verna mot kraftutbygging Miljømål Vass- Kom- Elv/vassdrag Nasjonal Verna mot område mune lakseelv kraftutbygging i verneplan: Nord- Eidselva/ X I Svært god fjord Hornindalsvassdraget økologisk Eid 089-17-R Eidselva tilstand Eid 089-61-R Eidselva, øvre - « - Hornind 089-19-R Storelva nedre GØP 2021 Nord- Stryn Stryneelva/ X IV Svært god fjord Strynevassdraget økologisk 088-13-R Stryneelva tilstand Nord- Stryn Oldenvassdraget X I Svært god fjord 088-3-R Oldenelva økologisk tilstand Sunn- Gaular Gaularvassdraget X IV fjord 083-108-R Gaula nedre, Svært god 083-77-R Åselva/ økologisk Åmotselva tilstand 083-85-R Årøyelva Sunn- Naustdal Nausta X S Svært god fjord 084-218-R Nausta økologisk tilstand Ytre Vik Vikja X Sogn 070-20-R Vikja, nedre GØP 2027 070-18-R Vikja, øvre/Mura Indre Aurland Flåmselvi X III Svært god Sogn 072-59-R Flåmselvi, nedre økologisk tilstand Indre Aurland Nærøyelvi X S Sogn 071-43-R Nærøydalselvi GØP 2021 071-46-R Jordalselvi GØT 2021 Indre Lærdal Lærdalvassdraget X I Sogn 073-75-R Lærdalselvi GØP 2027 nedre 073-76-R Lærdalselvi GØP 2027 073-37-R Skorva GØT 2021 Tynjadalen 073-103-R Nivla GØT 2021 Indre Luster, Årøyvassdraget X Sogn Sogndal 077-112-R Årøyelvi GØP 2027 anadrom

41 Nasjonale laksefjordar Vassområde Nasjonale laksefjordar Nasjonale laksevassdrag i fjorden Nordfjord Deler av Nordfjord Eidselva, Eidsfjorden, grense Stårhamn – Hamnes Oldenelva, Nordfjord innafor Finnvika-Åseneset, like Stryneelva innanfor Anda-Lote. Sunnfjord Førdefjorden, indre del Nausta Sunnfjord Dalsfjorden Gaula Ytre Sogn Sognefjorden- indre del Vikja, Flåmselvi, Indre Sogn Nærøyelvi Lærdalselvi Årøyelvi

I brev av 14.04.15 viser Miljødirektoratet til vassforskrifta § 13 om forholdet til andre bestemmelser og til Kvalitetsnormen for ville bestander av atlantisk laks heimla i naturmangfaldlova (NML). Dette saman med beskyttingsregime for dei nasjonale lakse- fjordar og vassdrag avviker frå minimumskrava som følgjer av vassforskrifta. Miljømål som følgjer av NML og lakse- og innlandslova bør leggjast til grunn for forvaltningsplanane framover.

Tre av dei nasjonale vassdraga i Sogn og Fjordane er fremma som sterkt modifiserte vassførekomstar. Dette gjeld Vikja, Lærdalselvi og Årøyelvi. Ein sterkt modifisert vassførekomst har eit lågare miljømål enn god økologisk status. Grundigare vurderingar av viktige samfunnsinteresser (energi kost/nytte) bør ligge til grunn når miljømål skal settast for desse vassdraga. Det er ikkje realistisk å nå svært god tilstand for desse 3 vassdraga innanfor planperioden. Det bør utgreiast nærmare om vassførekomstane på lakseførande strekning kan nå god økologisk tilstand ev. svært god økologisk tilstand for desse vassdraga. Dersom sektorstyresmaktar meiner at desse vassførekomstane skal ha eit lågare miljømål enn god økologisk tilstand, må dette grunngjevast i samsvar med rettleiaren for sterkt modifiserte vassførekomstar. Det er trong for eit betre avgjerdsgrunnlag enn det som ligg føre i dag. Arbeidet bør vere ferdigstilt til 2018, slik at vi får eit betre grunnlag for å vurdere miljømål for desse vassførekomstane i revidert vassforvaltningsplan.

Vassregionutvalet gjorde følgjande vedtak 21.10.15: For Flåmselvi ligg det føre innspel om flaumdemping. Det er difor aktuelt med kost-nytte vurdering.

Strengare miljømål for vassførekomstane er i liten grad vurdert utifrå brukarinteresser. Det er ikkje fremma strengare miljømål for drikkevasskjelder, naturreservat, badevatn og liknande for Sogn og Fjordane vassregion.

Kategori 3 Område utpeika til rekreasjonsformål – Badevatn Dei fleste kommunane i Sogn og Fjordane har peika ut område for badeplasser (Figur 11). Kartet er ikkje komplett for alle kommunar. Kommunane har ikkje oppgitt grunnlaget for utpeiking av badeplasser. Denne informasjonen bør inngå, når eit nasjonalt register over badeplasser vert utarbeidd.

42

Figur 11 Badeplasser oppgitt av kommunane i Sogn og Fjordane vassregion

Generelt om grunnlag for utpeking av badeplasser : Kommunehelsetjenesteloven § 1-4 sier at kommunens helsetjeneste til enhver tid skal ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan påvirke den. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen. Dette er grunnlaget for overvåkingen av de viktigste badeplasser med hensyn til hygienisk kvalitet. Mange kommune har kartfestet informasjon om badeplasser på sine nettsider. Kommunenes vurdering av badevannskvaliteten gjøres i dag på grunnlag av Vannkvalitetsnormer for friluftsbad i vedlegg til Rundskriv IK-21/94 fra Helsetilsynet. Vannkvalitetsnormene bygger delvis på EUs badevannsdirektiv, selv om direktivet ikke er en del av EØS- avtalen. Enkelte kommuner tar også direkte utgangspunkt i EUs badevannsdirektiv. (kjelde Notat frå Miljødirektoratet– register over beskyttede områder – identifisering av badeplasser)

Kategori 4 Område følsame for næringsstoff Sogn og Fjordane har ikkje områdekategorisert som følsame for næringsstoff- sårbare soner nedbørfelt jf. kartet i figur 10.

Kategori 5 Områder peika ut for å verne om leveområde og arter I denne kategorien høyrer dei områda som er peika ut til å verne om leveområder til artar og arter der vedlikehald eller forbetring av tilstanden til vatnet er ein viktig grunn for vernet:

 verna vassdrag mot kraftutbygging  nasjonale laksevassdrag – og- fjordar (omtalt under økonomisk viktige akvatiske artar)  nasjonale marine verneområde  sjøfuglreservat  våtmarksområde  andre relevante terrestre verna område der vatnet er viktig for funksjonen til området

43 Vassdrag verna mot kraftutbygging Stortinget vedtok Verneplan for vassdrag i 1973, 1980, 1986, 1993, 2005 og 2009. (Verneplan I, II, III, IV, supplering og avsluttande supplering). Verneplanen som består av 389 objekt, omfattar ulike vassdrag som til saman skal utgjøre et representativt utsnitt av vassdragsnaturen i Noreg. Målet med verneplanen er å sikre heilskapleg nedbørfelt med sin dynamikk og variasjon frå fjell til fjord. Vernet gjeld først og fremst mot kraftutbygging, men verneverdiane skal også takast omsyn til ved andre inngrep.

Vassdrag som er verna mot vasskraftutbygging i Sogn og Fjordane går fram av Figur 12 (verneplan I- IV og supplerande verneplan). Oversikt over og meir informasjon om dei ulike vassdraga går fram av nettsida til NVE

Eventuelle særskilde miljømål for vassførekomstar i verna områder skal greiast ut på grunnlag av verneforskriftene. Under dette kjem verneformål og verneavgjersler, og eventuelle forvaltningsplanar for områder, der det eksisterer.

Figur 12 kart over vassdrag som inngår i verneplan ar for vassdrag-IV og supplerande verneplan.

Nasjonale marine verneområde Det er plukka ut 36 kandidatområde til ein nasjonal marin verneplan i Noreg, basert på særeigne naturkvalitetar og å sikre den variasjonsbreidda som finst i den undersjøiske naturen. Kandidatar til marin verneplan i Sogn og Fjordane er Sognefjorden, eit område rundt nordenden av Stadlandet, og indre del av Dalsfjorden.

44 Tre av dei 36 kandidatområda er verna så langt. Dette har skjedd med heimel i § 39 i naturmangfaldlova. Vernereglane vil i liten grad vere til hinder for at eksisterande aktivitet som mellom anna båtutfart, friluftsliv og fiske kan halde fram, men skal hindre inngrep som kan vere til skade for naturverdiane.

Dei marine verneområda utgjer ein eigen kategori av verneområde i naturmangfaldlova. Dei andre kategoriane er naturreservat, nasjonalparkar, landskapsvernområde og biotopvernområde. Naturreservat er den strengaste verneforma, og blir gjerne omtalt etter kva tema vernet gjeld. Dei mest relevante her er sjøfuglreservat, våtmarksreservat og myrreservat. Oversikt over alle naturreservat ligg på http://www.miljostatus.no/kart/med detaljkart over området, heimelsgrunnlag og nærare informasjon om kvart einskild reservat.

Sjøfuglreservat Kyst- og havområda i Noreg er blant de mest næringsrike i verda, og har eit mangfaldig og rikt fugleliv som utgjer ei viktig økologisk kopling mellom hav og land. Sogn og Fjordane har 57 sjøfuglreservat, som varierer frå øygrupper på opptil 22,6 km2 til enkeltholmar på knapt eit mål.

Verneplanen for sjøfugl blei vedtatt i 1993. Det blei under utarbeidinga av verneplanen lagt vekt på å sikre for framtida hekkeplassane til minst halve totalbestanden av dei sjøfuglane som hekkar i fylket. For dei mest fåtallige artane, og artar med svært lokal eller konsentrert utbreiing, var målet å verne hekkeplassane for heile bestanden. Sjøfuglreservata er såleis primært verna for å gi fuglane fred i hekketida, men mange av dei fyller i tillegg viktige funksjonar som rasteplassar eller overvintringsområde for sjøfugl. I sjøfuglreservata er «all vegetasjon i vatn og på land verna mot alle former for skade og øydelegging», og vernet omfattar såleis også sjøbotnen. Dei 57 sjøfuglreservata omfattar 110,2 km2 vassareal og 10,7 km2 landareal.

Våtmarksreservat Verneplanen for våtmark i Sogn og Fjordane blei vedtatt i 1991. Artsmangfald av fugl var hovudkriterium for registrering og prioritering av lokalitetane, men i røynda har mange av områda også stor verdi for sjeldsynte plantesamfunn, elvedelta og liknande interessante og truga økosystem. Av dei 19 våtmarksreservata i Sogn og Fjordane ligg 7 i saltvatn, 5 i marine elvemunningar, og 7 er ferskvassområde. Som for sjøfuglreservata gjeld det at all vegetasjon i vatn og på land er verna mot alle former for skade og øydelegging. Våtmarksreservata omfattar 23,7 km2 vassareal og 8,8 km2 landareal.

Fem område i våtmarksplanen hadde for store menneskelege inngrep til å oppfylle krava til naturreservat. Desse vart i staden freda som fuglefredingsområde (biotopvernområde).

Myrreservat Noreg har mista om lag ein tredjedel av myrarealet vi hadde for 80 år sidan, hovudsakelig på grunn av grøfting til skogplanting, oppdyrking og andre formål som utbygging av boligar, vegar og industriområder. Sidan år 2000 har grøfting av myr stort sett opphøyrt, men anna omdisponering av myr skjer fortsatt.

Myr er ein trua naturtype som det er viktig å ta vare på. Dei har fleire viktige funksjonar som til dømes vassreinsing, flaumdemping og karbonlagring. Ingen andre naturtypar kan lagre så mykje karbon pr. dekar som myr. Svært mykje myr i Noreg er derimot påverka av tidlegare inngrep som har forvandla dei frå karbonsluk til karbonutsleppskjelder.

Noreg har svært stor variasjon i myrtypar, samtidig er fleire av desse trua som følgje av inngrep og endra arealbruk. Fleire trua fuglearter, karplanter, insekt og mosar har myr som levestad.

45 Ved å restaurere øydelagde myrer, bidrar vi også til å bevare naturmangfald. I Sogn og Fjordane er 20 myrområde verna som naturreservat. Dei utgjer til saman 25,8 km2.

Miljødirektoratet har valt ut 18 myrområde i åtte fylke i eit pilotprosjekt for restaurering av myrer, eit av dei ligg i Sogn og Fjordane; Sætremyrane naturreservat i Hornindal. Sætremyrane slepp- ut og har sloppe ut mykje karbondioksyd (CO2) på grunn av tidlegare torvuttak. Tørrlegginga etter den tidlegare drifta, gjer at myra held fram med å tørke opp og vil sleppe ut CO2 i lang tid framover.

Andre område verna etter naturmangfaldlova – Nasjonalparkar, landskapsvernområde og biotopvernområde I tillegg til dei 96 naturreservata som er nemnt ovanfor, finst det ytterlegare 26 naturreservat som i hovudsak er oppretta for å verne skog. Sogn og Fjordane har dessutan fire nasjonalparkar og ti landskapsvernområde. Ei oversikt over verna område er gitt i Tabell 15. I vedlegg 12 er det og gitt ei oversikt over aktuelle vassførekomstID i dei verna områda. Heimelsgrunnlag for dei ulike typane verneområde etter naturmangfaldlova går fram av tabell 16.

For nasjonalparkar, og endå meir for landskapsvernområde, vil vernestyresmakta sin kontroll med ulike brukarinteresser kunne vere ein del svakare enn naturreservat, slik at vernestatusen i seg sjølv ikkje sikrar området fullt ut når det gjeld vasstilstand og/eller tilstand på våtmarkssystem. Også naturreservat med strengt vern kan vere truga av ting som skjer utanfor reservatgrensa, og som difor ikkje er regulert av verneforskrifta. Her vil likevel § 49 i naturmangfaldlova spela inn: «Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten etter § 6».

Tabell 15 Oversikt over område verna etter naturmangfaldslova i Sogn og Fjordane. I tillegg er ei rekkje naturreservat og naturminne oppretta. Oversikt over naturreservat går fram i vedlegg 12 og på Miljøstatus.no. Kjelde Miljøstatus.

Nasjonalparkar Lanskapsvernområde Fuglefredingsområde Jostedalsbreen Bleia – Storebotnen Aksevatnet Mørkridsdalen Bukta Nærøyfjorden Hafslovatnet Hallingskarvet Vigdalen Holme i Heggjadalsvatnet Hestad Nærøyane Naustdal – Gjengedal Stølsheimen Vingen Utladalen Ålfotbreen

46 Tabell 16 viser heimelsgrunnlag og ansvarleg styresmakt for verna område

Verna område Heimelsgrunnlag Forvaltingsansvar Merknad Naturreservat Naturmangfaldslova Fylkesmannen (med § 37 unntak for fire kommunar i fylket som har forvaltingsansvar for sine naturreservat) Nasjonalparkar Naturmangfaldslova Lokale forvaltingsstyre § 35 utpeikt av involverte kommunar Landskapsvernområde Naturmangfaldslova Lokale forvaltingsstyre § 36 utpeikt av involverte kommunar Biotopvernområde Naturmangfaldslova Fylkesmannen (med § 38 unntak for to område der kommunen har forvaltingsansvar) Marin verneplan Naturmangfaldslova Enno ingen § 39 område vedtatt verna i Sogn og Fjordane Verneplan for Stortingsvedtak NVE vassdrag

3.4 Sterkt modifiserte vassførekomstar

Kva er ein sterkt modifisert vassførekomst? Vassforskrifta har ein eigen kategori av vassførekomstar som vert kalla for sterkt modifiserte vassførekomstar (SMVF). Figur 13 illustrerer kva for påverknadar som kan føre til ein sterkt modifisert vassførekomst. Dette er vassførekomstar som har gjennomgått sterk fysisk endring for samfunnsnyttige formål som kraftproduksjon, drikkevatn, landbruk, skipsfart, flaumvern og liknande. Dette kan vere elver, innsjøar og kystvatn. Kriterier for å peike ut SMVF er omtalt i vassforskrifta § 5.

Dersom dei fysiske inngrepa i vassførekomsten skal verte oppretthaldt ut frå samfunnsnytte, er det lite føremålstenleg å ha god økologisk tilstand som miljømål for desse. Desse vassførekomstane kan peikast ut som sterkt modifisert vassførekomstar (SMVF).

Det er vassregionmyndigheita i samarbeid med vassregionutvalet som skal avgjere kva for vassførekomstar som skal peikas ut som sterkt modifisert og som har ansvar for å utarbeide miljømål for desse vassførekomstane jf. § 22 andre ledd og §24 første ledd i vassforskrifta.

Alle sterkt modifisert vassførekomst er plassert i risiko for ikkje å nå miljømålet om god økologisk tilstand. Ein vassførekomst som vert definert som SMVF, skal likevel ha minst god kjemisk tilstand. Vassførekomstar som har god økologisk tilstand, kan ikkje ha status som ein sterkt modifisert vassførekomst. Døme; dersom ei regulert elv vert vurdert til å ha god økologisk tilstand, er ho ikkje ein sterk modifisert vassførekomst.

47

Kraftutbyg ging Utretting av elveløp Hamn

(Kanalisering) er

Drikkev

atn

Bekkel ukk

ing

Anna Flaumv Figur 13 Illustrasjon på kva for påverknadarern som kan føre til ein svært modifisert vassførekomst (SMVF)

Prosess for utpeiking av sterkt modifiserte vassførekomstar i Sogn og Fjordane

Sektorstyresmaktar er ansvarleg for å utarbeide grunnlaget for fastsetting av miljømålet. For tiltak knytt til fysiske inngrep i vassdrag er NVE, Fylkesmannen og Miljødirektoratet sektorstyresmaktar.

Rettleiaren Sterkt modifiserte vannforekomster: Utpeking, fastsetting av miljømål og bruk av unntak- Veileder 01:2014 tilrår bruk av ein metode kalla tiltaksmetoden for å skilje mellom sterkt modifiserte vassførekomstar og vassførekomstar som kan nå god økologisk tilstand.

Kandidatar til sterkt modifisert vassførekomstar er peika ut etter eit samarbeid mellom NVE Fylkesmannen, og vasskraftsregulantar der dagens kunnskapsgrunnlag vart lagt til grunn. Denne prosessen skjedde før rettleiaren for sterkt modifisert vassførekomstar vart utgitt. Mange vassførekomstar er skilt ut som sterkt modifiserte vassførekomstar utifrå fysiske kriteria t.d. utretting av elveløp i samband med landbruk eller vasskraftproduksjon.

Rettleiaren kom for seint til at tiltaksmetoden kunne nyttast før forvaltningsplanen vart lagt ut på høyring.

I høyringsperioden har det ikkje kome inn nye vurderingar der tiltaksmetoden har vore nytta. Det er likevel kome framlegg om å endre nokre vassførekomstar frå godt økologisk potensiale til god økologisk tilstand – og motsett.

Sterkt modifiserte vassførekomstar i Sogn og Fjordane

Dei fleste sterkt modifiserte vassførekomstar (SMVF) er knytt til regulerte vassdrag (Figur 14). Nokre SMVF er knytt til flaum og erososjonssikring. Vasskraftproduksjonen påverkar og

48 avrenningsmønsteret til fjordområda. Nokre få fjordarmar er av den grunn satt til SMVF. Kunnskapen om konsekvensane av endra ferskvasstilførsel er mangelfull. Nokre sterkt modifiserte vassførekomstar er knytt til flaum og erososjonssikring. Oversikt over sterkt modifiserte vassførekomstar går fram av Tabell 17, Tabell 18, Figur 15 og vedlegg 8.

Figur 14 Kart over vasskraftanlegg og sterkt modifiserte vassførekomstar

Tabell 17 Oversikt over tal sterkt modifiserte vassførekomstari (SMVF) vann-nett pr. oktober 2015.

Sogn og Nordfjord Sunnfjord Ytre Sogn Indre Sogn Fjordane

Elver og bekkefelt 170 33 20 62 55

Innsjøar 170 32 21 56 61

Kystvatn 2 1 1 0 0

SUM 342 66 42 118 116

49 Miljømål for sterkt modifiserte vassførekomstar (SMVF)

Det skal definerast eigne tilpassa miljømål for vassførekomstar peika ut som SMVF. Den enkelte SMVF får eit eige individuelt miljømål basert på kva som er mogleg å gjennomføre av tiltak (potensiale). Miljømålet for SMVF er «godt økologisk potensiale» (GØP). Med andre ord opnar det for reduserte krav til økologisk tilstand i desse vassførekomstane. Kva som ligg i omgrepet godt økologisk potensiale skal konkretiserast nærmare i form av eit konkret miljømål t.d. levedyktig bestand, styrka fiskebestand, haustbare bestandar, fungerande akvatisk økosystem etc. Minstekravet til ein SMVF er å ha eit fungerande akvatisk økosystem jf. definisjon i boks 1. Dersom eit fungerande akvatisk økosystem ikkje kan verte nådd, kan vassførekomsten få mindre strenge miljømål (sjå omtale i pkt. 3.5.2).

Miljømålet vert sett utifrå kva for avbøtande tiltak som er realistisk å få gjennomført i kvar enkelt vassførekomst med tanke på positiv kost – nytte vurdering av tiltaket jf. tiltaksmetoden omtalt over. Tiltak omtalt i revisjonsrapport 49-2013 for kategori 1.1 vassdrag er av sektorstyresmaktar rekna for å ha positiv kost – nytte. Vassdraga dette gjeld for er vist i Tabell 21.

Det konkrete miljømålet for SMVF skal setjast med bakgrunn i venta samla effekt av tiltaka i planperioden. Når ingen tiltak er planlagt, skal miljømålet for SMVF vere lik dagens tilstand. Det er ikkje høve til å sette «dagens tilstand» som miljømål i Vann-nett.

Med fungerande økosystem er definisjonen i rettleiaren for Sterkt modifiserte vassførekomstar lagt til grunn (boks 1). Dette er minstekravet til godt økologisk potensiale (GØP) som sterkt modifiserte vassførekomstar kan ha.

Sogn og Fjordane har svært mange framlegg til sterkt modifiserte vassførekomstar. Det er ikkje realistisk å få fastsett individ tilpassa konkrete miljømål for alle vassførekomstane i denne planperioden.

I forvaltningsplanen er det føreslege 4 hovudtypar konkrete miljømål for sterkt modifiserte vassførekomstar ( Tabell 18 og vedlegg 8 ).

 Reguleringsmagasin utan utsettingspålegg får konkret miljømål sjølvreproduserande fiskebestand  Reguleringsmagasin med utsettingspålegg får konkret miljømål haustbar fiskebestand  Styrke fiskebestanden - Vassførekomstar på anadrom strekning (laks, sjøaure)  Fungerande akvatisk økosystem

Miljømålet styrke fiskebestand er knytt til tiltak i tiltaksprogrammet.

Miljømål for alle SMVF går fram av vedlegg 8.

Tabell 18 Konkrete miljømål for sterkt modifiserte vassførekomstar i Sogn og Fjordane vassregion

Konkrete miljømål Elv Innsjø Kyst Totalt Styrke fiskebestanden 38 38 Sjølvreproduserande bestand av aure 124 124 Haustbare fiskebestandar 35 35 Sikre spesifikke nøkkelbestander/habitat/årsklasser 1 1 Fungerande akvatisk økosystem 131 11 2 144 Totalsum 170 170 2 342

50

Figur 15: Kartet viser konkrete miljømål for sterkt modifiserte vassførekomstar i Sogn og Fjordane vassregion

Tabell 19 Samla oversikt over tal vassførekomstar fremma som Godt økologisk potensiale (GØP), Mindre strenge miljømål (MSM), God økologisk tilstand (GØT), Svært god økologisk tilstand (SGØT). Kjelde: Vann- nett

GØP GØP MSM GØT SGØT GØT SGØT GØT 2021 2027 2021 2021 2027 2027 2033 172 170 196 1382 60 23 5 11

51 A. Fungerende økosystem i elver og innsjøer Vil miljøforholdene etter gjennomføring av realistiske tiltak medføre at det blir et fungerende økosystem, sammenlignet med forholdene før de hydromorfologiske endringene?  Alle kvalitetselementer (fisk, bunndyr, vannvegetasjon) som var til stede naturlig må være representert, men: o Artsinventaret kan være endret o Enkeltarter eller genotyper kan være fraværende o Vannvegetasjon kan forsvinne i reguleringsmagasin  Sentrale økologiske funksjoner for livssyklus må opprettholdes: o Et minimum av muligheter for naturlig rekruttering (gyting mv.) og oppvekst o En vesentlig del av vannforekomsten har vanndekke gjennom året o Tiltak (utsetting, rognplanting, biotopjusteringer) kan bidra til å nå bestandsmålene for anadrom fisk  Minstekrav til vandring og spredningsmuligheter for særlig viktig arter/verdifulle bestander (deler av året). Enkelte av de naturlige vandrings og spredningsmuligheter kan erstattes eller gjenopprettes med avbøtende tiltak (kunstige vandringsveger, flytting av fisk)

B. Fungerende økosystem i kystvann Vil gjennomføring av realistiske tiltak medføre at det blir et fungerende økosystem, sammenlignet med forholdene før de hydromorfologiske endringene?  Kvalitetselementene bunnfauna, ålegress og makroalger som var til stede naturlig  (før de hydromorfologiske endringene) må være representert: o Artsinventaret kan være endret o Enkeltarter kan være fraværende

Boks 1 Omtale av fungerande økosystem i elv , innsjø og kystvatn slik det er definert i rettleiaren for Sterkt modifiserte vassførekomstar: Utpeking, fastsetting av miljømål og bruk av unntak

Nasjonal prioritering av vassdragskonsesjonar som kan reviderast innan 2022 Klima- og miljødepartementet og olje- og energidepartementet har gitt føringar for korleis miljømål i vassdrag med kraftproduksjon skal settast for planperioden 2015-2021 jf. brev av 24. jan 2014.

Tabell 21 viser kva for vassdrag i Sogn og Fjordane som er prioritert i rapport 49:2013 Vannkraftkonsesjoner som skal revideres innen 2022 utarbeidd av NVE og Miljødirektoratet. Rapporten er ei prioritering av konsesjonar med omsyn til vasslepp ved revisjon. Det er ikkje ei prioritering i tid for når revisjon skal finne . Rapporten skisserer aktuelle tiltak i regulerte vassdrag. Døme på aktuelle tiltak er endra vassføring, magasinrestriksjonar o.l. Tiltaka er av sektorstyresmaktane vurdert til å gi positiv kost-nytte og er lagt inn i vann-nett. Tiltaksprogrammet kap. 4.4.2 omtaler nærmare tiltak i vassdrag.

Tabell 21 viser nasjonale prioriteringar og miljømål for lakseførande strekning i vassdraga i vassforvaltningsplanen. Tabell 20 viser oversikt over prioriteringskriteria i rapport 49:2013.

Kraftutbygging av Førdevassdraget (Rev. ID 404) i Høyanger kommune inngår i vasskraftutbygging i Matrevassdraget (Rev ID 403) i Hordaland. Matrevassdraget er prioritert som 1.1 vassdrag. Førdevassdraget må sjåast i samanheng med Matrevassdraget og Hauglandsvassdraget (Rev.ID 403 og 405). Førdevassdraget er kategorisert som 2.1.

Sogn og Fjordane vassregionutval har ikkje gjort ei eiga regional prioritering på bakgrunn av den nasjonale prioriteringa.

52 Tabell 20 Oversikt over prioriteringskriteria nytta i rapport 49:2013 Vannkraftkonsesjoner som skal revideres innen 2022.

Kategori Prioritet Forklaring

1.1 Høg prioritet Vassdrag med stort potensiale for forbetring av viktige miljøverdiar og med anteke lite eller moderat krafttap i forhold til venta miljøgevinst

1.2 Lågare prioritet Vassdrag med middels potensial for forbetring av viktige miljøverdiar og med anteke større krafttap i forhold til venta miljøgevinst

2.1 Ikkje prioritet Vassdrag som i mindre grad vert omfatta av prioriteringskriteria

2.2 Ikkje prioritet Vassdrag med viktige miljøverdiar, men som har avgrensa gjenståande miljøutfordringar, eller der særskilte omsyn set grenser for kva for tiltak som i praksis kan gjennomførast.

Tabell 21 Oversikt overvassdrag med kategori 1.1 og 1.2 i rapport frå NVE og Miljødirektoratet rapp nr 49- 2013 Vannkraft som kan revideres innen 2022 (nasjonal prioritering). Tabellen gir og oversikt over konkrete miljømål for vassførekomstar med ID i nedre del av vassdraget. GØP = godt økologisk potensial, MSM= mindre strenge miljømål. * Må vurderast i samband med Matreutbygginga i Hordaland. ** Friluftsliv og landskap vektlagd i vurderinga Vass Rev. Vassdrag Nasj År for Konkrete miljømål – Nasjonal -om- ID onale opp- GØP (nedre del av priori- råde lakse nåing vassdrag) tering vass av drag GØP/ MSM år Ytre 501 Arnafjord og X GØP Styrke fiskebestanden 1.1 Sogn Viks- 2027 (070-20-R, vassdraget 070-73-R, 070-66-R)

Indre 502 Aurlands- GØP Styrke fiskebestanden 1.1 Sogn vassdraget 2027 (072-100-R, 072-101-R)

Indre 506 Jostedøla GØP Styrke fiskebestanden 1.1 Sogn 2027 (076-48-R) Ytre 508 Bøfjord- GØP Styrke fiskebestanden 1.1 Sogn vassdraget 2027 (080-21-R, 080-149-R)

Sunn 511 Jølstra GØP Styrke fiskebestanden 1.1 -fjord 2027 (084-26-R) Sunn 517 Stongfjordva GØP Styrke fiskebestanden 1.1 -fjord ssdraget 2027 (084-3-R)

Nord- 518 Åskoravassdr MSM 1.1 fjord aget ** 2021 Indre 503 Årøyvassdra X GØP- Styrke fiskebestanden (077- 1.2 Sogn get 2027 112-R) MSM (Øvre, 1.2

53 Vass Rev. Vassdrag Nasj År for Konkrete miljømål – Nasjonal -om- ID onale opp- GØP (nedre del av priori- råde lakse nåing vassdrag) tering vass av drag GØP/ MSM år Indre 504 Lærdalsvass X GØP Styrke fiskebestanden (073- 1.2 Sogn draget 2027 75-R ,073-76-R) Ytre 507 Vetlefjordelvi GØP Styrke fiskebestanden (078- 1.2 Sogn 2027 27-R)

Nord- 519 Øksendals- MSM 1.2 fjord elva ** 2021 (deler) Ytre 404 Førde- GØP Fungerande økosystem 2.1 Sogn vassdraget* 2027 (069-43-R)

Vidare oppfølging av sterkt modifisert vassførekomstar Grunnlaget for å peike ut sterkt modifiserte vassførekomstar er ikkje gjort etter metodikk i rettleiaren for sterkt modifiserte vassførekomstar. Det nærmaste ein kjem tiltaksmetoden er metodikken nytta i revisjonsrapport 49-2013. Alle vassførekomstar som er peika ut som SMVF for denne planperioden, bør gjennom ein grundigare vurdering for å sjå om dei framleis bør vere SMVF eller om nokon av dei kan få miljømål om GØT i 2027. Mange av vassførekomstane er peika ut på grunnlag av fysiske kriterier og ikkje økologisk tilstand. Dette gjeld særleg forbygde utretta elveløp (kanaliserte elvar), men og for mange vassførekomstar regulert for vasskraftproduksjon. Eit betre grunnlag for å vurdere SMVF bør vere på plass seinast i 2018 slik at dei kan inngå i prosessen for å revidere forvaltningsplanen for planperioden 2022-2027.

VRM føreset at oppdatert kunnskap vert lagt til grunn for karakterisering av vassførekomstane og vert nytta ved rullering av miljømåla. Revidert karakterisering skal vere ferdig innan 1.7.2018. Reviderte miljømål for SMVF må byggje på positiv kost –nytte vurderingar av tiltak. Ny kunnskap kan endre status for vassførekomstane. Dette gjer at : - vassførekomstar med godt økologisk potensiale (GØP) får mål om god økologisk tilstand (GØT) eller vassførekomstar med god økologisk tilstand (GØT) får mål om god økologisk potensial (GØP). Dersom dette føreset vasslepp (auka vassføring) og/eller magasinrestriksjonar, krev det ein vilkårsrevisjon. - Under ein revisjonsgjennomgang og/eller endring av manøvreringsreglementet skal sektorstyresmaktar forsøke å nå god økologisk tilstand t.d. gjennom auka vassføring. - Vassdrag/ vassførekomstar der tiltak ikkje har vore prioritert i denne planperioden dvs. miljømålet er i praksis dagens tilstand, vil nye tiltak verte vurdert for å betre miljøtilstanden t.d. vassdrag som er aktuelle å innkalle etter §§ 28 og 66 i vassresurslova eller vassdrag som til no ikkje har vore prioritert for å betre tilstanden

3.5 Unntak frå å nå miljømålet innan 2021

3.5.1 Utsette fristar (§ 9) Det kan i nokre tilfelle vere aktuelt å utsette tidsfristar om naturforhold, tekniske årsaker og kostnader gjer det for krevjande å gjennomføre forbetringa innan 2021. Tekniske årsaker kan vere forvaltningstekniske, som mangel på sakshandsamingskapasitet, budsjettmessige eller juridiske forhold. Utsetting er og aktuelt der det vil ta tid før tiltaket vil ha den forventa effekt

54 (til dømes å reetablere ein fiskebestand) eller dersom det ikkje let seg gjere å avklare miljømål og naudsynte tiltak, til dømes på grunn av manglande kunnskapsgrunnlag.

Ein del vassførekomstar er skilt ut i risiko for ikkje å nå miljømålet. Datagrunnlaget /kunnskapsgrunnlaget er ofte lågt. Etter ein betre kartlegging av miljøtilstanden, vil det kome fram kva for vassførekomstar som det bør gjerast tiltak i for å redusere påverknader. Gjennomføring av tiltak bør gjerast fortløypande. Dersom det viser seg at tunge investeringar og liknande må til for å nå miljømålet, vil det truleg vere aktuelt å utsette fristen for å nå miljømålet ved revidering av planen i 2021. Dette kan spesielt vere aktuelt ved større tiltak innan avløp- og landbrukssektoren. Sektorstyresmaktar må då i tilfelle grunngi kva for vassførekomstar det gjeld og årsak til utsetting.

Tiltak for å nå måla om reduksjon eller utfasing av prioriterte miljøgifter skal settast i verk utan opphald og seinast innan utgangen av 2020. Unnatak frå «standard miljømål» i vassforskrifta skal knytast til vassforkrifta §§ 5, 9-12.

Oversikt over vassførekomstar som får utsett frist jf (§ 9) i planperioden går fram av vedlegg 9 og oppsummert i Tabell 22.

Tabell 22 Oversikt over tal vassførekomstar med utsatt frist for å nå miljømålet

Tal Tidsutsetting § Årsak vassføreko mstar Elv 616 2027 9a Utsatt frist av tekniske årsaker Elv 0 2033 Innsjø 263 2027 9a Utsatt frist av tekniske årsaker Innsjø 0 2033 Kyst 0 2027 Kyst 11 2033 9a Utsatt frist av tekniske årsaker

Utsatt frist for god økologisk tilstand eller godt økologisk potensial i vassdrag

Påverknad : Sur nedbør Vassførekomstar i risiko med berre påverknad frå sur nedbør er gitt utsett frist til 2027 for å nå god tilstand (Tabell 23).

Tabell 23 Oversikt over tal vassførekomstar som har fått utsett frist til 2027 pga. av sur nedbør

Tal vassførekomstar Tidsutsetting § Årsak Elv 567 2027 9a Utsatt frist av tekniske årsaker Elv 0 2033 Innsjø 189 2027 9a Utsatt frist av tekniske årsaker Innsjø 0 2033

Påverknad : Fysiske inngrep (SMVF) Mange vassdrag står oppført i risiko for ikkje å nå miljømålet med påverknad frå elveforbygging og utretting av elv (kanalisering). Det manglar i dag kunnskap om korleis flaumverk, forbygging, kanalisering og liknande fysiske inngrep påverkar økologien i elvane. Mange av desse er skilt ut som SMVF på grunnlag av fysiske kriterer. Det manglar også kunnskap om kva for tiltak som kan bidra til å heve den økologiske tilstanden, samt nytte/kost-vurdering av tiltak. Det er føreslege problemkartlegging som tiltak for ein del vassførekomstane med denne påverknaden for denne planperioden. Kven som er eigar av anlegga og slik sett må bere

55 kostnadane, må kartleggjast nærmare, ofte vil dette være kommunen ev. ein grunneigar. Gjennom nærmare undersøkingar må det og klarleggjast betre om vassførekomsten er ein sterkt modifisert vassførekomst eller om den kan nå/ har god økologisk status. Miljømålet for desse vassførekomstane kan verte tidkrevjande å nå, då både eigartilhøve, problemkartlegging , gjennomføring av tiltak og avklaring av finansiering må på plass før miljømålet vert nådd. Vassførekomstar med denne problemstillinga får utsett frist til 2027 med å nå miljømålet.

Ein del vassførekomstar med godt økologisk potensial som miljømål har fått utsett frist til 2027 (Tabell 24). Prosessar med å finne fram til tiltak med positiv kost – nytte, for så å gjennomføre tiltaka slik at miljømålet vert nådd er tidkrevjande.

Tabell 24 Oversikt over tal sterkt modifiserte vassførekomstar som har fått utsett frist til å nå miljømålet godt økologisk potensial

Tal vassførekomstar Tidsutsetting § Årsak Elv 96 2027 9a Utsatt frist av tekniske årsaker Elv 0 2033 Innsjø 131 2027 9a Utsatt frist av tekniske årsaker Innsjø 0 2033 Kyst 1 2027 9a Utsatt frist av tekniske årsaker Kyst 0 2033

3.5.2 Mindre strenge miljømål (§ 10) Mindre strenge miljømål kan vere aktuelle der vassførekomsten er så påverka at det er umogleg eller urimeleg kostnadskrevjande å nå miljømåla. Vidare skal det verte vurdert om dei miljømessige eller samfunnsmessige trong som påverknaden (verksemda) tener, kan gjennomførast på andre måtar som er meir miljømessig gunstig. Oversikt over vassførekomstar som får mindre strenge miljømål jf. (§ 10) i planperioden går fram av vedlegg 10 og er summert opp Tabell 25.

Tabell 25 Oversikt over tal vassførekomstar som får mindre strenge miljømål jf. § 10 i vassforskrifta og grunngjeving for unntaket.

SMVF Tal vassførekomstar § Årsak Konsekvens/Ulempe ved ingen miljøforbetring Elv 195 10 Vassførekomstar der heile Negativ landskapsoppleving eller store deler av ved fråvær av vassføring. vassførekomsten er tørrlagd Mogleg eutrofiering i enkelte i heile eller deler av året og vassførekomstar godt økologisk potensial ikkje kan verte nådd. Kostanden for slepp av auka vassføring vil vere uforhaldsmessig stor og forbetra økologisk potensial vil vere liten. Innsjø 1 10

56

Figur 16: Kartet viser vassførekomstar med mindre strenge miljømål i Sogn og Fjordane vassregion

3.5.3 Mellombelse endringar (§ 11) Nokre gonger kan tilstanden i vassførekomstane forverrast på grunn av naturlege eller mellombelse endringar som ikkje kan sjåast på førehand. I desse tilfella skal praktisk gjennomførbare tiltak verte gjennomførde for å forhindre ytterligare forverring av tilstanden og for å unngå forverring av tilstanden i andre vassførekomstar som ikkje er påverka av desse tilhøva. Ingen vassførekomstar er fremma som kandidatar til mellombelse endringar.

3.5.4 Ny aktivitet eller nye inngrep (§12) Ny aktivitet eller nye inngrep i ein vassførekomst kan verte gjennomført sjølv om dette leier til at miljømåla ikkje vert nådde eller at tilstanden forverrast dersom dette kjem av ny berekraftig aktivitet. Det er derimot ein føresetnad at alle praktisk gjennomførbare tiltak settast inn for å avgrense negativ utvikling i tilstand til vassførekomsten. Samfunnsnytta av dei nye inngrepa eller aktivitetane skal vere større enn tapet av miljøkvalitet. Føremålet med inngrepa eller aktivitetane kan på grunn av manglande teknisk gjennomføringsevne eller urimeleg store kostnadar, som ikkje kan verte oppnådd med andre middel som miljømessig er vesentleg betre.

