Horten – Larvik Vannområde

Horten – Larvik vannområde

Lokal tiltaksanalyse

Versjon nr. 2/ 05.12-2013

Færder nasjonalpark. Foto: Lars W. Solheim 1

Forord

Den lokale tiltaksanalysen vil prøve å belyse de største miljøutfordringene i vannområdet, beskrive miljøtilstanden, brukerinteressene og komme med forslag til tiltak som kan være aktuelle å gjennomføre i vannforekomster som er i risiko for ikke å nå miljømålet “god økologisk og kjemisk tilstand”. Tiltaksanalysen vil være et viktig faglig innspill til vannregionmyndigheten (VRM) og vannregionutvalget (VRU) når den regionale vannforvaltningsplanen for vannregion Vest-Viken skal skrives.

Arbeidet med lokal tiltaksanalyse har vært organisert som et prosjekt, med bred deltakelse fra politikere, statlige-, regionale- og kommunale myndigheter i vannområdet.

Det har vært et stort engasjement i vannområdet med mange involverte som har bidratt med faglig god kunnskap. Lokal forankring og kunnskap har vært vesentlig viktig i utarbeidelsen av tiltaksanalysen.

Arbeidet i vannområdet har samarbeidet med:  Sjøørretprosjekt i Vestfold, Jeger – og fiskerforbundet, NJFF.  Prosjekt Ytre Oslofjord, Vannregion Vest-Viken og Glomma  FjordOs prosjektet, Høgskolen i Vestfold med flere statlige og private partnere.  Nordisk interregionalt prosjekt; Hav møter land, Østfold fylkeskommune er norsk koordinator.

En stor takk til alle som har engasjert fra frivillige, organisasjoner, fagmiljøer, kommuner og statlige etater. Spesielt takk til regional vannkoordinator ved Vestfold Fylkeskommunen og Fylkesmannen i Vestfold fylke som har fulgt opp og bistått faglig i arbeidet med tiltaksanalysen. Takk også til Vannregion myndigheten i Vest-Viken som har støttet opp prosjektledelsen med informasjon og veiledning underveis.

Vannregion Vest - Viken v/ Buskerud fylkeskommune i Drammen. Se www.vannportalen.no

Larvik 5. desember 2013

Rune Høiseth/ Ordfører i Larvik

Leder av styringsgruppen for vannområdet Horten-Larvik

1 Innhold Sammendrag ...... 7 1. Innledning ...... 11 1.1 Målsetting ...... 11 1.2 Organisering av vannområdet ...... 12 1.2.1 Organisering – oversikt ...... 12 1.2.2 Representanter i ulike grupper ...... 13 1.3 Usikkerheter i lokal tiltaksanalyse og videre utredning ...... 14 2 Om vannområdet ...... 15 2.1 Kart over vannområdets avgrensninger ...... 15 2.2 Vannområdets geografi/ areal/ berørte kommuner/ geologi/ hydrologi/ befolkning ...... 17 2.3 Kort oppsummering av de vesentligste utfordringene...... 18 3 Miljøtilstand og påvirkninger ...... 20 3.1 Miljøtilstand i innsjøer ...... 20 3.2 Miljøtilstand i elver og bekkefelt ...... 21 3.3 Miljøtilstand i kystvann ...... 22 3.4 Samlet oversikt over påvirkningene ...... 23 3.5 Miljøutfordringer og utviklingstrekk i vannområdet ...... 23 3.5.1 Avløp ...... 24 3.5.2 Jordbruk ...... 25 3.5.3 Klima ...... 26 3.5.4 Fysiske inngrep ...... 26 3.5.5 Sjøørret og biologisk mangfold ...... 26 3.5.6 Forurenset grunn ...... 27 3.5.7 Forurenset sjøbunn ...... 27 3.5.8 Småbåthavner ...... 28 3.5.9 Skipstrafikk- sikkerhet og beredskap ...... 28 3.5.10 Kostråd ...... 28 3.5.11 Vernede områder ...... 29 3.5.12 Marin forsøpling ...... 30 3.5.13 Forurensing fra vrak ...... 30 3.5.14 Kloakk fra fritidsbåter ...... 30 3.5.15 Kunnskap om miljøpåvirkninger og økosystem ...... 31

3.6 Brukerinteresser ...... 31 4 Vannforekomster i risiko og miljømål for disse ...... 32 4.1 Risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021 ...... 32 4.2 Vannforekomster i risiko og miljømål ...... 33 4.2.1 Innsjøer ...... 33 4.2.2 Elver og bekkefelt ...... 33 4.2.3 Kystvannsforekomster ...... 35 4.3 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) ...... 36 5 Forurensningsregnskap og avlastningsbehov ...... 37 5.1 Forurensningsregnskap ...... 37 5.2 Avlastningsbehov ...... 38 6 Forslag til tiltak ...... 42 6.1 Tiltaksområder innsjø med bekkefelt ...... 42 6.1.1 Borrevann og Tufte ...... 42 6.1.2 Akersvannet ...... 44 6.1.3 Hallevannet...... 45 6.2 Tiltaksområder elv m/ bekkefelt ...... 47 6.2.1 Slagen (Vellebekken) ...... 47 6.2.2 Vårnes, Rove og Unnerberg bekker ...... 48 6.2.3 Sandefjord by m/ Haslebekken ...... 50 6.2.4 Sandefjord vest – Tjølling øst ...... 51 6.2.5 Søndre Slagen ...... 53 6.2.6 Nøtterøy ...... 54 6.2.7 Byfjorden – bekker ...... 55 6.2.8 Brunlanes ...... 57 6.2.9 Viksfjord ...... 60 6.3 Kystvannsforekomster ...... 61 6.3.1 Horten indre havn ...... 62 6.3.2 Tjøme – Holtekjærkilen ...... 62 6.3.3 Byfjorden -kyst...... 62 6.3.4 Kanalen ...... 62 6.3.5 Tønsbergfjorden – Tjømekjæla ...... 62 6.3.6 Tønsbergfjorden ytre ...... 62

6.3.7 Vestfjorden nordre ...... 63 6.3.8 Vestfjorden søndre ...... 63 6.3.9 Træla ...... 63 6.3.10 Røssesundet ...... 63 6.3.11 Vrengensundet ...... 63 6.3.12 Sandefjord indre ...... 64 6.3.13 Sandefjord ytre ...... 64 6.3.14 Mefjorden ...... 65 6.3.15 Husøyflaket ...... 65 6.3.16 Viksfjord indre og ytre ...... 65 6.3.17 Larviksfjorden ...... 65 6.3.18 Stavern ...... 66 6.4 Tiltaksforslag for kystområder ...... 67 6.5 Pågående tiltak og vedtatte tiltak - oversikt ...... 70 6.5.1 Vedtatte kommunale planer: ...... 72 6.5.2 Vedtatte planer for jordbruk ...... 72 6.6 Forebyggende tiltak ...... 73 6.6.1 Sjøsikkerhet og forurensing...... 73 6.6.2 Forurenset sjøbunn ...... 74 6.6.3 Småbåthavner ...... 74 6.6.4 Gyrodactylus salaris ...... 74 6.6.5 Mattrygghet ...... 75 7 Kost/ effektvurdering av tiltak...... 77 7.1 Kostnadseffektivitet ...... 77 8 Eventuelle uenigheter ...... 78 9 Virkemidler for å utløse tiltak i vannområdet ...... 78 9.1 Manglende virkemidler som kan innvirke på at miljømålene ikke nås i 2021 ...... 78 9.2 Virkemidler for ulike sektorer: ...... 78 9.2.1 Miljøstrategi for landbruket ...... 78 9.2.2 Norges vassdrag- og energidirektorat(NVE) innspill til arbeidet med tiltaksanalyser .. 80 9.2.3 Forurenset grunn og sjøbunn ...... 80 9.2.4 Sentralt om virkemidler for DN ...... 81 10 Ordforklaringer ...... 82

11 Referanser ...... 83

Vedlegg

1. Avlastningsbehov for vannforekomster i vannområdet 2. Grunnforurensing og prioritering av tiltak 3. Avlastningspotensiale for avløpssektor 4. Forslag til endring av forurensingsforskriften 5. Tjøme kommune. Hovedplan avløp 2013-2020, rev. 2013 6. Møteaktivitet – logg 7. Tiltakspakker for jordbrukstiltak

Sammendrag

De lokale tiltaksanalysene danner grunnlaget for tiltaksprogrammet i vannregion Vest Viken.

Den lokale tiltaksanalysen belyser potensialet av hvilke tiltak som må gjennomføres for at miljømålene om god kjemisk og økologisk miljøtilstand for vannforekomstene skal nås. Den har tatt utgangspunkt i de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene for vannområdet som blant annet beskriver de viktigste påvirkningene og utfordringene for vannmiljøet.

Tiltaksanalysen omfatter miljøforbedrende og forebyggende tiltak for vannforekomster som er i risiko for ikke å nå, eller å få forringet miljømålet innen 2021. Målet med tiltaksanalysen er å finne fram til de mest kostnadseffektive tiltakene for å nå miljømålene. Gjennom tiltaksanalysen er det foretatt en faglig vurdering og ut fra dette er det forsøkt å rangere relevante tiltak innenfor den enkelte sektor. Disse vurderingene er basert på kostnader, effekter og kostnadseffektivitet der dette er mulig, men tiltak er også foreslått og prioritert på bakgrunn av økologiske og samfunnsnyttig vurderinger. Detaljene for de ulike tiltaksforslag med kostnader på vannforekomstnivå vil bli presentert i Vann- nett i løpet av januar 2014.

«Vann som attraksjonsverdi» Vannforekomster i god miljøtilstand styrker lokalitetens attraksjonskraft med ringvirkninger til næringsutvikling, boligformål, rekreasjon og folkehelse. Ansvaret for vannet må tas på lokalt nivå, der det renner, og kommunen må i felleskap stimulere til innovasjon og næringsutvikling for å få gode løsninger på utfordringer vi sammen står ovenfor.

Usikkerhet i tiltaksanalysen Datagrunnlaget for tiltaksanalysen er bygget på er relativt sikre målinger, men påliteligheten er generelt lav da man ikke har målinger over lengre tid. Der det ikke har vært datagrunnlag er representative målinger brukt for å kvantifisere fysisk/kjemisk og biologisk måledata ut fra geografiske og lokale påvirkninger. Beregninger er basert på anerkjente metoder og modeller, samt lokal kunnskap og faglig skjønn.

Faglig vurdering av miljøtilstand er basert på dagens kunnskap og forsøkt fremlagt på en mest mulig objektivt måte. Det legges kontinuerlig inn nye data i Vann-Nett som en følge av økt kunnskap gjennom prøvetaking, metoder og studier av effekter for gjennomførte tiltak som vil styrke datagrunnlaget.

Vannområdet Horten-Larvik Målsetningen er å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand på miljøtilstand for alle vannforekomster. Vannområdet har totalt 118 vannforekomster, derav 5 innsjøer, 85 elver og bekkefelt og 28 kystvannsforekomster. Det er 3 innsjøer,77 elver og bekkefelt og 18 kystvannsforekomster som er satt i risiko for å ikke oppnå god økologisk og kjemisk miljøtilstand innen 2021. Det er ingen større grunnvannsforekomster i vannområdet, og mindre grunnvannsforsyninger må hensynstas i forbindelse med kommunens arealplanlegging.

Vannområdet er inndelt i tiltaksområder med vannforekomster som tilhører samme nedslagsfelt og har tilnærmet like påvirkninger. Tiltaksområdene består av; 3 innsjø med bekkefelt og 9 bekker med bekkefelt. Innenfor hvert tiltaksområde er det gitt tiltaksforslag. Tiltaksforslag for tiltaksområder er beskrevet i kapittel 6. Kystvannsforekomster er beskrevet hver for seg og tiltaksforslag er gitt i en samlet tabell i kapittel 6.4.

Miljøtilstanden Miljøtilstanden for innsjøer i vannområdet er Akersvannet og Borrevannet som er dårlig tilstand. Miljøtilstanden for elver og bekkefelt er hovedsakelig moderat tilstand, med noen unntak i de mer belastede vannforekomstene. Mindre elver og bekker som drenerer til samme vannforekomst er slått sammen til ett bekkefelt. Flere av disse bekkene er viktige gyteområder for laks og sjøørret.

Den store andelen elver og bekkefelt gjør at man må gjennomføre en prioritering av vassdrag som skal undersøkes. For de mindre bekker er det gjort en representativ beregning ut fra faglig skjønn.

Blant saltvannsforekomster er det de kystnære områder som er i RISIKO for ikke å oppnå miljømålet. Miljøtilstanden i kystvannsforekomster er moderat forurenset og undersøkelser viser at miljøtilstanden er dårligst i de mer beskyttende havne- og fjordområder. Sjøbunnen er i flere områder forurenset av miljøgifter fra hovedsakelig tidligere industrivirksomhet, skipsverftvirksomhet, småbåthavner og avfallsdeponi. Lokale tilførsler av næringsstoffer fra jordbruk og spredt bebyggelse uten tilfredsstillende renseløsning påvirker miljøtilstanden i større grad i beskyttede viker med liten vanngjennomstrømninger, der algevekst og periodevis oksygensvinn i bunnvann er konsekvensene. Både avløp- og landbrukssektorer har i flere år satt inn betydelige miljøtiltak, og det videre arbeidet må målrettes og styrkes.

Brukerinteressene  Industrivirksomhet og havnetrafikk  Fjorden som resipient for renseanlegg  Landbruk og matproduksjon  Friluftsliv (fiske, bading og båtliv)  Vernede marine områder som Færder nasjonalpark og Svennerbassenget  Maritim næring og utvikling  Fjordbyvisjon- transformasjon av sjøfront til bolig, fritid, næring og rekreasjonsformål.

Det er i liten grad kjente grunnvannsinteresser av betydning i vannområdet Horten. Larvik.

Tiltakene Foreslåtte tiltak vil ved gjennomføring føre til reduksjon av tilførsler av næringsstoffer til både ferskvann og marine vannforekomster. Det er beregnet avlastningsbehov for fosfor i bekker og totalt avlastningsbehov for samtlige tiltaksområder, da fosfor er den næringsbegrensende faktor for ferskvannsorganismer. Potensialet for avlastning av fosfor fordelt mellom avløps- og landbrukssektor er beregnet for å oppnå det beregnede avlastningsbehovet innenfor hvert tiltaksområde. Noe usikkerhet om fosforavlastning for tiltaksområdene; Sandefjord by og Nøtterøy gjenstår, og må vurderes nærmere av ansvarlig myndighet.

Det er ikke beregnet avlastningsbehov på fosfor for kystvannsforekomster, men tiltaksforslag for generell reduksjon av næringsstoffer er gitt.

Kostnader for reduksjon per kg fosfor (P) er beregnet for avløp- og landbrukssektoren. For avløpssektoren ligger kostnadene i størrelsesorden fra kr 4000 pr kg P, mens for landbruket variere kostnadene avhengig av hvilke tiltak fra kr 100 – 2800 pr kg P.

Flere tiltak er i igangsatt for å kartlegge og hindre spredning av miljøgifter fra forurenset grunn og statusoversikt er gitt i vedlegg 2. For miljøgifter i bunnsedimenter er det noe mer begrenset kunnskap om, men tiltaksforslag er gitt for kystområder ut fra dagens kunnskap. Manglende kunnskap om forurenset sedimenter nødvendiggjør økt problemkartlegging i flere kystvannsforekomster, der det tidligere har pågått virksomhet som kan ha medført forurensing. Flere tiltaksforslag når det gjelder beredskapsplan for Gyrodactylus salaris, miljøgifter fra forurensede bunnsedimenter, småbåthavner, tømmestasjoner for båtkloakk og forurensing fra skipsvrak som «Brummer» er vesentlig viktig tiltak for kystvannsforekomstene.

"Sjøørretprosjektet i Vestfold" har kartlagt sjøørretførende bekker, og har tiltaksforslag for å forbedre habitatområder. Man bør prioritere å gjennomføre tiltak i de elver og bekkefelt der gevinsten per innsatsenhet blir størst. Overvåkning av tiltakseffektiviteten fra landområder og problemkartlegging i områder der man mangler kunnskap er viktige prioriteringer for å kunne vurdere tiltak, kostnader og effektivitet.

Miljømålene nås 2021 eller senere For tre av totalt fem innsjøer vil vi trolig nå miljømålet innen 2021, forutsatt gjennomføring av tiltakene som er foreslått i tiltaksanalysen. For elver vil vi trolig nå miljømålene innen 2021. For kystområdene med tilførsler av forurensinger fra land, er det usikkert om miljømålet nås innen 2021, dette avhenger hvor raskt tiltakseffektiviteten fra landsiden blir og tiltak i forurensede sedimenter blir gjennomført. For å nå miljømålene er det nødvendig at de foreslåtte tiltakene gjennomføres, men hvilket tiltak som er mest kostnadseffektivt og samfunnsnytten må vurderes nærmere hos de ansvarlige myndigheter.

Måloppnåelsen av tiltak kan variere grunnet ulike faktorer som; intern gjødslingsmekanismer, akutte hendelser og uhellsutslipp, og framtidig klimaendringer. Målbare endringer av miljøtilstanden ved biologiske indikatorer skjer over lengre tid. Avhengig av indikatorart kan det ta mellom 5- 10 år før en kan registrere endringer. Klimaendringer med økt nedbørintensitet og flomsituasjoner vil medføre større overflateavrenning og spredning av forurensing til vannforekomster. Dette gir usikkerheter i om miljømålene nås med de foreslåtte tiltakene.

Virkemidler Tiltaksanalysen har til hensikt å belyse miljøtilstanden i vannområdet og gi nødvendige tiltaksforslag med prioritering av kosteffekt. For å få gjennomført miljøtiltak i vannforekomster må ansvarlige forurensningsmyndigheter pålegge tiltakshavere kraftige reduksjoner for tilførsler av forurensinger fra land og opprydding i forurenset grunn og sedimenter.

Landbruket har i sitt samfunnsoppdrag mål om økt matproduksjon (St. meld nr. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken), som har gitt viktige føringer for utarbeidelsen av; Regionalt miljøprogram for jordbruket i Vestfold 2013-2016.

Avløpssektor har ikke tilsvarende «produksjonsmål» og tiltak innen avløp på avveie er kostnadskrevende. Gevinsten ved tiltak innen avløpssektoren er betydelig for hygieniske forhold og reduksjon av biotilgjengelig næringsstoffer. Gjennom kommunale planer fastsettes tiltak og framdriftsplaner for avløp. Gjennom forurensningsloven, naturmangfoldloven, kan kommunen, Fylkesmannen og Miljødirektoratet gi pålegg om å gjennomføre miljøtiltak og stille krav om å utbedre forurensningssituasjonen. Kommunen er lokal forurensningsmyndighet og må legge til rette for reduksjon av næringsstoffer fra landbruket og avløpssektor samt stimulere til å gjennomføre restaurering av potensiell sjøørretførende elver.

1. Innledning De lokale tiltaksanalysene danner grunnlaget for tiltaksprogrammet i vannregion Vest Viken. En oppsummering av tiltaksprogrammet skal innarbeides i forvaltningsplanen. Utkast til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram sendes på offentlig høring i perioden 1. juli 2014 til 31. desember 2014. Forvaltningsplanen med tiltaksprogram vedtas av berørte fylkeskommuner i 2015. Forvaltningsplanen vil bli gjeldende for perioden 2016 -2021 etter godkjenning i Stortinget ved kongelig resolusjon.

Den lokale tiltaksanalysen er en vurdering av hvilke tiltak som må gjennomføres for at miljømålene for vannforekomstene i et vannområde skal nås. Den har tatt utgangspunkt i de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene for vannområdet som blant annet beskriver de viktigste påvirkningene og utfordringene for vannmiljøet.

Tiltaksanalysen omfatter miljøforbedrende og forebyggende tiltak for vannforekomster som er i risiko for ikke å nå, eller å få forringet miljømålet innen 2021. For å nå miljømålene er det nødvendig at de foreslåtte tiltakene gjennomføres.

Målet med tiltaksanalysen er å finne fram til de mest kostnadseffektive tiltakene for å nå miljømålene. Gjennom analysen er det foretatt en faglig vurdering og ut fra dette er det forsøkt å rangere relevante tiltak innenfor den enkelte sektor. Disse vurderingene er basert på kostnader, effekter og kostnadseffektivitet der dette er mulig, men tiltak er også foreslått og prioritert på bakgrunn av økologiske og samfunnsnyttig vurderinger. Tiltakene er kostnadsberegnet på grunnlag av det tallmaterialet som er framskaffet.

Detaljene på vannforekomstnivå vil bli presentert i Vann-nett i løpet av januar 2014.

Arbeidet i vannområdet er å regne som et faglig innspill til vannregionmyndigheten (VRM)/vannregionutvalget (VRU). Hovedarenaen for politiske innspill blir i vannregionutvalget (VRU), der kommunene og sektorene er representert, og gjennom høring og behandlingen i fylkeskommunene.

Arbeidet med den lokale tiltaksanalysen har forutsatt deltagelse fra aktuelle sektormyndighetene, men eierskapet ligger imidlertid hos kommunene.

1.1 Målsetting Den overordnende målsettingen med prosjektet har vært følgende: • Dele opp og fullkarakterisere alle vannforekomstene i Vannområdet • Fastsette miljømål som sikrer at minimum standard miljømål om god økologisk tilstand, godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand nås i øvrige vannforekomster. • Et særlig fokus settes på sjø – ørret (egendefinert fokusområde). • Foreslå og eventuelt å utrede nødvendige tiltak for å opprettholde eller forbedre vannkvaliteten slik at miljømålene nås senest innen fristen som er 2021. • Gjennomføre prosjektet etter den intensjon og de prosesser og arbeidsmetoder som vannforskriften med tilhørende veiledere beskriver.

1.2 Organisering av vannområdet Vannområde Horten – Larvik utgjør kyst- og ferskvannsforekomster i kommunene Horten, Tønsberg, Tjøme, Nøtterøy, Stokke, Sandefjord og Larvik kommune langs Vestfoldkysten. Vannområdet er avgrenset av forvaltningen og uttrykt i Vannportalens kart.

Arbeidet har vært drevet frem av fylkeskommune Vestfold i samarbeid med berørte kommuner på administrativt nivå; Larvik, Sandefjord, Stokke, Tønsberg, Nøtterøy, Horten. Vedtak om samarbeid på politisk foreligger nå i alle kommunene med et unntak. Tjøme kommune har vedtatt å stå utenfor samarbeidet. Likevel vil forvaltningsplan og tiltaksdel bli gjeldene for Tjøme da dette er en regional plan etter plan og bygningsloven. Arbeidet med den lokale tiltaksanalysen har blitt gjennomført med bred involvering av kommuner, faggrupper og regionale sektormyndigheter. Møteaktiviteter er blitt loggført i vedlegg 6.

1.2.1 Organisering – oversikt

Styringsgruppe

Referansegruppe Miljøorg./ Prosjektleder Berørte parter/ interessenter

Prosjektgruppe

Faggruppe Faggruppe Faggruppe Faggruppe Borrevann Avløp/forurens Landbruk Havner prosjektet Sjøørret et grunn prosjektet

Styringsgruppe for vannområde Horten – Larvik ble konstituert 12.06.2012. Leder for styringsgruppa er ordfører Rune Høiseth (AP) i Larvik kommune med varaordfører i Nøtterøy kommune; Bjørn Kåre Sevik (FRP) som stedfortreder.

Prosjektmedarbeider: Regional vannforvalter rådgiver Lars W. Solheim, Vestfold fylkeskommunen Prosjektleder Agnes Bjellvåg Bjørnstad organiserer og deltar i alle grupper. Invitasjon til deltakelse i referansegruppe har vært sendt ut til ulike organisasjoner og lag, men grunnet liten interesse har det ikke vært noen representanter i denne gruppen.

