DOCSLIB.ORG

36 the Geology of the Ørsdalen District

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
36 the Geology of the Ørsdalen District NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIPT 36 THE GEOLOGY OF THE ØRSDALEN DISTRICT. ROGALAND, S. NORWAY BY KNUT HEIER A b s t r a c t. The tungsten and molybdenite deposit in the area has been dealt with earlier by the author; this paper deals with the general geology, petrology and rock metamorphism of the region. After the regional geology has been briefly described, the paper deals with the petrographical classification of the rocks exposed. These are amphibolites and two types of quartzo-feldspathic gneisses. Then follows a short description of the rock structures. It is shown how a heavy falding of orogenic nature has affected all the rocks and it is concluded that they must have reacted to the falding in a plastic way. A chapter where the metasomatic processes are discussed follows next and the conclusions reached are that the ane kind of the gneisses may have originated through metasomatism of anorthositic rocks while strong evidence is that the other has been formed by replacement of amphibolites and related rocks. The metasomatism is believed to be synkinematic. The metamorphism is dealt with at same length and it is shown that all the rocks must once have belonged to granulite facies, which is also the PT conditions during which the metasomatism took place. Later a retrograde meta­ morphism has affected the rocks within certain zones which are believed to represent tectonical zones of weakness. A map showing the metamorphic situation of the area is presented and here a division of the rocks into three groups according to differences in metamorphism is undertaken. These are: high amphibolite facies (including granu lite facies), low amphibolite facies, epidote amphibolite-and greenschist facies. It is shown how a division of the rocks into ane of these three groups can be based upon variations in the minerals of the quartzo-feldspathic gneisses alone. The paper ends with same considerations upon the relative age of the Tele­ mark and Egersund formations of pre-Cambrian rocks. Based on the data known today the author considers a contemporaneous origin as being most probable. 168 KNUT HEIER Locality. The area examined is situated in S. Norway and covers the region from brsdalen (Rogaland) in the north-west to Gyadalen (Vest-Agder) in the south­ east, an area of about 45 km2• (fig. 1). Topography and climate. The lake brsdalsvannet stretches for more than 16 km. in a north-easterly direction, and the width never exceeds l km. The altitude of the lake-surface is 64 m but the bottom of the lake is well below sea level. At the south-west end the lake is dammed by a moraine which is supposed to be connected with the glacial deposit known in Norwegian quaternary geology as the Fig. l. Map showing the situ­ Vestfold-raet. As a continuation of the ation of Orsdalen. lake towards north-east the valley of brsdalen rises gently, with a width never exceeding 700 m, for about lO km to Bjordal where the altitude is 212 m. The valley was iceformed and has a typical U-profile. On both sides the mountains rise, in some places nearly vertically, to altitudes between 600 and 800 m (fig. 2). The mountain plateau is ice-scoured and most of the soil has been carried away, leaving excellent exposures for detailed geological mapping. Trees are only found in the valleys and on cliffs which inter­ sect the area and give it a rugged appearance. The topography is strongly dependent upon the rock structures and a study of a topographical map will give the broad outlines of the strike and dip directions of the rocks. The highest top within the area is Mjåvassknuten with an altitude of 843 m. The climate is typical for the Norwegian west coast with much rain in the summer. In normal winters there are no continuously frozen periods in the valley itself, but the mountains are snow-covered from December to April, and on the cliffs the snow lasts even longer. THE GEOLOGY OF THE ØRSDALEN DISTRICT 169 Fig. 2. View of the mountain precipice from the top of the mountain plateau. Schånings mine is seen a little below the top and some houses belonging to the mine are seen down in the valley. The vertical distance from the valley floor to the mountain plateau is at this place about 500 m. (photo, Dr. H. Bjorlykke). Earlier geological work. Not much is published about the geology of the area. The tung­ sten deposits occuring there are briefly mentioned by BR6GGER (1906, 1922), FOSLIE (1925), OFTEDAL, (1948), and ADAMSON and NEUMANN (1952). In connection with a description of the Knaben molybdenite mines, Bugge briefly mentioned the deposit in HoLTEDAHL (1953, pp. 114-116). BARTH (1945) gives a map of the geology of South Norway (l : 300 000) which also covers