SAMLA PLAN FOR VASSDRAG TROivlS FYLKE
VASSDRAGSRAPPORT
PROSJEKT: 773 Tm1~1ERELVA
1\PRl L] l) () I; Forord .
Tømmerelvvassdraget er tidligere utby']d f or kraftproduks jon i to kraftstas joner; Skoddeberg kraftverk som utnytter fa llet mellom Skoddebergvatn og Saltvatn og Hellern kraftverk som utnytter fallet mell om Sal t v a nn og sjøen. De n n e vassdragsrapporten redegjØr fo r y tterligere vannkraft p laner i TØmme r e l vva s s d r a g e t , b e s k r i v e r brukerinteresser i området og vurderer konsekvenser av ei eventuell utbygging. Det foreligger v u r d e ring a v ett alternativ hvor eks Ls ter ende kraftstasjoner foreslås ombygget og der en ny stasjon Rørelv kraftverk, plasseres ved Saltvann for u t bygging av Olderelv va s s d r age t .
Kapi t e l 5 (gu l del ) i nneholder ei kort oppsumm ering , med e t s kjema h vor det er foreta tt klassifisering av prosjek t områdets ve rd i før even t uel l u t b ygg i ng . Videre er det foreta tt vu rderi ng av konsekvensene o m u t b ygg i ng b lir aktuel t. De t und e r s t r e k e s at konsekvensvu rderingene er fore løpig og har s k jedd u t fra v urdering a v pro s jek tet isolert. Den foreløpige ko n s e kve n s vurd eri ng a vil k un ne e ndres n å r pros jektet seinere ska l sammen lignes ffied a nd re p rosjekter i Saml a P lan .
Vassdragsr a pporten er samme nstilt og redigert av Sam la plan me d a r be i d e r i Tr o ms fy l k~ Fri t z Rikardsen . En rekke fagmed arbeidere ha r b i ? r a t t , jfr. o versik t bakerst i rapport en .
Rapporten sendes berørte kommu ne r, lokale i nteresseorgani sa sjoner ffi .V . til uttalelse og vil sammen med innkomne mcrkn.:ldcr danne grunnlag (or vurdering av prosjektet i S.:lml a Pl a n .
TromsØ, apri l 1984
r r i c z u t k o rd s c n INNliOl,1J Forord Fortegnelse over kartbilag l NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN I.l Naturgrunnlag 1.1.1 Beliggenhet 1.1.2 Geologi 1.1.3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1.1.4 Vegetasjon 1.1.5 Arealfordeling 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1.2.1 Befolkning, bosetting.og kommunikasjon 1.2.2 Næringsliv og sysselsetting 1.2.3 Kommunale ressurser 2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2. O Vanntemgeratur og is 2.1 Naturvern 2.2 Friluftsliv 2.3 Vilt 2.4 Fisk 2.5 Vannforsyning 2.6 Vern mot forurensning 2.7 Kult.t1.1:,minnevern 2.8 Jordbruk og skogbruk 2.9 Reindrift 2.10 Flom~ og erosjonssikring 2.11 Transport ~ 3 VASSKRAFTPROSJEKTENE 3.1 Utbyggingsplaner 3.1.1 Kraftverkprosjektene 3.2 Hydrologi. Reguleringsanlegg 3.3 Vassveier og fallhøyder 3.4 Kraftstasjoner 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak 3.6 Kompenserende tiltak 3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linjetilknyttning 3.8 Kostnader 4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGA 4.0 Virkninger på naturmiljøet 4.0.1 Arealkonsekvenser 4.0.2 Lokale klimaendringer 4.0.3 Vanntemperatur oq is 4.1 Naturvern 4.2 Friluftsliv 4.3 Vilt 4.4 Fisk 4.5 Vannforsyning 4.6 Vern mot forurensning 4.7 Kulturminnevern 4.8 Jordbruk og skogbruk 'l.') IlellHll'iiL <1.10 Flo111- OCJ c r o s j o n s n i k r f nq <1 . l l T r KILDER FORTEGNELSE OVER KARTBILAG Alle kartbilag er samla bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene som viser utbygging~plan med anleggsveier, da~ner og linjer. Disse fØlger etter kapitel 3. Øvrige tema har fØlgende kartbilags nr.: Bosetting/kommunegrenser nr.l Naturvern "L Friluftsliv 3 Vilt L{ Fisk 5 Vannforsyning Vern mot forurensning "to" Kulturminnevern g Jord- og skogbruk 'l~ Reindrift ql/ Flom- og erosjonssikring 9 For tema merket med stjerne * er det ikke utarbeidet temakart. l . NATURGRUNN LAGOG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag Tømme r elvva s s d r age t l i g ge r i Skånland kommune. El va har u t l Øp i Grovf j orden . Tømmerelvas ne d bØr f e l t g r e n ser i s Ør t i l Mari- dalsvassd raget s om ha r utlØp t i l Boge n i Ofoten . 1.1. 2 .1. Be r gg runns g eol o gi . Berggrunne n i o mr å det består av s kjøvne kaledonske d e kke be rg arter. Vassdraget b e r ø r e r Øvre og midtre d e kke , s om er hen ho lds v i s Niingen-dekket og Seve-KØli-de kkekompleks . De t Øvre dekke t e r lokal i s e r t t il f j e llområder over 4-5 00 m, som fi n nes s ø rvest og no r dØs t f or Skoddebergvatnet og Saltvatnet. Både Eide v atnet og Old e r va t ne t l i gg e r i det Øvre Ni ingen- dekke t, mens resten a v det a k t ue l le vassdraget l i gg e r i Seve-KØli dekkekompleks. Bergartene i begge dekkene e r dominert av glim mers ki f r e . Det e r vesentlig biotittgl immerskife r , som i Niingen- d ekke t også i nneholder en d el granat . De n Øvre delen av Seve-Køli-dekkekompleks består av en marmor sone , vesentl ig kalkspatmarmor . Marmoren er i mi d l e r t i d i k ke p å v i st i o mrådet me llom Oldervatne t o g Sa l tvatnet . s'Ler e soner av ma rmo r k rys s e r Grovfjorden og, e g e n av disse s e r u t til å gå o ver e idet me llom Saltvatnet og Grovf jorden . I området r u ndt Eidevatnet og Oldervatnet er det foruten glimmersk i fer, registrert enkelte k ropper a v amfibolitt. Ski feren i d ette området e r flere steder gje nno ms k å r e t a v yngre t r o ndhj emi t t og g r ano d i o r i t t . 1.1. 2 .2 . Geomorfologi . Dalføret fra Grovfjorden mot sørøst t il Ile r j a ng s f j o r d e n er en bre i g lasial U- dal. Ved Saltvatne t er dalen omlag 3 km brei , mens den vider seg betraktelig ut mot Ve g g f jel l e t og fle r j a ng s fjellet i sør vest. Di s s e områdene kan ka r a k t e r i s e r e s s om svakt u ndu ler.e ndc heiområder .Omr å det mello m Skodd e be rgva t ne t og Hcrjou-js fj o r d e n er o j c nnomsk å r e t dV mi ndrc- pa ra} I o I le d o J c r- • 1.1 Disse e r orientert sørvest- nordØst, og e r tydelig struktur geologisk betinget. på b e gg e sider av dalfØret stiger fj ellene br att o pp mot alpine l andskapsforme r. Disse f o rme n e er sto r t s e t t sammenfallende med Niingen-dekket . Foruten tal lrike botnformer f i nne s det også flere r e c e n t e b r e e r i d isse områdene. 1.1.2 .3 . Kvartærgeologi . Indre deler a v Grovfjorden ligger 15-20 km øst f o r Tr o ms Ø• Lyngen endemore ner, som ble a vsatt a v inn l a nd s i s en for 1 0 - 1 1 000 å r siden . Under denne fasen stak k de hØye fjellområdene nordØst og sørvest for Grov fjorden opp over breflaten . Det ble danne t me r eller mindre s ammenhengende sidernorener rundt disse f j e ll massivene . Mektige l Øs avsetninger vest for Oldervatnet ka n være avs a t t a v i nnlandsisen under d enne fasen, s e lv om det ikke er registrert markerte endemorene a vsatt a ven lokalbre ved Revtind i sør. Forøvrig er hele d alføret langs RØrelv, v i a Oldervatnet til Ei d e v atnet dekket a ven jevn mektig bunnrnorene . DalfØret fra Grovfjorden opp til s ø r e nde n a v Skoddebergvatn har mektige kvartære a v setninger , vesentlig j e vnt bun nmor e ne dek ke . Nordvest f or både Saltvatn og Skoddebergvatn e r d et mektige , b lokkrike endemorener s om demmer o pp va nne ne. Lokal iseringen av begge endemorenene kan være bestemt av eksisterende fjellterskler . I området vest f o r Saltvatn f i n ne s det mye b l okk av enorm stØrrelse . Disse e r t r o lig f r a k tet oppå isen , og avsatt under nedsmeltingen . på nordsiden a v Skoddebergvatn lig g e r Ørne berget, som e r e n b lokkrik e nde mor e ne , bes temt aven fjellte rskel o ver daleIl. på nordsiden av endemorenen er det en deltaut byg g i ng c a . 60 m O.h . Deltaet ligge r like ø s t f or TØmmerelva, o g r epresente r er trolig marin grense . Fr a Sk oddebergvatnet opp mot Holmvatnet i sØr , er d et e t t ynt. o f te us amm enhe ngende d ekke av morenemateriale. Her fin nes fl ere dre neringskana ler s om trolig var i bruk unde r ned smel - , ~---~.~ "., in n '~nrlsi s p.n . 1.2 Omådet er maritimt p r eget med e n årlig nedbørmengd e p å i unde r ka nt av 1200 mm, og med t empe r a tu~ e r ned mot - 20 0C på stille kaldværsdager om vinteren i f ø l g e lokalkjente . De t er nedbØrstasjon i området, men den har bare vær t i drift s i d e n januar 1983 . Ellers ingen metereologisk s tasj o n i nebØrfeltet . I løpet av en normal vinter må man regne med at l u f t t empe r a t u r e n er l a v e r e en - l OoC c a. 3 0 dager i året . Lenger inn i fjorden, ved Skoddebergvatnet, må man regne med f lere d a ge r med så lav temperatur . Gjennomsnittlig avlØp i nedbØrfelt e t l i gge r omkring 55 - 60 1 / km2 / s . Vatna s om omf atte s a v ei even t uell utbygging ligger mellom 2 0 .5- 554 m.o.h. To t a l t areal i grensenedbørfe ltene , , hvorfra v a s s dr a gene er planlagt overfØrt til Tømm2relvvassdraget , er 1 11. 7 km2 . Maridalvassdraget (~4 .5 km ) har utlØp i Bogen i Ofoten, mens Dudalselva (17 . 2 km ) har utlØp i Gratangsfjorden . Samtlige direkte berØrte vatn er nedbØrsfattige . Skoddebergvatn og Saltvann e r regulerte vatn med henholdsvis 6.5 m og l m. Elva f ra s jøen til Sal t v a nn er for det me s t e t Ørr l a g t og det g å r ikke o pp sjØfisk slik d et gjorde fØr regulerillq. VannfØr ing i elv a fra Skoddebergv a t n til Saltvann er betydelig r edus e rt som fØlge a v reg u l eri ng . De Øvrige v assdr ag som omfattes av den foreslåtte utby gging a e r tidliger e ikke berØrt av kraftutbygging . IS Skoddebe r gvatn i slegge s i nov emb e r og blir isfri t t i midten av juni . Saltva tn isl~gges som regel i begynnels en av d esember og har islØsning i midt e n av mai . Indr e d el av Grovfjord i sJ. e yges oftest i månedskif t et de s emb e r/janua r , o g blir isfritt i lØpet av a p r i l. Driftsvannet f ra Skoddeberg k r a f t s t a s j on kommer ut i TØmme r elv a , midtvegs mellom Skodde be r gvatn o g Saltvatn. Fra dette utl Øpet og ned til Saltvat n er TØmme r elv alltid i sfri , d e ssuten e r det e n råk p å c a 100 m i o s e t . De r drift svannet f r a Hellern kraftstasjon kommer ut i Grovfjor d en er de t s om regel e n r åk p å c a 2 0 0 m. Vassdraget ne de n f o r skoggrens a har e n fin veks ling mello m skog og my r , gjennomskåret av en r e kke e lve r og bekker . Skogen i fjellsida ø st for Saltv atnet og muli gens he l t til R~ vvatnet b e står a v en me get frod i g blandingsskog av or og bJørk . Oreskog e r ogs å r egistre r t i f je l l s i da ve st for Nova~lva . Skogen f o r øv r i g er s t ort set t e n b landingsskog av bJ ø r k og f uru . I f jellsida fra Va s sbotn til Rundda ls e lva e r det registrert ne sten rein bjørke skog , og d enne for t s ette r s annsynligvis l angs hele vests i da av Skodde berg vatne t . . Sko gen e r lyng rik o g varierer f r a d e n kreklingdom ~ n e r t e t~l d en blåbærdominerte . I d en rei ne b jørkeskogen er det imidlertid r egistr ert s må omr åder me d l ågurt- og s t or bregnebjØrke skog . 1.3 Myrene er stort sett intermediære grunnvassrnyrer, men små partier med både fattig og rik grunnvassmyr er også regist~ rert. SØr for deltaområdet Runddalselva/Dalelva er det et lite område som sannsynligvis må karakteriseres som nedbørs myr. I Vassbotn er det et parti med elvesnelle/storstarr sump, og i området ved utlØpet av Novaelva er det et parti med vierkratt. 1.1.5 ~I~~!~2I9~!~~9 Tømmere~vas totale nedbØrfelt 2r 138.2 km2, Maridalvassdraget 94.5 km og Dudalselva 17.2 km . For Dudalselvvassdraget mangler oversikt over jord- og skogbruksareal. Arealfordeling Jordbruksareal 1.55 Skogareal 64.4 Vannareal ca 21.0 Fjell og annet areal 145.25 Totalt TØmmerelva, Maridalsleva 232.7 Jordbruksareal utgjør en ubetydelig del av totalnedbørfeltetene mens skogarealet utgjør omlag en femtedel. Vannareal utgjør også en betydelig del av nedslagsfeltet. 1.4 1 . 2 Sa mf un n og s a mf unns u t v i k l i ng Anleggsvirksomheta vil foregå i Skå n l a nd kommune, ved Sal t vann og Skoddebergvatn . Arbeid med o ve r f ø ring s tunne l fra Holmv atn vil foregå på strekninga Holmv atn (Eve nes kommune , No rdland f y lke) til Kirstenvatn, Skånland kommun e . Nar v i k , Tjeldsund og Evenes kommuner tilhØrer Narvik ha nd els d i s t r i k t , Kvæfjord og Sk å n l a nd kommuner til Harstad me n s Gratangen kommun e t i lhører I ndre SØr• Tr oms handelsdistrikt . Skånland me d omkringliggende nevnte komm uner , he r e tte r kalt regionen, utg jør d agpendlingsomr ådet. f i:. t.el l 1 . 1 Utvik l irliJ i foLk e ta Ll e t f ( il 1';'(I(i f t-~ n l ti ! l· ~·": · · ~· · u o a np e n s re i'.. j t dl) t, • ' L.. . ·- - -- - ~ ~ ; ~ ~ ~ - - - - ~ ~ ; i ~ ~ : ~ ~ - ~ ~ ; ~ ; ~- - -- ; ~ ; ;~ ~ ~ ~ - - ~ ~ : ~ i : ~ ~- - ; ~ : ~ ~ ~ ~ ; ~ R~ ; ~ ~ ~; ~ Å r- ~ .-:- t ,-, 1','00 I c: .1 o 1460 :;: 115 270 l 166 5 ,:.1:'"7 "7 -,".-...., .-..-, l 'i 4 6 15660 laD:':: ...... 1, , :::: i~. t: 1 2 2:::1 L -: ; "; • .': ' -v r I. • -, .-:. '-; ' C' .- , 1-;' 70 1')" i50 20 0 4 17 74 .,,:. 1:.. ,,;, J. 29 7 1 l :::'1' :::: .;.c i.. ._ 1 c- 1';' ::;: 0 1'1~:24 20 07 1;::9 Z '3U 'i 3245 i695 1';'8 2 1':;097 20 14 1832: 37 ::: 'j' 16 74 Kild e: Sta. tistisk se nt r a. l byr~ T.t.el! 1. 2 Na. t ur"l i a tilvek st . flvttina Da s~ ffi l ~ tilv ekst i %. gJe nnom ; nitt fOf" ~ f ' e n ~ 19Sb -s t . ------< ------Nar v i I; ~ . , ie I dsund Eve ne s ~: væf .i (I r d ::;kan l ~ n d Gr Cl t Cl. n Qto f l F:/ l ke Nd t. ur I i (l ~ _r. ,-, c- , cc ~, 1,l e ~" ~. - O 4 0 . 5 t l I f; s , O. O '.' " O.::: '. ' nI? , t.(- "l ~, ~ r .y t . l ri ~J - (I i 1 1 - C. 7 O '- 1 . - O. '.' - ( :. 2 '~; ti. i:"1 l • , . , _.:J ,-, ." t j I I) e i; , • - O 4 • .;. • ., 1 .C 2 Cl ::: u .'" - .~ .. ------.. ------.------.- - .. - . - - - - .. - .- - - - . - - .- .- - .. ------_. . ------ Av t abellene o v er framgår at Kvæfjord , Skå nland og Tjeld s und komm uner har j evn t ilvekst i folketa l l e t etter 1970 .Skå n l a nd og Tjeldsund f orvente s å få s va k vekst ogs å f r a m mot å r 2000 ~ e n s de ø vrige kommune r vil stabilis e r e seg etter å r 1 99 0 e l l e r ha sva k tilbakegang . l.S id.L·el ll.3 Fol ~elillf t l k0mmunene Dr 31.1 2.1982 00 f r~ ffi s k r i inQ ~u folk et~ll et i kO ffiffiune~ ~ . fordelt o~ ilde rskia s er . Alt . Kl 8l - Nitur l l Q ti lv~k st Dlu ss' flvtt ina ut ra f l yttet end ens en sist ~ :::: ~ I -. · .. ------l '~' ::: 2 19'~' O .------6-= -!6~ ------'-0: -16: --- :<,)lIirTlune ;':01. 15 6f:., 1:..7 + Tot 15 66 67+ ..._------_.• .::. .:. I. c • ,-. ,-• •-;.1:'" l'-~ o. r !.) i L 190 9 7 ;.. ".' ,':• ••1 1931::: 20 14 .l -; ';"1.. ",,' 15 .-. • cn r .. i t' I .~ =- u n .j' 2014 li;. 6 I 207: 14 L. .l ...' LI l .'-"' • r •._, ,-;0 · ~ · c c::- , f ooo ." c 1 c ''; ' __I J. ".' [ l..! f n r . .l .: • ...:. i.... i.... 0_' ._1 ; .. ' . ' "- ' ! 2."! t·! is 1:,:00 o· , ~.-.,-, :~ : ~ : I) ~ f j • • t" .j ..:. ; c- :i 24 62 :::735 15 374 / 20 i':.7 l , c • c .: L d li l do ri ,1 ::3 '1' 9 2A «l '-' 3 4 :::';' >-' 2D /..:. 