Sandefjord kommune Postboks 2025 3202

Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Elisabeth Bøen-Johnsen / 17/42762-28 30.09.2019 33371787

Offentlig ettersyn av reguleringsplan for Lundenåsen - gnr. 426 bnr. 3 m.fl. i Sandefjord kommune - uttalelse fra Statens vegvesen

Statens vegvesen viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for Lundenåsen i Sandefjord kommune.

Planområdet er på ca 160 daa og ligger langs fv. 3154 Storevarveien i , ikke langt fra . Formålet med planarbeidet er å legge til rette for utbygging av boligområde i form av frittliggende og konsentrert småhusbebyggelse med tilhørende lekeplasser, grønnstruktur, veier etc. Det legges også til rette for at et mindre landbruksareal kan utvikles til boligområde.

I planens rekkefølgebestemmelser er det knyttet krav til ferdigstillelse av o_SGS1 og o_SF4 inkludert kryssing av fylkesveien før det gis brukstillatelse.

O_SGS2 pluss kryssing til o_SGS3 og o_SGS4 ligger ikke inne i planens rekkefølgebestemmelser. Det er denne gang- og sykkelveien som fører frem til bussholdeplassene, det er derfor uheldig at det ikke er knyttet krav til opparbeidelse av denne. Etter samtale med Sandefjord kommune, kan det bekreftes at det er en forglemmelse at disse kravene ikke er innarbeidet i bestemmelsene, og at dette skal rettes opp før sluttbehandling av planen.

Vegvesenet anbefaler samtidig at det i planens rekkefølgebestemmelser innarbeides krav om at adkomsten til eiendom gbnr 28/8 og 28/2 skal stenges når o_Veg 1 er klar til bruk.

Postadresse Telefon: 22 07 30 00 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Anton Jenssens gate 5 Statens vegvesen Region sør [email protected] 3125 TØNSBERG Regnskap Postboks 723 Stoa Postboks 702 4808 ARENDAL Org.nr: 971032081 9815 Vadsø

2

Med hilsen

Rune Sundmark Seksjonsleder Bøen-Johnsen Elisabeth

Kopi Fylkesmannen i og , Vestfold Fylkeskommune, Postboks 2163, 3103 TØNSBERG

Regionalsektoren PLANSEKSJONEN

SANDEFJORD KOMMUNE Dato: Referanse: 14.10.2019 201704804-22 Postboks 2025 Saksbehandler: Deres referanse: 3202 SANDEFJORD Bettina Evelyn Bertelsen 17/1642-72

Uttalelse - Offentlig ettersyn av detaljregulering for Lundenåsen, gbnr 426/3 med flere - Sandefjord kommune

- Vestfold fylkeskommune viser til oversendelse datert 29.08.2019 vedrørende offentlig ettersyn av detaljregulering for Lundenåsen i Sandefjord kommune. Uttalelsesfristen er satt til 15.10.2019.

Planarbeidets hensikt og bakgrunn Planområdet er på ca. 160 daa. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for utbygging av boligområdet i form av frittliggende og konsentrert småhusbebyggelse med tilhørende lekeplasser, grøntstruktur, veier etc. Det legges også til rette for at mindre landbruksareal kan utvikles til boligområde, mot at et tilsvarende område dyrkes opp. Som en konsekvens av reguleringsplanen, vil drift på Dynga Racing opphøres. Reguleringsplanen sikrer bestemmelser for drift i en overgangsfase. Planforslaget legger opp til at eksisterende adkomstvei ut på Storvarveien stenges vest for eksisterende boliger. Ny adkomst foreslås mot syd. Det legges opp til at to boliger vil få stengt sine adkomster som i dag direkte går ut på Storevarveien. Eiendommene vil få ny adkomst via felles adkomstvei til nytt boligområdet.

Planarbeidet er i hovedsak i samsvar med kommuneplanens arealdel. Ved vedtak vil reguleringsplan for «Dynga Racing» oppheves i sin helhet, reguleringsplan for «gang- og sykkelvei Sandskje Melsomvik» oppheves delvis.

Fylkeskommunen hadde innsigelse til området i forbindelse med behandlingen av kommuneplanens arealdel, ift. vern av dyrket og dyrkbar mark. Innsigelsen ble frafalt, da områdene med dyrka mark ble tatt ut av planområdet.

Vestfold fylkeskommune har tidligere uttalt seg til varslet om oppstart av planarbeid og varsel om utvidelse av planområdet, jfr. vårt brev av 08.05.2017 og 14.05.2018 hvor vi hadde kommentarer til ivaretakelse av barn- og unge i planleggingen, rekreasjon og friluftsliv, samt at vi varslet behovet for arkeologisk registrering.

Fylkeskommunens roller og ansvar Vestfold fylkeskommune har mottatt planforslaget til uttalelse i medhold av plan- og bygningslovens § 5-2. Fylkeskommunen skal bidra til og sørge for at nasjonale og regionale føringer blir fulgt opp i alt planarbeid. Fylkeskommunen har en rolle som regional utviklingsaktør og som planfaglig veileder. Fylkeskommunen har et overordnet ansvar for kulturminnevernet i fylket og er myndighet for fredede kulturminner. Statens vegvesen uttaler seg på vegne av fylkeskommunen om veifaglige temaer og trafikksikkerhet.

Vestfold fylkeskommune gir sine innspill med basis i sine roller, regionale planer og overordnede nasjonale føringer.

www.vfk.no 1 av 4

Postadresse Besøksadresse Telefon/fax/E-post Bankkonto Postboks 2163 Svend Foyns gate 9 33344000 7058.06.49260 3103 TØNSBERG 3126 TØNSBERG 33315905 Organisasjonsnr. [email protected] 944025391

Dato: Referanse: 14.10.2019 201704804-22 2 av 4

Fylkeskommunens vurdering Vestfold fylkeskommune vil i punktene nedenfor kommentere på de delene av planforslaget som berører våre ansvarsområder:

Barn- og unge Det fremkommer av reguleringsbestemmelse pkt. 2.3 at «kommuneplanens retningslinjer for opparbeidelse av lekeplass legges til grunn». Fylkeskommunen anbefaler kommunen å innarbeide kommuneplanens kvalitets- og størrelseskrav eksplisitt i reguleringsbestemmelsene. Dette for å sikre at de forutsetningene som lå til grunn for å ivareta barn- og unge i planleggingen ikke endres ved senere rullering av kommuneplanen.

Fylkeskommunen tok den 05.09.2019 kontakt med kommunen for å få klarhet i en del forhold rundt barn- og unge i planen. Det fremkom at «BLK2» er planområdets kvartalslekeplass, fylkeskommunen anbefaler at dette bør fremkomme eksplisitt av reguleringsbestemmelsene sammen med tilhørende kvalitetskrav. Det fremkommer av etterfølgende e-post at området «BKS5» og «BKS6» ikke er koblet mot en kvartalslekeplass, men at dette vil gjøres før 2 gangs behandling dersom områdene til sammen vil inneholde over 20 boenheter, og kommuneplanens krav til kvartalslekeplass kommer til anvendelse. Fylkeskommunen forutsetter at kommunen sørger for ivaretakelse av dette.

Videre foreligger det ingen informasjon i oversendelsen om hvor mange boenheter som er tiltenkt de forskjellige delområdene. Det gir manglende beslutningsgrunnlag til å vurdere hvorvidt størrelseskravene til lek i kommuneplanens arealdel tilfredsstilles. Det fremkommer i e-post fra kommunen at dette ikke er fastsatt, men at det forespeiles rundt 100 boenheter. Det fremkommer videre i e-posten at kommunen vurderer at de avsatte lekearealene størrelsesmessig er store nok til å ivareta opp til 150 boliger. Kravet til antall lekeplasser med tilhørende areal anses dermed å være ivaretatt. Da plankartet ikke inneholder plassering av boligene er det vanskelig å vurdere hvorvidt avstandskravet til nærmeste nærlekeplass på maksimalt 100 m er ivaretatt. Fylkeskommunen ber kommunen gjøre denne vurderingen. Dersom avstandskravet fraviker kravene i kommuneplanen og kommunen ser dette som hensiktsmessig og akseptabelt, anbefaler fylkeskommunen at kommunen setter tilsvarende høyere kvalitetskrav. Dette som et avbøtende tiltak fra fravikelse av avstandskravet, som igjen vil føre til ytterligere kvalitet på de lekearealene som foreligger.

Rikspolitiske retningslinjer for barn og planleggingen pkt. 5 bokstav a sier at areal som brukes av barn og unge skal sikres mot trafikkfare. For å ivareta kravet i planen anbefaler fylkeskommunen at det fremkommer eksplisitt av reguleringsbestemmelsene at lekearealene må sikres mot trafikk, f.eks med gjerde. Det er tegnet inn vendehammer i tilknytning til «BLK2» og «BLK3». For å ivareta sikkerheten til barn- og unge burde disse vendehammere plasseres vekk fra lekearealene. Foran lekearealet «BLK1» er det tegnet inn et renovasjonsanlegg. Fylkeskommunen har erfaring med at en slik plassering er meget uheldig, og kan føre til potensielle farlige situasjoner blant annet ved at store lastebiler manøvreres i nærheten av lekearealet.

Det fremkommer av reguleringsbestemmelsene pkt. 4.3 bokstav e. at det innenfor BKS5 skal etableres en lekeplass på minimum 150 kvm. Dette burde sikres på plankart. Tiltakshavers valgfrihet ift. plassering av lekearealet gir verken kommunen eller fylkeskommunen beslutningsgrunnlag til å vurdere hvorvidt plasseringen av lekearealet innfrir de krav som settes, blant annet ift. trafikksikkerhet og solforhold.

Jordvern Det fremkommer videre av oversendelsen at eksisterende jordbruksområdet i «BKS5» erstattes med fremtidig boligområdet i «LI1». Et slikt bytte er etter fylkeskommunens syn uheldig, og er i utgangspunktet tilfredsstillende løsning når det er snakk om samfunnsmessige tungtveiende argumenter for omdisponering. Omlegging av vei og nytt areal til bolig deler opp areal som i dag er dyrket og areal som er dyrkbart på en uheldig måte. Dyrka og dyrkbart areal vurderes til å utgjøre til sammen mer areal en det som oppnås ved jordflytting. Det synes også uheldig å gjøre en privat landbruksvei gjennom et dyrka område om til offentlig gang og sykkelvei. Gang og sykkelvei bør følge den offentlige veien til boligområdet. Oppdyrkingen av det tidligere deponiområdet i «Ll1» er vi derimot svært positive til.

Dato: Referanse: 14.10.2019 201704804-22 3 av 4

Idrett- og friluftsliv Det fremkommer av reguleringsbestemmelsene pkt. 6.2 i LF1 mellom BLK1 og BLK2. Dette synes å være en viktig forbindelse å opprette, fylkeskommunen anbefaler derfor at dette endres til skal etableres en snarvei, og at snarveien blir lagt inn i plankart med tilhørende bestemmelse.

Kulturarv Automatisk fredete kulturminner Kulturminner til bevaring: Det er gjennomført arkeologisk registrering i planområdet, og det ble påvist automatisk fredete kulturminner i form av fire boplasser fra steinbrukende tid. Tre av boplassene er i planforslaget ivaretatt i en sammenhengende hensynssone H570_Bevaring kulturmiljø, med de tre automatisk fredete arealene lagt i hensynssone H730_Båndlegging etter lov om kulturminner. Det er knyttet bestemmelser til hensynssonene, og disse synes tilfredsstillende ivaretatt.

Kulturminne som fjernes, ID 232042: Én av de automatisk fredete lokalitetene viste seg i konflikt med planforslaget, og man har besluttet å søke Riksantikvaren om tillatelse til å fjerne kulturminnet for å tilrettelegge for planen. Riksantikvaren har gitt tillatelse i vedlagt brev, datert 10.10.2019. Tillatelsen gis med vilkår om at det foretas en arkeologisk granskning av kulturminnet. Kostnadene til granskningen må bæres av tiltakshaver, jf. Lov om kulturminner § 10. Kulturhistorisk museum vil gjennomføre granskningen, og vi legger ved museets uttalelse, prosjektplan og foreløpig budsjett for arbeidet. Endelig vedtak om omfang av granskningen, herunder endelige kostnader og avgrensning av undersøkelsesområdet, skjer først etter at reguleringsplanen er endelig vedtatt.

