Ny Giv for Sandefjord Samarbeid Om Kommunale Løsninger
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
The Permo-Carboniferous Oslo Rift Through Six Stages and 65 Million Years
52 by Bjørn T. Larsen1, Snorre Olaussen2, Bjørn Sundvoll3, and Michel Heeremans4 The Permo-Carboniferous Oslo Rift through six stages and 65 million years 1 Det Norske Oljeselskp ASA, Norway. E-mail: [email protected] 2 Eni Norge AS. E-mail: [email protected] 3 NHM, UiO. E-mail: [email protected] 4 Inst. for Geofag, UiO. E-mail: [email protected] The Oslo Rift is the northernmost part of the Rotliegen- des basin system in Europe. The rift was formed by lithospheric stretching north of the Tornquist fault sys- tem and is related tectonically and in time to the last phase of the Variscan orogeny. The main graben form- ing period in the Oslo Region began in Late Carbonif- erous, culminating some 20–30 Ma later with extensive volcanism and rifting, and later with uplift and emplacement of major batholiths. It ended with a final termination of intrusions in the Early Triassic, some 65 Ma after the tectonic and magmatic onset. We divide the geological development of the rift into six stages. Sediments, even with marine incursions occur exclusively during the forerunner to rifting. The mag- matic products in the Oslo Rift vary in composition and are unevenly distributed through the six stages along the length of the structure. Introduction The Oslo Palaeorift (Figure 1) contributed to the onset of a pro- longed period of extensional faulting and volcanism in NW Europe, which lasted throughout the Late Palaeozoic and the Mesozoic eras. Widespread rifting and magmatism developed north of the foreland of the Variscan Orogen during the latest Carboniferous and contin- ued in some of the areas, like the Oslo Rift, all through the Permian period. -
Vestfold W-B Brunlanes
Vestfold W-B Brunlanes Farkostens Meter Tonn Matr Bygge Motor Eierens (den korresponderende reder) nummer type og navn Lengde Bredde Dybde Br Nt &r Merke Byggear H K navn og postadresse Vestfold V-B Btunlanes - tilsynsmann Johs Stapnes, Rødberg, 3250 Larvik 1 å Snngg Sabb Henning Andersen. 3266 Nevlunghamn 2 å Sabb Sabb Severin B.Strand. 3265 Helgeroa 3 å Truls Sleipn R.B.Christiansen, 3265 Helgeroa 4 å Tom Marna Johs.Jakobsen, Stokksund, 3970 Langesund 5 å Havsul Johns Thorbjørn Warvågen. 3266 Nevlunghamn 7 kr Sjøviksand Wichm Trygve Jacobsen, 3266 Nevlunghamn 8 6 Neptun Ford Finn Jensen, 3266 Nevlunghamn 9 å Knurr Evinr Finn Jensen. 3266 Nevlunghamn 10 å Tilla BMC Eilef Olsen. 3265 Helgeroa 1 1 å Lillegutt Sabb Olaf Kristoffersen, 3265 Helgeroa 12 s Ravn Rapp Erl~ngJacobsen. 3266 Nevlunghamn 13 kr Chrioni BMW Gunnar Gustavsen, 3266 Nevlunghamn 14 å Øystein Evinr Gunnar Jensen, 3266 Nevlunghamn 15 Havdønn Volvo 8jørn Larsen. 3266 Nevlunghamn 17 å Anne Sabb Thore Kristensen. 3266 Nevlunghamn 18 å Ann Christin Johns Bjørn Larsen. 3266 Nevlunghamn 19 å Stjerna Marna Jens Jacobsen. Stokkøya, 3265 Helgeroa 20 a Guri 2 FM Hans Lund, 3266 Nevlunghamn 21 å Sleipner Sabb Olaf Kristoffersen. 3265 Helgeroa 22 kr Alamein Rapp Avald Johansen mfl. 3265 Helgeroa 23 å Terna FM Peder Marthinsen. 3266 Nevlunghamn 24 å Ballaklava Volvo Fred Johansen, 3265 Helgeroa 26 å Luna Sabb Reidar Gundersen. 3266 Nevlunghamn 28 kr Fanny Wichm fugen Jensen, 3266 Nevlunghamn 29 s Gunn Stabil Gunnar Jacobsen, 3266 Nevlunghamn 30 kr Havd~nn Volvo Arild Dag Larsen mfl, 3266 Nevlunghamn 31 å Ella Johns Alvin Johannessen, Stokkøya, 3265 Helgeroa 32 å Kaia 2 FM Gunv.Gustavsen, 3266 Nevlunghamn 34 å Lrllegutt Marna Albert Johansen, 3265 Helgeroa 36 å Lena Marna Arild Dag Larsen, 3266 Nevlunghamn 37 å Napesklær Sabb Ivar Kristensen, 3266 Nevlunghamn 39 Arne Marna Gunnar Jacobsen. -
