Kommunebilde 2016

Rissa kommune

Et grunnlag for dialog mellom Rissa kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

28.10.2016 .

Kommunebilde Rissa kommune 2016 2

1 Innledning og dialogtema

De kommunespesifikke kommunebildene er, sammen med Kommunestatistikken og Fylkesmannens samordnede kommunebesøk, viktige elementer i dialogen mellom fylkets kommuner og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. De gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunene i fylket enkeltvis, både for kommunen som helhet og for hvert enkelt tjenesteområde. Bildene utformes i forbindelse med Fylkesmannens samordnede kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Det vil si én gang i løpet av valgperioden.

Etter en innledning om hensikten med kommunebildet listes det opp tema som Fylkesmannen ut fra et bredt samfunnsperspektiv ønsker dialog om under det samordnede kommunebesøket. Den øvrige delen av kommunebildet er inndelt i kapittel etter tema under følgende overskrifter:

1 Innledning og dialogtema 2 1.1 Dialogtema 3 2 Befolkning og samfunn 4 3 Økonomi og struktur 6 3.1 Økonomi og økonomistyring 6 3.2 Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid 7 4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 9 4.1 Folkehelsearbeid 9 4.2 Kommunale helse- og omsorgstjenester 10 4.3 Sosialtjenesten i NAV 11 4.4 Integrering og bosetting av flyktninger 12 5 Oppvekst, barnehager og opplæring 14 5.1 Barnehager 14 5.2 Grunnskoleopplæring 14 5.3 Barnevern 15 6 Arealdisponering, landbruksforvaltning, miljøvern og reindrift 17 6.1 Arealdisponering 17 6.2 Jordbruk 17 6.3 Landbruksbaserte næringer 19 6.4 Skogbruk 20 6.5 Naturforvaltning 20 6.5 Klima og forurensning 22 6.6 Reindrift 23 7 Samfunnssikkerhet og beredskap 26

Hvert delkapittel er inndelt på følgende måte:  Fylkesmannens fokusområder - konkret og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunene og øvrige forhold Fylkesmannen har hatt og har fokus på i sin dialog med kommunene i fylket.  Fylkesmannens bilde av kommunen - kort oppsummert kommunens status, utfordringer og muligheter sett i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold.  Sentrale problemstillinger - dette er problemstillinger Fylkesmannen har fokus på, men hvor ikke alle er prioritert som dialogtema under kommunebesøket.

Kommunestatistikken er et hefte publisert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som har til hensikt å visualisere utvalgte demografiske data og en overordnet status av forvaltningen og tjenesteproduksjonen i kommunene i Sør-Trøndelag. Heftet som utgis to ganger i året, ca. 1. april og ca. 15. august, bygger i hovedsak på data fra KOSTRA.

Kommunebilde Rissa kommune 2016 3

1.1 DIALOGTEMA

Med bakgrunn i kommunebildet og ut fra et bredt samfunnsperspektiv, ønsker Fylkesmannen en konstruktiv dialog med kommunen om følgende overordnede spørsmål under det samordnede kommunebesøket:

Rissa kommune – på to hjul inn i framtida? 1. Hva er de viktigste målene for kommune? 2. Hvilken rolle vil den nye kommunen spille i utviklingen av Fosen som helhet (tjenesteproduksjon, samfunnsutvikling, interkommunalt samarbeid)? 3. Hvordan opplever kommunen balansen mellom å være utviklingsorientert og rollen som forvalter?

Fire elementer er viktige bærebjelker i kommunens rolle som samfunnsaktør og vil være sentrale dialogtemaer under kommunebesøket:

Samfunnsutvikling Tjenester

Myndighetsutøver Demokrati

Kommunebilde Rissa kommune 2016 4

2 Befolkning og samfunn

Befolkning og demografi Det var ved utgangen av 2015 registrert 6 644 innbyggere i Rissa kommune, noe som utgjorde drøyt 2,1 % av fylkets innbyggere. Kommunen hadde i 2015 en befolkningsnedgang på 32 innbyggere, som tilsvarte en prosentvis nedgang på 0,48 %. Til sammenligning hadde fylket og landet som helhet en befolkningsvekst på hhv. 1,07 % og 0,93 %. Av totalt 9 kommuner i fylket med befolkningsnedgang, var nedgangen i Rissa 6. størst prosentvis. Per 2. kvartal i 2016 hadde kommunen en befolkningsnedgang på 11 innbyggere fra årsskiftet og 5 innbyggere fra 2. kvartal 2015. De siste 10 årene har kommunen hatt en befolkningsøkning på 227 innbyggere, hvorav 101 innbyggere i siste halvdel av perioden.

Kommunen hadde i 2015 et fødselsoverskudd på 4 personer (tilsvarende 0,06 %), og hadde dermed det 10. høyeste fødselsoverskuddet i fylket prosentvis. Fylket og landet som helhet hadde et fødselsoverskudd på hhv. 0,44 og 0,35 %. Til sammenligning hadde kommunen et fødselsoverskudd på 2 personer i 2014.

Som eneste kommune i fylket hadde kommunen i 2015 en netto utvandring til utlandet. Hele 44 innbyggere utvandret fra kommunen, mens kun 19 innvandret til kommunen. Kommunen hadde således en netto utvandring på 25 innbyggere, som tilsvarte 0,37 % av befolkningen. Til sammenligning hadde fylket og landet som helhet en netto innvandring på hhv. 0,45 % og 0,58 %. I tillegg flyttet det hele 274 innbyggere fra kommunen til andre steder i landet, mens kun 262 flyttet til kommunen. Kommunen hadde således en netto utflytting på 12 innbyggere, som tilsvarte 0,18 % av befolkningen. Fylket som helhet hadde en netto innflytting på 0,18 %.

Sammenlignet med landet som helhet hadde kommunen ved utgangen av 2015 en lavere andel innbyggere 0-5 år og 25-66 år, omtrentlig tilsvarende andel 6-24 år og høyere andel 67 år og over.

Figuren under viser SSB sin befolkningsframskriving fra 2016 for Rissa kommune sammenlignet med tilsvarende framskriving for fylket som helhet. Det er MMMM-alternativet, med middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring, som er lagt til grunn.

Rissa Sør-Trøndelag uten Trondheim 2016-2017 2016-2017 (%) 2016 2016-2017 2016-2028 2016-20172016-20282016-2028 2016-2028 (%) 0,3 1,1 Folkemengde 1. januar (MMM-alternativet) 6 644 19 402 0,3 6,1 6,1 11,3 1,9 0,4 herav 0-5 år 431 8 72 1,9 16,7 16,7 11,1 -0,4 0,1 herav 6-15 år 835 -3 47 -0,4 5,6 5,6 8,5 3,0 -2,1 herav 16-19 år 367 11 -47 3,0 -12,8 -12,8 -3,8 1,3 herav 20-66 år 3 822 -4 64 -0,1 -0,1 1,7 1,7 8,2 2,8 herav 67-79 år 834 11 111 1,3 1,3 13,3 13,3 23,7 0,8 herav 80 år og eldre 355 -4 155 -1,1 -1,1 43,7 43,7 43,8

Befolkningsframskriving per 2016 (MMMM-alternativet), Kilde: SSB

Med bakgrunn i MMMM-alternativet anslås antallet innbyggere i arbeidsfør alder (20-66 år) i kommunen i forhold til antallet innbyggere 67 år og over å gå ned fra 3,2 i 2016 til 2,7 i 2028.

Kommunebilde Rissa kommune 2016 5

Attraktivitet og lokal vekstkraft NHOs Kommune-NM 2016 rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommunal økonomi (tallgrunnlag fra 2015). Rissa kommune ble rangert som nummer 254 og kategorisert som middels i landet totalt sett (rangert som nummer 171 i 2015). Kommunen ble videre rangert som middels på næringsliv, demografi og kommunal økonomi, blant de dårligste på arbeidsmarked og blant de nest beste på kompetanse.

Arbeidsmarked I 2015 var det 2 605 sysselsatte personer med arbeidssted i kommunen. Det tilsvarer en sysselsettingsandel på 62,2 % av arbeidsstyrken. Landsgjennomsnittet lå på 74,0 %. Andelen sysselsatte i privat sektor og offentlige foretak utgjorde samme år 64,5 % av de sysselsatte i kommunen, som var 3,8 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Tabellen under viser den andelsmessige fordelingen av arbeidsplasser fordelt på bransje i kommunen.

Bransje Andel Jord/skogbruk/fiske 8,6 % Industri og olje 11,9 % Byggevirksomhet 11,6 % Varehandel 10,9 % Overnatting og servering 0,8 % Offentlig administrasjon 5,4 % Undervisning 8,5 % Helse-sosial 24,0 % Tjenester 18,3 % Kilde: SSB, 4. kvartal 2015

I følge NAV var det ved utgangen av august i år registrert 186 helt ledige i kommunen. Dette tilsvarte 5,5 % av arbeidsstyrken og var en økning på 1 person fra i fjor. På samme tidspunkt, var 3,1 % av arbeidsstyrken ledig på landsbasis.