Forvaltningsplanen skal innehalde oversikt over bruk av § 12 i regionen. Sidan rettleiar om bruk av § 12 vart vedteke 23.02.2015 har vassregionmynda berre fått kjennskap til at § 12 har blitt nytta for vurdering av nye inngrep/aktivitet for uttak av rutil frå Engebøfjellet.

57 Engebø Vassførekomsten Førdefjorden Ytre er satt i risiko for ikkje å nå miljømålet om god tilstand etter at løye til drift vart gjeve (

). Under følgjer en oppsummering frå løyve gitt av Klima og Miljødepartementet og Miljødirektoratet til utvinning av rutil frå Engebøfjellet .

Dersom gruveverksemd ved Engebøfjellet vert sett i verk, vil tilstanden i vassførekomsten Førdefjorden-ytre gå frå god økologisk tilstand til dårleg tilstand som følgje av dei fysiske endringane i botnforholda. Tilstanden til vassførekomsten er venta å bli svært dårleg så lenge deponeringa føregår og i lang tid deretter. Det er difor naudsynt med unntak etter vassforskrifta § 12 for å gi løyve til deponering av massane. Klima og miljødepartementet har vurdert at vilkåra for unntak er oppfylt.

Miljødirektoratet meiner det berre er den fysiske endringa som fører til at vassførekomsten vert dårlegare og at ingen andre påverknader frå tiltaket vil gjere den økologiske tilstanden dårlegare.

Direktoratet vurderer at tiltaket heller ikkje vil føre til at grenseverdiane for vatn og biotop vert overskride. Grenseverdiane for sediment kan brukast utanfor området som er sett av til deponi i reguleringsplanen og direktoratet meiner at disse grenseverdiane heller ikkje vil bli overskridne. Departementet slutter seg til direktoratets vurdering om at den kjemiske tilstanden i Førdefjorden-ytre ikkje fører til dårlig tilstand.

Vurderingane til direktoratet og departementet er basert på opplysningane i søknaden, konsekvensutgreiinga, tilleggsundersøkingar og oppdatert informasjon frå bedriften om kjemikaliebruken. For å sikre at tilstanden i vassførekomsten og tilgrensa vassførekomstar ikkje vert dårlegare enn føresett er det stilt vilkår om overvaking, jf. punkt 12 i løyvet. Det vert og stilt vilkår om avbrotskriterier som sikrar at verksemda må stanse dersom overvaking viser at tilstanden blir dårlegare enn lagt til grunn.

Forvaltningsplan for Vestlandet Forvaltningsplan for Vestlandet vart vedteke for 2010. Tabell 26 under syner ei oversikt over kva for vassførekomstar der § 12 er nytta sidan vedtak av forvaltningsplanen (gjeld Stryn vassområde). For Stryn vassområde er det sidan 2010 gjeve to konsesjonar. Begge er vurdert i høve til vassdirektivet med standardformulering. Tabell 26

58 Tabell 26 Oversikt over vassførekomstar der § 12 har vore nytta. * Kommunal og moderniseringsdepartementet har gitt løyve til mineralutvinning i Engebøfjellet 17.04.2015.Klima- og miljødepartementet gav løyve etter ureiningslova til gruvedrift av Engebøfjellet 5. juni 2015.

Vassområde Vassførekomst Vassføre- Omtale av bruk av § År Ansvarleg namn komst ID 12 styresmakt Nordfjord Elver i 088-1-r Sjå standardformulering 2012 NVE Oldenvassdraget/ til NVE under* Briksdal minikraftverk Nordfjord Hoplandselva 081-21-R Sjå standardformulering 2010 NVE til NVE under Sunnfjord Førdefjorden Ytre 028101020 Vassførekomsten er satt i 2015 Klima- og 2-C risiko pga. av løyve til ny miljødepartementet gruveaktivitet med utslepp til Førdefjorden Ytre. Sjå omtale over om Engebø *

* NVE sin standardformulering; Forholdet til EUs vanndirektiv i sektormyndighetens konsesjonsbehandling. NVE har ved vurderingen av om konsesjon skal gis etter vannressursloven § 8 foretatt en vurdering av kravene i vannforskriften (FOR 2006-12-15 nr. 1446) § 12 vedrørende ny aktivitet eller nye inngrep. NVE har vurdert alle praktisk gjennomførbare tiltak som vil kunne redusere skadene og ulempene ved tiltaket. NVE har satt vilkår i konsesjonen som anses egnet for å avbøte en negativ utvikling i vannforekomsten, herunder krav om minstevannføring og standardvilkår som gir vassdragsmyndighetene, herunder DN/Fylkesmannen etter vilkårenes post 5, anledning til å gi pålegg om tiltak som senere kan bedre forholdene i det berørte vassdraget. NVE har vurdert samfunnsnytten av inngrepet til å være større enn skadene og ulempene ved tiltaket. Videre har NVE vurdert at hensikten med inngrepet i form av fomybar energiproduksjon ikke med rimelighet kan oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre. Både teknisk gjennomførbarhet og kostnader er vurdert.

59 3.6 Tiltaksprogram - samandrag Til vassforvaltningsplanane er det utarbeida eit sektorovergripande tiltaksprogram jf. § 25 i vassforskrifta. Programmet skal summere alle relevante tiltak som er føreslege for å nå miljømåla. Tiltaka må vere i samsvar med gjeldande lover og forskrifter. Tiltaksprogrammet er utarbeida av vassregionmynda i samarbeid med vassregionutvalet.

Det regionale tiltaksprogrammet gir ei oversikt over tiltak som trengs for å oppnå god eller svært god tilstand eller godt økologisk potensial for alt vatn i ein vassregion. Tiltaksprogrammet er utarbeida saman med Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion, og må sjåast i samanheng med denne.

Forvaltningsplanen fastsett miljømåla for vassførekomstane. Tiltaksprogrammet omtalar korleis dei fastsette miljømåla kan verte nådde innan utgangen av 2021, eller på eit seinare tidspunkt om utsett frist vert gitt.

Tiltaksprogrammet er basert på lokale tiltaksanalyser i vassområda. Sektormyndigheiter, fylkeskommunar og kommunar har greidd ut framlegg til tiltak innanfor sine ansvarsområde, samt greidd ut premissane for fastsetting av miljømål.

Ansvaret for oppfølginga av vassforskrifta er lagt til ulike sektormynde. Dette inneber at det er sektorane med sine verkemiddel som skal følgje opp forvaltningsplanen og tiltaksprogram. Tiltaksprogrammet gir ei overordna prioritering som grunnlag for meir detaljert planlegging frå dei einskilde tiltaksansvarlege.

Klima Investeringar og samfunnsplanlegging med tidshorisont på over 30 år bør ta omsyn til klimaendringar. For investeringar med kortare tidshorisont er det nok å legge dagens klima til grunn. Innan planperioden 2016 – 2021 vil vi sjå berre ein liten del av dei venta klimaendringane og dei årlege variasjonane i veret vil framleis ha stor innverknad. Moglege klimatilpassingar må difor sjåast i eit lengre perspektiv enn gjeldande og komande planperiode. Det er estimert meir ekstremvèr og ein reknar med at det kjem meir nedbør i regionen. Klimaendringar er i liten grad stilt opp mot føreslegne tiltak. Ved gjennomføring av tiltak, må ein i større grad ta inn over seg klimaendringar som auka nedbør, auke i havnivå og liknande.

Manglande kunnskapsgrunnlag Kunnskapsgrunnlaget er ofte for mangelfullt til å sei om det er trong for å gjere tiltak eller kva for type tiltak som bør gjennomførast i ein vassførekomst. Dette gjeld særleg innanfor spreidde avløp og landbruk. Kunnskapsgrunnlaget er ofte heller ikkje godt nok til å skissere tiltak for å betre dei fysiske tilhøva i vassdrag, det vere seg regulerte elver til vasskraft, utretting av elveløp og liknande.

Problemkartlegging er i stor grad føreslege som tiltak i vassregionen. Det er i stor grad uklart om påverknaden er så stor at tiltak må gjennomførast for å nå miljømåla. Det trengs og meir kunnskap om kva for type påverknad som det er vesentleg å redusere for å nå miljømåla. For mange vassførekomstar er det ukjent kor stor påverknaden på ein vassførekomst er. Det er og trong for å få eit betre grunnlag til å vurdere risiko for ikkje å nå miljømåla i vassførekomstane.

Fysiske inngrep Størst utfordring på regionalt nivå er å handtere alle fysiske inngrep innanfor råmene til vassdirektivet. Dette gjeld spesielt alle vassførekomstar påverka av vasskraftregulering. Sogn og Fjordane har svært mange vassdragsreguleringskonsesjonar der vilkåra kan reviderast innan år 2022. Sogn og Fjordan har sju vassdrag som er nasjonalt prioriterte. OED og KLM har

60 kome med ei nasjonal føring om at det i utgangspunktet berre er aktuelt med (auka) vasslepp for å betre miljøvilkåra i dei nasjonalt prioriterte vassdraga (kategori 1.1 vassdrag).

Svært mange vassførekomstar er sortert ut som kandidatar til sterkt modifiserte vassførekomstar. I følgje vassforskrifta og nasjonale rettleiarar, må alle desse få eigne miljømål, dvs. eit lågare miljømål enn god tilstand. Miljømåla skal settast gjennom bruk av ein eigen tiltaksmetode. Det er svært resurskrevjande å sette individuelle miljømål etter tiltaksmetoden for så mange vassførekomstar. Det kravst både kunnskap og gode nok data om vassførekomstane. Det må og setjast av tilstrekkeleg med personresursar til å gjennomføre arbeidet. Når dette arbeidet er utført, vil tiltak i svært modifiserte vassførekomstar vere skissert.

Viktigaste tiltak i regulerte vassdrag er å vurdere minstevassføring, miljøtilpassa driftsvassføring og biotoptiltak. Tidspunkt for å gjennomføre tiltak i vassdrag med konsesjonar, er avhengig av når vilkårsrevisjonane kan gjennomførast.

Sur nedbør Sur nedbør råkar særleg den sørvestlege delen av vassregionen. Den sure nedbøren er for det meste langtransportert ureining frå andre land sør og sør-vest for Noreg. Regionen har ikkje verkemildar til å redusere langtransportert ureining. Nasjonale styresmaktar må få ned kjeldene til sur nedbør gjennom internasjonale avtalar om å redusere forsurande utslepp. Avbøtande tiltak mot forsuring av vassdrag er kalking av innsjøar og elver. Reduserte utslepp sidan 1970- 1980 talet har ført til mindre trong for å kalke innsjøar og elver i regionen. Kalking av innsjøar for innlandsfisk er av den grunn mange plasser avvikla. Det er framleis trong for å kalke for laks og anna biologisk mangfald i den sørvestre delen av regionen.

Ureining Viktige tiltak innan landbruket er å utarbeide tiltaksplan mot overgjødsling og å redusere påverknad frå avsig frå silofor. Problemkartlegging er fremma som tiltak for å finne fram til kor stor påverknaden er og type tiltak som må gjennomførast.

Oversikt over mindre separate avløpsanlegg er mangelfull. Alderen på anlegga tilseier at mange septiktankar og infiltrasjonsanlegg bør utbetrast eller skiftast ut. Kartlegging av avløpa vil peike på kor innsatsen må settast inn vidare.

Nokre tiltak mot utslepp frå industri er skissert. Også her er det trong for meir kunnskapsinnhenting for å vurdere tiltak. Utanfor dei tunge industriområda i Høyanger og Årdalsfjorden er det innført kosthaldsråd. Det er svært kostnadskrevjande å gjennomføre tiltak for desse fjordområda.

Lakselus og rømt oppdrettsfisk Det er trong for å fastsett påverknaden av lakselus og rømt oppdrettsfisk på bestandene av laks og sjøaure. Klima og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet er ansvarleg for fullføre arbeidet. Fiskeridirektoratet har ingen avbøtande tiltak mot rømt oppdrettsfisk å melde før indikatorane for berekraft for akvakulturverksemd er på plass.

Grunnvatn Det er ikkje gjeve løyver til direkte utslepp til grunnvatn, verken i regionen eller nasjonalt.

Tiltak Dei viktigaste tiltakstypane i dette tiltaksprogrammet er av kartleggande og administrativ art, hovudsakeleg problemkartlegging, miljøtilsyn av ureinande aktivitet og revisjonar av løyver og

61 vasskraftskonsesjonar/konsesjonsvilkår (Tabell 27). Avbøtande tiltak med direkte effekt på miljøtilstanden er planlagt i liten utstrekning, fordi kunnskapsgrunnlaget har vore mangelfullt eller kostnadene ikkje tilstrekkeleg utgreidd. Oversikt over kor tiltak er planlagt går fram av kartet Figur 17. Tiltak mot sur nedbør (internasjonale avtalar) er ikkje inkludert i kartet.

Tabell 27. Dei viktigaste tiltaka på hovudpåverknadene. Tal vassførekomstar som er omfatta. (data frå vann-nett september 2015)

Påverknad Tiltakstype Tal Tal vassførekomstar tiltak berørt Sur nedbør Internasjonale 1 804 avtalar Kalking 2 2 Vasskraftregulering Problemkartlegging 31 319 Vilkårsrevisjon 22 428 Fiskutsetting 52 Biotoptiltak 18 Vassføringstiltak 16 Andre tiltak 23 Forbygging/fysiske Problemkartlegging 42 inngrep Biotoptiltak 26 Avbøtande tiltak 8 Landbruksavrenning Problemkartlegging 64 Tilsyn og oppfølging 36 Avbøtande tiltak 1 Mindre separate Problemkartlegging 10 avløpsanlegg Tilsyn og oppfølging 5 Avbøtande tiltak 5

Kostnadar Grunnlaget for å vurdere kostnadane av tiltaka og kost – nytte vurderingar, er mangelfull og i liten grad utført. Fylkesmanne for Sogn og Fjordane har gitt eit kostnadsoverslag for problemkartlegging. Det er trong for 11 millionar kroner til problemkartlegging i vassdrag og vel 3 millionar for kystvatn utover løyvingane som i dag er løyvd til overvaking.

Verkemiddel Det er trong for nye verkemidlar innanfor følgjande område:  Opprydding av miljøgifter  Verkemiddel i landbruket  Forenkla innføring av standard naturforvaltingsvilkår for konsesjonar  Nasjonal handlingsplan for vassforskriftsarbeid  Verktøy for kost nytte vurderingar  Sakshandsaming av ny aktivitet og nye inngrep  Tilskotsordningar knytt til avløp

62

Figur 17: Kart over vassførekomstar der det er planlagt tiltak. Dei ulike vassførekomstane er markert med ulik farge.

63 3.6.1 Prioriterte sektorovergripande verkemidlar Heilskapleg vassforvaltning krev sektorovergripande jobbing. Det er difor viktig at den enkelte kommune og sektorstyresmakt jobbar førebyggjande og bidrar til dialog over kommunegrenser og sektorgrenser. Samarbeid mellom ulike sektorar både når det gjeld kartlegging, overvaking og tiltaksgjennomføring kan skape synergieffektar og kostnadsreduksjonar

Sogn og Fjordane vassregion vil peike på tre virkemidlar som bør prioriterast i denne tiltaksfasen.

1. Arealplanlegging Arbeidet etter vassforskrifta må samordnas i alle sektormyndigheter. Plan- og bygningsloven må brukast aktivt til å inkludere vassmiljø i areal- og samfunnsplanlegginga og i den utøvande saksbehandlinga. Førebyggjande arbeid gjennom overordna planlegging vil vere den billigaste og mest effektive måten å bevare godt vassmiljø på for framtida.

Sogn og Fjordane vassregion tilrår sektorstyresmaktar til å;

- Innarbeide målsetningane i vassforvaltningsplanen i kommuneplanar/ aktuelle temaplanar/ arealbruksplaner - Aktivt nytte omsynsoner mot sårbare vassdrag i planarbeidet for å bevare restareal og beskytte vassmiljøet - Leggje prinsippa om lokal handtering av overvatn til grunn for all planlegging og utbygging - Leggje inn vassmiljø som vurderingsmoment i all type sakshandsaming av aktivitet som kan påverke vatn - Inkludere klimatilpassing og flomhandtering med omsyn på vassmiljø i overordna planlegging

2. Sektorovergripande tiltaksplanar og utgreiingar For fleire nedbørsfelt er det registrert komplekse miljøutfordringar der fleire sektorstyresmaktar må involverast. Det er trong for å samarbeide for å klarleggje påverknadar betre. Rekkefølgje for å gjennomføre ulike tiltak er og viktig slik at ikkje nokre sektorstyresmaktar gjennomfører tiltak som får liten effekt av di andre sektorstyresmaktar ikkje gjennomfører sine tiltak t.d. hjelp det ikkje å fjerne vandringshindre langt opp i eit vassdrag dersom det og er vandringshindre lenger nede i vassdraget. Det kan vere aktuelt på eit seinare tidspunkt å utarbeide tiltaksplaner for område der fleire sektorstyresmaktar er involvert.

3. Kunnskapsbygging gjennom problemkartlegging og tiltaksovervaking Alle sektorstyresmaktar har ansvar for problemkartlegging og tiltaksovervaking på sine myndigheitsområde. Berre ved konkrete undersøkingar kan vi få meir kunnskap om miljøtilstanden i vassdraga og fjordane våre. Overvaking må ha eit spesielt fokus i åra 2016- 2018, for å gi eit betre kunnskapsgrunnlag til neste planfase.

Sogn og Fjordane vassregion rår sektorstyresmaktar til å:

o Avsette midlar til overvaking på årlege budsjett o Bidra til felles overvakingsprogram på vassområdenivå eller for eit vassdrag/fjord/ vassførekomst, gjerne i form av eit spleiselag o Bidra ved årleg revisjon av regionalt overvakingsprogram

64 3.6.2 Prioriterte tiltaksområde i vassregionen

Under følgjer tabellar med prioriterte tiltaksområde med ansvarleg sektorstyresmakt for oppfølging av nasjonale, regionale og lokale tiltak. Målet med å gjennomføre tiltaka, er å nå miljømåla for vassførekomstane. Dei prioriterte tiltaksområde er ikkje prioriterte, dei er berre nummererte .

1. Sur nedbør Forsuring har stor påverknad i den søraustre delen av vassregionen. Situasjonen har betra seg sidan 1980-talet, men det er likevel trong for å gjere tiltak slik at miljømåla kan bli nådd. Sogn og Fjordane vassregion prioriterer (Tabell 28);

Tabell 28 Prioritering av tiltak - sur nedbør

Langtransportert ureining – sur nedbør

Nasjonale tiltak Regionale tiltak

Internasjonalt samarbeid om reduksjon av langtransport ureining

Vassdragskalking som avbøtande tiltak. Oppfølging av nasjonale og lokale Tilstrekkeleg med midlar må avsettast for kalkingsprosjekt. Nasjonale å gjennomføre Nasjonal kalkingsplan. kalkingsprosjekt; Flekke - og Guddalsvassdraget. Høyanger vassdraget er prioritert i nasjonal kalkingsplan, men er ikkje iverksatt grunna manglande løyvingar.

Ansvar: Klima- og miljødepartementet Ansvar: Fylkesmannen og Kommunen

2. Vassdrag regulert til vasskraft Vassdragsregulering påverkar svært mange vassdrag i stor grad. Vasskraftproduksjonen er samfunnsnyttig samstundes som den gir store miljømessige utfordringar. Det er trong for å bruke eksisterande regelverk meir aktivt og tilrettelegging lovverket betre. Det er og trong for å samkøyre vassforskrifta med vassresurslova. Sogn og Fjordane vassregion prioriterer (Tabell 29):

Tabell 29 Prioritering av tiltak - Vassdragsregulering

Vassdragsregulering Nasjonale tiltak Regionale tiltak Tilrettelegging av lovverket slik at ”standard naturforvaltningsvilkår” kan innførast for alle vasskraftverk før ein ev. vilkårsrevisjon Ta i bruk §§ 28 og 66 i Vassressursloven. Paragrafane gir heimel til innkalling av kraftverk til konsesjonshandsaming, når det lokalt og regionalt blir foreslått tiltak som er i konflikt med gjeldande konsesjon Innkalling til konsesjonshandsaming etter § 66

65 Vassdragsregulering Nasjonale tiltak Regionale tiltak av kraftverk utan konsesjon. Ta opp reviderbare konsesjonar til handsaming Prioritere vassdrag for vilkårsrevisjon jf. Tabell når dei vert meldt inn, ikkje 21 berre etter ei nasjonal prioritert liste Utgreiing av miljøtiltak inkludert Problemkartlegging, vurdere pålegg om miljøbasert vassføring i regulerte habitatforbetrande tiltak vassdrag. Vektleggje kost-nytte perspektivet. Harmonisering av vassforskrifta og vassressurslova, vassdragsreguleringslova. Ansvar; OED, NVE, KLM NVE

3. Habitatforbetrande tiltak

Mange vassdrag er påverka av fysiske inngrep (vasskraftsreguleringar, landbruk, urbane område, vegar osv). Det er trong for å gjennomføre tiltak for å betre tilhøva for fisk. Sogn og Fjordane vassregion prioriterer (Tabell 30):

Tabell 30 Prioritering av habitatforbetrande tiltak (betring av leveområde)

Habitatforbetrande tiltak Nasjonale tiltak Regionale tiltak Vurdere og gjennomføre habitatforbetrande tiltak Opne lukka bekkar Ta bort vandringshinder Skape betre forhold for skjul, skugge, betre levevilkår (gyteplassar, kulpar etc) Fysisk endring av elveløp slik at dei vert mindre homogene Ansvar: Fylkesmannen, Statens vegvesen, NVE, Fylkeskommunen, Kommunen m.fl.

4. Landbruk Det er lita oversikt over påverknad frå landbruket på vassresursane. Problemkartlegging er viktige tiltak i planfasen. Dette gjeld spesielt for påverknad frå landbruk. Sogn og Fjordane vassregion prioriterer (Tabell 31):

Tabell 31- Prioritering av tiltak - landbruk

Landbruket Nasjonale tiltak Regionale tiltak Auke kunnskapen om effekt av Kartlegge omfang av ureining frå landbrukstiltak landbruket Auke økonomisk råme til støtteordningar til Frivillige tiltak i landbruket (RMP, SMIL, frivillige tiltak i landbruket mm) Informasjons- og motivasjonstiltak Ansvar: Landbruks- og Matdepartementet Ansvar Kommunen, Fylkesmannen

66 5. Avløp og leidningsnett Kommunane har dårleg oversikt over avløp frå separate avløpsanlegg, både kor dei ligg, kva for type anlegg, alder på anlegget og utslepp til vassdraget frå anlegga.

Tal frå Kostra tyder på at det er lita oversikt over alder på leidningsnettet. Ein stor del står oppført med ukjend alder. Dersom desse er av eldre dato, er over halvparten av leidningsnettet meir enn 50 år gamalt. Det er lita oversikt over mogleg lekkasje frå leidningsnettet. Sogn og Fjordane vassregion prioriterer (Tabell 32 og Tabell 33):

Tabell 32 Prioritering av tiltak - separate avløpsanlegg

Avløp frå separate avløpsanlegg Nasjonale tiltak Regionale tiltak Lokale tiltak Støtteordningar til Leggje til rette for Få betre oversikt over spreidde huseigarar for tilknyting interkommunalt avløp, type anlegg, alder på til kommunalt avløpsnett, samarbeid. anlegg. Gjennomføre tiltak der og utbetring av eige de er trong. avløpsanlegg (septiktank, Etablere lokal/regional infiltrasjonsanlegg, avløpsforskrift. Gebyrfinansierte sandfiltergrøft) stillingar er ei aktuell løysing. Ansvar: Klima- og Ansvar: Fylkesmannen, Ansvar: Kommunen miljødepartementet Fylkeskommunen

Tabell 33 Prioritering av tiltak - leidningsnett

Lekkasje frå leidningsnett Nasjonale tiltak Regionale tiltak Lokale tiltak Få betre oversikt over alder og lekkasjar på leidningsnettet Auka midlar til Oppgradere gammalt støtteordningar for leidningsnett (vatn- og avløp) kommunane Gi rettleiing til Dimensjonere nytt leidningsnett kommunane om der det er trong mtp. dimensjonering av klimaendringar leidningsnett i samsvar med auka nedbør (klimaendringa) Ansvar: Klima- og Ansvar : Kommunen miljødepartementet

67 6. Ureina sediment Ureina sediment er eit problem, spesielt i fjordområda rundt dei gamle industriplassane, men også i hamneområde og område med skipsverft. Kosthaldsråd er innført for sjømat i Høyangsfjorden og Årdalsfjorden , samt generelt langs kysten for nokre artar. Nasjonale styresmakter har prioritert høgt å få sett inn tiltak mot ureina sediment. Det er teknisk og kostnadsmessig svært omfattande å gjennomføre tiltak i store fjordområde eller hamner. Sogn og Fjordane vassregion prioriterer ( Tabell 34):

Tabell 34 prioritering av tiltak - ureining

Ureina sediment Nasjonale tiltak Regionale/ lokale tiltak Auke tilskot til opprydding av ureina Betre kartlegging og risikovurdering grunn av fjordområde Pålegg om oppreinsking av ureina sjøbotn ved skipsverft Kartlegging av småbåthamner og andre hamner Ansvar: Miljødirektoratet Kommunar, Fylkesmannen2, Kystverket

7. Eldre nedlagde avfallsdeponi Regionen har fleire nedlagde avfallsdeponi. Det er trong for å undersøke nærare om det er sig av miljøgifter o.l. frå deponia. Sogn og Fjordane vassregion prioriterer (Tabell 35):

Tabell 35 Prioritering av tiltak - eldre nedlagde avfallsdeponi

Nedlagte avfallsdeponi Nasjonale tiltak Regionale/Lokale tiltak Problemkartlegging Ansvar: Ansvar: Kommunen /Fylkesmannen1

2 Fylkesmannen har ansvar og heimel til å påleggje problemkartlegging eller opprydding (Miljødirektoratet har ansvar for nokre verksemder). Ansvar for finansiering og gjennomføring av tiltak ligg til tiltakshavar/deponieigar/ grunneigar.

68 8. Framande artar i ferskvatn Spreiing av framande skadelege artar i ferskvatn er eit problem nokre plassar. Dette gjeld spesielt lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Lærdalsvassdrag. Øyrekyt er registrert i nokre få vassførekomstar. Regnbogeaure har vore registrert nokre plassar, men usikkert om arten framleis oppheld seg eller reproduserer seg i vassdraga. Spreiing av framande artar i sjø, kan potensielt vere eit stort problem. Det er trong for betre kunnskap og nasjonale/regionale verkemidlar. Sogn og Fjordane vassregion prioriterer (Tabell 36):

Tabell 36 Prioritering av tiltak - framande artar i ferskvatn

Sjukdomsframkallande framande artar Nasjonale tiltak Regionale tiltak Friskmelde Lærdalsvassdraget om Overvaking av vassdrag for å sjekke for vassdraget er fri for gyrodacylus salaris Gyrodacylus salaris fram til 2017. Desinfeksjonsstasjonar Informasjons- og haldningsskapande Informasjons- og haldningsskapande arbeid arbeid Ansvar: Mattilsynet Mattilsynet

Framande (skadelege) artar Ansvar Nasjonale tiltak Regionale tiltak Uttak av ørekyt Miljødirektoratet/Fylkesman nen Uttak av regnbogeaure Fiskeridirektoratet Kartleggje omfang av skadelege Fiskeridirektoratet/Miljødirek framande artar i sjø toratet Ansvar:

9. Arealplanlegging Arbeidet etter vassforskrifta må samordnast hos alle sektorstyresmakter. Plan- og bygningslova må nyttast aktivt til å inkludere vassmiljø i kommuneplanlegginga og i den utøvande sakshandsaminga. Sogn og Fjordane vassregion prioriterer (Tabell 37):

Tabell 37 prioritering av tiltak - arealplanlegging

Arealplanlegging Nasjonale tiltak Regionale tiltak God rettleiing til kommunane knytt Lokal overvasshandtering må leggje til lokal overvasshandtering prinsippa for all planlegging og utbygging Vassmiljøet må inn i samfunnsplanlegginga til kommunane Ved all sakshandsaming må vassmiljø bli inkludert som tema i vurderingane Ansvar: Kommunar , Fylkeskommune, departement/Miljødirektoratet Fylkesmann

69 10. Lakselus og rømt oppdrettsfisk Analyse av skjelprøve frå laks i mange vassdrag i regionen syner at ein del rømt oppdrettsfisk sym opp i vassdraga våre. Både lakselus og rømt oppdrettsfisk kan verke vesentleg inn på laks og sjøaurebestandane våre. Svært mange bestandar av laks og sjøaure i regionen står oppført med påverknad av ukjent grad frå lakselus og rømt oppdrettsfisk. Det pågår no eit arbeid for ferdigstille karakterisering av vassdrag med anadrom fisk på kort og lang sikt, jf. vedlegg 3. Det vil ta fleire år før arbeidet vert ferdigstilt.

Det er ei prioritert oppgåve å hindre at rømt oppdrettsfisk gyt i vassdraga våre ( Tabell 38). Det er sett i verk førebyggande tiltak gjennom akvakulturregelverket, akvakulturtilsyn og tiltak på dei einskilde oppdrettsanlegga. Før det kan vurderast om det skal settast i verk tiltak i einskilde vassdrag må sentrale styresmakter ferdigstille karakterisering av vassdraga med påverknad frå lakselus og rømt oppdrettsfisk.

Tabell 38 prioritering av tiltak - Lakselus og rømt oppdrettsfisk

Nasjonale tiltak Regionale tiltak a) Avklare og ferdigstille korleis lakselus og Tilsyn med førebyggjande tiltak på anlegg. rømt oppdrettsfisk skal vurderast i Tilsynsarbeidet har auka fokus vassdrag der desse påverknadane er på risikofylde arbeidsoperasjonar registrert og haldningar, samt formidling av ny Fase 1 – kort sikt kunnskap til verksemdene. Fase 2 – lang sikt b) Etablere berekraftsindikatorar for Avbøtande tiltak i prioriterte vassdrag med oppdrettsnæringa dokumentert genetisk interaksjon mellom villfisk og rømt oppdrettsfisk. c) Ferdigstille arbeidet med modell for Tiltak mot lakselus spreiing av lakselus Ansvar: Ansvar: a) Klima og miljødirektoratet i samråd med a) Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. b) Fiskeridirektoratet b) Nærings- og Fiskeridepartementet c) Mattilsynet c) Mattilsynet

11. Grunnvatn Tilstanden i grunnvatnet (karakterisering) er i stor grad ikkje vurdert. Dette er eit arbeid som må styrast av nasjonale styresmakter. Det er lite kompetanse om grunnvatn på regionalt nivå. Sogn og Fjordane vassregion prioriterer (Tabell 39):

Tabell 39 Prioritering av tiltak - grunnvatn

Nasjonale tiltak Regionale tiltak Karakterisere grunnvassførekomstar, Problemkartlegging innhente naudsynt kunnskapsgrunnlag Ansvar: NGU, NVE, Miljødirektoratet, m.fl. Aktuelle styresmakter med påverknad på grunnvassførekomst

70 3.7 Miljømål for planperioden

Tabellane 40-44 viser under viser samla oversikt over miljømål og når miljømålet er venta nådd. Tabellane gir ein oversikt over kor mange vassførekomstar som har fått unntak om å nå standard miljømål om god økologisk og kjemisk tilstand innan 2021 eller godt økologisk potensial og når miljømåla for desse er venta nådd.

Når miljømål for ulike økologiske tilstandar er planlagd nådd går fram av Tabell 42. Miljømål for kjemisk tilstand og grunnvatn er vist i Tabell 43 og Tabell 44 . Talgrunnlaget er henta frå Vann- nett.

Tabell 40 viser oversikt over kor mange vassførekomstar i vassregionen som har fått ulike typar miljømål i vassregionen for 2016 – 2021

Miljømål Tal vassførekomstar Prosent Standard miljømål, 1507 75 God eller svært god tilstand innan 2021 Strengare miljømål eller brukarmål 13 0,6

Miljømål kor unntak er nytta - svært modifiserte vassførekomstar 342 17 - mindre strenge miljømål 196 10 - Utsett frist 195 10 Unntak som følgje av manglande verkemidlar eller avklaringar

Tabell 41 viser oversikt over når miljømål i sterkt modifiserte vannforekomster skal være nådd for vassregionen. Økologisk potensial 2021 2027 2033 Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Godt eller bedre 88 28 316 100 316 100 Moderat eller dårligere 228 72 0 0 0 0

Tabell 42 Tabell for når miljømåla for økologisk tilstand i elver, innsjøar og kyst skal være nådd i vassregionen – planlagde forbetringar

2021 2027 2033 Økologisk tilstand Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent

Svært god 57 4 66 5 66 5

God 659 48 1301 94 1312 95

Dårlegare 662 48 11 0,8 enn god

71 Tabell 43 Tabell for når miljømåla for kjemisk tilstand i elver, innsjøar og kyst skal være nådd for vassregionen – planlagde forbetringar

Kjemisk 2021 2027 2033 tilstand Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent

Oppnår 2008 99,5 2008 99,5 2019 100 god

Oppnår 11 0,5 11 0,5 ikkje god

Tabell 44 Tabell for når miljømåla i grunnvatn for vassregionen skal være nådd

Kjemisk 2021 2027 2033 tilstand Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent

Oppnår 349 100 349 100 349 100 god

Oppnår ikkje god

Oppnår 349 100 349 100 349 100 god

Oppnår ikkje god

72 4 Vedlegg

4.1 Nasjonale og regionale føringar, forskrifter, lover

4.2 Organisering og medverknad

4.3 Korleis står det til med vatnet vårt – påverknadar, miljøtilstand og risiko

4.4 Klimaendringar og flaum

4.5 Overvakingsprogram

4.6 Omgrep og definisjonar

4.7 Kjelder og relevant bakgrunnsdokument

4.8 Sterkt modifiserte vassførekomstar

4.9 Vassførekomstar med utsett frist

4.10 Vassførekomstar med mindre strenge miljømål

4.11 Vassførekomstar med strengare miljømål

4.12 Vassførekomstar i beskytta område

73 Vedlegg 1

Nasjonale og regionale føringar, lover og forskrifter Nedanfor vert det gitt ei oversikt over relevante nasjonale og regionale føringar og nokre forskrifter og lover som er relevant for arbeidet etter vassforskrifta.

Nasjonale føringar Planen og tiltaka som er skissert må ta omsyn til følgjande nasjonale føringar;

Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging. Regional plan er utarbeid i tr&d med nasjonale føringar.

Statlege retningslinjer for differenisert forvaltning av strandsona langs sjøen Regional vassforvaltningsplan legg til grunn at sektorstyresmaktar og kommunane tek statleg planretningsline til følgje ved vidare sakshandsaming der tiltak for & n& god økologisk tilstand skal gjennomførast

Verna vassdrag - Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag (RPRVV) Regional vassforvaltningsplan legg til grunn at sektorstyresmaktar og kommunane tek RPRVV til følgje ved vidare sakshandsaming der tiltak for & n& god økologisk tilstand skal gjennomførast

Nasjonale føringar knytt til klimatilpassing, klimaendringar Stortingsmeldinga om klimatilpassing gjer greie for klimaendringane sine konsekvensar for natur og samfunn, inkludert ferskvass-økosystem, vassdrag og sjøområde.

Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap vurderer risiko forbunde med ulike typar naturfarar og arealplanlegging. Norges vassdrags- og energidirektorat har det statlege ansvaret for skredkartlegging, flaumsonekartlegging, damsikkerheit og flaumutrekningar for dimensjonering av infrastruktur nær vassdrag. Miljødirektoratet overvakar klimaendringane og vurderer konsekvensane for natur og samfunn, legg til rette for klimaplanlegging i kommunane og forvaltar vass- og avløpsregelverk. Statens kartverk har viktige funksjonar knytt til havnivåstiging.

Nasjonal handlingsplan for opprydding i ureina sjøbotn I stortingsmelding nr. 12 Rent og rikt hav (2001/2002) er det føreslege å lage fylkesvise tiltaksplaner for opprydding i ureina sjøbotn. I stortingsmelding nr. 14 Sammen for et giftfritt miljø (2006-2007) la regjeringa fram ein handlingsplan for opprydding i ureina sjøbotn. Handlingsplanen bygger på fylkesvise tiltaksplaner for dei områda langs kysten der sjøbotnen er mest ureina. Målet er å få til en best mogleg opprydding i kvart område. Planane tek for seg ureiningskjelde på land, og vurderingar av kva for område som bør prioriterast for opprydding. Dei fylkesvise tiltaksplanane omfattar store hamner og sjøområde, ingen er i Sogn og Fjordane. Fire skiftsverft i Sogn og Fjordane har som ein del av eit nasjonalt prosjekt spesiell oppfølging frå fylkesmannen i samband med kartlegging og opprydding i ureina grunn og sediment. Dette gjeld skipsverfta: Solund, Stadyard, Westcon og Ankerløkken. Tiltaka er inkludert i tiltaksprogrammet.

Konge/eg resolusjon av 10. juni 2010 - Godkjenning av forvaltningsplan for Vestlandet (Planomr&de: Nord&s vassomr&de i Bergen og Stryn vassomr&de).

Det er gitt ein del merknader og føringar som er gjeldande for planen for 2016-2021. Regjeringa føreset at merknadar vert fylgt opp i enkeltsaker og ved revisjon av planen. Merknadar; Vedlegg 1

./ Ved karakterinsering vert det stilt større krav til fagleg kunnskap og kompetanse og det er større merksemd på lokale tilhøve enn før . ./ Det er viktig at all relevant overvaking inngår som grunnlag for planane ./ Der det er uvisse om oppnåing av miljømål, må det vurderast om det er naudsynt å utvikle nye verkemiddel innafor planperioden, eller om måloppnåinga skal utsetjast (utarbeide unntak). Det bør gå tydeleg fram av forvaltningsplanen om vassregionstyresmakta meiner at dei tiltaka som er omtalt er tilstrekkelege for å nå miljømåla . ./ Regjeringa understrekar at det skal setjast miljømål for alle vassførekomstar, og der utsetjing er naudsynt . ./ Planen har ikkje med brukarmål for området. Det vil vere positivt om planen og synliggjer andre mål som er satt for vassførekomstane . ./ Planen omfattar i hovudsak forslag til nye tiltak. Regjeringa meiner det ville styrke planen om vedtekne/gjennomførte tiltak og i større grad var omtala, sjølv om dei ikkje er med i tiltaksanalysen og kostnadsberekningane. Regjeringa forventar at dette vert lagt til grunn ved seinare rulleringar av planen . ./ Planen viser at det er kommunane og fylkesmannen som er ansvarleg styresmakt for at dei fleste av tiltaka blir gjennomført, men det går ikkje fram kven som er ansvarleg tiltakshavar for tiltaka. Regjeringa forventar at dette blir gjort tydeleg ved seinare rulleringar av planen . ./ Regjeringa meinar at kva tiltak som er kostnadseffektive er gjort på eit noko tynt grunnlag. Regjeringa veit at uvissa ved kostnadsanslag gjer det vanskeleg å gjere ei presis vurdering, men vurdering av kostnadar er viktig for å kunne prioritere typar av tiltak og vurdere unntak i kommande forvaltningsplanar. Regjeringa forventar difor at det vil bli jobba vidare med dette i planperioden, slik at eit betre økonomisk grunnlag ligg føre seinast innan statusrapportering til det europeiske overvakingsorganet i 2012. Regjeringa tilrår ein oversikt over totalkostnadane for alle tiltak som er naudsynte for å nå miljømåla i vassområda, og ei oversikt over kva kostnader som ikkje kan knytast til ein ansvarleg tiltakshavar. Betre nasjonal rettleiing vil bli utvikla.

Beskytta område Miljødirektoratet arbeider med å få på plass et register over beskytta områder, jamfør vassforskrifta § 16 og vedlegg IV. Dette skal opprettast som et sentralt register i Vann­ Nett. Dette er ikkje på plass og medan vi ventar på dette, er det utarbeida ei mellombels kartløysning som inneheld dei utpekte områda. Kartløysningen og retningsliner for bruk av denne er tilgjengelig på Vannportalen. Den regionale planen inneheld ein oversikt over kva for vassførekomstar som inngår i dette registeret. Meir informasjon finst i kapittel 3.3.1.

