Regional Plan for Vassforvaltning for Sogn Og Fjordane Vassregion 2016-2021

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Regional Plan for Vassforvaltning for Sogn Og Fjordane Vassregion 2016-2021 Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion 2016-2021 www.vannportalen.no/sognogfjordane Forord Sogn og Fjordane har rikeleg med vatn, både ferskvatn og sjøvatn. Vatnet renn frå høge fjell og brear, gjennom frodige dalar og ut i tronge fjordar og meir ope farvatn langs kysten. Ei berekraftig forvaltning av vassresursane våre bidreg positivt til regional og lokal utvikling. Reint vatn er viktig for fleire satsingar i fylket vårt. Det er vesentleg både for fiskeria og havbruksnæringa. Mange nytter vatn til industri-, mat og kraftproduksjon. Av omsyn til liv i vatn og brukarinteresser som reiseliv, friluftsliv, rekreasjon og generell livskvalitet er det viktig at uttak av vatn frå vassdraga våre er berekraftig. Vatnet vert påverka av menneskeleg aktivitet. Dette dokumentet viser miljømål for vassførekomstane og gir ein oversikt over framlegg til tiltak for å nå miljømåla. Tiltaka er nærare spesifisert i tiltaksprogrammet. Dokumentet gir og ei oversikt over tilstanden til vatnet med påverknadar og risikovurdering og utfordringar for vassregionen. Dersom vatnet ikkje er i den tilstanden vi ønskjer, må vi gjere tiltak for å nå miljømålet vårt. Regional plan for vassforvaltning 2016 – 2021 er den fyrste forvaltningsplanen for vassregion Sogn og Fjordane. Innhald FORORD .........................................................................................................................................................................1 SAMANDRAG .................................................................................................................................................................3 1 OMTALE AV PLANEN ...............................................................................................................................................7 1.1 OMTALE AV FORMÅLET, HOVUDINNHALD OG OPPBYGNING ..................................................................................................7 1.2 VERKNADAR AV PLANEN .............................................................................................................................................11 1.3 REGELVERK OG RETNINGSLINJER SOM GJELD FOR PLANEN ..................................................................................................13 1.4 SOGN OG FJORDANE VASSREGION ................................................................................................................................13 1.4.1 Nordfjord vassområde ..................................................................................................................................15 1.4.2 Sunnfjord vassområde ..................................................................................................................................16 1.4.3 Ytre Sogn vassområde ..................................................................................................................................17 1.4.4 Indre Sogn vassområde ................................................................................................................................17 1.5 KVA OPPNÅR VI MED PLANEN? .....................................................................................................................................18 1.6 ENDRINGAR SIDAN FØRRE FORVALTNINGSPLAN ................................................................................................................21 2 KORLEIS VI HAR JOBBA OG PRIORITERT ................................................................................................................ 23 2.1 TRENDANALYSE - SAMANDRAG .....................................................................................................................................23 2.1.1 Dei viktigaste påverknadane og drivkreftene i vassregionen .......................................................................23 2.1.2 Framskrivingar av folkemengda ...................................................................................................................24 2.1.3 Næringsutvikling og arealbruk .....................................................................................................................25 2.1.4 Kommunale avløp .........................................................................................................................................26 2.1.5 Energi...........................................................................................................................................................27 2.2 VESENTLEGE VASSFORVALTNINGSSPØRSMÅL - SAMANDRAG ...............................................................................................29 2.3 PRIORITERINGAR I PLANARBEIDET .................................................................................................................................31 2.3.1 Frå tiltaksanalysar til tiltaksprogram ...........................................................................................................31 2.3.2 Miljømål - prioriteringar ...............................................................................................................................31 2.4 HANDTERING AV USEMJE ............................................................................................................................................32 2.4.1 Akvakultur ....................................................................................................................................................32 2.4.2 Usemje om risikovurdering ...........................................................................................................................33 3 MILJØMÅL, UNNTAK OG TILTAK ........................................................................................................................... 34 3.1 OVERSIKT OVER ULIKE TYPAR MILJØMÅL .........................................................................................................................34 3.2 STANDARD MILJØMÅL ETTER VASSFORSKRIFTA .................................................................................................................35 3.3 STRENGARE MILJØMÅL ENN VASSFORSKRIFTA ..................................................................................................................36 3.3.1 Miljømål for beskytta område ......................................................................................................................37 3.4 STERKT MODIFISERTE VASSFØREKOMSTAR ......................................................................................................................47 3.5 UNNTAK FRÅ Å NÅ MILJØMÅLET INNAN 2021 .................................................................................................................54 3.5.1 Utsette fristar (§ 9) .......................................................................................................................................54 3.5.2 Mindre strenge miljømål (§ 10) ....................................................................................................................56 3.5.3 Mellombelse endringar (§ 11) ......................................................................................................................57 3.5.4 Ny aktivitet eller nye inngrep (§12) ..............................................................................................................57 3.6 TILTAKSPROGRAM - SAMANDRAG .................................................................................................................................60 3.6.1 Prioriterte sektorovergripande verkemidlar .................................................................................................64 3.6.2 Prioriterte tiltaksområde i vassregionen ......................................................................................................65 3.7 MILJØMÅL FOR PLANPERIODEN ....................................................................................................................................71 2 VEDLEGG Vedlegg 1 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGAR, FORSKRIFTER, LOVER Vedlegg 2 ORGANISERING OG MEDVERKNAD Vedlegg 3 KORLEIS STÅR DET TIL MED VATNET VÅRT – PÅVERKNADAR, MILJØTILSTAND OG RISIKO Vedlegg 4 KLIMAENDRINGAR OG FLAUM Vedlegg 5 OVERVAKINGSPROGRAM Vedlegg 6 OMGREP OG DEFINISJONAR Vedlegg 7 KJELDER OG RELEVANT BAKGRUNNSDOKUMENT Vedlegg 8 STERKT MODIFISERTE VASSFØREKOMSTAR Vedlegg 9 VASSFØREKOMSTAR MED UTSETT FRIST . Vedlegg 10 VASSFØREKOMSTAR MED MINDRE STRENGE MILJØMÅL Vedlegg 11 VASSFØREKOMSTAR MED STRENGARE MILJØMÅL Vedlegg 12 VASSFØREKOMSTAR I BESKYTTA OMRÅDE Samandrag Føremål med planen Føremålet med Regional plan for vassforvaltning er å gje ei omtale av korleis vi ønskjer å forvalte vassmiljøet og vassressursane i regionen på lang sikt og i alle sektorar. Planen skal bidra til at vi når måla som følgjer av vassforskrifta. Planen gjeld for 2016-2021 som er fyrste av tre planperiodar, og er ein av 11 regionale planar for vassforvaltning i Noreg. Kvar planperiode går over seks år. Arbeidet med regionale planar for vassforvaltning er løyst ut av dei internasjonale pliktene Noreg har teke på seg, knytt til vassdirektivet til EU. Gjennom vassforskrifta har Noreg sett i verk vassdirektivet frå EU. Vassforskrifta er heimla i forureiningslova, plan- og bygningslova og vassressurslova. Planen fastsett miljømål for elver, bekkar, innsjøar, grunnvatn og kystvatn. Planen gjeld alle sektorar og skal medverke til å styre og samordne vassforvaltning og arealbruk på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Kommunar, regionale organ og statlege etatar er gjennom planen
Recommended publications
  • Vegliste Desember 2020
