773 Tømmerelva 01 Tømmerelva-Rørelv (Helleren
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
SAMLA PLAN FOR VASSDRAG TROivlS FYLKE VASSDRAGSRAPPORT PROSJEKT: 773 Tm1~1ERELVA 1\PRl L] l) () I; Forord . Tømmerelvvassdraget er tidligere utby']d f or kraftproduks jon i to kraftstas joner; Skoddeberg kraftverk som utnytter fa llet mellom Skoddebergvatn og Saltvatn og Hellern kraftverk som utnytter fallet mell om Sal t v a nn og sjøen. De n n e vassdragsrapporten redegjØr fo r y tterligere vannkraft p laner i TØmme r e l vva s s d r a g e t , b e s k r i v e r brukerinteresser i området og vurderer konsekvenser av ei eventuell utbygging. Det foreligger v u r d e ring a v ett alternativ hvor eks Ls ter ende kraftstasjoner foreslås ombygget og der en ny stasjon Rørelv kraftverk, plasseres ved Saltvann for u t bygging av Olderelv va s s d r age t . Kapi t e l 5 (gu l del ) i nneholder ei kort oppsumm ering , med e t s kjema h vor det er foreta tt klassifisering av prosjek t områdets ve rd i før even t uel l u t b ygg i ng . Videre er det foreta tt vu rderi ng av konsekvensene o m u t b ygg i ng b lir aktuel t. De t und e r s t r e k e s at konsekvensvu rderingene er fore løpig og har s k jedd u t fra v urdering a v pro s jek tet isolert. Den foreløpige ko n s e kve n s vurd eri ng a vil k un ne e ndres n å r pros jektet seinere ska l sammen lignes ffied a nd re p rosjekter i Saml a P lan . Vassdragsr a pporten er samme nstilt og redigert av Sam la plan me d a r be i d e r i Tr o ms fy l k~ Fri t z Rikardsen . En rekke fagmed arbeidere ha r b i ? r a t t , jfr. o versik t bakerst i rapport en . Rapporten sendes berørte kommu ne r, lokale i nteresseorgani sa sjoner ffi .V . til uttalelse og vil sammen med innkomne mcrkn.:ldcr danne grunnlag (or vurdering av prosjektet i S.:lml a Pl a n . TromsØ, apri l 1984 r r i c z u t k o rd s c n INNliOl,1J Forord Fortegnelse over kartbilag l NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN I.l Naturgrunnlag 1.1.1 Beliggenhet 1.1.2 Geologi 1.1.3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1.1.4 Vegetasjon 1.1.5 Arealfordeling 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1.2.1 Befolkning, bosetting.og kommunikasjon 1.2.2 Næringsliv og sysselsetting 1.2.3 Kommunale ressurser 2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2. O Vanntemgeratur og is 2.1 Naturvern 2.2 Friluftsliv 2.3 Vilt 2.4 Fisk 2.5 Vannforsyning 2.6 Vern mot forurensning 2.7 Kult.t1.1:,minnevern 2.8 Jordbruk og skogbruk 2.9 Reindrift 2.10 Flom~ og erosjonssikring 2.11 Transport ~ 3 VASSKRAFTPROSJEKTENE 3.1 Utbyggingsplaner 3.1.1 Kraftverkprosjektene 3.2 Hydrologi. Reguleringsanlegg 3.3 Vassveier og fallhøyder 3.4 Kraftstasjoner 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak 3.6 Kompenserende tiltak 3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linjetilknyttning 3.8 Kostnader 4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGA 4.0 Virkninger på naturmiljøet 4.0.1 Arealkonsekvenser 4.0.2 Lokale klimaendringer 4.0.3 Vanntemperatur oq is 4.1 Naturvern 4.2 Friluftsliv 4.3 Vilt 4.4 Fisk 4.5 Vannforsyning 4.6 Vern mot forurensning 4.7 Kulturminnevern 4.8 Jordbruk og skogbruk 'l.') IlellHll'iiL <1.10 Flo111- OCJ c r o s j o n s n i k r f nq <1 . l l T r <l Il :; 00 r t t1 .12 Regional økonomi ') OPPSUMMERING 5.0 Utbyggingspl<Jn 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging KILDER FORTEGNELSE OVER KARTBILAG Alle kartbilag er samla bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene som viser utbygging~plan med anleggsveier, da~ner og linjer. Disse fØlger etter kapitel 3. Øvrige tema har fØlgende kartbilags nr.: Bosetting/kommunegrenser nr.l Naturvern "L Friluftsliv 3 Vilt L{ Fisk 5 Vannforsyning Vern mot forurensning "to" Kulturminnevern g Jord- og skogbruk 'l~ Reindrift ql/ Flom- og erosjonssikring 9<A. Is/vanntemperatur/klima lO For tema merket med stjerne * er det ikke utarbeidet temakart. l . NATURGRUNN LAGOG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag Tømme r elvva s s d r age t l i g ge r i Skånland kommune. El va har u t l Øp i Grovf j orden . Tømmerelvas ne d bØr f e l t g r e n ser i s Ør t i l Mari- dalsvassd raget s om ha r utlØp t i l Boge n i Ofoten . 