DOCSLIB.ORG

Sintef Rapport

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Sintef Rapport SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Kjemi Regional konsekvensutredning, Norskehavet Postadresse: 7465 Trondheim Underlagsrapport: Oversikt over miljøressurser Besøksadresse: S.P. Andersens vei 15A Telefon: 73 59 20 80 / 12 12 Telefaks: 73 59 70 51 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA FORFATTERE Odd Willy Brude, Cecilie Østby og Kjell Are Moe (Alpha Miljørådgivning) Svein-Håkon Lorentsen og Arne Follestad (Norsk Institutt for Naturforskning) Petter Fossum (Havforskningsinstituttet) Mats Augdal Heide, Leif Magne Sunde og Alf G. Melbye (SINTEF) OPPDRAGSGIVER Statoil på vegne av OLF RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF66 A02059 Åpen Jostein Nordland/Sigurd Juel Kinn GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen 82-14-02682-2 661350 146 ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Sluttrapport.doc Alf G. Melbye Henrik Rye ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) 2002-02-05 Tore Aunaas, Forskningssjef SAMMENDRAG Rapporten gir et sammendrag og beskrivelse av metodikk for oppdaterte data over miljøressurser i Norskehavet. Arbeidet har blitt utført som et samarbeid mellom SINTEF, Alpha Miljørådgivning, Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og Havforskningsinstituttet. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Biologi Biology GRUPPE 2 EGENVALGTE Miljøressurser Environmental resources 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag .......................................................................................................................... 6 2 Innledning ......................................................................................................................... 11 3 Spesielt miljøfølsomme områder (SMO) ........................................................................... 12 3.1 Innledning ...................................................................................................................... 12 3.2 Ressursgrunnlag ............................................................................................................. 12 3.3 Spesielt miljøfølsomme områder i Norskehavet ............................................................ 12 4 Sjøfugl ......................................................................................................................... 15 4.1 Innledning ...................................................................................................................... 15 4.2 Rangering av sårbarhet for økologiske sjøfuglgrupper.................................................. 21 4.3 Bestandstrender..............................................................................................................22 4.3.1 Pelagisk dykkende arter: ..................................................................................... 22 4.3.2 Pelagisk overflatebeitende sjøfugl ...................................................................... 24 4.3.3 Kystbundne fiskespisende sjøfugl (dykkende).................................................... 26 4.3.4 Kystbundne bentisk beitende sjøfugl (dykkende) ............................................... 31 4.3.5 Kystbundne overflatebeitende sjøfugl................................................................. 33 4.4 Fordeling av sjøfugl i utredningsområdet ...................................................................... 34 4.4.1 Pelagisk dykkende sjøfugl................................................................................... 34 4.4.2 Kystbundne fiskespisende sjøfugl....................................................................... 48 4.4.3 Kystbundne bentisk beitende sjøfugl .................................................................. 52 4.4.4 Kystbundne overflatebeitende sjøfugl................................................................. 58 4.5 Avbøtende tiltak.............................................................................................................61 5 Fiskeressurser ...................................................................................................................... 62 5.1 Innledning ...................................................................................................................... 62 5.2 Havforskningsinstituttets undersøkelser ........................................................................ 62 5.3 Datalagring og behandling ............................................................................................. 66 5.4 Fiskeegg og larver på midtnorsk sokkel......................................................................... 66 5.5 Sårbarhet ........................................................................................................................ 69 5.6 Fisk og seismikk.............................................................................................................70 5.6.1 Innledning............................................................................................................ 70 5.6.2 Aktuelle problemstillinger................................................................................... 70 5.6.3 Avbøtende tiltak .................................................................................................. 74 6 Marine pattedyr................................................................................................................... 75 6.1 Innledning ...................................................................................................................... 75 6.2 Ressursgrunnlag ............................................................................................................. 75 6.3 Marine pattedyr i Norskehavet....................................................................................... 