36 the Geology of the Ørsdalen District
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Gården Øya, Øyaveien 48, Gnr./Bnr. 80/3, I Eigersund Kommune - Vedtak Om Fredning
SAKSBEHANDLER INNVALG STELEFON TELEFAKS Linn Brox +47 22 94 04 04 [email protected] VÅR REF. DERESREF. www.riksantikvaren.no 17/02077 - 5 17/9484 - 8 DERESDATO ARK. B - Bygninger VÅR DATO 223 (Egersund) Eigersund - Ro 02.10.2018 Se mottakerliste Gården Øya, Øyaveien 48, gnr./bnr. 80/3, i Eigersund kommune - vedtak om fredning Vi viser til tidligere utsendt fredningsforslag for gården Øya datert 22. mai 2018 som har vært på høring hos berørte parter og instanser. På grunnlag av dette fatter Riksantikvaren følgende vedtak: VEDTAK: Med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 § 15 og § 19 jf. § 22, freder Riksantikvaren gård en Øya , Øyaveien 48, gnr./bnr. 80/3, i Eigersund kommune. Omfanget av fredningen Fredningen etter § 15 omfatter følgende objekter: Våningshus, bygningsnummer: 169866678(Askeladden ID: 150191- 1) Fjøs, bygningsnummer 169866228(Askeladden ID: 150191- 2) Løe, bygningsnummer: 169866236(Askeladden ID: 150191- 3) Tun (Askeladden - ID: 150191- 7) Kvernhus , koordinat : 6523546N- 11224Ø (Askeladden ID: 150191- 4) Kanal , koordinat : 6523573N- 11120Ø (Askeladden -ID: 150191-6) Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 13392 Dronningensgate 13 • Pb. 1483 Vika. • 0116 Oslo • Tlf: 22 94 04 00 • www.ra.no 2 Den gamle veien , koordinat : 6523663N- 11179Ø, 6523795N- 11136Ø (Askeladden - ID: 150191- 8) Fredningen omfatter bygningenes eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, planløsning, materialbruk og overflateb ehandling og detaljer som vinduer, dører, gerikter, listverk og fast inventar. Et unntak fra dette er våningshuset der interiøret som helhet ikke inngår i fredningen, men innvendig kun omfatter konstruksjon, laftekasser og planløsning. Fredningen etter § 19 omfatter utmark og beiteområder . Fredningen etter § 19 er avmerket på kartet under. -
FORORD Denne Boken Handler Om Karmøy Jeger Fisker
FORORD Denne boken handler om Karmøy Jeger Fisker & Naturvernforenings 50 årige historie. Styret i KJFNF nedsatte et utvalg med oppgave å sette sammen foreningens historie. Personer og ansvarsfordeling er blitt som følger: Tekst: Jon Kvilhaugsvik Bilder: Thor Iversen Redigering: Lars Inge Svalland. Nesten uten unntak er navn på personer som har deltatt i de forskjellige hendelsene utelatt. Dette for å unngå faren for å glemme enkeltpersoner som har deltatt, og også fordi de ansvarlige for boken har vært svært mye involvert i foreningens historie. Historien er hentet fra protokoller, korrespondanse, avisutklipp og fra egen husk. Det har vært et omfattende arbeid å gjennomgå en papiroppsamling gjennom 50 år. Når det er sagt ville det vært en umulig oppgave uten disse papirene. Stort sett må vi vel kunne si oss stolte og fornøyd med at foreningen har maktet å ivareta protokollene gjennom 50 år. Kvaliteten på protokollskrivingene har vekslende kvalitet, så det har ikke alltid vært enkelt å finne ut om de tiltak som har blitt diskutert har blitt satt ut i livet. Hvis det skulle ha sneket seg inn en glipp av noen art, ber vi om forståelse for dette. Karmøy Jeger Fisker – og Naturvernforening 50 år 1956 – 2006 Foreningens opprinnelse En gjeng ivrige jegere og fiskere tok initiativ til start av foreningen. Konstituerende møte ble holdt i Kopervik den 27 mai 1956, med ca 35 mann tilstede. Før dette konstituerende møte var det holdt 2 orienteringsmøter. Ett i Kopervik og ett i Skudeneshavn. Karmøy var den gang oppdelt i 7 kommuner og det var aldri snakk om annet enn at foreningen skulle dekke hele Karmøy. -
