Raet Protected Landscape

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Raet Protected Landscape Raet Protected Landscape Arendal kommune, Aust-Agder Raet Protected Landscape There are three main criteria that form the Five methods for the protection of the area: basis for the protection of Raet Protected Raet (1) Protected Landscape, including Landscape. the flora and fauna, was protected by Royal Decree on 15 December 2000. The pro- These are: tected area stretches from, and includes, • sediments Jerkholmen in the west to Tromlingene in • geomorphology the east – a distance of about 15 kms. The • fresh water dammed up by the moraine protected area covers about 5,400 acres, of which about 4,600 acres is sea. The many bare outcrops of rock shaped by glacial erosion that we find in the area are The aim of the protection is «to preserve the examples of geomorphological shapes. specific character of the natural landscape These are bedrock bumps that have been and the cultivated land with geological ground smooth and fine on the stoss faces occurrences from the Quaternary period towards the ice and torn up on the lee faces. and distinctive animal and plant life linked with Raet in the coastal area of Aust-Agder». Front page photo from Bjellandsskjær, Tromøy. Photo: Ove Hetland Tromlingene Tromøysund Alvekilen Arendal Tromøya Bjelland Galtesund Spornes Hisøya Hove Gjesøya Merdø Havsøya Gjervolds Ærøya øya Lille Torungen Halvors holmene Store Torungen Jerkholmen 2 Within the area there are three (2) nature final spasms of the Ice Age. Probably the reserves which is a «stricter» form of pro- glacial front of the inland ice towered like a tection than protected landscapes. These steep wall in the sea, with proportions that are not included in the protected landscape are similar to those we find along the coasts but act as «islands» in the protected lands- of Antarctica and Greenland today. The ra cape area. These three nature reserves are, moraine stretches from Finland, through from west to east, Indre Halvorsholmen, Sweden, Østfold county in Norway and Store Torungen and the western part of crosses the Oslofjord at Moss. In Vestfold Tromlingene. The first two are intended to county it comes to the surface at Horten and take care of nesting seabirds and therefore provides the fertile soil for the country’s no one is permitted to go ashore from 15 largest beech forest Fagus sylvatica at April to 15 July. The western part of Larvik, amongst other things. After that it Tromlingene is protected to preserve the disappears into the sea again at Mølen, but wetlands. The eastern part of Tromlingene appears here and there as islands like has so-called bird-life protection as a part of Stråholmen and Jomfruland in the county the protection regulations in Raet protected of Telemark. In Aust-Agder county we first landscape. notice it in the east, just off Flosta, where the cobblestone island of Målen appears. After On the outer edge of Tromøya the (3) forest that we see the islands called Tromlingene, was protected by a Forest Act as early as and it is here that Raet Protected 1914, the purpose of this was to create Landscape begins. We can clearly see the shelter for the areas within. The forest is still large amounts of boulders and cobbles- protected, but it no longer has the same tones that the sea has washed out from function as it had previously since large the moraine material at Spornes outside parts of Tromøya now have considerably Tromøy, on the outer side of Merdø and more vegetation. further west in the protected area on Jerkholmen, and on Målen. From here it Within Raet Protected Landscape the appears on land at Hasseltangen, where following areas have been set aside for (4) again it is covered in beech forest, and can outdoor recreational activities: from west then be traced up to Feviktoppen, Grimstad, to east – Jerkholmen, Skjelbergholmen, Birkenes and then onwards in a westerly Flatskjær, Tvisteinen, Ærøya, parts of direction. Raet, and similar end moraines in Havsøya, parts of Merdø, Hove and neighbouring countries, clearly illustrate the Spornes. Areas set aside for outdoor distribution of the inland ice at an important recreational activities are either owned by period when the ice surface was melting the government, the municipality or there during the last Ice Age. are agreements between the government and private landowners, such as the (5) The moraine in the protected landscape was Coastal Park («Skjærgårdsparken»). deposited entirely underwater. After the ice withdrew, the sea swamped low-lying land areas. Following that the glacio-isostatic End moraine Raet uplift of the land gradually took place. The Raet – which is the name of the largest highest level of the sea after the last Ice Age continuous end moraine in Scandinavia – is known as the marine border and in the is an end moraine after the last Ice Age, and Arendal area it reaches up to 65-70 metres is one of the criteria for the protection of the above the present sea level. Tromlingene area. Raet moraine is an enormous gravel islands were raised above sea level 3-4,000 ridge that was deposited by advancing years ago, and Jerkholmen somewhat later. inland ice 10-11,000 years ago in one of the 3 Topography, Geology and Sediments The visible topography in the protected landscape area is relatively flat. Islands like Tromlingene (14 m above sea level), Jerkholmen (9 m above sea level) and The Allerød period 11-12,000 years ago. The inland ice Målen (about 2 m above sea level) consist has receded and the border of the ice lies further in than the present-day coastline. The glacier has deposited mainly of sediments. However, if we dip scattered moraine deposits on the sea bottom, and in down beneath the surface of the sea, the this period silt and clay from the sea are also deposited. picture is rather different. There we see the Sand and stones are dropped from passing icebergs. highest ”mountains” of underwater reefs, sunken rocks and islands, whilst the largest ”valleys” form dark depths. Between Jerkholmen and Store Torungen we find some depths of 157 metres. Between Havsøya and Merdø there is also a distinct deep ”valley” that continues in Galtesund. In the Younger Dryas period between 11-10,600 before the present time, the front of the glacier advances to the Raet Protected Landscape consists pre- Ra-line. Sediments on the sea bottom are pushed together and deposited, together with moraine materials dominantly of bedrock although there are that the ice carries with it, as an end moraine (Ra-mor- local occurrences of diabase dikes. enen). The sea level is about 61 metres higher than today. Large amounts of sediments have been deposited. On the side facing the sea, waves have washed out the small particles over a very long period and therefore we find the coarsest material like cobblestone and large stone boulders on the surface. The advance and retreat of the front of the glacier has Under the upper ”erosion skin” we find fine created smaller ridges parallell to the Ra-line. In post- particles like sand, silt and clay that are only glacial time, following the glacio-isostatic uplift of the a metre or two beneath the surface. Also in land, the moraine was subject to erosion by the waves. the surf zones you can see a number of Surface material is sorted and moved around. Stones and blocks are washed out and cobblestone areas are well-developed beach ridges of gravel and formed. stone that today cover large areas of the moraine in this area. After several thousand years of vegetation that has deposited leaves, needles etc, a thin layer of humous has formed on the surface. In the lower-lying parts, damp and swampy areas have been formed. In addition to Botnetjern on Tromøy, we can find smaller occurrences of open Today, the Ra moraine, which largely consists of silt and moraine material containing clay (moraine clay), has a freshwater on several of the smaller islands. layer of beach-washed material, partly with large blocks and cobblestones on the surface. Sandy marine beach deposits have settled over the fine grained sea deposits on both sides of the Ra. The characteristic glacially- Climate and vegetation shaped smooth whale-back rocks on the outside of the Raet Protected Landscape lies far south in Ra form an effective barrier against continued erosion of Norway and entirely in the beach area, part- the sediments. ly under the sea and partly on land. The climate is typically governed by the ocean. Formation of the Ra. Illustr.: Ivar Johan Jansen Throughout the protected landscape area 4 seaspray is driven in by the strong wind. achieved by having a certain amount of The proximity to the sea and the area’s weight placed in the bottom of the boat as relatively flat topography mean that it is oft- ballast. Earth and other deposits were used en windy. There is seldom much snow in the for this purpose and in this way foreign area. The sea modifies the temperature plants and seeds were imported – known throughout the year so that the winters are as ballast plants. Raet Protected Landscape relatively mild and summers are cool, even has several species that have been though Sørlandet is the district in Norway imported like this. that has the most sunny days during the year. Of the many botanical curiosities to be found we would mention the following: On Because Raet Protected Landscape lies so Merdø there is a large holly tree Ilex aqui- far south, you can find species that normally folium growing in the thicket. This is further belong to more southerly latitudes, and that east than we usually find this species.