Orsdalen. In most of these papers the tungsten deposit is just briefly men­ tioned and nothing is said about the general geology around the deposit. Own work. The work was carried out on behalf of A/S Norsk Bergverk, the present owners of the mine, and the field work was done during the summers 1952-53-54. The work was concentrated about the tung- N l l l l White qneines with omphibolitic bonds Gronodioritlc qneisses with numerous omphibolltic bon(h ORSDALEN o few only occosior,ol Minerolized zone, sketched l km THE GEOLOGY OF THE ØRSDALEN DISTRICT 171 sten deposit and this represents a central part of the mapped area. A description of the deposit itself has been given earlier (HEIER 1955a) and it will not be treated any further in this paper. A discussion of some feldspar perthites found within the area has also been previously published (HEIER 1955b). The aim of this paper is to give a description of the general geology of the area. REGIONAL GEOLOGY The area represents a border zone between the Egersund forma­ tion of anorthositic and monzonitic rocks and the more alkalic gneiss­ granites of the Setesdal-Telemark region, both of believed pre-Cambrian age. The oldest name for these rocks was <<The grey gneiss of Dalane>>. BARTH (1945) used the name Birkremite which is the name of a hyper­ sthene bearing granitic rock belonging to the charnockite family, or rat­ her granodioriticrocks of granulite facies affinities, occuring in connec­ tion with the Egersund formation. On the new geological map of Norway by Holtedahl and Dons the neutral name <<gneisses in gene­ ral» is used. The nearest anorthositic body is found about 10 km to the south­ west of the mapped area and towards the northeast we enter the geologically little-known area of gneisses with granitic affinities covering the huge area of Rogaland, Aust-Agder and Setesdal. These rocks are thought to be associated with the pre-Cambrian Telemark granite, the central part of which is about 120 km NE of Orsdalen. In the Orsdalen area we find a heterogeneous complex of mixed rocks or what would generally be named migmatites: composed of basic rocks with gabbroic or rather amphibolitic affinities and quartzo-feldspathic gneisses. The latter can be divided into two groups one of which is of a common granodioritic composition. All these rocks have reacted to the same pressures which have induced a parallel foliation upon them. Quartz veins occur all through the area and seem always to be parallel with the general foliation. Minor pegmatites occur inside weakly foliated granodiorites with an elongation usually vertical to the general rock foliation. Of uncertain age, but obviously younger than the other rocks, is a diabase dyke which is found in the Orsdalen valley, striking 172 KNUT HEIER N70E and cutting through the general rock foliation (not marked on the map). Similar dykes of a young age are frequent within the Egersund formation. As shown on the attached map the rock foliation varies within large limits. The structures will be discussed in some detail in a later section of this paper, and at this stage attention will just be drawn to the fact that the variations are gradual and the rocks are never seen to be crushed or mylonitized where the strike is turning. The rocks must have reacted to the pressure in a plastic manner. PETROGRAPHY A mphibolites. The amphibolites occur as bands and lenses of minor size within the gneisses all over the mapped area. They seem to be most frequent within the central part, where the ore is also found, and can here be followed continuously in the direction of the strike for several 100 meters with a width usually between 10 and 20 meters. Generally they are, however, small and show all transitions towards complete assimilation in the quartzo-feldsapthic gneisses. In the amphibolites the following minerals are found: Quartz (secondary), plagioclase, rhombic and monoclinic pyroxene, horn­ blende, biotite, chlorite, serpentine, epidote, zoisite, garnet, apatite, sphene, zircon and iron ore (usually magnetite, but also hematite and ilmenite may occur). Table l gives the mineral distribution as determined by <<point counten> on thin-sections of 7 amphibolites from different localities within the area. As seen from the table the amount of plagioclase, or rather plagio­ clase plus zoisite1) (all the plagioclases except no. l have undergone a varying degree of saussuritization), is kept nearly constant all through the series. In no. 5 where the plagioclase is of the compo­ sition of nearly pure albite, a heavy saussuritization has taken place, indicating a much more basic primary composition. The plagioclase 1) In the rocks examined I have not been ab le to demonstratewhetherzoisite or clinozoisite is formed by the saussuritization processes. In this paper the term zoisite will be used for the mineral thus formed.