1.2.2 Representanter i ulike grupper

Styringsgruppe Prosjektgruppe Larvik kommune v/ ordfører Rune Høiseth (AP) Fylkesmannen i Vestfold, seniorrådgiver Gunnar Kleven Nøtterøy kommune v/ varaordfører Bjørn Kåre Sevik Fylkesmannen i Vestfold, rådgiver Gunn – Hege Laugen, (FRP) med formannskapsmedlem Jon Andersen (AP) som Fylkesmannen i Vestfold, seniorrådgiver Hilde Marianne Lien stedfortreder. Fylkesmannen i Vestfold, seniorrådgiver Werner Olsen Sandefjord kommune v/ ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H) Horten kommune, miljøvernleder Tore Rolf Lund med varaordfører Vidar Andersen FRP som Horten kommune, rådgiver Rolf Magne Vindenes stedfortreder. Horten kommune, ingeniør Guro Horvei Stokke kommune v/ ordfører Erland Larsen (H) med Larvik kommune, fagkonsulent Einar Kolstad Hovedutvalgsleder plan og miljø Jan Helge Kaiser (H) Larvik kommune, rådgiver Endre Tangaard som stedfortreder. Larvik kommune, rådgiver Bjørn Evensen Tønsberg kommune v/ ordfører Petter Berg (H) og med Nøtterøy kommune, rådgiver Lars Bøen - Johnsen leder av Utvalget for teknikk og miljø Harald Matsen Nøtterøy kommune, rådgiver Roger Herstad, (FRP) stedfortreder. Nøtterøy kommune, rådgiver Mona Bjune Horten kommune v/ ordfører Børre Jacobsen (H) med Sandefjord kommune, overingeniør Kjell Kristian Børresen Hovedutvalgsleder for klima, miljø og kommunalteknikk Sandefjord kommune, rådgiver Marilyn Marskar Harald Nilsen (H) som stedfortreder. Sandefjord kommune, rådgiver Bjørn Røed Vestfold fylkeskommune v/ rådgiver /regional Sandefjord kommune, rådgiver Ole Jacob Hansen vannkoordinator Lars W. Solheim Sjøørret prosjektet i Vestfold, Knut Arvid Numme Fylkesmannen i Vestfold v/ avdelingsdirektør Elisabeth Stokke kommune, rådgiver Madina Stene Rui. Stokke og Andebu kommune, rådgiver Terje Rasmussen Vestfold Bondelag ved Harald Lie Tønsberg kommune, fagenhetsleder Per Halle Tønsberg Kommune, Christer Kornstad (tidligere medlem; rådgiver Gørli Bruun Andersen) Vestfold fylkeskommune, rådgiver /regional vannkoordinator Lars W. Solheim Vestfold Bondelag, Amund Kind

Faggruppe Faggruppe Faggruppe sjøørret Faggruppe Havner Prosjekt Landbruk Avløp Borrevannet Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold Fagkoordinator for Fylkesmannen i Vestfold Horten kommune Hilde Marianne Lien- Gunnar Kleven, Miljø, Sjøørretgruppa Guttorm Werner Olsen Tore R. Lund Landbruk Horten kommune Guro Christensen, Horten kommune, Tore Horten kommune, Rolf Horvei Fylkesmannen i Vestfold, R. Lund Magne Vindenes Nøtterøy kommune Gunn Hege Laugen Horten havn, leder for Larvik kommune, Einar Roger Herstad Larvik kommune Bjørn havnestyret Erik Kolstad Nøtterøy kommune Evensen Andersen og havnefogd Nøtterøy kommune Lars Mona Bjune Frode Andersen Hans Christian Gunneng Bøen- Johnsen Larvik kommune Endre Leder for NJFF, avd. Larvik havn ved Fred Sandefjord kommune, Tangaard Vestfold, Øystein Cook Arne Sørum Marilyn Marskar Larvik kommune Bjørn Rønning Varaordfører Bjørn Kåre Sandefjord kommune Evensen Knut Arvid Numme Sevik (FRP) Bjørn Røed Sandefjord Kjell Tore Guthu, Ordfører i Larvik Rune Stokke kommune Terje Christian Børresen skogagronom Høiseth (AP) Rasmussen Stokke kommune Christian Hagstrøm Ordfører i Sandefjord Tønsberg kommune Madina Stene Christian Schanke, Bjørn Ole Gleditsch (H) Christer Kornstad Tønsberg kommune naturforvalter Sandefjord havn, ved Vestfold Bondelag, Håvard Storvik Magnus Riksfjord, Ole Jacob Hansen Amund Kind Tønsberg kommune utmarksforvalter Tønsberg havn, Harald Andres Hansen Vestfold fylkeskommune, havnefogd Per Svennar regional vannforvalter Vestfold fylkeskommune Lars W. Solheim Lars W. Solheim

1.3 Usikkerheter i lokal tiltaksanalyse og videre utredning Etter at forvaltningsplanene er vedtatt, skal sektormyndighetene følge opp tiltakene som er foreslått for å oppnå miljømålene innen 2021. Det er da lagt opp til at sektormyndighetene i sin saksbehandling skal foreta ytterligere avklaringer av ved de enkelte tiltak. Deretter skal sektormyndigheten beslutte om tiltaket skal gjennomføres.

Datagrunnlaget for tiltaksanalysen er bygget på er relativt sikre målinger. Der det ikke har vært målinger er representative målinger brukt for å kvantifisere fysisk/kjemisk og biologisk måledata ut fra geografiske og lokale påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget styrkes kontinuerlig ved pågående målinger i vannforekomstene og utsjekk av kilder. Det er ikke målt på organisk materiale som er dødt materiale som er næring for andre mikroorganismer. Dette kan styrke kunnskapsgrunnlaget vesentlig. Ellers så bygger tiltaksanalysen på beregninger basert på anerkjente metoder og modeller, forskning og utredninger fra kompetente konsulenter, vurderinger i faglige etater, lokal kunnskap og faglig skjønn. Lokal kunnskapsinnhenting har vært viktig for å styrke påliteligheten i arbeidet med tiltaksanalysen.

Det vil alltid være en viss usikkerhet i tallmaterialet og i beregningsmodeller, men man har tilstrebet å minimere denne usikkerheten så godt det lar seg gjøre ved kvalitetskontroll av grunnlagsmaterialet. Grunnlagsmaterialet både når det gjelder miljøtilstand i mange av vannforekomstene, effekter av pågående utslipp, hvilke tiltak som bør gjennomføres, effekter av foreslåtte tiltak og kostnader er forbundet med en viss usikkerhet. Dersom utredninger viser at tiltakene er uforholdsmessig kostnadskrevende eller teknisk umulige å gjennomføre vil det knyttes usikkerhet om de lar seg gjennomføre.

Følgende grunnlagsmateriale er vurdert og arbeidet inn i tiltaksanalysen:  Forurensningsregnskap for Vestfold, ASK rådgivning på oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold 2011  Beregning avlastningsbehov for næringsstoffer i vannområde Horten-Larvik, Norconsult, 2013, på oppdrag av vannområdet Horten-Larvik  Kost-Nytte for tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer i Norge, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), 2013  Beregning avlastningsbehov for avløpssektorene i vannområdet, Norconsult, 2013, på oppdrag av Vestfold fylkeskommune.  Tiltaksanalyse for Vestfold; Beregning av tiltakseffekter for ulike tiltakspakker i jordbruket, Bioforsk Rapport, vol 8 Nr.147 2013.  Beregninger av representative målinger av vannforekomster, der man mangler målinger  Kostnadsberegninger av noen tiltak kan være vanskelig pga. lokale forhold.  Effektvurderinger av tiltak kan være vanskelig pga. lokale forhold og at omfanget ofte er usikkert.  Usikkerhet i modellene som benyttes er vurdert.  Framtidige klimaendringer gir usikkerhet i tiltakseffektiviteten

2 Om vannområdet Horten-Larvik vannområdet består av totalt 118 vannforekomster, derav betydelig antall små og store kystvassdrag og bekker, samt noen større vannforekomster som Hallevannet (Larvik), Akersvannet (Stokke og Tønsberg), Borrevannet, Adalstjern (Horten) og flere kystvannsforekomster.

Vannforekomster i vannområde dreier seg om 5 innsjøer, 85 elver og bekkefelt og 28 kystvannsforekomster.

2.1 Kart over vannområdets avgrensninger

Figur 1. Oversikt over vannområdets avgrensninger og registrerte vannforekomster, hentet fra vann-nett 07.11.2013.

Spesielle naturtyper, arter og verneområder som har betydning for vannmiljøet Horten-Larvik I Vannområdet Horten-Larvik er det flere spesielle naturtyper, arter og verneområder som har betydning for vannmiljøet. Verneområder som; Ramsar, naturreservat, naturminner, biotopvern, landskapsvernområder, fuglereservater, osv. Les mer: www.miljøstatus.no.

Færder nasjonalpark i Tjøme og Nøtterøy kommuner ble opprettet i 2013.

Figur 2. Oversikt over verneområder. Kilde: Fylkesmannen i Vestfold

Nasjonal laksefjord En vesentlig del av vannområde Horten – Larvik er nasjonal laksefjord (Svennerbassenget) og har sitt opphav i Numedalslågen som et nasjonalt laksevassdrag som renner ut i Larviksfjorden. Her innblandes vann fra flere større vassdrag i regionen.

Figur 3. Svennerbassenget ligger i den sørlige delen av vannområdet Horten-Larvik (Kilde:Miljøstatus.no).

2.2 Vannområdets geografi/ areal/ berørte kommuner/ geologi/ hydrologi/ befolkning

Vannområdet ligger vest for innløpet til Oslofjorden og omfatter kystområder som strekker seg fra Falkenstein, Horten i NNØ til Mølen, Lavik i SSV. Vannområdets avgrensing følger av vannforskriften og omhandler kommunene Larvik, Sandefjord, Stokke, Tønsberg, Horten, Nøtterøy og Tjøme og dekker et areal på ca. 1400 km2.

Geologisk befinner vannområdet seg innenfor Oslo-feltet og store deler av arealene ligger under den marine grense (210-220 moh). Basaltisk dagbergart som rombeporfyr dominerer i nordlige del fra Horten til Tønsberg, mens mer sure dypbergarter som granitt, syenitt og larvikitt dominerer fra Tønsberg og videre sørover i vannområdet. Ra ryggen som er en endemorene etter siste istid, danner med få unntak (Hallevannet og Ulfsbakktjern i Larvik) et fysisk vannskille for bekker og mindre elver med utløp i vannområde Horten – Larvik, fig.4. Marine mineralrike avsetninger sammen med gunstig klimatiske forhold gir gode betingelser for et produktivt jordbruk.

Vannområdet har totalt 5 innsjøer, 85 elver eller bekkefelt og 28 kystvannsforekomster. Mange av bekkefeltene er svært små. Aulivassdraget som er et eget vannområde, renner ut i vannområde Horten – Larvik, - ved Ilene naturreservat innerst i Tønsbergfjorden. I nord møter vannområdet Horten – Larvik vannforekomster fra indre Oslofjord og vannområdene Drammensfjorden og Breiangen vest.

Naturkvalitetene varierer fra svaberg langs kysten, via jordbruksområdene langs Vestfold-raet. Med den store befolkningstettheten påvirkes selvsagt naturen mye av menneskelig aktivitet. Vestfold har stor gjennomgående bil og tog-trafikk. Vei- og bane-utbygginger har endret mange vassdrag og

andre naturområder de siste åra. Presset på arealene også til boligformål øker kraftig, og med den store befolkningen øker behovet for rekreasjonstilbud.

Figur 4. NGU løsmassekart (kilde:www.ngu.no)

I sommersesongen dobles folketallet i flere av kystkommunene da «kyst Vestfold» er et meget attraktivt sted for ferie og fritid.

Vannområdet Horten-Larvik har i samarbeid med Norsk Jeger- og fiskerforbund, avdeling Vestfold, satt felles fokus på Vestfolds sjøørretbekker. Dette er drøftet under de enkelte bekkefelt i kapittel 6, og strategi og tiltaksforslag for laks og sjøørret er oppsummert innunder punkt 6.4.

2.3 Kort oppsummering av de vesentligste utfordringene.

De viktigste ferskvannsbaserte utfordringene i vannområdet er: • Økosystem i ubalanse grunnet menneskets aktivitet. Tap av naturmangfold. • Landbrukspåvirkning, tiltak, lukking, utretting, fjerning av randvegetasjon og forurensning • Vann og avløp, spredte utslipp fra husholdninger • Nedbygging av vannfront og miljøgifter i havneområder • Lav prioritet og verdsetting generelt, bekker og vannspeil som” bakgårder” i landskapet. • Mange bekker små gjør en stor å - manglende tradisjon med å se vannområdets ferskvannsbidrag som sjøørretprodusent og som tilførselskilde til kystvannet i sum.

Av andre trusler som kan medføre risiko der ferskvann møter kystvann kan nevnes; • Fare for spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra vannområdene vestre

Breiangen og Drammensfjorden/elva til den nasjonale laksefjorden Svennerbassenget og det nasjonale laksevassdraget Numedalslågen og til andre lakseelver som renner ut i Svennerbassenget. Risiko knyttet til mulig svekket saltbarriere grunnet klimaendringer og betydelig nedbør over lengre perioder bør undersøkes. • Sjøsikkerhet/ risiko for akutt forurensing med landspåslag fra grunnstøtinger og gamle skipsvrak. Informasjonsbehov på lokalt nivå. • Avfall fra båter (herunder kloakkutslipp fra båter), flygeavfall fra brygger og havner som er kastet på sjøen ved stormkast, vindtransport, drivavfall. Behov for strandrensk ved landpåslag. • Kystvannets økosystem i tilsynelatende ubalanse, forsuring, endringer i biologiske bestander og økosystem. • Fremmede arter, tap av naturmangfold.

Vesentlige spørsmål angående kystvannsdel; Det henvises til eget dokument om vesentlige spørsmål i prosjekt Ytre Oslofjord. Kort oppsummert (12.06.2012) listes opp utfordringer for vannområdet; • Redusere langtransporterte tilførsler av næringssalter, partikler og fremmede arter fra Østersjøen, Tyskebukta og Nordsjøen. • Redusere landbruksavrenning med tilførsler av partikler og næringssalter • Redusere utslipp fra renseanlegg og spredte avløp med tilførsler av næringssalter og partikler • Redusere industriutslipp med utslipp av næringssalter, partikler og miljøgifter • Redusere erosjon og partikkeltransport fra vassdragene • Rydde opp i forurensede sedimenter som gir utslag i kostholdsråd • Begrense belastningen ved fysiske inngrep som havner, småbåthavner, fyllinger, mudring, dumping, anretning av kunstige strender m.m.

3 Miljøtilstand og påvirkninger

3.1 Miljøtilstand i innsjøer Av fem innsjøer er det tre som er satt i risiko for å ikke oppnå miljømålet innen 2021. Dette er Borrevannet (Horten kommune), Akersvannet (Tønsberg og Stokke kommuner) og Hallevannet (Larvik kommune). Økologisk og kjemisk tilstand er vist i figur 5, med prosentvis fordeling. Ut fra påvirkningene ved vannforekomstene er det næringsstoffer som er miljøutfordringen, derav er biologiske undersøkelser prioritert framfor kjemiske analyser.

Borrevannet og Akersvannet er kraftig påvirket av jordbruksaktiviteten og noe spredte avløp rundt vannet og begge innsjøene har et betydelig høyt innhold av næringssalter. Hallevannet er lite påvirket av jordbruksaktiviteter, men flere av innløpsbekkene til Hallevannet er negativt påvirket på grunn av avrenning fra aktiviteter i steinbruddene(Larvikitt).

Økologisk miljøtilstand for Akersvannet er satt til dårlig og er basert på oppdaterte klassifiseringsdata med høy pålitelighetsgrad. Miljøtilstanden i Borrevannet og Hallevannet er satt til hhv antatt moderat og god basert på delvis klassifiserbare data med middels pålitelighetsgrad.

Figur 5. Oversikt over dagens tilstand i innsjøer i vannområdet Horten – Larvik (data per 13.03.2014).

For Akersvannet og Borrevannet må det gjennomføres betydelig med tiltak for å nå målet om god økologisk miljøtilstand i 2021.

3.2 Miljøtilstand i elver og bekkefelt

Miljøtilstanden til de ulike kystnære vassdragene varierer fra sterkt påvirkede vassdrag (fysiske inngrep og forurensing) til vassdrag som er mindre påvirket av menneskelig aktiviteter. De aller fleste vassdragene er moderat påvirket, figur 6. Noen av de viktigste påvirkningsfaktorene for sjøørretbekkene i vannområdet Horten – Larvik er i dag tilførsel av forurensning (fulldyrket mark) fra landbruket i form av næringssalter og partikler og spredte avløp. En annen viktig påvirkningsfaktor er fysiske inngrep i form av morfologiske endringer som bekkelukkinger, fysiske endringer av bekkeløpet og fiskevandringshinder. Utslipp fra spredt bebyggelse og tettsteder er i enkelte nedbørfelt betydelige og er medvirkende til eutrofiering og redusert hygienisk kvalitet (bakterieproblematikk). Påvirkninger av næringsstoffer og målinger av biologiske parametere er prioritert framfor kjemiske analyser som vist i figur 6.

Figur 6. Oversikt over dagens tilstand av elver og bekkefelt i vannområdet Horten – Larvik (data per 13.03.2014).

3.3 Miljøtilstand i kystvann Kystvann i vannområdet Horten – Larvik består av 28 vannforekomster. Det er få vannforekomster som har tilstrekkelig med data til å kunne bestemme miljøtilstanden med høy pålitelighetsgrad Miljøtilstanden er derfor basert på delvis klassifiserbare data. Noe over 35 % av områdene er klassifisert til å ha en antatt god miljøtilstand. Videre så er det om lag 60 % av kystvannforekomstene som har en antatt moderat eller antatt dårlig miljøtilstand.

Miljøgifter i fjordområdene er ikke kartlagt godt nok. Svakheter i Vann-nett er at mindre punktkilder med forhøyede konsentrasjoner kan slå ut for hele vannforekomsten til dårligere tilstand enn det i realitet er. Punktkilder i vannforekomster må gjennomgås og beskrives i vann-nett.

Figur 7. Oversikt over dagens tilstand for kystvann i vannområdet Horten – Larvik (data per 14.03.2014).

3.4 Samlet oversikt over påvirkningene

Tabell 1. Vesentligste påvirkningene i vannområdet. Påvirkning Årsak Omfang Effekt av påvirkningene Samfunns-sektor Lokal Industriutslipp, Betydelig Forurensing og spredning Kommuner forurensning kloakk, påvirkning i av miljøgifter og Fylkesmannen Landbruk enkelte små næringsstoffer Industrien Småbåthavner elver/bekkefelt Oppblomstring av Miljødir. Avfall og nære alger, forringelse og tap av Statens vegvesen Transport og kystvannsområde artssamfunn. Jernbaneverket infrastruktur r Akkumulering av Miljødir. miljøgifter i fisk og skalldyr. Fysiske inngrep Utbygging, Betydelig i hele Vandringshindre for fisk, Kommuner infrastruktur, vannområdet, bekkelukkinger, Fylkesmannen nedbygging Kystvann- kanalisering,utretting, Miljødir. av kystlinjen, forekomstene. friluftsliv, estetisk, havner, vannkvalitet tråling, Forringelse og tap av artsamfunn. Forringelse av habitatområder, substrat for flora og fauna endres. Lang- Utslipp til luft Betydelig Endring av Industri og transportertfor og vann i artssammensetning, landbruk i andre urensning andre land akkumulering i land. Marint søppel næringskjeden og tap av Miljødir. arter. Fremmede Ulovlig utsetting av Betydelig Fortrenger stedegne arter, Fylkesmannen arter arter. endring av Mattilsynet, Arter som sprer seg artssammensetningen. Kommuner, med skipsbegroing Spredning av smittestoffer. Fiskeridirektorat og ballastvann. et Forurensede Nedlagte industri, Betydelig Forhøyede nivåer i marine Kommuner sedimenter byer, deponier spredning/ organismer Fylkesmannen Havneområder, oppvirvling i indre Kostråd Miljødir. mudring og fjordområder Økologisk/biologisk effekt skipsaktivitet Akutt Skips- og godstrafikk Betydelig Forringelse av rekreasjons- Kommuner forurensning Fritidsbåter og naturområder, skader FylkesmannenMi Skipsvrak og tap av arter. Store ljødir. økonomiske samfunnskostnader Forkortelser: Miljødir. = Miljødirektoratet

3.5 Miljøutfordringer og utviklingstrekk i vannområdet

Velferden i Norge fører til økt ferie og fritid noe som igjen vil kunne føre til økt påvirkning på vannmiljøet. Bruk av kystsonen er svært populært for ferie- og fritidsaktiviteter. Et viktig utviklingstrekk langs kystbyene er fjordbyvisjoner, med utbygginger av havneområder og strandsonen med flere brukerinteresser involvert. Et betydelig utbyggingspress har medført egne

rikspolitiske retningslinjer for bygging i strandsonen i Oslofjorden. Innenfor vannområdet Horten- Larvik ligger også Færder nasjonalpark og den nasjonale laksefjorden Svennerbassenget, alle områder av nasjonal forvaltningsverdi.

3.5.1 Avløp Kommunal sektor har i flere tiår gjennomført betydelig arbeid med å utbedre avløpssystemene fra husholdninger. Likevel finnes det fremdeles spredte avløp som påvirker elver og bekker ved tilførsel av kloakk. Hovedutfordringene er i områder med eldre bebyggelse, spredt bebyggelse og i områder med hytter. En mer detaljert kartlegging av problematikken rundt diffuse kilder og spredte avløp prioriteres gjennom kommunenes avløpsplanlegging.

I januar 2012 sørget Stortinget for at vann- og avløpsanleggene forblir i offentlig eie eller eid av andelshaverne, gjennom vedtakelse av lov om kommunale vass- og avløpsanlegg. I Stortingets behandling av lovforslaget ble det pekt på en rekke utfordringer som kommunene står overfor på vann- og avløpsområdet. Offentlig sektor vil derfor i uoverskuelig framtid ha ansvar for dette feltet, både som myndighet og som eier av infrastrukturer.

Renseanlegg avløp Det er de kystnære områder som er i RISIKO for ikke å oppnå miljømålet. Kraftige reduksjoner av næringsstoffer som fosfor og nitrogen er nødvendig, da dette fører til blant annet; oppblomstring av alger, oksygensvinn i bunnvannet, reduksjon av biologisk mangfold, forringelse av badevannskvalitet i kystsonen. Vedlikehold/oppgradering av eksisterende renseanlegg med biologisk rensetrinn er nødvendig. Krav til prøvetaking for større avløpsanlegg bør være i samsvar med vannforskriften. Med større

avløpsanlegg menes grovt sett anlegg med utslipp større enn 2 000 personekvivalenter0 F

(PE) til ferskvann eller med utslipp større enn 10 000 PE til sjø1F. Disse anleggene er på

forurensningsområdet regulert av egne utslippstillatelser, i tillegg til blant annforurensningsforskriften

kapittel 14. Fylkesmannen forvalter dette regelverket.