Vassførekomstar i beskytta område er for ein stor del identifisert med unntak for drikkevatn. Miljømål i vassførekomstane og ID for dei beskytta område ligg i to ulike databaser, noko som gjer at koplinga mellom miljømål for vassførekomstane i dei beskytta områda er pr. i dag tungt tilgjengeleg. Miljømål for beskytta område vert inkludert når slik når det vert lagt til rette for at ein slik oversikt kan takast ut av Vann­ nett. Vedlegg 1

Nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjordar - St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjordar Nasjonale lakse- vassdrag og fjordar skal sikre at det ikkje vert gjennomført nye tiltak som kan være til nemneverdig skade for laksen . Sogn og Fjordane har 10 slike vassdrag og 4 fjordar. Desse er nærmare omtalt i kap. 4.2.1

Dei nasjonale laksevassdraga er svært ulike. Effekten av et tiltak vil variere frå eit vassdrag til eit anna vassdrag. For å unngå unødige restriksjonar vert det lagt opp til ein fleksibel forvaltning der den konkrete verknaden av eit tiltak vil avgjere korleis den enkelte sak skal handsamast. Summen av endringar av ulike vassdragstiltak skal over tid ikkje føre til auka, men snarare redusert risiko for villaksen.

Dette regime for beskytting er retningsgivande for den framtidige forvaltninga av nasjonale lakse- vassdrag og fjordfer, og skal leggjast til grunn for forskriftsendringar og nye retningsliner for praktisering av regelverket. Miljødirektoratet har føreslege strengare miljømål for alle nasjonale laksevassdrag; «Svært god økologisk tilstand for laks». Nærmare om tale om dette i punkt 4.2.1

Kvalitetsnormer for ville bestandar av atlantisk laks Villaks er den einaste arten med fastsett kvalitetsnorm (Kgl res av 23.08.13) etter Naturmangfaldlova. Normens formål er å sikre mangfald og utnytte produksjonen og høve til hausting av arten (Artikkel 1). I Kgl. res. Av 23.08.2013 står følgjande om tilhøve mellom klassifisering etter vassforskrifta og kvalitetsnormen: «Departementet vil utarbeide et forslag til en overgangsnøkkel mellom kvalitetsnormen for villaks og vannforskriften, som deretter vil bli forelagt berørte myndigheter. Utgangspunktet bør være at det skilles mellom det som er nødvendig for & oppfylle vanndirektivet, og de nasjonale m&lsetningene slik de kommer til utrykk i kvalitetsnormen. Disse m&lene bør integreres i forvaltningsplanene, men vil ikke ligge direkte til grunn for karakterisering og klassifisering etter vannforskriften.

Kvalitetsnormen kan oppfattes som en nasjonal retningslinje for arbeidet med vannforvaltningsplanene, men har den fleksibiliteten som følger av normens innhold og naturmangfold/oven § 13. Den vil gi uttrykk for høyere nasjonale m&I, men vil ikke alltid m&tte legges til grunn siden normen er retningsgivende. Kravene etter vannforskriften vil imidlertid utgjøre en nedre grense for akseptabel miljøkvalitet for vannforekomsten, herunder fiskebestandene.

Departementet legger til grunn at det ut over dette ikke er behov for ytterligere samordning mellom de to systemene. Den til enhver tid tilgjengelige kunnskapen om villaksbestander som benyttes i arbeidet med kvalitetsnormen, vil fortløpende gjøres tilgjengelig for arbeid med vannforskriften. »

Den første formelle klassifiseringa etter kvalitetsnormens kvalitative og kvantitative normer vil ligge føre som ein egen rapport frå Vitenskapelig råd for lakseforvaltning hausten 2015. Det vil etterkvart korne forslag til korleis aktuelle nasjonale myndigheiter bør samarbeide om en plan for korleis kvaliteten kan verte nådd der den ikkje er nådd idag (jfr. §13 i NML).

I brev av 14.04.2015 presiserer Miljødirektoratet at kvalitetsnorma for ville laksebestandar saman med «beskyttelsesregimet» for Nasjonale laksefjordar - og vassdrag tilseier at det gjeld nasjonale mål som og inkluderer brukarmål og Vedlegg 1 bestandsmål for villaks. Desse avviker frå minimumskrava som følgjer av vassforskrifta. Miljødirektoratet tilrår difor at vassforskrifta § 13 om tilhøve til andre miljø bestemmingar, må brukast og at miljømål som følgjer av natur- og mangfaldslova og Lakse- og innlandsfiskelova bør leggjast til grunn for forvaltningsplanane etter vassforskrifta framover.

Nasjonale føringar for regulerte vassdrag (brev frå KLM og OED Vassforvaltningsplaner i vassdrag med kraftproduksjon - nasjonale føringar. Brev frå KLM og OED 24. jan 2014:

For å sikre balansen mellom miljøforbetring og kraftproduksjon har Klima- og miljødepartementet og olje- og energidepartementet gitt føringar for korleis miljømål i vassdrag med kraftproduksjon skal settast for planperioden 2015-2021 jf. brev av 24. jan 2014. Dei viser til NVE og Miljødirektoratet sin rapport 49:2013 Vannkraftkonsesjoner som skal revideres innen 2022. Nasjonale føringar for fastsetting av miljømål er:

./ Miljømålet «godt økologisk potensial» (GØP) skal settast basert på realistiske miljøtiltak (positiv kost- nytt) ./ «Mindre strenge miljømål» skal setjast for vassførekomstar som er tørrlagde heile eller deler av året og GØP ikkje kan nåast jf. § 10 i vassforskrifta. Korleis dette arbeidet skal utførast er omtalt i rettleiaren for svært modifiserte vassførekomstar (SMVF) ./ Vasslepp / magasinrestriksjonar vert knytt opp mot dei prioriterte vassdraga (kategori 1.1 I rapport 49:2013.), fordi samfunnsnytta vil vere størst vurdert opp mot kostnadane i form av redusert kraftproduksjon og regulerbarheit. Tiltak som vasslepp/magasinrestriksjonar vert difor i utgangspunkt berre lagt til grunn for miljømål i dei høgt prioriterte vassdraga . ./ Vassdraga i kategori 1.2 har eit lågare potensial for forbetringar av viktige miljøverdiar enn vassdraga i kategori 1.1. sett opp mot kostnadane. Skilje mellom 1.1 og 1.2 representerer ei overordna nasjonal kost-nytte vurdering for planperioden. Dersom vassregionmynda likevel meiner at vassdraga i kategori 1.2 eller andre vassdrag bør prioriterast for vasslepp, skal dette grunngjevast i forvaltningsplanen ./ Vassregionmynda skal og vurdere andre verkemidel enn revisjon av konsesjonar for å betre miljøtilstanden der det er naudsynt.

Nasjonale føringar for vurdering av påverknad frå fiskeoppdrett: brev frå klima - og miljødepartementet 23.1.2014 om karakterisering med påverknad frå lakselus og rømt oppdrettsfisk. Førebels er desse påverknadane lagt inn med ukjent påverknadsgrad, noko som gir udefinert risiko der ingen andre påverknadar gir grunnlag for risiko.

Klima- og miljødepartementet, viser i brev av 23.01.2014, til at karakteriseringa for vassdrag med anadrom fisk ikkje er ferdigstilt.

Årsaken er at det har vore uklart korleis tilstanden i vassdrag med anadrom fisk skulle bli vurdert. Departementet ser det føremålstenleg at karakteriseringsarbeidet blir ferdigstilt av sentrale styresmakter. Vidare ønskjer departementet at dette arbeidet skal skje over to tidsperiodar (planperiodane 2016-2021 og 2022 - 2027). På kort sikt skal miljøtilstand (klassifisering) og påverknad fastsettast, samt skal det gjerast ei risikovurdering i tråd Vedlegg 1 med vassforskrifta, basert på den kunnskapen som finns i dag. Dette skal leiast av Klima og miljødepartementet.

Arbeidet er delt i fleire deloppdrag. Det skal utarbeidast påverknadsanalyse. Arbeidet skal skje i samarbeid mellom Miljødirektoratet, Mattilsynet (lakselus) og Fiskeridirektoratet (rømt oppdrettsfisk). Del 1 av oppdraget er no levert. Vann-nett er førebels ikkje oppdatert med datagrunnlag frå delleveranse 1. Delleveranse 1 inkluderer påverknad frå lakselus, men ikkje rømt oppdrettsfisk.

Etter den andre tidsperioden skal resultata frå klassifiseringa som skjer etter kvalitetsnorma for villaks til å oppdatere klassifiseringa som skjer etter vassforskrifta. Departementet opplyser at dette er eit langsiktig prosjekt.

Berekraft-indikatorar for lakselus og rømming skal kunne bli brukt som eit verkty i denne vurderinga om eit til to år.

Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot framande skadelege arter Framande arter i norsk natur er ei voksande utfordring. På verdsbasis er framende arter rekna som ein av dei viktigaste truslane mot klodens biologiske mangfald. Stortingsmelding nr. 21 (2004-2005) om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, og handsaming i Stortingets , fastslo at det skulle utarbeidast en tverrsektoriell nasjonal strategi for framande arter. Strategien inneheld mål, prinsipp, strategiar og konkrete tiltak mot framande arter i alle de myndigheitssektorer som er aktuelle.

Strategien skal sikre en felles forståing og einskapleg handtering av problematikken rundt framande arter uavhengig av kva for sektor det aktuell eller har ansvar. Tiltaka er utarbeida av sektorane sjølv og omtaler kva som bør gjennomførast på kort sikt for å hindre at framande arter blir til skade for miljø og/eller domestiserte dyr og helsa til planter.

Det er føreset at desse tiltaka også er meldt inn av ansvarleg styresmakt i arbeidet med tiltak i samsvar med Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion.

Nasjonale handlingsplanar

./ Handlingsplan mot Gyrodactylus salaris ./ Handlingsplan for elvemusling ./ Nasjonal handlingsplan for opprydding av forurenset sjøbunn, jf. St.mld. 14"Sammen for et giftfritt miljø 2006-2007" ./ Nasjonal handlingsplan for kalking ./ Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter ./ Handlingsplan for stor salamander ./ Nasjonal plan for våtmarksrestaurering

Regionale føringar Det er utarbeida regionale føringar gjennom regionale arealbruksplaner / temaplaner. Sidan Sogn og Fjordane vassregion i hovudsak omfattar fylket Sogn og Fjordane, er det de mest relevante regionale planane/strategiane frå Sogn og Fjordane som omtalt under. Tilsvarande planer i de andre aktuelle fylka, vil sjølvsagt være like aktuelle.

Det er utarbeida regionale føringar gjennom fylkesplanar og regionale temaplanar. Vedlegg 1

Regional planstrategi Fylkestinget vedtok 16.10.13 Regional planstrategi for Sogn og Fjordane for 2012-2016. Den regionale vassforvaltningsplanen er ikkje omtala i regional planstrategi for Sogn og Fjordane.

Tematiske planar på region nivå Under følgjer ei oversikt over tematiske planar for Sogn og Fjordane

./ Skulebruksplanen for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013 - 2024. Vedteken i fylkestinget 11.06.2013 ./ Regional plan for idrett. friluftsliv og fysisk 2014 - 2017, vedteken i fylkestinget 10.12.13 ./ Regional transportplan - analyse- og utfordringsdokument 2014 - 2023. Vedteken i fylkestinget 10.12.13. Regional transportplan - handlingsprogram ./ Fylkeskommunal handlingsplan for trafikktrygging. Vedteken i fylkestinget 10.12.13 ./ Regional planstrategi. Vedteken i fylkestinget 16.10.2012 . ./ Regional plan for Nordfjella. Styringsgruppa avslutta sitt arbeid 6. januar 2014 og er oversendt fylkesting og fylkesutval for politisk handsaming. ./ Regional plan for Ottadalsområde. Fylkesutvala i dei tre fylka har i november vedteke å leggje planen ut til 2. gongs offentlege ettersyn, med frist for innspel 1. februar 2014 ./ Regional plan for folkehelse 2015 - 2025. vedteken av Fylekstinget 16.06.2015. ./ Fylkesdelplan for arealbruk vart vedteken i fylkestinget 18.10.00 ./ Fylkesdelplan for klima og miljø. Vedteken i fylkestinget mars 2009. Handlingsprogrammet revidert med vedtak i fylkestinget 15.10.2013 ./ Fylkesdelplan for landbruk . Vedteken i fylkestinget 10.12.2002 ./ Regional plan for vasskraft. Vedteken i fylkestinget 11.12.2012 ./ Regional plan for vindkraft vart vedteken av fylkestinget 8. juni 2011 ./ Felles verneplan og fylkesdelplan for Naustdal - Gjengedal - Stølsdalen i Naustdal - Gjengedal Vedteke av fylkestinget i 13.12.2000 og godkjent av Kongen i statsråd 16.6.2009. ./ Verdiskapningsplan på nett. Vedteken i Fylkestinget 11. 06.2014.

Planer under arbeid: ./ Regional plan for kysten (oppstart 2015)

Vassforvaltningsplanen skal i utgangspunktet ikkje gå ut over eller vere i strid med eksisterande regionale planar. Ved revisjon av regionale planar/strategiar framover, vil det være viktig å samkøyra innhaldet, slik at det ikkje oppstår motsetningar med måla gitt i dei ulike planane. Ved revisjon av regionale planer vil det også vere aktuelt å omtale omsynet til vassmiljøet tydlegare. Vassmiljø vil for alle relevante regionale planer være eit aktuelt utreiingstema.

Forskrift om råmer for vassforvaltninga (vassforskrifta)

Vassforskrifta gir styrer innhald og organisering av planarbeidet: ./ Vassregionmynda koordinerer arbeidet på tvers av aktuelle fylke (§§ 20-21) . ./ Det skal etablerast eit særskilt Vassregionutval for arbeidet etter vassforskrifta (§ 22) . ./ Det er gitt bestemming om å hente inn kunnskap som skal ligge til grunn for planarbeidet: regionalt overvakingsprogram, karakterisering, klassifisering, Vedlegg 1

tiltaksanalyser og regionalt tiltaksprogram, samt register over beskytta områder (§§ 15, 16, 18 og 25). ./ Midtveis-høyring av vesentlige vassforvaltningsspørsmål (§ 28). ./ Høringsfristen for planprogram, vesentlige vassforvaltningsspørsmål og utkast til regional vassforvaltningsplan skal være minimum 6 månader (§ 28).

Sentral godkjenning ved Kongelig resolusjon (§ 29), no delegert til Klima- og miljødepartementet

Forskrift for konsekvensutgreiing Alle regionale planer med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging skal gi ei særskilt vurdering og omtale (konsekvensutgreiing) av påverknadane til planen for miljø og samfunn (jf. plan- og bygningslova).

Regional plan for Vassregion Sogn og Fjordane har ikkje retningslinjer eller rammer for utbygging, vi ser det difor ikkje som naudsynt med konsekvensutgreiing.

Vurdering etter naturmangfaldlova I samsvar til naturmangfaldlova Kapittel II. Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk skal planar vurderast etter forvaltningsmål for naturtypar og artar i Noreg og «prinsipper for offentlig beslutningstaking» (jf. §§ 4-5 og 8-12). Vurderinga skal korne fram i avgjersla.

Regional vassforvaltingsplan for vassregion Sogn og Fjordane fastsett miljømål for alle vassførekomstane i vassregionen. Planen legg opp til ein berekraftig bruk av vassførekomstane med ein god balanse mellom bruk og vern. Fylkeskommunen vurderer det difor slik at den regionale planen ikkje er til hinder for å nå forvaltningsmåla for naturtypar og artar i Noreg.

Planen er i td1d med prinsippa i naturmangfaldlova §§ 8 til 12, dermed er kapittel II i naturmangfaldlova om bærekraftig bruk ivareteke.

Grunngjevinga for denne vurderinga er nærare forklart under.

Meir om dei enkelte prinsippa Fylkeskommunen vurderer det slik at §§ 11 til 12 i naturmangfaldlova ikkje er relevante i denne saka, då vi går ut frå at dette vert ivareteke på lågare plannivå og i den vidare sakshandsaminga i sektoren. Fylkeskommunen forstår det slik at kostnadane ved enkelttiltak vert dekka av tiltakshavar, jf. nml § 11, og at miljøforsvarlige teknikkar og driftsmetodar vert brukt ved gjennomføring av tiltak, jf. nml § 12. Dette er i samsvar med forskrift om rammer for vassforvaltninga (vassforskrifta).

Kunnskapsgrunnlag § 8 Det kjem av § 8 første ledd i naturmangfaldlova at avgjersler som verkar inn på naturmangfaldet skal byggast på vitskapeleg kunnskap så langt som det er rimelig. Desse skal innehalde bestandssituasjonen til artane, den økologiske tilstanden og utbreiing til naturtypen, samt effekt av påverknader. Kravet til kunnskapsgrunnlaget i saka skal stå i eit rimeleg forhold til karakteren og risikoen for skade på naturmangfaldet.

Kunnskapsgrunnlaget for Regional vassforvaltningsplan for vassregion Sogn og Fjordane er basert på ei omfattande kunnskapsinnhenting. Kunnskapen om vassførekomstane er samla i Vann-nett og gjort tilgjengeleg for alle. Vassforskrifta legg opp til ei systematisk Vedlegg 1 forbetring av kunnskapsgrunnlaget. Men for at dette skal verte så optimalt som mogleg er det avhengig av ei rekke forhold.

Sett i samband med det overordna nivået til planen, vurderer fylkeskommunen det slik at kunnskapsgrunnlaget er tilfredsstillande nok til å fatte vedtak i saka.

Føre-var-prinsippet § 9 Føre-var prinsippet seier at når ei avgjer vert teken utan tilstrekkeleg kunnskap om verknadar den kan ha for naturmiljøet, skal det takast sikte på å unngå mogeleg vesentleg skade på naturmangfaldet. Naturmangfaldlova presiserer vidare at om det ligg føre ein risiko for alvorleg eller irreversibel skade på naturmangfaldet, skal ikkje mangel på kunnskap brukast som grunngjeving for ikkje å treffe ei avgjersle.

Som skildra ovanfor, finn Sogn og Fjordane fylkeskommune kunnskapsgrunnlaget tilfredsstillande til å fatte vedtak i saka. Planen omfattar ikkje konkret arealbruk, men fastset miljømål som skal leggast til grunn for verksemda til regionale organ og for kommunal og statleg planlegging og verksemd i vassregionen. Desse skal bygge på eit godt nok kunnskapsgrunnlag. Forvaltningsplanen gir klare regionale og statlege føringar til kommunane i vassregionen og skal samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Etter vår vurdering gir ikkje innhaldet til planen risiko for vesentleg skade på naturmangfaldet. Sogn og Fjordane fylkeskommune meiner difor at planforslaget tek i vare føre-var-prinsippet.

Fylkeskommunen vil understreke at for arealplanlegging på eit lågare plannivå (arealdelen til kommuneplanen, reguleringsplanar, konsesjonssaker og liknande) må dette vurderast nærare og supplerast.

Økosystemtilpassing og samla belasting § 10 Naturmangfaldlova seier at verknaden på eit økosystem skal vurderast ut frå det samla presset som økosystemet er eller vil verte utsett for. Det betyr at fylkeskommunen har vurdert konsekvensane av planen når det gjeld økosystemtilpassing og samla press i forhold til miljømåla i planen. Regional vassforvaltningsplan for vassregion Sogn og Fjordane fastsett miljømål som legg til rette for berekraftig bruk av vassførekomstane basert på ein økosystemtankegang.

Fylkeskommunen vurderer det slik at planen sikrar at nye tiltak skjer innanfor ei berekraftig ramme. Dermed er omsynet til økosystemtilpassing og samla press, på eit overordna nivå ivareteke.

Fylkeskommunen vil understreke at for arealplanlegging på eit lågare plannivå (kommuneplanens arealdel, reguleringsplanar, konsesjonssaker og liknande) må dette vurderas nærare og supplerast. Vedlegg 2

Organisering og medverknad

2.1 Organiseringa av arbeidet Vassregionmyndigheita har i samarbeid med arbeidsutvalet og vassregionutvalet utarbeidd eit utkast til ein regional vassforvaltningsplan, jf. § 26 i vassforskrifta.

Vassregionutvalet er samansett av representantar frå Fylkeskommunen, Fylkesmannen, NVE, Statens vegvesen, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og Kystverket, og alle kommunane. Vassregionmyndigheita leiar vassregionutvalet og har ansvar for å koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgåvene i samsvar med fristar, definert i vassforskrifta. Vassregionutvalet er den viktigaste arenaen for regional samordning, og sikrar samarbeid med andre sektormyndigheiter.

Eit arbeidsutval for Vassregionutvalet er etablert. Utvalet har vore samansett av representantar frå alle statlege sektorstyresmakter, fylkeskommunen og vertskommunane for vassområdeutvala. Vertskommunane har vore representert ved prosjektleiar for vassområda og ein politisk representant. Arbeidsutvalet er leia av leiaren for vassregionutvalet.

På vassområdenivå er arbeidet organisert gjennom eit vassområdeutval. Her deltek kommunar og sektormyndigheiter. Kommunane og sektorstyresmakter har delteke i varierande grad. Nokon har fylgt opp arbeidt svært godt, medan andre har vore lite til stades eller heilt fråverande.

Ei regional referansegruppe er etablert med representantar for ulike rettshavarar, private og allmenne brukarinteresser. Ein stor del av møta for referansegruppa på regionnivå har vore felles med vassregionutvalet. Etter avslutta fellesdel, har begge gruppene hatt separate møte. Oversikt over møteverksemd og referat frå møta ligg på www.vannportalen.no/sognogfjordane.

I fleire av vassområda har møte i vassområdeutvala vore opne, slik at ulike interessentar, lag og organisasjonar har hatt høve til å delta på møta. Lokale referansegrupper er etablerte for vassområda. Nærare omtale av prosess og medverknad står i dei ulike tiltaksanalysane. Tabell 1 viser oversikt over medverknad i vassområda.

Tabell 1 Oversikt over medverknad i vassomrJda

Vassområde Lokal Felles møte mellom Synfaringar Seminar referansegruppe referansegruppe og etablert vassområdeutvalet Nordfjord Ja Ja 3 synfaringar i 2013 Sunnfjord Ja Ytre Sogn Ja Om lag 50 % av møta har vore fellesmøte Indre Sogn Ja Ja nei Landbruk og avløp feb. 2014

For ei detaljert oversikt over representantar og møtereferat frå vassregionutvalet, referansegruppa og vassområdeutvala for Sogn og fjordane vassregion, sjå www.vannportalen.no/sognogfjordane. Vedlegg 2

2.2 Medverknad Forskrift om rammer for vassforvaltning (vassforskrifta) og Plan- og bygningslova(PBL) legg føringar for deltaking i regionale vassforvaltningsplanar. Vassregionmyndigheita har i samarbeid med vassregionutvalet ansvar for å skal legge til rette for at alle interesserte skal få høve til å delta i arbeidet(§ 27 i vassforskrifta).

Vassforvaltningsplanar skal utarbeidast som regionale planar etter kapittel 8 i Plan- og bygningslova, som også legg føringar for deltaking. I § 8.3 i PBL står det at regional planmyndigheit skal samarbeide med andre offentlege myndigheiter og organisasjonar. Vidare står det at statlige organ og kommunar har rett og plikt til å delta i planlegginga når den kjem inn på deira verkeområde eller eigne planar og vedtak.

Det skal leggast til rette for at alle som er interesserte skal få høve til å innhente informasjon, delta i planprosessen og i oppdatering av forvaltningsplanar og tiltaksprogram.

Tiltak som skal gjerast må bygge på best mogeleg informasjon om tilstand og bruk av vassførekomstane. Difor er det viktig med deltaking og dialog med påverka partar og interesserte partar.

Deltaking har som mål å bidra til:

./ å utnytte kunnskap, erfaring og initiativ frå dei som vassforskrifta påverkar ./ å auke motivasjonen for å gjennomføre gode planar og tiltak ./ å ansvarlegjere knytt til planar og tiltak ./ å identifisere uønska effektar av vassforskrifta ./ å oppnå tillit, eigarskap og støtte i prosessane rundt avgjersler ./ å gi eit kvalitativt betre resultat

Private og allmenne interesser og rettshavarar har delteke på ulike måtar ved å:

./ delta på annonserte møte om vassforvaltinga i vassområda/vassregionen ./ delteke på ulike temaseminar ./ ta kontakt med vassregionmyndigheitene, fylkeskommunane og vassområda ./ gi skriftleg innspel i samband med dei tre høyringsrundane

Den viktigaste arenaen for deltaking er på vassområdenivå. Vassområdeutvalet er ansvarleg for å leggje til rette for lokal deltaking og at informasjon om arbeidet vert gjort offentleg tilgjengeleg, gjerne på internett. På regionalt nivå vil det som oftast innebere at aktørane vert informert.

Medverknad i Sogn og Fjordane vassregion

Vassregionutvalet og regional referansegruppe vart etablert 18. januar 2011 og arbeidsutvalet 29.3.11. Oversikt over møteverksemd, referat og logg over møta ligg på http://www.vannportalen.no/hovedEnkel.aspx?m=68177 .

Oversikt over møta vassområdeutvalet og lokal referansegruppe er gitt tiltaksanalysane.

Oversikt over høyringsdokument i planperioden kjem fram i Tabell 2.

Tabell 2 Oversikt over høyringsdokument i planperioden I Høyringsperiode I Vedteke dato I Vedteke av/ vil Vedlegg 2

bli vedteke av Planproqrammet 15.2.11 - 15.8.11 26.11.11 Fylkesutvalet Vesentlege 2.7.12-31.12.12 25.4.13 Vassregionutvalet vassforvaltningsspørsmål Forvaltningsplan 1.10.14 - 31.03.15 Fylkestinget med godkjenning frå Konqen i statsråd Tiltaksprogram 1.10.14 - 31.03.15 Fylkestinget Handlingsprogram 1.09.15 - 15.10.15 Fylkestinget

Seminar og konferansar Under arbeidet med forvaltningsplanen er det arrangert 3 tema seminar (Tabell 3). I høyringsperioden for forvaltningsplanen, hausten 2014 er det planlagd eit seminar om vasskraftsreguleringar.

Tabe/13 Temaseminar ha/de i vassregionen 2012-2014 under arbeidet med tiltaksanalyser og forvaltningsplanen.

Seminar Dato Informasjon om seminaret Tal del­ takarar Scenariokonfe 9.5.12 Målet for scenariokonferansen var å få fram dei viktigaste 58 ranse trendar og vesentlege vassforvaltningsspørsmål i vassregionen før arbeidet med tiltaksanalysane og forvaltningsplanen tok til. Trendar, utfordringar og brukarinteresser for regionen og vassområda vart drøfta. Konferansen var open. Landbruk og 28-29. Under arbeidet med tiltaksanalysane kom det fram at 45 spreidde 11.13 grunnlaget for å vurdere påverknad frå landbruk og avløp avløp er mangelfullt. Eit 2 dagars seminar kalla reint vatn i omr&de med landbruk og spreidde avløp - er samarbeid vegen & g&, vart av den grunn arrangert 28-29 november 2013. Hovudmålgruppe; kommunane i vassregionen. Vassregionutvalet og regional referansegruppe var invitert til seminaret. Under gruppearbeidet på seminaret kom det fram at kommunane har til dels svært mangelfull oversikt over spreidde avløp, både når det gjeld type anlegg, kor dei ligg og kor gamle dei er. Mange kommunar har og liten kapasiteten/prioritert lågt å følgje opp anlegga. Haldninga var og at det er trong for interkommunalt samarbeid om tilsynsløysingar. Det er og trong for ei kommunal/interkommunal avløpsforskrift. Det er venta store kostandar ved utbetrinq av avløpsnettet. Påverknad frå 24.1.1 Påverknad frå lakselus og rømt oppdrettsfisk på laks og 80 akvakultur - 4 sjøaure er førebels ikkje utført/ferdig. Nye system for lakselus og korleis vurdere påverknad frå lakselus og rømt rømt oppdrettsfisk er under utvikling. Påverknadsgraden er difor oppdrettfisk sett til «ukjent» og miljøtilstanden og risikovurderinga sett til «udefinert» i Vann-nett. Seminaret p&verknad fr& akvakultur p& laks og sjøaure - rømt oppdrettsfisk og lakselus vart arrangert for å gi; - ein kunnskapsstatus - kva veit vi og kva manglar vi kunnskap om - påverknad frå rømt fisk og lakselus - overvaking i dag og i framtida (dei nærmaste åra) Kva tiltak gir god effekt mot lakselus og rømt oppdrettsfisk over tid? Tiltak i daq oq planlaqde tiltak fram mot 2021. Vedlegg 2

Seminar Dato Informasjon om seminaret Tal del- taka rar Høg deltaking vitna om stor interesse for temaet. Miljømål i 18. 11. Målet med seminaret var å belyse problemstillingar om Ca 65 regulerte 2014 regulerte vassdrag knytt til høyringsdokumentet for vassdrag Regional plan og vassforvaltningsplan og tilhøyrande tiltaksproqram i høyrinqsperioden. Sterkt 19.11. Målet for arbeidsseminaret var å teste ut tiltaksmetoden 18 modifiserte 2014 omtalt i retteleiaren for sterkt modifiserte vassførekomstar vassførekoms med datagrunnlag frå vassdraga Vikja, Aurlandsvassdraget tar, og Jostedøla. Inviterte deltakarar; UniMiljø, Fylkesmannen, arbeidssemin Miljødirektoratet, NVE, aktuelle kommuner og ar vassdraqsrequlantar. Vedlegg 3

Korleis står det til med vatnet vårt?

Påverknadar - miljøtilstand - kunnskap - risiko

1. PÅVERKNADAR ...... 2

1.1 PÅVERKNADAR I VASSDRAGA VÅRE ...... 5 1.2 PÅVERKNADAR PÅ KYSTVATN...... 6 1.3 PÅVERKNAD PÅ GRUNNVATNET ...... 8 1.4 PÅVERKNAD- UKJENT GRAD ...... 8 1.5 UREIN ING- KJEMISK PÅVERKNAD ...... 9 1.5.1 Ureining frå punktkjelder ...... 9 1.5.2 Ureining frå diffusekjelder ...... 11 1.5.3 Langtransportert ureining ...... 14 1.6 BIOLOGISKE PÅVERKNADAR...... 14 1.6.1 Lakselus og rømt oppdrettsfisk ...... 14 1.6.2 Framande artar ...... 17 1.7 FYSISKE PÅVERKNADAR- BELASTNINGAR PÅ DEN KVANTITATIVE TILSTANDEN TIL VATNET ...... 19 1.8 ANALYSE AV ANDRE PÅVERKNADAR AV MENNESKELEG VERKSEMD PÅ TILSTANDEN TIL VATNET ...... 25

2 MILJØTILSTAND ...... 25

2.1 TILSTANDSVURDERING FOR SOGN OG FJORDANE ...... 26 2.2 MILJØTILSTAND FOR UTVALTE ARTAR - INDIKATORARTAR ...... 38 3 KUNNSKAPSGRUNNLAGET ...... 39 4 RISIKO FOR IKKJE Å OPPNÅ MILJØMÅL...... 41

4.1 USEMJE OM RISIKOVURDERING...... 45

1 Vedlegg 3

Korleis står det til med vatnet vårt?

Tilstanden i vatn er vurdert utifrå tilgjengelege overvakingsdata om økologiske, vasskjemiske og fysiske tilhøve i vatn. Der overvakingsdata manglar, er tilstanden vurdert utifrå lokal kunnskap om påverknadane, kunnskap om nærliggjande samanliknbare område (referanseområde) og miljøfaglege ekspertvurderingar/ skjønn.

Miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen har hatt ansvar for;

./ miljøfaglege koordinering mellom sektorstyresmakter ./ datainnsamling frå respektive etatar ./ å vurdere miljøtilstanden i vassførekomstane (karakterisere, klassifisere) ./ å leggje vurderingane inn i Vann-nett. ./ kvalitetssikra opplysningane i Vann-nett.

Sektorstyresmakter har hatt ansvar for å vurdere påverknadar innanfor sine ansvarsområde. Kommunane har bidrege med viktig lokalkunnskap om påverknadar om miljøtilstanden.

Karakterisering av grunnvatn er utført på nasjonalt nivå av ei ekspertgruppe der Norges geologiske undersøkelser (NGU) har delteke.

Dei fleste kart og figurar er laga ut i frå datagrunnlaget i databasen Vann-nett eller henta utifrå http://vann-nett.no/ .

Vesentlege påverknadar: 1. Påverknadar Sværtstor effekt: Denne påverknaden åleine fører til at tilstanden for minst Nokre påverknadar er i hovudsak reversible eit kvalitetselement er vurderttil dårlegare enn moderat som for mykje tilførslar av næringsstoff frå t.d. vassmiljøtilstand. landbruk, avløp, akvakultur. Andre påverk­ Stor effekt: nadar er meir irreversible som t.d. nokre Denne påverknaden åleine fører til at tilstanden for minst fysiske inngrep, miljøgifter det er svært eit kvalitetselement er vurdert til dårlegare enn god vanskeleg å i verksette tiltak mot og genetiske vassmiljøtilstand. effektar av rømt oppdrettsfisk på villfisk­ bestanden. Middelseffekt: Denne påverknaden åleine fører til at tilstanden for minst eit kvalitetselement er vurdert til dårlegare enn svært god Vesentlege påverknadsfaktorar er dei fak­ vassmiljøtilstand, eller påverknaden kan i kombinasjon med torane som gir påverknadsgraden middels til effektenav andre påverknader føre til dårlegare enn god svært stor effekt på miljøtilstanden for ein vassmiljøtilstand. vassførekomst. Grada (konsekvensen) av ein lkkje vesentlige påverknadar: påverknad er vurdert på ein skala frå uvesentleg - liten - middels - stor - svært Liten effekt: stor. Denne påverknaden åleine fører ikkje til at dagens tilstandsklasse i dag er forverra, men kan bidra til å forverre Fleire påverknadar kan kvar for seg bety lite, vassmiljøet i kombinasjon med andre påverknader. men i sum kan dei likevel føre til at ein Uvesentlig effekt: vassførekomst vert sett i risiko for ikkje & n& Det er venta at denne påverknaden ikkje vil påverke dagens mi/jøm&let. tilstandklasse for nokon av kvalitets-ele1nenta, 1nen kan eventuelt påverke andre miljømål for vassførekomsten, Elver, innsjøar, grunnvatn og kystområde er eller det er venta at ein effekt vil koma. delt opp i vassførekomstar. Storleiken på vassførekomstane varierer mykje, frå nokre

2 Vedlegg 3

hundre meter i elver/bekkefelt til store sjøområde. Tal vassførekomstar er ikkje samanliknbare og treng ikkje å seie noko om areal, volum eller lengde på områda som er påverka.

I figurar og tabellar er påverka areal oppgitt i ./ tal og prosent vassførekomstar ./ km2 for innsjøar og kystvann ./ lengde (km) for elver

Oversikt over påverknader i vassregionen er gitt i Tabell 1.

Tabell 1. Oversikt over påverknadar, årsak til påverknadane, omfang og effekt av påverknadane i Sogn og Fjordane

Påverknad Årsak Omfang Effekt av påverknadane Punktutslepp; Utslepp frå; Auka næringstilførsel; Avløpsanlegg Reinseanlegg Algeoppblomstring industri Kommunale Oksygenmangel p.g.a. auka avløpsvatn nedbryting utan reinsing Færre artar/endring av artsmanqfaldet Industri Rundt dei tunge Avrenning av miljøgifter industriområde Opptak av miljøgifter i dyr og i Årdal, Gulen, planter Høyanger, Svelqen Diffuse kjelder; Avrenning Mangelfull Auka næringstilførslar: C -, Landbruk frå: oversikt over Algeoppblomstring (D Separate Landbruk omfang av Oksygenmangel p.g.a. auka ::J ::J avløpsanlegg Hus/hytter fleire nedbryting IO Tettstad ar/tette By/tettstadar påverknadar, Færre artar/endring av flater Fiskeoppdret spesielt artsmangfaldet Fiskeoppdrett t landbruk og Avrenning av miljøgifter Båttrafikk/ham ner Skip/ spreidde avløp Opptak av miljøgifter i dyr og Fritidsbåtar planter Langtransportert Utslepp frå; Sørvestre delen Gjer vasskvaliteten surare ureining; Industri av Fiskedaude / reduserte Sur nedbør Transport vass regionen; fiskestammar .... vassområde Forsuringsfølsame artar Ytre Sogn og minkar/forsvinn store delar av Forsuringstolerante artar vil Sunnfjord. dominere

Lakselus Fiskeoppdret Lakselus Lakselus; Svekka laks og t usikker kor stor sjøaurebestandar OJ effekt på 5·- bestandane av IO laks og sjøaure. V> ;:::- (D Rømt Fiskeoppdret Grad av ge- Genetiske og økologiske OJo oppdrettsfisk t netisk innblan- effektar på laks og sjøaure (D -, ding på bestand t.d. dårlegare tilpassa avkom, ;:::- ::J av laks er oppgraving av gytegroper OJ 0. ukjent. Usikker OJ -, økologisk påverknad på fiskebestand ar

3 Vedlegg 3

Påverknad Årsak Omfang Effekt av påverknadane Framande artar Fiske Førekjern i ferskvatn Kultiveringsa nokre få Øyrekyt - kan redusere Øyre kyt ni egg vassførekomsta aurebestandar Gyrodactylus r Gyrodactylus salaris utryddar salaris laksebestanden Reqnboqeaure Framande artar Skipstrafikk Marine Mogleg påverknad sjø, aktuelle (ballastvatn, framande artar /fortrenging av andre artar artar, på skrog) er lite kartlagd Regnbogeaure og ikkje Japansk drivtang registrert i Japansk sjølyng vann-nett Spøkelseskreps Krokbærar /raudklo Poll pryd Hydromorfologisk Vasskraft Store deler av Låg/manglande vassføring i Ferskvatn Uttak av vassregionen er elvar. Endring av vatn til ulike påverka av Låg/varierande vasstand i vassføring, formål vasskraftsregul reg u leri ngsmagasin vassgjennomstrøy (vassforsyni ering. Vandringshindre ming og vasstand ng, settefisk, Reduserte/ øydelagde gyte- Vasskraftsdam industri) og oppvekstområde Overføringar Temperaturendring mellom vatn Påverkar vasskvaliteten Hydromorfologisk Vasskraft Liten oversikt Endring av tilførsel frå Kystvatn over omfang/ ferskvatn til sjøvatn gjennom Endra ukjent året - usikker effekt på vassgjenomstrøym i påverknad økologisk tilstand i sjø ng Straumstyrke Bølgjeeksponering -<"Tl salthaldiqheit (/) Morfologisk Landbruk Spreidd over Leveområda vert dårlegare (/) r::- Ferskvatn Vegbygging heile for fisk og andre artar t.d. (D -· Bekkelukking Flaum vassregionen laks, aure og elvemusling ::J ::J Dumping/utfylling Infrastruktur Hindrar fiskevandring IO -, (D av massar Urbanisering Påverkar vasskvaliteten "'O Fysisk endring av Vasskraft elveløp Infrastruktur på land Landbrukstiltak Reinsking/ mudring Tersklar i elv/fisketiltak Vandringshindre for fisk (kunstige) Morfologisk Vegbygging Påverkar vasskvaliteten Kystvatn Flaum Hamner Skips/båttraf Moloar ikk Vegfylling Mudring utfylling

4 Vedlegg 3

1.1 Påverknadar i vassdraga våre

Dominerande påverknad i vassdraga våre er • Sur nedbør (langtransportert ureining) • Fysiske inngrep, særleg frå vasskraftsanlegg

Oversikt over dei største påverknadane i vassdraga er gitt i Figur 1 - 3.

Langtransportert ureining er i all hovudsak sur nedbør. Det er først og fremst i den sørvestre delen av vassregionen at påverknad frå sur nedbør er størst (Ytre Sogn og Sunnfjord). Ser ein bort frå påverknad frå sur nedbør, er det først og fremst påverknad frå vasskraftanlegg som er den dominerande påverknaden i vassdraga. Dei fleste vassførekomstane er registrert med middels påverknadsgrad frå sur nedbør (elv og innsjøar) og vasskraftreguleringar (elv). Over 100 av innsjøvassførekomstane er registrert med stor eller svært stor påverknadsgrad av vasskraftreguleringar.

Mange vassførekomstar er påverka av flaumverk og forbygging. Andre fysiske inngrep er fysisk endring av elveløp og vandringshinder.

Nokre vassførekomstar er påverka av avrenning frå landbruk og avløp. Datagrunnlaget frå påverknad frå landbruk og avløp er svært mangelfullt.

Påverknad frå rømt oppdrettsfisk og lakselus på laks og sjøaure er sett til ukjent (sjå omtale i kap. 1.4).

Elv

0 100 200 300 400 500 600 Sur nedbør Uten minstevannsføring Flomverk og forbygninger Påvirket av lakselus Avrenning landbrukskilde Med minstevannsføring Påvirket av rømt fisk Avløp fra spredt bebyggelse Renskning/mudring Fysisk endring av elveløp Annen regulering Fiskevandringshinder Grøfting av landområder

• Ukjent grad Middels grad •Stor grad •Svært stor grad

Figur 1. Tal elvevassførekomstar med pflverknadar i ukjent og i signifikant grad (meir enn liten grad). (pflverknader av mindre enn 10 vassførekomstar er ikkje med i figuren). Datakjelde: Vann-nett 8. oktober 2015.