Per 2. kvartal i 2016 var det registrert 178 arbeidstakere med legemeldt sykefravær i kommunen (SSB). Dette tilsvarte 6,3 % av arbeidstakerne i alt (5,3 % når justert for gradert sykemelding). Tilsvarende tall for fylket var 5,9 % og for landet som helhet 5,8 %. Sammenlignet med 2. kvartal 2015 økte antallet arbeidstakere med legemeldt sykefravær med 15.

Ved utgangen av 2. kvartal 2016 mottok 491 av kommunens innbyggere uføretrygd (NAV). Dette tilsvarte 12,3 % av befolkningen i aldersgruppen 18 til 67 år. Tilsvarende tall for både fylket og landet som helhet var 9,5 %. Sammenlignet med 2. kvartal 2015 økte antallet mottakere av uføretrygd i kommunen med 26.

Sårbarhetsindeksen Sårbarhetsindeksen, som er utarbeidet av Telemarksforskning, sier noe om hvor sårbart næringslivet i kommunene er ved å kombinere tre indikatorer – hjørnesteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarkedsintegrasjon. Trondheim er den minst sårbare kommunen i fylket, med en indeks på 1,8 og Frøya den mest sårbare, med en indeks på 57,5. Gjennomsnittet for landet er på 17,2 mens Sør-Trøndelag med og uten Trondheim er på hhv 18,5 og 19,2. Kommunene rundt Trondheim ligger på en indeks på under 10, mens de fleste distriktskommunene ligger på en indeks mellom 20 og 30. Rissa kommune har en indeks på 25,3.

Kommunebilde Rissa kommune 2016 6

3 Økonomi og struktur

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunens status, utfordringer og muligheter knyttet til økonomi og økonomistyring samt interkommunalt samarbeid.

3.1 ØKONOMI OG ØKONOMISTYRING

Fylkesmannens fokusområder  Økonomisk status og bærekraft.  Økonomistyring.

Fylkesmannens bilde av kommunen Økonomisk oversikt for driftsregnskapet i KOSTRA (konsern) viser at Rissa kommune i 2015 hadde en omsetning (driftsinntekt) på 554,6 mill. kr og et mindreforbruk (overskudd) på 6,1 mill. kr. Kommunen hadde en netto avsetning på 3,2 mill. kr, herav ingen overføring til investeringsregnskapet.

Driftsresultat For at kommunene skal ha god handlefrihet og for at kommunenes samlede formue (real- og finansformue) ikke skal reduseres, bør netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på makronivå over tid ligge på minimum 1,75 % (trappet ned fra 3,0 % i perioden 2009-2013 på grunn av endringer i føringen av mva-kompensasjon). KOSTRA (konsern) viser at kommunen hadde et driftsresultat på 1,7 % av driftsinntekten i 2015. Kommunen har hatt et driftsresultat på/over den anbefalte minimumsverdien i 5 av de siste 10 årene.

Skatteinngang og utgiftsbehov Skatteinngangen per innbygger var i 2015 på 71,7 % av landsgjennomsnittet (71,4 % i 2014) og dermed godt under fylkesgjennomsnittet på 82 %. Kommunen er i inntektssystemet for 2016 beregnet til å være 9,02 % «dyrere» å drive enn gjennomsnittskommunen i landet og 2,52 prosentpoeng «dyrere» enn i 2015. Kommunen har ikke eiendomsskatt (avviklet fra og med 2016).

Lånegjeld Kommunes netto lånegjeld som andel av driftsinntektene, var ved utgangen av 2015 på 104,1 %. Dette er vesentlig høyere enn både gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 11), fylkesgjennomsnittet (ekskl. Trondheim) og landsgjennomsnittet (ekskl. ). Etter en reduksjon i den relative låneandelen fra 2011 til 2013, økte den vesentlig igjen fra 2014 til 2015. Av kommunens netto lånegjeld ved utgangen av 2015 var 56,1 % renteeksponert. Dette var 18,2 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i fylket (ekskl. Trondheim). Eksponeringsgraden var 4,9 prosentpoeng høyere ved utgangen av 2015 enn ved utgangen av 2012 (ingen rapporterte tall for 2013 og 2014). I 2015 ble 66,8 % av investeringene finansiert ved bruk av lån. Tilsvarende tall for 2014 var 73,2 %.

Soliditet og likviditet Kommunenes soliditet og økonomiske buffer (disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene) har økt fra et marginalt lavt nivå i 2010, slik at den ved utgangen av 2015 lå over gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 11) og noe over både fylkesgjennomsnittet (ekskl. Trondheim) og landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo). Kommunens likviditet (arbeidskapital i prosent av driftsinntektene) har ligget forholdsvis stabilt de 3 siste årene på et nivå vesentlig over både gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner (KOSTRA- gruppe 11), fylkesgjennomsnittet (ekskl. Trondheim) og landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo).

Enhetskostnader Kommunens enhetskostnader i både barnehagetjenesten, grunnskolen og pleie- og

Kommunebilde Rissa kommune 2016 7

omsorgstjenesten var i 2015 marginalt lavere enn i sammenlignbare kommuner (KOSTRA- gruppe 11), mens enhetskostnaden i kommunehelsetjenesten var høyere. Det ble ikke publisert tall på enhetskostnaden i barnevernstjenesten for kommunegruppen i 2015, men kommunens enhetskostnad i denne tjenesten var omtrentlig på samme nivå som både fylkesgjennomsnittet (ekskl. Trondheim) og landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo).

Revisors beretning I revisors beretning om årsregnskapet for 2015 ble det fra revisors side tatt to forbehold: 1. «Det er utbetalt og utgiftsført kr 2,0 mill. som kjøp av aksjer i investeringsregnskapet i 2015, men kommunen har pr i dag ingen eierandel i selskapet» … 2. «Investeringsregnskapet, jf regnskapsskjemaene 2A og 2B, viser flere vesentlige budsjettavvik.» …

Økonomistyring Kommunen var registrert i ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll) i perioden 2003-2005, både som følge av å ha vedtatt et budsjett og økonomiplan i underbalanse og på grunn av mangelfull inndekning av tidligere års underskudd (merforbruk).

Fra å være i økonomisk ubalanse, har kommunen de siste årene vært igjennom en omfattende omstilling som har styrket kommunens soliditet og økonomiske buffer, samt likviditetsmessige stilling. En økning i lånegjelden og et merforbruk i driften gjør at kommunen likevel må arbeide målbevisst med å tilpasse seg endrede økonomiske rammebetingelser for å opprettholde et økonomisk og politisk handlingsrom. Et godt styringssystem vil i denne sammenheng være helt avgjørende.

Søknadsskjønn Kommunen er ikke tildelt midler til prosjekter, tiltak eller forhold i egen kommune gjennom søknadsskjønnet de 2 siste årene.

Sentrale problemstillinger 1. Hva er kommunens prognose for inneværende regnskapsår? 2. Hva anser kommunen selv som de største økonomiske utfordringene i årene som kommer og hvordan møter kommunen disse for å opprettholde handlingsrom og økonomisk bærekraft? 3. Hva er status på kommunens bygningsmasse?

3.2 KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID

Fylkesmannens fokusområder  Stortinget har vedtatt en kommunereform som innebærer at alle landets kommuner skal avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med en eller flere nabokommuner. Kommunene har fått frist til å fatte vedtak innen 1. juli 2016.  Utredningsansvaret Stortinget har gitt er at «… alle kommuner skal ta aktivt del i kommunereformen. Dette innebærer blant anna å ha dialog med nabokommuner, utrede og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stilling…».  Kommunenes vedtak og Fylkesmannens tilråding sendes til Kommunal –og moderniseringsdepartementet, som vil fremme proposisjon til Stortinget. Stortinget behandler saken våren 2017.

Fylkesmannens bilde av kommunen Rissa har vært egen kommune fra 1860, etter utskilling fra gamle Stadsbygd kommune. Senere ble Lensvik skilt ut av Rissa (1905), før Rissa slutta seg sammen med Stjørna og Stadsbygd (men en krets ble overført Agdenes) 1.1.1964.

