DOCSLIB.ORG

Kommunebilde 2016 Rissa Kommune

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kommunebilde 2016 Rissa Kommune Kommunebilde 2016 Rissa kommune Et grunnlag for dialog mellom Rissa kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 28.10.2016 . Kommunebilde Rissa kommune 2016 2 1 Innledning og dialogtema De kommunespesifikke kommunebildene er, sammen med Kommunestatistikken og Fylkesmannens samordnede kommunebesøk, viktige elementer i dialogen mellom fylkets kommuner og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. De gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunene i fylket enkeltvis, både for kommunen som helhet og for hvert enkelt tjenesteområde. Bildene utformes i forbindelse med Fylkesmannens samordnede kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Det vil si én gang i løpet av valgperioden. Etter en innledning om hensikten med kommunebildet listes det opp tema som Fylkesmannen ut fra et bredt samfunnsperspektiv ønsker dialog om under det samordnede kommunebesøket. Den øvrige delen av kommunebildet er inndelt i kapittel etter tema under følgende overskrifter: 1 Innledning og dialogtema 2 1.1 Dialogtema 3 2 Befolkning og samfunn 4 3 Økonomi og struktur 6 3.1 Økonomi og økonomistyring 6 3.2 Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid 7 4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 9 4.1 Folkehelsearbeid 9 4.2 Kommunale helse- og omsorgstjenester 10 4.3 Sosialtjenesten i NAV 11 4.4 Integrering og bosetting av flyktninger 12 5 Oppvekst, barnehager og opplæring 14 5.1 Barnehager 14 5.2 Grunnskoleopplæring 14 5.3 Barnevern 15 6 Arealdisponering, landbruksforvaltning, miljøvern og reindrift 17 6.1 Arealdisponering 17 6.2 Jordbruk 17 6.3 Landbruksbaserte næringer 19 6.4 Skogbruk 20 6.5 Naturforvaltning 20 6.5 Klima og forurensning 22 6.6 Reindrift 23 7 Samfunnssikkerhet og beredskap 26 Hvert delkapittel er inndelt på følgende måte: Fylkesmannens fokusområder - konkret og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunene og øvrige forhold Fylkesmannen har hatt og har fokus på i sin dialog med kommunene i fylket. Fylkesmannens bilde av kommunen - kort oppsummert kommunens status, utfordringer og muligheter sett i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold. Sentrale problemstillinger - dette er problemstillinger Fylkesmannen har fokus på, men hvor ikke alle er prioritert som dialogtema under kommunebesøket. Kommunestatistikken er et hefte publisert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som har til hensikt å visualisere utvalgte demografiske data og en overordnet status av forvaltningen og tjenesteproduksjonen i kommunene i Sør-Trøndelag. Heftet som utgis to ganger i året, ca. 1. april og ca. 15. august, bygger i hovedsak på data fra KOSTRA. Kommunebilde Rissa kommune 2016 3 1.1 DIALOGTEMA Med bakgrunn i kommunebildet og ut fra et bredt samfunnsperspektiv, ønsker Fylkesmannen en konstruktiv dialog med kommunen om følgende overordnede spørsmål under det samordnede kommunebesøket: Rissa kommune – på to hjul inn i framtida? 1. Hva er de viktigste målene for Indre Fosen kommune? 2. Hvilken rolle vil den nye kommunen spille i utviklingen av Fosen som helhet (tjenesteproduksjon, samfunnsutvikling, interkommunalt samarbeid)? 