Kommuneplan for Stokke Lagt Ut Til Offentlig Ettersyn Med Høringsfrist 25

STOKKE KOMMUNE

KOMMUNEPLAN 2016 - 2025

Samfunnsdelen - Arealdelen med utfyllende bestemmelser

Foto: Erlend Larsen

Vedtatt av kommunestyret 02.11.2015 i sak 115/15

Samfunnsdelen INNHOLDSFORTEGNELSE 2016 - 2025

1. OVERORDNEDE FØRINGER...... 8 1.1 Tre blir én...... 8 1.2 Visjon...... 9 1.3 Mål...... 9 1.4 Forventninger...... 10 1.5 Folkehelse, det gode liv...... 11 1.6 Klima og energi...... 12 1.6.1 Strategi klima og energitiltak...... 12

2. MEDVIRKNING...... 13 2.1 Ungdom og samfunn...... 13 2.1.1 Samfunn og samhold...... 13 2.1.2 Bosted og aktiviteter...... 13 2.1.3 Miljø og klima...... 13 2.1.4 Transport og trafikk...... 13 2.2 Å bo og leve i Stokke...... 14 2.2.1 Felles ønsker...... 14 2.2.2 Spesielt for Vear...... 14 2.2.3 Spesielt for Arnadal...... 14 2.2.4 Spesielt for Stokke sentrum...... 14

3. VEIEN TIL MÅLENE...... 15 3.1 Helse og omsorg...... 16 3.2 Plan- og miljømessige behov...... 17 3.3 Kommunalteknikk og miljøtiltak...... 18 3.4 Kultur, fritid og friluftsliv...... 19 3.5 Skole og oppvekst...... 20 3.5.1 Barnehage...... 20 3.5.2 Skole...... 20 3.5.3 Stokkeskolen og målene...... 20 3.5.4 Sikkerhet på skoleveien...... 20

4. NÆRINGS- OG STEDSUTVIKLING...... 21 4.1 Næringsutvikling...... 21 4.2 Utvikling av Stokke sentrum...... 21 4.3 Senterutvikling...... 21

5. STOKKE INN I NY FRAMTID...... 22 5.1 Identitet...... 22 5.2 Egenart...... 22 5.3 Nærhet til tjenester...... 22

Side 3 KommuneplanensArealdelen samfunnsdelINNHOLDSFORTEGNELSE 2016 - 2025

1. BESKRIVELSE AV AREALDELEN...... 24 1.1 Bebyggelse og anlegg...... 24 1.1.1 Næringsbebyggelse...... 24 1.1.2 Utvidelse Borgeskogen...... 24 1.1.3 Fengselsområde...... 24 1.1.4 Torp Øst...... 24 1.2 Fritids- og turistformål...... 25 1.2.1 Utvidelse Furulund Kro...... 25 1.3 Sentrumsformål...... 25 1.3.1 Inndeling:...... 25 1.4 Boligformål...... 26 1.4.1 Hensynet til RPBA...... 26 1.5 Potensiale foreslåtte nye tiltak, areal og boenheter...... 26 1.6 Potensiale urealisert tidligere tiltak...... 27 1.6.1 Arnadal...... 28 1.6.2 Sørby...... 28 1.7 Bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting...... 28 1.7.1 Stokke ungdomsskole...... 28 1.7.2 Ny barneskole i Vennerød krets...... 29 1.7.3 Ny sentrumskole/oppvekstsenter...... 29 1.7.4 Utvidelse til kirkegårdsformål...... 29 1.7.5 Kulturhus...... 29 1.8 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur...... 29 1.8.1 Jernbane...... 29 1.8.2 Traséer for nye veier...... 30 1.8.3 Traséer for nye gang- og sykkelstier...... 30 1.8.4 Veiservice...... 30 1.9 Hensynssoner i vann og vassdrag...... 30 1.10 Kommunedelplan Torp...... 30 1.11 Båndlagte områder...... 31 1.12 Landskap...... 31 1.13 Byggeskikk...... 31 1.14 Hensynssoner for kulturminner, natur og friluft...... 31

Side 4 Arealdelen INNHOLDSFORTEGNELSE 2016 - 2025

2. KONSEKVENSUTREDNING (KU)...... 32

2.1 Hensikt...... 32 2.2 Metode...... 32 2.2.1 Forholdet til «Stor U» og beliggenhet...... 33 2.2.2 Energibruk og transportbehov...... 33 2.2.3 Næringsarealer...... 33 2.2.4 Miljø og konfliktpotensialet ...... 33 2.2.5 Naturverdier/biologisk mangfold...... 33 2.2.6 Kulturminner og kulturmiljø ...... 33 2.2.7 Forurensing...... 34 2.2.8 Friluftsliv og rekreasjon...... 34 2.2.9 Trafikale forhold...... 34 2.2.10 Kommunal infrastruktur (VA og renovasjon)...... 34 2.2.11 Kollektivtilbud...... 34 2.2.12 Jord- og skogbruk...... 34 2.2.13 Støy...... 34 2.2.14 Hensynet til barn og unge...... 34 2.2.15 Landskap...... 34 2.3 Oppsummering...... 35

3. UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL ...... 36

3.1 Rettsvirkning...... 36 3.2 Bebyggelse og anlegg...... 36 3.2.1 Plankrav...... 36 3.2.2 Særskilte plankrav...... 36 3.2.3 Sentrumsbestemmelser...... 38 3.3 Tekniske anlegg og tjenester...... 38 3.4 Energi ...... 38 3.5 Risiko- og sårbarhetsanalyse...... 39 3.6 Leke og oppholdsarealer...... 39 3.6.1 Generelle bestemmelser for boligområdene...... 39 3.6.2 Arealkrav...... 39 3.6.3 Private uteoppholdsarealer ...... 39 3.6.4 Felles uteoppholdsarealer...... 39

Side 5 KommuneplanensArealdelen samfunnsdelINNHOLDSFORTEGNELSE 2016 - 2025

3.6.5 Funksjonskrav...... 39 3.6.6 Kvalitetskrav...... 40 3.6.7 Bestemmelser for boligbebyggelse i eksisterende og framtidig sentrumsformål...... 40 3.7 Tetthet i byggeområdene...... 41 3.8 Krav til parkering...... 42 3.8.1 Boligbebyggelse i Stokke sentrum (vist som sentrumsformål i arealdelen)...... 42 3.8.2 Boligbebyggelse utenfor sentrum...... 42 3.8.3 Næringsbebyggelse ...... 42 3.8.4 For øvrig gjelder parkeringskrav...... 42 3.9 Verneverdig bebyggelse...... 43 3.10 Fritidsbebyggelse i eksisterende byggeområder for fritid og bolig...... 43 3.11 Rammeplan for avkjørsler...... 43 3.12 Estetikk og landskapsbilde/naturmiljø...... 43 3.13 Fjernvirkning (flyttet fra retningslinjer)...... 44 3.14 Tilpasning til nære omgivelser...... 44 3.15 Utbyggingsavtale...... 44 3.16 Kulturminner...... 44 3.17 Byggegrense for bebyggelse nærmere sjø og vassdrag enn 100m...... 45 3.18 Landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF)...... 45 3.18.1 Helårsbebyggelse i LNF-områdene sone A...... 45 3.18.2 Helårsbebyggelse i LNF-områdene sone B...... 45 3.19 Grønnstruktur...... 46 3.19.1 Hensynssoner...... 46 3.20 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur...... 46 3.20.1 Veier og gater...... 46 3.20.2 Traseer for nye veier:...... 46 3.20.3 Traseer for nye gang- og sykkelveier...... 47 3.21 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone...... 47 3.22 Hensynssoner over flere formål...... 47 3.22.1 Kulturminner og verdifulle bygninger (PBL §11-9, pkt 7) 47 3.22.2 Hensynssone for støy: (jf. Pbl. § 11-8, pkt. a)...... 48 3.22.3 Hensynssone for kvikkleire: (jf. Pbl. § 11-8, pkt.a)...... 48 3.22.4 Hensynssone for kulturmiljø (jfr. Pbl. § 11-8, pkt. c)...... 48

Side 6 Arealdelen INNHOLDSFORTEGNELSE 2016 - 2025

4. RETNINGSLINJER TIL UTFYLLENDE BESTEMMELSER...... 49

4.1 Generelle retningslinjer...... 49 4.1.1 Avtaler om gjennomføring m.v...... 49 4.1.2 Jernbane...... 49 4.1.3 Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder sonene A og B)...... 49 4.1.4 Driftsbygninger i landbruket...... 49 4.1.5 Helårsbebyggelse i LNF-B områdene...... 49 4.1.6 Retningslinjer for estetikk i forbindelse med bygge- og anleggstiltak...... 49 4.2 Retningslinjer for bruk av kommuneplanen...... 51

5. RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE)...... 52

5.1 Hensikt...... 52 5.2 Metode...... 52 5.3 Faremomenter...... 52 5.3.1 Kan området være utsatt for kvikkleireskred?...... 52 5.3.2 Kan området være utsatt for overvann ved ekstremnedbør?...... 52 5.3.3 Kan området være utsatt for stormflo?...... 53 5.3.4 Er det fare for forurenset grunn i området?...... 53 5.3.5 Er det fare for luftforurensing i området?...... 53 5.3.6 Kan området være utsatt for risikofylt industri?...... 53 5.3.7 Kan området være utsatt for stråling fra høyspentlinjer?...... 53 5.3.8 Berøres området av støy fra jernbane, fly eller vei (E18)?...... 53 5.3.9 Mulig økt transport av farlig gods på vei som i dag ikke brukes til dette?...... 53 5.4 ROS-analyse sammendrag...... 55

Side 7 Samfunnsdelen OVERORDNEDE FØRINGER 2016 - 2025

1. OVERORDNEDE FØRINGER

Kommunestyret i Stokke vedtok i september 2013 i sin planstrategi at kommuneplanen skulle revideres. Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument der både målsettinger, strategier og førin- ger legges. Kommuneplanen er innrettet med to overordnede deler, samfunnsdelen og arealdelen. I tillegg kommer handlingsdelen som skal revideres årlig, og som i hovedsak inngår som en del av økonomiplanar- beidet.

Formell oppstart av planarbeidet skjedde ved vedtak i kommestyret den 3. mars 2013. Da ble det varslet oppstart av kommuneplanrevisjon slik plan- og bygningslovens §11-12 krever. Samtidig ble forslag til planprogram for revisjon av kommuneplan for Stokke lagt ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 25. april. Etter en prosess ble plan-programmet med endringer vedtatt 16. juni.

1.1 Tre blir én Kommuneplanens samfunnsdel skal være styrende for administrasjonens anbefalinger overfor kommunestyret, og for kommunestyrets arbeid i planperioden. Den skal gi forutsigbarhet både i forhold til det politiske arbeidet, og i det forvaltningsmessige forhold til innbyggere og andre myndigheter. Målet med kommuneplanens samfunnsdel er at den skal være lett tilgjengelig til bruk i forvaltning og overordnet styring av Stokke.

Samtidig med at det utarbeides en ny kommuneplan for Stokke, er det vedtatt at Stokke, Andebu og Sande- fjord skal bli en felles storkommune (SAS-kommunene). Den nye kommuneplanen (arealdelen) vil etter en kommunesammenslåing gjelde som kommunedelplan for det som tidligere var Stokke kommune. Tilsvaren- de for den nye kommunens øvrige områder.

Arealdelen i alle de tre kommune- planene vil hver for seg være juridisk bindene for områdene i de respektive kommuner inntil det politisk fattes en ny samlende arealplan.

I all kommunal planlegging skal hensynet til folkehelse og til klima og energispørsmål være førende. Begge som er overordnet i all planlegging. De blir i samfunnsdelen behandlet i hvert sitt kapittel.

Kommuneplanens samfunnsdel blir da bygd opp tematisk: Målformuleringen og visjon for seg, de overordnede områdene, bakgrunn og medvirkning. Videre er det strategier som er sektorvis forankret. Avslutnings- vis er det en del om Stokkes mulige framtid som en del av en ny kommune utfra de føringer som er lagt i sammenslåingsdokumentet vedtatt primo 2015.

Side 8 Samfunnsdelen OVERORDNEDE FØRINGER 2016 - 2025

1.2 Visjon I prosessen med å utarbeide planprogram for Stokke, ble det i kommunestyret vedtatt en visjon:

“Stokke skal ha en sentral rolle i fremtidig kommunestruktur”

Med sin strategiske geografiske beliggenhet, og med sin samfunnsmessige posisjon i Vestfold er det nær- liggende å se Stokke i sammenheng med denne visjonen.

Målene i kommuneplanen skal ses i sammenheng med kommunens visjon:

1.3 Mål 1. Stokke kommune skal ha et åpent blikk mot fremtiden bygd på fortidens kunnskap 2. Stokke skal være et attraktivt lokalsamfunn både for innbyggere, arbeidstakere og næringsliv 3. Stokke skal være et trygt, inkluderende og tilgjengelig lokalsamfunn 4. Alle Stokkes innbyggere skal ha mulighet for et godt og aktivt liv 5. Stokke skal være et bærekraftig samfunn og utvikles gjennom god arealforvaltning basert på «stor U», nasjonale og regionale føringer 6. Stokke skal arbeide for reduksjon i energiforbruk og klimautslipp

Stokkes visjon skal angi både posisjon, vei og må ses i sammenheng med mål. For å lykkes, er det nød- vendig å utarbeide målsettinger og får og nå målene er det planmessig nødvendig å legge strategier.

Side 9 Samfunnsdelen OVERORDNEDE FØRINGER 2016 - 2025

1.4 Forventninger Kommuneplanens samfunnsdel skal avklare visjoner, mål og strategier. Arealdelen skal si noe om hvilke særskilte føringer som skal gjelde i forvaltningen av kommunens arealer, både som helhet og enkeltdeler. Samfunnsplanen vil i sin form gi strategier for kommunens videre arbeid.

Kommuneplanens samfunnsdel er verktøyet for kommunens helhetlige planlegging. Samfunnsdelen har to hovedinnretninger:

• Kommunesamfunnet som helhet • Kommunen som organisasjon

Gjeldende kommuneplan ble vedtatt gjeldende fra 2009 og er vedtatt etter at plan og bygningsloven ble revidert, gjeldende fra 2008. De tallmessige og ytre føringer for kommuneplanarbeidet er lagt i gjeldende planstrategi, vedtatt av Stokke kommunestyre 23.9.2013. Den viktigste føringen for kommunal planlegging er befolkningsutviklingen og alderssammensetningen i kommunen.

Framskrevet folkemengde, etter alder og tid:

2016 2020 2024 2028 2032 2036 2040

0-9 år 1410 1387 1399 1412 1404 1385 1371 10-19 år 1495 1525 1534 1544 1521 1551 1556 20-29 år 1504 1462 1408 1374 1411 1414 1407 30-39 år 1515 1537 1609 1641 1618 1560 1562 40-49 år 1712 1727 1718 1736 1783 1858 1850 50-59 år 1642 1736 1772 1798 1788 1761 1789 60-69 år 1316 1431 1553 1635 1680 1743 1746 70-79 år 744 915 1092 1204 1360 1438 1532 80-89 år 306 366 431 566 678 803 904 90-99 år 74 73 78 91 118 149 197 100 år eller eldre 1 2 2 1 2 2 5 Til sammen 11719 12161 12596 13002 13363 13664 13919

Tabell: 10213: Framskrevet folkemengde etter kjønn og alder

Stokke vil fortsatt ha en ung befolkning sammenlignet med de øvrige Vestfold-kommunene. Andelen eldre i Stokke over 67 år vil bli på 16, 1 % i 2030, som er den laveste andelen eldre blant fylkets kommuner. I tillegg vil andelen barn mellom 1 – 12 år i Stokke være den høyeste i fylket. I planperioden vil det bli en økning i de øvre aldersegmentene, spesielt i gruppa 60-90 år. Denne utviklingen vil erfaringsmessig kreve mer kommunal innsats både til omsorg, behandling og rehabilitering. Det vil derfor være svært viktig å legge til rette slik at forebyggende tiltak settes inn der det vil være behov.

Side 10 Samfunnsdelen OVERORDNEDE FØRINGER 2016 - 2025

1.5 Folkehelse, det gode liv Stokke har ingen folkehelseplan, men en vedtatt folkehelsestrategi. Strategien tar utgangspunkt i lokale utfordringer, nasjonale føringer og regionale planer. Målet er å sikre at flest mulig av Folkehelsearbeidet skal fremme kommunens innbyggere kan ha et godt liv. Det lokale folkehel- befolkningens helse, trivsel, gode searbeidet skal inngå i alle kommunens temaplaner slik at det sosiale og miljømessige forhold sikres systematisk, kontinuerlig og langsiktig innsats. Folkehel- sestrategien skal rulleres. og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller Det skal etableres et lokalt planforum der folkehelse er fast tema, som også sikrer at temaplanenes mål, intensjoner og lidelse, herunder utjevne sosiale foreslåtte tiltak gjenspeiles i de kommunale handlings- og øko- helseforskjeller. nomiplaner. Det lokale planforumet skal aktiveres ved oppstart av lokalt planarbeid enten det er overordnede planer eller lokale temaplaner. I alle politiske saksutredninger er det et fast punkt der folkehelsekonsekvenser alltid skal vurderes.