5 Vedlegg 3

Innsjø

0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 Sur nedbør -=!::::::: ==== �====;,====� Van nføringsregu leri ng �==�==�==::::1��r­ Vann kraftsda m Avrenning fra annen landbrukskilde Dumping/fylling av masser Fiskevandri ngsh inder Ørekyt Vannuttak til fiskeoppdrett Overføringer av vann Avløp fra spredt bebyggelse Permanent tørrlegging/avskjerming Grøfting av landområde Andre introduserte arter Avrenning fra byer/tettsteder Drikkevannsforsyning

• Ukjent grad Middels grad •Stor grad •Svært stor grad

Figur 2. Tal innsjøførekomstar med pflverknadar i ukjent og i signifikant grad (meir enn liten grad). (pflverknader av mindre enn 2 vassførekomstar er ikkje med i figuren). Datakjelde: Vann-nett 8. oktober 2015.

1.2 Påverknadar på kystvatn Ureining er den største påverknaden i kystvassførekomstane (Figur 3). Påverknaden er størst frå punktutslepp frå avløp/reinseanlegg og industri. I nokre få vassførekomstar er det registrert påverknad frå fiskeoppdrett, søppelfyllingar og landbruk. Nokre vassførekomstar er påverka av fysiske inngrep som hamner, utfyllingar til veg og overføring av vatn mellom vassdrag.

Det er størst konsentrasjon av miljøgifter der ein finn tungindustri /verftsindustri. I Sogn o� Fjordane er det registrert beskjedne mengder av miljøgifter utanom næromrada til tungindustrien. Opptak av miljøgifter er ulikt frå art til art. Enkelte artar kan difor ha høgare innhald av miljøgifter enn andre artar frå same område. Tabell 2 viser kosthaldsråd i regionen.

Utslepp over lang tid har ført til at sjøbotnen utanfor hamneområde og skipsverft ofte har høge konsentrasjonar av miljøgifter. Slik ureining skadar miljøet lokalt og legg avgrensingar for bruk av nokre områder til fiske og oppdrettsverksemd, og krev varsemd og opprydding ved nye utbyggingsprosjekt.

6 Vedlegg 3

Kyst

0 2 4 6 8 10 12 14 16 Utslipp fra industri (ikke-lPPC) Renseanlegg 2000 PE Avrenning fra annen landbrukskilde Utslipp fra industri (IPPC) Avrenning og utslipp fra fiskeoppdrett Havneanlegg Overføringer mellom vassdrag Avrenning fra nedlagt industriområde Vei- og jernbaneutfylling Renseanlegg 10000 PE Søppelfyllinger Avløp fra spredt bebyggelse Utslipp fra annen punktkilde Avrenning fra byer/tettsteder Annen påvirkning Avrenning og utslipp fra transport/infrastruktur Forurensing fra havneaktivitet Avrenning fra annen diffus kilde Renseanlegg 150000 PE

• Ukjent grad Middels grad •Stor grad •

Figur 3. Tal kystvassførekomstar med pJverknadar i ukjent og i signifikant grad (meir enn liten grad). Alle pJverknader. Datakjelde: Vann-nett 8. oktober 2015.

Tabell 2 viser kosthaldsråd i kystvatn dvs. Mattilsynet si fråråding frå å eta bestemt type mat utifrå for høgt innhald av miljøgifter. Det er også påvist noko ureining av kadmium i brosme (djupvassfisk) i Høyangsjjorden I Sognefjorden, men målingane ligg under grenseverdien for & innføre kosthaldsr&d.

Område For høge verdiar av Kosthaldsråd mot å Sist miljøgifter eta undersøkt i Høyangsfjorden Kadmium, bly i skjel Skjel 2011 og oq brun krabbemat Brun krabbemat 2012 Årdalsfjorden Kadmium, bly og PAH Skjel (innført i 2002) i skiel Norskekysten innafor Dioksinar, PCB Lever frå torsk grunnlina Brun krabbemat for gravide og ammande Nyre frå 0-skjel Lever frå kamskiel

7 Vedlegg 3

1.3 Påverknad på grunnvatnet Grunnvatnet er det vatnet som fyller porene og sprekkene i grunnen under oss. Overflata til grunnvatnet heiter grunnvasspeilet. Under grunnvasspeilet, i grunnvassona, er alle holroma heilt fylt med vatn. Sona vert ofte omtala som metta sone. Mellom grunnvasspeilet og overflata;- i markvassona, er holroma delvis fylt med luft. Derfor vert markvassona kalla for umetta sone. Nydanning eller «mating» av grunnvatnet skjer ved at nedbør og smeltevann renner ned i bakken og ned til grunnvasspeilet. Den umetta sona sine eigenskapar avgjer kor godt beskytta grunnvatnet er. Grunnvatnet har ei viktig rolle i det hydrologiske krinslaupet og for vassballansen generelt. Grunnvatn kan og føre med seg ureining frå landområde og ut i sjøen dersom myrområde, innsjøar og elvar er ureina. Kartlegging og kvantifisering av utstrøyming av grunnvatn i tettbefolka område bør prioriterast, særleg langs kysten vår.

Til forskjell frå overflatevatn, er grunnvatnet ein skjult ressurs som det er utfordrande og kostnadskrevjande å kartlegge. Det er gjennomgåande lita merksemd og kunnskap om grunnvatn i samfunnet generelt, noko som leiar til at grunnvann ofte vert oversett eller nedprioritert i samfunnsplanlegginga. Dette trass i at grunnvatnet kan utgjere ei hygienisk sikker og kostnadseffektiv drikkevassforsyning, jordbruksvatning i tørkeperiodar, prosessvatn til akvakulturnæringa i tillegg til at grunnvatnet er ein viktig energibærar ved utnytting av grunnvarme.

Utveljing og inndeling av grunnvatn i grunnvassførekomstar i Noreg ble første gang gjort gjennom grovkarakteriseringsarbeidet i regi av NGU (Norges geografiske undersøkelser) og NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) i 2004/2005. Det var da mest fokus på å legge inn i databasane grunnvassførekomstar som fanst i breelvavsetningar og som har potensiale som drikkevasskjelde. Utval og avgrensing av grunnvassførekomstar var hovudsakleg basert på informasjon frå lausmassekart samt lokal kunnskap der dette fans.

Grunnvassførekomstar som ikkje har potensiale som drikkevasskjelde er difor lite kartlagt og karakterisert. Det gjeld og ein del mindre grunnvassførekomstar som påverkar overflatevatn eller som myrer og våtmarker er avhengige av. Fylkesmennene som har karakterisert grunnvassførekomstane, har gått utifrå statlege tilrådingar gitt i rettleiar 3: 2013: Grunnvann. http://www.vannportalen. no/aktueltl/nyheter/2014-1/april/ny-veileder-for­ karakteriseri ng-av-gru nnvann/ . COWI v/ Helge Henriksen gjorde i 2010 eit arbeid med registrering og vurdering av grunnvassførekomstar i Sogn og Fjordane.

1.4 Påverknad - ukjent grad Ein del påverknadar er sett til ukjent grad. Datagrunnlaget er då for dårleg til å kunne vurdere kor stor påverknaden er. Når datagrunnlaget vert betre, vert desse påverknadane gruppert frå liten til svært stor påverknad på vassførekomsten. Med andre ord vert nokre vassførekomstar sett til risiko for ikkje & n& mi/jøm&letmedan andre vert sett i gruppa ingen risiko.

Spesielt for elver er ein del påverknadar sett til ukjent grad (Figur 1). Dette gjeld spesielt for rømt oppdrettsfisk og lakselus der alle påverknadar er sett til ukjent grad. Når det gjeld påverknad frå lakselus og rømd oppdrettsfisk på laks og sjøaure er det bestemt at desse påverknadane skal leggjast på elveførekomstane. Laks og sjøaure nyttar elvane som gyte- og oppvekstområde.

8 Vedlegg 3

Ein del avrenning frå landbruk og ulike fysiske inngrep i elv er sett til ukjent grad. Avløp frå spreidd busetnad er ofte sett til ukjend grad. Kommunane har dårleg oversikt over spreidde avløp. Det er grunn til å tru at ikkje alle påverknadane er registrert i Vann-nett. Sur nedbør er sett til ukjent grad for nokre vassførekomstar.

Påverknadar i innsjø er i mindre grad sett til ukjent grad. Nokre innsjøvassføre­ komstar er sett til ukjent grad for påverknad frå sur nedbør og landbruk.

For kystvatn er påverknad med ukjent grad satt for først og fremst for landbruk, men og for nokre punktutslepp frå reinseanlegg, fysiske inngrep, punktutslepp frå industri, fiskeoppdrett og andre punktkjelder.

1.5 Ureining - kjemisk påverknad Type ureining og kjeldene til ureining av vassdraga og sjøområde kan delast inn i;

• Næringsstoff, organisk materiale og bakteriar - kjem hovudsakleg frå avløp og landbruk, oppdrettsnæringa og næringsmiddelindustri • Langtransportert ureining - kjem hovudsakleg frå andre land (sur nedbør) • Miljøgifter og tungmetall - kjem hovudsakleg frå industri, avfallsplassar, byar og tettstadar, gruver, oppdrettsanlegg, transport • Salt og liknande - kjem hovudsakleg frå samferdsle/vegar

Vassførekomstar med dårleg vassutskifting er meir sårbare for påverknad av ureining enn vassførekomstar med god vassutskifting eller gode straumtilhøve. Tersklar i fjordar kan til dømes gi dårleg vassutskifting. Eit døme er ein djup fjord med grunn terskel. Då vil den grunne terskelen hindre friskt vatn å strøyme inn. På grunn av høgre saltholdighet er vatnet i botnen tyngre enn i overflata, der ferskvatn tynnar ut saltholdigheten. Botnvatnet kan dermed stagnere. Utskiftning skjer berre når saltare og tyngre vatn blir tilført frå utsida av terskelen. Det kan gå fleire år mellom slik utskiftning av vatnet i fjordbotnen. Vasskvaliteten innanfor terskelen vert då lett dårleg. Når algar og dyr synk ned i terskelbassenget brukast oksygen i nedbrytingsprosessen og botnvatnet vert lettare fattig på oksygen. Utslepp av mykje næringsstoff frå t.d. avløp, landbruk kommunale reinseanlegg aukar produksjonen av algar som igjen fører til auka forbruk av oksygen i nedbrytingsprosessen. Slike vassførekomstar toler mindre ureining frå t.d. avløp og landbruk, enn vassførekomstar med god vassutskifting.

Ureining er delt inn i ureining fr& punktkjelder og ureining fr& diffuse kjelder i Vann­ nett. Ei vurdering av dei einskilde påverknadane er gitt i avsnitta under.

1.5.1 Dreining fråpunktkjelder Dei fleste påverknadar i elv og innsjø står oppført med påverknad med ukjend grad frå reinseanlegg, anna punktkjelde og utslepp frå industri. Total sett er det ikkje så mange vassførekomstar som er eller kan vere påverka av ureining frå punkutslepp. Tabell 3 viser kor mange vassførekomstar som er registrert med middels til svært stor påverknad frå punktkjelder i Vann-nett.

9 Vedlegg 3

Tabell 3 Middels til svært stor påverknad frå punktkjelder i elver, innsjøar og kystvatn for Sogn og Fjordane vassregion. Påverknadsgrad «ukjent grad» i parantes. Kjelde Vann-Nett, 23.04.2014.

Punktkjelder Tal Lengde Tal Areal Tal Areal Problem- Påverknadstype elv elvestre innsj innsjø kystvan kyst eier kning ø (km2) n (km2) (km) Renseanlegg 2000 PE 3 (5) 24,97 0 (1) 0 10 (2) 86,42 Kommune (16,90) (10,50) (7,52) Utslipp fra annen (4) (19,46) 0 0 0 (1) 0 Ulike punktkilde (46,14) Utslipp fra industri (ikke- 2 (3) 5,8 0 (1) 0 (0,07) 12 (2) 43,20 Industri- IPPC) (30,00) (31,11) eigar Utslipp fra industri (IPPC) 1 2,69 0 0 4 40,96 Industri- eigar

TOTAL UTSLIPP FRA 6 45,28 (2) (10,57) 26 (5) 170,58 PUNKTKILDER (12) (66,37) (84,77)

Kommunale utslepp - avløp Avløpsanlegg Kommunale utslepp kan føre til overgjødsling av Ved utgangen av 2013 var det i vassdrag og fjordar. Sogn og Fjordane har mange alt 194 avløpsanlegg med minst små utslepp (mindre enn 50 personeiningar). 50 tilkopla personar i Sogn og Desse har inga eller enkel reinsing. Fjordane. Vi har om lag 200 større utslepp (meir enn 50 personeiningar). Dei fleste av desse har mekanisk Dei fleste er kommunalt eigde. reinsing, men nokre få tettstader har store utslepp 66 450 personar var kopla til dei med strengare krav til reinsinga. Dette gjeld Florø 194 avløpsanlegga, dette utgjer ein og Førde med utslepp til sjø, og Byrkjelo med tilknytningsandel på 61 %. 4 627 utslepp til ferskvatn. personar var kopla til anlegg med ureinsa utslepp. (kjelde KOSTRA) Akvakultur Settefiskanlegga i fylket er for ein stor del lokaliserte i indre del av kystområdet. Ein del har utslepp til indre del av terskelfjordar med redusert vassutskifting. Utslepp frå settefiskanlegg inneheld næringssalt og organisk materiale. Dei største anlegga har krav om reinsing av utslepp. Dei er og pålagt overvaking av miljøtilhøve i resipienten.

Industri Lokale kjelder til store miljøgiftutslepp har vore metallindustri og skipsverft i vårt fylke. Tal frå nettstaden Norske Utslipp (med lenke til http://www.norskeutslipp.no/ ) viser at utsleppa av dioksin, PAH, tungmetall og fluor frå metallverka i Høyanger, Årdal og Svelgen har minka vesentleg.

Industri er ein stor påverknad i fjordane i Årdal, Høyanger, Hyllestad, Gulen og Bremanger. Industrien må drive innafor rammer sett i utsleppsløyve, men det er ikkje realistisk å krevje stans i alle utslepp. Når det gjeld «gamle synder» i dei påverka fjordarmane, er det mindre aktuelt å vurdere tiltak om opprydding i sedimentet når det framleis pågår lovlege utslepp.

10 Vedlegg 3

1.5.2 Dreining frådiffuse kjelder Dei fleste påverknadar i elv og innsjø frå diffuse kjelder står oppført med ukjend grad. Dette gjeld i stor grad avrenning frå landbruk og spreidde avløp, men og frå avrenning fr& søppe/fyllingar m.m. Tabell 4 viser kor mange vassførekomstar som er registrert med påverknad frå diffuse kjelder. Dei fleste påverknadane er satt til middels grad, fire påverknadar er satt til stor grad.

Tabell 4. Oversikt over ureining frå diffuse kjelder. Tal vassførekomstar og total stor/eik som er påverka i middels, stor eller svært stor grad. Tal/stor/eik med påverknadsgrad «ukjent grad» står i parantes. Kjelde: Vann-Nett, 30.09.2015.

Lengde Tal Areal Tal Areal Diffuse kjeldar Tal Problem- elvestrek inns innsjø kystv sjø Påvirkningstype elv 2 2 eiger ning (km) iø (km ) ann (km ) 10,56 0 Kommune/ Anna diffus forureining 3 (3) 0 (1) 0 0 (13,96) (0,07) Eiqar Kommune/ Avløp frå annen kjelde ( 1) (148,63) 0 0 0 0 Eiqar Avløp fra spreidd 5 14,57 0 0 0 (3) 0 (7,88) Kommune busetiina (30) (1310,07) (1) (10 74) Avrenning fra anna diffus 0 0 0 0 1 1,28 Forskjellig kielde Avrenning frå anna 15 112,76 3,67 1 0,06 Landbruks- 2 (9) landbrukskielde (77) (1310,89) (3 97) (4) (6 11) verksemd Avrenning fra 4 12,33 0 (2) 0 (0,21) 1 0,89 Ukjent bvar/tettstedar (2) (3,13) Avrenning frå gruver (3) (260) 0 0 0 0 Eigar Avrenning frå nedlagt 2 2,75 0 0 0 0 Ei gar industriområde (1) (8 47) Avrenning frå 1 3,00 0 (1) 0 (10,5) 0 0 Eigar søppelfyllinqar (4) (46,73) Avrenning og utslepp frå 2 36,34 Konsesjons- 0 0 0 0 fiskeoppdrett (1) (1 47) havar Avrenning og utslepp frå Fylkesmann, 0 0 1 1,56 transport/infrastr (3) (81,16) kommunar Forurensning frå 0 0 0 0 (1) (45,60) hamneaktivitet Fylkesmann, Sand- og grustak 1 kommunar Søppelfyllingar 0 0 0 0 2 12,02 Eigar

TOTAL UTSLIPP FRÅ 29 153,22 2 3,62 10 54,9 DIFFUSE KJELDAR (123) (3174,57) (16) (22,63) (8) (72,39)

Landbruk Ureining frå jordbruket skuldast som regel diffus avrenning av jord og gjødsel frå dyrka mark, eller punktutslepp frå utette lager for husdyrgjødsel eller silopressaft. Bakterieinnhaldet i husdyrgjødsla kan gå ut over den hygieniske tilstand til vatnet og kvalitetar som drikke- og badevatn. Næringsstoffa i avrenninga kan medføre algevekst og tilgroing som gjev redusert miljøkvalitet i vassdrag og fjordar. Påverknaden vil som regel vere størst i mindre elver og innestengde pollar med nedbørfelt med intensivt husdyrhald.

11 Vedlegg 3

Det er registrert påverknad frå jordbruket i ein del vassførekomstar, men datagrunnlaget for å vurdere påverknaden er mange stadar mangelfull. Påverknaden kan såleis vere både under- og overestimert, og det er trong for meir prøvetaking og problemkartlegging før ein kan slå fast kva vassførekomstar som bør vere med i tiltaksprogrammet. Ut i frå gjeldande datagrunnlag har jordbruket middels påverknad i nokre vassdrag i alle vassområda.

For alle vassførekomstar der målingar tydar på at jordbruket har ein negativ effekt på miljøtilstanden, bør det gjennomførast ei problemkartlegging, til dømes slik det går fram av Bioforsk rapport 107 frå 2012 for Vikja og Hopra i Vik kommune. Der ein finn punktkjelder til ureining, til dømes utette lager for husdyrgjødsel og silopressaft, har kommunen dei naudsynte verkemidla til å påleggje tiltak. Her er gjødselvareforskrifta og forureiningslova aktuelle regelverk. I tillegg kan manglande oppfølging av miljøkrav eller pålegg få konsekvensar for produksjonstilskotet til bonden. Kommunane kan også prioritere SMIL-midlar til særskilde tiltak som går ut over det ein kan forvente gjennom ordinær jordbruksdrift.

Ved ureining frå diffuse kjelder vil det ofte vere uklare samanhengar mellom mange faktorar som gjer det vanskeleg å peike ut kven som er ureinaren. For slike vassførekomstar bør det lagast ein tiltaksplan som peiker på konkrete områdetiltak. Dei viktigaste tiltaka, til dømes endra gjødslingspraksis, betre drenering og utvida vegetasjonssoner, vil ofte måtte baserast på friviljug medverknad, stimulert gjennom økonomiske støtteordningar. Her vil Fylkesmannen vurdere å målrette tilskotsordningane til vassførekomstar der det er størst trong for tiltak og størst vilje til gjennomføring av tiltaksplanar. Ein tiltaksplan må også omfatte naudsynte tiltak innan andre sektorar, til dømes vatn- og avløp. Ved utarbeiding av tiltaksplan, bør det leggjast vekt på lokal organisering og lokalt engasjement der dei som til slutt skal gjennomføre tiltaka, får høve til åta del i prosessen. Rapport frå Asplan Viak frå 2006 for Myklebustdalen Bekkelag og prosjektet «Frivillige tiltak i landbruket» ved landbruksselskap viser døme på ulike tiltak og lokal organisering.

Det finst lite data om avrenning frå skogbruket i Sogn og Fjordane. På generelt grunnlag er skogbruksareala vurdert til å ikkje ha vesentleg påverknad på vasskvaliteten.

Avløp frå spreidd busetnad Kloakkutslepp frå spreidd busetnad kan føre til ureining av vassdraga, særleg elvar som har lita vassføring. Det er i dag inga fullgod oversikt over kva for konsekvensar spreidd avløp har på biologisk mangfald i vassdraga.

Kommunane har ikkje samla oversikt over den reelle tilstanden til private separate avløpsanlegg (type anlegg, alder, tilstand). Mange stader vil det vere trong for utbetring eller utskifting av eldre septiktankar, infiltrasjonsanlegg og sandfiltergrøfter. Det er aktuelt for kommunane å samarbeide om problemkartlegging og tilsyn, med påfølgjande pålegg om utbetring. Samarbeidet kan gjerast gjennom ei felles forskrift om avløp.

Leidningsnett - avløp Om lag 8 prosent av avløpsnettet i kommunane er lagt etter år 2000, medan 9 prosent av nettet er lagt før 1960 (Tabell 5). Heile 38 % av leidningsnettet står

12 Vedlegg 3

oppført med ukjend alder. Frå gamalt leidningsnett er det fare for lekkasjar ut i vassdraga

Tabell 5 Lengde på det kommunale avløpsnettet i Sogn og Fjordane. Fordelt etter alder. Utgangen av 2012. Kjelde Kost ra .

I prosent av nett med kjend Meter I prosent alder Lengde leidningsnett med ukjend alder 291102 38% Lengde leidningsnett etter 2000 64151 8% 13 % Lengde leidningsnett 1980-99 162669 21% 34% Lengde leidningsnett 1960-79 185422 24% 39 % Lengde leidningsnett 1940-59 43429 6% 9% Lengde leidningsnett før 1940 24606 3% 5% Total lengde på leidningsnett 771379 100%

Akvakultur Dei største utsleppa av næringsstoff og organisk materiale kjem frå matfiskanlegg i sjø. Oppdrettsanlegga i Sogn og Fjordane ligg stort sett i område som toler belastninga av auka tilførsel til vassførekomsten. Vanlegvis er den målbare påverknaden avgrensa til nærområdet ved anlegget, men i enkelte høve er det også sett effektar med større utstrekning, spesielt i mindre resipientar med dårleg utskifting av vatn ved botnen. Det er viktig å vurdere den samla belastninga av anlegg i ein vassførekomst. Dette er spesielt viktig når det vert gitt nye konsesjonar.

Miljøgifter Miljøgifter vert tilført vassdrag og kyst frå både diffuse kjelder og punktkjelder. Punktkjelder er omtalt under industri (Avsnitt 1.5.1). Diffuse kjelder som er registrert i Sogn og Fjordane vassregion er avfallsdeponi, skytebaner, avsig frå industripåverka areal og båthamnar, avløp frå hushaldningar og jordbruksavrenning. Dei sist nemnde kan føre med seg medisinrestar og plantevernmiddel. Kjeldene er inkludert i Tabell 43 under dei fleste påverknadstyper. Kjemikaliar nytta i oppdrettsnæringa kan påverke artar ved oppdrettslokalitetar t.d. kan skalskifte hos krepsdyr verte påverka av avlusingsmidlar brukt i oppdrettsanlegg. Det er førebels ikkje oversikt over omfang av ein eventuell slik påverknad.

Ein del registrerte lokalitetar med påvist eller mogleg ureina grunn er samla i den nasjonale Grunnforurensningsbasen, http://qrunn.miljodirektoratet.no. Kommunane i Sogn og Fjordane har hittil ikkje brukt denne databasen. Fylkesmannen vil i den komande forvaltningsperioden jobbe vidare med å få betre oversikt over og vurdere påverknadsgrad på lokalitetar med ureina sediment eller grunn.

13 Vedlegg 3

1.5.3 Langtransportert ureining Langtransportert ureining er dekker det største samanhengande geografiske området i vassregionen. Sur nedbør er langtransporterte tilførslar av svovel - og nitrogensambinding. Forsuring av vassdrag og jordsmonn påverkar plante- og dyrelivet. Den største negative påverknaden av sur nedbør var på 1970- og 1980- talet. Frå 1980- talet er tilførslar av sur nedbør betydeleg redusert fram til 2000 talet. Utrekningar frå 2012 viser at tilførslane av luftureining framleis har minka, men ikkje like mykje som før.

Størst påverknad finn ein i den sørvestlege delen av regionen og på grensa mellom Gaular og Balestrand. Ytre Sogn og Sunnfjord har hatt dei største problema med forsuring. Berggrunnen i store delar av området er «harde og sure». Dette gjeld spesielt i fjellområda, der motstandsevna mot sur nedbør (bufferkapasiteten) er svært låg. Forsuring er truleg ein medverkande årsak til at nokre laksebestandar har døydd ut i den sørvestlege delen av vassregionen. Tabell 6 vassførekomstar med påverknad frå sur nedbør.

Tabell 6 Påverknadsgruppe langtransportert ureining i Sogn og Fjordane

Lengde Langtransporttert Tal Areal Tal Areal Tal elvestre ureining inns innsjø kystv sjø Problemeiger elv kning 2 2 Påverknadstype jø (km ) ann km (km) Klima- og miljødeparteme ntet (internasjonale Sur nedbør 530 6954,23 193 163,16 0 0 avta lar). Miljødirektorate t/FM (kalking; av vassd raq)

1.6 Biologiske påverknadar Med biologisk påverknad meinast;

påverknad frå fiskeoppdrett (lakselus og rømt oppdrettsfisk). framande artar i ferskvatn og kystvatn

Andre biologiske påverknadar er i liten grad registrert i Vann-nett.

1.6.1 Lakselus og rømt oppdrettsfisk Klima og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å få på plass eit system for korleis vurdere påverknad av lakselus og rømt oppdrettsfisk på laks og sjøaure. Førebels er påverknadane frå lakselus og rømd oppdrettsfisk sett til ukjend grad for alle bestandane av laks og sjøaure og miljøtilstand og risikovurdering sett til «udefinert» i Vann-Nett jf. Tabell 7.

14 Vedlegg 3

Tabell 7 Påverknadsgruppe Fiskeoppdrett. Alle påverknadane frå lakselus og rømt oppdrettsfisk er satt til ukjent grad (tal oppgitt i parantes). Tal elv/innsjø/kystvatn er oppgitt i tal vassførekomstar. Kjelde Vann-Nett, 23.04.2014.

Lengde Are Tal Areal Tal Fiskeoppdrett Tal elvestre al inns innsjø kystva Problemeigar Påverknadstype elv kning 2 sjø jø (km ) tn (km) km2 (1084,3 0 0 Lakselus (97) - - Mattilsynet 2) (1) (0,51) Fiskeri- Rømt oppdrettsfisk (41) (257,65) 0 0 - - di rektoratet

Lakselus Tal oppdrettsfisk er langt høgare enn tal vill laksefisk. Det er difor rekna med at oppdrettsfisk er den dominerande bidragsytaren til smittepress på lakselus langs kysten. Smittepresset av lakselus er oftast høgt i oppdrettsintensive områder. Lakselus som vert spreidd frå anlegga i fjordane kan vere ei utfordring for overleving av vill laks og sjøaure. Havforskingsinstituttet koordinerer overvaking av lakselus på villfisk.

Sogn og Fjordane har tidvis høgt påslag av lakselus, men variasjonen er stor. Det er smolten som er mest utsett når han vandrar ut fjordane. Laksesmolten i vassregionen går nokre år klar av massive angrep frå lakselus, medan andre år kan han verte hardt råka. Infeksjonar av lakselus kan ha hatt ein negativ innverknad på vekst og overleving av laksesmolt og sjøaure, særleg enkelte år. Infeksjonspresset på vill laksefisk synes å ha vore høgt i ytre delar av Sognefjorden i 2011 og 2012 på både utvandrande laksesmolt og sjøaure. I 2012 hadde 27 % av laksesmolten meir enn 10 lus (P.A. Bjørn m. fl. 2012) , noko som er rekna for å vere dødeleg dose for laksesmolten. Våren 2014 vurderer Havforskingsinstituttet smittepresset frå lakselus som svært høgt over store kystområde på Vestlandet. Kor stor påverknad lakselusangrepa har på den enkelte bestand er pr. i dag usikkert.

Det er ikkje godt nok kunnskapsgrunnlag til å ferdigstille karakteriseringa av påverknad frå lakselus på laks og sjøaure i vassførekomstane. Det vil bli gjennomført utvida studiar av villfisk for å få denne kunnskapen på plass. Mattilsynet arbeidar med dette. Det vert m.a. arbeida med å etablere ein varslingsindikator for lakselus ved å modellera kor mykje lakselus oppdrettsanlegga slepp ut.

Rømt oppdrettsfisk Ville laksebestandar er lokalt tilpassa vassdraga dei er vaksen opp i. Rømt oppdrettsfisk kan påverke den genetiske samansetninga av villfiskbestandane. Ein del av den rømte oppdrettsfisken som finn vegen opp i vassdraga gyt saman med villfisken. I sterke villfiskbestandar har truleg den rømde oppdrettsfisken dårleg gytesuksess. Den rømde oppdrettsfisken vil ha større suksess i vassdrag der dei ville bestandane er svekka av andre påverknadar t.d. dårleg vasskvalitet, vassdragsinngrep, lakselus eller andre sjukdomar og liknande.

For høgt innslag av rømt oppdrettsfisk i vassdraga vil;

truge den genetiske eigenart til den enkelte bestanden redusere genetisk variasjonar innan og mellom bestandar redusere tilpassingsdugleik i høve miljøendringar redusere produksjonen i vassdraga

15 Vedlegg 3

All påverknad frå rømt oppdrettsfisk på villaks er førebels sett til ukjent påverknad.

På bakgrunn av nasjonal bærekraftstrategi for norsk fiskeoppdrett gjennomfører Havforskingsinstituttet (HI) på oppdrag frå Nærings- og Fiskeridepartementet, kunnskapsinnhenting og risikovurdering av miljøpåverknad frå norsk fiskeoppdrett. I rapporten Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2013 frå Havforskingsinstituttet Tabell 6.6.1 er det gitt ein karakteristikk og ei bestandsvurdering i 43 elver med haustundersøking i minimum 2 år for perioden 2010 - 2012 (Fiske 2013), eller genetiske undersøkingar (Glover m.fl. 2013). Risikovurderinga tek utgangspunkt i gjennomsnittlig årsprosent i perioden, beregnet ut frå haustundersøkingar og etter omforente grenseverdiar for varsling av risiko.

6 elver i Sogn og Fjordane inngår i vurderinga (Tabell 8);

Tabell 8 Oversikt over 6 elver som inngår i Hl rapport Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2013

Elv Risiko for genetisk påverknad basert på innblanding av rømt fisk i haustundersøkingane siste tre år og vurdering av andre datakielder. Flekkeelva Prøver frå haustundersøking indikerer lav risiko for genetisk påverknad. Årsprosent basert på prøver frå sportsfiske indikerer moderat risiko. Årøyelva Prøver frå haustundersøking indikerer moderat risiko for genetisk påverknad. Årsprosent basert på prøver frå sportsfiske indikerer høq risiko. Vikja Prøver frå hausttundersøking indikerer moderat risiko for genetisk påverknad. Årsprosent baser t på prøver frå sportsfiske indikerer høq risiko. Gaularvassd raget Prøver frå haustundersøking indikerer moderat risiko for genetisk påvirkning. Årsprosent basert på prøver frå sportsfiske indikerer høq risiko. Moderat qrad av innkrvssinq estimert. Eidselva Årsprosent basert på prøver fra sportsfiske indikerer moderat risiko for qenetisk påverknad. Lærdalselvi Moderat grad av innkryssing estimert.

I fem av 20 undersøkte populasjonar er det funne genetiske endringar. Av disse er 4 i Hordaland og 1 i . Gaulavassdraget og Lærdalselva inngår i denne analysen.

Arbeidet med å samordne overvakinga av rømt oppdrettsfisk vart initiert i 2013, og vil bli vidareført i 2014 av Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet i samarbeid med NINA og andre aktørar. Statusrapporten for norske laksebestander i 2015 frå Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, viser til høg andel av rømt oppdrettsfisk i elvar i Sogn og Fjordane. Dei tilrår å forsterke tiltaka for å redusere rømmingar og gyting av rømt oppdrettsfisk i villaksbestandane i Noreg. Fiskeridirektoratet har prioritert opptak av rømt oppdrettsfisk i 6 vassdrag hausten 2015 i Sogn og Fjordane.

Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet skal i samarbeid har utarbeide påverknadsanalyser for rømt oppdrettsfisk. Når dette ligg føre vil Nærings- og Fiskeridepartementet definere bærekraft indikatorar i høve innblanding av rømt oppdrettsfisk i vassdraga. Når desse er på plass, vil Fiskeridirektoratet kunne gå inn i konkrete utfordringar knytt til dei einskilde vassdraga.

16 Vedlegg 3

Prøver frå skjelprøver av laks teken på sportsfiske, stamfiske eller overvakingsfiske er samla frå mange vassdrag over mange år. Der dette datagrunnlaget er godt nok saman med anna materiale, vil det bli brukt til å vurdere påverknaden frå rømt fisk på kort sikt (sjå omtale under).

Vidare arbeid med å vurdere påverknad frå lakselus og rømt oppdrettsfisk Det står igjen å karakterisere vassdrag ev. vassdragsavsnitt med laks og sjøaure (anadrom fisk). Arbeidet med å vurdere påverknaden frå lakselus og rømt oppdrettsfisk og fullføre karakteriseringa av vassdraga vil bli ferdigstilt av Klima- og miljødirektoratet. Fiskeridirektoratet og Mattilsynet har ansvar for å vurdere graden av påverknad frå høvesvis rømt oppdrettsfisk og lakselus. Arbeidet vil bli utført etter to tidsløp.

1. På kort sikt fastsette miljøtilstanden og påverknad og gjere risikovurdering basert på kunnskapen vi har i dag. 2. På lang sikt bruke resultata frå klassifiseringa i henhald til kvalitetsnorma for villaks (venta ferdigstilt i slutten av planperioden)

Miljødirektoratet leverte 14.04.2015 del 1 av leveransen med å vurdere miljøtilstanden for vassdrag med anadrom fisk i tråd med metodikk som gjeld for vassforskrifta til Klima- og Miljødepartementet. Leveransen er avgrensa til vassdrag med tilstrekkeleg kunnskapsgrunnlag der berre kvantitativ tilstand for anadrome fiskebestander inngår. Påverknad frå lakselus er vurdert i leveransen, men ikkje påverknad frå rømt oppdrettsfisk.

Alle vassdrag i Sogn og Fjordane står med påverknad frå lakselus og rømt oppdrettsfisk som ukjent påverknadsgrad i Vann-nett jf. føringar frå nasjonale styresmaktar. Vann-Nett vert oppdatert med datagrunnlag frå delleveranse 1 som inkluderer lakselus, men dette skjer ikkje tidsnok til at resultata vert inkludert i forvaltningsplanen.

Meir informasjon om arbeidet med å vurdere påverknad frå lakselus og rømt oppdrettsfisk står omtalt i: ./ dokumentet Vesentlege vassforvaltningsspørsmål for Sogn og Fjordane vassregion ./ Stortingsmelding 22 (2012-2013) ./ Kvalitetsnorm for laksefisk, brev frå KLD datert 23.1.14 Arbeid etter vannforskriften Gjenst&ende karakterisering i vassdrag med anadrom fisk og forholdet til p&virkning fra lakselus og rømt oppdrettsfisk ./ Brev frå KLD datert 23.1.14 Oppdrag om karakterisering av vannforekomster med anadrom fisk ./ Brev med notat frå Miljødirektoratet 14.04.2015 Miljøtilstanden til anadrome bestander i Norge med god datap&litelighet iht Vannforskriften - oversendelse av del 1

1.6.2 Framande artar

Framande arter er ein stor trussel mot tap av Ein fremmande art er ein art biologisk mangfald. Dei ulike framande artane har som er blitt introdusert utanfor ulik innverknad på økosystema. Dei vert sitt naturlege utbreiingsområde næringskonkurrentar for stadeigne artar som ved hjelp av menneskeleg dermed får dårlegare vilkår. Framande artar kan og aktivitet. vere rovdyr som et opp mindre fisk eller andre

17 Vedlegg 3

artar. Dette kan i verste tilfelle føre til at dei lokale artane vert utkonkurrert. T.d. kan øyrekyta ta over deler av matfatet til auren.

Med framande artar kan sjukdomar og parasittar som følgjer med dei framande artane spreie seg i nye områder.

Framande artar i ferskvatn er registrert i nokre få elver og innsjøar (Tabell 9).

Tabell 9 Påverknadsgruppe Framande artar i ferskvatn (framande artar i kystvatn er ikkje registrert i Vann-nett). Signifikantpåverknad (middels, stor eller svært stor grad). Påverknadsgrad «ukjent grad» i parantes. Kjelde Vann-Nett, september 2015

Lengd Are e Tal Areal Tal Framande artar Tal al elvestr inns innsjø kystva Problemeigar Påvirkningstype elv 2 sjø ekning jø (km ) nn 2 km (km) Miljødirektorate Gyrodactylus salaris 3 42,98 0 0 0 0 t 3 39,44 Miljødirektorate Øyre kyt 2 42,98 0 0 (2) (2,15) t/FM Andre introduserte Miljødirektorate 0 0 2 25,59 0 0 artar t TOTAL Framande 5 64,41 5 85,96 0 0 artar (2) (2,15)

Artar i ferskvatn Øyrekyt vert rekna som spesielt uheldig å få inn i nye vassdrag, fordi fiskearten kan vere ein sterk konkurrent til laks- og aureyngelen. Øyrekyt er registrert i Årdalsvassdraget, Lærdalsvassdraget og i Jølstravatnet.

Gyrodactylus salaris er ein utvendig parasitt på laksen i ferskvassfasen. Den kan føre til om lag 85 % reduksjon i tettleik av lakseungar og fangst av laks (kjelde Artsdatabanken). Gyrodactylus salaris vart påvist i Lærdalsvassdraget i 1996. Vassdraget har vore behandla mot parasitten fleire gonger. Den siste behandlinga vart utført i 2012. Det er vanleg å friskmelde vassdrag 5 år etter siste behandling, såframt ikkje parasitten igjen vert påvist i vassdraget. Etter dette vil Lærdalsvassdraget bli friskmeld i 2017, så fremt ikkje Gyrodactylus salaris igjen vert påvist i vassdraget.

Marine artar Framande marine artar er lite kartlagt i Sogn og Fjordane. Ingen framande artar kystvatn er førebels registrert i Vann-nett.

Menneskeleg aktivitet som skipsfart, akvakultur og handel med levande sjømat medfører risiko for «blindpassasjerar» som i verste fall kan etablere og spreie seg og utkonkurrere lokale bestandar av marine organismar. Framande marine artar som er påvist eller anteke etablert i større eller mindre grad langs vestlandskysten inkluderer organismar som spenner frå plankton, tang, manetar, makk, skjel, sniglar, krepsdyr til fisk. Døme på framande artar i kystvatn er japansk drivtang (brunalge) og japansk sjølyng (raudalge), spøkelseskreps, krokbærar/raudlo (raudalge) og pollpryd (grønalge).

18 Vedlegg 3

Rømt regnbogeaure har etablert små reproduserande bestandar fleire stader i landet, men det er hittil ikkje dokumentert sikre bestandar i fylket vårt. Amerikansk hummar er funne både sør og nord for fylket vårt, men er ikkje dokumentert etablert her enno.

1. 7 Fysiske påverknadar - Belastningar på den kvantitative tilstanden til vatnet

Vassregionen har svært mange påverknadar Morfologiske påverknadar frå fysiske inngrep i vassdrag. Dette gjeld er påverknadar som endrar

Vandringshinder Det er registrert fleire vandringshinder for fisk i regionen i samband med veg. Dette gjeld i hovudsak mindre sjøaurevassdrag. Vasskraftutbygging og setjefiskanlegg utgjer også vandringshinder i fleire vassdrag. Dette gjeld både på grunn av vassuttaket og fordi det vert bygd fysiske hindringar med inntaksdammar og vandringssperrer.

Utretting og forbygging av elv Forbygging eller erososjonssikring av elv kan øydelegge den varierte elvekanten. Sideløp og flaumløp kan verte avstengte. Sideløpa kan vere viktige oppvekstområde for fisk.