3. Hvordan opplever kommunen balansen mellom å være utviklingsorientert og rollen som forvalter? Fire elementer er viktige bærebjelker i kommunens rolle som samfunnsaktør og vil være sentrale dialogtemaer under kommunebesøket: Samfunnsutvikling Tjenester Myndighetsutøver Demokrati Kommunebilde Rissa kommune 2016 4 2 Befolkning og samfunn Befolkning og demografi Det var ved utgangen av 2015 registrert 6 644 innbyggere i Rissa kommune, noe som utgjorde drøyt 2,1 % av fylkets innbyggere. Kommunen hadde i 2015 en befolkningsnedgang på 32 innbyggere, som tilsvarte en prosentvis nedgang på 0,48 %. Til sammenligning hadde fylket og landet som helhet en befolkningsvekst på hhv. 1,07 % og 0,93 %. Av totalt 9 kommuner i fylket med befolkningsnedgang, var nedgangen i Rissa 6. størst prosentvis. Per 2. kvartal i 2016 hadde kommunen en befolkningsnedgang på 11 innbyggere fra årsskiftet og 5 innbyggere fra 2. kvartal 2015. De siste 10 årene har kommunen hatt en befolkningsøkning på 227 innbyggere, hvorav 101 innbyggere i siste halvdel av perioden. Kommunen hadde i 2015 et fødselsoverskudd på 4 personer (tilsvarende 0,06 %), og hadde dermed det 10. høyeste fødselsoverskuddet i fylket prosentvis. Fylket og landet som helhet hadde et fødselsoverskudd på hhv. 0,44 og 0,35 %. Til sammenligning hadde kommunen et fødselsoverskudd på 2 personer i 2014. Som eneste kommune i fylket hadde kommunen i 2015 en netto utvandring til utlandet. Hele 44 innbyggere utvandret fra kommunen, mens kun 19 innvandret til kommunen. Kommunen hadde således en netto utvandring på 25 innbyggere, som tilsvarte 0,37 % av befolkningen. Til sammenligning hadde fylket og landet som helhet en netto innvandring på hhv. 0,45 % og 0,58 %. I tillegg flyttet det hele 274 innbyggere fra kommunen til andre steder i landet, mens kun 262 flyttet til kommunen. Kommunen hadde således en netto utflytting på 12 innbyggere, som tilsvarte 0,18 % av befolkningen. Fylket som helhet hadde en netto innflytting på 0,18 %. Sammenlignet med landet som helhet hadde kommunen ved utgangen av 2015 en lavere andel innbyggere 0-5 år og 25-66 år, omtrentlig tilsvarende andel 6-24 år og høyere andel 67 år og over. Figuren under viser SSB sin befolkningsframskriving fra 2016 for Rissa kommune sammenlignet med tilsvarende framskriving for fylket som helhet. Det er MMMM-alternativet, med middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring, som er lagt til grunn. Rissa Sør-Trøndelag uten Trondheim 2016-2017 2016-2017 (%) 2016 2016-2017 2016-2028 2016-20172016-20282016-2028 2016-2028 (%) 0,3 1,1 Folkemengde 1. januar (MMM-alternativet) 6 644 19 402 0,3 6,1 6,1 11,3 1,9 0,4 herav 0-5 år 431 8 72 1,9 16,7 16,7 11,1 -0,4 0,1 herav 6-15 år 835 -3 47 -0,4 5,6 5,6 8,5 3,0 -2,1 herav 16-19 år 367 11 -47 3,0 -12,8 -12,8 -3,8 1,3 herav 20-66 år 3 822 -4 64 -0,1 -0,1 1,7 1,7 8,2 2,8 herav 67-79 år 834 11 111 1,3 1,3 13,3 13,3 23,7 0,8 herav 80 år og eldre 355 -4 155 -1,1 -1,1 43,7 43,7 43,8 Befolkningsframskriving per 2016 (MMMM-alternativet), Kilde: SSB Med bakgrunn i MMMM-alternativet anslås antallet innbyggere i arbeidsfør alder (20-66 år) i kommunen i forhold til antallet innbyggere 67 år og over å gå ned fra 3,2 i 2016 til 2,7 i 2028. Kommunebilde Rissa kommune 2016 5 Attraktivitet og lokal vekstkraft NHOs Kommune-NM 2016 rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommunal økonomi (tallgrunnlag fra 2015). Rissa kommune ble rangert som nummer 254 og kategorisert som middels i landet totalt sett (rangert som nummer 171 i 2015). Kommunen