Tiltakshaver må varsle Vestfold fylkeskommune i god tid før tiltak etter reguleringsplanen ønskes realisert. Riksantikvaren vil etter dette fatte vedtak om omfanget av den arkeologiske granskningen. Dette vedtaket vil kunne påklages i medhold av forvaltningsloven §§ 28 og 29. Museets planlegging av granskningen avhenger av dette vedtaket.

Følgende tekst må innarbeides i planens fellesbestemmelser:

«Før iverksettingen av tiltak i medhold av planen skal det foretas arkeologisk utgravning av det berørte automatisk fredete kulturminnet ID 232042 markert som «RpBestemmelsesGrense_#1» i plankartet.

Det skal tas kontakt med Vestfold fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske granskingen kan fastsettes.»

I bestemmelse § 8.1 knyttet direkte til bestemmelsesområde, foreslår vi at det vises til overnevnte bestemmelse, samt innsettes følgende tekst:

«Innenfor bestemmelsesområdet finnes et automatisk fredet kulturminne, ID 232042. Det er gitt tillatelse til inngrep i kulturminnet, med vilkår om foregående arkeologisk utgravning, jf. Riksantikvarens vedtak av 10.10.2019.»

Nyere tids kulturminner Det er funnet nyere tids kulturminner i form av tre steingjerder (AskeladdenID 222493-1, 222493-2 og 222495), samt en rydningsrøys (AskeladdenID 222493-3) i forbindelse med den arkeologiske registreringen av planområdet. Kulturminnene dokumenterer kunnskap om det gamle jordbrukssamfunnet, men tilfører også stedstilhørighet og tidsdybde til det nye boligområdet. Vi anbefaler derfor at nyere tids kulturminner registreres til bevaring med hensynssone H_570 på plankartet med tilhørende bestemmelser. Ta gjerne kontakt dersom dere ønsker bistand til dette.

Dato: Referanse: 14.10.2019 201704804-22 4 av 4

Vestfold fylkeskommune har ut i fra regionale og nasjonale interesser ingen ytterligere kommentarer til offentlig ettersyn av planforslaget.

Med vennlig hilsen

Gerd- Louise Wessel Bettina Evelyn Bertelsen plankoordinator rådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.

Saksbehandlere: Gerd-Louise Wessel, koordinering/planfaglig, tlf. 924 07 389, [email protected] Bettina Evelyn Bertelsen, planfaglig, jus, tlf 40738367, [email protected] Vibeke Lia, automatisk freda kulturminner, tlf. 991 63 153 e-post: [email protected] Kathrine Eikrem, nyere tids kulturminner, estetikk, landskapsbilde, tlf. 33 34 41 34, [email protected] Kristian Ingdal, idrett, friluftsliv og vilt, tlf. 33 34 41 33, [email protected]

Vedlegg: 201704804-25 §8, 4 - Uttalelse om dispensasjon for id 232042 - Reguleringsplan for Lundenåsen 1609606_1_1;201704804-25 §8,4_Lundenåsen_budsjett 1609608_1_1;201704804-25 §8,4_Lundeåsen_prosjektplan 1609609_1_1;Lundenåsen 426-3 mfl - Id 232042 - uttale RA - kml § 8 4

Kopi til: STATENS VEGVESEN REGION SØR ARENDAL KONTORSTED, Postboks 723 Stoa, 4808 ARENDAL;FYLKESMANNEN I , Postboks 2076, 3103 TØNSBERG

Mottaker Kontaktperson Adresse Post SANDEFJORD Postboks 2025 3202 SANDEFJORD KOMMUNE

Kulturhistorisk museum Universitetet i Oslo

Riksantikvaren Postboks 8196 Dep 0034 Oslo

Dato: 4. okt. 2019 Deres ref.: Vår ref.: 2019/10429

Uttalelse om dispensasjon fra lov om kulturminner av 9. juni 1978, § 8, 4. ledd, for automatisk fredete kulturminner (id 232042; bosetnings- og aktivitetsområde) Forslag til reguleringsplan for Lundenåsen Lunden, 426/3, Sandefjord kommune, Vestfold

Vi viser til brev av 6.9.2019 fra Vestfold fylkeskommune til Riksantikvaren, sendt i kopi til Kulturhistorisk museum. Med dette oversender vi vår uttalelse i saken samt foreløpig forslag til budsjett og prosjektplan.

Bakgrunn Bakgrunnen for planforslaget er å legge til rette for utvikling av Lundenåsen med en blanding av frittliggende og konsentrert småhusbebyggelse med tilhørende anlegg. Planområdet er på 160 dekar, og ligger vest for Melsomvik i Sandefjord kommune. En større del av planområdet er avsatt til friluftsformål, med hensynssone H560, Bevaring naturmiljø.

Tiltaket berører fire automatisk fredete kulturminner. Tre lokaliteter fra steinalder, id 232045, 232048 og 232051, er alle foreslått regulert til bevaring med hensynssone H750, Bevaring kulturmiljø. Disse ligger innenfor området som er avsatt til hensynssone H560, Bevaring naturmiljø.

Planen er i direkte konflikt med ett automatisk fredet kulturminne, id 232042, og dette er foreslått dispensert med vilkår om arkeologisk undersøkelse.

Fylkeskommunens vurdering I forbindelse med Vestfold fylkeskommunes registrering ble det påvist fire automatisk fredete kulturminner; id 232042, 232045, 232048 og 232051. Det var ikke kjent kulturminner innenfor planområdet fra før.

Tre kulturminner, id 232045, 232048 og 232051, skal bevares som et kulturmiljø. Vestfold fylkeskommune vurderer at id 232042 har lavere bruks- og opplevelsesverdi enn de øvrige tre kulturminnene som ligger samlet og er noe yngre enn id 232042. Vestfold fylkeskommune mener imidlertid at den omsøkte

Arkeologisk seksjon Telefon: 22851900 Postadr.: Postboks 6762 St. Olavs plass, Telefaks: 22851938 0130 Oslo [email protected] Kontoradr.: St. Olavs gt. 29, 0164 Oslo http:// www.khm.uio.no Org.nr.: 971 035 854 UiO " 2

lokaliteten id 232042 kan ha stor vitenskapelig kildeverdi, og kaste lys over steinalderlandskapet i søndre Vestfold.

Vestfold fylkeskommune anbefaler at det gis dispensasjon etter kulturminneloven § 8, fjerde ledd for id 232042 med vilkår om arkeologisk gransking.

Kulturhistorisk museums vurdering Den omsøkte lokaliteten ligger på Lundenåsen, et lite høydedrag vest for Melsomvik og Tønsbergfjorden. Tiltaksområdet ligger i dag i utmark i et landskap som for øvrig er dominert av dyrket mark og jordbruksland. Det er påvist andre steinalderlokaliteter i nærområdet, og av særlig betydning er lokalitetene ved Brunstad (id 139824, 139825, 139826) hvor KHMs utgravninger i 2013 blant annet avdekket en grav fra eldre steinalder.

IVestfold fylke er det påvist i underkant av 400 steinalderlokaliteter ved graving av prøvestikk (pr. september 2019), hvorav om lag 45 lokaliteter ligger i Sandefjord. Kun et fåtall lokaliteter fra steinalder er undersøkt i Sandefjord, men i nabokommunen er det gjennomført flere omfattende utgravninger av lokaliteter fra eldre steinalder. Mye av kunnskapen vi har om den eldste forhistorien i Øst-Norge bygger nettopp på dette rike datamaterialet.

Fire automatisk fredete kulturminner blir berørt av planforslaget; tre er foreslått regulert til bevaring med hensynssone kulturmiljø (H570), mens Vestfold fylkeskommune har foreslått at en lokalitet blir dispensert med vilkår om utgravninger.

Aktivitets- o bosetnin sområde id 232042 Det søkes dispensasjon for id 232042 som er en steinalderlokalitet, datert til tidsrommet 7000—6500 f. Kr. Det er antatt at lokaliteten lå på en øy nær samtidig strandlinje under sin brukstid, og lokalitetens størrelse og beliggenhet over dagens havnivå tilsier at den kan ha vært bosatt over et lengre tidsrom.

Id 232042 ligger i utmark i dag og fremstår som uforstyrret av moderne aktivitet. KHM vurderer potensialet for å få ny kunnskap om steinalderen i regionen og fremveksten av stabile samfunn som stort. Til tross for at det er gravd flere mellommesolittiske lokaliteter i løpet av det siste tiåret, er tidsrommet mellom 7000 og 6000 f.Kr. en periode hvor vi har begrenset kunnskap om bosetningsforløpet sammenlignet med perioden før og etter. Tidsrommet er viktig for å forstå etableringen av mer bofaste samfunn. Vi anser dermed det vitenskapelige potensialet for ny kunnskap som høyt.

En utgravning av id 232042 vil, slik vi ser det, ikke bidra til en vesentlig desimering av bestanden av denne type kulturminner, hverken lokalt i denne delen av Vestfold eller i Oslofjordregionen som helhet. UiO " 3

Basert på dette, er vi enig med Vestfold fylkeskommune og det anbefales at det gis dispensasjon fra kulturminneloven. Ved en eventuell dispensasjon fra kulturminneloven bør det stilles vilkår om arkeologisk undersøkelse.

Anbefaling Saken er diskutert i kollegiet og behandlet ved Arkeologisk seksjon.

Kulturhistorisk museum anbefaler Riksantikvaren å gi dispensasjon fra lov om kulturminner av 9. juni 1978, § 8,4. ledd, for automatisk fredete kulturminner (id 232042, bosetting- og aktivitetsområde) med vilkår om en arkeologisk undersøkelse.

Ved fastsettelse av omfang og kostnader anbefaler Kulturhistorisk museum følgende vilkår:

Tiltakshaver bekoster en arkeologisk utgravning, jf. vedlagte budsjett på kr. 1 591 000 (2019-kr).

Bemerkning Beregningene omfatter ikke kostnader knyttet til framføring av vann til undersøkelsesområdet, eller nødvendig rydding av skog og hogstavfall. Videre legges til grunn at tiltakshaver sørger for risikovurdering av undersøkelsesområdet og skaffer tiltrede til berørte eiendommer. Det forutsettes at tiltakshaver besørger og bekoster tjenestene etter nærmere avtale med Kulturhistorisk museum.

Vi anbefaler at det i uttalelsen til planen gjøres oppmerksom på at tiltakshaver må gi melding i god tid før planen skal realiseres, og dersom det er mulig innen utløpet avjanuar samme år som undersøkelsen ønskes gjennomført. Utgravninger må gjennomføres når marken er fri for snø og tele, og området må være ryddet for å lette framkommelighet for gravemaskin før utgravningen starter.

Vi gjør oppmerksom på at vedlagte budsjett og prosjektplan er foreløpige. Det forutsettes at vi får saken til ny behandling for fastsettelse av omfang og kostnader knyttet til arkeologisk undersøkelse jf. kulturminneloven § 10 når reguleringsplanen er endelig vedtatt og utgravning ønskes utført.

Med hilsen

Karl Kallhovd Ass. museumsdirektør Anne Lene Melheim Seksjonsleder UiO ” 4

Dokumentet er elektronisk produsert og godkjent ved UiO i tråd med UiOs reglement for elektronisk godkjenning.

Vedlegg: Forslag til budsjett og prosjektplan

Kopi til: Vestfold fylkeskommune

Saksbehandler: Steinar Solheim 465 46 339,[email protected] SAKSBEHANDLER INNVALG STELEFON TELEFAKS Bjørn-Håkon Eketuft Rygh +47 22 94 04 04 Å +47 93 22 37 15 [email protected] V R REF DERESREF- www.riksantikvaren.no 19/03469-4 201704804-23 DERESDATO

ARK. P - Plansaker 2006-2019 VÅR DATO 88 (Sandefjord) Sandefjord — Ve 10.10.2019

Vestfold fylkeskommune Postboks 2163 3103 Tønsberg

Att: Vibeke Lia

Forslag til reguleringsplan for Lundenåsen, Lunden gnr. 426, bnr. 3 m.fl., sandefjord kommune, Vestfold -tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner, jf. kulturminneloven § 8 fjerde ledd

Konflikt med id 232042:

Vi viser til deres brev av 6. september 2019, der Riksantikvaren blir bedt om å uttale seg til forslag til reguleringsplan for Lundenåsen på Lunden, gnr. 426, bnr. 3, Sandefjord kommune. Det vises også til brev av 4. oktober 2019 fra Kulturhistorisk museum med vedlagt forslag til budsjett og prosjektplan for gjennomføring av arkeologisk gransking, utgravning og etterarbeid.