Recommended publications
  • Innhold Flatskjæra, Terneskjæra
    Vedlegg 1 - Friluftslivsområdene Innhold Flatskjæra, Terneskjæra ................................................................................................. 5 Kjeholmen – Lyngør fyr ................................................................................................... 5 Ytre Lyngør og Speken .................................................................................................... 5 Nautholmene ............................................................................................................... 7 Klåholmen, Håholmene og Kvernskjær ................................................................................ 8 Sandskjæra ................................................................................................................. 8 Risøya ........................................................................................................................ 8 Generelle trekk, Tvedestrand: .......................................................................................... 8 Klåholmen, Måkeskjær, Buskjæra ...................................................................................... 9 Vestre Kvaknes og Jonsvika .............................................................................................. 9 Gjerdalen .................................................................................................................. 10 Kalvøya og Teistholmen ................................................................................................. 10 Alvekilen ..................................................................................................................
    [Show full text]
  • Austre Moland Historielag Arkivoversikt 27.10.2020 Side 1
    Austre Moland Historielag Arkivoversikt 27.10.2020 Arkiv- Indeks Objekt Antall Kategori Tema Forfatter Utgitt År Utgiver nøkkel 1 Skogen i Aust-Agder 1 Bøker Skog Vevstad Andreas 1995 1-B2 2 Austre Molands Skogeierlag 1903-1963 2 Bøker Skog 1963 1-B2 3 Austre Molands Skogeierlag 1963-1978 1 Bøker Skog 1978 1-B2 4 Austre Molands Skogeierlag 1903-2003 1 Bøker Skog 2006 1-B2 5 Østre NedenesTømmermåling 1952-53 1 Årsberetning 1953 1-B2 6 Familien Myhren - en slektshistorie 2 Bøker Slektshistorie Knudsen Inger Marie 1977 1-B2 7 Spøkefugl og alvorsmann 1 Bøker Bjorvatn Øyvind 2011 1-B2 8 Agder Historie 1840-1920 1 Bøker Slettan Bjørn 1998 1-B2 9 Den glemte arme' 1 Bøker Johansson Anders 2007 1-B2 10 Den glemte arme' 2 Bøker Johansson Anders 2011 1-B2 11 Den glømda arme'en 1939-1945 3 Bøkerøker Johansson Anders 2005 1-B2 12 P.M.Damielsen 1895-1995 1 Jubileumsbok Frøstrup/Vigerstøl 1995 1-B2 13 Kirken i Austre Moland 3 Bøker Kirke Weierholt Olav 1973 1-B2 14 Åmli Kyrkje 1 Bøker Kirke 2009 1-B2 15 Alf - et krigsbarn som holdt fast ved håpet 1 Bøker Sødal Kirsten 2007 1-B2 16 Kvinner på barrikadene 1 Bøker Haugen Johnny 2013 Agder Historielag 1-B2 17 Motorsaga - Stell og vedlikehold 1 Bøker Skog 2006 1-B2 18 Ungskogpleie 1 Bøker Skog 2007 1-B2 19 Hogst 1 Bøker Skog 2006 1-B2 20 Fotoalbum fra Nesheim barnehage 4 Bilder Barn 1-B3 21 Bøker fra Brekke skole Ukjent Bøker Skole 1-B2 22 I sol og regn på slitne bein Utvalgte dikt og noveller 13 Bøker Lawson Henry 1-B2 23 Norsk Skyttertidene 1909 1 Skytterlag 1909 Utlån Austre Moland Skytterlag 24 Norsk
    [Show full text]
  • Sentrumsstrategi for Larvik By- Forslag Til Utvikling Frem Mot 2040