ble videre rangert som middels på næringsliv, demografi og kommunal økonomi, blant de dårligste på arbeidsmarked og blant de nest beste på kompetanse. Arbeidsmarked I 2015 var det 2 605 sysselsatte personer med arbeidssted i kommunen. Det tilsvarer en sysselsettingsandel på 62,2 % av arbeidsstyrken. Landsgjennomsnittet lå på 74,0 %. Andelen sysselsatte i privat sektor og offentlige foretak utgjorde samme år 64,5 % av de sysselsatte i kommunen, som var 3,8 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Tabellen under viser den andelsmessige fordelingen av arbeidsplasser fordelt på bransje i kommunen. Bransje Andel Jord/skogbruk/fiske 8,6 % Industri og olje 11,9 % Byggevirksomhet 11,6 % Varehandel 10,9 % Overnatting og servering 0,8 % Offentlig administrasjon 5,4 % Undervisning 8,5 % Helse-sosial 24,0 % Tjenester 18,3 % Kilde: SSB, 4. kvartal 2015 I følge NAV var det ved utgangen av august i år registrert 186 helt ledige i kommunen. Dette tilsvarte 5,5 % av arbeidsstyrken og var en økning på 1 person fra i fjor. På samme tidspunkt, var 3,1 % av arbeidsstyrken ledig på landsbasis. Per 2. kvartal i 2016 var det registrert 178 arbeidstakere med legemeldt sykefravær i kommunen (SSB). Dette tilsvarte 6,3 % av arbeidstakerne i alt (5,3 % når justert for gradert sykemelding). Tilsvarende tall for fylket var 5,9 % og for landet som helhet 5,8 %. Sammenlignet med 2. kvartal 2015 økte antallet arbeidstakere med legemeldt sykefravær med 15. Ved utgangen av 2. kvartal 2016 mottok 491 av kommunens innbyggere uføretrygd (NAV). Dette tilsvarte 12,3 % av befolkningen i aldersgruppen 18 til 67 år. Tilsvarende tall for både fylket og landet som helhet var 9,5 %. Sammenlignet med 2. kvartal 2015 økte antallet mottakere av uføretrygd i kommunen med 26. Sårbarhetsindeksen Sårbarhetsindeksen, som er utarbeidet av Telemarksforskning, sier noe om hvor sårbart næringslivet i kommunene er ved å kombinere tre indikatorer – hjørnesteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarkedsintegrasjon. Trondheim er den minst sårbare kommunen i fylket, med en indeks på 1,8 og Frøya den mest sårbare, med en indeks på 57,5. Gjennomsnittet for landet er på 17,2 mens Sør-Trøndelag med og uten Trondheim er på hhv 18,5 og 19,2. Kommunene rundt Trondheim ligger på en indeks på under 10, mens de fleste distriktskommunene ligger på en indeks mellom 20 og 30. Rissa kommune har en indeks på 25,3. Kommunebilde Rissa kommune 2016 6 3 Økonomi og struktur Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunens status, utfordringer og muligheter knyttet til økonomi og økonomistyring samt interkommunalt samarbeid. 3.1 ØKONOMI OG ØKONOMISTYRING Fylkesmannens fokusområder Økonomisk status og bærekraft. Økonomistyring. Fylkesmannens bilde av kommunen Økonomisk oversikt for driftsregnskapet i KOSTRA (konsern) viser at Rissa kommune i 2015 hadde en omsetning (driftsinntekt) på 554,6 mill. kr og et mindreforbruk (overskudd) på 6,1 mill. kr. Kommunen hadde en netto avsetning på 3,2 mill. kr, herav ingen overføring til investeringsregnskapet. Driftsresultat For at kommunene skal ha god handlefrihet og for at kommunenes samlede formue (real- og finansformue) ikke skal reduseres, bør netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på makronivå over tid ligge på minimum 1,75 % (trappet ned fra 3,0 % i perioden 2009-2013 på grunn av endringer i føringen av mva-kompensasjon).