Innhold Flatskjæra, Terneskjæra
Vedlegg 1 - Friluftslivsområdene Innhold Flatskjæra, Terneskjæra ................................................................................................. 5 Kjeholmen – Lyngør fyr ................................................................................................... 5 Ytre Lyngør og Speken .................................................................................................... 5 Nautholmene ............................................................................................................... 7 Klåholmen, Håholmene og Kvernskjær ................................................................................ 8 Sandskjæra ................................................................................................................. 8 Risøya ........................................................................................................................ 8 Generelle trekk, Tvedestrand: .......................................................................................... 8 Klåholmen, Måkeskjær, Buskjæra ...................................................................................... 9 Vestre Kvaknes og Jonsvika .............................................................................................. 9 Gjerdalen .................................................................................................................. 10 Kalvøya og Teistholmen ................................................................................................. 10 Alvekilen .................................................................................................................. -
Austre Moland Historielag Arkivoversikt 27.10.2020 Side 1
Austre Moland Historielag Arkivoversikt 27.10.2020 Arkiv- Indeks Objekt Antall Kategori Tema Forfatter Utgitt År Utgiver nøkkel 1 Skogen i Aust-Agder 1 Bøker Skog Vevstad Andreas 1995 1-B2 2 Austre Molands Skogeierlag 1903-1963 2 Bøker Skog 1963 1-B2 3 Austre Molands Skogeierlag 1963-1978 1 Bøker Skog 1978 1-B2 4 Austre Molands Skogeierlag 1903-2003 1 Bøker Skog 2006 1-B2 5 Østre NedenesTømmermåling 1952-53 1 Årsberetning 1953 1-B2 6 Familien Myhren - en slektshistorie 2 Bøker Slektshistorie Knudsen Inger Marie 1977 1-B2 7 Spøkefugl og alvorsmann 1 Bøker Bjorvatn Øyvind 2011 1-B2 8 Agder Historie 1840-1920 1 Bøker Slettan Bjørn 1998 1-B2 9 Den glemte arme' 1 Bøker Johansson Anders 2007 1-B2 10 Den glemte arme' 2 Bøker Johansson Anders 2011 1-B2 11 Den glømda arme'en 1939-1945 3 Bøkerøker Johansson Anders 2005 1-B2 12 P.M.Damielsen 1895-1995 1 Jubileumsbok Frøstrup/Vigerstøl 1995 1-B2 13 Kirken i Austre Moland 3 Bøker Kirke Weierholt Olav 1973 1-B2 14 Åmli Kyrkje 1 Bøker Kirke 2009 1-B2 15 Alf - et krigsbarn som holdt fast ved håpet 1 Bøker Sødal Kirsten 2007 1-B2 16 Kvinner på barrikadene 1 Bøker Haugen Johnny 2013 Agder Historielag 1-B2 17 Motorsaga - Stell og vedlikehold 1 Bøker Skog 2006 1-B2 18 Ungskogpleie 1 Bøker Skog 2007 1-B2 19 Hogst 1 Bøker Skog 2006 1-B2 20 Fotoalbum fra Nesheim barnehage 4 Bilder Barn 1-B3 21 Bøker fra Brekke skole Ukjent Bøker Skole 1-B2 22 I sol og regn på slitne bein Utvalgte dikt og noveller 13 Bøker Lawson Henry 1-B2 23 Norsk Skyttertidene 1909 1 Skytterlag 1909 Utlån Austre Moland Skytterlag 24 Norsk -