    Arealplan 21.01.2021. Revidert i tråd med KST-sak 004/21. Sentrumsstrategi for Larvik by- forslag til utvikling frem mot 2040 Forslag til knutepunktutvikling rundt ny stasjon i Kongegata Mulighetsstudie for sentrumsutvikling i Larvik 2018, LPO arkitekter. Overordnet byplangrep SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY LARVIK FOR SENTRUMSSTRATEGI 2 3 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY Innhold 1. Forord ...................................................................................................................................................................................................................... 5 2. Mål ................................................................................................................................................................................................................................. 6 3. Strategier for utvikling ......................................................................................................................................................... 10 4. Overordnet byplangrep for sentrum ................................................................................................. 22 UTVIKLINGSPRINSIPPER .............................................................................................................................................................................................. 24 OVERORDNET BYPLANGREP ....................................................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • ARENDAL KOMMUNE Plan, Byggesak, Utvikling Og Landbruk
    ARENDAL KOMMUNE Plan, byggesak, utvikling og landbruk Statens vegvesen Region Sør Postboks 723 Stoa Dato: 10.07.2012 4808 ARENDAL Vår ref: 2012/6096 - 2 Deres ref: Arkivkode: 2/26 Saksbeh.: Ole Johnny Andreassen Tlf.: TILLATELSE TIL TILTAK Tiltakssted: Molandsveien 1066 Gnr/Bnr: 2/26 Tiltaket: Støyskjerm Tiltakshaver: Statens vegvesen Region sør Ansvarlig søker: Statens vegvesen Region sør Søknadsdokumenter: Datert: Mottatt: Søknad om tillatelse til tiltak (ett-trinns søknad) 28.06.12 04.07.12 Beskrivelse av tiltaket Søknad om dispensasjon Gjenpart og Kvittering for nabovarsling Tegninger Situasjonskart Øvrige saksdokumenter: Datert: Mottatt: E-post med bekreftelse på at grunneier og statens 28.06.12 04.07.12 vegvesen er enige om tiltaket Ansvarlig søker: I søknaden er det gjennom avkyssing opplyst at Statens vegvesen innehar sentral foretaksgodkjenning for søkerfunksjonen. Ved søk i databasen over sentralt godkjente foretak får kommunen ikke bekreftet at så er tilfelle. Av byggesaksforskriftens § 4-3 framgår imidlertid at offentlige veganlegg hvor Statens vegvesen eller fylkeskommunen er tiltakshaver kan utføres uten at reglene i plan- og bygningsloven kapitlet 22 (Godkjenning av foretak for ansvarsrett), og kapittel 23 (Ansvar i byggesaker) kommer til anvendelse. Ut fra dette vil Statens vegvesen kunne fremme søknad uten at det blir spørsmålet om foretaksgodkjenning/ansvarsrett. Søknaden kan dermed realitetsbehandles. __________________________________________________________ Side 1 av 3 Kontaktinformasjon: www.arendal.kommune.no, telefon: 37 01 30 00, telefaks: 37 01 30 13 Postadresse: Postboks 780, Stoa, 4809 Arendal, [email protected] Organisasjon: Org.nr.: 940493021/IBAN: NO3063120504241/SWIFT: NDEANOKK Bankforbindelse: Nordea, bankkontonr.: 6312 05 04241 VEDTAK: Med hjemmel i pbl § 19-2 gis det dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring/anlegging av støyskjerm ved Klokkerud Gård Kommunen gir tillatelse for oppføring/anlegging av støyskjerm som omsøkt ved Klokkerud Gård.