Load more

Recommended publications
  • Tiltaksplan for Spredte Avløp 2017-2022 Nordre Fosen Vannområde
    TILTAKSPLAN FOR SPREDTE AVLØP 2017-2022 NORDRE FOSEN VANNOMRÅDE Plan for opprydning i spredte avløp i kommunene Osen, Roan, Åfjord, Leksvik, Rissa, Bjugn og Ørland. Vedtatt av XXXX Forord EUs rammedirektiv for vann er tatt inn i norsk rett gjennom forskrift om rammer for vannforvaltning – vannforskriften. Vannforskriften setter forpliktende mål for miljøtilstanden i alt vann og gir føringer for utarbeidelsen av regionale vannforvaltningsplaner. Regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag er vedtatt og godkjent, og er gjeldende fra 2016-2021. Kommunen plikter å legge planen til grunn for sin planlegging. Som forurensningsmyndighet må kommunen overvåke miljøtilstanden i vassdrag og sjø, og om nødvendig iverksette miljøtiltak innenfor eget myndighets- og virksomhetsområde. Opprydding i private avløpsanlegg er et svært viktig tiltak. Denne tiltaksplanen gir en oversikt over hvordan arbeidet med spredte avløp i vannområdet Nordre Fosen skal foregå. Arbeidet med spredte avløp er langsiktig og må pågå kontinuerlig. Denne planen legger opp til en økt innsats de første årene, med mål om å kartlegge avløpssituasjonen i kommunene og ta igjen et etterslep i forvaltningen av spredte avløp. Planen er utarbeidet i samarbeid mellom kommunene i vannområdet – Osen, Roan, Åfjord, Leksvik, Rissa, Bjugn og Ørland. Planen er ført i pennen av Ingrid Hjorth, prosjektleder for Nordre Fosen vannområde, og Ingrid Verbaan, Bjugn kommune. Ivar Dybdahl, Ronald Bratberg, Geir Ola Aune, Sverre Fjellheim, Siri Vannebo, Kjell Vingen, Trond Langseth, Odd Robert Solberg, Jon Foss og Harriet de Ruiter har også vært involvert i planarbeidet. Politisk styringsgruppe for arbeidet har vært Jon Husdal (Åfjord), Rannveig Skansen (Leksvik), Rune Schei (Rissa), Einar Eian (Roan), Trygve Rånes (Osen), Hans Eide (Bjugn) og Birger Austad (Ørland).
    [Show full text]
  • Utgitt 12. Mai 2004 Nr. 2
    Nr. 2 - 2004 Side 91 - 136 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 2 Utgitt 12. mai 2004 Innhold Side Forskrifter 2000 Sept. 8. Forskrift om forbud mot piggtråd som gjerdemateriale i utmark og mellom utmark og innmark, Verdal (Nr. 1720)..................................................................................................... 95 2001 April 9. Forskrift om snøskuterløyper i Deanu gielda – Tana (Nr. 1705) ........................................... 95 2002 Mars 5. Forskrift om snøskuterløyper, Kvalsund (Nr. 1907)............................................................... 97 Mars 12. Forskrift om snøskuterløyper, Karasjok (Nr. 1908) ............................................................... 99 Mars 21. Forskrift om snøskuterløyper, Alta (Nr. 1909)........................................................................ 100 Juni 17. Forskrift om jakttid på elg og hjort, Verdal (Nr. 1910)........................................................... 101 2003 Sept. 4. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Porsgrunn (Nr. 1900)........... 101 Okt. 29. Forskrift om utvidet jakttid på elg, bever og kanadagås, Våler (Nr. 1901) ............................. 103 Mai 21. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Vefsn (Nr. 1904) .................................. 104 Juni 12. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Rømskog (Nr. 1905) ................. 104 April 23. Forskrift om jakttid på elg og hjort, Snåsa (Nr. 1907) ...........................................................