75 7 Koraller ......................................................................................................................... 78 7.1 Innledning ...................................................................................................................... 78 7.2 Beskrivelse av ressursgruppen ....................................................................................... 78 7.2.1 Vestfjorden .......................................................................................................... 78 7.2.2 Røst...................................................................................................................... 78 7.2.3 Gamlemsbakken-Røsttunga ................................................................................ 78 7.2.4 Skjoldryggen ....................................................................................................... 78 7.2.5 Træna................................................................................................................... 79 7.2.6 Sklinnadjupet....................................................................................................... 79 I:\CH661350 RKU Norskehavet-oppdat Miljøressurser\Adm\Rapport\Sluttrapport.doc 3 7.2.7 Iverryggen ........................................................................................................... 79 7.2.8 Sularyggen-Haltenbanken ................................................................................... 79 7.2.9 Buagrunnen-Smøla.............................................................................................. 79 7.2.10 Nyegga ................................................................................................................ 79 7.2.11 Storegga............................................................................................................... 79 7.3 Litteraturstudie på korallers sårbarhet i forhold til utslipp av borekaks/borevæske. ..... 79 7.4 Konklusjoner.................................................................................................................. 80 8 Strandområder..................................................................................................................... 82 8.1 Innledning ...................................................................................................................... 82 8.2 Materiale & metode........................................................................................................ 82 8.3 Verneområder.................................................................................................................83 8.4 Strand ......................................................................................................................... 84 8.4.1 Havstrand ............................................................................................................ 84 8.4.2 Alternative datasett for strand ............................................................................. 85 8.5 MOB prioritet................................................................................................................. 87 9 Akvakultur ......................................................................................................................... 89 9.1 Innledning ...................................................................................................................... 89 9.2 Datainnsamling .............................................................................................................. 89 9.2.1 Gjennomføring .................................................................................................... 89 9.2.2 Kommentarer til innhentede data ........................................................................ 90 9.2.3 Vurdering av datamateriale ................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Tiltaksplan for Spredte Avløp 2017-2022 Nordre Fosen Vannområde
    TILTAKSPLAN FOR SPREDTE AVLØP 2017-2022 NORDRE FOSEN VANNOMRÅDE Plan for opprydning i spredte avløp i kommunene Osen, Roan, Åfjord, Leksvik, Rissa, Bjugn og Ørland. Vedtatt av XXXX Forord EUs rammedirektiv for vann er tatt inn i norsk rett gjennom forskrift om rammer for vannforvaltning – vannforskriften. Vannforskriften setter forpliktende mål for miljøtilstanden i alt vann og gir føringer for utarbeidelsen av regionale vannforvaltningsplaner. Regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag er vedtatt og godkjent, og er gjeldende fra 2016-2021. Kommunen plikter å legge planen til grunn for sin planlegging. Som forurensningsmyndighet må kommunen overvåke miljøtilstanden i vassdrag og sjø, og om nødvendig iverksette miljøtiltak innenfor eget myndighets- og virksomhetsområde. Opprydding i private avløpsanlegg er et svært viktig tiltak. Denne tiltaksplanen gir en oversikt over hvordan arbeidet med spredte avløp i vannområdet Nordre Fosen skal foregå. Arbeidet med spredte avløp er langsiktig og må pågå kontinuerlig. Denne planen legger opp til en økt innsats de første årene, med mål om å kartlegge avløpssituasjonen i kommunene og ta igjen et etterslep i forvaltningen av spredte avløp. Planen er utarbeidet i samarbeid mellom kommunene i vannområdet – Osen, Roan, Åfjord, Leksvik, Rissa, Bjugn og Ørland. Planen er ført i pennen av Ingrid Hjorth, prosjektleder for Nordre Fosen vannområde, og Ingrid Verbaan, Bjugn kommune. Ivar Dybdahl, Ronald Bratberg, Geir Ola Aune, Sverre Fjellheim, Siri Vannebo, Kjell Vingen, Trond Langseth, Odd Robert Solberg, Jon Foss og Harriet de Ruiter har også vært involvert i planarbeidet. Politisk styringsgruppe for arbeidet har vært Jon Husdal (Åfjord), Rannveig Skansen (Leksvik), Rune Schei (Rissa), Einar Eian (Roan), Trygve Rånes (Osen), Hans Eide (Bjugn) og Birger Austad (Ørland).