7 13 f C" 7':' I Ct ? t.·.- a t il ri 9 2 fl 1674 2 0 so l '·j J. .... I '.' l',' .l ...t .l I ._------_. _------_. -----_.. _._-- - -_.__. 32030 21 64 15 ~ ~ .~ .~ . ~c~ - . ". , ,.., .- .,-, ,I. I. ,'i . : • 'cc.' :_::"0'.'_'_-. l ·::" 0' o _ _l ,co' .".'0 _' _ ._,::.:., _ _' .' o •• -:::> ! :: ~ ~ " .. . ..:.. :r ~ '.:.._.: ='_ ... ::.=: _ o~:'. _ .~!...... _ _l ,. ., ,-;:."1 _'-: ,'_' _ _.. _ ~ _7 :_J .7.' :.' .; ,.. _ .: : l .j e : ':.'._i ;.· : :' : ':-' ::' ~ r. t- .. -i i. f . -j l - -, Det er f a s t bosetting innafor anleggets nedbørsfelt. I alt 851 fastboende , der av 433 i tettstedet Grov (like inntil nedbØrs f e l t e t ) mindre enn 5 km fra Helleren k raftstasjon. I tillegg kommer en del fastboende omkring Austervikvassdraget , Evenes komm-. une , Nordland . Anleggsområdet ligger langs veien fra Grov til riks vei 1 9, ei strekning på 22 y~ . Fra Grover det til Harstad 60 km, til Bjerk vik 40 km , til Naryik 75 km og t i l Bogen i Evenes oml ag 40 km. Ti l Evenes flyplass er det 50 km fra Grov. ~~~ ~ : . 1.4 Irk~s~ klJve. 16 ir 09 over. ell,r ~~rin9 ~9 k.l,nn , 1970 Cl p l r en t ~ s ' o~ 1930 . Over 50 0 Li. ~ r . - -- -FrI . ir-B ir 9 y~r ~ :~~j-iQi~if.: Y~~~ ~~~~ fT7prlv Mer,r, f ol.ll nzr i nQ i n dus L.~n l tøø ~ . . . l J enest e N arvi k H t;.<1 1 51 401 Z78t.( 2,74) 7250 ( 74 141 II Zl Il( 10 ) 11110) lS( 151 ZO(Z71 41(3:3) T .H· l~su",J 4(-.9( 5 171 1'f5( It.) 1 t·{·4 ( OS I 7 ( 18 1 11 I 41 5 1 71 101 S I 8(14 1 'Yi(48 1 Eve ne 1; :~ :3 ': · '; 4Z1' Zlte 1101 59$( 511) 9(34) 11( 14l lb UZ l 8(1 01 1$ (11) 3$( 17 1 to: Vil. (.J (oI" ':i 7~: 0( $'fbl 5:«( ~, 4 1 ) 13:D( 143'7 1 14(301 91 81 9( 9) $ ( S) 't I 11 1 5 1 (34 1 St ~r,lH,; 717 ( n Zl :<201 30 0 1 1037( 10621 91331 161 III 13( 14) 10l 61 1)1151 3 31 1~1 (. 1"• t . r,·l: ., :::~ l C 458 1 l ~,Z{ 11:::1 53)C :;1(.) Il( Z:") 7( 6) 27 (301 BI 61 11( 14 1 :<4 Il S 1 2.2 Riksveien e 19 og 829 gå r g jennom om råde t . Ei kraft lin je går pa ral lel lt med riksvei 19. Det fins f l e r e campingplass e r i og nær områ det, med hy t t eutleie og oppsti l lings plas s e r for campingvogner. Fle r e pr osjek t er er på gang i området som vil legge t il r ette f or øk t utnyt t ing av området irekrea sjons samme nhe ng . Det er god e muligheter f or s portsf iske og j akt i område t . Br uk . I dag e r omr åden e s ør og no rd for R19 ved Ma r idalsvassdrage t meg e t brukt som dagsturterreng hel e å r e t . Det samme gjel der områ den e øst og no rdvest for Skoddebergva t ne t. De t opp a rbeide s f a s t e konkur r ans e- oy t urløyper om vinteren øst for Skodde berg mot Rev v a tne t . Al menheten bruke r områ det mye til sportsfiske og j akt . Ved Skoddeb ergva tnet er de t Ca 100 hyt ter, og ca en bå t ved hver hyt t e . Ved Ma r i da lsva ssdraget er de t i alt ove r 200 hyt t er, ca 50 av di s s e ligge r i de t om r ådet i Evenes s om ber ør e s a v p rosjek t skis s en. Av standen t il Na r vik og Hars t ad er ko r t og omr ådet br uke s som friluft s om r å de av et s t ort an t a l l mennes ke r f r a e t s t ort geog r a f i sk område . Nye hyttefelt plan legges i området, og det vil gi pla s s for ende f l ere brukere, f lertalle t av disse vil trolig og s å k omm e f ra Narv ik- og Ha r s t a domr å de t . Vurderi n g . Np.d børsfel t enf:? er meg e t godt egne t ti l f r-i Lu f t s l Lv nc I e u ret . Et b r e d t s o ck tr-i .rv .i k t Lv i t c t cr- f i nn er p las s inne n fo r de t v.u- i c r-tc l o nct s k eme t . Omr-å rte t hn r n.~ gion u l verdi som fri l uft50mrtllJu, ll~ 1 nr- s uml c t vur-der-t, t i l f11l ~ ~J e t v ik t i r; u t fra fri luft sintere s sene. 2 .3 Vilt o g jakt (ka r t b ila g 4 ) Generelt Det er tett elgbestand i områ de t, og den har v i n t e r be i te o ve r hele skogsterreng e t i Skå n l a rid og Ev e n e s s om be r ø r e s av p rosjektskissen . Rå dyr observer e s å r l i g, me n a n ta l let er l i t e . De t e r e n Fast gaupebestnnd i omr åuet . Ot e r og mink e r vanlig ved vassdragene . Liryp e , f j ellrype og o r-r- f uq I Forek omme r i e t o r-c bnctnnocr-. Storfugl v a r - før' JI1I'!r v em l Lq enn n fJ i rUl~unm l ' i~'H:J en e Ø5 t of) sn t'{l~.,l t'IW ~ :; k ( ll l d r .! iJ r~l ' r}\m ln f~ l , mnu d el l1lt ddr!s nm f r', lU l(J'::lrI ~ -J f o r- o r-t.un i D rn r "~l d l__ it. iq ,j r!I1 , I h ' l . 1111 't 'l ! rh ~ n!f}I Jlf..! r b ! Skt J(h ld J. ~I '.I- 11(1 ~~ "I I. \I , I III "1 "I " 11'111 i l ) ikkr ' ~; : 'I 1/IH 1\. L'l p!! _'1 tru - v.uurtrir l . I l l '~; t.I ' l)ln t'. ~Il I I'1. tru - "1111"1 " " I " \/' 1 -' ,! II I : r l i :;I' l lI il h·I I" I'I j\!. l t' l'! I , 1!f ' I' , " ! : .. ! " ~ 1I ", 1: , j , 'l II jl -r l , f \ J ~ i. I I I \ I, I J l 11 -! . 2 .3 I Skoddebergvatnet og Saltvatnet f or ekommer storvokst fiskespisende ørret, sist sommer ble det t a tt f l ere fisk i s t ør relsen 2 t il 6 kg på dorg . Saltvatne t hadd e f ør reguleringen gode best ander av l aks , s jøørre t og sjør øye , s om etter reguleri ngen bl e hi ndret i vandringe n mel l om va t ne t og s jøen . Det a r be i de s f ra grunneierne for å få pålagt regulant en å s lippe t i l l aks , s jøørret og sjørøye i vassdraget i gjen. I Ol dervatnet er det tynn bestand av storvoks t ørret av meget go d kvalitet . I Ei de va t net er de t ove rtallig røyebe stand, men store eksempl are r forekommer og . Maridalsvassdrage t/Aus t e r vi ke l v er et rent ørretvassdrag med f i sk a v god kvali tet og vanl ig størrelse på 3-4 hg . Det er gode gyte/oppvek stforhold i dette vassdraget f or ørret , bl . a . i Holmvas s elva me llom Ho lmvatnet og Austervi kvat net . De t går opp store mengder s jørøye de f ørste 2- 300 m av Aus t ervikel va. Repre sent a t ivi t e t. Overtal lige r øyebest ander med ørr etbestand i t i l legg er typisk i mange lavere l iggende vatn i l a ndsdelen . Skoddebergvatnet og Sa ltvatne t er på den måten representative . Maridalsvassdrage t/Austervi ke lv er et rent ørret vass drag , nOB . som også er vanl i g i l ands de l en . Ae ne ørretvassdrag var enda mer vanl ig f ør, mange har dess ve rre fått inn røye . Vass draget er re pres ent a t i vt for de rene ør re t vas s drag i r egionen. Referans eve r di . Marida lsvas s draget/Aus tervikelv ka n ha verdi som r efe rans eområde f or de opp r innel ig r en e ørretvassdr ag . Det f oreligger prøve fis ke r e s ult ater f r a 1969 f r-am til i dag for noen av vatnas vedkommende. SeLt.ve t rte t kan j" . n~ f er03 nS ~2V er d i i f ramt i da de rsom de t ult r aktuelt å gjenopp bygg e be standene av i aks, s j øør re t og sjørøye i va s s draget. En va l gfaggruppe ve d Grov ungdoms sko l e br uke r Sa l t va l ne t og fis ken der som en del av under vis ningsopplE gget . Produksjon s ve rd i . Marida lsvass draget ha r en anslått produksjon a v ørret på 4 kg /ha i åre t, mul i gen s ka n avkast ni ngen økes ved u endre beskatningen . Skoddebergvatnet ha r en stor mulig avkast ni ng . Mer e f fekt i ve redska pe r vil kunn e øke avkast ningen. S0ltvotnet v i l få mege t sto r produksj onsverdi dersom laks , sjøørre t og sjørøye Får- udgang ti l vn tnet i g j en . 2. 4 .il , p!'l~sl.m t uti v i tet. De ax L u e l I e va ssdragenes ne dtJør s f el t spe nn er over- e n stor veii o s jcn i nn tur - typer fra høg fjell med t i nder og bre er t il Lo v c reLiqqen tte sk ugornn'i rJer mud btlLlI! ba rskog og l a uv s kog ned mo t ha vet . Myr og vannar-eaLet. er s t or t i område t. Dette br ed e s pekter e t gjør a t de t er gode be tingels er fo r et s t o r t ut va l g av regi onens viltarter . Re f erans e ve rdi. Saltva t ne t og Skoddebergvat net er tidligere regulert , r iksveier går gjennom området , og de t e r be byggels e a v s måbruk, bolighus og mange hy t t e r ved vass drage ne . Det e r ikke k jent at område t har noen spesiel l verdi som n~ f e ran s e område i vilt s ammenheng. Produks j onsverdi. Elgstammen på de berørte area ler gir en avkastning på ca 25 dyr årlig. Det er mulig at re t t e t avskytning som ble i nnført f or f å å r s iden vi l kunne øke den ne avkastning en yt t erl i gere. Produks jonen av småvi l t, spes i elt r ype og orrfugl , er god. Det ble også i eldre tid tatt store s narefangster i området. I dag ut nyttes Lkk e småviltpr oduk s j onen så godt . Bruks verdi. Me step arte n av ar ealet er privateid og organis e r t i ak t ive grunneierlag . Det er og s å noe s t atsgrunn i øs t r e del av område t . Antall s t or vi l t jegere er ca 25 pr år, både i nnenbygds og ut enbygds doJ t or. Anta ll småvilt jegere s om be nyt t e r a realet er vanskelig å anslå. D{~n k or-to avs tand til Ha r stad og Narvi k og det sto re antall hytter ved Tømmer'elv- og Marida l svassdrag e t gjør a t området har e t høyt po tensiale s om ja kttorre n~l for e t stort anta l l små vi l t j eger e . Samlet vurdering . Et ter nord-norsk målestokk har området høg avkastning a v s torvilt. Det er og så r i kt på j a kt ba r t småvi lt. Bruks ve r dien på småv iltsida er i kke helt utnytte t i dag, en mer ak tiv organiseri ng vil øk e verdi e n av denn e , Samlet vurdert ha r om råde t stor ver di f o r viltl jak t. 2. 4 F i sk o g fi s ke (k a r t b ila g 5 ) Gen erelt. Sko ddebergvatnet og Sa ltvat net er berørt aven t Lo l i q e r-c rcgul t'~r ifl ~J. Di !;sl! t il1nD ~J vatna ha r nå overtø Ll i q r'avebe s tnnu , j en s t or lJe sl:ill1l ! , ) \ 1 P I'I'I ' L SI )r1l I ~ l . n\J n, l ' ]. oppretthol d t som f øli.le go de :'H\/tr>.mt,. J '·!l'll'• . t"r'" t i l I: 1 ' US ~j dH' 1" ! q I J '! r l l"l~ II:Il . ~ rJrl' Kirstivatne l h-u- um t.rrm t s- ommeo...: f]· c.I'.~ r.,r,,' ·i" Jl,j. ~ I· dr k-r il Irj l ! I l' !r~ I V l In. ' t. 2.5 . Bruksverdi. Maridalsvassdraget har svært stor bruksverdi, det har lett adkomst og den fine ørretbestanden er svært attraktiv både for grunneierne og for tilreisende sports fiskere. Det selges 5-600 fiskekort for 12-13000 kr årlig. Det store antall hytter ved Skoddebergvatnet gjør at bruksverdien er stor også der. I Saltvatnet vil bruksverdien bli betydelig dersom laks, sjøørret og sjø røye får gå opp. Samlet verdivurdering~ iVlaridalsvassdraget / Aus t.er-vfkeLv er et område med særlig stor verdi (****) i fiskesammenheng. Tømmerelvvassdraget vil om det blir ordnet slik at laks, sjøørret og sjørøye kommer opp i Saltvatnet, også kunne bli et område med særlig stor verdi. Slik det nå er må det karakteriseres som et viktig område i fiskesammenheng. 2.5 Vannforsyning (kartbilag 6) g~!!~~~~_~~~f~Y§E~ All bosetting i området (vesentlig langs Saltvatn) har vannfor syning fra vassdragets nedbørsfelt. Reguleringen av Saltvatnet forblir uendret ved utbyggingen, og vannforsyningsinteressene som baserer seg på brØnner, vil ikke bli berØrt av utbyggingen. Kommenteres ikke, se ovenfor. ~~Q99~Q~Eg_~E~f~Y~E~ Bruksverdi. Austervikelvas nedbØrsfelt er totalt på 94,2 km2. Ved overføringen av Holmvatnet/Maridalsvatnet til Skoddebergvassdraget reduseres Austervikelvas nedbørs felt til 27,1 km2. All bosetting innen Austervikelvas nedbØrsfelt har vannforsyning fra nedbØrsfeltet. Vannforsyningen er basert på brØnner og mindre overflatekilder, og berøres ikke av overføringen. Bosettingen i Skoddebergvassdraget (stort sett langs Skoddebergvatnet har vannforsyning fra vassdragets nedbØrsfeito Vannforsyningen er i det alt vesentlige basert på brønner. Den ytterligere oppdemmingen av Skoddebergvatnet vil ikke få konsekvenser for vann forsyningen. Kommenteres ikke, se ovenfor. 2.6 Bruksverdi Olderelva benyttes ikke i vannforsyningssammenheng. Eidevatn er en del av Dudalselva nedbørsfelt. Dudalselva er vannforsyningskilde for A/L Indre Foldvik vannverk og Hellarbogen vannverk (kommunalt) som tilsammen forsyner ca 1130 'personer på sørsiden av ~Gratangsfjorden . Ved at Eidevatn~nues til Oldervatn v~l vannverksets nedbørsfelt reduseres fra iS,s km 2 til 11,8 km . De 2 vannverkene har felles inntak i Dudalselva. I forbindelse med inntaket er elva oppdemmet med en endel betong dam , men noen særlig magasinkapasitet er det ikke tale om. Dudalselva kan bli aktuell i en noe større vannforsyningssammen heng enn i dag. Trolig kan det regnes med at forsyningsområdet i framtida kan bli utvidet til det dobbelte. Labergelva har vært vurdert som vannforsyningskilde. Elva kan brukes, men en vannverksutbygging vil bli svært kostbar. Foldevikelva er en annen alternativ vannforsyningskilde. Elvas nedbørsfelt reduseres imidlertid sterkt i forbindelse med Samlet Plan-prosjektet Tjuvskjerelv. 2.6 Vern mot forurensning (kartbilag 7) Overføring fra Holmevatn til Skoddebergvassdraget medfører en betydelig reduksjon av vannfØring til Austervikvatnet og Austervikelva. store deler av området er myrlendt, og an~as å ha liten resipent kapasitet. I området som ligger i restnedslagsfeltet til Austervikvassdraget er det 4 gårdsbruk og ca 30 familieboliger. Hele området er mye benyttet som utfartssted for befolkninga i Narvik. Det finnes mange hytter i området, ca JO i restnedslagsfeltet til Austervikvassdraget. Det finnes også en NAF ~ glattkjøringsbane som drenerer til Austervikelva gjennom grunnen. 2.7 Bebyggelsen i området er stort sett av nyere dato, og utslipp skjer ved infiltrasjon i grunnen. Austervikvassdraget har en god kvaliteto Det må antas at kvaliteten blir noe redusert ved lavere vannføring i vassdraget. Sjøen er alternativ resipient bare for den aller nederste delen av Austervik vassdraget, og kan ikke benyttes av befolkninga som er bosatt: området som resipient. Tømmerelvvassdraget er allerede regulert og ombygging i disse to stasjonene vil ikke medfØre endringer i resipientsammenheng. Dudalselva og Rørelv blir ikke brukt som resipienter. Vassdragene har en naturlig tilstand. Dudalselva munner ut i Foldvika som er ei lang- grunn bukt. Overføring av Eidevannet til Rørelv reduserer vanngjennomgangen i Foldvika noe. Reuksjonen i vannføringa til Foldvika antas å være så liten at vikas resipientkapasitet antas å bli upåvirket. Sjøen er alternativ resipient for Dudalselva. Saltvatnet er alternativ resipient for RØrelv. 2.7 Kulturminnevern (kartbilag 8) 2.7.1 Q~~~g~t_g~~~~~!t Helleristningene ved Vik på Rolla vitner om reintrekk i området. De hører trolig til samme periode av steinalderen som funnene av fangstredskaper fra Mjøsundet, Straumen i Andør ja, Yt r-e Gra...... tangen og Grov ord. Det e d',::l"'f()J[" lig heter for funn fra steinalderen i ~tbyggings P. Ottar nevner samer i Lenvik omkring år 880 e.Kr. Samer bygde båter for Sigurd Slembe i Helleren i Gluvrafjord, sannsynligvis Grovfjord, i 1138. 