Innenfor reguleringsområdet er det registrert automatisk fredete kulturminner, steinalder- lokalitet,fredet i medhold av lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) § 4 første ledd pkt.a. Ihenhold ti] kulturminneloven §8 fjerde ledd skal det, i forbindelse med behandlingen av reguleringsplan, tas stilling til om det kan gis tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner som blir berørt av planen. Riksantikvaren er rette myndighet til åfatte avgjørelse i slike saker, jf. Forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven §1 nr. 1.

Beskrivelse av kulturminnene Vestfold fylkeskommune foretok arkeologiske registreringer av planområdet i 2017. Det ble registrert fire automatisk fredete kulturminner. Ett av disse er i konflikt med bestemmelser i planforslaget.

Id 232042 er et 1100 m2 stort bosetnjngs- og aktivitetsområde fra steinalder. Den ligger 54-59 m.o.h. på sørsiden av Lundenåsen. Lokaliteten er avgrenset av stedet topografi og ved negative prøvestikk. Det ble funnet flint, 22 avslag/ fragmenter og en kjerne, i syv av de 26 prøvestikkene fylkeskommunen satt ved registreringen. Om aktiviteten på boplassen var strandbundet, tilsier høyden over havet en datering til 7500-8000 f.Kr.

Nærmere om planforslaget Hensikten med planen er ålegge til rette for småhusbebyggelse med tilhørende anlegg, hensynssone naturmiljø samt at tre lokaliteter med automatisk fredete kulturminner gis hensynssone bevaring.

Riksantikvaren — Direktoratet for kulmrnurmeforvaltning A: 7197 Dronningensgate 13 ' Pb. 1483 Vika. ' 0116 Oslo ' Tlf: 22 94 04 00 ' www.ra.no 2

Regional kulturminneforvaltning bemerker Vestfoldfylkeskommune bemerker at det omsøkte kulturminnet ligger svært sentralt i planområdet,som iplanen er avsatt til boligformål, veiformål og lekeplassog ater arealet for veiføringgjennom området mot nord.Dette medførerifølge fylkeskommunen at det ikke er muligå bevarelokaliteten innenfor planens bestemmelser. Vestfold fylkeskommune anser at ivaretakelsenav de trekulturminnene nord i planområdet er et godt grep. Når de gjelderden omsøktelokaliteten mener fylkeskommunen at den har lavere bruks— og opplevelsesverdienn deandre lokalitetene,men at den har stor vitenskapelig kildeverdi. En arkeologisk undersøkelseav denne kan bety større forståelse av steinalderlandskapet iSørfylket, enndet som de sisteårene har blitt belyst gjennom andre arkeologiske undersøkelser, som nylig har blittgjennomført.

Kulturhistoriskmuseum bemerkerat det i Vestfold fylke er påvist iunderkant av 400 steinalderlokaliteterved graving av prøvestikk,hvorav om lag45 lokaliteter ligger iSandefjord, og atkun etfåtall lokaliteter frasteinalder erundersøkt iSandefjord. lnabokommunen, Larvik, harmuseet gjennomført flere omfattende utgravninger av lokaliteter fraeldre steinalder. Mye av kunnskapenman harom deneldste forhistorien iØst-Norge bygger på datamaterialetfra disseundersøkelsene. Museet antar at den omsøktelokaliteten låpå en øy nær samtidig strandlinjeunder sin brukstid, og at lokalitetens størrelse gjør at den kan ha værtbosatt over et lengretidsrom. Museet vurderer potensialet forå fåny kunnskapom steinaldereniregionen og fremvekstenav stabilesamfunn som stort.Til tross for at det er gravd flere mellommesolittiske lokaliteteriløpet av detsiste tiåret, ertidsrommet mellom 7000 og 6000 f.Kr.en periode,der museetmener at vi har begrenset kunnskap om bosetningsforløpet,sammenlignet med periodenfør og etter.Itillegg erdet et tidsrom som erviktig for å forståetableringen av mer bofastesamfunn. En utgravningav id 232042 vil,slik museet ser det, ikke bidra til en vesentlig desimeringav bestandenav dennetype kulturminner, hverken lokalt idenne delen av Vestfold elleriOslofjordregionen som helhet.

Fylkeskommunenog museetanbefaler Riksantikvaren å gidispensasjon frakulturminneloven av 9.juni 1978, § 8fjerde ledd,slik at området kan bygges ut i tråd med planenmed vilkårom atdet blir gjennomført nødvendige arkeologiske undersøkelser av steinalderlokaliteten, id232042.

Riksantikvarensmerknader og vurderingav saken Riksantikvarenskal verne om kulturminnerog kulturmiljø som en ikke—fornybarressurs. Etter kulturminnelovenog de nasjonalemiljømålene knyttet til automatisk fredete kulturminner bør detbare gis tillatelse tilinngrep islike ide tilfellerderet avslag vil medføre så store private ellersamfunnsmessige konsekvenser atdet ikke står iet rimelig forhold til kulturminnets verdi.

Idenne saken legger Riksantikvaren vekt på atplanens bestemmelser legger opp tilå bevare tre av de fireautomatiske fredete kulturminnene som erregistrert iplanområdet. Den omsøkte lokaliteteneret bosetnings— og aktivitesområde frasteinalder, som både fylkeskommunen og museetmener har høyere vitenskapelig verdi enn opplevelses—og pedagogisk verdi. Vi mener derforat det bør stilles vilkår om en arkeologiskundersøkelse av lokaliteten fortiltakene i planentillates.

Derforfinner vi at reguleringsplan forLundenåsen kan godkjennesunder forutsetning av at det førstforetas en arkeologiskutgravning av de berørtekulturminnene før tiltak etter planen realiseres,jf.vedlagte kart datert 11. oktober 2019. Ihenhold til kulturminneloveng 10skal arkeologiskegranskinger bekostes av tiltakshaver.

Riksantikvaren—Direktoratetforkulturminneforvaltning A: 7197 Dronningensgate13 ' P111483Vika. ' 0116 Oslo ' Tlf:22 94 04 00 ' www.ra.no 3

Vedtak om omfangav den arkeologiskegranskingen, herunder endeligekostnader og avgrensingav undersøkelsesområdet,kanførst skjeetter atreguleringsplanen erendelig vedtatt,Vigjør oppmerksompå atarkeologisk utgravning normalt bare lar seg gjennomføre i sommerhalvåret,og at tiltakshaver isin planlegging må tahensyn til dette.

Tiltakshavermå varsle Vestfold fylkeskommune igod tidfør tiltak etter reguleringsplanen ønskesrealisert. Riksantikvaren vilderetter fattevedtak om omfangetav den arkeologiske granskingen.Dette vedtaketvil kunne påklages imedhold av forvaltningsloven§§28 og 29.

IfølgeKulturhistorisk museums forslagtilbudsjett eren utgravingav angjeldende kulturminner,steinalderlokalitet påLunden beregnet å kosteinntil kr 1 591000,—(2019-kr0ner og satser).Riksantikvaren vilse nærmere på forslagettilbudsjett og arbeidsomfangfør vedtak etter kulturminneloven§ 10 blirfattet.

Kulturminnene,id232042 ermerket i plankartet som Bestemmelsesområde nr.#1.

Føl endetekst skal tas inn i re ulerin s lanensfellesbestemmelser:

«Før iverksettingenavtiltak imedhold av planen skal øletforetas arkeologisk utgravning avdet berørte aatomatiskfredetekulturminnet id232042 markertsom «RpBestemmelsesGrense—ä1»i plankartet.

Detskal tas kontakt med Vestfoldfylkeskommune igod tidfør tiltaket skalgjennomføres slikat omfangetav den arkeologiske granskingen kanfastsettes. "

Granskingenbekostes av tiltakshaver,jf.kulturminneloven § 10.

Dispensasjonfraden automatiske fredningen gjennom planvedtaket forutsetter atovennevnte tekst innarbeidesireguleringsbestemmelsene. Riksantikvaren berVestfold fylkeskommune om å klargjøredette isin endelige uttalelse tilSandefjord kommune. Viber også om atforeliggende uttalelsefraRiksantikvaren tilVestfold fylkeskommune isaken, vedlegges fylkeskommunens endeligeuttalelse tilkommunen.

Dersom kommunen girmelding om atovennevnte tekst ikke vil bli innarbeidet i reguleringsbestemmelsene,og Vestfold fylkeskommune ikke finner å villereise innsigelse mot planen,må Vestfoldfylkeskommune umiddelbart varsle Riksantikvaren om dette. Riksantikvarenvili så fall normalt reise innsigelse mot planen.

Vennlig hilsen

IsaTrøim (e.f.) seksjonssjef Bjørn—HåkonEketuft Rygh seniorrådgiver

Breveter elektronisk godkjent uten underskrift

Vedlegg: Kartutsm'ttmed omsøktkulturminne, datert 11. oktober 2019 Kopi til: Kulturhistoriskmuseum - UniversitetetiOslo, Postboks 6762 St.Olavs plass, 0130 OSLO

Riksantikvaren—Direktoratetforkulturminneforvaltning A: 7197 Dronningensgate13 ' P111483Vika. ' 0116 Oslo ' Tlf:22 94 04 00 ' www.ra.no

forts. neste side

SUM samlete lønnsut ifter(lønn+ sos. ut . + overhead) kr 973 168

Overhead 60 % av lønn o sosiale ut ifter kr 364 937,84

Sum lønn og sos. utg. kr 608 229,73

Sosiale utgifter - (legg inn %-sats) -% av direkte lønnsutgifter kr 182 447,63

Sum direkte lønnsutg. kr 425 782,10

kr 25 590,35

Felttillegg 31 døgn 8 kr 755,60 kr 23 423,60 782006

900100 Interne styringsgruppe mdl l.1r. timer å

700000 Formidling l.tr. 63 7,5 timer :5 kr 288,90 kr 2166,75

775000 Konservering l.tr. 62 timer a kr 283,30

Andre lønnsutgifter

l.tr. timer 8

l.tr. timer å

l.tr. timer a

783003 Metallsøking l.tr. timer 3

Naturvitenskapløvrig kompetanse **)

kr 147 803,25

l.1r. timer 3

783004 Ass.feltleder l.tr. 50 timer 8 kr 230,20

783003 Innmåling/GIS l.tr. 62 15,0 timer 3 kr 283,30 kr 4249,50

783002 Feltleder l.tr. 54 timer 8 kr 245,70

783002 Utgravningsleder l.tr. 63 450.0 timer :5 kr 288,90 kr 130 005,00

783001 Prosjektlederl-ansvarlig l.tr. 75 37,5 timer 8 kr 361,30 kr 13 548,75

Etterarbeid

kr 240 510,75

Andre lønnsutgifter, skifttillegg mv. (Skal spesifiseres i budsjettfoklaring el.l)

l.tr. timer :5

782004 Ass.feltleder l.tr. 50 187,5 timer 8 kr 230,20 kr 43162,50

782005 Feltassistent l.tr. 48 562.5 timer a kr 222,90 kr 125 381,25

782003 Innmåling/GIS l.tr. 62 15,0 timer a kr 283,30 kr 4249,50

782002 Feltleder l.tr. 54 timer 8 kr 245,70

782002 Utgravningsleder l.tr. 63 187.5 timer 3 kr 288,90 kr 5416B,75

782001 Prosjektlederl—ansvarlig l.1r. 75 37,5 timer 8 kr 361,30 kr 13 548,75

Feltarbeid

kr 11 877,75

l.tr. timer 8

781004 Ass.feltleder l.tr. 50 timer 3 kr 230,20

781003 Innmåling/GIS l.tr. 62 7,5 timer 8 kr 283,30 kr 2124,75

781002 Feltleder l.tr. 54 timer 3 kr 245,70

781002 Umravningsleder l.tr. 63 15,0 timer 8 kr 288,90 kr 4333,50

781001 Prosjektlederl—ansvarlig l.tr. 75 15,0 timer 8 kr 361,30 kr 5419,50

Forarbeid

LØNNSUTGIFTER *) Sum

Dato: 04-ok1-19

Adresse

Tiltakshaver

Prosjektansvarlig Steinar Solheim

Tidsramme i felt 5 uker

Askeladden ID nr. 232042

Aktivitet- og bosetningsområde, steinalder Kulturminnetypelobjekt(er)

Lunden, 426/3, Sandefjord, Vestfold Sted/gård, kommune, fylke

Lundenåsen Prosjektnavn

Tiltakskode/prosjektnr.