1.1. 2 .1. Be r gg runns g eol o gi . Berggrunne n i o mr å det består av s kjøvne kaledonske d e kke be rg arter. Vassdraget b e r ø r e r Øvre og midtre d e kke , s om er hen ho lds v i s Niingen-dekket og Seve-KØli-de kkekompleks . De t Øvre dekke t e r lokal i s e r t t il f j e llområder over 4-5 00 m, som fi n nes s ø rvest og no r dØs t f or Skoddebergvatnet og Saltvatnet. Både Eide v atnet og Old e r va t ne t l i gg e r i det Øvre Ni ingen- dekke t, mens resten a v det a k t ue l le vassdraget l i gg e r i Seve-KØli dekkekompleks. Bergartene i begge dekkene e r dominert av glim mers ki f r e . Det e r vesentlig biotittgl immerskife r , som i Niingen- d ekke t også i nneholder en d el granat . De n Øvre delen av Seve-Køli-dekkekompleks består av en marmor sone , vesentl ig kalkspatmarmor . Marmoren er i mi d l e r t i d i k ke p å v i st i o mrådet me llom Oldervatne t o g Sa l tvatnet . s'Ler e soner av ma rmo r k rys s e r Grovfjorden og, e g e n av disse s e r u t til å gå o ver e idet me llom Saltvatnet og Grovf jorden . I området r u ndt Eidevatnet og Oldervatnet er det foruten glimmersk i fer, registrert enkelte k ropper a v amfibolitt. Ski feren i d ette området e r flere steder gje nno ms k å r e t a v yngre t r o ndhj emi t t og g r ano d i o r i t t . 1.1. 2 .2 . Geomorfologi . Dalføret fra Grovfjorden mot sørøst t il Ile r j a ng s f j o r d e n er en bre i g lasial U- dal. Ved Saltvatne t er dalen omlag 3 km brei , mens den vider seg betraktelig ut mot Ve g g f jel l e t og fle r j a ng s fjellet i sør vest. Di s s e områdene kan ka r a k t e r i s e r e s s om svakt u ndu ler.e ndc heiområder .Omr å det mello m Skodd e be rgva t ne t og Hcrjou-js fj o r d e n er o j c nnomsk å r e t dV mi ndrc- pa ra} I o I le d o J c r- • 1.1 Disse e r orientert sørvest- nordØst, og e r tydelig struktur geologisk betinget. på b e gg e sider av dalfØret stiger fj ellene br att o pp mot alpine l andskapsforme r. Disse f o rme n e er sto r t s e t t sammenfallende med Niingen-dekket . Foruten tal lrike botnformer f i nne s det også flere r e c e n t e b r e e r i d isse områdene. 1.1.2 .3 . Kvartærgeologi . Indre deler a v Grovfjorden ligger 15-20 km øst f o r Tr o ms Ø• Lyngen endemore ner, som ble a vsatt a v inn l a nd s i s en for 1 0 - 1 1 000 å r siden . Under denne fasen stak k de hØye fjellområdene nordØst og sørvest for Grov fjorden opp over breflaten . Det ble danne t me r eller mindre s ammenhengende sidernorener rundt disse f j e ll massivene . Mektige l Øs avsetninger vest for Oldervatnet ka n være avs a t t a v i nnlandsisen under d enne fasen, s e lv om det ikke er registrert markerte endemorene a vsatt a ven lokalbre ved Revtind i sør. Forøvrig er hele d alføret langs RØrelv, v i a Oldervatnet til Ei d e v atnet dekket a ven jevn mektig bunnrnorene . DalfØret fra Grovfjorden opp til s ø r e nde n a v Skoddebergvatn har mektige kvartære a v setninger , vesentlig j e vnt bun nmor e ne dek ke . Nordvest f or både Saltvatn og Skoddebergvatn e r d et mektige , b lokkrike endemorener s om demmer o pp va nne ne. Lokal iseringen av begge endemorenene kan være bestemt av eksisterende fjellterskler . I området vest f o r Saltvatn f i n ne s det mye b l okk av enorm stØrrelse . Disse e r t r o lig f r a k tet oppå isen , og avsatt under nedsmeltingen . på nordsiden a v Skoddebergvatn lig g e r Ørne berget, som e r e n b lokkrik e nde mor e ne , bes temt aven fjellte rskel o ver daleIl.