    [Show full text]
  • Naturtyper I Rissa Kommune, Sør-Trøndelag Bioreg AS Rapport 2013 : 29
    Supplerende kartlegging av naturtyper i Rissa kommune, Sør-Trøndelag Bioreg AS Rapport 2013 : 29 Supplerende kartlegging av naturtyper I R ISSA KOMMUNE SØR - T R Ø N D E L A G BIOREG AS Rapport 2013:29 Utførende institusjon: Kontaktpersoner: ISBN-nr. Bioreg AS Finn Oldervik, Bioreg AS 978-82-8215-258-7 http://www.bioreg.as/ Prosjektansvarleg: Finansiert av: Dato: Finn Oldervik Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 17.01.2014 [email protected] Tlf. 71 64 48 37 el 414 38 852 Referanse: Lien Langmo, S.H., Folden, Ø. & Oldervik, F. G. 2013. Supplerende kartlegging av naturtyper i Rissa kommune, Sør-Trøndelag Fylke. Bioreg AS rapport 2013 : 29. ISBN; 978-82-8215-258-7. Referat: På oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomførte Bioreg AS i 2012 og 2013 en supplerende kartlegging av naturtyper i Rissa kommune. I 2012 registrerte også Miljøfaglig Utredning AS en del lokaliteter innenfor kommunen. Oppdraget omfatter i all hovedsak nykartlegging av naturtyper med hovedvekt på trua og utvalgte naturtyper, kystgranskog og arealer under press. Til sammen resulterte revisjon og nykartlegging i 61 lokaliteter og funn av 21 rødlistearter. I forhold til registreringene som ligger ute på Artskart (29.09.2013) er det 8 rødlistearter som med dette ble registrert som nye for Rissa kommune. For øvrig var det i første rekke snakk om sopp, og da beitemarksopp som tidligere i svært liten grad har vært registrert i kommunen. De fleste av de kartlagte lokalitetene er verdisatt til viktig – B. Det kan sies at dekningsgraden nærmer seg jevnt over middels til god i fjordnære strøk. Derimot er østlige deler av kommunen mindre godt undersøkt.
    [Show full text]
  • Sommerfeltia 20 G
    DOI: 10.2478/som-1993-0006 sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Salixalong a mid-Scandinavian transect 1993 sommerf~ is owned and edited by the Botanical Garden and Museum, University of Oslo. SOMMERFELTIA is named in honour of the eminent Norwegian botanist and clergyman S0ren Christian Sommerfelt (1794-1838). The generic name Sommerfeltia has been used in (1) the lichens by Florke 1827, now Solorina, (2) Fabaceae by Schumacher 1827, now Drepanocarpus, and (3) Asteraceae by Lessing 1832, nom. cons. SOMMERFELTIA is a series of monographs in plant taxonomy, phytogeography, phyto­ sociology, plant ecology, plant morphology, and evolutionary botany. Most papers are by Norwegian authors. Authors not on the staff of the Botanical Garden and Museum in Oslo pay a page charge of NOK 30. SOMMERFEL TIA appears at irregular intervals, normally one article per volume. Editor: Rune Halvorsen 0kland. Editorial Board: Scientific staff of the Botanical Garden and Museum. Address: SOMMERFELTIA, Botanical Garden and Museum, University of Oslo, Trond­ heimsveien 23B, N-0562 Oslo 5, Norway. Order: On a standing order (payment on receipt of each volume) SOMMERFELTIA is supplied at 30 % discount. Separate volumes are supplied at prices given on pages inserted at the end of the volume. sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Sa/ix along a mid-Scandinavian transect 1993 This thesis is dedicated to Lennart Holm, Ola Skifte and Finn-Egil Eckblad, three septuagenerian, Nordic mycologists, who have all contributed significantly to its completion. ISBN 82-7420-022-5 ISSN 0800-6865 Mathiassen G.
