Kommunedelplan med konsekvensutredning

vegvesen.no/vegprosjekter/e18tvedestrandarendal februar 2012 Kommunedelplan med konsekvensutredning Forord

Foreliggende rapport er en kommunedelplan med konsekvensutredning for E18 strekningen Tvedestrand-Arendal. Tiltakshaver og ansvarlig for utredningen er Statens vegvesen Region sør. Tvedestrand og Arendal kommuner er planmyndighet og skal behandle kommunedelplanen. Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredning er i følge forskrift til plan- og bygningslovens (FOR 2009-06-26): ”..å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres”.. Det er utarbeidet en Konseptvalgutredning (KVU) for E18 Langangen – Grimstad og planprogram for delstrekningen E18 Tvedestrand – Arendal ble fastsatt 09.11.2010 av planutvalget i Tvedestrand kommune og 18.11.2010 av bystyret i Arendal kommune. Denne kommunedelplanen er en oppfølging av planprogrammet. Kommunedelplanen med konsekvensutredning legges ut på høring fra midten av februar og i minimum 6 uker. I Region sør har sjefingeniør Harald Tobiassen vært prosjektleder. Prosjektmedarbeidere for øvrig har vært: Stian Blindheim, Kristian de Lange, Kari Huvestad, Rune Retterholt og Arne Heggland. Asplan Viak har bistått med vegplanlegging, bruplanlegging, geoteknikk, støy og luftforurensing. Medarbeiderne har vært: Kristine Engell, Cecilie Kristiansen, Anniken Myrnes, Trine Jacobsen, Harald Hovi, Michael Laubo (underkonsulent Sweco), Janani Mylvaganam (støy) og Sturle Stenerud (luft). Nebojsa Doder SVV har bistått oss med trafikkberegninger sammen med konsulentfirmaet Vianova v/Eli Adde Mathisen. Vianova v/Håvard Braute har utført de prissatte konsekvensensene på netto nytte. Temarapportene er utført av: Landskapsbilde: Birgith J. Reinskås, Statens vegvesen Nærmiljø- friluftsliv: Kristian de Lange, Statens vegvesen Naturmiljø: Miljøfaglig UtredningAS v/ Helge Fjeldstad Kulturmiljø: Kulturminneconsult Liv Marit Rui v/ Liv Marit Rui Naturressurser: Multiconsult AS v/ Elin Dale Nygård og Bjarne Otterdal

Konsekvensutredningen er utført av Statens vegvesen Region sør

Rapporten kan hentes fra følgende internettadresse: http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/e18tvedestrandarendal

Arendal februar 2012

E18 Tvedestrand-Arendal 2

Kommunedelplan med konsekvensutredning Innhold 0 Sammendrag ...... 5 0.1 Innledning ...... 5 0.2 Bakgrunn ...... 5 0.3 Beskrivelse av tiltaket ...... 6 0.4 Standard utforming ...... 6 0.5 Trafikale forhold ...... 6 0.6 Støy og luft ...... 7 0.7 Samfunnsøkonomisk analyse og sammenstilling ...... 7 0.8 Statens vegvesens anbefaling ...... 14 1 Innledning ...... 15 1.1 Bakgrunn for tiltaket...... 15 1.2 Mål for prosjektet ...... 15 1.3 Organisering av prosjektet og medvirkning ...... 16 1.4 Planprogrammets krav ...... 16 1.5 Forhold til andre planer ...... 17 1.6 Finansiering ...... 20 2 Beskrivelse av tiltaket ...... 21 2.1 Standard og utforming ...... 21 2.2 Beskrivelse av korridorene ...... 23 2.3 Alternative korridorer, forkasta ...... 27 3 Grunnlagsdokumentasjon ...... 32 3.1 Geologiske vurderinger ...... 32 3.2 Geoteknikk ...... 34 3.3 Støy ...... 39 3.4 Luftforurensing ...... 46 3.5 Trafikktall ...... 46 4 Samfunnsøkonomisk analyse ...... 55 4.1 Metodikk ...... 55 4.2 Prissatte konsekvenser ...... 55 4.3 Ikke-prissatte konsekvenser ...... 66 4.4 Sammenstilling og anbefaling ...... 111 4.5 Drøfting av prosjektets mål ...... 119 5 Lokal og regional utvikling ...... 121 5.1 Regionale virkninger ...... 121 5.2 Risikovurderinger ...... 123 6 Tiltakshavers anbefaling ...... 124 7 Kommunedelplan E18 Tvedestrand – Arendal ...... 127

E18 Tvedestrand-Arendal 3

Kommunedelplan med konsekvensutredning

7.1 Bestemmelser til kommunedelplan for E18 Tvedestrand – Arendal ...... 127 8 Oppfølgende undersøkelser ...... 129 9 Referanser ...... 132 9.1 Temarapporter ...... 132

E18 Tvedestrand-Arendal 4

Kommunedelplan med konsekvensutredning 0 Sammendrag

0.1 Innledning Statens vegvesen er tiltakshaver og ansvarlig for utredningen av ny firefelts veg fra Tvedestrand til Arendal. Strekningen er ca. 24km lang.

0.2 Bakgrunn Prosjektet startet i oktober 2010 og planprogrammet beskriver hvilke alternativ og temaer som skal utredes. . Planprogrammet ble fastsatt 09.11.2010 av planutvalget i Tvedestrand kommune og 18.11.2010 av bystyret i Arendal kommune. Prosjektet har hatt medvirkning fra en samarbeidsgruppe med deltagelse fra kommunene, Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Statens vegvesen. Denne gruppa har vært delaktig i alle prosjektets beslutninger. Kommunene og fylkeskommunene representert med ordfører og rådmann, samt statens vegvesens prosjektledelse har vært organisert i en koordineringsgruppe som har hatt ansvar for fremdrift og økonomi i prosjektet. I tillegg har interesseorganisasjoner blitt invitert til deltagelse, og deltatt i diskusjonene. Det har også vært åpne møter i begge kommuner i oppstart, midt i og mot sluttfasen av planarbeidet. Finansiering av E18 Tvedestrand – Arendal er omtalt i Stortingsmelding nr. 16 (2008-2009) og National Transportplan(NTP) 2010-2019. Strekningen er prioritert i denne planen. Strekningen Tvedestrand – Arendal er den parsellen på E18 gjennom Agderfylkene med dårligst standard. Det er mer enn 170 direkte avkjørsler på denne strekningen. Års døgntrafikk på strekningen var i 2010 mellom 7500-13000 kjøretøy. I samarbeid med Tvedestrand og Arendal kommuner og berørte fagmyndigheter og politikere er det utarbeidet et sett med overordnede mål for prosjektet. Disse målene er: 1. Trafikksikkerhet 2. Effektivt og forutsigbart transportsystem (100km/t) med gode koblinger til lokalvegnett 3. Jordvern 3. Minimalisere de negative miljøkonsekvensene 4. Styrke kollektivgrunnlaget De to førstnevnte mål skal være prioritert høyest.

E18 Tvedestrand-Arendal 5

Kommunedelplan med konsekvensutredning 0.3 Beskrivelse av tiltaket Statens vegvesen har utredet tre korridorer for ny E18 Tvedestrand – Arendal innenfor planområdet: Rød korridor ligger nær eksisterende E18 og krysser mest kupert terreng. Det kuperte terrenget er hovedsakelig i Tvedestrand kommune. Grønn korridor ligger midt i planområdet, og krysser like langt mot kysten som lilla korridor ved Sagene. I Tvedestrand kommune er det for grønn korridor også en del kupert terreng å krysse. Den lilla korridoren ligger nærmest kysten og ligger i et område hvor terrenget er mindre kupert.

Figur 1 Oversiktskart

0.4 Standard utforming Ny E18 planlegges som stamveg, standardklasse S8 som tilsvarer 20m bred veg og dimensjoneres for 100km/t. Strekningen fra kryss på Longum – Harebakken vil sannsynlig få mer trafikk som gir økt standard (S9) og bredde 23m. Total inngrep med grøft og viltgjerde utgjør en bredde på 35-50m. For tilførselsvegene antas standard klasse S1 med en 8,5m bred veg og fartsgrense 60km/t. I videre planlegging antas det å anlegge gang og sykkelveg(3,5m) parallelt med disse. Gang- og sykkelvegene trenger nødvendigvis ikke ligge parallelt med tilførselsvegene. For tilførselsvegen, gang og sykkelvegen med grøfter vil inngrepet til sammen bli 20-25m.

0.5 Trafikale forhold På strekningen E18 Tvedestrand – Arendal varierer årsdøgntrafikken (ÅDT) fra 7500 – 13000 kjøretøy. Fremskriver vi dette til prognoseåret 2040 og ikke bygger ny E18 vil trafikken variere mellom 11700 og 15300 biler. Kryssplasseringen i Tvedestrand er avgjørende for hvor mye av trafikken som vil kjøre på ny E 18 mellom Tvedestrand – Arendal. Kryss på Grenstøl gir mer avlastning på eksisterende E 18 enn kryss på Rømyr og Bergsmyr. Kryss på Rømyr og Bergsmyr gir mer trafikk på E18 mellom Lunde og Tvedestrand men gir mindre trafikk på E18 mellom Tvedestrand og Arendal. Når det gjelder kryssene ved Longum ser vi at kryssplasseringen på Lilla korridor gir bedre avlastning på fv. 410 kystvegen mot Arendal enn rød og grønn korridor. E 18 med lilla korridor mellom Longum

E18 Tvedestrand-Arendal 6

Kommunedelplan med konsekvensutredning og Harebakken får mer trafikk enn rød og grønn korridor på denne strekningen, men mindre trafikk enn de andre på strekningen E18 Grenstøl – Longum.

0.6 Støy og luft Virkning av støy fra ny E18: Gjeldende krav og grenseverdier på utendørs oppholdsareal er at LDEN < 55 dB, og at innendørs ekvivalent støynivå skal være Lp, Aeq, 24h < 30 dB. Gul støysone angir LDEN > 55 dB og rød støysone angir LDEN > 65 dB. Det er utarbeidet støysonekart for LDEN 4 m over terreng. Alle beregningsalternativer er for fremtidige situasjoner, og baserer seg på fremskrevne trafikktall, estimert frem til år 2040. Det er ikke gjort vurdering av støytiltak i denne fasen men aktuelle tiltak kan være støyskjermer, støyvoller og støytiltak på fasade. Behov for skjerming av uteplass og behov for videre kartlegging av innendørs støynivå mht. støytiltak på fasade, er noe som behandles i hhv. reguleringsplanfasen og byggeplanfasen til prosjektet. Antall hus i gul og rød støysone for de ulike alternativene er talt opp. Nullalternativet (eksisterende veg) er det som gir aller flest støyberørte boliger. Av de øvrige fremtidige alternativene, er det Lilla alternativ som gir flest hus i rød støysone, mens rødt alternativ (både 1 og 2) gir flest hus i gul støysone. Luftkvalitet langs ny E18: Beregnede konsentrasjoner av NO2 langs dominerende forurensningskilde for de ulike alternativene ligger under både forskriftskrav og nasjonalt mål. Beregnede konsentrasjoner av PM10 langs veistrekningen med høyest trafikktall (lilla alternativ) ligger under forskriftskrav og nasjonalt mål ved avstand lenger enn 25 meter fra veien. Forskjellen i antall bygninger som forventes å ha overskridelse for parameteren svevestøv er forholdsvis liten når en sammenligner de ulike alternativene, relativt størrelsen på området som vurderes. Foreliggende beregningsresultater tilsier at luftforurensing ikke er et forhold som bør tillegges særlig vesentlig vekt ved valg av alternativ.

0.7 Samfunnsøkonomisk analyse og sammenstilling Konsekvensanalysen er bygd opp i henhold til håndbok 140 fra Statens vegvesen. Metodikken bygger på å sette verdi på prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Konsekvensene sammenstilles i en samfunnsøkonomisk analyse som fører til en anbefaling av tiltaket. Den samfunnsøkonomiske analysen skal vise om tiltaket øker velferden for samfunnet.

0.7.1 Prissatte konsekvenser Konsekvensutredningen omfatter følgende hovedgrupper med prissatte konsekvenser: x Trafikant- og transportbrukernytte x Operatørnytte x Budsjettvirkninger for det offentlige x Ulykke x Støy og forurensning x Restverdi x Skattekostnader Ved beregning av lønnsomheten for et prosjekt er netto nytte (NN) et sentralt begrep. Netto nytte beregnes som nåverdien av nytten (plussverdier) av et tiltak, minus nåverdi av alle kostnader ved

E18 Tvedestrand-Arendal 7

Kommunedelplan med konsekvensutredning bygging og drift av tiltaket. Samme nytte, både positive og negative verdier, måles som endringer i forhold til alternativ 0. Det er relativt små forskjeller mellom alternativene når det gjelder prissatte konsekvenser: x Beregnet trafikantnytte er ca. 2,6 mrd. kr. Alternativene Lilla – Lilla – Lilla – Grønn og Rød – Grønn gir ca. 50 mill. kr høyere trafikantnytte enn Rød – Lilla – Grønn, og ca. 100 mill. kr høyere enn Rød lang. x Det offentliges kostnader til investering, drift og vedlikehold, fratrukket økte inntekter fra drivstoffavgift, er totalt ca. 4,5-4,8 mrd. kr. Alternativ Rød – Grønn har mest tunnel og gir dermed ca.200-250 mill. kr høyere kostnader enn øvrige. x Reduksjonen i samfunnets ulykkeskostnader (realøkonomiske kostnader og opplevd velferdstap) er ca. 1,2 mrd.kr. Alternativ Rød – Grønn gir ca. 50 mill. kr mindre reduksjon enn øvrige alternativer. x Alle alternativene gir en økning i utslipp av klimagasser og NOx som følge av økt trafikkarbeid og økt drivstofforbruk, tilsvarende ca. 45-50 % av utslippene på eksisterende E18 i alternativ 0. I tillegg kommer utslipp i anleggsperioden som tilsvarer ett års utslipp på E18 i alternativ 0. Utslippsøkningene er totalt verdsatt til ca. 0,1 mrd. kr. x Alternativene Lilla – Lilla – Lilla – Grønn og Rød – Lilla – Grønn gir best netto nytte, ca..–.1,3 mrd. kr. Deretter følger Rød lang med.–.1,4 mrd. kr og Rød – Grønn med – 1,6 mrd. kr. x Beregningene er gjort iht. Finansdepartementets og Statens vegvesens standardiserte metodikk med nasjonale enhetspriser.

E18 Tvedestrand-Arendal 8

Kommunedelplan med konsekvensutredning 0.7.2 Ikke-prissatte konsekvenser sammendrag Landskapsbilde Vurdering av det visuelle landskapsbilete i konsekvensutgreiinga er på eit overordna nivå. Det er i alt registrert og vurdert 38 einskaplege landskapsområder. Til saman omfattar desse områda alt landskap innafor planområdet. Kjenneteikn for planområdet er at dei fleste av landskapsområda er vurdert til å vere representative for regionen, og har dermed vurdert til middels verdi, jf. HB 140. Fire av dei 38 landskapsområda; L15, L17, L19 og L35, er vurdert til middels/stor verdi, og eit (L3) har fått stor verdi. Alle vurderingane tar utgangspunkt tiltakets lokalisering, linjeføring, skala og dimensjon, sett opp i mot landskapet og dagens situasjon (0-alternativet). Totalt sett gjev tilrådd korridor middels konsekvens for landskapsbilete, og er rangert på ellevte plass av femten. Tilrådd korridor er lokalisert i utkantane eller med nærføring til områda med middels/stor verdi. Tilrådd korridor omfattar raud korridor mellom Tveite og Grenstøl som er vurdert til å gje stor negativ konsekvens for landskapet, lilla korridor mellom Grenstøl og Sagene som gjev liten negativ konsekvens, medan grøn korridor frå Sagene til Totjenn er vurdert til middels negativ konsekvens og tilsvarande for grøn korridor Totjenn- Longum. Frå Longum Harebakken er konsekvensen vurdert til liten for landskapsbilete. Mest negativt påverka av tiltaket blir område L35 Storelva – Myklebustad. Med tilrådd korridor vil det bli negative eksponering på grunn av dårleg forankring av vegkorridoren i landskapet. Sidan det ikkje er lagt opp til avbøtande tiltak, vil det bli store negative konsekvensar som fylgje av fjernverknaden frå tiltaket. Tilrådd korridor legg opp til kryss på Grendstøl. For landskapsbilete er kryssplassering på Grendstøl “beste- løysing”. Ein unngår eksponering av krysset, samt at tiltaket er betre forankra i terrenget enn forslag til kryss på Rømyr. Sistnemnte kryss legg opp til ein tilkoplingsveg, også denne vil påverke L35 og vere svært uheldig for det visuelle landskapsbilete. Det er viktig at landskapsfageleg kompetanse blir vidareført i alle komande faser av prosjektet. Med tanke på konsekvensen av tiltaket for det visuelle landskapsbilete er det nadusynt å gjere justeringar av valt korridor når ein går over på reguleringsplan. Både horisontal- og vertikalkurvaturen må optimaliserast.

Nærmiljø og friluftsliv Friluftsområdene er identifisert ved innhenting av informasjon fra kommunale planer og publikasjoner, samt ved kontakt med interessegrupper og lokalkjente. Det er også foretatt en rekke befaringer av utreder, samt at alle stier og turveier innenfor planområdet er kartlagt ved hjelp av GPS. Friluftsområder som fremtrer som spesielt verdifulle i utredningen er Bymarka i Arendal, Storelva og Heståsen i Tvedestrand. Bolig - og nærmiljøer beliggende nær dagens E18 få en positiv virkning av ny E18, og spesielt dersom ny E18 legges i grønn eller lilla korridor. Boligområdet (Torsbuåsen) over fremtidig tunnel ved Longumvann vil få en positiv virkning av ny E18. De mest verdifulle friluftsområdene vil bli minst berørt ved rød trasé. Ved de røde korridorene vil nærmiljøet ved Goderstad, Haugenes, Noddeland, Tveite og Longum komme dårligst ut i form av at områdene blir påvirket av trafikkstøy, men ikke nødvendigvis over grenseverdiene for når tiltak er nødvendig. Noen av disse områdene er imidlertid preget av dagens E18, slik at virkningen ikke utgjør noen stor forandring i forhold til dagens bilde. Molandsvannet er i dag er preget av nærheten til eksisterende E18 og har av den grunn liten regional verdi som friluftsområde. Men som nærturområde for lokalbefolkningen har området en høy verdi ved alle årstider. Siden området i dag er påvirket av E18, vil øvrige korridor alternativer som også berører vannet ikke medføre noen vesentlig endring i konsekvensbildet, fordi dagens E18 vil bli

E18 Tvedestrand-Arendal 9

Kommunedelplan med konsekvensutredning nedklassifisert. Dersom påvirkningen før og etter tiltaket blir den samme, vil det ikke medføre konsekvenser for området. Rød korridor med bru vil medføre middels negativ konsekvens for Molandsvann, men sett i forhold til dagens situasjon og i forhold til områdets verdi i frilufts sammenheng, er ikke konsekvensene for Molandsvann vurdert som spesielt store. Bymarka i Arendal er vurdert å ha stor verdi og området (spesielt lysløypa) benyttes av en stor befolkningsmengde. Lilla korridor vil tangere lysløypa ved Bjørnebo/Lille Ribbervann, og Bjørneboområdet vil bli påvirket av lilla kryssområde. Lilla og grønn korridor krysser Østkantløypa på to steder. For Bymarka er rød korridor best. Lilla korridor vil føre til oppdeling av Bymarka og kryssområdet vil bli utsatt for utbyggingspress. For tema nærmiljø og friluftsliv kommer korridor kombinasjoner med tunnel fra Rømyr til Grenstøl (grønn korridor) i Tvedestrand best ut mht. konsekvens. Korridor kombinasjoner uten lilla korridor fra Totjenn-Longum (dvs. gjennom Bymarka) får mindre enn middels negative konsekvenser. Grønn korridor med lilla mellom Grenstøl og Sagene vurderes som det beste alternativet for temaet nærmiljø og friluftsliv. Det er ikke registrert at skoler eller barnehager vil oppleve negative konsekvenser av tiltaket. Enkelte av områdene som skolene benytter i undervisningsøyemed kan imidlertid bli berørt. Det er Bymarka i Arendal som er det mest benyttede området i skolesammenheng, og lilla korridor påvirker dette området mest.

Naturmiljø Naturmiljø er utredet med vekt på viktige enkeltlokaliteter og landskapsøkologiske trekk. I tillegg til bruk av tilgjengelige kilder er det gjennomført omfattende feltundersøkelser. I alt 32 av de kartlagte naturmiljølokaliteter blir potensielt berørt av tiltaket. Dette er naturtypelokaliteter på land (vesentlig skog) og ferskvann, funksjonsområder for vilt samt bekker med verdi for sjøørret. Fire lokaliteter i skog er vurdert å ha stor verdi. Spesielt er det verd å trekke fram området Vennevann-Vålevann i Tvedestrand kommune hvor flere områder med rik blandingsskog og edellauvskog av til dels nasjonal verdi ble registrert. Sumpområdet i nordenden av Totjenn er også vurdert å ha stor verdi. Det ble registrert tre hovedtrekk av hjortevilt på tvers av veglinjene. De to mest verdifulle er vurdert å ha middels til stor verdi. Dette gjelder trekkbevegelsene over Rømyr og Jorstad-Haslestad. Ser man bort fra trekkveier for hjortevilt er det tre områder der konsekvensene kommer opp mot stor negativ. Det er Vennevann/Vålevann området i Tvedestrand, Rønningsheia (rett nord for Molandsvann) og Hørkjølen (ved Sagene). Av disse er det klart at de største verdiene totalt sett ligger i Vennevann/Vålevann- området og veiløsningene her er viktige for totale konsekvenser av alternativene. Rød korridor vil i dette området gi den beste løsningen totalt sett, mens grønn og lilla korridor er noe dårligere. Når det gjelder vilttrekk så er den største konflikten knyttet til Rømyrtrekket, særlig ved valg av lilla korridor. Generelt er ulike varianter av rød korridor (helt med grønn korridor fra Tveite til Grenstøl) rangert som best for temaet.

Kulturmiljø

E18 Tvedestrand-Arendal 10

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Kulturmiljøanalysen tar utgangspunkt i områdets overordnete karakteristiske trekk, og registrering av kulturmiljøer innenfor undersøkelsesområdet. Deretter er de registrerte kulturmiljøenes verdi innenfor planområdet vurdert. Det er i alt registrert 40 kulturmiljøer som kunne bli berørt av anlegget, innenfor planområdet. Svært få av disse vil bli negativt berørt. Viktige kulturmiljøer innenfor planområdet omfatter bygningsmiljøer, gårdsmiljøer, teknisk/industrielle kulturminner og ulike typer fornminner (automatisk fredete kulturminner). Det er lagt hovedvekt på viktige bygningsmiljøer, mer enn enkeltbygninger. Disse har dannet utgangspunkt for inndeling i kulturmiljøer i denne konsekvensutredningen. Det er i alt 13 kulturmiljøer som er vurdert å ha stor verdi, dette er i hovedsak bygningsmiljøer, men også områdets eneste bygdeborg fra folkevandringstiden og en heller, som er en tradisjonslokalitet. I tillegg er det 6 kulturmiljøer av middels/stor verdi. Av de 13 kulturmiljøene med stor verdi er det kun ett som får liten negativ konsekvens og fire som får positive. Det som får negativ konsekvens er kulturmiljø 17 Rughaven bygdeborg, men det er noe usikkert hvor stort omfanget vil bli. Av øvrige kulturmiljøer er det kulturmiljø 27 Hørdalen, en steinalderboplass, som får mest negativ konsekvens. Kulturmiljøet er i konflikt med grønn og lilla korridor, og vil trolig måtte utgraves arkeologisk etter dispensasjon fra kulturminneloven.

Naturressurser I utredningen av naturressurstemaet er det fokusert på hvordan de ulike alternativene innvirker på naturressursenes kvalitet og kvantitet. Planområdet er hovedsakelig skogdekt. Ingen skogarealer er vurdert å ha høyere enn middels verdi. Jordbruksarealer utgjør små andeler av det verdivurderte området. De beste jordbruksarealene finnes i områdene (i) Gliddi-Fiane-Holt (Tvedestrand) og (ii) Brekka/ Moland/Ottersland/Mørland (Arendal). Flere jordbruksarealer er vurdert å ha stor verdi. Tre vannforekomster er verdivurdert; Molandsvann (middels verdi) med brukerinteresser knyttet særlig til jordbruksvanning og Strengereidvann og Longumvann (stor verdi) som er reservedrikkevannskilder. Generelt, for hele planområdet, er det betydelig tap av skogressurser for alle korridorer og alle korridorsammensetninger. Den største konflikten gjelder lilla korridor gjennom området Haslestad- Våje-Torp, hvor konsekvensen er vurdert som middels negativ p.g.a. tap av betydelig areal lettdrevet høybonitets skog. Ut fra den totale jordbruksressursen i området vurderes utredede korridorer å utgjøre et beskjedent arealtap. I to delområdene er konsekvensgraden for jordbruk vurdert å være middels negativ (Tveite ved valg av rødt alternativ (kort) og Mørland ved valg av grønt alternativ). For vannressurser er rød og grønn korridor i nedslagsfeltet til Longumvannet vurdert som den største konflikten (middels til stor negativ konsekvens) p.g.a. vesentlig økt saltbelastning i en innsjø som allerede er negativt påvirket av salt. Totalt vurderes kombinasjoner som har grønn linje på strekningen Grenstøl-Sagene og lilla på strekningen Totjenn-Longum som de mest gunstige for temaet. Det er imidlertid ganske små nyanser som skiller mange av de utredede kombinasjonene, og ingen alternativer vurderes totalt sett å medføre mer enn middels negativ konsekvens.

Samlet vurdering ikke-prissatte konsekvenser

E18 Tvedestrand-Arendal 11

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Tabell 1 Samlet vurdering ikke-prissatte konsekvenser

Tabellen angir konsekvensgrad og rangering av alle alternativer og varianter Samlet vurdering av korridorsammensetningene for de ikke-prissatte konsekvensene rangerer korridorsammensetningen Grønn – rød – rød øst – rød og grønn – rød, rød vest – rød som de beste korridorene. De verste sammenstillingene har to eller flere tema med stor negativ konsekvens, som er i følge metoden mot nasjonale mål: Dette gjelder for korridorsammensetningene sammenhengende lilla og lilla – grønn – lilla – lilla.

E18 Tvedestrand-Arendal 12

Kommunedelplan med konsekvensutredning 0.7.3 Lokal og regional utvikling Kryssløsninger Tvedestrand Rød korridor med kryss på Grenstøl er vurdert som den beste løsningen i Tvedestrand basert på en samlet konsekvensvurdering. Dersom de regionale virkninger også tas i betraktning, vurderes også dette alternativet som det beste. Kryssløsningen er vurdert å gi den beste trafikale løsningen for de indre bygder og for hovedvegsystem mot Tvedestrand sentrum. Plasseringen er også vurdert som positiv i forhold til avstand til Arendal og til øvrig arbeidsmarked vestover Tvedestrand har fått utarbeidet egen rapport som konkluderer med at kortere reisetid på E18 vil øke pendlingen, noe som igjen kan gi økt innbyggertall i Tvedestrand. Samtidig gir Grenstølkrysset best muligheter for nye og attraktive næringsarealer i tilknytning til krysset og langs tilførselsvegen. Kryssløsninger Arendal Grønn korridor med kryss ved Longum er vurdert som den beste løsningen i Arendal, basert på en samlet konsekvensvurdering. Ut i fra tilkobling til eksisterende og nytt lokalvegnett så vurderes også dette alternativet som akseptabelt. Forskjellen mellom rødt alternativ og grønt her er imidlertid liten. Avstanden til Krøgenes vurderes som akseptabel og trafikkmodellene viser at denne løsningen kan bli en tilfredsstillende avlastning til Kystveien, samtidig som den vil gi en god kobling mot Heftingsdalen og Mørfjær/Saltrød. Det arbeides med å få utarbeidet en KVU for nytt lokalvegsystem i Arendal. Her vil også øvrig trafikksystem i Arendal utredes nøye. Arealbruk Regional plan for kjøpesenteretablering angir en 1000m grense for handelsetableringer, et nytt næringsområde i Tvedestrand og evt. i Arendal vil få utfordringer ift. Handelsetableringer i kryssområdene. Ny stamveg kan bidra til å ”binde sammen Agderbyen”, noe som understrekes i KVU’en. For Tvedestrand kan det få positive effekter dersom det ved Grenstøl - krysset legges til rette for industrivirksomhet, etterspørselen i Arendalsområdet etter slike områder påstås å være høy. Med kortere reisetid mellom Arendal og Tvedestrand kombinert med et effektivt trafikksystem kan disse områdene bli attraktive også for bedrifter i Arendal. Generelt Kortere reisetid i regionen kan bidra til effektivisering, samt åpne nye markeder for små, lokale aktører. Samtidig kan bedre tilgjengelighet og kortere veg medføre økt handel og aktivitet. Nye og eksisterende næringsområder bør kombineres med nye og effektive transportknutepunkter.

E18 Tvedestrand-Arendal 13

Kommunedelplan med konsekvensutredning 0.8 Statens vegvesens anbefaling På bakgrunn av en samlet konsekvensvurdering har Statens vegvesen kommet frem til følgende strekningsvise anbefalinger, beskrevet fra Tvedestrand mot Arendal. Tvedestrand – Arendal (Tveite – Harebakken) x Rød - Lilla – Grønn – Grønn: Anbefales x Rød øst (lang): Kan aksepteres

Figur 2 Anbefalt korridor er skyggelagt med en grå farge

E18 Tvedestrand-Arendal 14

Kommunedelplan med konsekvensutredning 1 Innledning

1.1 Bakgrunn for tiltaket Bakgrunn for tiltaket er som følgende: • St. meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan (NTP) 2010-2019, dat. 13.3.2009 • Konseptvalgsutredning, E18 Langangen – Grimstad, oktober 2008 • KVUen har vært til ekstern kvalitetssikring av konseptvalg (KS1): dat. 17.04 2009. Denne rapporten slår fast at planleggingen på strekningen Tvedestrand – Arendal skal fortsette. KS1- rapporten slutter seg i hovedsak til anbefalinga av konsept 4 fra KVU-rapporten. • Regjeringen har behandlet saken og samferdselsdepartementet har sendt brev dat. 25.1.2010 til Vegdirektoratet som oppsummerer behandlingen. Samferdselsdepartementet understreker at det må tas hensyn til jordvernet i den videre planlegging av strekningen E18 Langangen – Grimstad.. Nasjonal Transportplan (2010-2019) prioriterer parsellen E18 Tvedestrand – Arendal i siste seksårsperiode. Strekningen Tvedestrand – Arendal er den parsellen på E18 gjennom Agderfylkene med dårligst standard.

1.2 Mål for prosjektet I samarbeid med Tvedestrand og Arendal kommuner og berørte fagmyndigheter og politikere er det utarbeidet et sett med overordnede mål for prosjektet som planprosessen skal styres etter. Disse målene er: 1. Trafikksikkerhet som betyr: 4 felt veg, ikke kryss i tunnel, færrest mulig kryss, sikre turveger/ overganger. 2. Effektivt og forutsigbart transportsystem med gode koblinger til lokalvegnett som betyr: 100km/t, kortest mulig veg /hovedveg og lokalveg til sammen, færrest mulig tunneler, god fremkommelighet, overføring av lokaltrafikk og fokus på arealutvikling. 3. Jordvern som betyr: verne dyrka mark 3. Miljøhensyn som betyr: minimalisere de negative konsekvensene 3. Styrke kollektivgrunnlaget som betyr: anlegge knutepunkter og parkeringsplasser, god sammenheng mellom stamveg og lokalveg, g/s veg til knutepunktene. Målene er innarbeidet i planprosessen, og er evaluert opp mot det anbefalte alternativet. Det søkes å unngå bruk av minimumsløsninger fra Statens vegvesens Håndbok 017 for å gjøre transportsystemet bedre rustet til å møte fremtiden både med hensyn på trafikksikkerhet og fremkommelighet. Prosjektet har definert et ambisjonsnivå som skal ivareta dette.