Kulturhistorisk museum utførende instans

§ BUDSJETT - SIERSKILT GRANSKINGIS/ERSKILTE TILTAK ETTER KML 10

Side 1

Signatur:

Sted/dato:

**) Spesifiser/Iegg til. Legg ved underbilag ved behov

*) Føy til ytterlige stillingskategorier om nødvendig

SUM TOTAL kr 1 591 000

617 833 SUM samlete driftsutgifter kr

96 707,00 Uforutsett lnntil 10 % av samlete lønnsutgifter kr

146 095,00 kr

786004 Trykkeutgifler

900100 Drift styringsgruppemøter

900100 Eksterne styringsgruppe medlemmer

kr 73 745,00 786003 Gravemaskin

786001 Naturvitenskap ") kr 37 000,00

kr 786002 C-14 prøver 35 350,00

786000 Miljøovervåking

786000 Konservering

Innkjøpt konsulentbistand, og tjenester **)

kr 124 356,70

35 000,00 Rigging (strøm, fastpunkter, mm) kr

8 855,00 kr 785003 Container, inkl. frakt

1o505,00 kr 785004 Toalettleie inkl. frakt

12 320,00 785003 Brakkeleie inkl. frakt kr

38 926,70 785002 Småutstyr/arb.klærlvemeutst.

18 750,00 785001 Større/tyngre utstyr Leie av innmålingsutsyr. 750 per dag kr

Utstyr m.m. **)

40 000,00 kr

784000 Offentlig transport (fly, tog osv,)

kr 784000 Bil leie (dag/ukelmnd.) Billeie, inkl. drivstoff, bompenger 40 000,00

784000 Kjøregodtgjørelse (pr.km) km 5 kr 4,10

Reiseutgifter **)

kr 210 674,00

kr 112 000,00 Administrativ forpl. 160 døgn å 700,00

Hotell, legitimert netter å

t Diett 12 u/overn.(stat.reg) dager a 570,00

2149,00 Diett 6 -12t (stat.reg.) 7 dager a 307,00 kr

Nattillegg (stat.reg.) netter :5 435,00

Diett mlovem. (stat.reg.) dager 3 780,00

Natttillegg (feltsats) netter 3 391,5

Diett mlovem. (feltsats) 165 dager a 585 kr 96 525,00

Diett-Inattillegg 784001] 784002

DRIFT Sum

973 167,57 overflrt fra forrige side: kr Side 2

Regnskap - Oppsummering RA

forts neste side

SUM lønnsutgifter (lønn+ sos. utg. + overhead) 973 167,57 kr0

364 937,84 Overhead 60 % 0,00

Sum lønn og sos. utg. 0,00 608 229,73

Sosiale utgifter W % 0,00 182 447,63

Sum direkte lønnsutg. 0,00 425 782,10

0,00 25 590,35

0,00 23 423,60 Felttillegg døgn å kr 755,60

0,00 0,00 Interne styringsgrmedl. timer

0,00 2 166,75 Formidling timer

0,00 0,00 Konservering timer

Andre lønnsutgifter

0,00 0,00

0,00 0,00 0 timer

0,00 0,00 0 timer

0,00 0,00 0 timer

Metallsøking timer 0,00 0,00

Naturvitenskapløvrig kompetanse **)

0,00 147 803,25

0 timer 0,00 0,00

Ass.feltleder timer 0,00 0,00

Innmåling/GIS timer 0,00 4 249,50

Feltleder timer 0,00 0,00

Utgravningsleder timer 0,00 130 005,00

Prosjektlederl-ansvarlig timer 0,00 13 548,75

Etterarbeid

0,00 240 510,75

0,00 Andre lønnsutgifter, skifttilegg osv. 0,00

0,00 0 timer 0,00

0,00 Ass.feltleder timer 43 162,50

0,00 Feltassistent timer 125 381,25

0,00 InnmålingIGIS timer 4 249,50

0,00 Feltleder timer 0,00

0,00 Utgravningsleder timer 54 168,75

0,00 Prosjektlederl-ansvarlig timer 13 548,75

Feltarbeid

11 877,75 0,00

0,00 0 timer 0,00

0,00 Ass.feltleder timer 0,00

2 124,75 Innmåling/GIS timer 0,00

0,00 Feltleder timer 0,00

4 333,50 Utgravningsleder timer 0,00

5 419,50 Prosjektlederl-ansvarlig timer 0,00

Forarbeid

Rest LØNNSUTGIFTER Sum

Dato:

Adresse 0

Tiltakshaver o

Steinar Solheim Prosjektansvarlig

Tidsramme etterarbeid

Tidsramme i felt

232042 Askeladden ID nr.

Aktivitet- og bosetningsområde, steinalder Kulturminnetype(r)

Lunden, 426/3, Sandefjord, Vestfold Sted

Lundenåsen Prosjektnavn

0 Tiltakskode/prosjektnr.

Kulturhistorisk museum Utførende instans

§ REGNSKAP - SIERSKILT GRANSKINGE1TER KML 10 - OPPSUMMERING

Side 3 av 6

Regnskap - Oppsummering RA

Signatur:

Sted/dato:

SUM TOTAL a 1 591 000,27 kro

SUM samlete driftsut ifter a kro 617 832,70

Uforutsett 0,00 96 707,00

0,00 146 095,00

0 0,00 0,00

0 0,00 0,00

Trykkeutgif'ter 0,00 0,00

Drift styringsgruppemøter 0,00 0,00

Ekst. styringsgr. medl. 0,00 0,00

Gravemaskin 0,00 73 745,00

Naturvitenskap 0,00 37 000,00

35 350,00 C-14 prøver 0,00

Miljøovervåking 0,00 0,00

Konservering 0,00 0,00

Innkjøpt konsulentbistand, og tjenester

0,00 124 356, 70

Rigging (strøm, fastpunkter, n 0,00 35 000,00

0,00 8 855,00 Container, inkl. frakt

Toalettleie 0,00 10 505,00

Brakkeleie 0,00 12 320,00

Småutstyr m.v. 0,00 38 926,70

Større/tyngre utstyr 0,00 18 750,00

Utstyr m.m.

0,00 40 000, 00

0 0,00 0,00

0 0,00 0,00

Offentlig transport 0,00 0,00

Bil leie 0,00 40 000,00

Kjøregodtgjørelse 0,00 0,00

Reiseutgifter

0, 00 210 674,00

KOSt/Iosji samlet (benyttesdersom redene over ikke benyttes)

Administrativ forpl. døgn å kr 0,00 112 000,00

0,00 0,00 Hotell, legitimert netter é kr

t Diett 12 ulovern.(stat.reg) dager å kr 0,00 0,00

t 2 Diett 6 -12 (stat.reg.) dager å kr 0,00 149,00

Nattillegg (stat.reg.) netter å kr 0,00 0,00

Diett m/overn. (stat.reg.) dager å kr 0,00 0,00

Nattillegg (feltsats) netter å kr 0,00 0,00

Diett m/overn. (feltsats) dager å kr 0,00 96 525,00

Diett-Inattillegg

Rest DRIFT Sum

overført fra forrige side: kro 973 167,57 973 167,57

Side 4 av 6

60 531 900 272,80

59 522 800 268,10

58 513 200 263,20

57 504 300 258,60

56 495 700 254,20

55 487 600 250,10

54 479 200 245,70

53 471 600 241,80

52 463 600 237,70

51 456 000 233,80

50 448 900 230,20

49 441 900 226,60

48 434 700 222,90

47 427 800 219,40

46 420 300 215,50

45 414 200 212,40

44 408 200 209,30

43 402 200 206,30

42 396 700 203,40

41 390 900 200,50

40 385 800 197,80

39 380 800 195,30

38 376 100 192,90

37 371 400 190,50

36 366 700 188,10

35 362 400 185,80

34 358 300 183,70

33 354 100 181,60

32 350 300 179,60

31 346 200 177,50

30 342 600 175,70

29 338 600 173,60

28 334 900 171,70

27 330 900 169,70

26 327 000 167,70

25 322 800 165,50

24 318 600 163,40

23 314 700 161,40

22 310 800 159,40

21 307 200 157,50

20 303 400 155,60

19 299 900 153,80

0 0

trinn pr år pr time

Lønns- Bruttolønn Bruttolønn

fra 1. mai 2019. Unio/ Forskerforbundet

Hjelpetabell for l¢nnsberegning av timebetalt arbeide gjeldende

101 670,30 1 307 000

100 659,20 1 285 500

99 648,30 1 264 100

98 637,20 1 242 600

97 625,70 1 220 100

614,20 96 1 197 600

95 602,70 1 175 200

590,80 94 1 152 100

93 579,10 1 129 200

92 567,30 106 200 1

91 555,60 083 500 1

90 543,70 060 300 1

89 532,00 037 400 1

88 520,30 014 500 1

87 508,60 991 800

86 493,70 962 800

85 479,20 934 400

84 464,40 905 600

83 452,70 882 700

82 441,00 859 900

81 429,10 836 800

80 416,90 813 000

79 404,50 788 800

78 392,20 764 700

77 379,90 740 900

76 370,70 722 800

75 361,30 704 500

74 354,40 691 000

73 348,00 678 600

72 341,90 666 800

71 335,90 655 000

328,10 70 639 800

69 321,70 627 300

68 315,60 615 500

67 310,30 605 100

66 304,60 594 000

65 299,20 583 500

64 293,70 572 700

63 288,90 563 300

62 283,30 552 400

61 277,90 542 000 Kulturhistorisk museum Universitetet i Oslo

Prosjektplan

Undersøkelse av automatisk fredet kulturminne (id 232042, bosetnings- og aktivitetsområde) Forslag til reguleringsplan for Lundenåsen Lunden, 426/3, Sandefjord kommune, Vestfold fylke

1. Bakgrunn

Tiltaket omfatter tilrettelegging for utvikling av området Lundenåsen til småhusbebyggelse med tilhørende anlegg. En større del av planområdet er avsatt til friluftsformål.

Innenfor planområdet er det påvist fire automatisk fredete kulturminner; id 232042, 232045, 232048, 232051. Alle er datert til steinalder. Tre av disse er regulert til bevaring som kulturmiljø (H570), mens det er søkt om dispensasjon fra kulturminneloven for kulturminne id 232042.

2. Landskap, kulturmiljø og tidligere undersøkelser

Den omsøkte lokaliteten id 232042 ligger på en skogkledd ås i et landskap dominert av dyrket mark. Melsombukta, som er en del av Tønsbergfjorden, ligger ca. 550 m mot øst. Lundenåsen er preget av bratte skrenter og en rekke knauser og bergrabber. Rundt åsen går det en tursti som ser ut til å være bygget opp med fyllmasser. Opp mot toppen av Lundenåsen, mellom bergfremspring, ligger flere hellende flater og terrasser.

Fylke Kommune Lokaliteter Vestfold fylke er rikt på kulturminner fra hele Vestfold 3 forhistorien. Om lag 390 lokaliteter er påvist med Vestfold Larvik 33 prøvestikk og disse kan med stor sannsynlighet Vestfold Sande 1 dateres til steinalder. Også i Sandefjord kommune Vestfold Sandefjord 3 er det kjent et høyt antall kulturminner. Som i Vestfold Stokke 5 fylket som helhet, er langt på vei de fleste kjente Vestfold Tønsberg 3 kulturminner i kommunen datert til jernalder, Vestfold Tjøme 1 mens 43 lokaliteter er datert til steinalder Tabell 1: Oversikt over utgravde lokaliteter i Vestfold fylke. (Askeladden sept. 2019). Foruten de fire lokalitetene som ligger på Lundenåsen, er det påvist flere lokaliteter ved Brunstad (id 139892, 139824, 139825), som ligger noen få kilometer mot nordøst. Majoriteten av steinalderlokalitetene i Sandefjord er imidlertid påvist lengre sør i kommunen.