I samband med landbruk, vasskraftutbygging og anna aktivitet er mange elver vorte retta ut (kanalisert). Elvestrengar vert kortare. Kanalisering fører til endra hydrologisk regime med m.a. raskare gjennomstrøyming av vatnet. Ofte vert kanalen meir homogen og fisken får færre plassar til å skjule seg. Kulpar for større fisk forsvinn. Sogn og Fjordane har svært mykje førebygde og kanaliserte elvestrekningar (Tabell 11).

19 Vedlegg 3

Tabell 10 viser oversikt over morfologiske påverknadar. Påverknadsgrad «ukjent grad» i satt i parentes. Kjelde Vann­ Nett, 23.04.2014

Lengd Are e Tal Areal Tal Morfologisk Tal al elvestr inns innsjø kystv Problemeigar Påverknadstype elv 2 sjø ekning jø (km ) ann 2 km (km) NVE Fylkeskommun 11 124,31 6 43,03 Fiskevandri ngshinder 0 0 en (3) (39,95) (1) (0,01) Statens vegvesen 431,28 Fysisk endring av 24 NVE (285,7 0 0 0 0 elveløp (6) 8) 15,13 Bekkelu kking 2 (1) 0 0 0 0 NVE (29,47) Dumping / fylling av 62,71 4 38,46 6 (1) 0 0 NVE massar (0,62) (1) (1,37) 27,44 Fisketiltak/tersklar 2 (1) 0 0 0 0 NVE (6,34) 18,35 Infrastruktur på land 5 (1) 0 0 0 0 NVE (17 90) Landbrukstiltak 3 14,82 1 0,54 0 0 NVE 0,58 1 NVE Rensking/ mudring (2135, 0 0 0 0 (35) 19) 694,62 TOTAL morfologisk 54 11 82,03 (2515, 0 0 påverknad (48) (2) (1,38) 25)

Tabell 11 viser oversikt over påverknadar i gruppa kalla hydromorfologisk

Areal Lengde Are Hydromorfologisk Tal innsj Tal Tal elvestre al Påverknadstype inns ø kystva Problemeigar elv kning 2 sjø jø (km nn 2 (km) km Flaumverk og 91 813,48 1 22,97 0 0 forbygging (8) (175,93) 144,3 Kraftverksdam 2 0,47 59 0 0 1 Overføring av vatn 6 88,78 3 0,36 0 0 TOTAL 99 902,73 167,6 hyd romorfolog isk 63 0 0 (8) (175,93) 4 påverknad

20 Vedlegg 3

Tabell 12 Påverknadsgruppe - vassføringsregulering Kjelde Vann-Nett, 23.04.2014. Påverknadsgrad «ukjent grad» står i parantes.

Lengd Are Vassføringsreguleri e Tal Areal Tal Tal al ng elvestr inns innsjø kystva Problemeigar elv 2 sjø Påverknadstype ekning jø (km ) nn km2 (km) 272 858,65 Utan minstevassføring 0 0 0 0 NVE (3) (28,83) 35 183,88 Med minstevassføring 0 0 0 0 NVE (4) (13 35) Anna regulering 17 38,17 0 0 0 0 NVE 1080,7 TOTAL påverknad frå 324 0 0 0 0 0 vassføri ngsreg ule ring (7) (42,18)

Vasskraft og flaum Svært mange vassførekomstar er påverka av vassføringsregulering (Tabell 12). Dette gjeld spesielt vassdragsregulering utan minstevassføring. Mange av vassførekomstane er registrert med svært høg grad av påverknad frå manglande minstevassføring jf. Figur 4.

Produksjon av vasskraft Bruk av vassressursar til energiproduksjon har Vasskraft er Noregs viktigaste lange tradisjonar i regionen. Sogn og Fjordane kjelde til straum og stod for 94,8 bidreg med om lag 12-13 % av totalproduksjonen av vasskraft i Noreg. Dette utgjer 15 535 GWh/år prosent av (midlare årsproduksjon 1981-2010). elektrisitetsproduksjonen i Noreg i 2010. Årsvariasjonen i produksjon Vasskraft og vasskraftutbygging påverkar varierer med 25 %. vassmiljøet pa fleire felt. Vassdragsutbygging påverkar innsjøar, reduserer vassføring/tørrlegging av elver /bekkar og endrar ferskvasstilførsel til fjordar. Dei seinare år har det vore større fokus retta mot utbygging av mikro-, mini- og småkraftverk (MMS) enn på store vasskraftutbyggingar.

Produksjon i Sogn og Fjordane kjem hovudsakleg frå større vasskraftanlegg. Totalt utgjer installert effekt frå større kraftverk 92 % av produksjonen (Tabell 13). Småkraftverk (mikro-, mini- og småkraftverk) utgjer 8 % av totalproduksjonen av kraft i fylket.

I Indre Sogn og Ytre Sogn vassområde kjem produksjonen hovudsakleg frå større vasskraftanlegg. I Sunnfjord og Nordfjord bidreg småkraftverk til ein større del av produksjonen enn i Sogn. I Sunnfjord kjem 40 % av produksjonen frå småkraftverk. Oversikt over produksjonen i dei ulike vassområda kjem fram i Tabell 13.

Om lag halvparten av den årlege produksjonen i fylket vert brukt lokalt (kraftintensiv industri og alminneleg forsyning). Den andre halvparten vert transportert ut av fylket, vesentleg austover frå kraftverk i Indre Sogn, m.a. eigd av andre fylke/kommunar. Dei fleste større vasskraftutbyggingane i Sogn og Fjordane skjedde mellom 1950 og 1990. Bygging av mikro, mini- og småkraftverk har vorte vanleg utover 2000- talet.

21 Vedlegg 3

Antall signifikante påvirkninger for elvevannforekomster - hydromorfologiske

300

250

200

150

100

50

0 0, .; 0, CL 0, .; " .; ""' "" E 0, ., 0, " c,, " " " " " " ·.:: .. ""' :.! "' ·.:: ·.:: " ., ·.::., " "' "'l:J ..'.::! ""' � t! ""' .. .. _,:: " :, " i:,; .::: '"' ., c,, :, " E CL ] � " " ., 0, c,," "' "'= ., ;:- § " " c,, " .0= _§ " " "' 0, "' -e "' "' � ·.:: ; " c,, :'i' ""' ,e � :.:! " " " 0, " ""' " "' CD :;::: .,.2 ., " ., " " :, "' 1 "' " V: c,, V: ·.:: " "' 't:.. i: _J -i:\ " 0 " ""' " " "' � " E .:,: E " er: "' " � 1 "' " "'" ""' ., � 0 0," " 0:: "' E "' -i:\ CL :5 ..:! ::;; f. E .... :, Q

Figur 4 Oversikt over signifikantehydromorfologiske påverknadar for elvevasssførekomstar. Gul= middels påverknad, oransje= stor påverknad, Raud= svært stor påverknad. Kjelde vann-nett april 2014.

22 Vedlegg 3

Tabell 13 Fordeling av vasskraftproduksjon i dei forskjellige vassområda. Kraftverka er inndelt i Større kraftverk (over 10 MW)og småkraftverk (mindre enn 10 MW). Tal frå NVE 2012.

Installert Midlare I vassregionen er effekt O/o årsproduskjon det gitt om lag 100 [MW] [GWh/år] O/o konsesjonar Indre Sogn 2 918 9 854 inkludert Over 10 MW 2 852 98 9 604 97 småkraftverk og 155 Små kraftverk 66 2 250 3 konsesjonsfrie mini­ og mikrokraftverk. Nordfjord 386 1940 Over 10 MW 279 72 1 474 76 Små kraftverk 107 28 466 24

Sunnfjord 210 773 Over 10 MW 127 60 447 58 Små kraftverk 83 40 327 42

Ytre Sogn 409 2 143 Over 10 MW 356 87 1 872 87 Små kraftverk 53 13 270 13 8 Totalt 3 923 14 710 Over 10 MW 3 614 92 13 397 91 Små 8 9 kraftverk 309 1 313

Vasskraftutbygging har ført til mindre produksjon av innlandsfisk, laks og sjøaure mange vassdrag. Nokre fiskebestandar er kritisk truga eller utdøydd pga. av vasskraftutbygging. Tabell 14 gir ein oversikt over regulerte vassdrag i Sogn og Fjordane.

Effekt av vasskraftproduksjon Vasskraftsutbygging kan gi store hydrologiske endringar i vassdraga og store fysiske inngrep, t.d.; ./ Vassføringa vert endra gjennom året, flaumar kan utebli eller bli svært reduserte. Dette kan føre til meir sedimentering av finpartiklar i vassdraget ./ Har innverknad på temperatur og vasskvaliteten t.d. mindre vatn på elvestrekningane kan føre til auka temperatur og ureiningsproblem pga. manglande fortynningseffekt ./ Lagar erosjonssoner pga. vasstanden i innsjøar eller reguleringsmagasin går opp og ned ./ Tapping frå i reguleringsmagasina fører til lågare temperatur. Noko som kan gi lågare sommartemperatur og høgare vintertemperatur. Dette kan igjen føre til lågare produksjon av fisk og andre vasslevande organismar. ./ Overføring av vatn mellom vassdrag kan gi dårlegare vasskvalitet ./ Endra vassføring kan påverke fjordsystemet lokalt. Både saltholdigheit, temperatur og straummønster kan bli påverka. Endringar i slike fysiske tilhøve, kan igjen føre til endring av leveområda for ulike artar.

Biologiske konsekvensar av vasskraftsutbygging kan vere mange; ./ Fiskebestandane i vassdraget vert redusert og av og til døyr dei ut.

23 Vedlegg 3

o Gytebekkar vert øydelagde eller vert avgrensa av mindre vatn i kritiske tider på året . ./ Utvandring av smolt frå vassdraga om våren og oppvandring av gytefisk kan verte påverka av manglande flaumar . ./ Hurtige reguleringar av vasstanden (effektkjøring) opp og ned i vassdrag kan mellom anna føre til stranding av fisk. ./ Lågare produksjon av fisk og andre artar pga. av kaldare vatn og/ eller auka ureining ./ Overføring av artar mellom vassdrag ./ Nedslamming av gyteområde reduserer produksjonen

Aktuelle tiltak er fleire, mellom anna; ./ Utsetting av fiskeungar ./ Betre dei fysiske tilhøva ved å legge ut nytt gytesubstrat ./ Endre vassføringa i kritiske periodar etc.

Vasskraftproduksjon påverkar liv både i og ved vassdragsstrengen, slik som fugl, rein, lav, mosar mv.

Tabell 14 Regulerte laksevassdrag i Sogn og Fjordane i 2006 (www.lakseregisteret.no )

Tal elver med Regulerte Tal elver Regulerte Region laks lakseelver med sjøaure sjøaureelver Sogn 23 12 54 24 Sunnfjord 13 5 28 7 Nordfjord 18 2 38 6

Påverkar vasskraft kystvatn? Fjordsystema får endra avrenningsmønster frå regulerte vassdrag. Det er lite kunnskap om konsekvensane av endra ferskvasstilførslar gjennom året til kystvatn. Både saltholdigheit, temperatur, straumtilhøve og sirkulasjonsmøsteret kan m.a. verte påverka. Endingar i slike fysiske tilhøve, kan føre til endring av leveområda, oppblomstringstidspunkt etc. for ulike artar. Dette kan igjen påverke livet i fjorden eller kystområdet.

Vassuttak Uttak av vatn til ulike formål er i liten grad registrert i Vann-nett (Tabell 15), t.d. er berre eit vassuttak til vasskraftverk registrert .

Tabell 15 Påverknadsgruppe vassuttak (ukjent påverknadsgrad står i parantes). Kjelde Vann-Nett, 23.04.2014

Lengde Are Tal Areal Tal Tal elvestre al Påverknadstype inns innsjø kystva Problemeigar elv kning 2 sjø jø (km ) nn (km) km2 Vassuttak til 8,74 1 2,11 5 (2) 0 0 NVE fiskeooodrett (28 76) (3) (0 49) Vassuttak til 1 0,76 0 (2) 0 (3,68) 0 0 Kommune/NVE d ri kkevassforsvni nq (1) (0 19) Vassuttak til industri 0 0 0 0 0 0 Vassuttak til 0 (1) 0 (3,82) 0 0 0 0 vasskraftverk Total påverknad av 5 8,74 2 2,87 0 0 vassuttak (5) (36,26) (4) (0,68)

24 Vedlegg 3

1.8 Analyse av andre påverknadar av menneskeleg verksemd på tilstanden til vatnet Andre påverknadar inkluderer følgjande påverknadar registrert i Vann-nett: Fiske, fritidsaktivitet, grøfting av landområder, klimaendringar, slamdumping, anna påverknad.

Berre påverknadar frå grøfting av landområde ligg inne som signifikant påverknad for elvevassførekomstar (Tabell 16).

Tabell 16 Påverknadsgruppe grøftingav landområde (ukjent påverknadsgrad står i parantes)

Lengde Are Tal Areal Tal Tal elvestre al Påverknadstype inns innsjø kystva Problemeigar elv kning 2 sjø jø (km ) nn 2 (km) km Grøfting av 27,92 0 0 6 (9) 0 0 NVE landområde (437,21) (2) (3,38)

Akutte utslepp i Sogn og Fjordane er som regel knytt til transport av kjemikaliar, olje og drivstoff på vegnettet, eller via båtar og skip.

Avrenning av salt og tungmetall frå veg kan påverke livet i vatn. Undersøkingar av fire innsjøar i Sogn og Fjordane viser at salting ikkje påverkar vassmiljøet her. Med relativt korte vassdrag med stor vassutskifting er det liten fare for påverknad av salting i vår vassregion. Det er likevel manglar i kunnskapen om salt og tungmetall frå veg.

2 Miljøtilstand Alt overflatevatn skal vurderast etter kjemisk og økologisk tilstand. Økologisk tilstand er basert på biologiske indikatorar. Økologisk tilstand er delt inn i fem klasser frå svært god til svært dårleg (Figur 5). For vassførekomstar med økologisk miljøtilstand «moderat», «dårlig» og «svært dårlig», dvs under den raude linja, må tiltak gjennomførast for å nå miljøtilstand «god» eller «svært god». For vassførekomstar med miljøtilstand «god» eller «svært god» må trong for førebyggande tiltak verte vurdert for å unngå forverring av miljøtilstanden.

Kjemisk tilstand er delt inn i god eller ikkje god. Kjemisk tilstand er i liten grad kjent for vatnet vårt. Klassifisering av kjemisk tilstand for norske vassførekomstar bør prioriterast i perioden frem til 2018 slik at arbeidet kan nyttast som grunnlag til i tiltaksanalysane for neste planperiode.

Tilgjengelege og relevante opplysningar om vassførekomsten er nytta for å vurdere miljøtilstanden. Det er laga kriterium for å gruppere vassførekomstane i svært god til svært dårleg tilstand.

Kjemisk miljøtilstand har to klassegrenser, «god» og «ikkje god». Om kjemisk miljøtilstand i ein vassførekomst er «ikkje god», er det trong for å vurdere tiltak. For å oppnå god kjemisk tilstand i vatn skal ein ikkje gå over grenseverdiar for miljøgifter i vatn, sedimenter eller i biota.

25 Vedlegg 3

2012 2021

Forebyggende tiltak

Bærekraftig bruk

Moderat God Tiltaksanalyse � Behov for miljø- 1 Dårlig ..,.... forbedrende tiltak, • God evt. tidsutsettelse/ Svært dårlig unntak fra miljømål� Moderat

Figur 5 Framstilling av dei fem ti/standsklassene knytt til økologisk miljøtilstand for overflatevatn. Figuren illustrerer kva som må gjerast dersom tilstanden ligg under berekraftig bruk.

2.1 Tilstandsvurdering forSogn og Fjordane Den økologiske tilstanden i store deler av vassregionen er vurdert til å vere moderat, av og til dårleg (Figur 6 og Figur 7-11). Resten av vassførekomstane er vurdert til god tilstand, nokre stadar svært god tilstand. Figur 6 og Tabell 17 - Tabell 26 viser økologisk tilstand i elv, innsjø og kystførekomstar samla for heile vassregionen. Dårleg kunnskapsgrunnlag gjer at tilstanden for mange vassførekomstar er anteke og ikkje basert på godt dataggrunnlag. Eit viktig grunnlag for å identifisere kva som gir moderat eller dårlegare tilstand i vassførekomstane er å identifisere påverknadsfaktorane. Alle påverknadar som kan ha eller kan korne til å ha effekt på vassmiljøet skal identifiserast. Vurdering av påverknadsfaktorane inngår som ein del av grunnlaget for å vurdere risiko for ikkje & n& mi/jøm&la.

26 Vedlegg 3

Økologisk tilstand - Overflatevatn Økologisk tilstand kystvatn

�---Dårlig ,------Anlah dårlig ,---Antan mrnfarat ,:--- Sv.ort dilrlig -Anran svært dlirl[g -Antaudårlig � UklassiHset1 r ::;;::.��[ -.-.;;;;��- ' Svært god Svært god i\_Antall svært god Aman swm1 god God Anian god

Økologisk tilstand - elv Økologisk tilstand - innsjø

,------At1tan dårlig Svært dåfltg Anlall moderat� Antan mo,19rat� r--Då!lig -Antan svært dårlig -Antatt dårlig �� Ukla�siiis�rt � �� Antallsvært dårli1 Aman svært QOd � God Uklassmsort An1an svært god God

Moderat----'

Udefinert Svært god Moderat Dårlig

Figur 6. Økologisk tilstand for elvar, innsjøar, kystvatn og samla for alle vassførekomstane oppgitt i tal vassførekomstar. Svak farge viser at tilstanden er anteke dvs. datagrunnlaget for å vurdere tilstanden er mangelfull. Kjelde vann-nett 6. mai 2014.

27 Vedlegg 3

Økologisk tilstand: Sogn og Fjordane

,gar .n

- Sværtgod tilstand , ..-.... - God tilstand Moderat tilstand "·· ." . Udefinert tilstand 0 10 20 40 Kilometere

Figur 7 Kart over økologisk tilstand for Sogn og Fjordane vassregion. Kjelde Vann-nett 29.10.15.

28 Vedlegg 3

I økologisk tilstand: Nordfjord I

STADHA\IE

Skorpa """

9 Indre Sogn '"" 77'" 0 3,

Fargeforklaring

- Sværtgod tilstand - Godtilstand Moderat tilstand �rdals,yrt

Udefinert tilstand �lorø

Figur 8 Økologisk tilstand for Nordfjord vassomrflde. Kjelde Vann-nett 29.10.15

29 Vedlegg 3

Økologisk tilstand: Sunnfjord Nordre Sunn

���� .u .. hrwa,,fflaJ.. ...

.. :r,.,.,,.·"'

.. ,.,..j

5 og n ,.

Fargeforklaring

- Sværtgod tilstand - God tilstand Moderat tilstand Voss - Osterfjorden -'"'�d .... .,.,1 Nordbordland

'Ll�SIJll.•1 0 ::.-,rJoH• Udefinert tilstand •" '

Figur 9 Økologisk tilstand for Sunnfjord vassomrJde. Kjelde Vann-nett 29.10.15

30 Vedlegg 3

Økologisk tilstand: Ytre Sogn

,,.,......

., ....

Voss" Qsterfjorden ..,,·,

,g� en

Fargeforklaring

- Sværtgod tilstand - God tilstand �-��"'" Moderat tilstand rw."'�..

Udefinert tilstand ,I••

Figur 10 Økologisk tilstand for Ytre Sogn vassområde. Kjelde Vann-nett 30.10.15

31 Vedlegg 3

�.l,:rllua.iupbu

Økologisk tilstand: Indre Sogn Osrr· "� C>\lnh•lol � Lctvqtnf't ,, ., t;Edlie--- �1rirdJ I ... br�r. sl

!l1•kJ•ll "Nordfjord OJ'ird� !!ll�l"llå br'cn A,l,,,J.a . ,,,. Ot�ame· ·'" :;.i .. �lp• " ,�urrnSI....

,n,�11 lfØYJ*I (m<"lt

lot�nhe,men -•ti.In l'J"'ll!i!.u"

G J o t u r

"'o,

,,.

1 Ly�rt:otn t am!f! •'-l'e,,,.1:t• "''

- Sværtgod tilstand - God tilstand Moderat tilstand

ICJ!l.j Oll'L Udefinert tilstand 5 10 Fol;n.,l,;;i,nl­ Ll .�•• Nut"·' ,. J:V"1�rqud-;l11

Figur 11 Økologisk tilstand for indre Sogn vassomrJde. Kjelde Vann-nett 30.10.15

32 Vedlegg 3

Tabell 17 viser oversikt over tilstanden eller anteken tilstand for innsjø, elv og kystvatn for Sogn og Fjordane vassregion Innsjø Elv Kyst

Tilstand Tal Prosent Km2 Tal Prosent Km Tal Prosent Km2

Svært god 0 0 0 0 0 0 1 0,8 3,12

Antatt svært 11 2,4 23,14 10 0,7 890,23 1 0,8 2,57 god

Antatt god 148 31,6 575,77 520 37,2 31922,44 105 80,8 9338,29

Moderat 2 0,4 12,49 0 0 0 0 0 0

Antatt 253 54,1 640,02 558 39,9 14181,34 18 13,8 234,08 moderat

Darlig 1 0,2 1,95 0 0 0 0 0 0

Antatt dårlig 46 9,8 79,11 150 10,7 2858,21 5 3,8 49,91

Antatt svært 3 0,6 3,02 137 9,8 627,36 0 0 0 dårlig

Udefinert 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Uklassifisert 3 0,6 1,02 20 1,4 887,82 0 0 0

Sum 468 1398 130

(Kjelde: Vann-Nett.no, 25.04.2014.)

Tabell 18 viser oversikt over kjemisk tilstand for vassførekomstane i Sogn og Fjordane vassregion. Kjelde Vann-nett 25.04.2014. Kjemisk K st tilstand

Grunnvatn Tabell 19 viser oversikt over kjemisk tilstand for vassførekomstane i Sogn og Fjordane vassregion. Kjelde Vann-nett 25.04.2014.

33 Vedlegg 3

Nordfjord vassområde Tabell 20 viser oversikt over tilstanden eller anteke tilstand for innsjø, elv og kystvatn for Nordfjordvassområde. Kjelde Vann-nett, 25.04.2014. Innsjø Elv Kyst

Tilstand Tal Prosent Km 2 Tal Prosent Km Tal Prosent Km2

Svært god 0 0 0 0 0 0 1 2,7 3,12 Antatt svært 2 2,4 0,68 1 0,4 13,02 1 2,7 2,57 god

Antatt god 41 50 284,99 159 56 8774,61 28 75,7 2577,94

Moderat 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Antatt moderat 30 36,6 38,56 73 25,7 1526,14 7 18,9 56,41

Darlig 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Antatt dårlig 7 8,5 13,16 26 9,2 245,61 0 0 0

Antatt svært 0 0 0 15 5,3 42 0 0 0 dårlig

Udefinert 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Uklassifisert 1 1,2 0,42 10 3,5 648,25 0 0 0

(Kjelde: Vann-Nett.no, 25.04.2014.)

Tabell 21 viser oversikt over kjemisk tilstand for vassførekomstane i Nordfjordvassområde. Kjelde Vann-nett 25.04.2014 Kjemisk Elv K st tilstand Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent

34 Vedlegg 3

Sunnfjord vassområde Tabell 22 viser oversikt over tilstanden eller anteke tilstand for innsjø, elv og kystvatn for Sunnfjordvassområde. Kjelde Vann-nett 25.04.14

Innsjø Elv Kyst

Tilstand Tal Prosent Km2 Tal Prosent Km Tal Prosent Km2

Svært god 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Antatt svært 0 0 0 1 0,3 26,47 0 god 0 0

Antatt god 32 25,8 106,22 127 32,6 4201 22 73,3 2641,85

Moderat 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Antatt 78 62,9 199,53 201 51,7 5008,63 6 20 120,76 moderat

Darlig 1 0,8 1,95 0 0 0 0 0 0

Antatt dårlig 13 10,5 35,27 37 9,5 1257,84 2 6,7 8,5

Antatt svært 0 0 0 14 3,6 37,55 0 dårlig 0 0

Udefinert 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Uklassifisert 0 0 0 9 2,3 219,08 0 0 0

Tabell 23 viser oversikt over kjemisk tilstand for vassførekomstane i Sunnfjordvassområde. Kjelde Vann-nett 25.04.2014

Kjemisk Elv K st tilstand Tal Pro se Tal Prosen nt t 0

(Kjelde: Vann-Nett.no, 25.04.2014.)

35 Vedlegg 3

Ytre Sogn vassområde Tabell 24 viser oversikt over tilstanden eller anteke tilstand for innsjø, elv og kystvatn for Ytre Sogn vassområde. Kjelde Vann-nett 25.04.14

Innsjø Elv Kyst

Tilstand Tal Prosent Km2 Tal Prosent Km Tal Prosent Km2

sværtgod 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Antatt svært god 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Antatt god 5 4,2 9,58 58 14,9 1903,03 46 92 3669,3

Moderat 2 1,7 12,49 0 0 0 0 0 0

Antatt moderat 90 75 99,95 234 60 5742,92 4 8 279,26

Dårlig 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Antatt dårlig 21 17,5 16,9 57 14,6 883,36 0 0 0

Antatt svært 0 0 0 38 9,7 125,02 0 0 0 dårlig

Udefinert 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Uklassifisert 2 1,7 0,6 1 0,3 20,49 0 0 0

Tabell 25 viser oversikt over kjemisk tilstand for vassførekomstane i Ytre Sogn vassområde. Kjelde Vann-nett 25.04.2014

Kjemisk Elv K st tilstand Tal Pro se Tal Prose Tal Prosen nt nt Oppnar god 9 2,3 11 9,2 1 2

(Kjelde: Vann-Nett.no, 25.04.2014.)

36 Vedlegg 3

Indre Sogn vassomr;Jde Tabell 26 viser oversikt over tilstanden eller anteke tilstand for innsjø, elv og kystvatn for Indre Sogn vassområde. Kjelde Vann-nett 25.04.14

Innsjø Elv Kyst

Tilstand Tal Prosent Km2 Tal Prosent Km Tal Prosent Km2

Sværtgod 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Antatt svært 9 6,3 22,46 8 2,4 850,75 0 0 0 god

174,9 Antatt god 70 49,3 175 52,2 16993,44 9 64,3 449,2 8

Moderat 0 0 0 0 0 0 0 0 0

301,9 Antatt moderat 55 38,7 51 15,2 2135,07 2 14,3 33,63 8

Dårleg 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Antatt dårleg 5 3,5 13,79 30 9 471,41 3 21,4 41,41

Antatt svært 3 2,1 3,02 70 20,9 422,78 0 0 0 dårleg

Udefinert 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Uklassifisert 0 0 0 0 0 0 0 0 0

(Kjelde: Vann-Nett.no, 25.04.2014.)

Tabell 27 viser oversikt over kjemisk tilstand for vassførekomstane i Indre Sogn vassområde. Kjelde Vann-nett 25.04.2014

Kjemisk Elv K st tilstand Tal Pro se Tal Prose Tal Prosen nt nt

37 Vedlegg 3

2.2 Miljøtilstand forutvalte artar - indikatorartar

Med indikatorarter meinast fisk- eller dyrearter som indikerer spesielle miljøforhold. Målet med å nytte indikatorarter, er at det kan være enklare, raskare og meir presist å observere mengda av ulike arter enn å måle miljøets fysiske og kjemiske eigenskaper over lang tid. For eksempel er laks, sjøaure og elvemusling, sensitive for en rekke påverknadar, både for ureining og for arealendringar i eller nær vassdraga. De er alle sensitive for sur nedbør (lav pH), tilslamming (næringsstoff og partikkelureining), raske vasstandsendringar og har trong tilstrekkelege vassareal for å reprodusere i ferskvatn. Det er også mange andre mindre synlege arter som er følsame for sur nedbør, endringar i vasstand og arealinngrep. Dersom bestanden av anadrom fisk og/eller elvemusling i eit vassdrag er god, så er det med sannsyn god pH( surleik) og forholda er truleg også gode for botndyr og vassplanter som også er sensitive for låg pH. Arter som er spesielt følsame overfor sur nedbør kan derfor nyttast som indikatorar på eit lite ureinsa vassmiljø. I forsura vassmiljø vil mange arter forsvinne, og enkelte arter som er spesielt robuste i forhold til lav pH, vil da dominere fordi de opplever mindre konkurranse frå meir sensitive artar. Bestanden av artar som er sensitive for pH vil derfor fungere som indikatorar på forsuring.

Elvemusling

Elvemuslingen lever lenge, opptil 200 år i ferskvatn. Mykje informasjon om miljøtilstanden i eit vassdrag kan lesast utifrå informasjon lagra i skalet til muslingen. Muslingen har eit parasittisk larvestadium på fiskeyngel av laks og aure, er ein effektiv reinar av vatn og ein nøkkelart. Elvemuslingen er på lista over truga artar i Noreg. Det er utarbeida ein eigen nasjonal handlingsplan om arten (DN rapport 2006-3).

I 2007 kom Rådgivende Biologer med ein rapport av undersøkingar av moglege elvemuslingelvar i Sogn og Fjordane. Her konkluderte dei med at fire vassdrag hadde eigne bestandar av elvemusling. Desse fire er Dalsbøvassdraget (Ervik), Maurstadelva, Redalselva og Nyttingneselva. I Ervik har det dei siste åra blitt gjort tiltak for å betre tilhøva for elvemusling. Det har mellom anna blitt opna eit sidelaup til hovudelva, kor det er lagt ut passande stein. Bestanden i Ervik er antatt tynn og ikkje sjølvreproduserande. Maurstad og Redalselva har ein veldig tynn og ikkje reproduserande bestand, mogleg tapt. Nyttingneselva har truleg ein redusert men sjølvreproduserande bestand. Her er det gjort tiltak for å hindre at husdyr går i elva og tråkker på muslingane. Det er vidare naudsynt med ein betre kartlegging av genetikk og bestandsstatus i alle vassdraga med elvemusling i Sogn og Fjordane.

Villaks Villaksen lever sine første år i vassdrag før han vandrar ut Atlanterhavet på næringssøk. Vaksen vendar laksen tilbake til elva han var født i for å gyte.

Sogn og Fjordane har 10 nasjonale laksevassdrag og 4 nasjonale laksefjordar. Noreg har og tatt på seg særskilte internasjonale pliktar gjennom ein konvensjon om å ta vare på Atlantisk laks i det norlege Atlanterhavet (NASCO).

I Sogn og Fjordane har 31 vassdrag ein sjølvreproduserande stamme av laks, 23 av desse vassdrag er klassifisert (Tabell 27). 14 av vassdrag har minst god tilstand. 35 % av vassdraga har ikkje god økologisk tilstand. Dei viktigaste årsakene er at god økologisk tilstand ikkje er nådd for 7 av desse vassdraga er primert vassdragsregulering/ fysiske inngrep, lakselus og Gyro (1 vassdrag). Viktigaste årsak

38 Vedlegg 3

til nedklassifisering er vassdragsregulering. Lakselus er saman med årsak i vassdraga oppført som avgjerande for 2 av vassdraga med dårlege økologiske tilhøve. Rømt oppdrettfisk inngår ikkje i vurderinga av klassifiseringa (sjå omtale punkt 1.6.1).(Kjelde Miljødirektoratet 14.04.15 notat om miljøtilstand).

Tabell 28 Tilstand i anadrome vassdrag i Sogn og Fjordane. Påverknad frå rømt oppdrettsfisk er ikkje inkludert i vurderinga. 23 vassdrag er vurdert. Kol/onna, del> GØT ,viser tal som ikkje har nådd god økologisk tilstand. Dårleg ti/standsklasse er slått saman med svært dårleg ti/standsklasse. (Kjelde Miljødirektoratet14.04.15 notat)

Sogn og Svært God Moderat Dårleg Del> Tal Fjordane aod GØT vassdrag 1 13 7 2 35 23

Sjøauren

Sjøauren finst i om lag 125 vassdrag i Sogn og Fjordane. Han veks opp i elvar og innsjøar og vender ut i fjorområda på næringssøk i sommarhalvåret. Om hausten vender han tilbake til vassdraga for å gyte. Sjøauren kan nytte dei same områda for gyting som laksen, men nyttar i tillegg og mindre vassrike elvar til gyting og oppvekst.

3 Kunnskapsgrunnlaget Datagrunnlaget for å vurdere påverknadar er henta frå databasen Vann-nett. Miljøtilstanden er vurdert utifrå tilgjengelege overvakingsdata. Tilstanden er vurdert i om lag 2000 vassførekomstar.

Etter vassforskrifta skal det dårlegaste biologiske parameteret vere førande for vurderinga. I tillegg er det krav til korleis prøvene vert tekne (metode) og kor ofte prøvene skal takast (frekvens). Det er få vassførekomstar der det ligg føre data for alle biologiske prameter. I mange tilfelle er det berre ei enkeltmåling av ein parameter. Tilstanden i ein del vassførekomstar er også sett på bakgrunn av vasskjemiske målingar.

Fylkesmannen vurderer at berre nokre få vassførekomstar har høg kvalitet på datagrunnlaget. I dei resterande vassførekomstane er datakvaliteten vurdert til å vere middels eller låg (over 99 % av vassførekomstane) (Figur 12 og Figur 13). Pålitelegheitsnivået i vurderingane er rekna for å vere middels. For kystvatn er pålitelegheitsnivået stort sett lågt. Tilstanden vert difor ofte sett til «antatt god tilstand», «antatt d&rlig tilstand» etc. Miljøtilstanden er antatt god eller betre i 42 % av vassførekomstane.

39 Vedlegg 3

Elvevannrorekomster ·antallmed økologisk tilstand og Innsjøvannforekomster· antall med økologisk tilstand og pålltellghetsgrad pålltellghetsgrad

1000

,oo

600

,oo

,oo

,.,

Kystvannrorekomster ·antallmed økologisk tilstand og pålltellghetsgrad

Figur 12 viser pålitelig hetsnivå på datagrunnlaget for elv (øvst til venstre) innsjø (øvst til høgre) og kystvatn. Kunnskapsgrunnlaget er gruppert i lågt, middels, høgt og ingen informasjon. Fargane markerer tilstanden i vassførekomsten; blå -svært god, grøn- god, gult- moderat, orange- dårleg, grå - udefinert (grå).

40 Vedlegg 3

Kunnskapsgrunnlaget i grunnvatn I regional og lokal forvaltning er det stort sett lite kunnskap om grunnvatn (Figur 13). Planarbeidet har vist at det er trong for meir kartlegging, undersøking, overvaking, samt utvikling og oppbygging av kompetanse om grunnvatn. Sjølv om det generelt ikkje er brei kunnskap om grunnvatn i Noreg, er det god kompetanse på direktoratsnivå, i nokre universitets - og høgskulemiljø og til dels i konsulentbransjen.

Grunnvannsforekomster - antall med kvantitativ tilstand og Grunnvannsforekomster - areal km2 med kvantitativ tilstand og pålitelighetsgrad pålitelighetsgrad

60.00 140.00

120.00

100.00

40.00

80.00

60.00

20.00

40.00

20.00

Figur 13 viser pålitelegheitsnivå på datagrunnlaget i Vann-nett for grunnvatn. Kunnskapsgrunnlaget er gruppert i lågt (blå}, middels ()raudt}, ingen informasjon (grå). Kjelde Vann-nett 5. mai 2014.

4 Risiko for ikkje å oppnå miljømål

Risiko for ikkje å nå standard miljøtilstand - altså god miljøtilstand - innan 2021 vert forklart under og illustrert i Figur 14.

A. Risiko for ikkje å nå miljøtilstand dersom det ikkje vert satt i verk tiltak B. Risiko for ikkje å oppretthalde god miljøtilstand om det ikkje vert sett i verk førebyggjande tiltak.

Målet for forvaltningsplanen er å få god tilstand innan utløpet av planperioden. Med andre ord skal all risiko for ikkje å nå miljømålet vere fjerna innan 2021.

41 Vedlegg 3

Risiko er definert slik: Ein vassførekomst vert sette til risiko i 2021 dersom eit av følgjande kriterium er til stade: 1. Det er venta at tilstanden til eit kjemisk eller biologisk kvalitetselement vert dårlegare enn god i 2021 2. Økologisk tilstand som i dag er svært god er venta å verte dårlegare til 2021 3. Vassførekomsten er kandidat til SMVF 4. Det er venta at minst ein påverknad vil ha stor effekt i 2021 5. Det er venta at fleire påverknader vil ha middels effekt i 2021, noko som truleg fører til at miljømål ikkje vert nådd.

Tilstand 2015 Tilstand 2021

Tiltak for å bedre miljøtilstanden

Gjennomføring av tiltaksprogrammet INGEN RISIKO

Forebyggende tiltak for å opprettholde miljøtilstanden

Figur 14 Illustrasjon av kva for løp ein vassførekomst i risiko i 2015 skal følgje for å nå god tilstand i 2021 (ingen risiko)

Ingen risiko er definert slik: Ein vassførekomst vert sett til ingen risiko i 2021 dersom eit av følgjande kriterium er til stade: 1. Det er venta at den økologiske tilstanden vil vere svært god, og den kjemiske tilstanden god i 2021 2. Økologisk tilstand er og venta å bli verande god, og ein ventar god kjemisk tilstand i 2021 3. Vassførekomsten er venta å vere lite påverka i 2021 4. Ingen påverknad er venta å ha stor effekt i 2021 5. Berre få påverknader er venta å ha middels effekt i 2021, noko som tilseier at miljømål vert nådd.

Ved vurdering av risiko for å nå miljømåla innan 2021 vil ein m.a. vurdere trendar som går nedover auka påverknadar effekt av pågåande tiltak effekt av nye tiltak jf. tabell 9-2 i rettleiaren for karakterisering og analyse.

42 Vedlegg 3

Alle svært modifiserte vassførekomstar (SMVF) er automatisk plassert i risiko for ikkje & n& mi/jøm&let. Dersom t.d. eit reguleringsmagasin er vurdert til å ha god tilstand, vert ikkje vassførekomsten ein SMVF. For nærmare forklaring på ein SMVF, sjå kap. 3.

Risiko, alle overflatevann

Tilstand Tal Prosent

Ingen 794 39,5 risiko I I Mogleg 0 0 risiko i Udefinert 18 0,9

Risiko 1199 59,6 Figur 15 syner oversikt over kor mange vassførekomstar som er sett i risiko for I ikkje å nå miljømålet innan 2021{Kje/de Vann-nett.no 26.10.15} Figur 15, figur 16 og figur 17 viser oversikt over risikovurderingane som er gjort for heile vassregionen. Tabell 30 viser oversikt over risikovurdering for regionen samla og dei ulike vassområda. Om lag 60 % av alle vassførekomstar utanom grunnvatn er sett i risiko for ikkje å nå miljømålet. Kart i figur 18 -22 til viser geografisk oversikt over område sett i risiko. Om lag 40 % av alle vassførekomstar har god tilstand.

I vassregionen er om lag 58 % av elvane og 66 % av innsjøane sett i risiko. I sjø er om lag 18 % av vassførekomstane sett i risiko. Påverknad av ureining frå industri, hamner, avløp og landbruk er årsak til plassering i risiko av ein del vassførekomstar.

Den største delen av vassførekomstane i ferskvatn er sett i risiko pga. påverknad frå sur nedbør og vasskraftutbygging.

Risiko for å ikkje nå miljømålet for påverknad frå lakselus og rømt oppdrettsfisk er ikkje vurdert og tilstanden er sett som udefinert der ingen andre påverknadar tilseier at vassførekomsten skal stå i risiko.

Vurdering av risiko for ikkje å nå miljømåla for grunnvatn er basert på påverknadsanalyse etter metodikk som er lik for heile landet (Rettleiar 3:2013). COWI gjorde i 2010 eit arbeid med registrering og vurdering av grunnvassførekomstar i Sogn og Fjordane. I Sogn og Fjordane er det per 02.10.2015 registrert 59 grunnvassførekomstar. Av desse er 21 i risiko for ikkje å nå miljømåla innan 2021 (Tabell 29). Vassførekomstane skal vere gruppert i klassa ikkje risiko eller risiko. Årsaka til risiko er i hovudsak påverknad frå industri og avfallsplassar.

Tabell 29 oversikt over risikovurdering for grunnvatn, oppdatert 29.10.2015.

Ikkje risiko

Sogn og Fjordane 322

43 Vedlegg 3

Elvevannforekomster - antall med risiko for dårligere enn god Innsjøvannforekomster - antall med risiko for dårligere enn god tilstand 2021 tilstand 2021

Risiko Risiko 816 58.3% 312-66.5%

Udefinert 56-4.0%

Ingen risiko 157-33.5%

Elvevannforekomster - lengde km med risiko for dårligere enn god Innsjøvannforekomster - areal km2 med risiko for dårligere enn tilstand 2021 god tilstand 2021

330%

ln11enrisiko 16672.7-639%

Udefinert - Figur 16 syner risikofordeling av elv- og innsjøvassførekomstane delt på tal vassførekomstar, areal og prosentfordeling.