Kommunebilde Rissa kommune 2016 8

Fylkesmannen vurderer at Rissa kommune har jobbet aktivt med kommunereformen, og har hatt en meget god involvering av egne innbyggere gjennom hele reformprosessen. Kommunen har vært imøtekommende og åpen overfor sin nabokommune Leksvik , og har vært den som har drevet prosessene fremover. Kommunen valgte å følge løp 1 i reformen, dvs. å fatte vedtak allerede i 2015. Kommunene ble deretter vedtatt slått sammen av Kongen i statsråd juni 2016. Gjennom hele reformprosessen har det blitt jobbet intensivt både politisk og administrativt for å få avklart sentrale problemstillinger. Dialogen med Leksvik har vært god gjennom hele prosessen, noe som har vært en svært viktig faktor for at kommunene lyktes med en sammenslåing. Fylkesmannen mener innbyggerdialogen har vært gjennomført på en meget tilfredsstillende måte (eksemplarisk), hvor de ulike grupperinger i kommunen er blitt inkludert gjennom hele prosessen.

Rissa deltar både i Fosen Regionråd (både tjenestesamarbeid og utviklingsoppgaver) og Trondheimsregionen (først og fremst innen utviklingsoppgaver).

I følge kartlegginger fra NIVI Analyse, økte Rissa fra 36 samarbeidsordninger i 2009 til 53 i 2013.

Sentrale problemstillinger 1. Hva er de viktigste målene for Indre Fosen kommune? 2. Hvilken rolle vil den nye kommunen spille i utviklingen av Fosen som helhet (tjenesteproduksjon, samfunnsutvikling, interkommunalt samarbeid)? 3. Når Rissa/Leksvik har kommet godt i gang med omstillingsarbeidet til ny kommune, hvilke erfaringer sitter dere med som kan videreformidles til kommuner som nå skal inn i tilsvarende omstillingsarbeid?

Kommunebilde Rissa kommune 2016 9

4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunens status, utfordringer og muligheter knyttet til velferd, helse og personlig tjenesteyting.

4.1 FOLKEHELSEARBEID

Fylkesmannens fokusområder  Miljørettet helsevern i skoler og barnehager.  Helsestasjon og skolehelsetjeneste.  Frisklivssentraler.  Forankring av folkehelsearbeidet i kommunen.

Fylkesmannens bilde av kommunen Folkehelseprofilen for Rissa kommune i 2016 viser:  78% av befolkningen i kommunen har usikker vannkvalitet.  For 10. klassingene viser Ungdata at trivsel på skolen er bedre enn sammenlignbare tall fra fylket og landet.  Ungdata viser også at en større del av ungdommen i Rissa har vært beruset enn for fylket generelt og særlig i forhold til landstall.  Det virker å være større forbruk av antibiotika i kommunen enn i fylket og landet.

Miljørettet helsevern i skoler og barnehager 11 av 11 barnehager i Rissa kommune er godkjent. Noen av godkjenningene ligger en del år tilbake i tid. For skolene så rapporterte Rissa i januar 2015 at 4 av 6 skoler var godkjente, og de 2 resterende var planlagt godkjent i løpet av 2015 og 2016. For skolene ligger 3 av godkjenningene over 15 år tilbake i tid. Inntrykket er at Rissa kommune har oversikt over området, men noen av godkjenningene er moden for fornying.

Helsestasjon og skolehelsetjeneste I 2015 kartla Fylkesmannen tilbudet i helsestasjon og skolehelsetjenesten i fylket. Et av spørsmålene i kartleggingen var om kommunen hadde planlagt å bruke tildelte frie midler for å styrke tjenesten. I vår kartlegging i 2015 svarte enhetsleder at de tildelte midler var planlagt til annen tjeneste. Under det totale rammetilskuddets tilskudd med særskilt fordeling i 2016 mottar Rissa kommune kr 872 000,- til styrking av helsestasjon- og skolehelsetjeneste. Etter en økning fra 2014 til 2015 ligger Rissa fortsatt noe under Kostragruppen for årsverk av helsesøster (0-5 år). Statistikken viser at jordmortjenesten prioriteres høyt.

Frisklivssentraler Rissa kommune har i mange år vært en aktiv FYSAK – kommune (fysisk aktivitet) og vært en del av «Friskliv Fosen». I 2016 søkte Rissa kommune Fylkesmannen om tilskudd til å etablere en koordinatorstilling som skal jobbe med personer med behov for livsstilsendring opp mot den ordinære helsetjenesten. Rissa kommune ble tildelt noen midler for å starte opp dette arbeidet.

Forankring av folkehelsearbeidet i kommunen Fylkesmannen er kjent med fra fylkeskommunens kartlegging av det lokale folkehelsearbeidet i 2016, at Rissa kommune ga en tilbakemelding om at kommunen har en god forankring og tverretatlig satsing i arbeidet, og at kommunen oppgir at oversiktsdokumentet blir ferdigstilt i 2016. Rissa er en av kommunene i fylket som er tildelt utviklingsmidler på folkehelseområdet fra fylkeskommunen.

Kommunebilde Rissa kommune 2016 10

Sentrale problemstillinger 1. Har kommunen planer om å gjennomgå status for godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler? 2. Hva er status i kommunens folkehelsearbeid? 3. Hvordan arbeider kommunen for å forebygge rusmiddelbruk blant ungdom?

4.2 KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER

Fylkesmannens fokusområder  Personell og kompetanse.  Habilitering og rehabilitering.  Rettsikkerhet og saksbehandling.  Utredning av og tjenestetildeling til demente.  Dimensjonering og rapportering for omsorgstjenestene.  Rettsikkerhet for personer med behov for offentlig bistand.  Psykisk helse og rus.

Fylkesmannens bilde av kommunen Personell og kompetanse Kommunens andel ufaglærte i pleie- og omsorgstjenesten er 22 %. Dette er dårligere enn fylkesgjennomsnittet, men bedre enn andre sammenlignbare gjennomsnitt. Legedekningen i sykehjem er 0,55 timer i uka per pasient. Dette er bedre enn alle sammenlignbare gjennomsnitt.

Habilitering og rehabilitering Rissa kommune har en oversiktlig hjemmeside for helse- og omsorg hvor Koordinerende Enhet fremstår som lett synlig for brukere og publikum.  Dekningsgrad hva angår fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelse- tjenesten, ligger på 8,4 for 2016. Dette er lavere enn sammenlignbare kommuner. Årsverk av ergoterapeuter pr. 10 000 innbyggere (kommunehelse/pleie- og omsorg) for 2015 er på 5,6. Dette ligger godt over sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Årsverk til rehabilitering totalt pr. 10 000 innbyggere (kommunehelse/pleie- og omsorg) ligger for 2015 på 15,2. Landsgjennomsnittet er 11,7.

Fylkesmannen anser at Rissa kommune har en god dekning av fagkompetanse innenfor rehabiliteringsfeltet.

Rettsikkerhet og saksbehandling Fylkesmannen har behandlet to klagesaker fra Rissa kommune etter helse- og omsorgstjenesteloven. En sak som gjaldt avlastning ble opphevet. Fylkesmannen får få henvendelser fra kommunen som gjelder helse- og omsorgssaker.

Utredning av og tjenestetildeling til demente Kommunen har etablert demensteam fra 2016 og har en demensplan ute på høring. Kommunen har i tillegg koordinator, dagaktivitetstilbud og pårørendeskole. Kommunen har en skjermet enhet med 8 plasser særlig tilrettelagt for demente, noe som gir en lav dekningsgrad.

Dimensjonering og rapportering for omsorgstjenestene KOSTRA-tallene viser at kommunens andel eldre er høyere enn sammenlignbare gjennomsnitt, selv etter en fallende tendens de siste åra. Antall eldre 80+ beregnes å avta noe de nærmeste 10 åra, mens yngre eldre øker noe i samme periode. Kommunen har bra institusjonsdekning i forhold til innbyggere 80+ med 26,2 %. Kommunen har 100 % enerom i pleie og omsorgsinstitusjoner, noe som er i overkant av sammenlignbare gjennomsnitt. Alle rommene

Kommunebilde Rissa kommune 2016 11

har eget bad/wc. Målt i kroner prioriterer kommunen pleie- og omsorgstjenesten lavere enn kommunegruppen, men høyere enn andre gjennomsnitt for kommuner. Tjenestefeltet utgjør 33,3 % av kommunens utgifter, noe som er likt kommunegruppen, men høyere enn andre sammenlignbare gjennomsnitt. Kommunen satser tungt på institusjonsdrift, kun 30,6 % av kostnadene går til hjembaserte tjenester. Kommunen nytter brukerundersøkelser i tjenesten.

Rettsikkerhet for personer med behov for offentlig bistand Hittil i 2016 har Fylkesmannen mottatt 6 vedtak fra Rissa kommune etter Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A (Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv.).

Kommunen har 2 vedtak om bruk av makt og tvang overfor personer med psykisk utviklingshemming, jf. helse- og omsorgstjenesteloven kap.9. I tillegg har de en tjenesteyter hvor fylkesmannen har mottatt flere meldinger om skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner.

Psykisk helse og rus Fylkesmannen gjennomførte i 2015 et tilsyn i Rissa kommune om tjenestelbudet ovenfor personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-pasienter). Det ble her gitt ett avvik som ennå ikke er lukket.