Mellom 1970 og 2000 utførte KHM 37 arkeologiske undersøkelser i Vestfold, og etter år 2000 er det blitt undersøkt om lag 50 lokaliteter. De fleste utgravningene er foretatt i forbindelse med større utbyggingsprosjekter knyttet til ny E18 og jernbanetrasé gjennom fylket (Jaksland og Persson 2014; Melvold UiO " 2

og Persson 2014; Reitan og Persson 2014; Solheim og Damlien 2013). I den kommunevise fordelingen av undersøkelser, ser vi at det kun er undersøkt tre lokaliteter i Sandefjord, og at de fleste undersøkte steinalderlokaliteter ligger i Larvik, totalt 33 (tabell 1).

i $” .! y ‘1’ :—

> »

QK». «'

I

H..; .

,. ,.

's . - '(” ""- . 5‘

V ' 5' ' ' 1 ' ' V," ‘21:», V .. u." ' ' i *» . ÅS; : ," a , , . .f' .. . . i"" , ., . ”d » « '. '' J -. & .. f R r‘ .- EL.; “4:? ‘

Figur 1: Den omsøkte lokalitetens beliggenhet i dagens landskap. l2016 undersøkte KHM én lokalitet på Danebuåsen. Resultatet fra utgravningen var magre åtte littiske funn og én C14-datering til førromerskjernalder (Koxvold 2018). Spor etter aktivitet i seinmesolitikum ble funnet i forbindelse med undersøkelsen av en røys i Lunaveien, mens den tredje utgravningen i Sandefjord var av en lokalitet datert til seinneolitikum. En undersøkelse som kan sies å ha gitt stort faglig utbytte, er undersøkelsene av tre lokaliteter ved Brunstad i nabokommunen Stokke, ca. 2,5 km mot nordøst (Danielsen mfl. 2018; Reitan mfl. 2018). Brunstadlokalitetene har omfattende spor etter aktivitet i eldre steinalder, og på Brunstad lok. 25 ble det funnet rester etter det som er tolket som en grav med menneskebein. Det foreligger dateringer til seinmesolitikum, og tidsrommet 6000—5700 f. Kr. fra gravfyllet og andre strukturer på lokaliteten, mens bein fra selve skjelettet er datert til neolitikum. Graven er tolket å stamme fra seinmesolitikum (Reitan mfl. 2018; Schulke mfl. 2019).

UiO " 3

3. Kulturhistorisk status

3.1 Registrering

Planområdet ble registrert av Vestfold fylkeskommune i 2017. Fire automatisk fredete kulturminner ble påvist, samtlige fra eldre steinalder (Christensen 2017).

3.2 Presentasjon av kulturminnet

Id 232042 — lokalitet fra steinalder

Id 232042 måler ca. 1110 m2 (ca. 1960 m2 inkl. sikringssone) og ligger i dag 59—54 m over havet. Lokaliteten ligger på en øst-vest-orientert flate på sørsiden av Lundenåsen. lsør og nord er den avgrenset av berg og løse stein og i vest stuper terrenget. Flaten er avgrenset med negative prøvestikk i øst. Vegetasjonen består av en blanding av bøkeskog og barskog. Undergrunnen er podsolert med en del stein. Under registreringen ble det gjort funn i 7 av 26 prøvestikk, og totalt 22 funn av flint.

Det foreligger ikke detaljert kunnskap om landhevningen for denne delen av Vestfold, men høyden over havet tilsier en strandlinjedatering til tidsrommet 7000—6500 f.Kr. Dette er delvis anslått gjennom C14- dateringer fra de nærliggende Brunstad-lokalitetene, som har en rekke C14-dateringer til tidsrommet 6400—6000 f.Kr. Brunstad-lokalitetene ligger lavere i dagens landskap (54—51 moh.) enn den omsøkte id 232042. Ved et havnivå ca. 50 m høyere enn i dag utgjorde Lundenåsen en liten øy i den ytre skjærgården.

3.3 Forskningsresultater av betydning for undersøkelsen

Siden år 2000 har det blitt gravd ut om lag 65 mellommesolittiske kystboplasser i Oslofjordområdet og langs Skagerrakkysten, hvorav om lag 50 ligger i kyststrøkene i Telemark og Vestfold (f.eks. Solheim og Damlien, 2013; Melvold og Persson, 2014; Solheim, 2017). Utgravningene av disse lokalitetene har gitt ny kunnskap om kulturutvikling, samfunn, økonomi og teknologiske forhold i perioden (f.eks. Damlien 2016; Solheim og Persson 2016).

De senere års utgravningsresultater har vist at det skjedde endringer i levevis og ressursutnytting i mellommesolitikum sammenlignet med tiden før. Undersøkte lokaliteter fra den tidligmesolittiske perioden (ca. 9200—8300 f.Kr.) er ofte arealmessig små og har et standardisert, flintdominert redskapsinventar. Funnene har gitt grunnlag for å anta at menneskene hadde et mobilt levesett og vide kontaktnettverk (Berg-Hansen 2017; Bjerck, 2017).

Mellom 7700 og 7500 f.Kr. etableres det enkelte større basisboplasser som trolig kan knyttes til utnytting av rike fangst- og fiskeressurser. Fra dette tidsrommet finner vi også spor etter boliger på lokalitetene (Solheim og Olsen 2013). Lokale råstoff ble utnyttet allerede i tidligmesolitikum, men bruken av lokale råstoff til økseproduksjon øker sterkt fra 7300 f.Kr, og vitner om god kunnskap om det lokale miljøet samt en sterk og etter hvert langvarig kobling til det lokale landskapet (Eymundsson mfl. 2018: 222). Disse 4

endringene skal trolig sees i sammenheng med en økt grad av regional tilknytning og redusert mobilitet på den skandinaviske halvøy (Solheim og Persson 2016; Fretheim 2017; Boethius 2018).

/“ J,.

.rv a:

E'

væ,

‘i

,; i.”,”

w v (m "m.... Figur 2: Beliggenheten til id 232042 med et havnivå 50 m høyere enn i dag. UiO ” 5

Innslagene av bevart organisk materiale på lokalitetene øker også, og det er funnet bevart brente bein og hasselnøttskall på flere mellommesolittiske lokaliteter i Oslofjordregionen. Til sammenligning er det pr. i dag ikke funnet bevart organisk materiale fra arkeologiske kontekster i Øst-Norge, som kan dateres til tidligmesolitikum. Funn av organisk materiale skal på den ene siden trolig sees i sammenheng med hvordan organisk materiale har blitt utnyttet og håndtert på boplassene. På den andre siden er dette også relatert til bevaringsforhold, men kulturelle prosesser som endret bosetningsmønster og bruk av boplasser kan også spille inn og virke gunstig for bevaring av organisk materiale.

Gis? Utviklingen mot en stadig mer stabil 200 m bosetning ser ut fortsette gjennom u" mellommesolitikum og frem mot J li,1W l seinmesolitikum, ca. 6300 f.Kr. 100 ”ij— ! Tidsrommet mellom 7000 og 6000 f.Kr. i ‘ M l er imidlertid en periode hvor det "I ! l-lulvJI‘LJ‘MW‘ ,2.§w il foreligger relativt sett mindre kunnskap ~‘ xii L ” om bosetningsforløpet enn perioden før >8500 0000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 BC og etter. En sammenstilling av C14- dateringer fra Oslofjordområdet har også Figur 3: Sammenstilling av strandlinjedaterte lokaliteter gruppert pr. vist variasjon i populasjonsdynamikken 500 år (stolpediagram) og summering av C14—dateringer fra fra ca. 7500—6000 f.Kr. (Solheim og Oslofjordområdet. Mellom 7000 og 5000 f.Kr. er det en nedgang i Persson 2018), og det vil være viktig å antall lokaliteter. Dette kan trolig kobles mot en mer stabil undersøke id 232042 for å belyse landhevning i tidsrommet. Figur: Solheim og Persson 2018 utviklingen i dette tidsintervallet ytterligere.

Studier av landhevningen i Oslofjordområdet har vist at tidsrommet mellom 7000 og 6000 f.Kr. er en periode med mer stabil og svakere landhevning enn tidligere tidsrom. Dette har ført til at landområder lå nær strandlinjen over lengre tid. Forutsatt at lokalisering nær sjø var en viktig lokaliseringsfaktor, kunne fangstgruppenes boplasser dermed ligge på samme sted over lengre tidsrom. Fangstsamfunn er kjent for å raskt respondere på endringer i naturomgivelsene, og de naturmessige forholdene kan dermed ha bidratt til å forme den kulturelle utviklingen og bosetningsmønsteret i perioden.

4. Problemstillinger

UiO ” 6

Med utgangspunkt i gjeldende kunnskapsstatus har KHM følgende målsetninger for undersøkelsen:

1. Vi vil avklare hvilken type lokalitet id 232042 har vært. - Gjennom aktiv leting etter strukturer som for eksempel boligrester, ildsteder, graver og kulturlagsrester, vil vi undersøke om dette er en boplass som har vært benyttet intensivt over lengre tid, og dermed undersøke endringer i bosetningsmønster i perioden. - Den tidsmessige bruken vil avklares ved å tidfeste aktiviteten med en serie C14-dateringer fra egnete kontekster. Modellering av C14-dateringer vil her være essensielt for å få ny kunnskap om bosetningens varighet. 2. Dersom dette er en boplass med spor etter intensiv aktivitet og/eller lengre bosetning, hvordan er dette reflektert i funnmaterialet (artefakter og økofakter)? - For å belyse dette, vil vi grave ut og samle inn funnmateriale som kan gi informasjon om hvilken type aktivitet som har foregått på lokaliteten. - Bruk av lokale råstoff vil her kunne bidra til Økt kunnskap om lokal tilpasning. Dersom det finnes spor etter økseproduksjon i lokale råstoff, vil det fokuseres på å studere denne aktivitet romlig på boplassen, samt samle inn materiale for teknologisk analyse.

5. Utgravningen: Metode, omfang og arbeidsopplegg

5.1 Metode Det er lagt opp til en målrettet undersøkelse av id 232042. For å besvare de skisserte problemstillingene vil det gjennomføres en undersøkelse i to steg samt avtorving og avdekking med gravemaskin for å påvise strukturer som rester etter boligstrukturer, kokegroper og ildsteder.

Overordnet sett legges det opp til en utgravningsstrategi som samsvarer med det som har vært vanlig praksis ved undersøkelser av steinalderlokaliteter i Øst-Norge de siste årene (f.eks. Solheim 2017; Melvold og Persson 2014; Solheim og Damlien 2013). Metode for undersøkelse av lokaliteten vil imidlertid fortløpende bli evaluert og justert i felt med hensyn til funn, bevaringsgrad og vitenskapelig potensial.

Som et utgangspunkt legges det opp til følgende undersøkelse: Lokaliteten vil innledningsvis avtorves med gravemaskin. Dette blir gjort for å frigjøre sammenhengende flater og for å tilrettelegge for konvensjonell utgravning i ruter og lag. Ved å fjerne torvlaget får man bedre oversikt over lokaliteten, avdekker eventuelle høytliggende strukturer, og effektiviserer det videre utgravningsarbeidet. Når lokalitetsflatene er avtorvet fremtrer også topografiske trekk mer tydelig, hvilket er vesentlig for å forstå lokalitetens utforming og dens lokaltopografiske beliggenhet (Solheim 2017: 46).

Det legges deretter opp til en innledende rutegraving. Utgravningsruter (1x1 m) graves systematisk over deler av flaten innenfor et koordinatsystem for å påvise aktivitetssoner og for å avgrense funnspredningen. Dette danner et grunnlag for videre prioriteringer av undersøkelsen. UiO ” 7

lneste trinn graves sammenhengende flater i to prioriterte områder a 50 m2 i 10 cm tykke, mekanisk gravde lag. Det legges opp til at det samlet skal graves et volum tilsvarende ca. 25 m3 på boplassflaten. Med utgangspunkt i informasjonen som kommer frem i første trinn, vil det fortløpende vurderes hvor det er hensiktsmessig å grave videre, etter hvert som kunnskapen om lokaliteten øker.