Oversikt over aktive renseanlegg i vannområdet: Renseanlegg: Kommune: Renseprinsipp: Utslipp Størrelse Kommentar: til: PE Falkenstein ra. Horten Kjemisk Kyst 25 000

Nykirke ra. Horten Kjemisk/biologisk Elv 2 000 Bastøya ra. Horten Kjemisk/biologisk Kyst 300 Åsgardstrand ra. Horten Kjemisk Kyst 5 000 Tønsberg ra. Tønsberg Mekanisk/kjemisk Kyst 116 351 Planlagt biologisk rensetrinn 2015 Vårnes ra. Stokke Kjemisk Kyst 15 000 Løkke ra. Stokke Biologisk Elv 50 Påvirker Goksjøvassdraget Bekkevika ra. Tjøme Mekanisk/kjemisk/biologisk Kyst 9900 Oppgradert i 2011 Sandefjord ra. Sandefjord Kjemisk Kyst 41100 Biologisk trinn i løpet av 3-7 år. Holtefjell Larvik Kjemisk Kyst 405 hytteomr ra.

Lillevik ra. Larvik Kjemisk Kyst 65000 Tabell 2. Oversikt over aktive renseanlegg i vannområde Horten- Larvik, kilde vann-nett 1. november 2013.

Uten utslippsreduserende tiltak viser simuleringer for Norge mellom 30 til 70 prosent økning av ekstreme nedbørshendelser mot slutten av århundret sammenliknet med dagens klima. I områder hvor årets største flom i dag er en regnflom, vil flommene bli større. Langs det meste av kysten vil flomstørrelsen kunne øke fra 20 til 60 prosent mot slutten av århundret. Dette kan føre til økt fare for jord- og snøskred og overvann i byområder med begrenset kapasitet på avløpssystemet. Det kan derfor være uheldig å dimensjonere infrastruktur basert på historiske observasjoner.

3.5.2 Jordbruk Vannområdet er et viktig jordbruksområde med ca. 145 000 daa dyrka mark som utgjør 33 % av all dyrka jord i Vestfold, se oversiktstabell 3. Det meste av jorda benyttes til korndyrking. I tillegg dyrkes det betydelig med grønnsaker og poteter, noe dette området er spesielt godt egnet til. Nasjonale mål om økt matproduksjon krever bedre utnyttelse av matjorda og effektivisering i jordbruket.

Tiltaksområde Nedbørfelt Dyrka jord Dyrka jord areal areal andel 2 Hallevann 45 km 790 daa 2 % 2 Brunlanes 150 km 20 740 daa 14 % 2 Viksfjord 50 km 10 490 daa 21 % 2 Sandefjord vest-Tjølling øst 55 km 26 000 daa 47 % 2 Sandefjord by/ Haslebekken 12 km 3 400 daa 28 % 2 Vårnes-Rove-Unneberg 54 km 25 000 daa 46 % 2 Akersvann 16 km 6 300 daa 39 % 2 Byfjorden-bekker 25 km 7 000 daa 28 % 2 Nøtterøy 48 km 10 000 daa 21 % 2 Slagen - Vellebekken 24 km 12 380 daa 51 % 2 Søndre Slagen 21 km 8 200 daa 39 % 2 Borrevannet 31 km 11 360 daa 36 % Tabell 3. Oversikt over jordbruksfordeling på tiltaksområder i vannområdet Horten-Larvik. Utarbeidet av Fylkesmannen 2013.

Flere miljøtiltak siden 80-tallet, som fortsatt er pågående, har ført til vesentlig redusert avrenning fra jordbruket. Den omfattende jordbruksvirksomhet i området tilfører likevel til vesentlig mengder med næringsstoffer til vassdragene, samtidig som det også tas ut vann fra vannforekomster til vanningsformål. Dette fører til overgjødsling med økt algevekst i flere av vannforekomster, spesielt innsjøer og beskyttede kystvann. Utfordringene i nasjonale målsetningene om god økologisk og kjemisk miljøtilstand i vannforekomster og økt matproduksjon er en utfordring som vil kreve god samhandling framover.

Det betydelige jordbruket i dette vannområdet, med hele 33 % av Vestfold sitt dyrka areal, produserer betydelige mengder mat, men belaster også vannmiljøet. Åkerdrift medfører avrenning

av jord og næringssalter til vassdragene som kan medvirke til eutrofiering. Det har vært økt fokus på miljøtiltak i jordbruket i flere tiår, og det tildeles hvert år betydelige miljøtilskudd til området Horten- Larvik. Ca. 50 % av jordbruksarealene pløyes ikke lenger om høsten, slik de gjorde før. Dette har redusert avrenningen. Grasdekte buffersoner, fangdammer og hydrotekniske tiltak er anlagt flere steder. Tiltakene må videreføres, målrettes ytterligere og tilpasses de lokale forholdene.

Økt kunnskap, tiltak og endringer i regelverket med innføring av søknadsplikt og positiv stimulering har ført til at landbruket i dag har betydelig mindre påvirkning på vassdragene enn for noen 10 - 20 år siden. Tidligere så var for eksempel lekkasjer fra silo og møkkakjellere periodevis et stort problem og det samme gjelder for kanaliseringer, bekkelukkinger og fjerning av kantvegetasjon. Endringer i regelverket og rammevilkår for husdyrhold har gjort at denne type tiltak (inngrep) i dag skjer i liten grad. Likevel er det mange vassdrag som fremdeles har utfordringer med kanalisering, bekkelukkinger og kulverter.

3.5.3 Klima Global oppvarming kan i vårt land føre til mindre frost og mer nedbør. Dette kan føre med seg hyppigere og større flommer som vil erodere større mengder næringssalter og andre partikler ut i elva. Økt nedbør som følge av klimaendringer kan forsterke det naturlige tilførselsbidraget av næringssalter. Økt nedbør vil også tilføre flere problematiske mikroorganismer fra kloakk og husdyrgjødsel (Fougner, 2007). Klimaendringer fører til endret artsinventar, nye arter etablerer seg – andre forsvinner. Økt landavrenning og økte konsentrasjoner av næringsstoffer vil kunne ha direkte effekter på tang- og taresamfunn. Klimavariasjoner og hyppigere ekstremvær episoder vil føre til nye utfordringer for vannmiljøet. Det vil kunne bli endringer i hydrologiske forhold, fysiske og kjemiske forhold i vannforekomsten, produksjonsforhold, osv.

3.5.4 Fysiske inngrep Fysiske inngrep og endret bruk av arealer er den viktigste årsaken til reduksjon og tap av biologisk mangfold. I vannområdet er det gjennomgående gjort inngrep som bekkelukkinger, kanalisering og utretting av bekker. Dette utgjør fiskevandringshindre eller forringer habitatområder. Jordbruk og utbygging bidrar mest til å endre arealene.

3.5.5 Sjøørret og biologisk mangfold I de fleste kystvassdragene i Vestfold finner vi de viktigste gyte- og oppvekstområdene for sjøørret langt opp i vassdragene. Årsaken til dette er at det er i disse områdene er mer fall og dermed bunnforhold bestående av grus og stein, mens det i de nedre delene er mindre fall og bunnforholdene består ofte av sand og leire som ikke egner seg som gytesubstrat. De nedre områdene kan likevel være viktige oppvekstområder for fisk. Det er i dag stor interesse for å gjennomføre kultivering av sjøørretbekkene ved å gjennomføre tiltak som bedrer forholdene for produksjon av sjøørret i bekkene. Vannområde Horten - Larvik har en egen sjøørretstrategi med tiltaksforslag Tiltakene vil i første rekke være å bedre gyte- og oppvekstområdene for fisk samt fjerne mulige vandringshinder. Videre vil tiltak for å bedre vannkvaliteten være svært sentrale. Her vil tiltak i form av utbedring av kantvegetasjon være sentral.

Vanning av dyrket mark har en positiv effekt på livet i vassdragene. Vanning i perioder med lite nedbør medfører en økt vannføring i bekkene noe som bedrer forholdene for fisk og annet biologisk mangfold. En annen utfordring er kartlegging og hindring av spredning av fremmede fiskeslag for en del karpefisk i vannområdet.

3.5.6 Forurenset grunn Industri kan utgjøre en betydelig negativ påvirkning på vassdrag ved utslipp av kjemikalier, næringssalter, organiske materiale eller partikler. Det er flere eksempler på uhell som har ført til fiskedød. I Vestfold er det spesielt steinindustrien som har ført til negative påvirkninger på vassdragene i form av partikkelutslipp fra produksjonen. Det er gjennomført en relativt omfattende undersøkelse som viste redusert vannkvalitet i bekker påvirket av steinindustrien. Det ble ikke påvist de store negative biologiske effektene på bunndyr og begroingsalger. Noe negativ påvirkning på fisk.

Flere avfallsdeponier bør kartlegges for utlekking til vannmiljø i vannområdet. For oversikt over grunnforurensing med påvirkningsgrad (fra 1 til 3, der 3 har størst påvirkning), og forslag til prioritering av tiltak, se vedlegg 2.

3.5.7 Forurenset sjøbunn Både i havneområder og utenfor skipsverft er sjøbunnen ofte forurenset av miljøgifter. Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn. Planen følges opp gjennom pålegg om undersøkelser og risikovurderinger av forurensning fra havnevirksomheten.

Omdisponering av arealbruk nødvendiggjør opprydningstiltak. Mågerøy og Kaldsnes i Tønsberg fjord er tidligere verft der undersøkelsene viser at det er behov for tiltak både på land og i sjø. Det videre arbeidet vil følges opp av forurensningsmyndighetene Fylkesmannen/Miljødirektoratet.

Flere tidligere og fremdeles aktive verft i Vestfold må rydde opp i forurenset grunn og i sedimenter. Oversikt over aktuelle tiltaksområder:

 Mågerø verft, Tønsbergfjorden- tiltaksvurderinger fra grunnundersøkelser i 2011 konkluderer med at utlekking er lav og tiltak ikke er nødvendig for å oppnå miljømål (ref. rapport fra Multiconsult).  Kaldnes verft, Tønsbergfjorden- utbyggingsplaner med endring av arealbruk krever oppryddingstiltak, (ref rapport Multiconsult 2009).  Fredriksvern verft, Stavern  Horten verft, Horten  Horten skipsreparasjoner, Horten  Framnæs verft, Sandefjord- blir ryddet opp i forbindelse med at de ligger innenfor nasjonalt prioritert tiltaksområde  Glavin og Strømøy båtverksted, Sandefjord

3.5.8 Småbåthavner Miljøprøver fra 13 småbåthavner viser at bunnstoff og andre miljøgifter forurenser både jord og sjøbunn. Noen av miljøgiftene har vært forbudt i mange år. Undersøkelsen er gjort for å få mer kunnskap om miljøtilstanden i småbåthavnene. Les rapporten: Kartlegging av forurensning i utvalgte småbåthavner i Norge.

I Vestfold er det registrert 30 småbåthavner, men det kan også være noen mindre uregistrerte småbåthavner. Tiltak bør prioriteres i havner med båtopplag, der det har eller pågår båtvedlikehold. Liste over registrerte havner i Vestfold.

3.5.9 Skipstrafikk- sikkerhet og beredskap Vestfold er et viktig knutepunkt for maritim næring, med kobling mot vei og tog. Maritim næring i Vestfold utgjør: –Mer enn 4000 ansatte og 4,5 milliarder kroner i verdiskaping –11 prosent av næringslivets verdiskaping i Vestfold

Den maritime virksomheten med Høgskolen i Vestfold (FoU) som maritim kompetansesenter er viktig i regional næringsstrategi og utvikling. –Sterkere kobling mellom bostedkvalitet, arbeidsmarked, næringsliv og kunnskapsmiljø og større mulighet for klyngebasert utvikling (samhandling mellom maritime aktører). –Posisjon som ledende havne- og logistikksenter i Oslofjorden og Skagerrak –Intermodale knutepunkter i Larvik, Sandefjord og Tønsberg/Horten knytter sammen E18, Inter-City og Torp lufthavn.

Næringsutvikling i form av havneutbygging i kystsonen og økt skipstrafikk kan medføre endrede strømforhold, akutt forurensning og spredning av forurensinger i kystvann. Akutt oljeforurensning kan få store konsekvenser i strandsonen avhengig av oljetype, mengde og utslippspunkt fra land. Viktige habitatområder for marine organismer, fugler og flora kan bli påvirket. Med økt skipstrafikk fra andre land kan også fremmede arter bli innført, som kan fortrenge de naturlige organismer i kystsonen Figur 8. Vestfoldkysten- viktig for maritim næring i Oslofjorden. Bilde: Larvik havn 3.5.10 Kostråd I de siste 10-15 årene har det vært økt tilførsel av organisk materiale – humus – til norske ferskvann. Forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har oppdaget en gjennomsnittlig økning på 63 % av kvikksølv i abbor i innsjøer på Østlandet mellom 1991-2008, og har sett at organisk materiale påvirker konsentrasjonen av kvikksølv i norske ferskvann på minst tre måter, sier Braaten til Miljø 2015. • Kvikksølv er en miljøgift som er av betydning i boreale områder, eksempelvis i Skandinavia, da kvikksølv historisk har blitt transportert hit atmosfærisk og nå er lagret i jordsmonnet vårt. Humus har minst tre innvirkninger på kvikksølvnivået.

Det har hopet seg opp betydelige lagre av kvikksølv i jordsmonnet etter mange år med utslipp av kvikksølv til atmosfæren; både naturlige og menneskeskapte utslipp. Humus spiller en viktig rolle i transport av historisk lagret kvikksølv fra jordsmonnet til innsjøen. • Videre kan uorganisk kvikksølv omdannes til den giftige organiske formen metylkvikksølv som tas opp og akkumuleres i næringskjeden i blant annet ferskvannssystemer. Metylkvikksølv produseres av bakterier i innsjøene eller nedbørsfeltene som trenger organisk materiale som næring. Metylkvikksølv brytes i tillegg ned av sollys. Organisk materiale gjør innsjøene mørkere noe som reduserer foto-kjemisk nedbrytning av metylkvikksølv.

Kysten i Vestfold består blant annet av flere større havner samt en rekke større og mindre havner for lystbåter. De fleste større havneområdene og de mindre båthavnene er betydelig forurenset av ulike typer miljøgifter som PCB, TBT, PAH og metaller (kvikksølv). Sportsfiske etter sjøørret er utbredt og det fanges en betydelig mengde sjøørret til menneskelig konsum. Sjøørreten oppholder seg i sjøfasen i hovedsak i kystnære grunnere områdene ofte kun noen kilometer vekk fra vassdraget den tilhører. Sjøørreten er en predator fisk øverst i næringskjeden. Det er kjent at en rekke av miljøgiftene bioakkumulerer noe som fører til økte nivåer av miljøgifter oppover i næringskjeden. Det er ikke gjennomført undersøkelser av miljøgifter i sjøørret langs Vestfoldkysten. Det anbefales at det gjennomføres en screening av miljøgifter i sjøørret og torsk fra havneområdene i Horten, Tønsberg, Sandefjord, Stavern og Larvik.

Mattilsynet innførte tidlig i 2012 et nytt kostholdsråd: Ikke spis krabbeinnmat fra krabber fangstet innenfor en linje fra Røyrvikholmen via Ytre Kisteholmen til fastlandet i Sandefjordsfjorden på grunn av høye verdier av kadmium. Det vil fortsatt være behov for en betydelig miljøinnsats for å stanse kildene til spredning av miljøgifter i Sandefjordsfjorden.

For indre Horten Havn er miljøgifter som tungmetaller i fiskelever og kvikksølv i torskefilet er nivåene lave eller moderate. Resultatene for PCB og dioksiner i leverprøvene viser at det fortsatt er mye av disse forbindelsene i omløp. Det er over grenseverdiene for hva mattilsynet anbefaler for inntak av sjømat. Verdiene er noe høyere enn i 2000. Nivåene av tinnorganiske forbindelser i torskelever er under grensene for tolerabelt inntak (TDI), med unntak av flyndrefilet fra en stasjon (st. 5) ligger litt over TDI.

3.5.11 Vernede områder Vannområdet har flere verneområder, fig 2, blant annet:

Nasjonal laksefjord og laksevassdrag: En vesentlig del av vannområdet er nasjonal laksefjord (Svennerbassenget). For «Svennerbassenget» vil overvåkning av risiko for spredning av Gyrodactylus salaris være sentralt.

Færder nasjonalpark Færder nasjonalpark er et større naturområde med representative økosystemer ved kysten i ytre Oslofjord med særlig vekt på landskap, naturtyper, arter og geologiske forekomster på land og i sjø og som er uten tyngre naturinngrep.

3.5.12 Marin forsøpling Plast finnes i nær sagt alt, fra klær, flasker, poser, isopor til ledninger, rør og hjul. Vi legger igjen plastprodukter på strender og dumper ulovlig avfall i havet. Plast fra renseanlegg, skipsfart og olje- og gassproduksjon ender opp i sjøen.

Plast i form av nano- og mikropartikler, forurenser det marine miljøet. Plast består av kjemiske sammensetninger. Det finnes lite kunnskap om hvordan plast samhandler med og endrer på hvor giftig andre miljøgifter i det marine miljøet er. Det forskerne vet, er at både miljøgifter som allerede eksisterer i miljøet og plastens egne tilsettingsstoffer potensielt sett kan transporteres inn i dyrene med plastpartiklene.

Opphopning av marint søppel avhenger av lokal vind, strøm og geografiske forhold og enkelte lokaliteter er mer utsatt for opphopning av marint søppel enn andre. Vannområdet Horten Larvik etterlyser et bedre regelverk for å redusere og motvirke marin forsøpling. Sjøfartsdirektoratet har på vegne av Miljøverndepartementet fremmet forslaget om endring av forurensingsforskriften § 20-8 om havneansvarliges plikt til melde fra om levering eller manglende levering av avfall og lasterester til Sjøfartsdirektoratet så snart som mulig etter mottak, vedlegg 5. Det er viktig at det etableres mottaksanlegg for avfall på land og at videre håndteringen av avfallet utføres på en miljømessig forsvarlig måte. Forslaget til endring av vil tre i kraft 1. juli 2014 dersom dette innføres.

3.5.13 Forurensing fra vrak Statens forurensningstilsyn fikk i 1991 i oppdrag av Miljøverndepartementet å starte et arbeid for å skaffe oversikt over totalt antall skip som er gått ned i norsk territorialfarvann, med henblikk på å undersøke hvorvidt noen av disse utgjorde noen forurensningsfare. I rapporten ”Status 2006 for tidligere undersøkte vrak med potensiell olje langs norskekysten” er det to vrak i vannområdet Horten – Larvik:

 ”Holmengraa”,tankskip (1500 t.dw.).Vraket ligger på 79 m dyp nord for Horten. Nye grundigere undersøkelser i 2000 konstaterte at det ikke var olje igjen i vraket.

 ”Brummer”, tysk artilleriskoleskip (3000 tonn depl.). Senket av britiske ubåt 15.april 1940. Vraket ligger på 85 – 120 meters dyp i nærheten av Tvistein fyr utenfor Nevlunghavn i Vestfold, og overvåkes av Kystverket. Det ble i 1993 anslått å inneholde omkring 265-315 tonn olje i vraket, med mulighet for noe bunkersolje i forskipet.

3.5.14 Kloakk fra fritidsbåter Det slippes ut flere tusen liter kloakk fra fritidsbåter hvert år langs kyststrekningen i Skagerrak, og med økende antall fritidsbåter utgjør dette en miljøutfordring.

I det nordiske samarbeidsprosjektet Hav møter land, et FoU prosjekt for felles forvaltning av Kattegat og Skagerrak, ble det satt fokus på denne utfordringen. Som en del av det interregionale samarbeidet ble det sommeren 2012 gjennomført en informasjonskampanje: M/S Latrine i Oslofjorden Kampanjen ønsket å belyse temaet; båtkloakk opp mot andre vannmiljøprosjekt regionalt og lokalt som arbeidet med vannforskriften. Konklusjonen var at det er et klart behov for flere tømmestasjoner som er lett tilgjengelig og tilrettelagt for båter, bedre informasjon om hvor tømmestasjonene befinner seg, og tydelig merking. Dette kan føre til at flere båteiere med dekksgjennomføring kan tømme båtkloakken sin på en mer miljøvennlig måte. Det er også behov for

å harmonisere regelverket mellom Norge, Sverige og Danmark, og få båtprodusenter til å levere båter med dekksgjennomføring for tømming av kloakk.

3.5.15 Kunnskap om miljøpåvirkninger og økosystem Kunnskap om effekter av ulike påvirkninger på økosystem er en forutsetning for helhetlig vannforvaltning. Oslofjorden topografi med terskler, strømforhold er sårbar for menneskelige påvirkninger, og kan raskt føre til negative effekter for viktige marine habitatområder som gyte- og oppvekstområder for fisk. Viktige gruntvannshabitater er utsatt for tilførsler av næringsstoffer, miljøgifter, økt båttrafikk og utbygging av strandsonen. Med økt press på kystarealer er kunnskap om bunnsamfunn og naturtyper nødvendig for å forhindre forringelse og tap av viktige artssamfunn.

Trådformede grønnalger Flere observasjoner om økt oppblomstring av trådformede grønnalger langs kysten i sommermåneden i de siste 10-15 år skaper bekymring. Friske, fine bukter med gode tangforekomster er blitt til områder med slimete grønnalger som har tatt kvelertak på tangforekomstene. Det er nødvendig å få økt forskning på algeframveksten og forholdet mellom næringsstoffer som nitrogen:forsfor (N:P) i sammenheng med Redfield forholdet.

3.6 Brukerinteresser

Jordbruk: Området Horten – Larvik fra kysten og inn til raet rommer store produktive jordbruksarealer. Det dyrkes korn, oljefrø, poteter, grønnsaker, gras, bær og frukt på 145 000 dekar. I dette vannområdet ligger hele 33 % av Vestfold sitt jordbruksareal, og det produseres betydelige mengder mat. De to viktigste brukerinteressene til jordbruket knyttet til vassdragene er bekkene som avløp for drenering av dyrka jord og innsjøene og elvene som kilde for jordvanningsanlegg. Drenering fra dyrket mark sikrer en viss minstevannføring i bekkene i perioder med lite nedbør. Avrenning fra jordbruk via vassdragene eller ved direkte avrenning til kystvannet fører til økte mengder næringsstoffer og partikler i innsjøer, bekker og kystvannet. I de senere år har landbruket selv økt fokus på bekker og elver.

Fritidsfiske: Svært mange av vassdragene i vannområdet Horten – Larvik er viktige gytebekker for sjøørret. Det er kun et fåtall bekker hvor det i dag er tillatt å drive fritidsfiske. Det er et betydelig fritidsfiske etter sjøørret i sjøen gjennom hele året. Makrellfiske er populært om sommeren og også fangst av krabbe og hummer. Disse bestandene varierer i styrke lokalt og har bedret seg noe blant annet på grunn av begrensninger i beskatningen (hummerfiskereglene). Fiske av lokale fiskebestander av torskefisk har derimot blitt svært dårlig. Høye nivåer av miljøgifter har ført til kostholdsråd for fisk og skalldyr for enkelte områder.

Veibygging: Det er en økt utbygging av veinettet, noe som vil kunne føre til fysiske endringer av nedbørfelt samt økt tilførsel av forurensning til vann og vassdrag.

Friluftsliv: Store deler av befolkningen på Østlandet benytter seg av Ytre Oslofjord i rekreasjonssammenheng. Herunder bading, padling, båtliv, dykking, fisking, jakt m.m. Bevare, videreutvikle og sikre allmennhetens muligheter for rekreasjon og friluftsliv langs fjorden blir stadig viktigere.

Reiseliv og turisme: Det er mange interesser knyttet til reiseliv og turisme i Ytre Oslofjord. Store deler av kysten er bebygd med hytter og mange av kystkommune får mangedoblet innbyggertallet i

sommerhalvåret. I sommerhalvåret er det en svært stor trafikk av fritidsbåter langs kysten i hele området.

Fiske og havbruk: Reketråling er det dominerende yrkesfisket utenfor kysten. Det foregår svært lite oppdrett, med unntak av noe produksjon av blåskjell.