44 Vedlegg 3

Kystvannforekomster· antall med risiko for dårligere enn god Kystvannrorekomster-areal km2 med nslko ror dåntgere enn goa tilstand 2021 tilstand 2021

111.iJiko l5·1t.1•

hg1111111ko 46-'9-�1%.

ln�nrillka 106-lilH'liii

Udefinert Udefine sur nedbør Figur 17 syner risikofordeling av kystvassførekomstane delt på tal vassførekomstar, areal og prosentfordeling. Kjelde Vann-nett 5. mai 2014

4.1 Usemje om risikovurdering Det er ei viss usemje mellom Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Fiskeridirektoratet region Vest om karakterisering av påverknad frå akvakultur i to kystvassførekomstar. Dette er nærmare omtalt i punkt Vassforvaltningsplanen kap. 2.4.

45 Vedlegg 3

I Risikovurdering: Sogn og Fjordane I

,gar .n

, ..-....

- Ingen risiko - Mulig risiko -Risiko -Udefinert 40 Kilometer

Figur 18 kartet syner oversikt over geografisk fordeling av risiko i vassførekomstane i Sogn og Fjordane vassregion

46 Vedlegg 3

I Risikovurdering: Nordfjord I

STADHA

""'" e.r@tleotmfilln

D Indre Sogn " Sula l,

- Ingen risiko i...nl.il'!iD'f'rl Blil'lil - Mulig risiko -Risiko -Udefinert 0 5 10

Figur 19 kartet syner oversikt over geografisk fordeling av risiko i vassførekomstane i Nordfjord

47 Vedlegg 3

Nordre Sunn Risikovurdering: Sunnfjord ".. �,!; ,t -,

,5

r..,,1, <.. sogn

Fargeforklaring Voss - Osterfjorden - lngeri risiko Ull�d - Mulig risiko -Risiko "''-''J'"lo 0 -Udefinert ,,, .. 0 5 ,.,,1,

Figur 20 kartet syner oversikt over geografisk fordeling av risiko i vassførekomstane i Sunnfjord

48 Vedlegg 3

,,..., ......

Nordhordland �--,

tJ!"""' Voss,,, c;J sterfjorden ,., • ' . ,_

9" en

• ·�a:i·.::.-1111

)DSJOEN

Fargeforklaring

- Ingen risiko Midhardla.nd "' - Mulig risiko ·"' ·,�··-·····•+,.,,,, '":.. -Risiko ...., .. , gr '.,.... c>ffr�� ... -Udefinert 0 5 10 "'"20 �ilomet�r. ·,- .. "( '1 a, "'1'� I

Figur 21 kartet syner oversikt over geografisk fordeling av risiko i vassførekomstane i Ytre Sogn

49 Vedlegg 3

Risikovurdering: Indre Sogn Ostr ,, C:Kll+e- �tr. dJ r

"Nordfj,ord bl"'fl

"""'c,• kie-ttu!l

G J o t u r

"'o,

Ly'!ol!ertlDtn "'''

� �,.,.,• s" Hallfrigdal ". V•'b r

- lngeri risiko - Mulig risiko

-Risiko anger 0 · 20 Kilometer ,,, �" -Udefinert 5 '(Vln�p,q�n;l-;ln

Figur 22 kartet syner oversikt over geografisk fordeling av risiko i vassførekomstane i Indre Sogn

50 Vedlegg 3

Risiko, Sogn og Fjordane

Tabell 30 viser oversikt over vassførekomstar i risiko for ikkje å nå miljømålet eller ingen risiko. Grunnlaget er oppgitt i tal eller prosent. Øvst viser oversikt over heile vassregionen

Elv Innsjø Kystvatn Tilstand Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent

Risiko 815 58,3 09 Ingen risiko 527 37,7 34 Risiko udefinert 57 4,1 0 0 0 0

Risiko, Nordfjord

Elv Innsjø Kystvatn Tilstand Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent

Risiko 106 37,2 8 Ingen risiko 153 53,7 :29 Risiko udefinert 26 9,1 0 0 0 0

Sunnfjord

Elv Innsjø Kystvatn Tilstand Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent

Risiko 248 [ 63,8 92 74,2 5 16,7 Ingen risiko 129 [33,2 t32 �5,8 5 83,3 Risiko udefinert 12 3,1 0 0 0 0 _J Ytre Sogn

Elv Innsjø Kystvatn Tilstand Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent

Risiko 315 80,8 8 16 Ingen risiko 59 15,1 142 4 Risiko udefinert 16 4,1 0 0 0 0

Indre Sogn

Elv Innsjø Kystvatn Tilstand Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent

Risiko 147 143,9 163 !44,4 14 �8,6 Ingen risiko 185 ( 55,2 J79 55,6 10 �1,4 Risiko udefinert 3 0,9 0 0 0 0

51 Vedlegg 4

Klimaendringar og flaum Det internasjonale klimapanelet sin 5. rapport frå 2013 forsterka den vitskaplege bodskapen at menneskeskapte klimautslepp er årsaka til klimaendringane. Noverande utsleppstrend gjer at det vert veldig vanskeleg å hindre ei oppvarming på meir enn 2°C, og ei auke over dette er truleg. Høgaste C02-scenarier gjev globalt mellom 5 og 8 grader varmare klima i 2100. Klimaendringar kjem, uavhengig av nye internasjonale avtalar, på grunn av utsleppa som allereie er i atmosfæren. Dette inneber systematiske endringar i temperatur og nedbør som igjen fører til meir avrenning, flaum, skred og tørke, gjerne på stader der ein ikkje tidlegare har opplevd desse verfenomena i særleg grad. Samfunnet må tilpasse seg eit nytt klima.

Sogn og Fjordane har store variasjonar i temperatur-, vind-, regn- og snøtilhøve frå kyst til innland og frå fjord til fjell. Ei oppvarming på 2°C vil føre til at havet på Vestlandet kan stige med opp til 0,75 m fram til år 2100, og nivå for stormflo kan stige opp mot 240 cm i dei mest utsette kommunane.

Det er stor uvisse om framtidig utvikling i ekstremvind. Globalt reknar ein med at dei kraftige stormane vil verte hyppigare. I Noreg er det berre venta beskjeden auke i maksimal vindstyrke langs kysten og i Langfjella.

Nedbøren i Sogn og Fjordane har auka med 20% dei siste 30 åra og talet nedbørsdagar har auka med om lag 40 dagar. Klimamodellane viser meir nedbør (om lag 20-30% meir i 2100) i regionen. Meir intens og auka nedbørsmengd og vesentleg auke i avrenning gjev meir flaum i vassdraga, spesielt haust og vinter, og flaummønsteret vil endrast. Særleg aukar risikoen for regnflaum. Det er venta fleire tilfelle av steinsprang og steinskred, jordskred, flaumskred og sørpeskred. Meir nedbør aukar faren for skred både i utsette område og i område som ikkje tidlegare har vore utsett. Skredfaren aukar mest langs kysten. Flaumsesongen vert endra og utvida, også i fjellområda.

Figur 1, Tabell 1, Tabell 2 og Tabell 3 gir prognoser av nedbør og temperatur fram mot 2050 og / 2100 for Vestlandet, effektar av auka nedbør og venta landheving og havstigning for kommunane. Vedlegg 4

Kartet viser framtidig temperatur- og nedbørendringer i Norge i 2050 og 2100. Tallene angir temperatur- og nedbprendringer med hpy, middels og lav framskriving i forhold til perioden 1961-90 (normalperioden). Framskrivingene kommer fra rapporten "Klima i Norge 2100". Framskrivingene er basert på kl imamodeller og er derfor usikre.

0 Hele året 0 Vinter O Vår O Sommer O Høst TEMPERATUR

2050 2100

Norge

Lav: +2,4% Middels: +9,6% Høy: +14,0%

0% 0-10% 10-20% 20%<

Kartene kan brukes som et hjelpemiddel når kommunen skal planlegge for framtidige klim aendringer (ROS-analyser, arealplanlegging etc.)

Figur 1 Framskriving av nedbør i Noreg (kjelde NOU - Klima i Norge 2100). Kart frfl http://www.mifiodirektoratet.no/no/Klimatilpasning Norqe/Temperatur--og-nedborendringer- 2050-og-2100/. Kartet syner framtidige nedbørendringar i Noreg i 2050 og 2100. Tala viser temperatur- og nedbørendringar med høg, middels og !flg framskriving samanlikna med perioden 1961-90 (normalperioden). Framskrivingane kjem frfl rapporten "Klima i Norge 2100". Framskrivingane er basert pfi klimamodeller og er difor usikre.

Tabell 1 Prognose for nedbør og temperatur ved !flg, middels og høg framskriving 2050 (kjelde www.klimtiloasnina.no) I Heile året I Vinter I Vår I sommar I haust Nedbør - Sogn og Fjordane og Nordhordaland Låg I+ 1,5 I+ 3,6 I+ 4,7 I - 5,8 I+ o,4

Middels + 12 + 12,1 + 14,1 + 5,6 + 15,4 Høg + 19,6 + 21,9 + 24,8 + 14,2 + 24,1 Temperatur Vestlandet Lag + 1,0 + 1,2 + 1,0 + 0,7 + 1,2 Middels + 1,7 +2,1 +1,7 + 1,3 + 1,7 Høg + 2,3 +2,9 + 2,3 + 1,9 + 2,3

Tabell 2 Effekt av endra nedbørsregime i Sogn og Fjordane og Nordhordaland. (kjelde www.klimtilpasning.no)

Heile året Vinter Vår Sommar Haust Meir nedbør kan Gjennomsnittleg Kraftig nedbør Ekstrem ned bør Ekstremnedbør føre til auka maksimal om våren kan og flaum kan og flaum kan belastninq oå snødiuone i forstvrre føre til ureininq føre til ureininq Vedlegg 4 infrastruktur og høgfjellet vil saingao. og og bakteriar i og bakteriar i bygningar med sannsyn forårsake råte drikkevatn drikkevatn auke fram mot og soppangrep 2050, men vert deretter redusert Auka nedbør Regn kombinert Regn Fl eire Fleire tilfelle av kan gi større med frost i kombinert med regnflaumar kraftig slagregn kraftproduksjon, bakken kan gi frost i bakken som følgje av kan auke men avhengig overfløyming kan gi meir ekstrem belastninga på av om nedbøren overfløyming nedbør over bygningar fell i område kort tid med regulerte vassdraq Meir nedbør kan Meir ekstrem Kraftig nedbør gi skred i korttidsnedbør om hausten kan område som kan føre til forstyrre tidlegare ikkje flaumar i små innhausting, og har vore utsett bekkar og elver forårsake råte oq soooanqreo

3.4.1 Klimaendringar og ureining Klimaendringane kan påverke naturmiljøet indirekte gjennom effektar av ureining. Spesielt vil auka nedbør, som kan føre til meir avrenning og erosjon, kunne resultere i at miljøgifter vert frigitt.

Klimaendringar vil ha konsekvensar for ureining og kan forsterke ureining på land og i havet. Utvasking av miljøgifter som er bunde opp i miljøet, vil skje raskare på grunn av auka nedbør. Auka avrenning og erosjon er venta å auke tilførselen av ureining av næringsstoff frå jordbruk og partiklar til både vassdraga og havet og gi auka nedslamming av veksestadar for viktige artar. Auka erosjon og utvasking kan og medverke til at meir miljøgifter lek ut t.d. kvikksølv frå grunnen til elver, sjøar og fjordar. Høgare frekvens av intense nedbørsperiodar kan auke faren for overløpsutslepp frå avløpssystem og redusere effekten av reinseanlegg eller setje dei ut av spel.

Høgare temperatur i ferskvatn, kyst og havområde vil påverke transport, omsetjing og effekt av både næringssalt og miljøgifter. Klimaendringane vil og truleg påverke konsentrasjonen og spreiing av luftureining.

Auka nedbør og høgare temperatur kan føre til ureina sigevatn frå avfallsdeponi. Dei eksisterande, regulerte deponia held høg standard og gjer det mogleg å kontrollere innhaldet i sigevatnet. Klimaendringar kan forsterke faren for ureining frå nedlagte 6 avfallsdeponi •

3.4.2 Klimaendringar og biologisk mangfald Klimaendringane utgjer ein trussel mot mange norske, stadeigne artar. Samstundes kan artsrikdommen samla sett auke i Noreg som resultat av klimaendringar fordi nye arter kjem til. Andre artar kan forsvinne ut eller bli fortrengt. Vedlegg 4

3.4.3 Venta utvikling av ferskvatn Klimaendringane kan endre vassføringsmønsteret gjennom året. Sjølv små endringar av temperaturen vil verke inn på om nedbøren kjem som snø eller regn. Nedbørsforhold og temperatur vil avgjere om breane veks eller minkar. Dei siste åra har mange brear/brearmar minka og trekt seg tilbake. Dette fører igjen til endra avrenningsmønster til vassdraga våre.

Algeproduksjonen i elver og vatn er avhengig av lys. Tidlegare isavgang vil føre til lengre vekstsesong. Varmare klima og lenger vekstsesong gjev auka risiko for algeoppblomstring og auka næringstilførsel i innsjøar og elvar. Vatn som ligg nær tolegrensa i dag, kan klimaendringar vippe over i ei negativ utvikling, mellom anna ved hyppigare masseoppblomstring av giftige blågrønalgar.

Hyppigare flaumar vil føre med seg humusstoff, partiklar og næringsstoff nedover i vassdraga og ut i fjordar eller langs kysten. Eit varmare klima vil gi endra vasstemperatur og oksygenregime.

Meir nedbør særleg kombinert med sterk vind kan føre til sure episodar i vassdraga med negative konsekvensar for livet i vatn.

Klimaendringar verkar inn på bestandar og økosystem både direkte og indirekte. Endra vassføring, høgare temperatur og meir næring får økologiske konsekvensar for innsjøar og elver. Klimaendringane vil og føre til endra geokjemiske prosesser i jordsmonnet, noko som vil endre den kjemiske samansetnaden til vatnet.

Det er venta at aukande temperatur og næringstilgang kan gje tidlegare kjønnsmodning og mindre storleik på laks og andre vekselvarme dyr (B. Jonsson, N. Jonssen og A. Finstad 2013). I eit varmare klima kan laksen kjønnsmodne tidlegare, noko som kan gi eit kortare livsløp.

Klimaendringar kan og påverke naturleg grunnvasspeilet, både kvantitativt og kvalitativt.

3.4.4 Venta utvikling i havet Artssamansetning i havet er langt på veg avhengig av dei fysiske og kjemiske forholda i vassmassane. Havet har absorbert rundt 25% av alle menneskeskapte C02-uslepp frå fossile brensel. Dette har gjort at pH-nivået i havet har falle med 0,1. 7 Havet har blitt 26 % surare sidan 1750 • Klimapanelet sin rapport viser at havforsuringa framleis vil auke utover dette århunderet i takt med aukande konsentrasjon av kabondioksyd i atmosfæren. Havet vert no forsura ti gonger raskare enn nokon gong tidlegare i løpet av dei siste 55 millionar år. Det er venta ein gjennomsnittleg nedgang på 0,5 pH-einingar innan 2100. 1 Dette kan få store konsekvensar for økosystema i havet.

Dette får følgjer for organismar som dannar kalkskal. Dette gjeld enkelte planteplankton, dyreplankton, skjell, korallar og skaldyr som hummar, krabbe, krill og hoppekreps. Fleire av desse dyra er viktige i næringskjeda i havet. Studiar gjort i dypvasstankar, kor vatnet er naturleg surna av C02, viser at 30 prosent av artane i 2 havet, inkludert korallar, kan gå tapt rundt år 2100 om utviklinga held fram •

1 Fiskeri- og Kystdepartementet (2013): Klimastrategi for Fiskeri- og kystdepartementet. 2 IGBP, IOC, SCOR (2013). Ocean Acidification Summa ry for Policymakers -Third Symposium on the Ocean in a High-C02 World. International Geosphere-Biosphere Programme, Stockholm, Sweden Vedlegg 4

Temperaturen i havet er venta å stige om lag 2°C fram mot 2100. Dette er ei stor endring i havet som økosystem.

Meir nedbør vil gje auka tilførsel av ferskvatn til fjordane våre. Dette gjev lågare saltinnhald, sterkare lagdeling, endring i straum og partikkeltransport og dårlegare sikt (mørkare vatn). Den økologiske effektene av mørkare vatn er mindre planteplankton og dårlegare beitehøve for fisken. Sterkare lagdeling gjev endra sesongsyklus med endra mengde og samansetting av dyreplankton.

Endringar i artssamansettinga i havet som følgje av endra fysiske og kjemiske forhold kan på sikt ha stor innverknad på fiskerinæringa. Raudåte er viktige næringsdyr for fiskebestandane. Høgare temperatur gjev skifte frå kaldvass-hoppekreps (C. finmarchicus) til varmekjær hoppekreps (C. helgolandicus). Konsekvensen er mindre mat til fisk og til feil tidspunkt.

Små endringar i havtemperatur er kritisk for gyting hos fisk, og konsekvensane kan bli store for fiskerinæringa. Artar som til no har vore lite utbreidde på våre kantar kan overta for artar som ikkje lenger er like godt tilpassa eit endra klima. Fiskeribestandar i norske farvatn kan vandre til andre land sine økonomiske soner og omvendt. I Nordsjøen ventar vi mindre av nordlege artar som makrell, sild, sei, torsk og hyse, og ei auke i sørlege tempererte artar som ansjos, sardin og lysing. Langs kysten vil sørlege artar som havabbor auke. Samanlikna med resultat frå 50-talet i Hardangerfjorden ser vi at småhai, leppefisk, varmekjær fisk og krabbe aukar, medan 3 torsk og skatearter har minka .

Nye miljøkrav for fiskerinæringa og eventuelle krav om klimamerking av mat kan gje endringar i kor og korleis vi fiskar.

Den store utfordringa på sikt er om havforsuringa trugar næringstilgangen for fisken vi fiskar.

3 Myksvoll, Mari (2013): Pesentasjon på HFKs arbeidsseminar om klimatilpassing, 16-9-2013 Vedlegg 4

Tabell 3 Berekna landheving og havstigning i Sogn og Fjordane Jr 2050. År 2050 relativt år 2000 Kjelde: Direktoratet for sikkerhet og beredskap!Bjerknessenteret Kommune Landheving (cm) Berekna havstigning i cm (usikkerheit) 9 22 (14-36) Vågsøy 9 22 (14-36) Eid 9 22 (14-36) Stryn 10 21 (13-35) Bremanger 10 21 (13-35) Gloppen 11 20 (12-34) Flora 10 21 (13-35) Naustdal 12 19 (11-33) Luster 13 18 (10-32) Askvoll 10 21 (13-35) Førde 12 19 (11-36) Fjaler 10 21 (13-35) Gaular 12 19 (11-33) Balestrand 11 20 (12-34) Leikanger 12 19 (11-33) Sogndal 12 19 (11-31) Årdal 14 17 (9-31) Solund 9 22 (14-36) H'{llestad 10 21 13-35 Høyanger 12 19 (11-33) Vik 11 20 (12-34) Aurland 12 19 (11-33) Lærdal 13 18 (10-32) Gulen 9 22 (14-36) Vedlegg 5

Overvakingsprogram

Målet til det regionale overvakingsprogrammet er å gi ei heilskapleg overvaking av tilstanden i vassførekomstane i vassregionen jf. § 18 i vassforskrifta. Programmet skal omfatte relevante økologiske, kjemiske, kvantitative og fysiske parametrar i vassførekomstane i samsvar med vedlegg Il og V i vassforskrifta.

For område avsett til uttak av drikkevatn og verna naturtypar og artar som inngår i register for beskytta områder etter § 16, krev § 18 overvaking basert på grunnlaget for vernet. Det føreliggjande programmet vil i denne omgang ikkje skissere ei slik overvaking.

Noreg er forplikta å rapportere overvakingsprogramma med operative stasjonar til EFTA sitt overvakingsorgan ESA. Med operative stasjonar meinast program som er finansiert, er komen i gong eller er planlagt sett i gong. Fristen for at overvakinga skal vere operativ er 1. mai 2015. Frist for rapportering av overvakingsprogrammer til ESA er 1. august 2015. Myndigheitspålagt overvaking skal vere inkludert i rapporteringa.

Overvakingsprogrammet skal også gi ein oversikt over framtidig trong for overvaking. Informasjonen skal danne grunnlag for framtidig prioritering av overvaking i regionen. Fylkesmannen har utarbeida framlegg til overvakingsprogram. Overvakingsprogrammet er forankra i vassregionutvalet som eit eige dokument.

Vassforskrifta deler overvaking inn i ulike typar overvaking. Ein oversikt over dei ulike typar overvaking er gitt i Tabell 1.

Problemkartlegging må sjåast i samanheng med den tiltaksorienterte overvakinga og det vil vere glidande overgangar mellom dei to typane overvaking, avhengig av kor klare problemstillingane er.

Om overvakingsprogrammet for vassregion Sogn og Fjordane Fylkesmannen har delt overvakingsprogrammet inn i to delar.

Del 1 gir ein oversikt over operative stasjonar som skal overvakast. Det er finansiering for å gjennomføre del 1 av programmet om løyvingane til overvaking vert tilsvarande 2014 budsjettet.

Del 2 tek føre seg framtidige trang for overvaking. Det manglar i dag finansiering til å gjennomføre del 2 av programmet. Tabell 2 og Figur 1 gir oversikt over undersøkingar som er planlagd i del 1 og del 2 av overvakingsprogrammet.

Det er viktig at ny overvaking vert sett i gong før alle tiltak er vedteke av sektorstyresmaktar, då dette skal vere eit viktig grunnlag for detaljerte utforming og dimensjonering av tiltak som skal vedtakast av sektormyndighetene i perioden 2016-18. Ny overvaking er avhengig av at økonomiske midlar vert avsett til overvaking/ problemkartlegging.

Til saman er det trong for om lag kr 14 252 000 kr til overvaking i 2015. Det er til saman planlagd å bruke 1 230 000 kr til overvaking i 2014. Dette er pengar frå lokale styresmakter, kommunar og forskjellige bedrifter og sektormynde. Vedlegg 5

Tabell 1. Oversikt over typar overvaking, form&! med overvakinga og kven som har ansvar for & gjennomføre og finansiere overvakinga

Type Hensikt Ansvar Finansiering overvakina Basisovervaki Skaffe data om den generelle Nasjonalt Nasjonalt ansvar ng tilstanden i ferskvatn, kystvatn og ansvar a grunnvatn i Norge; organisere, - eit nettverk - Kunne fastslå den naturlege gjennomføre av faste tilstanden i norsk natur, overvakings - Følgje dei naturlege langsiktige stasjonar endringane - Skaffe fram grunnlagsdata for å kunne vurdere effektar av omfattande menneskelege påverknadar på vassførekomstane t.d. klimaendringar, sur nedbør - Å skaffe grunnlag for vidareutvikling av dei evaluerings­ og klassifiseringssystema som blir brukt til å vurdere om ein oppnår miljømål og til å fastsette miljøtilstand. Ti ltaksoriente Fastslå tilstanden til Sektoransvar prinsippet om rt overvaking vassførekomstar som ikkje «påverkar oppfyller miljømåla eller truleg er i betalar», - vert gjen­ fare for ikkje å nå miljømåla. - slik som for nomført heilt til Vurdere eventuelle endringar i pålagte vassføre­ tilstanden til vassførekomstar som overvakingsunde komsten følgje av gjennomførte tiltak i rsøkingar t.d. i oppfyller tiltaksprogrammet konsesjonsvi I kår, miljømålet utsleppsløyver - resultata skal - frivillige vere saman­ ordningar med liknbare med t.d. spleiselag resultata frå mellom ulike basis­ aktørar overvakinqa Problem­ Vert gjennomført når det er trong Fylkesmannen kan vere kartlegging for å klarlegge årsak til og omfang Sektorstyresm vanskeleg å av eit miljøproblem i dei vassføre­ aktar handheva kortvarige komstane som ikkje oppfyller eller prinsippet om overvakings­ står i fare for ikkje å nå miljømåla «påverkar eller FoU­ dersom årsaken til at tilstanden er betalar». undersøkingar ukjent, dersom basisovervakinga Større trong for tyder på at miljømåla som er fast­ å finansiere satt for ein vassførekomst ikkje vil problemkartleggi bli oppfylt, og tiltaksorientert over­ ng gjennom vaking ikkje allereie er etablert offentlege med sikte på å finne årsaka til at midlar. vassførekomsten ikkje oppfyller miljømåla, eller for å fastslå om­ fang og konsekvens av ureinings­ uhell Vedlegg 5

Planlagt overvaking del 1. Sogn og Fjordane

- Tiltaksovervaking - Problemlkartlegging - Basisovervaking D Vassregiongrense

N 11 000000 A

Trong for overvaking del 2. Sogn og Fjordane

- Problemkart.legging D Vassregiongrense

N 1 :1 000 000 A

Figur 1 Oversikt over vassførekomstar som er med i overvakingsprogrammet dell (øvst) og del 2 (nedst). Vedlegg 5

Tabell 2 Oversikt over tal undersøkingar i overvakinsgprogrammet som er finanisert ( del 1) og som mang/ar finansiering (del 2) fordelt p& vassomr&de og regionen samla oppgitt. P = problemkart/egging, T = tiltaksovervaking, B= basisovervaking.

Elv Innsjø Kyst Grunnvatn p T B p T B p T B p T B Indre Finansiert 30 4 18 4 4 - 3 - Sogn Mang/ar 111 16 - 20 finansierinq Nord- Finansiert 103 5 36 4 13 7 - fjord Mang/ar 252 38 - 81 finansiering Sunn- Finansiert 90 2 44 2 9 4 7 7 fjord Mang/ar 638 108 - 58 finansierina Ytre Finansiert 85 - 30 - 4 10 - Sogn Mang/ar 678 115 - 51 finansierinq Sogn Finansiert 308 11 128 4 10 26 24 7 7 og Mang/ar 1679 277 210 Fjorda finansiering ne

Overvakingsprogrammet for vassregion Sogn og Fjordane skil ikkje mellom tiltaksovervaking og problemkartlegging. Når endelege tiltak ligg føre i tiltaksprogrammet er det aktuelt å skilje mellom problemkartlegging og tiltaksovervaking.

Overvakingsprogrammet skal følgje planperioden 2016-2021. Oversikten utarbeida av fylkesmannen er for perioden 2013-2021. Etter at problemkartlegging er gjennomført for 2013-2015, vil eit betre kunnskapsgrunnlag gjere det lettare å kunne sortere ut kva for vassførekomstar som bør flyttast til tiltaksovervaking og kva for vassførekomstar som kan gå ut av overvakingsprogrammet. Det er trong for å revidere overvakingsprogrammet i løpet av planperioden.

Dei aller fleste vassførekomstane i risiko i Sogn og Fjordane har fleire enn ein påverkar, og sjølv om regulering og sur nedbør er hovudårsaka til risiko, er samla tilstand ofte uklar på grunn av manglande data. Ettersom det er usikkert kor store dei forskjellige problema er, og kva påverknad som påverkar mest, er det meste av overvakinga problemkartlegging. Dette gjelder all overvaking som ikkje er basisovervaking, sjølv om det tidligare har vore tiltak. All overvaking er vedlagt i ein oversiktstabell i excel.

Våren 2013 sende Fylkesmannen ut ein førespurnad til alle som kan tenkast å ha overvaking i Sogn og Fjordane. Tabellen med ferdig finansiert overvaking er ei samanstilling av all tilbakemelding Fylkesmannen fekk på førespurnaden. Truleg finst de meir overvaking i regionen som kan innkluderast i overvakinga.

Overvakingsprogrammet for Sogn og Fjordane inneheld vassførekomstar satt i risiko, samt utvalte lokaliteter med manglande kunnskapsgrunnlag som ikkje er satt i risiko.

Oversikt over relevante konsesjonar og utsleppsløyver Tiltaksorientert overvaking og til dels problemkartlegging skal finansierast etter prinsippet om «påverkar betaler». Dersom det er gitt ein konsesjon eller løyve til Vedlegg 5 påverknaden eller inngrepet er det som regel gitt vilkår som gir heimel for å pålegge konsesjonær å betale for overvaking eller miljøundersøkingar. Det finnast ulike registre hos dei ansvarlege påleggsmyndane med oversikt over tildelte konsesjonar/løyver og gitte pålegg. Alle utslippsløyver kan ein finne på http://www. norske utsi i pp. no/no/Listesider/Virksom heter-med- utsi i ppstillatelse/?f= 14&SectorlD=90 , og liste over vassdragskonsesjonar ligg på http://www. NVE. no.

Annan overvaking Fleire mynde har også ulike overvakingar som ikkje er inkludert i overvakingsprogrammet for Sogn og Fjordane. Dette gjeld mellom anna, Mattilsynet, Fiskeridirektoratet , NVE og Statens vegvesen.

Overvaking i forsura vassførekomstar Forsuring er eit stort miljøproblem i vassregion Sogn og Fjordane. Dette skuldast i all hovudsak langtransportert ureining. Sektorstyresmakter i vassregionen har ikkje verkemidlar til å redusere kjeldene til forsuring, det ligg på eit nasjonalt og internasjonalt nivå. I vassregion Sogn og Fjordane er det om lag 216 innsjøar og 652 elver som er påverka av sur nedbør. Vi veit i dag ein del om tilstanden i nokre av desse, då det har vore gjort ein god del overvaking av dei forsura og kalka områda. Men kunnskapsgrunnlaget er mangelfult og er i hovudsak basert på vasskjemi. Dei biologiske data som finst er som oftast meir enn 10 år gamle. Det er difor både foreslått og planlagt overvaking av forsura vassførekomstar i overvakingsprogrammet.

4.6.1 Frå overvakingsprogram til overvaking Iverksetting Det meste av overvakingsprogrammet for Del lvert gjennomført i perioden 2013-2015. Del 2 av overvakingsprogrammet vert revidert etter kvart som tiltaksanalysane og tiltaksprogrammet vert vedteke. Del 2 inneheld berre problemkartlegging. På sikt vert del 1 og 2 av overvakingsprogrammet slått saman til eit samla program med både tiltaksovervaking, problemkartlegging og basisovervaking. Med ei slik integrert overvaking kan ein dra nytte av samkøyring av overvakingspunkt for dei ulike typane med overvaking og vil då innehalde all vedtatt overvaking i vassregionen.

Kostnadar, finansiering og prioritering For alle typar overvaking kan det vere aktuelt med ulike typar av spleiselag mellom fleire offentlige og private aktørar. Tabell 3 gir ei oversikt over faktiske og prosjekterte årlege utgifter for problemkartlegging og tiltaksorientert overvaking for perioden 2014-2021.

Det er mange tilhøve som vil påverke kostnadane ved eit overvakingsprogram. For overvakingsprogrammet del to må ein i hovudsak basere seg på tildelte midlar, og så prioritere etter kva som er mogleg å få til for den gitte summen. For overvakingsprogram del to, vil kostnadane vere avhengig av eit godt samarbeide med sektormynde og dei forskjellige påverkarane. Alle summar som er foreslått i dei forskjellige overvakingsprogramma er basert på tidligare anbod, men ettersom alle anbod er forskjellig, og storleik på prosjekta vil styre prisen på anbodet, er overslaget berre rettleiande. Vedlegg 5

Tabell 3 Oversikt over den overvakinga i elv det er trang for, og den som skal er mogleg & gjennomføre per &r i perioden 2014-2021 med løyvingar tilsvarande 2014. Det er delt i kva typar overvaking som bør/ skal gjennomførast, tal p& kor mange elver som skal/ bør overvakast og kva samla kostnad er. Basisovervaking er ikkje tatt med, d& denne ikkje er estimert kostnad p&.

811 elver i risiko Tronq - Del 2 Skal qjennomførast - Del 1 Tal Pris per &r Tal Pris per &r Vasski em i 137 548 000 112 448 000 Beqroinq 145 2 320 000 34 300 000 Botndyr 200 4 800 000 25 222 000 Fiskeundersøkinqar 208 2 080 000 13 ? 970000+ SUM 690 9748000 184 fiskeundersøkinqar 311 innsiøar i risiko Trona - Del 2 Skal aiennomførast - Del 1 Tal Pris per &r Tal Pris per &r Vasskjem i 211 844 000 38 260 000 Fiskeundersøkinqar 26 520 000 - - SUM 237 1 364 000 38 260 000 24 kvstområder i risiko Trona - Del 2 Skal aiennomførast - Del 1 Tal Pris per &r Tal Pris per &r Vasski em i 42 290 000,00 - - Beqroinq 42 1 215 000 00 - - Botndyr 40 1 155 000 00 - - Syntetiske miliøqifter 39 235 000 00 - - Ikkje syntetiske miliøqifter 40 245 000 - - SUM 203 3 140 000 - -

Overvakingsprogrammet Under følgjer ei oversikt over overvaking i Sogn og Fjordane, med oversikt over kostnad. Dette er berre ein estimert kostnad på bakgrunn av noverande satsar, og faktisk kostnad vil truleg avvike noko.

Grunnvatn Tilstanden til grunnvatn regnast som god i heile Noreg, sjølv om det er lite data på området. Miljødirektoratet har i 2015 planlagd overvaking av 8 stasjonar i Sogn og Fjordane. I tillegg vert det kontinuerleg overvaka 6 stasjonar i Fjaler kommune.

Elv I Sogn og Fjordane er det 811 elvevassførekomstar i risiko, men berre 378 er i risiko på grunn av sur nedbør, eutrofiering, industri, fiskevandringshinder og andre endringar av elveløp. I overvakingsprogrammet er det berre foreslått overvaking i desse elvevassførekomstane. Dei resterande vassførekomstane i risiko er i all hovudsak i risiko på grunn av vasskraftutbygging. Vassdrag med påverknad frå lus og rømt laks står med ukjent grad av påverknad og usikker risiko, og er heller ikkje med i overvakingsprogrammet. I 2014 er det i Sogn og Fjordane trong for minimum 690 nye undersøkingsstasjonar i elv, med ein samla kostnad på ca 9 748 000 kr. Med løyvingar Vedlegg 5 på nivå med 2014, kan berre 184 stasjonar overvakast til ein samla kostnad på 970 000 kr.

Innsjø I Sogn og Fjordane er det 311 innsjøar i risiko, men berre 210 er i risiko på grunn av sur nedbør, eutrofiering, fiskevandringshinder og introduserte artar. I overvakingsprogrammet er det berre foreslått overvaking i desse innsjøane. Dei resterande vassførekomstane i risiko er i all hovudsak i risiko på grunn av vasskraftutbygging. I 2014 er det i Sogn og Fjordane trong for minimum 237 nye undersøkingar i innsjø, med ein samla kostnad på ca. 1 364 000 kr. På grunn av avgrensa midlar i 2014 er det derimot berre planlagt å undersøkje 38 stasjonar til ein samla kostnad på 260 000 kr.

Kyst I Sogn og Fjordane er det 24 kystområder i risiko, men det er veldig lite data og overvaking i kyst. For å få ei betre oversikt over faktisk tilstand i sjøen er det i 2014 trong for minimum 203 nye undersøkingar i kystvatn, med ein samla kostnad på ca. 1 364 000 kr. Manglande finansiering gjer at overvakingsprogrammet for kyst ikkje kan gjennomførast med midlar tilsvarande 2014.

4.6.2 Overvaking i Sogn og Fjordane 2016-2021 - prioriteringar Det noverande overvakingsprogrammet for Sogn og Fjordane er veldig omfattande. Det er delt i faktisk finansiert overvaking og ønska overvaking. Den ønska overvakinga er ei oversikt over vassførekomstar som bør problemkartleggast fordi dei er i risiko, eller fordi vi treng basiskunnskap om vassførekomstar i forventa god tilstand.

I planperioden 2016-2021 er det mykje åta tak i. Fylkesmannen har valt ut sju prioriterte områder som vil bli fokusert på i dei komande åra. Kor mange vassførekomstar som blir undersøkt vil avhenge av tildelte midlar, men førekomstar i risiko og nokre referansestasjonar vil bli prioritert. Under følgjer dei prioriterte områda.

Elvemusling

I 2007 kom Rådgivende Biologer med ein rapport av undersøkingar av moglege elvemuslingelvar i Sogn og Fjordane. Her konkluderte dei med at fire vassdrag hadde eigne bestandar av elvemusling. Desse fire er Dalsbøvassdraget (Ervik), Maurstadelva, Redalselva og Nyttingneselva. I Ervik har det dei siste åra blitt gjort tiltak for å betre tilhøva for elvemusling. Det har mellom anna blitt opna eit sidelaup til hovudelva, kor det er lagt ut passande stein. Elvemusling er ein prioritert art i vassforskrifta, og Fylkesmannen ser det som viktig at vi følgjer med på, og tar vare på dei bestandane vi har. Vi planlegg difor ei ny grundig undersøking av dei fire vassdraga der elvemuslingen er påvist. Det er ikkje tidlegare tatt genetiske prøver av elvemusling i Sogn og Fjordane, og det vil gje oss kunnskap om elvemusling har vore naturleg i dei aktuelle vassdrage, eller om dei har blitt utsett. Vidare bør heile vassdraga undersøkast nøye, for å sjå etter unge individ som kan ligge gøymt i grusen, for å kartlegge om bestanden er sjølvreproduserande. Konkrete tiltak for å betre tilhøva for elvemusling må føreslåast, og eventuell genbank vurderast. Vedlegg 5

Sjøaurevassdrag

Sogn og Fjordane har mange fine sjøaurevassdrag. Mange av desse vart kartlagt i ei undersøking i 1999. Vidare har det vore gjort enkelte undersøkingar rundt om i fylket. Elvar med sjøaure i Sogn og Fjordane er påverka av mange faktorar, mellom anna forsuring, ureining, forbygging, vassdragsregulering, andre vandringshinder, rømt fisk og lakselus. Med eit klima i endring, mindre sur nedbør og nedlegging av landbruk mange stader, er det viktig å få kartlagt dagens tilhøve for sjøaure i fylket. Fylkesmannen foreslår difor å undersøke om lag 50 av dei viktigaste sjøaureførande elvane på kysten av Sogn og Fjordane. Det må då gjerast ei bonitering, registrering av eventuelle vandringshinder, vasskjemianalysar, prøvefiske og bli laga konkrete tiltak for å betre tilhøva for sjøauren i kvart enkelt vassdrag. Vidare kan det vere aktuelt å prøve å få til ein meir systematisk rapportering frå dei vassdraga som i dag ikkje er organisert med fangstrapportering.

Flomverk og forbygging

I Sogn og Fjordane har vi mange SMVF-ar, mellom anna på grunn av forbygging. Vi veit lite om kor endra tilhøva i desse elvane er, og om det er mogleg å gjere tiltak for å gjere det betre. Det er mange årsaker til at elver og bekker er sikra eller endra. Dei vanlegaste er:

1. Forbygging for å vinne jordbruksareal eller redusere øydelegging av dyrka jord ved flom. 2. Tiltak for å sikre viktig infrastruktur på land. a. Statlege og kommunale veier b. Private bustader c. Kommunale og offentlege bygg I første omgang vil det vere eit behov for å kartlegge all forbygging i større vassdrag, og å kartlegge påverknadsgrad. Det er som nemnt mange årsaker til at elveløp er endra, og mange stader er det lite realistisk å fjerne forbygginga. Det er likevel mogleg å gjere kompenserande tiltak, og høgst truleg er mange av dagens SMVF-ar mogleg å få opp i god økologisk tilstand. Ein prioritet her vil vere vassdrag der det er anadrom fisk.

Avløp og landbruk

Utslepp frå avløp og landbruk er ei stor utfordring fleire stader i Sogn og Fjordane. Det er gjort problemkartlegging i fleire vassdrag, og trenden i fylket er at det har blitt mindre ureining. Tilstanden i anlegg for spreidde avløp og overløp er dårleg kartlagt, og i og med at ureininga kan vere periodisk, kan den vere vanskeleg å fange opp med vasskjemiske prøvar. Det bør difor opprettast prosjekt i samarbeid med prosjektleiar i vassområda og kommunane, for å få til ei grundig problemkartlegging og tiltaksplan for dei mest utsette områda. Vidare bør det undersøkast nærmare med referansestasjonar i områder med lite kunnskap.