Etter håndgravning i ruter og lag vil lokaliteten bli avdekket med gravemaskin med den hensikt å påvise strukturer i dypereliggende lag og i undergrunnen. Metoden er effektiv da store arealer avdekkes raskt, og den er vanlig praksis på KHIVls steinalderundersøkelser (f.eks. Rønne 2004; Melvold mfl. 2014). Eventuelle strukturer som fremkommer i denne fasen av utgravningsarbeidet vil bli undersøkt og dokumentert.

Utgravde løsmasser vannsåldes i såld med 4 mm maskevidde. Skjørbrent stein veies. Dersom det er potensial for å finne organisk materiale i form av bein eller annet organisk materiale, vil det være aktuelt å benytte såld med 2 mm maskevidde.

5.2 Omfang og prioritering Lokaliteten er anslått å være ca. 1100 m2 stor. l og med de skisserte problemstillingene legges det opp til en undersøkelse av id 232042 med et volum på ca. 25 m3. Prosjektet vil ledes av en av KHMs prosjektledere. Det er satt av totalt 37,5 t til forarbeid, fordelt på prosjektleder, utgravningsleder og GIS/Innmåling. Totalt beregnes omfanget av undersøkelsen i felt til 125 dagsverk fordelt på 3—5 personer over 5 uker. Prosjektleder og GIS/innmåling beregnes til 7 dagsverk.

Stilling/uke 1 2 3 4 5 Dv Timer Kost Natt Felttillegg

Utgravningsleder 5 5 5 5 5 25 187,5 33 32 24

Assisterende feltleder 5 5 5 5 5 25 187,5 33 32

Feltarkeolog 5 5 5 5 5 25 187,5 33 32 Feltarkeolog 5 5 5 5 5 25 187,5 33 32

Feltarkeolog 5 5 5 5 5 25 187,5 33 32 Total felt 25 25 25 25 25 125 937,5 165 160 24

Gjennom etterarbeidet vil det vitenskapelige kildematerialet tilrettelegges for videre forskning. Arbeidet vil blant annet omfatte utarbeidelse av rapport med vedlegg, behandling av prøver og funn, katalogisering av funn samt arbeid med Intrasis og kartdata. Under etterarbeidet med steinalderlokaliteter er klassifisering av littisk funnmateriale den tidkrevende arbeidsoppgaven. De ulike typer arbeidsoppgaver er nærmere beskrevet i Riksantikvarens retningslinjer (pkt. 2.1.3). Omfanget av etterarbeidet er 502,5 t, hvilket tilsvarer 51 % av totalt tid i felt. Dette inkluderer også prosjektleders arbeid (37,5 t) samt GIS og digital dokumentasjon (15 t). Dette er i nedre sjikt i av de rammer for etterarbeid for steinalderutgravninger som er definerte i Riksantikvarens retningslinjer.

Det er budsjettert med kost- og nattillegg for feltpersonalet og dagkost for prosjektleder og GIS/innmåling (7 dager). UiO ” 8

Det er budsjettert med ett dagsverk til formidling. Formidlingen vil skje i form av omvisninger og et innlegg på Norark.no.

5.3 Naturvitenskap og konsulenttjenester Naturvitenskapelige analyser utgjør i dag en sentral del av arkeologiske metoder, og er sentrale redskaper for å tolke ulike prosesser og forskjellige typer strukturer. Analysene er dermed et viktig grunnlag for å hente mest mulig informasjon ut av lokalitetene og for våre kulturhistoriske tolkninger.

Oversikt naturvitenskapelige analyser, id 232042

Type analyse Antall Stk. pris Sum, kr.

Vedart, detaljert 10 1 065 10 650 Returforsendelse 1 350 350 C14—datering 10 3 500 35 000 Returforsendelse 1 350 350 Makrofossil 2 3 000 6 000 Osteologi 20 1 000 20 000 Sum 72 350

For å tidfeste bruken av lokaliteten og skille mellom ulike aktivitetsfaser er det budsjettert med ti C14- dateringer. Det er også lagt opp til å analysere to makrofossilprøver samt ti vedartsanalyser for å sikre et godt dateringsgrunnlag. Det er også tatt høyde for at det kan finnes bevart beinmateriale på lokaliteten.

Totalt er det er satt av en sum på kr 72 350,- til naturvitenskapelige konsulenttjenester. Det forutsettes at det kan foretas omprioriteringer innenfor totalbeløpet som er avsatt til naturvitenskaplige analyser.

5.4 Beregnet omfang av infrastruktur og reiseutgifter Iforbindelse med undersøkelsen av lokalitet id 232042 er det samlet sett behov for inntil sju dager med gravemaskin for avdekking og flytting av masser. Detaljer er presentert i tabellen under. Det er & beregnet kostnader for tilbakeføring eller bortkjøring av jordmasser, det forutsettes at dette ivaretas av tiltakshaver. Videre er det lagt til grunn at tiltakshaver i forkant av undersøkelsens oppstart, fortrinnsvis når det er tele i bakken, hogger trær og fjerner hogstavfall etter nærmere avtale med KHM.

Beregning og kostnad for infrastruktur, id 232042 Tjeneste/utstyr* Merknad Fastpris Sats, time Sats dag Frakt Antall Total Gravemaskin m/fører Frakt, t/r x 2 8 125 2 16 250

Avdekking, felt, 7 dager 1 038 7 785 7 54 495 Vask, desinfisering 1 500 2 3 000 UiO " 9

Letthus Inkl. frakt, vask 165 6 875 33 12 320 Container Inkl. frakt 60 6 875 33 8 855

Toalett Inkl. frakt, vask, tømming 110 6 875 33 10 505 Rigging Strøm (aggregat), fastpunkter mm. 35 000 35 000 Sum - 140 425

Det er i tillegg behov for tilkobling til vann for vannsålding av masser, og det påpekes at det m er budsjettert med fremføring av vann til sålding ved lokalitetene. Det vil også være behov for brakke, container og toalett, samt strøm eller aggregat med drivstoff. Det legges til grunn at tiltakshaver sørger for tiltrede til området, herunder arealer for parkering, plassering av brakke samt lagring avjordmasser.

Det vil være behov for leiebil med stor kapasitet til utstyr og bagasje. Det er også budsjettert for mindre leiebiler for prosjektleders feltbefaring og for GIS-support.

4. oktober 2019 Steinar Solheim (sign)

Vedlegg:

1) Budsjett

Litteraturliste

Berg-Hansen, l. M. 2017. Den sosiale teknologien. Teknologi og tradisjon i Nord-Europa ved slutten av istida, 10 900- 8500 f.Kr. Phd-avhandlingen. UiO.

Bjerck, H. B. 2017. Settlements and Seafaring: Reflections on the Integration of Boats and Settlements Among Marine Foragers in Early Mesolithic and the Yémana of Tierra del Fuego. The Journal of Island and Coastal Archaeology, 12, 276—299.

Boethius, A. 2017. Signals of sedentism: Faunal exploitation as evidence of a delayed-retum economy at Norje Sunnansund, an Early Mesolithic site in south-eastern , Quaternary Science Reviews, 162, 145—168.

Christensen, G. 2017. Lundenåsen. Rapport, arkeologisk registrering. Vestfold fylkeskommune.

Damlien, H. 2016. Between tradition and adaption. Long-term trajectories of lithic tool—making in South Norway during the postglacial colonization and its aftermath (c. 9500 - 7500 cal. BC). no. 297, University of Stavanger, Faculty of Social Sciences, Museum of Archaeology. UiO ” 10

Danielsen, F. mfl. 2018. Brunstad lok. 24 og lok. 26., steinalderlokaliteter. Skjærsnes, 8/6, Sandefjord, Vestfold. Rapport arkeologisk utgravning. Kulturhistorisk museum.

Fretheim, S. E. 2017. Mesolithic dwellings. An empirical approach to past trends and present interpretations in Norway. P.hd., Norwegian University of Science and Technology.

Eymundsson, C. mfl. 2018. Axes in Transformation: A Bifocal View of Axe Technology in the Oslo Fjord area, Norway, c. 9200—6000 cal BC. Knutsson, K. mfl. (red.) Technology of Early Settlement in Northern Europe. Transmission of Knowledge and Culture. Equinox.

Jaksland, L. og Persson, P. 2014. E18 Brunianesprosjektet. Bind 1, Forutsetninger og kulturhistorisk sammenstilling. KHIVI Varia 79. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Koxvold, L. 2018. lKEA Danebuåsen. Littiske funn fra steinalderen og kokegrop førromerskjernalder. Solberg, 155/75, Sandefjord kommune, Vestfold. Rapport arkeologisk utgravning. Kulturhistorisk museum.

Melvold, S. & Persson, P. (red) 2014. Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og . Tidlig- og mellommesolittiske lokaliteter fra Vestfold og Telemark. Bind 1. Kristiansand: Portal forlag.

Melvold, S, G. Reitan, l.lVI Eggen & L. Eigeland 2014: Utgravningsstrategi, metode og dokumentasjon. 5. A. Melvold & P. Persson (red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med nyjernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind l: Tidlig- og mellommesolittiske lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag, 60-71.

Reitan, G., Danielsen, F. & Schalke, A. 2017. Rapport Arkeologisk utgravning. Steinalderlokaliteter Skjærsnes 8/6, Stokke, Vestfold. Oslo: Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Reitan, G. og P. Persson (red.) Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med nyjernbane mellom Larvik og Porsgrunn kommune. Bind 2. Seinmesolittiske, neolittiske og yngre lokaliteter i Vestfold og Telemark: Kristiansand: Portal forlag.

Rønne, O. 2004. Metodiske resultater av Svinesundprosjektet: Registrering og utgravning; Utgravningsstrategi — flateavdekking. Glørstad, H. (red.), Svinesundprosjektet. Bind 4, Oppsummering av Svinesundprosjektet: 90—95. Oslo: Universitetets kulturhistoriske museer, Universitetet i Oslo. (UKM Varia 57).

Schalke, A. mfl. 2019. The Mesolithic inhumation at Brunstad — A two-step multidisciplinary excavation method enables rare insights into hunter-gatherer mortuary practice in Norway. Journal of Archaeological Science: Reports 23 (2019) 662—673.

Solheim, S. 2017. E18 Rugtvedt—Dørdal. Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra msteinalder og jernalder i kommune, Telemark fylke Kristiansand, Portal Forlag.

Solheim, S. 2017. Utgravningsstrategi og metode l: Solheim, S. (ed.), E18 Rugtvedt-Dørdal. Undersøkelser av lokaliteter steinalder ogjernalder i Bamble kommune, Telemark fylke. Kristiansand: Portal forlag.

Solheim, S. & Olsen, D.E.F. 2013. Hovland 3. En mellommesolittisk boplass med hyttetuft. l Solheim, S. & Damlien, H. (eds.). E18 Bommestad-Sky. Undersøkelser av lokaliteter fra mellommesolitikum, Larvik kommune, Vestfold fylke. Kristiansand: Portal forlag. UiO " 11

Solheim, S. & Damlien, H. (eds.) (2013). E18 Bommestad-Sky. Undersøkelser av lokaliteter fra mellommesolitikum, Larvik kommune, Vestfold fylke. Kristiansand: Portal forlag.

Solheim, S. & Damlien, H. 2013. E18 Bommestad—Sky. Undersøkelser av lokaliteter fra mellommesolitikum, Larvik kommune, Vestfold fylke Kristiansand, Portal Forlag.

Solheim, S. & Persson, P. 2016. Marine adaptation in the Middle Mesolithic of South-Eastern Norway. In: Bjerck, H.B., Breivik, H.M., Fretheim, S.E., Piana, E.L., Skar, B., Tivoli, A.M. & Zangrando, A.F.J. (eds.), Marine ventures: Archaeological perspectives on human—sea relations. Proceedings from the Marine Ventures international symposium in Trondheim 2013. Sheffield: Equinox Publishing, 255—270.

Solheim, S. & Persson, P. 2018. Early and mid-Holocene coastal settlement and demography in southeastern Norway: Comparing distribution of radiocarbon dates and shoreline-dated sites, 8500—2000 cal. BCE. Journal of Archaeological Science: Reports, 19, 334—343. Vår dato: Vår ref: 16.10.2019 2019/11844

Deres dato: Deres ref: 29.08.2019 17/1642

Sandefjord kommune Saksbehandler, innvalgstelefon Postboks 2025 Fred-Ivar Syrstad, 33371156 3202 SANDEFJORD

Høringsuttalelse - offentlig ettersyn - Sandefjord kommune - gbnr. 426/3 med flere - Lundenåsen - reguleringsplan

Vi viser til brev av 29. august 2018 fra kommunen.