Skipstrafikk utgjør en stor transport i Ytre Oslofjord med persontrafikk og varetransport. Fritidsbåttrafikken sommerstid er meget stor i hele området, og det er svært mange småbåthavner i området. Sjøsikkerhet er spesielt viktig i denne regionen da en uønsket hendelse vil kunne ramme svært mange brukere.

Biologisk mangfold: Kystvannet omfatter et rikt biologisk mangfold som det er viktig å ta vare på. Ytre Hvaler nasjonalpark er et grep for å ta vare på noe av dette mangfoldet.

Industri: Industribedrifter med utslipp enten direkte eller indirekte til elver eller fjorden.

Drikkevann: Hallevannet i vannområdet Horten-Larvik er reservedrikkevannskilde. Ellers får Vestfold vann fra Vestfold interkommunale vannverk hvor Eikeren og Farrisvannet (egne vannområder) utgjør hovedvannforsyning. Noe grunnvann i vannområdet benyttes i mindre grad. Resipient: Vassdragene har en rolle som resipient for spredt bebyggelse, overløp og renseanlegg. De større kloakkrenseanleggene i VO Horten – Larvik har alle utslipp til sjø. Men lekkasjer og overløp fra kloakknettet vil i noen grad påvirke ferskvannsforekomstene. Kystvannet påvirkes av langtransportert vann fra andre havstrømmer som kommer fra andre land, tilførsler med vassdragene og direkte tilførsler til kystvannet fra overflatevann, restvann fra renseanlegg og andre utslipp.

Urbanisering: Kommuner har fjordbyvisjoner med transformasjon av sjøfront til attraktive boligområder, der flere brukerinteresser knyttes opp eks. havn/bolig/rekreasjon/fiske og badestrand Behov for nytt land fører ofte til utfylling i vann. Det være seg næringsareal, vei og jernbane, kaier og lignende.

Havneområder og småbåthavner: det er økt behov for utbygging og modernisering av flere havner i vannområdet. Videre er det også behov for flere småbåthavner. Denne type byggeaktiviteter vil medføre økt press på kystnære områder både på land og i sjøen.

For noen brukerinteresser kan det oppstå motsetninger. Brukerinteresser som det knytter seg størst interesser til er bading, båtliv og fiske på brukersiden og jordbruk, industri og reiseliv/turisme på belastningssiden.

4 Vannforekomster i risiko og miljømål for disse

4.1 Risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021

Tiltaksområdet for Akersvannet vil ikke kunne nå miljømålet grunnet naturgitte betingelser som intern gjødslingsmekanisme i vannforekomsten.

For flere av kystvannsforekomster har vi for lite kunnskap om påvirkninger og effekt til å oppnå miljømålet for god økologisk og kjemisk tilstand/potensial innen 2021. Tiltak i forurensede

sedimenter vil medføre uforholdsmessig store kostnader og det vil ta tid med å få ansvarliggjort hvem som skal betale og/eller få til en rimelig fordeling av kostnader mellom tiltakshavere. I tråd med norsk praksis på alle samfunnsområder, vil ”uforholdsmessig store kostnader” her tolkes som at de samfunnsmessige kostnader ved gjennomføring av tiltakene overstiger nytten for samfunnet.

4.2 Vannforekomster i risiko og miljømål

Vannforekomster i risiko:

Figur 9. Alle vannforekomster som er satt i risiko, kilde: Vann-nett, 14.03. 2014.

4.2.1 Innsjøer Det er få innsjøer i vannområdet og 3 av disse (Borrevannet, Akersvannet og Hallevannet) er satt til risiko for ikke å kunne oppnå miljømålene før 2021.

Tabell 4. Innsjøvannforekomster i risiko ID Vannforekomst Økologisk tilstand Miljømål 013-312-L Borrevannet Moderat God 014-314-L Akersvannet Dårlig God 015-433-L Hallevannet Moderat/god God

4.2.2 Elver og bekkefelt Om lag 85 % av elver og bekkefelt er betegnet til å være i Risiko eller mulig risiko for å ikke oppnå miljømålene innen 2021.

Tabell 5. Elvevannsforekomster i risiko ID Vannforkomst Økologisk tilstand Miljømål 013-123-R Borreskåla/golfbanen bekkefelt Moderat God 013-124-R Mølledammen, utløp Borrevannet Moderat God 013-13-R Sandebekken Moderat God 013-93-R Markebobekken (Maskebobekken)- Tønsberg Bekkefelt øst Moderat God 013-94-R Tønsberg Bekkefelt øst Moderat God 013-9-R Tufte Moderat God 014-109-R Vårnesbekken med bekkefelt Moderat God

014-111-R Rovebekken bekkefelt Moderat God 014-113-R Unnebergsbekken bekkefelt Dårlig God 014-121-R Slagenbekken, Røråsbekken og Eikbekken Moderat God 014-123-R Vellebekken Dårlig God 014-124-R Jarlsberg bekker – Ilene bekkefelt Moderat God 014-126-R Skravestadbekken – Tønsbergfjorden vest bekkefelt Moderat God 014-162-R Akersvannet bekkefelt Moderat God 014-163-R Melsombekken, utløp Akersvannet Moderat God 014-164-R Melsombekken, bekkefelt/ Robergbekken Moderat God 014-169-R Vear bekkefelt Moderat God 014-170-R Brunstad bekkefelt Moderat God 014-171-R Kilen bekkefelt Dårlig God 014-172-R Flatungbekken – Østerøya Moderat God 014-178-R Vestgårdkilen – Veiland bekkefelt nord Moderat God 014-180-R Veiland bekkefelt sør Moderat God 014-184-R Klåstadbekkilen bekkefelt Moderat God 014-186-R Grepan – Tjøme bekkefelt syd Dårlig God 014-190-R Vassgardkilen bekkefelt Moderat God 014-197-R Tjøme bekk Moderat God 014-198-R Sand- og Solvangbekken – Tønsbergfjorden vest bekkefelt Moderat God 014-199-R Øhrebekken – Ekenessundet bekkefelt Moderat God 014-201-R Bruabekken (Bjønnesbekken) – Ekenessundet bekkefelt Moderat God 014-203-R Hjemsengbekken (Neslundbekken) – Ekenessundet bekkefelt Moderat God 014-205-R Aråsbekken – Ekenessundet bekkefelt Moderat God 014-206-R Ekenessundet bekkefelt Moderat God 014-207-R Toknesbekken Dårlig God 014-209-R Strengsdalsbekken – Sevikkilen bekkefelt Moderat God 014-210-R Sevikkilen bekkefelt Moderat God 014-211-R Glennekilen – Tjøme bekkefelt vest Moderat God 014-213-R Budalsbekken (Bekkevika) – Tjøme bekkefelt vest Moderat God 014-214-R Tjøme bekkefelt vest Moderat God 014-215-R Eidene – Tangen bekkefelt Moderat God 014-216-R Holmekilen bekkefelt Moderat God 014-217-R Hulebakk – Tjøme bekkefelt øst Moderat God 014-218-R Tjøme bekkefelt øst Moderat God 014-33-R Aulielva Dårlig God 015-1252- Tveidalen bekkefelt Dårlig God R 015-1258- Eikedalselva nord Moderat God R 015-1333- Viksfjorden bekkefelt Moderat God R 015-206-R Klåstadbekken – Larviksfjorden bekkefelt Dårlig God

015-223-R Haslebekken – Mefjorden bekkefelt Dårlig God 015-233-R Bergselva bekkefelt Moderat God 015-254-R Omrebekken God/tidl moderat God 015-258-R Ødegården – Svennerbassenget bekkefelt Dårlig God 015-274-R Gomserødbekken Moderat God 015-276-R Guslandbekken Moderat God 015-278-R Bergselva Moderat God 015-408-R Holmejordetbekken Moderat God 015-409-R Storejordetbekken Svært dårlig God 015-422-R Nalumbekken Moderat God 015-423-R Foldvikbekken Moderat God 015-424-R Fuglevikbekken Moderat God 015-425-R Andviksstrandabekken – Svennerbassenget bekkefelt Moderat God 015-426-R Agnesbekken Svært dårlig God 015-428-R Møllebekken Dårlig God 015-430-R Jordfallbekken Moderat God 015-431-R Rødbergbekken – Larviksfjorden bekkefelt Moderat God 015-436-R Bjønnesbekken – Larviksfjorden, bekkefelt Moderat God 015-439-R Sandefjordsfjorden bekkefelt sør/vest Moderat God 015-441-R Haslebekken – Sandefjordsfjorden bekkefelt sør/vest Svært dårlig God 015-445-R Istreelva (Vittersebekken) – Sandefjordsfjorden bekkefelt Moderat God sør/vest 015-448-R Virikbekken (Brønnumbekken) – Sandefjordsfjorden bekkefelt Moderat God sør/vest 015-449-R Marumbekken (Førstadbekken) – Sandefjordsfjorden Moderat God bekkefelt sør/vest 015-451-R Ruklabekken – Sandefjordsfjorden bekkefelt Svært dårlig God 015-452-R Engabekken – Sandefjordsfjorden bekkefelt Moderat God

4.2.3 Kystvannsforekomster Av totalt 28 kystvannsforekomster er det 19 som er i risiko.

Tabell 6. Kystvannforekomster i risiko ID Vannforekomst Økologisk tilstand Miljømål 0101040300-4-C Stavern Dårlig God 0101040400-1-C Viksfjorden God God/oppnår ikke god kjemisk 0101040200-3-C Viksfjorden indre Dårlig God/oppnår ikke god kjemisk 0101030101-1-C Træla Moderat God/oppnår ikke god kjemisk 0101030101-3-C Byfjorden Dårlig God 0101021100-C Horten indre havn Dårlig God 0101030200-C Husøyflaket God God/oppnår ikke god kjemisk 0101030800-C Røssesundet Moderat God/oppnår ikke god kjemisk

0101030102-1-C Tønsbergfjorden – Moderat God/oppnår ikke god kjemisk Tjømekjæla 0101030101-5-C Vestfjorden-nordre Moderat God/oppnår ikke god kjemisk 0101030101-6-C Vestfjorden-søndre Moderat God/oppnår ikke god kjemisk 0101040300-3-C Larviksfjorden God God 0101030101-2-C Kanalen Moderat God/oppnår ikke god kjemisk 0101040100-C Mefjorden Moderat God/oppnår ikke god kjemisk 0101030102-2-C Tønsbergfjorden-ytre God God/oppnår ikke god kjemisk 0101040200-1-C Sandefjordsfjorden-indre Moderat God/oppnår ikke god kjemisk 0101040200-2-C Sandefjordsfjorden-ytre God God/oppnår ikke god kjemisk 0101030600-C Tjøme – Holtekjærkilen God God/oppnår ikke god kjemisk 0101030700-C Vrengen Moderat God/oppnår ikke god kjemisk

4.3 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Fire vannforekomster er satt opp som kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster. Dette er vannforekomster med så sterk påvirkning fra urbaniserte områder med utbygging av havner/moloer og utfyllinger at god økologisk tilstand ikke lar seg etablere. Her er målet godt økologisk potensial.

Tabell 7. Forslag til endelige kSMVF Vannforekomst Påvirkning Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Stavern havn Kommunalt deponi /havner/ Dårlig Udefinert næringsstoffer/forurenset sediment Kanalen Tønsberg Industri/forurenset sediment/ Moderat Oppnår ikke god næringsstoffer Sandefjordsfjorden- Industri/forurenset sediment/ Moderat Oppnår ikke god indre næringsstoffer Horten indre havn Industri/forurenset sediment/ Dårlig Oppnår ikke god næringsstoffer

Vurdere mulige tiltak for SMVF Som for naturlige vannforekomster, skal mulige tiltak vurderes for sterkt modifiserte vannforekomster. Effekter og kostnader skal vurderes så langt det lar seg gjøre. Viktige elementer for å vurdere tiltak i sterkt modifiserte vannforekomster vil være kontinuitet i elvestrengen, habitatforbedring og naturlig reproduksjon av fisk. Se nærmere om SMVF i avsnitt 3.5

5 Forurensningsregnskap og avlastningsbehov

5.1 Forurensningsregnskap Fylkesmannen i Vestfold utarbeidet sitt forurensningsregnskap i 1994. I januar 2010 ble det utarbeidet en ny metode for revidering av forurensningsregnskapet i Vestfold. Forurensningsregnskap for Vestfold ble sist revidert februar 2012.

En viktig årsak til at man ønsker et nytt oppdatert forurensningsregnskap er oppgavene som skal løses i forbindelse med Vannforskriften, og særlig tiltaksanalyser. Forurensningsregnskapet er en teoretisk beregning av næringsstoffer og andre stoffer fra naturlige og menneskeskapte kilder, se fig. 10. Regnskapet tar utgangspunkt i tilgjengelig informasjon fra Fylkesmannen og kommuner, samt analyse av offentlige datasett.

Figur 10. Beregnede tilførsler av næringsstoffer i Vestfold. Fylkesmannen i Vestfold 2012.

Figur 11. Oversikt over påvirkninger, Forurensingsregnskapet for Vestfold 2012.

Målinger ute i felt samsvarer svært godt med den teoretiske beregningen som er gjort i forurensningsregnskapet. Beregninger avlastningsbehov for vannforekomster i vannområdet samsvarer også bra med forurensingsregnskapet.

5.2 Avlastningsbehov I vannområdet er det 5 innsjøvannforekomster og 85 elve-/bekkevannforekomster. Norconsult har på oppdrag beregnet avlastningsbehov for de vannforekomster som har datagrunnlag, vedlegg 1. Fylkesmannen har kvalitetssikret beregningene og har måttet justert noe på beregningene ut fra tilgjengelige måledata. Det er beregnet avlastningsbehov for 3 av innsjøene; Akersvannet, Borrevannet og Hallevannet. Det presiseres at avlastningsbehovene for Borrevannet og Akersvannet inneholder et betydelig element av interngjødsling. For Adalstjern og Tverrfjorden – Hallevannet nord er tilstanden god og det har heller ikke vært datagrunnlag for å gjøre beregninger.

Av de 85 elve-/bekkevannforekomstene er det beregnet avlastningsbehov for 22 stykker. Avlastningsbehovene for hver vannforekomst må sees separat da noen bekker renner rett ut i innsjøer og andre bekker ender ut i forskjellige innsjøbassenger der det er lite sammenheng gjennom vannutskiftning. Summering av avlastningsbehov for de enkelte vannforekomster til et samlet

avlastningsbehov for hele vannområdet gir derfor liten mening. For de øvrige bekkene er det enten ikke tilstrekkelige data eller tilstanden er klassifisert som god (9 stk). De fleste av bekkene uten data er så små at det ikke er naturlig å ta vannprøver i dem. De kan i sum likevel utgjøre en betydelig påvirkningsfaktor lokalt. En oversikt over antall vannforekomster og status mht. beregning av avlastningsbehov er vist i tabell 9.

Usikkerhet i beregningene Det er en del usikkerhet knyttet til beregningene. De viktigste usikkerhetsfaktorene er tilstanden mht totalfosfor (gjennomsnittlig verdi for tot P i dag) og hvilken vanntype som skal velges og dermed hvilken grenseverdi som skal settes for å nå målet. Gruppering av vannforekomster der det ikke er beregnet avlastningsbehov foreslås gjort med eksisterende data om påvirkninger som ligger inne i Vann-nett. I senere vurderinger knyttet til avlastningsbehov må det gjøres en helhetlig vurdering av aktuelle nedslagsfelt da tiltak i en vannforekomst kan påvirke tilstanden i en annen vannforekomst.

METODE Avlastningsbehov innsjøer Avlastningsbehov for fosfor i innsjøer er beregnet etter NIVAs FOSRES-modeller beskrevet i NIVA Rapport O-85110 (Berge, 1987) og O-87062 (Berge, 1988). Det nevnes spesielt at modellen ikke er kalibret for eutrofe innsjøer med sterke interngjødslingseffekter (G. Kleven pers. medd.). Man kan i slike innsjøer ha en høy observert fosforverdi som er sterkt påvirket av interne frigjøringsprosesser. Dermed kan beregnet avlastningsbehov bli høyere enn det man ville fått uten interngjødsling.

Avlastningsbehov elver og bekker Beregning av avlastningsbehov i elver er gjort etter en lineær modell som følger: Avlastningsbehov = (dagens middelkonsentrasjon – ønsket middelkonsentrasjon) * årlig avrenning

Verktøy og bakgrunnsinformasjon Det er benyttet et excelverktøy og NVEs verktøy NVE Lavvann (NVE, 2013) for å finne aktuelt nedslagsfelts areal og avrenning for bekker. Dagens konsentrasjon av totalt fosfor er hentet fra verktøyene Vann-nett (NVE, 2013) eller Vannmiljø (Klif, 2013).

Ønsket konsentrasjon (grenseverdien mellom god og moderat) av totalt fosfor er knyttet til aktuell vanntype for hver vannforekomst og er hentet fra Veileder 1:2009 (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, 2009). Vanntype er hentet fra Vann-nett eller vurderinger av det som står i Vann-nett og andre grunnlagsdata opp mot føringer for vanntype, klassegrenser og leirdekningsgrad i veileder 01:2009. Data om leirdekningsgrad er levert fra Fylkesmannen i Vestfold. Disse er benyttet for fastsetting av klassegrense for fosfor i bekker og elver. I beregningene av leirdekningsgrad er Vestfold delt opp i 27 delfelt. Bekke- og elvevannforekomster er gitt samme leirdekningsgrad som det feltet de ligger i.

Innsjø Det er beregnet avlastningsbehov for Borrevannet (695 kg/år) og Akersvannet (285 kg/år). Det presiseres at begge disse innsjøene kan ha interngjødslingsprosesser og at resultatene derfor må tolkes, og ikke benyttes direkte mot dimensjonering av tiltak i nedslagsfeltet.

Det er også beregnet avlastningsbehov for den ene delen av Hallevannet, men her ble tallet negativt (-52 kg). Det betyr at det det teoretisk sett ikke er behov for avlastning av fosfor til denne delen av innsjøen.

I Adalstjern ble det ikke funnet tilstrekkelige data til å beregne avlastningsbehov. Her er i midlertid tilstanden klassifisert som god og dermed skulle en slik beregning heller ikke være nødvendig. Det samme gjelder Tverrfjorden Hallevannet nord.

Elver/bekker Det er beregnet avlastningsbehov for 22 større elve- og bekkevannforekomster (18 + 4 oppstrøms vannforekomster).

Av de 8 bekkene/elvene er det beregnet avlastningsbehov for 18 stykker. Ytterligere 4 bekkevannforekomster inngår som oppstrøms tilsluttet bekkefelt og er dekket av beregningen. De oppstrøms tilsluttede bekkefeltene er 015-233-R Bergselva bekkefelt (tilsluttet 015-278-R Bergselva), 014-164-R Melsombekken, bekkefelt/Robergbekken (tilsluttet 014-163-R Melsombekken, utløp Akersvannet), 013-170-R Sandeelva bekkefelt (tilsluttet 013-13-R Sandebekken) og 013-124-R Mølledammen, utløp Borrevannet (tilsluttet 013-13-R Sandebekken).

Dermed er det totalt 22 elve-/bekkevannforekomster med beregning av avlastningsbehov. I tillegg er det 9 elve-/bekkevannforekomster der den økologiske tilstanden er satt til god i Vann-nett, og dermed per definisjon ikke behov å regne avlastningsbehov for.

For beregning kostnadseffektivitet for jordbruket har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) utgitt rapporten; Kost-Nytte for tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer i Norge,2013. Beregning av effekter av ulike jordarbeidingsmetoder på fosfortap fra jordbruksarealene er basert på metodikk utviklet i Agricat-modellen (Borch et al.2010). Denne metodikken er nå innarbeidet i kost-effekt-kalkulatoren (ref. Tiltaksanalyse for Vestfold (Agricat) Bioforsk Rapport, 2013).

Avlastningsbehov er beregnet ut fra Vannforskriftens krav om god økologisk tilstand. Samme krav er satt for bekkefelt som renner til innsjø som til kyst. Dette medfører et høyt ambisjonsnivå for avlastningsbehov på gjennomsnitt 29% av menneskeskapte tilførsler. I fordelingen mellom sektorene er hele potensialet for rensing av avløp satt inn (tall fra Norconsult 2013). Resten av avlastningsbehovet er dekket med jordbrukstiltak (Bioforsk, Agricat 2013).

Oversikt over beregninger for avlastningsbehov av totalt fosfor (P) og fordeling mellom sektorene er vist i tabell 8, og er knyttet opp til nødvendige tiltaksforslag under kap.6.

Oversikt over avlastningsbehov Fordeling mellom sektorer, avlastning i % og avlastning pr. km2 Avløp Jordbruk Totalt Avlastning i % av Avlastning kg TILTAKSOMRÅDE kg P/år kg P/år kg P/år menneskeskapte tilførsler P/ km2

Akersvann 55 230 285 29 11 Borrevannet 345 350 695 26 20 Viksfjord 190 510 700 30 11 Sandefjord vest-Tjølling øst 410 990 1400 29 33 Sandefjord by 11 - 450 Vårnes, Rove, Unneberg 365 735 1100 22 20 Byfjorden /Tønsberg 120 230 350 32 16 Nøtterøy 695 305 1000 37 49 Søndre Slagen 195 175 370 ? 26 Slagen/Vellebekken 275 495 770 28 32 Brunlanes 1150 400 1550 29 11 SUM / gjennomsnitt 3811 4540 8340 29 24 Tabell 8. Oversikt fordeling av avlastning på fosfor mellom sektorer. Kilde: Bioforsk Agricat 2013 og Fylkesmannen i Vestfold 2013.

Kystvannsforekomster For kystvannsforekomstene er det beregnet avlastningsbehov for de store elvene (nedbørfeltene) som Aulielva med 15% fosfor(P) per år. Avlastningsbehov for de større vassdrag som drenerer ut i Oslofjorden er satt til 25% reduksjon av fosfor. Avlastningsbehov på 25 % er hentet ut fra SMHIs modellscenarioer for ytre Oslofjord og er muligens for høyt. Her kan det være nødvendig å kjøre scenarioer med lavere prosentandel. Rapporten SMHI modellscenarioer finner du på vannportalens nettside for til prosjekt ytre Oslofjord.

6 Forslag til tiltak For en praktisk tilnærming har det vært mest hensiktsmessig å inndele vannområder på land inn i tiltaksområder. For inndelingen av tiltaksområder er det lagt vekt på enhetlige geografiske områder og felles miljøtilstand innenfor tiltaksområdet, som riktignok kan omfatte både moderat og dårlig tilstand. Imidlertid kan måledataene være litt spinkle, slik at moderat seinere kan bli til dårlig i en gitt vannforekomst - og motsatt, ved senere kjemiske og biologiske måleresultater foreligger. Endringer av miljøtilstanden på bakgrunn av nyere data i Vann-nett, fører til at kartfargen som representerer miljøtilstanden ikke alltid samsvarer med beskrivelsen av vannforekomsten.

Tiltakene planlegges ikke i detalj med nøyaktig geografisk plassering i denne fasen. Tiltaksanalyse for jordbruket er utarbeidet for hvert vannområde, og ligger som vedlegg 7. Detaljplanleggingen vil skje i gjennomføringsfasen år 2016-2021.

Tiltaksområdene presenteres med fordeling innunder innsjø, elv og kyst. Opplysninger om vannforekomstene er hentet ut fra Vann-nett, og er kvalitetssikret av Fylkesmannen.