    Vegliste 2020 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale vegar Desember 2020 Vestland www.vegvesen.no/veglister Foto: Torbjørn Braset Adm.område / telefon / heimeside: Adm.område Telefon Heimeside Vestland fylkeskommune 05557 www.vlfk.no Alver 56 37 50 00 www.alver.kommune.no Askvoll 57 73 07 00 www.askvoll.kommune.no Askøy 56 15 80 00 www.askoy.kommune.no Aurland 57 63 29 00 www.aurland.kommune.no Austevoll 55 08 10 00 www.austevoll.kommune.no Austrheim 56 16 20 00 www.austrheim.kommune.no Bergen 55 56 55 56 www.bergen.kommune.no| Bjørnafjorden 56 57 50 00 www.bjornafjorden.kommune.no Bremanger 57 79 63 00 www.bremanger.kommune.no Bømlo 53 42 30 00 www.bomlo.kommune.no Eidfjord 53 67 35 00 www.eidfjord.kommune.no Etne 53 75 80 00 www.etne.kommune.no Fedje 56 16 51 00 www.fedje.kommune.no Fitjar 53 45 85 00 www.fitjar.kommune.no Fjaler 57 73 80 00 www.fjaler.kommune.no Gulen 57 78 20 00 www.gulen.kommune.no Gloppen 57 88 38 00 www.gloppen.kommune.no Hyllestad 57 78 95 00 www.hyllestad.kommune.no Kvam 56 55 30 00 www.kvam.kommune.no Kvinnherad 53 48 31 00 www.kvinnherad.kommune.no Luster 57 68 55 00 www.luster.kommune.no Lærdal 57 64 12 00 www.laerdal.kommune.no Masfjorden 56 16 62 00 www.masfjorden.kommune.no Modalen 56 59 90 00 www.modalen.kommune.no Osterøy 56 19 21 00 www.osteroy.kommune.no Samnanger 56 58 74 00 www.samnanger.kommune.no Sogndal 57 62 96 00 https://www.sogndal.kommune.no Solund 57 78 62 00 www.solund.kommune.no Stad 57 88 58 00 www.stad2020.no Stord 53 49 66 00 www.stord.kommune.no Stryn 57 87 47 00 www.stryn.kommune.no Sunnfjord
    [Show full text]
  • Structure and Petrology of the Bergen-Jotun Kindred Rocks from the Gjendebu Region, Jotunheimen, Central Southern Norway TREVOR F
    Structure and Petrology of the Bergen-Jotun Kindred Rocks from the Gjendebu Region, Jotunheimen, Central Southern Norway TREVOR F. EMMETT Emmett, T. F. 1982: Structure and petrology of the Bergen-Jotun kindred rocks from the Gjendebu region, Jotunheimen, central southern Norway. Norges geol. Unders. 373, 1-32. The Gjendebu region is located within the Jotun Nappe, the highest tectonic unit of the southern Norwegian Caledonides. The structure of the area is dominated by the NE-trending Tym-Gjende Fauk, a major zone of repeated movement. To the northwest of this fauk occurs a series of granoblastic ukrabasic, basic and intermediate gneisses (the Storådalen Complex) which show polyphase deformation and an mtermediate-pressure granulite facies gråde of metamorphism. To the southeast occurs an igneous-textured gabbro (Mjølkedøla Purple Gabbro) which grades eastward into the partially recrystall ised Svartdalen Gneiss. Differences in major element composinon between these units are minimal and they are believed to be comagmatic. Their geochemistry is broadly of calc-alkaline type, though all the rocks are anomalously potash-nch. The Storådalen Complex contams a complete differentiation sequence with both cumulate and liquid descent trends apparent. Cumulate rocks do not occur in any quantity in the other units. Prehminary studies of pyroxene geochemistry also indicate the importance of igneous differentiation in the origin of these rocks. After initial crystallisation, the Storådalen Complex was intensely deformed and then progradely metamorphosed, with conditions at the peak of metamorphism estimated at 1000°C, 9 kb. Preserved olivine + plagioclase assemblages in the rare ultrabasics southeast of the Tyin-Gjende Fault indicate that the Purple Gabbro and Svartdalen Gneiss have not exceeded low-pressure granulite facies gråde.
    [Show full text]
  • Program for Vestland Sv 2020 - 2023
    PROGRAM FOR VESTLAND SV 2020 - 2023 Innhald: Det viktigaste for folk Eit rettferdig opptakssystem Grøn transport og samferdsle Grøn omstilling, miljø, naturressursar og arbeid Folkehelse og levekår Kultur er limet i samfunnet DET VIKTIGASTE FOR FOLK Vestland SV går til val på desse prinsippa og verdiane som dei viktigaste for folk, samfunn og og utvikling i det nye fylket: • For dei mange – ikkje for dei få. SV vil ha små skilnader, ei rettferdig forde- ling og meir demokrati. Bygg, uteområde, kommunikasjonsmiddel og kom- munikasjonspunkt skal vere tilgjengelege for alle. Små skilnader gjev betre folkehelse, større verdiskaping og gode fellesskap. • Menneske og miljø skal gå føre profitt. SV vil ha profittfri velferd. • Fellesskapet skal ha kontroll over bruken av naturressursane. Det vil vere avgjerande for verdiskaping og ei god utvikling for alle. Velferd og naturres- sursar skal tene alle, ikkje gi forteneste til nokon få. • Busetting og levande lokalsamfunn i alle delane av det nye fylket. • Sikre livsgrunnlaget for framtidas generasjonar gjennom ein økologisk, berekraftig ressursbruk. SV arbeider for nullutsleppssamfunnet og klimatil- passingar. SV arbeider for å slutt på all forureining og å sikre artsmangfald. • SV er eit feministisk parti. Alle menneske skal ha like sjansar i samfunnet, uavhengig av kjønn, seksuell orientering eller kjønnsutrykk/kjønnsidentiet • Eit velordna og regulert arbeidsliv med kollektive avtalar, rett til heiltid og rett til eit trygt arbeidsmiljø. • Global rettferd gjennom omfordeling av makt og ressursar • Fred og avspenning. Ingen supermaktsopprustning i våre nærområde. 1 Miljøkrav og tillitsreform SV vil stille klare miljøkrav og krav om ordna arbeidsforhold og tariffavtale ved kjøp av varer og tenester og anbod.