Sentrumsstrategi for Larvik By- Forslag Til Utvikling Frem Mot 2040
Arealplan 21.01.2021. Revidert i tråd med KST-sak 004/21. Sentrumsstrategi for Larvik by- forslag til utvikling frem mot 2040 Forslag til knutepunktutvikling rundt ny stasjon i Kongegata Mulighetsstudie for sentrumsutvikling i Larvik 2018, LPO arkitekter. Overordnet byplangrep SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY LARVIK FOR SENTRUMSSTRATEGI 2 3 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY Innhold 1. Forord ...................................................................................................................................................................................................................... 5 2. Mål ................................................................................................................................................................................................................................. 6 3. Strategier for utvikling ......................................................................................................................................................... 10 4. Overordnet byplangrep for sentrum ................................................................................................. 22 UTVIKLINGSPRINSIPPER .............................................................................................................................................................................................. 24 OVERORDNET BYPLANGREP .................................................................................................................................................................................... -
Raet Protected Landscape
Raet Protected Landscape Arendal kommune, Aust-Agder Raet Protected Landscape There are three main criteria that form the Five methods for the protection of the area: basis for the protection of Raet Protected Raet (1) Protected Landscape, including Landscape. the flora and fauna, was protected by Royal Decree on 15 December 2000. The pro- These are: tected area stretches from, and includes, • sediments Jerkholmen in the west to Tromlingene in • geomorphology the east – a distance of about 15 kms. The • fresh water dammed up by the moraine protected area covers about 5,400 acres, of which about 4,600 acres is sea. The many bare outcrops of rock shaped by glacial erosion that we find in the area are The aim of the protection is «to preserve the examples of geomorphological shapes. specific character of the natural landscape These are bedrock bumps that have been and the cultivated land with geological ground smooth and fine on the stoss faces occurrences from the Quaternary period towards the ice and torn up on the lee faces. and distinctive animal and plant life linked with Raet in the coastal area of Aust-Agder». Front page photo from Bjellandsskjær, Tromøy. Photo: Ove Hetland Tromlingene Tromøysund Alvekilen Arendal Tromøya Bjelland Galtesund Spornes Hisøya Hove Gjesøya Merdø Havsøya Gjervolds Ærøya øya Lille Torungen Halvors holmene Store Torungen Jerkholmen 2 Within the area there are three (2) nature final spasms of the Ice Age. Probably the reserves which is a «stricter» form of pro- glacial front of the inland ice towered like a tection than protected landscapes. -
Vestfoldmuseene IKS Antikvariske Bygninger Og Anlegg