E18 Tvedestrand-Arendal 15

Kommunedelplan med konsekvensutredning 1.3 Organisering av prosjektet og medvirkning Prosjektgruppa E18 Tvedestrand - Arendal i Statens vegvesen har styrt prosjektet. En samarbeidsgruppe med deltagelse fra kommunen, Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Riksveg Sørlandet, Østre Agder og Statens vegvesen har vært delaktig i alle prosjektets beslutninger. Den har hatt i oppgave å sikre gjensidig informasjonsflyt, drøfte faglige og formelle problemstillinger og sikre at alle relevante forhold blir tatt hensyn til i planprosessen. En koordineringsgruppe som består av Ordfører og Rådmann i Arendal og Tvedestrand kommuner, Fylkesordfører og Fylkesrådmann i Aust-Agder fylkeskommune, Prosjektleder for ”Riksveg Sørlandet”, ”Østre Agder”, Fylkesvegsjef, Prosjekteier og prosjektleder i SVV som har til oppgave å følge opp fremdrift og økonomi i prosjektet samt effektiv behandling av plandokumenter. I tillegg har prosjektgruppa hatt møter med referansegrupper og enkeltpersoner som har gitt innspill til planen. Det er holdt 2 idé-seminarer, 18.2.2010 og 25.2.2010, med samarbeids- og koordineringsgruppa, og et dagseminar med foredragsholdere på tema Styrer utviklingen seg selv, eller kan vi som samfunnsplanleggere påvirke utviklingen på Sørlandet? Statens vegvesen har som mål å gi god og åpen informasjon om kommunedelplanen E18 Tvedestrand – Arendal, slik at alle parter skal ha en god forståelse av løsninger og konsekvenser. Det har vært holdt 2 informasjonsmøter i planperioden på 4 forskjellige steder i de to kommunene. I høringsperioden skal det holdes ytterligere informasjonsmøter om anbefalt korridor. I tillegg har det vært holdt en rekke møter med ulike interessegrupper. Det er også laget informasjonsbrosjyrer sendt alle husstander i kommunene i forbindelse med planprogrammet og generell informasjon om planprosessen i august 2011. All informasjon om kommunedelplanen med konsekvensutredning ligger på Statens vegvesen hjemmeside http://www.vegvesen.no/vegprosejkter/e18tvedestrand Statens vegvesen har som tiltakshaver ansvaret for utarbeiding av forslag til kommunedelplan i Tvedestrand og Arendal kommuner, og vil stå som hovedansvarlig for informasjon. Statens vegvesen har fått fullmakt av begge kommuner til å legge planen ut til offentlig høring.

1.4 Planprogrammets krav Konsekvenser er utredet i henhold til planprogrammet fastsatt av planutvalget i Tvedestrand kommune 09.11.2010 og av bystyret i Arendal kommune 18.11.2010: I planprogrammet er fastlagt at følgende tema skal konsekvens utredes (ref. Statens vegvesens Håndbok 140): Prissatte konsekvenser, ikke-prissatte konsekvenser og en drøfting av prosjektets mål. Kommuneplanen med konsekvensutredning legges ut til offentlig ettersyn etter plan- og bygningslovens § 4-2, og legges ut til offentlig ettersyn. Alle som ønsker det kan komme med merknader i det offentlige ettersynet. Arbeidet skjer i nært samarbeid med Tvedestrand og Arendal kommuner.

E18 Tvedestrand-Arendal 16

Kommunedelplan med konsekvensutredning 1.5 Forhold til andre planer Fra planprogrammet: Konsekvensutredningen skal kort oppsummere forholdet til andre planer som konseptvalg-utredning, fylkesplaner, kommuneplaner, reguleringsplaner, verneplaner m.v. i området. Det skal redegjøres for hvorvidt tiltaket er i samsvar med eller i strid med gjeldende planer, mål og retningslinjer. Herunder gjelder også forholdet til nasjonale og regionale mål og retningslinjer. Konsekvensutredningen skal også inneholde en redegjørelse for hvilke tillatelser fra offentlige myndigheter som eventuelt er nødvendige for å gjennomføre tiltaket, samt en redegjørelse for hvilke spesielle lover som kan ha betydning for tiltaket.

1.5.1 Rikspolitiske retningslinjer: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (1993) Hensikten med Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Retningslinjenes punkt 2 slår fast at ”Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene.” Retningslinjene gir også føringer for avveiing mellom verne- og bruksinteresser. I retningslinjenes punkt 3.3 heter det blant annet: ”Hensynet til effektiv transport må avveies i forhold til vern av jordbruks- og naturområder. Utbyggingsmønster og transportsystem bør utformes slik at en unngår omdisponering av store, sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet.” Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1989) For å styrke og synliggjøre barn og unges interesser i planleggingen er det gitt rikspolitiske retningslinjer for barn og unge. Retningslinjene stiller krav til at oppvekstmiljø og arealer som skal benyttes av barn og unge skal være sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare. Retningslinjene stiller også krav om at det skal være arealer i nærmiljøet hvor barn kan utfolde seg og skape seg sitt eget lekemiljø, og at det skal skaffes fullverdig erstatning for områder som barn og ungdom bruker dersom slike områder blir bygget ned. Stortingsmelding nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand er regjeringens viktigste dokument for en samlet framstilling av miljøpolitikken, og gir sammen med flere andre stortingsmeldinger, handlingsplaner, konvensjoner, rikspolitiske retningslinjer med videre, mål for miljøpolitikken (se under). Når det gjelder areal- og transportpolitikk, har regjeringen mål om å utvikle en mer aktiv nasjonal arealpolitikk for å oppnå en bærekraftig forvaltning av landets samlete arealressurser og skape gode fysiske omgivelser. Arealpolitikken skal også bidra til reduserte utslipp av klimagasser. Utbyggingsmønster og transportsystem skal samordnes med sikte på redusert motorisert transportbehov og økt bruk av kollektivtransport og sykkel framfor bil, og en trygg og effektiv trafikkavvikling. Miljømålsettingene griper inn i mange temaer som vil bli belyst i plan- og utredningsarbeidet: x Det er et overordnet politisk mål å sikre at det blir tatt estetiske hensyn til landskapet i all planlegging. x Det er et nasjonalt politisk mål at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig.

E18 Tvedestrand-Arendal 17

Kommunedelplan med konsekvensutredning

x Tilgjengeligheten for alle og særlig for personer med nedsatt funksjonsevne skal bedres innenfor alle viktige samfunnsområder (universell utforming). x Sikring av det biologiske mangfoldet (arter og bestander). Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. x Mangfoldet og et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal bevares for framtiden. x Naturressurser/jordvern. Regjeringen har som mål at årlig omdisponering av de mest verdifulle jordressursene skal halveres innen 2010. x Vannforvaltning: Forskrift om rammer for vannforvaltningen legger opp til en ny og økosystembasert vannforvaltning. Forskriftene definerer generelle miljømål for ulike typer vannforekomster hvor det sentrale er at tilstanden skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på god økologisk og kjemisk tilstand i samsvar med klassifisering som er gitt i vedlegg og forurensningsforskriften.

1.5.2 Nasjonale planer St. meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan (NTP) 2010-2019, dat. 13.3.2009 På side 223 i NTP står det at i siste seksårsperiode er det aktuelt å prioritere statlige midler til: Oppstart på utbygging av E18 til firefelts veg på strekningen Tvedestrand – Arendal i Aust-Agder. Etter åpningen av OPS-prosjektet Grimstad – Kristiansand vil dette være den strekningen på E18 gjennom Agderfylkene med dårligst standard. Prioriteringen er betinget av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering.

1.5.3 Regionale planer Konseptvalgutredning (KVU) E18 Langangen – Grimstad (2008) Konseptvalgutredningen E18 Langangen – Grimstad oktober 2008 gir følgende føringer for strekningen: Fremtidig utvikling av E18 til 4 felt anbefales basert på dagens trasé (konsept 4). Mellom Tvedestrand og Arendal foreslås vegen lagt i ny 4 felt trasé for å unngå inngrep i bebyggelsen langs vegen. Dagens E18 på strekningen Tvedestrand – Arendal har ikke tilfredsstillende standard i forhold til vegens funksjon. Dette er den strekningen på E18 gjennom Agderfylkene som i dag har dårligst standard og har miljøproblemer knyttet til randbebyggelse og farlige avkjørsler/kryss. Strekningen er ulykkesbelastet og fremkommeligheten er ikke tilfredsstillende.

1.5.4 Aust-Agder Fylkeskommune: Fylkesplan for Aust-Agder (2004): Handlingsplanen har nedfelt mål om å avklare trasévalget for ny E18-parsell mellom Arendal og Tvedestrand. Utbyggingen må også omfatte tilfredsstillende av/påkjøringsløsninger og tilrettelegge for gode kollektivknutepunkt for alle byene. Handlingsplanen har fremsatt følgende kriterier for å oppnå et sikkert og funksjonelt transportnett i Aust-Agder: ”Gjennomføre planprosesser for å utvikle hovedvegnettet i og rundt Arendal med bl. a. ny adkomst til havneområdet på Eydehavn. Planene må sees i sammenheng med planene for ny E18 øst for Arendal. Utrede alternative finansieringsformer.”

Regional delplan for senterstruktur og handel Ny fylkesdelplan er under utarbeidelse. Planen kan legge sterke føringer for handelsetableringer langs E18 med forslag om en 1000m-grense hvor det ikke kan tillates nye handelsetableringer. I tillegg foreslås det strenge bestemmelser mht. etableringer i nærheten av kryss langs E18.

E18 Tvedestrand-Arendal 18

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Planen antas å være ferdigbehandlet i 2011?

1.5.5 Tvedestrand kommune Kommuneplanens arealdel (2007) I arealdelen til kommuneplanen er det vedtatt forslag til alternative traséer. Det foreliggende planprogrammet er utarbeidet fritt i forhold til de tidligere vedtatte traséer.

Kommunedelplan for trafikksikkerhet – Tvedestrand (2003) Hovedstrategien i planen er å bygge trafikksikkerhetstiltak samtidig med annen utbygging som forsterker eller skaper trafikksikkerhetsproblem. I tillegg skal man vurdere mulighetene for å redusere behov for biltrafikk i all areal- og transportplanlegging.

1.5.6 Arendal kommune Kommuneplanens arealdel (2007) I arealdelen til kommuneplanen er det vedtatt forslag til alternative traséer. Det foreliggende planprogrammet er utarbeidet fritt i forhold til de tidligere vedtatte traséer. Kommuneplanen har et uttalt mål vedr. ny E18: ”Ny 4-felt-trase for E18 mellom Arendal og Tvedestrand er ferdig konsekvensutredet og planlagt innen utløpet av 2008. Alle plan og utredningsoppdrag knyttet til trase for E18 som påligger kommunen skal ha topp prioritet ved disponering av kommunens planfaglige kapasitet og kompetanse. Utbygging av ny E18 mellom Arendal og Tvedestrand er påbegynt i løpet av kommuneplanperioden.” Kommuneplanen har uttalt mål vedr. lokalvegnettet: ”Etabler ny adkomst fra Arendal sentrum til Stoa. Vurdere muligheter for direkte tilknytning mellom Kystveien (på strekningen Krøgenes til Songe) og ny E18. Etablere tunnelforbindelse fra Øst-vest-tunnelen til Songe/Krøgenes. Heve standarden på veiforbindelsen til Tromøy funksjonelt og sikkerhetsmessig. ”

Kommunedelplan for Barbu, vedtatt 21.06.07 Arealplan for Barbuområdet.

Kommunedelplan for Agderparken Vest (oppstart) Arealplan for nærings-og boligutvikling i Myra-Stoa området.

Kommunedelplan for Myra – Bråstad, vedtatt 28.5.2009 Det er avsatt areal til fremtidig vegutvidelse langs E18, samt sideareal på Myra-siden av krysset på Harebakken.

E18 Tvedestrand-Arendal 19

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Kommunedelplan Bevaring (2003) Temaplan som skal bidra til å ivareta og utvikle kulturhistoriske, arkitektoniske og miljømessige verdier i kommunen.

Kommunedelplan Grønnstruktur (2005) Temaplanen inneholder strategier for oppfølging av nasjonal og lokal miljøpolitikk. Hovedmålet med planen er å bidra til at det ved all planlegging og saksbehandling tilstrebes å oppnå bredere betingelser for utøving av friluftsliv, lek og aktivitet.

Kommunedelplan Trafikksikkerhet (2010) Kommunedelplanen inneholder retningslinjer for trafikksikkerhetsarbeidet i Arendal kommune og omfatter alle typer vegnett. Samtidig skal planen gi muligheter for holdningsskapende arbeid mht. trafikksikkerhet. Planen har et spesielt fokus på trafikksikkerhetsarbeid der Arendal kommune har et direkte ansvar for tiltaket eller tiltak der kommunen gjennom samarbeid med Statens Vegvesen og Aust-Agder fylkeskommune har et delansvar.

Kommunedelplan Landbruk (2009) Kommunedelplanen er en temaplan for den kommunale landbruksforvaltningen, og gir innspill til fremtidig arealforvaltning. Planen omfatter stedbunden næring som jordbruk, skogbruk, hagebruk og utmarksnæring.

1.5.7 Verna vassdrag Molandsvassdraget er med i verneplan IV for vassdrag, 1.april 1993. Molandsvassdraget er et kystvassdrag. Kriterier for vernet er naturvern, kulturminnevern, vilt, fisk, friluftsliv, vannkvalitet og landbruk.

1.5.8 Naturmangfoldloven

Lov av 2009-07-01. §1:Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.

1.6 Finansiering Nasjonal Transportplan (2010-2019) dat. 13. 03. 2009 prioriterer parsellen E18 Tvedestrand – Arendal. Den beskriver at det er aktuelt å prioritere statlige midler til strekningen i siste seksårsperiode. Det betinger at det blir tilslutning for en delvis bompengefinansiering.

Transportetatenes forslag til ny Nasjonal Transportplan (2014-2023) blir offentliggjort 29.ferbruar 2012. Planforslaget skal deretter på høring og politisk behandling. Ny Nasjonal Transportplan (2014-2023) vedtas i 2013. Den vil avklare videre fremdrift og finansiering av prosjektet E18 Tvedestrand – Arendal.

E18 Tvedestrand-Arendal 20

Kommunedelplan med konsekvensutredning 2 Beskrivelse av tiltaket

2.1 Standard og utforming Vegstandard For trafikksystemet som er utredet innenfor planområdet er følgende standardklasser valgt:

• S8 E18 ÅDT: 12-20000 Fartsgrense: 100 Km/t • S9 E18 ÅDT: >20000 Fartsgrense: 100 Km/t • S1 Lokalveger ÅDT: 4-12000 Fartsgrense: 60 Km/t

Figur 3 Tverrprofil S8, 20m vegbredde

Figur 4 Tverrprofil S9, 23m vegbredde

E18 Tvedestrand-Arendal 21

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Figur 5 Tverrprofil tunnel 2 x T9,5m

Figur 6 Tverrprofil lokalveger med gang- og sykkelveg

Grunnlag for standardvalg Statens vegvesens Håndbok 017 Veg- og gateutforming (2008) beskriver hvilken vegstandard som skal legges til grunn ved planlegging og bygging av veg. Dimensjoneringsklassen bestemmes ut fra vegens funksjon, trafikkmengde (ÅDT) og fartsgrense. Det er utarbeidet en trafikkmodell for Arendal kommune og Tvedestrand kommune. Trafikkmodellen er lagt til grunn for valg av standardklasse.

E18 E18 er forutsatt planlagt som 4-felts veg med fartsgrense 100 km/t. Forutsetningen er gitt i KVU Langangen – Grimstad og idèseminar avholdt 25.02.2010. Dimensjoneringsklassene for E18 er S8 fra Tvedestrand til nytt kryss i Arendal, hhv v/ Heftingsdalen for kombinasjonskorridor og Ytre Longum for Rød lang korridor, og videre S9 inn mot Stølen – Harebakken – Stoa. Både S8 og S9 har økt bredden med 1m i forhold til Håndbok 017.

E18 Tvedestrand-Arendal 22

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Sekundærvegsystem Trafikkmodellen er lagt til grunn for valg av standardklasse til lokalvegsystemet. Ingen av lokalvegene innenfor planområdet som leder til E18 får en trafikkmengde over 12000 og det er derfor bare standardklasse S1 som er valgt for disse vegene.

2.2 Beskrivelse av korridorene De tre korridorene rød, grønn og lilla er beskrevet strekningsvis, da de kan kombineres i sammenfallende vekslingspunkter på strekningene. Beskrivelsen under deler korridorene inn i følgende strekninger: Tveite – Grenstøl, Grenstøl - Molandsvann/ Sagene, Molandsvann/ Sagene – Longum og Longum – Harebakken.

Figur 7 Korridorstrekning Tveite - Grenstøl

2.2.1 Tveite – Bjørnstad: Rød korridor ligger omtrent på samme sted som dagens E18, men ligger høyere og skjærer lenger inn i fjellsiden. Grønn korridor er den samme som rød mellom Tveite og Bjørnstad, men ligger lavere i terrenget siden den skal videre i tunnel under Stangmyrheia. På denne strekningen er lilla korridor lik som rød, men ligger litt lenger mot vest. Ny veg blir liggende høyere i terrenget enn dagens E18.

2.2.2 Bjørnstad – Grenstøl Ved kryss på Rømyr eller på Grenstøl vil rød korridor gå i skjæring øst for dagens E18 forbi Rømyr. Korridoren krysser over eksisterende E18 ved Rømyr og inn i en 350m lang tunnel. Korridoren fortsetter videre i lia øst for Myklebostad mot Grenstøl. Kryss på Rømyr fordrer ny lokalveg fra Stornes mens kryss på Grenstøl har lokalveg mot Fiane. Begge får lokalveg til Tvedestrand/ Bergsmyr. Etter tunnelen krysser grønn korridor over søppelfyllingen før kryss på Grenstøl og får ny lokalveg til Tvedestrand. Lilla korridor svinger mot sør til Bergsmyr. På Bergsmyr planlegges nytt kryss som medfører omfattende terrenginngrep. Flere bolighus og bygninger må erverves her. Fra krysset anlegges

E18 Tvedestrand-Arendal 23

Kommunedelplan med konsekvensutredning lokalveg mot Nes Verk til Stornes. Fra Bergsmyr vil lilla korridor fortsette mot Grenstøl i skjæring opp langs dagens lokalveg mot Grenstøl.

2.2.3 Grenstøl – Molandsvann, Sagene

Figur 8 Korridorstrekning Grenstøl - Molandsvann/Sagene

Grenstøl – Molandsvann, rød korridor Fra Grenstøl stiger korridoren videre mot Goderstad. Høydeforskjellen mellom parsellstart og høyeste punkt ved Goderstad er 120m, noe som tilsier at stigningsforholdene blir utfordrende. Videre synker korridoren 90m ned til Molandsvann. Rød korridor vil krysse ved Butjenn og fortsette videre over Fv. 121 ved Dalene i en ca. 550m lang og 65 m høy bru. Etter brukryssingen bøyer korridoren av mot sør og passerer i bro øst for Haslestad mellom Lille Styggetjenn og Styggetjenn. Korridoren ligger tungt i dette kuperte terrenget.

Grenstøl – Sagene, grønn og lilla korridor Fra Grenstøl fortsetter grønn korridor videre i stigning vest for Kroktjenn. Mellom Grenstøl og Kroktjenn passerer korridoren i en 500m lang tunnel for å unngå et spesielt verdifullt naturområde ved Vennevann, og vil også fungere som viltpassasje og som overgang for Presteveien som går fra Goderstad til Vennevann og videre til kysten (Skuggevik). Fra Kroktjenn fortsetter korridoren på østsiden av Hageheia før den krysser Fv121 mellom Gåsetjenn og Kvastad i en lang bru (ca. 250m). Herfra ligger korridoren i tung skjæring og forskjæring før tunnel på ca. 500m under Kyråsheia som kommer ut under Holteknipen, svinger sørover og blir liggende nord for Krossåsen. Etter Grenstøl fortsetter lilla korridor videre langs Vennevann og videre i tunnel forbi Kroktjenn og sydover i dalen på vestsiden av Vålevann, før den bøyer østover ved Foletjenn. Herfra fortsetter korridoren i relativt flatt terreng mot ny bru over Fv. 121 mellom Kvastad og Langang. Forbi Jordtjenn og Holte ligger vegen i flatt terreng. Korridoren passerer i bru over dalen ved kommunegrensa.

E18 Tvedestrand-Arendal 24

Kommunedelplan med konsekvensutredning

2.2.4 Molandsvann – Longum, Rød korridor og Sagene – Longum, Grønn og lilla korridor

Figur 9 Korridorstrekning Molandsvann/Sagene - Longum Molandsvann – Butjønn øst, rød lang Fv.122 passerer under ny E18. Etter kryssing av Fv.122 ligger korridoren tungt i terrenget og medfører høye skjæringer før en kommer ut på brua over Molandsvann til Brømnes. Korridoren fortsetter videre sørover mellom Ottersland og Tveite, i en lang bue rundt Tveiteområdet. Videre krysses Fv123, rett nord for Mørlandsmoen og videre mot sørenden av Butjønn.

Molandsvann – Butjønn vest, rød kort Dette korridorsegmentet er den “korte” versjonen av rød korridor over Molandsvann forbi Tveite. Etter Molandsvann går korridoren i tunnel til Tveite. Videre fortsetter den sørover mot Butjønn før den “møter” rød lang syd for Timmeråsen.

Butjønn – Longum rød korridor Etter Butjønn går korridoren i tunnel under deler av Timmeråsen med nytt kryss ved Ytre Longum mellom Piletjønn og Longum. Det planlegges lokalveg til Ytre Longum/ eksisterende E18 fra dette krysset, i tillegg til lokalveg til Krøgenes, Heftingsdalen og Mørfjær.

Stølen – Longum Grønn og rød korridor er sammenfallende og planlagt parallelt med eksisterende E18.

Sagene – Totjenn, grønn og lilla korridor Grønn og lilla er sammenfallende korridor på denne strekningen. Brua blir liggende nord for Sagene og krysser Molandsvassdraget der inngrepet blir minst sårbart, før korridoren svinger sørover forbi Hørdalen der korridoren passerer på fylling. Forbi henholdsvis Ottersland og Hesthag passerer korridoren i tunnel, og i bro over Røydalsbekken ved Totjenn. Totjenn – Longum, grønn

E18 Tvedestrand-Arendal 25

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Ut fra tunnelen under Hesthagfjell ligger grønn korridor nærmere Mørland enn lilla. Herfra går den videre nord for Heftingsdalen og gjennom de nordlige delene av bymarka Arendal øst før nytt planlagt kryss i nærheten av Longum. Herfra fortsetter korridoren videre mot rød korridor som den møter før dagens E18 ved Stølen.

Totjenn – Longum, lilla Fra Mørland fortsetter lilla korridor sørover vest for Haugereid på fylling før en kort tunnel (viltpassasje) øst for Heftingsdalen. Lilla passerer mellom Heftingsdalen og Mjåvann. Korridoren har tunnel gjennom høydedrag på deler av strekningen og kryss ved Bjorendal. Herfra planlegges det lokalveg til Ytre Longum (eksisterende E18) og lokalveg til Krøgenes og Heftingsdalen. Etter krysset fortsetter korridoren i miljøtunnel forbi Bjørnebo. Den passerer nord for Lille Ribbervann. Videre går korridoren i bro over Jovann forbi Sprøkilen og i tunnel under Torsbuåsen. Herfra er korridoren lik rød og grønn til Stoa.

2.2.5 Longum – Harebakken, alle korridorer: Korridoren går i to-løps tunnel under Torsbuåsen fra Sprøkilen til Harebakken og videre mot Stoa.

Figur 10 Korridorstrekning Longum - Harebakken

E18 Tvedestrand-Arendal 26

Kommunedelplan med konsekvensutredning 2.3 Alternative korridorer, forkasta

2.3.1 Rød: Grenstøl vest Delstrekningen kom opp i prosessen med å optimalisere de forskjellige korridorene. Korridoren ble forlatt på grunn av store negative konsekvenser med vilt. Korridoren gikk i tillegg gjennom mer kupert terreng enn der rød ligger nå.

Figur 11 Rød korridor alternativ Grenstøl

2.3.2 Rød: Haslestad Delstrekningen krysser svært kupert terreng og ikke langt fra eksisterende E18 ved Haslestad vektstasjon.

Figur 12 Rød korridor nær Haslestad

E18 Tvedestrand-Arendal 27

Kommunedelplan med konsekvensutredning 2.3.3 Rød: tunnel Molandsvann Delstrekningen er tatt ut pga høye kostander. Tunnelen må være ~4km lang med stigning på 5 % på Tvedestrandssiden og ca. 3 % på Arendalssiden. En så lang tunnel stiller strenge krav til vedlikehold. Rødt korridor krysser nå Molandsvann i bro.

Figur 13 Rød korridor i tunnel under Molandsvann

2.3.4 Grønn/ Lilla: Vennevann - Vålevann Korridorene ble først anlagt med tanke på best mulig linjeføring. Kunnskapen om de svært viktige naturmiljøområdene her, har ført til løsninger som tar mer hensyn til naturmiljøet: omlegging av korridoren og tunnel gjennom de mest kritiske områdene for å redusere konflikten. I neste planfase vil det arbeides med å redusere konflikten ytterligere.

Figur 14 Grønn og Lilla korridor forbi Vennevann og Vålevann

E18 Tvedestrand-Arendal 28

Kommunedelplan med konsekvensutredning 2.3.5 Grønn: Mørland – Piletjønn – Stølen Delstrekningen er lagt i utkanten av de mest brukte turløypene inklusiv østkantløypa, og krysser kanten av Piletjønn og videre mot Longum. Sparer store sammenhengende friluftsområder. Den nordligste korridoren har sammenhengende vannområder syd for korridoren, men tangerer landbruksområdene på Mørland. Grønn korridor som går imellom vannene kom som alternativ til den nordligste, men på innspill fra Fylkesmannen i Aust- Agder er korridoren flyttet syd for vannområdet (Snømyr) for å få vannområdene mest mulig sammenhengende.

Figur 15 Grønn korridor mellom Mørland og Stølen

2.3.6 Lilla: kryssing av Totjenn Denne delstrekningen ligger sør for Hesthagfjell mellom profil 16000 og 18000, og ligger i et sidebratt terreng på sydsiden av fjellet, som et alternativ til tunnel gjennomfjellet. Videre krysser den Totjenn, ca.22m over vannflaten. Brua blir ca. 350m lang. Deretter krysser korridoren Haugereid nord og tilbake til opprinnelig korridor. Ved Mørland kan grønn og lilla veksle igjen. Kostnadene reduseres ved at veg i dagen erstatter tunnelen, men bruløsningen reduserer gevinsten av å ta bort tunnelen.

Figur 16 Lilla korridor som krysser Totjønn

E18 Tvedestrand-Arendal 29

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Nærmiljø: E18 med bro over Totjenn vil forringe eksisterende boligområder på Helleheia og i nærmiljøet til korridoren med støy og som en visuell barriere. Det vil også være samme situasjon for potensielle friluftsområder og boligområder øst for Helleheia. Kirkegården på Helleheia vil også være støyutsatt. Landskapsbilde: Høy skjæring, 2-sidig, i ca.250m lengde, 30m høye vil bli synlig fra lokalvegen. Lang bru 20m over Totjenn vil bli liggende godt synlig i landskapet. Naturmiljø: Viltløsningene vil være mer krevende ved at tunnelen forsvinner og viltet må ledes under brua. Svært viktig naturområdet i Nordenden av Totjenn kan påvirkes. Naturressurser: Opprinnelig korridor tar lite dyrka mark på Mørland. Alternativet her sparer litt mer dyrka mark. Kulturmiljø: Lille Mørland gårdsmiljø kan bevares. Deler av Haugereid vil bli mer berørt.

2.3.7 Grønn/ Lilla: Stølen Stølenkrysset opprettholdes i dette alternativet. Det er søkt optimalisert plassering for å bevare mest mulig areal på Longum siden, som er tenkt utviklet som boligområder, og beholde Vestlandske Hovedveg som gangatkomst til området. Eksisterende E18 blir liggende mest mulig uberørt, for å kunne benyttes som lokalveg. Mot Moland park blir næringsområdene berørt. Alternativet ble erstattet av felles rød og grønn korridor på nord-vest side av eksisterende E18 da det ble besluttet å ta bort kryssalternativet på Stølen.

Figur 17 Grønn korridor med kryss på Stølen

2.3.8 Lilla: Mørland – Bjørnebo, Longum Delstrekningen krysser rett nord for Mjåvann, over Store Ribbervann med tunnel til Harebakken. Alternativet er tatt ut på grunn av høye kostnader og store konflikter med friluftsområdene øst for Arendal.

E18 Tvedestrand-Arendal 30

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Figur 18 Lilla korridor nord for Mjåvann, over Store Ribbervann og tunnel til Harebakken

E18 Tvedestrand-Arendal 31

Kommunedelplan med konsekvensutredning 3 Grunnlagsdokumentasjon

3.1 Geologiske vurderinger Vegteknisk seksjon har vært i felt og befart alle tunnelene på de ulike korridorene. Befaringene har vært gjort på et overordnet nivå hvor formålet har vært å avdekke forhold som kunne stoppe eller ha vesentlig betydning for bygging av de ulike tunnelalternativene. I tillegg har risikoen for å påtreffe sulfidførende bergarter i et problematisk omfang blitt vurdert. I den kommende planleggingen anbefales det å gjennomføre geologiske/ ingeniørgeologiske forundersøkelser med utgangspunkt i krav/anbefalinger i Hb 021. Befaringene har blitt gjennomført i stort sett jomfruelig terreng uten andre hjelpemidler enn kart med inntegnede linjer. Plasseringen av linjer, tunneler og påhugg i marka har derfor vært omtrentlige. Flere steder har det vært problematisk å orientere seg og dermed plassere linjene. I det videre arbeidet må det brukes hjelpemidler, enten i form av GPS eller utstikking for å oppnå en mer presis plassering av linjene generelt, og påhuggsområdene spesielt. Befaringer i felt er utført av Morten Christiansen og Ole Nesse. Notatet er gjennomgått og kontrollert av Morten Christiansen. Per Hagelia (TMT avd. / Tunnel og betong, Vd) har vært konsultert i vurderingene av sulfidproblematikk i området.

3.1.1 Berggrunnsgeologi De dominerende bergartene i alle linjeforslagene er gneiser av ulik art. Disse varierer mellom migmattiske (kan stedvis være charnockittisk), amfibolittiske og granittiske (ref. NGU). Gneisene er stedvis utpreget båndete. Innslag av kvartsittiske gneiser/kvarts forekommer også i området øst for Molandsvannet (det ble her funnet gamle kvartsbrudd). Alle bergartene er en del av de prekambriske grunnfjellsbergartene i området. I blotninger har gneisene fremstått som lite til moderat oppsprukne med unntak av et område lengst nord i traséen (vest for Amtmannsvingen i Tvedestrand). Både sprengbarhet og borbarhet antas å være middels, basert på utvalget av bergarter, men tester er ikke utført.