Dri kkevassverk

Mange små vassverk har svakt vern mot helsefarleg påverknad. Mange kan synest å vere dimensjonert for mindre? Større bruk? bruk enn opphavleg planlagt, og fleire har utslepp av fellingskjemikal i svake resipientar. Mange vassverk har ikkje vassdragskonsesjon, og kunnskapen om påverknad på desse er låg. Det har enkelte stader vore meldt om tidvis lite vatn, og at fellingskjemikal som jernklorid har påverkna Vedlegg 5 fisk og anna biologisk mangfald i resipienten. Det er difor eit behov for ei gjennomgang av slike små drikkevassverk i Sogn og Fjordane.

Kystvassdrag

Kysten i Sogn og Fjordane er utsatt for mykje ver og vind. Tidlegare har sur nedbør vore eit stort problem enkelte stader, og fortsatt ser vi at det er eit problem med forsuring i nokre vassdrag. Det vil bli gjort undersøkingar i sjøaureelvar i fylket, og som ein oppfølging til dette arbeidet bør ein vidare undersøke mindre elvar og høgareliggande vatn med tanke på innlandsfisk og anna biologi. Mange vatn med innsjøaure har dei siste åra hatt stor betring med tanke på sur nedbør. Men nokre stader ser vi no ein tendens til reforsuring. Det er også andre påverknadar som er dårlegare kartlagt, som til dømes påverknad frå veg, forbyggingar, vasskraftregulering og diverse industri. Det er relevant å sjå dette i samanheng med undersøkingane av sjøaurevassdrag, då vasskvaliteten og tilhøva over anadrom strekning også er viktig for bestandane av laks og sjøaure lenger ned i vassdraget.

Kyst og fjord

Det har tidlegare vore gjort kartleggingar fjord og langs kysten i Sogn og Fjordane. Likevel har vi veldig lite informasjon om biologisk mangfald, påverknadar frå mellom anna industri, vasskraftutbygging, cruiseskip, akvakultur og effekt av desse. Det har også dei seinare åra vore stor pågang lokalt for å finne årsaka til at det opplevast å vere mindre fisk i fjordane no enn før. Det er difor eit stort behov for å gjere grundige undersøkingar fleire stader i fylket. Både som problemkartlegging, men også for å kartlegge det rike dyre og plantelive vi har langs kysten og i fjordane. Undersøkingar i sjø er ofte meir kostnadskrevjande enn i ferskvatn, og eit prosjekt langs kysten og/ eller i fjordane i fylket vil truleg verte ganske kostbart. Desse undersøkingane er difor avhengig av bevilling av betydelege midlar Vedlegg 6

Omgrep og definisjonar

EU sitt vannrammedirektiv: Europaparlament og råds direktiv 2000/60/EF om etablering av rammer for en felles vannpolitikk i EU, er et av Eus viktigste og mest omfattende og ambisiøse miljødirektiver. Vannrammedirektivet har som generelt mål at alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå «god tilstand», jf. Kriterier.

Vannregion: Ett eller flere tilstøtende nedbørfelt med tilhørende grunnvann og kystvann som er satt sammen til en hensiktsmessig forvaltningsenhet. (Største forvaltningsenhet).

Vassområde: Del av vassregion som består av fleire, eit enkelt eller delar av nedbørfelt med eller uten kystområde som er satt saman til ein forvaltningseining.

Vassførekomst: En avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller deler av disse.

Vassregionmyndigheit (VRM): Vannforskriften § 20 angir hvilke fylkeskommuner som skal være vannregionmyndighet for den enkelte vannregion. Vannregionmyndigheten skal, i nært samarbeid med vannregionutvalget, koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene som følger av vannforskriften ( § 21).

Vassregionutvalet (VRU): Eit samarbeidsorgan for Vassregionmyndigheiten i arbeidet med vassforskrifta. VRU skal bestå av representanter fra berørte sektormynde, fylkesmannenr, fylkeskommune og kommunar, og er oppnevnt og leia av vassregionmyndigheiten (vassforskrifta § 22).

Vann-Nett (www.vann-nett.no) er kunnskapsdatabasen for arbeidet med vassforskrifta i Norge. Informasjon om miljøtilstand, påverknadsfaktorar og risikovurderingar på landsbasis, regionalt og lokalt nivå.

Tiltaksanalyse: Ein opplisting og fagleg vurdering/rangering av relevante tiltak i eit vassområde. Det vil normalt vere ein arbeidsgruppe som utarbeidar tiltaksanalysen, som vil vere eit fagleg innspell til arbeidet på vassregionnivå med å settje saman eit tiltaksprogram.

Tiltaksprogram: Eit sektorovergripande tiltaksprogram for kvar vassregion som skal oppsummere alle relevante tiltak for å oppfylle miljømåla i forvaltningsplanen. Tiltaksprogrammet lagast av vassegionmyndigheiten i samarbeid med vassregionutvalet. Det skal oppdaterast kvart sjette år (vannforskriften§ 25).

Sektormynde: Den myndigheit som forvaltar lovar, regelverk og andre verkemidlar for tilsyn, kontroll og annen regulering av verksemd innanfor ein definert type aktivitet (sektor) i samfunnet.

Påverknad: Kjente påvirkninger som vurderes å kunne påvirke miljøtilstanden i vannforekomsten. Alle relevante påvirkninger som kan gi avvik fra naturtilstanden skal registreres i Vann-Nett. Vedlegg 6

Andre ord og uttrykk sjå nettsida http://www.vannportalen.no/enkel.aspx?m=31142 Vedlegg 7

Bakgrunnsdokument - kjelder Dokument Link Notat frå Miljødirektoratet18.02.2013 - Register over beskyttede områder - identifiseringav badeplasser A. Jonsson, N. Jonssen og A. Finstad 2013 Klima oq laks Brev fra KLD 23.1.14 Oppdrag om karakterisering av vannforekomster med anadrom fisk Brev om Gjenstående karakterisering i vassdrag med anadrom fisk og forholdet til httg: LLwww.vann gortalen. noLenkel påverknad frå lakselus og rømt oppdrettsfisk .asgx?m=31769&amid=3645115 Brev om Nasjonale føringar for regulerte httg :LLwww. vanngortalen. noLhoved .asgx?m =31139& vassdrag amid=3645331 Fiskeri- og Kystdepartementet (2013): Klimastrategi for Fiskeri- og kystdepartementet.

Fornyba rd irekt ivet httg:LL www.regjeri ngen. noLn bLdoku mentarkivL stolten berg-i iLoedLNtheter-og- gressemeldi ngerLgressemeld i ngerL201 lLforntbard irek tivet-en-del-av-eos-avtalen. html?id = 667 482 Forvaltningsplan for Vassregion Vestlandet httg: LLwww.vann gortalen. noLenkel.asgx?m =64142 2010-2015 Havforskningsinstituttet rapport nr. 31-2012 Lakselusinfeksjon på vill laksefisk langs norskekvsten i 2012 IGBP, IOC, SCOR (2013). Ocean Acidification Summary for Policymakers - Third Symposium on the Ocean in a High-C02 World. International Geosphere-Biosphere Proqramme. Stockholm Sweden Klimatilpasning innen NVEs ansvarsområder Meld.St.15 (2011-2012). Hvordan leve med farene - - Strategi 2010-2014. Rapport 15 - om flom og skred. 2010. • Meld.St.33 (2012-2013) Klimatilpasning i Norge . • Vassdragshåndboka NVE 2010.)

Lakseregisteret httg: LLwww .dirnat. noLkartLlaksereg isteretL Miljøstatus.no - miljøgifter httg:LLwww.miljostatus.noLTemaLHav-og- %20k1stLMiljogifter marintLKostholdsradL%20)hentet %2022.11.13 Minirettleiar i bruk av Vann-Nett httg :LLwww. vanngortalen. noLVeileder Vann- Nett JX4gK.gdf.file

Myksvoll, Mari (2013): Pesentasjon på HFKs arbeidsseminar om klimatilpassing, 16-9- Vedlegg 7

Dokument Link 2013 Nasjonale lakse- vassdrag og fjorder St.prp. nr. 79 (2001-2002) og St.prp. nr.32 (2006-2007) Informasjon på nettside til miljødirektoratet: http: LLwww. miljod irektoratet. noLnoLTemaLArter-og- naturttperLVillaksportalenLBevaringstiltakLNasjonale- laksefjorder-og-laksevassdragL Nettsida til Sogn og Fjordane vassregion www. vannportalen. noLsognogfjordane NOU 2010: Tilpassinq til eit klima i endrinq. Planprogram for Sogn og Fjordane http: LLwww. vannportalen. noLhoved.aspx?m =64140& vassregion amid=3606008 Rapportane frå Faggruppa for Nordsjøen og http: LLwww. klif.noLnoLAktueltLNtheterL2012LMai- Skagerrak - forvaltingsplan. 2012LVi-ma-ta-vare-pa-Nordsjoen-og- SkagerrakL?cid=3292#kart

Regional plan for vassforvaltning for for Sogn og Fjordane vassregion - høyri ngsutgåve Sterkt modifiserte vannforekomster - http :LLwww.vannportalen . noLenkel.aspx?m =311 Sl&a veileder 01:2014 mid=1657299

Tiltaksanalyser for vassområda nordfjord, http:LLwww. vannportalen . noLhoved.aspx?m =60403& Sunnfjrod, Ytre Sogn, Indre Sogn amid=3650949 Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022 - Nasjonal gjennomgang og forslaq til prioriterinq. Rapport 49 - 2013 Verneplan for vassdrag - verne grunnlag http: LLwww. nve. noLnoLVann-og- vassdragLverneplanLSogn-og- Fiordane/ Vannportalen - nasjonal hovudside www.vannportalen.no Vassforskrifta http:LLwww. lovdata. noLeg i-wiftLldles?doc=LsfLsf Lsf- 20061215-1446.html#4 Vesentlege vassforvaltningsspørsmål med http:LLwww. vannportalen . noLhoved.aspx?m =64141& vedlegg av Analyse av trendar - amid=3642439 samfunnsutvikling og påverknad av vassmiljø mot 2021 (Trendanalyse for vassregion Sogn og Fjordane)

2 Vedlegg 7

Bakgrunnsdokument - kjelder Dokument Link Notat frå Miljødirektoratet18.02.2013 - Register over beskyttede områder - identifiseringav badeplasser A. Jonsson, N. Jonssen og A. Finstad 2013 Klima oq laks Brev fra KLD 23.1.14 Oppdrag om karakterisering av vannforekomster med anadrom fisk Brev om Gjenstående karakterisering i vassdrag med anadrom fisk og forholdet til httQ: LLwww. vanni;;iortalen. noLenkel påverknad frå lakselus og rømt oppdrettsfisk .asi;;ix?m=31769&amid=3645115 Brev om Nasjonale føringar for regulerte httQ: LLwww. vanni;;iortalen. noLhoved.asi;;ix?m =31139& vassdrag amid=3645331 Fiskeri- og Kystdepartementet (2013): Klimastrategi for Fiskeri- og kystdepartementet.

Fornyba rd irekt ivet httQ:LLwww. regjeri ngen. noLn bLdokumentarkiv Lstolten berg-iiLoedLN:theter-og- i;;iressemeldi ngerLi;;iressemeldi ngerL201 lLforntbard irek tivet-en-del-av-eos-avtalen. html?id = 667 482 Forvaltningsplan for Vassregion Vestlandet httQ: LLwww.vann i;;iortalen. noLenkel.asi;;ix?m =64142 2010-2015 Havforskningsinstituttet rapport nr. 31-2012 Lakselusinfeksjon på vill laksefisk langs norskekvsten i 2012 IGBP, IOC, SCOR (2013). Ocean Acidification Summary for Policymakers - Third Symposium on the Ocean in a High-C02 World. International Geosphere-Biosphere Proqramme. Stockholm Sweden Klimatilpasning innen NVEs ansvarsområder Meld.St.15 (2011-2012). Hvordan leve med farene - - Strategi 2010-2014. Rapport 15 - om flom og skred. 2010. • Meld.St.33 (2012-2013) Klimatilpasning i Norge . • Vassdragshåndboka NVE 2010.)

Lakseregisteret httQ: LLwww.di rnat. noLkartLlaksereg isteretL Miljøstatus.no - miljøgifter htti;;i:LLwww.miljostatus.noLTemaLHav-og- %20k:tstLMiljogifter marintLKostholdsradL%20)hentet %2022.11.13 Minirettleiar i bruk av Vann-Nett httQ :LLwww. vanni;;iortalen. noLVeileder Vann- Nett JX4gK.Qdf.file

Myksvoll, Mari (2013): Pesentasjon på HFKs arbeidsseminar om klimatilpassing, 16-9- 2013

3 Vedlegg 7

Dokument Link Nasjonale lakse- vassdrag og fjorder St.prp. nr. 79 (2001-2002) og St.prp. nr.32 (2006-2007) Informasjon på nettside til miljødirektoratet: httg:LLwww. m iljod irektoratet. noLnoLTem aLArter-og- naturttgerLVillaksgortalenLBevaringstiltakLNasjonale- laksefjorder-og-laksevassdragL Nettsida til Sogn og Fjordane vassregion www. vanngortalen. noLsognogfjordane NOU 2010: Tilpassing til eit klima i endring. Planprogram for Sogn og Fjordane httg:LLwww. vanngortalen . noLhoved.asgx?m =64140& vassregion amid=3606008 Rapportane frå Faggruppa for Nordsjøen og httg:LLwww. klif.noLnoLAktueltLNtheterL2012LMai- Skagerrak - forvaltingsplan. 2012LVi-ma-ta-vare-ga-Nordsjoen-og- SkagerrakL?cid=3292#kart

Regional plan for vassforvaltning for for Sogn og Fjordane vassregion - høyri ngsutgåve Sterkt modifiserte vannforekomster - httg:LLwww. vanngortalen . noLenkel.asgx?m =311 Sl&a veileder 01:2014 mid=1657299

Tiltaksanalyser for vassområda nordfjord, httg:LLwww. vanngortalen . noLhoved.asgx?m =60403& Sunnfjrod, Ytre Sogn, Indre Sogn amid=3650949 Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022 - Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering. Rapport 49 - 2013 Verneplan for vassdrag - verne grunnlag httg: LLwww. nve. noLnoLVann-og- vassdragLverneglanLSogn-og- Fiordane/ Vannportalen - nasjonal hovudside www.vanngortalen.no Vassforskrifta httg: LLwww. lovdata. noLeg i-wiftLldles?doc=LsfLsf Lsf- 20061215-1446.html#4 Vesentlege vassforvaltningsspørsmål med httg: LLwww.vanngortalen . noLhoved .asgx?m =64141& vedlegg av Analyse av trendar - amid=3642439 samfunnsutvikling og påverknad av vassmiljø mot 2021 (Trendanalyse for vassregion Sogn og Fjordane)

4 Vedlegg 8 - Sterkt modifiserte vassførekomstar

Miljømål SterktVass- modifiserte vassførekomstar Vassføre- Vassdrags- Kommune Vassførekomstnamn anteke Konkret miljømål område komst ID nummer oppnådd Nordfjord Bremanger Handkleelva 086-114-R 086.1Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Nordfjord Bremanger Indrehuselva 086-125-R 086.1Z GØP 2027 Styrke fiskebestanden Nordfjord Bremanger Bekkefelt Klenevassfjellet 086-126-R 086.1B2Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Nordfjord Bremanger Riseelva 086-127-R 086.21Z GØP 2027 Styrke fiskebestanden Nordfjord Bremanger Stavvatn 086-137515-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Nordfjord Bremanger Ramsskredvatn / Vatn 462 086-137572-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Nordfjord Bremanger Bortneelva, nedre del 086-139-R 086.3Z GØP 2027 Styrke fiskebestanden Nordfjord Bremanger Fessene/ Førdeelva/ Daleelva 086-159-R 086.61Z GØP 2021 Styrke fiskebestanden Nordfjord Bremanger Elv over Øvre Bredvatnet 086-165-R 086.6Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Nordfjord Bremanger Elv over Store Åskorvatnet 086-167-R 086.6Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Nordfjord Bremanger Elv over Nedre Bredvatnet 086-168-R 086.6Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Nordfjord Bremanger Handklevatn 086-1774-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Nordfjord Bremanger Svelgsvatnet 086-1775-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Nordfjord Bremanger Sørdalsvatn 086-1776-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Nordfjord Bremanger Store Åskårsvatn 086-1780-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Nordfjord Bremanger Storevatn / Øksendalsvatn 086-1781-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Nordfjord Bremanger Bjørndalsvatn 086-1782-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Nordfjord Bremanger Y-vatn 086-1783-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Nordfjord Bremanger X-vatn 086-1784-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Nordfjord Bremanger Vingevatn 086-1787-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Nordfjord Bremanger Dauremålsvatn 086-1788-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Nordfjord Bremanger Nedre Sødalsvatn 086-1789-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Nordfjord Bremanger Øvre Sødalsvatn 086-1790-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Nordfjord Bremanger Langevatn 086-1791-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Nordfjord Bremanger Isavatn 086-1793-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Nordfjord Bremanger Z-vatn 086-1794-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Nordfjord Bremanger Lisjeteigvatn 086-1795-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Nordfjord Bremanger Hjelmevatn 086-1796-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Nordfjord Bremanger Nibbevatn 086-1797-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Nordfjord Bremanger Langevatnet (vatn 11) 086-1798-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Nordfjord Bremanger Elv mellom vatn 898 og Bjørndalsvatn 086-257-R 086.7Z GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Nordfjord Bremanger Nedre Brevatnet 086-28093-L GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Nordfjord Bremanger Øvre Brevatnet 086-28097-L GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Nordfjord Bremanger Vatn kote 898 Øksendalsvassdraget 086-28113-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Nordfjord Bremanger Vatn kote 870 086-28114-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Nordfjord Bremanger Elv nedstraums Klenevatnet 086-4-R 086.1B2Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Nordfjord Eid 0282012200-2- GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem C Nordfjord Eid Stårheimselva 089-4-R 089.42Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem

07.12.2015 Vedlegg 8 - Sterkt modifiserte vassførekomstar

Miljømål SterktVass- modifiserte vassførekomstar Vassføre- Vassdrags- Kommune Vassførekomstnamn anteke Konkret miljømål område komst ID nummer oppnådd Nordfjord Eid Hjalma nedre 089-56-R 089.4Z GØP 2021 Styrke fiskebestanden Nordfjord Eid, Volda Løysingvatn S 089-1810-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Nordfjord Eid, Volda Løysingvatn N 089-1811-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Nordfjord Gloppen Åelva 086-216-R 086.Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Nordfjord Gloppen Ommedalselva 086-260-R 086.Z GØP 2021 Styrke fiskebestanden Nordfjord Gloppen Skordalselva 086-43-R 086.8A1Z GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Nordfjord Gloppen Hopselva 086-59-R 086.8Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Nordfjord Gloppen Gloppeelva 087-14-R 087.Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Nordfjord Gloppen Fitjeelva 087-1-R 087.12Z GØP 2021 Styrke fiskebestanden Nordfjord Gloppen Sandalselva 087-44-R 087.CB2Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Nordfjord Hornindal Blåvatn 089-1808-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Nordfjord Hornindal Storelva nedre 089-19-R 089.Z GØP 2021 Styrke fiskebestanden Nordfjord Hornindal Store Luka 089-32017-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Nordfjord Hornindal Litle Luka 089-32019-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Nordfjord Jølster Trollebotsvatn 087-29513-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Nordfjord Jølster, Stardalselva/Votedalselva 087-57-R 087.Z GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Gloppen Nordfjord Selje Dalsbøvassdraget 091-17-R 091.3Z GØP 2021 Sikre spesifikke nøkkelbestander/habitat/årsklasser Nordfjord Stryn Storelva, 087-16-R 087.5Z GØP 2021 Styrke fiskebestanden Nordfjord Stryn Erdalselva 088-10-R 088.B1Z GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Nordfjord Stryn Kjeldeflata-Tonningsleira 088-138622-L GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Nordfjord Stryn Høgalmelva 088-24-R GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Nordfjord Stryn Ytreeidselva nedre del 088-25-R GØP 2027 Styrke fiskebestanden Nordfjord Stryn Dalelva (Stryn) 088-2-R 088.1Z GØP 2027 Styrke fiskebestanden Sunnfjord Askvoll Rivedalselva 083-18-R 083.4Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Sunnfjord Askvoll Østre Kvernhusvatn 084-159745-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Sunnfjord Askvoll Oslandsvatn/Stongsvatn 084-1739-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Sunnfjord Askvoll Botnastølsvatn 084-1741-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Sunnfjord Askvoll Svelivatn, Søndre og Nordre del 084-1742-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Sunnfjord Askvoll Skorvenvatn/Øyravatnet 084-1744-L GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Sunnfjord Askvoll Markavatnet 084-1745-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Sunnfjord Askvoll Bjønnastivatn 084-1746-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Sunnfjord Askvoll Stongstølsvatn 084-1750-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Sunnfjord Askvoll Vestre Kvernhusvatn 084-28382-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Sunnfjord Askvoll Kvernhuselva 084-32-R GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Sunnfjord Askvoll Stongselva 084-3-R 084.1Z GØP 2027 Styrke fiskebestanden Sunnfjord Askvoll Stølselva 084-4-R 084.1Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Sunnfjord Askvoll Sagelva 084-8-R 084.5Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem

07.12.2015 Vedlegg 8 - Sterkt modifiserte vassførekomstar

Miljømål SterktVass- modifiserte vassførekomstar Vassføre- Vassdrags- Kommune Vassførekomstnamn anteke Konkret miljømål område komst ID nummer oppnådd Sunnfjord Askvoll Lekneselva 084-9-R 084.5Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Sunnfjord Fjaler Strandevatnet 082-1647-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Sunnfjord Flora Grøndalsstorebotnen 085-157-R 085.5Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Sunnfjord Flora Storebotnvatn 085-1765-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Sunnfjord Flora Blåbrevatn 085-1766-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Sunnfjord Flora Svartevatn II 085-1768-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Sunnfjord Flora Børevatn 085-1769-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Sunnfjord Flora Svartevatn I 085-1770-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Sunnfjord Flora Nedre Storebotnvatn 085-23135-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Sunnfjord Flora Grisebotsvatnet 085-28248-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Sunnfjord Flora Børevatnelva/Haukåa 085-5-R 085.52B2Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Sunnfjord Flora Grøndalsstorebotnelva 085-97-R 085.5Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Sunnfjord Førde Førdefjorden-indre 0281010201-2- GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem C Sunnfjord Førde Gilelva 084-22-R 084.C1Z GØP 2021 Styrke fiskebestanden Sunnfjord Førde Jølstra 084-26-R 084.Z GØP 2027 Styrke fiskebestanden Sunnfjord Førde Nydalselva / Fossafjellelva 084-280-R GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Sunnfjord Gaular Storevatn (aust) 083-1654-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Sunnfjord Gaular, Gravvatnet 084-28500-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Førde Sunnfjord Gloppen Ytseelva 085-138-R 085.G2Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Sunnfjord Gloppen Storevatnet 085-1760-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Sunnfjord Gloppen Bekk frå Urdvatnet 085-22-R GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Sunnfjord Gloppen Sagelva 085-24-R 085.Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Sunnfjord Jølster Trollavatnet 084-1735-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Sunnfjord Jølster Tungeelva 084-236-R GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Sunnfjord Jølster Grovdalen / Sægrova 084-261-R GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Sunnfjord Jølster Breelvskaret / Elvaneselva 084-263-R GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Sunnfjord Jølster Sygnesandselva 084-265-R GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Sunnfjord Jølster Lundaelva 084-36-R 084.Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Balestrand Grøndalselvi 078-104-R 078.5BZ GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Balestrand Vetlefjordselvi øvre del 078-108-R 078.5Z GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Balestrand Daleelvi v/Dale 078-18-R 078.62Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Balestrand Vetlefjordelvi 078-27-R 078.5Z GØP 2027 Styrke fiskebestanden Ytre Sogn Balestrand Øvre Svartevassvatn 078-29627-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Balestrand Skaddalsvatnet 078-29653-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Balestrand Nedre Svartevassvatn 078-29654-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Balestrand Sværelvi 078-97-R 078.6Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Balestrand Dalevi Lånefjorden 079-158-R 079.51Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem

07.12.2015 Vedlegg 8 - Sterkt modifiserte vassførekomstar

Miljømål SterktVass- modifiserte vassførekomstar Vassføre- Vassdrags- Kommune Vassførekomstnamn anteke Konkret miljømål område komst ID nummer oppnådd Ytre Sogn Balestrand Kaldosvatn 079-1609-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Balestrand Stølsvatn 079-1610-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Balestrand Hardbakkevatn 079-1611-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Balestrand Esebotnelv nedre 079-162-R 079.1Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Balestrand Langedalselva 079-39-R 079.BZ GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Gaular Avløp Dalavatn 080-152-R 080.21Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Gaular Sinsetelva 080-153-R 080.21Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Gaular Seltuftvatn 080-1635-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Gaular Storevatn (vest) 080-1636-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Gaular Dalavatnet 080-28602-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Gulen Klyvtveitvatnet 068-25807-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Gulen Midttunelva 068-62-R 068.72Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Gulen Taklevatnet 069-29003-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Hyllestad Lølandselva 080-149-R 080.4Z GØP 2027 Styrke fiskebestanden Ytre Sogn Hyllestad Espelandsvatn 080-1625-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Hyllestad Bøelva 080-21-R 080.4Z GØP 2027 Styrke fiskebestanden Ytre Sogn Hyllestad Staurdalsvatn 080-28842-L GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Hyllestad Tveitselva 080-57-R 080.41Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Hyllestad, Lona 080-20-R 080.4Z GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Høyanger Ytre Sogn Høyanger Myrestølselv 069-102-R 069.51AZ GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Høyanger Storelva (Ikjefjorden) 069-105-R 069.51Z GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Høyanger Stølsvatnet 069-1449-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Høyanger Årsdalsvatn 069-1450-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Høyanger Øystrebøvatnet 069-1451-L GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Høyanger Myrestølsvatn 069-1452-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Høyanger Tverrvatn 069-1453-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Høyanger Fridalsvatn 069-1454-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Høyanger Systrene 069-19-R GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Høyanger Åkrevatnet 069-28882-L GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Høyanger Årnesvatna I 069-29019-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Høyanger Årnesvatna II 069-29034-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Høyanger Østerbøelva 069-35-R 069.8A2Z GØP 2021 Styrke fiskebestanden Ytre Sogn Høyanger Førdeelva 069-43-R 069.7Z GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Høyanger Midtneselva 069-84-R GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Høyanger Bjordalselva 069-95-R 069.72Z GØP 2027 Styrke fiskebestanden Ytre Sogn Høyanger Nedre Breiddalsvatn 079-1606-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Høyanger Breiddalsvatn, øvre 079-1607-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Høyanger Høgsvatnet 079-1608-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure

07.12.2015 Vedlegg 8 - Sterkt modifiserte vassførekomstar

Miljømål SterktVass- modifiserte vassførekomstar Vassføre- Vassdrags- Kommune Vassførekomstnamn anteke Konkret miljømål område komst ID nummer oppnådd Ytre Sogn Høyanger Mårelva 079-160-R 079.5Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Høyanger Vassdalsvatn 079-1612-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Høyanger Roesvatnet 079-1613-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Høyanger Norddalsvatn 079-1616-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Høyanger Nedre Gruvlebotnvatn 079-1617-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Høyanger Øvre Gruvlebotnvatn 079-1618-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Høyanger Bergsvatn 079-1619-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Høyanger Storevatn (Uldalsvatn) 079-1620-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Høyanger Ulldalsvatn 079-1621-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Høyanger Gautingsdalselva 079-193-R 079.Z GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Høyanger Makkoren 079-20-R 079.BB2Z GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Høyanger Langevatn / Avlangevatn 079-28680-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Høyanger Siploelv (inntaksdam) 079-28732-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Høyanger Hålandselva, nedre 079-29-R 079.AZ GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Høyanger Daleelva 079-43-R 079.Z GØP 2027 Styrke fiskebestanden Ytre Sogn Høyanger Hovlandselva 080-10-R 080.1Z GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Høyanger Monsdalen 080-143-R 080.1Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Høyanger Kråkoselva / Kråkelva 080-148-R 080.11Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Høyanger Vesleelva 080-154-R 080.1AZ GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Høyanger Vesleelva 080-155-R 080.1Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Høyanger Lona 080-158-R 080.4Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Høyanger Fossvatn / Lonene 080-1622-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Høyanger Monsdalsvatn 080-1623-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Høyanger N. Blankedalsvatn 080-1624-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Høyanger Nordstrandsvatn 080-1626-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Høyanger Langevatn 080-1628-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Høyanger Røyrvikvatnet / Rørvikvatn 080-1630-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Høyanger Blåvatn 080-1634-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Høyanger Hovlandselva 080-166-R 080.1Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Høyanger Seltuftelva 080-168-R 080.1C2Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Høyanger Åselva (Vadheimsvatnet) 080-24-R 080.1B2Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Høyanger Krekjavatn 080-28746-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Høyanger Tjørna 080-28767-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Høyanger Bøvatn 080-28772-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Høyanger Vassenden 080-73-R 080.22Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Høyanger, Langedalselva 079-41-R 079.BZ GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Balestrand Ytre Sogn Høyanger, Åsvatn 080-1629-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Gaular 07.12.2015 Vedlegg 8 - Sterkt modifiserte vassførekomstar

Miljømål SterktVass- modifiserte vassførekomstar Vassføre- Vassdrags- Kommune Vassførekomstnamn anteke Konkret miljømål område komst ID nummer oppnådd Ytre Sogn Høyanger, Seltuftelva 080-167-R 080.1C2Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Gaular Ytre Sogn Sogndal Jorddalsvatnet 078-2528-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Solund Storevatnet 081-28851-L GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Solund Skogavatnet 081-28859-L GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Solund Storevatnet 081-28876-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Solund Hagelva 081-42-R 081.9Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Solund Sula Sør Storelv ved Kråkås 081-87-R GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Vik Hestastodvatnet / Heimste Brevatn 070-1459-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Vik Øvra Brevatnet (Midtvatnet og Ytste 070-1460-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Brevatn) Ytre Sogn Vik Store Muravatnet 070-1463-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar Ytre Sogn Vik Skjelingavatnet 070-1465-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar Ytre Sogn Vik Målsetevatnet 070-1466-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Vik Årebotnvatnet 070-1467-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Ytre Sogn Vik Vikja, øvre / Mura 070-18-R 070.Z GØP 2021 Styrke fiskebestanden Ytre Sogn Vik Vikja, nedre 070-20-R 070.Z GØP 2027 Styrke fiskebestanden Ytre Sogn Vik Rislåga 070-24-R 070.CZ GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Ytre Sogn Vik Dalselvi i Framfjorden 070-66-R 070.5Z GØP 2027 Styrke fiskebestanden Ytre Sogn Vik Hopra 070-73-R 070.6Z GØP 2021 Styrke fiskebestanden Ytre Sogn Vik Avløp frå Vassdalsvatn 070-88-R 070.BZ GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Indre Sogn Aurland Aurlandselvi/ Vassbygdelvi 072-100-R 072.Z GØP 2027 Styrke fiskebestanden Indre Sogn Aurland Aurlandselvi nedre 072-101-R 072.Z GØP 2027 Styrke fiskebestanden Indre Sogn Aurland Veslebotnvatn 072-1498-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Indre Sogn Aurland Alvsvatnet 072-1500-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar Indre Sogn Aurland Store Vargevatn 072-1503-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar Indre Sogn Aurland Viddalsvatn / Liverdalsvatn / 072-1504-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar Indre Sogn Aurland ReppavatnFretheimdalsvatn / Repvatn 072-1505-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Indre Sogn Aurland Kreklevotni 072-1506-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar Indre Sogn Aurland Svartavatn 072-1517-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar

Indre Sogn Aurland Nedre Millomvatn 072-1518-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar

Indre Sogn Aurland Reinungavatn 072-1519-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure

Indre Sogn Aurland Seltuftvatn 072-1520-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure

07.12.2015 Vedlegg 8 - Sterkt modifiserte vassførekomstar

Miljømål SterktVass- modifiserte vassførekomstar Vassføre- Vassdrags- Kommune Vassførekomstnamn anteke Konkret miljømål område komst ID nummer oppnådd Indre Sogn Aurland Nedre Berdalsvatn 072-16070-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar

Indre Sogn Aurland Langavatn Stonndøla / Adamsvatn 072-28972-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar

Indre Sogn Aurland Katlavatn / Øykjabakkvatn / Storavatn 072-3868-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar

Indre Sogn Aurland Stemmerdøla 072-61-R 072.Z GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem

Indre Sogn Aurland Midjeelvi/ Furedøla/ Klåelvi 072-77-R 072.C2Z GØP 2027 Styrke fiskebestanden

Indre Sogn Aurland Moldåi 072-7-R 072.2Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem

Indre Sogn Aurland Grøna 072-86-R 072.EZ GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem

Indre Sogn Aurland Stonndalselvi 072-89-R 072.CZ GØP 2027 Styrke fiskebestanden

Indre Sogn Aurland Aurlandselvi 072-92-R 072.Z GØP 2027 Styrke fiskebestanden

Indre Sogn Aurland Aurlandselvi - øvre 072-96-R 072.Z GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem

Indre Sogn Hemsedal, Øljusjøen / Vesle Øljusjøen 073-1566-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar Lærdal Indre Sogn Hemsedal, Store Juklevatn 073-1569-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar Lærdal Indre Sogn Hol, Aurland Vestredalsvatn /Øv. og N. 072-1499-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar Vestredalstjernene Indre Sogn Hol, Aurland Kongshellervatn / Øljuvatn/ Nyhellervatn 072-1513-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar

Indre Sogn Leikanger Henjaelvi 077-85-R 077.5Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Indre Sogn Lom Storevatnet 075-1589-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar Indre Sogn Lom, Luster Prestesteinsvatnet 075-1596-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar Indre Sogn Luster Skogadøla 074-157-R 074.EZ GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Indre Sogn Luster Storutla 074-174-R 074.Z GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Indre Sogn Luster Gravdalsdammen 074-30380-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Indre Sogn Luster Avløp frå Urdadalen 074-45-R 074.E1Z GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Indre Sogn Luster Berdalselvi 075-113-R 075.AZ GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Indre Sogn Luster Helgedalselvi 075-117-R 075.BZ GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem

07.12.2015 Vedlegg 8 - Sterkt modifiserte vassførekomstar

Miljømål SterktVass- modifiserte vassførekomstar Vassføre- Vassdrags- Kommune Vassførekomstnamn anteke Konkret miljømål område komst ID nummer oppnådd Indre Sogn Luster Drivandefossen (inntak Sage kraftverk) 075-148951-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Indre Sogn Luster Middalsvatnet (Medalsvatn) 075-1584-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Indre Sogn Luster Skålavatnet 075-1588-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar Indre Sogn Luster Namnlausvatnet 075-1591-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Indre Sogn Luster Illvatnet 075-1592-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Indre Sogn Luster Nedre Grønevatnet 075-1593-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Indre Sogn Luster Øvre Grønevatnet 075-1594-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar Indre Sogn Luster Øvre Hervavatnet 075-1595-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar Indre Sogn Luster Gravdalsvatnet 075-1597-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Indre Sogn Luster Kringlevatnet 075-1601-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Indre Sogn Luster Smørvivatnet 075-1602-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Indre Sogn Luster Herva, avløp frå Nedre Hervavatn 075-17-R 075.CC1Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Indre Sogn Luster Fortundalselva, øvre 075-24-R 075.Z GØP 2027 Styrke fiskebestanden Indre Sogn Luster Fortundalselva, nedre del 075-27-R 075.Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Indre Sogn Luster Galdelvi/Kolstadelvi 075-39-R 075.5AZ GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Indre Sogn Luster Mørkrisdalselvi 075-5-R 075.4Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Indre Sogn Luster Bergselvi 075-86-R 075.BZ GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Indre Sogn Luster Dalsdalselvi nedre 075-98-R 075.5Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Indre Sogn Luster Gravdøla 076-104-R 076.D1Z GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Indre Sogn Luster Vigdøla 076-11-R 076.CZ GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Indre Sogn Luster Fonndøla, nedre 076-14-R 076.AAZ GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Indre Sogn Luster Vanndalsvatnet 076-29468-L GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Indre Sogn Luster Jostedøla, nedre 076-48-R 076.Z GØP 2027 Styrke fiskebestanden Indre Sogn Luster Jostedøla, øvre 076-54-R 076.Z GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Indre Sogn Luster Tunsbergdalsvatnet 076-825-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar Indre Sogn Luster Styggevatnet / Austdalsvatnet 076-827-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Indre Sogn Luster Geisdalsvatnet 076-828-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Indre Sogn Luster Sandhaugedalsvatnet 076-829-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Indre Sogn Luster Kupvatnet 076-831-L GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Indre Sogn Luster Leirdøla 076-86-R 076.BZ GØP 2027 Styrke fiskebestanden Indre Sogn Luster Storelvi (Veitostrond) 077-101-R 077.Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem

07.12.2015 Vedlegg 8 - Sterkt modifiserte vassførekomstar

Miljømål SterktVass- modifiserte vassførekomstar Vassføre- Vassdrags- Kommune Vassførekomstnamn anteke Konkret miljømål område komst ID nummer oppnådd Indre Sogn Lærdal Mjåvatn 073-15560-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar Indre Sogn Lærdal Eldrevatn / Tjørni 073-1560-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar Indre Sogn Lærdal Nedre Bjordalsvatnet 073-15613-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar Indre Sogn Lærdal Kvevotni / Flogrunnvotni 073-1563-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar Indre Sogn Lærdal Vassetvatnet 073-1565-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Indre Sogn Lærdal Vesle Juklevatn 073-1568-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar Indre Sogn Lærdal Vetleelvi 073-21-R 073.C1Z GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Indre Sogn Lærdal Mørkedøla 073-26-R 073.CZ GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Indre Sogn Lærdal Kaldevatnet 073-30200-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar Indre Sogn Lærdal Ulvehaugelvi 073-33-R 073.CD2Z GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Indre Sogn Lærdal Vindedøla 073-40-R 073.1Z GØP 2021 Fungerande akvatisk økosystem Indre Sogn Lærdal Lærdalselvi nedre 073-75-R 073.Z GØP 2027 Styrke fiskebestanden Indre Sogn Lærdal Lærdalselvi 073-76-R 073.Z GØP 2027 Styrke fiskebestanden Indre Sogn Lærdal Avløp frå Nedre Bjordalsvatn, Mjåvatn og 073-87-R 073.CBZ GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Indre Sogn Lærdal OddedølaKaldavatn til Øljusjøen 073-99-R 073.DZ GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Indre Sogn Skjåk Breiddalsvatnet 075-1585-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Indre Sogn Skjåk, Lom Svartdalsvatnet 075-1586-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Indre Sogn Sogndal Årøyelvi anadrom 077-112-R 077.Z GØP 2027 Styrke fiskebestanden Indre Sogn Ulvik, Klevevatn 072-1521-L GØP 2021 Sjølvreproduserande bestand av aure Indre Sogn AurlandVang, Søre Sulevatn 073-1561-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar Indre Sogn Vang,Hemsedal, Årdal 074-1573-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar Indre Sogn Vik Feiosdalsvatnet 071-1496-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar Indre Sogn Voss, Nærøydalselvi 071-43-R 071.Z GØP 2021 Styrke fiskebestanden Indre Sogn AurlandÅrdal Nysetelvi 074-146-R 074.2Z GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Indre Sogn Årdal Nysetelvi øvre 074-148-R 074.2Z GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Indre Sogn Årdal Torolmen 074-1572-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar Indre Sogn Årdal Heimre Krekavatnet (Krækjavatn) 074-1576-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar Indre Sogn Årdal Viervatnet 074-1577-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Indre Sogn Årdal Mannsbergvatn 074-1578-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar Indre Sogn Årdal Småløyftevatn 074-1580-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Indre Sogn Årdal Biskopvatn 074-1581-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar

07.12.2015 Vedlegg 8 - Sterkt modifiserte vassførekomstar

Miljømål SterktVass- modifiserte vassførekomstar Vassføre- Vassdrags- Kommune Vassførekomstnamn anteke Konkret miljømål område komst ID nummer oppnådd Indre Sogn Årdal Nedre Breibottenvatn 074-1582-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Indre Sogn Årdal Kyrkjevatn 074-1583-L GØP 2027 Haustbare fiskebestandar Indre Sogn Årdal Storelvi Øvre Årdal 074-177-R 074.Z GØP 2027 Styrke fiskebestanden Indre Sogn Årdal Fleskedøla (avløp frå Fleskedalen) 074-182-R GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Indre Sogn Årdal Fleskedøla (avløp frå Fleskedalen) 074-183-R 074.DZ GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Indre Sogn Årdal Fleskedøla (avløp frå Fleskedalen) 074-184-R GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Indre Sogn Årdal Tya (øvre) 074-188-R 074.CZ GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Indre Sogn Årdal Tya (nedre) 074-189-R 074.CZ GØP 2027 Styrke fiskebestanden Indre Sogn Årdal Riskallsvatnet 074-2489-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Indre Sogn 1 Berdalsvatnet 074-2540-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure Indre Sogn Årdal Tyin - Torolmen 074-25-R 074.CZ GØP 2027 Fungerande akvatisk økosystem Indre Sogn Årdal Holsbruvatn 074-29820-L GØP 2027 Sjølvreproduserande bestand av aure