Vestfoldmuseene IKS Antikvariske bygninger og anlegg De ulike avdelingene i Vestfoldmuseene driver mye av virksomheten sin i antikvarisk verdifulle byg- ninger og bygningsmiljø. Eierskap til bygningene er opprettholdt hos de tidligere museumseierne, men en del steder ivaretar Vestfoldmuseene et kulturminnefaglig veiledningsansvar. Dette gjelder blant annet for Herregården og Kirkestredet 5 i Larvik, maleren Edvard Munchs hus i Åsgårdstrand og bygningsmassen på Jernverket Eidsfoss og Berger. For Vestfoldtunet i Tønsberg og Gumserød gård i Brunlanes som begge eies av Stiftelsen Vestfold Fylkesmuseum, har Vestfoldmuseene et ansvar for vedlikehold utover det som er avtalefestet for de øvrige stedene Blant de antikvarisk verdifulle bygningene er Herregården og Kirkestredet 5 i Larvik vedtaksfredet. Det samme gjelder Nøtterøyhuset på Vestfoldtunet og maleren Edvard Munchs Hus i Åsgårdstrand. Middelalderloftet fra Heierstad er automatisk fredet. Øvrige bygninger som er vernet gjennom plan- tiltak eller avtaler er Haugar, Vestfold kunstmuseum (tidligere Tønsberg Maskinistskole), Hvalfangst- museet i Sandefjord, (Museumsgata 39 og Rådhusgata 2A, Sandefjords første sykehus). Herregården i Larvik Herregården i Larvik ble fredet i 1923, men alt i 1917 omtalte riksantikvar Fett bygningen som et «uvurderlig monument» av «godseiertypen i Vestfold».9 Den ble bygget som residens for stattholder og greve Ulrik Frederik Gyldenløve i 1677. Bygningen er en barokk trebygning med interiører i barokk og régence. Herregården var i bruk som grevelig residens i perioden 1677-1805 og var deretter i privat eie fram til bygningen ble kjøpt av kommunen i 1821. Herregården har siden da vært brukt som byens rådhus, teater, skole, bibliotek, rektorbolig, vaktmesterbolig og prestebolig. Anlegget eies av Larvik kommune og Larvik Museum disponerer bygningen til museale formål. -
Vol-62-1999.Pdf (11.89Mb)
Norsk arkeologisk årbok Bind LXII- 1999 Oslo 1999 UTGITT AV NORSK ARKEOLOGISK SELSKAP Redaksjon: Egil Mikkelsen Petter B. Molaug Utgivelsen er støttet av Norges forskningsråd Viking LXII er satt med 10/12 Times Roman og trykt på 115 g G-print Sats, repro og trykk: Preutz Grafisk AS, Larvik 1999 ISSN 0332-608X Innhold Liv Helga Dommasnes: Om kvinner og barn i forhistoriske samfunn 7 Nils Anfinset: Teknologi og etnoarkeologi . 19 Håkon Glørstad: Lokaliteten Botne Il- Et nøkkelhull til det sosiale livet i mesolitikum i Sør-Norge . 31 Geir Grønnes by: Eldre jernalders hus og hall på Hovde i Trøndelag . 69 Frans-Arne Stylegar og Torbjørn Landmark: Bergverksforskning- et «nytt» tema i norsk arkeologi . 81 Ellen Høigård Hofseth: Historien bak handelskvinnen på Kaupang. Kvinne graver fra vikingtid langs Vestfoldkysten . l Ol Atle Steinar Langekiehl: Isostasi, eustasi og klimaendringer. Strandforskyvningens bakgmnn ...................................... 131 Norsk Arkeologisk Selskap. Årsberetning og regnskap ....................... 149 5 Liv Helga Donunasnes Om kvinner og barn i forhistoriske samfunn Tittelen på denne artildcelen er formulert av andre, nemlig anangørene av et symposium* hvor jeg i sin tid var invitert til å holde et foredrag som dette arbeidet bygger på. Selv vil le jeg neppe ha koblet begrepene kvinner og barn slik som sider av samme sak. Når titte- Fig. l. Steinalder: jegerne kommer hjem til sine kvinne1; barn- og kjæledy1: (Stone Age: man the hun ter brings home fresh meat to his women, chile/ren- and pet dog). Etter Dreyer 1900 fig. 63. • Eura ochfinnama i nordisk belysning. Eura, Finland 1994. 7 Fig. 2. Bronsealder: krigeren vender hjem til sin familie. -
Rovebekken Status 2008