Impulses of Agro-Pastoralism in the 4Th and 3Rd Millennia BC on The
View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Impulses of agro-pastoralism in the 4th and 3rd millennia BC on the south-western coastal rim of Norway Mari Høgestøl and Lisbeth Prøsch-Danielsen A review of the available archaeological and palaeoecological evidence from the coastal heathlands of south-western Norway was compiled to reveal the processes of neolithisation proceeding from the Early Neolithic towards the generally accepted breakthrough in the Late Neolithic, 2500/2350 cal. BC. South-western Norway then became part of the Scandinavian, and thus the European, agricultural complex. Three phases of forest clearance are recorded — from 4000–3600 cal. BC, 2500–2200 cal. BC and 1900–1400 cal. BC. Deforestation was intentional and followed a regional pattern linked to the geology and topography of the land. In the first period (4000–2500 cal. BC), forage from broad-leaved trees was important, while cereal cultivation was scarcely recorded. Agro-Neolithic (here referring to agriculturally-related Neolithic) artefacts and eco-facts belonging to the Funnel Beaker and Battle Axe culture are rare, but pervasive. They must primarily be considered to be status indicators with a ritual function; the hunter-gatherer economy still dominated. The breakthrough in agro-pastoral production in the Late Neolithic was complex and the result of interactions between several variables, i.e. a) deforestation resulting from agriculture being practised for nearly 1500 years b) experience with small-scale agriculture through generations and c) intensified exchange systems with other South Scandinavian regions. From 2500/2350 cal. -
ARENDAL KOMMUNE Plan, Byggesak, Utvikling Og Landbruk
ARENDAL KOMMUNE Plan, byggesak, utvikling og landbruk Statens vegvesen Region Sør Postboks 723 Stoa Dato: 10.07.2012 4808 ARENDAL Vår ref: 2012/6096 - 2 Deres ref: Arkivkode: 2/26 Saksbeh.: Ole Johnny Andreassen Tlf.: TILLATELSE TIL TILTAK Tiltakssted: Molandsveien 1066 Gnr/Bnr: 2/26 Tiltaket: Støyskjerm Tiltakshaver: Statens vegvesen Region sør Ansvarlig søker: Statens vegvesen Region sør Søknadsdokumenter: Datert: Mottatt: Søknad om tillatelse til tiltak (ett-trinns søknad) 28.06.12 04.07.12 Beskrivelse av tiltaket Søknad om dispensasjon Gjenpart og Kvittering for nabovarsling Tegninger Situasjonskart Øvrige saksdokumenter: Datert: Mottatt: E-post med bekreftelse på at grunneier og statens 28.06.12 04.07.12 vegvesen er enige om tiltaket Ansvarlig søker: I søknaden er det gjennom avkyssing opplyst at Statens vegvesen innehar sentral foretaksgodkjenning for søkerfunksjonen. Ved søk i databasen over sentralt godkjente foretak får kommunen ikke bekreftet at så er tilfelle. Av byggesaksforskriftens § 4-3 framgår imidlertid at offentlige veganlegg hvor Statens vegvesen eller fylkeskommunen er tiltakshaver kan utføres uten at reglene i plan- og bygningsloven kapitlet 22 (Godkjenning av foretak for ansvarsrett), og kapittel 23 (Ansvar i byggesaker) kommer til anvendelse. Ut fra dette vil Statens vegvesen kunne fremme søknad uten at det blir spørsmålet om foretaksgodkjenning/ansvarsrett. Søknaden kan dermed realitetsbehandles. __________________________________________________________ Side 1 av 3 Kontaktinformasjon: www.arendal.kommune.no, telefon: 37 01 30 00, telefaks: 37 01 30 13 Postadresse: Postboks 780, Stoa, 4809 Arendal, [email protected] Organisasjon: Org.nr.: 940493021/IBAN: NO3063120504241/SWIFT: NDEANOKK Bankforbindelse: Nordea, bankkontonr.: 6312 05 04241 VEDTAK: Med hjemmel i pbl § 19-2 gis det dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring/anlegging av støyskjerm ved Klokkerud Gård Kommunen gir tillatelse for oppføring/anlegging av støyskjerm som omsøkt ved Klokkerud Gård. -