    [Show full text]
  • Ancestors of Tone Sylvia Clausen
    Ancestors of Tone Sylvia Clausen Generation 1 1. Tone Sylvia Clausen, daughter of Sigurd Martin Clausen and Solveig Elisabeth Pedersen, was born on 12 Oct 1943 in Oslo. She died on 21 Aug 2014 in Bærum,Akershus, Norway. She married Lars Eike on 07 Sep 1968 in Haslum, Bærum. He was born on 22 Oct 1944 in Stavanger. Generation 2 2. Sigurd Martin Clausen, son of Jacob Sørensen Clausen and Anna Sylvia Hjermann Olsen, was born on 02 Nov 1907 in Chicago. He died on 26 Apr 1982 in Oslo. He married Solveig Elisabeth Pedersen on 15 Nov 1941 in Oslo. 3. Solveig Elisabeth Pedersen, daughter of Petter Waldemar Pedersen and Agnes Sofie Svendsen, was born on 08 Nov 1916 in Tromsø. She died on 16 Oct 2010 in Oslo. Generation 3 4. Jacob Sørensen Clausen, son of Søren Martin Clausen and Ingeborg Leegsdtr Tønnessen, was born on 17 Oct 1878 in Sogndalstrand. He died on 21 Jul 1913 in Eina, Toten. He married Anna Sylvia Hjermann Olsen on 15 May 1904 in Chicago, Cook, Illinois. 5. Anna Sylvia Hjermann Olsen, daughter of Gunnar Olsen Brekke and Agnes Elise Marie Ahasverusdtr Munthe-Kaas, was born on 20 Jul 1876 in North Shields, England. She died on 09 Nov 1967 in Oslo. Notes for Jacob Sørensen Clausen: 6. Petter Waldemar Pedersen, son of Olaus Pedersen Sejelstad and Brita Catharina (Kaisa) Hansdtr Halonen, was born on 19 Jun 1875 in Tromsø. He died on 05 Dec 1943 in Oslo. He met Agnes Sofie Svendsen. 7. Agnes Sofie Svendsen, daughter of Svend Guttormsen Svendsen and Anna Emilie Pedersdtr Nielsen, was born on 08 Jan 1876 in Tromsø.
    [Show full text]
  • Rovebekken Status 2008
    Rovebekken i Sandefjord Miljøtilstand 2008 Sandefjord kommune Teknisk etat 2008 Sandefjord kommune, teknisk etat 2008 Rovebekken i Sandefjord, miljøtilstand 2008. Forord Rovebekken i Sandefjord kommune representerer store verdier, dette gjelder både som produksjonsbekk for sjøørret og bekkens bidrag til høyt biologisk mangfold. Samtidig er bekken resipient for forurensning. Denne rapporten er en oppfølging av tidligere undersøkelser av Rovebekken og de andre sjøørretbekkene i Sandefjord kommune. Det er behov for å fokusere på miljøtilstanden i sjøørretbekkene for å ta vare på verdiene bekkene representerer, og som grunnlag for å sette i verk tiltak for å bedre tilstanden der den ikke er god nok. Denne rapporten vil vise at Rovebekken i stor grad er i en middels god miljøtilstand. Framover er det viktig at all virksomhet som påvirker bekken i større eller mindre grad bestreber seg på å ta vare på eller forbedre verdiene bekken representerer. Undersøkelsene og rapportering er gjennomført av naturforvalter Ole Jakob Hansen, teknisk etat, Sandefjord kommune. Sandefjord 2. desember 2008. Sandefjord kommune, teknisk etat 2008 2 Rovebekken i Sandefjord, miljøtilstand 2008. Sammendrag Denne rapporten omhandler Rovebekken, lokalisert på utsiden / sørøst av raet og øst for sentrum i Sandefjord kommune. Bekken ender direkte i havet ved Solløkka / Lahelle. Hensikten med rapporten er å gi et bilde av miljøtilstanden i bekken. Resultatene er også sammenlignet med tidligere undersøkelser for å vurdere utviklingen. Rovebekken starter i Sandefjord kommune vest for Sandefjord lufthavn, passerer denne, for så å renne inn i Stokke. Bekken ender i indre Lahellefjorden, rett øst for Unnebergbekken. Bekken er ca. 6,6 km lang. Nedbørsfeltet er på ca.