    [Show full text]
  • 773 Tømmerelva 01 Tømmerelva-Rørelv (Helleren
    SAMLA PLAN FOR VASSDRAG TROivlS FYLKE VASSDRAGSRAPPORT PROSJEKT: 773 Tm1~1ERELVA 1\PRl L] l) () I; Forord . Tømmerelvvassdraget er tidligere utby']d f or kraftproduks jon i to kraftstas joner; Skoddeberg kraftverk som utnytter fa llet mellom Skoddebergvatn og Saltvatn og Hellern kraftverk som utnytter fallet mell om Sal t v a nn og sjøen. De n n e vassdragsrapporten redegjØr fo r y tterligere vannkraft­ p laner i TØmme r e l vva s s d r a g e t , b e s k r i v e r brukerinteresser i området og vurderer konsekvenser av ei eventuell utbygging. Det foreligger v u r d e ring a v ett alternativ hvor eks Ls ter ende kraftstasjoner foreslås ombygget og der en ny stasjon Rørelv kraftverk, plasseres ved Saltvann for u t bygging av Olderelv­ va s s d r age t . Kapi t e l 5 (gu l del ) i nneholder ei kort oppsumm ering , med e t s kjema h vor det er foreta tt klassifisering av prosjek t områdets ve rd i før even t uel l u t b ygg i ng . Videre er det foreta tt vu rderi ng av konsekvensene o m u t b ygg i ng b lir aktuel t. De t und e r s t r e k e s at konsekvensvu rderingene er fore løpig og har s k jedd u t fra v urdering a v pro s jek tet isolert. Den foreløpige ko n s e kve n s vurd eri ng a vil k un ne e ndres n å r pros jektet seinere ska l sammen lignes ffied a nd re p rosjekter i Saml a P lan .
    [Show full text]
  • Studies on the Latest Precambrian and Eocambrian Rocks in Norway
    53 STUDIES ON THE LATEST PRECAMBRIAN AND EOCAMBRIAN ROCKS IN NORWAY Xo. 6. FOSSILS FROM PEBBLES IN THE «I8X0?^8NX FORMATION IN SOUTHERN NORWAY By Nils Spjeldnæs, Geologisk Institut, Aarhus Universitet, Denmark. Abstract. Fossils are reported from pebbles in the lowest part of the Biskopåsen Conglomerate in the Late Precambrian Lillehammer Subgroup at the northern end of lake Mjøsa in Southern Norway. The most common and widespread fossils are Papillomembrana compta Spjeldnæs (1963), calcareous structures (pisolites and others), and cross sec tions of "Sporomorphs." The present material is not sufficient for biostratigraphical correlations. The geological development of the basin at this time is supposed to be due to epirozenic movements råtner than to tectonics. The lithology of the pebbles in the conglomerate is highly variable, and some ot tnem have passel through compli cated and severe diagenetic changes. Introduction. In 1959 the author found some structures in limestone pebbles in the LiBkop2Ben l^onziomerate (^markian), which were interpreteci as organic. Further work revealed a number of organic structures in dif ferent types of rock. The most striking one, Papillomembrana compta has been described separately (Spjeldnæs 1963). All the material described here come from the lover part of the Biskopåsen Conglomerate at the base of Biskopåsen (about 125 kms. N. of Oslo). The localities are cuts in the main road, and the railway along the Eastern snare of Mjøsa, at the border between the Biskopåsen don glomerate and the Brøttum Formation. The general geology of tne area has been described by Holtedahl (1953, 1960) and by Skjeseth (1963). A detailed study of the region is now made by cand.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Vassforvaltning for Sogn Og Fjordane Vassregion 2016-2021
    Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion 2016-2021 www.vannportalen.no/sognogfjordane Forord Sogn og Fjordane har rikeleg med vatn, både ferskvatn og sjøvatn. Vatnet renn frå høge fjell og brear, gjennom frodige dalar og ut i tronge fjordar og meir ope farvatn langs kysten. Ei berekraftig forvaltning av vassresursane våre bidreg positivt til regional og lokal utvikling. Reint vatn er viktig for fleire satsingar i fylket vårt. Det er vesentleg både for fiskeria og havbruksnæringa. Mange nytter vatn til industri-, mat og kraftproduksjon. Av omsyn til liv i vatn og brukarinteresser som reiseliv, friluftsliv, rekreasjon og generell livskvalitet er det viktig at uttak av vatn frå vassdraga våre er berekraftig. Vatnet vert påverka av menneskeleg aktivitet. Dette dokumentet viser miljømål for vassførekomstane