Load more

Recommended publications
  • Gården Øya, Øyaveien 48, Gnr./Bnr. 80/3, I Eigersund Kommune - Vedtak Om Fredning
    SAKSBEHANDLER INNVALG STELEFON TELEFAKS Linn Brox +47 22 94 04 04 [email protected] VÅR REF. DERESREF. www.riksantikvaren.no 17/02077 - 5 17/9484 - 8 DERESDATO ARK. B - Bygninger VÅR DATO 223 (Egersund) Eigersund - Ro 02.10.2018 Se mottakerliste Gården Øya, Øyaveien 48, gnr./bnr. 80/3, i Eigersund kommune - vedtak om fredning Vi viser til tidligere utsendt fredningsforslag for gården Øya datert 22. mai 2018 som har vært på høring hos berørte parter og instanser. På grunnlag av dette fatter Riksantikvaren følgende vedtak: VEDTAK: Med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 § 15 og § 19 jf. § 22, freder Riksantikvaren gård en Øya , Øyaveien 48, gnr./bnr. 80/3, i Eigersund kommune. Omfanget av fredningen Fredningen etter § 15 omfatter følgende objekter: Våningshus, bygningsnummer: 169866678(Askeladden ID: 150191- 1) Fjøs, bygningsnummer 169866228(Askeladden ID: 150191- 2) Løe, bygningsnummer: 169866236(Askeladden ID: 150191- 3) Tun (Askeladden - ID: 150191- 7) Kvernhus , koordinat : 6523546N- 11224Ø (Askeladden ID: 150191- 4) Kanal , koordinat : 6523573N- 11120Ø (Askeladden -ID: 150191-6) Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 13392 Dronningensgate 13 • Pb. 1483 Vika. • 0116 Oslo • Tlf: 22 94 04 00 • www.ra.no 2 Den gamle veien , koordinat : 6523663N- 11179Ø, 6523795N- 11136Ø (Askeladden - ID: 150191- 8) Fredningen omfatter bygningenes eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, planløsning, materialbruk og overflateb ehandling og detaljer som vinduer, dører, gerikter, listverk og fast inventar. Et unntak fra dette er våningshuset der interiøret som helhet ikke inngår i fredningen, men innvendig kun omfatter konstruksjon, laftekasser og planløsning. Fredningen etter § 19 omfatter utmark og beiteområder . Fredningen etter § 19 er avmerket på kartet under.
    [Show full text]
  • FORORD Denne Boken Handler Om Karmøy Jeger Fisker
    FORORD Denne boken handler om Karmøy Jeger Fisker & Naturvernforenings 50 årige historie. Styret i KJFNF nedsatte et utvalg med oppgave å sette sammen foreningens historie. Personer og ansvarsfordeling er blitt som følger: Tekst: Jon Kvilhaugsvik Bilder: Thor Iversen Redigering: Lars Inge Svalland. Nesten uten unntak er navn på personer som har deltatt i de forskjellige hendelsene utelatt. Dette for å unngå faren for å glemme enkeltpersoner som har deltatt, og også fordi de ansvarlige for boken har vært svært mye involvert i foreningens historie. Historien er hentet fra protokoller, korrespondanse, avisutklipp og fra egen husk. Det har vært et omfattende arbeid å gjennomgå en papiroppsamling gjennom 50 år. Når det er sagt ville det vært en umulig oppgave uten disse papirene. Stort sett må vi vel kunne si oss stolte og fornøyd med at foreningen har maktet å ivareta protokollene gjennom 50 år. Kvaliteten på protokollskrivingene har vekslende kvalitet, så det har ikke alltid vært enkelt å finne ut om de tiltak som har blitt diskutert har blitt satt ut i livet. Hvis det skulle ha sneket seg inn en glipp av noen art, ber vi om forståelse for dette. Karmøy Jeger Fisker – og Naturvernforening 50 år 1956 – 2006 Foreningens opprinnelse En gjeng ivrige jegere og fiskere tok initiativ til start av foreningen. Konstituerende møte ble holdt i Kopervik den 27 mai 1956, med ca 35 mann tilstede. Før dette konstituerende møte var det holdt 2 orienteringsmøter. Ett i Kopervik og ett i Skudeneshavn. Karmøy var den gang oppdelt i 7 kommuner og det var aldri snakk om annet enn at foreningen skulle dekke hele Karmøy.