6.1 Tiltaksområder innsjø med bekkefelt

6.1.1 Borrevann og Tufte 2 Tiltaksområder dekker et område på ca. 35 km med Borrevannet som hoved resipient. Tiltaksområdet har totalt et avlastningsbehov på totalt 694 kg fosfor /år. Dette utgjør 26 % fosfor(P) avlastning av menneskeskapte tilførsler. Foreslåtte jordbrukstiltak gir avlastning på ca. 350 kg fosfor. Foreslåtte avløpstiltak gir en avlastning på ca. 345 kg fosfor. Nedbørsfeltet ligger i Horten og består av:

013-312-L Borrevann Moderat miljøtilstand. Påvirkes i svært stor grad av fulldyrket mark og vannuttak til jordbruk. Noe spredt bebyggelse. Borrevannet ligger i et naturreservat og det er registrert 256 fuglearter ved vannet.

013-9-R Tufte Moderat miljøtilstand Jordbruksområde i øvre del av Tufte, noe avrenning fra Rv 310.

013-10-R Falkensteinelva God miljøtilstand Middels diffus avrenning fra sideelver til Borrevannet. Noe veitransport ved at Borreelva renner langs Falkensteinveien og jordbruk. Truet art Blåbånd vannymfe ved Møllerdammen

013-123 R Borreskåla/golfbanen bekkefelt Moderat miljøtilstand Sterkt påvirket av jordbruk (korn). Deler av Horten sentrum drenerer til bekkene. Deponi ved Blixjordet bestående av olje- og plastrester. Avrenning av gjødsel fra golfbanen.

013-169 R Borrevannet innløpsbekker nord Moderat miljøtilstand. Middels påvirket av fulldyrket mark med noe kantvegetasjon, få husstander.

013.13R Sandebekken Drenerer via sørvest til Borrevann og har moderat miljøtilstand. Renseanlegg ved Adal med utslipp til bekk, mulig påvirket fra industri. Påvirket av jordbruk og spredt avløp. Avfallsmottak og pukkverk ved Skoppum med antatt påvirkning.

Forslag til tiltak Hensikt Driftskostnad kr/år Kost Priori Sektormyndighet effekt tet kr/kg P Kantsone Redusere tilførsler/ Kr 2 000/ daa 1 Kommune/ Habitatforbedring Fylkesmannen Vegetasjonssone Redusere avrenning av 3 700 kr/ år 100 1 Kommune/ 4 km næringsstoffer fra Fylkesmannen jordbruk. Redusere Redusere tilførsler av 0 0 1 Fylkesmannen fosforgjødsling næringsstoffer fra med 50% jordbruk Utsatt Redusere avrenning av 24 750 kr/ år 250 1 Kommune/ jordarbeiding på næringsstoffer fra Fylkesmannen kornareal i klasse jordbruk. 3 og 4 for 100 dekar.

Fangdam 1 stk. Redusere avrenning av 1 500 kr/ år 400 1 Kommune/ næringsstoffer fra (Investering kr Fylkesmannen jordbruk. 300 000). Andre Redusere avrenning av 5 550 kr/ år. 300 1 Kommune/ hydrotekniske næringsstoffer fra (Investering kr Fylkesmannen tiltak med 50%. jordbruk. 830 000) Ekstraordinær Redusere avrenning av 1 050 kr/ år 300 1 Kommune/ avrenning næringsstoffer fra (Investering kr Fylkesmannen husdyrhold med husdyr. 160 000) 100%. Rensetiltak for Redusere avrenning av 98 000,- kr/år 400 1 Kommune spredte avløp næringsstoffer med (Investering kr 30 (fast bolig) 237 kg P/år mill.) Rensetiltak for Redusere avrenning av Kr 5000,- pr år - 1 Kommune spredte avløp næringsstoffer (Investering kr (fritidsbolig) 450 000)

Utbedre lekkasje Redusere avrenning av Kr 5000,- pr år 5000 1 Kommune for avløp næringsstoffer med 1 Investering kr 3 mill. kg P/år Utbedre overløp Redusere avrenning av Kr 5000,- pr år 800 1 Kommune for avløp næringsstoffer med 6 (Investering kr kg P/år 50 000). Kartlegge Kildekontroll av Prøvetaking kjemisk 1 Fylkesmannen forurensing og miljøgifter analyse kr 16 000/ utlekking fra prøvepunkt deponi ved Pris vil variere. Blixjordet Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet.

6.1.2 Akersvannet Nedbørsfelt Akersvann dekker et område på ca. 16 km2 med Akersvannet sentralt i feltet, og med noen fåtalls små elver / bekker. Akersvannet ligger i et fuglereservat. Avlastningsbehovet i tiltaksområdet er på totalt 285 kg fosfor(P) kg/år i første fase 2021. Dette utgjør 29 % av menneskeskapte fosfor tilførsler. Akersvannet har vesentlig intern gjødsling. Foreslåtte jordbrukstiltak gir avlastning på ca. 230 kg/år fosfor(P). Foreslåtte avløpstiltak gir en avlastning på ca. 55 kg/år fosfor(P). Nedbørsfeltet ligger i Stokke og Tønsberg kommuner og består av:

014-314-L Akersvannet Miljøtilstanden i Akersvannet i dag betraktes likevel som svært dårlig noe som skyldes betydelige mengder med alger, med oppblomstring av blågrønnalger senest sommer 2013. Stor grad av påvirkninger fra landbruk, nedlagt industri, tettsteder og spredte avløp, vannuttak til jordbruksareal.

Gjennomførte tiltak: I 1995-96 ble det etablert 13 fangdammer rundt Akersvannet som et tiltak for å redusere tilførselen av næringssalter fra dyrket mark. Disse bassengene førte til en betydelig bedring av vannkvaliteten i Akersvannet, men det er behov for kontroll og vedlikehold for at de skal kunne virke etter hensikten.

014-162-R Akersvannet bekkefelt Miljøtilstand dårlig. Påvirket i stor grad av fylldyrket mark, med begrenset kant-/vegetasjonssone, kanalisering i øvre del, avrenning fra tettsted og mulig fra nedlagt industri i nordre Stokke.

Selv om alle tiltak iverksettes Akersvannet, vil det grunnet intern gjødslingsmekanismer ikke være realistisk å oppnå miljømålet innen 2021.

Forslag til tiltak Hensikt Driftskostnad Kosteffekt Prioritet Sektormyndighet kr/år kr/kg P Utsatt jordarbeiding Redusere tilførsel av 12 000 kr/år 800 1 Kommune/ på kornareal i kl. 2 næringsstoffer fra Fylkesmannen for 100 dekar jordbruk Etablere 5 km Redusere tilførsel av 4 900 kr/år 100 1 Kommunen/ vegetasjonssoner næringsstoffer fra Fylkesmannen jordbruk Redusere Redusere tilførsler 0 0 1 Fylkesmannen fosforgjødsling med av næringsstoffer fra 50% jordbruk Fangdammer- Redusere tilførsel av 36 000 kr/år 300 1 Kommune/ vedlikehold næringsstoffer Fylkesmannen Andre hydrotekniske Redusere tilførsel av 1 950 kr/år 300 1 Kommune tiltak med 50%. næringsstoffer fra (Investering jordbruk kr 300 000). Ekstraordinær Redusere tilførsel av 400 kr/år. 300 1 Kommune avrenning husdyrhold næringsstoffer fra (Investering husdyr kr 60 000). Pålegg om rensetiltak Redusere tilførsel av Kr 361 300,- 6 450 1 Kommune for spredt avløp (Fast næringsstoffer med kr/år bolig) 56 kg P/år (Investering 13,7 mill. kr). Lekkasje fra overløp Utbedre (Investering 1 Kommune ledningsnett avløp 37,7 mill. kr). Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet.

6.1.3 Hallevannet Nedbørsfelt Hallevann dekker et område på ca. 45 km2. Nedbørsfeltet består av flere store innsjøer som Vestmunnvannet, Tverrfjorden, Vassbotnvannet og Hallevatnet med utløp i Halleelva.

Tiltaksområdet har ikke behov for avlastning av fosfor. Nedbørsfeltet ligger i Larvik kommune består av:

015-433-L Hallevannet God miljøtilstand (ikke moderat slik kartet viser) Liten grad påvirket av steinindustri, spredt bebyggelse og skogbruk. I følge Østlandsforsknings rapport 1996 er det registrert storørretstamme i Hallevannet. Få gjenværende stammer i Norge.

015-1252-R Tveidalen bekkefelt Dårlig miljøtilstand. Stor grad av påvirkning fra steinindustri, mindre grad av spredt bebyggelse, transport og skogbruk.

Viktige gytebekker i området. Larvik kommune har gjort Jernbaneverket og ansvarlig myndighet Fylkesmannen oppmerksom på viktige gytebekker i forbindelse med planlagt utbygging.

Det er ikke behov for avlastning av fosfor til denne delen av innsjøen. Forslag til tiltak Hensikt Kostnad Effekt Prioritet Sektormyndighet Kartlegge Øke innsikten om Oppfølging av 3 1 Fylkesmannen storørretstamme og det naturgitte Miljødirektoratets eventuelt nødvendige omfanget av det stor tiltak i Hallevannet økologiske ørretprosjekt. potensialet for stor Forskning: kr. 250 ørret i Hallevannet 000,-. Pålegg om reduksjon av Redusere 2 1 Fylkesmannen avrenning fra partikkelavrenning steinindustri og tilslamming Overvåking og kontroll Hindre Prøvetaking 2 1 Fylkesmannen av mulige forurensning og kjemisk analyse kr påvirkninger/avbøtende spredning under 16 000/ tiltak under utbygging av prøvepunkt jernbaneutbygging jernbane. Pris vil variere. Kartlegging og Habitatforbedring Arbeid kr 2 1 Kommune eventuelle tiltak for sjøørret/biol. 600/time sjøørret/biologisk mangfold mangfold i bekker Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet. Effekt (1-3) der 3 har høyest effekt.

6.2 Tiltaksområder elv m/ bekkefelt

6.2.1 Slagen (Vellebekken) Tiltaksområdet har et avlastningsbehov på totalt 770 kg fosfor(P) per år, som utgjør 28 % antropogene reduksjoner. Foreslåtte jordbrukstiltak gir avlastning på ca. 495 kg P/år. Foreslåtte avløpstiltak gir en avlastning på ca. 275 kg P/år. Tiltaksområdet er på 24 km2 og består av:

014-123-R Vellebekken Dårlig økologisk miljøtilstand. Stor påvirkning fra jordbruk, Sjøørretførende, betydelig kanalisert i nedre del samt betydelig grøfting, brukar og enkelte kuverter som utgjør vandringshindringer ved lavvann, middels grad av transport/infrastuktur og spredt avløp. Tettsted/byer. Høye TKB verdier indikerer avløps- og/eller dyrehold kilde.

014-121-R Slagenbekken, Røråsbekken, Eikbekken Moderat økologisk miljøtilstand Stor påvirkning fra jordbruk og manglende kant- /vegetasjonssone, spredt bebyggelse med tilførsel av kloakk, fiskevandringshinder, mindre grad av kanalisering og grøfting Lokalt fiskerlag har gjort noe tiltak for sjøørret, men elva har et godt potensial til å øke bestanden. Mindre grad av vannuttak, kanalisering av elveløp, trafikkveier, husdyr og gjødsellager. Høye TKB verdier indikerer avløps- og/eller dyrehold kilde.

Forslag til tiltak Hensikt Driftskostnad Kosteffekt Priori Sektormyndighet kr/år kr/kg P tet Kantsone Redusere tilførsler/ 2 000 kr/ daa 1 Kommune habitatforbedring Utsatt Redusere avrenning av 38 400 kr/år 800 1 Fylkesmannen/ jordarbeiding på næringsstoffer fra Kommune kornareal i klasse 2 jordbruk for 300 dekar Etablere 5 km Redusere avrenning av 5 700 kr/år 100 1 Fylkesmannen/ vegetasjonssone næringsstoffer fra Kommune jordbruk Redusere Redusere tilførsler av 0 0 1 Fylkesmannen fosforgjødsling næringsstoffer fra med 60% jordbruk Etablere fangdam Redusere avrenning av 1 500 kr/år 400 1 Fylkesmannen/ 1 stk. næringsstoffer fra Anlegg kr Kommune jordbruk 300 000,- Andre Redusere avrenning av 5 150 kr/år 300 1 Fylkesmannen/ hydrotekniske næringsstoffer fra Anlegg kr Kommune tiltak med 50% jordbruk 780 000 kr

Ekstraordinær Redusere avrenning av 6 250 kr/år 300 1 Fylkesmannen/ avrenning næringsstoffer fra Anlegg kr 940 Kommune husdyrhold husdyr 000,- Pålegg rensetiltak Redusere avrenning av 300 000,- kr/år 1000 1 Kommune for spredt avløp næringsstoffer Investering 83 fast bolig) 277 kg P/år mill. kr Tilføre gytegrus til Habitatforbedring/Øke Gytegrus 400 1 Kommune/ Vellebekken produksjonen av kr/m3 Fylkesmannen sjøørret Utlegging 600 kr/time Kartlegging av Hindre Arbeid 1 Fylkesmannen spredningsfare for spredningsfaren av 600kr/time karpefisk til fremmede arter til Hallevannet, vannforekomst. Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet.

6.2.2 Vårnes, Rove og Unnerberg bekker Avlastningsbehovet for tiltaksområdet er totalt på 1100 kg fosfor(P) per år, som utgjør 22% av menneskeskapte tilførsler. Foreslåtte jordbrukstiltak gir avlastning på ca. 735kg P/år. Foreslåtte avløpstiltak gir en avlastning på ca. 365 kg P/år. Tiltaksområdets areal er på 54 km2 og består av:

014-109-R Vårnesbekken med bekkefelt Moderat økologisk miljøtilstand. Svært påvirket av jordbruk, middels av spredt bebyggelse, utretting, overløp fra renseanlegg.

014-111-R Rovebekken bekkefelt Moderat økologisk miljøtilstand. Stor påvirkning fra jordbruk, delvis bra med kant- /vegetasjonssone, kloakk fra husholdning. Forebyggende tiltak mot avrenning av avisningsvæske fra Torp flyplass. Kanalisert i midtre del

014-198-R Sand- og Solvangbekken Moderat økologisk miljøtilstand. Stor påvirkning fra jordbruk og utslipp fra spredt bebyggelse.

014-113-R Unnebergsbekken bekkefelt Dårlig miljøtilstand. Stor påvirkning fra jordbruksavrenning. Middels grad av spredt bebyggelse og kanalisering. Tiltak: fjerne fiskevandringshinder er gjennomført.

Forslag til tiltak Hensikt Driftskostnad kr/år Kosteffekt Priori Sektormyndighet kr/kg P tet

Utsatt jordarbeiding Redusere tilførsel 27 250 kr/år 250 1 Kommune/ kornareal i kl. 3 og 4 av næringsstoffer Fylkesmannen for 200 dekar fra jordbruk Utsatt jordarbeiding Redusere tilførsel 28 000 kr/år 800 1 Kommune/ på kornareal i kl. 2 av næringsstoffer Fylkesmannen for 200 dekar fra jordbruk Etablere 5 km Redusere tilførsel 3 900 kr/år 100 1 Kommune/ vegetasjonssone av næringsstoffer Fylkesmannen fra jordbruk Redusere Redusere tilførsler 0 0 1 Fylkesmannen fosforgjødsling med av næringsstoffer 50% fra jordbruk Fangdammer 2 st. Redusere tilførsel 3 000 kr/år 400 1 Kommune/ av næringsstoffer (Anlegg 600 000 kr) Fylkesmannen fra jordbruk Andre hydrotekniske Redusere tilførsel 10 900 kr/år 300 1 Kommune/ tiltak av næringsstoffer (Investering kr 1.63 Fylkesmannen fra jordbruk mill.) Ekstraordinær Redusere tilførsel 4 600 kr/år 300 1 Kommune/ avrenning av næringsstoffer (Investering kr Fylkesmannen husdyrhold fra husdyr 700 000) Kantsone Redusere tilførsel 2 000 kr/ daa 1 Kommune av næringsstoffer Rensetiltak for Redusere tilførsel 2.6 mill. kr/år 7000 1 Kommune spredt avløp (fast av næringsstoffer Investering 55,4 bolig) fra kloakk med mill. kr 364 kg P/år Rensetiltak for Redusere tilførsel 1.3 mill. kr/år 1 mill. 1 Kommunen spredt avløp (fritids- av næringsstoffer Investering 27,6 bolig) fra kloakk med 1 kg mill. kr P/år Pålegg om Kildekontroll og 1 Fylkesmannen risikovurdering til hindre forurensing/ eier av siloanlegg, forgiftning Kartlegge påvirkning Kildekontroll av Prøvetaking kjemisk 1 Kommune/ fra by/tettsteder tilførsler miljøgifter analyse kr 16 000/ Fylkesmannen prøvepunkt Pris vil variere. Kartlegging/Utleggin Habitatforbedring/ Gytegrus 400 kr/m3 1 Kommune g av grus/oppfølging sjøørretproduksjon Utlegging 600 kr/time Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet.

6.2.3 Sandefjord by m/ Haslebekken Avlastningsbehov for tiltaksområdet er totalt på 450 kg fosfor (P) per år. Foreslåtte avløpstiltak gir en avlastning på ca. 11 kg fosfor. Lekkasjeprosenten generelt er fra 1 - 6%. I realiteten ofte ned mot 1 % fordi rørene ligger i leire. Det kan være større problemer med innlekking en utlekking. Innlekking av fremmedvann kan gi overløp lenge ned i systemet. Det er lite jordbruk i området, og foreløpig er det ikke gitt noen avlastningstiltak fra jordbrukssektoren. Tiltaksområdet har et areal på ca. 13 km2 består av:

015-223-R Haslebekken Dårlig økologisk miljøtilstand. Svært påvirket av fysiske inngrep som bekkelukkinger, kanalisering/utretting, betydelig bebyggelse og kloakk i overløp. Avrenning fra byer/tettsteder og lite kant-/vegetasjonssone. Sjøørretførende.

Forslag til tiltak Hensikt Kostnad Kosteffekt Prioritet Sektormyndighet kr/kg P Fjerne Habitatforbedring 1 000 kr/ m 1 Kommunen bekkelukkinger Kantsone Redusere 2 000 kr/ daa 1 Kommunen/ tilførsler av Fylkesmannen forurensing Rensetiltak for Redusere 74 250.- kr/ år 7000 1 Kommunen spredt avløp (fast tilførsler av Investering 1,6 bolig) næringsstoffer mill. kr med 11 kg P/år Kartlegge Redusere 1 Kommune overløp fra avløp tilførsler av næringsstoffer Kartlegge Kildekontroll og Prøvetaking 1 Kommunen/ avrenning fra redusere kjemisk analyse kr Fylkesmannen bebyggelse/ forurensninger 16 000/ tettsteder prøvepunkt Pris vil variere. Utbedre Utbedre Investering 650 1 Kommune lekkasjer avløp ledningsnett mill. kr avløp Redusere vekst Habitatforbedring Kr 600/time 1 Kommunen av gyteområdene Kjempespringfrø. Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet.

6.2.4 Sandefjord vest – Tjølling øst Avlastningsbehov for tiltaksområdet er på 1400 kg fosfor(P) per årlig, som utgjør 29% avlastning fra menneskeskapte tilførsler. Foreslåtte jordbrukstiltak gir avlastning på ca. 990 kg fosfor. Foreslåtte avløpstiltak gir en avlastning på ca. 410 kg fosfor. Tiltaksområdet har et areal på 55 km2.

Tiltaksområdet består av: 015-452-R Engabekken- Sandefjordfjorden bekkefelt Miljøtilstand er moderat. Stor påvirkning fra fulldyrket mark med manglende kant- /vegetasjonssone, kanalisering og flytting av bekk, betydelig spredt bebyggelse og infrastuktur/transport.

015-439-R Sandefjordsfjorden bekkefelt sør/vest Moderat økologisk miljøtilstand. Stor påvirkning fra landbruk og lite kant-/vegetasjonssone, renseanlegg, spredt bebyggelse, kanalisering/utretting av bekkeløp og flere bekkelukkinger.

015-448-R Virikbekken og 015-449-R Marumbekken Nedslagsfeltet til Virikvassdraget er på 15km2. Miljøtilstanden er svært dårlig økologiske tilstand. Virikvassdraget har to sideløp Marumbekken 4,6 km moderat tilstand og Brønnumbekken(1,9km). Sjøørretførende. Bekkene renner ut i sjø sammen med Istreelva. Virikbekken er svært påvirket av jordbruksavrenning, og i stor grad av kloakk fra bebyggelse. Golfbane, kanalisering/utretting og bekkelukkinger i betydelig grad. Betydelig habitatforbedrende tiltak er gjennomført i Brønnumbekken.

015-445-R Istreelva Moderat økologisk tilstand. Svært påvirket fra jordbruk og steinindustri. Elveløpet er delvis kanalisert og lagt i rør, spredt avløp. Lite kant-/vegetasjonssone, noe skogsdrift, transport/infrastruktur.

Forslag til tiltak Hensikt Driftskostnad Kosteffekt Priori Sektormyndighet kr/år kr/kg P tet Kantsone Redusere tilførsler/ 2 000 kr/ daa 1 Kommunen habitatforbedring Utsatt jordarbeiding Redusere tilførsler av 11 500 kr/år 250 1 Kommune/ kornareal i kl. 3 og 4 næringsstoffer fra Fylkesmann for 100 dekar jordbruk Utsatt jordarbeiding Redusere tilførsler av 53 600 kr/år 800 1 Kommune/ på kornareal kl.2 for næringsstoffer fra Fylkesmann 400 dekar jordbruk Etablere 7 km Redusere tilførsler av 4 100 kr/år 100 1 Kommune/ vegetasjonssone næringsstoffer fra Fylkesmann jordbruk

Redusere Redusere tilførsler av 0 0 1 Fylkesmannen fosforgjødsling med næringsstoffer fra 60% jordbruk Fangdammer 2 stk. Redusere tilførsler av 3 000 kr/år 400 1 Kommune/ næringsstoffer fra (Anlegg kr Fylkesmann jordbruk 600 000) Andre hydrotekniske Redusere tilførsler av 11 650 kr/år 300 1 Kommune/ tiltak næringsstoffer fra (Investering Fylkesmann jordbruk 1,75 mill. kr) Ekstraordinær Redusere tilførsler av 3 500 kr/år 300 1 Kommune avrenning næringsstoffer fra (Investering husdyrhold husdyr 700 000 kr) Tilføre gytegrus/ Habitatforbedring/Øke Gytegrus 400 1 Kommunen opprenskning/ sjøørretproduksjon kr/m3 kartlegging Utlegging 600 kr/time Rensetiltak for Redusere tilførsler av 1,7mill. kr/år 5500 1 Kommunen spredt avløp (fast næringsstoffer fra (Investering kr bolig) avløp 307kg P/år 38.7 mill.) Rensetiltak for Redusere tilførsler av 60 750 kr/år 1 Kommune spredt avløp (fritids næringsstoffer fra (Investering kr bolig) avløp 1.3 mill.) Utbedre overløp fra Redusere tilførsler av 2 mill. kr/år 20 000 1 Kommunen avløp næringsstoffer fra avløp 100 kg P/år Utbedre lekkasje Utbedre ledningsnett (Investering kr 1 Kommune avløp avløp 153 mill.) Redusere veksten av Svartelistet. Bedre Kr 600/time 1 Kommunen/ Kjempespringfrø. oppvekstområdene Fylkesmannen Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet.

6.2.5 Søndre Slagen Tiltaksområdet ligger i Tønsberg kommune og har et areal på ca. 110 km2. Tiltaksområdet har et avlastningsbehov totalt på 370 kg fosfor (P) per år. Foreslåtte jordbrukstiltak gir avlastning på ca. 175 kg P/år. Foreslåtte avløpstiltak gir en avlastning på ca. 195 kg P/år

Tiltaksområdet består av: 013-94-R Tønsberg bekkefelt øst Miljøtilstand moderat økologisk tilstand. Stor påvirkning fra fulldyrket mark med begrenset kant- /vegetasjonssone. Mye grønnsaksdyrking, betydelig kanalisert/utrettet. Noe infrastruktur og husdyrhold.