og gir ein oversikt over framlegg til tiltak for å nå miljømåla. Tiltaka er nærare spesifisert i tiltaksprogrammet. Dokumentet gir og ei oversikt over tilstanden til vatnet med påverknadar og risikovurdering og utfordringar for vassregionen. Dersom vatnet ikkje er i den tilstanden vi ønskjer, må vi gjere tiltak for å nå miljømålet vårt. Regional plan for vassforvaltning 2016 – 2021 er den fyrste forvaltningsplanen for vassregion Sogn og Fjordane. Innhald FORORD .........................................................................................................................................................................1 SAMANDRAG .................................................................................................................................................................3
    [Show full text]
  • Vern Av Breheimen – Mørkridsdalen. Konsekvensutredning Kulturminner Og Kulturmiljø Utgave: 3 Dato: 2008-04-19
    Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Vern av Breheimen – Mørkridsdalen. Konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø Utgave: 3 Dato: 2008-04-19 Vern av Breheimen – Mørkridsdalen. Konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Rapportnavn: Vern av Breheimen – Mørkridsdalen. Konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø Utgave/dato: 1 / 2008-05-19 Arkivreferanse 516378 Oppdrag: 516378 – Konsekvensutredning for vern av Breheimen - Mørkridsdalen Oppdragsbeskrivelse: Beskrivelse Oppdragsleder: Jan Martin Ståvi Fag: Kulturminner Tema Kulturminner og Kulturmiljø Forfatter: Astrid Storøy Faglig bistand: Kjell Arne Valvik og Annette Booth Asplan Viak AS www.asplanviak.no KVALITETSKONTROLL Utført av: Jan Martin Ståvi Dato: 2008-05-18 Mørkridsdalen (Rapport 2-2008: Stølane i Mørkridsdalen. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane). Foto: Vatne Vision. Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Asplan Viak AS Vern av Breheimen – Mørkridsdalen. Konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø 3 INNHALD 1 SAMANDRAG ................................................................................................................................ 6 2 INNLEIING.................................................................................................................................... 13 2.1 Bakgrunn og formål ......................................................................................................... 13 2.2 Utgreiingsområdet
    [Show full text]
  • Regional Plan Med Tema Knytt Til Vasskraftutbygging Sogn Og Fjordane
    Vedteken av fylkestinget 11.12.2012 Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging 1 BAKGRUNN OG INNLEIING ....................................................................................... 2 1.1 STATUS FOR PLANEN .................................................................................................... 2 1.2 PLANOMRÅDE.............................................................................................................. 3 1.1 HANDSAMING AV VASSKRAFTSAKER. .......................................................................... 3 1.2 POSITIVE SAMFUNNSVERKNADER AV VASSKRAFTUTBYGGING ...................................... 5 1.3 INNGREP I SAMBAND MED SMÅ VASSKRAFTVERK ......................................................... 8 1.4 ORGANISERING OG PLANPROSESS................................................................................ 9 1.5 METODE ...................................................................................................................... 9 1.6 FORKORTINGAR, SYMBOLFORKLARING, ORD OG UTTRYKK ....................................... 11 2 FAKTADEL – GENERELT OM FAGTEMA ............................................................. 13 2.1 LANDSKAP................................................................................................................. 13 2.2 BIOLOGISK MANGFALD.............................................................................................. 18 2.3 INNGREPSFRIE NATUROMRÅDE .................................................................................