    [Show full text]
  • Innhold Flatskjæra, Terneskjæra
    Vedlegg 1 - Friluftslivsområdene Innhold Flatskjæra, Terneskjæra ................................................................................................. 5 Kjeholmen – Lyngør fyr ................................................................................................... 5 Ytre Lyngør og Speken .................................................................................................... 5 Nautholmene ............................................................................................................... 7 Klåholmen, Håholmene og Kvernskjær ................................................................................ 8 Sandskjæra ................................................................................................................. 8 Risøya ........................................................................................................................ 8 Generelle trekk, Tvedestrand: .......................................................................................... 8 Klåholmen, Måkeskjær, Buskjæra ...................................................................................... 9 Vestre Kvaknes og Jonsvika .............................................................................................. 9 Gjerdalen .................................................................................................................. 10 Kalvøya og Teistholmen ................................................................................................. 10 Alvekilen ..................................................................................................................
    [Show full text]
  • Austre Moland Historielag Arkivoversikt 27.10.2020 Side 1
    Austre Moland Historielag Arkivoversikt 27.10.2020 Arkiv- Indeks Objekt Antall Kategori Tema Forfatter Utgitt År Utgiver nøkkel 1 Skogen i Aust-Agder 1 Bøker Skog Vevstad Andreas 1995 1-B2 2 Austre Molands Skogeierlag 1903-1963 2 Bøker Skog 1963 1-B2 3 Austre Molands Skogeierlag 1963-1978 1 Bøker Skog 1978 1-B2 4 Austre Molands Skogeierlag 1903-2003 1 Bøker Skog 2006 1-B2 5 Østre NedenesTømmermåling 1952-53 1 Årsberetning 1953 1-B2 6 Familien Myhren - en slektshistorie 2 Bøker Slektshistorie Knudsen Inger Marie 1977 1-B2 7 Spøkefugl og alvorsmann 1 Bøker Bjorvatn Øyvind 2011 1-B2 8 Agder Historie 1840-1920 1 Bøker Slettan Bjørn 1998 1-B2 9 Den glemte arme' 1 Bøker Johansson Anders 2007 1-B2 10 Den glemte arme' 2 Bøker Johansson Anders 2011 1-B2 11 Den glømda arme'en 1939-1945 3 Bøkerøker Johansson Anders 2005 1-B2 12 P.M.Damielsen 1895-1995 1 Jubileumsbok Frøstrup/Vigerstøl 1995 1-B2 13 Kirken i Austre Moland 3 Bøker Kirke Weierholt Olav 1973 1-B2 14 Åmli Kyrkje 1 Bøker Kirke 2009 1-B2 15 Alf - et krigsbarn som holdt fast ved håpet 1 Bøker Sødal Kirsten 2007 1-B2 16 Kvinner på barrikadene 1 Bøker Haugen Johnny 2013 Agder Historielag 1-B2 17 Motorsaga - Stell og vedlikehold 1 Bøker Skog 2006 1-B2 18 Ungskogpleie 1 Bøker Skog 2007 1-B2 19 Hogst 1 Bøker Skog 2006 1-B2 20 Fotoalbum fra Nesheim barnehage 4 Bilder Barn 1-B3 21 Bøker fra Brekke skole Ukjent Bøker Skole 1-B2 22 I sol og regn på slitne bein Utvalgte dikt og noveller 13 Bøker Lawson Henry 1-B2 23 Norsk Skyttertidene 1909 1 Skytterlag 1909 Utlån Austre Moland Skytterlag 24 Norsk
    [Show full text]
  • Impulses of Agro-Pastoralism in the 4Th and 3Rd Millennia BC on The