3.1.2 Sulfidførende bergarter Det er gjort en vurdering av sannsynligheten for å påtreffe sulfidførende bergarter i et skadelig omfang/stort volum. Vurderingen i felt er stort sett gjort for tunnelene og korridorene og er derfor ikke gjennomgått i sin helhet. Oversikten over bergartene ansees som brukbar, men det må understrekes at mesteparten av berget i traséene er dekket av vegetasjon og spesielt forvitret berg vil i større grad ha blitt erodert bort og underlagt løsmasser/vegetasjon. Gjennomgående er det observert friskt berg i blotninger uten indikasjoner på forvitring og høy konsentrasjon av sulfidmineraler. Kun lokalt, og i liten utstrekning, er det registrert forvitrede partier. Et unntak er området vest for Amtmannsvingen i Tvedestrand. Her fremstår bergarten i blotninger/skjæringer som forvitret i et større område og inkluderer begge påhuggsområdene til tunnel for den grønne korridoren. Indikasjoner på høye konsentrasjoner av sulfidmineraler er imidlertid ikke registrert, men i fremtidige undersøkelser bør det gjøres en analyse av bergarten i dette området.

3.1.3 Geologiske/ ingeniørgeologiske vurderinger Tunnelene for alle korridorene karakteriseres av liten løsmassemektighet og fjell stikker frem i dagen i skrenter og koller. Flere steder ligger det blokkig/oppsprukket berg i skråninger og ned mot flatere partier, dette gjelder spesielt i sør- og vestvendte skråninger. Dette karakteriserer også en del av

E18 Tvedestrand-Arendal 32

Kommunedelplan med konsekvensutredning påhuggsområdene. For øvrig er påhuggene plassert både mot brattskrenter og mer terrassert terreng. Ved noen av tunnelene er det myrlendte områder i de lavereliggende deler av traséene. Det må forventes innlekkasje av varierende omfang i tunnelene, men nærmere vurderinger og undersøkelser er ikke gjort, heller ikke hydrogeologiske undersøkelser. Det ble registrert en relativt hyppig opptreden av nord-sør gående depresjoner/søkk i terrenget. Disse kan være opptil 10-15 m dype og opptre med noen titalls meters avstand. Det må antas at disse terrengformene i en viss utstrekning reflekterer svakhetssoner i berggrunnen, men dette er ikke nærmere undersøkt. Ellers preges traséområdet av NNV-SSØ og NØ-SV strykende strukturer. En mer detaljert lineamentsstudie av området for å kartlegge større svakhetssoner bør utføres som del av det fremtidige planleggingsarbeidet. I området vest for Amtmannsvingen i Tvedestrand er planlagt to tunneler og som tidligere beskrevet er det registrert forvitrede bergmasser i området. Dette kan ha betydning for driving og sikringsomfang. Tunnelen på den røde korridoren som går lengst vest i dette området kan ha liten sidedekning. Dette er en skogkledd li som er dekket av noe blokk, og bergmassen i blotninger fremstår som forvitret. Hvis denne dagsonen er dyp spiser det ytterligere av sidedekningen langs tunnelen. Også andre tunneler går gjennom fjellrygger som tilsynelatende kan se ut til å gi begrenset sidedekning, og kan dermed føre til redusert innspenning i berget. Men dette er en vurdering basert på visuelle inntrykk i felt og derfor bør alle side- og overdekningsestimatene i alle tunnelalternativene vurderes nærmere/kvalitetssikres i den fremtidige planleggingen av vegprosjektet. Tunnelkorridoren mellom Harebakken og Stølen krysser en depresjon som kan gi begrenset overdekning (foreløpig tegnet inn med ca. 5 m overdekning). Området må følges opp med forundersøkelser (fjellkontrollboringer, eventuelt også seismikk og/eller kjerneboring). I den røde linjen er det skissert et tunnelalternativ som går under Molandsvannet. Her ligger traséen med en overdekning under kryssingen av vannet anslått til 10 – 20 m (basert på fjellkontrollboringer nær tunneltrasé). Dette kan bli problematisk og gi utfordringer knyttet til kryssing av svakhetssoner, og innlekkasje som kan bli vanskelig å få kontroll på. En sannsynlig problemstilling vil være lavt overlagringstrykk, noe som blant annet kan føre til vanskeligheter med å oppnå tilfredsstillende mottrykk ved injisering (behov for systematisk forinjeksjon må forventes). Mulig behov for vanntett utstøpning, utfordringer rundt injeksjon samt mulige utfordringer knyttet til bergmassekvaliteten vil kunne gi lang byggetid og høye kostnader. Skal dette tunnelalternativet tas med videre i planleggingen bør overdekningskravet vurderes, med utgangspunkt i ytterligere forundersøkelser, før endelig stilling kan tas til dette alternativet. Det ble ikke gjort registreringer som indikerer at særlig vanskelige driveforhold må forventes i noen av tunnelene, med unntak av tunnelen under Molandsvannet.

E18 Tvedestrand-Arendal 33

Kommunedelplan med konsekvensutredning 3.2 Geoteknikk Det er foretatt boringer i felt på utvalgte steder som er antatt bløte eller krevende grunnforhold: Rømyr, Storelva, Sagene, Mørland, Molandsvann og Harebakken- Longum.

3.2.1 Rømyr del 1 og del 2

Rømyr del 1

Rømyr del 2

Figur 19 Basert på boringene kan det i området være opp til 24,7 m til berg. Massene er stedvis faste/meget faste (blanding av stein, grus blokker, sand/silt) men det er også påvist bløte leirelag (antatt kvikkleire) med tykkelser på opp til 18 m. Ved det ene området kalt Rømyr del 1 (”Gårdalen”) ligger traseene mellom 15,5 m (rød linje) og 34,5 m (lilla linje) over eksisterende terreng. Med bakgrunn i de avdekkede grunnforholdene anbefales det å benytte brukonstruksjoner for grønn og lilla linje i søndre del av Gårdalen hvor det er identifisert en 18 m dyp lomme med bløt leire (antatt kvikk) med stor planutbredelse. I den nordre delen av Gårdalen antas det så langt at en masseutskifting til berg/faste masser er mulig og tilstrekkelig for alle 3 traseer. Ved Rømyr del 2 ligger rød trase 9,3 m over eksisterende terreng. På deler av området er det identifisert et bløtt leirelag (antatt kvikt) på 5-6 m tykkelse. Det anbefales for dette området å utføre et av følgende tiltak: masseutskifting til berg/faste masser, grunnforsterkning med kalksementpeler, eller vertikaldrenering med trinnvis oppfylling, oppfølging av setninger og poretrykk og eventuelt motfyllinger. En oppfylling av Gårdalen slik som ønsket av Tvedestrand kommune anses som mulig men det må forventes store setninger på topp fylling og stabilitetshensyn / bæreevnebetrakninger vil begrense høyden på oppfyllingen. Tiltak som kalk/sementstabilisering av kvikkleira, vertikaldrenering eller massefortrengning kan være aktuelle for å øke stabiliteten eller redusere / fremskynde setningene. Det forutsettes supplerende detaljerte undersøkelser i senere faser av prosjektet for å sjekke grunnforholdene nærmere og bekrefte gjennomførbarheten av nevnte tiltak. Det henvises til geoteknisk rapport 02 datert 14.10.2011.

E18 Tvedestrand-Arendal 34

Kommunedelplan med konsekvensutredning 3.2.2 Storelva

Figur 20 Mellom profil 400 og 500 preges grunnforholdene av bløt leire og store dybder til fjell. En brukonstruksjon (pelefundamentert til berg) må vurderes mellom planlagt tilkobling til Fv 415 (profil 400) og bergskrenten ved profil 500. Stabilitetsforholdene må sjekkes nøyere opp i mot kravene til NVE og til Vegvesenet. Supplerende undersøkelser og vurderinger må gjøres i neste fase. Mellom profil 500 og 1250 er det faste til meget faste masser fra terrengnivå eller under et tynt lag med bløt masse. Forholdene tilsier at det er mulig å fylle eller skjære uten noen spesielle problemer. Det bør ikke være noe stabilitetsproblem i dette området. Mellom profil 1250 og ca.1550 tyder boringene på at det kan være bløt sensitiv/kvikk leire lagvis ned til dybder varierende fra 4 m til 20 m. Stabilitetsforholdene må sjekkes nøyere opp i mot kravene til NVE og til Vegvesenet. Supplerende undersøkelser og vurderinger må gjøres i neste fase. Basert på dette anbefales det å flytte linjen lenger mot sørøst mellom profil 1250 og ca 1550 slik at man bygger veien i bergskjæring eller på masseutskiftede masser liggende på berg. Er det utfordringer med stabiliteten kan en kortere brukonstruksjon blir nødvendig for å krysse bekken som ligger ca ved profil 1510. Mellom profil 1625 og 1800 (og videre) er det ikke utført undersøkelser på grunn av morfologien. Det antas at det er kort til fjell eller berg i dagen. Det henvises til geoteknisk rapport 04 om Storelva som blir sendt ut i februar 2012.

E18 Tvedestrand-Arendal 35

Kommunedelplan med konsekvensutredning 3.2.3 Sagene/Kjærhølen

Figur 21 Basert på de utførte boringene skal det i det undersøkte myraktige området på vestsiden av Kjærhølen være opp til ca 7-8 m (gjennomsnitt 3,5 m) med torv og bløt antatt organisk leire (muligens kvikk) over faste masser/berg. Bergoverflaten ser i boringene ut til å ligge mellom kote +18 og +29. Det antas at en masseutskifting til berg/faste masser er gjennomførbar under fyllingsfoten. Det forutsettes imidlertid supplerende undersøkelser i senere faser for å sjekke bergforløpet og stabiliteten av planlagt sprengsteinsfylling på det hellende berget. Det henvises til geotekniske rapporten om Sagene som blir sendt ut i februar 2012.

3.2.4 Mørland del 1 og del 2

Mørland del 1

Mørland del 2

Figur 22 Ved den nordre enden av Totjønn (Mørland del 1) er det i boringene registrert mellom 1,2 m og 12 m (gjennomsnitt: 7 m) med bløte leirmasser (muligens kvikke) over fastere masser (sand/grus/morene). Berg er påtruffet på dybder varierende mellom 1,2 og 19 m (gjennomsnitt: 10,5 m). Basert på de avdekkede grunnforholdene vil det være gunstig å dra den lilla linjen noe mot nordvest inn i Lyngfjellheia for å minimere behov for fyllinger med skråningsutslag på til dels bratte bergskrenter.

E18 Tvedestrand-Arendal 36

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Langs Røydalsbekken (Mørland del 1) er det i boringene registrert mellom 10 m og 16 m (gjennomsnitt: 13,5 m) med bløt leire (muligens kvikk). Det er under leiren registrert mellom 2 m og 14 m med fastere masser (sand/grus/morene) i de fleste av boringene. Berg er påtruffet ved dybder varierende mellom 10 m og 30 m. Basert på grunnforholdene anbefales det å benytte en brukonstruksjon fundamentert på spissbærende peler til berg for å krysse dalen (gjelder både grønn og lilla linje). Grunnforholdene ved Mørland del 2 består av et topplag med torvmasser (ca. 1 m tykkelse) over bløt organisk siltig leire, muligens kvikk, som påtreffes til dybder varierende mellom 7 m og 15 m. Flere steder er det påtruffet et lag med sand/grus/morene fra 7m/8m og ned til berg som er identifisert på 13m/19m dybde. For den omlagte lokalveien som er planlagt gjennom området bør det vurderes masseutskifting til faste masser (antatt 6-8m dybde) eller en brukonstruksjon pelet til berg. En oppfylling av området slik som ønsket av grunneier anses som mulig men stabilitetshensyn og bæreevnebetrakninger vil begrense høyden på oppfyllingen. Et tiltak som vertikaldrenering av den underliggende leira kan være aktuelt for å øke hastigheten på konsolideringen av leira og dermed øke stabiliteten. Det forutsettes supplerende detaljerte undersøkelser i senere faser av prosjektet for å sjekke grunnforholdene nærmere. Det henvises til geoteknisk rapport 03 som blir sendt ut i februar 2012

E18 Tvedestrand-Arendal 37

Kommunedelplan med konsekvensutredning 3.2.5 Molandsvann

Figur 23 Vannoverflaten ligger ca på kote +27. Basert på de utførte boringene skal det være opp til 15,5 m vanndybde. Løsmassene består deretter av et topplag med antatt gytje (organisk leire) over bløt silt og/eller leire som sannsynligvis er sensitiv og/eller kvikk. På de dypeste punktene er det påtruffet et steinholdig lag med grus/morene som kan være opp til 11 m tykt. Berg ligger på det dypeste 36,8 m under vannoverflaten, altså på kote -9,8. Forholdene tilsier at en tunnel vil måtte legges veldig dypt og dermed bli veldig lang. En bru over Molandsvann vil måtte fundamenteres med såkalte ”Mjøsbrufundamenter” som involverer lange borede stålrørspeler (Ø800 mm eller større). Det henvises til geoteknisk rapport 01 datert 19.09.2011.

3.2.6 Området mellom Katthølen, E18 og Holthes vei

Figur 24 Basert på de utførte boringene skal det i dette myraktige området være opp til ca 5-7 m med bløt antatt organisk leire (muligens kvikk) over faste masser/berg. Berg ser ut til å ligge på kote +29 eller høyere. Det bør vurderes enten masseutskifting til berg/faste masser under fyllingen, eller stabilisering av leira med kalk/sementpeler, eller en bruløsning med fundamenter pelet til berg. Det trengs supplerende undersøkelser i senere faser for å sjekke stabilitetsforholdene i området (utglidning av eksisterende E18 for eksempel) med tanke på en dyp masseutskifting samt gjennomførbarheten av en kalksementstabilisering (behov for prøveblandinger i geoteknisk laboratorium).

E18 Tvedestrand-Arendal 38

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Det henvises til geoteknisk rapport som blir sendt ut i februar 2012.

3.2.7 Området langs Longumvann, vest for planlagt tunnelportal og NV for E18

Figur 25 Basert på de utførte boringene skal det i dette området stort sett være maks 2-3 m med bløt leire (muligens kvikk) over faste masser eller berg. I en boring er det imidlertid identifisert opp til 9 m med blandede grunnforhold over berg. Der det skal fylles ut i Longumvann bør det vurderes masseutskifting til berg/faste masser under fyllingen. Det forutsettes supplerende undersøkelser i senere faser for å få et mer komplett bilde av grunnforholdene. Det henvises til geoteknisk rapport som blir sendt ut i februar 2012.

3.3 Støy Det er utført en overordnet støyvurdering for ulike korridoralternativer for E18, mellom Tvedestrand og Arendal, som er sammenlignet mot et nullalternativ, hvor sistnevnte er eksisterende trasé med fremskrevne trafikktall. Alle beregninger er vurdert iht. gjeldende krav og grenseverdier angitt i Retningslinje T - 1442 (Retningslinje for støy i arealplanlegging). Støy er beregnet med beregningsprogrammet Cadna A, versjon 4.2.139. Alle støyberegninger er utført med Nordisk Beregningsmetode for Vegtrafikkstøy.

Beregnede støysoner representerer årsmidlede verdier av A-veiet døgnekvivalent støynivå LDEN, hvor gul støysone angir LDEN > 55 dB og rød støysone angir LDEN > 65 dB. Beregninger av gjeldende parameter LDEN er utført 4m over terreng (representativt for en lav 2. etasje) og påkrevd i T - 1442. I tillegg er det beregnet støysoner 1,5 m over terreng, benyttet for å kartlegge støysituasjonen for uteplasser på bakkeplan. Gjeldende krav og grenseverdier på utendørs oppholdsareal er at LDEN < 55 dB, og at innendørs ekvivalent støynivå skal være Lp,Aeq,24h < 30 dB. Innendørs maksimalt støynivå i soverom skal tilfredsstille Lp,AFmax < 45 dB på nattestid. Det er ikke lagt inn noe form for skjerming i forkant av beregningen, eller underveis i støyberegningene. Skjerming og støytiltak er noe som vurderes i en mer detaljert fase, når et endelig alternativ er valgt, og når mer detaljerte beregninger med en tettere beregningsoppløsning utføres. Alle beregningsalternativer er for fremtidige situasjoner, og baserer seg på fremskrevne trafikktall, estimert frem til år 2040. Det er beregnet støy for følgende alternativer: x Nullalternativet (dagens veigeometri) x Rød 1 (lang med kryss ved Rømyr) x Rød 2 (kort med kryss ved Grenstøl) x Grønn

E18 Tvedestrand-Arendal 39

Kommunedelplan med konsekvensutredning x Lilla

På basis av utarbeidede støysonekart for LDEN 4 m over terreng, er det talt opp antall boligbygg i gul og rød støysone for samtlige av alternativene. Det er ikke gjort vurdering av tiltak i denne fasen men aktuelle tiltak kan være støyskjermer, støyvoller og støytiltak på fasade. Behov for skjerming av uteplass og behov for videre kartlegging av innendørs støynivå mht. støytiltak på fasade, er noe som behandles i hhv. reguleringsplanfasen og byggeplanfasen til prosjektet. Antall hus i gul og rød støysone for de ulike alternativene er angitt i tabellen nedenfor.

Tabell 2 Oversikt over boligbygg liggende i gul og rød støysone for alle gjeldende beregningsalternativ

Beskrivelse Antall bygninger I Antall bygninger i gul støysone rød støysone Nullalternativ 336 217 Rød 1 113 31 Rød 2 111 30 Lilla 83 40 Grønn 99 35 Som det fremgår av tabellen ovenfor er det nullalternativet som gir aller flest støyberørte boliger, da det i dagens geometri ikke er noen tunneler. Av de øvrige fremtidige alternativene, er det Lilla alternativ som gir flest hus i rød støysone, mens rødt alternativ (både 1 og 2) gir flest hus i gul støysone.

E18 Tvedestrand-Arendal 40

Kommunedelplan med konsekvensutredning 3.3.1 Støy eksisterende veg (0-alternativet)

E18 Tvedestrand-Arendal 41

Kommunedelplan med konsekvensutredning 3.3.2 Støy lilla korridor

E18 Tvedestrand-Arendal 42

Kommunedelplan med konsekvensutredning 3.3.3 Støy grønn korridor

3.3.4 Støy rød øst (lang)

E18 Tvedestrand-Arendal 43

Kommunedelplan med konsekvensutredning

E18 Tvedestrand-Arendal 44

Kommunedelplan med konsekvensutredning 3.3.5 Støy rød vest (kort)

E18 Tvedestrand-Arendal 45

Kommunedelplan med konsekvensutredning 3.4 Luftforurensing Det er gjennomført beregninger av utslipp til luft. Ved vurdering av luftkvalitet er det tatt utgangspunkt i grenseverdiene for nasjonale mål. Det er fokusert på utslipp av svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2). Beregnede konsentrasjoner av NO2 langs dominerende forurensningskilde for de ulike alternativene ligger under både forskriftskrav og nasjonalt mål. Beregnede konsentrasjoner av PM10 langs veistrekningen med høyest trafikktall (lilla alternativ) ligger under forskriftskrav og nasjonalt mål ved avstand lenger enn 25 meter fra veien. Ved sammenligning av beregningsresultatet for de ulike situasjonene; dagens situasjon, 0- alternativet og lilla alternativ fremgår det at avstanden fra veien til punktet der nasjonale mål for svevestøv overholdes er noe kortere (ca. 7 meter forskjell mellom dagens situasjon og lilla alternativ). Forskjellen i antall bygninger som forventes å ha overskridelse for parameteren svevestøv er forholdsvis liten når en sammenligner de ulike alternativene, relativt størrelsen på området som vurderes. Foreliggende beregningsresultater tilsier at luftforurensing ikke er et forhold som bør tillegges særlig vesentlig vekt ved valg av alternativ. Boenheter beliggende nærmere forurensningskilden enn 25 meter eller i området rundt kommende tunnelmunninger bør vurderes nærmere etter valg av alternativ.

3.5 Trafikktall Fra planprogrammet: Resultatene fra trafikkanalysen, i form av hvilket vegnett som får vesentlige trafikale endringer, gir føringer for hvor stort influensområde som skal tas med i beregningene av de prissatte konsekvensene. Influensområdet skal avgrenses til området der det forventes vesentlige virkninger av tiltaket. Trafikkberegninger er gjennomført med regional persontransportmodell (RTM). RTM er Statens vegvesen sitt modellsystem for beregning av persontransport. Modellen beregner konkurranseflaten mellom bil og kollektivtransport. Biltrafikken er fordelt i mange hensikter og legges ut på vegnettet som en funksjon av en kombinasjon av korteste og raskeste veg mellom soner (generalisert kostnad). For nærmere beskrivelse av RTM, se http://www.ntp.dep.no/transportanalyser/index.html RTM er laget regionsvis, men noe av datasettet gjelder for hele landet. Et eksempel på dette er offisielle datasett for bosatte (fordelt på kjønn og 10 aldersklasser) og arbeidsplasser (fordelt på 9 næringskoder) for alle landets grunnkretser. SSB har laget datasett for utviklingen av bosatte for hele landet. Dette sikrer en harmonisering av den totale befolkningsveksten. Når det gjelder arbeidsplasser, så finnes det ikke noen landsdekkende prognoser for dette. I NTP-arbeidet er det derfor brukt SSB’s tall for arbeidsplasser fra 2005 for alle beregningsår. Det er antall bosatte i grunnkretser som er den viktigste faktoren med tanke på etterspørsel etter transport. Lokalisering av arbeidsplasser har betyding for hvor arbeidsreisene fordeles, men ikke for det totale trafikknivået. Beregninger – Dom Agder I region Sør er det etablert en delmodell for Aust- og Vest-Agder (DOM Agder), det er denne som er benyttet i dette prosjektet. Beregningene er kjørt i skallet som har versjon; Regmod_v2.1.133. Dette var siste gjeldene versjon da beregningene ble gjort. Beregningene er utført for 2010 som vi bruker som dagens situasjon for å kalibrere modellen mot tellinger. Dette gir oss et bilde av hvor godt modellen stemmer med virkeligheten. Det vil alltid være noe avvik mellom tellinger og beregnet trafikk, men viktige snitt må stemme. Vi har definert snitt

E18 Tvedestrand-Arendal 46

Kommunedelplan med konsekvensutredning gjennom hele DOM Agder modellen, samt noen lokale snitt rundt Arendal. I tillegg har vi tatt ut noen faste punkter hvor det finnes tellinger. Det er definert en basis 2040 alternativ hvor statens vegvesen har definert vegnettet som vil være utbygd frem til den tid. Alle alternativ er kjørt med samme basisinformasjon.

E18 Tvedestrand-Arendal 47

Kommunedelplan med konsekvensutredning 3.5.1 Dagens situasjon, år 2010

E18 Tvedestrand-Arendal 48

Kommunedelplan med konsekvensutredning 3.5.2 Dagens situasjon, år 2040

3.5.3 Rød korridor med Rømyr kryss, år 2040

E18 Tvedestrand-Arendal 49

Kommunedelplan med konsekvensutredning

E18 Tvedestrand-Arendal 50

Kommunedelplan med konsekvensutredning 3.5.4 Rød korridor med Grenstøl kryss, år 2040

E18 Tvedestrand-Arendal 51

Kommunedelplan med konsekvensutredning 3.5.5 Grønn korridor, år 2040

E18 Tvedestrand-Arendal 52

Kommunedelplan med konsekvensutredning 3.5.6 Lilla korridor, år 2040

E18 Tvedestrand-Arendal 53

Kommunedelplan med konsekvensutredning

3.5.7 Kombinasjonslinje, år 2040

E18 Tvedestrand-Arendal 54

Kommunedelplan med konsekvensutredning 4 Samfunnsøkonomisk analyse

4.1 Metodikk Metodikken bygger på Statens vegvesens Håndbok 140 Konsekvensanalyser. Den samfunnsøkonomiske analysen tar for seg både prissatte konsekvenser og ikke-prissatte konsekvenser. Disse sammenstilles i den samfunnsøkonomiske analysen. Alle de nye korridorene sammenlignes i tabellene i forhold til alternativ 0- det vil si i forhold til det og fortsatt bruke eksisterende E18.

Kunnskap om miljø-tema (de ikke-prissatte tema) og verdiene de representerer, har vært med å påvirke hvor de forskjellige korridorene er lagt i hele planprosessen. Informasjonen om dette har vært tilgjengelig på et såpass tidlig tidspunkt, at denne informasjonen har påvirket linjeføring for de alternative korridorene. Målet har vært å lage de alternative korridorene så gode som mulig, i forhold til lavest mulig konflikt med miljø tema.

4.2 Prissatte konsekvenser Verktøy Transportmodellberegningene er utført med Regional transportmodell for persontransport (RTM) v.2.1.133, delområdemodell DOM-Agder som omfatter Aust- og Vest-Agder. Beregninger av prissatte konsekvenser er utført med programmet EFFEKT v. 6.41 og Trafikantnyttemodul med data fra transportmodellen. Dette er Statens vegvesens hovedverktøy for å utføre nytte-kostnadsanalyser i forbindelse med veg- og transportprosjekter. Vegnettet benyttet i EFFEKT dekker hele transportmodellen og har nye data om vegstandard og registrerte ulykker fra Nasjonal vegdatabank. Nåverdiberegning I EFFEKT er benyttet standard beregningsforutsetninger iht programversjonen: Alle tall er regnet om til faste priser i 2011-kr. Nytte og kostnader er beregnet hvert år i analyseperioden på 25 år etter forutsatt åpning i 2018, og diskontert til sammenligningsår 2018 med kalkulasjonsrente 4,5 %. Det er vanlig å forutsette at vegen har en funksjonell og fysisk levetid på 40 år, og programmet forutsetter at restverdien etter analyseperioden på 25 år tilsvarer 15/40 av investeringskostnaden. Enhetspriser og realprisjustering Enhetsprisene som benyttes ved verdsetting av reisetid, ulykker, miljø osv. bygger på den omfattende nasjonale verdsettingsstudien som ble avsluttet i 2010. Enhetsprisene er vist i hvert underkapittel. Fra gjeldende versjon av programmet gjøres i tillegg en årlig realprisjustering fordi lønninger og dermed verdsetting av reisetid, ulykker osv. samt enkelte kostander som bensinpriser og strøm, forventes å øke mer enn konsumprisindeksen. Dette innebærer at total nytte som beregnes blir høyere enn i analyser gjort før 2011. Realprisjusteringen for ulike nytte- og kostnadskomponenter er vist i figuren under.

E18 Tvedestrand-Arendal 55

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Figur 26 Realprisjustering av nytte- og kostnadskomponenter (nytt i EFFEKT v. 6.41) Analysen av prissatte konsekvenser omfatter: x Trafikant- og transportbrukernytte x Operatørnytte x Budsjettvirkninger for det offentlige x Ulykker x Støy- og luftforurensning x Restverdi x Skattekostnader

E18 Tvedestrand-Arendal 56

Kommunedelplan med konsekvensutredning

4.2.1 Trafikant- og transportbrukernytte Fra planprogrammet: Følgende kostnads- og nyttekomponenter skal beregnes under dette temaet: x distanseavhengige kjøretøykostnader x andre utgifter for trafikantene x tidsavhengige kostnader x helsevirkninger for gående og syklende x utrygghet for gående og syklende

Disse kostnadene kan beregnes som absolutte resultanter for hvert enkelt alternativ, også for alternativ 0. For prosjekter der trafikantene gjennomfører de samme reisene i alle alternativer, kan nytten beregnes som differansen mellom alternativ 0 og de enkelte utbyggingsalternativene. Metode Trafikantnyttemodulen er en del av transportmodellen og regner ut endringen i trafikantenes konsumentoverskudd, summert for alle trafikanter. Konsumentoverskuddet uttrykker differansen mellom et individs betalingsvillighet for en reise og den faktiske kostnaden for reisen. Kostnaden er uttrykt gjennom generaliserte reisekostnader, summen av alle kostnader trafikanten står overfor når han tar beslutningen om å reise. Dette kan være tidskostnader, kjøretøykostnader (drivstoff, olje, dekk, reparasjoner, vedlikehold), og direkteutgifter (bompenger, bussbillett).

Figuren under fra Statens vegvesens Håndbok 140 synliggjør endringen i konsumentoverskudd (areal B+C) når et tiltak medfører at reisekostnaden reduseres fra G0 til G1 og antall reiser øker fra X0 til X1:

Hvis sum generaliserte kostnader i stedet øker og antall reiser reduseres (f.eks antall bilreiser som følge av bompenger), vil B og C få negativ verdi. Matematisk er dette formulert slik i begge tilfeller: Endring i konsumentoverskudd = ½ (G0 – G1) * (X0 + X1). Utregningen gjøres for hvert reisemiddel, hver reisehensikt, og i utgangspunktet for alle sonerelasjoner i modellen (kostnaden for en reise fra sone A til sone B osv).

E18 Tvedestrand-Arendal 57

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Enhetspriser Trafikantenes tidskostnader (kr/persontime, prisnivå 2011) Reisemiddel Korte reiser (under 100 km) Lange reiser (over 100 km) Reisehensikt Bil Koll. Gang Sykkel Bil Tog Buss Til fly Tjenestereiser 399 399 153 137 Til og fra arbeid 95 63 153 137 Fritidsreiser 81 48 153 137 158 103 78 214

Kjøretøykostnader, distanseavhengige (kr/kjøretøy-km, prisnivå 2011) Drivstoff, olje, dekk, Lette kjøretøy Tunge kjøretøy reparasjon mv, kapitalkostnad 2,64 6,28

Kjøretøykostnader, tidsavhengige (kr/kjøretøytime, prisnivå 2011) Lønn, administrasjon, garasje, Tunge kjøretøy tidsavhengig andel av kapitalkostnader 399,00

Reduserte helsekostnader ved økt gang- og sykkeltrafikk (kr/km, prisnivå 2011) Gående Syklende Kortvarig sykefravær 3,36 1,79 Alvorlig sykdom 23,42 11,76 Sum 26,78 13,55

Resultater Ny E18 med fartsgrense 100 km/t og bedre kurvatur enn dagens veg gir vesentlig økt gjennomsnittsfart og reduserte tidskostnader for trafikantene. Det er små forskjeller mellom alternativene når det gjelder total trafikantnytte. Forskjellene skyldes dels plassering av kryss og dermed reisetid og reiselengde for turer som benytter kryssene, dels noe ulik total lengde på E18. Beregningsmetodikken fanger opp kurvaturens påvirkning på hastigheten på eksisterende vegnett (f.eks på dagens E18 i alternativ 0), men ikke forskjeller mellom de fire alternativene når det gjelder kurvatur på planlagt veg1. Økt fartsgrense fra 60/70/80 til 100 km/t gir i virkeligheten en betydelig økning i drivstoffkostnader, men dette fanges ikke opp ved bruk av Trafikantnyttemodulen2.

1 Med metodikken som er mest vanlig i dag (prosjekter som påvirker transportmiddelvalg eller reisemål), beregnes trafikantnytten i transportmodellen. Farten som beregnes på eksisterende vegnett, tar utgangspunkt i fart hentet fra EFFEKTs fartsmodell som tar hensyn til kurvatur, mens hastigheten på nye veglenker beregnes i transportmodellen kun på bakgrunn av vegstandard, fartsgrense og trafikktetthet. 2 Vegdirektoratet begrunner dette med at den beregnede trafikantnytten uttrykker trafikantenes opplevde nytte.

E18 Tvedestrand-Arendal 58

Kommunedelplan med konsekvensutredning

TRAFIKANTNYTTE Tidskostnader og kjøretøykostnader 3 000 2624 2621 2510 2563 GODSTRANSPORT 2 500 (tunge kjøretøy på 382 371 380 reiser kortere enn 418 10 mil) 2 000 "FRITIDSREISER" (innkjøp, besøk etc, 1 500 og alle reiser lengre 1614 1576 1616 1596 enn 10 mil)

1 000 TIL/FRA ARBEID Mill kr (prisnivå 2011) (prisnivå kr Mill

105 101 109 500 87 523 515 517 409 TJENESTEREISER 0 Rød (lang) Rød - Grønn Rød - Lilla - Lilla - Lilla - Grønn Lilla - Gønn

Ny E18 gir færre gang/sykkelreiser og dermed reduserte helsegevinster. Soneinndelingen i transportmodellen er imidlertid noe grov til å beregne gang/sykkelreiser utenom bysentre, det hefter derfor en del usikkerhet ved helsevirkningene.