2 .8 Fr a s l utten av 1 50 0-tallet blir den domi nerende samiske be f olkn ing en i disse i ndre fjordene presse t t il mere ma r ginale områder av i nnfly t t ende no r dmenn . Levemåten b le f r a 1600-ta lle t ba s ert på åkerbruk, febru k, s måreind rift og fiske, s a mt j a k t og f ang st .I kontra s t til d e nor s k e fis kerbØnder skal samene i noen områder ha drevet u t s t r a k t båtbygg e ri og s medhåndve r k. Den tradisjonelle samiske mar ke bygd- bosettingen har sta d i g mo tta tt tilsk ud d av folk avskallet fra r eindrifta i omradet. De registrerte gammetufter i nordenden av Saltva tne t kan være kny ttet t il denne bos etting en . Grovfjord e r kj ent f or s i n f iske rikdom , spesielt lakse f isket , og f olk t rakk hit f or ~ utny t t e denne ressursen . Fiskeplas s er nevnes av informante r r un dt Sk oddebergvatn, , Saltvatn og Grovf jord. En e r registrert . p ~ I SOO- t alle t i nnvandr e t e n del kve n e r e tter hungersnØd og u å r i Nord-Finland . IRevda l e n, nordØs t f or Ol dervatnet, er et samisk o ffersted . He r er e l lers kulturminne r som vitner om intensiv samisk r essursutny tti ng i området. Reindriftsamer fra Jukka s j a vr i - omr å de t ha r utny t t e t fjell områdene på be gge s ider av Grovfjor d ti l sommerbeite for rein . En gamm etuft etter d et t e er reg i s tre r t i Le a ibeva ggi . Området hØre r nå til 22 Gro vfj o r d rei nbei tedist r ikt og b r uke s til · s omm erbe i te . Ve st i Leaibe va g g i e r de t registrert rester av et seteran l egg me d s låttep lasser omkring , b rukt a v fastboende samer . Hele Le aibe va g g i mot Oldervatn e t b l e b rukt s om b e i t e omr å de for k yr og ge ite r. Anle g g et viser at seter drifta va r e n del a v d et s ami ske j ordbruket h e r. Ved n ord ve st- hj ø rne t av Olderva t net er det registrert et boga s t il l e. Ved 'l'ø mmerelva fi nne s 2 bj e rnegr- a ve r 0 l" e i d y r-eg ra v . Det c r: na t u rLig ,~ cJ;I Lc t'C d i s s c i. i ! l, id l .i gt..'l 'l: t i d c rs J' anr:;stl.;:u I Lu l'. BjøJ 'f1 t :f~I';lveIlL' (:1 ' i J I L L· I ' L' ~:;; J lI \'t. ' f Jl~ s v.ert. s j e Ld ne i he Lc det S~ I II Jj:;l På begge sider av elveutløpet fra Oldervatnet er det en del ildsteder fra nyere tid. Kulturminnene gir et variert bilde av områdets hi,stocie, tilknyttet ulike etniske grupper. Bl.a. belyser de hvordan reinen har vært utnyttet over en lang periode. Sjeldne kulturminner som bogastille og bjørnegraver er med på å gl området et betydelig kunnskapspotensiale både lokalt, regio nalt og på tvers av riksgrensen på Nordkalotten. Ku l turrn i Il n ene v iser des :::J uten r e I a t i v t sto r' va ro i a sjun , o l!, II i.l r der Co l' o C; sås t o [' p c d Cl[!;o l~ i s le o Er, o p p l eve l s e ~311l t: S :..i i g ve ni j , ~;a[[jt icklltiLetsvenli. 2.8 Jord- og skogbruk (kartbilag 9) Næringsmessig betydning av jord~ og skogbruk innenfor hele området som omfattes av den foreslåtte utbygging av Skoddebergvatnet og RØrelva (Dudalsvassdraget) er ikke med i oversiketen: Antall eiendommer 142 Antall bruk i drift 12 Jordbruksareal 1.550 daa Skogareal 64.400 daa Storfe 8 Sauer og lam 85 Omlag 900 daa dyrkbar jord og store produktiv mark byr på visse utviklingsmuligheter for landbruket. Mestparten av den dyrkbare jorda ligger ved Skoddebergvatnet og Salvatnet. Driftsformen på de bruk som er i drift er sauehold og melkeproduksjon. Skogarealet er bestokket med gran- og lauvskog. Over store arealer finnes blanding av furu og bjørk. Skog arealet øst for Skoddebergvatnet er opps t v mange små myrer som er inkludert i skogarealet. Innenfor hele området finnes det mye god skogreisningsmark. 2.9 Reindrift (kartbilag 9) Je aktuelle reguleringsomr1der i vassdraget ligger i Grovfjord reinbeitedistrikt. Jistriktet er heil- :l r s dis t ri i{:: ni'; fl r . l. Ij • ,~:; '/:l r: eiet ;] rei nbru k med ~ i l s a mm e n i1') I) r:e i n l ,j t' t . 2.10 Skodde be r g kr a ft ve rk be r ører områder som har vær t nytta s om høst- og tidligvinterbeite . ~ette o mrad e t er og sentralt for f l y t t ing o g t rekk a v r ein . He lleren kraftverk l i gg e r ne d e r s t i v a s s d r a ge t og berører reindrifta l i te . Segu L er-Lngsom r-åd e t for R;"relv k r-a rt v e r-k Li cge r- o v e r skoggrensa i e n botnd al med f r od i ge f ~ ~ ll be iter i liene . Området e r et mege t ~o d t so ~~er bei se l a n d ior rein . 3koddeberg kraftve rk omfa t ~ e r økt reg~l~r~ n g av Skoddebe r- gv a t ne t o g o ver f øring av Ho Lm v a t n som renner til Ofoten . ','ed den r-e gu Le r- i ng som t id lige r e har sxj e d d he r , er- ve rdi fu lle h øs t be i t e r' g å t t tapt s amt i d i g som irivingslei e r e r b lit t inns nevra eg sperra . 3eitene r und t vat ne t be stAr fo r en del ~ v my r orn r- åd e r' meo ve rdifulle hø s t be i t e r he i Lt ned ti l 2.10 Flom- og erosjonss i kring ~~!1~~~g_~~ ~f~Y ~~ ~ De n planlagte ombyggi ng av kraft v erke t vil ikke føre t il e ndringer i flom og e r os jonssi kringsforh o l d . Omr ådene langs Marida l s v a s s d r a g e t e r f l i t t i g nyt t et som r ekreasjonsområde b å de sommer og vinte r stid . En u t s t r a kt hyttebebyggelse f i nnes i området ved Sk al l v atnet o g Holmvatn . Al l e elve r og bek ker løper i l e t t eroderbare ma s s e r . Terrenget l angs vas sdr a g e ne er jevnt ove r my r . De r finnes ikke d yrka ma rk l ang s d i sse Øv r e d ele r a v vann v e iene, men om d et hadde vær t t i lfel le, v i l le no k det h a forel a g t sØknader om forb yg n i n ge r på e nk e l t e strekninger . ~~~~!Y_~ ~~K !Y~ ~~ Båd e Olderel v og Rørelv løper i e rod erb are ma s s e r like fø r u t l ø pe t i Saltavtne t . Ett er s økna d fra g runneierne e r det u t før t forbygning i RøreØv like fØr d e n ne lØper ut i Sa ltvatnet. Unde r store flommer ka n e nn å e r o sjon opps tå i de nedre d eler av b egge e lvene . 2 . 11 Tr ans po r t No e Ls t. r anspo r t av t .emmor o q d 3. VASSKRAFTPROSJEKTENE 3.1 Utbyggingsplaner i 773 TØmmerelv 773 TØmmerelv ligger i Skånland kommune i Troms fylke. I denne prosjektrapporten defineres 773 Tømmer e Lva som vassdraget fra Skoddebergvatn via Saltvatn til utløp i sjøen innerst i Grov fjorden. Vassdragets totale nedbørfelt ved utlØpet er på 138,2 km2 og beregnet midlere årsavløp 7,6 m3/s. TØmmerelvas nedbØrfelt grenser i sØr mot nedbØrfeltene for Maridalsvassdraget (Maridalselva/Storelva/Skallvasselv/Holmvass elva/Austerelva) som har sitt utlØp i Austervik innerst i Borgen i Ofoten. Maridalsvassdragets totale nedbØrfelt ved utLøpet er på 94,5 km2 og beregnet midlere årsavløp 5,3 m3/s. Mot nordøst grenser TØmmerelvas nedbørfelt bl.a. opp mot nedbør feltet for Dudalselva som har sitt utLøp i Gratangsfjorden. Dudalselvas totale nedbørfelt ved utlØpet er på 17,2 km2 og beregnet midlere årsavlØp 0,95 m3/s. TØmmerelva er tidligere utbygget i 2 kraftstasjoner; Skoddeberg kraftverk som utnytter fallet mellom Skoddebergvatn og Saltvatn, og Helleren kraftverk som utnytter fallet mellom Saltvatn og sjøen. Denne prosjektrapporten inneholder utbyggingsplaner for følgende kraftverk: Ol Helleren kraftverk (ombygging) 02 Skoddeberg kraftverk (ombygging) 07 RØrelv kraftverk (nybygging) 07 Re r e Lv kraftverk utnytter fallet mellom et inntaksmagasin etablert på kt. 430 i Olderelvassdraget og Saltvatnet. 02 Skoddeberg kraftverk utnytter fallet mellom Skoddebergvatn og Saltvatn. Ol Helleren kraftverk utnytter fallet mellom Saltvatn og sj øen. For alle kraftverkene samlet vil følgende hoveddata fremkomme: (Eksisterende data i parentes) Samlet effekt (installasjon) 13,9 MW (6,4) Kraftproduksjon (midlere år) 82, l GWh (33,3) Kalkulert kapitalbehov (01.01.82) 116,3 mill. kroner Gjennomsnittlig utbygningskostnad for innvunnet kraft totalt for alle kraftverkene blir kr 2,J8 pr. kWh tilsvarende kostnads klasse TIl. 3 -~ 2 3.1. A Kraftverkprosjekter Bilag 3.l.A VU-skjema Bilag 3.2.A Kart 3.l.l.A 07 RØrelv kraftverk Den foreslåtte utbygging har følgende hoveddata: Samlet effekt (installasjon) 3,1 HW Kraftproduksjon (midlere år) 18,0 GWh Kalkulert kapitalbehov (01.01.82) 50,2 mill.kroner. RØrelv kraftverk vil utnytte et brutto fall på 409 m mellom et inntaksmagasin etablert på kt. 430,5 i Olderelvvassdraget og kraftstasjonen beliggende ved elvas utløp i Saltvatn på kt. 21,5. For kraftverket er det forutsatt at tilsiget fra nedbØrfeltet for Eidevatn øverst i Dudalsvassdraget overføres til Olderelv vassdraget. Derved får kraftverket et totalt nedbørfelt på 10,9 km2 og et midlere årlig tilsig beregnet til 19,0 mill.m3. Både Eidevatn og Oldervatn forutsettes benyttet som regulerings magasiner. Ved en foreslått regulering av Eidevatn med 8,0 m mellom kt. 594 (HRV, tilsv. naturlig vannstand) og kt. 586 (LRV, tilsv. 8,0 m senkning) oppnås et magasin på 5,4 mill.m3. For Oldervatn foreslås det en regulering på 2, O m mellom let. 492 (HRV, tilsv. 1,0 m heving) og let. 490 (LRV, tilsv. 1,0 m senk ning) . Magasinet i Eldevatn overføres via tunnel til Olderelvvassdraget. Denne tunnelen med tverrsnitt 6 - 8 m2 drives på stigning fra et påhugg på ca. kt. 570 i fjellsiden nord for Oldervatn til utslag under vann i Eidevatn. Tunnellengden blir derved ca. 950 m. Fra utløpet av denne overføringstunnelen forarbeides åpent e Lve Løp neå fjellsiden til samløp med Olderelva på ca. kt. 480. Olderelva som også tjener som tappelØp for vann fra magasinet i Oldervatn, fører vannet frem til inntaksmagasinet på k t . 430. Ved oppdemning av elvelØpet på dette stedet, oppnås et inntaksmagasin på maks. 20.000 m3. Fra inntaksmagasinet føres vannet i en 1380 m lang rc r Ledn i.ng med diameter 700 mm ned til kraftstasjonen ved Saltvatn. I kraftstasjonen foreslås det installert stk. horisontal 2-strålers Pelton turbin med nominell fullastytelse 3, l MW ved maks. slukeevne 0,9 m3/s. Den midlere årlige kraftproduksjonen er beregnet til 18,0 GWh ved en brukstid på 5800 timer. Adkomsten til anleggsstedene på fjellet er forutsatt il skje v.h.a. helikopter. 3 - 3 3.l.2.A 02 Skoddeberg krafrverk Den foreslåtte utbygging/ombygging har fØlgende hoveddata : Samlet effekt (insta llasjon) 7 ,2 MW Kr a ftpr oduks j on (midlere år) 46 ,5 GWh Kalkulert kapitalbehov (01 .01 .82) 45, 2 mi ll. kr . Skoddeberg kraftverk utnytter i dag et brutto fall på 68 m me llom Skoddebergvatn og Saltvatn. FØrste utbygging fant sted i 1953 , og en ut videlse s kjedde i 1956 . l kraftsta sjonen er de t i dag 2 stk . horisontale Francisturbiner i drift ; I stk. 1370 hk/ 750 o /min . fra 1916 , og l stk. 5000 hk/750 o/min . f ra 1955. Kraftverket er i kontinuerlig produksj on , og de t produ s e r te i 1982 totalt 26, 3 GW h . . For det e ksis t e r e nde kraftv erk er Skodde bergvatn regulerings magas in ved en t otal regulering på 6 ,5 m mellom kt. 94 ,7 5 (LRV) og k t . 10 1 , 25 (HRV). Dette gir et vol um på 55 ,5 mill.m3 som er 30% av tilsiget fra det naturli ge nedbØrfelt t i l Skoddebergvatn. Damme n v ed Skoddebergvatn er en massiv betongdam med total lengde ca . 38 m og største hØyde ca. 8 m. Dammen er utført med 6 stk. hevertoverløp over en lengde av ca . 15 m, dett e i t illegg t i l fas t e overlØp. Damanlegget er i god stand . Tappi ngen av vann fra magasinet s kjer nærmes t magasi ne t via en 425 m l ang senkningstunnel (6 m2) og videre t il krafts tasjonen ved overgang til stålrørle dning i dagen med l eng de 325 m og diameter 2,0 - 1,8 m. Tappearrangement og trykkrørledn.ing er i god stand. Ved den nye .u t bygni ngs pl an s om er foreslått i denne pros j ekt r appo r t en , er fØlgende l agt til grunn : AvlØpet fra de øvre/østlige nedbørfelter til Mari da lsvass draget overføres til Skoddeb e r gvas s drag e t . Di sse overfør bare feltene utgjør e t areal på 67, 4 km2 med beregnet midlere erlig avlØp på 127 ,5 mill.m3 . Over f e r i ng finner s t ed v.h. a. en 3 , 0 km lang overførings tunnel (F=6- 8 m2) f r a Holmvatn i Ma r i da l sva ssdrage t til Kirs tenvatn s ør f or Skodde be rgva t ne t. Fra Kirstenva t n følger vannet eksist e rende e lveløp t i l magas inering i Skoddebergvatn. Skoddebergvatnet opprettholdes s om r egule ringsmagasin , dog ved en økning av magasinvolumet til t otalt 64 ,1 mi ll .m3 ve d en ytterlige re hev i ng av HRV med 1,0 m til kt. 102 , 25 . Total reguler i ngshØyde blir derved 7,5 m. Eksisteren de betongda m påbygges og fo rsterkes ved påstøp på oppst røms side. I:k sist e re nde senknings tunnel og trykkrørledn ing beho l de s lit en e nd r i nge r . 3 - 4 Den eld s t e / ko nd emna bl e t urb i nen i kraftstasjonen erstattes aven ny horisontal Francis tllr bin med nom i nell f ul lastyteise 3,7 MW ved maks . s Iukecvnc 6, 7 m3/ s. De n nyes te turbinen i sta sjonen b ibeh olde s , og den s yte lse er beregnet å være 6 ,5 HW ved mak s . s l ukeevne pi, 6 , 3 m3/ s . I kraftsta sjonen som må ombygges noe , monte re s ny genera tor felles for begge aggr egaten e, samt he l t ny t t apparatanlegg og transformator . Ved den fo reslå tte utbygging er den mi dl e re årlige kraftp ro duk s jonen f ra kraftverke t be regn e t t i l 46,5 GWh ved en bruks tid pl 6 .500 timer. 3.1.3 .A Ol Helle r en kraftverk Den f or e s l i t t e utbygging/ombygg ing ha r følgende hoveddata : Samlet e ffekt ( installasjon) 3 , 6 HW Kraftproduksjon (midlere Ir) l7,6 GW h Kalkulert kapit albeh ov (0 1.01 . 82) 20 ,9 mi ll . krone r . Helle r en kraftverk utnyt t er i dag et br ut t o fal l pl 21 m me l lom Saltvatn og s jøen. Ved utbygg i ng en s om fant s ted i 1958 , bl e det i kraftstasjonen installe rt l s t k. 1 ,8 MW Fr ancis t urbi n fabrikert i 1907 . Denn e turbinen e r f o r t s att i ko nt i nuerl ig bruk, selv om den forlengs t er mo den fo r u t s ki ftning . Kraftverket produserte i 1982 t o talt 7 ,0 GWh . Saltvatn beny t t e s som i nntaks - og dempningsmagasin ved en r egu l e r i ng p~ I ,O .m mellom kt. 21 , 5 (HRV) og kt . 20,5 (LRV) , hv i l ke t gir et vo l um pl 2,9 mill .m3 . Som de t lavestliggende kraftv p. r k i rømmereivva s sd raget , blir drift en s amordne t med driften av Skoddeb erg kraftve rk s om e r hov edkra f t verke t i vassdrage t . Dammen ved Salt va t n er en ma s siv betongdanl. Fra de nne f ø re r e n 130 m lang tre r ø rl edn ing med d Larne t e r 2,5 m ned til k r a f t s r a-. s jone n. Båd e dam og rØrledni ng er i god s t and . Ved den foreliggende utbyggingsplan er fø l gende f ores l~tt : Nåværende regu l eri ng av Sa l tvatn, e ks isterende re gu l erings anleg g og r er Le dn i n g opp rettholde s og beny tte s og s å ved f r emt idig drif t . Kra f t stasjonen ombygges f or install a s jon av l s tk. ve r t i ka l Kaplanturbin med nominell f u Ll n s t y t e I s e 3, 6 HW ve d Q = max 20 m3/ s . I kraftsta sjonen mont ere s ny g e ne r a t o r , nytt ap para tan legg og t ra ns f o rmat o r. Ved de n f o r e s Lår t e u tb ygg i ng er den midle re .1r l i ge kra ft produk sj o nen fra det t e k ra ft v e rk e t b e r cguot t i l 17, h C\Jh ved e n b r u ka -: t id pli I~ . 