    [Show full text]
  • Utgitt 12. Mai 2004 Nr. 2
    Nr. 2 - 2004 Side 91 - 136 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 2 Utgitt 12. mai 2004 Innhold Side Forskrifter 2000 Sept. 8. Forskrift om forbud mot piggtråd som gjerdemateriale i utmark og mellom utmark og innmark, Verdal (Nr. 1720)..................................................................................................... 95 2001 April 9. Forskrift om snøskuterløyper i Deanu gielda – Tana (Nr. 1705) ........................................... 95 2002 Mars 5. Forskrift om snøskuterløyper, Kvalsund (Nr. 1907)............................................................... 97 Mars 12. Forskrift om snøskuterløyper, Karasjok (Nr. 1908) ............................................................... 99 Mars 21. Forskrift om snøskuterløyper, Alta (Nr. 1909)........................................................................ 100 Juni 17. Forskrift om jakttid på elg og hjort, Verdal (Nr. 1910)........................................................... 101 2003 Sept. 4. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Porsgrunn (Nr. 1900)........... 101 Okt. 29. Forskrift om utvidet jakttid på elg, bever og kanadagås, Våler (Nr. 1901) ............................. 103 Mai 21. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Vefsn (Nr. 1904) .................................. 104 Juni 12. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Rømskog (Nr. 1905) ................. 104 April 23. Forskrift om jakttid på elg og hjort, Snåsa (Nr. 1907) ...........................................................
    [Show full text]
  • Naturtyper I Rissa Kommune, Sør-Trøndelag Bioreg AS Rapport 2013 : 29
    Supplerende kartlegging av naturtyper i Rissa kommune, Sør-Trøndelag Bioreg AS Rapport 2013 : 29 Supplerende kartlegging av naturtyper I R ISSA KOMMUNE SØR - T R Ø N D E L A G BIOREG AS Rapport 2013:29 Utførende institusjon: Kontaktpersoner: ISBN-nr. Bioreg AS Finn Oldervik, Bioreg AS 978-82-8215-258-7 http://www.bioreg.as/ Prosjektansvarleg: Finansiert av: Dato: Finn Oldervik Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 17.01.2014 [email protected] Tlf. 71 64 48 37 el 414 38 852 Referanse: Lien Langmo, S.H., Folden, Ø. & Oldervik, F. G. 2013. Supplerende kartlegging av naturtyper i Rissa kommune, Sør-Trøndelag Fylke. Bioreg AS rapport 2013 : 29. ISBN; 978-82-8215-258-7. Referat: På oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomførte Bioreg AS i 2012 og 2013 en supplerende kartlegging av naturtyper i Rissa kommune. I 2012 registrerte også Miljøfaglig Utredning AS en del lokaliteter innenfor kommunen. Oppdraget omfatter i all hovedsak nykartlegging av naturtyper med hovedvekt på trua og utvalgte naturtyper, kystgranskog og arealer under press. Til sammen resulterte revisjon og nykartlegging i 61 lokaliteter og funn av 21 rødlistearter. I forhold til registreringene som ligger ute på Artskart (29.09.2013) er det 8 rødlistearter som med dette ble registrert som nye for Rissa kommune. For øvrig var det i første rekke snakk om sopp, og da beitemarksopp som tidligere i svært liten grad har vært registrert i kommunen. De fleste av de kartlagte lokalitetene er verdisatt til viktig – B. Det kan sies at dekningsgraden nærmer seg jevnt over middels til god i fjordnære strøk. Derimot er østlige deler av kommunen mindre godt undersøkt.
    [Show full text]
  • Sommerfeltia 20 G
    DOI: 10.2478/som-1993-0006 sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Salixalong a mid-Scandinavian transect 1993 sommerf~ is owned and edited by the Botanical Garden and Museum, University of Oslo. SOMMERFELTIA is named in honour of the eminent Norwegian botanist and clergyman S0ren Christian Sommerfelt (1794-1838). The generic name Sommerfeltia has been used in (1) the lichens by Florke 1827, now Solorina, (2) Fabaceae by Schumacher 1827, now Drepanocarpus, and (3) Asteraceae by Lessing 1832, nom. cons. SOMMERFELTIA is a series of monographs in plant taxonomy, phytogeography, phyto­ sociology, plant ecology, plant morphology, and evolutionary botany. Most papers are by Norwegian authors. Authors not on the staff of the Botanical Garden and Museum in Oslo pay a page charge of NOK 30. SOMMERFEL TIA appears at irregular intervals, normally one article per volume. Editor: Rune Halvorsen 0kland. Editorial Board: Scientific staff of the Botanical Garden and Museum. Address: SOMMERFELTIA, Botanical Garden and Museum, University of Oslo, Trond­ heimsveien 23B, N-0562 Oslo 5, Norway. Order: On a standing order (payment on receipt of each volume) SOMMERFELTIA is supplied at 30 % discount. Separate volumes are supplied at prices given on pages inserted at the end of the volume. sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Sa/ix along a mid-Scandinavian transect 1993 This thesis is dedicated to Lennart Holm, Ola Skifte and Finn-Egil Eckblad, three septuagenerian, Nordic mycologists, who have all contributed significantly to its completion. ISBN 82-7420-022-5 ISSN 0800-6865 Mathiassen G.