Folkehelse skal i følge loven inn i kommunens styringssystemer. Dette skal gjøres i form av kartlegging av, og oversikt over fol- kehelsen i Stokke kommune, samt organisering av folkehelse- OVERORDNET STRATEGI arbeidet. Den helhetlige oversikten blir en basisdel av folke- God folkehelseplanlegging vil helsearbeidet, og som skal synliggjøre behov og utfordringer. være nøkkelen både for den eld- Folkehelse-oversikten skal baseres på tilgjengelige databaser ste gruppa, men også for å skape slik som Folkehelseprofilen (FHI), Statistisk sentralbyrå, Ungda- et samfunn som tar forebygging taprofilen, regionale databaser og lokale kunnskapskilder. Denne på alvor for alle grupper, uansett basen skal helhetlig tallfeste og beskrive kommunens folkehelse- alder og kulturell bakgrunn. profil. Arealplanen skal av folkehelsehensyn, og som en del av arbeidet med miljørettet helsevern, ha oppmerksomhet på konsekvenser av fortetting og av økt trafikk, slik som støy, støv og skaderisiko. Tilgjengelighet og universell utforming er nøkkelbegrep som også må ivaretas i all arealplanleggingen. I tråd med mandat har folkehelseutvalget i samarbeid med alle Innsatsområder: kommunens seksjoner utarbeidet forslag til folkehelsestrategi for Stokke kommune. 1. Bidra til at flere av våre ungdom- mer fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdan- ning og/eller kommer i arbeid.

2. Bidra til en robust fysisk og psykisk helse i befolkningen gjennom økt fysisk aktivitet, valg av sunt kosthold og fremme av fellesskap, trygghet og deltakelse.

3. Redusere antall skader og ulyk- ker med varige men.

Side 11 Samfunnsdelen OVERORDNEDE FØRINGER 2016 - 2025

1.6 Klima og energi Klima og energiplan for Stokke kommune ble første gang vedtatt i 2003. I 2010 ble det utarbeidet og vedtatt en helt ny plan for 2010-2015. Denne skal ligge til grunn for den reviderte kommuneplanen. Klima og energiplan har tatt opp i seg regionale mål og nasjonale føringer. I tillegg tar den hensyn til lokale sær- trekk og – ønsker. For øvrig ligger mål fra tidligere samfunnsplan fast.

1.6.1 Strategi, klima og energitiltak Spørsmål og målsettinger som angår klima og energi forutsettes inntatt i alle de sektorer og områder av kommuneplanen som berører dette. Det gjelder også kommunens egen drift.

Areal- og transport Kultur og fritid Samfunn og nærmiljø

Legge til rette for at boligut- Legge til rette for at all kom- vikling skjer på en slik måte at munal virksomhet drives på en Legge til rette for et aktiv liv behovet for bilbruk reduseres mest mulig energieffektiv måte der folk bor uten bruk av bil. Utvikle boligtilbud rundt kol- nær de befolkningstetteste lektivakser og trafikknutepunkt boområdene

Legge til rette for gode og Legge til rette for at aktivitets- Arbeide for at kollektivaksene trygge skoleveier og etablere tilbud kan gjennomføres uten styrkes både øst-vest og nord- trygge gang- og sykkelveier bruk av fossilt brensel syd-akser

Ha et mål om at ny boligbygging i størst mulig utstrekning Legge til rette for at kollektivt At Stokke stasjon forblir det benytter den beste teknologien transporttilbud også finnes på viktigste kollektivknutepunktet for å finne løsninger til oppvar- ettermiddag- og kveldstid i kommunen ming

Side 12 Samfunnsdelen MEDVIRKNING 2016 - 2025

2. MEDVIRKNING TRIVSELSTILTAK I all overordnet planlegging skal befolkningen høres. I særdeles- het skal barn og unge være deltakende. I prosessen med revide- “Ved Bokemoa skole har vi hatt ring av samfunnsplanen er det gjennomført prosesser i henhold et trivselslederprogram. Det til de føringer som lovmessig er lagt. har gitt mer fysisk aktiviteter for alle, og gjort at alle har noen å være sammen med. Et slikt program burde det være 2.1 Ungdom og samfunn på alle skoler. Ved å lage en ny Etter en inngående og omfattende prosess på den enkelte skole, og i ungdomsskole slipper venne- forkant av elevrådskonferansen i kommunestyresalen, Stokke rådhus grupper å splittes, og utstyret 13. oktober 2014, sluttet den enkelte skole opp om innspill til kommu- på skolen vil bli bedre.” neplanen: Forslag fra elevrådet på 2.1.1 Samfunn og samhold Bokemoa skole • Stokke skal være inkluderende og gi alle et godt botilbud. Også for dem som faller utenfor. • Det må lages bedre aktivitetstilbud for dem som bor utenfor sentrum FELLES AKTIVITETSDAG • Kommunen må tilrettelegge områder for å trekke til seg nye inn- “Vi foreslår en felles aktivitets- byggere gjennom å utvikle gode boligfelt med mulighet for aktivite- dag for de to ungdomsskolene ter to dager i årer. På den måten • Det må bli gode og trygge steder for barn og unge å møtes på vil der bli bedre sosialt miljø i fritida hele kommunen. For å få det til kan valgfaggrupper engasjeres. 2.1.2 Bosted og aktiviteter Det vil gjøre Stokke til et bedre sted å vokse opp i. “ • Det må bli bedre vedlikehold av turstier

• Det må bli mange fritidsaktiviteter for barn Forslag fra elevrådet på Vear • Ikke alle ønsker å delta bare i idrett. Det bør derfor bli bedre aktivi- ungdomsskole tetstilbud utenom idrett. • Det må være åpne svømmehaller for alle hele året. Gutter og jen- ter må få mulighet til å bade samtidig, og prisene må bli lavere • Stokke bør ha fast skøytebane åpen hele vinteren

2.1.3 Miljø og klima • Det lages egne røykeplasser på egnede steder i kommunen som røykerne kan bruke. På den måten slipper barn, unge og ikke-røykere å puste inn røyk. • Bedrifter må oppfordres til å produsere mer solide varer med bedre og lengre holdbarhet slik at det blir mindre søppel. • Det bør plantes trær i sentrum for å bedre lufta.

2.1.4 Transport og trafikk • Det må bli flere avganger i kollektivtransporten. • Det bør legges bedre til rette for dem som vil sykle eller gå

Side 13 Samfunnsdelen MEDVIRKNING 2016 - 2025

2.2 Å bo og leve i Stokke Kommunen skal være innbyggernes nærmeste offentlige pårørende. Det IDENTITETSSTED er avgjørende i utforming av alle langtidsplaner å ha lyttet til innbyggernes “Om vi på Vear kan få et tanker, loddet deres behov og sett framtiden sammen med dem. I tre åpne sted som er vårt, som un- møter ble innbyggerne tatt med på råd. derstreker egenarten og som kan være samlende, Gjennom tre innbyggermøter: I Arnadal, på Vear og i Stokke sentrum ble vil det styrke identiteten til innbyggerne bedt om å se framover både for sitt område og for kommu- Vear.” nen som helhet. Det ble utformet forslag og ønsker:

Forslag fra folkemøtet på Vear

RETT STED FOR OSS Fordelen med å bo i Stok- ke er at vi har alt vi trenger nær oss. Samtidig er det et trygt sted for barna våre å vokse opp. Derfor er Stokke det stedet vi ønsker å bo. Derfor vil vi Stokke skal utvikle seg “ 2.2.1 Felles ønsker • Gode møteplasser både uformelle og organiserte Innspill fra folkemøtet i • Å utvikle nærmiljøet styrke småstedets styrke vugge- til grav- tilbud Stokke • Å bedre kollektivtilbudet • Å verne om grønne områder • Sikre god boligutvikling

2.2.2 Spesielt for Vear • Å skape egen identitet og eget identitetssymbol • Få mer samarbeid på tvers av kommunegrenser • Å arbeide for at Fv 303 legges utenfor boområdene

2.2.3 Spesielt for Arnadal • Å styrke idrettslagets plass som samlende kulturaktør • Sikre at grønne fellesområder styrkes • La Fossnes senter ikke lenger være så sentral – men utvikle helhet

2.2.4 Spesielt for Stokke sentrum • Å skape tradisjoner og få fram kulturaktiviteter i fellesområder • Å sikre og videreutvikle Bokemoa som møteplass • Å utvikle nye, gode boområder

Side 14 Samfunnsdelen VEIEN TIL MÅLENE 2016 - 2025

3. VEIEN TIL MÅLENE De fire første av kommunens overordnede mål er ment å gi retningsgivende føringer for hvordan Stokke skal forvaltes i planperioden. Spørsmål og målsettinger som angår de to siste mål; folkehelse og klima/ energi forutsettes inntatt i alle de sektorer og i all kommunal virksomhet.

Organisasjonskartet for Stokke kommunes oppbygning av ansvar og tjenester er slik:

For å nå de overordnede målene, er det viktig ha en strategi som staker sektorvis ut retningen for å nå målene. Målene skal og kan brukes til å forankre kommuneplanens handlingsdel.

Stokke kommunes tjenester er organisert i tre sektorer som hver har ulike seksjoner:

• Sektor Oppvekst, kunnskap og kultur • Sektor Helse, velferd og omsorg • Sektor Plan og miljø

For å nå de overordnede målene gjennom strategier, må hele organisasjonen utøve et felles ansvar for å utarbeide og gjennomføre strategiene. For noen av fagområdene er strategiene lagt i nasjonale føringer, som i egne temaplaner, eller som en del av andre føringsdokument.

Gjennom interne prosesser legges det noen føringer for hvilke strategier som skal brukes for å nå over- ordnende mål.

Side 15 Samfunnsdelen VEIEN TIL MÅLENE 2016 - 2025

3.1 Helse og omsorg Kommunens innbyggere og brukere av helse- og omsorgstje- VEIEN FRAM FOR Å NÅ nester har innflytelse og medvirkning på kommunens tjenestetil- OVERORDNEDE MÅL FOR bud. Dette innebærer at kommunen aktivt samarbeider med pårø- HELSE- OG OMSORG rende og frivillige organisasjoner. Kommunen sikrer inn byggere Etter gjennomgang av de fire sam- og brukere tilgjengelighet til og informasjon om de kommunale funnsmålene vedtatt i planprogram- tjenestene. Kommunen etterstreber metoder som gir høy deltakel- met kom gruppa fram til at målene se og god kvalitet på brukerundersøkelser. Tjenestene tilretteleg- er så nær hverandre at de alle ger for at brukerne styrer egne liv. dekkes av to formuleringer: For å møte nye krav og de intensjoner som ligger i samhand- Seksjonene skal bidra til at lingsreformens pålegg, må det bygges opp både kompetanse og 1. Stokke kommunes innbyggere infrastruktur. Det er en retningsreform hvor kommunene gradvis uavhengig av kjønn, alder, et- tillegges flere og nye oppgaver. Reformen ble iverksatt 1.1.2012 nisitet, funksjonsevne og sosi- og innebærer økt satsing på forebyggende tjenester, folkehelsear- oøkonomisk status skal kunne beid og en gradvis overføring av oppgaver fra spesialisthelsetje- leve et liv med god helse og god nesten til kommunehelsetjenesten. livskvalitet.

Stokke kommune skal ha og ut- For å kunne møte dette har Stokke kommune inngått samarbeid 2. vikle tjenestetilbud tilpasset både med Sandefjord kommune der det bygges et nytt lokalmedisinsk dagens og fremtidens behov. senter som skal ivareta de krav og funksjoner som stilles og som også innbyggerne i Stokke vil kunne få nytte av. Dette vil viderefø- res i den nye store kommunen. For å kunne gi innbyggerne akuttmedisinske tjenester, er det inngått avtaler både med Sandefjord og Tønsberg. Overordnet vil akuttmedisinsk tjeneste bli gitt i Sandefjord, men for befolkningen nordøst i kommunen, er det mest hensiktsmessig at dette gis i Tønsberg.

Overordnet:

Stokke kommune skal legge til rette for at innbyggerne ut fra egne forutsetninger skal kunne få et så godt liv som mulig.

Side 16 Samfunnsdelen VEIEN TIL MÅLENE 2016 - 2025

3.2 Plan- og miljømessige behov Plan og miljø ivaretar og håndterer kommunens fysiske og plan- VEIEN FRAM FOR Å NÅ messig overordnede behov. Forutsigbarhet og publikumsrettet er OVERORDNEDE MÅL FOR viktige elementer for sektorens fire deler. AREALPLAN OG BYGGESAK 1. Det skal legge til rette for utvik- - Fagområde arealplan og byggesak skal legge til rette for utvikling/bygging, men med respekt for eksisterende kulturmiljøer ling/bygging, men med respekt og historiske bygningsmiljøer for eksisterende kulturmiljøer og historiske bygningsmiljøer. - Fagområde for kommunalteknikk skal legge opp til at alle investeringer i kommunalteknisk infrastruktur skal baseres på 2. Det skal planlegges og reguleres langsiktig, tverrfaglig planlegging hvor hensynet til kommende for å sikre gode bomiljøer for generasjoners miljøkrav ivaretas. innbyggerne. 3. Det skal skapes trygghet gjen- - Fagområde eiendom skal ivareta kommunens eiendommer og arealer. nom å være tilgjengelig og drive effektiv, forutsigbar og rask saksbehandling både for enkelt- - Fagområde plan og næring skal være et verksted for sek- torovergripende planlegging, og skal bidra til forutsigbarhet og personer og for næringslivet. helhetlig tenkning i den kommunale forvaltningen og inn mot regionale og nasjonale myndigheter og de overordnede behov. 4. Nye boligområder skal planlegges med god og sikker tilgang til friluftsområder og gang- og sykkelveier.

5. Planlegging skal legge vekt på boligutvikling i og rundt Stokke sentrum og andre viktige kollek- tivknutepunkt.

6. Ved god arealforvaltning og bygging rundt viktige kollektiv- knutepunkt reduseres behov for bilbruk.

7. Ved utvikling av nye boligområ- der og nye næringsbygg skal det settes krav til varmeplan og bruk av fornybar energi.

Som en del av arbeidet med sentrumsutvikling er kunnskap om trafikk og trafikale forhold viktige forhold. Trafikktellinger og analyser av disse kan være viktige faktorer for å gjøre gode veivalg både for å styrke trafikksikkerheten, øke fremkommeligheten og sikre stedsutviklingen gode vilkår.

Side 17 Samfunnsdelen VEIEN TIL MÅLENE 2016 - 2025

3.3 Kommunalteknikk og miljøtiltak VEIEN FRAM FOR Å NÅ OVERORDNEDE MÅL FOR Følgende overordnede mål er styrende KOMMUNALTEKNIKK for hvilke strategier som kommunalt- For å nå mål om kunnskap og historie: eknikk foreslår, herunder hvilke tiltak/ handlinger som må gjennomføres for at Investering i kommunalteknisk infrastruktur skal baseres målene skal nås: på langsiktig tverrfaglig planlegging hvor hensynet til kommende generasjoners miljøkrav ivaretas. Kommunalteknikk har ansvaret for føl- For å nå mål om å være attraktiv: gende hovedområder: I konkurranse med omkringliggende kommuner og andre • Avløp og vannmiljø (avløpsren- tjenesteutbydere skal innbyggerne i Stokke tilbys gode sing) kommunaltekniske tjenester basert på driftssikkerhet, kvalitet og pris. • Vannforsyning For å nå mål om å være trygg og inkluderende kommune: • Veier, gatenett og trafikksikring • Ha sikker vannforsyning med nok godt vann • Brann- og redning • Sørge for et rent og biologisk mangfoldig vannmiljø, gjennom bekjempelse av kjemisk og Svært mange av seksjonens oppgaver • Arbeide mot biologisk forurensing av miljøet (avløpsren- er knyttet til arealplanens føringer og sing og renovasjonssystemer) de behov som den legger opp til. Det • Ha et veinett som sikrer god og sikker fremkommelighet gjelder både som tilrettelegger og som for alle trafikkgrupper operatør av kommunens tekniske drift- • Ha en brann- og redningstjeneste som sikrer liv og verdier senheter.