9()O t i Ill e r. 3 - 5 3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg 3.2. l Vannmerker For VM 872-11,12 Skoddebergvatn i Temmer e Lva er det foretatt vannføringsmålinger siden 1928. Vannmerkets feltstørreise er 108 km2. I oktober 1953 ble målestasjonen regulert, men det foreligger tilsigsberegninger som omfatter hele perioden fra 1928 og frem til d.d. Registreringene fra uregulert periode 1929-53 gir et midlere årsavløp i perioden på 200,8 mill.m3, og derved et spesifikt avlØp på 59 1/s/km2. Vannmerkets registreringer anses å være karakteristiske og representative også for de nedbørfelter som grenser opp mot Temme r e Lvas referansenedbørfelt, og på dette grunnlag er det i denne prosjektrapporten etter anbefaling fra NVEs hydrologiske avdeling lagt til grunn fØlgende tall for spesifikt avløp: 55 l/s/km2 for feltene til Tømmerelva, inkl. nedbØrfeltet for Eidevatn/Duedalselva. 60 l/s/km2 for de Øvre feltene til Maridalsvassdraget. 70 1/s/km2 for det nedre felt (restfeltet) til Maridalsvass draget. 3.2.2 Magasin 07 - RØrelv Kraftverk Før regulering Etter regulering Magasin. Areal NV HRV LRV Volum (mill.m3) (km2) Demn. Senkn. Sum Eidevatnet 0,70 594,0 594,0 586,0 o 5,4 5,4 Oldervatnet 0,18 491,0 492,0 490,0 0,18 0,18 0,36 Inntak RØrelv 0,02 431,5 430,0 0,02 Sum 0,90 5,78 Merknader: Kartgrunnlaget er kart i målestokk 1:50.000. Det foreligger ikke magasinkart for noen av magasi nene. Volumet av Eidevatn er funnet på grunnlag av planimetrering av arealet for naturlig vannstand på kt. 594 (HRV) og av arealet for LRV ved forut satt gjennomsnittlig bunnhelning 1:2. Volumet av Oldervatn er funnet ved planimetrering av arealet for naturlig vannstand på kt. 491, og ved multiplisering av dette arealet med total reguleringshøyde. 3 - 6 Vol umet av inn t ak smag a s i ne t er f unnet ved o ver s lagsberegni ng av ne dde mme t a re a l og g jenno msnit t l ig maga sindybde ved f o ru t s a t t ma ks . oppdemning 2 ,0 ro ved dam s t e cl e t . 02 - Skodd eberg kraftverk Før reguleri ng Etter regule ring Haga s in Ar eal NV HR V LRV Volum (mill. m3) (km2) Demo . Senkn . Sum Skoddeberg vatnet 8 , 54 64 , I Sum 8 ,54 6/~ , l Merknader : Kartgrunnlaget e r kart i mile stokk 1: 50 .000 . Det foreligger i kke ma ga sinka rt fo r Skodd eb e r gva tnet . Volume t av maga sine t e r be regn e t ved multiplikasj on av overflate a re alet før re gule ring og de n tot ale regul eringsh øyd e pl 7, 5 m. Ol - Hell e r en kr aft ve rk Før reguler i ng Etter re gulering Haga sin Area l NV HRV LRV Vo lum (mill. m3) (km2) Demo . Senkn . Sum Ei devat net 0 ,70 594 , 0 594 ,0 586 , 0 5 ,4 Olclervatne t 0 ,18 491 , O 492 , O 490 , 0 0 ,36 Innta k ~øre lv 0 ,02 43l , 5 430 ,0 0 , 02 Skoddebe r g v atnet 8 ,54 102 , 25 94 , 75 64 , I Saltva tnet 2 , 94 21 ,5 20,5 2 , 9 Sum 12 ,38 72 ,78 Merknade r: Ka r t g runnl ag et er kart i må Les t okk 1: 50 .000 . De t f o re l igger i kke ma ga sinka r t f o r no en av ma ga s i nene . Volumet av maga sinet i Sa l t vatn er be reg ne t v ed mul tipli ka sjon av over f la t earea let og regulering s llØyd en 1,0 ffi . Kfr . fo røvrig merknad ene und er 07- RØr e l v kraf t ve r k . 3. 2 .2 . I Eidevatn Eidevatn blir Ilovedn laga sinet f o r Rørel v k raftve rk . Ved dert f o r c s l å t t e sen kning av va tnet på H, U III er magasinvo lum et bereg net til '> ,4 m i Ll c m L, hv L l. k e t t i lsvare r 8JZ a v mi dlere tirl ig ti lløp frn l eksisterende e lveutløp fra Eidevatn mot Dudalen bygges en overløpsterskel i massiv betong. Det er forutsatt fjell i dagen på damstcdet . Da det ikke er foreslått heving av va nns tanden i Eidevatn, får dammen et beskjedent volum . Senkning/nedtapping av magasinet skjer gjennom overføringstun nelen til Olderelvvassdraget . NedstrØms tunnelinnta ket plasse r es fjernstyrt tappeventil med adkomst via ventilhus og vertikal sjakt. 3 .2 .2 .2 Oldervatn Oldervatn benyttes som tilleggsmagasin f or Rørelv kraftv e r k fo r magasinering av tilsig f ra det lokale nedbØrfelt til det t e vatnet . Vatnet er foreslått r egulert 1,0 ro ved hev ing og senk ning 1,0 m. Dette gir et magasinvolum på 0 ,36 mill.m3 , hvilket t ilsvarer b a re 4 ,4 % a v midlere årlig lokalt tillØp. De topogra fiske forhold i området gjØr det imidlertid i kke mulig å op pnå en særl i g høyere grad av magasiner ing . l utløpet bygges en dam i massiv betong på avdekket fj ell . Ved den f oreslåtte regulering blir dammens l e ngd e ca. 125 m og ma ks. hø yd e ca . 2 ,5 . Dammen ko n s t r uere s med bunntappeløp forsynt med ventil for automatisk regulering , s amt bjelkestengsel . Ove r tappearrangementct bygges ventilhus , og dammen u t f or mes med flomoverløp . For å oppnå den a ngit t e s enkning av vann s tande n, må det sprenge s en grøft med total lengde ca. 85 m s åvel neds t r Øms som oppstrøms damstedet . 3 .2.2.3 I nn t a ksmaga s i n RØ r e lv Inntaksmagasinet for Rørelv kraftverk e r foreslått etablert ved bygging av dam på tvers av Olderelvas eksisterende elveløp på ca. k t . 430 hvor t erreng og topografi ligg e r tilrette for det t e . på det va l g t e damsted er det r egistrert fjell i dagen v ed begge ve de r l a g, og med sanns ynl i gv i s moderat løsmasseoverdekning i de sentrale områder ve d elveløpet. Dammen e r f orutsatt bygget s om massiv betongdam med maks . hø yde 3,0 ID og krone lengde ca. 70 m, hvilket g ir mulighet for oppdemming av ca. 20.000 m3 va nn i det bakenforliggende elveleie og tilgrensende terreng . Foran i nnta ks røret i damkonstruksjonen støpes inntakskonstruksj on me d vent i l hus for innmontering 'av fje rnstyrt stenge- og rørbruddsventil . Dammen utformes med flomoverløp. 3 . 2. 2 . 4 Holmvatn Ho l mv a t n med overfla t e a r eal 0,48 km2 på kt. 135 e r forut s a tt hen yt t et som " Lnn t a ksmaga s Ln" f o r overføring av vann fra Mari da lsvassdrage t t il Temme r e Lvva s s d ra ge t . Holmvatn vil ikke b l i r egulert. men det e r nødv end i g iJ h ygge en s pe r t-e da rn/ove rLeps -' terskel i eksi sterende elveutløp f r a Ho l tnva t n . Ove r l e ps t e r s ke l e n konst rue r e s i massiv betong s om fund amentere s på avdekke t fj e l l ptI ut le ps s t c de t . \ ' l' d i nnlepc r t -i: ove r h!l r i ng s l ti nn c I cn h y gW' s . Ln n tak s k o n s t ruk-' m/; 1\ J l (lI]!, t l i ..... k ut vrt 111 1, (:. 3.2.2.5 Skoddebergv3tn Skoddebergvatn vil fortsatt: være hovedreguleringsmagasinet for Skoddeberg kraftverk. Skoddebergvatn er foreslått regulert totalt 7,5 m mellom k t , 94,25 (LRV) og 102,75 (HRV). Dette er 1,0 m hØyere enn eksisterende regulering. og magasinvolumet vil nå bli 64,1 mill.mJ. For den tilleggsregulering som er foreslått, er det nØdvendig å bygge opp og forsterke eksisterende betongdam. Dette gjøres ved frontal påstøp i betong. Ved den ytterligere hevning på 1,0 m som er foreslått, kan det oppstå erosjonsproblemer i strandlinjen på nivå med den nye HRV; dette på bakgrunn av observasjoner og utbedringstiltak ved nåværende drift. Problemene vil imidlertid kunne løses ved plastring av strandlinjen på de mest utsatte partier. 3.2.2.6 Saltvatn Saltvatn vil fortsatt være inntaks- og dernpningsmagasin for Helleren kraftverk, samtidig som det vil være undervann for både Skoddeberg og ev. RØrelv kraftverk. Nåværende regulering på 1,0 m beholdes imidlertid uendret, og magasinvolumet vil derfor fortsatt være 2,9 millom3o Også reguleringsanlegget foreslås benyttet uten endringero 3.2.2.7 Magasinvurderinger Det har vært vurdert å f o re t a en ytterligere oppdemming av Skoddebergvatn for 1 oppnå en større grad av magasinering. Dette er spesielt ønskelig ved det foreliggende forslag om oveLfØrtng av vann fra Maridalsvassdraget. F.eks. vil en heving av HRV til k t . 104,75 (d s v i s . 4,5 m hø ye r e enn nåværende HRV) ved bygging av ny massiv betongdam i utgangspunktet være av positiv betydning for prosjektes Iønnsomhe t . Av miljØ- og naturmessige årsaker vil en slik oppdemning neppe være gj ennomf e rba r i praksis, og i prosjektrapporten er derfor tilleggsoppdemningen begrenset til 1,0 m, 3 - 9 3.2.3 Nedbørfelt - AvlØp Inntaks Areal Spes. Midlere avløp Feltets navn kote avløp ca. m.o.h. km2 1/s/km2 m3/s mill.m3/å Eidevatn 594,0 3,8 55 0,21 6,6 Oldervatn 492,0 4,7 55 0,26 8,2 Inntak Rørelv 431,5 2,4 S5 0,13 4,2 Sum 07 RØrelv kraftverk 10,9 0,60 19,0 Maridalsvatnet/ Holmvatnet 67,4 60 4,04 127 ,5 Skoddelvvatnet 102,25 106,1 55 5,84 184,0 Sum 02 Skoddeberg kraftverk 173 ,5 9,88 311,5 55 70% Saltvatn 21,5 25,0 + 50 30% 1,34 42,2 Sum Ol Helleren kraftverk 209,4 11,82 372,7 Restfelt Dudalselv 13,4 55 0,74 23,2 Restfelt RØrelv 1,2 55 0,07 2, l Restfelt Austervikelva 27,1 70 1,90 59,8 3.2.4 VannfØring etter utbygging Bilag 3.4.A Lengdeprofiler av vassdragene Maridalselva Austervikelva, Dudalsvassdraget og TØmmerelvvass• draget. Profilene beskriver også vannføringene etter utbyggingen. 3 - l O 3.3 Vannveier 3.3. l OverfØringer Fra - til Type Lengde Tverrsnitt He r kn , (m) (m2) Eidevatn Olderelvvassdraget tunnel 950 6 nyanlegg Holmvatn - TØmmerelvvass- draget tunnel 3.000 6 nyanlegg 3.3.2 Driftsvannveier Fra - til Type Lengde Tverrsnitt Merkn. (rn) (m2) 07 RØrelv kraftverk Inntaksdam GUP- og 0,38 kraftstasjon stålrør 1.380 (0 700) nyanlegg Inntak Skoddeberg vatn - svingesjakt tunnel 425 6 eksist. anL Svingesjakt - fast punkt ovenfor 3,14 stasjon stålrør 275 (0 2000) " Fastpunkt - 2,54 stasjonen stålrør 50 (0 1800) " " Ol Helleren kraftverk Inntaksdam 4,90 kraftstasjonen trerør 130 (Ø 2500) " " 3.3.3 Fallhøyder Kraftverk 07 Rer e Iv 02 Skoddeberg 02 HeJleren Overvann max/min k t , Idl,5/430 102,25/94,75 2l,5/20,5 LJndervann " " 21,5/20,5 30,63/30,75 l ,7/-0,7 Bto lill l rnidde J (m) 409 69 20,5 Ntor ;1 11 III idde 1 (Ol) 397 65 20 3 - 11 J. ~ Kraftstasjonene 3.4. l Tekniske data Turbiner Slukeevne Installa- Bruks- Kraftstasjon sjon tid Antall Type m3/s MW timer 07 RØrelv Hor. 2-strå- lers Pelton 0,9 3, l 5.800 02 Skoddeberg 2 Horisontal Francis 6,3+6,7 7,2 6.500 Ol Helleren l Vertikal Kaplan 20 3,6 4.900 3.4.2 Manøvrering Ved driften av kraftverkene må det legges til grunn et manev reringsreglement som utnytter energien i systemet optimalt, det te samtidig som det legges vekt på å produsere mest mulig vinterkraft. Strategien må derfor være at hovedreguleringsmaga sinene (Skoddebergvatn og Eidevatn) er fulle ved vinterperiodens begynnelse (l. oktober), og at magasinene tappes jevnt over vinteren og er tomme ved sommerperiodens begynnelse (l. mai). 3.4.3 Beregningsmåte for produksjonen Berdals generelle simuleringsmodell "TOVERKDAG" er benyttet. Programmet simulerer et system bestående av inntil to magasiner! kraftstasjoner med degrida t a som basis. VM 872-11 Skoddeber'gva t;n er benyttet som simuleringsvannmerke, og simuleringsperioden er de 25 årene 1929-53. Programmet styrer tappingen etter såkalt siktepunktstrategi. Dette vil si at for hver dag bestemmes tappingen ut i fra eksisterende magasinbeholdning og forventet tilsig frem til nærmeste siktepunkt. Det forventede tilsig er det samme som gjennomsnittsårets akkumulerte tilsig fra ethvert tidspunkt frem til nærmeste siktepunkt. Siktepunktene er vinter periodens begynnelse (l. okt.) da fulle magasin ønskes, og sommerperiodens begynnelse (l. mai) da magasinene ønskes tømt. Programmet benytter denne tappestrategien kun for systemets hovedmagasiner ved kraftproduksjon i Skoddeberg og RØrelv kraft verk. For Helleren kraftverk er Saltvatn som magasin svært lite og det betraktes derfor som et inntaks- og flomdempningsmagasin. Ved beregningene er av Le p s d a t s'c ne inkl. flomtap fra Ro r e Iv og Skodcld)crg k r a I t vc r k tatt vare p;'l og brukt som t LlLep s da t a til Saltv~tn sammen mecl lokalt tilsig dit. 3 - 12 Data for krnftverkene (uten restriksjoner) --_..__._--._._.--_... Kraftverk ------..---.- . 07 Rø r e l.v 02 Skoddeberg Ol Helleren l.0 TILLØPSDATA Nedbørfelt (km2) 10,9 173,5 209,4 Hidlere t i Lløp inklu- sive flomtap ved inn- takene (mill m3/G\,,Jh) 19,0/18,2 311,5/48,0 372,7/18,6 Magasin (mill nd/ %) 5,8/30,5 6Lf,l/20,6 72,8/19,5 2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fallh. (rn ) 409 69 20,5 Hidlere energiekvi. (kWh/m3) 0,957 0,154 0,050 Installasjon ved midlere fallhØyde (M\V) J, l 7,2 3,6 Haksimal slukeevne ved midlere fallhØyde (mJ/s) 0,9 13,0 20,0 Brukstid (timer) 5800 6500 5800 --~-~.---'---- 3.0 PRODUKSJON Nidlere vinter-prod. (GWh/år) 11 , O 27,3 10,0 Midlere sommerprod.(GWh/år) 7, O 19,2 7,6 t-lid le re produksj on (GWh/åt') 18,0 46,5 17 ,6 4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inklusive 7% rente i byggetiden (Kostnadsnivå 1.1.82)(mill.kr) 50,2 {15,2 20,9 ;( ,r Utbyggingskostnad (kr/k\,Jh) 2,78 2,24 l ,97 Kostnadsklasse III III TIl Byggetid (ca, fl r ) 5.0 NEDENFORLIGGENDE VERK Midlere energiekv. (kWh/ml) Økt p r oduksj on (CI'ih/,h) l ' I il \' ~~ I', i :l ~',:; I; l': I rlo Il ! : l ' I i rir I \' I r I1 rIl' I I r. I I l . 3 - 13 3.5 Anleggsveier. Tipper. Hilsseuttak. Anleggskraft . Samband. 3.5. l Anleggsveier I tilknytning til de foreslåtte utbyggingsplaner vil det ikke bli behov for bygging av anleggsveier av noe omfang som senere vil bli permanente. I anleggsperioden vil det imidlertid være behov for anleggsveier bl.a. mellom arbeidsstedene i Olderdalen, samt mellom RV 829 og Kirstenvatn, men disse kan ned etter anleggsperioden. 3.5.2 Øvrige transportanlegg For utførelsen av rørledningen for Rer e Lv kraftverk fra kraft stasjonen og opp den bratteste fjellsiden er det forutsatt å bygge en midlertidig trallebane langs traseen. For utførelsen av Øvre del av denne rørledningen, samt for alt arbeid med regu leringsanlegg og overfØringstunnel i Olderelvvassdraget, er det forutsatt bruk av helikopter for adkomst og transport. 3.5.3 Tipper - Masseuttak Bilag 3.3.A For utførelse av overfØringstunnel milukesjakt fra Olderelvvass draget til Eidevatn etableres tunneldrift fra påhugg på ca. kt. 570 i fjellsiden nord for Oldervatn. på dette stedet er det behov for deponering av tilsarr~en 10,000 ru3 tunnelstein i ordnet steintipp. For utførelse av over f e r i ng s cunneI for vann fra Maridalsvass~ draget med inntak i Holmva tn må det etableres tunneldrift fra påhugg ved Kirstenvatn. på dette stedet vil det være behov for deponering av tilsammen 30.000 m3 steinmasser. Disse s t e i nmas sene kan legges som tipp ut i Kirstenvatnet og i tilliggende lavpunkter i terrenget. Det vil være behov for uttak av beskjedne mengder frikasjons masser for bygging av de midlertidige anleggsvegene. Massene er forutsatt hentet fra konsentrerte uttak i nærheten av veg t ra seene. Anleggsvegen til Kirstenvatn (ca. 500 m) vil i det vesent ligste bli byp,get opp av tunnelstein. 