Rovebekken i Sandefjord Miljøtilstand 2008 Sandefjord kommune Teknisk etat 2008 Sandefjord kommune, teknisk etat 2008 Rovebekken i Sandefjord, miljøtilstand 2008. Forord Rovebekken i Sandefjord kommune representerer store verdier, dette gjelder både som produksjonsbekk for sjøørret og bekkens bidrag til høyt biologisk mangfold. Samtidig er bekken resipient for forurensning. Denne rapporten er en oppfølging av tidligere undersøkelser av Rovebekken og de andre sjøørretbekkene i Sandefjord kommune. Det er behov for å fokusere på miljøtilstanden i sjøørretbekkene for å ta vare på verdiene bekkene representerer, og som grunnlag for å sette i verk tiltak for å bedre tilstanden der den ikke er god nok. Denne rapporten vil vise at Rovebekken i stor grad er i en middels god miljøtilstand. Framover er det viktig at all virksomhet som påvirker bekken i større eller mindre grad bestreber seg på å ta vare på eller forbedre verdiene bekken representerer. Undersøkelsene og rapportering er gjennomført av naturforvalter Ole Jakob Hansen, teknisk etat, Sandefjord kommune. Sandefjord 2. desember 2008. Sandefjord kommune, teknisk etat 2008 2 Rovebekken i Sandefjord, miljøtilstand 2008. Sammendrag Denne rapporten omhandler Rovebekken, lokalisert på utsiden / sørøst av raet og øst for sentrum i Sandefjord kommune. Bekken ender direkte i havet ved Solløkka / Lahelle. Hensikten med rapporten er å gi et bilde av miljøtilstanden i bekken. Resultatene er også sammenlignet med tidligere undersøkelser for å vurdere utviklingen. Rovebekken starter i Sandefjord kommune vest for Sandefjord lufthavn, passerer denne, for så å renne inn i Stokke. Bekken ender i indre Lahellefjorden, rett øst for Unnebergbekken. Bekken er ca. 6,6 km lang. Nedbørsfeltet er på ca. -
Geologiske Hovedtrekk I Grenland - Brunlanes-Området
1 GEOLOGISKE HOVEDTREKK I GRENLAND - BRUNLANES-OMRÅDET Guide for GEL2150 – Felt- og metodekurs: Feltkurs, Nevlunghavn 2005 ved Odd Nilsen INNLEDNING Geologisk sett utgjør Larvik-Langesundsområdet den sydvestre del av Oslofeltet. I øst danner Bamble- sektorens prekambriske gneiser et underlag for et blokkforkastet segment av Oslofeltets kambrosilurlagrekke som igjen overleires av de eldste permiske effusivbergarter (basalt og rombeporfyr). Både de prekambriske gneiser, kambrosilurbergarter og permiske effusiver blir mot øst intrudert av en serie av permiske alkali-monzonitter, best kjent under navnet Larvikitt. I Helgeroa-Nevlunghavn-området i Brunlanes støter disse forskjelligartede bergartskomplekser sammen, og innen et område på 6 km2 finner vi således svært forskjelligartede bergarter og sedimenter fra prekambrisk til til kvartær alder. De strukturelle, tektoniske og petrografiske relasjoner mellom bergartskompleksene er i dette området godt blottlagt og byr på svært intressante geologiske utfordringer som kan ha betydning for forståelsen av mer uklare bergartsrelasjoner i Oslofeltet. Forenklet geologisk kart over den SE'lige del av Geologisk oversiktskart over Langesundsfjordområdet Oslofeltet (Vestfold-segmentet). (etter Oftedahl,1960) Etter Dons & Jorde (1978) og Larsen et al. 1978 INSTITUTT FOR GEOFAG Universitetet i Oslo 2005 2 BAMBLE-SEKTORENS GEOLOGI VED LANGESUNDSFJORDEN Alder og tektonometamorf utvikling Kongsberg- og Bamble-sektorene tilhører en av de mange orogene belter innen det Sydvest-Skandinaviske grunnfjellsområde på det Baltiske skjold. Kongsberg- og Bamble-sektorene er i dag adskilt av den permiske Oslo Paleorift. De har en felles tektonisk, metamorf og magmatisk utviklingshistorie og begge høymetamorfe områder må derfor antas å ha tilhørt et kontinuerlig område. Bamble-sektoren er 20-30 km bred og ca. 150 km lang, og er skilt fra de lavmetamorfe Telemark-suprakrustalene ved Porsgrunn-Kristiansand-forkastningen (PKF) som også blir kalt Den store grunnfjellsbreksjen. -