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Impulses of agro-pastoralism in the 4th and 3rd millennia BC on the south-western coastal rim of Norway Mari Høgestøl and Lisbeth Prøsch-Danielsen A review of the available archaeological and palaeoecological evidence from the coastal heathlands of south-western Norway was compiled to reveal the processes of neolithisation proceeding from the Early Neolithic towards the generally accepted breakthrough in the Late Neolithic, 2500/2350 cal. BC. South-western Norway then became part of the Scandinavian, and thus the European, agricultural complex. Three phases of forest clearance are recorded — from 4000–3600 cal. BC, 2500–2200 cal. BC and 1900–1400 cal. BC. Deforestation was intentional and followed a regional pattern linked to the geology and topography of the land. In the first period (4000–2500 cal. BC), forage from broad-leaved trees was important, while cereal cultivation was scarcely recorded. Agro-Neolithic (here referring to agriculturally-related Neolithic) artefacts and eco-facts belonging to the Funnel Beaker and Battle Axe culture are rare, but pervasive. They must primarily be considered to be status indicators with a ritual function; the hunter-gatherer economy still dominated. The breakthrough in agro-pastoral production in the Late Neolithic was complex and the result of interactions between several variables, i.e. a) deforestation resulting from agriculture being practised for nearly 1500 years b) experience with small-scale agriculture through generations and c) intensified exchange systems with other South Scandinavian regions. From 2500/2350 cal.
    [Show full text]
  • ARENDAL KOMMUNE Plan, Byggesak, Utvikling Og Landbruk
    ARENDAL KOMMUNE Plan, byggesak, utvikling og landbruk Statens vegvesen Region Sør Postboks 723 Stoa Dato: 10.07.2012 4808 ARENDAL Vår ref: 2012/6096 - 2 Deres ref: Arkivkode: 2/26 Saksbeh.: Ole Johnny Andreassen Tlf.: TILLATELSE TIL TILTAK Tiltakssted: Molandsveien 1066 Gnr/Bnr: 2/26 Tiltaket: Støyskjerm Tiltakshaver: Statens vegvesen Region sør Ansvarlig søker: Statens vegvesen Region sør Søknadsdokumenter: Datert: Mottatt: Søknad om tillatelse til tiltak (ett-trinns søknad) 28.06.12 04.07.12 Beskrivelse av tiltaket Søknad om dispensasjon Gjenpart og Kvittering for nabovarsling Tegninger Situasjonskart Øvrige saksdokumenter: Datert: Mottatt: E-post med bekreftelse på at grunneier og statens 28.06.12 04.07.12 vegvesen er enige om tiltaket Ansvarlig søker: I søknaden er det gjennom avkyssing opplyst at Statens vegvesen innehar sentral foretaksgodkjenning for søkerfunksjonen. Ved søk i databasen over sentralt godkjente foretak får kommunen ikke bekreftet at så er tilfelle. Av byggesaksforskriftens § 4-3 framgår imidlertid at offentlige veganlegg hvor Statens vegvesen eller fylkeskommunen er tiltakshaver kan utføres uten at reglene i plan- og bygningsloven kapitlet 22 (Godkjenning av foretak for ansvarsrett), og kapittel 23 (Ansvar i byggesaker) kommer til anvendelse. Ut fra dette vil Statens vegvesen kunne fremme søknad uten at det blir spørsmålet om foretaksgodkjenning/ansvarsrett. Søknaden kan dermed realitetsbehandles. __________________________________________________________ Side 1 av 3 Kontaktinformasjon: www.arendal.kommune.no, telefon: 37 01 30 00, telefaks: 37 01 30 13 Postadresse: Postboks 780, Stoa, 4809 Arendal, [email protected] Organisasjon: Org.nr.: 940493021/IBAN: NO3063120504241/SWIFT: NDEANOKK Bankforbindelse: Nordea, bankkontonr.: 6312 05 04241 VEDTAK: Med hjemmel i pbl § 19-2 gis det dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring/anlegging av støyskjerm ved Klokkerud Gård Kommunen gir tillatelse for oppføring/anlegging av støyskjerm som omsøkt ved Klokkerud Gård.