Raet Protected Landscape
Raet Protected Landscape Arendal kommune, Aust-Agder Raet Protected Landscape There are three main criteria that form the Five methods for the protection of the area: basis for the protection of Raet Protected Raet (1) Protected Landscape, including Landscape. the flora and fauna, was protected by Royal Decree on 15 December 2000. The pro- These are: tected area stretches from, and includes, • sediments Jerkholmen in the west to Tromlingene in • geomorphology the east – a distance of about 15 kms. The • fresh water dammed up by the moraine protected area covers about 5,400 acres, of which about 4,600 acres is sea. The many bare outcrops of rock shaped by glacial erosion that we find in the area are The aim of the protection is «to preserve the examples of geomorphological shapes. specific character of the natural landscape These are bedrock bumps that have been and the cultivated land with geological ground smooth and fine on the stoss faces occurrences from the Quaternary period towards the ice and torn up on the lee faces. and distinctive animal and plant life linked with Raet in the coastal area of Aust-Agder». Front page photo from Bjellandsskjær, Tromøy. Photo: Ove Hetland Tromlingene Tromøysund Alvekilen Arendal Tromøya Bjelland Galtesund Spornes Hisøya Hove Gjesøya Merdø Havsøya Gjervolds Ærøya øya Lille Torungen Halvors holmene Store Torungen Jerkholmen 2 Within the area there are three (2) nature final spasms of the Ice Age. Probably the reserves which is a «stricter» form of pro- glacial front of the inland ice towered like a tection than protected landscapes. -
Ancestors of Tone Sylvia Clausen
Ancestors of Tone Sylvia Clausen Generation 1 1. Tone Sylvia Clausen, daughter of Sigurd Martin Clausen and Solveig Elisabeth Pedersen, was born on 12 Oct 1943 in Oslo. She died on 21 Aug 2014 in Bærum,Akershus, Norway. She married Lars Eike on 07 Sep 1968 in Haslum, Bærum. He was born on 22 Oct 1944 in Stavanger. Generation 2 2. Sigurd Martin Clausen, son of Jacob Sørensen Clausen and Anna Sylvia Hjermann Olsen, was born on 02 Nov 1907 in Chicago. He died on 26 Apr 1982 in Oslo. He married Solveig Elisabeth Pedersen on 15 Nov 1941 in Oslo. 3. Solveig Elisabeth Pedersen, daughter of Petter Waldemar Pedersen and Agnes Sofie Svendsen, was born on 08 Nov 1916 in Tromsø. She died on 16 Oct 2010 in Oslo. Generation 3 4. Jacob Sørensen Clausen, son of Søren Martin Clausen and Ingeborg Leegsdtr Tønnessen, was born on 17 Oct 1878 in Sogndalstrand. He died on 21 Jul 1913 in Eina, Toten. He married Anna Sylvia Hjermann Olsen on 15 May 1904 in Chicago, Cook, Illinois. 5. Anna Sylvia Hjermann Olsen, daughter of Gunnar Olsen Brekke and Agnes Elise Marie Ahasverusdtr Munthe-Kaas, was born on 20 Jul 1876 in North Shields, England. She died on 09 Nov 1967 in Oslo. Notes for Jacob Sørensen Clausen: 6. Petter Waldemar Pedersen, son of Olaus Pedersen Sejelstad and Brita Catharina (Kaisa) Hansdtr Halonen, was born on 19 Jun 1875 in Tromsø. He died on 05 Dec 1943 in Oslo. He met Agnes Sofie Svendsen. 7. Agnes Sofie Svendsen, daughter of Svend Guttormsen Svendsen and Anna Emilie Pedersdtr Nielsen, was born on 08 Jan 1876 in Tromsø. -