3.5.4 Anleggskraft - Samband llehovet for an Legg s k r a f t t il a n i eggs d r i f ce n øv e r s r l old ICc re 1. - va s s d r a gc r e r forutsatt de kke t v.h EC Cl@'greg"ter For all '.hvr i ;:; anleggsdrift v i I d e t kun væ rc rHJi,j'i,r:2('l<:~iig mE:{~ by§;,giq{~. avgreningslinJcr for tilknytning til eksisterende linjenett. 1:"r';;lfn!Llnd n vt Les Televerkets tilbud i ornr åde t . ) - 14 3,6 Kompe n ser~nde tiltak J. 6. l Terskler Inge n ) . 6 .2 Land s ka ps pl e i e Ved avsluttet an leggsperiode v il berørte a r ea le r av t e r r e n ge t ved de u like anleggsteder måt t e a r ronde r es og t t l s å s . fle t t e gjeLder også for tippomåder og midlertidige an leggsveier ffi.V. 3.6 .3 Re s t riks j o ner I denne prosjektrapporten er det ikke r e g n e t med minstevann føringer i noen del av de b erø rte vassdrag , og det e r heller ikke t a t t med andre kompenserende tiltak. Det er imidlertid kjen t a t Direktoratet for Jak t og Fe r s kva n ns fisk etter op pdrag fra grunneiere i 'remne r e Ivvassd r age t utreder mu lighe t en og ny tten av å bygge laksetrapper . terskelanlegg o .l. såvel mel l om sjøen og Saltvatn s om me l l om Saltvatn og Skoddeherg vatn. En even tuell positiv ko nklusjon i denne u t r e dn i n ge n v i l således kunne innebære krav om kompenserende t il tak som ikke er medtatt i denne rapporten . 3,7 Innpa s sing i produksjonssysstemet Linjetilknyt ning 3.7 . l I nnpa s s i ng i produksjonssyst eme t Ved prosjektutarbeidelsen e r k raft p roduksjonen beregnet u nde r forutsetning a t at kraften d Ls t r Lbue t-e s og ov erføres v ia det l oka le f o rde l i ng s ne t t , og at ve r ke t drives i samkjøring med regionens øv r i g e produksjonssystem. 3 .7.2 Linj e t ilkny t ning Bilag J.3.A 07 Re r e Lv kraftverk: [Je t b ygg e s en ny 22 kV-tilknytnings linje for tils lutning t i l eks i sterende 22 kV-linje Bom i dag er avs l u t t e t c a . 500 m s Ør for fremtidig stasjon. 02 Skoddebe r g k r-a f t ve r k : 'l'Llknvrn Lng til eks Ls t.e r e nde 22 kv - l i nje ved s til s j nnen . IJcn e ksiste rende 3 3 k V- l i njen hygge s om t il 22 kV. Ol ue Ll c rcn k ra f t vo r k : T i l k lly t nillg (i l c k s l s r u r cndc :.'l kV- 1 lnjc- vP.! " I: I: ; j"Il t'll . 3 - 15 3.8 Kostnader pr. 1.1.82 (7% rente i byggetiden) 3.8. l 07 Rø r e Lv kraftverk mill. kr l. Reguleringsanlegg J,16 2. OverfØringsanlegg 5,64 3. Driftsvannveier 8,83 4. Kraftstasjon - bygningsmessig 1,25 5. Kraftstasjon - maskinelt/elektroteknisk 9,34 6. Transportanlegg - anleggskraft 5,42 7. Boliger - Verksteder o 8. Terskler - Landskapspleie 0,20 9. Uforutsett 4,40 10. Investeringsavgift 3,24 Il. Planlegging - Administrasjon 3,46 12. Erstatninger (ervervelse etc.) 1,15 13. Finansieringsutgifter 4,15 Kostnadsklasse Ill: 2,78 kr/kWh Beregnet etter midlere årlig produksjon. Økonomi mill. kr Verdi av midlere somrnerprod. 2 x 7,0 14,0 Verdi av midlere vinterprod. 3,5 x 11,0 38,S Sum 52,5 6,7 - Driftsutgifter, kapitalisert --- Brutto nytteverdi 45,8 - Tnvestering 50,2 Netto n vt r r.v e r d i - 4.4 ~~~~~==~== =~======~======~= 3- l6 3.i.i.2 02 Skoddeberg kraftverk (med Holmvatn) mill"lcr l. Reguleringsanlegg 1 s 23 2. OverfØringsanlegg 3. Driftsvannveier o 4. Kraftstasjon - bygningsmessig 1 , 70 S. Kraftstasj on maskinelt/elektroteknisk 13,45 6. Transportanlegg - anleggskraFt 0,50 7. Boliger - Verksteder o 8. Terskler - Landskapspleie 0,20 9. Uforutsett 3,15 10. Investeringsavgift Il. Planlegging - Administrasjon 3,01 12. Erstatninger (ervervelse etc.) 1,50 13. Finansieringsutgifter 2,99 Kostnadsklasse Ill: 2,24 kr/kWh for innvunnet kraft. Beregnet etter fremtidig midlere ~rlig produksjon og reell produksjon i eksisterende kraftverk i 1982. mill.kr Verdi av midlere sommerprod. 2 x 19,2 38,4 Verdi av midlere vinterprod. 3,5 x 27,3 95,6 Sum 134,0 - Driftsutgifter, kapitalisert -~ Brutto nytteverdi 128,0 - Investering 45,2 Netto nvtteverdi 82 8 ======~== 3 - 17 J. tL J () l Helleren kraftverk mill. kr l. Re gu led ngsanlegg o 2. Overføringsanlegg o 3. Driftsvannveier o 4 Kraftstasjon - bygningsmessig 1,50 5. Kraftstasjon - maskinelt/elektroteknisk 13,15 6. Transpo[canlegg - anleggskraft 0,24 7. Boliger - Verksteder o 8. Terskler - Landskapspleie 0,10 9. Uforutsett 1,50 10. Investeringsavgift 1,58 11. Planlegging - Administrasjon 1,25 12. Erstatninger (ervervelse etc.) 0,90 13. Finansieringsutgifter 0, ]l Kostnadsklasse Ill: 1,97 kr/kWh for innvunnet kraft. Beregnet etter fremtidig midlere årlig produksjon og reell produksjon i eksisterende kraftverk i 19:32. Økonomi for (totalproduksjonen) milL kr Verdi av midlere sommerprod. 2 x 7,6 15,2 Verdi av midlere vinterprod. 3,5 x 10,0 35,0 Sum 50,2 - Driftsutgifter, kapitalisert 2,8 Brutto nytteverdi - Investering Ne t r.o nv t t ev e r d i =~======~======~==; 1I'.;' 11111 I .' i; BILAG HA vu- SKJEMA 5,4 6,6 Eidevatn 5,4 82 6,6 0,36 8 2 Oldervatn 0,3 4 7,8 Skoddebergvatn 21 1------''------1 Inntak sm aga sin 0,5 Saltvatn 5,8 19,0 2,9 7. 64,1 311,5 42,2 3,1 0,957. 7,2 0,154 0,2 0,9 1,007 2,7 13,0 0,204 07 RbRELV 02 SK ODDE BERG 72,8 372,7 3,6 0,050 01 HELLERN 20,0 0,050 773 I TOMMEREL V L Instulles] on 13,9 MW +- l- GI L Maqasin 19 O GWh -o :> C1I ~ Tillop 84,7 GWh Cl<: ""'.!JV'O<" ",":R';~,~rl .!!~ '------..•....,." ...... ",_.""',... ~"'7 "7'" -- BILAG ':!.4 o . ,.rI, T ',-~'-"""'-"-'" .~~ ( --- "\ -: /":--~ / /.---- ( ~------' -, N -, <; Jj /-'" (' ~,AlANGJN I NARVIK / \...."" \. II1 ) '> ( c "---."'-' SKÅNLAND \ -'~ ';O~O~ ~ND EVENES l _,.3JERKVIK ~~r ~ • ~I -. '7.1/S 0A 30GEN I ~ Skm ~" ! I ,,'o. <) , i ,I c>' -, i ~ \ I 'S , \> , '..... i ,'" : ) 'r I ~ ---- r.t. i ;:)lA1\ FOR '<::: ! .:,\ ';A~NRC_~~~S~~_ '::=J Ldl reg ve nr- '!~ ~[~ '. (:t::~ Regul~~' ccnr- r,.:~s I ~; Clr ;~ , :::; ~ ;: ':=:::::::;:J Ur euut er t vann .;"Ic,pl =1orgc. te .: J,l -.;-:; • ) ~ J ~'.;:;' 1\c» 1 ,'~) SILA~ 3 3 A ) ~K ~ -...... J.!:..J'\'Cr , l', ""GR~TANGUI",'\~~~~''l:, .',. '."'~" ...J/V( "';!~'D-'" ~;~ \1.\; ."-', , , , l;. . . - _'\ l, ". ::':~ _'"' .~\ L';,. '-'/1 !~~~-~~;;~/ -."'''<~co,, 7'-<~~~~:'~< .',--'r----~ , . o ",' ) -.--r" .;. OL --- r \ -. -r . O '_. / -' ---r--.. ./ t" '~'I -- 1 '<, »> ~-' \ ) \ \ • A •.1> 01 fjEL'·" -J / ) '____ ' v 't[f2~ LEREN vi- . / ,,-~. ("-''i2=~__....~" vr~··_'de,"~r -'~, \;. . . .. '- c~. " ~-eJ ,'._ l.:' )\'"..5 011- • .>~~.. '"...c1',.:Y~ ~-\ " -s, ,/ \\..'.vatnet / ,_ Innl mog.D" " iI I ~"'- ~~';0 07 RO~Olde;.. \' / Æ -:-.' ,l ".,'",' \ I ) / / .r > r : ' . /. \ ~_/,,,-~ ~)02 ./ ( _ __., "_ ,~,SKODDEBERG " ~ -, -, ' ,,~'< ~. c-: '; ( I ,, ,",,",t', ? \, ~.-\ N ) ~\ / / ,,. ," ,-v' ,''\ {j (~(re" ' oddeberq ) /" '8'"'"" " • iI ,,':'> ,<",-:":C'"cc> '\ "- -, I" . ,eV' ' '"'" ' -, 9RA~NGEN; I '> \t: , -----.~, 5~7 > 1 V / '§ " ,'~ ' VfI III ( ,._,~jf; /v, .. --. ~/..:~~c: '1 """ '/ -, <. ,~" ,J j'\ . r' "A" "j'j ,.rJ "'~:.> '/ . ,ff'.?',e,,~, ~C'"" ".' to \ ,,4 ! i""/jl~,,,,",-<' " , ' v~ipst.-rrv~vl1<>''''~"'1I, \ ~./ QO,'""1 S / ..5':-----' . / .: " . .r- .' ,4 ,,=y' - I SKÅNLAND \rCJ~'OL 1.,,",':] (_""-CC ' " ~" l' ~/5fl' ',' -" [V[N[S , fe" ,r>- ,O'"(d,' ' .', d> ,/ l .r: ~.;}/ / :.// 1 ,-' . .' (~f l' ~! \!' r I ,,') .:» ' -- -.: ,. ( - ,,_~ _"" " /" ","I ,,' , ' ," / ' r ' _.'y,/ I !" 'vi ,,'/ I J;:'~,r.: . I''--7j:~'p /,/7 " , i ,y1~~18JERKVIK- ( /~C'~lN '_'--.. ,~J'"""O' ' " IC- ,,' / ' - _" "/" ,';7"-<- - ,'"'0 / " • -el ,o,"~cO /.', r I (, ,. 'I ~"-,', ..1=',.J3" '@/~~~'~ -->-./_-OF" \ •/ ~f' " " _. /~/• =#§~ ",,' 300 Rundals elva H~lm- Revelva 200 vatnet Skoddeberg K 133,5 vatnet Segel Olderelv IRarelv ------1eo K.102,25 elva Grovfiorden III II III I Km fra sJ aen 16 1S 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 o I "~'::II v.~"v""'::I I "~'::I I "~'::I-'~" .~'" 1"~'::I'~~'1 "~'::I .v,,' IfiRestvannf6r æ LEf.JGOEPROFIL TØMMERELVVASSDRAGET r 1> Cl w <0 l> ri c: H QOO r BOO + I o v er f or in g fro 700 Older-. Eidevatne t 600 '(9tnet K49~/ 500 Inntuksmag H.RV 400 L..RV 300 200r 100~ Saltvatnet K. 21 ,5 I r\m fr a 5 4 3 2 o ~ol tvatnet Reg vatn Ubercirt av Req. vann for. II Midt r es t vunn t. kro fl" u t bygg ing (0-66 lis (0-14%) LENGOEP,eWFIL OLDERELVVASSORAGET HOH 800 700 E,devaTnet K.594 600 500 400 300 2 (JO 100. >- Gratanqen" L i I I I I I I l"" c: CD Kili fro SJ c, t: I 7 6 -' 4. 3 2 O r :t> Cl Jeerort av Midlere r e srvnnnforin 0-740l/s (0-78%) w .c Kraftutbygging :t> LE,~GDEDROFIL DUOALSVASSDRAGET r- \ \ " BcedvoJovrl r\ 496 S!~: C -'- i 4 .: .. 1- j '~' - Maridnlsvotnet 1\ 285 ~ Ov er f orinq til Skoddebergvotnet - Holrn-, Sk~llQt K 161, votn," ~~ AusrervikvoJneJ ~=-- ~-- ~------'0'00 --- 9"'- , _.: -I 0--80 I '~--+----I ------+ I:I , ? ('7" ~--= sice n 23 22 21 20 19 -18 17 '16 lS 11, 13 -12 11 io 9 B 7 6 5 L, J _ Ubereir t Q V kr- Q f t LJ t by99i il q Midlere restvannforlllL-. ~ l O- 1,9 m / s (O - 32 %) m r » LENGOEPRO FIL VA SSOFl AGET MA RIOI~ LSELVA - AUSTE r~ VI ~\ ELVA Cl w c ):j> 4 . VIR KN INGER AV UTBYGGI NGA De f oreliggende v annkra f t p laner skis s erer ett utbygginsal ter nativ bestående av; ombygging av Helle r en og Sk o ddebe rg kraft verk samt ombygging av RØr elv kraft v e r k . 4 . 0 Virkninger p å naturmil jØet . 4.0 .1 ~E~~!~2~~~~~~~~~E (kartbilag 3.2 .A og 3 .3 .A i kap . 3 ) Det henvis e s til k ap . 3 for beskrivelse og plassering av dammer , overføringskana l (Holmv a t n - Kir s t envatn) , k raft s t a s j o ner , a nleggsveier og l inj e t ilk ny t ning . Eventuell ombygging/utbygging vil f ore g å i et a l lerede berØrt område av kraftutbygging , i tillegg f o r esl å s nye uberØrte vas s drag overfØrt til TØmme r elvva s s dr a ge t . ombygging av He l l e ren kraftverk v i l ikke f øre t il v e sentlig endringer i arealsammenheng, Saltvatn beho l d e r nåværende regu l e ring p å l m. Skoddebergvatn foreslås he ve t l m (det ideelle h a dd e vært 4 m iflg . vannkraftplanene, s e avsnitt 3 .2 .2 .7 ) . De t t e vil f ø r e t il nedd emm ing/f ors ump ing av betydelige arealer omkring vatnet , se avsnitt 4 .8 Jord- og skogbr uk . Ov e rfØr ing fra Maridalsvassdraget v i l s kj e gje9nom e n 3 km lang tunell . Dette krever deponering a v 30 .000 m steinmasser som foreslås lagt u t på t i pp i Ki r s t env a t n og i l a v punk t e r i terrenget . 95 0 m tunnel f o r e slå s byg g et f o r overfØring av Eidevatn til Ol derelvvsassdraget og RØrelv . Fr a inntak i RØrelv (431 .5 m.o .h .' t il kraftstasjonen , som plasseres ved Saltvatn, legges e t 1 380 m l ang s t å l r ø r. Ved Olderv a t n foreslås bygget en 125 m l a ng og 2,5 m hØY betong dam og t i l s a mme n 85 m grØft for å f ~ størst mulig mag asin . Det er behov f o r d epone ring av 10 .000 m tunnelstein . I n ntaksmagasin a n legg es på kote 43 0 i Old e r e l v a ved en 7 0 m lang og 3 m h Øy betongdam. Neddemming av bakenforliggende elve lØp og t i l grensende terreng . Holmvatn får sperreda m/over lØpsterskel i naturlig elve utlØ p o g i nntakskonstr uksjon me d automatisk styrt luke ved over f ø ring s tunnel . Anleggsveier kan nedlegges etter arbeidsperioden . Tømmere l vvassdraget får på årsbasis Økt vassføring som fØ lge a v overfØri nger fra Maridalsvassdraget og Dud a l sel v a . Ma ridals vassdraget vil få s terkt redusert vassfØr ing fra Holmva tn til s j ø e n (o - 32% midlere res t vannføring), og Ho l mva s s elv a tørr l e gge s u t e nom korte f lompe rioder . Olderelva får be t yd el i g redusert vassføring e tter e i eventue l l utbygging , beregna t i l o - 14 % midlere restvassføring . Dudalselva f å r noe redusert vassfØring , O - 78 % midl e r e re s t vass f Øring. Energien i systemet u t ny t t e s optimalt v ed s t ø rs t mulig produk s jon av vin terkraf t . Magasinene fyl les opp i sommerperioden og t ømme s i l øpe t av v interen . De t t e gir Økt v intervassføring og sterkt redusert sommer v a s s f ø r i ng i de b e r Ør t e vassd r a g . Noe løsmasser fra ytterligere o ppdemmi ng i Skoddebergvatn vi l b li t ilfØrt vassdraget . 4 l ':-:I\.' re J l; [ f.iC\/,Z:', i l ! \/ .'" iu t Uten f ()r f-~ ø f re' J \/ ~ '; L i fT'., c', (-~ (j:, .,=1 - =' C'_ en 'I L ~ -, r: I I, J i ~' , i "llP! l '" I 'i , i r' I l iI'l , I q! " I I fl 'I I; fl ~ ;' , , I 1\ 1< ! I l \ II :1 J (j;'lf'lll'i , l ,: I I (J: ~ i· \"1 ( I',-li! l,il' r, ") ( r- v L :j,:LLf~ kZJCl me:cj: ~L r jorden, l L ":: L \/ J ,10i IICl"I,,"n,cr,,',n,cc som 31 ).2. Den økte reguleringen i Skoddebergvatn og overføringene fra nabovass drag vil neppe føre til merkbare endringer i vanntemperatur, verken sommer eller vinter. Konsekvenser for isforholdene Kirstenvatn vil neppe få is, og heller ikke det meste av elvestrekning en ned til Skoddebergvatn, dersom det tappes fra Ho Lmv a t n , Det kan ventes råk ved innløpet i Skoddebergvatn. Der driftsvannet fra Rørelv kraftverk kommer ut i Saltvatn blir det råk, men under vanlige kulde forhold blir den neppe stor. At driftsvassføringen økes ved de eksi sterende kraftverkene kan muligens øke råkstørreisene ved innløpet til Saltvatn og Grovfjorden noe, men neppe vesentlig. Ved at Skoddeberg vatn demmes ytterligere l m kan sprekkdannelser i strandsonen bli noe mer merkbart. Eidevatn kan ventes å få noe oppsprekking i strandsonen under nedtappingen. -1.1 fJaturvern (K.Clrtbilag 2). 4. L l Verdiendring av vassdraget. Ei videre utbygging av dette vassdraget vil føre til en ytterligere f9rringclse av naturverdiene i et allerede sterkt belastå, onrbde. Konfliktområder. Over.·føringa av vann fra !-iolrnvatnet vil berøre et stort vå.t• marksområde s om er he l t spesle l t for regionen, og represen terer derned stor verdi for naturverninteressene. Det sa~e tunell~rosjektet og den foreslåtte Økte reguleringa av Skoddebergvatnet vil sterkt forringe et meget variert om råde, delvis våtmarksområde, ~å strekninga Kirstivatn- Vass botn-deltaomcddet Runddalselva/DCllelva. Dersom opprustinga av Helleren kraftstasjon innebære): inn grep i de kvartærgeologiske avsetningerne her, vil dette ogs~ medføre konflikt. ,l . l. J Positive effekter av utbygginga. En kan ikke se at den f o r e s l å t t.c utbygginga vil Ul po~;ilLVI~ effekter: for naturverninteressene. ,1 . l . -l l ~ o rnp e n ~; il S Jon ~; t i l t:l k . I)I' r()l' I' I i (I ( j I' II (1" II I)) yq Il i 11( l r: I ) l ,'I I '- ' 11C Cl 111 r,l L L (' r (I l' ( !I' l I) l , ) " I' ' i: I , ,I) III ) 111) I ' I ),1' 1 I I I) ) I i. l: ( )f) r l i kL: 4 .3 Ol Helleren. Dersom opprustinga av kraftstasjonen ikke fØre r til i nngrep i de kvartærgeologiske f oreko ms tene , vil de t t e derme d ikke føre ti l noen konflikt. 02 Skoddeberg. En kan v anskelig s e kompensas jonst iltak s om k a n f orhindre konflikter i forbindelse me d denne delutbygginga. 07 Rørelv. Denne delutbygginga antas å medføre l i t e n konflikt med natur verninteressene. 