    [Show full text]
  • Ny Giv for Sandefjord Samarbeid Om Kommunale Løsninger
    Til årsmøtet i Sandar historielag den 26. februar 2018. Slettheim, Sandefjord den 26. januar 2018. Forslagsstiller: Knut Vidar Paulsen Tidemands gate 4, 3211 Sandefjord Tlf.: 0047 41 50 62 71 E-post: [email protected] Til styret i Sandar historielag Jeg har to forslag til vedtak på årsmøtet i Sandar historielag: 1. Det nedsettes en komité for planlegging av Verdensarvsenteret på Ranvik. Sandar historielag har på årsmøte, Øvre Myra den 26. februar vedtatt kulturdokumentet: Ny giv for Sandefjord Etter kommunesammenslåingen trenger Sandefjord klare prioriteringer i en felles dugnad som involverer og engasjerer alle ansatte i kommunal, kooperativ, samvirkende, privat og frivillig sektor for planperioden 2018 til 2022. Miljøavdelingen i Sandefjord kommune skal ha oversikt og føre regneark basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå, SSB over CO2-utslipp fra transport og i alle andre samfunnssektorer innen de nye bygrensene, samt beregne volumet av barskogene og løvskogenes evne til å binde CO2 i fotosyntesen. Sandefjord skal etablere 40-års plan-horisont i likhet med tidligere Vestfold fylke med én tiltaksplanlegging fram til 2058. Sandefjord med én Ordfører for fred og Sandefjord kommune skal være én foregangsby for innovative tiltaksløsninger knyttet til FNs 17. bærekraftmål i «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Developme». Sandefjord kommunens virksomheter skal lede an i å fremme omstilling og utvikling i én strategisk satsning og samarbeide med alle næringslivssektorer og virksomheter med mål om å få på plass nullutslipp av klimagasser og miljøforurensning, for å etablere klimabalanse innen alle sektorer i Sandefjord for planperioden 2018 ‒ 2022. Samarbeid om kommunale løsninger 1 Sandefjord kommunens 4,2 milliarder kroner i driftsinntekter i 2018 kan løse alle kommunale oppgaver gjennom samarbeid med virksomheter som bygger på selvkostprinsippet.
    [Show full text]
  • R,. - KONTAKTORGAN for STATENS VEGVESEN I AUST-AGDER INNHOLD
    SIRlANDS·PDRTIN Nr. 2 - 1981 - 9. årgang r,. - KONTAKTORGAN FOR STATENS VEGVESEN I AUST-AGDER INNHOLD: SØRLANDSPORTJ::N Sprek 90 års jubilant . .. .. 1 Bedriftsaris for AUTOSYS - et EDB-system .. .. 6 A 11stAgder Vegvesen Reduksjon i sysselsetting . .. .. 7 Stridt dagsprogram . .. 9 Redaktør: Internasjonal heder . .. 12 Oppsynsmann M. Krogh Eget ul valg . ... 12 y Kontorfullm. J. E. M hren Nytt system for legging av brudragere ........... 13 Redaksjonsutvalg: Viktig utstyr på sykkelen ... ......... .... 16 Vedl.holdssjef K. Nyluml Vinterproblem for gang- og sykkelfolket... 16 Sekretær Harald Kirkedam I 2 år fremover . .. .. .... , .. , ........... 16 Avd.ing. 0. G. Røysland Organisatoriske endringer . .. .. .. .. 17 Hovedtillitsmann P. Løvdal lntet nytt under solen. .. .. 17 Oppsynsmann H. Marcussen Nye håndbøker ............................. 17 Adresse: Hilsen fra Ulf Andersen ...................... 18 VEGKONTORET y Postboks 173, 8 tonns akseltr kk ........................... 18 4801 Arendal 335 km nye riksveger. .. .. .. 18 Tlf. (041)25620 Flere yrkesskader . .. .. .. .. 18 l 703015 nordmenn har gyldig førerkort. .. 19 Biltilsynet/bilverkstedene . .. .. 19 Gammelt foto fra Setesdalen. .. .. 20 Sats og trykk: At58rwu,i,.,,.., Myrene, 4800 Arendal Opplag: 800 SPREK 90 ÅRS-JUBILANT: Eystein Sundby minnes 28 år i Aust-Agder med stor glede PERSONALIA: Født 8. juni 1891, eksamen artium 1910, NTH utdannet 1915, kontrolling. i Møre øg Romsdal til 1917, assist.ing. i Finn­ mark til 1918, assistenting. i Aust-Agder nov. 1918-1.ju/i 1921, avd.ing. B l.7.1921-1.7.1937, avd.ing. A fra 1.7.1937, fungerende vegsjef i perioder under Horgen og Eggens sykdom, fra 1946-1950 overing. Bi Buskerud, og fra 1950-1961 sjef for vedlikeholdsavdelin­ gen i Vegdirektoratet. På sin siste arbeidsdagi vegvesenet, 70 år gammel, ble sjefingeniør Eystein Sundby den 30.