013-93-R Markebobekken Moderat økologisk miljøtilstand. Registrert sjøørret i nedre del av Markebobekken, Stor påvirkning fra dyrket mark med liten kant- /vegetasjonssone. Fysiske inngrep som kanalisering og utretting i bekkene. Noe spredt bebyggelse og transport/infrastruktur.

Forslag til tiltak Hensikt Driftskostnad Kosteffekt Prioritet Sektormyndighet kr/år kr/kg P Utsatt Redusere tilførsler 10 400 kr/år 800 1 Kommune/ jordarbeiding på av næringsstoffer Fylkesmann kornareal i kl. 2 for fra jordbruk 100 dekar Kantsone Redusere tilførsler/ 2 000 kr/ daa 1 Kommune habitatforbedring Etablere 6 km Redusere tilførsler 2 900 kr/år 100 1 Kommune/ vegetasjonssone av næringsstoffer Fylkesmann fra jordbruk Redusere Redusere tilførsler 0 0 1 Fylkesmannen fosforgjødsling med av næringsstoffer 100% fra jordbruk Fangdam 1 stk. Redusere tilførsler 1 500 kr/år 400 1 Kommune/ av næringsstoffer (Investering Fylkesmann fra jordbruk 300 000 kr). Andre Redusere tilførsler 1 600 kr/år 300 1 Kommune/ hydrotekniske tiltak av næringsstoffer (Investering kr. Fylkesmann med 50% fra jordbruk 240 000). Ekstraordinær Redusere tilførsler 1 100 kr/år 300 1 Kommune/ avrenning av næringsstoffer (Investering Fylkesmann husdyrhold med fra husdyr 165 000 kr) 100%. Rensetiltak for Redusere tilførsler 400 000,- kr/år 2000 1 Kommune spredt avløp (fast av næringsstoffer (Investering 48 bolig) 191 kg P/år mill. kr)

Rensetiltak for Redusere tilførsler Ingen kostnader 1 Kommune spredt avløp av næringsstoffer 2 oppgitt (fritidsbolig) kg P/år Kartlegge og Habitatforbedring Kr 600 kr/time 1 Kommune vurdere tiltak for sjøørret Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet.

6.2.6 Nøtterøy Avlastningsbehovet for tiltaksområdet er på totalt 1000 kg fosfor(P) per år, som utgjør 37 % avlastning fra menneskeskapte tilførsler. Foreslåtte jordbrukstiltak gir avlastning på ca. 305 kg P/år. Foreslåtte avløpstiltak gir en avlastning på ca. 695 kg P/år. Tiltaksområdet har et areal på 48 km2 og består av:

014-201-R Bruabekken Moderat økologisk tilstand. Svært påvirket fra kloakk fra spredt bebyggelse og noe landbruk med lite kant-/vegetasjonssone, middels grad av søppel, bekkelukkinger, kanalisering/utretting, båthavn og golfbane. Sjøørretførende. Høye TKB verdier indikerer spredte avløp

014-207-R Toknesbekken Dårlig økologisk tilstand. Påvirket ved fiskevandringshinder/bekkelukking i svært grad, liten grad påvirket av dyrket mark, noe kant-/vegetasjonssone, grøfting, miljøgifter fra deponi(pukkverk). Tidligere sjøørretførende

014-203-R Hjemsengbekken (Neslundbekken) Moderat økologisk tilstand. Påvirket i noe grad av grønnsaksdyrking, lite kant-/vegetasjonssone, grøfting og tilslamming. Spredt bebyggelse, kanalisering/utretting, noe bekkelukking i øvre del. Sjøørretførende - Habitatforbedring vil øke sjøørretproduksjon

014-209-R Strengsdalsbekken - Svikkilen bekkefelt, liten bekk med periodevis liten vannføring Moderat økologisk tilstand. Noe påvirket fra landbruk, begrenset kant-/vegetasjonssone og tilslamming, mulig punktutslipp av kloakk fra spredt bebyggelse, delvis gjenfylt med fyllmasser.

014-205-R Aråsbekken- Ekenessundet(Bjerkesundet) Moderat økologisk tilstand. Svært påvirket av bekkelukkinger/fiskevandringshinder i nedre del. Tiltak iverksatt. Noe påvirkning fra landbruk, begrenset kant-/vegetasjonssone

014-201-R Sevikkilen bekkefelt Moderat økologisk tilstand. Middels påvirket fra landbruk og spredt bebyggelse

014-199-R Øhrebekken- Ekenessundet bekkefelt Moderat økologisk tilstand. Noe påvirket fra landbruk, begrenset kant-/vegetasjonssone. Spredt bebyggelse, båthavn, søppel, kanalisering og bekkelukkinger/fiskevandringshinder i nedre del. Sjøørretførende.

Forslag til tiltak Hensikt Driftskostnad Kosteffekt Priori Sektormyndighet kr/år. kr/kg P tet Kantsone Reduksjon av 2 000 kr/ daa 1 Fylkesmannen tilførsler/habitatforbedr /kommune ing Etablere 5 km Redusere tilførsel av 3 000 kr/år 100 1 Fylkesmannen vegetasjonssone næringsstoffer fra /kommune jordbruk Redusere Redusere tilførsler av 0 0 1 Fylkesmannen fosforgjødsling næringsstoffer fra med 60% jordbruk Utsatt Redusere tilførsel av 12 000 kr/år 800 1 Fylkesmannen jordarbeiding på næringsstoffer fra /kommune kornareal kl.2 for jordbruk 100 dekar Fangdam 1 stk. Redusere tilførsel av 1 500 kr/år 400 1 Fylkesmannen næringsstoffer fra (Anlegg kr /kommune jordbruk 300 000) Andre Redusere tilførsel av 2 800 kr/år 300 1 Fylkesmannen hydrotekniske næringsstoffer fra (Investering kr /kommune tiltak med 30% jordbruk 425 000) Ekstraordinær Redusere tilførsel av 2 000 kr/år 300 1 Kommune avrenning fra næringsstoffer fra (Investering kr husdyrhold 100% husdyr 300 000) Rensetiltak for Redusere avrenning av 2,04 mill. kr/ år. 3000 1 Kommune spredt avløp (fast næringsstoffer med 694 (Investering 160 bolig) kg P/år mill.kr) Utbedre lekkasjer Utbedre ledningsnett (Investering 12 - 1 Kommune avløp avløp mill. kr) Fjerne Habitatforbedrende 1 000 kr/ m 1 Kommune bekkelukkinger i tiltak. Øke Toknesbekken sjøørretproduksjon

Kartlegging og Habitatforbedring Gytegrus 400 1 Kommune utlegging av grus sjøørret/biol. mangfold kr/m3 Arbeid 600 kr /time Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet.

6.2.7 Byfjorden – bekker Avlastningsbehov i tiltaksområdet er på totalt 350 kg fosfor(P) per år, som utgjør 32 % avlastning fra menneskeskapte tilførsler. Foreslåtte jordbrukstiltak gir avlastning på ca. 230 kg fosfor. Foreslåtte

avløpstiltak gir en avlastning på ca. 120 kg fosfor. Tiltaksområdet ligger i Stokke og Tønsberg kommune, dekker et areal på 16 km2 og består av:

014-169-R Vear bekkefelt Moderat økologisk miljøtilstand Vear bekkefelt består av flere mindre bekker, trolig ikke sjøørretførende unntatt fra Manumsbekken. Svært påvirket fra jordbruk og lite kant-/vegetasjonssone. Middels grad av bebyggelse/tettsteder og noe spredt bebyggelse, travbane og noen veier.

014-164-R Melsombekken, bekkefelt/ Robergbekken Moderat økologisk miljøtilstand Påvirket i middels grad av avrenning fra golfbane, trafikk, fulldyrket mark. Robergtjern er naturreservat.

014-124-R Jarlsberg bekker- Ilene bekkefelt Moderat økologisk tilstand Jordbrukspåvirket og lite eller manglende kant- /vegetasjonssone. Betydelig trafikkert i bekkefeltet. Sterkt påvirket av jordbruksaktivitet, med lite eller manglende kantvegetasjon. Større boligområder i nærheten. Antatt mindre påvirket fra Jarlsberg travbane med hestestall, veier og bosetting.

014-170-R Brunstad bekkefelt Moderat økologisk tilstand Svært jordbrukspåvirket og lite eller manglende kant-/vegetasjonssone. Kanalisering av bekker. Området er trolig ikke tilknyttet kommunalt nett. Golfbane –gjødselavrenning.

014-163-R Melsombekken, utløp Akersvannet Moderat økologisk tilstand Svært jordbrukspåvirket og lite eller manglende kant-/vegetasjonssone. Kanalisering av bekken i nedre del ca 500m. Mulig vandringshinder ved Mølla, 1km opp. Vestfold golfbane og en del husholdning langs vassdraget.

Forslag til tiltak Hensikt Driftskostnad Kosteffe Prio Sektormyndigh kr/år kt kr/kg rite et P t Kantsone Redusere tilførsler 2 000 kr/ daa 1 Kommune /habitatforbedring Utsatt jordarbeiding på Redusere tilførsler 24 800 kr/år 800 1 Kommune/ kornareal i kl. 2 for 200 av næringsstoffer Fylkesmann dekar fra jordbruk Etablere 2 km Redusere tilførsler 2 800 kr/år 100 1 Kommune/ vegetasjonssone av næringsstoffer Fylkesmann fra jordbruk

Redusere Redusere tilførsler 0 0 1 Fylkesmannen fosforgjødsling med av næringsstoffer 100% fra jordbruk Andre hydrotekniske Redusere tilførsler 2 900 kr/år 300 1 Kommune/ tiltak med 50%. av næringsstoffer (Investering kr Fylkesmann fra jordbruk 430 000) Ekstraordinær Redusere tilførsler 1 000 kr/år 300 1 Kommune/ avrenning husdyrhold av næringsstoffer (Investering kr Fylkesmann med 100%. fra jordbruk 150 000) Rensetiltak for spredt Redusere tilførsler 483 750 kr/år 4000 1 Kommune avløp (fast bolig) av næringsstoffer (Investering med 121 kg P årlig 28.8 mill. kr) Rensetiltak for spredt Redusere tilførsler 10 000 kr/år 1 Kommune avløp (fritidsbolig) av næringsstoffer (Investering 145 000 kr) Utbedre lekkasjer Utbedre (Investering 1 Kommune avløp ledningsnett avløp 37.7 mill. kr) Fjerne bekkelukkinger Habitatforbedring 1 000 kr/ m 1 Kommune

Tilføre gytegrus til Habitatforbedring/ Gytegrus 400 1 Kommune Melsombekken/ øke sjøørretprod. kr/m3 bekkefelt Utlegging 600 kr/time Lette for oppgang av Sikre fiskevandring. Arbeid kr 1 Kommune sjøørret til Bedrer gyte- og 600/time Akersvannet og oppvekstområde. tilløpsbekker ved Melsom mølle. Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet.

6.2.8 Brunlanes Tiltaksområdet har et avlastningsbehov på totalt 1550 kg fosfor (P) per år, som utgjør 29 % avlastning fra menneskeskapte tilførsler. Foreslåtte jordbrukstiltak gir avlastning på ca. 400 kg P/år. Foreslåtte avløpstiltak gir en avlastning på ca. 1150 kg P/år. Tiltaksområdet ligger i Larvik kommune, er på 136 km2 og består av:

015-254-R Omrebekken God økologisk miljøtilstand Påvirket i middels grad av fulldyrket mark, noe kant-/vegetasjonssone, noe spredt bebyggelse, bekkelukking i øvre del (vandringshinder), Sjøørretførende og habitatforbedrende tiltak er gjort.

015-425-R Andviksstrandabekken Moderat økologisk tilstand.

Påvirket i stor grad av fulldyrket mark med lite kant-/vegetasjonssone, bekkelukking, spredt bebyggelse i liten grad og avrenning fra campingplass.

015-274-R Gomsrødbekken Moderat økologisk tilstand. Påvirket i stor grad av fulldyrket mark med lite kant-/vegetasjonssone, kanalisering og bekkelukking, noe spredt bebyggelse.

015-424-R Fuglevikbekken Moderat økologisk tilstand. Påvirket i stor grad av fulldyrket mark med lite kant-/vegetasjonssone, mulig bekkelukking.

015-426-R Agnesbekken Svært dårlig økologisk miljøtilstand Svært påvirket av fysiske inngrep som kanalisering, flytting og bekkelukking, stor grad av fulldyrket mark med lite kant-/vegetasjonssone, gammel industri, noe spredt bebyggelse. Pågående tiltak: fjerne bekkelukking

015-408-R Holmejordetbekken Moderat økologisk tilstand. Påvirket i stor grad av fulldyrket mark med lite kant-/vegetasjonssone, noe spredt bebyggelse, noe tettsteder og trafikk.

015-409-R Storejordetbekken Svært dårlig økologisk miljøtilstand Svært påvirket av fiskevandringshinder ved bekkelukking og kanalisering, fulldyrket mark, tettbebyggelse, golfbane avrenning og mulig fra veksthus.

015-428-R Møllebekken Dårlig økologisk miljøtilstand Ikke sjøørretførende, naturlig vandringshinder i munningen. Svært påvirket av fysiske inngrep i golfbaneområdet, avrenning fra golfbane, noe tettsteder, lite kant-/vegetasjonssone, bekkelukking.

015-431-R Rødbergbekken-Larviksfjorden bekkefelt Moderat økologisk miljøtilstand Svært påvirket av fiskevandringshindre som bekkelukking eller gjengravd. Potensielt sjøørretførende. Spredt bebyggelse og kloakklukt.

015-430-R Jordfallbekken Moderat økologisk miljøtilstand Beiteområder og kanalisering av bekken Fiskevandringshinder, men tiltak er iverksatt.

015-423-R Foldvikbekken

Moderat økologisk miljøtilstand Stor påvirkning kloakk fra spredt bebyggelse og fulldyrket mark med lite kant-/vegetasjonssone, middels påvirket av bekkelukkinger, sjøørretførende, med tidligere episoder av fiskedød.

015-278-R Bergselva Moderat økologisk miljøtilstand Svært påvirket av fiskevandringshinder som oppdemming, terskel, middels med spredt bebyggelse og fulldyrket mark, bra med kant-/vegetasjonssone. Ulovlig garnfiske

015-233-R Bergselva bekkefelt Moderat økologisk miljøtilstand Stor påvirkning fra fulldyrket mark med lite kant-/vegetasjonssone, spredt bebyggelse. Mulig grunnforurensing ved Dolven/Haugane.

015-276-R Gauslandbekken Moderat økologisk miljøtilstand Sterkt påvirket bekkelukking (1000m er lukket), kanalisert. Bekken er sjøørretførende. Påvirket i stor grad av landbruk og i middels grad av spred avløp.

015-422-R Nalumbekken Moderat økologisk miljøtilstand Påvirket i stor grad av jordbruk med lite kantvegetasjon, Middels påvirket av avløp fra spredt bebyggelse og bekkelukking.

Forslag til tiltak Hensikt Driftskostnad Kosteffekt Priori Sektormyndighet kr/år kr/kg P tet Utsatt jordarbeiding Redusere tilførsler av 8 250 kr/kg 250 1 Kommune/ kornareal kl. 3 og 4 næringsstoffer fra Fylkesmannen for 50 dekar jordbruk Utsatt jordarbeiding Redusere tilførsler av 25 600 kr/år 800 1 Kommune/ kornareal kl. 2 for næringsstoffer fra Fylkesmannen 200 dekar jordbruk Etablere 5 km Redusere tilførsler av 2 500 kr/år 100 1 Kommune/ vegetasjonssone næringsstoffer fra Fylkesmannen jordbruk Redusere Redusere tilførsler av 0 0 1 Fylkesmannen fosforgjødsling med næringsstoffer fra 50% jordbruk Fangdam 1 stk. Redusere tilførsler av 1 500 kr/år 400 1 Kommune/ næringsstoffer fra (Anlegg kr Fylkesmannen jordbruk 300 000) Andre hydrotekniske Redusere tilførsler av 5 350 kr/år 300 1 Kommune/ tiltak med 50% næringsstoffer fra (Investering kr Fylkesmannen jordbruk 800 000) Ekstraordinær Redusere tilførsler av 150 kr/år 300 1 Kommune/ avrenning fra næringsstoffer fra (Investering kr Fylkesmannen husdyrhold med husdyr 20 000) 100% Kantsone Redusere tilførsler 2 000 kr/ daa 1 Kommune /habitatforbedring

Rensetiltak for Redusere tilførsler av 7.5 mill. kr/ år 4000 1 Kommune spredt avløp (fast næringsstoffer med Investering 180 bolig) 1892 kg P årlig mill. kr Utbedre llekkasjer Utbedre ledningsnett Investering 9.2 1 Kommune avløp avløp mill. kr Kartlegge mulig Kildekontroll av Prøvetaking 1 Fylkesmannen grunnforurensing miljøgifter kjemisk kr 16 ved Dolven/ Haugane 000/ prøvepunkt Pris vil variere. Utbedre kulverter Habitatforbedring Gytegrus kr 1 Kommune under fylkesveger og sjøørret/biol. 400/m3 mindre veger. mangfold Utlegging kr 600/time Fjerne bekkelukking i Habitatforbedring Kr 1 000/ m 1 Kommune Agnesbekken Øke sjøørret bestand Redusere veksten av Svartelistet. Bedrer Arbeid kr 1 Kommune/ Kjempespringfrø. oppvekstområdene 600/time Fylkesmannen Kartlegging/bedre Habitatforbedring Gytegrus kr 1 Kommunen oppgangsmuligheter/ sjøørret/biol. 400/m3 utlegging av gytegrus mangfold Arbeid kr 600/time Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet.

6.2.9 Viksfjord

Nedbørsfelt Viksfjord dekker et landområde på ca. 49 km2. Små elver / bekker renner direkte til Viksfjorden. Tiltaksområdet har et avlastningsbehov på totalt 700 kg per år totalt fosfor (P), som utgjør 30% avlastning fra menneskeskapte tilførsler. Her kan det være andre kilder, men foreløpig er det gitt forslag til jordbrukstiltak med en avlastning på 400 kg P (av opprinnelig 510 kg P). Foreslåtte avløpstiltak gir en avlastning på ca. 190 kg fosfor. Tiltaksområdet ligger i Larvik kommune og består av:

015-1336-R Viksfjordbekker Moderat økologisk miljøtilstand Svært påvirket fra fulldyrket mark, bekkelukking

015-206-R Klåstadbekken Dårlig økologisk miljøtilstand Svært påvirket av steinindustri, stor påvirkning fra fulldyrket mark, ingen kant-/vegetasjonssone, kanalisering i nedre del. Bekken har ikke naturlig løp og er sperret av jordvoll, vann pumpes ut i Varillfjorden i perioder.

015-1333-R Viksfjord bekkefelt Moderat økologisk miljøtilstand Svært påvirket fra fulldyrket mark, bekkelukking, middels grad av spredt bebyggelse.

015-436-R Bjønnesbekken Moderat økologisk miljøtilstand Stor påvirkning fra fulldyrket mark, spredte avløp, bekkelukking, kanalisering og utretting, delvis kant-/vegetasjonssone. Sjøørretførende.

015-1335-R Hølabekken Moderat økologisk miljøtilstand Svært påvirket fra fulldyrket mark, fysisk endring, kanalisering og bekkelukking.

Forslag til tiltak Hensikt Driftskostnad Kosteffe Priori Sektormyndighet kr/år kt kr/kg tet P Utsatt Redusere tilførsler av 69 600 kr/år 800 1 Kommune/ jordarbeiding på næringsstoffer fra jordbruk Fylkesmannen kornareal kl. 2 for 600 dekar Etablere 10 km Redusere tilførsler av 4 800 kr/år 100 1 Kommune/ vegetasjonssone næringsstoffer fra jordbruk Fylkesmannen Redusere Redusere tilførsler av 0 0 1 Fylkesmannen fosforgjødsling næringsstoffer fra jordbruk med 100% Kantsone Redusere tilførsler til 2 000/ daa 1 Kommune vassdrag/habitatforbedring Fangdammer 2 Redusere tilførsler av 3 000 kr/år. 400 1 Kommune stk. næringsstoffer fra jordbruk Investering kr 600 000) Andre Redusere tilførsler av 4 450 kr/år. 300 1 Kommune hydrotekniske næringsstoffer fra jordbruk (Investering kr tiltak med 60% 670 000) Ekstraordinær Redusere tilførsler av 100 kr/år. 300 1 Kommune avrenning næringsstoffer fra husdyr (Investering kr husdyrhold 15 000). Rensetiltak for Redusere tilførsler av 750 000 kr/år 4000 1 Kommune spredt avløp næringsstoffer med 189 kg Investering 18 (fast bolig) P årlig mill. kr Fjerne Habitatforbedring 1 000 kr/ m 1 Kommune bekkelukkinger Redusere Svartelistet. Bedrer Arbeid kr 1 Kommune/ Kjempespringfrø oppvekstområdene. 600/time Fylkesmannen i bekker. Kartlegging og Habitatforbedring Gytegrus kr 1 Kommune utlegging av sjøørret/biol. mangfold 400/m3 gytegrus Arbeid kr 600/time Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet.

6.3 Kystvannsforekomster Det er 28 kystvannsforekomster i vannområdet Horten-Larvik, og 18 kystvannsforekomster i risiko er beskrevet. Det er de kystnære og mer beskyttende vannforekomster som er i risiko for å ikke oppnå miljømålet om god kjemisk og økologisk miljøtilstand. Tilførsler av næringsstoffer fører til

overgjødsling og oppblomstring av alger, spesielt trådformede grønnalger synes å være et økende problem i kystsonen. De største kildene for tilførsel av næringsstoffer er jordbruk og avløp.

Massene på sjøbunnen i mange norske havne- og fjordområder er sterkt forurenset av miljøgifter fra blant annet skipsverft, småbåthavner og tidligere industrivirksomhet. Myndighetene har allerede laget fylkesvise tiltaksplaner for 29 områder langs norskekysten, og 17 områder er prioritert for opprydding. Sandefjordsfjorden indre er prioritert for oppryddingstiltak i vannområdet Horten- Larvik.

Oversikt over miljøtilstand og påvirkninger for kystvannforekomster i risiko:

6.3.1 Horten indre havn Dårlig økologisk miljøtilstand, oppnår ikke god kjemisk miljøtilstand Påvirket i stor grad av industri, by/tettsteder, havnevirksomhet. Ukjent grad av fyllmasser innerst i havna.

6.3.2 Tjøme – Holtekjærkilen God økologisk, oppnår ikke god kjemisk miljøtilstand

Påvirket av by/tettsteder, småbåthavn, mudring, noe fulldyrket mark og ukjent grad av nedlagt industri(båtbyggeri på Hvasser).

6.3.3 Byfjorden -kyst Dårlig miljøtilstand- oppnår ikke god fysisk/kjemisk tilstand innen 2021.

Avrenning fra fulldyrket mark, by/tettsteder som Tønsberg by og transport og vei. Aulivassdraget bidrar med betydelig næringsstoffer, partikkel (hovedsakelig leire) og forurensing fra spredt avløp (TKB). Aulielva er et eget vannområde og fastsetter eget avlastningsbehov i dialog med vannområde Horten-Larvik og prosjekt ytre Oslofjord.