For å få en størst mulig forutsigbarhet, er For å nå mål om å være en kommune for aktivitet: det avgjørende at de planer som legges styret ut fra de mål som er lagt overord- • Sikre god fremkommelighet og forutsigbare forhold for net og for fagområdet. alle typer aktiviteter.

For å nå mål om bærekraft:

I sammenheng med forventede klimaendringer med økt nedbør og hyppigere flomsituasjoner, vil kommunalteknikk fremme urbane løsninger for overvannshåndtering i arealplan og byggesaker. Redusere driftskostnader og investering ved å legge til rette teknisk infrastruktur for fortetting og urbanisering av bynære områder.

For å nå mål om å redusere energiforbruk:

Kommunalteknikk vil i tak med fornyelse og oppgraderin- ger av tekniske anlegg, søke å benyttede mest energief- fektive produkter, installasjoner og prosesser til enhver tid, for å redusere energiforbruket og klimautslippet i Stokke.

Side 18 Samfunnsdelen VEIEN TIL MÅLENE 2016 - 2025

3.4 Kultur, fritid og friluftsliv De kulturelle møteplassene i Stokke er viktige premissleveran- VEIEN FRAM FOR Å NÅ OVER- dører for å gi innbyggerne tilbud om et aktivt liv, om bedret livs- ORDNEDE MÅL FOR kvalitet, og for å kunne ivareta stedsutvikling på en god måte. KULTUR OG FRITID

Kultur og fritid spiller en viktig rolle for innbyggernes trivsel og • Skal øke og dele kompetanse velferd. Seksjon kultur og fritid bidrar både til at barn og unge får ved å gjøre registreringer tilgjen- gode tilbud for fri fysisk utfoldelse, lek og aktivitet, og for tilrette- gelig, synlig og kjent. lagt opplæring i kulturelle aktiviteter. Sektoren er både samfunn- saktør og samfunnsutvikler. • Skal bidra til aktiv deltakelse i lokalsamfunnet ved å skape Seksjon for kultur og fritid skal ivareta og forvalte alle sider ved gode uavhengige møteplasser kulturbegrepet – uavhengig av alder kjønn, etnisitet og interesse. for offentlige samtaler og debatt. Kulturbegrepet er åpent og mangesidig, og det spenner fra stille aktiviteter for den enkelte til store arrangement med mye akti- • Skal være en aktiv premissleve- vitet for mange. Felles er at mye av de kulturelle aktivitetene er randør i samfunnsutviklingen og knyttet til folks fritid. være der hvor beslutninger tas.

Samtidig er profesjonelle aktører og deres rammevilkår både • Skal skape forutsigbare og gode som selvstendige aktører, og som medspillere viktige samspille- rammevilkår for frivillige og pro- re i og med offentlige aktører for å samskape kultur i en helhetlig fesjonelle kulturaktører. ramme. • Skal tilrettelegge for lavterske- For all kulturaktivitet er arenaene viktige: lanlegg for uorganisert fysisk aktivitet i friluft og innendørs. Friluftsområder, idrettshaller og -anlegg, ungdomsklubb, kul- turskole og bibliotek er alle møtesteder formelt og uformelt der • Skal legge til rette for at talenter innbyggerne både kan være, samhandle, rekreere og lære. innenfor ulike kulturelle uttrykks- former skal utvikle seg. En god kultursektor er en viktig faktor for å sikre innbyggerne det gode liv – for å ivareta god folkehelse. • Skal bidra til å styrke den kultur- baserte næring i lokalsamfunnet.

Side 19 Samfunnsdelen VEIEN TIL MÅLENE 2016 - 2025

3.5 Skole og oppvekst Et helhetlig opplæringsløp favner barn og unge fra barnehage VEIEN FRAM FOR Å NÅ og ut videregående opplæring. Det er avgjørende at vi trekker i OVERORDNEDE MÅL FOR samme retning mot felles mål. Målet er å sørge for kvalitet på alle OPPVEKST læringsarenaer. Barnehager og skoler integrerer og inkluderer alle, byr på et mangfoldig fellesskap med andre, har felles mål BARNEHAGER som angår alle og opplæringen er tilpasset. • Gi en god start for alle, gjennom et godt og riktig dimensjonert 3.5.1 Barnehage barnehagetilbud. Stokke har en god barnehagestruktur med 7 kommunale og 5 private barnehager som til sammen dekker nåværende behov • Ha høy kvalitet på innhold og for alle barn med rett til barnehageplass. Det er høy barneha- oppgaver. gedeltakelse i kommunen, med en dekningsprosent på 90 % i aldersgruppen 1 – 5 år. Med økt innbyggertall i aldersgruppen må • Være en kunnskapsbasert, styr- kapasiteten økes tilsvarende. kebasert og lærende tilnærming i utvikling av barnehagen som del 3.5.2 Skole av et helhetlig opplæringsløp. Stokke har en veletablert skolestruktur med fem barneskoler, to • Fremme strukturer om samhand- ungdomsskoler og voksenopplæring. Kapasiteten på skolene er ling og for erfaringsdeling ikke stor, og med vekst i antall boliger og i antall innbyggere, vil det i løpet av planperioden være behov for en ny barneskole. Skolegang er grunnleggende for alle, og er blant kommunens SKOLER basistjenester. Behovet for skoleplasser må derfor vurderes fortlø- • Stokkeskolen skal optimali- pende på bakgrunn av befolkningsprognoser og de vekstfaktorer sere elevenes læringsevne som påvirker denne. gjennom bruk av gode verktøy, menneskelig og teknologisk. 3.5.3 Stokkeskolen og målene • Stokkeskolen skal styrke eleve- • Optimal aktivisering av elevenes læringspotensial nes identitet, deres lokale tilhø- • Utvikling av elevenes kreative og innovative evner righet og være sentral i elevenes • Utvikling av elevenes samfunnsengasjement nærmiljø.

3.5.4 Sikkerhet på skoleveien • Stokkeskolen skal se, følge Det bør legges til rette for at alle skolebarn skal ha en sikker sko- opp og inkludere elevene og levei. slik bidra til et godt psykososi- alt skolemiljø og felles kulturell For å sikre skolebarnas hverdag på deres skolevei til og fra forståelse. skolen, bør det i det planarbeidet i forbindelse med skoler og oppvekstsentre, vurderes droppsoner for å sikre en mest mulig • Stokkeskolen skal gjøre elev- trafikksikker skolevei for alle. ene i stand til å ta gode valg for framtiden.

Side 20 Samfunnsdelen NÆRINGS- OG STEDSUTVIKLING 2016 - 2025

4. NÆRINGS- OG STEDSUTVIKLING

4.1 Næringsutvikling ѴѴ Stokke er en landbrukskommune der matjord skal brukes til landbruksformål. ѴѴ Stokke er en industrikommune som skal kunne møte de fleste av behovene som næringslivet har i forhold til areal, infrastruktur, kommunale tjenester og kommunal saksbehandling. ѴѴ Stokke skal være en kommune som er til rettelagt private og offentlig tjenesteyting, og som møter fremtidige behov på en positiv måte i dialog med aktuelle aktører. ѴѴ Stokke skal være en kommune som legger til rette for og stimulerer etablerere og gründere og som yter bistand til dem som ønsker å etablere seg. ѴѴ Det er avgjørende at det i Stokke legges til rette for å avsette nok areal til næringsutvikling, og at det skjer innenfor rammene av regionale og nasjonale føringer. ѴѴ Stokke er en kommune som er sentral også for utvikling av regionale og nasjonale samferdselsaktø- rer der jernbane, E18 og Torp flyplass er viktige elementer. ѴѴ Stokke ser på viktigheten av at profesjonelle kulturaktører også er utviklings- og næringsaktører. ѴѴ Stokke skal være en drivkraft for å utvikle Torp øst til å bli et regionalt kraftsenter for kunnskapsbasert næringsliv. ѴѴ Stokke stasjon med stopp på Vestfoldbanen er viktig for utvikling av bedrifter og arbeidsplasser.

4.2 Utvikling av Stokke sentrum ѴѴ Stokke sentrum skal gis en bymessig utvikling og fortsatt være kommunens knutepunkt. ѴѴ Stokke sentrum skal videreutvikles som handelssenter. ѴѴ Stokke tettsted skal være et sted for knutepunktutvikling. ѴѴ Det er avgjørende at Vestfoldbanen stanser på Stokke stasjon. ѴѴ Stokke sentrum skal i fortsettelsen også være kommunens knutepunkt der innbyggerne kan få utført de fleste tjenester. ѴѴ Ivareta å utvikle biblioteket i Stokke sentrum som en uformell møteplass. ѴѴ Legge til rette for å utvikle en felles kulturarena i Stokke sentrum.

4.3 Senterutvikling ѴѴ Det skal arbeides for at identiteten for tettstedene i Stokke skal ivaretas og utvikles videre. ѴѴ Kommunens tettsteder som fortsatt skal utvikles er Stokke sentrum, Vear, Melsomvik og Arnadal. ѴѴ Et senter bør har skole og barnehage, kultur og idrettsanlegg, frilufts- og turområder. ѴѴ Det bør legges til rette for alle tettsteder kan ha dagligvarer og bussforbindelse. ѴѴ Fortsette utviklingen av Arnadal som sted for kultur som næring. ѴѴ Legge vekt på stedsutvikling, skolemuligheter og offentlig nærtilbud ved etablering av nye boligområ- der. ѴѴ Det er viktig å utvikle gode og uformelle arenaer der alle kan møtes.

Side 21 Samfunnsdelen STOKKE INN I NY FRAMTID 2016 - 2025

5. STOKKE INN I NY FRAMTID

Den 1. januar 2017 går Stokke sammen med Andebu og Sandefjord inn i en ny kommune. Hver av kommunene vil ta med seg sine tradisjoner, sin historie og sine ulike kulturer når den nye kommunen skal bygges.

Tre områder som kan være avgjørende viktige å bevare er:

• Beholde identitet • Beholde egenart • Beholde nærhet til tjenester

For Stokkes innbyggere er det viktig å kjenne igjen sin kommune – selv om den nye forvaltningsenheten er mye større, har annen inndeling og annen oppbygging. At tog på Vestfoldbanen stanser på Stokke stasjon har vært og vil være overordnet viktig for hele kommunen om Stokke også i en ny kommuneframtid skal bevare egenart og identitet og kunne gi nærhet til tjenester bygd på de verdier som også er nedfelt i kommuneplanens visjon og overordnede mål.

5.1 Identitet Stokke har fra 1837 vært en selvstendig kommune der demokratiske prinsipper har vært synlige. Kom- munen har vært bygd opp om knutepunkt som Stokke, Melsomvik og Arnadal og de siste 40 årene også med Vear som sted med lokale senterfunksjoner. Selv om en ny kommune vil bli en stor enhet, er det viktig å holde fast på og utvikle hvert senter, hvert tettsted slik at identiteten er knyttet til stedet der folk bor, like mye som til den hele kommunen.

5.2 Egenart Med som beliggenhet mellom to sterke byer, har Stokke holdt fast på sin egenart der jord- og skogbruk har hatt en sterk posisjon. De to videregående skolene i kommunen, Gjennestad og Melsomvik har gitt og gir utdanningstilbud nært knyttet til alt som vokser og gror.

Med Borgeskogen ble en av de mest vellykkede satsinger på en samlet næringspark etablert. Fortsatt er det en styrke med Stokke at det er mulig å etablere næringsvirksomhet i kommunen på en rasjonell og god måte innen for gode tidsrammer. Dette har gitt gode vilkår for sekundærnæringene. Med Torp Øst som et nytt satsingsområde, er dette et sted der framtidens næringsliv kan ha gode vekstforhold.

Ønsket om gode boforhold, gode oppvekstsvilkår og gode offentlige tilbud har gjort Stokke til en attraktiv kommune å bo i. Det har også skapt et grunnlag for utviklingen av Stokke sentrum som småby og han- delssted. For at Stokke sentrum skal fortsatt være et bra sted for handel og næringsliv, er det viktig å styrke sentrum og gjøre det levende gjennom hele dagen. En satsing på kulturtilbud, bibliotektjenester og god organisert frivillighet er basis for stedsutviklingen.

5.3 Nærhet til tjenester Stokkes kommune er innbyggernes nærmeste offentlig pårørende. Det betyr at kommunens forvaltning og de politiske prosesser skal være preget av forutsigbarhet, og at den enkelte innbygger føler seg ivaretatt på en god måte. Å kunne gi forvaltningsmessige gode svar har vært og er en styrke. Samtidig er det viktig å bevare den politiske integriteten som et godt demokrati er bygd på og er avhengig av.

Side 22 AREALDELEN MED UTFYLLENDE BESTEMMELSER

2016 - 2025 KommuneplanensArealdelen samfunnsdel 2016 - 2025

1. BESKRIVELSE AV AREALDELEN Kommuneplanens arealdel skal sikre at kommunens målsettinger med hensyn til offentlige og private tjenester, boligbygging, næringsutvikling, teknisk infrastruktur og friluftsliv/idrett er mulig å gjennomføre arealmessig. Ved denne revisjonen av kommuneplanens arealdel er det i planprogrammet fastslått at tilgangen på arealer for boligbygging er tilstrekkelig. Det vil bli knapphet på næringsarealer i kategori C (industri) i planperioden. Østarealene ved Torp er ikke tema ved denne revisjonen. Det er fortsatt behov for nye arealer til friluftsliv og enkelte offentlige formål (skole, barnehage, parkering, gravplasser, m.m.).

1.1 Bebyggelse og anlegg

1.1.1 Næringsbebyggelse Det er et generelt mål at kommunen skal ha tilgang på næringsarealer i alle tre kategoriene A (de mest sentrumsnære arealene med handel og kontor), B (arealer litt lenger fra sentrum arealkrevende handels og tjenesteyting f.eks Sundlandområdet) og C (områder uten detaljhandel; Borgeskogen, Lillevarskogen, Vear). I kategori C er det er fram til i 2008 bygget ut cirka 750 dekar i Borgeskogen. Her gjenstår regulerte arealreserver på 250 dekar.

1.1.2 Utvidelse Borgeskogen Vestfold fylkeskommunen har i planprosessen fremholdt behovet for regionale næringsarealer, og det var et ønske at Borgeskogenområdet skulle videreutvikles ut over dagens arealreserver. Dette skyldes områdets gunstige beliggenhet i forhold til E-18, og dets styrking av Stokke kommunes overordnede utviklingsstrategi knyttet til ”Stor-U”. I tillegg har Borgeskogen fått et godt renommé i regionen og vil gjennom det gi nye virksomheter en god start. Under planprosessen ble det derfor sett på alternative utviklings- retninger. Utvidelse av eksisterende Borgeskogen er vurdert i og øst, syd, vest og nord. Kun utvidelser i nord og øst på hhv 900 og 300 dekar ble foreslått av hensyn til en rekke miljøfaktorer. Dette forslaget ble ikke vedtatt i kommuneplanen etter innsigelser fra blant andre Vestfold fylkeskommune som først ville vurdere disse områdene i en regional plan. Områdene ville kunne blitt knyttet til den vedtatte videreføringen av den nye fylkesveien som i dag ender i Dalenkrysset. Kommuneplanen 2009-2020 inne- bærer ingen utvidelser av Borgeskogen.

1.1.3 Fengselsområde I Borgeskogen nordøst er det dessuten avsatt et område for offentlig formål (fengsel): Behovet for areal til et nytt nasjonalt sentralfengsel er 300-500 da. Et slikt anlegg vil gi 500arbeidsplasser. Området nord øst, i skogsområdet mellom Borgeveien og Fv570 er konsekvensutredet – og aktuelt område.

1.1.4 Torp Øst Det er gjort flere utredninger om Torp Øst. Stokke har som eier sammen med Sandefjord fått gjennomført en forstu- die for området, og det er vedtatt gjennomført et felles planarbeid for området i perioden. Figur 1 Torp

Side 24 Arealdelen 2016 - 2025

Dette området er tenkt brukt til blandet formål i den forstand at det både skal være et framtidig sted for ny flyplassterminal, det fordres avsatt områder til stoppested/stasjon for framtidig IC-tog, veier, og det skal planlegges for nye næringsformål. I tillegg vil det nær flyplassen fortsatt være store områder som brukes til jordbruksformål.

Som et fellesområde midt mellom Sandefjord og Stokke sentrum, kan mye av framtidig byutvikling tenkes skje i dette området. Det er derfor viktig å se området i en større sammenheng og vurdere om det skal åpnes for å avsette boområder i en kommunedelplan.