    [Show full text]
  • Status of Knowledge on High-Speed Rail Lines in Norway Report
    Norwegian National Rail Administration Status of knowledge on high-speed rail lines in Norway Report July 2010 COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telephone 02694 www.cowi.no Norwegian National Rail Administration Status of knowledge on high-speed rail lines in Norway Report July 2010 Document no. Version 001 Publication date 15.07.2010 Prepared by SEKN, ETBH, HKSA, FDE, ARTH, PNA, CHAB, ANBR Checked by CHAB Approved by BAR Status of knowledge on high-speed rail in Norway 1 Contents Preface 5 Summary 6 1 Introduction 13 1.1 Why high-speed 13 1.2 The commission 14 1.3 The basic material 15 1.4 Description of method 18 1.5 Organisation of the report 20 2 Experience internationally 21 2.1 The Swedish report SOU 2009:74 21 2.2 Best Practice 22 2.3 Comparison 22 3 Market analysis 25 3.1 Method 25 3.2 Hypotheses - analysis - conclusions 26 3.3 Background and mandate for the market analyses 27 3.4 VWI 28 3.4.1 Relevant market 28 3.4.2 Model framework 29 3.4.3 Schedule and running times 32 3.4.4 Ticket prices 34 3.4.5 Results 34 3.5 Urbanet Analyse 35 3.5.1 Relevant market 36 3.5.2 Model framework 38 3.5.3 Model assumptions 39 3.5.4 Results 40 3.6 Norsk Bane 42 . Status of knowledge on high-speed rail in Norway 2 3.6.1 Relevant market 42 3.6.2 Model framework 43 3.6.3 Data basis 43 3.6.4 Results 43 3.7 Market shares and market delimitation 45 3.7.1 Delimitation of the market for high-speed rail lines in Norway 45 3.7.2 Market shares in VWI and UA1 do not tally with international experience 47 3.7.3 Good prevailing conditions
    [Show full text]
  • Moland Menighetsblad
    Moland Menighetsblad «Svein Ellingsens salmer går videre til nye generasjoner» (s. 4) Nr. 3 høst 2019 69. årgang- Foto: Kte Den Norske kirke Salmedikter Svein Ørnulf Ellingsen, 90 år Moland sogn Hjemmeside: Mange, kanskje de fleste av menighetsbladets lesere kjenner http://www.arendal.kirken.no Menighetskontoret på Eydehavn er Svein Ellingsen. De aller fleste har også sunget eller hørt hans åpent: salmer både i egen kirke og i mange andre sammenhenger. Se- nest i konfirmasjonen til vår kommende dronning, prinsesse Ing- Tirsdag til torsdag 09.00—14.00 Fredag 09.00—11.00, Tlf. 37 01 36 80 rid Alexandra, hadde kongefamilien valgt flere av hans salmer. Adr.: Nesgata 13, 4810 Eydehavn I denne utgaven formidler bladet flere hilsner til Svein. Du kan Ansatte med dir. tlf/ mobiltlf nr: også lese og fordype deg i noen av hans salmer. Vi viser gjerne til Menighetssekretær: Norsk salmebok der du kan finne svært mange av hans salmer. Hanne Line Hvalby 370 13 680 Menighetsbladet presenterer imidlertid bare en liten del av El- E-p: [email protected] lingsens produksjon. Alle salmer som er gjengitt er skrevet av Sogneprester i Moland menighet: Ellingsen. Elin Ann Øvensen 37 01 36 81/ 958 45 451 E-p: [email protected] Bjørn Inge Holberg 37 01 36 82 / 907 67 791 Du må gjerne lese mer om Ellingsen ved å søke på nettet, hvor E-p: [email protected] du finner mange artikler som beskriver Ellingsens virksomhet. Prostiprest: Espen Robsahm Kjørven, 932 80 427 Svein Ellingsen skriver om hvordan salmen Noen må våke ble til E-p: [email protected] (se neste side).