Fylkesmannen er kjent med at kommunen har anslagsvis 50 personer som trenger oppfølging. Tidligere var det en rusbehandlingsinstitusjon i Rissa. Kommunen har beskrevet at dette har medført en viss tilflytning av personer med rusproblemer.

I 2015 ble arbeidet med rusoppfølgning flyttet fra NAV til avdeling for aktivitet og psykisk helse. Ansatte fra Rissa kommune deltar i Fylkesmannens nettverk for rus- og psykisk helsearbeid.

Sentrale problemstillinger 1. Er antall skjermede plasser og dagplasser i sykehjem tilstrekkelig for å ivareta personer med demens? 2. Tar kommunen i bruk IPLOS-data (Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk) i styring av tjenestene? 3. Hvordan vurdere kommunen balansen mellom bruk av hjemmebaserte tjenester og plasser i institusjon? 4. Har kommunen lagt planer eller iverksatt tiltak for å øke fagkompetansen i pleie- og omsorgstjenestene, samt å rekruttere nødvendig antall ansatte? Vil kommunen videreføre sin støtte til lederutdanning for ledere i Helse- og omsorgstjenesten?

4.3 SOSIALTJENESTEN I NAV

Fylkesmannens fokusområder  Kvalifiseringsprogrammet.  Økonomisk rådgivning.  Levekår for barnefamilier – barnefattigdom.  Kompetansehevende tiltak i tjenestene.  Rettsikkerhet og saksbehandling.

Fylkesmannens bilde av kommunen Rissa kommune hadde 158 personer som mottok økonomisk stønad i 2014, og 159 i 2015. Av disse mottok henholdsvis 37 og 50 personer økonomisk stønad i 6 måneder eller mer. Andelen personer som hadde økonomisk stønad som hovedinntektskilde falt fra 55,1 prosent i 2014, til 42,1 i 2015. Unge mellom 18-24 år mottok økonomisk stønad i gjennomsnittlig 4 måneder i 2015, mens personer mellom 25-66 år mottok stønad i gjennomsnittlig 4,2 måneder.

Kommunebilde Rissa kommune 2016 12

Tilsvarende tall for 2014 var 3,8 måneder for begge gruppene (KOSTRA). Samlet utbetalt stønadssum økte fra ca. 4,9 mill. i 2014 til 5,8 mill. i 2015.

Kvalifiseringsprogrammet Den månedlige Questbackundersøkelsen viser at Rissa kommune hadde 2 deltagere i kvalifiseringsprogram ved utgangen av mai 2016. Medio 2014 og 2015 var tre deltagere med i programmet. Rissa kommune får overført tilskudd fra staten som tilsvarer 9,3 deltagere i snitt/måned.

Økonomisk rådgivning Økonomisk rådgivning er en individuell tjeneste i følge lov om sosialtjenesteloven § 17. Råd og veiledning er en tjeneste som det skal fattes vedtak om. I følge kommunens hjemmesider ligger tjenesten økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning ved Rissa rådgivning, en underavdeling til Økonomiavdelingen i Rissa. Henvendelsene går via NAV-kontoret.

Levekår for barnefamilier Lov om sosiale tjenester vektlegger særlig at utsatte barn og unge får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Samarbeid med andre instanser vil ofte være nødvendig.

Folkehelseprofilen (2016) for Rissa kommune viser at andel barn som lever i husholdning med lavinntekt er 9,3 %. Dette er under landsgjennomsnittet (11 %) og over fylket for øvrig (8,4 %).

Kompetansehevende tiltak i tjenestene NAV Rissa har deltatt på Fylkesmannens fagdager og kompetansehevende tiltak. Fylkesmannen har også deltatt på interne fagdager knyttet til sosialtjenesteloven for kontorene på Fosen og for NAV Rissa alene.

Rettsikkerhet og saksbehandling Fylkesmannen har hittil i 2016 behandlet 3 klagesaker fra Rissa. Alle er stadfestet.

Sentrale problemstillinger 1. Kvalifiseringsprogram er en rettighet for de som fyller vilkårene. Tall fra KOSTRA viser at Rissa kommune har hatt økning i antall langtidsmottagere av økonomisk stønad som er en av målgruppene for kvalifiseringsprogram.  Hva gjøres for å hjelpe langtidsmottagere av økonomisk stønad over i arbeid?  Hvordan arbeider kommunen for å se om mottakere av økonomisk stønad kan fylle vilkårene for kvalifiseringsprogram? 2. Har Rissa kommune rutiner for at det fattes vedtak etter lov om sosiale tjenester i NAV § 17, råd- og veiledning, herunder om økonomisk rådgivning? 3. Hvilke erfaringer har NAV-kontoret med utvikling av samarbeidsformer i kommunen for å redusere fattigdom og sosial ekskludering blant barn, unge og barnefamilier?

4.4 INTEGRERING OG BOSETTING AV FLYKTNINGER

Fylkesmannens fokusområder  Raskere bosetting av flyktninger - tilgang på boliger.  Et introduksjonsprogram som kvalifiserer til arbeid og/eller utdanning.

Fylkesmannens bilde av kommunen Kommunen har lang erfaring som bosettingskommune for flyktninger, og bygget opp enheten «Integrering og opplæring» som en del av NAV. Enheten har ansvar for både voksenopplæring og flyktningetjenesten, noe som erfaringsmessig bidrar til en god samordning av disse tjenestene.

Kommunebilde Rissa kommune 2016 13

Kommunen deltar aktivt i nettverksarbeid og kompetanseheving på integreringsområdet, og skaper dermed et grunnlag for videre tjenesteutvikling.

I følge IMDi sin statistikk, har kommunen over flere år bosatt færre flyktninger enn IMDi sin anmodning skulle tilsi. I år er det vedtatt bosetting av 18 flyktninger (anmodning: 26) Kommunen ble anmodet om å ta imot 6 enslige mindreårige flyktninger for 2016, men har ikke vedtatt bosetting av denne gruppen i 2016.

Sysselsettingsstatistikken fra IMDi viser at andelen sysselsatte i innvandrer-befolkningen er 57 %. Dette er 10 prosentpoeng lavere enn sysselsetting i øvrig befolkning. (På landsbasis er differansen - 6 prosentpoeng.)

Se IMDi sin statistikk for Rissa kommune på integreringsområdet her.

Sentrale problemstillinger 1. Hvilke konkrete erfaringer har Rissa kommune med å samle tjenestene under NAV? 2. Hvilke vurderinger ligger bak Rissa kommune sine vedtak om bosetting av flyktninger? 3. Hvordan vurderer Rissa kommune sysselsettingssituasjonen til innvandrer- befolkningen? 4. Hvilke utfordringer og muligheter ser kommunen for familieinnvandrede og for arbeidsinnvandrede innbyggere?

Kommunebilde Rissa kommune 2016 14

5 Oppvekst, barnehager og opplæring

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til oppvekst, barnehager og utdanning.

5.1 BARNEHAGER

Fylkesmannens fokusområder  Lovfestet rett til plass i barnehage.  Barnehagetilbud av høy kvalitet. Kompetanseutvikling og rekruttering av personale i barnehagen.  Regelverksforståelsen; rollen og oppgavene til kommunal barnehagemyndighet.

Fylkesmannens bilde av kommunen: I Rissa kommune er det 10 barnehager (5 kommunale og 5 private) og det er til sammen 308 barn i barnehagene (data per 15.12.2015 publisert på barnehagefakta.no). I følge kommunestatistikken er barnehagedekningen i Rissa kommune 85,3 prosent. Gjennomsnittet i Sør-Trøndelag er 93,3 prosent.

Lovfestet rett til plass i barnehage Rissa kommune oppfyller retten til plass i barnehage. Etter utvidelse av retten til plass fra høsten 2016 vil også barn født i september og oktober ha rett til plass i barnehage fra den måneden de fyller ett år.

Kvalitet, kompetanseutvikling, rekruttering og regelverksforståelse Over halvparten av barnehagene i kommunen oppfyller ikke regelverket når det gjelder antall barn per barnehagelærer, normen for pedagogisk bemanning (kilde: barnehagefakta.no). Barnehagene i kommunen samlet sett ligger omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder ansatte med barnehagelærerutdanning. I henhold til tilgjengelig statistikk ser det ut til at den øvrige bemanningen er tilfredsstillende.

Rissa kommune er med i interkommunalt samarbeid på Fosen om kvalitets- og kompetanseutvikling i barnehagene.

Med en forholdsvis stor andel private barnehager kreves det kapasitet og kompetanse i kommuneleddet både når det gjelder tilskuddsforvaltning og annen samhandling med private barnehager. Dette kommer i tillegg til øvrig myndighetsutøvelse overfor både private og kommunale barnehager.