    [Show full text]
  • Longer Participation Product / Scenario Product Theme
    theme scenario Longer Participation product / scenario 6 Transplant / Initiator 7 - 8 Ideal Lab´ / Program 9 Longer Participation / Theme Olav Hovland 10 - 11 Rights through Making Workshop Ambra Trotto / Ralston & Bau 12 - 19 Sensing Dale Workshop Charlotte Grum 20 -21 Age Pyramids Mathieu Lehanneur contents 22 -25 Afterlife James Auger & Jimmy Loizeau 26 - 29 Mature Erwin Olaf 30 - 37 Participant Register © Transplant 2010 www.transplant.nu 1st edition / 20 exemplars 38 Funders & Sponsors Edited by Transplant 2010 Designed by Ralston & Bau 2010 Printed on paper from Arctic Paper / Munken Lynx / 130 gsm Initiator Program Transplant Ideal Lab´ The Ideal Project Lab is an experimental program that relocates the meaning of design in a mutated social envi- ronment. In collaboration with knowledge and creative fields, art, science, sociology, material innovation and indus- trial sustainability, the Ideal Project Lab goal is to define future needs, provide human results and future scenarios through tangible products and processes ready to be produced and used. By cycles of two years, the program will contribute in four major themes. Selected designers, artists, architects, industrials and researchers are invited to ex- change visions, thoughts and co-produce meaningful projects. We call them “Cell Agents”. The program will explore four themes from 2010 to 2013. Longer Participation: January 2010 to December 2010 Precious Food: January 2011 to December 2011 Empathic House: January 2012 to December 2012 Theme under development: January 2013 to December 2013 Transplant Description Council Transplant is an arena for design competence located in the West coast of Norway in Dale Sunnfjord. It is a space The council is Transplants organizational and conceptual workgroup.
    [Show full text]
  • Tiltaksplan for Spredte Avløp 2017-2022 Nordre Fosen Vannområde
    TILTAKSPLAN FOR SPREDTE AVLØP 2017-2022 NORDRE FOSEN VANNOMRÅDE Plan for opprydning i spredte avløp i kommunene Osen, Roan, Åfjord, Leksvik, Rissa, Bjugn og Ørland. Vedtatt av XXXX Forord EUs rammedirektiv for vann er tatt inn i norsk rett gjennom forskrift om rammer for vannforvaltning – vannforskriften. Vannforskriften setter forpliktende mål for miljøtilstanden i alt vann og gir føringer for utarbeidelsen av regionale vannforvaltningsplaner. Regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag er vedtatt og godkjent, og er gjeldende fra 2016-2021. Kommunen plikter å legge planen til grunn for sin planlegging. Som forurensningsmyndighet må kommunen overvåke miljøtilstanden i vassdrag og sjø, og om nødvendig iverksette miljøtiltak innenfor eget myndighets- og virksomhetsområde. Opprydding i private avløpsanlegg er et svært viktig tiltak. Denne tiltaksplanen gir en oversikt over hvordan arbeidet med spredte avløp i vannområdet Nordre Fosen skal foregå. Arbeidet med spredte avløp er langsiktig og må pågå kontinuerlig. Denne planen legger opp til en økt innsats de første årene, med mål om å kartlegge avløpssituasjonen i kommunene og ta igjen et etterslep i forvaltningen av spredte avløp. Planen er utarbeidet i samarbeid mellom kommunene i vannområdet – Osen, Roan, Åfjord, Leksvik, Rissa, Bjugn og Ørland. Planen er ført i pennen av Ingrid Hjorth, prosjektleder for Nordre Fosen vannområde, og Ingrid Verbaan, Bjugn kommune. Ivar Dybdahl, Ronald Bratberg, Geir Ola Aune, Sverre Fjellheim, Siri Vannebo, Kjell Vingen, Trond Langseth, Odd Robert Solberg, Jon Foss og Harriet de Ruiter har også vært involvert i planarbeidet. Politisk styringsgruppe for arbeidet har vært Jon Husdal (Åfjord), Rannveig Skansen (Leksvik), Rune Schei (Rissa), Einar Eian (Roan), Trygve Rånes (Osen), Hans Eide (Bjugn) og Birger Austad (Ørland).