HELSEVIRKNINGER FOR GANG/SYKKEL-TRAFIKK 0 -20 -45 -49 -59 -47 Mill kr -40

(prisnivå 2011) -60 Rød (lang) Rød - Grønn Rød - Lilla - Lilla - Lilla - Grønn Lilla - Gønn

E18 Tvedestrand-Arendal 59

Kommunedelplan med konsekvensutredning

4.2.2 Operatørnytte Fra planprogrammet Operatørnytte er beregnet for å få fram summert endring i driftskostnader for operatørene av kollektiv-, parkerings- eller bomselskapene. Med operatørselskaper menes selskaper som står for offentlig transportvirksomhet eller selskap som bidrar ved forvaltning av infrastruktur for transport. Det tas hensyn til følgende operatørselskaper: x Kollektivselskaper x Parkeringsselskaper x Bompengeselskaper x Andre private aktører Operatørnytte er ikke beregnet. Det er foreløpig ikke gjort forutsetninger om bompenger på strekningen i transportmodellberegningene. Det er heller ikke gjort beregninger av endrede inntekter og kostnader for kollektivselskaper eller parkeringsselskaper, da det er antatt at tiltaket ikke vil påvirke disse i stor grad.

4.2.3 Budsjettvirkninger for det offentlige Fra planprogrammet: Budsjettvirkning for det offentlige er summen av inn- og utbetalinger over offentlige budsjetter, inkludert transportetatene. Dette viser bevilgningene over offentlige budsjetter som tiltaket fører til og skatteinntekter tiltaket skaper. Anleggskostnader vurdert av Statens vegvesen er vist i tabellen under.

ANLEGGSKOSTNADER Rød (lang) Rød - Grønn Rød - Lilla - Lilla - Lilla - (mill kr, prisnivå 2011, inkl mva, ikke diskontert) Grønn Lilla - Gønn 4 296 4 441 4 273 4 290 Total budsjettvirkning for det offentlige er vist i figuren under. Linje Rød – Grønn har størst omfang av tunneler og gir som følge av dette både høyest investeringskostnader og størst økning i drift- og vedlikeholdskostnader. Planlagte nye bruer inngår også i beregningene. Økt trafikkarbeid og økt drivstofforbruk på grunn av høyere fart gir økte inntekter til staten fra drivstoffavgift.

E18 Tvedestrand-Arendal 60

Kommunedelplan med konsekvensutredning

BUDSJETTVIRKNING FOR DET OFFENTLIGE 1 000

312 323 323 0 291 -483 -599 -533 -535 INVESTERINGER (eks mva, -1 000 diskontert, inkl rentekostnad i anleggsperioden) -2 000 DRIFT OG -4 332 -4 478 -4 309 -4 326 VEDLIKEHOLD -3 000

Mill kr (prisnivå 2011) (prisnivå kr Mill -4 000 SKATTE- OG AVGIFTS- -5 000 INNTEKTER -4524 -4765 -4519 -4538 -6 000 Rød lang Rød-Grønn Rød-Lilla- Lilla-Lilla- Grønn Lilla-Gønn

E18 Tvedestrand-Arendal 61

Kommunedelplan med konsekvensutredning

4.2.4 Ulykker Fra planprogrammet: Ulykkesanalysen som er gjennomført inneholder følgende: x Beregning av ulykkes frekvens på det aktuelle vegnett for alle år i analyseperioden x Kartlegging av ulykkestyper og skadegrad. x Beregning av ulykkeskostnader for hele analyseperioden basert på ulykkesfrekvens, ulykkestype, skadegrad og samfunnsøkonomiske kostnader. De totale samfunnsøkonomiske kostnader for en trafikkulykke omfatter både de realøkonomiske kostnadene og det velferdstap trafikkskadde og pårørende opplever ved redusert livskvalitet og tap av helse eller leveår. Enhetspriser Ulykkeskostnadene omfatter: x Realøkonomiske kostnader (medisinske, administrative og materielle kostnader, samt kostnader pga produksjonsbortfall) x Velferdstap (basert på uttrykte verdsettinger av redusert døds- og skaderisiko gjennom spørreskjemabaserte metoder for uttrykte preferanser). Ulykkeskostnader (kr/person, prisnivå 2011) Skadegrad Realøk. kostnad Velferdstap Sum samfunnsøkonomisk kostnad Drepte 4 300 760 27 433 224 31 733 984 Meget alvorlig skadde 10 048 595 14 030 996 24 079 590 Alvorlig skadde 4 330 333 4 220 496 8 550 829 Lettere skadde 153 662 490 709 644 371 Materiellskadeulykke 31 042 0 31 042 Alle alternativene gir en reduksjon i ulykkeskostnader totalt i analyseperioden på ca 1200 mill kr som følge av overføring av en stor del av trafikken fra eksisterende E18 til ny E18 med vesentlig lavere ulykkesfrekvens. ULYKKESKOSTNADER Realøkonomiske kostnader og opplevd velferdstap Sum reduksjon i analyseperioden 25 år etter åpning 1 500 1211 1167 1243 1221 190 174 173 207 Materiellskade 1 000 330 334 317 327 Lettere skadde 282 284 500 266 278 Hardt skadde

425 411 435 408 Drepte Mill (prisnivåkr 2011 0 Rød (lang) Rød - Grønn Rød - Lilla - Lilla - Lilla - Grønn Lilla - Gønn Reduksjon: Drepte pr år 0,7 0,7 0,7 0,7 Hardt skadde pr år 1,4 1,3 1,5 1,4 Lettere skadde pr år 23,6 22,6 23,8 23,4 Personskadeul. pr år 12,0 11,3 12,7 12,2

E18 Tvedestrand-Arendal 62

Kommunedelplan med konsekvensutredning

4.2.5 Støy- og luftforurensning Fra planprogrammet: Konsekvensene av støy og luftforurensing er for en stor del prissatt og inngår som en del av tiltakets nytte-/kostnadsanalyse, men støy og luftforurensning har også virkninger som ikke er prissatt. De ikke-prissatte virkningene kommer fram i vurderingene av nærmiljø og friluftsliv.

I forbindelse med de prissatte konsekvensene er gitt informasjon om: x Antall boenheter og institusjonsplasser i henholdsvis gule (55-65dB) og røde (>65dB) støysoner. x Antall personer utsatt for mer enn 30 dB innendørs støynivå i rom til varig opphold, og mer enn 55 dB utendørs støynivå utenfor rom til støyfølsom bruk x Støyplageindeks (SPI) x Antall personer utsatt for NO2 og PM10 over nasjonale mål x Utslipp av NOX og CO2 -ekvivalenter oppgitt i tonn x Helsemessige konsekvenser av svevestøv i form av for tidlig død

Støykostnader er ikke beregnet. Det er forutsatt at det blir gjort nødvendige støytiltak langs ny veg. Det er ikke gjort beregninger av lokal luftforurensning da det er antatt at det ikke vil bli endring i antall hus over grenseverdier som følge av tiltaket. Enhetspriser Miljøkostnader (prisnivå 2011) År 2015 2020 2030 Global luftforurensning (kr/tonn CO2-ekvivalenter) 221 336 840 Regional luftforurensning (kr/kg NOx) 53 53 53

Resultater Økt trafikkarbeid og økt drivstofforbruk på grunn av høyere fart gir økte utslipp av klimagasser og regional luftforurensning.

Utslipp Rød lang Rød-Grønn Rød-Lilla- Lilla-Lilla- Grønn Lilla-Gønn

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter pr år, 2018) -10 068 -10 499 -10 816 -10 929 Regional luftforurensning (tonn Nox pr år, 2018) -14 -14 -15 -15

MILJØKOSTNADER 0

-50 -114 -119 -123 -124 -100 Mill kr Mill -150 (prisnivå 2011) Rød lang Rød-Grønn Rød-Lilla- Lilla-Lilla- Grønn Lilla-Gønn

E18 Tvedestrand-Arendal 63

Kommunedelplan med konsekvensutredning

4.2.6 Restverdi Fra planprogrammet: Restverdien er et uttrykk for investeringens nytte etter analyseperiodens slutt. Det er vanlig å forutsette at større veginvesteringer har en funksjonell og fysisk levetid på 40 år. Iht Statens vegvesens håndbok 140 er det fortsatt at restverdien etter analyseperioden på 25 år tilsvarer 15/40 av investeringskostnaden. Restverdien er diskontert.

RESTVERDI 600 500 400 300 506 523 503 505

Mill kr Mill 200 100 0 (prisnivå 2011) (prisnivå Rød lang Rød-Grønn Rød-Lilla- Lilla-Lilla- Grønn Lilla-Gønn

4.2.7 Skattekostnader Fra planprogrammet: Av Finansdepartementets veileder i samfunnsøkonomiske analyser (Finansdepartementet 2005) framgår det at det for alle inn- og utbetalinger over offentlige kasser skal beregnes en ekstra skattekostnad på 20 øre pr. krone. Dette gjelder også bevilgninger til drift og vedlikehold av veger samt tilskudd til kollektivtransport.

SKATTEKOSTNAD 0 -200 -400 -905 -953 -904 -908 -600 Mill kr Mill -800

(prisnivå 2011) -1 000 Rød lang Rød-Grønn Rød-Lilla- Lilla-Lilla- Grønn Lilla-Gønn

4.2.8 Sum prissatte konsekvenser Alle alternativene har negativ netto nytte, og det er relativt små forskjeller mellom alternativene når det gjelder prissatte konsekvenser.

Rangering mht prissatte konsekvenser (Netto nytte): 1. Lilla - Lilla - Lilla - Grønn (-1,3 mrd kr) 1. Rød - Lilla - Grønn (-1,3 mrd kr) 3. Rød lang (-1,4 mrd kr) 4. Rød Grønn (-1,6 mrd kr)

E18 Tvedestrand-Arendal 64

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Sum prissatte konsekvenser (mill kr 2018-2042) Rød lang Rød- Rød-Lilla- Lilla-Lilla- Grønn Grønn Lilla-Gønn Trafikanter og Trafikantnytte 2 510 2 624 2 563 2 621 transportbrukere Helsevirkninger for GS-trafikk -49 -59 -45 -47 SUM 2 461 2 565 2 518 2 574 Det offentlige Investeringer -4 332 -4 478 -4 309 -4 326 Drift og vedlikehold -483 -599 -533 -535 Skatte- og avgiftsinntekter 291 312 323 323 SUM -4 524 -4 765 -4 519 -4 538 Samfunnet forøvrig Ulykker 1 211 1 167 1 243 1 221 Klimagassutslipp og regional luftfor. -114 -119 -123 -124 Restverdi 506 523 503 505 Skattekostnad -905 -953 -904 -908 SUM 698 618 719 694 Netto nytte -1 365 -1 582 -1 282 -1 270 Netto nytte pr budsjettkrone (bompengeandel 0 %) -0,30 -0,33 -0,28 -0,28 4.2.9 Andre konsekvenser Effektberegning på følgende korridorsammensetninger: x Rød øst/lang, x Rød kryss Grenstøl, grønn x Rød kryss Grenstøl, lilla-grønn x Lilla, lilla, lilla, grønn Strekningen Tveite – Grenstøl for lilla og grønn er ikke med, på grunn av samlet vurdering for valg av korridor i forhold til næring, arealbruk og trafikk i Tvedestrand. Lilla Totjenn – Longum er ikke vurdert pga. stor konflikt med friluftsliv Rød vest/kort er ikke vurdert pga høye kostnader.

E18 Tvedestrand-Arendal 65

Kommunedelplan med konsekvensutredning

4.3 Ikke-prissatte konsekvenser Analysen av de ikke-prissatte konsekvenser omfatter: x Landskapsbilde x Nærmiljø og friluftsliv x Naturmiljø x Naturressurser x Kulturmiljø Metode Med de ikke-prissatte konsekvenser menes konsekvenser som det ikke finnes noen metode for å sette en pris på i kroner. En 3-trinns prosedyre følges: x Områdenes verdi skal vurderes etter en tredelt skala, stor, middles, liten verdi x Omfanget av effektene av tiltaket vurderes etter en 5-delt skala, frå stor positivt omfang, via middles positivt, lite/intet, middels negativt til stort negativt omfang. x På bakgrunn av verdi og omfang fastsettes konsekvensen langs en 9-delt skala, se figur.. under:

Figur 27 Konsekvensvifte, jfr. hb 140 (v), de ulike kategoriene for konsekvens med symbol- og fargebruk i h.h.t. hb 140 (h).

Skalaen er glidende. Konsekvensene måles i forhold til alternativ 0. Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene skal legges til grunn ved vurdering av omfang. Andre tiltak som fag utreder foreslår, skal omtales som avbøtende eller kompenserende tiltak. Avbøtende tiltak foreslås for å redusere det negative omfanget for et miljø/ område, men inngår ikke i omfangsvurderingene.

E18 Tvedestrand-Arendal 66

Kommunedelplan med konsekvensutredning

4.3.1 Landskapsbilde

Fra planprogrammet: Omfang og konsekvens er vurdert ut fra følgende kriterier: • Tiltakets lokalisering og linjeføring i horisontal- og vertikalplanet • Tiltakets dimensjon/skala • Tiltakets utforming og materialbruk

Retningslinjer

Det er et overordnet politisk mål å sikre at det blir tatt estetiske omsyn til landskapet i all planlegging. Offentlege dokument som omtalar mål som dette er mellom anna; Lov om planlegging og byggesaksbehandling av juni 2008, den europeiske landskapskonvensjonen og regjeringens satsing på arkitektur.

Metode

Deltema landskapsbilete er greia ut i h.h.t. metode for konsekvensanalyser (Statens vegvesens håndbok 140, referert som hb 140 vidare i rapporten). Utgreiinga fylgjer ein tre-trinns prosedyre med (i) skildring og vurdering av temaet sin status og verdi innanfor influensområdet, (ii) ei vurdering av kvaslags type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte tiltaket fører med seg og (iii) ei vurdering av konsekvens basert på ei syntese av verdi og omfang. Landskapet innanfor planområdet er delt inn i 38 landskapsområder. Metoden for inndelinga i einskaplege landskapsområde baserar seg på områder med lik visuell karakter. Alle dei 38 landskapsområdene innanfor planområdet har blitt vurdert ut i frå tre områdetyper; områder der naturlandskap er dominerande, områder i spreiddbygde strøk og områder i by- og tettbygde strøk. Områdetypene er alle verdivurdert på bakgrunn av kriterier i hb 140. Områder som har reduserte visuelle kvalitetar eller gjer eit mindre godt totalinntrykk får liten verdi. Medan områder med visuelle kvalitetar som er typiske for landskapet innanfor regionen får middels verdi. Når det gjeld regionen er det tatt utgangspunkt i det nasjonale referansesystemet utarbeidd av NIJOS, og som delar Noreg inn i 45 landskapsregionar. I denne planen er det landskapsregion 1; Skagerrakkysten og landskapsregion 5; Skog- og heibygdene på Sørlandet som er referansen for kva som er typisk. For at eit landskapsområde skal få stor verdi må det vere eit landskap som er unikt i nasjonal samanheng, eller som er uvanlege innanfor regionen og som utgjer eit spesielt godt totalintrykk.

I tillegg til verdivurdering er også omfangsvurderingane gjort med utgangspunkt i kriteriar som er faslagt i hb 140. Kriteriane som gjeld for landskapsbilete tar utgangspunk i lokalisering og linjeføring av tiltaket, tiltaket sin dimensjon og skala, samt tiltakets utforming.

Konsekvensen for kvart av dei 38 landskapsområdene er gjort skjematisk utifrå ”konsekvensvifte” i hb 140. Her blir konsekvensen framstillt på ein ni-delt skala frå meget stor positiv konsekvens (+ + + +) til meget stor negativ konsekvens (- - - -). Verdien og omfanget gjev det mogeleg å fastslå ein konsekvens, ved hjelp av konsekvensvifta. Vifta er lik for alle dei ikkje - prissette temaene.

E18 Tvedestrand-Arendal 67

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Figur 28

E18 Tvedestrand-Arendal 68

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Konsekvensanalyse I denne planen er hb 140 lagt til grunn for konsekvensanalysen. Landskapsfageleg vurderingar er å finne i både verdi og omfangsvurderingane, medan konsekvensen for kvart av dei enkelte 38 landskapsområdene er henta direkte frå konsekvensvifta; verdi + omfang = konsekvens. I motsetning til denne skjematiske konsekvensvurderinga er vurdering av samla konsekvens for ulike korridorsegment gjort med fagleg skjønn. Samla konsekvens for tabell 7 og tabell 8 er gjort med faglege vurderingar i forhold til storleiken på landskapsområdet, og om den delen av området som blir påverka av tiltaket er representativt for landskapsområdet sin konsekvens. Storleiken på landskapsområda varierar, og ofte kan det vere at tiltaket berre såvidt påverkar ein liten del, og kanskje til og med går heilt i kanten av området. I slike tilfeller er det gjort tilleggsvurderingar, og ikkje sett utelukkande på konsekvensverdien som landskapsområdet fekk i utgangspunktet.

I tillegg til å finne fram til ein samla konsekvens for kvart korridorsegment, jf. tabell 7, er det i tabell 8 lagt opp til ein samlekonsekvens og ei rangering av ulike samansetningar av korridorsegmenta frå 1- 15 ut frå alternativet som gjev minst negative konsekvensar for landskapsbilete. Beste kombinasjon av korridorsegment ut i frå dei vurderte alternativa i tabell 8, er for landskapsbilete; grøn korridor frå Tveite - Grenstøl, vidare med lilla korridor frå Grendstøl til Sagene, deretter grøn korridor mellom Sagene - Longum. Frå Longum - Harebakken er alle korridorane lokalisert likt, så her er det ingen valmogelegheiter.

Tabell 3 Ut frå dei aktuelle samanstillingane av korridorsegment som er vurdert jf. kapittel 7 temarapport landskapsbilde

E18 Tvedestrand-Arendal 69

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Figur 29 Kryss Grenstøl

E18 Tvedestrand-Arendal 70

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Tabell 4 Verdisette enkeltlokliteter (tema) i influensområdet for E18 Tvedestrand - Arendal, samt vurdering av omfang og konsekvens med utgangspunkt i raud hovudkorridor. Verdi og konsekvens er fargelagt i h.h.t. hb. 140

E18 Tvedestrand-Arendal 71

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Tabell 5 Verdisette enkeltlokliteter (tema) i influensområdet for E18 Tvedestrand - Arendal, samt vurdering av omfang og konsekvens med utgangspunkt i grøn hovudkorridor. Verdi og konsekvens er fargelagt i h.h.t. hb. 140

E18 Tvedestrand-Arendal 72

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Tabell 6 Verdisette enkeltlokliteter (tema) i influensområdet for E18 Tvedestrand - Arendal, samt vurdering av omfang og konsekvens med utgangspunkt i lilla hovudkorridor. Verdi og konsekvens er fargelagt i h.h.t. hb. 140

E18 Tvedestrand-Arendal 73

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Tabell 7 Samanstilling av kva slags landskapområde ulike korridorsegment innheld, og kva slags konsekvens segmentet gjev. Område som er store og sentrale i vektinga er markert med *, områder som er lite vektlagt på grunn av storleik eller at området som blir påverka ikkje er representativt for området sin samla konsekvens merkas med **. Tilkoplingsvegar som påverkar området er merka med ***. Fargane på korridorsegmenta viser til kva slags hovudkorridor det gjeld; raud, grøn eller lilla.

E18 Tvedestrand-Arendal 74

Kommunedelplan med konsekvensutredning

E18 Tvedestrand-Arendal 75

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Figur 30 Lilla korridor øst for Sagene

E18 Tvedestrand-Arendal 76

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Tabell 8 Samansetning av utvalte korridorsegment med samla konsekvens og rangering av korridorsegmentet med minst negative konsekvensar for landskapsbilete (nr.1) til mest negative konsekvensar fro landskapsbilete (nr.15). Fargane på korridorsegmenta viser tile kva slags hovudkorridor det gjeld; raud, grøn eller lilla. Korridorsegmentet mellom Grenstøl – Molandsvann og Grenstøl – Sagene er mest omfattande i utstrekning, og er sterkt vektlagt i samla konsekvens og rangering. Dei andre korridorsegmenta liknar på kvarandre i utstrekning.

Anleggsperioden Anlegget er eit omfattande tiltak som vil påverke landskapsbilete. Særleg vil eksponerte kryssområde, fyllingar, konstruksjonar og masseuttak og mellomlagring av masser ha stor tyding for den visuelle opplevinga av landskapet. Avbøtende tiltak og vidare arbeid Landskapsfageleg kompetanse må bli vidareført i alle komande faser av prosjektet; reguleringsplan, tekniske planar, oppfylging i anleggstida og i ferdigsstillinga av anlegget. Det vil bli naudsynt å gjere justering av valt korridor når ein går over til reguleringsplannivå. Horisontal og vertikalkurvatur

E18 Tvedestrand-Arendal 77

Kommunedelplan med konsekvensutredning trengs å optimaliserast. Fokuset bør vere å redusere høgde og lengde på tosisdige skjeringar så mykje som mogeleg, og tilpasse tiltaket best mogeleg til landskapet. Forbetring av reiseopplevinga må også vere eit tema under detaljplanlegginga av ny 4-felts motorveg mellom Tvedestrand og Arendal.

Utforming av sideareal og utarbeiding av skjøtselsplanar må skje i samråd med landskapsarkitekt i detaljplanlegginga. Naturleg revegetering med stadeigne masser bør brukast på sideareal der vegkorridoren går igjennom skogsterreng. Målet bør vere å unngå massedeponi, og prinsippet bør vere å legge opp til at overskotsmassene til veganlegget skal nyttast i fyllingar og utfylling i samband med kryssområder. Fyllingar bør slakast ut med skråning 1:4 der dette kan tilpassast omkringliggande landskap, og eventuelt 1:2 dersom fyllingane ikkje kan forankrast i landskapet og dersom masseoverskotet ikkje er så stort. Med slake skråningar (1:4) kan ein unngå rekkverk, dette er positivt for landskapsbilete og for den visuelle reiseopplevinga.

Bruene bør ligge lågmælt, horisontalt og tilpassa terreng og omgjevnadar på ein slik måte at dei glir inn i landskapet. Eit bevisst forhold til at proporsjonsforholdet når det gjeld spenningsinndeling og spenningsvidde i forhold til konstruksjonshøgde vil påverke landskapsbilete, er viktig å ha med i detaljplanlegginga. Det bør arbeidast for å ha gjennomsiktig skjerming dersom skjerming blir eit behov til dømes på bruene. Der ein legg opp til tunellar på strekninga med tosid forskjering som både er lange og høge bør det vurderast om tunellane skal forlengast. Dersom det ikkje er mogeleg å forlenge tunellen bør det vurderast om mindre justeringar kan betre påverkinga på landskapsbilete. Ei justering av valgt korridor i detaljplanlegging må skje i samråd med landskapsarkitekt då dette vil påverke skjeringar, fyllingar og forskjeringar. Hogstlommer langs veganlegget vil vere med på å bryte opp i ein elles monoton struktur, og kan vere med på å skape ”pusterom” i reiseopplevinga.

Tilkoplingsvegane skal underordne seg landskapet, og det skal søkast å tilpasse dei best mogeleg til terrenget og omgjevnadar, både for vertikal og horisontal geometrien. Vegane bør ligge lett i terrenget og kryssingar skal skje i plan og eventuelt ved hjelp av naturlege undergangar. Opplevinga den reisande får frå bilvindauge er viktig å tenke på i vidare planarbeid. Reiseopplevinga blir påverka av fjellskjeringar, høgde og lengde, særleg visst dei er samanhengande og tosidige. Det visuelle landskapsbilete får reduserte visuelle kvalitetar som fylgje av skjemmande sår i landskapet. Avbøtande tiltak som kan betre reiseopplevinga, er å tilføre veganlegget kunstinstallasjonar (landart) eller effektljosseting av landskapselement. Visuelle opplevingar som dette vil kunne fungere som gode referansepunkt for den reisande. Installasjonane kan vere med på å stimulere og overraske, samt markere at noko skjer, til dømes i kryssområder.

E18 Tvedestrand-Arendal 78

Kommunedelplan med konsekvensutredning

4.3.2 Nærmiljø og friluftsliv Fra planprogrammet: Som hovedregel skal det i konsekvensutredningen legges vekt på å få fram hvilken forbedring eller forverring de ulike aktiviteter og brukergrupper får ved de enkelte alternativene. Påvirkning av bomiljøet som ikke dekkes av støyberegninger skal inngå. Stikkord: Barriere, sommer/vinter, vann/land, korte/lange turer, idrett/lek. Utbyggingspress på rekreasjonsarealer dersom dagens E18 ikke lenger avgrenser bebyggelsen er vurdert. Støysituasjonen i leke, rekreasjons- og friluftsområder er omtalt.

Metode Deltema nærmiljø og friluftsliv er utredet i h.h.t. metoden for konsekvensanalyser (Statens vegvesens håndbok 140). Utredningen følger en tre-trinns prosedyre med (i) beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet, (ii) en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte tiltaket medfører og (iii) en vurdering av konsekvens basert på en syntese av verdi og omfang. Friluftsområdene er identifisert ved innhenting av informasjon fra kommunale planer og publikasjoner, samt ved kontakt med interessegrupper og lokalkjente. Det er også foretatt en rekke befaringer av temautreder, samt at alle stier og turveier innenfor planområdet er kartlagt ved hjelp av GPS.

E18 Tvedestrand-Arendal 79

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Figur 31

E18 Tvedestrand-Arendal 80

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Konsekvensanalyse Det vises til kart og tabell over verdisatte områder. Friluftsområder som fremtrer som spesielt verdifulle i utredningen er Bymarka i Arendal, Storelva og Heståsen i Tvedestrand. E18 skal legges i ny trasé, derfor vil bolig - og nærmiljøer beliggende nær dagens E18 få en stor positiv virkning av ny E18, og spesielt dersom den legges i grønn eller lilla trasé. Boligområdet (Torsbuåsen) over fremtidig tunnel ved Longumvann vil få en positiv virkning av ny E18. De mest verdifulle friluftsområdene vil bli minst berørt ved rød trasé. Nærmiljøet i Bergsmyrområdet, Sagene, Kvastad og Haugereid vil ved valg av lilla trasé bli berørt, ved grønn vil disse også komme dårlig ut sammen med nærmiljøet ved Mørland. Ved de røde traséalternativene vil nærmiljøet ved Goderstad, Haugenes, Noddeland, Tveite og Longum komme dårligst ut i form av at områdene blir påvirket av trafikkstøy, men ikke nødvendigvis over grenseverdiene for når tiltak er nødvendig. Noen av disse områdene er imidlertid preget av dagens E18, slik at virkningen ikke utgjør noen stor forandring. I forkant av arbeidet med kommunedelplan og konsekvensutredning (KU) har det vært mye diskusjon rundt verdien av Molandsvann som friluftsområde. I denne rapporten har området fått “middels verdi“ , SVV konkluderer med at området tilegnes ganske stor lokal verdi, men har en lavere regional verdi. Området er i dag er preget av nærheten til E18 og at det av den grunn har liten regional verdi som friluftsområde. Men som nærturområde for lokalbefolkningen har området en høy verdi ved alle årstider. Siden området i dag er påvirket av E18, vil øvrige traséalternativer som også berører vannet ikke medføre noen vesentlig endring i konsekvensbildet, fordi dagens E18 vil bli nedklassifisert. Dersom påvirkningen før og etter tiltaket blir den samme, vurderes det at det ikke medfører konsekvenser for området. Rød trasé med bru vil medføre middels negativ konsekvens for Molandsvann, men sett i forhold til dagens situasjon og i forhold til områdets verdi i friluftssammenheng, er ikke konsekvensene for Molandsvann vurdert som spesielt store. Bymarka i Arendal er vurdert å ha stor verdi i temarapporten og området (spesielt lysløypa) benyttes av en stor befolkningsmengde. Lilla trasé vil tangere lysløypa ved Bjørnebo/Lille Ribbervann, samt at Bjørneboområdet vil bli påvirket av lilla kryssområde. Lilla og grønn trasé krysser Østkantløypa på to steder. For Bymarka sin del er det rød trasé som vil medføre minst konsekvenser. Lilla trasé vil føre til oppdeling av Bymarka, samtidig som kryssområdet vil bli utsatt for et stort utbyggingspress. Av erfaring fra tilsvarende vegprosjekter vet en at kryssområder tiltrekker seg næringsetableringer da beliggenheten gir god eksponering mot store kundegrupper, og det er kort atkomst fra E18 til næringsområdet. Samtlige kryssområder vil antageligvis bli utsatt for utbyggingspress. De tre ulike traséene er delt opp i ulike segmenter på steder hvor linjene kan kombineres. For tema nærmiljø og friluftsliv kommer trasékombinasjoner med tunnel fra Rømyr til Grenstøl (grønn trasé) i Tvedestrand best ut mht. konsekvens. Trasékombinasjoner uten lilla linje fra Totjenn-Longum (dvs. gjennom Bymarka) får også lave konsekvenser, fordi lilla trasé gjennom Bymarka får stor negativ konsekvens. Grønn trasé med lilla mellom Grenstøl og Sagene vurderes som det beste alternativet for temaet nærmiljø og friluftsliv. Det signaliseres imidlertid at tunnel under fra Rømyr til Grenstøl kan være uaktuell pga. høye kostnader mht. bygging av tunnel.. Dersom dette er tilfelle er det i så fall linja rangert som nummer 3 i tabell 0-1 som vil være den optimale linja innenfor dette temaet. Det er ikke registrert at skoler eller barnehager vil oppleve negative konsekvenser av tiltaket. Enkelte av områdene som skolene benytter i undervisningsøyemed kan imidlertid bli berørt. Det er Bymarka i Arendal som er det mest benyttede området i skolesammenheng, og lilla trasé vil påvirke dette området mest.

E18 Tvedestrand-Arendal 81

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Konsekvens rangering Tabell 9 Konsekvensvurdering og rangering av kombinasjonslinjer. Grønn trasé hvor segmentet “Grenstøl-Sagene” erstattes med lilla trasé er vurdert som det beste alternativet for temaet “nærmiljø og friluftsliv”.