Sentrale problemstillinger 1. Hvilke tiltak vurderes for å sikre regelverksetterlevelse når det gjelder antall barn per barnehagelærer i de aktuelle barnehagene (normen for pedagogisk bemanning)? 2. Representerer utvidelse av retten til barnehageplass for barn født i september og oktober noen utfordringer for kommunen? (Eksempelvis kapasitet, pedagogressurs, oppstarts-rutiner)

5.2 GRUNNSKOLEOPPLÆRING

Fylkesmannens fokusområder  Kompetanseutvikling.  Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning.  Elevenes læringsmiljø.

Kommunebilde Rissa kommune 2016 15

 Regelverksetterlevelse.

Fylkesmannens bilde av kommune Kompetanseutvikling God kompetanse blant lærere er en viktig faktor for å skape en god skole. Fylkesmannen registrerer at Rissa kommune de siste årene har prioritert deltakelse i nasjonal videreutdanningsstrategi for å øke lærernes kompetanse. Å heve lærernes kompetanse vil være nødvendig tiden fremover. Fylkesmannen vil understreke at en bevisst satsing på videreutdanning i stor grad avhenger av en god kompetansekartlegging i kommunen.

Grunnleggende ferdigheter og vurderingspraksis Resultater fra nasjonale prøver i lesing, skoleåret 2015/16, viser at 24,0 prosent av elevene på 5. årstrinn skårer på mestringsnivå 1 (lavt ferdighetsnivå). For regning er andelen elever på mestringsnivå 1 på 28,4 prosent, noe som er en betydelig nedgang fra 2014/15 (49,3). Fylkesmannen vil likevel understreke at resultatene for regning 2015/16 fremdeles er svake. Resultatene varerier i tillegg mye fra år til år. Fylkesmannen observerer at det i enkelte fag er relativt stort avvik mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer de siste to år. Standpunktkarakterene ligger høyere enn eksamenskarakterene i disse fagene. Elevenes læringsmiljø Tall fra Elevundersøkelsen viser at andel elever i kommunen, som opplever å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller mer, var på 8,0 prosent høsten 2015. Dette er betydelig høyere enn fylkesgjennomsnittet for samme periode (4,9 prosent).

Et bevisst politisk skoleeierskap, som setter egne fotavtrykk ute i sektoren, er vesentlig for å skape en god og levende skole for elevene; en skole der innbyggerne i kommunen kjenner eierskap for sektorens mandat. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har lagt merke til kommunens gode arbeid med dette over tid, og gratulerer enda en gang Rissa kommune med skoleeierprisen for 2016.

Sentrale problemstillinger 1. Hva gjør kommunen for å minimere antall elever som skårer på mestringsnivå 1 på nasjonale prøver, og hva mener kommunen kan være årsaken til at resultatene på de nasjonale prøvene varierer mye fra år til år? 2. Hvordan skal kommunen arbeide for å redusere antall elever som opplever å bli mobbet? 3. Som en del av skoleeiers oppfølgingsansvar skal det utarbeides en årlig tilstandsrapport for grunnskoleopplæringen. På hvilken måte bruker kommunestyret denne rapporten til analyse, diskusjon og fastsetting av mål? 4. Har kommunen gjennomgått egen vurderingspraksis knyttet til underveis- og standpunktvurdering?

5.3 BARNEVERN

Fylkesmannens fokusområder  Tilsyn med alle barn som bor i fosterhjem i kommunen.  Tverrfaglig samarbeid om utsatte barn og unge.  Overholdelse av frister ved behandling av meldinger og undersøkelsessaker.  Utarbeidelse av tiltaksplaner for barn som har hjelpetiltak fra barnevernet og omsorgsplaner for barn som er under omsorg.

Kommunebilde Rissa kommune 2016 16

Fylkesmannens bilde av kommunen Kompetanse og kapasitet Den interkommunale barneverntjenesten for Fosen har gjennom statlig satsning på barnevern fått innvilget 6,4 nye fagstillinger siden 2011, i tillegg er det innvilget 50 prosent fagstilling i 2016.

Tilsynsansvar Barneverntjenesten har gjennom flere år ikke fulgt opp tilsynsarbeidet med fosterbarn i kommunene. Kommunen deltar i 2016 i et tilsyn i form av egenvurdering for kommunens tilsyn med fosterbarn. Fylkesmannen ser at kommunen har en god plan for å iverksette tiltak for sikre at tilsyn gjennomføres i henhold til lovkrav. Det forventes at planen følges opp.

Frister Rapportering for 1. halvår 2016, hvor det rapporteres for hver enkelt kommune, viser fristbrudd i 21,5 prosent av alle undersøkelser som gjennomføres for Rissa kommune. Det sees fristbrudd for Ørland og Bjugn med hhv 30,7 prosent og 31,6 prosent. Rapportering fra 2. halvår 2015 viser at kommunene i Sør-Trøndelag hadde fristbrudd i 7,3 prosent av alle undersøkelser. Fylkesmannen ser at kommunen har store utfordringer med å rette opp fristbrudd på gjennomføring av undersøkelser i Fosen barneverntjeneste. Det rapporteres om få fristbrudd for gjennomgang av bekymringsmeldinger.

Tiltaksplaner Det er utarbeidet tiltaksplaner for de fleste barn som har tiltak i barnevernet, men rapportering viser at Fosen barneverntjeneste ikke er helt i mål. Loven sier at det skal utarbeides tiltaksplan for alle tiltak som igangsettes.

Sentrale problemstillinger 1. Hvordan sikrer kommunen at tiltakene i utarbeidet plan for tilsyn med fosterbarn blir gjennomført? 2. Hvilke tiltak settes i gang for å sikre at undersøkelser gjennomføres innen de lovpålagte fristene?

Kommunebilde Rissa kommune 2016 17

6 Arealdisponering, landbruksforvaltning, miljøvern og reindrift

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til arealdisponering, landbruk, miljøvern og reindrift.

6.1 AREALDISPONERING

Fylkesmannens fokusområder  Oppfølging av nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging vedtatt 12. juni 2015.  Avveininger ut fra hensynet til samordnet areal- og transportplanlegging, klima, produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruk, herunder beiteressursene, naturmangfold/naturverdier, landskap, friluftsliv og strandsoneforvaltning.  Arealforvaltning og jordvern.

Fylkesmannens bilde av kommune Rissa kommunes samfunnsdel til kommuneplanen ble vedtatt i 2014. Kommuneplanens arealdel er fra 2010 og er ikke i tråd med vedtatt samfunnsdel. Det er en manglende sammenheng mellom mål og strategier i samfunnsdelen og operasjonalisering i arealdelen. Kommunen har i snitt hatt 27 dispensasjonssaker årlig perioden 2012-2015. Dette er et relativt høyt antall saker sammenlignet med andre kommuner, og gjenspeiler trolig at kommuneplanens arealdel ikke er et godt nok styringsverktøy.

Rissa har som mål å utvikle Stadsbygd og Rissa sentrum til attraktive boområder samt å ivareta særpreget til øvrige tettsted og bygder i kommunen. For å skape gode og attraktive sentrum og tettsteder vil det være viktig å tenke samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og høy arealutnyttelse.

Rissa og Leksvik kommune skal slås sammen til en kommune med virkning fra 01.01.2018. Kommunen har nylig sendt felles planstrategi på høring hvor det prioriteres å igangsette rullering av kommuneplanens areadel for begge kommunen høsten 2016. Gjennom arbeidet med kommuneplanens arealdel vil det være viktig å legge til grunn de strategier og prinsipper som er nedfelt i kommuneplanens samfunnsdel.

Fylkesmannen opplever at kommunen i hovedsak ivaretar jordverninteressene på en god måte i planarbeidet, noe som også gjenspeiles i KOSTRA-tallene for omdisponert dyrka mark de senere årene.

Sentrale problemstillinger 1. Hvordan kan kommunen også framover, bl.a. i forbindelse med revidering av arealdelen og utvikling av tettstedene, unngå å bygge ned verdifull dyrka mark og dermed følge opp ny jordvernstrategi?

6.2 JORDBRUK

Fylkesmannens fokusområder  Økt bærekraftig matproduksjon og lønnsomhet i jordbruket.  Styrke grovfôrbasert husdyrproduksjon, med særlig fokus på melk og tilhørende kjøttproduksjon.

Kommunebilde Rissa kommune 2016 18

Fylkesmannens bilde av kommunen Rissa som jordbrukskommune Rissa er en av våre største og viktigste jordbrukskommuner. Kommunen har sterke og aktive produksjonsmiljøer både innen melk-, kjøtt- og grøntsektoren. I 2015 var det 213 aktive jordbruksforetak. Det utgjør vel sju prosent av hele fylket. Antallet foretak har vært noenlunde stabilt de siste åra. Jordbruksarealet har også vært stabilt, og var på knapt 55 000 dekar i 2015. Dette utgjør også i overkant av sju prosent av fylket.