    [Show full text]
  • Fjn 2007 SPA 01 038:Fjn 2007-SPA 01-038
    Explore Fjord Norway 39 Páginas amarillas – contenido Transporte 41 Mapa ______________________ 40 Barcos rápidos ________________ 42 Ferrocarriles __________________ 44 Comunicaciones aéreas __________ 41 La Línea Costera Hurtigruten ______ 42 Carreteras de peaje ____________ 44 Transbordadores del Continente Transbordadores________________ 42 y de Gran Bretaña ______________ 41 Autobuses expresos ____________ 44 Información de viajes 45 Algunas ideas para la Noruega Lugares para vaciar caravanas Cámpings ____________________46 de los Fiordos ________________ 45 y autocaravanas ________________45 Información práctica ____________46 En coche por la Noruega Carreteras cerrados en invierno ____46 Temperaturas __________________47 de los Fiordos __________________45 Rutas donde se pueden dar tramos Impuesto del pescador __________47 El estándar de las carreteras ______ 45 de carretera estrecha y sinuosa ____46 Albergues juveniles Leyes y reglas ________________ 45 Alojamiento __________________46 en la Noruega de los Fiordos ______48 Límites de velocidad ____________45 Tarjeta de cliente de hoteles ______46 Casas de vacaciones ____________48 Vacaciones en cabañas __________46 Møre & Romsdal 49 Información general de la provincia 49 Kristiansund - Nordmøre ________ 51 Geirangerfjord - Trollstigen ______ 53 Molde & Romsdal - Trollstigen - La Ålesund - Sunnmøre ____________ 52 Carretera del Atlántico __________ 50 Sogn & Fjordane 55 Información general de la provincia 55 Balestrand ____________________ 62 Fjærland ______________________64 Stryn
    [Show full text]
  • Utgitt 12. Mai 2004 Nr. 2
    Nr. 2 - 2004 Side 91 - 136 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 2 Utgitt 12. mai 2004 Innhold Side Forskrifter 2000 Sept. 8. Forskrift om forbud mot piggtråd som gjerdemateriale i utmark og mellom utmark og innmark, Verdal (Nr. 1720)..................................................................................................... 95 2001 April 9. Forskrift om snøskuterløyper i Deanu gielda – Tana (Nr. 1705) ........................................... 95 2002 Mars 5. Forskrift om snøskuterløyper, Kvalsund (Nr. 1907)............................................................... 97 Mars 12. Forskrift om snøskuterløyper, Karasjok (Nr. 1908) ............................................................... 99 Mars 21. Forskrift om snøskuterløyper, Alta (Nr. 1909)........................................................................ 100 Juni 17. Forskrift om jakttid på elg og hjort, Verdal (Nr. 1910)........................................................... 101 2003 Sept. 4. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Porsgrunn (Nr. 1900)........... 101 Okt. 29. Forskrift om utvidet jakttid på elg, bever og kanadagås, Våler (Nr. 1901) ............................. 103 Mai 21. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Vefsn (Nr. 1904) .................................. 104 Juni 12. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Rømskog (Nr. 1905) ................. 104 April 23. Forskrift om jakttid på elg og hjort, Snåsa (Nr. 1907) ...........................................................