    [Show full text]
  • Rovebekken Status 2006
    Rovebekken i Sandefjord Miljøtilstand 2006 Sandefjord kommune Teknisk etat 2006 Rovebekken i Sandefjord, miljøtilstand 2006. Forord Rovebekken i Sandefjord kommune representerer store verdier, dette gjelder både som produksjonsbekk for sjøørret og bekkens bidrag til høyt biologisk mangfold. Samtidig er bekken resipient for forurensning. Denne rapporten er en oppfølging av tidligere undersøkelser av Rovebekken og de andre sjøørretbekkene i Sandefjord kommune. Det er behov for å fokusere på miljøtilstanden i sjøørretbekkene for å ta vare på verdiene bekkene representerer, og som grunnlag for å sette i verk tiltak for å bedre tilstanden der den ikke er god nok. Denne rapporten vil vise at Rovebekken i stor grad er i en relativt god miljøtilstand, selv om det er enkelte områder som er noe negativt påvirket av forurensning. Framover er det viktig at all virksomhet som påvirker bekken i større eller mindre grad bestreber seg på å ta vare på eller forbedre verdiene bekken representerer. Undersøkelsene og rapportering er gjennomført av Naturforvalter Ole Jakob Hansen, teknisk etat, Sandefjord kommune. Sandefjord 25. oktober 2006. Sandefjord kommune, teknisk etat 2006 2 Rovebekken i Sandefjord, miljøtilstand 2006. Sammendrag Denne rapporten omhandler Rovebekken, lokalisert på utsiden / sørøst av raet og øst for sentrum i Sandefjord kommune. Bekken ender direkte i havet ved Solløkka / Lahelle. Hensikten med rapporten er å gi et bilde av miljøtilstanden i bekken. Resultatene er også sammenlignet med tidligere undersøkelser for å vurdere utviklingen. Rovebekken starter i Sandefjord kommune vest for Sandefjord lufthavn, passerer denne, for så å renne inn i Stokke. Bekken ender i indre Lahellefjorden, rett øst for Unnebergbekken. Bekken er ca.
    [Show full text]
  • Grunnvann I Moland Kommune
    Grunnvann i Moland kommune NGU Rapport 92.053 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de kommuner som har størst behov i henhold til GiNs målsetting. I A-kommunene gjøres det feltarbeid, mens det ikke gjøres feltarbeid i B-kommunene. Der baseres vurderingene på eksisterende materiale og kunnskaper om forholdene uten at ny viten innhentes. Rapportens innhold vil derfor i regelen bære preg av om den omhandler en A-kommune eller en B-kommune. Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM RAPPORT Tlf. (07) 90 40 11 Telefax (07) 92 16 20 Rapport nr. 92.053 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Moland kommune Forfatter: Oppdragsgiver: Miljøverndepartementet Lars A. Kirkhusmo NGU Fylke: Kommune: Aust-Agder Moland Kartbladnavn (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Arendal 1612 II Tvedestrand, 1612 III Nelaug Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 11 Pris: 50,- Kartbilag: Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: Juni 1991 01.01.92 63.2521.24 Sammendrag: Moland kommune har prioritert fire områder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Moland kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig. Vurdering av grunnvannsmulighetene for de prioriterte områdene
    [Show full text]