Saken gjelder Formålet med planen er å legge til rette for utbygging av boligområde. Planområdet er på ca 160 daa, og ligger vest for Melsomvik.

Våre roller Fylkesmannens berørte fagavdelinger skal med hjemmel i plan- og bygningsloven § 3-2 påse at planer ikke er i strid med nasjonale og viktige regionale interesser innen miljøvern, klima, landbruk, samfunnssikkerhet, folkehelse og barn og unges interesser. Så lenge planen ikke er i strid med nasjonale eller viktige regionale interesser, vil ikke Fylkesmannen ved miljøavdelingen ha innsigelse til planen.

For ordens skyld minner vi om at det er Fylkesmannens justisavdeling som behandler eventuelle klager på kommunens vedtak.

Merknader fra Fylkesmannens berørte fagavdelinger Miljøavdelingen ga flere innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid, jfr. våre brev av 4. mai 2017 og 5. mai 1018. Det ble bl.a. varslet innsigelse til en eventuell omdisponering av dyrket mark.

Planforslaget som er sendt på høring, tar på en tilfredsstillende måte hensyn til våre innspill til varselet om reguleringsplanarbeid.

Et mindre jorde som i dag dyrkes avsettes til boligformål, mot at et tilsvarende areal som er avsatt til boligformål i kommuneplanen reguleres til landbruk og tilrettelegges for dyrking. Fylkesmannen vil etter dette ikke fremme innsigelse til planen, hvilket allerede er meddelt kommunen i vår e-post av 18. september 2019.

E-postadresse: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 33 37 10 00 [email protected] Postboks 2076 Anton Jenssensgate 4, www.fylkesmannen.no/vt Sikker melding: 3103 Tønsberg Statens Park, bygg I www.fylkesmannen.no/melding Org.nr. 974 762 501 Side: 2/2

61 daa av planområdet avsettes til friluftsformål, og deler av dette området er underlagt hensynssone naturmiljø på grunn av en større bøkeskoglokalitet. Vi har derfor ingen bemerkninger til temaet naturmangfold.

Planområdet omfatter et tidligere kommunalt deponi. Deler av arealet som reguleres til en av lekeplassene i planområdet, ligger på det tidligere deponiet. Det ene boligområdet grenser til det tidligere deponiet. Fordi det gjennom bestemmelser er fastsatt tilstrekkelige krav, har vi ingen bemerkninger til håndteringen av det tidligere deponiet og den nevnte lekeplassen og boligområdet.

Konklusjon Vi kan ikke se at den aktuelle reguleringsplanen er vesentlig i strid med de nasjonale interesser vi er satt til å ivareta. Vi har derfor ingen merknader til planforslaget.

Med hilsen

Elisabet Rui (e.f.) Fred-Ivar Syrstad direktør i Miljøavdelingen plansjef

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til: Vestfold fylkeskommune Postboks 2163 3103 TØNSBERG Norges vassdrags- og Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO energidirektorat

SANDEFJORD KOMMUNE Dato: 02.09.2019 Postboks 2025 Saksref: 201718255-7 3202 SANDEFJORD Deres ref.: 17/1642 Side: 1 / 1

Vår saksbehandler: Stig Hagelid Fjeldstad Telefon: Mobil: +47 47977073 E-post: [email protected]

Sandefjord kommune - Uttalelse til offentlig ettersyn - Lundenåsen - Gbnr 426/3 m.fl.

Vi viser til brev datert 29.august 2019.

Bane NOR har vurdert planforslaget og har ingen merknader.

Med vennlig hilsen

Ragnhild Lien Stig Hagelid Fjeldstad Seksjonssjef Planlegger Planavdelingen, Forvaltning og samfunnskontakt

Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signatur

Bane NOR SF [email protected] Bankgiro: 1503.74.00573 Postboks 4350, NO-2308 Hamar banenor.no IBAN-nr.: NO4115037400537 Sentralbord: 05280 Org.nr.: NO 917 082 308 MVA BIC: DNBNOKK

Sandefjord Kommune Postboks 2025 3202 SANDEFJORD

Vår dato: 23.09.2019 Vår ref.: 201909438-2 Arkiv: 323 Saksbehandler: Deres dato: 29.08.2019 Lars Ove Gidske Deres ref.: 17/1642-72 1

Vi viser til oversendelse av høringsdokumenter. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er nasjonal sektormyndighet med innsigelseskompetanse innenfor saksområdene flom-, erosjon- og skredfare, allmenne interesser knyttet til vassdrag og grunnvann, og anlegg for energiproduksjon og framføring av elektrisk kraft. NVE gir råd og veiledning om hvordan disse saksområdene skal tas hensyn til ved utarbeiding av arealplaner etter plan- og bygningsloven. NVE prioriterer å gi innspill og uttalelser til overordnede planer og veiledning/opplæring av kommuner med store utfordringer innen vårt saksområde. I tillegg prioriterer vi å gi uttalelser til reguleringsplaner der det bes om faglig bistand til konkrete problemstillinger. Dette fremgår av brev til kommunene 29.09.2017 om NVEs bistand og verktøy i arealplanleggingen, der vi ber kommunen om å skrive tydelig i oversendelsesbrevet hva en eventuelt ønsker bistand til i den enkelte sak. I denne saken kan vi ikke se at det er bedt om slik bistand. NVE gir derfor ikke konkret uttalelse i denne saken.

For generell informasjon og veiledning knyttet til NVEs saksområder viser vi til: NVEs karttjenester viser informasjon om flom- og skredfare, vassdrag og energianlegg. NVEs veileder 2/2017 Nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder i arealplanlegging beskriver hvordan interessene bør ivaretas i planen, slik at en unngår innsigelse. NVEs retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar beskriver hvilke flom- og skredprosesser som kan utgjøre fare, og hvordan disse farene bør utredes og innarbeides i planen. NVEs sjekkliste for reguleringsplan er et nyttig verktøy, for å sikre at alle relevante saksområder er vurdert og godt nok dokumentert. Flere nyttige veiledere og verktøy finnes på www.nve.no/arealplan.

E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223 0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

Side 2

NVE minner om at det er kommunen som har ansvaret for at det blir tatt nødvendig hensyn til flom- og skredfare, vassdrag og energianlegg i arealplaner, byggetillatelser og dispensasjoner. Dette gjelder uavhengig av om NVE har gitt råd eller uttalelse til saken. Hvis det likevel er behov for NVEs bistand i saken kan NVE Region Sør kontaktes med en konkret forespørsel.

Med hilsen

Anne Cathrine Sverdrup Lars Ove Gidske regionsjef seniorrådgiver

Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg:

Fra: Nicholai Fearnley Sendt: fredag 4. oktober 2019 08.48 Til: Postmottak Emne: 19/00059-50 - Høring / offentlig ettersyn - Lundenåsen i Sandefjord - gnr426 bnr3 med flere Vedlegg: Kartskisse.pdf

Kategorier: Purple category

Hei,

Vi viser til mottatte varsel datert 30.08.2019

Skagerak Nett AS melder med dette at vi ønsker å delta i planarbeidet.

Bakgrunnen for at vi ønsker å være med i planarbeidet er:

Sikre at nettselskapets eksisterende foreleggingspliktige elanlegg innenfor planområdet blir vist i planen. Forelegginspliktige elanlegg er definert som 11/22 kV høyspennings kabel, høyspennings luftlinje og nettstasjon. Dersom noen av planforslagene medfører at elanlegg må flyttes, ønsker vi så raskt som mulig å kunne vurdere hvilke konsekvenser og kostnader dette medfører. Avklare forventet effektbehov, ettersom det er behov for nye nettstasjoner eller høyspentkabler. Til info kan jeg informere at jeg har vært i tidligere dialog med Ole Gunnar Thommesen der de estimerte effektbehovet for feltet, men dette bør vurderes på nytt der det lages et effektbudsjett. Avklare om Skagerak Nett AS har tilstrekkelig kapasitet i høyspentnettet / overføringsnettet frem til planområdet. Dersom dette ikke er tilfelle, kan det bli behov for en mer omfattende planleggingsprosess fra vår side. Større utbygginger må avklares både mot faglige myndigheter og kommunale arealplaner. Erfaringsmessig vet vi at en slik prosess kan ta lang tid. Kapasitet i høyspentnettet / overføringsnettet frem til området ble vurdert tidligere i år, men det må tas en ny vurdering ettersom effektbehovet til utbygger kan endre seg samt at belastningen i eksisterende nett endrer seg. Dersom det er aktuelt med alternativ energiforsyning til området, f.eks. fjernbåren varme, ønsker vi at dette avklares så tidlig som mulig da dette påvirker behovet for elektrisk overføring. Så tidlig som mulig å se på mulighetene for samarbeid med øvrig infrastruktur.

Skagerak Nett AS har elanlegg i planområdet som vist på vedlagte kartskisse, og dersom det blir behov for å flytte på noen av disse må dette bekostes av utbygger. Flytting / omlegging av strømnett vil bli utført i henhold til gjeldene regler og forskrifter. Skal det graves nær eksisterende kabler, må disse påvises på forhånd av Geomatikk.

For mer informasjons om tilknytning/flytting se vår nettside www.skageraknett.no

Etablering av distribusjonsnett vil bli utført i henhold til gjeldende regler for beregning av anleggsbidrag.

Vennligst ta kontakt med oss dersom det skulle være behov for flere opplysninger.

Mvh

Nicholai Fearnley Planingeniør _ _ DIREKTE +47 3590304 0 _ _ MOBIL +47 9887088 1 _ _ SENTRALBORD +47

3593500 Skagerak Nett AS 0 Postboks 80 3901 Porsgrunn https://smex- ctp.trendmicro.com:443/wis/clicktime/v1/query?url=http%3a%2f%2fwww.skageraknett.no&umid=b91117e1-275b-480f- a30a-d59a87d3c9d7&auth=506c0a837faeca21ed1f054d807f7c5ff2a95717-

eb5b84dbf8ecb3620d05ac91566c38ede7219e7b

Kobeltrose7H57digitoHsert ------KabeltrøseiL57digitGHS€rt Lae'tt LS trase

Sandefjord kommune Dato: 27.09.2019 Postboks 2025 Vår ref: 19/03142-2 3202 SANDEFJORD Deres ref: 17/1642- 74

Svar på høring og offentlig ettersyn av reguleringsplan for Lundenåsen gbnr. 426/3 m.fl. i Sandefjord kommune

Leiv Erikssons vei 39 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til Postboks 3021 Lade ovennevnte sak, datert 29. august 2019. N-7441 Trondheim

TELEFON + 47 73 90 46 00 DMF er statens sentrale fagmyndighet ved forvaltning og utnytting av mineralske E-POST [email protected] ressurser, og har et særlig ansvar for at mineralressurser blir ivaretatt i plansaker. WEB www.dirmin.no

GIRO 7694.05.05883 Om planen SWIFT DNBANOKK Hensikten med planarbeidet er å regulere området til boligformål med en kombinasjon IBAN NO5376940505883 ORG.NR. NO 974 760 282 av frittliggende enebolig og konsentrert småhusbebyggelse med tilhørende infrastruktur. SVALBARDKONTOR TELEFON +47 79 02 12 92 Uttalelse fra DMF DMF kan ikke se at planen kommer i konflikt med registrerte forekomster av mineralske ressurser. Ut ifra foreliggende informasjon kan vi heller ikke se at planen medfører uttak av masser som vil omfattes av mineralloven. DMF har på nåværende tidspunkt ingen merknader til høring og offentlig ettersyn av reguleringsplan for Lundenåsen gbnr. 426/3 m.fl. i Sandefjord kommune.

Vennlig hilsen

Dragana Beric Skjøstad Karoline Ulvund seksjonsleder rådgiver

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Saksbehandler: Karoline Ulvund

Mottakere: Sandefjord kommune Postboks 2025 3202 SANDEFJORD

Kopi til:

2

1 av 1

Dokumentdato Vår referanse 11.09.2019 2019/3305 ARAJ Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Ajeen Arvesen, tlf. 17/1642

SANDEFJORD KOMMUNE

Sandefjordsveien 3 3202 SANDEFJORD

Tilbakemelding - Offentlig ettersyn - Lundeåsen - gbnr. 426/3 m.fl. - høring - Sandefjord kommune Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser til plansaken som dere har sendt på høring. DSB har dessverre ikke kapasitet til å gå inn i alle mottatte plansaker og sender derfor dette generelle svaret.