    [Show full text]
  • Naturtyper I Rissa Kommune, Sør-Trøndelag Bioreg AS Rapport 2013 : 29
    Supplerende kartlegging av naturtyper i Rissa kommune, Sør-Trøndelag Bioreg AS Rapport 2013 : 29 Supplerende kartlegging av naturtyper I R ISSA KOMMUNE SØR - T R Ø N D E L A G BIOREG AS Rapport 2013:29 Utførende institusjon: Kontaktpersoner: ISBN-nr. Bioreg AS Finn Oldervik, Bioreg AS 978-82-8215-258-7 http://www.bioreg.as/ Prosjektansvarleg: Finansiert av: Dato: Finn Oldervik Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 17.01.2014 [email protected] Tlf. 71 64 48 37 el 414 38 852 Referanse: Lien Langmo, S.H., Folden, Ø. & Oldervik, F. G. 2013. Supplerende kartlegging av naturtyper i Rissa kommune, Sør-Trøndelag Fylke. Bioreg AS rapport 2013 : 29. ISBN; 978-82-8215-258-7. Referat: På oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomførte Bioreg AS i 2012 og 2013 en supplerende kartlegging av naturtyper i Rissa kommune. I 2012 registrerte også Miljøfaglig Utredning AS en del lokaliteter innenfor kommunen. Oppdraget omfatter i all hovedsak nykartlegging av naturtyper med hovedvekt på trua og utvalgte naturtyper, kystgranskog og arealer under press. Til sammen resulterte revisjon og nykartlegging i 61 lokaliteter og funn av 21 rødlistearter. I forhold til registreringene som ligger ute på Artskart (29.09.2013) er det 8 rødlistearter som med dette ble registrert som nye for Rissa kommune. For øvrig var det i første rekke snakk om sopp, og da beitemarksopp som tidligere i svært liten grad har vært registrert i kommunen. De fleste av de kartlagte lokalitetene er verdisatt til viktig – B. Det kan sies at dekningsgraden nærmer seg jevnt over middels til god i fjordnære strøk. Derimot er østlige deler av kommunen mindre godt undersøkt.
    [Show full text]
  • Laksesesongen 2020
    Laksesesongen 2020 Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo Tlf: 22 05 48 70 [email protected] lakseelver.no Forsiden: Erik Nordland med flott laks fra sone 3 i Bjerkreimselva i slutten av august. Forsidefoto: Jone Askeland Tekst og tabeller: Pål Mugaas Redaksjonen avsluttet: 22.10.2020 Design og produksjon: Millimeterpress as SAMMENDRAG OG HOVEDINNTRYKK Laksesesongen 2020 Med utgangspunkt i innsamlede tall, anslår vi at det i 2020 ble fanget 129 415 laks i norske elver. Gjenutsettingen var omtrent lik med de senere årene (25%), så totalt sett ble det høstet rundt 97 000 laks. n totalfangst på 129 415 laks, vil i så heldig vis vært bedre for Altaelva i år. Når 3. Det er lettere å sammenlikne historis­ fall bety at 2020 var det beste året i tallene for sjølaksefisket i Finnmark kommer ke data med kun én variabel, enn data Eelvene siden 2015. Det året ble det i slutten av november, blir det mulig å se om som svinger som et resultat av både tatt 133 141 laks. Beregningene er gjort med også de har hatt en dårlig sesong i øst. Det antall fisk og størrelsen på fisken. utgangspunkt i at fangsttallene vi har tilgang er i så fall enda en grunn til å rope varsko om til utgjør 68,8% av snittfangsten de siste ti beskatningen i sjøen. 4. Det har blitt et langt større individ­ årene. Sesongen 2020 ligger dermed an til å I Trondheimsfjordområdet er det gledelig fokus også i forvaltningen av villaks. bli 10% bedre enn gjennomsnittet for perio- at både Orkla, Gaula og Stjørdalselva har I mange elver er det individbaserte den 2010-2019.
    [Show full text]
  • Jotunheimen National Park
    Jotunheimen National Park Photo: Øivind Haug Map and information Jotunheimen Welcome to the National Park National Parks in Norway Welcome to Jotunheimen An alpine landscape of high mountains, snow and glaciers whichever way you turn. This is how it feels to be on top of Galdhøpiggen: You know that at this moment in time you are at the highest point in Norway with firm ground under your feet. What you see around you are the highest mountains of Northern Europe. An alpine landscape of high mountains, deciduous forests and high waterfalls. snow and glaciers whichever way you The public footpath that winds its way turn. This is how it feels to be on top up the valley crosses over the wildly of Galdhøpiggen: You know that at this cascading Utla river many times on its moment in time you are at the highest way down the valley. point in Norway with firm ground under your feet. What you see around Can you see yourself on top of one you are the highest mountains of of the sharpest ridges? Mountain Northern Europe. climbing in Jotunheimen is as popular today as when the English started to Jotunheimen covers an area from explore these mountains during the the west country landscape of high, 1800s and many are still following sharp ridged peaks in Hurrungane, the in the footsteps of Slingsby and the most distinctive peaks, to the eastern other pioneers. country landscape of large valleys and mountain lakes. Do you dream about the jerk of the fishing rod when a trout bites? Do you The emerald green Gjende is the dream of escaping to the mountains in queen of the lakes.