Produksjon Melkeproduksjonen sto for omtrent 60 prosent av verdiskapingen i jordbruket i 2015. Førstehåndsomsetningen av melk i primærleddet utgjorde rundt 100 mill. kr. Antall melkeprodusenter var 52, som er mer enn en halvering i løpet av de siste ti åra. Noe av nedgangen skyldes overgang til produksjon i samdrifter. Rissa hadde i 2015 i alt 12 samdrifter med 43 deltakere. Tallet på melkekyr var knapt 2 500. Her er nedgangen noe mindre. Rissa er kommunen med flest samdrifter i fylket. I samdriftene blir melkeleveransen gjerne større. Gjennomsnittlig melkeleveranse per leverandør var i Rissa i 2015 på 225 tonn, mens den for fylket var 180 tonn. Produsentmiljøet er sterkt og Rissa har et allsidig jordbruk med betydelig kornproduksjon i tillegg til grasarealene. Vekstskifte, jordbytte mellom bruk og lageranlegg for husdyrgjødsla bidrar til en god agronomi på mange bruk.

Rissa er også en viktig kommune innen fjørfe. En fjerdedel av kalkunproduksjon i fylket ble i 2015 produsert i Rissa. Slaktekylling er også viktig og utgjør omtrent fem prosent av produksjonen i fylket.

Produksjonsmiljøet innen svin er ikke det største, men det er meget stabilt. Antallet slaktegris ligger på rundt 3 000 gris, mens purkeantallet ligger rundt 150 dyr. Dette utgjør rundt 12-14 % av fylkets produksjon.

Innen planteproduksjonene har det over flere år skjedd en gradvis økning i kornarealet og en tilsvarende nedgang i grovfôrarealet. Kornarealet utgjorde i 2015 en fjerdedel, vel 13 000 dekar, av det samla jordbruksarealet. Kornarealet utgjør åtte prosent av fylkets produksjon.

Rissa er en av de få kommunene som har en liten produksjon både innen frukt, bær, grønnsaker og potet. Med sin bynære beliggenhet burde det være muligheter for å øke produksjonene her.

Økologisk produksjon Rissa er fylkets nest største kommune innen økologisk produksjon. Vel 6 000 dekar var økologisk i 2015. Dette er en betydelig nedgang siden 2010 da arealet var vel 10 000 dekar. Likevel er omtrent 12 prosent av jordbruksarealet økologisk. På fylkesbasis har det også vært en tilsvarende nedgang. Rissa sin økoandel av fylket har ligget stabilt rundt 12 prosent. Rissa Utvikling er viktig for den økologiske satsingen i kommunen og bidrar til å finne og utvikle forretningsmuligheter for nye produkter med økologiske råvarer. Slik som for andre kommuner i fylket, er det viktig å kunne betjene et voksende økologisk marked i Trondheimsområdet.

Sysselsetting Primærlandbruket er fortsatt viktig for sysselsettingen i kommunen. Omtrent 200 personer har landbruk som hovednæring. Dette utgjør omtrent åtte prosent av sysselsettingen. I tillegg har mange landbruk som binæring.

Landbruksforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomførte i 2010 og 2014 forvaltningskontroll hos landbruksforvaltningen i Rissa kommune. I begge kontrollene ble det avdekket at kommunen bør fokusere mer på arbeidet med sine forvaltningsoppgaver. Vi har inntrykk av at kommunen har tatt tak i dette etter siste kontroll. Det er viktig at dette følges opp også framover.

Kommunebilde Rissa kommune 2016 19

Sentrale dialogpunkter 1. Hvordan kan kommunen bidra til økt bærekraftig matproduksjon – på kort og lang sikt herunder: - rekruttering til landbruket? - god agronomi? - klimatilpasning og reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruksdrift? 2. Hvordan kan den økologiske produksjonen i Rissa opprettholdes/økes?

6.3 LANDBRUKSBASERTE NÆRINGER

Fylkesmannens fokusområder  Utvikling og tilretteleggingsarbeid innenfor følgende områder: o Lokalmat og reiseliv. o Inn På Tunet (IPT). o Økt bruk av tre. o Nettverksbygging og mobiliseringsarbeid.

Fylkesmannens bilde av kommunen Lokalmat og reiseliv Det har skjedd mye innen lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Rissa de siste årene og vi oppfatter kommunen som en positiv pådriver i utviklingsarbeidet. Det er veldig bra at det stimuleres til samarbeid, og det blir spennende å følge blant annet Fosen Mat og Perler på en snor framover.

Inn På Tunet Rissa kommune har arbeidet godt med Inn på tunet, men det er potensial i videreutvikling av dette satsingsområdet også i Rissa. Kommunen har flere IPT tilbud, men det er uklart om alle er i drift. To av gårdene er godkjent gjennom Matmerks merkeordning for Inn på tunet. Man bør arbeide for at flere tilbud blir godkjent.

Bruk av tre Det grønne skiftet handler både om reduserte klimautslipp og om at vi må utnytte ressursene på en bedre måte. Verdiskapingsdimensjonen er viktig. Det er bare ved å ivareta den at vi kan sikre sysselsetting og velferd. Kommunen er en viktig premissgiver for økt bruk av tre i bygg, samt økt bruk av tre til bioenergiformål. Mye positivt har skjedd på bioenergisida i Rissa, men det er et potensial for videre utvikling. Det er tilsatt egen «tredriver» i Trøndelag som kan være til god hjelp for kommunen.

Nettverksbygging og mobiliseringsarbeid Rissa Utvikling oppfattes av oss som en av de mest utviklingsorienterte landbrukskontorene i fylket. Det er drevet utviklingsprosjekter i egen regi samt i samarbeid med andre som gir positive resultater. Rissa Utvikling blir oppfattet som en positiv pådriver for utvikling av landbruket i Rissa.

Sentrale dialogpunkter 1. Hvordan ta vare på og videreutvikle eksisterende tilbydere og samarbeidsløsninger i Rissa og Fosen som helhet? 2. Er ungdom/nye bønder i Rissa knyttet sammen i et felles nettverk for sosial og faglig påfyll?

Kommunebilde Rissa kommune 2016 20

6.4 SKOGBRUK

Fylkesmannens fokusområder  Kommunen kan være mer aktiv og synlig i rollen som tilsynsmyndighet i forhold til skogbrukslov, forskrifter og ved tilskuddsutbetaling.  Det etableres skogbruksplaner over større områder som grunnlag for verdiskaping, miljøtilpasninger og skogeierveiledning.  Effektiv bruk av tilgjengelig kompetanse og utvikling av kompetanse gjennom Lensa samarbeidet.

Fylkesmannens bilde av kommunen Kommunen har over flere år hatt en positiv men varierende høy aktivitet i form av avvirkning og skogkultur. Spesielt har kommunen fått utført mye ungskogpleie. Det ligger fortsatt utfordringer i å etablere en god infrastruktur gjennom et godt utbygd skogsbilvegnett. Kommunen har også en viktig rolle i å sikre at veinettet blir vedlikeholdt og opprustet til dagens standard, ikke minst med tanke på mer intensiv nedbør grunnet klimaendringer. Utarbeidet hovedplan vil være godt redskap for prioritering av innsats Kommunen har gjort en meget positiv innsats med administrativ oppskriving av kommunale og fylkeskommunale veier med hensyn til nye tømmervogntogbestemmelser.

Kommunen som tilsynsmyndighet Systematisk oppfølging og kontroll i for etablering av ny skog er viktig etter avvirkning. Det er svært viktig at kommunen følger opp kontrolloppgavene resultatkontroll, foryngelseskontroll, tilskuddskontroll og øvrige tilsynsoppgaver etter lov og forskrifter. Det er viktig at kontrollen gjennomføres fullt ut, dvs at udokumenterte avvik følges opp med vedtak om pålegg etter lov og forskrift. Kontrollene bidrar til høg skogproduksjon på de arealer det drives skogbruk, og legger grunnlaget for framtidig verdiskaping og som klimabidrag.

En forutsetning for økt utnyttelse av skogen er en synlig skogbruksmyndighet som gjennomfører tilsynsoppgaver etter skogbrukslov med tilhørende forskrifter. En andel av saker som mottar tilskudd skal også feltkontrolleres.

Lensa samarbeidet Samarbeidet gjennom Lensa gir god måloppnåelse. Erfaringen er at kommunal skogforvaltning oppnår bedre resultat som følge av samarbeidet. Dette bidrar til å utvikle kommunene som kompetansebase på skogbruk. Rissa kommune er en viktig pådriverkommune i samarbeidet gjennom Lensa Fosen.