4.2 Friluftsliv (k artbilag 3) Verdiendring av vassdraget. Tømmerelvvassdraget er a lle rede berørt av r egulering . Skoddebergvatnet ble regulert f or over JO år siden og den nye strandsonen er nå stabiliser t. Nytt a real vil nå oversvømmes og vaskes ut. En rekke badeplasse r og båtplasser/nausJ vil bli ødelagt ved en øk t reguleringshøyde . Et titalls hytter vil bli direkte berørt , og noen flere berøres ved at hyttas nærområde blir redusert, forsumpet og ødelagt. Gode Fiskeplasser i Maridalsvassdraget ød elegges . Regul e r i ngspla nene vil om de gjennomFøres gjør e området mindr e egn e t og mindre attraktivt For fril uftsformål, dette gjelder i særlig grad overføringen av vann fra Maridalsvassdraget og heving av Skoddebergvatnet. Konfliktområder. Rundt Skoddebergvatnet vil det være en r ekke konFlikter i f orbindelse med hytter, naust , båtpl asser og badepla sser . I s ør enden av Skoddebergvatnet, som er mest brukt ved i sFi s ke t om vinteren, vil isen trolig bli mere utrygg. Ved Holmvasselva og i Austervikelva vil en rekke meget go de Fiskepl asser gå tapt og t ørrlagte elvestrekninger vil være skjemmende. Isen vil bli utrygg ved overføringstunellens i nn tak i Holmvatnet. Ved Eidevatnet og Oldervatnet vil det bli noe utrygg i s , men her er det lite Ferdsel vintersti d. Positive efFekter av utbyggingen. Ingen. 4 . 4 Kompensasjonstiltak . Flytting a v hytt er, na us t og bå t oppt r ekk vil ku nne avh jel pe s ke rtene i noen grmj for enke ltes vedkommende i Skoddebergva tll8t . Te r s kler i Holm va s s e lva og i Austervikelva vil være ak t ue l t . Om r åder med u t r ygg i s må me rkes f ordi de t er så stor ferdsel i området. Konfliktgrad . Ove r f ør ingen av va nn fra Maridalsva s sdraget og hevingen av Skoddebe rgvatnet i nnebær e r stor ko n flikt med fri l uft s i n t e res s ene . Ved å l egge vekt på de t s t ore anta ll br li Rø r e l v-de l en av p ros j e k t e t v il i s o lert s e tt ikke p f1 l a nq t nær være i s lik kon f lik t med friluftsin t e res sene , kDnFl iktgrad v u r rte r-es h(:!r t i l - 1, l i tt:"!n kon fl i kt. 4 . 3 Vilt (ka r t b i l a g 4) Særskilt berør t e områder. Dudals elva mot Gratangen vi l bl i tørrlagt den første km f r a Eidevatnet til ca ko t e 470. De tte er go dt ove r t r eg r ens en . 22 %av Ouda lselvas nedbørsf elt ov erføre s etter skissen t il Skånland, det antas a t overfør ingen vi l f å liten virkning for vilt i nedr e del av Dudals elva s nedslag s f elt . Eidevatnet og Ol dervatne t vi l p . g . a . va nns tand sregule ring få en mi ndre produk t i v s tr-a nosone , no e som f år virkniru; for vi ltar ter som bruker str andsonen j_ s itt næri ng s s øk. Få s like arter bruke r disse vatna. Inn t aksmaga s ine t i Olderdalen vil i nneb ær e neddemm ing a v et vierkrat t bevokst a real med virkning f o r vil t i tilknytnins t il dett e. Ei r ør ga t e ned l ia mot Rør elv k r aftst a sjon vil kunne virke s om e t e f fektivt hi nder f or e lgens va ndring på langs av l i a . Fra Holmva tne t vi l Holmva s selva bli tørrlagt ned til Austervikvatnet. Den øvre strekni ng e r s til lef lytende med kulper av betydelig l engde , og he r vil det bli stående no e vatn. Vi lt som ha r til knytni ng til elva i sitt l evevi s , f .eks. Fo s nekeLl , mi nk og oter vi l f å r edu s ert e l ivsvilkår her. Det f'e l t som plan legges. f ørt fra Ma rida lsvassdraget u bq j ø r- hel e 7 1 io av Auæt .er-vi keLve a nedb l7.l r s felt. Den reduserte va nnføringen får derfor kon s ekvens e r nedover i va ssdr aget , båctc Austervikva tne t o g elva nedenFor vil e nd re karakter med rnol i.q e v i r'kn .inqur for viltarter ved vassdraget . [) CI- ~ .; orn overfl;Jringen u t fø l'(~ s u t e n c n dri n u ElV VCHHls L:.'lrtl J .i un l. uvn Lnu t , vi 1. rien t rol i q f t l s ln;"l virkninger' for vil t i ac l ve Ho :mva tnet. 4.5 ytterligere 1 m rleving av Skoddebergvatnet vil demme ned strandnære arealer, og dette er produktive områder i viltsammenheng. Effekten vil omfatte størst areal i de flate områdene i sørenden og nordenElen av vatnet. Fra overføringstunellens utløp ved Kirstivatnet vil det bli åpent vann og usikker is i sørenden av Skoddebergvatnet. Dette området er oppholdssted for elg vinterstid og den har trekkvei mellom Kirstivatnet og Skoddebergvatnet, og området vil bli dårligere for elg, med fare for at dyr går gjennom isen. Økt vintervassføring gjennom kraftstasjonen ved Skoddeberg vil gi mer usikker is i sørenden av Saltvatnet. Dette vil representere økt fare for at elg går gjennom isen, noe som allerede forekommer under dagens forhold. Økt ferskvannstilførsel om vinteren vil medføre at det fryser is på Grovfjorden tidligere enn ved nåværende forhold. Dette vil redusere vilkårene for det fugle livet som holder til der seinhøstes. Kompensasjonstiltak. Om mulig bør rørgata til Rørelv kraftstasjon legges så lave i ~err~nget at den ikke er til hinder for elgtrekket som foregår langs lia. Terskler i Holmvasselva/Austervikelva vil kunne ha positiv effekt for noen viltarter, ved at det blir stående vatn over noen strekninger i den tørrlagte elva. Verdiendring for området. Særlig overføringen av vann fra Maridalsvassdraget til Skoddebergvatnet og den økede reguleringshøyden vil gi området en redusert produksjonsverdi. Det må bl.a. regnes med økt dødsrisiko for elg, og en del arealer blir tatt ut av produksjon. Det antas at selve jaktutøvelsen blir lite berørt. 4.4 Fisk og fiske (kartbilag 5) Særskilt berørte områder. Regulering av Eidevatnet med B m vil redusere vatnets produksjon av næringsdyr for fisk i strandsonen. Den tørrlagte elvestrekningen fra Eidevatnet har ingen betydning for fisk. OldcTvatnet vil få tilført røye f r-a Eidevatnet og va triet vil få an overtallig sm~vokst røyeb8stand. ørreten vil forsvinne fordi reproduksjonsmuligheten p~ uth1pslJckken blir øcJeLJgt. ElviJ ned Ol der-daLen mot Saltvatnet har inql3n lJl"- l:ydnini] for' f i sk , unn t.a t t IH?lt ned,~rst hvor det kan vært:' qyb?/opjJ\/8kstornnl,.I,_'r' 1111 VllTI:t fr'd :::;,dt\/dtnl,t. 406 Saltvatnet vi] flI økt vanngjennomstrømning or; 1TI11'i'll;n~, '; ..'. II,'jrljlj,'1l2 r;;/"'~I" , vekstforhold for ørret. Dagens fiskeforhold lJ' <;' l~~'oli, .i i te endret. Skoddebergvatnet vil ved 1 m heving av reguleringshøyden rå en svak positiv virkning på fiskens kvalitet. Denne effekten vil forsvinne ettersom jordsmonn og næringsstoffer vaskes ut fra de oversvømte arealene, og fiskens kvalitet vil trolig bli dårligere etterpå enn den er i dag. Det blir mer usikker is, særlig i sørenden av vatnet der overføringen fra Muridalsvassdraget kommer inn. Dette er det området der det foregår mest intenst isfiske i dag. ørreten i vatnet vil kunne få dårligere rekrutteringsmulighet. Kirstivatnet vil få inn mer fisk fra Skoddebergvatnet, og muligheten for en egen drift av dette vatnet blir borte. Ifylling av tunellmasse i Kirstivatnet vil også redusere det produktive arealet i vatnet. Maridalsvassdraget vil kunne få overført røye som kan vandre motstrøms i over føringstunellen. Dette vil være til stor ulykke for hele vassdraget, da røya kan vandre videre opp til de ovenforliggende vatna i vassdraget. Isen vil bli usikker ved overføringstunellen i Holmvatnet. De gode sportsfiskestrekningene og gyte/oppvekstområdene i Holmvasselva, dels også i Austervikelva, vil gå tapt. Oppgang av sjørøye i nedre del av Austervikelva vil også kunne opphøre som følge av liten vassføring, og vassdragets potensiale som et framtidig lakse førende vassdrag blir ødelagt. Kompensasjonstiltak. Svikt i rekrutteringsmuligheten for ørret kan avhjelpes ved utsettinger, Spredning av røye til Maridalsvassdraget vil muligens kunne hindres ved å lage en kunstig foss i overføringstunellen. Terskler i Holmvasselva/ Alistervikelva vil kunne bevare noen fiskeplasser. Verdiendring for området. Overføring av vann fra Maridalsvassdraget innebærer en redusert bruksverdi og produksjonsverdi i dette vassdraget. Vassdragets verdi som n,fer'anseområde g<')c tapt, og en overføring av røye vil innebære en ubotelig og svært stor skade. Denne delen av prosjektet innebærer svært stor konflikt, Økt regulering i Skoddebergvatnet innebærer redusert produksjonsverdi og bruks verdi. Denne delen av prosjektet innebærer stor konflikt, og her er hensyn til det store antall brukere tillagt vek~ ved vurderingen. fiørelvprosjektet er vurdert til stor konflikt med f i skei.n t.er-e s.senu , 1',"11-11' produksjonsverdi og tJruksvlc~rlJi b l ir- sterkt radusør-t i CJldervatnetjl-:ilJI?\1C1hH:L. PnJsjektet som helhel vi.I t ro Li r: ikke inneiJæno s tor ve)"di[~nr:lrin1J lrn : :_),1] I:\/illrll,j, 1Jlllr!nsiiJle som L-il".:;I', :;jvlv1rr'l't "', ';,jun~yl;vdc,c-,dr',]'J' /\)'111?jCJ,!t. lr i.: ,"I l,'! 111JI' ItI'~~Lilf1(jrJ/1() lJ\1 IJ,i~_?~_,I' !!'!I.'!)" ill,il.'ll \/] 'I I i1 l, ?I' i , il} i Il,):,: ,I J I ' I' It 'I. 'Il' 'I I I I, ' i \' I I i' ,I J l' I 'l'll k) '.l r I: :'i LI:" j I li I• 4.7 4.5 Vannforsyning (kartbilag 6) Det er ikke registrert konfliktområder, og ingen kompen sasjonstiltak er nØdvendig. Dudalselvs restnedbørsfelt er stort nok til at vannforsyningen kan opprettholdes til enhver tid, også om det tas hensyn til framtidig økning av forsyningsområdene. Det er mulig at overføringen av det eneste vatnet (Eidevatn) i nedbørsfeltet kan bevirke at vannverkenes magasinkapasitet må økes noe. Det er ingen positive effekter av utbyggingen. Det er mulig at magasinkapasiteten for Indre Foldvik og Hellar bogen vannverk (felles magasin og inntak)må økes noe. De ulemper som påføres vannforsyningsinteressene ved utbyggingen, kan utbedres ved tiltak. Behov for videre arbeid Det synes ikke å være noe behov for videre arbeid. 4.6 Vern mot forurensning (kartbilag 7) ~~!!~~~~_2g_~~2~~~Q~Eg Det ventes en svak konflikt med resipientinteressene i Lenvikmarka, og det kan bli nØdvendig med tiltak for å redusere utslipp fra glattkjØringsbanen og boligbebyggelsen i området. 8~E~!~ Utbygging medfØrer ingen konflikter i resipientsammenheng. Spesielle tiltak er ikke nØdvendig. 4.8 4.7 Kulturminnevern For vurderingen av prosjektet for Samlet Plan er fØlgende områder befart av arkeolog og samisk etnolog: strandkanten øst for Saltvatnet. begge sider av TØmmerelva. sØrsida av RØrelva til tregrensa og videre på begge sider oppover Leaibevaggi tilOldervatn, samt nord- og sØrsida av Oldervatnet. De samme områdene er også befart av etnolog, unntatt fra tregrensa mot Oldervatn. Området rundt Skoddebergvatnet, kraftstasjonsområder, utlØpet og det nye elveleiet fra Eidevatnet. Østsida av Oldervatn. tippesteder. kraftlinjetrase, anleggsområder og de områder som blir tØrrlagt ved regulering er ikke befart. 4.7.2 Konfliktområder Oppdemming av Oldervatnet vil Ødelegge de registrerte kul turminner. Et inntaksmagasin på K 430,4 i Leaibev5ggi vil Ødelegge det samiske seteranlegget og kulturminner knyttet til reindrift. En anleggsvei i Leaibevaggi vil sannsynligvis Ødelegge bo plassminner og muligens bogastillet. En y t ter-ligere regulering av .'3koddeber>gva tnet ved OppdclJ1lJling l III vil kunne ødelegge kulturminner. Det er ikke kjent om overgangsterskel l Eidevatn og Holmvatn v i l be r-ø r-e kul t u r-rni nn e r. En o ve r-f'ør-Lng av Eidevatn til Olderclvvassdraget med p,'1f01['; ende tØrrleGging av Duda1selva og en ovel~f~0ring av .t vlcp rl':l de \0VJ~c!\0~,t.lilr,C tlf:cJtJvir':;fel t.c r: Lj J fl;,JI'j dal :;V:I:):;,jI':I/~('I, "V,' r: L i :' k Il' l I j l' l) l: 1"1 ~ V ; l : ; : ; ei l ':! Ir, (' L I1I, " i ! ): i !' ,,I, I ,I':' ' I : rir' I 'r ' ( II I:, !' I' I \, ' I I ! II- \in~ 1',,'I'illl'. f\ II :; Lr' I' v i l, (,I \J,' I r \I" !I, , ! Il: 'i,' I: ' : '", ~ V: ( ,,:;'1'( I: III( Il,' i", I' ,,' " i', t , ! ' I: l'r:l: I li 1\' l'. 4. 9 Lokalisering av kraftstasjonen og rørgate ved Sa ltvatn vil kunne b e rør e kulturminner. 4.7 .3 Y~~9!~~9~!~S Reduksjon av vitenskapelig og allmenn ku nnsk pa s v e r d i , pedagokisk v e r di og opplevelsesverdi . Inngr ep i e t verdifullt kulturland skap med meget stor identitetsverdi . Det e r be h ov for s ystematiske registreringer . 4 .8 Jord-og s kogbruk (kartbilag 9) Ar e a l ko n s e kv e n s e r . ------ Neddemt/forsumpet areal langs Skoddebergvatnet vil utgjøre omlag 1150 daa, hvorav 940 daa produktiv skog og 210 d a a myr. Av dette e r omlag 500 daa dyrkbar jord. De t skal anlegges d a m ved utløpet a v Holmvatnet . Dersom vannspeilet heves v i l det føre til neddemming / f o r s ump ing a v dyrka jord (gnr . 26 b nr . 26 i Ev e nes ) og produktiv s kog rundt v a t ne t . An leg g s v e ge n fram t i l Kirstenvatnet og en e ventuell veg fram til demningen ved Holmvatnet v i l berøre omlag 10 daa prod . skog. Inntaksdamme n v i l l egge beslag på noe beitemark . Kraftstasjonen o g r ørgata v i l be r ø r e omlag 12 daa produkti v mark . Fordelinga mell om dyrka j o r d og produktiv skog a vhenger av plasseringa . Heving av vannstanden i Oldervatnet vil berøre beitemark . -Konfl------iktområde------r Overføringen av Holmvatnet v i l føre til redusert vannføring i Holmvasselv og Austervikelva samt mindre vannføring g j ennom Auster- ~ v i kvat ne t . De r s om vannstanden i Holmv a tnet vil varier e kan det føre til problemer med istransport av skogsvirke . på grunn a v ove rfØr i ngen a v Hol mva tnet til Ki r s t e nva t ne t v i l de t san s y n l i gv i s b li åpent bann fra Ki rstenvatnet t i l s ørenden av Sk o ddebe r gva t n e t .Dette kan f orårs a ke f rostrøyk v interst id . Frostrøykproblemet nedenfor Skoddeberg og Helleren Kraftstasjoner v i l san s ynl i gvi s Øke . Ad koms t e n t il skogen på vestsiden av Skoddebergsva t ne t vanskel ig g jøres fordi e ksisterende ve g til Vassbotn og videre langs vest siden av v a t ne t de l vis b l ir nedd e mt/ f o r s umpe t. 4.10 Hevingen av vannstanden i Skoddebergvatnet vil fØre til at det går i ett med Kirstenvatnet og riksveg 829 vil kunne bli utsatt for oversvømmelse. Økt vannføring i bekken mellom vatnene kan gi erosjonsproblemer. Det samme vil være tilfelle i TØmmerelva nedenfor kraftstasjonen. Den økte reguleringshØyden vil forsterke problemene med istransport av skogsvirke. RØrelv. ~------OverfØring av Eidevatnet mot RØrelva vil redusere vannføringen i Dudalselva. Det kan foårsake problemer for et nylis utbygd kommunalt vannverk i Dudalselva som forsyner grendene Indre Foldvik og Sortebekken samt Hellarbogen industriområde. RØrgata vil hindre ferdsel av beitedyr langs lia. Redusert vannføring eller tørrlegging av Rørelva vil skape vanskar for drikkevannsforsyninga fra elva. Demningen ved Holmvatnet bØr bygges slik at den kan fungere som bru. Dette vil lette adkomsten til skogarealene sØr for vatnet. Bygging av ny veg mot Vassbotn for å sikre adkomsten til skogen vest for Skoddebergvatnet. Tippene bØr plasseres slik at de legger beslag p5 minst mulig produktiv mark. påbygging av demningen ved Skoddebergvatnet bør utføres slik at den kan fungere som bru og dermed som adkomstveg til skogen p5 vest siden av Tømmerelva. I Vannverket i Dudalselva og RØrelva må sikres tilstrekkelig va nn t i Lfe r s e L. RØrgatiJ. bør nedgraves slik at beitedyr kan ferdes uhindret i området. For begge prosJektene må de inngrep som er planlagt kompenseres etter nærmere drøftinger med grunneierne. 