R,. - KONTAKTORGAN for STATENS VEGVESEN I AUST-AGDER INNHOLD
SIRlANDS·PDRTIN Nr. 2 - 1981 - 9. årgang r,. - KONTAKTORGAN FOR STATENS VEGVESEN I AUST-AGDER INNHOLD: SØRLANDSPORTJ::N Sprek 90 års jubilant . .. .. 1 Bedriftsaris for AUTOSYS - et EDB-system .. .. 6 A 11stAgder Vegvesen Reduksjon i sysselsetting . .. .. 7 Stridt dagsprogram . .. 9 Redaktør: Internasjonal heder . .. 12 Oppsynsmann M. Krogh Eget ul valg . ... 12 y Kontorfullm. J. E. M hren Nytt system for legging av brudragere ........... 13 Redaksjonsutvalg: Viktig utstyr på sykkelen ... ......... .... 16 Vedl.holdssjef K. Nyluml Vinterproblem for gang- og sykkelfolket... 16 Sekretær Harald Kirkedam I 2 år fremover . .. .. .... , .. , ........... 16 Avd.ing. 0. G. Røysland Organisatoriske endringer . .. .. .. .. 17 Hovedtillitsmann P. Løvdal lntet nytt under solen. .. .. 17 Oppsynsmann H. Marcussen Nye håndbøker ............................. 17 Adresse: Hilsen fra Ulf Andersen ...................... 18 VEGKONTORET y Postboks 173, 8 tonns akseltr kk ........................... 18 4801 Arendal 335 km nye riksveger. .. .. .. 18 Tlf. (041)25620 Flere yrkesskader . .. .. .. .. 18 l 703015 nordmenn har gyldig førerkort. .. 19 Biltilsynet/bilverkstedene . .. .. 19 Gammelt foto fra Setesdalen. .. .. 20 Sats og trykk: At58rwu,i,.,,.., Myrene, 4800 Arendal Opplag: 800 SPREK 90 ÅRS-JUBILANT: Eystein Sundby minnes 28 år i Aust-Agder med stor glede PERSONALIA: Født 8. juni 1891, eksamen artium 1910, NTH utdannet 1915, kontrolling. i Møre øg Romsdal til 1917, assist.ing. i Finn mark til 1918, assistenting. i Aust-Agder nov. 1918-1.ju/i 1921, avd.ing. B l.7.1921-1.7.1937, avd.ing. A fra 1.7.1937, fungerende vegsjef i perioder under Horgen og Eggens sykdom, fra 1946-1950 overing. Bi Buskerud, og fra 1950-1961 sjef for vedlikeholdsavdelin gen i Vegdirektoratet. På sin siste arbeidsdagi vegvesenet, 70 år gammel, ble sjefingeniør Eystein Sundby den 30. -
Kulturbaserte Arbeidsplasser I Samarbeid Med Flerkulturell Kompetanse
RF13.50 – www.regionalforvaltning.no Søknad Søknadsnr. 2013-0156 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Kulturbaserte arbeidsplasser i samarbeid med flerkulturell kompetanse Kort beskrivelse Det skal bygges opp en bærekraftig og profesjonell kulturbasert næring i tett samarbeid med - også rent fysisk - den aktive industrien. Jøssingfjord Vitenmuseum og Magma Geopark skal sette denne industrien inn i en historisk og kulturell ramme. Vitenmuseet skal etableres i et industrielt kulturvernområde og i nær tilknytning til den aktive bergverksindustrien. Prosjektbeskrivelse Jøssingfjord Vitenmuseum - et sted der natur- og kulturhistorie møtes Dalanerådet har gjennomført arkitektkonkurranse, vinnerprosjektet er nedskalert og arkitektene har utredet byggets flerbruksmuligheter. Jøssingfjord Vitenmuseum skal etableres i samarbeid mellom Dalane Folkemuseum, Magma Geopark, kommuner, fylker og bedrifter i en utvidet Dalane region. Vitenmuseet skal spille en rolle i allmennutdannelsen som møteplass der publikum kan fornye sine kunnskaper på egne premisser. Mangel på realfagkompetanse og sviktende interesse for naturvitenskap og teknologi truer nyskapning og framtidig næringsutvikling. Vitenmuseet ønsker å bidra til at frafallet i videregående opplæring reduseres. Det er viktig å skape kompetansearbeidsplasser. Videreutvikle en bærekraftig og profesjonell kulturbasert næring i tett samarbeid med Magma Geopark, Dalane Folkemuseum. I Rogaland fylkeskommunen plan for museum er Magma Geopark Jøssingfjord Vitenmuseum løftet fram som -