Sentrale dialogpunkter 1. Hvordan vil kommunen følge opp avvik som fremkommer i kontroll og tilsynsoppgaver fremover? 2. Hvordan vil kommunen bidra til tilrettelegging for økt utnyttelse av skogressursene framover? 3. Hvordan vil kommunen sikre tilstrekkelige pådrivingsressurser i tilknytning til skogeierveiledning?

6.5 NATURFORVALTNING

Fylkesmannens fokusområder Fylkesmannen ønsker at kommunen har et særlig fokus på:  Å sørge for god kunnskap om hvordan naturen påvirkes av planer og vedtak.  Å ta vare på kystgranskog og kystnær furuskog.  Å ta vare på verdifulle sjøområder og marine bløtbunnsområder.  Å ta vare på vassdrag med villaks, sjøørret og elvemusling.

Kommunebilde Rissa kommune 2016 21

 Å ta vare på skog langs elver og bekker.

Fylkesmannens bilde av kommunen Kunnskap om naturtyper Kunnskapen om naturtyper i Rissa er langt bedre enn før, men fremdeles mangelfull. Kunnskapen om hvilke naturverdier som finnes i Rissa er middels god i fjordnære strøk på Stadsbygd, i Rissa, Hasselvika og delvis også ved Råkvåg. Østlige deler av kommunen er lite undersøkt. Arter og naturtyper bør kartlegges etter gjeldende nasjonale standarder før større arealendringer vedtas. Dette gjelder særlig i østlige områder og i fjellområder.

Naturverdier Rissa kommune har store naturverdier som det er svært viktig å ta vare på. Rissa kommune er en rik og variert kommune med mye verdifull og spennende natur. Kommunen er forholdsvis stor og omfatter svært ulike naturmiljøer innenfor kystlandskap, kulturlandskap, skog og fjell. I tillegg er det et variert klima og stedvis også rik berggrunn i Rissa. Dette betyr at kommunen har naturverdier det er svært viktig å ta vare på. Kommunen har fremdeles en god del svært verdifulle lokaliteter med naturbeitemark og slåttemark og flere registrerte helhetlige kulturlandskap.

Kystgranskog Rissa er viktig for kystgranskog. Rissa har flere områder med norsk regnskog/kystgranskog, særlig i nordøstlige deler av kommunen. Dette er en sterkt trua skogtype og som finnes få andre steder i verden enn på Trøndelagskysten. Rissa deler derfor ansvaret med andre kommuner på Fosen om å ta vare på denne skogen. Kalkrik barskog er sjelden så langt ut mot kysten som i Rissa. Rissa kommune har derfor et regionalt ansvar for å ta vare på de områdene de har av kalkrik barskog.

Bløtbunnsområder Kommunen har rike sjøområder med marine bløtbunnsområder som det er viktig å ta vare på. I juni 2016 ble havområdet Rødberget vernet som et av de to første marine verneområdene i Sør-Trøndelag. Rødberget er vernet på grunn av korallrevet og de verdifulle bløtbunnsområdene i Grønningsbukta og Prestbukta. Området er også et viktig område for forskning og undervisning. Grunneiere i Rødberget har frist til 17.oktober 2016 for å fremme krav om erstatning for vern av området.

Det er flere områder med bløtbunn langs kysten av Rissa som ikke er vernet og som det er viktig at kommunen tar hensyn til. Disse områdene er svært viktig næringsområder for fugl og fisk.

Kantskog Kantskog langs vann og vassdrag er viktig for villaks, sjøørret og for å redusere skader ved flom. Skog langs bekker og elver er svært viktig for villaks og sjøørret. Den gir skjul og oppvekstområder for yngel, mat og skygge på varme dager. En bred sone med kantskog er i tillegg svært viktig for å redusere skader ved flom og er et viktig tiltak for flomberedskap, og i klimatilpasningen. Det er derfor viktig at kommunen tar ansvar for å ta vare på mest mulig av kantskogen langs bekker og elver og særlig langs Orkla med sideelver og bekker. Dette gjelder særlig i forhold til hogst og nydyrking. Fylkesmannen registrerer mange tilfeller hvor det hogges helt ned til vannstreng og minner om at dette ikke er tillatt hverken etter vannressursloven eller forskrift om bærekraftig skogbruk. Det er kommunens ansvar å følge opp forskrift om bærekraftig skogbruk som innebærer at kantsoner mot vann og vassdrag skal tas vare på. Det er også kommunens ansvar at kantsoner langs vassdrag er intakte når produksjonstilskudd i landbruket vurderes. Kommunen bør følge opp bestemmelsene i forskrift om nydyrking og ikke tillate nydyrking for nære vann og vassdrag og påse at avstanden til de ferdige nydyrka områdene er slik som kommunen vedtok.

Begrensninger Rissa bør innføre regler for å begrense grusgraving, kanalisering, utfylling, fjerning av kantvegetasjon i villaks- og sjøørretvassdrag. Skauga, Nordelva, Prestelva, Straumen-Botn-

Kommunebilde Rissa kommune 2016 22

Flyta, Hasselelva, Osaelva, Hårbergelva, Fessdalselva og Bubekken har villaks og sjøørret og er viktige for rettighetshavere og friluftsliv/sportsfiske-utøvere i kommunen. Villaksbestandene har en spesiell beskyttelse gjennom lakseloven § 7, som blant annet innebærer at fiskeinteresser og fiskens og andre ferskvannsorganismers økologiske funksjonsområder skal beskyttes i planer etter plan- og bygningsloven. Dette har Rissa langt på vei gjort ved å innføre byggeforbud langs vassdrag. Etter vår mening bør kommunen imidlertid også innføre regler for å begrense grusgraving, kanalisering, utfylling, fjerning av kantvegetasjon osv. fordi dette har stor betydning for villaks og sjøørret. Nordelva er i tillegg et verna vassdrag. Dette er omtalt i kommuneplanen, men rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag er ikke tatt i bruk.

Hensynet til elvemuslingen Rissa har flere forekomster av den trua elvemuslingen. Arten er en viktig vannrenser og i områder hvor den lever bør det tas hensyn til den. Viktige tiltak for å ta vare på elvemusling er å hindre forurensning og å sørge for en bred kantskog langs elvene. Hensynet til elvemuslingen bør beskrives i kommunale planer.

Studier av tap av sau og tamrein Rissa kommune har bidratt aktivt til arbeidet med studier av tap av sau og tamrein. Det er ikke mål om å ha store rovdyr i Rissa. Likevel har det i enkelte deler av kommunen vært store tap av både sau og tamrein. Forskningsstudier i 2014 og 2015 viser at tapene skyldes flere ting (NINA rapport 1285). Fylkesmannen er veldig fornøyd med at Rissa kommune har tatt en aktiv rolle i arbeidet knyttet til den kunnskapsinnhentingen som har pågått.

Sentrale problemstillinger 1. Hvordan kan kommunen bidra til å sikre en god forvaltning av kommunens elvenatur? 2. Hvilke rutiner har kommunen for å belyse og ta vare på arter og naturverdier i saksbehandling og planprosesser 4. Regjeringen ber i St.meld 14, Norsk handlingsplan for naturmangfold, kommunene om å utvikle økologiske grunnkart. Når ser dere for dere at Rissa kan starte dette arbeidet?

6.5 KLIMA OG FORURENSNING

Fylkesmannens fokusområder Fylkesmannen ønsker at kommunen har et særlig fokus på:  At den økologiske og kjemiske tilstanden i bekker, elver og vann er god.  At farlig avfall og forurensa grunn håndteres på en god måte.  At det gjennomføres tiltak for å redusere klimagassutslipp og at kommunen tilpasser seg klimaendringer og håndterer flom- og skred på en god måte.  Tilsyn med forurensende virksomhet der kommunen er myndighet.  Å følge opp utslipp fra renseanlegg og annen avrenning, særlig til våtmark og vassdrag.

Fylkesmannens bilde av kommunen Vannforvaltningen Kommunen deltar aktivt og positivt i vannforvaltningen og har en viktig rolle for samarbeidet på Fosen. Kommunen bør i gjennomføringen av vannforskriften ha fokus på opprydding i spredt avløp og gjennomføring og etterkontroll av nødvendige tiltak i jordbruk og skogbruk, slik at de virkemidlene som brukes blant annet gjennom RMP-ordningen utformes på optimal måte. Alle vedtatte tiltak skal være satt i gang innen 2018. Det er viktig at arbeidet med vannforskriften ikke ses på som et midlertidig prosjekt, men at det er slik forvaltningen av vår viktigste ressurs skal være.

Kommunebilde Rissa kommune 2016 23

Tilsyn Tilsyn er viktig for å kartlegge hvordan krav til ulike virksomheter blir fulgt opp. Kommunen er forurensningsmyndighet for blant annet forurensning fra landbruket, mindre avløpsanlegg og oljeutskillere, bygge -og riveavfall og forsøpling. Slike anlegg bør følges opp med tilsyn fra kommunen som forurensningsmyndighet.