Tabell 10 Konsekvensvurdering og rangering for hel linje

Lokalitet Verdi Rød korridor Grønn korridor Lilla korridor 1 Leiråsen Liten til middels 0/+ + + 2 Storelva Middels/stor 0 0 0 3 Bergsmyr Middels 0 0 -- 4 Grenstøl, Heståsen Middels/stor 0 -- -- 5 Fløyheia, Stagnm. Liten - + +

6 Fianheia - - 0 Liten/Middels 7 Langtveit Liten/Middels + + + 8 Presteveien Middels -- - - 9 Vålevann Middels 0 - -- 10 Goderstad Middels -- ++ ++ 11 Husefjell Liten /Middels 0 - 0 12 Kvastad Middels 0 -- -/-- 13 Langang Middels 0/- 0/- 0 14 Haslestad/Stemtj. Liten 0 + + 15 Holte/Syrdalen Liten 0 - - 16 Jorstadv./Skåland Liten/middels + + + 17 Brekka Liten/middels + ++ ++ 18 Haugenes Middels -- ++ ++

E18 Tvedestrand-Arendal 82

Kommunedelplan med konsekvensutredning

19 Våje Liten/middels +/++ ++ ++ 20 Noddeland Middels -- - 0 21 Fløystad Middels 0 -/-- - 22 Sagene Middels 0 -- -- 23 Helleheia (fr.) Middels 0 -- -- 24 Røyerfj./Timmerå Middels -- 0 + 25 Ytre Longum Liten/middels - - + 26 Tveite/Brømnes ø Middels -- 0 0 26 Tveite/Brømnes v Middels --- 0 0 27 Molandsvann Middels -- ++ ++ 28 Dalen, Nesheim.. Liten/middels + ++ ++ 29 Saltrød vest Middels 0 0 - 30 Saltrød, Klinkele… Middels 0 0 - 31 Helleheia Middels 0 0 - 32 Langangsvassdr. Stor verdi 0 0 0 33 Longum Park Middels - - + 34 Austre Moland krk Stor verdi ++ ++/+++ ++/+++ 35 Bymarka nord for Middels/stor ver -- --/--- --/--- Bjørnebo 36 Bymarka syd for Stor ------Bjørnebo 37 Bymarka syd for Middels 0 0 -- Mjåvann 38 Arendal sentrum Middels 0 0 0 39 “Postveien” Middels - stor 0 0 0 40 Jovann Middels + 0 -- 41 Mørland Liten-middels - -/-- -/-- Rangering 3 1 2

Anleggsperioden Anleggsperioden kan legge beslag på større arealer enn det ferdige vegtiltaket. Det må derfor påregnes at turveger, stier og friluftsområder kan være vanskelig tilgjengelige eller stengt i anleggsperioden. Samtidig kan det i nærmiljøsammenheng være perioder hvor byggeaktiviteten vil medføre eksta ulemper i de eksisterende boligområdene. I områder hvor det ferdes mye mennesker, f.eks i lysløypene, bør det i anleggsperioden tilrettelegges midlertidige tiltak for å muliggjøre fortsatt bruk. Avbøtende tiltak For alle vegtraséene blir det viktig med støyskjerming mot alle boligområder i nærheten av ny E18, samt noe støyskjerming mot de mest verdifulle friluftsområdene. I mange tilfeller vil skjæringer og tunneler skjerme optimalt, for boligområdene bør det vurderes anleggelse av støyvoller (jfr. støykart og støyrapport vedr. behov for støyskjerming for boligområdene). For rød trasé bør det vurderes spesielt god støyskjerming av boligområder ved Gliddi/Myklebustad, Goderstad, Noddeland, Haugenes, Tveite/Mørland, Ytre Longum, Stølen, Sprøkilen og

E18 Tvedestrand-Arendal 83

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Harebakken/Eidet. Det bør vurderes støyskjerming mot friluftsområdene i Bymarka, spesielt hvor traséen krysser Østkantløypa. For grønn trasé bør det vurderes spesielt god støyskjerming mot Kvastad/Gåstjenn, Holte, Fløystad, Sagene, Øvre Hesthag, Mørland, , Ytre Longum, Stølen, Sprøkilen og Harebakken/Eidet. Det bør vurderes støyskjerming mot friluftsområdene i Helleheia og Bymarka, spesielt hvor traséen krysser Østkantløypa. Kryssområdet ved Longum bør også støyskjermes. For lilla trasé bør det vurderes spesielt god støyskjerming mot Bergsmyr, Kvastad, Sagene, Øvre Hesthag, Haugereid, Mørland, Stølen, Sprøkilen og Harebakken/Eidet. Det bør vurderes støyskjerming mot friluftsområdene i Bymarka (spesielt mot kryssområdet, Bjørnebo og Jovann), Heståsen og Helleheia.

4.3.3 Naturmiljø Inkludert omtale av naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper. Fra planprogrammet: Naturmiljø skal utredes med vekt på enkeltlokaliteter og landskapsøkologiske trekk. Kvalitet på eksisterende data om biologisk mangfold er variabel, og det må gjennomføres kvalitetssikring av eksisterende data samt supplerende naturtypekartlegging innenfor alle forekommende naturtyper. Artsdokumentasjon samt omtale av områder med potensial for rødlistearter vil være en nødvendig del av konsekvensutredningen, men uttømmende artskartlegging innenfor alle kategorier av biologisk mangfold er ikke aktuelt. Utredningen skal belyse ulike alternativers omfang m.h.p. arealbeslag, forurensning og oppsplitting av naturområder. Innledning Et av flere strategisk mål er at naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander. Naturmangfoldloven (NML) inneholder mange viktige prinsipper som skal sikre ivaretakelse av naturen og det biologiske mangfoldet. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i NML §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingene skal fremgå av beslutningen. Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand (St. meld 26 – 2006/2007) er et viktig dokument for en samlet framstilling av miljøpolitikken. Verdisetting av viktige forekomster i h.h.t. metoden i DNs håndbøker er en viktig grunnpilar i kartleggingen som er utført, se www.dirnat.no/publikasjoner/dn-handboker/. DN-håndbok 13 (kartlegging av naturtyper- verdisetting av biologisk mangfold) spiller en særlig sentral rolle. Forekomst av rødlistearter eller potensial for slike forekomster er viktig støttekriterium for verdisetting, jf. Norsk rødliste for arter 2010 www.artsdatabanken.no. Naturmiljø er utredet med vekt på enkeltlokaliteter og landskapsøkologiske trekk. Forurensning fra veg er relevant både for naturressurs- og naturmiljøtemaet. Natur- ressursutredningen gjør rede for konsekvenser av forurensningsbelastning til de tre resipientene med størst brukerinteresser (Longumvann, Molandsvann og Strengereidvann). Dette inkluderer forhold knyttet til innsjøenes økologiske tilstand. Direkte effekter på registrert artsmangfold er behandlet av omfangs- og konsekvensvurderinger av naturmiljøtemaet. Verdivurdering Kilder og kunnskapsgrunnlag Det er gjort omfattende datafangst på tema naturmiljø i forbindelse med den foreliggende kommunedelplanen. Kunnskapen om naturmangfold (jf. NML §8) er grundig omtalt i temarapport for naturmiljø. Hovedtrekkene er gjengitt i tabell og verdikart under. Kilder for kunnskap om naturmangfold er nytt feltarbeid (ca 22 dagsverk), kvalitetssikring av eksisterende informasjon i innsynsløsninger som www.naturbase.no, artskart www.artsdatabanken.no og miljøregistrering i skog www.skogoglandskap.no. I tillegg er det innhentet lokalkunnskap bl.a. fra viltlag. Faktaark med

E18 Tvedestrand-Arendal 84

Kommunedelplan med konsekvensutredning beskrivelser av avgrensning, vegetasjonstyper, naturtyper, artsmangfold og verdibegrunnelse for alle verdisatte lokaliteter ligger som vedlegg til temarapporten for naturmiljø. Datafangsten dekker inn de kategoriene som er vanlig i et arbeid av denne typen, d.v.s. vilt, prioriterte naturtyper samt bekker med gyte- og oppvekstområder for anadrom laksefisk. Undersøkelsene holder et detaljeringsnivå som spesifisert i naturtypekartlegging etter DNs metode, jf. DN-håndbok 13 og DNs veiledningsmateriell. Forekomst av utvalgte naturtyper og prioriterte arter etter NML er omtalt. Ny dokumentasjon i forbindelse med KU må vurderes som omfattende; bl.a. er 56 nye naturtypelokaliteter avgrenset. Registrerte lokaliteter for naturmangfold Under følger en oversikt over de viktigste verdisatte naturtyper og viltlokaliteter som blir berørt i utredningsområdet. Dette fordeler seg på mange lokaliteter knyttet til vann og vassdrag samt brakkvannssumper, i tillegg finnes en rekke verdifulle lokaliteter knyttet til rik edellauvskog og blandingsskog. Spesielt er det verd å trekke fram området Vennevann-Vålevann i Tvedestrand kommune (lokalitet 53, 54 og 55) hvor flere områder med rik blandingsskog og edellauvskog av til dels nasjonal verdi ble registrert. På viltsiden ble det registrert tre hovedtrekk av hjortevilt på tvers av veglinjene. Ivaretakelse av grønn infrastruktur på tvers av ny veg i disse tre områdene er en utfordring. I tillegg er det en rekke bekker og elver som har funksjonsområder for bl.a sjøørret.

Tabell 11 De viktigste verdisatte naturmiljølokaliteter i influensområdet for E18 Tvedestrand-Arendal som blir berørt av de utredede alternativene.

N Verd Verd Lokalitet Beskrivelse Nr Lokaliitet Beskrivelse r i i

Relativt godt Longum- utviklet og beitet vann, Vassdrag godt bufret mot forsuring. Artsrike Harveland 1 M-S 94 innsjøstrand,svartor M-S Langsæ, miljøer for fisk, insekter og planter s-neset strand-skog og rik Jovann flora

Gyte og 1 Sagenebekk Bekk med mange kravfulle Strengse- M-S 97 oppvekstområde for M 2 en forsuringsfølsomme arter. elva sjøaure

Gyte og 1 Lågurt-eikeskog på amfibolitt med potensiale Langangs- Hørkjølen S 98 oppvekstområde for M 3 for rødlistede sopparter. elva sjøaure

Gyte og 2 Rønnings- Rik lågurtskog med eik og potensiale for Sagene- M-S 99 oppvekstområde for M 2 heia vest rødlistede sopper og insekter. bekken sjøaure

Gyte og 2 Rønnings- Rik lågurtskog med eik. Potensial for 10 Mørfjærb S oppvekstområde for M 3 heia rødlistede sopp 0 kn. sjøaure

Gyte og 4 Rik alm-lindeskog med ask. Potensial for 10 Gårdalen M Songebkn. oppvekstområde for M 4 rødlistede sopp 1 sjøaure

Lokaliteten er ganske stor og inneholder stedvis en del frodig og samtidig dødved-rik 5 Vennevann 10 Trekkvei for M-S lauvdominert skog. Flere kravfulle og S Rømyr 3 vest 6 hjortevilt rødlistede arter opptrer og det er stort potensial for flere slike. Lokaliteten er del av et nokså stort, delvis sammenhengende

E18 Tvedestrand-Arendal 85

Kommunedelplan med konsekvensutredning

gammelskogsområde.

Lokaliteten er ganske stor og inneholder en del frodig og samtidig dødved-rik lauvdominert skog. Flere kravfulle og 5 Vålevann 10 Jorstad- Trekkvei for M-S rødlistede arter opptrer og det er stort S 4 vest 7 Haslestad hjortevilt potensial for flere slike. Lokaliteten er samtidig del av et nokså stort, delvis sammenhengende gammelskogsområde.

Lokaliteten er middels stor. En del kravfulle og minst to rødlistede arter er påvist med potensial for flere slike. Lokaliteten må 5 Hageheia betegnes som middels godt utviklet gammel 10 Trekkvei for M-S Dalen M 5 øst blandingsskog, med verdifulle elementer 8 hjortevilt knyttet til dødt trevirke og rik bakkevegetasjon. En del av et større område med gml. boreonemoral blandingsskog.

Lokaliteten er middels stor og har partier med brukbart utviklet gammel Registrert 5 blandingsskog. Slike skoger har i regionen 12 Viltlokalit Røysefjell M-S yngleområde for M 8 generelt stort potensial for kravfulle og 1 et storfugl rødlistede arter knyttet til gammelskog, særlig insekter.

Lokaliteten kan ikke sies å være spesielt stor eller godt utviklet, men har forekomst av Registrert 6 Lyngfjell- 12 Viltlokalit verdifulle elementer som gamle eiketrær M-S spill/parringsområd M 3 heia 4 et med hulrom. Forekomst av enkelte kravfulle e for storfugl arter, inkludert en sårbar art.

Lokaliteten er middels stor og ganske variert, Registrert 6 men preget av tidligere påvirkning og hittil 12 Viltlokalit Røyerfjell M-S spill/parringsområd M 4 uten funn av spesielt sjeldne og kravfulle 6 et e for storfugl arter.

Lite areal, ikke spesielt godt utviklet, men Registrert 6 Røyerfjell 12 Viltlokalit inneholder tross alt enkelte elementer av litt M spill/parringsområd M 5 sør 9 et biologisk interesse. e for storfugl

Forekomst av rødlisteartene ask (NT) og alm 7 Myklebusta 13 Viltlokalit (NT). Rik bakke og noe potensial for M Spillplass storfugl M 2 d øst 0 et rødlistede sopper.

7 Vennevann Lite areal med forekomst av gammel og rik 13 Viltlokalit M Spillplass storfugl M 8 NV edellauvskog. 1 et

9 Totjern, N- Vegetasjonrik bukt. Funn av flere høyt 10 Molandsv S Viltlokalitet L-M 3 enden rødlistede arter 4 ann

E18 Tvedestrand-Arendal 86

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Figur 32

E18 Tvedestrand-Arendal 87

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Tiltakets påvirkning på naturmangfold Omfang- og konsekvensvurdering Vurderinger av tiltakets påvirkning (omfang, effekter av påvirkning jf. NML §8) er gjort for berørte verdisatte lokaliteter. Konsekvensvurdering i hht. metoden i hb 140 er gitt for berørte lokaliteter, og satt sammen til konsekvensgrad for trasésegmenter og for hele gjennomgående korridoralternativer; se tabeller under. Alle temaer har utredet konsekvens og rangering for 15 gjennomgående alternativer. Konsekvensen for naturmangfold ved valg av alternative lokaliseringer (NML §12) er belyst gjennom dette arbeidet. Omfangsvurderinger knyttet til oversiktsplan vil være noe usikre siden det kun er korridorer med en minimumsbredde på 100 meter som er utredet. Slik usikkerhet er diskutert flere steder i temarapporten. Etter hvert som veiens geometri og eksakte fysiske utforming “låses”, på senere plannivå”, vil konsekvensene kunne fastsettes mer eksakt. For særlig vanskelige problemstillinger (viltbevegelser) er det lagt vekt på å ta inn større arealavsnitt inn i vurderingene - landskapsøkologiske vurderinger. På denne måten vil tiltakets kumulative effekt for større terrengavsnitt belyses på en bedre måte enn en tilnærming som kun fokuserer på de enkelte konfliktpunktene. Vurdering av beslutningsgrunnlagets kvalitet (jf. NML §9 føre-var-prinsippet) må sees på bakgrunn av de nevnte usikkerhetene samt kvaliteten av verdibegrunnelser og omfangsvurderinger som er framlagt. Rød linje vil i Tvedestrand kommune gå gjennom en mindre lokalitet med edelløvskog (lokalitet 72, middels verdi). Veglinja vil berøre den øvre tredjedelen av lokaliteten med gammel fattig eikeskog. Arealer med middels gamle eiketrær vil gå tapt (middels – stort negativt omfang). Alternativet vil også tangere nedre del av en gammel fattig eikeskog (Lokalitet 68, middels verdi), og mindre deler av lokaliteten vil gå tapt. Sør for Grenstøl krysset vil alternativet beslaglegge minst 30 % av en rik edellauvskog med eik, lind og hassel (lokalitet 78, middels verdi). Dette medfører middels negativt omfang. Videre sørover vil rød linje krysse gjennom en stor og verdifull lokalitet med rik blandingsskog (lokalitet 53, stor verdi). Alternativet vil delvis gå i tunnel under vestre del av lokaliteten. Nærføring til dette gammelskogsområdet vil medføre forstyrrelser for vilt, og det er usikkerhet omkring arealbeslaget som kan bli stort da vegen går inn i en bratt li før tunnelpåhugget (middels negativt omfang). Alternativet går også gjennom et leve- og oppvekstområde for storfugl (lokalitetene 129 og 126, middels verdi), men hovedleikområdene vil ikke bli berørt av alternativet (lite negativt omfang). Over grensa til Arendal vil rød linje passere gjennom vestre deler av lokalitet 58, en rik blandingsskog (middels-stor verdi). Arealbeslag og oppsplitting av lokaliteten vil redusere verdien, omfanget vurderes som lite-middels negativt. Ved Rønningsheia på nordsiden av Molandsvann vil alternativet krysse mellom lokalitetene 22 (hagemark, middels-stor verdi) og 23 (rik edelløvskog stor verdi). Vegen vil medføre arealbeslag i begge lokalitetene samtidig som lokalitetene splittes av vegen. Arealbeslaget medfører at en verdifull naturtype som er potensielt leveområde for rødlistede arter reduseres i utstrekning (omfang middels negativt). Alternativet vil også passere over Molandsvannet i bru (lokalitet 104, liten-middels verdi). Vannet er bl.a. leve- og rasteområde for våtmarksfugl og bru kan påvirke leveområdet negativt, men erfaringer fra Ulvenvannet i Os kommune antyder at effektene vil være små (Håland pers. medd.). Sør for Molandsvannet går alternativ øst gjennom potensielle yngledammer for småsalamander. Grønn linje vil sør for Grenstølkrysset beslaglegge minst 30 % av en rik edellauvskog med eik, lind og hassel (lokalitet 78, middels verdi, middels negativt omfang). Videre sørover vil linja krysse gjennom en stor og verdifull lokalitet med rik blandingsskog (lokalitet 53, stor verdi). Alternativet vil gå i tunnel under sørvestre del av lokaliteten og beslaglegge rik edellauvskog og ospeskog (middels negativt

E18 Tvedestrand-Arendal 88

Kommunedelplan med konsekvensutredning omfang). Alternativet går gjennom vestre del av lokalitet 55 (rik blandingsskog, middels-stor verdi) og medfører arealbeslag i lokaliteten (middels negativ omfang). Alternativet går også gjennom et leve- og oppvekstområde for storfugl (lokalitetene 129 og 126, middels verdi) men hovedleikområdene vil ikke bli berørt av alternativet (lite negativt omfang). En spillplass for storfugl (lokalitet 130, middels verdi) vil imidlertid splittes opp og leikområdet vil trolig få redusert betydning etter utbygging (middels negativt omfang). Ved Sagene passerer linja gjennom lokalitet 13 en rik edelløvskog av stor verdi. Her er det funnet en rekke rødlistede sopparter og store deler av denne lokaliteten vil gå tapt ved valg av dette alternativet (middels-stort negativt omfang). Linja går også gjennom østre del av lokalitet 63 (gammel fattig edelløvskog, middels verdi) og beslaglegger areal og leveområde for rødlisteart (middels negativt omfang). Flere bekker med gyte- og oppvekstområder for sjøørret (lokalitetene 98,99,100, middels verdi) passeres i bru og lokalt kan det bli økt belastning av forurensninger fra vegen, spesielt økt saltbelastning (lite-middels negativt omfang). Lilla linje vil i Gårdalen beslaglegge en vesentlig del av en rik edelløvskog (lokalitet 44, middels verdi). Leveområde for rødlistede arter vil gå tapt (stort negativt omfang). Sør for Grenstølkrysset vil linja beslaglegge minst 30 % av en rik edellauvskog med eik, lind og hassel (lokalitet 78, middels verdi, middels negativt omfang). Videre sørover vil linja krysse gjennom en stor og verdifull lokalitet med rik blandingsskog (lokalitet 53, stor verdi). Alternativet vil gå i tung skjæring og beslaglegge arealer med osperik alm- og lindeskog av nasjonal verdi. Her vil leveområder for rødlistearter gå tapt (stort negativt omfang). Alternativet går gjennom vestre del av lokalitet 54 (rik blandingsskog, stor verdi) og medfører arealbeslag i lokaliteten og her vil leveområder for rødlistearter gå tapt (middels negativ omfang). Lilla linje vil også splitte forbindelsen mot lokalitetene 55 og 53 som har mange av de samme kvalitetene. Alternativet går gjennom et leve- og oppvekstområde for storfugl (lokalitetene 129, 121 og 124, middels verdi) men hovedleikområdene vil ikke bli berørt av alternativet (lite negativt omfang). Ved Sagene passerer linja gjennom lokalitet 13 en rik edelløvskog av stor verdi. Her er det funnet en rekke rødlistede sopparter og store deler av denne lokaliteten vil gå tapt ved valg av dette alternativet (middels-stort negativt omfang). Linja går også gjennom østre del av lokalitet 63 (gammel fattig edelløvskog, middels verdi) og beslaglegger areal og leveområde for rødlisteart (middels negativt omfang). Flere bekker med gyte- og oppvekstområder for sjøørret (lokalitetene 98,99,100, middels verdi) passeres i bru og lokalt kan det bli økt belastning av forurensninger fra vegen, spesielt økt saltbelastning (lite-middels negativt omfang). Lilla linje passerer i bru over Jovannet (lokalitet 1, middels verdi). Forurensningsbelastningen på vannet som fra før er noe eutroft kan øke, ikke minst for veisalt (lite negativt omfang). Samlet vurdering Ser man bort fra trekkveier for hjortevilt er det tre områder der konsekvensene kommer opp mot stor negativ. Det er Vennevann/Vålevann området i Tvedestrand, Rønningsheia (rett nord for Molandsvann) og Hørkjølen (ved Sagene). Av disse er det klart at de største verdiene totalt sett ligger i Vennevann/Vålevann- området og veiløsningene her er viktige for totale konsekvenser av alternativene. Rød linje vil i dette området gi den beste løsningen totalt sett, mens grønn og lilla linje er noe dårligere. For både rød og grønn linje er det lagt inn tunnel-løsninger gjennom Vennevann- lokaliteten og dette er bra for å bevare sammenhengen i naturområdet, noe lilla linje ikke har. I området Rønningsheia er det bare rød linje som passerer og her vil små justeringer av veglinja mot vest kunne redusere konsekvensene. For det siste store konfliktområdet Hørkjølen er både grønn og lilla linje lagt gjennom lokaliteten som får store inngrep. Mange av lokalitetene som kommer ut med middels negativ konsekvens er mindre lokaliteter med lavere verdi men der inngrepet blir relativt sett stort. For mange av disse vil det være ganske enkelt å endre noe på linjeføringen for å redusere konsekvensene.

E18 Tvedestrand-Arendal 89

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Når det gjelder vilttrekk så vil det for Rømyrtrekket i nord være lilla linje som har størst konsekvenser. Her er det ikke lagt opp til viltpassasjer på en 4,5 km strekning mellom Gårdalen og Kroktjern og dette vil hindre bevegelser av vilt til kystområdene både nord og sør for Tvedestrand. Rød og grønn linje vil være noe bedre, men kryssområdet ved Grenstøl og lokalveger samt trolig en viss form for serviceanleggbebyggelse vil være til vesentlig hinder for vilttrekk sørvestover mot Goderstad. Rød linje har imidlertid et alternativt kryssområde ved Rømyr, men her kan etablering av lokalveger være negativt for viltet. For vilttrekket i området Jorstad-Haslestad vil grønn trasé være det dårligste valget siden den går midt gjennom skogsområdene og har dårlig tilpasset viltpassasje mellom Fv. 123 og Fv. 121. Rød og lilla stiller ganske likt her med bra tilrettelagte viltpassasjer. For vilttrekket sør i området - Dalen vil alle linjene være tilnærmet likeverdige. Ser vi på “rene alternativer” så kommer rød linje best ut foran grønn, mens lilla linje er vurdert som den mest konfliktfylte. Dette fordi den har en meget dårlig løsning forbi det nasjonalt verdifulle skogsområdet i området Vennevann-Vålevann. Kombinasjoner med lilla alternativ i dette området er derfor rangert dårligst på plassene 11-15. Det finnes imidlertid mange kombinasjonsmuligheter av grønn og rød som totalt sett er minst konfliktfylt for tema Naturmiljø, jfr. tabell 0.3.

E18 Tvedestrand-Arendal 90

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Tabell 12 Strekningsvis konsekvensvurdering for tema naturmiljø.

KORRIDORSEGMENT KONSEKVENS BEGRUNNELSE

Barriere for vilt både ø-v og mot sør spesielt med kryssløsning Grenstøl. TVEITE-GRENSTØL - - Kryss ved Rømyr negativt for vilt i forhold til lokalveg. Inngrep i et par mindre naturtyper. Noe barriere av trekkveier til vilt samt uheldig plassering av kryss i TVEITE-GRENSTØL -/- - sentrale skogsområder Store inngrep i en naturtype av middels verdi og svært uheldig TVEITE-GRENSTØL - - - linjeføring uten etablering av kryssmuligheter for vilt sør for Gårdalen. Lokalveg for indre bygder også uheldig for vilt. Barriere for vilttrekk, men også inngrep i naturtypelokaliteter av GRENSTØL-SAGENE - - middels-- stor og stor verdi. Barriere for vilttrekk og betydelig inngrep i naturtypelokaliteter av stor GRENSTØL-SAGENE - - - verdi. Arealbeslag i en naturtype av stor og en av middels verdi, samt barriere GRENSTØL-MOLANDSVANN - - for vilt

SAGENE-TOTJENN - -/- - - Betydelig inngrep i en svært verdifull naturtype

SAGENE-TOTJENN - -/- - - Betydelig inngrep i en svært verdifull naturtype

Arealbeslag i en svært verdifull naturtype samt inngrep i flere MOLANDSVANN-BUTJENN Ø - - / - - - lokaliteter av middels verdi, barriere for vilt Arealbeslag i en svært verdifull naturtype samt inngrep i flere MOLANDSVANN-BUTJENN V - - / - - - lokaliteter av middels, verdi barriere for vilt

TOTJENN-LONGUM -/- - Arealbeslag i naturtype av middels verdi, nærføring til bekker og vann

TOTJENN-LONGUM -/- - Arealbeslag i naturtype av middels verdi

BUTJENN-LONGUM 0/- Ingen spesielle

LONGUM-HAREBAKKEN 0/- Nærføring til vassdrag

E18 Tvedestrand-Arendal 91

Kommunedelplan med konsekvensutredning Tabell 13 Gjennomgående linjer sammensatt av ulike korridorsegmenter med rangering

------/- - -/- - -/- - -/- Konsekvens 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 10 11 12 13 14 15 Rangering

) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) -HAREBAKKEN (0/- -HAREBAKKEN (0/- -HAREBAKKEN (0/- -HAREBAKKEN (0/- -HAREBAKKEN (0/- -HAREBAKKEN (0/- -HAREBAKKEN (0/- -HAREBAKKEN (0/- -HAREBAKKEN (0/- -HAREBAKKEN (0/- -HAREBAKKEN (0/- -HAREBAKKEN (0/- -HAREBAKKEN (0/- -HAREBAKKEN (0/- -HAREBAKKEN (0/- -HAREBAKKEN LONGUM LONGUM LONGUM LONGUM LONGUM LONGUM LONGUM LONGUM LONGUM LONGUM LONGUM LONGUM LONGUM LONGUM LONGUM

-) -) -) -) -) -) -) -) -) -) -) -) -) -) -) -) -LONGUM (0/ -LONGUM (0/ -LONGUM (0/ -LONGUM (0/ -LONGUM (0/ -LONGUM (-/- -LONGUM (-/- -LONGUM (-/- -LONGUM (-/- -LONGUM (-/- -LONGUM (-/- -LONGUM (-/- -LONGUM -LONGUM (-/- (-/- -LONGUM (-/- -LONGUM BUTJENN BUTJENN BUTJENN BUTJENN BUTJENN TOTJENN TOTJENN TOTJENN TOTJENN TOTJENN TOTJENN TOTJENN TOTJENN TOTJENN TOTJENN

) ) ) )

-BUTJØNN V (--BUTJØNN -/- - V (--BUTJØNN -/- - V (--BUTJØNN -/- - -BUTJØNN Ø (- -/- - -BUTJØNN Delstrekning SAGENE-TOTJENN (- -/- - -) SAGENE-TOTJENN (- -/- - -) SAGENE-TOTJENN (- -/- - -) SAGENE-TOTJENN (- -/- - -) SAGENE-TOTJENN (- -/- - -) SAGENE-TOTJENN (- -/- - -) SAGENE-TOTJENN (- -/- - -) SAGENE-TOTJENN (- -/- - -) SAGENE-TOTJENN (- -/- - -) SAGENE-TOTJENN (- -/- - -) SAGENE-TOTJENN (- -/- - -) SAGENE-TOTJENN MOLANDSVANN MOLANDSVANN MOLANDSVANN MOLANDSVANN

) ) ) ) )

-SAGENE (- - -SAGENE (- - -SAGENE (- - -SAGENE (- - -SAGENE (- - -SAGENE GRENSTØL- GRENSTØL- GRENSTØL- GRENSTØL- MOLANDSVANN (- -) MOLANDSVANN (- -) MOLANDSVANN (- -) MOLANDSVANN (- -) GRENSTØL-SAGENE (- -) GRENSTØL-SAGENE (- -) GRENSTØL-SAGENE (- -) GRENSTØL-SAGENE (- -) GRENSTØL-SAGENE (- -) GRENSTØL-SAGENE (- -) GRENSTØL-SAGENE GRENSTØL GRENSTØL GRENSTØL GRENSTØL GRENSTØL

-GRENSTØL (-/- -) -GRENSTØL (-/- -) -GRENSTØL (-/- -) -GRENSTØL (-/- -) -GRENSTØL (-/- -) -GRENSTØL TVEITE-GRENSTØL (- -) (- -) TVEITE-GRENSTØL (- -) TVEITE-GRENSTØL (- -) TVEITE-GRENSTØL (- -) TVEITE-GRENSTØL (- -) TVEITE-GRENSTØL (- -) TVEITE-GRENSTØL TVEITE-GRENSTØL (- - -) TVEITE-GRENSTØL (- - -) TVEITE-GRENSTØL (- - -) TVEITE-GRENSTØL (- - -) TVEITE-GRENSTØL TVEITE TVEITE TVEITE TVEITE TVEITE

E18 Tvedestrand-Arendal 92

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Samlet belastning Belastning av verdisatte naturmiljøer i utredningsområdet vurderes å være godt beskrevet gjennom konsekvensutredningen. Vurdering av samlet belastning av økosystemet i hht NML §10 viser til en type miljøvirkning som går ut over nivået belyst gjennom en vanlig omtale av planvirkning. D.v.s. (i) belastning som inkluderer sumvirkninger av ulike utbyggingstiltak og (ii) belastning gjennom tap av særlig sjeldne eller trua typer slik at forvaltningsmål for arter, naturtyper eller økosystemer i region eller på nasjonalt nivå kan være truet (jf. NML §§ 4 og 5). De antatt viktigste momentene i forhold til tiltakets samlede belastning på naturmangfold er omtalt under: (i) Samlet belastning ved utvikling som følger av tiltaket Kryssområder ved avkjøringen til Tvedestrand: Utbygging i kryssområdet på Grenstøl (rød og grønn linje) kan gjelde serviceinstallasjoner for de reisende, bensinstasjon og næringsområder. Slike aktiviteter vil med stor sikkerhet komme og vil med sikkerhet introdusere en tilleggsbelastning for vilt, da vandringskorridoren for dyr snevres inn av ytterligere barrierer. Omfanget av belastningen kan potensielt være betydelig. Dersom aktiviteter i kryssområdet også påfører utbyggingspress sørover mot Vennevann og Vennevannsliene kan det bli konflikter med de verdifulle naturområdene her. Dette er et meget krevende terreng, og det virker ikke sannsynlig at utbyggingspresset vil være stort i denne retningen. Dersom det blir kryss på Rømyr vil dette i liten grad berøre verdisatte naturtypelokaliteter, men påvirkningen av viltets trekkruter vil være minst like stort som et kryssområde på Grenstøl, da trekkbevegelsen er markert og konsentrert på bakketoppen ved det aktuelle utbyggingsområdet her. Også i kryssområdene på Stølen og langs lokalveisystemet som forbinder Stølen med Krøgenes vil det være interesse for utbygging (bensinstasjon, næringsområdet etc.). Slik utbygging vil i praksis bety at bymarka gjøres lite attraktiv som leveområde for større hjortedyr. Denne funksjonen er allerede i dag begrenset. De verdisatte lokalitetene nr. 47 (sumpskog med middels verdi) og 66 (rik edelløvskog med middels-stor verdi) vil kunne bli berørt av nedbygging ut fra kryss og lokalvei i dette området. (ii) Samlet belastning ved tap av særlig verdifulle forekomster De fleste verdisatte naturmiljølokaliteter som berøres av tiltaket kan ikke karakteriseres som regionalt svært sjeldne. Et unntak er rike edelløvskoger med innslag av amfibolitt-eikeskog, en edelløvskogstype som er særlig godt utviklet langs kyststripa på Agder, og med nasjonalt sjeldent naturmangfold særlig av markboende sopp. Berørte lokaliteter nr. 53 (Vennevann vest – liten neg. konsekvens ved rød linje, middels ved grønn og stor ved lilla), 23 (Rønningsheia – middels/stor neg. konsekvens ved rød linje) og 13 (Hørkjølen – stor neg. konsekvens ved grønn og lilla linje) har arealer med denne vegetasjonstypen. Arealtapet av amfibolitteikeskog i disse lokalitetene er begrenset og reduserer ikke forekomsten av vegetasjonstypen betydelig i regional målestokk. Hvorvidt artsmangfoldet knyttet til naturtypen i regionen vil lide vesentlige tap er vanskelig å svare på i mangel av mer omfattende data om artsmangfoldet på lokalitetene og i tilsvarende lokaliteter. Det er ikke, på generelt grunnlag, grunn til å tro at tiltaket vil føre naturmangfoldet knyttet til naturtypen under en kritisk grense tatt i betraktning av at mer betydelige areal av tilsvarende og bedre utformede naturtyper knyttet til rik eike/lindeskog finnes andre steder i Aust-Agder. Jf. bestemmelsene i NML om forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter (lovens §§ 4 og 5). Det vurderes derfor at konsekvensene håndteres godt innenfor enkeltlokalitetsperspektivet, slik det er framstilt i KU. De nærliggende lokalitetene 53, 54 og 55 representerer et stort og verdifullt kystnært skogslandskap med stor verdi for naturmangfold. Mindre lokaliteter med liknende naturtyper finnes i flere steder i regionen, men sjelden i så store konsentrasjoner som i dette området. Økosystemene i de registrerte naturtypene kan ikke antas å lide så stor skade av tiltaket at det kan beskrives som en uakseptabel merbelastning for arter, naturtyper og økosystemer på regionalt nivå (jf. NML §§ 4 og 5). Det

E18 Tvedestrand-Arendal 93

Kommunedelplan med konsekvensutredning vurderes derfor at den foreliggende omfangs- og konsekvensvurderingen beskriver påvirkningen av tiltaket på en tilfredsstillende måte.