6.3.4 Kanalen Miljøtilstand: Moderat økologisk, oppnår ikke god kjemisk tilstand Tidligere skipsverft med søppelfylling og industriavfall. Påvirkning fra havner, tettsteder og transport. Aulivassdraget. Aulivassdraget bidrar med betydelig næringsstoffer, partikkel (hovedsakelig leire) og forurensing fra spredt avløp (TKB). Aulielva er et eget vannområde og fastsetter eget avlastningsbehov i dialog med vannområde Horten-Larvik og prosjekt ytre Oslofjord.

6.3.5 Tønsbergfjorden – Tjømekjæla Miljøtilstand god økologisk, oppnår ikke god kjemisk tilstand Påvirket av by/tettsteder, mudring, småbåthavner, fulldyrket mark, gjødsellager, langtransportert forurensning.

6.3.6 Tønsbergfjorden ytre Miljøtilstand god økologisk, oppnår ikke god kjemisk tilstand

Påvirket i liten grad av renseanlegg for Tjøme, overløp og tette flater i Solløkka og rundt Nes, småbåthavner og langstransportert forurensing. Usikker risiko grunnet manglende data.

6.3.7 Vestfjorden nordre Moderat økologisk, oppnår ikke god kjemisk tilstand. Overløp fra kommunalt nett og fra hyttefelt ved Vear. Flere småbåthavner og tilførsler fra Aulivassdraget av næringsstoffer jordbruk/avløp og partikler. Aulivassdraget bidrar med betydelig næringsstoffer, partikkel (hovedsakelig leire) og forurensing fra spredt avløp (TKB). Aulielva er et eget vannområde og fastsetter eget avlastningsbehov i dialog med vannområde Horten-Larvik og prosjekt ytre Oslofjord.

6.3.8 Vestfjorden søndre Moderat økologisk, oppnår ikke god kjemisk tilstand. Middels jordbruksavrenning, overløp fra kommunalt nett ved Vear. Vårnes RA samt overløp fra konferansesenter. Tidligere skipskai ved Bogen. Flere småbåthavner, tettsteder og tilførsler fra Aulivassdraget av næringsstoffer jordbruk/avløp og partikler. Aulivassdraget bidrar med betydelig næringsstoffer, partikkel (hovedsakelig leire) og forurensing fra spredt avløp (TKB). Aulielva er et eget vannområde og fastsetter eget avlastningsbehov i dialog med vannområde Horten-Larvik og prosjekt ytre Oslofjord.

6.3.9 Træla Moderat økologisk, oppnår ikke god kjemisk tilstand. Sterk ferskvannspåvirket. Stor påvirkning fra jordbruksavrenning via Vellebekken med flere og Aulielva og direkte tilførsler. Middels avrenning fra by/tettsteder og vei/transport. Forurensing og spredning fra mudring. Tidligere avfallsfylling på Ørnes, Kilenområdet og grunnforurensing fra ulike nedlagte industrivirksomheter. Småbåthavn på Ørsnes. Aulivassdraget bidrar med betydelig næringsstoffer, partikkel (hovedsakelig leire) og forurensing fra spredt avløp (TKB). Aulielva er et eget vannområde og fastsetter eget avlastningsbehov i dialog med vannområde Horten-Larvik og prosjekt ytre Oslofjord.

6.3.10 Røssesundet Moderat økologisk, oppnår ikke god kjemisk tilstand. Påvirket av mudring, byer/tettsteder

6.3.11 Vrengensundet Moderat økologisk tilstand, oppnår ikke god kjemisk tilstand. Påvirket av tidligere industri fra Sundene og grunnforurensing fra Mågerøy verft. Byer/tettsteder,spredt bebyggelse/hytter og småbåthavner. Antatt påvirket av industri (kjemi- og tankanlegg). Vrengensundet har lenge vært i fokus på grunn av mistanke om alvorlig forurensing. Resultater fra en undersøkelse av miljøgifter i sundet i 1999 av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Havforskningsinstituttet, fig. 12, viste: - Blåskjell var moderat til sterkt forurenset av PCB, moderat forurenset av TBT og moderat til lite forurenset av PAH. Det var spesielt ett sted lengst øst i sundet som skilte seg ut med høy konsentrasjon av PCB. Lever av torsk var markert forurenset med PCB. Ål var også påvirket av

PCB i fileten, men ikke så mye som blåskjell og torskelever.

Figur 12. Kart over Vrengensundet med prøvetaking for blåskjell (B), fisk(skravert) og sedimenter (S).

Resultatene fra PCB-analysene i sedimenter viser at det er to områder i Vrengen som skiller seg ut. Den høyeste verdien (sterkt forurenset sediment) ble funnet nær kaiene til Kjemiservice. På Tjømesiden er området innerst i Mågerøkilen også sterkt forurenset. Lenger ute i bukta er det markert forurenset.

PAH-innholdet i sedimentene i Vrengen tilsvarte generelt markert forurensede sedimenter. Den høyeste verdien ble påvist innerst i Mågerøkilen. Her var det også meget sterk forurensing av TBT.

6.3.12 Sandefjord indre Moderat, oppnår ikke god kjemiske tilstand Påvirket i stor grad av industri, byer, transport, skips- og småbåthavner, fulldyrket mark Planlagt Gjennomføring av tiltak2012/2013.Tiltaketer tildekkingen av forurensede områder Fra 2017/2018: Årlig kontroll av resultatet fra tiltaket foreslås de første fem årene etter tiltaket. Kontroll av tildekkingen for å verifisere at det ikke foregår nedslamming og tilførsel av miljøgifter og at dekklaget er intakt. Prøvetaking av fisk og skalldyr, for eksempel etter 1, 3 og 5 år. Miljømål for området:” Moderat tilstand”.

6.3.13 Sandefjord ytre God økologisk, men oppnår ikke god kjemisk tilstand.

Påvirket i stor grad av Enga renseanlegg, flere overløp med kloakk til fjorden, overløp fra pumpestasjon i sentrum, slamdumping i et større areal utenfor Holtskjæra, med mulig morfologisk endring og forurensing, småbåthavner

6.3.14 Mefjorden Moderat, oppnår ikke god kjemiske tilstand. Overvann fra Haslebekken, deler av avløpsnettet er under sanering, byer/tettsteder,spredt bebyggelse, mulig påvirning fra søppelfyllplass, mudring

6.3.15 Husøyflaket Miljøtilstand god, men oppnår ikke god kjemisk tilstand.

Middels påvirket av småbåthavn med slipp og service ved Nesbrygga, mudring , tettsteder og renseanlegg 200PE. Antatt påvirket av forurenset grunn og tilførsler med kystrømmen.

6.3.16 Viksfjord indre og ytre Indre Viksfjord har dårlig økologisk miljøtilstand, oppnår ikke god kjemisk tilstand. Svært påvirket fra jordbruksavrenning (eutrofi), steinindustri, småbåthavner og middels påvirket fra tettsteder. Liten gjennomstrømning og fornying av vann samtidig med stor tilførsel av næringsstoffer har ført til oppblomstring av grønnalger.

Bilde 1. Viksfjorden indre –omkringliggende jordbruksområder drenerer til resipient med begrenset tåleevne, bilde til venstre fra vann-nett og grønnalgeoppblomstring, foto fra G.Kleven, Fylkesmannen i Vestfold.

Viksfjord ytre har god tilstand, men oppnår ikke god kjemisk tilstand. Samme påvirkning som indre, men større positiv utveksling av vann.

6.3.17 Larviksfjorden God økologisk miljøtilstand Påvirket av Lillevik renseanlegg, by/tettsteder, Stavern og Larvik havn og slamduping. Regnvannsoverløp, industri, Numedalslågen, industri. SPI undersøkelser viser dårlig tilstand i bunnsedimenter.

Områder som tidligere er undersøkt:  Kanalen  Utløpet av Lågen  Diverse lokasjoner utenfor Revet, Kanalen og Lågen  Indre havn

Forurensningssituasjon: Kanalen: Undersøkelser fra 2004 og 2006 viser at sedimentene er i moderat tilstand- markert forurenset av PAH (noe høyere forurensningsnivå innerst i kanalen), og TBT i varierende grad. Figur 13. kart over Larviksfjorden. Kilde: rapport fra Larvik havn. Utløpet av Lågen: Resultatet fra tre sedimentprøver viser PAH i kl V (meget sterkt forurenset) i en av prøvene innerst i vika. Diverse lokasjoner: Vannprøver viser høyeste totalt PAH16 innhold ble målt i Kanalen og i Lågen, utenfor impregneringsverket. Det var ingen markante forskjeller på innhold av tungmetaller (krom, kobber og arsen), og ingen forhøyede nivåer i vannfasen. Vannføringen anslås til å ligge mellom 73- 100m3/sek, og utgjør en betraktelig fortynning av konsentrasjoner som lekker ut i vannfasen. Indre havn: oksygenssvikt i bunnvann grunnet høyt organisk materiale og bunnsedimenter belastet med metaller og tributyltinn(TBT) i sediment og blåskjell. Antatt forhøyede konsentrasjoner av dioksiner i dypere sedimentlag. Oljehydrokarboner, oljerelatert PAH og PCB i relevante mengder i Sandenområdet/Fritzøekai. Kilde: Larvik havn.

Screening av ny utvalgte miljøgifter NIVA, 2004:

6.3.18 Stavern Dårlig økologisk tilstand. Påvirket i stor grad av grunnforurensing (søppelfylling dumpet i strandsonen, med antatt utlekking til kystvann), havner, by/tettsted, regnvannsoverløp, noe industri og transport/infrastruktur.

6.4 Tiltaksforslag for kystområder På bakgrunn av miljøtilstand og påvirkninger for kystvannsforekomster gis det følgende tiltaksforslag:

Forslag til tiltak Hensikt Estimerte kostnader Effekt Prio Sektormyndighet 1-3 rite t Overvåkningsplan Kildekontroll av 3 1 Fylkesmannen utarbeides for å måle tilførsler fra land. Økt /Miljødir. tiltakseffektivitet fra kunnskap om tiltak og landbaserte tilførsler effektivitet og for kunnskapsinnhenting. Redusere tilførsler fra Redusere tilførsler av 3 1 Kommune/ avløp- og næringsstoffer Fylkesmannen jordbrukssektor til kystvannsforekomster Etablere Redusere tilførsel av 3 1 Kommune/ vegetasjonssoner næringsstoffer fra Fylkesmannen jordbruk Redusere Redusere tilførsler av 0 0 1 Fylkesmannen fosforgjødsling med næringsstoffer fra 100% jordbruk Etablere kantsoner Redusere tilførsler av 2 000 kr/ daa 3 1 Kommune ned mot kystvann næringsstoffer Kartlegge omfang og Kartlegge påvirkning Prøvetaking kjemisk 3 1 Fylkesmannen spredning fra og konsekvenser for analyse kr 16 000/ /Miljødir. forurensede marine organismer prøvepunkt sedimenter. Pris vil variere. Etablere Redusere tilførsler av Tømmestasjon kr 3 1 Kommune tømmestasjoner for næringsstoffer og 50 000-60 000. båtkloakk langs bakterier fra avløp Etablering: kr 25 000- kysten. 50 000. Kostnader avhengig av grunnforhold og avstand til avløpsnett/evnt sugebil Kartlegge Usikker risiko grunnet 2 1 Fylkesmannen forurensning i ytre manglende data /Miljødir. Tønsbergfjord Opprydding i Fjerne /redusere Fylkesmannen forurenset grunn og forurensing /Miljødir. sedimenter ved Kaldnes Mek. Verksted, Tønsberg Kartlegge fyllplass og Fjerne /redusere Prøvetaking kjemisk 3 1 Fylkesmannen/ gjennomføre tiltak i forurensing for å analyse kr 16 000/ kommune Stavern havn forhindre forringelse prøvepunkt av miljømål. Pris vil variere. Sjøfronttransformasjo n Etablere felles nordisk Hindre forurensing fra 3 1 Miljødir. regelverk mot fritidsbåter dumping av avfall og

båtseptik fra fritidsbåter, og mottak på land

Pålegge Stoppe tilførsler av Anlegg spyleplass kr 3 1 Fylkesmannen småbåthavner miljøgifter fra 350 000 /Miljødir. gjennomføring av småbåthavner Renseanlegg (tre trinn) standard 2 i henhold kr 200 000 til Ren Marinas standarder. Pålegge forurensede Stoppe utlekking og 3 1 Miljødir. småbåthavner spredning av risikovurdering for forurensing spredning av forurensing og evnt opprydding. Overvåking av Hindre forurensing og 3 1 Kystverket skipsvraket spredning ved akutt «Brummer» forurensing Kartlegging av omfang Hindre oppvirvling og Prøvetaking kjemisk 3 1 Fylkesmannen og opprydding i spredning av analyse kr 16 000/ /kommunen/Klif Vrengensundet miljøgifter prøvepunkt Pris vil variere. Påse at krav til Styrke Elv ca 20 000 kr 2 1 Fylkesmannen resipientovervåkingen overvåkingprogram og Innsjø 15 000 kr ved større dekningsgrad Kyst 15 000 kr avløpsanlegg blir i samsvar med føringene i vannforskriften. Overvåkning og Søke svar på Doktorgradsavhandling/ 3 1 Miljødir. forskning på mekanismer som Masteroppgave trådformede fører til økt utvikling Bidrag Kr. 25 000,- grønnalger langs av algeoppblomstring kystområdene i sammenheng med ubalanse N:P (Redfield) Tiltak anadrom fisk Hensikt Kostnad Effekt Prio Sektormyndighet (sjøørret og laks) 1 -3 rite t Oslofjorden som Økt samarbeid om Bidrag fra 3 1 Fylkeskommunen/ sportfiskevann- sjøørret i kystsonen i medlemsorganisasjone Fylkesmannen Sjøørret allianse Oslofjorden, r. Skagerrak /ytre Svenskekysten, Forprosjekt: kr. Oslofjord nordspissen av 50 000,-. Danmark. Fokus på Sjøørret i Skagerak, - fiskeopplevelsen som produkt. Motivasjon til god kjemisk og økologisk tilstand i alle kystbekkker - og vassdrag.

Beredskapsplan Gjennom Beredskapsplan for 3 1 Mattilsynet/Veteri Gyrodactylus Salaris kunnskapsinnhenting område nærinstituttet/ I Svennerbassenget unngå risiko for Svennerbassenget Fylkesmannen spredning av Forprosjekt lakseparasitten Kr. 150 000 Gyrodactylus Salaris til den nasjonale laksefjorden Svennerbassenget og det nasjonale laksevassdraget Numedalslågen. Klimaendringer kan endre og øke forutsetningen for spredning og overvåkning kan være et tiltak. Kartlegge omfanget av Øke innsikten om det Masteroppgave bidrag 2 2 Fylkesmannen bekkelukkinger naturgitte omfanget Kr. 25 000,- gjennom tidene i av det økologiske småvassdragene potensialet for sjøørret i kystbekken. Velge ut Økt entusiasme for Kostnad: tiltaksplan 3 1 Fylkesmannen/ko kommunebekker og vannmiljøet i sjøørret prosjektet i mmunene følge opp disse. nærområder der Vestfold. Utarbeide vannet renner miljøavtaler for helhetlig vannforvaltning med grunneiere i utvalgte bekker. Samordne og retning styre tilskudd til disse. Kostnad pr. bekk estimeres og sammenstilles i sum. Bekkepleie og Bedre det økologiske Kostnad: tiltaksplan 3 1 Fylkesmannen kultivering av potensialet for sjøørret prosjektet i kystbekker sjøørret i kystbekken. Vestfold. Samarbeid med foreninger/grunneiere Kartlegge Identifisere og Samarbeid med 3 1 Fylkesmannen/Sta vandringshinder utbedre hindringer foreninger/grunneiere tens som hindrer fisken Forprosjekt: 30 000,-. vegvesen/fylkesko frie gang i elv (dette mmunen er i strid med loven) Effekt (1-3) beskriver forventet effekt av foreslåtte tiltak der 3 har høyest effekt, og for prioritering (1-3), er 1 høyest.

6.5 Pågående tiltak og vedtatte tiltak - oversikt

Sandefjordsfjorden Fjorden har betydelige gruntvannsområder, og det er mange brukerinteresser involvert. Forurensningssituasjonen er kartlagt i de fleste områder. Kilder på land og i sjø er i hovedtrekk identifisert. I et pilotprosjekt i 2003 ble Kamfjordkilen mudret, og gruntvannsdeponering av massene har gitt gode resultater. Behov for ettermudring vil etter hvert bli vurdert. Figur 14. Kart over Sandefjordsfjorden indre. kilde rapport. Endring av navigasjonsmønster for de store fergene til Strømstad i Sverige har redusert spredning av forurenset sjøbunn. Havna gjennomførte ved årsskiftet 2010/2011 vedlikeholds- og miljømudring ved kaiene. Havna arbeider med ytterligere forbedringer av fergekaia.

Jotun har gjennomført en vellykket opprydding i sjøsedimentene utenfor bedriften på Gimle. De har også avsluttet arbeidet med opprydding på land, blant annet med sikte på å stanse avrenning fra forurenset grunn til sjø. Avrenning fra restforurensning som ikke har latt seg fjerne på grunn av eksisterende bygninger, overvåkes jevnlig.

Oleon og Pronova har undersøkt sjøbunnen utenfor bedriftenes kaiområder, og forurensning knyttet til havnedriften. Det er ikke påvist at bedriftenes havnedrift medfører forurensning. Basert på samlede forurensningsdata, sprednings- og tilførselsmålinger av forurensning og risikovurdering konkluderte rapporten med behov for tiltak i sjøbunnen. Rapporten inneholder en tiltaksplan med forslag og kostnadsoverslag til tre tiltak relatert til tre ulike ambisjoner for miljømål i Sandefjordsfjorden. Rapporten ble ferdig i juni 2011. Den er rapportert til Fylkesmannen i Vestfold.

Miljøverndirektoratet (tidl. Klif) har sendt kommunen et brev med en forventning om at den følger opp tiltaksplanen. Pågående tiltak Hensikt Kostnad Effekt 1-3 Prioritet Sektormyndighet Tildekking av Hindre 140 -220 mill. 3 1-Pågående FM/kommune/ forurensede spredning av NOK Miljødirektoratet sedimenter/mudring forurensing

Framnæs verft, Sandefjord- blir ryddet opp i forbindelse med at de ligger innenfor nasjonalt prioritert tiltaksområde Ved det gamle verftsområdet på Framnes er forurenset grunn undersøkt og tiltaksundersøkelse gjort i sjøen. Det er ikke uakseptabel utlekking til sjøen og opprydding i forurenset grunn på land skjer gradvis i forbindelse med utbygging av området.

Horten indre havn I Horten havn er det gjennomført en rekke undersøkelser og kartlegging av forurensede sedimenter fra tidligere virksomhet fra Forsvaret. Tiltakshavere har sammen med kommunen dannet et spleislag. Tiltaksplan er under utarbeidelse for opprydningstiltak.

Det er mistanke om aktive landkilder til forurensning på Forsvarets eiendom, Horten industripark og tidligere avfallsfyllinger på Horten kommunes eiendom. Avfallsdeponiet ved Indre Havn overvåkes etter krav fra fylkesmannen. Overvåkningen viser at deponiet har svært begrenset utlekking til Indre Havn. På bakgrunn av risikovurdering for spredning og undersøkelser av både grunn og sjøsedimenter skal tiltaksplan utarbeides, med ferdigstillelse til Figur 13. Kart over Indre Horten. Kilde: Forsvarsbygg rapport våren 2014. Når dette blir ferdig til våren vet vi mer om kostnader og gjennomføring av selve oppryddingen.

Figur 15. Kart over prøvetaking i Horten havn. Kilde: NIVA rapport: Miljøundersøkelser og risikovurdering, 2011.

Pågående tiltak Hensikt Kostnad Effekt 1-3 Prioritet Sektormyndighet Kildekontroll/ Hindre 100-400 mill. 3 1-Pågående FM/kommune opprydding i spredning av NOK forurenset forurensing grunn og sedimenter

Viksfjord Grønnalgene truer eksistensen av ålegressengene. Dessuten reduserer de sterkt bruksverdien av indre Viksfjord for mennesker i området. Prosjekt Indre Viksfjord har som mål å ta vare på ålegressengene i indre Viksfjord. Et viktig tiltak for å oppnå dette, er å redusere problemet med grønnalger som til tider kan dekke store deler av Indre Viksfjord og Vikerøysundet.

Prosjektet startet i 2012 og er beregnet å vare i tre år (eller mer) avhengig av finansiering. Prosjektet er finansiert med støtte fra Miljødirektoratet (Direktoratet for Naturforvaltning) gjennom Fylkesmannen i Vestfold. Arbeidet skjer i nært samarbeid med Larvik Kommune.

Prosjektet har en betydelig vitenskapelig interesse og Havforskningsinstituttet ved forskningsavdelingen i Flødevigen er en viktig deltaker i prosjektet. Pågående tiltak Hensikt Kostnad Effekt 1-3 Prioritet Sektormyndighet Kildekontroll/ Hindre 100-400 mill. 3 1-Pågående FM/ opprydding i spredning av NOK Miljøverndirektoratet forurenset forurensing grunn og sedimenter

6.5.1 Vedtatte kommunale planer: Alle kommuner har utarbeidet kommuneplaner med samfunn- og arealdel. I tillegg er det i flere kommuner utarbeidet egne hovedplaner for avløp.

Oversikt kommunale planer:  Tønsberg kommune Tønsberg KOMMUNEPLAN 2008 - 2020 – MÅLDELEN –  Handlingsplan 2012-2023 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse.

 Larvik kommune KOU 2013:2 Vann og avløp 2014 – 2017.

 Stokke kommune STOKKE KOMMUNE.HOVEDPLAN AVLØP OG VANNMILJØ 2010 – 2020.

 Sandefjord kommune Kommuneplan revidert 16.09.2013. Ny kommuneplan 2014-2026. Planen forventes vedtatt våren 2014. Hovedplan vannforsyning, vannmiljø og avløp forventes vedtatt våren 2014.

 Horten kommune Horten kommunes handlingsplan for avløp.

 Nøtterøy kommune Ny kommuneplan 2014-2026. Planen forventes vedtatt desember 2014. Oppdatert informasjon om planprosessen

 Tjøme kommune Hovedplan avløp 2013-2020, rev. 2013, vedlegg 5.

6.5.2 Vedtatte planer for jordbruk

Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) om Landbruks- og matpolitikken

Nasjonalt miljøprogram 2012 - Nasjonale prioriteringer og virkemidler for jordbrukets miljøinnsats 2013-2016.

Regionalt miljøprogram for jordbruket i Vestfold 2013-2016 (RMP) - Miljøprogrammet legger føringer for de årlige tilskuddene til miljøtiltak.

Kommunale tiltaksstrategier for SMIL 2013-2016 - Alle kommuner har sin egen vedtatte plan for investeringstilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, se kommunenes hjemmesider under næring/landbruk.

6.6 Forebyggende tiltak

6.6.1 Sjøsikkerhet og forurensing. Innseilingen til Norges hovedstad Oslo er et av Norges mest trafikkerte områder, samtidig som området er et svært viktig rekreasjons og boområde for hele Osloregionen. Innseilingen passerer 2 nasjonalparker og langs kysten finnes et stort antall verneområder for sjøfugl etc. Innseilingen til de store byene og industriområdene på Østfoldkysten og i Vestfold og Telemark gjør at miljøforebyggende tiltak er svært viktig, da en uønsket hendelse vil ramme svært mange og koste mye i opprydding. Havne- og farvannsloven skal legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer.

Sjøsikkerheten bør styrkes i forhold til dagens nivå. Konferer Høringsdokumentet «Med los på sjøsikkerhet – losordningens omfang, organisering og regelverk – NOU 2013:8. Oppfølging Fiskeri og Kystdepartementet.