Tabell 1 - Anslag på antall arbeidsplasser på Torp Øst

Område Areal (daa) Antall arbeidsplasser Næringsareal nærmere enn 600 360 5-15 000 meter fra togstasjonen Næringsareal lengre fra enn 600 915 20-35 000 meter fra togstasjonen TOTALT 1 275 30-50 000

1.2 Fritids- og turistformål

1.2.1 Utvidelse Furulund Kro Eksisterende overnattings- og serveringsvirksomhet på Furulund trenger plass til flere utleiehytter. Det er foreslått en mindre utvidelse østover fra nåværende bebyggelse. Utvidelsen kommer i liten grad i konflikt med andre hensyn enn landbruk.

1.3 Sentrumsformål Senterstrukturen defineres i fire nivå: fylkessenter / regionsenter, distriktssenter, lokalsenter og nærsen- ter. Senterstrukturen omfatter byer, tettsteder og boligorienterte sentra. Kjøpesentrene inngår ikke i selve senterinndelingen som selvstendige sentre. Kjøpesentrenes lokalisering og størrelse forutsettes tilpasset den planlagte by- og tettstedsutviklingen.

1.3.1 Inndeling: • Fylkessenter: Er det dominerende hovedsenteret for en region • Regionsenter: Er sentre med betydning ut over vanlig lokalsenternivå • Områdesenter: Er en del av kommunesentrene i fylket (Stokke sentrum) • Lokalsenter: Er større sentre innen en kommune (Vear, Fossnes) • Nærsenter: Omfatter mindre boligorienterte sentre (Melsomvik)

I kommuneplanen fra 2009 ble Stokkebyen og tettbebyggelsen i Melsomvik definert som eksisterende ”bybebyggelse”, og i senterstrukturen ble Stokkebyen definert som ”områdesenter”, Vear og Fossnes som ”lokalsentra”, og Melsomvik som ”nærsenter”. I et områdesenter kan man bygge forretninger på over 3000 m². I lokal- og nærsentrene kan det bygges forretningssentra inntil 3000 m².

Dette har ingen direkte konsekvenser verken funksjonelt eller med hensyn til de bygningsmessige rammene for bebyggelsen. Det er gjort noen mindre endringer av sentrumsformålsområdet i Stokkebyen.

Det er påstartet en bydelsplan for Sentrum øst – et område som strekker seg fra dagens Stokke senter

Side 25 KommuneplanensArealdelen samfunnsdel 2016 - 2025

og nordover til landbrukseiendommene. Arbeidet med planene er lagt på vent til Jernbaneverket har av- klart trasé for nytt dobbeltspor fra Tønsberg til Stokke. I de fire sentrumsområdene i kommuneplanen: Stokke sentrum, Melsomvik, Vear og Fossnes/Arnadal. Tillates det detaljhandel, håndverksnæring, kontor, serveringssteder, offentlig og privat service, kommuni- kasjonsknutepunkt og boliger.

1.4 Boligformål

1.4.1 Hensynet til RPBA Stokke har sluttet seg til de prinsipper som gjelder for Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Planen innebærer at alle arealer som skal brukes eller som skal endre formål skal vurderes nøye. Planen skal legge til rette for vekst i befolkning og arbeidsplasser innenfor bærekraftige rammer. Utbyggingen av nye boligområder i Stokke skal skje innenfor “Stor U”, en sone som strekker seg fra Arnadal-Fossnes i nordøst, ned langs en akse mot Borgeskogen, Stokke sentrum, langs Melsomvikveien og nordover mot Vear.

Planen forutsetter at det ikke skal bygges med enn 2400 nye boliger totalt i perioden fram til 2040, og at de nye boligene hovedsakelig bygges innen for “Stor-U”.

1.5 Potensiale foreslåtte nye tiltak, areal og boenheter Gårds- og Tiltaks-endring Areal Antall bruksummer/sted Enhet estimert Gbnr 20/3 Sundland Fra LNF/næring til bolig/ 150 da 450 offentlige formål Gbnr 29/1 Ekelund Fra LNF til bolig 10 da 25 Gbnr 9/3 Brunstad Fra LNF til bolig 10,3 da 10 Gbnr 70/1 og 58/59 Bredholt (sen- Fra LNF/næring til bolig 90 da 270 trum sør) Gbnr 58/11 Frydenbergjordet Fra LNF til bolig Ca 50 da 150 Gbnr 58/6-7 Fra LNF til bolig Ca 29 da 90 Del av Gbnr 88/7 + Del av Gbnr 77/ Fra LNF til veg-service 10 da 0 4 Ramsum E18 Gbnr 117/2 Løke/Åsli Fra LNF til bolig 3 da 2 Gbnr 26/3 Lunden Fra LNF til bolig 100 da 250 Gbnr 138/8 Dyrsø, fra Fra LNF til bolig 12 da 6 Gbnr 28/6 +del av 28/1 26/27 ASK/ Fra LNF til bolig 6,4 da 15 Lunden Gbnr 7/8, Sjuestokk Fra LNF til bolig 2,5 da 3 Gbnr 121/5 Løkeveien Fra LNF til bolig 2,6 da 2 Gbnr 29/5 Vårnes, Ekelund Fra LNF til bolig 5,8 da 15 Gbnr 5/8 Melsomvikveien Fra LNF til bolig 26 da 70 Part av Gbnr 7/10 Sjuestokk Fra LNF til bolig 100 da 175 (ferdig reg)

Side 26 Arealdelen 2016 - 2025

Gårds- og Tiltaks-endring Areal Antall bruksummer/sted Enhet estimert Gbnr 3/464 Bekkeveien 167 Fra næring til bolig 26 da 35 (ferdig reg) Gbnr 40 /7 Sundåsen Fra LNF til fritidsbolig 3 da 2 Gbnr. 54/1 -54/ 3 Kleppan-veien Fra LNF til bolig 4,3 da 12 Del av Gbnr 7/11 og 10/1 Sjuestokk- Fra LNF til bolig 15,7 da 20 veien Gbnr 40/32 Feen Fortetting 8 da 5 Gbnr 54/2 Kleppan-veien Fra LNF til bolig 7 da 5 Gbnr 131/12 Holt Fra LNF til bolig 5 da 5 Gbnr. 64/16 Tassebekk Fra LNF til bolig 2,3 da 3 Gbnr 31/16 Storevahr Fra LNF til bolig 8,5 da 6 Gbnr. 39/1 Søndre Feen Fra LNF til bolig 4,5da 3 Gbnr 73/92 Sørby Fra LNF til bolig 6,3 da 18 Gbnr 58/12 Ragnhildrød-veien Fra næring til bolig 7 da 18 Gbnr 20/6 Kjetilstuåsen Fra vernesone til bolig 5 da 10 Gbnr./bnr. 41/8, Bogen Fra LNF til fritidsbolig 8 da 3 Gnr/bnr. 31/1 og 31/4 Gåsøveien på Fra LNF til bolig 35 da 90 Storevahr

ca 786 da 1558 enheter Til sammen Ca 11 da 5 fritidsboliger

Tabell 2 - Potensiale foreslåtte nye tiltak Tabellen viser at det er mange og svært varierte områder for nye boområder. Potensialet er stort og vil være tilstrekkelig langt utover perioden.

1.6 Potensiale urealisert tidligere tiltak Tabell 3 - Potensiale forrige periode Sone Boligfelt Antall i felt Regulert Bekkejordet Nord 50 Ekelund 15 Feen LNF-B (godkj) 8 Gile 14 Ja Kyst Melsomvik fortetting 21 Ja Nedre Solnes 110 Ja Storevar 2 Ja Vear fortetting 6 Ja Vearåsen utvidelse 40 Ja

Side 27 KommuneplanensArealdelen samfunnsdel 2016 - 2025

Sone Boligfelt Antall i felt Regulert Sandvik 50 Ja Hvålsåsen 3 Ja Lågerødåsen 128 Ja Sentrum Sentrum fortetting 82 Ja Sentrum Sør 200 Ja Sentrum Øst 200 Ja Fossnes senter 117 Ja Midtre Gryte 75 Pikås 90 Østre Gryte (ny) 120 Vest Fortetting og LNF-B 3 LNF-B 31 Sum 1365 973

I forrige kommuneplanperiode ble det åpnet for 1365 nye boliger. Som det framgår av de to tabellene samlet, vil potensialet for boligbygging i Stokke langt på vei oppfylle den rammen på 2400 boliger som RPBA har lagt som ramme fram til 2040.

1.6.1 Arnadal Tabell 3 Potensiale forrige periode Østre Gryte er et boligområde på cirka 120 dekar som kom inn ved forrige rullering forblir avsatt i om- rådet. Det forutsettes en relativt romslig tomtestørrelse med ikke mer enn en bolig per dekar (brutto). Samlet er det for Arnadal-/Fossnesområdet lagt til rette arealer for cirka 400 nye boliger. Dette gir muligheter for den ønskede styrking av bosetting i kommunens indre deler. Det forutsettes at det planlegges for skoleutbygging når behovet er der.

1.6.2 Sørby Det er gjort en mindre justering for å gi muligheter for 2-4 boliger på inneklemte restarealer. I tillegg vil det åpnes for en utvidelse av boligområdene langs Stokkeveien. Det forutsettes at det ved utbygging av disse avsettes nok areal på nordsiden av Stokkeveien for en framtidig utvidelse av Stokkeveien. En utvidelse av Sørby som boligområdet vil ikke ha negative konsekvenser for det overordnede hensynet til Ra-landskapet.

1.7 Bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting

1.7.1 Stokke ungdomsskole Ungdomsskolen har i dag lite egnede lokaler, og beliggenheten er trang mellom boligområder og idrettsanlegg. Nytt tilbygg til ungdomsskole er prosjektert, og vil stå ferdig i planperioden. Dette vil ivareta de fleste av dagens og morgendagens arealbehov.

Side 28 Arealdelen 2016 - 2025

1.7.2 Ny barneskole i Vennerød krets Vennerød skole er for liten til dagens behov. Både ute- og innearealene er for små. Om de avsatte om- rådene til boligutvikling realiseres, vil folketallet øke betydelig.. Det er behov for større barneskole, som også må være stor nok til den planlagte veksten i området. Det er avsatt en ny barneskoletomt på den søndre delen av Fossnes senter. Tomta er på cirka 25 dekar og omfatter deler av eksisterende bygge- område og noe av friområdet. Den vil grense inntil idrettsanleggene i vest, og det forutsettes at Fossne- sveien omlegges/tilrettelegges slik at trafikksikkerheten i forbindelse med adkomsten fra barneskolen til idrettsbanene blir ivaretatt.

1.7.3 Ny sentrumskole/oppvekstsenter Med stadig boligbygging og økt folketall i Stokke sentrum er presset på Bokemoa skole stort. Så stort at Ramsum skole delvis brukes som avlastning for Bokemoa. Skolene har felles virksomhetsleder og regnes administrativt som en enhet.

På sikt er det behov for en ny sentrumsskole – samlokalisert med barnehage til oppvekstsenter kan denne ha to mulige plasseringer, begge vest for dagens jernbane. Mest aktuell er området nord for bøkesko- gen på Sundlandsiden av Stokkeveien.

1.7.4 Utvidelse til kirkegårdsformål I forrige kommuneplanperiode ble det avsatt områder for utvidelse av kirkegård/urnelund. Kirkegårdsområdet på Vear, ca 20 da nord for kirken er ikke tatt i bruk. Arealet var tidligere regulert som byggeområde for boliger. Egnetheten for formålet er vurdert som god.

1.7.5 Kulturhus I en ny kommunestruktur vil det være behov å styrke innbyggernes tilhørighet, blant annet gjennom etablering av åpne arenaer for aktivitet. Foruten møteplassen knyttet til handel og næring, er biblioteket et viktig møtested. Gjennom stadig ny og dynamisk virksomhet oppstår behovene for steder der folk kan møtes og der aktivitet kan skapes. Et allsidig kulturhus for aktivitet bør etableres i sentrum på østsiden av jernbanen som en del av sentrumsutviklingen og stedsutviklingen der.

Hva et slikt hus konkret skal inneholde, og hvordan det skal organiseres bør defineres klart i planperioden.

1.8 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur

1.8.1 Jernbane Ny trasé for Vestfoldbanen forutsettes løst i form av kommunedelplan. Det er tilstrekkelig arealer for fremtidig dobbeltspor på strekningen nord for Stokke stasjon til Tønsbergs grense. Utviklingen av Sen- trum øst avhenger at trasévalg som gjøres, hvor kryssingen skal skje og hvor i sentrum en eventuell ny stasjon etableres.

Strekningen syd for Stokke stasjon må sees i sammenheng med infrastrukturutredningen for hele Tor- pområdet, Torp Øst. Utredningen omfatter alternative løsninger for veier, dobbeltsporet jernbanetrasé, stasjonsplassering og næringsområder sett ift en framtidig plassering av en flyplassterminal vest eller øst for rullebanen på Sandefjord Lufthavn. Det utarbeides i perioden egne planer for området, der Jernbane- verkets ulike interesser og behov innarbeides. Det åpnes for å definere området for en egen kommuneplan utfra totale behov, der jernbane med trasé fram til Sandefjord grense, stasjon og mulig hensetting vurderes.

Side 29 KommuneplanensArealdelen samfunnsdel 2016 - 2025

1.8.2 Traséer for nye veier: Fv 560 Dalen – Arnadal (RV 308) Fv 560 Omkjøringsvei sentrum Fv 303 Bruaåsen – Tønsberg grense Fv 560 Utvidelse Stokkeveien

1.8.3 Traséer for nye gang- og sykkelstier: Fv 560 Dalen – Grytekrysset – Vennerød skole Ferdig regulert Fv 560 Valberg – Arnadal kirke Ferdig regulert Fv 303 Sandsje – Bogen Ferdig regulert Fv 557 Tassebekkveien Uregulert Fv 312 Arnadal kirke – Tønsberg grense Uregulert Kv 1079 Rørkollveien Ferdig regulert Fv 555 Melsomvik båthavn – Nedre Solnes Ferdig regulert Kv 1109 Holt-Vennerød Ferdig regulert

1.8.4 Veiservice Det avsettes områder for veiservice (bensinstasjon/kafe/hvileområder) ved Ramsum på begge siden av E18. Disse må ikke komme i konflikt med jordvern eller avsatte vernesoner.

1.9 Hensynssoner i vann og vassdrag I vann og vassdrag kan det i områdene inntil 100 meter fra strandlinjen ikke oppføres bygg og anlegg eller gjøres terrenginngrep (jfr. PBL. § 93) eller foretas fradeling til slike formål, før området inngår i reguleringsplan. Dette gjelder langs følgende vann og vassdrag:

Merkedamselva, Borgebekken, Storelv med sideelvene Vesleelva og Sprena, Rovebekken, Melsombek- ken, Vårnesbekken, Grimestadbekken og Djupedalbekken

Akersvannet, Gjennestadvannet, Kullerødvannet, Askjemvannet og Grorudvannet

1.10 Kommunedelplan Torp Området syd for Tassebekkveien og vest for jernbanelinja er avsatt til område for framtidig planlegging i henhold til Plan- og bygningsloven. Stokke kommune eier 1600 da. Av den tidligere forsvarseiendommen ved Sandefjord Lufthavn Torp. Sandefjord kommune eier 600 da. Området anvendes i hovedsak til landbruk, og bygningsmassen leies ut til ulike formål.

Det er i gang et planarbeid for området Torp og Torp Øst der Stokke og Sandefjord er med. Arbeidet vil fram til en kommunesammenslåing ha form som et interkommunalt plansamarbeid, jfr PBL §9. Planarbei- det har som formål at området som helhet skal utvikles til et attraktivt næringsområde for kunnskapsba- serte arbeidsplasser og arbeidsplasser knyttet til samferdsel (fly, tog, vei).

I denne kommunedelplanen vil også Jernbaneverket utarbeide egen kommunedelplan som strekker seg gjennom begge kommunene, jfr pkt 1.6.1

Side 30 Arealdelen 2016 - 2025

1.11 Båndlagte områder Landskap og byggeskikk utøves i henhold til Pbl § 11-9 nr.6

1.12 Landskap Verdifulle landskapsområder (avsatt som enestående +++ landskap i temakart…..) skal forvaltes slik at kvalitetene i landskapet opprettholdes og styrkes. Hugstavfall skal fjernes fra kulturminner. Åsprofiler, bekkeløp, landskapssiluetter og horisontlinjer skal bevares.

Alle tiltak skal tilpasses og underordne seg helhetspreget i natur- og kulturlandskapet. Ved søknader om nye tiltak skal nær- og fjernvirkning visualiseres og sees i forhold til helhetspreget.

1.13 Byggeskikk Tiltak skal gis tidsmessig og god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og egenart, og i samspill med eksisterende bygde og naturgitte omgivelser. Det skal benyttes stedstilpassede volumer, materialer og farger. Bygninger skal harmonere med og ta hensyn til eksisterende bygningsmiljø, men kan gis en moderne utforming.