    [Show full text]
  • REISEGUIDE SUNNFJORD Førde · Gaular · Jølster · Naustdal
    REISEGUIDE SUNNFJORD Førde · Gaular · Jølster · Naustdal 2018 – 2019 12 22 28 Foto: Espen Mills. Foto: Jiri Havran. Foto: Knut Utler. Astruptunet Nasjonal Turistveg Gaularfjellet Førdefestivalen Side 3 .................................................................................. Velkommen til Sunnfjord Side 4 ................................................................................. Topptureldorado sommar Side 6 ............................................................................................. Å, fagre Sunnfjord! Side 7 ..................................................................................... Topptureldorado vinter Side 8 .............................................................................................. Jølster – vår juvél! Side 9 ................................................................................................. Brebygda Jølster INNHALD Side 10 ...................................................................... Nasjonal turistveg Gaularfjellet Side 12 ................................................................. Kunst og kultur – i Astrup sitt rike Side 14 ...................................................................................................................... Fiske Side 16 ................................................... «Ete fysst» – Lokalmat som freistar ganen Side 19 ................................................................................................... Utelivet i Førde Side 20 ................................................................................
    [Show full text]
  • 2019-06-07 Gjende
    Statens vegvesen Turistvegseksjonen Detaljregulering for Gjendeosen - Reinsvangen i Vågå kommune PlanID 05152010001 Planomtale Dombås Vågåmo Lom Otta Vinstra Gjende Bygdin Revidert etter kommunestyremøte 4. juni 2019 2019-06-07 DETALJREGULERING FOR GJENDEOSEN- REINSVANGEN – PLANOMTALE SIDE 2 Fv51 Gjendeosen Fv51 Reinsvangen mo Maurvangen Fv51 Bessheim Fv51 Gjendeosen Reinsvangen Maurvangen o:\15003 gjende\4-prod\45-regplan\7 plan - etter k-styre\planomtale 2019-06-07.docx DETALJREGULERING FOR GJENDEOSEN- REINSVANGEN – PLANOMTALE SIDE 3 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET ............................................... 4 2. ENDRINGAR I HØVE TIL GJELDANDE REGULERINGSPLAN ......... 7 3. PLANPROSESS ........................................................................... 8 4. HOVUDRAMMER FOR PLANARBEIDET ...................................... 12 5. NOVERANDE SITUASJON – AKTUELLE TILTAK ......................... 14 6. OMTALE AV PLANFORSLAGET .................................................. 25 7. KONSEKVENSER AV TILTAKET ................................................. 28 o:\15003 gjende\4-prod\45-regplan\7 plan - etter k-styre\planomtale 2019-06-07.docx DETALJREGULERING FOR GJENDEOSEN- REINSVANGEN – PLANOMTALE SIDE 4 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 1.1 Ansvar for planen Planvarselet er utarbeidd av Structor Lillehammer AS på vegne av Statens vegvesen, Turistvegseksjonen, i samarbeid med Vågå kommune. Kontaktpersonar for planarbeidet er: • Vågå kommune ved Ingunn Moen Helland Telefon 61 29 36 00 • Statens vegvesen, Turistvegseksjonen ved Grete Kongshaug Telefon 480 27 366 • Structor Lillehammer AS ved Harald Snippen Telefon 932 43 076 1.2 Nasjonale turistvegar Statens vegvesen utviklar Nasjonale turistvegar på oppdrag frå Regjering og Storting. Med nyskapande arkitektur i unik norsk natur skal det lagast ein turistattraksjon som skal vekka internasjonal og nasjonal interesse hjå turistar og vegfarande. Målet er å medverka til styrka næringsliv og busetting, ikkje minst i distrikta. 18 vegstrekningar med ei samla lengde på ca 2.000 km inngår i satsinga.
    [Show full text]