Anleggsperioden Mange av de negative enkeltfaktorene vil ha samme karakter og styrke i anleggsperioden som i driftsfasen. Imidlertid er det negative omfanget generelt større i anleggsfasen enn i den driftsfasen fordi arealbeslaget er større. Kjøreskader/terrenginngrep (med forringelse av vegetasjon og strukturer) og den direkte forstyrrelsen av anleggstrafikken er negative faktorer som slår inn med størst tyngde i anleggsperioden. Det er en utfordring å sikre best mulig vannbehandling i anleggsfasen. Undersøkelser og overvåking i forbindelse med anlegget (jf. NML §11 ): Før/etterundersøkelser av berørte vassdrag. Sjøørretførende vassdrag er særlig viktige. Undersøkelsene må fokusere både på vannkjemi, bunndyr og fisk. Vassdrag som mottar oppsamlet “vegvann” og som ligger nedstrøms massedeponier vil være viktige å overvåke. Naturtyper som blir berørt av vegen må avgrenses og kvalitetssikres etter at vegen er bygget for å dokumentere gjenværende verdier og fastslå ny verdi. Viltundersøker iverksettes etter at vegen er bygget for å evaluere virkningen av etablerte faunapassasjer og eventuelt spesifisere ytterligere tiltak.

Avbøtende tiltak og videre arbeid Vilt Det bør bygges minst to viltpassasjer på lilla linje mellom Tvedestrand og Fv. 121 og en mellom Kroktjern og Fv. 123. For grønn linje bør det bygges en viltpassasjer mellom Fv.121 og Fv123, samt en mellom Totjenn og Longum. For rød linje bør man vurdere ytterligere en viltpassasje mellom Fv121 og Haslestad. Fisk Det bør i byggeplanene ikke etableres brufundamenter eller tilførselsveger som endrer vannstrengen i bekker og elver. En kantsone på 5-10m bør spares. Avløp fra tunnel i forbindelse med vasking etc må som minimum gå gjennom sandfang før utslipp til lokale bekker. Nyere forskning antyder imidlertid at selv dette kan være utilstrekkelig for å beskytte vann og vassdrag mot forurensning fra veg- og tunnelvaskavrenning. De negative konsekvensene reduseres dess kortere tid anleggsperioden varer. Anleggsarbeidet bør søkes unngått i de mest kritiske periodene av året for fisken. De mest kritiske periodene er vanligvis september (gyteperiode), samt i perioden med rogn og nyklekket yngel. Dette betyr vanligvis perioden september til mai neste år. Fullstendig stans i arbeidet er ikke realistisk i den kritiske perioden, men avbøtende tiltak for å minimalisere avrenning bør iverksettes. Naturtyper I Vennevannområdet skiller lilla linje seg ut som den klart mest konfliktfylte mens både grønn og rød har tunnelløsninger (forbi lokalitet 53). Tunnelløsningene er imidlertid noe korte og konsekvensene av vegbyggingen kan i dette området bli en god del lavere ved å velge lengre tuneller. Det er også ønskelig at lilla linje forskyves noe mot øst slik at den verste skjæringen unngås.

Miljøoppfølging

E18 Tvedestrand-Arendal

94

Kommunedelplan med konsekvensutredning

I forhold til NML §11 (kostnaden ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren) synes følgende å være relevant; (i) kostnaden ved å framskaffe kunnskap og (ii) kostnader ved overvåking av miljøtilstanden (miljøoppfølging). Inneværende fase er en oversiktsplan hvor tiltakshaver har framskaffet kunnskapsstatus som ansees god i fht å sikre beslutningsgrunnlag for valg av linje/korridor. Etter av linjevalg er avgjort vil det være nødvendig med videre miljøoppfølging, bl.a. ved at datagrunnlaget i konsekvensutredningen forsterkes for den valgte traséen. En plan for ytre miljø (YM-plan) vil produseres for byggeprosjektet på bakgrunn av miljømål satt i reguleringsplanfasen. YM-planer er en del av Statens vegvesens kvalitetssystem. Følgende forhold vil være særlig viktig i det videre arbeidet med naturmiljø i reguleringsplanen for valgt linje: x Miljømål defineres. Slike mål er grunnlag for ytre miljø-plan, for prosjektering og entreprise. x Arealbruk avklares, slik at tilstrekkelig areal til nødvendige miljøtiltak legges inn i planen. Gjelder f.eks. sedimentasjons- og fordrøyningsbassenger. x Supplerende biologiske kartlegginger (se også neste punkt). Dette inkluderer også utsjekk av tips som kom inn sent i kommunedelplanprosessen slik at de ikke ble vurdert i den foreliggende temarapporten. Fremmede skadelige arter må kartlegges. x Ytterligere feltundersøkelser av ferskvannsforekomster ettersom behandlingen av vann fra vegen med behov og omfang av evt. rensetiltak detaljeres. x Dersom det framkommer behov eller ønske om omlegging av bekker vil dokumentasjonsbehovet være særlig stort. Slike forhold må dessuten vurderes opp mot konsesjonsplikt etter vassdragslovverket evt. samordning av tillatelser (vannressurslovens §20). x Alle vannkryssinger/vanngjennomløp og faunapassasjer gjennomgås av fagperson for å sikre at de detaljprosjekteres på en måte som sikrer best mulig økologisk funksjon. x Legge forutsetningene for overvåking og før/etterundersøkelser. Skissere overvåkingsobjekter, overvåkingsopplegg og plassering av prøvepunkter (se neste punkt). I denne fasen må det også tas stilling til når før-undersøkelser skal starte.

Miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder og lokalisering Naturmangfoldlovens §12 omhandler miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, og angår både “best available technology” ved anlegg, men også vurderinger av alternative lokaliseringer av tiltaket. Lokalisering er omhandlet under beskrivelsen av omfang og konsekvens. Konkret vurdering av utstyr og teknikker ved anlegg kan ikke gjøres på dette nivået, men vil følges opp som en del av arbeidet med ytre miljø.

E18 Tvedestrand-Arendal

95

Kommunedelplan med konsekvensutredning

4.3.4 Kulturmiljø Fra planprogrammet: Utredningen skal omhandle automatiske fredede kulturminner (kulturminner eldre enn 1537) og nyere tids kulturminner og kulturmiljøer. Beskrivelsen og registreringen skjer gjennom bruk av kartdatabaser (f. eks. Askeladden), andre kulturhistoriske kilder og befaring. Omfang og konsekvens av tiltaket skal vurderes med hensyn til arealbeslag av verdifulle kulturminner eller kulturmiljø og nærføring som reduserer verdien av kulturmiljø. Arkeologiske undersøkelser etter kulturminnelovens §9 gjennomføres i forbindelse med reguleringsplanlegging for strekningen, og inngår ikke i kommunedelplanfasen, som dette planprogrammet omhandler Hensikten med analysen er å gi en oversikt over de viktigste kulturmiljøene og deres verdi innenfor planområdet. Verdivurderingene vil ligge til grunn når de ulike korridoralternativene skal konsekvensvurderes. Ut fra vurderingene i rapporten vil man kunne identifisere hvilke trasealternativer som i minst mulig grad er i konflikt med viktige kulturmiljøer, og som bidrar til at nasjonale miljømål og retningslinjer blir ivaretatt. Sammen med de andre ikke-prissatte temaene skal denne analysen tjene til best mulig avveiing mellom ulike interesser ved lokalisering av veganlegget. Kulturmiljøanalysen tar utgangspunkt i områdets overordnete karakteristiske trekk, og registrering av kulturmiljøer innenfor undersøkelsesområdet. Deretter er de registrerte kulturmiljøenes verdi innenfor planområdet vurdert. Det er i alt registrert 40 kulturmiljøer som kunne bli berørt av anlegget, innenfor planområdet. Svært få av disse vil bli negativt berørt. Metodikk for verdivurdering, omfangsbeskrivelse og konsekvens er beskrevet i Statens vegvesens Håndbok 140 Konsekvensanalyser. I området er det gjort funn fra steinalder, bronsealder og jernalder. De fleste steinalderfunn (neolitikum) er funnet langs en linje som følger den beste dyrkingsjorden og de eldste og største gårdene. Gravhauger, både ute ved kysten og lenger inne i landet, viser at distriktet var bebodd alt i førkristen tid. Moland er den største av de 5 kommunene Arendal ble slått sammen av i 1992. Området har sitt navn etter den gamle prestegården ”Moland” ved Austre Moland kirke. Selve gårdsnavnet ”Moland” kommer av de store sandmoene som strekker seg ned mot Molandsvannet. Gårdsbebyggelsen i Moland ligger stort sett i karakteristiske klynger, som består av flere bruk. Fra 1600 tallet hadde disse gårdene stor framgang, fordi de store eiendommene kunne benyttes til gruve- og skogsdrift. De eldste bygningene i området er fra denne tiden. Trelasthandelen har vært viktig langt tilbake i tid, noe også enkelte stednavn vitner om: Sagåsen, Sagene, Sagesund. Skogen hadde stor betydning, også som grunnlag for jernutvinningen, som før 1600 ble utvinnet av myrmalm. Det gikk med store mengder med ved/kull. Saltbrenning var viktig i eldre tid og flere stedsnavn minner om dette: Salterød og Saltenes. Drift av feltspat på Sørlandet begynte i 1792. I 1860-årene ble driften så lønnsom at man drev feltspat flere steder innenfor planområdet. Feltspat kom ikke inn under loven, så det var grunneierne som eide gruvene. I planområdet er det drevet utvinning av feltspat og kvarts på flere steder, noe enkelte stedsnavn også vitner om (Feltspatfjellet, Grøvene etc). De beste gruvene var bl.a på Noddeland, Voie og Røyerfjell, men det var og mange mindre gruver. Fra Tvedestrand ble det i 1901 utskipet 2113 tonn, i 1902 vel 1800 tonn, feltspat. I 1805 ble den første sammenhengende kjørevei (Den vestlandske hovedvei) mellom Kristiania og Kristiansand åpnet. Deler av denne var opprinnelig en gammel ridevei, Postvegen, som ble utbedret til kjørevei. I 1837 står jernbrua på Fosstveit ferdig, støpt på Nes jernverk, del av Vestlandske hovedvei. I 1847-54 ble Telemarksveien Fiane - Vegårshei grense bygd. I gammel tid var Molandsvatnet og Lomgumvannet viktige ferdselsveger. I 1866-67 ble vannstanden i Molandsvatnet senket, for å unngå oversvømmelser og for å vinne ny dyrkingsjord. I 1877 var det et stort sandras ved Gåskjenn.

E18 Tvedestrand-Arendal

96

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Viktige kulturmiljøer innenfor planområdet omfatter bygningsmiljøer, gårdsmiljøer, teknisk/industrielle kulturminner og ulike typer fornminner (automatisk fredete kulturminner). I Arendal kommune er det registert et stort antall bygninger som er oppført før år 1900, og kommunen har derfor laget en kommunedelplan med sikte på å forvalte denne kulturarven riktig. Det er lagt hovedvekt på viktige bygningsmiljøer, mer enn enkeltbygninger. Disse har dannet utgangspunkt for inndeling i kulturmiljøer i denne konsekvensutredningen.

Figur 33 Fløystad, ett av kulturmiljøene med stor verdi Det er i alt 13 kulturmiljøer som er vurdert å ha stor verdi, dette er i hovedsak bygningsmiljøer, men også områdets eneste bygdeborg fra folkevandringstiden og en heller, som er en tradisjonslokalitet. I tillegg er det 6 kulturmiljøer av middels/stor verdi. Av disse er 4 bygningsmiljøer og 2 er gravfelt fra jernalder. 10 kulturmiljøer har middels verdi, og øvrige 11 kulturmiljøer har liten eller liten til middels verdi. I tillegg finnes en del kulturminner uten kulturhistorisk verdi som ikke er tatt med. Av de 13 kulturmiljøene med stor verdi er det kun ett som får liten negativ konsekvens og fire som får positive. Kulturmiljø 26 Sagene (grønn og lilla korridor krysser vassdraget like sør for Smalsund). Kulturmiljøet blir ikke direkte berørt, men tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøet og dets omgivelser, da vassdraget er en forutsetning for kulturmiljøet på Sagene). Positive konsekvenser vil det bli for kulturmiljø nr.3 Gliddi/Myklebustad, nr.9 Goderstad, nr.11 Voie, og nr. 12 Austre Moland kirke. Dagens E18 går nær disse kulturmiljøene, og ved ny E18 i ny korridor, vil denne bli lagt lenger vekk fra disse (for utfyllende opplysninger, se temarapport). Av øvrige kulturmiljøer er det kulturmiljø 27 Hørdalen, en steinalderboplass, som får mest negativ konsekvens (konflikt med grønn og lilla korridor, og vil trolig måtte utgraves arkeologisk etter dispensasjon fra kulturminneloven).

E18 Tvedestrand-Arendal

97

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Figur 34 Øvrige konflikter knytter seg til følgende kulturmiljøer:

E18 Tvedestrand-Arendal

98

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Kulturmiljø 4 Vestlandske hovedvei ved Gliddi/Myklebustad (blir ikke direkte berørt av hovedkorridor for ny E18, men brutt av ny lokalveg fra Rømyrkrysset til rv415 i rød og lilla korridor). Tiltaket vil medføre at kulturmiljøet blir skadet og at den historiske strukturen blir redusert. Dette kan imidlertid avbøtes ved å bygge over- eller undergang). Kulturmiljø 15 Brømnes (rød korridor vestre linje vil komme i konflikt med en gravhaug). Kulturmiljø 30 Mørland lille (ved grønn korridor går korridoren svært nær tunet, og bygningene vil måtte innløses). Det forutsettes at Vestlandske hovedveg ved Totjenn-Longum opprettholdes som tur/adkomstveg til Longumvannet.

Strekningsvise konsekvenser:

Korridorsegment Kulturmiljøer Konsekvens Samlet Merknader pr.kult.miljø konsekvens Tveite - Grenstøl 1 Tveite Tv. 0 2 Bjørnstad 0 3 Gliddi/Myklebus. Konflikt m. ++ Vestl.h.vei, kan 4 Vestlandske h.v -- avbøtes ved 5 Stornes 0 over/undergang 0 - 6 Fabakkfj/Lilleh. ++ 7 Langtveit Tveite - Grenstøl 1 Tveite Tv. 0 2 Bjørnstad 0

3 Gliddi/Myklebus. +++

4 Vestl.h.vei 0

5 Stornes 0 ++ 6 Fabakkfj/Lilleh. 0 7 Langtveit ++ Tveite - Grenstøl 1 Tveite Tv. 0 2 Bjørnstad 0 3 Gliddi/Myklebus. Konflikt m. +++ Vestl.h.vei, kan 4 Vestlandske h.v -- avbøtes ved 5 Stornes 0 over/undergang 0 - 6 Fabakkfj/Lilleh. ++ 7 Langtveit Grenstøl - Sagene 11 Voie +++ 12 A.Moland krk ++

22 Gåstjenn 0

23 Holte/Jorkjenn 0

24 Lyngåsdalen 0 ++ 25 Fløystad 0 34 Kvastad 0 Grenstøl - Sagene 11 Voie +++

E18 Tvedestrand-Arendal

99

Kommunedelplan med konsekvensutredning

12 A.Moland krk ++ 23 Holte/Jorkjenn 0 33 Himmelkjerret 0 ++ 34 Kvastad 0 35 Torp/Langang 0 36 Helleråskirke 0 37 Vidergåttvika 0 38 Stølshagen 0 Grenstøl - Molandsvann 8 Hagestad 0 9 Goderstad ++ 10 Noddeland 0 11 Voie +++ ++ 12 A.Moland krk ++ 13 Haugenes 0 Sagene - Totjenn 26 Sagene - Konflikt med steinalderboplass 27 Hørdalen --/--- 28 Ottersland 0 -- 29 Hesthag 0 39 Stormyra 0 Sagene - Totjenn 26 Sagene - Konflikt med steinalderboplass 27 Hørdalen --/--- -- 28 Ottersland 0 29 Hesthag 0 39 Stormyra 0 Molandsvann – Butjønn Ø 14 Harveland 0 Ingen direkte konflikter 15 Brømnes 0 0 16 Tveite A 0 17 Rughaven 0 Molandsvann – Butjønn V 14 Harveland Konflikt med 0 gravhaug 15 Brømnes -- - 16 Tveite A 0 0 17 Rughaven Totjenn - Longum 19 Stølen Det forutsettes at Vestl.h.vei 20 Frednes 0 opprettholdes som 21 Vestl.h.vei 0 tur/adkomstveg til 0 30 Haugereid 0 Longumvannet 0 31 Mørland lille 0 0 32 Mørland store 0 39 Stormyra 0 40 Mørfjær

Totjenn - Longum 18 Ytre Longum 0 Det forutsettes at Vestl.h.vei 19 Stølen 0 opprettholdes som 20 Frednes 0 0 tur/adkomstveg til

E18 Tvedestrand-Arendal

100

Kommunedelplan med konsekvensutredning

0 Longumvannet 21 Vestl.h.vei - 31 Mørland lille 0 32 Mørland store Butjenn - Longum 18 Ytre Longum Det forutsettes at 0 Vestl.h.vei 19 Stølen 0 opprettholdes som 20 Frednes 0 tur/adkomstveg til 0 21 Vestl.h.vei Longumvannet 0

Longum - Harebakken Ingen

Konsekvenser gjennomgående linjer, sortert etter rangering: Tveite – Grenstøl Grenstøl – Molandsvann – Butjenn – (+ +) Molandsvann (++) Butjønn Ø (0) Lomgum (0) ++ 1 Tveite – Grenstøl Grenstøl – Molandsvann – Butjenn – (-) Molandsvann (++) Butjønn V (--) Lomgum (0) 0 2 Tveite – Grenstøl Grenstøl – Molandsvann – Butjenn – (+ +) Molandsvann (++) Butjønn Ø (0) Lomgum (0) - 3 Tveite – Grenstøl Grenstøl – Sagene – Totjenn Tokjenn – - (+ +) Sagene (+ +) Longum (0) (--) 4 Tveite – Grenstøl Grenstøl – Sagene – Totjenn Tokjenn – (+ +) Sagene (+ +) Longum (0) (--) - 4 Tveite – Grenstøl Grenstøl – Sagene – Totjenn Tokjenn – (+ +) Sagene (+ +) Longum (0) (--) - 4 Tveite – Grenstøl Grenstøl – Molandsvann – Butjenn – (-) Molandsvann (++) Butjønn V (--) Lomgum (0) -- 7 Tveite – Grenstøl Grenstøl – Sagene – Totjenn Tokjenn – (-) Sagene (+ +) Longum (0) (--) -- 8 Tveite – Grenstøl Grenstøl – Sagene – Totjenn Tokjenn – (-) Sagene (+ +) Longum (0) (--) -- 8 Tveite – Grenstøl Grenstøl – Sagene Tokjenn – (-) Sagene (+ +) Longum (0) – Totjenn (--) -- 8 Tveite – Grenstøl Grenstøl – Sagene – Totjenn Tokjenn – (-) Sagene (+ +) Longum (0) (--) -- 8 Tveite – Grenstøl Grenstøl – Sagene – Totjenn Tokjenn – (-) Sagene (+ +) Longum (0) (--) -- 8 Tveite – Grenstøl Grenstøl – Sagene – Totjenn Tokjenn – (-) Sagene (+ +) Longum (0) (--) -- 8 Tveite – Grenstøl Grenstøl – Sagene – Totjenn Tokjenn – (-) Sagene (+ +) Longum (0) (--) -- 8 Tveite – Grenstøl Grenstøl – Sagene – Totjenn Tokjenn – (-) Sagene (+ +) Longum (0) (--) -- 8

E18 Tvedestrand-Arendal

101

Kommunedelplan med konsekvensutredning

4.3.5 Naturressurser Fra planprogrammet: Verdivurdering av landbruksområder tar utgangspunkt i arealtilstand og produksjonsevne. Dette materialet må suppleres med lokal informasjon. Brukerinteresser i forholdt til vannressurser (overflatevann og grunnvann) er kartlagt. Dokumentasjon vedrørende tilstand i berørte vannforekomster er framskaffet. Datamaterialet fra tidligere utredninger må gjennomgås, og suppleres dersom det er mangelfullt i forhold til å gjøre holdbare omfangsvurderinger. Omfanget er vurdert i forhold til effekten tiltaket vil få med hensyn til arealbeslag, forurensning av jord og avlinger, endrede vekstvilkår, drenering, endrede strømningsforhold og forurensning av vannforekomster. Retningslinjer Naturressurstemaet omfatter: 1. Jordbruk 2. Skogbruk 3. Geologiske ressurser 4. Vannressurser 5. Utmarksressurser inkludert reiseliv 6. Reindrift, havbruk etc.

Det finnes ikke verdier innenfor kategori 6 i området. Kategori 5 er ikke vurdert som relevant da verken utleie av jakt/fiske eller økonomisk utbytte fra salg av reiseopplevelser eller utmarksturisme ikke er vurdert å spille en vesentlig rolle i området. Kategori 3, Georessurser, er vesentlig mindre berørt av de ulike alternativene enn landbruks- og vannressurser. Dette gjenspeiles gjennom hvilket fokus de ulike temaene har fått i utredningen.

Metode Metoden (håndbok 140) gir kriterier for vurdering av verdien av naturressursene. Kvantitet, kvalitet, driftsforhold og brukerinteresser for de ulike kategoriene av temaet inngår i verdisetting av temaet. Vurderingen av omfang (påvirkning) baserer seg på hvordan tiltaket påvirker kvalitet og kvantitet av de verdisatte naturressursene. Tap av jord og skog baserer seg på sjablongmessige utregninger der “tapt areal” representeres ved en 40 meters korridor ut fra traséens senterlinje (20 meter til hver side).

Verdivurdering Planområdet består av et kystnært skog- og kulturlandskap. Dyrka mark utgjør under 10 % av planområdet. Særlig produktive jordbruksarealer finnes under marin grense. De beste jordbruksarealene finnes i områdene (i) Gliddi-Fiane-Holt (Tvedestrand) og (ii) Brekka/ Moland/Ottersland/Mørland-området (Arendal). Flere jordbruksarealer er vurdert å ha stor verdi. Planområdet er hovedsakelig skogdekt, med bartrær som dominerende produksjonstreslag. Det er mye areal på høy bonitet. Driftsforholdene er svært variable. Ingen skogarealer er vurdert å ha høyere enn middels verdi. Tre vannforekomster er vurdert å ha høy verdi: For Molandsvann er den viktigste brukerinteressen jordbruksvann. For Strengereidvann og Longumvann er den viktigste brukerinteressen drikkevann (reservedrikkevannskilder). Det er ingen kraftverk i planområdet. Molandsvassdraget er varig vernet mot kraftutbygging. Innenfor området er det noen løsmasseforekomster som er i drift eller har vært i drift. De fleste registreringene er vurder av NGU som “viktige” eller “lite viktige”. Brekka er av NGU vurdert som en meget viktig ressurs. Ressursen ligger i grensa for planområdet og blir ikke berørt av de utredede vegtraséene.

E18 Tvedestrand-Arendal

102

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Influensområdet er delt inn i 26 delområder som er verdivurdert, se tabell 0.1 og verdikart. Inndelingen er forholdsvis “grovmasket” og fokuserer på å beholde oversikt og beslutningsrelevans i et planområdet som er svært stort og heterogent. Beskrivelsen i temarapporten begrunner verdisettingen i større detalj. Bl.a. er det en del viktige verdinyanser innenfor de mange områdene som er gitt middels verdi. Tabell 14 Verdivurdering av delområder. KU-verdi L=liten verdi, M=middels verdi og S=stor verdi.

Id Lokalitet Dominerende bruk, kort karakteristikk KU- verdi Jordbruk, betydelige ressurser. Noe varierende kvalitet innenfor området. Mellom 1. Gliddi - Fiane S 1000 og 2000 daa mer eller mindre sammenhengende areal med fulldyrka mark.

Skogbruk. Lite området. En helt del høy bonitet, men ikke sammenhengende, 2. Krossen M større enheter.

3. Heståsen Skogbruk. Lite område med høy bonitet. M

Myklebustadheia - Skogbruk. Stort område med mosaikk av boniteter og svært variable driftsforhold. 4. L - M Stølsheia Mot Kvastad mer høy bonitet (middels verdi, 4b).

Haslestad – Våje - Skogbruk. Stort sammenhengende skogsområde av jevnt over høy kvalitet og med 5. M Torp gode driftsforhold.

Husfjellheia - 6. Skogbruk. Stort, til dels sterkt kupert skogsområde med mye middels-lav bonitet. L Røysefjell

Jordbruk. Fulldyrka, lettbrukt jord og overflatedyrket jord. Oppsplittet. Deler er 7. Holte - Kvastad M - S mindre lettbrukt.

Jordbruk. Området er preget av fulldyrket, lettbrukt jord. 8a (stor verdi): Store, sammenhengende enheter, som i regionen utmerker seg som særlig gode. 8b 8. Brekka - Fløystad (middels-stor verdi): Noe variabel størrelse og kvalitet på teiger tilsier litt lavere S verdi enn 8a. Sammen med område 14 utgjør dette et mer eller mindre sammenhengende kulturlandskap på ca 4000 daa med høy andel fulldyrka mark.

Jordbruk: Området 9a Torp-Langang er det lettbrukte høykvalitets arealer (stor 9. Torp - Nordli M - S verdi). For øvrig jordbruksarealer av middels kvalitet (9b).

Vannressurser; jordbruksvanning. Samlet tilstand god, påvirket av avrenning fra 10. Molandsvann M landbruk. Varig vernet mot kraftutbygging.

11. Bramshølen Skogbruk. Mindre område med middels og høy bonitet. M

Skogbruk (hovedsakelig). Skogen med en del høybonitets arealer som er 12. Syråsen - Sagene M oppstykket.

Skavdalen - 13. Skogbruk. Blanding av middels og høy bonitet. M Slåttekjær

Jordbruk. Preget av store landbruksområder hvor mesteparten er fulldyrka, Skjulestad – lettbrukt jord (14a nord for Totjenn) Mot Mørfjær-Saltrød hvor mer heterogent og S (og 14. Ottersland - med lavere verdi. (14 b). Sammen med område 8 utgjør dette et mer eller mindre noe Mørland sammenhengende kulturlandskap på ca 4000 daa hvorav fulldyrka mark utgjør en M) stor andel.

Skogbruk. Mindre skogsområde med en blanding av middels og høy bonitet, der 15. Karterød - Bråvoll M høy bonitet utgjør betydelig areal og tilgangen er lett.

16. Nedre Hesthag - Skogbruk. Større sammenhengende skogsområde dominert av lav til middels L

E18 Tvedestrand-Arendal

103

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Åbelviga bonitet. Til dels vanskelig topografi.

17. Strengereidvannet Vannressurser: Reservedrikkevannskilde for Arendal kommune. God tilstand. S

18. Dale Jordbruk: Lindre areal med fulldyrket, lettbrukt jord. M - S

Røyrfjellet – 19. Skogbruk. Stort skogsområde med mye liten og middels bonitet. L - M Longum - Saltrød

20. Tutta - Longum Jordbruk. Stort sett overflatedyrket.. M

21. Langerød Skogbruk. Skog/myr område med dominans av middels og høy bonitet. M

22. Helle Skogbruk. Mesteparten av området består av skog med høy bonitet. M

Vannressurser: Reservedrikkevannskilde for Arendal kommune. I arbeidet med vannforskriften er det vurdert at den samlede tilstanden for Longumvann er svært 23. Longumvannet S god. Men innsjøen har et saltindusert oksygensvinn. Påvirket bl.a. av landbruk, avrenning i byer/tettsteder og fremmede uønska arter.

Jordbruk/skogbruk: Mindre arealer fulldyrka jord, men også overflatedyrka. 24. Longum - Stølen M Skogområder med varierende bonitet.

25. Mørefjær Skogbruk: Skog med i hovedsak middels bonitet. M

Jordbruk: Fleire små områder med fulldyrka mark, til dels mindre lettbrukt. Ingen 26. Heia L - M store enheter.