Tiltak skal tilpasse seg terrenget, ikke omvendt. Omfattende fyllinger og skjæringer samt andre betydeli- ge terrenginngrep skal unngås.

1.14 Hensynssoner for kulturminner, natur og friluft I medhold av pbl. § 11-8 pkt. d er det avsatt arealer til følgende formål:

Område båndlagt i medhold av kulturminneloven: Lågerødåsen.

Områder båndlagt i medhold av naturmangfoldsloven: Akersvannet, Robergvannet, Bokemoa, Langø, Melsom.

Områder avsatt til friluftsformål utenom byggeområder etter plan- og bygningsloven: Brunstad, Trælsod- den – Melsomvik med tilstøtende tilleggsarealer, Vårnes, Gåsø, Gåsøkalven, Ravnø, Sundåsen, Kulle- rødvannet og deler av Bokemoa.

Side 31 KommuneplanensArealdelen samfunnsdel 2016 - 2025

2. KONSEKVENSUTREDNING (KU)

2.1 Hensikt Stokke kommune ønsker en uavhengig gjennomgang av innspillene til pågående rullering av kommuneplanen både hva gjelder konsekvensutredning og Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Rapporten kan betraktes som en kvalitetssikring av kommunens egne vurderinger i forkant av rapportarbeidet. Dette dokumentet utgjør konsekvensutredningsdelen som forespurt. ROS-analysen foreligger i egen rapport, vedlagt planen.

Konsekvensutredningen skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram, og være en del av plan-forslaget som sendes på høring.

Vedtak om nye utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel innebærer en juridisk bindende avklaring av arealformål. Konsekvensutredning på dette plannivået skal gi et godt nok beslutningsgrunnlag for å vurdere om det aktuelle området egner seg for den foreslåtte arealbruken. KU-notatene baserer seg på kartlegging og andre data hentet fra de nasjonale databasene.

2.2 Metode Kriteriene i konsekvensutredningen tar utgangspunkt i kriterier i vedtatt planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel. Listen i vedtatt planprogram er ikke utfyllende.

Følgende kriterier er definert i den videre prosessen:

• Forholdet til «stor U» og beliggenhet • Energibruk og transportbehov • Næringsarealer • Miljø- og konfliktpotensiale • Naturverdier/biologisk mangfold • Kulturminner og kulturmiljø • Forurensning • Friluftsliv og rekreasjon • Trafikale forhold • Kommunal infrastruktur (VA og renovasjon) • Kollektivtilbud • Jord- og skogbruk • Støy

Side 32 Arealdelen 2016 - 2025

2.2.1 Forholdet til «Stor U» og beliggenhet Innspillenes beliggenhet i kommunen er et meget viktig kriterium. Forholdet til Stor U og RPBAs langsiktige grense for utbygging er styrende. Samtidig er det et ønske om å legge til rette for litt vedlikeholdsutbygging i de mer perifere delene av kommunen. Dette kan tillates dersom innspillet åpner for en god fortetting. Det vil si utbygging mellom eksisterende bebyggelse og at minst mulig skog/ dyrka mark beslaglegges, slik at det bebygde områdets utstrekning utvides minst mulig.

Det ønskelig å unngå at sammenhengende arealer «punkteres» som følge av ny utbygging. Vesentlig utvidelse (i utstrekning) av boligområder utenfor tettstedene langs strekningen Vear-Melsomvik - Stokke sentrum - Borgeskogen - Fossnes søkes unngått, men forsiktig fortetting kan tillates.

Det er heller ikke ønskelig å legge til rette for opprettelse av helt nye boligkonsentrasjoner. 90 % av nye boliger skal etableres innenfor strekningen Stor U.

2.2.2 Energibruk og transportbehov Dette tar utgangspunkt i lokalitetens plassering i forhold de fire stedene langs «Stor U». Jo større avstanden er – jo større er transportbehovet og energibruken. Unntak kan være tiltak som kan være egnet utenfor Stor U, for eksempel en eventuell småbåthavn.

2.2.3 Næringsarealer Det vurderes om arealendringer skjer på bekostning av næringsarealer. Dette er aktuelt dersom dagens formål er næring, og at dette skal erstattes med noe annet. Ofte er gode næringstomter en knapphetsgo- de.

2.2.4 Miljø og konfliktpotensialet En vurdering av om innspillet kan medføre en potensiell konflikt mot miljøet. Med begrepet miljø menes i denne sammenheng forurensning fra virksomheter som planlegges.

2.2.5 Naturverdier/biologisk mangfold Her er det gjort en grov sortering på hvilke områder der det er registret viktige naturverdier i Miljødirek- toratets database www.naturbase.no. Status rundt dette må vurderes nærmere i forbindelse med arbeid med reguleringsplan.

2.2.6 Kulturminner og kulturmiljø Det er gjort en grov kartlegging basert på nasjonale kartportaler, av registrerte kulturminner i de aktuelle områdene. Dersom det er registeringer innenfor området, må det tas ekstra hensyn i reguleringsplan, slik at kulturminnevernet ivaretas.

Side 33 KommuneplanensArealdelen samfunnsdel 2016 - 2025

2.2.7 Forurensing En vurdering om området er utsatt for forurensing eller om ønsket tiltak er en forurensende kilde i seg selv. Svevestøv fra de mest trafikkerte fylkesveiene er ikke tatt inn i konsekvensutredningen. Nivået for svevestøv er antakeligvis ikke høyt nok til at det ville umuliggjøre å utnytte området, til for eksempel boliger, men det må tas hensyn til i reguleringsplan.

2.2.8 Friluftsliv og rekreasjon En vurdering av om tiltaket vil komme i konflikt med friluftsliv og rekreasjonsinteresser både basert på databaser og skjønn. En del mindre skogområder er vurdert at har verdi som lek/rekreasjonsområde.

2.2.9 Trafikale forhold En vurdering av adkomstforhold til området, samt beliggenhet i forhold til gang- og sykkelvei/fortau. Vurderingen er mest aktuelt i forbindelse med boligformål. Det er pekt på nødvendige forhold som må kartlegges og sikres i reguleringsplan.

2.2.10 Kommunal infrastruktur (VA og renovasjon) En generell vurdering av kommunens vann- og avløpsnett (VA) og renovasjonsordning. For boliger, tilknyttes alle kommunens renovasjonsordning Vesar. Angående VA, er det godt utbygd kommunalt nett i etablerte byggeområder.

2.2.11 Kollektivtilbud En vurdering av hvor nært tiltaket er kollektivruter, herunder buss og tog. Områdene som er vurdert til å ha tilfredsstillende dekning, ligger innenfor «rimelig gangavstand». Her er det brukt en del skjønn i vurderingen. Avstand/dekning er ikke utslagsgivende for hvorvidt tiltaket anbefales eller ikke.

2.2.12 Jord- og skogbruk En vurdering av om tiltaket skjer på bekostning av jord- og skogbruksinteresser. Jordbruket, dyrket mark, står veldig sterkt. Skogbruk tillegges en del verdi men ikke like mye. Skog har også verdi som rekrea- sjonsområde. 2.2.13 Støy En vurdering av om området for innspillet er støyutsatt eller om omsøkt formål kan i seg selv være en støykilde for omgivelsene. Dette kan i de fleste tilfeller løses i reguleringsplan.

2.2.14 Hensynet til barn og unge En vurdering av om tiltaket skjer på bekostning av barn og unges oppvekst- og levevilkår. Områdets plassering i forhold til tilgang og avstander til lek/rekreasjonsområder, barnehage, fritidsaktiviteter o.l. er viktig. I tilleg kan andre forhold spille inn, for eksempel dersom det ligger tett på et næringsområde eller en svært trafikkert vei.

2.2.15 Landskap En vurdering av om tiltaket skjer på bekostning av, eller kommer i konflikt med landskapsbildet. Dette kan for eksempel være dersom planlagt tiltak medfører store fremtredende silhuetter eller eksponeres vesentlig mot sjøen. Selv om alle nye byggetiltak medfører inngrep, er det ikke gitt at dette vurderes kritisk. Det forutsettes at det i nye reguleringsplaner legges vekt på å bevare deler av eksisterende grønnstruk- tur og vegetasjon, både for å bidra med grønne arealer inn i nye byggeområder, men også nødvendig vegetasjonsskjerming. I tillegg er det viktig at ny bebyggelse tilpasses omgivelsene.

Side 34 Arealdelen 2016 - 2025

2.3 Oppsummering Nedenfor er en opplisting av alle innspillene og konklusjonene for hver vurdering. Grønn = ble anbefalt tatt inn i ny kommuneplan Gul = ble delvis anbefalt tatt inn i ny kommuneplan. Rød = ble frarådet ikke tatt inn i ny kommuneplan.

Nummer Sted Vurdering 06/57 Sundland 11 Ekelund 23/24 Olsåsen/Brunstad 44 Bredholt 55 Ramsum 56 Løke Åsli 64 Lunden 66 Dyrsø 67 ASK 70 Sjuestokkhagan 71 Toverød 73/79 Ekelund 75 Melsomvikveien 76 Sjuestokk 77 Bekkeveien 167 81 Sundåsen syd 82 Sundåsen 83 Langs Kleppanveien 84 Sjuestokkveien 92 40/92 96 Kleppanveien 53 98 Holt 101 Haslestad 102 Tassebekk 104 Storevatn 106 Feen Søndre 107 og 109 Sørby 110 Ragnhildrødveien 111 Kjetilstuåsen 133 Bogen 137 Gåsøyveien på Storevar 33 Borgeskogen nordøst 2.

Side 35 KommuneplanensArealdelen samfunnsdel 2016 - 2025

3. UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL

3.1 Rettsvirkning Kommuneplanens arealdel m/bestemmelser gjelder foran tidligere planer der det er avvik i hovedformål. For øvrig gjelder eksisterende reguleringsplaner foran kommuneplanens arealdel.

For følgende reguleringsplaner gjelder bestemmelsene om energi i utfyllende bestemmelser:

Vearåsen øst – plan 1128

a. Fossnes senter/Pikås – plan 1112 b. Sundland – plan 1115 c. Utvidelse Borgeskogen – plan 1119 d. Nedre Solnes – plan 1134

3.2 Bebyggelse og anlegg

3.2.1 Plankrav Søknadspliktige tiltak som nevnt i plan og bygningslovens (Pbl.) kapittel 20, samt fradeling til slike formål, kan ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. Plankravet kan fravikes ved mindre endringer og utfyllende bebyggelse/fortetting (Jf. Pbl. § 11-10 pkt. 1) dersom tiltaket ikke:

a. ligger i et område avsatt til ”sentrumsformål” b. fører til vesentlig endret eller utvidet aktivitet c. berører arealer som benyttes av barn og unge d. vanskeliggjør fremtidig planlagt arealbruk e. medfører vesentlige terreng- eller landskapsendringer

3.2.2 Særskilte plankrav

3.2.2.1 Krav om konsekvensutredning Før nye områder utbygges, skal det i forbindelse med planarbeidet gjennomføres fullverdig konsekvensutredning. I inneværende planperiode gjelder det vedtatte utbyggingsområder RPBA bolig, Arne Gar- borgs vei og næringsområdet Borgeskogen nordøst 2.

3.2.2.2 Rekkefølgekrav, infrastruktur Det stilles særskilt rekkefølgekrav for nye boområder om at det av utbygger utarbeides en plan som sikrer infrastruktur som i varetar trafikksikkerhet før områdene tas i bruk.

Side 36 Arealdelen 2016 - 2025

3.2.2.3 Særskilte rekkefølgekrav for områder nær fylkesvei:

Gbnr Navn Veifaglig vurdering med rekkefølgekrav

Adkomsten må løses via eksisterende aller allerede Gbnr 20/3 Sundland Sundland planlagte kryss på fv 560 Adkomsten til området fra fv 554 må ses i sammen- Gbnr 28/6 +del av 28/1 heng med allerede etablerte løsninger og oppfylle Lunden og Ask 26/27 kravene i vegnormal N-100. Det må også etableres løsninger for myke trafikanter, herunder kollektiv

Sjuestokk og Gbnr 3/464 Reguleringsplan er vedtatt for området Bekkeveien 167

Adkomsten forutsettes løst via eksisterende adkomster Gbnr 40 /7 Sundåsen Sundåsen syd på fv 303

Det må etableres løsninger for myke trafikanter, her- Gbnr 19/2 og 19/12 Haslestad under kollektiv

Adkomsten forutsettes løst via eksisterende adkomster Gbnr 73/92 Sørby Sørby på fv 560

Samlet område beståen- Adkomst til området skal etableres iht kravene i veg- de av en rekke gårds- og Borgeskogen A normal N-100. Det må også etableres løsninger for bruksnr myke trafikanter, herunder kollektiv

3.2.2.4 Borgeskogen nordøst 2, fengselsområde Området kan om det omdisponeres kun benyttes til fengselsformål. Planområdet skal tilbakeføres til LNF dersom det ikke blir regionalt fengsel i området.

Det må før utbygging utarbeides en reguleringsplan for hele området, der endelig avgrensning og omfang av utbyggingsformål fastsettes, Jf. pb1. § 11-9 nr. 1.

Dersom det er krav om regulering av flere eiendommer, fastsettes det hensynssone etter § 11-8 tredje ledd e). Med hjemmel i pb1. 11-9 nr. 8 må det videre ved utarbeidelsen av reguleringsplanen dokumenteres at bebyggelsens plassering og omfang forutsetter at A-trekket for elg gjennom planområdet viderefø- res fra i dagens situasjon.

3.2.2.5 Ramsum serviceanlegg k-planområde 55, gbnr 88/ og 77/4: Før det aktuelle området nevnt i dette punkt kan tas i bruk for nytt formål, skal det nord/nordøst for veiserviceanlegget på østsiden av E18 etableres en jordvoll med tilstrekkelig høyde slik at vilttrekket skjermes for støy og billys fra veiserviceanlegget.

Side 37 KommuneplanensArealdelen samfunnsdel 2016 - 2025

3.2.2.6 Lunden, k-planområde 64,gbnr 26/3 Før det aktuelle området nevnt i dette punkt kan tas i bruk for nytt formål, skal det utarbeides en reguleringsplan for hele området der endelig avgrensning og omfang av utbyggingsformål fastsettes, og at utbygging av området først kan skje når det er dokumentert at bebyggelsens plassering og omfang ikke er i strid med viktige naturverdier i området.

3.2.2.7 Ekelund, k-planområdeområde 73 Før det aktuelle området nevnt i dette punkt kan tas i bruk for nytt formål, skal det utarbeides en reguleringsplan for hele området, der endelig avgrensning og omfang av boligformål fastsettes, Jf. Pbl. § 11-9 nr. 1. Med hjemmel i Pbl. § 11-9 nr. 8 må det videre ved utarbeidelsen av reguleringsplanen dokumenteres at bebyggelsen ikke er i strid med RPR barn og unge, Jf. pkt 5b og d, samt viktige naturverdier, Jf. naturmangfoldloven § 8.

3.2.2.8 Gåsøyveien på Storevahr, k-planområdeområde 137, gbnr 31/1 og 31/4 Før det aktuelle området nevnt i dette punkt kan tas i bruk for nytt formål stilles det et plankrav som sier at det skal utarbeides en reguleringsplan for hele området, der endelig avgrensning og omfang av bo- ligformål fastsettes, Jf. plan- og bygningsloven (pb1.) § 11-9 nr. 1. Dersom det er krav om regulering av flere eiendommer fastsettes det hensynssone etter § 11-8 tredje ledd e). Med hjemmel i Pbl. 11-9 nr. 8 må det videre ved utarbeidelsen av reguleringsplanen dokumenteres at bebyggelsen ikke er i strid med RPR barn og unge, Jf. pkt 5b og d, og gis en begrunnelse for hvorfor jordbruksinteressene eventuelt skal vike, Jf. jordloven § 9.

3.2.3 Sentrumsbestemmelser I Stokke sentrum gjelder særskilte bestemmelser og plankrav. Der defineres både sentrumsområder nærmere og hvilke bestemmelser som gjelder. Sentrumsplanen revideres i henhold til planstrategien. Dette finnes i pkt 3.4 (energikrav), 3.67 (krav om uteområder) og 3.7 krav om tetthet og 3.8.1 (krav om parkering).

3.3 Tekniske anlegg og tjenester I områder avsatt til utbyggingsformål kan utbygging ikke finne sted før vann, avløp, energiforsyning, tele- og datakommunikasjon og veinett (herunder gang- og sykkelveier) er etablert tilfredsstillende. For bolig- områder skal skolekapasiteten være tilfredsstillende.

3.4 Energi Kommunens til en hver tid vedtatte klima- og energiplan skal legges til grunn for energispørsmål i saker etter plan- og bygningsloven. Fossilt brennstoff skal som hovedregel unngås som energikilde til oppvar- ming av bygninger.