4 .11 4.9 :1t?lndriCt (Ka r t o i La g nr. 0;J) : ~Ørelv kraftverk. Ja det bare blir l m. heving av Oldervatn, vil beitetape+ ved eventuelle reguleringer bli små. Senking av Eidevatn med 8 m kan medfØre tap av litt beiteland ved erosjon, utgraving, av bekker som renner ut i vatnet. Økt vassføring i Øvre åel av R~relva vil neppe føre til tap av beiteland av noen betydning. ~edusert vassføring i Øvre del av Dudalen kan medrøre at en del frodig vegetasjon langs vassdraget avtar. Regulering av vatnene, spesielt Eidevatn, vil ~edføre usikker is og fare for tap av dyr som trekker over'isen. Uro i anleggstida vil medføre indirekte beitetap ved at re~nen ikke vil holde seg i området. Skoddeberg kraftverk. .' (~ o, ~i Økt regulering med l m. vil medføre tap av litt beiteland, spesielt i sørenden og på vestsiden aV vatnet. Reguleringen samt stor økning i vass-' :øringa i elva i Vassbotn vil sperre og innsnevre gamle flytteleier som går her og langs vestsida av vatnet. Flytteleia i ~ordenden av vatnet er 3perra av tidligere regulering og vegen. 0verføring av Holmvatn vil reduse~e vassføringa ~ Holmvasselva sterkt og def'med også vegetasjonen ~lngs v a s s d r a ge c , rnen Jette vil neppe ro~ noen b:"'::'jJnirl',~ fl,!' beite:;itLAas,jun"n (Or' r-e i u o n . ~!- Helleren kraftverk. ~oderniseringa av denne kraftstasjon vil neppe bety noe fal' reindrifta. YjlE~§~~~9~~~lt~~ Je tidligere reguleringer av Skoddebergvatnet er ~jennomført uten at reindrifta har fått noen kompensasjon for de tap og ulemper den der er ;Jaført. ~ventuelle nye reguleringer i vassdraget må bare skje i samrad med reindriftsutøverne i distriktet. ~eindrifta rna ha full kompensasjon i form av :iltak og direkte erstatning for de tap og ulemper de er påført ved tidligere utbygginger og eventuelt nye utbygginger i vassdraget. ______V~!"'diend:,ina':J ~elativt små beitearealer vil gå tapt, men de beiter som tapes er av hØy verdi. Spesielt ved ~kodce~ergvatnet vil eventuelle reguleringer sperre J~ innsnevre gamle flytteleier. ?~ de ~egulerce vacn vil isen bli usikker bade for jyr og ~ennesker. ~vencuelle reguleriuger betinger ~eppe ~oen vesenclig omlegging av drifta l distriktet. 4.10 Flom- og erosjonssikring (kartbilag 9) Helleren Ombygging og ny installasjon av maskiner i eksisterende kraftverk, vil utnytte dagens magasin bedre. Dette vil bare h Cl pos i t i ve konse k ve n ser [or r lom oq c: ros j o n~;fJ n) b l.orno r Ia ncj s strendene i Sellt-velt-n. 4.13 I følge kap. 3.l.2.A overføring v.h.a. en 3,0 km lang over føringstunnel fra Holmavnn til Kirstenvann sØr for Skodde bergvann, så skal vannet videre fØlge eksisterende elvelØp til magasinering i Skoddebergvann. Elva fra Kirstenvann til Skoddebergvann løper i et område med lett eroderbare masser. Ved den økte vannmengde som vil bli ved overfØringen, vil en måtte regne med Økt erosjon i elvens bredder på hele strekningen fra Kirstenvann til Skoddebergvann. Ved overfØring av Eidevatn mot Olderelvvassdraget vil dette medfØre reduserte flomtopper mot Dudalsvassdraget. En må forvente gunstigere forhold for den del av vassdraget. Fra påhugg på ca kote 570 til samlØp med Olderelva på ca kote 480, må det tas hensyn til erosjonsskader i det for arbeidede elveløp. ~'~d at vannet tas i rØr fra inntaks magasinet på kote 430 til kraftstasjonen ved Saltvatn, vil trolig erosjons- og .fLornprob.Lemene .i. '":'i-1relv o(j Ol,.'.erelvs nedre 1~p:Y2revesentlig redusert. 4.11 Transport Ingen konsekvenser. .\ 4 .14 • • "ret ..,,-, unr'erstl"e1-::cs ~t ~0 '3',.~t~rf:1llr;~n~~ VltrriAri.n7.;Cr 0.~ ~0.'l0ft~t fflP'" tl."ii.!< I{er l1f~ t . Hov edsa'c I t~ s l-::"' i.vø.r l)p.re",:nin~Sll Sysselsetting ven ~nlegget • gyr;~p.tin an t ~ . ar':>eirls fo!" l.e g rre e r ::l '1tatt være 1 ';r. Behovet for tr ....qft. vi. l u t '7, j 1.l r e ca . 10fJ ~ r s v e rk ~,je n n (vn hele pe rio..-' cn , m p. ~ noe • va~ia3jon rra 1r t i l ~r. Forrl ~ 11n~ n1 nrbp. trlsooerasjon8r fram~~r a v t abellen . • Tribp.l l 1 . F orrl. p. l in~ av n. r bei.~~ope""'::ls,1 nnp.r pA .~ r 3 v e r k , faser t :l n l e ~ ~ s p e r i o "".e n o~ pr-ormosø f o r r; j ennomsni t tl s s y s sels p. tt1.no; ov e r ~ret ------~ ------~nt ",ll Faser i anleggsperioden år-sv e r -c • arb . O 2 · ~ Anl.';r Dammer 10 Kra ftst .,rørgater ID.V . 15 • Tunne l.e r UO Ve~er, ~!" .~ l,,: '{e le1.r m. v , 15 • Ant a ll Gjennomsn . sysselsetti ng ov e r ,;ret t rsverk 12 3 ~ ~ • l\ n l e ~ l7; sC\ 80 O O O r':le ieiere BO o !3 r akk epc ""' s O:1 ;l lp' !f 8 R o I) o O • FU'lksjo'lær e ,.. · 12 12 o O O o Sum l[)0 10rl O O O O • ~ a n lp,~l1;s::;tyr'-':e r 10% av ror br-akkeper-aoneL'l, 15 10 for fun1< s jonær e 1 fi~ u~e n -er vist hv or-dan 1e "3 n1.-::e l t~ ., l""hel t1 s o p ~ r ri sjon e r kan pa ase .s • ia nl~ ~ ~ s p e ri n ct p.n s } en ~ rl p. ~~ mme n ~ e n p"' l')~ n0 ~ e ro~ ~ j p. n no m- inn s n t t tssvsse Lse t tLnrten ove- ~ret. For de fleste operasjoner' v il det være mu l ig" hol de j evn ak tivi t e t g jennom , ele året . • ~ y ,\ .o:ln " "' o~ IJnnt att er av fy l l1ng"rlam",er . arbeidskraft kny tte t t E de tte !eRn 3es o n~VAr iqs . 1 one ne ~li r~lativt s tor e , i d e t t y pen ~~ be 1 . ds k r ::I f t r!~t her er t a Le om (st.or :lnop.l masl< i n '-:: .1Ø rere , s.1:if'ør e r m.v , ) • va n9 I • ~o pros~nt ,nl~~~~styrken ~rart~t~sjo~~~, ~~~~rt 1a~mgr ~.v. - av tit - ':?S prosent. ~v tllnn~' <'H"'1et"'~rp. • - ')0 P ~03~'1t %lV hr::i1.o::1':~~H~!'"~Onp. t l O Flesteparten av ~e som flytter inn med anlegget vil anta~elig forlate • n~r o~ ~kono",i kommunen :mlegget e r ferdig, slik 'it effekten kommunal ... v. blir relativt kortv a r i ~. • ~.1~.3 Avledet sysselsetting /1.. TJnder anleggs'peri01en • R ingvirknin~ene på regionniv~ vil av~~nge av flere forhold , som næri ngs s t r uk t u r, lokalisering og tilpassings-Ikonkurranseevne. I dette tilfe1.le forutsetter vi at d~t fo r ''lVer a n l e /l:o;s a r h e i~ s • plass blir 0 .15 a rbeidsplasser i det ~vrio;e næringsliv. For regi~nen som hnl.het vil dett.e """re ubetl'1el1g,ca. 10 'irbeidsplasser. • En usIkkerhet i ansl,,~et p:\ +/- 33 prosent vi' utgjll..e C'l. +/- <; arbeidsplasser for r eg i one n som helhet. B. Etter anleggsperiodens slutt • ~tørstedelen av denne virknino;en vil være av mi1lertidi/l: kar-akt.er , e t t e r at an Iegrtet e ,. over- vil ~iase arbeirlsplassene falle hort. Anle",get er så lite og anlegr:"tid'l s~ ',ort at det vil være vanskel tn • for annen virksomhet ~ Iltnytte vekstimpulsen fra 'in' eg'~et t11 vario; et"bl ering. Ut over de t t e ant.a s kr a rta nl egge t ~ o;i v" rlr:e a rbe J.rl ,, • D l~ ~~ e r fo r 1 pe rsone r. ~.1 ?4 Forcteling av " eg i ona l rel,rutt e ring 00; avlerl"t svsselse tti ng på kommunene • Den r eg i ona l e s ysselsettingen vil forctele seg Då r l e r e av kommu nene i 1a", pe !1 ~ l1.ngsomr :\ct e t. ! t a be Ll, 3 h,," vi, ut f r a den enkelte kommunes s t ørrelse me1 " " ns yn til folket'ln op; av s tand ~.H anegge t, ansl ått • rl~~~~ fo r ~ ~ l i n ~ e n. For~~~in~ lnnr 'vtter~~ lnn~~r o~s ~ i t~b~11~~. av •- 4 . 16 • Tabe Ll 3. For r\0 1 i n'1, ::l.V r'~~i(l n':!. l I· !'! ' :rl.l t t n!"" i. n ~, "",.,,,!,,,,..t • ~.,~ se lsctti n~ ()!T, ln!1fly... t. i n .~ I"'\ el . ~ . om l:'J"!1 "!1 I1..,~n~ flep;.rn1< r. SY 9~e l _settt n~ or . ~ r • 1t-forrt • 2 ? It S"~ n '.a n ~ ?O. 10 O O O o • 1J vrir,:e ' !< o m m u n ~ r 80. '11 O O O O • 100 . 5 1 O O o 'l .l ~ . 5 "ef.o 1. ' < n1. n~!,) 1J t'.vik t ." r; t:;c.... ~ ~ n~ t h ~ ro'l <:ntn ";slltvi.! ~1i . n~ ~ tt -=!: r ~t~ti :o;: tt~ l< ~ a !\ t 1"" ~J tl v r "'s f' r:t"!'l • skr iv i n ns~oto~e ~ r v {~t i ~a o . l . ~ . An' . ~ .~ ~ nt. '';.1 i!,:':"? v~rp' ",rsa'{ t i.'_ s t o .... e av v j ~ rra ~~t t~ . • '1 . 1 ~ .1) Lol,,:~l ~ ,~'1 A ~ '!.s ~ t t e r ~'H) "" !"' ~ ~l fl. TJ nrl~r an' p.!';~s r>e r io "' ~ !1 li nl_ eg~ ~var e r • !lBler av :m ln~ø.;~"qr p. 'l~, SO !R tr':! J.~st, san-t , se m~ !1t. :n . v _, vil 'cunn e l ev er-cs f'r n. ':le1r! r t~,.. i !",p.11, i o!lp.n. Vi fo rll ~ !3 e t t e !" at 15 p !"' osen t av a n legg~,:w~r~nq Le ver-e s "ra r-eg i onen , Samlet svarer "'p. t.t.~ til e n • om s etnin g "v e r ~i f or regione n p ~ ca . ~. O ",UL ' • 'l . l?.7 Virkninger fo r kommnna L l'lkonomi A. 'Jn"1 ~ r an lp.p;R;~ per i o1oe .." I nntektsskatt • k o-nmuna Le s 1<::ltt ~l n ntekter varLer-e noe ~r' t i.l ~ r , ;:"v hen~1..a; ne vil f ra av anleggsakt ivitet . For he te regi o!!en vil a nt.eggc t <;.le nnomsni ttl1o; • ~i ca . 0 .1 mil.l .krone r i skattelnnte'-=t"'!r pr. -1r" over 1 1r. Oettn vil ford"le seg pfi 'commu nene omtr"nt sli'" Skån Land 0 .0 ml l l .kron,," pr . ~r • ~ r Øvrige kommunp. r 0 .1 mill. krone r pr . For- alle kommu nene vil skat t e tnnt.ekt.ene utg.1 • tnnt~ I-::t..",_, 6'o~:n ues_ o~ e1.~ n"'o~::J~k:::tt..t-. f ~ :l ~ Innt~l~t<:;,<:;:c1tt '"' .... 3 :"1'1"1."1;1;.", 0.0 mill. kr. pr. !"r ., ~r FOr~ueRkRtl;. f .... a k .... artanJ. O• ~i 11. ~~r e or. Inn t ekt s ska t t ~rCi '( .... af't""l. 0.2 mill. ~(r • pr. ~r Sventue'l eie,,~o~<:;skntt 0.1- 0. 11 mHl. kr. 'lr. :\;" Sum gkatt~t"ntekter 0.6- 0.9 mill. kr. rr. Jr T)P.U.P utI'!; i illr ca . 0 prosen t av -le s'1mle0"'! <:;l~a t to. inn t(:"(ter '(f)'11"nllwm mot t a r og ~i..!1~~8 ~'l'1 rl'\t !~OmmlJn8n mott')', i '3k.?ttp. 1l t j .'1 mni n ,,; s - mt d Ler i 1981. 'lettoef'f"ekten kan s,'\ledes lJ11. omtr-en t l.ik nul l , rl(>r'1o!11 3k~tt~utj'lm.,tn~smf11en~ ette .... utby~~in~e~ blir re1u<:;~rt tilsva.... 0.,~~. Ved innf~ri'1~ av "lvtt inntcktssystcM er rl~t v~nskøli~ ~ '3i ~Vf)r~~" np.tt()~r"'8!{te'l for 'wm"Y1\ln~l"! hl i~. '"le <:;e'(tn~vi"~ tils1:ott ("l.a. til unrlervisni'lr;) til l~O'TI:"llln'?'., vil rt'1 ':'1 r>;e l t~ fo:-bli lIp3virket av l(r<\rt_ utb'l~~tn~en, ,~n~ ~eri~ot ~8t ~e.,~relle ttl~~ott ~~n bIt redus~rt som f~J.a;p.",-v :'It '(o~""Jn,"n:'3 "o;n~ s'~att-,~i.'1ntel.~t~r '1\'(eY'. "!~rin,rs3 ~f)'1"" ~onses~o'1~~v~ift 0~ i~~~ ber~o;net. ~3~si~~1 ~vo;if'tssat~ er, t~Alge regelverket, satt til lrr. 10,- p .... tnnvunnet natur-hes t.ekr-af't , og inntektene vil normalt utgj'1\"'e 15-2Q prosent av skatteinn~e~tene rr~ kraftverket. Foruten skat.ter- og konaea jonsavgf.f't.er- kan 11'!t ~jøres avta!e- O~ ~pesielle ttlsku1rl. nisse kan utPormes alt etter 1e be~ov som er til~t~1p. og r1en f';=j,'1t(\~t '~orn.",unen 'can vi..<;~ 1. sine kr-av, Tr8.rl.isjonelt oop-ettes !'let fO!'l11 herp.gnet p~ til"3K'll1-i ti-l næri.n~s ~rivenrle. ~~rli..~ v::l.nli~ er jo.... l1bru~sf"ond som ~ir tilskurl1 til nv dyrking, vannin~sanleg~ osv. Etterhvert ha'" 1et o~s. blitt alMin nelig q lage in~ustrifon1 eller hare n~rin~~f"on~. Dette kan Dictra til 1 skarfe ny vir~somhet til dtstrikt~t. 5 . OPPS UMME RIN G 5 . 0 Utbyggingsplaner Prosjektet i Tømmerelvvassdraget, Skånland kommune ,Tr oms . Ei e ven t uel l utb ygging v i l o gså berøre områder i Evenes kommu ne , Nordland, ved overfø r ing av deler av Ma rid al s v a s s dra g et . De f oreligg ende p laner går u t på ombygging a v to a l l erede e k s i sterende krafts tasjoner, Hell e r e n og Skoddeberg , samt nybygging av Rørelv kraftverk. Deler av Maridalsvassdraget, inn tak i Holmva t n, fores l ås over f ø rt til Kirstenvatn/Skoddebergvatn v ia e n 3 km . lang t un nel. Skodde bergvatn f o r e slås he v et l m. i t ille gg t il dagens r e gule r ing. Saltvatn beholder d a gens regu lering på l m. Nye a n legg i nn stallere s i eksisterende s t a s joner . For nybygging a v Rø r elv kraftverk r e gule r e s Ei devat n 8 m. og overføres til Olderelvvassdra g e t . Olderva tn r e gulere s 2 m. Inntaksmagasin e t ableres p å kot e 43 0 i Ol derelva og vatn over føres v i a et 1 380 m. langt stålrør til kraft stasjonen som plass eres v ed Saltvatn. For a lle kr a f tverk vil føl gende data framk omme, eksisterende data iparante s : - s a mla e ffek t : 13. 9 MW ( 6.4) - kraftproduksjon (midlere år) 82 , 1 G,'/h (33 . 3) - kapit albehov (01 .01 . 8 2) 116 . 3 mill .kr. 5. 1 Ko n sekvenser v e d eve ntuel l utbygg i ng . ~Y~~ 2!2 ~! ~~~ _~~ ~~!~ ~ ~~ Deler av Ma r i dalsvassd raget og Dud a l s e l vv a s s d r age t overføres til Tømmerelvv a s sdr aget . Optimal u tny t t ing av e ner g ien i pr o s jek te t medf ører ø kt vintervassføring i Tømmere l vv a s s d r a g e t og f o rtsatt liten vassføring om sommeren . Maga sinkapasiteten ø ke s i Sk odde b ergva tn ved h e v i ng 1 m., s om r esulterer i neddemming /fors ump ing av j o r d are al . Pr o s jket e t v ente s ikke å få no en konsekvenser for v a nnt e mpe r a t u ren, og bar e ube t yd elig i nnv irkning p å i sforho l dene. ----Klima- Innsi øene Ol d erv a t n og Eide v a tn vil ikke få merkbar k limaendr i ng . Ute nfor Rørelv k ra f t v e rk v il det b l i økt mul i q het f o r f r o s t r-ø y k, å pe n råk o g høyere lu f tte mpe r atur o m vinteren. Økt magas i nka pa si t et i Sko ddebergvatn v i l neppe ha klimamessig betydning for om råde t . Området fra Kirs t e nv atn t il Skoddebergvatn vil gå å pen t he le vin teren og s kape frostrøyk på kald e vin t erdager. End r i nger el l ers i elvene olf fjord ene v i l neppe s ka pe k l ima Ine s s i gc e ndri nger. 5.1 ~ m rå ~e t er : epres enta t~ vt fo r den naturycoyrafiskc regionen Le t ~ ø r e r t 1 ~ . Den t 1a11gere u t bygg i nga ha r imidlertid forr1 nga ol'lradets verd i i naturvernsar.u."e n heng. Den sørlige de len ~v ~mrå de t e r et stort og s pesiel t våtmarksområde som v ~ l b1 1 d ~re ~ te ber ør~ av deler av utbygg ing s p lanene . I t1 l legg v 1 l aet o ppsta konfl i kt i de sørlige delene av Skoddebergvat net o g mulig ens i området me llom Saltvatn og havet. ---Frilu------ftsliv Omr åde t ha r reg ional verd i som f r-i Iuf t sornr- årtc p ij ncl å r-sbcæi s . Et b redt S p t:!k Ll.!1 av fri l u ftsak tiv:;" t e t e r ha r i da g s i n pla s s i nnenfor- det varierte l and s ka p e t. De t e r et stor t antal l brukere fra Na r vi k- og Ha r sta dom r å det i tillegg til lokal befol kni ngen , og de t er f lere hund r e hytter i områ det . En ove r f ør i ng av store deler av Ma r idalsvassdragets ne dbør s f elt ti l Sko ddebergvatnet og hevi ng av dette med y t t er ligere 1 ro vil redusere om r åde t s ve r di som fri lufts område betydelig . Vilt Variasjonen i naturtypene innenfor d f _~ berørte vassd r ag gjør at området b yr P ~] e t rikt u tvel q av v iltarter. Området ha r e n tett e l g s t a mme og gode l]( ~ 5 t.Jll rJ 81 a v jaktbare småvil tarter . Næ rheten ti l Narvik/Harstad gjør a t omr å det: er mye benyttet av jegere. Me steparten a v ill-ea l e t el~ orga n} ser t a v aktivt e r-be i d en rl e grunneierlag, noe er s tatsgrunn . Økt regul ering e v Skoddebergv8 tnet OD U\JGr føring av vann fra Ma.ridalsva s sdrage t e r i s tør-st k onflikt med vf l t i n t.cr-enecnc . Fisk ~ ~ : " I )I j I j, 'l .' j ) 'I l . I. l ~ : I " I r l, Il ' I I j ' I ,! _I ! " . 