Vessel Import to Norway in the First Millennium AD Composition And
VESSEL IMPORT TO NORWAY IN THE FIRST MILLENNIUM A.D Composition and context. by Ingegerd Roland Ph.D. thesis. Institute of Archaeology, University College London, June 1996. ProQuest Number: 10017303 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. uest. ProQuest 10017303 Published by ProQuest LLC(2016). Copyright of the Dissertation is held by the Author. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. Microform Edition © ProQuest LLC. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 Abstract : More than 1100 complete or fragmentary imported vessels in bronze, glass, wood, horn, clay and silver from the first millennium A.D. have been found in Norway, approximately 80% of them in graves. The extensive research already carried out has produced a vast body of literature, which generally keeps within strict chronological boundaries, concentrating on vessels from either the Roman Period, the Migration Period, or the Viking Age. Two main approaches to the material have traditionally been applied: 1) typo logical studies, on the basis of which trade connections and systems have been discussed from different theoretical perspectives, and 2) imports as status markers, from which hierarchical social systems of a general kind have been inferred. Only very rarely have their function as vessels attracted any serious consideration, and even more rarely their actual local context. -
Status of Knowledge on High-Speed Rail Lines in Norway Report
Norwegian National Rail Administration Status of knowledge on high-speed rail lines in Norway Report July 2010 COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telephone 02694 www.cowi.no Norwegian National Rail Administration Status of knowledge on high-speed rail lines in Norway Report July 2010 Document no. Version 001 Publication date 15.07.2010 Prepared by SEKN, ETBH, HKSA, FDE, ARTH, PNA, CHAB, ANBR Checked by CHAB Approved by BAR Status of knowledge on high-speed rail in Norway 1 Contents Preface 5 Summary 6 1 Introduction 13 1.1 Why high-speed 13 1.2 The commission 14 1.3 The basic material 15 1.4 Description of method 18 1.5 Organisation of the report 20 2 Experience internationally 21 2.1 The Swedish report SOU 2009:74 21 2.2 Best Practice 22 2.3 Comparison 22 3 Market analysis 25 3.1 Method 25 3.2 Hypotheses - analysis - conclusions 26 3.3 Background and mandate for the market analyses 27 3.4 VWI 28 3.4.1 Relevant market 28 3.4.2 Model framework 29 3.4.3 Schedule and running times 32 3.4.4 Ticket prices 34 3.4.5 Results 34 3.5 Urbanet Analyse 35 3.5.1 Relevant market 36 3.5.2 Model framework 38 3.5.3 Model assumptions 39 3.5.4 Results 40 3.6 Norsk Bane 42 . Status of knowledge on high-speed rail in Norway 2 3.6.1 Relevant market 42 3.6.2 Model framework 43 3.6.3 Data basis 43 3.6.4 Results 43 3.7 Market shares and market delimitation 45 3.7.1 Delimitation of the market for high-speed rail lines in Norway 45 3.7.2 Market shares in VWI and UA1 do not tally with international experience 47 3.7.3 Good prevailing conditions -
Knattholmen Leirsted