Ved utbygging av større byggeområder og boligområder med mer enn 10 boenheter, ved utbygging i sentrum og ved bygging av næringsbygg, skal det foreligge en varmeplan for området basert på mulighe- tene for fornybare energikilder.

Side 38 Arealdelen 2016 - 2025

3.5 Risiko- og sårbarhetsanalyse Med henvisning til Pbl. § 4-3 må det for utbyggingsområder gjennomføres en risiko- og sårbarhetsana- lyse (ROS-analyse). Analysen skal omfatte risiko for skred, kvikkleire, stormflo, flom, radon, magnetfelt, forurenset grunn, støy, støv eller andre miljøforhold. Slike analyser må foreligge før 1. gangs behandling av nye arealplanforslag. Innenfor regulerte områder må slike analyser foreligge før det gis byggetillatel- se. Innvendig gulv i ny bebyggelse skal minst ligge på kote + 2,5 m. Dersom det kan dokumenteres tiltak som sikrer mot inntrenging av vann ved økt havnivå og stormflo, kan det i særskilte tilfeller tillates ny bebyggelse lavere enn kote + 2,5 m. Det vises til temakart for risikoarealer.

3.6 Leke og oppholdsarealer

3.6.1 Generelle bestemmelser for boligområdene Det vises til de rikspolitiske retningslinjene (RPR) for barn og unge. Leke og oppholdsarealer skal planlegges i samsvar med gjeldende rikspolitiske retningslinjer for universell utforming.

3.6.2 Arealkrav Ved omdisponering av arealer som i planen er avsatt som fellesområder eller friområder og som er i bruk eller egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning.

Dersom ikke annet er vist i reguleringsplan, gjelder:

3.6.3 Private uteoppholdsarealer Avhengig av utbyggingsmønster, kvalitet, tilgang til fellesareal etc, skal minste private uteoppholdsareal pr. bolig være 200-300 m2 for eneboliger. For andre boligtyper er kravet 50-150 kvm for boliger på bakkeplan og 10 kvm for boliger over bakkeplan.

3.6.4 Felles uteoppholdsarealer Det skal avsettes felles uteoppholdsarealer på minst 50 kvm pr. bolig egnet til lek og opphold for beboerne. Kravet gjelder fra og med 5 boliger.

3.6.5 Funksjonskrav Norm for nærlekeplass, ballplass og områdelekeplass a. Ved utbygging av 5-10 boenheter skal det etableres en nærlekeplass på minst 150 kvm maksi malt 100 m fra boligene. Nærlekeplassen kan betjene maksimalt 25 boenheter (nye og eksis terende). For hver boenhet over dette må arealet økes med 10 kvm. Nærlekeplassen skal minimum ha benk, sandkasse og noe fast dekke. b. Ved utbygging av 11-25 boenheter skal det etableres nærlekeplass på minst 400 kvm maksimalt 150 m fra boligene. Nærlekeplassen kan betjene maksimalt 50 boenheter (nye og eksisterende). For hver boenhet over dette må arealet økes med 10 kvm. Nærlekeplassen skal minimum ha benk, sandkasse og noe fast dekke. c. Ved utbygging av 26-50 boenheter skal det etableres en lekeplass på minst 1000 kvm maksimalt 200 m fra boligene. Lekeplassen kan betjene maksimalt 150 boenheter (nye og eksisterende). For hver boenhet over dette må arealet økes med 10 kvm. Lekeplassen skal tilrettelegges for variert lek og opphold.

Side 39 KommuneplanensArealdelen samfunnsdel 2016 - 2025

d. Ved utbygging av 51-150 boenheter skal det etableres en områdelekeplass på minst 2.000 kvm maksimalt 300 m fra boligene. Områdelekeplassen kan betjene maksimalt 200 boenheter (nye og eksisterende). For hver boenhet over dette må arealet økes med 10 kvm. Områdelekeplassen skal tilrettelegges for variert lek og opphold som for eksempel ballek, aking og sykling. e. Ved utbygging over 150 boenheter skal det etableres en områdelekeplass på minst 3.500 kvm maksimalt 400 m fra boligene. Områdelekeplassen kan betjene maksimalt 300 boenheter (nye og eksisterende). For hver boenhet over dette må arealet økes med 10 kvm. Områdelekeplassen skal tilrettelegges for variert lek og opphold som for eksempel ballek, aking, sykling og andre arealkrevende aktiviteter.

3.6.6 Kvalitetskrav a. Leke- og oppholdsarealer skal planlegges og gjøres attraktive for alle aldersgrupper uansett funk- sjonsdyktighet. Leke- og oppholdsarealer skal planlegges for alle årstider. Opprinnelig vegetasjon av verdi skal bevares. Naturlig vegetasjon og naturforhold kan suppleres med lekeapparater. b. Arealer som på grunn av dårlige solforhold, bratt terreng, forurensning, dårlig arrondering, støybelast- ning over 55 Lden dB, vind og snødrev eller på andre måter ikke oppfyller kravene for å ivareta helse, trivsel og sikkerhet, skal ikke regnes med. c. Atkomst til fellesarealer skal være tilfredsstillende og ligge til gang/sykkelvei, fortau eller lite trafikkert vei. De ulike aktivitetene må skjermes slik at de kan foregå uten konflikter med hverandre og naboer. d. Alle lekeområder bør plasseres i tilknytning til og i sammenheng med andre ubebygde og vegeta- sjonsbærende arealer. Det skal legges vekt på å sikre korridorer ut til større friluftsområder både for ny og eksisterende bebyggelse. e. Plan for utforming og opparbeidelse av nær- og områdelekeplassene skal godkjennes av kommunen (Jf. Pbl. § 11-9 nr. 5). f. Lekearealer skal være ferdigstilt før boliger tillates tatt i bruk (Jf. Pbl. § 11-9 nr. 4).

3.6.7 Bestemmelser for boligbebyggelse i eksisterende og framtidig sentrumsformål For tett bebyggelse (mer enn to boliger pr. dekar netto tomt) kan det aksepteres at kravet til minste felles uteoppholdsareal egnet til lek og opphold for beboerne settes til 25 kvm pr. boenhet.

Side 40 Arealdelen 2016 - 2025

3.7 Tetthet i byggeområdene For å sikre en utnyttelse på nye byggeområder avsatt til boligbebyggelse (innenfor de langsiktige utviklingsgrensene) som er i tråd med planforutsetningene, skal nye utbyggingsområder inndeles i føl- gende kategorier for arealutnyttelse: a) Lav. 1—2 boliger pr. daa (småhusbebyggelse utenfor stor U) b) Middels. 2 — 4 boliger pr. daa (småhusbebyggelse i stor U) c) Høy. Minst 4 boliger pr. daa (sentrumsbebyggelse)

Krav til byggetetthet for nye felt i planperioden blir da:

GBNR Tetthet - utnyttelse Gbnr 20/3 Sundland B-middels Gbnr 29/1 Ekelund B-middels Gbnr 9/3 Brunstad Fritidsformål Gbnr 70/1 og 58/59 Bredholt B-middels Del av Gbnr 88/7 + del av gbnr 77/4 Ramsum E18 Samferdselsformål Gbnr 117/2 Løke/Åsli A-lav Gbnr 138/8 Dyrsø A-lav Gbnr 28/6 +del av gbnr 28/1, 26/27 Ask/Lunden B-middels Gbnr 121/5 Løkeveien A-lav Gbnr 5/8, Melsomvikveien B-middels Part av Gbnr 7/10 Sjuestokk Regulert ferdig til bolig Gbnr 3/ 464 Regulert ferdig til bolig Gbnr 40 /7 Fritidsformål Gbnr 64/16 (boligteig nordvest) B-middels Del av Gbnr 7/11 og 0/1 Sjuestokkveien B-middels Gbnr 54/2 Kleppanveien 53 B-middels Gbnr 131/12 Holt A-lav 13/31, 22/147, 22/156 Myrejordet nord B-middels Gbnr 39/1 Søndre Feen A-lav Gbnr 73/92, Sørby B - middels Gbnr 58/12, Ragnhildrød-veien B-middels Gbnr 20/6 Kjetilstuåsen B-middels Gbnr 41/8, Bogen Fritidsformål

I eksisterende byggeområder utenfor sentrumsformål tillates som hovedregel ikke fradeling av boligtom- ter med areal mindre enn 600 kvm.

For eksisterende boligfelt på Pikås, Midtre Gryte og Østre Gryte forutsettes en tetthet på maksimalt 1 bolig pr. daa brutto areal (Jf. Pbl. § 11-9 nr. 5).

Side 41 KommuneplanensArealdelen samfunnsdel 2016 - 2025

3.8 Krav til parkering For hele kommunen gjelder følgende parkeringskrav ved nybygg, tilbygg og bruksendring (minimum- skrav/maksimumskrav), (Jf. Pbl. § 11-9, nr. 5).

3.8.1 Boligbebyggelse i Stokke sentrum (vist som sentrumsformål i arealdelen) a. Pr. boenhet med BRA over 70 kvm bil 1,5 sykkel 2,0 b. Pr. boenhet med BRA under 70 kvm bil 1,0 sykkel 2,0

3.8.2 Boligbebyggelse utenfor sentrum bil 2,0

3.8.3 Næringsbebyggelse a. Lager pr. 100 kvm bil 1.0 b. Produksjons- og verkstedareal pr. 100 kvm bil 1,0 c. Kontor, detaljhandel/dagligvareforretning pr. 100 kvm bil 2,0 d. All næringsbebyggelse pr. 100 kvm sykkel 1,0 e. For næringsbebyggelse i Stokke sentrum kan utbygger søke om frikjøp der det ikke er mulig å innfri parkeringskravet. Frikjøpsbeløpet er fastsatt til kr 100.000,- pr. plass.

3.8.4 For øvrig gjelder parkeringskrav a. Parkeringskravene for øvrige typer bebyggelse vurderes av kommunen i hvert enkelt tilfelle. b. Krav til offentlig bebyggelse gjelder i henhold til pkt. 1.7.3. For offentlig bebyggelse som ikke passer inn under 1.7.3, vises det blant annet til normer fra Norges Byggforskningsinstitutt. c. Når det gjelder helt spesielle forhold, kan kommunen kreve flere eller færre parkeringsplasser enn oppgitt. d. For nybygg i Stokke sentrum skal det bygges parkeringskjeller. Kundeparkering og besøksparkering kan vurderes etablert på bakkenivå. e. Ved byggesøknad for bolig skal det alltid vises plass for garasje. f. Størrelsen på den enkelte biloppstillingsplass skal være i tråd med gjeldende normer fra Vegdirekto- ratet. g. Alle større, utendørs parkeringsplasser skal gis en tiltalende utforming med grøntareal og beplantning etter planer som skal være godkjent av kommunen. Større parkeringsplasser skal ha fast dekke og tilfredsstillende belysning. h. Større sykkelparkeringer skal være et klart definert areal som er lett tilgjengelig fra byggets inngangs- parti. i. For parkeringsplasser som skal være allment tilgjengelige, skal minst 5 % og ikke mindre enn 1 plass være universelt utformet.

Side 42 Arealdelen 2016 - 2025

3.9 Verneverdig bebyggelse For eksisterende bygning som i seg selv eller som del av et bygningsmiljø, har historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi, kan kommunen kreve at det tas hensyn til disse verdier ved endring av beståen- de bygning eller oppussing av fasade. Med sikte på bevaring og/eller gjenoppretting av husets karakter kan kommunen kreve at husets takform, fasader, vinduer og dører, materialbruk og farger opprettholdes eller tilbakeføres. Om nødvendig må det utarbeides en plan som ivaretar disse hensyn (Jf. Pbl. § 11-9 nr. 7).

3.10 Fritidsbebyggelse i eksisterende byggeområder for fritid og bolig I området gjelder følgende kriterier for bygningers og anleggs størrelse, form m.v.(Jf. Pbl. § 11-9 nr. 5) a. Det kan tillates inntil ett uthus/anneks pr. tomt eller punktfeste der det ligger til rette for det, hvor det er til mindre ulempe for allmenne interesser enn tilbygg til fritidsboligen. Avstand mellom hytte og anneks skal ikke overstige 5m. Tiltak skal ikke være til hinder for allmennhetens bruk og/eller ferdsel, eller være dominerende i landskapet, verken sett fra sjø eller land. Tiltaket må ikke få silhuettvirkning eller medføre vesentlige terrenginngrep. b. Ved beliggenhet nærmere sjøen enn 100 m skal bruksareal for hovedbygning og uthus/anneks til sammen ikke overstige BYA = 90 kvm pr. tomt (BYA – Jf. Teknisk forskrift). Det er forbud mot oppfø- ring av nye enheter (fritidsboliger) nærmere sjøen enn 100 meter. c. I de øvrige deler av byggeområdene skal samlet bruksareal for hovedbygning og anneks ikke overstige BYA = 130 kvm pr. tomt. d. Bruksareal for uthus/anneks må ikke overstige BYA=15 kvm pr. tomt. e. Bebyggelsens mønehøyde og gesimshøyde må ikke overstige henholdsvis 6,0 og 3,5 m regnet fra gjennomsnittlig planert terreng. f. Overbygd terrasseareal utover 10 kvm inngår i den samlede arealramme for BYA. g. Parkering må skje på egen eiendom, eventuelt i henhold til avtale med Stokke kommune. Adkomst skal utformes og etableres i henhold til godkjenning fra vegeier.

3.11 Rammeplan for avkjørsler Vestfold fylkeskommunes retningslinjer, “Retningslinjer for byggegrenser og avkjørsler langs fylkesveg, vedtatt av Hovedutvalg for Samferdsel, Areal og miljø den 04.12.12”, skal legges til grunn for behandling av byggegrenser og avkjørsler i reguleringsplansaker og ved enkeltsaksbehandling, og at sakene skal sendes vegeier/vegmyndighet for uttalelse (saker etter Pbl), ev. vedtak (der saker behandles etter veglo- ven) i henhold til retningslinjene (Jf. Pbl. § 1.1 og 11-10, nr. 4).

3.12 Estetikk og landskapsbilde/naturmiljø Som bidrag til å sikre de estetiske hensyn, skal plan- og bygningslovens formålsparagraf (§ 1.1) og ”skjønnhetsparagraf” (Jf. Pbl §29-2) legges til grunn. Jf. estetiske retningslinjer for Stokke kommune, (Jf. kommuneplan 3.12.2).

Side 43 KommuneplanensArealdelen samfunnsdel 2016 - 2025

3.13 Fjernvirkning (flyttet fra retningslinjer) a. Det skal legges avgjørende vekt på å bevare kulturlandskapet. Ny bebyggelse skal fortrinnsvis knyt- tes til eksisterende bygningsmiljøer. b. Nye bygg og anlegg skal lokaliseres og utformes slik at sammenhengende landskapsdrag ikke deles opp av byggverk. Tiltak etter plan- og bygningsloven skal underordne seg landskapet og i størst mulig grad tilpasses terreng og vegetasjon. c. Nye bygge- og anleggstiltak i det som i temakart for landskap og kulturminner er betegnet som sær- preget landskap, skal underlegges spesiell omtanke med hensyn til landskapsvern og tilpasning. d. I strandsonen innenfor virkeområdet for RPR-Oslofjorden gjelder samme spesielle omtanke for landskap og natur. Hensynet til friluftslivsinteressene i disse områdene tilsier varsomhet med tiltak som begrenser den allmenne retten til ferdsel i utmark.

3.14 Tilpasning til nære omgivelser a. I eksisterende byggeområder skal ny bebyggelse gis en form og plassering som harmonerer med omgivelsene i området der den skal oppføres. Ny bebyggelse skal ved plassering og utforming fortrinnsvis føre videre eksisterende bygningsstruktur, volum, takform/takvinkel og material- og fargebruk. Skjemmende farger kan forlanges endret. b. Garasje og andre mindre byggverk på boligtomt skal underordne seg bolighuset. c. Ny bebyggelse i tilknytning til gårdsanlegg skal tilpasses eksisterende bygningsmiljø. Ved prosjekte- ring av nye bygninger skal det tas hensyn til tundannelse. Eksisterende, tradisjonelle driftsbygninger bør primært forsøkes nyttiggjort, før nye driftsbygninger oppføres. d. Der det etableres eller endres bryggeanlegg for fritidsbåter skal det angis både i søknader og i vedtak antall bryggemeter mot båt. Dette erstatter tidligere bestemmelser og praksis der enheten har vært antall fritidsbåter. e. Søknader knyttet til nasjonal tilskuddsordning for grøfting av landbruksareal skal oversendes kultur- minneforvaltningen.

3.15 Utbyggingsavtale Utbygging kan ikke igangsettes før det foreligger utbyggingsavtale i henhold til regler vedtatt av kommunestyret. (Jf. Pbl. § 11-9 nr. 2).