E18 Tvedestrand-Arendal

104

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Figur 35 Omfang- og konsekvensvurdering:

E18 Tvedestrand-Arendal

105

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Konfliktområder Tabell 0.2 oppsummerer verdiområdene som er vurdert som mest negativt berørt av en eller flere traséer. Det er disse områdene som er mest beslutningsrelevant i forhold til en vurdering av strekningsvise konsekvenser og konsekvensvurdering/rangering av gjennomgående linjer. Generelt, for hele planområdet, er det betydelig tap av skogressurser for alle linjer og alle traséalternativer. I vurderingen av omfang og konsekvens er tap av høybonitets skogsmark, områdets driftsforhold og graden av fragmentering som veien påfører brukeren lagt til grunn. Utregnet arealbeslag viser at det er til dels store tap av skogsmark i de enkelte verdisatte områdene som er utredet (over 100 daa høybonitets skogsmark i de mest berørte). Sammenliknet med skogsressursene i influensområdet er allikevel omfanget aldri vurdert som verre enn “middels negativt” for de berørte verdisatte områdene. Mange av skogområdene er sterkt kuperte, og bonitetskartet viser at områder med høy produksjonsevne er oppsplittet. Tapte skogbruksressurser utgjør derfor et lappeteppe av lav- og høyproduktive områder, og avgangen vurderes sjelden å sterkt redusere eller ødelegge skogbruksressursene i hvert enkelt område. For de fleste skogområder er omfanget vurdert som lite eller lite-middels negativt, og konsekvensen overstiger sjelden liten til middels negativ ( - / - - ). Den største konflikten gjelder lilla trasé gjennom område 5 “Haslestad-Våje- Torp”, hvor konsekvensen er vurdert som middels negativ. Se tabell 0.2. Arealtapet høybonitets og lettdrevet skogsmark er her estimert til 112 daa over en forholdsvis kort strekning. For jordbruk er arealtap (direkte og indirekte) og driftsulempe (ved oppsplitting) den viktigste vurderingen. Jordvern har vært en føring for prosjektet. Ved opptegning av traséer har unngåelse av dyrka mark derfor vært et viktig fokus. Ikke minst gjelder dette kjerneområde for landbruk i Arendal i Molandsområdet som krysses av alle traséer. Foruten generell “unngåelse” er det også inkludert tiltak i investeringskostnaden for å redusere konflikt. Dette gjelder tunnel ved Tveite (del av område 14). Tunnelen sparer dyrka mark og hindrer oppsplitting (gjelder alternativet “rød vest”). Arealbeslaget av fulldyrka mark er størst i følgende verdiområder (i) Område 1 Gliddi-Fiane (Gjelder Rømyr og Gliddi), (ii) Område 8 (Brekka-Fløystad (vest for Fløystad), (iii) område 14 Skjulestad- Ottersland-Mørland (gjelder Tveitegrenda og Mørland) og område 24 Longum-Stølen. Jordbruksarealene på Rømyr er avsatt til byggeområder i kommuneplanen for Tvedestrand: Tap av arealer på Rømyr som i dag er jordbruksmark innvirker m.a.o. ikke inn ved vurdering av tiltakets omfang/konsekvens for jordbruksressurser i området. De totale jordressursene i de aktuelle områdene summerer seg til mellom 1500 og 2000 daa i Gliddi- Fiane-Holt-Goderstadområdet og omtrent det dobbelte i Molandsområdet. Sammenliknet med totale jordbruksressurser vurderes omfanget arealtapet knyttet til prosjektet som beskjedent. Arealtapet skjer dessuten vesentlig i periferien av de aller beste delområdene. I to av de nevnte delområdene er konsekvensgraden vurdert å være middels negativ da tiltaket reduserer ressursgrunnlagets omfang/kvalitet. Ikke i noen områder er utredede traséer vurdert å sterkt redusere eller ødelegge ressursgrunnlaget m.h.p. dyrka mark. Se tabell 0.2 for flere detaljer. For vannressurser tar utredningen utgangspunkt i en “worst case” situasjon der vannet fra veiflaten samles opp i lavpunkter og slippes urenset ut i resipient. Dette vurderes som en robust utredningsmetode på dette plannivået, men overestimerer trolig de negative konsekvensene. Utredede traséer berører to av tre verdisatte forekomster (Molandsvann og Longumvann), mens Strengereidvannet ikke berøres. For traséer som gir mindre grad av nærføring/kortere strekning i nedbørsfelt er konsekvensen vurdert å være positiv. Dette gjelder Molandsvann for lilla og grønn trasé. For salt øker belastningen for Molandsvannet for rød linje, men konsekvensen vurderes kun som lite negativt. For andre stofftyper (tungmetaller etc.) er belastningen av Molandsvann vurdert som relativt liten sammenliknet med nullalternativet. For Longumvannet er lilla trasé vurdert omtrent som null alternativet, mens rød og grønn trasé er vurdert å påføre en middels til stor negativ konsekvens p.g.a. vesentlig økt saltbelastning i en innsjø som allerede er saltpåvirket. For andre typer forurensning peker utredningen ikke på vesentlige konsekvenser for Longumvannet.

E18 Tvedestrand-Arendal

106

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Tabell 15 Oppsummering av de største konfliktene for tema naturressurser. Dette er områder med middels negativ konsekvens ( - - ) eller middels-stor negativ konsekvens ( - - / - - - ).

Verdiområde Berørt strekning og trasé Utdyping negativ konsekvens

Tap av høybonitets skog med gode driftsforhold 5 Haslestad-Våje-Torp Grenstøl-Sagene lilla ca 112 daa

Tap av dyrka mark ca 5 daa. Ytterligere ca 7 daa Grenstøl-Sagene grønn vil forringes eller gå helt ut av produksjon Skjulestad- 14 Ottersland-Mørland Tap av dyrka mark ca 17 daa. Ytterligere 5-6 daa Molandsvann-Butjønn V rød vil forringes eller gå helt ut av produksjon

Totjenn-Longum grønn 23 Longumvannet Økt saltbelastning Butjenn-Longum rød

Konsekvens for strekninger og gjennomgående traséalternativer: Konsekvensene for de enkelte verdisatte områdene er sammenstilt. Tabell 0.3 viser konsekvensvurdering for alle delstrekningene som er vurdert i konsekvensutredningen. Tabell 16 Strekningsvise konsekvenser E18 Tvedestrand-Arendal, tema naturressurser:

Nr. Korridorsegment Konsekvens Begrunnelse

Noe tap av fulldyrka mark ved lokalveisystem fra kryss på 1 Tveite-Grenstøl - Rømyr.

Store deler av strekningen i tunnel, lite tap av verdifulle 2 Tveite-Grenstøl 0 / - ressurser

Noe tap av fulldyrka mark ved lokalveisystem fra kryss på 3 Tveite-Grenstøl - Bergsmyr.

En del tap av høybonitets skog i områder med variabel 4 Grenstøl-Sagene - kvalitet

5 Grenstøl-Sagene - - Betydelig tap av høybonitets skog i lettdrevet område.

Betydelig tap av skog, men spredt over lang strekning med til 6 Grenstøl-Molandsvann - dels vanskelig tilgang.

7 Sagene-Totjenn - / 0 Noe tap av skog, lite høy bonitet

8 Sagene-Totjenn - / 0 Noe tap av skog, lite høy bonitet

Lite tap av fulldyrka jord, men ganske mye skog av bra 9 Molandsvann-Butjønn Ø - / - - kvalitet beslaglegges.

10 Molandsvann-Butjønn V - - Tap av noe fulldyrka jord i viktig jordbruksområde.

Små tap av fulldyrka mark, noe tap av skog med høy bonitet, 11 Totjenn-Longum - men ikke gjennom særlig gode områder.

Konsekvens for landbruk tilsier - - p.g.a. noe tap av fulldyrka 12 Totjenn-Longum - - / - - - mark. Bidrag fra vannressurser tilsier -- / --- p.g.a. økt saltbelastning på Longumvannet

E18 Tvedestrand-Arendal

107

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Konsekvens for landbruk tilsier - / - - p.g.a. noe tap av 13 Butjenn-Longum - - / - - - fulldyrka mark. Bidrag fra vannressurser tilsier -- / --- p.g.a. økt saltbelastning på Longumvannet

Intet tap av landbruk, strekning som ikke saltes (tunnel). Berører i svært liten grad naturressurser. Konsekvenser for 14 Longum-Harebakken 0 Longumvannet er behandlet i foregående strekning der hoveddelen av nedbørsfeltet drenerer til vegen.

Det er gitt en konsekvensvurdering og rangering for alle gjennomgående linjer, der “beste linje” er gitt rang 1, nest beste rang 2 etc., se tabell 17. Rangeringen er vanskelig da flere av kombinasjonene framstår som “likeverdige” i den forstand at antallet konfliktområder eller strekninger med samme grad av konsekvens er likt eller nesten likt. I tildelingen av rang er antallet strekninger med verste konsekvens (i dette tilfellet to minus for landbruk og to til tre minus for vann) tillagt stor vekt m.h.p. vurdering av de minst gunstige alternativene for temaet. Linjer som ikke for noen delstrekninger har konsekvenser “verre enn” - / - - er vurdert som best for temaet. Ved rangering av relativt like korridoralternativer er inngrep i dyrka mark vurdert som noe verre enn inngrep i skog, selv om konsekvensgraden er lik. En kompliserende faktor ved vurdering av konsekvens for linjer med rød trasé på strekningen Tveite- Grenstøl er at de ulike kryssløsningene i Tvedestrand (Rømyr kontra Grenstøl) ikke er skilt ut som egne vurderingsalternativer. For naturressurser er kryss på Rømyr er noe verre enn kryss på Grenstøl, men forskjellene er ikke vurdert å være viktig for rangeringen av gjennomgående linjer.

Tabell 17 Konsekvens og rang for de 15 gjennomgående linjene som er vurdert i kommunedelplan med konsekvensutredning for E18 Tvedestrand-Arendal, tema naturressurser

Nr. Strekning 1 Strekning 2 Strekning 3 Strekning 4 Strekning 5 Konsekvens Rang LONGUM- TVEITE-GRENSTØL (0/-) GRENSTØL-SAGENE (- ) SAGENE-TOTJENN (- /0) TOTJENN-LONGUM (-) 10 HAREBAKKEN (0) -1 LONGUM- TVEITE-GRENSTØL (- ) GRENSTØL-SAGENE (- ) SAGENE-TOTJENN (- /0) TOTJENN-LONGUM (-) 13 HAREBAKKEN (0) -2 LONGUM- TVEITE-GRENSTØL (- ) GRENSTØL-SAGENE (- ) SAGENE-TOTJENN (- /0) TOTJENN-LONGUM (-) 5 HAREBAKKEN (0) -2 LONGUM- TVEITE-GRENSTØL (- ) GRENSTØL-SAGENE (- - ) SAGENE-TOTJENN (- /0) TOTJENN-LONGUM (-) 12 HAREBAKKEN (0) -4 LONGUM- TVEITE-GRENSTØL (-) GRENSTØL-SAGENE (- - ) SAGENE-TOTJENN (- /0) TOTJENN-LONGUM (-) 4 HAREBAKKEN (0) -4 MOLANDSVANN-BUTJØNN LONGUM- TVEITE-GRENSTØL (0/-) GRENSTØL-MOLANDSVANN (- ) BUTJENN-LONGUM (--/---) 9 Ø (- /- - ) HAREBAKKEN (0) - / - - 6 MOLANDSVANN-BUTJØNN LONGUM- TVEITE-GRENSTØL (- ) GRENSTØL-MOLANDSVANN (- ) BUTJENN-LONGUM (--/---) 1 Ø (- /- - ) HAREBAKKEN (0) - / - - 6 LONGUM- TVEITE-GRENSTØL (- ) GRENSTØL-SAGENE (- ) SAGENE-TOTJENN (- /0) TOTJENN-LONGUM (--/---) 15 HAREBAKKEN (0) - / - - 8 LONGUM- TVEITE-GRENSTØL (- ) GRENSTØL-SAGENE (- ) SAGENE-TOTJENN (- /0) TOTJENN-LONGUM (--/---) 3 HAREBAKKEN (0) - / - - 8 LONGUM- TVEITE-GRENSTØL (0/-) GRENSTØL-SAGENE (- ) SAGENE-TOTJENN (- /0) TOTJENN-LONGUM (--/---) 7 HAREBAKKEN (0) - / - - 8 LONGUM- TVEITE-GRENSTØL (0/-) GRENSTØL-SAGENE (- - ) SAGENE-TOTJENN (- /0) TOTJENN-LONGUM (--/---) 11 HAREBAKKEN (0) - - 11 LONGUM- TVEITE-GRENSTØL (- ) GRENSTØL-SAGENE (- - ) SAGENE-TOTJENN (- /0) TOTJENN-LONGUM (--/---) 14 HAREBAKKEN (0) - - 12 LONGUM- TVEITE-GRENSTØL (- ) GRENSTØL-SAGENE (- - ) SAGENE-TOTJENN (- /0) TOTJENN-LONGUM (--/---) 6 HAREBAKKEN (0) - - 12 MOLANDSVANN-BUTJØNN LONGUM- TVEITE-GRENSTØL (0/-) GRENSTØL-MOLANDSVANN (- ) BUTJENN-LONGUM (--/---) 8 V (- - ) HAREBAKKEN (0) - - 14 MOLANDSVANN-BUTJØNN LONGUM- TVEITE-GRENSTØL (- ) GRENSTØL-MOLANDSVANN (- ) BUTJENN-LONGUM (--/---) - - 15 2 V (- -) HAREBAKKEN (0)

Anleggsperioden

E18 Tvedestrand-Arendal

108

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Konsekvenser for jordbruksdrift Anleggsvirksomhet vil kunne gi midlertidige problemer for til jordbruket. Dyrkede arealer vil bli tatt i bruk til deponier og anleggsområder. Anleggsaktivitet vil også kunne forstyrre dyr på beite. Driftsveger for landbruk og skogbruk vil kunne benyttes som anleggsveier i anleggsperioden, dette kan før til at tilgangen på landbruks og skogbruksområder blir redusert. Det vil være et stort behov for informasjon til lokalmiljøet og grunneierne i anleggsfasen. God informasjon og godt samarbeid kan redusere ulempene i anleggsfasen. Konsekvenser vannressurser Anleggsperioden har generelt langt høyere sannsynlighet for vannforurensning enn driftsperioden. Følgende forhold kan tidvis gi vesentlige konsekvenser: x Partikkelforurensning som følge av sprenging i dagen, tunneldriving, knusing, utgravninger, skjæringsarbeider, fyllingsarbeider mm. Konkret kan vi peke på at det knytter seg utfordringer til mulig tilførsel av partikler og forurensning ved etablering av bro over Molandsvann og veg med nærføring til Longumvannet. x Olje- og kjemikaliespill x Tilførsel av nitrogenholdige næringssaltforbindelser x Utslipp av vann fra driving av tunnel. Slikt tunnelvann kjennetegnes ved høyt partikkelinnhold, høy pH og høyt nitrogeninnhold. Kan være en utfordring bl.a. ved driving av tunnel på strekningen mellom Stølen og Harebakken. Sur avrenning fra sulfidholdige bergarter er ikke et problem i planområdet, jf. SVV notat E18 Tvedestrand – Arendal. Geologiske vurderinger. 18. nov. 2011. Grunnvannsbrønner i nærheten av anleggsarbeidene kan ødelegges eller forurenses som en konsekvens av anleggsarbeidene. Pr. idag er det ingen komplett oversikt over grunnvanns-brønnene i planområdet.

Avbøtende tiltak og videre arbeid Landbruk Begrensing av arealbeslag, krysningspunkter og eiendomsstruktur er stikkord som er viktige for å minimalisere de negative ulempene for landbruk. For areal som skal tilbakeføres til jordbruk er det viktig at det tas hensyn under anleggs- og tilbakeføringsperioden slik at kvaliteten på tilbakeført areal blir akseptabel. Vann Konkret avbøtende tiltak må detaljeres på reguleringsplannivå både for anleggs– og driftsfasen. I det videre arbeidet med valgt trasé må det gjøres mer detaljerte utredninger m.h.p. forurensning og tålegrenser for sårbare resipienter. Mer presise beregninger for å dokumentere reell salttilførsel til Longumvann må vurderes mer i detalj. Trafikktetthet, brukerinteresser og tilstandsvurderinger setter viktige rammebetingelser for en slik vurdering. Dette må ligge til grunn for valg av renseløsninger. Kunnskapsgrunnlaget som er samlet i forbindelse med kommunedelplanen peker i retning av at overvannet fra renses før utslipp i Molandsvannet (rød trasé) og Longumvannet (i hovedsak rød og grønn trasé). Valt av utslippspunkt for overvann er fiktig. Utslippet av overvann bør i utgangspunktet ikke skje i nærheten av drikkevannsinntak.

E18 Tvedestrand-Arendal

109

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Som en spesiell problemstilling vil redusert saltbruk gjennom endret driftsregime være et viktig fokus. Målet er å minimalisere saltbruken på vegstrekninger som går gjennom nedbørsfeltet til sårbare resipienter. Det er viktig å kartlegge forekomst av alle grunnvannsbrønner/ drikkevannskilder som kan påvirkes av traseen. Inkludert nøyaktig lokaliseringen av Grendstøl høydebasseng i forhold til grønt og lilla alternativ. Tiltak vurderes etter at forekomst er avklart. Overvann og vaskevann fra tunnel må renses (slamavskiller og oljeavskiller el.). Tiltak for å redusere sannsynligheten for akutte utslipp og konsekvensene av slike utslipp bør gjennomføres. Dette gjelder bl.a. bru over Molandsvann.

E18 Tvedestrand-Arendal

110

Kommunedelplan med konsekvensutredning

4.4 Sammenstilling og anbefaling

4.4.1 Sammenstilling av prissatte konsekvenser Fra planprogrammet: Det er laget en samlet framstilling av konsekvensvurderingene for de prissatte temaene. Dette er framstilt i en tabell der nåverdi for hvert prissatt konsekvenstema og hovedresultatene fra EFFEKT-beregningene vises. Tabellen viser samfunnsøkonomisk nåverdi for en periode på 25 år, med kalkulasjonsrente på 4,5%. Positive tall viser fordeler og negative tall viser ulemper for samfunnet. I tabellen kommer det også fram netto nytte, netto nytte pr. budsjettkrone, internrente og første års avkastning. I tillegg til tabellen er det gitt en kort verbal omtale av alternativene i forhold til hverandre, supplert med grafiske illustrasjoner.

Det er brukt faktabokser som viser differanser i kostnad (sorte), lengde (lyseblå) og nytteverdi (rød) for hver av delparsellene.

Bjørnstad-Grenstøl Byggekostnad Lengde Nytte

Rød korridor med kryss på Grenstøl vurderes som best på dette strekket. Rød med kryss på Rømyr vurderes som dårligere da det forventes mindre lokaltrafikk fra FV415 (indre bygder). Grønn er kortest i lengde, det er allikevel ikke foretatt effektberegninger da det forventes en vesentlig høyere driftskostnad enn dagens programvare legger til grunn. Rød korridor anbefales foran lilla, på grunn av at mulighetene for gode kryss- og lokalvegløsninger er bedre på Grenstøl/Rømyr enn på Bergsmyr.

Grenstøl – Sagene Lilla-Grønn Byggekostnad Lengde Nytte

Terrengforutsetninger og nærføring til bebygde områder medfører lengre bruer og tunneler på grønn i forhold til lilla. Potensialet for økning i dyre tiltak som f.eks. lengre tunnel eller lengre/høyere bruer er større for grønn enn for lilla korridor. Ut i fra byggekostnader og antatt fremtidig driftskostnad vurderes lilla som klart best, selv om lilla korridor er 210 meter lenger.

E18 Tvedestrand-Arendal

111

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Sagene – Totjenn – Longum Lilla – Grønn Byggekostnad Lengde

Lilla og grønn på strekningen Sagene-Totjenn er forutsatt samme vegløsning, men fra Totjønn til Longum er byggekostnad på Lilla vesentlig høyere og netto nytte vesentlig dårligere. Dette skyldes store kostnader forbundet med lengre bruer og tunnel/miljøtunnel på lilla korridor for å hensynta friluftsliv og landskap. Grønn vurderes som den samlet sett klart beste løsningen på denne strekningen. Molandsvann – Butjønn Rød øst (lang) – rød vest (kort) Byggekostnad Lengde

Byggekostnad for rød vest (kort) er vesentlig større enn for øst (lang) på grunn av tunnel/miljøtunnel ved Tveite. Driftskostnadene ved denne tunnelen gir en vesentlig dårligere netto nytte enn ved rød øst ( lang), som ikke har dyre løsninger som tunnel/miljøtunnel. Rød øst (lang) vurderes som den samlet sett klart beste løsningen selv om korridoren er 400m lenger.

Grenstøl – Longum Rød øst (lang) Lilla – Grønn - grønn

Lilla – grønn – grønn 0 mill Rød lang +65 mill

Byggekostnaden for disse to korridorene er tilnærmet lik og netto nytte er litt bedre for kombinasjonslinjen (lilla-grønn-grønn). Derfor er kombinasjonen samlet sett litt bedre enn rød lang.

E18 Tvedestrand-Arendal

112

Kommunedelplan med konsekvensutredning

4.4.2 Sammenstilling av ikke-prissatte konsekvenser Fra planprogrammet: Det er laget en samlet framstilling av konsekvensvurderingene for alle ikke-prissatte temaer. Sammenstillingen gjøres tabellarisk. For hvert alternativ klassifiseres temaenes samlede bidrag til netto nytte i én av følgende fire kategorier: (i) negativt, strider mot nasjonale mål, (ii) negativt, (iii) nær null eller (iv) positivt. Alternativene rangeres. Vurderingene ledsages av forklarende tekst. Konsekvensene er vurdert for hovedkorridorene, rød, grønn og lilla. I tillegg er strekningsvise korridorsegment og konsekvensen av ulike kombinasjoner med korridorsegment vurdert. Følgende inndeling er brukt ved vurderingen å være negative eller positive i forhold til alternativ 0: x Negativt, strider mot nasjonale mål (brukes dersom ett eller flere tema har fire minus, eller to eller flere tema har tre minus). I dette prosjektet har vi to sammenstilte korridorer som kommer inn i denne kategorien: gjennomgående lilla og lilla, grønn, lilla, lilla x Negativt bidrag til nettonytte (brukes når det er tydelig overvekt av negative konsekvenser) x Bidrag nær 0 (brukes der de positive konsekvensene i stor grad oppveier de negative konsekvensene) x Positive bidrag til nettonytte (brukes dersom det er overvekt av positive konsekvenser)

Under gis en kort tekstlig gjennomgang som beskriver de viktigste konfliktområdene for hvert tema og hver hovedkorridor. Det er disse konfliktområdene som er vurdert å være de mest beslutningsrelevante, og som er tillagt størst vekt i sammenstilling og rangering av de ikke-prissatte temaene.

Rød korridor: Landskapsbilde: Myklebostad/ Gliddi, får en svært synlig skjæring fra Fiane, 20-30m høy og ca. 700m lang, gir stor negativ konsekvens. Strekningen Grenstøl – Molandsvann, har et svært kupert terreng, og ny E18 vil få dårlig forankring til terreng, og høye to-sidige skjæringer som gir middels til stor negativ konsekvens (--/---). Molandsvann og landskapet omkring er vurdert å ha middels til stor verdi, men tiltaket vurderes å være harmonisk jfr. temarapport landskapsbilde. Lokalveg fra Storneset til Rømyr og kryssplassering på Rømyr vil få stor negativ konsekvens(---), og gir middels til stor negativ konsekvens(--/---) for kulturmiljø, nærmiljø og friluftsliv og naturmiljø. Naturmiljø: Rønningsheia (øst for Molandsvann): tap av rik edellauvskog gir middels til stor negativ konsekvens (--/---) Naturressurser: For Longumvannet påfører rød korridor en middels til stor negativ konsekvens (--/---) p.g.a. vesentlig økt saltbelastning i en innsjø som allerede er saltpåvirket.

Grønn korridor: Landskap: Grenstøl – Sagene: Ny E18 er dårlig tilpasset terrenget, gir tosidig skjæring og høye fyllinger som gir middels til stor negativ konsekvens (--/---) Naturmiljø: Del av området Vennevann- Vålevann med rik skog og rødlistearter går tapt, men konsekvensgraden for grønn korridor gjennom dette området er kun vurdert som middels negativ (-- ). Inngrep i artsrik blandingsskog i Hageheia, midt mellom Grenstøl og fv.121, gir middels til stor negativ konsekvens( - - / - - - ). Rik edellauvskog går tapt i Hørdalen v/ Sagene, og denne konflikten er vurdert å gi middels til stor negativ konsekvens (--/---).

E18 Tvedestrand-Arendal

113

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Nærmiljø og friluftsliv: Strekningen Longum – Butjenn med kryss, skaper barriere og støy, og vil gi middels til stor negativ konsekvens (--/---)for friluftsliv inklusiv tilførselsvegene til krysset fra Krøgenes og til eksisterende E18. Naturressurser: For Longumvannet påfører rød korridor en middels til stor negativ konsekvens (--/---) p.g.a. vesentlig økt saltbelastning i en innsjø som allerede er saltpåvirket.

Lilla korridor: Naturmiljø: Mangel på krysningspunkter for vilt på en lengre strekning mellom Bergsmyr og sørenden av Vennevann utgjør en alvorlig grad av oppsplitting og vurderes å gi store negative konsekvenser (--- ) for lilla korridor mellom Tveite og Grenstøl. Lilla korridor på strekningen vest for Grenstølkrysset medfører omfattende inngrep i viktig lokalitet med rik skog og rødlistearter ved Vålevann – Vennevann (stor negativ konsekvens, ---). I Hørdalen v/ Sagene samme konsekvens som på grønn korridor, rik edellauvskog går tapt som gir middels til stor negativ konsekvens (--/---). Kulturmiljø i Hørdalen, stor steinalderboplass går tapt som vil gi middels til stor negativ konsekvens(-- /---). Nærmiljø og friluftsliv vil gi stor negativ konsekvens(---) i bymarka Arendal øst. Korridoren tangerer lysløypa og vegene inklusiv krysset fører til oppdeling og utbyggingspress. Tilførselsvegene vil bli en barriere og gi støy, vil gi middels til stor negativ konsekvens(--/---).

Tilførselsvegene: Landskapsbilde: Lokalvegene krysser områder med middels verdi. For disse er ingen negative konsekvenser > middels negativ konsekvens, bortsett fra tilførselsvegen fra Stornes (Næs Verk) til kryss Rømyr eller Bergsmyr som gir stor negativ konsekvens (---). Lokalvegene fra/ til Saltrød krysser stort sett over gjennom områder som er vurdert liten eller middels verdi. Bymarka øst som krysses av lokalvegen fra Krøgenes, er et skogsområde som er vurdert å ha liten verdi. Det er generelt lagt vekt på å unngå kryssing over dyrka mark. Kulturmiljø: Bygningsmiljø Haugereid som er vurdert liten til middels verdi, ligger i ytterkant av planlagte lokalveger mellom E18 kryssene vest for Heftingdalen og Saltrød. Omfanget av tiltaket får lite eller intet omfang, og gir liten eller ingen konsekvens. Naturmiljø: Lilla korridor krysser Jovann som er vurdert å ha middels verdi, som gir middels negativ konsekvens. Songebekken som er ørretførende, krysses av tilførselsvegen til alle alternative E18 kryss vest for Heftingdalen, og avbøtende tiltak må planlegges i neste planfase. Lokalvegene treffer lokalitet 47, og ligger sørvest for planlagt kyss lilla korridor. Lokaliteten er en svartorsumpskog langs en meandrerende bekk, vurdert liten til middels verdi. I neste planfase bør en kunne legge vegen utenom denne lokaliteten. De alternative korridorene krysser leveområder for vilt. Nødvendige viltpassasjer og viltgjerder planlegges på strekningene. Nærmiljø og friluftsliv: E18 korridorene går hovedsakelig gjennom naturområder. Likevel berører den lokaliteter i Arendal i forskjellig grad: (jfr. Temarapport Nærmiljø og friluftsliv). For tema nærmiljø og friluftsliv vil ny E18 gi varierende positive eller negative konsekvenser i forhold til eksisterende E18.

E18 Tvedestrand-Arendal

114

Kommunedelplan med konsekvensutredning

De største negative konsekvenser er for E18 korridorene og lokalvegene som krysser bymarka i Arendal øst. Tabell 18 Rangering av korridorene i forhold til de ikke-prissatte konsekvenser

Totalt er alle kombinasjonene vurdert å ha et negativt bidrag med hensyn til ikke-prissatte konsekvenser. Rangering: I rangering av de ulike sammenstillingene er det lagt vekt på å unngå de største negative konsekvensene. Det er brukt fire graderinger i rangeringen: x Best: Brukt på referansesituasjonen, som per definisjon gir null konsekvenser. x Nest best: brukt på sammenstillinger som ikke medfører mer enn middels negativ konsekvens for noen av temaene x Nest verst: Brukt på varianter som medfører middels til stor negativ konsekvens for et tema x Verst: Brukt på varianter som medfører stor negativ konsekvens for et tema. Best kombinasjon av korridorsegmenter er grønn til Grenstøl, gjennomgående rød (øst) lang, deretter rød øst eller vest. De nest beste kombinasjonene er gjennomgående grønn korridor, grønn- grønn- grønn- lilla, rød grønn, grønn, grønn og rød, grønn, grønn, lilla.

E18 Tvedestrand-Arendal

115

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Verst kombinasjon er korridorsegmenter er grønn, lilla, grønn, grønn, gjennomgående lilla, men denne og lilla til Totjenn, deretter grønn, er vurdert som lavest rangert for naturmiljø. På strekningen Grenstøl – Sagene har lilla korridor stor negativ konsekvens for naturmiljø, men er best på landskapsbilde. På samme strekning har grønn korridor middels til stor negativ konsekvens for landskap, og berører det viktige naturmiljøet Vålevann-Vennevann i mindre grad enn lilla korridor. Sammenstillingen av korridorsegmentene som strider mot nasjonale mål er gjennomgående lilla og grønn, lilla, lilla. Begge korridorene har to tema som får stor negativ konsekvens (naturmiljø og nærmiljø-friluftsliv).

4.4.3 Sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser Fra planprogrammet: Til slutt i den samfunnsøkonomiske analysen skal det gjøres en sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser slik Statens vegvesens Håndbok 140 Konsekvensanalyser beskriver.

Sammenstillingen skal ha to steg: x Vurdering av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser sammen for hvert alternativ x Rangering av alternativene Sammenstillingen som gjøres her tar kun for seg det som er analysert under prissatte eller ikke-prissatte konsekvenser. Det betyr at drøfting av prosjektets målsetninger ikke er med i denne sammenstillingen. Referansesituasjonen/Alternativ 0 skal være med i sammenstillingen. Det skal redegjøres for usikkerhet knyttet til vurderingene. Samfunnsøkonomisk analyse er en sammenstilling av prissatte og ikke prissatte konsekvenser der fordeler ved de ulike alternativene veies opp mot ulempene de fører med seg. Dette er en kvalitativ sammenstilling hvor tall fra beregningene av prissatt nytte settes sammen med vurderingene som er gjort for de ikke-prissatte interessene.

Generelt alle sammenstillingene Alle sammenstillingene har negativ prissatt nytte. For de ikke-prissatte temaene er det en konsentrasjon av negative konsekvenser i øst: (i) mangel på viltkrysninger (særlig lilla), (ii) inngrep i det verdifulle naturområdet Vålevann-Vennevann (lilla og delvis grønn) og (iii) negative konsekvenser for landskap (rød). Helt i vest er det den negative konsekvensen for friluftsliv som dominerer og som gir stor negativ konsekvens for den lilla korridoren, deretter grønn og aller minst rød korridor.

De beste sammenstillingene

Bjørnstad – Grenstøl Samlet sett er rød korridor best for denne strekningen, foran lilla og grønn. Rød med kryss på Grenstøl har stor konflikt med landskapsbilde ved Fiane men er allikevel vurdert som best fordi denne konflikten kan reduseres ved bearbeiding/flytting av hovedlinja og kryss på Grenstøl. Lilla har konflikter ift. nærmiljø ved Bergsmyr og mangelfulle viltkryssinger som er utfordrende å løse i senere reguleringsprosess. Grønn er vurdert som dårligst ut i fra en totalvurdering av de prissatte konsekvenser. Det er vurdert at de prissatte konsekvenser ikke veier opp for de positive konsekvensene en tunnel ville medført.

E18 Tvedestrand-Arendal

116

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Grenstøl – Sagene Samlet sett er lilla korridor best for denne strekningen. Vennevannsliene og det sørlige Grenstølområdet har stor negativ konsekvens i forhold til naturmiljø. Derfor anbefales fleksibilitet i forhold til korridor i dette området for å ha frihet til å finne den beste løsningen i neste planfase. På resten av strekningen er lilla korridor vurdert som klart best.

Sagene – Totjenn – Longum Samlet sett er grønn klart best både for prissatte og for ikke-prissatte konsekvenser.

Molandsvann – Butjønn Rød øst (lang) – rød vest (kort) Samlet sett er rød øst (lang) klart best både for prissatte og for ikke-prissatte konsekvenser.

Grenstøl – Longum Lilla – Grønn – Grønn Rød øst (lang) Samlet sett er kombinasjonen lilla – grønn – grønn noe bedre enn rød øst (lang) selv om rød øst er best på ikke – prissatte konsekvenser. For rød øst er det stor høydeforskjell på strekningen Grenstøl- Molandsvann, dette er vurdert som negativt på grunn av krevende vintervedlikehold/ fremkommelighet. Det er også utfordrende topografi på strekningen.