Moland Menighetsblad
Moland Menighetsblad «Svein Ellingsens salmer går videre til nye generasjoner» (s. 4) Nr. 3 høst 2019 69. årgang- Foto: Kte Den Norske kirke Salmedikter Svein Ørnulf Ellingsen, 90 år Moland sogn Hjemmeside: Mange, kanskje de fleste av menighetsbladets lesere kjenner http://www.arendal.kirken.no Menighetskontoret på Eydehavn er Svein Ellingsen. De aller fleste har også sunget eller hørt hans åpent: salmer både i egen kirke og i mange andre sammenhenger. Se- nest i konfirmasjonen til vår kommende dronning, prinsesse Ing- Tirsdag til torsdag 09.00—14.00 Fredag 09.00—11.00, Tlf. 37 01 36 80 rid Alexandra, hadde kongefamilien valgt flere av hans salmer. Adr.: Nesgata 13, 4810 Eydehavn I denne utgaven formidler bladet flere hilsner til Svein. Du kan Ansatte med dir. tlf/ mobiltlf nr: også lese og fordype deg i noen av hans salmer. Vi viser gjerne til Menighetssekretær: Norsk salmebok der du kan finne svært mange av hans salmer. Hanne Line Hvalby 370 13 680 Menighetsbladet presenterer imidlertid bare en liten del av El- E-p: [email protected] lingsens produksjon. Alle salmer som er gjengitt er skrevet av Sogneprester i Moland menighet: Ellingsen. Elin Ann Øvensen 37 01 36 81/ 958 45 451 E-p: [email protected] Bjørn Inge Holberg 37 01 36 82 / 907 67 791 Du må gjerne lese mer om Ellingsen ved å søke på nettet, hvor E-p: [email protected] du finner mange artikler som beskriver Ellingsens virksomhet. Prostiprest: Espen Robsahm Kjørven, 932 80 427 Svein Ellingsen skriver om hvordan salmen Noen må våke ble til E-p: [email protected] (se neste side). -
På Topp I Dalane on Top of Dalane 2007 GEOTUR Geosite Solbjørgnipa - Bjerkreim
PÅ TOpp I DALANE On top of Dalane 2007 GEOTUR Geosite Solbjørgnipa - Bjerkreim 2 hours www.magmageopark.com Veibeskrivelse Ta av fra omtrent 1,4 km. Her kan sign to Kløgetvedttunet red. Follow the path ap- Magma: Steinsmelte; glassblåsere lager en type magma, fikk kompleks kjemisammensetning og krystalliserer over et stort E-39 ved Bjerkreim, følg du ta en avstikker til ei (Kløgetvedt farmyard). proximately 1.4 km. It is det smeltede glasset lov til å avkjøle sakte ville det også ut- temperaturområde. Antall forskjellige typer mineraler som skilt mot Kløgetvedt-tu- gjenreist høyløe, ca 400 Turn right before reach- possible to take a detour vikles synlige krystaller. krystalliserer øker ettersom temperaturen synker. Når det i net. Ta av til høyre rett meter, det er merket frem ing the top of a long from here to a rebuilt hay Lagdelt intrusjon: Magma dannes ved at smeltede bergarter en periode er to (eller flere) typer mineraler som krystallis- før du er på toppen av til løa. Det siste stykket incline – by a bus stop barn; this is about 400 dypt nede i jorden beveger seg oppover. Dersom magmaet erer skifter de ofte med å krystallisere, noe som gir bergar- en lang bakke, ved et opp mot toppen har bratt shelter – and follow the metres and is marked. når overflaten dannes det vulkaner og magmaet kommer ten et lagdelt utseende. Lagdelingen representerer altså den “buss-skur”, følg veien stigning. road to Solbjørg farm. The final stretch up to ut som lava. Noen ganger derimot når ikke magmaet over- opprinelige fremrykkende krystallisasjonsfronten (gulvet) til magma kammeret.