07.12.2015 Vedlegg 9 - Vassførekomstar med utsett frist

Miljømål Vass- Vassdrags- Kommune Vassførekomstnamn Vassførekomst ID anteke område nummer oppnådd Nordfjord Bremanger Nordgulen 0282010400-C GØT 2033 Nordfjord Eid Nordfjordeid 0282012200-2-C GØT 2033 Nordfjord Gloppen Ryggelva 087-135-R 087.1Z GØT 2027 Nordfjord Gloppen Myklebustdalselva 087-13-R 087.CZ GØT 2027 Nordfjord Gloppen Kandalselva 087-47-R 087.B13Z GØT 2027 Nordfjord Skjåk, Stryn, Hjelledøla med 088-31-R 088.Z GØT 2027 Stranda sideelver Nordfjord Stryn Stryneelva 088-13-R 088.Z SGØT 2027 Nordfjord Stryn Oldenelva 088-3-R 088.1Z SGØT 2027 Nordfjord Stryn Loenelva nedre del 088-40-R 088.2Z GØT 2027 Nordfjord Stryn Bergsetelva 089-23-R GØT 2027 Nordfjord Stryn Ulva 089-24-R GØT 2027 Nordfjord Stryn Blaksetelva- 089-25-R GØT 2027 Øyestadelva-Svåna Nordfjord Stryn, Gloppen Brulandselva 087-38-R GØT 2027 Nordfjord Vågsøy Ulvesundet - Måløy 0282012300-2-C GØT 2033 Sunnfjord Flora Florø bekkefelt 085-137-R GØT 2027 Sunnfjord Flora Storevatnet 085-28288-L GØT 2027 Sunnfjord Flora Litlevatnet 085-28290-L GØT 2027 Sunnfjord Flora Florevika Gaddevågen 0281010900-2-C GØT 2033 Sunnfjord Førde Førdefjorden-indre 0281010201-2-C GØT 2033 Sunnfjord Gaular Gaula nedre 083-108-R 083.Z SGØT 2027 Sunnfjord Gaular Vassenden 083-218-R GØT 2027 Sunnfjord Gaular Skilbreivatnet 083-28486-L GØT 2027 Sunnfjord Gaular Kvamselv/Fauskeelv 083-5-R 083.2Z GØT 2027 Sunnfjord Gaular Åselva/ Åmotselva 083-77-R 083.AZ SGØT 2027 Sunnfjord Gaular Storelva 083-78-R 083.AZ GØT 2027 Sunnfjord Jølster Årdalselva 084-23-R 084.E4Z GØT 2027 Sunnfjord Jølster Ålhuselva 084-249-R GØT 2027 Sunnfjord Jølster Øygrova nedre, 087-142-R GØT 2027 Paulselva bekkefelt, Bolsetelv Sunnfjord Jølster Befringselva (087-42-R) GØT 2027 Sunnfjord Naustdal Nausta 084-218-R 084.7Z SGØT 2027 Ytre Sogn Hyllestad Bøfjorden-indre 0280022101-C GØT 2033 Ytre Sogn Høyanger Høyangsfjorden 0280021900-C GØT 2033 Ytre Sogn Solund Nessefjorden 0280011000-C GØT 2033 Ytre Sogn Vik Kvilesteinsvatnet 070-1468-L GØT 2027 Indre Sogn Luster Hafslovatnet 077-1603-L GØT 2027 Indre Sogn Vik Jashaugvatnet 071-27119-L GØT 2027 Indre Sogn Årdal Årdalsfjorden-indre 0280021000-1-C GØT 2033 Indre Sogn Årdal Årdalsfjorden-midtre 0280021000-2-C GØT 2033 Indre Sogn Årdal, Lærdal Årdalsfjorden-ytre 0280020100-2-C GØT 2033

10/9/2015 9:02:03 AM Vedlegg 10 - Vassførekomstar med mindre strenge miljømål

Vassførekomstar med mindre strenge miljømål Vass- Vassføre- Vassdrags- Kommune Vannforekomstnavn område komst ID nummer Nordfjord Bremanger Svelgselva / Avløp Svelgsvatn 086-14-R 086.2Z Nordfjord Bremanger Sørdalen 086-16-R 086.31Z Nordfjord Bremanger Elv mellom Y-vatn og vatn 898 086-190-R 086.7Z Nordfjord Bremanger Elv mellom X-vatn og Y- vatn 086-191-R 086.7Z Nordfjord Bremanger Vestelva 086-205-R 086.7Z Nordfjord Bremanger Utløpselv Sørdalsvatnet 086-212-R 086.2Z Nordfjord Bremanger Elv Åttevatnet - Fessene 086-224-R 086.61B4Z Nordfjord Bremanger Avløp frå Sjuvatnet 086-226-R 086.61Z Nordfjord Bremanger Utløp Hjelmevatnet 086-231-R 086.2C1Z Nordfjord Bremanger Skora øvre del 086-235-R 086.3AAZ Nordfjord Bremanger Skora 086-236-R 086.3AZ Nordfjord Bremanger Utløp Store Åskorvatnet og 2 bekker 086-239-R 086.6Z Nordfjord Bremanger Litljeelv ved kote 712 ? 086-240-R 086.6C1Z Nordfjord Bremanger Elv nedstraums Bjørndalsvatnet 086-241-R 086.7Z Nordfjord Bremanger Inntak Langevatn - Brandevatn 086-247-R Nordfjord Bremanger Staven / Søndre tilløpsbekk Risevatn og 086-249-R 086.21Z Inntak Handkleskaret Nordfjord Bremanger Åskorelva 086-251-R 086.6Z Nordfjord Bremanger Åskorelva 086-253-R 086.6Z Nordfjord Bremanger Isevatnet - Brakkepytten 086-254-R 086.72Z Nordfjord Bremanger Elv mellom vatn 898 og Bjørndalsvatn 086-256-R 086.7Z Nordfjord Bremanger Sagåa / Sagelva 086-27-R 086.62Z Nordfjord Bremanger Elv over Øvre Sødalsvatnet 086-35-R Nordfjord Bremanger Insteelva / Austre Øksendalselv 086-36-R 086.722Z Nordfjord Bremanger Midtelva 086-37-R 086.72Z Nordfjord Bremanger Avløp frå Z-vatnet 086-40-R 086.7EZ Nordfjord Bremanger Sødalselva, avløp frå Langevatn 086-51-R 086.6BZ Nordfjord Bremanger Elv nedstraums Lisjeteigsvatnet 086-53-R 086.1B2Z Nordfjord Bremanger Ramsskredelva 086-5-R 086.1B2Z Nordfjord Bremanger Avløp frå Langvatn 086-70-R 086.61AZ Nordfjord Bremanger Elv nedtraums Nivatnet 086-71-R 086.61B2Z Nordfjord Bremanger Nordre tilløpsbekk Risevatn 086-9-R 086.21B2Z Nordfjord Hornindal Guridøla 089-13-R 089.C2Z Nordfjord Hornindal Sætreelva 089-15-R 089.C4Z Nordfjord Hornindal Smalelva, frå Hjortedalen 089-28-R 089.C2Z Nordfjord Hornindal Guridøla, frå Guridalen 089-29-R 089.C2AAZ Nordfjord Hornindal Litledalselva 089-31-R 089.C2AZ Sunnfjord Askvoll Skorveelva 084-290-R 084.5Z Sunnfjord Askvoll Svelielva/Skjerva 084-30-R 084.1Z Sunnfjord Fjaler Hålandsfossen 082-6-R 082.5Z Sunnfjord Flora Svartevatnelva/Haukåa 085-121-R 085.52B21 Z Sunnfjord Flora Svartevasselva 085-146-R 085.5A4Z Sunnfjord Flora Utløp Børevatn 085-148-R 085.52B2Z Sunnfjord Flora Nabofelt aust for Storebotnvatn 085-155-R 085.5CZ Sunnfjord Flora Grøndalsstorebotnen 085-156-R 085.5Z Sunnfjord Flora Storebotsfossen 085-26-R 085.5Z Sunnfjord Gaular Avløp frå Storevatn (øst) / Sandaelva 083-121-R 083.C3Z

Sunnfjord Jølster Litlebredalen / Tongelva 084-267-R Sunnfjord Jølster Botneelva 084-269-R Sunnfjord Jølster Bekkeinntak sør for Tverrfjellet 084-271-R Ytre Sogn Balestrand Vetlefjordselvi øvre del 078-107-R 078.5Z Ytre Sogn Balestrand Elv frå Øvre til Nedre Svartevassvatn 078-10-R 078.5Z

07.12.2015 Vedlegg 10 - Vassførekomstar med mindre strenge miljømål

Vassførekomstar med mindre strenge miljømål Vass- Vassføre- Vassdrags- Kommune Vannforekomstnavn område komst ID nummer Ytre Sogn Balestrand Elv frå brevatn (Vetlefjordbreen) 078-22-R 078.5CAZ Ytre Sogn Balestrand Breelvi 078-24-R 078.5CZ Ytre Sogn Balestrand Langedalselva 079-37-R 079.BZ Ytre Sogn Gaular Avløp Storvatn (vest) til Åsvatn 080-30-R 080.1AB1Z Ytre Sogn Gulen Klyvtveita 068-8-R 068.6Z Ytre Sogn Gulen Taklevassdraget, avløp frå Taklevatnet 069-25-R 069.2Z

Ytre Sogn Gulen, Oppedalselv 069-96-R 069.4Z Høyanger Ytre Sogn Høyanger Pinslevatn utløp 069-104-R 069.51AZ Ytre Sogn Høyanger Avløp frå Tverrvatn 069-17-R 069.7AZ Ytre Sogn Høyanger Fridalselva 069-18-R 069.7BZ Ytre Sogn Høyanger Årdalselv 069-27-R 069.7Z Ytre Sogn Høyanger Avløp frå Arnestølsvatn 069-7-R 069.4C2Z Ytre Sogn Høyanger Myrestølselv/ Vassdalen 069-88-R 069.51Z Ytre Sogn Høyanger Øystrebøelva 069-90-R 069.5Z Ytre Sogn Høyanger Sørbøelva / Tjørna i botn 069-92-R 069.8Z Ytre Sogn Høyanger Bjordalselva øvre 069-94-R 069.72Z Ytre Sogn Høyanger Tuledalen 070-76-R 070.2AZ Ytre Sogn Høyanger Øyrelva 079-109-R 079.7Z Ytre Sogn Høyanger Sæbotnselva 079-13-R 079.BA1Z Ytre Sogn Høyanger Avløp Øv.Gruvlebotnvt. 079-14-R 079.BB2Z Ytre Sogn Høyanger Botnaelva 079-180-R 079.C4Z Ytre Sogn Høyanger Vårstølelv 079-190-R 079.B4Z Ytre Sogn Høyanger Vassoelv 079-199-R 079.C6Z Ytre Sogn Høyanger Vassoelv 079-21-R 079.C6Z Ytre Sogn Høyanger Hålandselva, øvre 079-22-R 079.AZ Ytre Sogn Høyanger Eiriksdalselva 079-23-R 079.BZ Ytre Sogn Høyanger Ekreelv 079-24-R 079.B42Z Ytre Sogn Høyanger Ekreelv, indre 079-28-R 079.C2Z Ytre Sogn Høyanger Vassdalsbrekka 079-31-R 079.AAZ Ytre Sogn Høyanger Siploelv 079-34-R 079.AAZ Ytre Sogn Høyanger Utløp Breidalsvatn, øvre, til 079-35-R 079.AZ Breidalsvatn, nedre Ytre Sogn Høyanger Langedalselva 079-42-R 079.BZ Ytre Sogn Høyanger Kanal mellom Monsdalsvatnet og 080-136-R 080.1Z Fossvatnet Ytre Sogn Høyanger Langevassgroa 080-147-R 080.11BZ Ytre Sogn Høyanger Hovlandselva 080-165-R 080.1Z Ytre Sogn Høyanger Kråkoselva, utløp Storevatn 080-3-R 080.11Z (Uldalsvatn) Ytre Sogn Høyanger Utløp Røyrvikvatnet - Vadheimsfjorden 080-77-R 080.22Z

Ytre Sogn Vik Avløp frå Årebotvatn 070-100-R 070.5BZ Ytre Sogn Vik Gravseta, søndre 070-11-R 070.5AAZ Ytre Sogn Vik Avløp frå Skjelingavatn og felt i 070-12-R 070.5Z Ygnisdalselv nedanfor Skjelingavatn Ytre Sogn Vik Ramsli 070-14-R 070.5B11Z Ytre Sogn Vik Seljedalselva 070-17-R 070.AZ Ytre Sogn Vik Siskar, søndre 070-21-R 070.5B1BZ Ytre Sogn Vik Sandbakken 070-22-R 070.5B111 Z Ytre Sogn Vik Avløp frå Målsetvatn 070-26-R 070.5BZ Ytre Sogn Vik Tura 070-43-R 070.52Z

07.12.2015 Vedlegg 10 - Vassførekomstar med mindre strenge miljømål

Vassførekomstar med mindre strenge miljømål Vass- Vassføre- Vassdrags- Kommune Vannforekomstnavn område komst ID nummer Ytre Sogn Vik Siskar, nordre 070-69-R 070.5B1AZ Ytre Sogn Vik Dalselvi - øvre del 070-78-R 070.5Z Ytre Sogn Vik Inntak Rivedalen 070-80-R 070.5B2Z Ytre Sogn Vik Inntak Pyttane 070-82-R 070.5BA2Z Ytre Sogn Vik Gravseta 070-84-R 070.5AZ Ytre Sogn Vik Turvollelvi 070-86-R 070.AAZ Indre Sogn Aurland Tvinna 072-20-R 072.B11Z

Indre Sogn Aurland Langedøla 072-21-R 072.DZ

Indre Sogn Aurland Berdalselvi 072-23-R 072.D1Z

Indre Sogn Aurland Reppa 072-26-R 072.CAZ

Indre Sogn Aurland Krekla (Avløp frå Kreklevotni) 072-27-R 072.CAZ

Indre Sogn Aurland Bielv til Fossane 072-29-R 072.CBA2Z

Indre Sogn Aurland Utløp Alvsvatnet 072-30-R 072.CZ

Indre Sogn Aurland Grimsetelvi 072-31-R 072.B1Z

Indre Sogn Aurland Heimre Varga 072-33-R 072.J1Z

Indre Sogn Aurland Avløp Svarteavatn 072-35-R 072.J1Z

Indre Sogn Aurland Kjosfossen 072-54-R 072.2Z

Indre Sogn Aurland Kaldaklovi 072-56-R 072.2Z

Indre Sogn Aurland Katla 072-65-R 072.D3Z

Indre Sogn Aurland Furedøla øvre 072-71-R 072.C2AA1 Z Indre Sogn Aurland Kleåelvi øvre 072-74-R 072.C2Z

Indre Sogn Aurland Grøna 072-85-R 072.EZ

Indre Sogn Aurland Stonndalselvi / Fossane 072-87-R 072.CZ

Indre Sogn Aurland Tilløp Øyestølsvatnet 072-94-R 072.Z

Indre Sogn Hol, Aurland Fremste Varga 072-63-R 072.JZ

Indre Sogn Luster Bekkeinntak 074-155-R 074.EZ

Indre Sogn Luster Avløp Rauddalsvatnet/ 074-158-R 074.Z Gravdalsdammen Indre Sogn Luster Skagadalen 075-107-R 075.BC1Z

Indre Sogn Luster Illvasselvi 075-109-R 075.DCZ

Indre Sogn Luster Berdalselvi 075-114-R 075.AZ

07.12.2015 Vedlegg 10 - Vassførekomstar med mindre strenge miljømål

Vassførekomstar med mindre strenge miljømål Vass- Vassføre- Vassdrags- Kommune Vannforekomstnavn område komst ID nummer Indre Sogn Luster Helgedalselvi 075-115-R 075.BZ

Indre Sogn Luster Bualøyfti 075-11-R

Indre Sogn Luster Bøvra-øvre del med noen sidebekker 075-126-R 075.Z

Indre Sogn Luster Bøvra-øvre del med noen sidebekker 075-128-R 075.Z

Indre Sogn Luster Grandfasta 075-131-R 075.CZ

Indre Sogn Luster Avløp frå Namnlausvatnet 075-13-R 075.FZ

Indre Sogn Luster Gravdøla (avløp frå Gravdalsvatn) 075-14-R 075.DA2Z

Indre Sogn Luster Fivlemyrane 075-1590-L

Indre Sogn Luster Vetledøla 075-15-R 075.E1Z

Indre Sogn Luster Dyrhaugslågan og Dyrhaugsvatn 075-16-R 075.CCZ

Indre Sogn Luster Gjessingdøla 075-19-R 075.BB2Z

Indre Sogn Luster Ringselvi 075-21-R 075.BAZ

Indre Sogn Luster Prestesteinsvatnet, utløp 075-25-R 075.CC1Z

Indre Sogn Luster Rya 075-30-R 075.BBZ

Indre Sogn Luster Nøstredøla nedre 075-57-R 075.DZ

Indre Sogn Luster Båtedøla 076-102-R 076.F3Z

Indre Sogn Luster Bruvollelvi 076-106-R 076.F1Z

Indre Sogn Luster Vetledøla 076-110-R 076.G2Z

Indre Sogn Luster Vivaskredene 076-112-R 076.G62Z

Indre Sogn Luster Vanndøla 076-114-R 076.D3Z

Indre Sogn Luster Vetle Sprongdøla 076-20-R 076.G1Z

Indre Sogn Luster Flatelvi 076-23-R 076.F11Z

Indre Sogn Luster Geisdøla 076-32-R 076.D5AAZ

Indre Sogn Luster Fagredøla 076-34-R 076.F1AAZ

Indre Sogn Luster Sprongdøla 076-43-R 076.G3Z

Indre Sogn Luster Utløp Kupevatnet 076-61-R 076.Z

Indre Sogn Lærdal Nivla øvre 073-102-R 073.AAZ

07.12.2015 Vedlegg 10 - Vassførekomstar med mindre strenge miljømål

Vassførekomstar med mindre strenge miljømål Vass- Vassføre- Vassdrags- Kommune Vannforekomstnavn område komst ID nummer Indre Sogn Lærdal Kjølåni 073-14-R 073.CBZ

Indre Sogn Lærdal Jukleåni 073-18-R 073.CD2Z

Indre Sogn Lærdal Avløp frå Kaldevatnet 073-57-R 073.BAZ

Indre Sogn Lærdal Bekkeinntak Dilma 073-88-R 073.BZ

Indre Sogn Lærdal Nivla 073-91-R 073.AZ

Indre Sogn Lærdal Heftingsdøla / Stardøla / Kjølåni 073-93-R 073.CBZ

Indre Sogn Skjåk, Luster Bøvra-øvre del med noen sidebekker 075-124-R 075.Z

Indre Sogn Sogndal Jordalselvi øvre (Bekkeintak 078-105-R 078.4Z Vassbrekka) Indre Sogn Sogndal, Årøyelvi øvre 077-113-R 077.Z Luster Indre Sogn Vik Vikjadalen 071-11-R 071.ABZ

Indre Sogn Vik Jashaugen 071-7-R 071.AZ

Indre Sogn Årdal Avløp frå Storevatnet 074-133-R 074.2A1Z

Indre Sogn Årdal Fossdalselvi 074-137-R 074.B1Z

Indre Sogn Årdal Bekk Jonsvatn 074-139-R 074.B1B2Z

Indre Sogn Årdal Berdalselvi (avløp frå Vievatn) 074-149-R 074.B1AZ

Indre Sogn Årdal Rausdøla (avløp frå Krekjavatn) 074-151-R 074.C1Z

Indre Sogn Årdal Fardalselvi 074-168-R 074.BZ

Indre Sogn Årdal Bekkefelt Tya 074-187-R 074.CB115 AZ Indre Sogn Årdal Biskopelvi (avløp frå Biskopvatn) 074-22-R 074.CB11Z

Indre Sogn Årdal Steggjeelvi 074-23-R 074.B1Z

Indre Sogn Årdal Avdøla 074-26-R 074.B1B1Z

Indre Sogn Årdal Berdøla 074-33-R 074.B1AZ

Indre Sogn Årdal Smørholeli 074-39-R 074.2A3Z

Indre Sogn Årdal Avløp frå Dyrebottsvatnet 074-40-R 074.2A5Z

Indre Sogn Årdal Avløp frå Breidbottenvatn 074-53-R

Indre Sogn Årdal Avløp frå Kyrkjevatn 074-54-R

Indre Sogn Årdal Avløp frå Småløyftevatn 074-55-R 074.B1AAZ

07.12.2015 Vedlegg 10 - Vassførekomstar med mindre strenge miljømål

Vassførekomstar med mindre strenge miljømål Vass- Vassføre- Vassdrags- Kommune Vannforekomstnavn område komst ID nummer Indre Sogn Årdal Holsbrubekken 074-57-R 074.CAAZ

Indre Sogn Årdal Biskopelvi 074-59-R 074.CB11A Z Indre Sogn Årdal Fannegjelselvi / Fanagjelsbekken 074-61-R 074.CB115 Z Indre Sogn Årdal Østre og Vestre Sletterustbekken 074-63-R 074.CB12Z

Indre Sogn Årdal Avløp frå Mannsbergvatn 074-75-R 074.CB2Z

Indre Sogn Årdal Kvitingsmorki 074-83-R 074.1Z

Indre Sogn Årdal Nysetelv - innløp Riskallsvatnet 074-87-R 074.2Z

07.12.2015 Vedlegg 11 - Vassførekomstar med strengare miljømål

Vassførekomstar med strenagre miljømål i nasjonale laksevassdrag Vassføre- Vassdrags- Miljømål anteke Vassområde Kommune Vassførekomstnamn komst ID nummer oppnådd Nordfjord Eid Eidselva 089-17-R 089.Z SGØT 2021 Nordfjord Eid Eidselva, øvre 089-61-R SGØT 2021 Nordfjord Stryn Stryneelva 088-13-R SGØT 2027 Nordfjord Stryn Oldenelva 088-3-R SGØT 2027 Sunnfjord Gaular Gaula nedre 083-108-R 083.Z SGØT 2027 Sunnfjord Gaular Åselva/ Åmotselva 083-77-R 083.AZ SGØT 2027 Sunnfjord Gaular Årøyelva 083-85-R SGØT 2021 Sunnfjord Naustdal Nausta 084-218-R 084.7Z SGØT 2027 Indre Sogn Aurland Flåmselvi, nedre 072-59-R 072.2Z SGØT 2021

10/9/2015 9:02:03 AM Vedlegg 12 - Beskytta område

Vass- Vass-førekomst Kommune Vassførekomst namn Namn på verneområde Verne-formål område ID Nordfjord Eid 089-17-R Eidselva Eidselva/ Hornindalsvassdraget Nasjonal lakseelv Nordfjord Eid 089-61-R Eidselva, øvre Eidselva/ Hornindalsvassdraget Nasjonal lakseelv Nordfjord Eid 089-19-R Storelva nedre Eidselva/ Hornindalsvassdraget Nasjonal lakseelv Nordfjord Stryn 088-13-R Stryneelva Stryneelva/ Strynevassdraget Nasjonal lakseelv Nordfjord Stryn 088-3-R Oldenelva Oldenvassdraget Nasjonal lakseelv Sunnfjord Gaular 083-108-R Gaula nedre Gaularvassdraget Nasjonal lakseelv Sunnfjord Gaular 083-77-R Åselva/ Årnotselva Gaularvassdraget Nasjonal lakseelv Sunnfjord Gaular 083-85-R Arøyelva Gaularvassdraget Nasjonal lakseelv Sunnfjord Naustdal 084-218-R Nausta Nausta Nasjonal lakseelv Ytre Sogn Vik 070-20-R Vikja, nedre Vikja Nasjonal lakseelv Ytre Sogn Vik 070-18-R Vikja, øvre / Mura Vikja Nasjonal lakseelv Indre Sogn Aurland 072-59-R Flåmselvi, nedre Flåmselvi Nasjonal lakseelv Indre Sogn Aurland 071-43-R Nærøydalselvi Nærøyelv i Nasjonal lakseelv Indre Sogn Aurland 071-46-R Jordalselvi Nærøyelvi Nasjonal lakseelv Indre Sogn Lærdal 073-75-R Lærdalselvi nedre Lærdalvassdraget Nasjonal lakseelv Indre Sogn Lærdal 073-76-R Lærdalselvi Lærdalvassdraget Nasjonal lakseelv Indre Sogn Lærdal 073-37-R Skarva Tynjadalen Lærdalvassdraget Nasjonal lakseelv Indre Sogn Lærdal 073-103-R Nivla Lærdalvassdraget Nasjonal lakseelv Luster, Indre Sogn 077-112-R Årøyelvi anadrom Årøyvassdraget Nasjonal lakseelv Soqndal Nordfjord Eid 0282012200-1-C Eidsfjorden Nordfjorden Nasjonal laksefjord Nordfjord Eid 0282012200-2-C Nordfjordeid Nordfjorden Nasjonal laksefjord Eid, Nordfjord Gloppen, Utfjorden Nordfjorden Nasjonal laksefjord Strvn 0282011900-C Nordfjord Stryn 0282012000-C Innvikfjorden Nordfjorden Nasjonal laksefjord Nordfjord Stryn 0282012100-5-C Faleidfjorden Nordfjorden Nasjonal laksefjord Nordfjord Stryn 0282012100-2-C Strynebukta Nordfjorden Nasjonal laksefjord Nordfjord Stryn 0282012100-3-C Lo bukta Nordfjorden Nasjonal laksefjord Nordfjord Stryn 0282012100-6-C Oldebukta Nordfjorden Nasjonal laksefjord Førde, Sunnfjord Naustdal, 0281010201-1-C Førdefjorden-midtre Førdefjorden Nasjonal laksefjord Askvoll Sunnfjord Førde 0281010201-2-C Førdefjorden-indre Førdefjorden Nasjonal laksefjord Fjaler, Sunnfjord Askvoll, 0280031000-C Da Isfjorden Da Isfjorden Nasjonal laksefjord Gaular Sunnfjord Fjaler 0280031200-C Flekkefjorden Dalsfjorden Nasjonal laksefjord Ytre Sogn, Indre 0280020100-1-C Sognefjorden Nasjonal laksefjord Sogn Sognefjorden Vedlegg 12 - Beskytta område

Vass- Vass-førekomst Kommune Vassførekomst namn Namn på verneområde Verne-formål område ID Indre Sogn Sogndal 0280021301-C Sogndalsfjorden Sognefjorden Nasjonal laksefjord Indre Sogn Sogndal 0280021302-C Eidsfjorden Sognefjorden Nasjonal laksefjord Indre Sogn Sogndal 0280021303-C Barsnesfjorden Sognefjorden Nasjonal laksefjord Aurland, Vik, 0280020700-C Sognefjorden Nasjonal laksefjord Indre Sogn Lærdal Aurlandsfjorden Indre Sogn Aurland 0280020800-1-C Nærøyfjorden ytre Sognefjorden Nasjonal laksefjord Indre Sogn Aurland 0280020800-2-C Nærøyfjorden indre Sognefjorden Nasjonal laksefjord Indre Sogn Lærdal 0280020900-1-C Lærda Isfjorden-ytre Sognefjorden Nasjonal laksefjord Indre Sogn Lærdal 0280020900-2-C Lærda Isfjorden-indre Sognefjorden Nasjonal laksefjord Indre Sogn Årdal, Lærdal 0280020100-2-C Årda Isfjorden-ytre Sognefjorden Nasjonal laksefjord Ytre Sogn Balestrand 0280021600-C Sværafjorden Sognefjorden Nasjonal laksefjord Ytre Sogn Balestrand 0280021500-C Vetlefjorden Sognefjorden Nasjonal laksefjord Sogndal, Indre Sogn, Ytre Balestrand, Nasjonal laksefjord Sogn Leikanger 0280021400-C Fjærlandsfjorden Sognefjorden Indre Sogn Luster 0280021200-C Gaupnefjorden Sognefjorden Nasjonal laksefjord Ytre Sogn Vik 0280020602-C Arnafjorden Sognefjorden Nasjonal laksefjord Ytre Sogn Vik 0280020601-C Indrefjorden Sognefjorden Nasjonal laksefjord Ytre Sogn Vik 0280020502-C Finnafjorden Sognefjorden Nasjonal laksefjord Ytre Sogn Vik 0280020501-C Finnabotten Sognefjorden Nasjonal laksefjord Indre Sogn Luster, Årdal 0280021100-C Lustrafjorden Sognefjorden Nasjonal laksefjord Indre Sogn Årdal 0280021000-2-C Årda Isfjorden-midtre Sognefjorden Nasjonal laksefjord Indre Sogn Årdal 0280021000-1-C Årda Isfjorden-indre Sognefjorden Nasjonal laksefjord Ytre Sogn Balestrand 0280021700-C Esefjorden Sognefjorden Nasjonal laksefjord Sunnfjord Askvoll 0280031300-2-C Askvika Askvika naturreservat Naturreservat våtmark Sunnfjord Askvoll 0280031300-3-C Kyllaren Askvika naturreservat Naturreservat våtmark 0282000030-C Naturreservat sjøfugl Nordfjord Bremanger Bremanger-sørvest 0282000030-C Bremanger-sørvest Frøyskjera naturreservat Sunnfjord Askvoll 0280031600-C Aldefjorden Sørværet naturreservat Naturreservat våtmark Sunnfjord Askvoll 0280000031-C Ytre Sula - Værlandet Sørværet naturreservat Naturreservat våtmark Ytre Sogn Hyllestad 0280030500-C Åfjorden Sakrisøy naturreservat Naturreservat våtmark Ytre Sogn Hyllestad 0280030302-C Vil nesfjorden-ytre Sakrisøy naturreservat Naturreservat våtmark Ytre Sogn Gulen 0280000030-C Sognesjøen-ytre Vassøyane naturreservat Naturresevat våtmark Ytre Sogn Gulen 0280010100-C Røytingsosen Vassøyane naturreservat Naturresevat våtmark Ytre Sogn Gulen 0261000036-3-C Nordre Ålen - Nordosen Vassøyane naturreservat Naturresevat våtmark Nordfjord Vågsøy 0282000032-C Nordfjord-vest Einevarden naturreservat Naturreservat sjøfugl Sunnfjord Flora 0281000030-C Ryggsteinhavet Ytterøyane naturreservat Naturreservat sjøfugl Sunnfjord Flora 0281000030-C Ryggsteinhavet Kvalsteinane naturreservat Naturreservat sjøfugl Sunnfjord Flora 0281011000-C Rekstafjorden Kvalsteinane naturreservat Naturreservat sjøfugl Sunnfjord Askvoll 0281000030-C Ryggsteinhavet Smelvær naturreservat Naturreservat sjøfugl Vedlegg 12 - Beskytta område

Vass- Vass-førekomst Kommune Vassførekomst namn Namn på verneområde Verne-formål område ID Sunnfjord Askvoll 0281000030-C Ryggsteinhavet Moldvær naturreservat Naturreservat sjøfugl Sunnfjord Askvoll 0281000030-C Ryggsteinhavet Håsteinen naturreservat Naturreservat sjøfugl Sunnfjord Askvoll 0280031600-C Aldefjorden Kvitingane naturreservat Naturreservat sjøfugl Sunnfjord Askvoll 0280031600-C Aldefjorden Raudøy naturreservat Naturreservat sjøfugl Sunnfjord Askvoll 0280030301-C Vil nesfjorden-indre Raudøy naturreservat Naturreservat sjøfugl Ytre Sogn Solund 0280000030-C Sognesjøen-ytre Utvær naturreservat Naturreservat sjøfugl Ytre Sogn Solund 0280000031-C Ytre Sula - Værlandet Utvær naturreservat Naturreservat sjøfugl Ytre Sogn Solund 0280000030-C Sognesjøen-ytre Indrevær naturreservat Naturreservat sjøfugl Sunnfjord Gaular 083-28486-L Skilbreivatnet Skilbreivatnet naturreservat Naturreservat våtmark Sunnfjord Førde 084-1737-L Digrenesvatnet Digernesvatnet naturreservat Naturreservat våtmark Ytre Sogn Solund 0280000031-C Ytre Sula - Værlandet Gåsvær naturreservat Naturreservat sjøfugl Ytre Sogn Solund 0280030100-C Lågøyfjorden Gåsvær naturreservat Naturreservat sjøfugl Sunnfjord Førde 083-1649-L Haukedalsvatnet Gjerlandsøyane naturreservat Naturreservat myr

Naturreservat myr Sunnfjord Førde 083-214-R Isaelva Gjerlandsøyane naturreservat

Naturreservat myr Sunnfjord Førde 083-208-R Gaula nedstrøms Grøningstølsvatnet Gjerlandsøyane naturreservat

Naturreservat våtmark Ytre Sogn Høyanger 080-1627-L Sørestrandsvatnet Sørestrandvatnet naturreservat

Naturreservat våtmark Ytre Sogn Høyanger 080-50-R Al veda lsvassdraget Sørestrandvatnet naturreservat Nordfjord, Indre Sogn, Nasjonalpark Sunnfjord Jostedalsbreen nasjonalpark

Nasjonalpark Indre Sogn Breheimen nasjonalpark

Nasjonalpark Indre Sogn Jotunheimen nasjonalpark Ytre Sogn Vik 0280020601-C Indrefjorden Åsberge Badeplass Ytre Sogn Vik 0280020602-C Arnafjorden Framfjorden Badeplass Ytre Sogn Vik 0280020601-C Indrefjorden Tenne Badeplass Ytre Sogn Vik 0280020100-1-C Sognefjorden Badeplass Ytre Sogn Høyanger 0280020300-C lkjefjorden lkjefjorden Badeplass Vedlegg 12 - Beskytta område

Vass- Vass-førekomst Kommune Vassførekomst namn Namn på verneområde Verne-formål område ID Ytre Sogn Vik 0280020100-1-C Sognefjorden Svollsviki Badeplass Indre Sogn Lærdal 0280020900-2-C Lærda Isfjorden-indre Lærdal ferie/fritidspark Badeplass Ytre Sogn Vik 0280020100-1-C Sognefjorden Vikøyri Badeplass Ytre Sogn Vik 0280020100-1-C Sognefjorden Lyktvor Badeplass Ytre Sogn Solund 0280011102-C Liasundet -Lågøysundet Hardbakke Badeplass Ytre Sogn Høyanger 0280020100-1-C Sognefjorden Småbåthavne i Ortnevik Badeplass Ytre Sogn Vik 0280020100-1-C Sognefjorden Djupevik Badeplass Ytre Sogn Høyanger 0280020100-1-C Sognefjorden Fagernes (Høyanger sørside) Badeplass Ytre Sogn Balestrand 0280020100-1-C Sognefjorden Kvamsøy Badeplass Ytre Sogn Solund 0280011000-C Nessefjorden Sandvika Badeplass Ytre Sogn Solund 0280011302-C Tangenesosen - Stokkevågosen Ytre Solund Badeplass Ytre Sogn Solund 0280011000-C Nessefjorden Eidsvåg Badeplass Ytre Sogn Vik 0280020100-1-C Sognefjorden Feios Badeplass Indre Sogn Sogndal 0280021301-C Sogndalsfjorden Leirvik Badeplass Ytre Sogn Hyllestad 0280022101-C Bøfjorden-indre Heggebøneset Badeplass Indre Sogn Sogndal 0280020100-1-C Sognefjorden Amla badeplass Badeplass Indre Sogn Sogndal 0280021301-C Sogndalsfjorden Ylvesåker Badeplass Ytre Sogn Høyanger 0280020100-1-C Sognefjorden Austremsneset Badeplass Ytre Sogn Høyanger 0280020100-1-C Sognefjorden Frivika Badeplass Indre Sogn Leikanger 0280020100-1-C Sognefjorden Nybø friluftsområde Badeplass Ytre Sogn Høyanger 0280020100-1-C Sognefjorden Norevikane Badeplass Indre Sogn Sogndal 0280021302-C Eidsfjorden Eidet badeplass Badeplass Ytre Sogn Balestrand 0280020100-1-C Sognefjorden Nedre Sande Badeplass Ytre Sogn Hyllestad 0280030600-C Hyllestadfjorden Myklebustvikja Badeplass Ytre Sogn Balestrand 0280020100-1-C Sognefjorden Hittunsfjøra Badeplass Ytre Sogn Balestrand 0280020100-1-C Sognefjorden Lunde Badeplass Indre Sogn Sogndal 0280021301-C Sogndalsfjorden Øya ne Badeplass Ytre Sogn Høyanger 0280021900-C Høyangstjorden Småbåthavna Høyanger Badeplass Ytre Sogn Høyanger 0280022000-C Vadheimsfjorden Vadheim Badeplass Indre Sogn Årdal 0280021000-1-C Årda Isfjorden-indre Seimsdalen Badeplass Ytre Sogn Hyllestad 0280030500-C Åfjorden Hamneparken Badeplass Indre Sogn Luster 0280021100-C Lustrafjorden Solvoren Badeplass Ytre Sogn Balestrand 0280021500-C Vetlefjorden Stø Isberg Badeplass Indre Sogn Sogndal 0280021400-C Fjærlandsfjorden Viki Badeplass Indre Sogn Sogndal 0280021400-C Fjærlandsfjorden Distadsanden Badeplass Sunnfjord Fjaler 0280031200-C Flekkefjorden Haugland helsesportanlegg - badeplass Badeplass Sunnfjord Fjaler 0280031000-C Da Isfjorden Bortheimvika badeplass Badeplass Sunnfjord Askvoll 0280031300-1-C Granesundet Øyra friluftsområde Badeplass Sunnfjord Fjaler 0280031000-C Da Isfjorden Badevika Badeplass Indre Sogn Luster 0280021100-C Lustrafjorden Luster Markstein Flathamar Badeplass Vedlegg 12 - Beskytta område

Vass- Vass-førekomst Kommune Vassførekomst namn Namn på verneområde Verne-formål område Indre Sogn Luster 0280021100-CID Lustrafjorden Skjolden Haugsbukti Badeplass Sunnfjord Førde 0281010201-2-C Førdefjorden-ind re Hornnes badeplass Badeplass Sunnfjord Førde 0281010201-1-C Førdefjorden-midtre Erdal badeplass Smedsvika Badeplass Sunnfjord Naustdal 0281010201-1-C Førdefjorden-midtre Sanden Badeplass Sunnfjord Flora 0281010600-2-C Eikefjorden Eikefjord Badeplass Sunnfjord Flora 0281010700-C Solheimsfjorden Sørstrand Badeplass Sunnfjord Flora 0281010800-C Norddalsfjorden Brandsøy Badeplass Nordfjord Eid 0282012200-2-C Nordfjordeid Osvika badeplass Badeplass Nordfjord Selje 0282000033-C Sildegapet Bakkesanden, Flatraket Badeplass Nordfjord Selje 0282000033-C Sildegapet Lynghaugsanden, Flatraket Badeplass Nordfjord Vågsøy 0282000032-C Nordfjord-vest Kvalheimsanden Badeplass Nordfjord Vågsøy 0282000033-C Sildegapet Halsørsanden Badeplass Nordfjord Vågsøy 0282000033-C Sildegapet Refvik badestrand Badeplass Nordfjord Vågsøy 0282000033-C Sildegapet Sætrasanden Badeplass Nordfjord Vågsøy 0282000033-C Sildegapet Vika ne Badeplass Nordfjord Selje 0282000033-C Sildegapet Seljesanden Badeplass Nordfjord Selje 0282000033-C Sildegapet Hoddeviksanden Badeplass Nordfjord Selje 0282000033-C Sildegapet Erviksanden Badeplass Indre Sogn Aurland 0280020700-C Aurlandsfjorden Badelagunen Aurland sentrum Badeplass Indre Sogn Aurland 0280020700-C Aurlandsfjorden Flåm badestrand Badeplass Indre Sogn Sogndal 077-87-R Sogndalselvi Nærstad Badeplass Ytre Sogn Høyanger 069-1451-L Øystrebøvatnet Østerbøvatnet Badeplass Sunnfjord Askvoll 084-1744-L Skorvenvatn/Øyravatnet Øyravatne badeplass og baderampe Badeplass Sunnfjord Jølster 084-1734-1-L Jølstravatnet Svidalsøyra Badeplass