FjordOs- forskningsprosjekt 2013-2015 FjordOs prosjektet er støttet av midler fra Oslofjordfondet og skal utarbeide ny høyoppløselig strømmodell i Oslofjorden, som skal gi bedre varsling ved akutt forurensing og landpåslag. Strømforhold skal kartlegges for beregning av drivbaner for olje, og havneutviklingers påvirkning på strømforhold studeres i Moss havn. Økt kunnskap om strømforhold i Oslofjorden vil gi ansvarlige myndigheter et bedre verktøy forvaltning av kystsonen som kan forebygge forringelse av viktige habitat områder.

Risiko for utslipp fra skipsvrak (ref. kap. 3.5.13). Kystverket har register med opplysninger om skipsvrak som har sunket etter 1914 og som er større enn 100 brutto register tonn. Dette registeret holdes oppdatert av Kystverket, beredskapsavdelingen. Det er utarbeidet egen Vrakrapport i 2006. Den er å finne på http://www.kystverket.no/Beredskap/Skipsvrak/ Vrakrapporten omtaler bla «Brummer» og det er disens mellom daværende KLIF og Kystverket om nødvendigheten av oppfølging. Vannområde Horten – Larvik foreslår følgende tiltak;

 Overvåkning av «Brummer» etableres i regi av Kystverket.

 Vrak under 100 brutto register tonn kartlegges og konsekvensvurderes i forhold til miljørisiko.  Kartleggingen legges ut offentlig på samme måte som vrakrapporten fra 2006.  Andre risikoobjekter kartlegges av ansvarlig sektor, herunder forsvaret.  Lov om miljøinformasjon legges til grunn i kartleggingsarbeidet.

6.6.2 Forurenset sjøbunn Gjennom plan- og bygningsloven og bruk av utbyggeravtale kan kommunene som reguleringsmyndighet aktivt vurdere miljøforbedring i havnebassenger og andre lokaliteter med forurenset sjøbunn, som er under transformasjon fra et annet formål (næring, havneområdet etc). Gjennom transformasjoner øker verdier på areal og attraksjon.

Kystverket har ansvar for statlige fiskerihavner. Begrepet statlige fiskerihavner omfatter Statens investeringer i havneanlegg og infrastruktur til fiskeriformål. Når det gjelder forurensing av sjøbunn, hører ikke konsekvenser av vanlig drift i fiskerihavner og eutrofiering inn under Kystverkets ansvarsområde. I noen tilfeller vil det for Kystverket likevel være aktuelt å samarbeide med andre etater om opprydding i havneområder, forutsatt at tiltaket også har sjøsikkerhetsmessig betydning. Oversikt over forebyggende tiltak vil sannsynligvis komme i uke 48.

6.6.3 Småbåthavner For småbåthavner er det nødvendig å hindre aktiv forurensing fra arbeid med vedlikehold på båtskrog ved å stimulere til gjennomføring av standard 2 i henhold til Ren Marinas standarder. Ren Marina er støttet av Miljøverndepartementet. Les mer: www.renmarina.no. Klassifiseringene er definert slik:

Standard 1: -Egen miljøstasjon som tar imot farlig avfall fra båtpuss/vedlikehold. -Miljøstasjonen står under tak, er låsbar og sikret mot avsig ved søl/lekkasje fra beholdere. -Det farlige avfallet blir hentet av eller levert til aktører som behandler dette etter gjeldende lover og regler. -Marinaen/opplagsplassen har pusseutstyr med avsug eller annet egnet system som båteierne bruker ved pussing/sliping. -Har duker tilgjengelig for å samle opp bunnstoffrester og malingssøl. -Informerer alle som er tilknyttet stedet om regler og rutiner ang. farlig avfall.

Standard 2: I tillegg til å oppfylle standard 1, skal det etableres egen spyleplass med oppsamler/rensing av spylevann for å skille ut malingsrester og miljøgifter i spylevannet, før dette går tilbake til sjøen.

6.6.4 Gyrodactylus salaris Numedalslågen er et nasjonalt laksevassdrag og Svenner bassenget er en nasjonal laksefjord. Dette medfører et behov for å iverksette miljøforebyggende tiltak i forhold til risiko for spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Det er Gyrodactylus salaris i Drammenselva, Eikeren, Lierelva, Sandevassdraget og øverst i Numedalslågen. Klimaendringer medfører økt ekstremvær og perioder med stor nedbørintensitet kan påvirke saltholdigheten i og varigheten av ferskvannspåvirkning i

overflatevannet i saltvannsbarrieren for spredning av Gyrodaktylus salaris i sjøområdene mellom Sandebukta/Drammensfjorden/den nasjonale laksefjorden Svenner bassenget. Ferskvannet renner på overflaten over saltvannet og erfaringer fra grunnstøtinger med Full City og Godafoss viser at det tar få timer før vannet er forflyttet seg langs kysten. Gjennom samarbeid med Prosjekt Sjøørret i Vestfold er det registrert om lag 120 sjøørretførende bekker i Vestfold, hvor flere var «ukjente» fra tidligere. Flere elver har laks, - Sandevassdraget, Aulielva og Bergselva. Gyrodactylus salaris kan også smitte ved sjøørret (som ikke dør av parasitten) og sjøørreten ser ut til å kunne beveges seg opp også i andre vannløp enn sin opprinnelige hjemstavnsbekk. En god beredskap involverer mange aktører både nasjonalt, regionalt og lokalt, og det er derfor særdeles viktig å avklare roller og ansvarsforhold.

Vannområdet foreslår følgende forebyggende tiltak: For å bedre beredskapen mot Gyrodactylus salaris er det nødvendig å holde fokus på den overordnede nasjonale beredskapen. Ansvarlig myndighet er Miljøverndepartementet.

-Det må utarbeides regionale/vassdragsvise planer for «smitteregion Drammeselva» og for risikoområdet Svenner bassenget. Ansvarlig myndighet er Mattilsynet/Veterinærinstituttet.

-Saltvannsbarriæren for spredning av Gyrodaktylus salaris i sjøområdene mellom Sandebukta/Drammensfjorden/den nasjonale laksefjorden Svenner bassenget overvåkes.

-Strømmodeller og strømkart bør utvikles for risikoområdet. Ansvarlig myndighet er Mattilsynet/Veterinærinstituttet

Svenner bassenget strekker seg over flere fylker og flere vannområder. Det bør føres en restriktiv føre var politikk til etablering av oppdrettsanlegg for anadrom laksefisk i de vannområder som grenser inn til Svenner bassenget da størst risiko er knyttet til spredning gjennom mennesket. Nedslagsfeltene til Svenner bassenget bør i prinsippet være oppdrettsfrie soner, med unntak av landbaserte kultiveringsanlegg av stedegen stamme.

6.6.5 Mattrygghet For mattryggheten gjelder det å redusere/minimere mest mulig tilførsel av tungmetaller, organiske miljøgifter og utslipp fra landbruk/kloakkrenseanlegg. Mattilsynet har ingen undersøkelsesprogram for overvåking lokalt, men har større overvåkings- og kontrollprogram (OK-program) nasjonalt. Lokalt er det oftest Miljødirektoratet, Fylkesmenn, Fylkeskommuner eller store kommuner som får utført undersøkelsene. Mattilsynet får oversendt de fleste slike rapporter der sjømat er undersøkt for vurdering av mattryggheten. Mattilsynet kan også gi råd om prøvetaking, mengder, etc. for å få er korrekt og kvalifisert vurdering – før undersøkelser settes i gang.

Mattilsynet må samle og tydeliggjøre hvilke advarsler/kostholdsråd som gjelder og hvor de gjelder.

Algegifter i blåskjell (og andre skjell) kan forårsake akutt forgiftning. Tungmetaller, dioksiner/dioksinlignende PCB, PCB6, etc. gir ikke akutte forgiftninger. Et unntak av kvikksølv som kan skade foster og ammende småbarn om mor inntar mye Hg-forurenset mat (kan (i verste fall) gi nevrologiske skader under utviklingen). Det meste av Hg vi får i oss kommer fra sjømat.

Norsk Institutt for vannforskning skal i et nytt forskningsprosjekt i Forskningsrådets program «Havet og kysten» forske videre på problemstillinger hvordan mikro- og nanoplastikkpartikler i det marine miljøet påvirker marine organismer. Kilde: www.forskning.no .

7 Kost/ effektvurdering av tiltak

7.1 Kostnadseffektivitet NOU 2007:8 slår fast at kostnadseffektivitet er et grunnleggende prinsipp for miljøpolitikken. Kostnadseffektivitet innebærer at et gitt miljømål – for eksempel tilfredsstillende miljøtilstand i vannforekomster skal nås til lavest mulig samfunnsøkonomisk kostnad. For bedrifter eller husholdninger kan kostnadene være knyttet til blant annet rensing av utslipp, omlegging av produksjonsprosesser, endret bruk av innsatsfaktorer og reduksjoner av forurensende produksjon/forbruk. For myndighetene kommer i tillegg administrative kostnader ved iverksettelse og oppfølging av en bestemt virkemiddelbruk. Kostnadene ved å redusere utslipp varierer mellom ulike aktører i økonomien. En kostnadseffektiv virkemiddelbruk har som mål å sikre at utslippsreduksjonene skjer i de delene av økonomien hvor kostnadene for samfunnet samlet sett er lavest. Overfor miljømiljøproblemer der det i praksis er mulig og økonomisk rasjonelt å utforme generelle avgifter, vil avgifter i prinsippet generere kostnadseffektive løsninger på lang sikt. Dette skyldes at aktørene i prinsippet vil gjennomføre alle utslippsreduserende tiltak med marginalkostnader lavere enn avgiftssatsen, men ingen tiltak med marginalkostnad over avgiftssatsen. Markedet kan med andre ord benyttes for å redusere utslippene i de delene av økonomien hvor kostnadene er lavest. Kilde: Vannprising og miljømålene etter EUs vanndirektiv: Anbefalinger om bruk av økonomiske virkemidler i norsk vannforvaltning, Klif rapport nr 144971-01.

Beregninger for avløpssektor viser at det koster kr 6000 pr. kg fosfor (P) for å rense kloakk. Rensing av kloakk vil gi to effekter: 1) Det er det biotilgjengelige fosfatet som er viktigst å redusere og som fører til uønsket algevekst i ferskvann og ferskvannsdominerte kystområder i vannområdet. 2) Reduksjon av termotolerante coli-forme bakterier er hygienisk viktig tiltak.

Beregninger fra landbruk viser at tiltak er rimeligere enn for avløpssektoren, og ulike tiltak gir reduksjon i tot. P som følgende:

Kostnadseffektiviteten for utsatt jordbearbeiding for kornarealer i erosjonsklasse 1 gir minst effekt per kg P, dernest kommer kornarealer i klasse 2.

Kostnadseffektiviteten og samfunnsnytten for de ulike foreslåtte tiltak i vannområdet Horten-Larvik må vurderes nærmere av ansvarlige myndigheter.

8 Eventuelle uenigheter Det er ikke fremkommet uenigheter så langt i arbeidet med tiltaksanalysen for vannområdet Horten- Larvik. Det har vært bred medvirkning og forslagene har vært gjennomgått og diskutert underveis med deltakere i prosjektet.

9 Virkemidler for å utløse tiltak i vannområdet

9.1 Manglende virkemidler som kan innvirke på at miljømålene ikke nås i 2021 Det må i første omgang settes av midler til å gjennomføre nødvendige kartlegginger for å kunne bestemme miljøtilstanden der man mangler datagrunnlag. På bakgrunn av denne kartleggingen vil en kunne gjennomføre en kost – nytte analyse slik at man får mest mulig igjen for pengene i forhold til å sette inn tiltak. Kartlegginger vil også kunne hjelpe til å påvise hvem som er problemeier noe som vil være svært viktig økonomisk virkemiddel. Begrensede økonomiske midler til å gjennomføre nødvendig kartlegging vil kunne medføre forsinkelser i forhold til å sette inn de rette tiltakene for å bedre miljøforholdene. De nødvendige kartleggingene må gjennomføres av fagfolk slik at det blir gjort på en riktig måte. En unøyaktig innsamling og analyser vil kunne føre til feil konklusjoner, økonomiske konsekvenser og tap av verdifull tid i forhold til å gjennomføre tiltak.

 Staten bør initiere til en samordning og retningsstyring av sektorenes virkemiddelapparat for å skape en best mulig gjennomføringskraft i vannområdene.  Når det gjelder spredt avløp bør det tilrettelegges særlige tilskuddsordninger for kommunene.

9.2 Virkemidler for ulike sektorer:

9.2.1 Miljøstrategi for landbruket Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) om Landbruks- og matpolitikken setter mål for landbrukets miljøinnsats. Der fremgår det at satsningen skal videreføres og et av hovedmålene er et bærekraftig landbruk og at forurensingen fra landbruket skal reduseres. De miljøfaglige prioriteringene er gjort i Nasjonalt miljøprogram 2012 som legger føringer for perioden 2013-2016. Hvert fylke har på basis av dette utarbeidet sitt eget Regionalt miljøprogram (RMP) for samme periode. Programmet rommer både tiltak mot forurensing fra jordbruket og tiltak i kulturlandskapet. Miljømidlene i jordbruket framforhandles i det årlige Jordbruksoppgjøret.

Oppfølgingen av vannforskriften er tydelig vektlagt i miljøprogrammene. Miljøtiltakene i jordbruket skal videreføres, målrettes og tilpasses lokalt. I Vestfold er miljøprogrammet sterkt preget av arbeidet med å oppnå god økologisk miljøtilstand i vassdragene. 85-90 % av tilskuddsmidlene under RMP-ordningen gis til årlige forurensingstiltak i jordbruket som utsatt jordarbeiding og vegetasjonssoner mm.

Tilskudd til miljøtiltak som krever engangsinvesteringer gis gjennom SMIL-ordningen (tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket). Dette er oftest hydrotekniske tiltak som hindrer erosjon og rensetiltak som fangdammer. Hver kommune vedtar sin egen tiltaksstrategi. 65- 70 % av SMIL-midlene i Vestfold benyttes årlig til forurensingstiltak. Fra 2013 gis det også tilskudd til drenering av jordbruksjord. Godt drenert jord fører til mindre overflateavrenning av jord og næringsstoffer, og gir derfor også en miljøeffekt.

Noen miljøtiltak er lovpålagt gjennom forskriften som regulerer bruk og lagring av husdyrgjødsel mv., bruk av plantevernmidler og i forskrift om produksjonstilskudd. Ellers er hovedvirkemiddelet for å gjennomføre miljøtiltak i landbruket tilskudd til frivillige tiltak gårdbrukerne søker om. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller i svært sårbare vassdrag pålegge miljøtiltak ved å vedta en forskrift for et område. Dette er ikke gjort i Vestfold. Her videreføres strategien med tilskudd til frivillige tiltak, som skal målrettes og tilpasses lokalt, gjennom økt fokus på informasjon og motivasjon. Fylkesmannen vil vurdere å tilby tilskudd til frivillige miljøavtaler med gårdbrukere rundt vannforekomster med store miljøutfordringer.

I Vestfold settes alle tildelte miljømidlene hvert år ut i tiltak. Oppfølgingen av tiltaksanalysene, og de påfølgende tiltaksprogrammene, vil føre til enda flere miljøtiltak i jordbruket i Vestfold. Dette utløser behov for større tildeling av miljømidler til jordbruket i årene framover.

Sektoransvar Dette ligger hos landbruksmyndighetene som er: - Landbruks- og matdepartementet - Statens landbruksforvaltning (SLF) - Fylkesmannen - Kommunene Regelverk - Forskrift om miljøplan - Forskrift om gjødslingsplanlegging - Forskrift om plantevernmidler - Forskrift om gjødselvarer av organisk opphav (husdyrgjødsel, slam mv) - Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket - Forskrift om tilskudd til regional tilskudd til landbruket, Vestfold (RMP) - Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) - Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord

Mål for landbruks- og matpolitikken, Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012).

9.2.2 Norges vassdrag- og energidirektorat(NVE) innspill til arbeidet med tiltaksanalyser NVE kan gi bistand til sikringstiltak mot flom, skred og erosjon for å redusere skader på miljøforhold rundt vassdrag, bebyggelse og infrastruktur. Bistand gis som regel til kommunene som tiltakshavere. NVE kan også gi bistand til tiltak for å bedre vassdragsmiljøet, der det er forringet av tidligere inngrep. NVE prioriterer miljøforbedringer av sikringsanlegg som staten ved NVE har bidratt til, jamfør NVEs brev til vannregionmyndighetene datert 17. september 2013.

9.2.3 Forurenset grunn og sjøbunn Forurensningsmyndigheten kan pålegge tiltakshaver å kartlegge og rydde opp i forurenset grunn og sediment. Miljødirektoratet forvalter midler til oppryddingstiltak i forurenset grunn og sjøbunn. Målgruppen for tildeling av midlene er tiltakshavere, private og offentlige aktører som er ansvarlige for områder på land eller i sjø der det må foregå opprydding for å redusere spredning av miljøgifter til mennesker og miljøet.

I hovedsak er det er prinsippet om at forurenser betaler som ligger til grunn for arbeidet med opprydding av forurenset grunn og sjøbunn. Så langt det er rimelig vil pålegg etter forurensingsloven brukes som et middel for å sikre opprydding i forurenset vann, grunn og sjøbunn. Det vil likevel finnes ulike situasjoner der det er aktuelt at miljøforvaltningen dekker deler av utgiftene til undersøkelser, opprydding eller andre tiltak.  Der staten ved miljøforvaltningen er den ansvarlige for forurensningen.  Der den ansvarlige ikke kan identifiseres, ikke er betalingsdyktig og/eller av andre årsaker ikke kan stå for en god opprydding.  Der miljøforvaltningen vil fremskaffe grunnlag for å legge til rette for kunnskapsinnhenting og formidling.

 Der det er nødvendig for å medvirke til en samlet opprydding eller annen tiltaksgjennomføring i et område

Pålegg fra forurensningsmyndigheten Fylkesmann/Miljødirektoratet

9.2.4 Sentralt om virkemidler for DN Laks- og innlandsfiskeloven - forvaltning av anadrom laksefisk og innlandsfisk, innklusiv kreps.

Naturmangfoldloven – (innførsel/utsetting av levende eller levedyktige organismer, inkl. fremmede arter (fra tidspunktet for ikrafttreden av kap IV), handlingsplaner for, og skjøtsel av, prioriterte arter og utvalgte naturtyper, skjøtsel i verneområder, bekjempelse av fremmede arter);

Vassdragsreguleringslov/vannressurslov (oppfølging av vassdragskonsesjonsvilkår hjemlet i standardvilkår for naturforvaltning– habitatsforbedrende tiltak, utsetting av fisk);

Budsjettmidler fra MD (basisovervåking, kalking, utarbeiding av handlingsplaner for trua naturtyper og arter, bekjempelse av fremmede arter (lakseparasitten Gyrodactylus salaris, vasspest m.v), problemvekst av krypsiv.

10 Ordforklaringer Tilstandsvurdering: En fastsetting av om miljøtilstanden er svært god, god eller dårligere enn god, basert på tilgjengelige data om økologiske, kjemiske og/eller kvantitative forhold i vannforekomsten. Dersom tilstrekkelige tilstandsdata finnes, så benyttes dette til å klassifisere tilstanden. Der tilstandsdata ikke eksisterer, er mangelfulle eller kan sammenligne med tilsvarende forekomst, så foretas en tilstandsvurdering av den samlede miljøtilstanden for vannforekomsten.

Tiltak (Miljøtiltak): Miljøtiltak er en samlebetegnelse på flere typer tiltak med mål om miljøforbedring. Restaurering, rehabilitering, beskyttelse mot forringelse, biotoptiltak, vannførings- og magasinrestriksjoner er de vanligste.

Tiltaksanalyse: En opplisting og faglig vurdering/rangering av relevante tiltak i et avgrenset område, normalt et vannområde. Det vil normalt være en arbeidsgruppe (vannområdegruppe) knyttet til det enkelte vannområde som utarbeider tiltaksanalysen, som vil være et faglig innspill til arbeidet på vannregionnivå med å sette sammen et tiltaksprogram

Tiltaksovervåking: Tiltaksovervåking skal gjennomføres i vannforekomster som står i fare for ikke å nå miljømålene og vurdere endringer i tilstanden som følge av miljøforbedrende tiltak.

11 Referanser

1 Vannprising og miljømålene etter EUs vanndirektiv: Anbefalinger om bruk av økonomiske virkemidler i norsk vannforvaltning, Klif rapport nr 144971-01,2012. 2 Forurensningsregnskap for Vestfold, ASK rådgivning på oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold 2012. 3 Beregning avlastningsbehov for næringsstoffer i vannområde Horten-Larvik, Norconsult, 2013, på oppdrag av vannområdet Horten-Larvik. 4 Kost-Nytte for tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer i Norge, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), 2013. 5 Beregning avlastningsbehov for avløpssektorene i vannområdet, Norconsult, , på oppdrag av vannområdet Horten-Larvik, 2013. 6 Landbruks- og matdepartementets miljøstrategi 2008-2015” (LMD 2008). 7 Tilskudd til regionale miljøtiltak i Vestfold, Fylkesmannen i Vestfold. 8 Regionalt miljøprogram for jordbruket i Vestfold 2013-2016. Fylkesmannen i Vestfold,2012. 9 Norsk vann rapport, veileder utkast, Norsk Vann, 2013. 10 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål vannområde Horten-Larvik, Vestfold fylkeskommune 11 Overvåking forurensede havner og fjorder 2009/2010 av Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), 2011 12 Undersøkelse av miljøgifter i Vrengensundet, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Havforskningsinstituttet, 1999. 13 Kartlegging av forurensning i utvalgte småbåthavner i Norge, NGI,2011. 14 Utredning av marine naturkvaliteteri og omkring Ormø-Færder landskapsvernområde i Vestfold, RAPPORT L.NR. 6434-2012 15 Storørret i Norge. Status, trusler og erfaring med dagens forvaltning, Østlandsforsknings rapport 10/96, 1996. 16 Miljøundersøkelser og risikovurdering ab bunnsedimenter i Horten indre havn, NIVA rapport 6213-2011. 17 Sammenfatning av landkilder Horten indre havn. Sammenfatning av miljøgiftbelastninger i havnebassenget, Golder rapportnr. 2012/388. 18 NVEs innspill til arbeidet med tiltaksanalyser i vannregionenebrev, 17.09.2013, ref. NVE 200709992-74. 19 Kartlegging av utvalgte nye organiske miljøgifter 2004, NIVA på oppdrag fra SFT, rapport 5011-2005. 20 Mågerøy verft, Miljøtekniske grunnundersøkelser-Tiltaksvurderinger, Multiconsult,2011, rapport 811196-3. 21 Kaldnes Mek. Verksted; tilleggsvurderinger sediment, 2009, oppdragnr.N700293. 22 Tiltaksanalyse for Vestfold; Beregning av tiltakseffekter for ulike tiltakspakker i jorbruket, Bioforsk Rapport, vol 8 Nr.147 2013. 23 Scenarioberegninger for ytre Oslofjord, SMHI rapport nr. 2013-39.

Nettsteder:

24 www.avlop.no. 25 www.miljostatus.no 26 www.miljodir.no 27 www.lovdata.no 28 www.nationen.no/2013/10/24/nyheter/klima/klimaendringer/var/forskning/8333755/ 29 www.fylkesmannen.no/Vestfold/ 30 www.forskning.no 31 www.tiltakskatalog.no/miljoutfordringene.htm 32 http://gjestehavner.batmagasinet.no/ 33 www.cicero.uio.no 34 www.kystverket.no/Beredskap/Skipsvrak 35 http://www.norskeutslipp.no/ 36 http://www.nve.no/ 37 http://www.forskningsradet.no -miljo2015