    [Show full text]
  • Raet Protected Landscape
    Raet Protected Landscape Arendal kommune, Aust-Agder Raet Protected Landscape There are three main criteria that form the Five methods for the protection of the area: basis for the protection of Raet Protected Raet (1) Protected Landscape, including Landscape. the flora and fauna, was protected by Royal Decree on 15 December 2000. The pro- These are: tected area stretches from, and includes, • sediments Jerkholmen in the west to Tromlingene in • geomorphology the east – a distance of about 15 kms. The • fresh water dammed up by the moraine protected area covers about 5,400 acres, of which about 4,600 acres is sea. The many bare outcrops of rock shaped by glacial erosion that we find in the area are The aim of the protection is «to preserve the examples of geomorphological shapes. specific character of the natural landscape These are bedrock bumps that have been and the cultivated land with geological ground smooth and fine on the stoss faces occurrences from the Quaternary period towards the ice and torn up on the lee faces. and distinctive animal and plant life linked with Raet in the coastal area of Aust-Agder». Front page photo from Bjellandsskjær, Tromøy. Photo: Ove Hetland Tromlingene Tromøysund Alvekilen Arendal Tromøya Bjelland Galtesund Spornes Hisøya Hove Gjesøya Merdø Havsøya Gjervolds Ærøya øya Lille Torungen Halvors holmene Store Torungen Jerkholmen 2 Within the area there are three (2) nature final spasms of the Ice Age. Probably the reserves which is a «stricter» form of pro- glacial front of the inland ice towered like a tection than protected landscapes.
    [Show full text]
  • Ancestors of Tone Sylvia Clausen
    Ancestors of Tone Sylvia Clausen Generation 1 1. Tone Sylvia Clausen, daughter of Sigurd Martin Clausen and Solveig Elisabeth Pedersen, was born on 12 Oct 1943 in Oslo. She died on 21 Aug 2014 in Bærum,Akershus, Norway. She married Lars Eike on 07 Sep 1968 in Haslum, Bærum. He was born on 22 Oct 1944 in Stavanger. Generation 2 2. Sigurd Martin Clausen, son of Jacob Sørensen Clausen and Anna Sylvia Hjermann Olsen, was born on 02 Nov 1907 in Chicago. He died on 26 Apr 1982 in Oslo. He married Solveig Elisabeth Pedersen on 15 Nov 1941 in Oslo. 3. Solveig Elisabeth Pedersen, daughter of Petter Waldemar Pedersen and Agnes Sofie Svendsen, was born on 08 Nov 1916 in Tromsø. She died on 16 Oct 2010 in Oslo. Generation 3 4. Jacob Sørensen Clausen, son of Søren Martin Clausen and Ingeborg Leegsdtr Tønnessen, was born on 17 Oct 1878 in Sogndalstrand. He died on 21 Jul 1913 in Eina, Toten. He married Anna Sylvia Hjermann Olsen on 15 May 1904 in Chicago, Cook, Illinois. 5. Anna Sylvia Hjermann Olsen, daughter of Gunnar Olsen Brekke and Agnes Elise Marie Ahasverusdtr Munthe-Kaas, was born on 20 Jul 1876 in North Shields, England. She died on 09 Nov 1967 in Oslo. Notes for Jacob Sørensen Clausen: 6. Petter Waldemar Pedersen, son of Olaus Pedersen Sejelstad and Brita Catharina (Kaisa) Hansdtr Halonen, was born on 19 Jun 1875 in Tromsø. He died on 05 Dec 1943 in Oslo. He met Agnes Sofie Svendsen. 7. Agnes Sofie Svendsen, daughter of Svend Guttormsen Svendsen and Anna Emilie Pedersdtr Nielsen, was born on 08 Jan 1876 in Tromsø.