3.16 Kulturminner Ved utarbeiding av reguleringsplaner samt planlegging av andre større tiltak må tiltakshaver kontakte regional kulturminneforvaltning for å avklare om tiltaket virker inn på automatisk fredede kulturminner, Jf. Kulturminnelovens § 9. Undersøkelsesplikten skal være oppfylt senest før sluttbehandling av reguleringsplan. (Jf. Pbl. § 11-9 nr. 7).

Regional kulturminneforvaltning må også kontaktes ved tiltak som godkjennes etter dispensasjon, og hvor kulturminner kan bli berørt dersom de berører automatisk fredete kulturminner direkte eller det ligger innenfor kulturmiljø definert i RPBA.

Side 44 Arealdelen 2016 - 2025

3.17 Byggegrense for bebyggelse nærmere sjø og vassdrag enn 100m For bebyggelse nærmere sjøen enn 100 m innenfor avsatte byggeområder, er byggegrensen mot sjøen identisk med formålsgrensen i kommuneplankartet. (Jf. Pbl. § 11-9 nr. 5.) Det er forbud mot oppføring av nye fritidsboliger (enheter) nærmere sjøen enn 100 meter, Jf pkt 3.10. For denne bebyggelsen tillates en normal utvikling av bygningsmassen tilsvarende bebyggelsen i de øvrige byggeområdene i kommunen. Se for øvrig pkt. 1.9 om fritidsbebyggelse. Byggegrense for nye tiltak i byggeområdene kan uansett ikke være mindre enn 15 m.

For landbrukseiendommene gbnr. 8/1, 8/3, 30/1 og 41/77 gjelder særskilt byggegrense fastsatt i plankart. For næringseiendommen gbnr. 141/11 er byggegrense lik formålsgrense. Ny bebyggelse nærmere sjøen enn 100 meter skal søkes plassert så langt unna sjøen som mulig, og utvidelse av eksisterende bygninger skal fortrinnsvis skje i retning bort fra sjøen. Samlet sett skal det legges vekt på løsninger som kan bedre eksisterende situasjon for landskap og allmenntilgang til sjøen. Det er fastsatt byggegrense mot sjø i byggeområdene, jf: plan- og bygningsloven § 1-8. Byggegrensen sammenfaller med formålsgren- sen, og fremgår av plankartet.

3.18 Landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF)

3.18.1 Helårsbebyggelse i LNF-områdene sone A I disse områdene er det ikke tillatt å fradele ny tomt. Ny bebyggelse skal være knyttet til stedbunden næring.

Eksisterende boligeiendommer er å anse som spredt boligbebyggelse. I tilknytning til eksisterende boligeiendommer tillates oppført tiltak/bygninger som normalt er å anse som en del av bygningsmassen på en boligeiendom (Jf. Pbl. § 11-11 nr. 2).

Mellom produktivt landbruksareal og ny tomt til bolig-, næring- eller fritidsbebyggelse, skal det minimum være en 10 meter bred buffersone med hensiktsmessig, konfliktdempende beplantning. Avstandskravet kan fravikes dersom høydeforskjell, mellomliggende vei eller lignende forhold tilsier at det blir mindre risiko for interessekonflikter mellom arealbrukskategoriene.

3.18.2 Helårsbebyggelse i LNF-områdene sone B I disse områdene kan oppføring av ny eller vesentlig utvidelse av boligbebyggelse, som ikke er tilknyttet stedbunden næring, tillates på følgende vilkår (Jf. Pbl. § 11-11 nr. 2): a. Bebyggelsen lokaliseres innenfor de viste sonene på Horntvedt, Løke, Anholt, Rømminga og Holt. b. Det skal dokumenteres at bebyggelsen får trafikksikker adkomst. c. Bebyggelsen med tomt og adkomst skal ikke beslaglegge dyrket/dyrkbar mark, eller komme i konflikt med viktige natur-, landskaps og/eller friluftslivsinteresser. d. Bebyggelsen må ikke være utsatt for veitrafikk- og flystøy over grenseverdiene. e. Ny bebyggelse skal ha en form, bebyggelsesstruktur og plassering som harmonerer med kulturlandskapet, naturgitte forhold på stedet og den tradisjonelle bebyggelsen i området der den skal oppfø- res. f. Fradelte tomter skal være romslige og med et areal som sikrer en åpen bebyggelsestruktur.

Side 45 KommuneplanensArealdelen samfunnsdel 2016 - 2025

For perioden 2016 -2025 gjelder følgende antallsbegrensning i disse fem LNF-sonene: a. Løke 4+2 b. Anholt 5 c. Rømminga 4 d. Holt 3 e. Horntvedt 3

Innenfor hvert område tillates maks. 2 boliger/fradelinger pr. år.

3.19 Grønnstruktur

3.19.1 Hensynssoner I medhold av Pbl. § 11-8 pkt. d er det båndlagt arealer til følgende formål:

Område båndlagt i medhold av kulturminneloven: Lågerødåsen. Områder båndlagt i medhold av naturmangfoldloven: Akersvannet, Robergvannet, Bokemoa, Langø, Melsom.

Det vil ikke være tillatt å utføre arbeid og tiltak i disse områdene i strid med båndleggingsformålet. Bånd- lagte områder som ikke allerede er regulert og/eller sikret ved avtaler, forutsettes regulert innen 4 år.

Virkningen av arealdelen på disse punkter er begrenset til 4 år fra kommunestyret har vedtatt planen.

3.20 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur

3.20.1 Veier og gater For planlegging og gjennomføring av stam-, regionale- og kommunale veier skal RPR for samordnet areal- og transportplanlegging legges til grunn. I områder avsatt til nye veier tillates ikke arbeid og tiltak som kan være til hinder for gjennomføringen i en korridor med bredde 50 meter. For riks- og fylkesveier skal vegmyndighetenes avkjørselspolitikk legges til grunn ved behandling av enkeltsaker Jf. Pbl. 11-10 nr. 4.

I medhold av Pbl. § 11-8 pkt. d er det båndlagt hensynssoner til følgende formål

3.20.2 Traséer for nye veier: Utfyllende bestemmelser/ tilføyelser i teksten: a. Fv 560 Dalen – Arnadal (til Rv 308) båndlagt trase 50 m til hver side b. Fv 560 Omkjøringsvei sentrum båndlagt trase 50 m til hver side c. Fv 303 Bruaåsen – Tønsberg grense båndlagt trase 50 m til hver side d. Fv 560 Utvidelse Stokkeveien båndlagt trase 40 m på nordsiden

Side 46 Arealdelen 2016 - 2025

3.20.3 Traséer for nye gang- og sykkelveier: a. Fv 560 Dalen - Grytekrysset – Vennerød skole Ferdig regulert b. Fv 560 Valberg – Arnadal kirke Ferdig regulert c. Fv 303 Sandsje – Bogen Ferdig regulert d. Fv 557 Tassebekkveien Uregulert e. Fv 312 Arnadal kirke – Tønsberg grense Uregulert f. Kv 1079 Rørkollveien Ferdig regulert g. Fv 555 Melsomvik båthavn – Nedre Solnes Ferdig regulert

Det vil ikke være tillatt å utføre arbeid og tiltak i disse områdene i strid med båndleggingsformålet.

Båndlagte områder som ikke allerede er regulert og/eller sikret ved avtaler, forutsettes regulert innen 4 år.

Virkningen av arealdelen på disse punkter er begrenset til 4 år fra kommunestyret har vedtatt planen.

3.21 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Langs hensynssonene i vann og vassdrag kan det i områdene inntil 100 meter fra strandlinjen ikke gjennomføres tiltak som omfattes av kapittel 20, eller fradeling til slike formål, før området inngår i reguleringsplan. Dette gjelder langs følgende vann og vassdrag (Jf. Pbl. § 11-11 nr. 5): a. Merkedamselva, Borgebekken, Storelva med sideelvene Vesleelva og Sprena, Rovebekken, Mel- sombekken, Vårnesbekken, Grimestadbekken og Djupedalbekken b. Akersvannet, Gjennestadvannet, Kullerødvannet, Askjemvannet og Grorudvannet

Bestemmelsen gjelder også bygninger, masseuttak og massefylling i landbruket.

3.22 Hensynssoner over flere formål

3.22.1 Kulturminner og verdifulle bygninger (Pbl §11-9, pkt 7) a. Hensynet til kulturminner, kulturmiljøer og verneverdige bygninger skal ivaretas i forbindelse med plan- og byggesaker. Kulturminner som forminner, veier, steingjerder, hustufter, allèer, rydningsrøy- ser, merkesteiner, krigsminner med mer skal bevares. b. Ved utbygging nær eksisterende kulturminner skal det tas hensyn til kulturminnet. Nye byggverk skal plasseres og utformes slik at det får et godt samspill med eksisterende anlegg. c. For bestående bygning, som i det ytre har historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som bør bevares (som enkeltbygg eller som del av et bygningsmiljø), skal det tas hensyn til disse verdier ved endring av bygning eller oppussing av fasade. Med sikte på bevaring og/eller gjenoppretting av husets karakter gjelder generelt at husets takform, fasader, vinduer og dører, materialbruk og farger opprettholdes eller tilbakeføres. d. Antikvarisk eller arkitektonisk verneverdige bygninger/objekter i seg selv, eller som er del av et helhetlig kulturmiljø eller kulturlandskap, tillates ikke revet.

Side 47 KommuneplanensArealdelen samfunnsdel 2016 - 2025

e. Ved tilbygg til eller endring av verneverdige bygninger skal dette skje på en slik måte at bygningens verneverdi ikke forringes. Ved tiltak på antikvariske bygninger skal tradisjonelle håndverksmetoder benyttes og bygningens form og detaljering skal opprettholdes eller tilbakeføres. Tilbygg skal underordne seg den eksisterende bygningen med hensyn til plassering, utforming, størrelse, material- og fargebruk. f. Nye bygninger og faste installasjoner (i landbruket) skal tilpasses naturlig terreng, kulturminner og verneverdige bygninger når det gjelder plassering i landskapet, høyde, form og materialbruk. Ved søknad om tiltak som vurderes å kunne komme i konflikt med kulturminner eller kulturmiljø skal det redegjøres for dagens situasjon og virkningen av planlagte tiltak skal dokumenteres. Planlegging av nybygg på gårdstun skal meldes regional kulturminnemyndighet.

3.22.2 Hensynssone for støy (Jf. Pbl. § 11-8, pkt. a) Dette gjelder områdene rundt Torp flyplass og områdene langs E-18. Miljøverndepartementets veileder T-1442 forutsettes lagt til grunn for nye tiltak i disse sonene.

3.22.3 Hensynssone for kvikkleire (Jf. Pbl. § 11-8, pkt.a) I hensynssone for kvikkleire er det forbudt å sette i gang bygge- og anleggstiltak med mindre det foreligger en geoteknisk utredning og dokumentasjon av tilstrekkelig sikkerhet. Dokumentasjonen skal følge standarden som er beskrevet i NVEs retningslinjer nr. 1/2008 – ”Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag” og vedlegget ”Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre sensi- tive/kvikke jordarter med sprøbruddegenskaper”.

3.22.4 Hensynssone for kulturmiljø (Jf. Pbl. § 11-8, pkt. c) Dette gjelder regionalt viktige kulturmiljø: Stokke prestegård, Sundåsen, Melsom-Skjærsnes-Hella.

Side 48 Arealdelen 2016 - 2025

4. RETNINGSLINJER TIL UTFYLLENDE BESTEMMELSER

4.1 Generelle retningslinjer

4.1.1 Avtaler om gjennomføring m.v. Kommunen kan fastsette vilkår om ytelser i tillatelse til utbygging. For å legge til rette for gjennomføring av planer kan tillatelse gjøres betinget av visse gjennomføringstiltak innenfor de rammer som er eller blir fastsatt i lover og forskrifter.

4.1.2 Jernbane Ny trasé for Vestfoldbanen forutsettes løst i form av egen kommunedelplan. Alminnelig byggegrense iht. jernbanelovens § 10 er 30 meter, nedfelt i kart og bestemmelser.

4.1.3 Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder sonene A og B)

4.1.3.1 Generelt for alle LNF-områdene Det er ikke tillatt med konstruksjoner eller anlegg som hindrer ferdsel etter friluftsloven.

4.1.4 Driftsbygninger i landbruket Kommunen kan etter søknad tillate at eksisterende driftsbygninger i landbruket benyttes (leies bort) til næringsformål (Jf. Pbl. § 11-11 nr. 2) under følgende forutsetninger: a. Driftsbygningen er vist på arealplankartet. b. Det tillates ikke fradeling av eiendom. c. Driftsbygningen må i hovedsak beholde sin nåværende (ev. tilbakeførte) form, farge og materialbruk. Mindre endringer kan gjøres dersom dette ikke gir bygningen et vesentlig annet utrykk (utseende). d. Reklame på fasader eller på frittstående elementer tillates ikke. Henvisningsskilt ved avkjørsel til offentlig vei skal godkjennes av veimyndigheten. e. Det tillates ikke handelsvirksomhet. f. Virksomheten må ha godkjent vann- og avløpsordning, ikke være støyskapende og ha avkjørselstilla- telse til offentlig vei. g. Utendørs lagring tillates ikke dersom arealet har innsyn fra offentlig vei, ligger i et viktig kulturlandskap, berører kulturminne eller friluftsområde. h. Spesielt trafikkskapende virksomhet som berører skolevei, tillates ikke før avbøtende tiltak er innført.

Gårdsbutikk eller lignende som drives av eieren forutsettes ikke å rammes av de utfyllende bestemmelsene som beskrevet ovenfor.

4.1.5 Helårsbebyggelse i LNF-B områdene Bestemmelsene om helårsbebyggelse i LNF-områdene sone B må praktiseres fleksibelt slik at grensene kan fravikes dersom dette er fornuftig ut fra terrengmessige og topografiske forhold.

4.1.6 Retningslinjer for estetikk i forbindelse med bygge- og anleggstiltak Retningslinjene for estetikk er utarbeidet for å bidra til sikring av de estetiske hensyn i forbindelse med bygge- og anleggstiltak, i tråd med intensjonene i plan- og bygningsloven.

Side 49 KommuneplanensArealdelen samfunnsdel 2016 - 2025

4.1.6.1 Målsetning Stokke kommune ønsker at alle nye bygge- og anleggstiltak skal kombinere respekt for fortiden med vilje til nytenkning og utvikling. Målet er å forsterke og videreutvikle stedenes karakter. Dette gjelder spesielt preget av ”stasjonsby” i Stokke sentrum, og den gamle, tette, fjordnære trehusbebyggelsen i Melsomvik.

4.1.6.2 Samferdselstiltak Veg, jernbane og andre samferdselstiltak skal gis en utforming tilpasset omgivelsene. Nye tiltak skal bidra med å skape visuelt klare uterom med hensyn til romdannelse, avgrensning, sammenbinding og overganger mellom veger, gater, friområder, parkeringsanlegg o.l.

4.1.6.3 Anlegg og lignende Varige konstruksjoner og anlegg som brygger, terrasser, skjermvegger mv. skal utformes bevisst i forhold til natur og landskap, og inngrep i eksisterende terreng skal begrenses. Terrenginngrep som følge av store anlegg skal skjermes og etterbehandles med vegetasjon og materialer som bidrar til at tiltaket knytter seg naturlig til eksisterende vegetasjon og terreng.

4.1.6.4 Utforming av gater, fortau og torg i Stokke sentrum For utforming av gater, fortau og torg i Stokke sentrum gjelder ”Formingsrettleder for gater” fra september 2007, vedtatt av Det faste utvalg for plansaker den 21.11.07.

4.1.6.5 Boliger og boenheter Med boliger menes en eller flere bygninger som rommer en eller flere boenheter. Boenhet er den minste enheten.

4.1.6.6 Saksbehandling I alle plan- og byggesaker kan kommunen kreve en redegjørelse for tiltakets estetiske sider, både i forhold til seg selv, de nære omgivelsene og til fjernvirkning.