    [Show full text]
  • Glaciers of Norway
    Glaciers of Europe- GLACIERS OF NORWAY By GUNNAR ØSTREM and NILS HAAKENSEN SATELLITE IMAGE ATLAS OF GLACIERS OF THE WORLD Edited by RICHARD S. WILLIAMS, Jr., and JANE G. FERRIGNO U.S. GEOLOGICAL SURVEY PROFESSIONAL PAPER 1386-E-3 Norway has 1,627 glaciers that total 2,595 square kilometers in area; these glaciers, most commonly ice caps, outlet, cirque, and valley glaciers, have been receding since about CONTENTS Page Abstract............................................................................... E63 Introduction.......................................................................... 63 FIGURE 1. Index map showing areas covered by the three regional maps Norwegian glaciers …………………..................... 65 2. A, Index map of glaciers in southern Norway; B, Index map of glaciers in the southern section of northern Scandinavia (Norway and Sweden); C, Index map of glaciers in the northern section of northern Scandinavia (Norway and Sweden) ...................................................... 66 TABLE 1. The size and location of the 34 largest glaciers in Norway …… 64 Occurrence glaciers ............................................................ 67 Historical review ..................................................................…. 70 FIGURE 3. Oblique aerial photograph of Nigardsbreen and its valley, named Mjølverdalen, taken in 1951 by Olav Liestøl………… 71 TABLE 2. Variation of the terminus of Nigardsbreen outlet glacier during the period 1710-1991 ……………… .......................... 72 Modern glaciological investigations ..........................................….
    [Show full text]
  • Mørkridsdalen
    351 Utredning om vern av Breheimen - Mørkridsdalen Konsekvenser for hytter og andre bygninger Kirstin Fangel NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Utredning om vern av Breheimen – Mørkridsdalen Konsekvenser for hytter og andre bygninger Kirstin Fangel NINA Rapport 351 Fangel, K. 2008. Utredning om vern av Breheimen-Mørkridsdalen. Konsekvenser for hytter og andre bygninger - NINA Rapport 351. 57 s. Lillehammer, juni 2008 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426-1915-0 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON KVALITETSSIKRET AV Bjørn P.
    [Show full text]
  • Lfi), Universitetet I Oslo
    TROND BREMNES OG SVEIN JAKOB SALTVEIT LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI), UNIVERSITETET I OSLO LFI-RAPPORT NR. 143 DELRAPPORT 2 / 1993 FAUNAEN I ELVER OG BEKKER INNEN OSLO KOMMUNE DEL XIII BUNNDYR OG FISK I LYSAKERELVA 1990 OG 1991 FOR OVERVAKINGSGRUPPA I OSLO KOMMUNE OSLO I DESEMBER 1993 2 FORORD Et miljøpolitisk prinsipprogram for vern av elver, bekker og vann i Oslo er pr. 19.6.82 vedtatt av formannskapet i Oslo. I vedtaket heter det bl.a.: "Overvåking av Oslos vassdrag gjennomføres iflg. vedlagte overvåkingsprogram". Overvåkingsprogrammet er lagt opp etter de grunntanker vi finner nedfelt i Stortingsmelding nr. 107 (1974-75) om arbeidet med en landsplan for bruken av vannressursene. Ryggraden i overvåkingsprogrammet er fysisk-kjemiske parametre brukt på vannprøver tatt på bestemte lokaliteter og til bestemt tid. Selv med relativt hyppig prøvetaking sier det seg selv av resultatene i stor grad likevel blir øyeblikksbilder av situasjonen. Som et utfyllende og supplerende element kommer her biologiske parametre inn. Slike kan gi et mer nyansert bilde av en forurensningssituasjon over tid. I overvåkingsprogrammet er det derfor tatt med bl.a. studier av begroing i bekker og elver, planteplanktonbestemmelser i innsjøer samt fisk og bunndyr i vassdragene. Den foreliggende delrapport er den trettende i rekken om bunndyr og fisk i Oslovassdragene. De to første rapportene dokumenterte tilstanden i 1976 og 1977 for Mærradalsbekken, Hoffselva, Frognerelva og Akerselva, mens de påfølgende behandlet tilstanden i 1980-81,1981-82,1982-83 og 1983-84 for henholdsvis Ljanselva, Loelva, Akerselva og Lysakerelva. Følgende vassdrag er undersøkt for andre gang: Frognerelva (1984-85), Hoffselva (1985-86), Mærradalsbekken (1986-87), Ljanselva (1987-88) og Loelva (1988-89).
    [Show full text]