Klimagasser, klimaendringer og håndtering av akutte situasjoner Kommunen bør redusere utslipp av klimagasser, tilpasse seg til klimaendringer og håndtere akutte situasjoner ved skred og flom. Rissa har en energi- og klimaplan fra 2009 som sier: «Klimagassutslippene i 2020 skal være 10 % lavere enn klimagassutslippene i 1991. Dvs at klimagassutslippene ikke skal være høyere enn 49133 tonn CO2-ekv. i 2020». Dette tilsvarer en reduksjon på rundt 17 prosent. Det er viktig at planen blir fulgt opp aktivt, både med egne tiltak og i saksbehandling av tiltak som kan påvirke klima. Nasjonale forpliktelser etter klimatoppmøtet i Paris innebærer en reduksjon i utslippene av klimagasser på 40 prosent innen 2030. Dette innebærer at kommunen bør revidere klima og energiplan og innarbeide klimatilpasning i alle aktuelle planer og sektorer.

Sentrale problemstillinger

1. Hvordan kan kommunen bidra til å opprettholde det gode vannområdesamarbeidet framover? 2. Hvordan arbeider kommunen når det gjelder klimautfordringene med å forebygge klimaendringer, tilpasse samfunnet til klimaendringene og håndtere klimarelaterte hendelser? Hvilke områder har kommunen fokus på når det gjelder klimagassutslipp og ev. søknader på midler til prosjekter på dette? 3. Hvordan følger kommunen opp avløpsanleggene sine?

4. Hvordan følger kommunen opp miljøsaneringsplaner i byggesaker, og hvordan er

kommunens rutiner når det gjelder forsøpling?

5. Hvordan bruker kommunen Grunnforurensningsbasen?

6.6 REINDRIFT

Fylkesmannens fokusområder  Ivareta samisk kultur, samfunnsliv og næringsutøvelse.  Bedre sikring av reindriftens arealer, med spesiell fokus på vinterbeiteområdene og funksjonelle flyttleier.  Legge til rette for en god dialog mellom reindriften og de andre samfunnsinteressene i kommunen.

Fylkesmannens bilde av kommunen Reinbeitedistrikt De nordøstlige delene av Rissa ligger innenfor det samiske reinbeiteområdet. Yttergrensen for området følger kommunegrensen mot Leksvik fra Trondheimsfjorden og til nordenden av og går videre mot Storårevatnet og ned Fessdalen til Sørfjorden. Reindriften utøves av reindriftsutøvere fra Fovsen Njaarke sijte/Fosen reinbeitedistrikt. Distriktet omfatter store deler av Fosen, vest for RV17. Distriktet er delt i to driftsgrupper, Nordfosen- og Sørfosen- gruppen, som driver adskilt hele året. Grensen mellom driftsgruppene går etter Stordalen ned til Åfjord. Det er sørgruppen som har rein i Rissa.

Sørgruppen består av 3 siidaandeler som driver i fellesskap. Samlet reintall for Fovsen Njaarke sijte (6 siidaandeler) før kalving våren 2016 var 1863 (ukorrigert tall pr 31.03., fra Melding om reindrift), noenlunde likt fordelt på de to driftsgruppene. Høyeste reintall for distriktet er fastsatt til 2100.

Kommunebilde Rissa kommune 2016 24

Fovsen Njaarke sijte har en oppdatert distriktsplan (2013) som beskriver både arealbruken og tekniske anlegg, samt løyper for barmarkskjøretøy. Distriktsplanen skal være oversendt kommunen, og finnes også på hjemmesiden til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. https://www.fylkesmannen.no/Nord-Trondelag/Landbruk-og-mat/Reindrift/. Opplysninger om arealbruken finnes på http://www.gint.no/rein.

Områdene i Rissa er i hovedsak høstbeiter (brukes også delvis som vinterbeiter) øst for FV715 og vinterbeiter i vest. Driftsgruppen har i tillegg vinterbeiter på Storheia og i Leksvik. Med unntak av gjeterhytte i Hogsdalen er det ikke permanente reindriftsanlegg i kommunen. Reindriften er avhengig av funksjonelle flyttleier for å komme til og fra sine vinterbeiteområder. Slike flyttleier finner vi i Austdalen mot grensa til Åfjord og ved Rødsjøen. Viktigst er imidlertid flyttleiene over Hogsdalen og over Skaudalen på grensa mot Verran. I anleggskonsesjonen for Storheia vindkraftverk er det tatt inn et konsesjonsvilkår om at utbygger skal foreta rydding av disse to flyttleiene.

Slaktevektene Tall fra Ressursregnskapet for reindriftsnæringen viser at slaktevektene i distriktet normalt ligger litt under gjennomsnittet i Nord-Trøndelag og at de har vært stabile i siste tiårsperiode.

Tap til rovdyr Distriktet har de siste tiårene hatt mindre tap til rovdyr enn resten av reindriften i Nord- Trøndelag. De siste årene har imidlertid tapene økt. Siste offentliggjorte tall er fra driftsåret 2014/15 og viser hele 44 % tap av kalv og 14 % tap av voksne - 26 % totaltap. Reineierne mener at mesteparten av dette tapet kan tilskrives rovdyr, primært gaupe og ørn. For driftsåret 2014/15 oppgir reineierne et samlet tap på 874 rein (fra Melding om reindrift), mens 404 av disse er erstattet som tapt til rovdyr (jf Rovbase.no)

Produktivitet Produktiviteten målt som slakteuttak pr rein i vårflokk (kg pr livrein) er på 7,3 kg i driftsåret 2012/13. Slakteprosenten (% av vårflokk) er på 28 %. Historisk sett er dette lave tall for distriktet. Slaktet kvantum er på ca 14 tonn. Reintallet i Fovsen Njaarke sijte er i god balanse med beitegrunnlaget, og det er stabilitet over tid både i reintall og slaktevekter.

Konflikt Fylkesmannen er ikke kjent med at det er større konflikter mellom reindriften og jordbruket med rein på innmark.

Inngrep i beiteområder Fovsen Njaarke har over tid hatt store utfordringer med mange og store inngrep i sine beiteområder. Dette gjelder kraftutbygginger og vei- og hytteutbygginger. I de siste årene er det planlagt og også vedtatt bygd flere store vindkraftanlegg innenfor reinbeitedistriktets vinterbeiteområder. Med utgangspunkt i OED sitt konsesjonsvedtak i 2013 har Fosen Vind DA nå satt i gang utbygging av 4 vindkraftanlegg innenfor distriktets reinbeiteområder. Storheia vindkraftverk på grensa mot Bjugn kommune berører ett av 3 ulike vinterbeiteområder for sørgruppen, mens Roan, Harbakfjellet og Kvenndalsfjellet vindkraftverk ligger i vinterbeiteområder for nordgruppen.

I tillegg har Statnett startet arbeidet med 420 kV sentrallinje gjennom distriktet. Vindkraftutbyggingen som nå er i gang vil kunne sette den sørsamiske reindriften på Fosen i en svært vanskelig situasjon, og reindriften i området vil kreve spesiell oppfølging i fremtiden.

Fylkesmann og kommune har et felles samfunnsansvar for å påse at reindriften på Fosen også i framtida har forutsigbare og bærekraftige rammevilkår.

Kommunebilde Rissa kommune 2016 25

Sentrale problemstillinger 1. Med utgangspunkt i tap av beitearealer ifb med vindkraftutbygginger - Hvordan kan kommunen bidra til å sikre gjenværende reinbeitearealene for å påse at reindriften på Fosen også i framtida har forutsigbare og bærekraftige rammevilkår. 2. Sikring og utbedring av flyttleier over Hogsdalen og Skaudalen.

Kommunebilde Rissa kommune 2016 26

7 Samfunnssikkerhet og beredskap

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

Fylkesmannens fokusområder  Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)  Overordnet beredskapsplan  Styringssystem for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB-CIM)

Fylkesmannens bilde av kommunen Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen hadde tilsyn etter lov om kommunal beredskapsplikt i nov 2013. Tilsynet konstaterte at kommunen hadde en helhetlig ROS-analyse som tilfredsstiller lovens krav. I ettertid er fylkesmannen kjent med at det er startet opp en bred prosess med revidering av analysen.

Overordnet beredskapsplan Tilsynet hadde ingen merknader eller avvik med hensyn til beredskapsplanen i kommunen.

Kommunen øvde beredskapsplanen med en fullskala øvelse i september 2015 hvor scenario var ulykke med skoleelever.

Implementering av DSB-CIM Kommunen har startet opp og implementert DSB-CIM i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Sentrale problemstillinger 1. Hva er status i arbeidet med revisjon av helhetlig ROS? Erfaringer med arbeidet? 2. Hva var erfaringene til kommunen med øvelsen i 2015?