Figur 36 Oversiktskart

E18 Tvedestrand-Arendal

117

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Tabell 19 sammenstilling av de prissatte og de ikke-prissatte konsekvensene til den samfunnsøkonomiske analysen.

Kombinasjonen rød(Tveite – Grenstøl), lilla Grenstøl – Sagene, grønn Sagene – Totjenn og grønn Totjenn Longum er totalt sett rangert som best korridorsammensetning. Deretter følger Rød lang (rød øst) som nest best. Rangert som nr.3 er kombinasjonen rød Tveite – Grenstøl, grønn Grenstøl – Sagene, grønn Sagene – Totjenn, grønn Totjenn – Longum. Korridorsammensetningen lilla Tveite – Grenstøl, lilla Grenstøl – Sagene, lilla Sagene - Totjenn og grønn Totjenn – Longum er rangert som nr.4.

E18 Tvedestrand-Arendal

118

Kommunedelplan med konsekvensutredning

4.5 Drøfting av prosjektets mål Fra planprogrammet: I drøftelsen av målene skal følgende fremgå: Henvisninger til den samfunnsøkonomiske analysen der denne gir relevant informasjon for å vurdere måloppnåelsen Eventuelle uønskede fordelingsvirkninger, dvs. en vurdering av om oppnåelse av målet i det aktuelle planområdet fører til ulemper for andre områder Klargjøring av eventuell usikkerhet i vurderingen av måloppnåelse Drøftingen av måloppnåelsen oppsummeres gjennom en rangering av de ulike alternativene ut fra en samlet vurdering av hvor godt de oppfyller målene.. Målene er, i prioritert rekkefølge: 1. Trafikksikkerhet 2. Effektivt og forutsigbart transportsystem med gode koblinger til lokalvegnett 3. Jordvern 3. Minimalisere de negative miljøkonsekvensene 4. Styrke kollektivgrunnlaget

1. Trafikksikkerhet Alle vegløsninger er planlagt over minimumskravene i vegnormalene og kryssene er plassert med større avstand enn normalkravene. Det er ikke planlagt løsninger som krever fraviksbehandling. Strekningen Longum – Harebakken – Stoa bør ikke ha for stor lokaltrafikkandel. Sprang i trafikkforskjell bør ikke være for stor. Tiltak og ekstra dimensjonering/hastighetsreduksjon må i tilfelle vurderes. Denne strekningen av E18 med tilførselsveger må ses i sammenheng med resten av hovedvegsystemet i Arendal. 2. Effektivt og forutsigbart transportsystem med gode koblinger til lokalvegnett E18 er planlagt som en god hovedtrafikkåre i en korridor som har få tunneler, liten høydeforskjell og lite behov for omkjøring. Tilførselsveger Tvedestrand: Gode koblinger mot eksisterende hovedvegnett i Tvedestrand og mot indre bygder (FV 415) vil gi god trafikkoverføring som resulterer i et effektivt og forutsigbart transportsystem. Tilførselsveger Arendal: Gode koblinger til eksisterende vegnett mot Saltrød/Eydehavn, Krøgenes og Longum vil gi et forutsigbart trafikksystem for østre del av Arendal. Dette systemet må ses i sammenheng med andre tiltak på hovedvegsystemet i Arendal. Se egen utredning, forprosjekt for hovedvegnett i Arendal. 3. Jordvern Jordvern er et av målene for prosjektet, og har vært en tung føring ved opptegning av korridorer. Ikke minst gjelder dette i kjerneområdet for landbruk i Molandsområdet som krysses av alle traséer. Foruten generell “unngåelse” er det også lagt inn tunnel ved Tveite (gjelder korridoren “rød vest”) for å redusere konfliktnivået. Tunnelen sparer dyrka mark og hindrer oppsplitting. Sammenliknet med totale jordbruksressurser i området vurderes omfanget av arealtap knyttet til de utredede korridorene som beskjedent. I to delområder er konsekvensgraden vurdert å være middels negativ (-- ): Tveite ved rød korridor (kun kort variant) og Mørland ved grønn korridor. Ikke i noen områder er utredede korridorer vurdert å redusere eller ødelegge ressursgrunnlaget sterkt med tanke på jordbruk. Generelt kan det konkluderes med at konsekvensene for landbruket er minimale sett i forhold til størrelsen på vegprosjektet.

E18 Tvedestrand-Arendal

119

Kommunedelplan med konsekvensutredning

3. Minimalisere de negative miljøkonsekvensene Lilla korridoralternativ forbi Vennevann/Vålevann i Tvedestrand har i konsekvensutredningen fått stor negativ konsekvens for tema naturmiljø. Anbefalt korridor er derfor langs dette området utvidet. Dette gir spillerom til å minimalisere konfliktnivået i samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder og grunneiere i reguleringsplanfasen. For å redusere miljøkonsekvenser er miljøoppfølging i regulerings- planfasen essensielt. Avbøtende tiltak, viktige fokusområder og konkret behov for videre undersøkelser er behandlet i temarapportene. 4. Styrke kollektivgrunnlaget Det planlegges kollektivknutepunkt ved nytt kryss i Tvedestrand og Harebakken. Det er forutsatt at gang og sykkelveger planlegges langs de nye tilførselsvegene. Det bør tilrettelegges for gode og sikre parkeringsløsninger med gang-og sykkeltilkobling ved knutepunktene for økt bruk av buss. Øvrige kollektivtrafikksystemer blir utredet i forprosjekt for nytt hovedvegsystem i Arendal.

E18 Tvedestrand-Arendal

120

Kommunedelplan med konsekvensutredning

5 Lokal og regional utvikling

5.1 Regionale virkninger Kryssløsninger Tvedestrand Rød korridor med kryss på Grenstøl er vurdert som den beste løsningen i Tvedestrand basert på en samlet konsekvensvurdering. Dersom de regionale virkninger også tas i betraktning så vurderes også dette alternativet som det beste. Kryssløsningen er vurdert å gi den beste trafikale løsningen for de indre bygder, også for hovedvegsystem mot Tvedestrand sentrum. Plasseringen er også vurdert som positiv i forhold til avstand til Arendal og til øvrig arbeidsmarked vestover. Lillesand kommune har hatt positiv utvikling som følge av ny E18 trasé mellom Grimstad og Kristiansand, og det er nærliggende å tro at det samme kan skje for Tvedestrand. Tvedestrand kommune har engasjert et konsulentfirma (COWI) til å belyse forskjellene i utviklingspotensial for de ulike korridorene – og kryssløsningene. Rapporten konkluderer med at kortere reisetid på E18 vil øke pendlingen, noe som igjen kan gi økt innbyggertall i Tvedestrand. Samtidig gir Grenstølkrysset best muligheter for nye og attraktive næringsarealer i tilknytning til krysset og langs tilførselsvegen. Dette kan styrke den lokale næringsutviklingen. Grenstøl – kryss er mest gunstig i forhold til konsekvensvurderingene og kan gi næringsarealer som det er billigere å opparbeide enn for eksempel på Rømyr. Kryss Grenstøl: Rundt kryssområdet er det god plass til ny næringsutvikling, og i henhold til kommuneplanen. Området antas opparbeidet med lave kostnader. Kryssplasseringa er tidseffektivt for pendlertrafikken mot sør. Kryssplassering gir færrest negative konsekvenser for de ikke-prissatte konsekvensene. Kryss Rømyr: Korteste reise veg for trafikk i nord-sør retning. Plass til noe, men begrenset næringsutvikling i henhold til kommuneplanen. Kryss ved Bergsmyr Vil øke eksponeringen for eksisterende næring i Tvedestrand. Begrensete muligheter for videre næringsutvikling i tilknytning til krysset. Tidseffektivt for hyttetrafikk fra nord. Bergsmyr og Rømyr- alternativene gir begrenset plass til ny og større næringsutvikling, mens Grenstøl har et større potensiale. En viktig vurdering i denne sammenhengen er om ny handel bør begrenses til handel med plasskrevende varer for ikke å utkonkurrere handel i sentrum. Dette er en vurdering som kan ha mange fasetter og som det kan være klokt å gå dypere inn i. Kryssløsninger Arendal Grønn korridor med kryss ved Longum er vurdert som den beste løsningen i Arendal, basert på en samlet konsekvensvurdering. Ut i fra tilkobling til eksisterende og nytt lokalvegnett så vurderes også dette alternativet som akseptabelt. Forskjellen mellom rødt alternativ og grønt her er imidlertid liten. Avstanden til Krøgenes vurderes som akseptabel og trafikkmodellene viser at denne løsningen kan bli en avlastning til Kystveien (fv. 410), samtidig som den vil gi en god kobling mot Heftingsdalen og Mørfjær/Saltrød. Det arbeides med å få i gang planarbeidet med en KVU for nytt lokalvegsystem i Arendal. Her vil også øvrig trafikksystem i Arendal utredes nøye.

E18 Tvedestrand-Arendal

121

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Administrasjonen i Arendal kommune har vært opptatt av å utrede mulighetene for lilla korridor i Arendal, oppfatningen her er at en kystnær korridor med kryss nært Krøgenes vil gi en bedre avlastning av Kystveien, samtidig som tilknytning til Saltrød og Eydehavn kan forbedres. I tillegg var det en oppfatning at sammenkobling til fremtidige kystnære bolig- og næringsområder var viktig. Statens Vegvesen mener imidlertid at grønn korridor gjennom Bymarka i Arendal er en bedre totalløsning i forhold til miljøkonsekvenser og nytte/kostnad. Mulighetene for tilkobling til fremtidig nærings- og boligbebyggelse anses å være tilsvarende god for grønn korridor. Det er tidligere vurdert kryssløsninger nærmere Mørland og Stølen. I tillegg er det vurdert to kryss - ett kryss på Mørland og ett på Stølen. Forslaget går ut på å slå kryssene sammen. Da oppnår en også 100km/t på strekningen fram til Harebakken. Dersom avstanden mellom kryss er mindre enn 3km må hastigheten reduseres. 100km/t – aspektet ble vurdert som viktig i planfasen og i et regionalt perspektiv anses det som viktig å legge til rette for raske og effektive vegsystemer. Trafikksikkerheten anses også bedre ivaretatt ved en slik løsning. Arealbruk Regional plan for kjøpesenteretablering angir en 1000m grense for handelsetableringer, et nytt næringsområde i Tvedestrand og evt. i Arendal vil få utfordringer ift. handelsetableringer i kryssområdene. Det bør være et overordnet mål at ny stamveg ikke skal medføre nye senterdannelser. Byspredning er ikke ønskelig i Arendal kommune, styrking av sentrum og videreutvikling av allerede etablerte struktur anses som viktig. Ny stamveg kan bidra til å ”binde sammen Agderbyen”, noe som understrekes i KVU’en. For Tvedestrand kan det få positive effekter dersom Grenstøl - krysset legger til rette for industrivirksomhet, etterspørselen i Arendalsområdet etter slike områder påstås å være høy. Med kortere reisetid mellom Arendal og Tvedestrand kombinert med et effektivt trafikksystem kan disse områdene bli attraktive også for bedrifter i Arendal. Generelt Kortere reisetid i regionen kan bidra til effektivisering, samt åpne nye markeder for små, lokale aktører. Samtidig kan bedre tilgjengelighet og kortere veg medføre økt handel og aktivitet. Nye og eksisterende næringsområder bør kombineres med nye og effektive transportknutepunkter.

E18 Tvedestrand-Arendal

122

Kommunedelplan med konsekvensutredning

5.2 Risikovurderinger I forhold til samfunnssikkerhet: Det bør utarbeides ROS-analyse for anleggsperioden med forbyggende og skadebøtende tiltak (f.eks.: drift av anleggsleir, begrensninger for “publikum” inntil anleggsområdet, sprengstoffdeponi, belastning på lokalveger). Dette bør kommuniseres til berørte etater og kommunene. Det stilles krav om rømnings veg fra ny E18 til omkjøringsveg. Kun en liten hendelse i tunnel vil måtte kreve omdirigering til omkjøringsveg. Tunneler kan være en akilleshæl, dersom sikkerhetskravene blir strengere. Det må planlegges for full trafikkstyring med informasjonstavler på ny veg med henvisninger til omkjøringsveg. Det må anlegges gode tilførselsveger mellom ny E18 og kystvegen, for at ikke hele E18 skal være ute av drift. Man bør sikre fleksible brøyteavtaler slik at fremkommeligheten opprettholdes ved eventuelle omkjøringer på sideveier. Det bør utarbeides beredskapsplaner og kontrollerende øvelser før veiåpning som tar for seg de mest relevante scenarioer. Det er viktig med god kapasitet på trailer oppstillingsplasser, og det må være mulighet for å skille ut biler med farlig gods (info på flere språk/fysisk avstand mv) Husk å ta med slokkevann i planleggingen til tuneller. I forhold til strømforsyning: Robust infrastruktur for strømforsyning er viktig. Det må sørges for redundante koblinger, eventuelt nødstrøm, slik at veien ikke blir stengt pga utfordringer med trafikkstyring. Det er viktig med direkte dialog med kraft, tele og info-leverandørene for å sikre optimale løsninger tidlig i prosjekteringsfasen. Nytt veiprosjekt bør også samhandle med nytt nødnett. I forhold til miljø: Farlig utslipp må samles opp ved broer m.m., som krevd av myndighetene. I forhold til risiko, vil den korteste og strakeste korridoren være den gunstige. Det må være en målsetting at veien ikke stenges av ekstremvær eller bortfall av kraft/tele. Dette er samfunnets forventninger, også sett i sammenheng med klimatilpasning.

E18 Tvedestrand-Arendal

123

Kommunedelplan med konsekvensutredning

6 Tiltakshavers anbefaling

I det påfølgende viser Statens vegvesen til korridorsegmenter som anbefales, kan aksepteres, frarådes, frarådes sterkt eller varsles innsigelse til:

Bjørnstad – Grenstøl

x Rød med kryss Rømyr: Frarådes x Rød med kryss Grenstøl: Anbefales x Lilla: Frarådes sterkt x Grønn: Svv varsler innsigelse

Grenstøl – Sagene

x Lilla: Anbefales x Grønn: Svv varsler innsigelse

E18 Tvedestrand-Arendal

124

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Molandsvann/Sagene - Longum

Molandsvann - Butjønn x Rød øst (lang): Anbefales x Rød vest (kort): Svv varsler innsigelse

Totjenn - Longum x Lilla: Svv varsler innsigelse x Grønn: Anbefales

Longum – Stoa: felles for alle

E18 Tvedestrand-Arendal

125

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Tvedestrand – Arendal (Tveite – Harebakken)

x Rød - Lilla – Grønn – Grønn: Anbefales x Rød øst (lang): Kan aksepteres

E18 Tvedestrand-Arendal

126

Kommunedelplan med konsekvensutredning

7 Kommunedelplan E18 Tvedestrand – Arendal

7.1 Bestemmelser til kommunedelplan for E18 Tvedestrand – Arendal (PBL kap.11)

Vedtatt av Kapittel 1. Formål. Tidligere planer. § 1-1. Formål. Planen skal avklare trasé for ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal

§ 1-2. Tidligere planer. Tidligere kommuneplaner Arealbruken i denne planen med tilhørende bestemmelser gjelder foran arealbruk i arealdelen til Kommuneplan for Arendal vedtatt 16.06.2011, Kommuneplan for Tvedestrand, vedtatt 06.09.2011, med bestemmelser.

Kapittel 2. Arealformål. § 2-1 Arealformål. (Pbl. § 11-7 nr. 2) Planen viser areal satt av til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, underformål veg, kollektivknutepunkt og parkering.

Kapittel 3. Kulturminner § 3-1. Kulturminner (Pbl. § 11-8 c) Det ligger automatisk fredete kulturminner i planområdet. Forholdet til både nyere og automatisk fredete kulturminner må avklares på reguleringsplannivå og legges inn som hensynssoner. Undersøkelsesplikten etter § 9 i kulturminneloven må oppfylles før reguleringsplanen kan godkjennes.

E18 Tvedestrand-Arendal

127

Kommunedelplan med konsekvensutredning

E18 Tvedestrand-Arendal

128

Kommunedelplan med konsekvensutredning

8 Oppfølgende undersøkelser

Fra planprogrammet: Statens vegvesen skal i konsekvensutredningen vurdere behovet for, og eventuelt komme med forslag til: • Nærmere undersøkelser før gjennomføring av tiltaket. • Undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av tiltaket. Inneværende fase er en oversiktsplan hvor kunnskapsstatus må være god nok til å sikre beslutningsgrunnlag for valg av korridor. Etter at korridorvalg er avgjort vil det være nødvendig med videre miljøoppfølging, bl.a. ved at datagrunnlaget i konsekvensutredningen forsterkes for den valgte korridoren. Følgende forhold vil være særlig viktig i det videre arbeidet med miljø på reguleringsplannivå: x Miljømål defineres. Slike mål er grunnlag for ytre miljø-plan, for prosjektering og entreprise. x Arealbruk avklares, slik at tilstrekkelig areal til nødvendige miljøtiltak legges inn i planen.

Oppfølgende undersøkelser for landskapsbilde: Landskapsfaglig kompetanse må bli videreført i alle kommende faser av prosjektet: reguleringsplan, byggeplan og oppfølging i anleggsperioden. Følgende forhold vil være særlig viktig i det videre arbeidet: x Miljømål og kvalitetskrav defineres og utarbeides som grunnlag for ytre miljø-plan og for prosjektering og entreprise. x Befaringer av valgt korridor, vurdere visuelle verdier på et mer detaljnivå. x Tilpasse og forankre endelig korridor til landskapet, både i horisontalt og vertikalt plan. x Vurder stedlige tilpasninger i forhold til helling på fyllinger, skjæringer og legge de naturlige forhold til grunn.

Oppfølgende undersøkelser for nærmiljø og friluftsliv: Dersom lilla korridor velges mellom Totjenn og Stølen, må hele stinettet i Bymarka vurderes på nytt. Lysløypa og Østkantløypa må på deler av strekningene legges om, samtidig bør det vurderes om Bjørneboområdet må erstattes et annet sted. Bjørnebo og Piletjennene blir mindre attraktive som følge av lilla korridor, og dermed bør det legges til rette for en fullgod erstatning et annet sted. Det må også vurderes om lysløypa kan bygges om til en bedre standard, eller om det kan bygges ny (e) sløyfer eller aksesspunkter for øke tilbudet. Det kan også være aktuelt å bedre parkeringsforhold for å øke tilgjengeligheten. Dersom det anlegges lokalveg mellom Krøgenes/Songe og Stølen, eller lokalveg mellom Saltrød og Heftingsdalen, må det lages flere krysningspunkter for turveiene. Her bør det også vurderes om “Postvegen” mellom Songe og Saltrød kan rustes opp til lysløypestandard. I Helleheia-området kan det gjøres flere enkle grep for å avbøte på evt. virkninger av vegtiltaket. Lysløypa kan reetableres og opprustes, samtidig kan flere av stiene i området tilrettelegges bedre, og det bør vurderes flere gode og sikre over- eller undergangsmuligheter. Det må anlegges en rekke kulverter eller overgangsbruer for å tilfredsstille friluftsinteressene i de mest verdifulle områdene. De viktigste stedene er: Bymarka, Piletjennene, Østkantløypa, Tveite – Hesthag, Helleheia, Holte, Urdalen, Kvastad, Hageheia, Vålvannsheia, Vennevannsliene og Butjenna. I tillegg må det suppleres med driftskulverter og viltpassasjer som kan kombineres slik at stier og

E18 Tvedestrand-Arendal

129

Kommunedelplan med konsekvensutredning turveger kan passere. I forbindelse med slike passasjer er det viktig å sikre passasjene slik at det oppleves trygt å passere. Flere steder passerer korridorene nær vassdrag eller innsjøer, det bør i disse tilfellene vurderes om badeplasser kan etableres eller rustes opp. De mest aktuelle stedene dette kan gjøres er: Jovann, Ribbervann, Mjåvann, Butjenn, Sagene, Molandsvann (Båtstøyten og Brekka, Noddeland, Fløystad), Longumvann, Jorstadvann og Vennevann. Generelt bør det vurderes støyvoller og skjerming mot de mest brukte friluftsområdene, og mot boligområdene langs traséene. Anleggsperioden kan legge beslag på større arealer enn det ferdige vegtiltaket, det må derfor påregnes at turveger, stier og friluftsområder kan være vanskelig tilgjengelige eller stengt i anleggsperioden. Samtidig kan det i nærmiljøsammenheng være perioder hvor byggeaktiviteten vil medføre ekstra ulemper i de eksisterende boligområdene. I områder hvor det ferdes mye mennesker, f.eks. i lysløypene, bør det i anleggsperioden tilrettelegges midlertidige tiltak muliggjøre fortsatt bruk.

Oppfølgende undersøkelser for naturmiljø: Nødvendige miljøtiltak som f.eks. sedimentasjons- og fordrøynings-bassenger må avklares. Supplerende biologiske kartlegginger (se også neste punkt). Dette inkluderer også utsjekk av tips som kom inn sent i kommunedelplanprosessen slik at de ikke ble vurdert i den foreliggende temarapporten. Ytterligere feltundersøkelser av ferskvannsforekomster ettersom behandlingen av vann fra vegen med behov og omfang av evt. rensetiltak detaljeres - utslippspunkter, små og sårbare resipienter etc. Dersom det framkommer behov eller ønske om omlegging av bekker vil dokumentasjonsbehovet være særlig stort. Slike forhold må dessuten vurderes opp mot konsesjonsplikt etter vassdragslovverket evt. samordning av tillatelser (vannressurslovens §20). Alle vannkryssinger/vanngjennomløp og faunapassasjer gjennomgås av fagperson for å sikre at de detaljeres på en måte som sikrer best mulig økologisk funksjon. Legge forutsetningene for overvåking og før/etterundersøkelser. Skissere overvåkingsobjekter, overvåkingsopplegg og plassering av prøvepunkter (se neste punkt). I denne fasen må det også tas stilling til når før-undersøkelser skal starte. Undersøkelser og overvåking i forbindelse med anlegget Før/etterundersøkelser av berørte vassdrag. Sjøørretførende vassdrag er særlig viktige. Undersøkelsene må fokusere både på vannkjemi, bunndyr og fisk. Vassdrag som mottar oppsamlet “vegvann” og som ligger nedstrøms massedeponier vil være viktige å overvåke. Naturtyper som blir berørt av vegen må avgrenses og kvalitetssikres etter at vegen er bygget for å dokumentere gjenværende verdier og fastslå ny verdi. Viltundersøker iverksettes etter at vegen er bygget for å evaluere virkningen av etablerte faunapassasjer og eventuelt spesifisere ytterligere tiltak.

Oppfølgende undersøkelser for kulturminner Følgende forhold vil være særlig viktig i det videre arbeidet med kulturmiljø på reguleringsplannivå: Miljømål defineres. Slike mål er grunnlag for ytre miljøplan for prosjektering og entreprise.

E18 Tvedestrand-Arendal

130

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Supplerende arkeologiske registreringer. Dette inkluderer § 9 undersøkelser etter Kulturminneloven. Aktuelle foreslåtte avbøtende tiltak som over/undergang ved kryssing av Vestlandske hovedvei gjennomgås for å sikre at de detaljeres på en måte som er akseptabel i forhold til kulturminnets verdi og bruken av det. Legge forutsetningene for overvåking og sikring av kulturminner som ligger nær anleggssonen. Skissere hvilke objekter dette gjelder, og overvåkingsopplegg for disse. Det gjelder først og fremst automatisk fredete kulturminner. Undersøkelser og overvåking i forbindelse med anlegget Før/etterundersøkelser av eventuelle berørte kulturminner. Mange automatisk fredete kulturminner er lite synlige, og må sikres i anleggsfasen. Kulturmiljøer som blir berørt av vegen må avgrenses og sikres og det bør gjennomføres før/etterundersøkelser for å sikre at gjennomførte tiltak har fungert tilfredsstillende.

Oppfølgende undersøkelser for naturressurser: Mulighetene for å begrense arealbeslag av dyrka jord i de mest verdifulle områdene, bl.a. ved å velge en brattere helningsvinkel på fyllinger må vurderes. Revegetering av midlertidige anleggsveger, massedeponier o.l. er et viktig avbøtende tiltak. Korridoren vil antagelig splitte opp jordbrukseiendommer. Det er ønske om jordskifte for den fremtidige korridoren. Kjøring av tunge anleggsmaskiner på arealer som kan tilbakeføres til jordbruk bør begrenses.

E18 Tvedestrand-Arendal

131

Kommunedelplan med konsekvensutredning

9 Referanser

De viktigste kildene til denne hovedrapporten er beskrevet nedenfor.

9.1 Temarapporter x Landskapsbilde x Nærmiljø og friluftsliv x Naturmiljø x Kulturmiljø x Naturressurser x Støy x Luftforurensing

E18 Tvedestrand-Arendal

132

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Tabelloversikt Tabell 1 Samlet vurdering ikke-prissatte konsekvenser ...... 12 Tabell 2 Oversikt over boligbygg liggende i gul og rød støysone for alle gjeldende beregningsalternativ ...... 40 Tabell 3 Ut frå dei aktuelle samanstillingane av korridorsegment som er vurdert jf. kapittel 7 temarapport landskapsbilde...... 69 Tabell 4 Verdisette enkeltlokliteter (tema) i influensområdet for E18 Tvedestrand - Arendal, samt vurdering av omfang og konsekvens med utgangspunkt i raud hovudkorridor. Verdi og konsekvens er fargelagt i h.h.t. hb. 140 ...... 71 Tabell 5 Verdisette enkeltlokliteter (tema) i influensområdet for E18 Tvedestrand - Arendal, samt vurdering av omfang og konsekvens med utgangspunkt i grøn hovudkorridor. Verdi og konsekvens er fargelagt i h.h.t. hb. 140 ...... 72 Tabell 6 Verdisette enkeltlokliteter (tema) i influensområdet for E18 Tvedestrand - Arendal, samt vurdering av omfang og konsekvens med utgangspunkt i lilla hovudkorridor. Verdi og konsekvens er fargelagt i h.h.t. hb. 140 ...... 73 Tabell 7 Samanstilling av kva slags landskapområde ulike korridorsegment innheld, og kva slags konsekvens segmentet gjev. Område som er store og sentrale i vektinga er markert med *, områder som er lite vektlagt på grunn av storleik eller at området som blir påverka ikkje er representativt for området sin samla konsekvens merkas med **. Tilkoplingsvegar som påverkar området er merka med ***. Fargane på korridorsegmenta viser til kva slags hovudkorridor det gjeld; raud, grøn eller lilla...... 74 Tabell 8 Samansetning av utvalte korridorsegment med samla konsekvens og rangering av korridorsegmentet med minst negative konsekvensar for landskapsbilete (nr.1) til mest negative konsekvensar fro landskapsbilete (nr.15). Fargane på korridorsegmenta viser tile kva slags hovudkorridor det gjeld; raud, grøn eller lilla. Korridorsegmentet mellom Grenstøl – Molandsvann og Grenstøl – Sagene er mest omfattande i utstrekning, og er sterkt vektlagt i samla konsekvens og rangering. Dei andre korridorsegmenta liknar på kvarandre i utstrekning...... 77 Tabell 9 Konsekvensvurdering og rangering av kombinasjonslinjer. Grønn trasé hvor segmentet “Grenstøl-Sagene” erstattes med lilla trasé er vurdert som det beste alternativet for temaet “nærmiljø og friluftsliv”...... 82 Tabell 10 Konsekvensvurdering og rangering for hel linje ...... 82 Tabell 11 De viktigste verdisatte naturmiljølokaliteter i influensområdet for E18 Tvedestrand-Arendal som blir berørt av de utredede alternativene...... 85 Tabell 12 Strekningsvis konsekvensvurdering for tema naturmiljø...... 91 Tabell 13 Gjennomgående linjer sammensatt av ulike korridorsegmenter med rangering ...... 92 Tabell 14 Verdivurdering av delområder. KU-verdi L=liten verdi, M=middels verdi og S=stor verdi. 103 Tabell 15 Oppsummering av de største konfliktene for tema naturressurser. Dette er områder med middels negativ konsekvens ( - - ) eller middels-stor negativ konsekvens ( - - / - - - )...... 107 Tabell 16 Strekningsvise konsekvenser E18 Tvedestrand-Arendal, tema naturressurser: ...... 107 Tabell 17 Konsekvens og rang for de 15 gjennomgående linjene som er vurdert i kommunedelplan med konsekvensutredning for E18 Tvedestrand-Arendal, tema naturressurser ...... 108 Tabell 18 Rangering av korridorene i forhold til de ikke-prissatte konsekvenser ...... 115

E18 Tvedestrand-Arendal

133

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Tabell 19 sammenstilling av de prissatte og de ikke-prissatte konsekvensene til den samfunnsøkonomiske analysen...... 118

E18 Tvedestrand-Arendal

134

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Figuroversikt Figur 1 Oversiktskart ………………………………………………………………………………………………………………………… 6 Figur 2 Anbefalt korridor er skyggelagt med en grå farge ...... 14 Figur 3 Tverrprofil S8, 20m vegbredde ...... 21 Figur 4 Tverrprofil S9, 23m vegbredde ...... 21 Figur 5 Tverrprofil tunnel 2 x T9,5m ...... 22 Figur 6 Tverrprofil lokalveger med gang- og sykkelveg ...... 22 Figur 7 Korridorstrekning Tveite - Grenstøl ...... 23 Figur 8 Korridorstrekning Grenstøl - Molandsvann/Sagene ...... 24 Figur 9 Korridorstrekning Molandsvann/Sagene - Longum ...... 25 Figur 10 Korridorstrekning Longum - Harebakken ...... 26 Figur 11 Rød korridor alternativ Grenstøl ...... 27 Figur 12 Rød korridor nær Haslestad ...... 27 Figur 13 Rød korridor i tunnel under Molandsvann ...... 28 Figur 14 Grønn og Lilla korridor forbi Vennevann og Vålevann ...... 28 Figur 15 Grønn korridor mellom Mørland og Stølen...... 29 Figur 16 Lilla korridor som krysser Totjønn ...... 29 Figur 17 Grønn korridor med kryss på Stølen ...... 30 Figur 18 Lilla korridor nord for Mjåvann, over Store Ribbervann og tunnel til Harebakken ...... 31 Figur 19 ...... 34 Figur 20 ...... 35 Figur 21 ...... 36 Figur 22 ...... 36 Figur 23 ...... 38 Figur 24 ...... 38 Figur 25 ...... 39 Figur 26 Realprisjustering av nytte- og kostnadskomponenter (nytt i EFFEKT v. 6.41) ...... 56 Figur 27 Konsekvensvifte, jfr. hb 140 (v), de ulike kategoriene for konsekvens med symbol- og fargebruk i h.h.t. hb 140 (h)...... 66 Figur 28 ...... 68 Figur 29 Kryss Grenstøl ...... 70 Figur 30 Lilla korridor øst for Sagene ...... 76 Figur 31 ...... 80 Figur 32 ...... 87 Figur 33 Fløystad, ett av kulturmiljøene med stor verdi ...... 97 Figur 34 ...... 98 Figur 35 ...... 105 Figur 36 Oversiktskart ...... 117

E18 Tvedestrand-Arendal

135

Kommunedelplan med konsekvensutredning

Vedlegg 1: Planområdet med korridorene

E18 Tvedestrand-Arendal

136

[email protected] - Forsidefoto: Svv/Colourbox 12-0015 grafi

Kontakt Besøksadresse Statens vegvesen Statens vegvesen Region sør Langsæveien 4 Postboks 723 Stoa 4808 Arendal 4808 Arendal Tlf. 815 48 000 / 37 01 98 50 [email protected] vegvesen.no/vegprosjekter/e18tvedestrandarendal