5.2 ~~!:!!:!~~!:2Y!:!~!:!9 ~~!!~!:~!:!_~9_~~2~~~e~!:9 Ingen konflikter oppstår som fØlge av utbyggibga. Overføringen av Eidevatn kan muligens føre til at magasinkapasi teten for Indre Foldvik og Hellarbogen vannverk (felles magasin og inntak) må økes noe. Redusert vassfØring i Maridalsvassdraget kan fØre til at svake konflikter kan ventes. Nærmere undersØkelser er nØdvendi9. Tiltak kan bli aktuelt. Det ventes ikke forurensningsmessige konflikter ved utbyggingen. Tiltak er ikke nØdvendig. Kulturminnevern ------ Området har noen spesielle og sjeldne kulturminner som har stor allmenn og vitenskapelig verdi. Kulturminnene spenner over et langt tidsrom, og viser spesielt kontinuitet i ut nyttingen av reinen. Ved grundigere undersØkelser vil man også avdekke kulturminner fra de kvenske og norske kul t urv grupper. Kraftutbyggingen vil fØre til betydelige inngrep i disse kulturverdier. Innen utbygcJingsområde er det 142 'cH~I"JC,;~"l,ci. ni(.::l :~ ,::. 5 i:- dyrka Jord oy 64.400 daa skogsmark. Kun på 12 bruk er jordbruksarcole i drift. Ornl a q 900 d.r.: dyrkbar jord og store arealer produktiv skog byr på v i s s o u t.v i k I i n q smu l Lqhc t.c r for La ndb r u k e t . 5.3 Heving av Skoddebergvatnet vil føre til neddemning/forsumping av 940 daa produktiv skog og 210 daa myr, hvorav 500 daa dyrkbar jord. Dersom Holmvatnet og Saltvatnet heves kan det føre til neddemningl forsumping av betydelige arealer dyrka og dyrkbar jord samt produktiv skog. Anleggsveger vil berøre omlag 10 daa produktiv skog. Ustabile isforhold på vatnene som omfattes av prosjektet kan vanskeliggjøre istransport av skogsvirke. Overføring av Holmvatnet kan føre til erosjon mellom Kirstenvatnet og Skoddebergvatnet samt i Tømmerelva nedenfor Skoddeberg kraftstasjon. Heveing av Skoddebergvatnet vil fØre til at deler av adkomstvegen til skogarealene vest for vatnet vil bli nedJeffi~. Kraftstasjonen og rørgata vil legge beslag på omlag 12 daa prod. mark. Hvor mye dyrka jord som berøres avhenger av kraftstasjonens plassering. Rørgata vil være til hinder for beitenede bufe. Vannverkene i Dudalselva og RØrelva vil bli berØrt. ':.\ e :1 k t u e 11e rer;u leri !lIS ~3 om r ,1 d e ~' l i e; ;;e r' l Gro v f j o rei :'ei~1beitedistriKt. Det e~' to r e i nb ru k :::J'S ca. -qso ~0i~ i distriktet. Je ak t u e l Le r-e gu Lc r i ngs orn r åd e r- nyttes som s omrne r-> : ? :fn''2 Lv k r a l' t v c r k l , h 't' s t - o g tid l i g v i n t tO' r b e i t e . ~ k o dd e berg ~: r' J. :'t ve r' k } . J~~ ::~tuelle re'J,'.Jl~rin~er v i I ;:J:::df'øre t a p av rn i nd r e :)eit,?;].rt~aler ~'.:'d v o r-d i f u l Lt o o i t.c Land , s p e r r i nr; ) 'Jed Skoddeben;'1atn), tar Li g (HT, u s i kk e r i s [J:l r'ef';U- 5.4 ~!~~:_~9_~~~~1~~~~!~~!~9 ~~!!~~~~ Opprustningen av kraftstasjonen vil ikke skape endringer som medfØrer Øket flom eller erosjonsfare. OverfØring av Maridalsvassdraget gjennom Holmavnn til Skodde b~rgvann vil medfØre en Økt erosjon i elveløpet mellom Klrstenvann og Skoddebergvann. En må reane med å måtte ut fØre erosjonsbeskyttelse for å forhindr~ store landskaps messige skader langs elva. Etter at en beskjeden erosjonsbeskyttelse ble utført i RØr• elvs nedre del i 1973 har det til nå (1983) ikke skjedd noen form for flom eller erosjonsproblemer i området. Ved ut byggingen av RØrelv kraftverk vil framtidige flom- og erosjons problemer være vesentlig redusert i elvenes nedre deler. Tas tilstrekkelig hensyn ved utformingen av det tildannede lØp i fjellsiden mellom påhugg tilOlderelva og i oppdemningen ved inntaksmagasinet vil en ikke forvente noen negative virkninger. ~~~~~P9~~ Ingen interesser berØres ved ei eventuell utbygging. ~~9!9Q~!_~~~Q~~! En utbygging av kraftprosjektet vil få beskjeden virkning for den regionale ØkonJmien. Dette gjelder for Skånland kommune. I inntekts-, formue- og eiendomsskatt fra kraftanlegget kan cn regne med at Skånland får mellom 0.6 og 0.9 mill.kr. pr. år. Dette er mindre enn det kommunen mottar i skatteutjamningsmidler. Den Økonomiske effekten for kommunen kan derfor bli liten, irlet en risikerer at skatteutjamningsmidlene blir redusc~t tllsv~ ende. l tillegg lil dette kommer imidlertid inntekter fra konsesjons avgifter og eventuelle gevinster fr2 salg av kons~sjol,skr~ Anlegget vil under utbyggingsperioden på l år, igjennomsnilt sysselsette ca. 37 personer fra Skånland og regionen forøvrig. Det kan regnes med l varig arbeidsplass ved kraftanlegget. OMRADEKLASSIFISERING. FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING. )amlat plan DATAGRUNNLAG Prosjekt: 773 'Wmnere1va Alternativ: ett alternativ Vassdrag: Tørrnerelv _ Fylke(r): Trans Kommune(r): Skånland vassdraget Maks. ytelse (MW): 13.9 Spesifikk kostnad (kr./kWh): ~ 2.30 Midlere årsproduksjon (GWh/år): 2.81 Kostnadsklasse: III Brukerinteresse/tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data- 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn- utbygging av evt. utbv gging lag Naturvern m. negative C Friluftsliv st.negative B Vilt m.ne ative B Fisk st.negative B Vannforsyning s.negative B Vern mot forurensning s.negative B Kulturminnevern st.negative C Jord- og skogbruk st.negative B Reindrift m.negative C Flom- og erosjonssikring s. postitive B Transport ingen B Is og vanntemperatur s.negative B Klima Regionaløkonomi se siste avsnitt kap. 5 1 Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle Klassifiseringsnøkkel: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering •••• Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser. f.eks. ••• Høy verdi naturvern og friluftsliv. Middels verdi liten/ingen verdi 2 Foreløpige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: INGEN POSITIVE (m . st. ) (st. ) (m, ) (s,) ELLER MEGE I NEGATIVE MEGET SIOflE sroiu MIDDELS SMA KONSEKVENSER SMA MIDDELS Sl O/H STORE L ------'-----L-__---l...I ------'-- ~--l- ~ .J ... NEGATIVE KONSEKVENSER POSITIVE KONSEKVI NS! Il -_._------~ 3 KlassifIser/fIg av datagrunnlag. Følqende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A Meget godt. B: Godt. C: Middels. D: Mindre tilfredsstillende KILDEr<. Fagrapporter og/eller bidrag direkte ti l va s s d r a q ~,ruLJ!'u t t(~nC' for prosjektene i Troms er gitt av fØlgC'ndc: Is og vanntemperatur - NVE, iskontoret v/Knut Wold, Oslo, 1')83/84 Klima - Det norske nie t.ereoloq i s k c: i n s t i Lut! v/Gustav Bjørbæk og Eirik ./. FørLllll Oslo,lC)83/84 Naturvern, friluftsliv, vilt, og fisk - HiljØvernavdelinga, Fylkesmannen i Troms, TromsØ, 1983/84 Vannforsyning - Troms fylkeskommune, plan og ut byggingsavdeling v/Odd A.Haldorsen, TromsØ, 1983/84. Vern mot forurensning - Miljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Troms, TromsØ, 1983"8 4 Kulturminnevern - Miljøverndepartementet, v/Anne B. 0. Borchgrevink, Oslo, 1983/84 Jord- og skogbruk - Fylkeslandbrukskontoret i Troms, jordbruksetaten v/Jermund Prest bakmo, skogbruksetaten v/Carl A. Liback, 1983/84 Reindrift - Hans Prestbakmo, 9220 Moen oe; Steinar Hermansen, Reindrifts administrasjonen, 950U Alta. Flom- og erosjonssikring - NVE, forbygningsavclc I i n q o n s "Jord Norgekontor, v/Arne S0]vol1, Narvik, 1983/84 Vasskraftprosjektene (kap. 3) - NVE/Vassdraqsc1ircktoliltet, uslo. Grøner, RådlJivcnde in(Je'l1jør, S,:ll1vikCl. InqeniØr Bo r da l 1,/S, Sandvika og Siv. i.nrj . I:. ~;tJ-ømm(; .' Oslo, 1983/84 Rcqional Økonomj - Asplan AlS, Sunclvika, I '»UiiH .•....,o f • • ~ , o"i , --+ O ' '"", oCO ~ .,.-~ O "'"V 14k - . - . --'''-''' " "''''' ,~ """"o. , -'./ . 0.....uL ~ • .. ,,, • j - , :. •.5 1011• ~ 'j ..l!.I.'1. " r ,,~ r. ,_O i· ...... -j < -"·-~ T. ...., , C...---r...' . ... _ ... ···"1_ TEGNFORKLARING .-,,_ / •_ _ .0 , .. / AL .--...... o ...... -.-"'_01...... _ ...... '_L ...._. O " ..... IT .... -...... "0u_"..... _ .•...... ""--" -"...... - TEGNFORKLARING _ ___...-n'... _ _ SAM LET PLAN FOR VASSDRAG ~,- Trom s: TØMMERELVA 773 TOMMERELYA TEMA NAVN : o 710-706 --'.-,- ""'" .._.," ...... '_,'._...... ' • , ... _ - 10 øye ') ...... _ -...nT_. BOSETIINGI - __..-...o, ..- "'_...*' _ ..'...... L. .._ ...' KOMM UNEGRENSER -.. _-..'-'.-""'-'- -~, ••• l ------...... " ..00._ "'''._':132 _..._ . / / TEGNFOllKLARIN G OM~AO~R DU vESENR,llKONFUK' UN E! n • ., N, .. ~ .. . ..- r «: ·0 .. ~ _·_Slo·r~. N.~·u... . l .. ;J:.:--.-...... , -- TEGNFO AIU.ARING 001_ _ lIlEa _fUll .~, Ull _ "...... r"" __' '" SAMLET PLAN FOR VASSDRAG c ---- Troms: TØMMERELVA EI~ ru- 773 r0MMERELYA ~~. TEMANAVN : f-o. .- * _. ~ - •-- ,,.,--.- (fl -~._._- FRILUFTSLIV .__'_l__'.' ..'_--...- !!"l -' - II!!!!!!!!!I -,...... 3 ~__lII. •••' , • ...... -, ....,_.. , -- """",110O._ 117"._ ,_.---,,1__ / / TEGNFORKLA RING OMR.O~R DU VUEHTlIG RO/'O'llU KA,. Ek. , Ha OPPSTA .. ...R.fRlS IHO RØDT O VIKTIG VILTOMRADE, ViLTARTER' FUNKSJON, REGISTR ERTE ARTER ER UNDERS TREKET E å " .. " fil o 'V, O, " ___ A_~~~s ' U""'I l ~+ t- r- , ::l . ! ---.~ ;'·'''- .'I', '\ -rc. •SI"r tJ· J " 'I'" , -, .; / / TEONFORKLARING (\fIO R.lDl'~ DtR VU ENTulI Ko .. n,or u .. O"'S• .lOl"• • tR U 01((1 RØD' Ek l' SAMLET PLAN FOR VASSDRAG GYTEIOPPvEKSTOMA.lDER 00 ~ L " ""'. - ,ø.,u ••"""". " ".,"'''....YMOOl/I.. n. , Troms :T0MMERELVA ".... ,...,~•.. 773 TØMMERELVA ".." ...... c::::J ••lO OO TEMANAVN: ..~ ~_ . Ol. ... " ... , ' " 00 000 F'S KE"RTER, ARb ._::~: .- , L '... • ". ~ FISK ...... on ...... , . _ """,, (IQ A i .."",.- S "".'U"""M'...... _' G ~_ _'T_.... '_ .'l'"": :':..=:-: ~.":'': ' As ...... ,...... '.,...... ,- ::..n: H ~_ ~=".,:,="~==: ,."""' R j ' M M.....'...... ~ "_M. 5 A... R n Å • -_- "".'0 ",o< .flY""...... oos.>...., ...... ' ••• , ~ . , B...... ' ~(I0, _ 01711. _ '33' N og 'U, III ., ,- ---- " -----''''\ ''-<,"-:;j,~,dl"""''<: " N> ~ ~ fjelle t ,- ' , ..r OfII"-lDU DU TEGNf ORKLARING '''LE) * SAM LET PLAN FOR VASS DR Troms: røMME El VA AG TEMANAVN: 773 TØMMERELV: ,,,.,...... : 1: 100000 9 1 .... VAN NFORSYNING 40 :::,..""'.. """'-'"'. : '.,... t~...., ...... " _ ' T ~ v. :~:.~ .' T.._ '"..", .. ' ,.. .., ' __. 6 va '"'-'.H"", ,'.....,M, l . " ~ : B• • ~ .M " _. "-..... N(l O• •• 111.blod 1332 11 og 1432 11 1 - - """' " / / TEGNFORKLARING OMRADf R OH vUEHTllG KONFLIKT KAN EkS, OPPSTA "'''AKE. U "'to R00 T F"'" J1!#IIII ST FORURENSNING: V"NNFORSYN1N(J: ,vlo",.'M"'NU'G, .'N...."...', " N••'H.NOLlNG. A. . TGotT "••LE.' V. ."""".•YGO" .Vl.....M...Nto.G, ••N...... AD ...."'.0' r .'N.....,.'... VD ."LEOO,....M'OO' r-.....-f ...... G, SAMLET PLAN FOR VASSDRAG K ,"."', ~ " , .'MS<, ~ ao . ' ~' . OJON ''' NO I ... "'AYDE'ON', ".""N'."..".". Troms: TØMMERELVA M ,..,.y ...... , . , ..... ST ."'G" A ''''''''.'NG """'-••YLAO"""""l , F '"".'M'''''' 773 T0MMERELVA B ,.""OfOWG, '''.'.'' SV TEMANAVN: .. A'.A"""", O o,."." ..',,''' ..M.N.JO...... , AFT OYOO", I "" " " ok': 1:100000, ao ".""''''''''''M''' '.' ''-''''.10• , •••A", .."..'.... ".' ",,,,,,,,,.,,,., AFV ...... G."...... MNSlJlTA. VERN MOT .•..,",...... ,. '" " V"" ,"N""" "" ."G' FORURENSN ING " "'0/0<' ,...... ,, ~...... + '.M'" "'••" 'G' ~ GRV.M"MN",,'''' •...... n'.., o. ' '_ol, _)- "" "","'MLA / / TEGNFORKLARINO OMIlAou DU ~ESENTl!Q KON'''''' ....N O'P1TJ...... RKERE S M.l> "'øDT H I: O "" , ~ ""HA'."LO••"T" 'ONO.,AUlO Oo '". ' ''NlEl G . m Ul' U" , ' ''",. '""._. .. , ...... • Hom ...,...... , , ...... "00; '"'I,_...., H AN DEl. M...... • DU DOH" TEGNFORKLARING """0.'" I OMUD'. DE. YES'HTlIlI KONFLI"' UH / O~PSTA Ek. : " ••" 'R[5 "'ED R0Dl "'...,...... ,"..,tE.,."" ~ """·,N'."'O"." ++++++++ TEGNFORKLARING (6 ØYE '.'"R" "'." 1·:;:,~:....~~::""'··MD. D1S'..... ~~O H" " ED . UM ME. +-+-+ ••" $LA' fE ,.""". 06 o",.AIlU DER VU''lTlIO KONHIKT u .. ~ ...... G" •.,. OP"5TI IlAIlKERES MED""01 .."'''", 'OMM'""",,"" O .'"" ...... , R"N_ .. 'N R"'.''''' ...... "",...... D'''''.'''.'"D .... HnTELD I ~ """ ' '' ' '''': L . P _ _ _ _ • •ao • • "","NO'• ""A.nos". ...-----.",. ""'.'NG " ",...m ••HV" ", ,oo•..,..,u,..." ,." ,," ,.. • .'"''0'.''' UUoI.I.I.l..l.I .".''10 OT"". 'N D ~ ---- "LTI'US$ -}R ~ ,*'OR.AL" '''''''-''<>TH'NU " • ...--- ,.""",.."". l V . 1-.," ,, "" -; - - ; / ~~' ' .',, ~ "'"' j-::::'.: i -.; ------J,- TEGNFORKLARING "" •••", O MRAD~. [lE. vrseeruo ~ONF"~T UN o••STA "' ••U.ES li ED .ØOT D"'.'." ""'." +tt+++++ ....." ,•'"•• TEGNFORKLA RING øVE · '~ · · 16 I·, ~..~""...... ""' ,."'..,,"'.,. --r-+ 'u",,"" ...." ...... T' · ""_"" O M. A~E. D" VESENTliG .ONFUKT UN "" ~ 'V~ "',..." ". op.sll ...... RES " ~ [I .0 [1 1 "".'" .. : ~~ ~:-:. ~ $OM"'" ...... """" ••"'.".",MM"''''. .. Vi"''''...... '''• / 1>." ~••"'."..," L.' "YTT" U' HEL A••,,,,,,,. L=.J .------. '''''.,"' , _..-=-ft__.._ . "'•••.,...,..0•• .... HYTl' ''''''''''HYTlEl ~~ ~ ~" . '" • ....ill.-. "".ou..." ,", ------.------. F•• FL Øl . ' ~. ~ ~~ ~:'.:" ~ ~ ...o•• •.1 "" ...... V VI"''''''''' _ .lll"".''''''' V e "''''' ''''' .D' o vl,""" OYO"" Hl. OyoM'.'" .,, ~ $ .....,.J,••• " OM"•• - ''''''. JE.'' h ...... ''''~ ,''''." . , •• 'o. ." YGG"'"...... ," .'••u t ." "IUG ••, TEGNFORKLARING '". ...., SAMLET PLAN FOR VASSDRAG O "'R lDf ~ OER VEsu.nlll KONF LI~T ~.N o ••sT A " .R".U MEO RO[lT ", 0111111 111 Trom s : røMMERELVA JO R DB RU ~S AR EA L: ...... u...n = 'ULL.Y... .IOOODO SKOOAREAL: U '''''un •••,.o 773 TØMMERELVA = DO ov< ....."."• • "".0 "" F TEMANAVN: === ,.....,," • ...... '0"'.,'O"'.M'."."."." or "uv, 1 I I- J / TEGNFORKLARIN G " ••" N" OATtJ • ",V'!T.".'NO" . N"O • ' ... f . . . .. "'''• • ''''''' ,0<1 ," FAHø" • • V ~ FA . , " ••,• • ""..., T' ,,,1>0<, VA• • ,..' .... " O. T l VA" ' • • "''' OG.'A.... • • ....O.."IIO.NN..."."'N."OG..'''.....T,.u. • • .,....,"'.,...... ""'0•...... ,... TEGNFORKLA RING " TEGNF ORKLARING "".. . ' " E " "" ~ E" " . ,". '-'E" $OM ""..,mNG, MULIG.'''''' ..E. "'. ..' . ..N'. "'... N...... 1.<... IS...." " • . "" .U ""'''''. '.0".0"00 .... ' ON'" Fl HØ".' O T" • "'••"E" O. R" L""G' ''''''''''''.0'• ... ".,...... '"" 0IiI ",,"UT.'O. 'N. E. ~ OO"T. • .. • ,""....',.,,''''"'" ''N'''• "O" .'.G"""'Yl' "uuO"ET .,,' "'N'" "o.,.,..,••'."'" u..'061.0• • ..,...." , " N.'" "lITBIlAG• •. , 15>+ 'UNN" • • " " """ '1'O$T'." 00 .... O ST U",O...... ""• ••• .... HG• • " ...... ,.. ... • ETG. ~ ,rt" "'''O'''.G OG >AT" "".A....oo....." " SAMLET PLA N FO R VASSDRAG 1.& .ø.","'. OONG' N , " 'N ""'" O , • • NO<