ffiffifuWffiffiffiHruruffiM*-ffiruMffi Utgitt av SANDARHISTORIELAG, Sandefjord Hssten 1991 ROARL. TOLLNES: KNATTHOLMENLEIRSTED Dettefotografiet fra september1989 viser Natholmensnordre del settfra ost. Detgdr bru tilfastlandet mot hoyre fra ovre nes.Bygningene i hoyre forkanter private hytter Nederst til venstreer badestran- den. Et stykkeopp for denneog mellomtrarne ligger kapelletmed rode veggerog lyst tak. <Johannes- borg" er hygningenbak de 6 flaggstengene,og bakenforfinnes tunet med Hovedbygningenog Rodstua. Foto: TorH. Christoffersen. Knattholmener Norgeseldste faste sommerleirsted. Mange mener at det ogsAer det beste.Det kan ikkepA sammemite bevises. TusenerpA tusener av barn, ungdom og voksnehar deltatt pA stevner og leirerpA Knattholmen i lopet av de irene leirstedethar fungert. Mange kjenner kan hende ikke historien bak leirstedet. Det er i hoy- estegrad lokalhistorie. FORHISTORIEN Vi mi tilbaketil Aret1915 og til et kretsmotesom NorgesKristelige Ungdomsforbund (senere Norges KFUI(KFUM)hadde i Holmestrand.Der ble det oppnevnt et egetkretsstyre med oppgave 6 opphjelpe det kristeligearbeid blant unge menn i kretsen.Dette resulterte i den forstekjente sommerleir i Norge, 13.-17.juli 1916i denlille og halvferdigehytta som speiderguttene hadde i lGstetved Mefjordeni San- defjord.Det deltok ca.25 ungemenn, og beslutningenetterpA var klar:Dette mitte gjentas!En tra- disjonvar startet. De folgendeto Areneble sommerleireneholdt pi SkienKFUKs sommersted "SolveigAsen" ved Eidangerfjorden,ilrene 1919-22pAOksoya iEidangerfjorden og i1923pi PorsgrunnUngdomsfore- ningsutfluktssted "Solbakken" i Eidanger. Da haddeogsi de kvinneligemedlemmene forlengst, fra 1920,tatt opp sommerleirarbeidet. @nsketom et eget sted dukket tidlig opp. En spontanaksjonpA Oksoyai 1921resulterte i at delta- gerne ga kr. 700,- lil innkjop og bygning av sommerleir for kretsenl Kretsstyrettok i mot utfordringen pi sitt mste 19.august samme Ar og nedsatteen komitemed oppgave6 foreslAet egnet sted. -
Rovebekken Status 2006
Rovebekken i Sandefjord Miljøtilstand 2006 Sandefjord kommune Teknisk etat 2006 Rovebekken i Sandefjord, miljøtilstand 2006. Forord Rovebekken i Sandefjord kommune representerer store verdier, dette gjelder både som produksjonsbekk for sjøørret og bekkens bidrag til høyt biologisk mangfold. Samtidig er bekken resipient for forurensning. Denne rapporten er en oppfølging av tidligere undersøkelser av Rovebekken og de andre sjøørretbekkene i Sandefjord kommune. Det er behov for å fokusere på miljøtilstanden i sjøørretbekkene for å ta vare på verdiene bekkene representerer, og som grunnlag for å sette i verk tiltak for å bedre tilstanden der den ikke er god nok. Denne rapporten vil vise at Rovebekken i stor grad er i en relativt god miljøtilstand, selv om det er enkelte områder som er noe negativt påvirket av forurensning. Framover er det viktig at all virksomhet som påvirker bekken i større eller mindre grad bestreber seg på å ta vare på eller forbedre verdiene bekken representerer. Undersøkelsene og rapportering er gjennomført av Naturforvalter Ole Jakob Hansen, teknisk etat, Sandefjord kommune. Sandefjord 25. oktober 2006. Sandefjord kommune, teknisk etat 2006 2 Rovebekken i Sandefjord, miljøtilstand 2006. Sammendrag Denne rapporten omhandler Rovebekken, lokalisert på utsiden / sørøst av raet og øst for sentrum i Sandefjord kommune. Bekken ender direkte i havet ved Solløkka / Lahelle. Hensikten med rapporten er å gi et bilde av miljøtilstanden i bekken. Resultatene er også sammenlignet med tidligere undersøkelser for å vurdere utviklingen. Rovebekken starter i Sandefjord kommune vest for Sandefjord lufthavn, passerer denne, for så å renne inn i Stokke. Bekken ender i indre Lahellefjorden, rett øst for Unnebergbekken. Bekken er ca.