Side 50 Arealdelen 2016 - 2025

4.2 Retningslinjer for bruk av kommuneplanen Disse retningslinjene har til hensikt å bidra til at utviklingen går i den retning kommuneplanen trekker opp. Retningslinjene skal medvirke til at kommuneplanen blir lagt til grunn ved all planlegging, i forhold til tiltak og beslutninger samt at den kan virke som en pådriver for utvikling på prioriterte områder. a. Ansvar og medansvar for de ulike målene fordeles i kommunens organisasjon av rådmannen. Mål og strategier innarbeides og konkretiseres med tiltak i virksomhetenes planer og programmer, sammen med andre mål og utfordringer virksomheten står overfor. b. Virksomhetenes programmer samordnes i et felles handlingsprogram for kommunen. I handlings- programmet skal det klart gå fram hvilke mål og tiltak som er relatert til kommuneplanens langsiktige målsettinger. Tiltak med økonomiske konsekvenser ut over rammene koordineres med økonomipla- nen. c. Kommuneplanen med utfyllende bestemmelser er førende for utarbeiding av arealplaner og bygge- saksbehandling. d. Retningslinjer for estetikk er veiledningsverktøy for planleggere og saksbehandlere både i og utenfor kommunen, men kravene kan tilpasses de lokale forhold og den enkelte sak. e. Temakartene til kommuneplanen skal benyttes av planleggere og saksbehandlere som et hjelpemid- del for å avklare miljøinteressene i detaljplanlegging og enkeltsaker. f. I forbindelse med den kommunale saksbehandlingen av arealplaner vurderes de ulike interessene av et tverrfaglig, administrativt forum før førstegangs politisk behandling. g. På alle områder både når det gjelder måloppnåelse, arealutnytting og vern, skal det legges vekt på forpliktende samarbeid og partnerskap dersom dette kan gi mer rasjonelle løsninger og måloppnåel- sen kan bli den samme eller bedre. h. Før neste kommuneplanrullering vurderes kommunens planbehov, plansystem og planrutiner i tråd med føringer i plan- og bygningsloven.

Side 51 KommuneplanensArealdelen samfunnsdel 2016 - 2025

5. RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE)

5.1 Hensikt Stokke kommune ønsker en uavhengig gjennomgang av innspillene til pågående rullering av kommuneplanen både hva gjelder konsekvensutredning og Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS).

Analysen baserer seg på eksisterende kunnskap og tar utgangspunkt i kommunens eget risikokart, de nasjonale databasene www.skrednett.no og NVE-atlas utgitt av Norges vassdrag- og energidirektorat. På skrednett er det Aktsomhetskart for jord og flomskred som er benyttet. I forbindelse med NVEs nasjonale kartlegging er det utarbeidet kart over marin grense som legges til grunn for arbeidet med ROS. Direk- toratet for samfunnssikkerhet og beredskaps sin database er brukt. I tillegg er kommunens kartsider og andre kartdatabaser benyttet som bakgrunnsinformasjon. Vurderingen av hvert enkelt tiltak ligger som vedlegg til kommuneplan.

ROS-analysen skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram, og være en del av plan-forslaget som sendes på høring. Risiko for miljø og samfunn av alle forslag til endret arealbruk, enkeltvis og samlet, inkludert alternativer som er med i planforslaget, skal være vurdert og beskrevet når planforslaget sendes på høring.

Vedtak om nye utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel innebærer en juridisk bindende avklaring av arealformål. ROS-analysen på dette plannivået skal gi et godt nok beslutningsgrunnlag for å vurdere om det aktuelle området egner seg for den foreslått arealbruk.

5.2 Metode ROS-analysen er utformet med utgangspunkt i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps veileder for samfunnssikkerhet i arealplanlegging (2011), og tilpasset i henhold til NVE-veileder "Flaum og skredfare i arealplanar" (2011. Revidert (2014).

Det er valgt en del faremomenter som hvert innspill til rulleringen er vurdert opp mot. Selv om det er gjort et utvalg tilpasset Stokke, er det ikke alle faremomenter som er like utbredt. Alle faremoment er gjennomgått for alle områder. I neste kapittel er funn av relevante faremoment mer detaljert gjort rede for med forslag til avbøtende tiltak.

5.3 Faremomenter Følgende faremomenter er vurdert i ROS-analysen:

5.3.1 Kan området være utsatt for kvikkleireskred? En vurdering av om området er utsatt for kvikkleireskred. Det er registrert kvikkleire flere steder i kommunen. Det må tas høyde for at det kan være kvikkleireforekomster utenfor registrerte områder.

5.3.2 Kan området være utsatt for overvann ved ekstremnedbør? En vurdering om områder kan være utsatt for ekstremnedbør og stormflo. Her er kommunens eget risikokart benyttet.

Side 52 Arealdelen 2016 - 2025

5.3.3 Kan området være utsatt for stormflo? En vurdering om områder er utsatt for havnivåstigning. Relevant nærme kysten i lavt terreng. Her er kommunens eget risikokart benyttet.

5.3.4 Er det fare for forurenset grunn i området? Dette kan for eksempel være rester etter tidligere virksomhet som er miljøskadelig. Dette kan typisk nok være ved gamle industri- og næringsområder (avhengig av type virksomhet). Ved transformasjon av næringstomter vil det ofte være nødvendig med en miljøteknisk grunnundersøkelse. En slik undersøkelse vil også kartlegge hvilke tiltak som må gjøres.

5.3.5 Er det fare for luftforurensing i området? Dette er ofte svevestøy fra veier med stor belastning, fortrinnsvis E18, samt forurensing som kan komme fra nærings/industriområder. Retningslinjer for behandling av luftforurensing er ivaretatt i T-1520 Ret- ningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging.

5.3.6 Kan området være utsatt for risikofylt industri? Dette kan være aktuelt ved nærings-/industriområder. Og dette avhenger veldig av type virksomhet på det enkelte stedet.

5.3.7 Kan området være utsatt for stråling fra høyspentlinjer? Dersom området er lokalisert i eller ved registrerte kraftlinjer. Kartlegging fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er benyttet.

5.3.8 Berøres området av støy fra jernbane, fly eller vei (E18)? Fly, jernbane og E18 åpner for en tyngre støybelastning enn hva ordinære bilveier gjør. Områder som ligger innenfor støysone for fly, E18 og jernbane må derfor behandles strengt. Innspill som åpner for følsom bebyggelse, bolig, skole, fritidsboliger mv, innenfor disse områdene, frarådes etablert.

5.3.9 Mulig økt transport av farlig gods på vei som i dag ikke brukes til dette? Kartlegging fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er benyttet for informasjon om hvor farlig gods transporteres i dag.

Det er andre faremoment som kan også være aktuelle. Det er imidlertid flere temaer som er mer relevante i forbindelse med reguleringsplan eller byggesak enn i forbindelse med kommuneplanens arealdel. Dette er faremomenter der det er mer relevant å finne løsninger i andre prosesser enn i kommuneplan- prosessen. Dette gjelder følgende temaer:

Er det behov for ekstra tilrettelegging for adkomst med utrykningskjøretøy?

For noen områder er det ikke en eksisterende adkomst, og det kan være utfordrende terreng for fremføring av en god vei. For nye større utbyggingsområder forutsettes det at dette ivaretas i planarbeidet og at det lar seg gjennomføre på en god måte. Ved byggesøknad må det fremkomme av adkomst for utrykningskjøretøy kan løses på tilfredsstillende måte. Tiltaket bør ikke tillates dersom etablering av adkomst krever forholdsvis store terrenginngrep, f.eks. dersom store høydeforskjeller og strekningen blir en omvei, eller går over en lang avstand (vurder avstand mot antall enheter).

Side 53 KommuneplanensArealdelen samfunnsdel 2016 - 2025

Er det støyforurensing i området?

For områder som er i nærheten av støykilder. Dette er oftest aktuelt for nærhet til vei og jernbane, men det kan også komme støy fra nærings/industriområder – avhenger av hva slags type virksomhet som er der. Retningslinjer for behandling av støy er ivaretatt i T 1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Støy er et tema som er vurdert i konsekvensutredningen.

Er det registrert radon i grunnen?

I mange områder finnes det radon i grunnen. Det er ikke avgjørende for hvorvidt et tiltak kan gjen- nomføres eller ikke. Nødvendige sikringstiltak er ivaretatt i byggteknisk forskrift TEK10.

Er det behov for ekstra tilrettelegging for slokkevannforsyning?

Normalt er det godt utbygd offentlig vann-nett i de mest bebygde områdene i kommunen. Det betyr ikke at det ikke kan bygges perifert med privat anlegg, så lenge nødvendige krav oppfylles.

Kan tiltaket få konsekvenser for trafikale forhold og myke trafikanter?

En vurdering av hvilken betydning tiltaket vil få for trafikksituasjonen samt nødvendige tiltak skal alltid vurderes i en detaljregulering. Økt utbygging bidrar til økt bilisme, og det kan utløse krav til gjennomføring av tiltak.

Side 54 Arealdelen 2016 - 2025

5.4 ROS-analyse sammendrag Nedenfor er en analyse med alle innspillene vurdert opp mot faremomentene gjennomgått i kap.1.3. Det er gjort en enkel vurdering med et ja/nei for hvilke faremoment som er relevante for de ulike lokalitetene. Lokalitetens navn er vist med bakgrunnsfarge i grønn, gul eller rød. Dette representerer de vurderinger som er konkludert i konsekvensutredningen. Total oversikt som vedlegg.

• Grønn = innspill anbefales tatt inn i kommuneplanens arealdel • Gul = innspill anbefales delvis tatt inn i kommuneplanens arealdel • Rød = innspill frarådes tatt inn i kommuneplanens arealdel

Type faremoment Innspill/lokalitet Innspill/lokalitet Innspill/lokalitet Innspill/lokalitet

Vurdering i 06/57 - Sundland 11 - Ekelund 23/24 – 44 - Bredholt konsekvensutredning Olsåsen/Brundstad

Fare for kvikkleireskred? Nei Nei Nei Nei

Fare for stormflo? Nei Nei Nei Nei

Fare for overvann ved Ja Nei Nei Nei ekstremnedbør?

Er det fare for forurenset Ja Nei Nei Nei grunn i området?

Er det fare for Ja Nei Nei Nei luftforurensing i området?

Fare for stråling fra Ja Nei Nei Nei høyspentlinjer?

Berøres området av støy Nei Nei Nei Nei fra jernbane, fly eller vei (E18)? Transporteres det farlig Nei Nei Nei Nei gods gjennom området?

Fare for risikofylt Ja Nei Nei Nei industri?

Side 55 KommuneplanensArealdelen samfunnsdel 2016 - 2025

Type faremoment Innspill/lokalitet Innspill/lokalitet Innspill/lokalitet Innspill/lokalitet

Vurdering i konsekvensu- 55 - Ramsum 56 – Løke Åsli 64 - Lunden 66 - Dyrsø tredning

Fare for kvikkleireskred? Nei Nei Nei Nei

Fare for stormflo? Nei Nei Nei Nei

Fare for overvann ved Ja Nei Nei Nei ekstremnedbør?

Er det fare for forurenset Ja Nei Nei Nei grunn i området?

Er det fare for luftforuren- Ja Nei Nei Nei sing i området?

Fare for stråling fra høy- Nei Nei Nei Nei spentlinjer?

Berøres området av støy fra Nei Nei Nei Nei jernbane, fly eller vei (E18)?

Transporteres det farlig Nei Nei Nei Nei gods gjennom området?

Fare for risikofylt industri? Ja Nei Nei Nei

Side 56 Arealdelen 2016 - 2025

Type faremoment Innspill/ Innspill/ Innspill/ Innspill/ Innspill/ lokalitet lokalitet lokalitet lokalitet lokalitet Vurdering i 67 - ASK 70 - 71 - 73/79 - 75 - konsekvensutredning Sjuestokk- Toverød Ekelund Melsomvikveien hagan Fare for kvikkleireskred? Nei Nei Nei Nei

Fare for stormflo? Nei Nei Nei Nei

Fare for overvann ved Nei Nei Ja Nei ekstremnedbør?

Er det fare for forurenset grunn Nei Nei Nei Nei i området?

Er det fare for Nei Nei Nei Nei luftforurensing i området?

Fare for stråling fra Nei Nei Nei Nei høyspentlinjer?

Berøres området av støy fra Nei Nei Nei Nei jernbane, fly eller vei (E18)?

Transporteres det farlig gods Nei Nei Nei Nei gjennom området?

Fare for risikofylt industri? Nei Nei Nei Nei

Side 57 KommuneplanensArealdelen samfunnsdel 2016 - 2025

Type faremoment Innspill/lokalitet Innspill/lokalitet Innspill/lokalitet Innspill/lokalitet

Vurdering i 76 - 77 - 81 - 82 - konsekvensutredning Sjuestokk Bekkeveien 167 Sundåsen syd Sundåsen

Fare for kvikkleireskred? Nei Nei Nei Nei

Fare for stormflo? Nei Nei Nei Nei

Fare for overvann ved Nei Nei Nei Nei ekstremnedbør?

Er det fare for forurenset Nei Nei Nei Nei grunn i området?

Er det fare for Ja Ja Nei Nei luftforurensing i området?

Fare for stråling fra Ja Ja Nei Nei høyspentlinjer?

Berøres området av støy fra Nei Nei Ja (flysone) Ja (flysone) jernbane, fly eller vei (E18)?

Transporteres det farlig Nei Nei Nei Nei gods gjennom området?

Fare for risikofylt industri? Ja Ja Nei Nei

Side 58 Arealdelen 2016 - 2025

Type faremoment Innspill/lokalitet Innspill/lokalitet Innspill/lokalitet Innspill/lokalitet

Vurdering i konsekvensu- 83 – 84 - 92 - 96 – tredning Langs Kleppaveien Sjuestokkveien 40/92 Kleppanveien 53

Fare for kvikkleireskred? Nei Nei Nei Nei

Fare for stormflo? Nei Nei Nei Nei

Fare for overvann ved Nei Nei Nei Nei ekstremnedbør?

Er det fare for forurenset Nei Nei Nei Nei grunn i området?

Er det fare for luftforuren- Nei Nei Nei Nei sing i området?

Fare for stråling fra Nei Nei Ja Nei høyspentlinjer?

Berøres området av støy Nei Nei Nei Nei fra jernbane, fly eller vei (E18)? Transporteres det farlig Nei Nei Nei Nei gods gjennom området?

Fare for risikofylt industri? Nei Nei Nei Nei

Side 59 KommuneplanensArealdelen samfunnsdel 2016 - 2025

Type faremoment Innspill/lokalitet Innspill/lokalitet Innspill/lokalitet Innspill/lokalitet

Vurdering i konsekvensu- 98 - 101 - 102 - tredning Holt Haslestad Tassebekk

Fare for kvikkleireskred? Nei Nei Nei

Fare for stormflo? Nei Nei Nei

Fare for overvann ved ekstr- Nei Ja Nei emnedbør?

Er det fare for forurenset Nei Nei Nei grunn i området?

Er det fare for luftforuren- Nei Nei Ja sing i området?

Fare for stråling fra høy- Ja Nei Nei spentlinjer?

Berøres området av støy fra Nei Ja (jernbanespor Ja (flysone) jernbane, fly eller vei (E18)? like ved)

Vil tiltaket medføre transport Nei Nei Nei av farlig gods på nye veier?

Fare for risikofylt industri? Nei Nei Nei

Side 60 Arealdelen 2016 - 2025

Type faremoment Innspill/lokalitet Innspill/lokalitet Innspill/lokalitet Innspill/lokalitet

Vurdering i konsekvensu- 104 - 106 - 107/109 - 110 - tredning Storevatn Feen Søndre Sørby Ragnhildrødveien

Fare for kvikkleireskred? Nei Nei Nei Nei

Fare for stormflo? Nei Nei Nei Nei

Fare for overvann ved Nei Nei Nei Nei ekstremnedbør?

Er det fare for forurenset Nei Nei Nei Nei grunn i området?

Er det fare for Nei Nei Nei Nei luftforurensing i området?

Fare for stråling fra høy- Nei Nei Nei Nei spentlinjer?

Berøres området av støy Nei Nei Nei Nei fra jernbane, fly eller vei (E18)? Transporteres det farlig Nei Nei Nei Nei gods gjennom området?

Fare for risikofylt industri? Nei Nei Nei Nei

Side 61 KommuneplanensArealdelen samfunnsdel 2016 - 2025

Type faremoment Innspill/lokalitet Innspill/lokalitet Innspill/lokalitet Innspill/lokalitet

Vurdering i konsekvensu- 111 - 133 - 137 - 33 - tredning Kjetilstuåsen Bogen Gåsøyveien på Borgeskogen Storevar nordøst 2 Fare for kvikkleireskred? Nei Nei Nei Nei

Fare for stormflo? Nei Nei Nei Nei

Fare for overvann ved Nei Nei Nei Nei ekstremnedbør?

Er det fare for forurenset Nei Nei Nei Nei grunn i området?

Er det fare for Nei Nei Nei Nei luftforurensing i området?

Fare for stråling fra høy- Nei Nei Nei Ja spentlinjer?

Berøres området av støy Nei Nei Nei Nei fra jernbane, fly eller vei (E18)? Transporteres det farlig Nei Nei Nei Nei gods gjennom området?

Fare for risikofylt industri? Nei Nei Nei Nei

Side 62

Foto: Erlend Larsen