    [Show full text]
  • 773 Tømmerelva 01 Tømmerelva-Rørelv (Helleren
    SAMLA PLAN FOR VASSDRAG TROivlS FYLKE VASSDRAGSRAPPORT PROSJEKT: 773 Tm1~1ERELVA 1\PRl L] l) () I; Forord . Tømmerelvvassdraget er tidligere utby']d f or kraftproduks jon i to kraftstas joner; Skoddeberg kraftverk som utnytter fa llet mellom Skoddebergvatn og Saltvatn og Hellern kraftverk som utnytter fallet mell om Sal t v a nn og sjøen. De n n e vassdragsrapporten redegjØr fo r y tterligere vannkraft­ p laner i TØmme r e l vva s s d r a g e t , b e s k r i v e r brukerinteresser i området og vurderer konsekvenser av ei eventuell utbygging. Det foreligger v u r d e ring a v ett alternativ hvor eks Ls ter ende kraftstasjoner foreslås ombygget og der en ny stasjon Rørelv kraftverk, plasseres ved Saltvann for u t bygging av Olderelv­ va s s d r age t . Kapi t e l 5 (gu l del ) i nneholder ei kort oppsumm ering , med e t s kjema h vor det er foreta tt klassifisering av prosjek t områdets ve rd i før even t uel l u t b ygg i ng . Videre er det foreta tt vu rderi ng av konsekvensene o m u t b ygg i ng b lir aktuel t. De t und e r s t r e k e s at konsekvensvu rderingene er fore løpig og har s k jedd u t fra v urdering a v pro s jek tet isolert. Den foreløpige ko n s e kve n s vurd eri ng a vil k un ne e ndres n å r pros jektet seinere ska l sammen lignes ffied a nd re p rosjekter i Saml a P lan .
    [Show full text]
  • Studies on the Latest Precambrian and Eocambrian Rocks in Norway
    53 STUDIES ON THE LATEST PRECAMBRIAN AND EOCAMBRIAN ROCKS IN NORWAY Xo. 6. FOSSILS FROM PEBBLES IN THE «I8X0?^8NX FORMATION IN SOUTHERN NORWAY By Nils Spjeldnæs, Geologisk Institut, Aarhus Universitet, Denmark. Abstract. Fossils are reported from pebbles in the lowest part of the Biskopåsen Conglomerate in the Late Precambrian Lillehammer Subgroup at the northern end of lake Mjøsa in Southern Norway. The most common and widespread fossils are Papillomembrana compta Spjeldnæs (1963), calcareous structures (pisolites and others), and cross sec tions of "Sporomorphs." The present material is not sufficient for biostratigraphical correlations. The geological development of the basin at this time is supposed to be due to epirozenic movements råtner than to tectonics. The lithology of the pebbles in the conglomerate is highly variable, and some ot tnem have passel through compli cated and severe diagenetic changes. Introduction. In 1959 the author found some structures in limestone pebbles in the LiBkop2Ben l^onziomerate (^markian), which were interpreteci as organic. Further work revealed a number of organic structures in dif ferent types of rock. The most striking one, Papillomembrana compta has been described separately (Spjeldnæs 1963). All the material described here come from the lover part of the Biskopåsen Conglomerate at the base of Biskopåsen (about 125 kms. N. of Oslo). The localities are cuts in the main road, and the railway along the Eastern snare of Mjøsa, at the border between the Biskopåsen don glomerate and the Brøttum Formation. The general geology of tne area has been described by Holtedahl (1953, 1960) and by Skjeseth (1963). A detailed study of the region is now made by cand.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Vassforvaltning for Sogn Og Fjordane Vassregion 2016-2021
    Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion 2016-2021 www.vannportalen.no/sognogfjordane Forord Sogn og Fjordane har rikeleg med vatn, både ferskvatn og sjøvatn. Vatnet renn frå høge fjell og brear, gjennom frodige dalar og ut i tronge fjordar og meir ope farvatn langs kysten. Ei berekraftig forvaltning av vassresursane våre bidreg positivt til regional og lokal utvikling. Reint vatn er viktig for fleire satsingar i fylket vårt. Det er vesentleg både for fiskeria og havbruksnæringa. Mange nytter vatn til industri-, mat og kraftproduksjon. Av omsyn til liv i vatn og brukarinteresser som reiseliv, friluftsliv, rekreasjon og generell livskvalitet er det viktig at uttak av vatn frå vassdraga våre er berekraftig. Vatnet vert påverka av menneskeleg aktivitet. Dette dokumentet viser miljømål for vassførekomstane