    [Show full text]
  • R,. - KONTAKTORGAN for STATENS VEGVESEN I AUST-AGDER INNHOLD
    SIRlANDS·PDRTIN Nr. 2 - 1981 - 9. årgang r,. - KONTAKTORGAN FOR STATENS VEGVESEN I AUST-AGDER INNHOLD: SØRLANDSPORTJ::N Sprek 90 års jubilant . .. .. 1 Bedriftsaris for AUTOSYS - et EDB-system .. .. 6 A 11stAgder Vegvesen Reduksjon i sysselsetting . .. .. 7 Stridt dagsprogram . .. 9 Redaktør: Internasjonal heder . .. 12 Oppsynsmann M. Krogh Eget ul valg . ... 12 y Kontorfullm. J. E. M hren Nytt system for legging av brudragere ........... 13 Redaksjonsutvalg: Viktig utstyr på sykkelen ... ......... .... 16 Vedl.holdssjef K. Nyluml Vinterproblem for gang- og sykkelfolket... 16 Sekretær Harald Kirkedam I 2 år fremover . .. .. .... , .. , ........... 16 Avd.ing. 0. G. Røysland Organisatoriske endringer . .. .. .. .. 17 Hovedtillitsmann P. Løvdal lntet nytt under solen. .. .. 17 Oppsynsmann H. Marcussen Nye håndbøker ............................. 17 Adresse: Hilsen fra Ulf Andersen ...................... 18 VEGKONTORET y Postboks 173, 8 tonns akseltr kk ........................... 18 4801 Arendal 335 km nye riksveger. .. .. .. 18 Tlf. (041)25620 Flere yrkesskader . .. .. .. .. 18 l 703015 nordmenn har gyldig førerkort. .. 19 Biltilsynet/bilverkstedene . .. .. 19 Gammelt foto fra Setesdalen. .. .. 20 Sats og trykk: At58rwu,i,.,,.., Myrene, 4800 Arendal Opplag: 800 SPREK 90 ÅRS-JUBILANT: Eystein Sundby minnes 28 år i Aust-Agder med stor glede PERSONALIA: Født 8. juni 1891, eksamen artium 1910, NTH utdannet 1915, kontrolling. i Møre øg Romsdal til 1917, assist.ing. i Finn­ mark til 1918, assistenting. i Aust-Agder nov. 1918-1.ju/i 1921, avd.ing. B l.7.1921-1.7.1937, avd.ing. A fra 1.7.1937, fungerende vegsjef i perioder under Horgen og Eggens sykdom, fra 1946-1950 overing. Bi Buskerud, og fra 1950-1961 sjef for vedlikeholdsavdelin­ gen i Vegdirektoratet. På sin siste arbeidsdagi vegvesenet, 70 år gammel, ble sjefingeniør Eystein Sundby den 30.
    [Show full text]
  • Kulturbaserte Arbeidsplasser I Samarbeid Med Flerkulturell Kompetanse
    RF13.50 – www.regionalforvaltning.no Søknad Søknadsnr. 2013-0156 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Kulturbaserte arbeidsplasser i samarbeid med flerkulturell kompetanse Kort beskrivelse Det skal bygges opp en bærekraftig og profesjonell kulturbasert næring i tett samarbeid med - også rent fysisk - den aktive industrien. Jøssingfjord Vitenmuseum og Magma Geopark skal sette denne industrien inn i en historisk og kulturell ramme. Vitenmuseet skal etableres i et industrielt kulturvernområde og i nær tilknytning til den aktive bergverksindustrien. Prosjektbeskrivelse Jøssingfjord Vitenmuseum - et sted der natur- og kulturhistorie møtes Dalanerådet har gjennomført arkitektkonkurranse, vinnerprosjektet er nedskalert og arkitektene har utredet byggets flerbruksmuligheter. Jøssingfjord Vitenmuseum skal etableres i samarbeid mellom Dalane Folkemuseum, Magma Geopark, kommuner, fylker og bedrifter i en utvidet Dalane region. Vitenmuseet skal spille en rolle i allmennutdannelsen som møteplass der publikum kan fornye sine kunnskaper på egne premisser. Mangel på realfagkompetanse og sviktende interesse for naturvitenskap og teknologi truer nyskapning og framtidig næringsutvikling. Vitenmuseet ønsker å bidra til at frafallet i videregående opplæring reduseres. Det er viktig å skape kompetansearbeidsplasser. Videreutvikle en bærekraftig og profesjonell kulturbasert næring i tett samarbeid med Magma Geopark, Dalane Folkemuseum. I Rogaland fylkeskommunen plan for museum er Magma Geopark Jøssingfjord Vitenmuseum løftet fram som