og gir ein oversikt over framlegg til tiltak for å nå miljømåla. Tiltaka er nærare spesifisert i tiltaksprogrammet. Dokumentet gir og ei oversikt over tilstanden til vatnet med påverknadar og risikovurdering og utfordringar for vassregionen. Dersom vatnet ikkje er i den tilstanden vi ønskjer, må vi gjere tiltak for å nå miljømålet vårt. Regional plan for vassforvaltning 2016 – 2021 er den fyrste forvaltningsplanen for vassregion Sogn og Fjordane. Innhald FORORD .........................................................................................................................................................................1 SAMANDRAG .................................................................................................................................................................3
    [Show full text]
  • Vern Av Breheimen – Mørkridsdalen. Konsekvensutredning Kulturminner Og Kulturmiljø Utgave: 3 Dato: 2008-04-19
    Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Vern av Breheimen – Mørkridsdalen. Konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø Utgave: 3 Dato: 2008-04-19 Vern av Breheimen – Mørkridsdalen. Konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Rapportnavn: Vern av Breheimen – Mørkridsdalen. Konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø Utgave/dato: 1 / 2008-05-19 Arkivreferanse 516378 Oppdrag: 516378 – Konsekvensutredning for vern av Breheimen - Mørkridsdalen Oppdragsbeskrivelse: Beskrivelse Oppdragsleder: Jan Martin Ståvi Fag: Kulturminner Tema Kulturminner og Kulturmiljø Forfatter: Astrid Storøy Faglig bistand: Kjell Arne Valvik og Annette Booth Asplan Viak AS www.asplanviak.no KVALITETSKONTROLL Utført av: Jan Martin Ståvi Dato: 2008-05-18 Mørkridsdalen (Rapport 2-2008: Stølane i Mørkridsdalen. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane). Foto: Vatne Vision. Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Asplan Viak AS Vern av Breheimen – Mørkridsdalen. Konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø 3 INNHALD 1 SAMANDRAG ................................................................................................................................ 6 2 INNLEIING.................................................................................................................................... 13 2.1 Bakgrunn og formål ......................................................................................................... 13 2.2 Utgreiingsområdet
    [Show full text]
  • Regional Plan Med Tema Knytt Til Vasskraftutbygging Sogn Og Fjordane
    Vedteken av fylkestinget 11.12.2012 Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging 1 BAKGRUNN OG INNLEIING ....................................................................................... 2 1.1 STATUS FOR PLANEN .................................................................................................... 2 1.2 PLANOMRÅDE.............................................................................................................. 3 1.1 HANDSAMING AV VASSKRAFTSAKER. .......................................................................... 3 1.2 POSITIVE SAMFUNNSVERKNADER AV VASSKRAFTUTBYGGING ...................................... 5 1.3 INNGREP I SAMBAND MED SMÅ VASSKRAFTVERK ......................................................... 8 1.4 ORGANISERING OG PLANPROSESS................................................................................ 9 1.5 METODE ...................................................................................................................... 9 1.6 FORKORTINGAR, SYMBOLFORKLARING, ORD OG UTTRYKK ....................................... 11 2 FAKTADEL – GENERELT OM FAGTEMA ............................................................. 13 2.1 LANDSKAP................................................................................................................. 13 2.2 BIOLOGISK MANGFALD.............................................................................................. 18 2.3 INNGREPSFRIE NATUROMRÅDE .................................................................................
    [Show full text]
  • Much More Than Just a Race the Teams the Distinctive Jerseys
    Much more than just a race The Teams THE RACE ABOVE THE ARCTIC CIRCLE The Arctic Race of Norway is the northernmost pro- fessional cycling race in the world. As an established cycling event of international stature, it attracts some JOIN THE #ARCTICRACE of the world’s most iconic riders. It is encompassing ON SOCIAL NETWORKS all the best Northern Norway has to offer. Astana Pro Team BMC Racing Team Bora - Argon 18 Bretagne - Séché Cofidis, Arctic Race of Norway organization team is strongly Environnement Solutions Crédits committed to developing what has already become an important annual race in the international cycling Knut-Eirik Dybdal calendar. A well composed peloton, a route gua- Norwegian Director of ranteeing intensity and suspense until the last kilo- the Arctic Race of Norway meters of stage 4, a unique popular enthusiasm along SHARE YOUR PICTURES AND VIDEOS ON the route and meaningful side events for everyone Cult Energy IAM Cycling Lampre - Merida MTN - Qhubeka Team Pro Cycling MYARCTICRACE.COM are the ingredients for making Arctic Race of Norway Coop Øster Hus ‘’much more than just a race’’. WITH #ARCTICRACE The Distinctive Jerseys Team Team Team Team Team Joker Europcar FixIT.no Frøy Bianchi Giant - Alpecin : A.S.O. (P.Perreve) - Reiner Schaufler (P.Perreve) A.S.O. : Blue and orange jersey, Photos Green jersey, sponsored sponsored by Statoil AFTER EACH STAGE, CHOOSE by SpareBank 1 Nord-Norge Overall individual THE VIKING JERSEY HOLDER VOTING Overall points classification classification on time FOR THE TEAM MATE OF THE DAY ON THE ARCTIC RACE OF NORWAY SPECTATOR GUIDE White jersey, FACEBOOK PAGE sponsored by Statoil Most active rider, Team Katusha Team Team Team Tinkoff - Saxo 13 AUGUST 15 AUGUST Novo Nordisk Ringeriks - Kraft Sparebanken Sør The Viking Jersey is awarded to the best Team Mate of the day who HARSTAD - HARSTAD SENJA FINNSNES - MÅLSELV FJELLANDSBY Best young rider sponsored by Atea best embodies the character of the Viking heroes: devotion, courage 14 AUGUST 16 AUGUST classification EVENSKJER - SETERMOEN NARVIK - NARVIK and team work.
    [Show full text]
  • Glaciers of Norway
    Glaciers of Europe- GLACIERS OF NORWAY By GUNNAR ØSTREM and NILS HAAKENSEN SATELLITE IMAGE ATLAS OF GLACIERS OF THE WORLD Edited by RICHARD S. WILLIAMS, Jr., and JANE G. FERRIGNO U.S. GEOLOGICAL SURVEY PROFESSIONAL PAPER 1386-E-3 Norway has 1,627 glaciers that total 2,595 square kilometers in area; these glaciers, most commonly ice caps, outlet, cirque, and valley glaciers, have been receding since about CONTENTS Page Abstract............................................................................... E63 Introduction.......................................................................... 63 FIGURE 1. Index map showing areas covered by the three regional maps Norwegian glaciers …………………..................... 65 2. A, Index map of glaciers in southern Norway; B, Index map of glaciers in the southern section of northern Scandinavia (Norway and Sweden); C, Index map of glaciers in the northern section of northern Scandinavia (Norway and Sweden) ...................................................... 66 TABLE 1. The size and location of the 34 largest glaciers in Norway …… 64 Occurrence glaciers ............................................................ 67 Historical review ..................................................................…. 70 FIGURE 3. Oblique aerial photograph of Nigardsbreen and its valley, named Mjølverdalen, taken in 1951 by Olav Liestøl………… 71 TABLE 2. Variation of the terminus of Nigardsbreen outlet glacier during the period 1710-1991 ……………… .......................... 72 Modern glaciological investigations ..........................................….
    [Show full text]
  • Mørkridsdalen
    351 Utredning om vern av Breheimen - Mørkridsdalen Konsekvenser for hytter og andre bygninger Kirstin Fangel NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Utredning om vern av Breheimen – Mørkridsdalen Konsekvenser for hytter og andre bygninger Kirstin Fangel NINA Rapport 351 Fangel, K. 2008. Utredning om vern av Breheimen-Mørkridsdalen. Konsekvenser for hytter og andre bygninger - NINA Rapport 351. 57 s. Lillehammer, juni 2008 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426-1915-0 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON KVALITETSSIKRET AV Bjørn P.
    [Show full text]