    [Show full text]
  • Moland Menighetsblad
    Moland Menighetsblad «Svein Ellingsens salmer går videre til nye generasjoner» (s. 4) Nr. 3 høst 2019 69. årgang- Foto: Kte Den Norske kirke Salmedikter Svein Ørnulf Ellingsen, 90 år Moland sogn Hjemmeside: Mange, kanskje de fleste av menighetsbladets lesere kjenner http://www.arendal.kirken.no Menighetskontoret på Eydehavn er Svein Ellingsen. De aller fleste har også sunget eller hørt hans åpent: salmer både i egen kirke og i mange andre sammenhenger. Se- nest i konfirmasjonen til vår kommende dronning, prinsesse Ing- Tirsdag til torsdag 09.00—14.00 Fredag 09.00—11.00, Tlf. 37 01 36 80 rid Alexandra, hadde kongefamilien valgt flere av hans salmer. Adr.: Nesgata 13, 4810 Eydehavn I denne utgaven formidler bladet flere hilsner til Svein. Du kan Ansatte med dir. tlf/ mobiltlf nr: også lese og fordype deg i noen av hans salmer. Vi viser gjerne til Menighetssekretær: Norsk salmebok der du kan finne svært mange av hans salmer. Hanne Line Hvalby 370 13 680 Menighetsbladet presenterer imidlertid bare en liten del av El- E-p: [email protected] lingsens produksjon. Alle salmer som er gjengitt er skrevet av Sogneprester i Moland menighet: Ellingsen. Elin Ann Øvensen 37 01 36 81/ 958 45 451 E-p: [email protected] Bjørn Inge Holberg 37 01 36 82 / 907 67 791 Du må gjerne lese mer om Ellingsen ved å søke på nettet, hvor E-p: [email protected] du finner mange artikler som beskriver Ellingsens virksomhet. Prostiprest: Espen Robsahm Kjørven, 932 80 427 Svein Ellingsen skriver om hvordan salmen Noen må våke ble til E-p: [email protected] (se neste side).
    [Show full text]
  • På Topp I Dalane on Top of Dalane 2007 GEOTUR Geosite Solbjørgnipa - Bjerkreim
    PÅ TOpp I DALANE On top of Dalane 2007 GEOTUR Geosite Solbjørgnipa - Bjerkreim 2 hours www.magmageopark.com Veibeskrivelse Ta av fra omtrent 1,4 km. Her kan sign to Kløgetvedttunet red. Follow the path ap- Magma: Steinsmelte; glassblåsere lager en type magma, fikk kompleks kjemisammensetning og krystalliserer over et stort E-39 ved Bjerkreim, følg du ta en avstikker til ei (Kløgetvedt farmyard). proximately 1.4 km. It is det smeltede glasset lov til å avkjøle sakte ville det også ut- temperaturområde. Antall forskjellige typer mineraler som skilt mot Kløgetvedt-tu- gjenreist høyløe, ca 400 Turn right before reach- possible to take a detour vikles synlige krystaller. krystalliserer øker ettersom temperaturen synker. Når det i net. Ta av til høyre rett meter, det er merket frem ing the top of a long from here to a rebuilt hay Lagdelt intrusjon: Magma dannes ved at smeltede bergarter en periode er to (eller flere) typer mineraler som krystallis- før du er på toppen av til løa. Det siste stykket incline – by a bus stop barn; this is about 400 dypt nede i jorden beveger seg oppover. Dersom magmaet erer skifter de ofte med å krystallisere, noe som gir bergar- en lang bakke, ved et opp mot toppen har bratt shelter – and follow the metres and is marked. når overflaten dannes det vulkaner og magmaet kommer ten et lagdelt utseende. Lagdelingen representerer altså den “buss-skur”, følg veien stigning. road to Solbjørg farm. The final stretch up to ut som lava. Noen ganger derimot når ikke magmaet over- opprinelige fremrykkende krystallisasjonsfronten (gulvet) til magma kammeret.
    [Show full text]