Det er Fylkesmannen som skal følge opp at hensynet til samfunnssikkerhet er ivaretatt i plansaker. Fylkesmannen har også et ansvar for samordning av statlige innsigelser til kommunale planer.

DSB har innsigelseskompetanse etter plan- og bygningsloven i plansaker som berører følgende områder: • Virksomheter som håndterer farlige stoffer herunder storulykkevirksomheter • Transport av farlig gods • Brannsikkerhet herunder tuneller og underjordiske anlegg • Tilfluktsrom (sivilforsvarsdistriktene)

Siden Fylkesmannen har et overordnet ansvar for å følge opp samfunnssikkerhet i planer, vil også disse områdene kunne inngå som en del av Fylkesmannens oppfølging. DSB samarbeider med Fylkesmannen og vil gi faglig innspill til Fylkesmannen dersom det er nødvendig. Hvis det likevel er behov for direkte involvering av DSB i plansaken, bes det om at høringen sendes inn til DSB på nytt med tydelig angivelse av hvilket forhold det bes om DSBs uttalelse til.

Vi viser for øvrig til www.dsb.no for DSBs veileder om samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging og veileder om sikkerheten rundt storulykkevirksomheter.

Med hilsen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Arkivseksjonen

Helle G Nielsen Ajeen Arvesen Seksjonssjef Førstekonsulent

Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift.

Postadresse Kontoradresse Telefon Telefaks Organisasjonsnummer Direktoratet for Rambergveien 9 33 41 25 00 33 31 06 60 974 760 983 samfunnssikkerhet og beredskap 3115 Tønsberg

Postboks 2014 E-post Internett 3103 Tønsberg [email protected] www.dsb.no

Naturvernforbundet , i Sandefjord

Sandefj 0rd kommune Postboks 2025 3202 Sandefjord 14.10.2019

Høringsuttalelse Lundenåsen — Stokke - gbnr. 426/3, 426/27, 428/6 og 426/36

Naturvernforbundet i Sandefjord ønsker med dette å komme med uttalelser til planbeskrivelse og detaljregulering for Lundenåsen i Stokke. Vi ber om at det tas hensyn til befolkningens rett til nærskog og tap av verdifulle naturområder. Det blir stadig færre grønne lunger og mindre muligheter for rekreasjon i nærmiljøet. Folkehelseprinsippet bør prioriteres.

FNs bærekraftmål bør benyttes som veiledning for fremtidig utbygging og da spesielt mål 11 og mål 15 «Bærekraftige byer og samfunn» og «Liv på land» med hovedmål: "Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige":

I kapittel 11.7 i bærekraftmålene står det at: «Innen 2030 sørge for allmenn tilgang til trygge, inkluderende og lett tilgj engelige grøntområder og offentlige rom, særlig for kvinner, barn og eldre samt personer med nedsatt funksjonsevne.»

Kapittel 15,2: «Innen 2020 fremme gjennomføringen av en bærekraftig forvaltning av all slags skog, stanse avskoging, gjenopprette forringede og i betydelig grad øke skoggj enreisningen og nyplantning på globalt nivå».

Universelle mål forplikter Norge, og det bør også forplikte Sandefjord Kommune slik at utbygging hensyntar befolkningens behov og rett til nærhet til hav, natur og skog, ikke bare i 5-10 år fremover med i et 100 års perspektiv. Utbyggingen av Lundenåsen bør hensynta disse forpliktelsene både på internasjonalt, nasjonalt og kommunalt forvaltningsnivå. Fortetting bør ikke skje på grønne arealer, men på grå. Området som skal bygges ut i Lundenåsen består i hovedsak av urørt skogsterreng. Dette er høyst problematisk i en tid der en massiv nedbygging av natur foregår, og utbygging i slike områder vil kunne føre til en øko-kollaps der artsmangfoldet forsvinner. Er kunnskapsgrunnlaget om en samlet belastning god nok? Hva med fuglearter og insektsforekomster? Hva vil konsekvensene av 200 boliger og adkomstveier bety for artsmangfoldet?

I planen åpnes det også for at et mindre LNF-område utvikles til boligarcal, mot at det dyrkes opp tilsvarende et annet sted. Viser til planprogram for Skolmerød næringsområde, datert 25/1-19, hvor et område vurderes tilbakeført til LNF-formål med begrunnelse i at kommunen har en restriktiv holdning til bygging på dyrka mark. Det vises til sak 209/18 om at områder avsatt til boligformål som ligger på dyrka mark ikke skal bygges ned i neste planperiode.

Med vennlig hilsen for Naturvernforbundet i Sandefjord

Vivi Ann Waggestad

Til Sandefjord kommune

Stokke, 17.10.2019

Til Sandefjord kommune

Takk for utsatt frist for å uttale oss om Detaljregulering for Lundenåsen, Melsomvik i Sandefjord kommune.

Jordvern Vestfold ber kommunen si nei til den delen av detaljreguleringen som omhandler dyrka og dyrkbar mark, samt flytting av matjord!

Begrunnelse: - Det å tillate nedbygging av matjord til boligformål bryter med prinsipper enkeltpartier i Sandefjord selv har gått til valg på i høst. - Det å tillate nedbygging av matjord til boligbygging på Lundenåsen bryter med den grunnleggende strenge holdningen til jordvern som Stortinget har bestemt og vestfoldsamfunnet er blitt enige om i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) i Vestfold. o Vestfold har et særlig ansvar for å produsere mat pga vårt klima og jordsmonn og har derfor et særlig ansvar for å praktisere et strengt vern av matjorda. o Utenfor langsiktige utviklingsgrenser tillates ikke formålsendring av dyrka og dyrkbar mark til bolig, næring og offentlige formål. Lundenåsen ligger ikke innenfor langsiktig utviklingsgrense. o Og hadde Lundenåsen ligget innenfor langsiktig utviklingsgrense skulle Sandefjord kommune uansett utnyttet fortettings- og transformasjonspotensialet og andre arealer avsatt til utbyggingsformål, før det åpnes for formålsendring av dyrka og dyrkbar mark. Sandefjord kommune har Vestfolds største boligreserve! o Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark skal skje så sent som mulig i planperioden (inn mot 2040). - Utvidelsen som var på høring i mai 2018 gikk ut på å innlemme et jorde i boligområdet (BKS5) for å bygge ned det. Dette skulle kompenseres med å flytte jorda til nordre del av området (LL1). Fylkesmannen varslet den gang innsigelse til dette. Fylkeskommunen behandlet saken kun med henblikk på kulturminner og forutsatte at kommunen selv «ivaretar de regionale og nasjonale interesser saken kan berøre». Utbygger ivaretar ikke de regionale og nasjonale jordverninteressene. - Utvidelsen berører 4 dekar dyrka mark, men også et tilsvarende stort område med dyrkbar skog. Utvidelsen blir liggende som en «sukkerbit» inn i et større sammenhengende område med dyrkbar jord (ca 160 dekar) sør og vest for utvidelsen. Når utbygger i tillegg velger å legge hovedadkomst i vestkant av denne utvidelsen er det ikke vanskelig å se for seg at dette vil skape et stort press for videre utbygging vestover i dette dyrkbare området. Se kart på neste side.

Særlig begrunnelse i forhold til jordflytting: - Prinsipielt mener Jordvern Vestfold at det fortsatt er så stor sannsynlighet for å redusere potensiale for matproduksjon ved jordflytting at det ikke bør legges opp en praksis i Vestfold hvor «det bare er å flytte matjorda» og dermed i praksis legge boligområder hvor man vil. NIBIO understreker at jordflytting må gjennomføres på helt riktig måte og kun der massene er egnet for det for å lykkes. - Prinsippet Vestfoldsamfunnet har blitt enige om i RPBA er at man først og fremst skal unngå nedbygging, og at beslag av dyrka mark til nedbygging skal begrenses til et minimum. Boligbygging på matjord kan unngås, spesielt på Lundenåsen, som i utgangspunktet er en stor ås som ikke berører matjord. Da er det helt unødvendig å bygge ned matjord slik det planlegges her. - Jordvern Vestfold mener dessuten at fremlagte matjordplan er ufullstendig da kommuneplanens egne generelle bestemmelser om rekkefølgekrav og retningslinjene i RPBA slår fast at det skulle vært utarbeidet matjordplan for matjordlaget i den dyrkbare delen av område BKS5/6. Planen tar kun for seg matjordlaget i BKS5.

Jordvern Vestfold vil påpeke at det ikke er samsvar mellom detaljreguleringen og nylig vedtatt kommuneplan:

I kommuneplanen ligger hele området som nå er på høring inne som eksisterende boligområde i stedet for framtidig boligområde!

Området L11, som er LNF og som reguleres til LNF i dette høringsforslaget ligger også inne som boligområde.

Vi ber kommunen rydde opp i dette.

Vennlig hilsen Hans Huseby

Leder i Jordvern Vestfold

Fra: Frode Sandvin Folkedal Sendt: mandag 7. oktober 2019 20.48 Til: Postmottak Kopi: Nils Ingar Aabol Emne: Uttalelse til planforslag Lundenåsen

Kategorier: Purple category

Innledning Området som skal bygges ut i Lundenåsen består i hovedsak som planbeskrivelsen ganske riktig skriver; «av urørt skogsterreng». Dette er høyst problematisk i en tid der en massiv nedbygging av natur, inkludert reduksjon i antall fugler og insekter kommer stadig høyere på dagsordenen, og der vi får stadig mer kunnskap om konsekvensene av å systematisk, og med små skritt redusere de sammenhengende naturområdene våre. I tillegg er dette en del av en nedbygging av nærskogene i dette området av Sandefjord kommune, som har negative konsekvenser for trivsel og helse for oss som bor her. Under følger konkrete merknader til enkeltkapitler i planbeskrivelsen.

Pkt 4.5 Naturmangfold Det står i planbeskrivelsen at det har vært befaring med biolog i området, og at med unntak av det nordøstre området er det ingen registrerte naturverdier på Lundenåsen. Jeg stiller imidlertid spørsmål ved hvordan en slik kartlegging gjøres. Jeg finner ingenting om kartlegging av insekt- og fugleliv i Lundenåsen. Er det for eksempel kartlagt hvilke fuglearter som har hekket her? Fuglelivet i form av fuglesang på Lundenåsen var enormt på våren før hogsten i 2018. Og fortsatt er det mye fugler her, senest i slutten av september 2019 så jeg for eksempel en flokk på minst 25 bokfinker på åsen. Er insektforekomster undersøkt? Som jeg kommer tilbake til under pkt 5.9, mener jeg derfor at kunnskapsgrunnlaget om samlet belastning ikke er tilstrekkelig.

4.6 Rekreasjon Planbeskrivelsen inkluderer et stikart av Lundenåsen, uten at dette omtales noe nærmere. Lundenåsen er, som kartet viser et område med mange stier, som er godt brukt til tur av folk i nærområdet. I alle fall før hogsten i 2018. Etter hogsten ble ikke stiene ryddet, slik at det har vært krevende å bruke terrenget. Bruken av Lundenåsen som rekreasjonsområde er ikke problematisert i det hele tatt i planbeskrivelsen. Jeg vet med sikkerhet at området er brukt av barn til frilek (inkludert mine egne barn for få år siden), da det er et relativt avgrenset og trygt eventyrområde for ulike type leker (lekekrig). I tillegg vil en bygging på åsen sannsynligvis føre til en privatisering av de områdene som ikke blir bygget ut (bøkeskogen i nord). Det skal mye til for at folk som ikke selv bor der går inn blant husene og finner en sti ut til skogen mellom biler og eiendommer. En føler da at en trenger seg på et privat område. Verdien av den vakre bøkeskogen i nord er uansett redusert når nærmeste nabo er mange boliger og ikke annen skog.

5.3 Infrastruktur/adkomstløsning Det står om det anbefalte alternativ 4 at dette ikke har noen spesielle ulemper. Slik jeg leser plantegningene for det utvidede planområdet, vil den anbefalte adkomstløsningen gå rett gjennom stien som i dag er veien inn i Askeskogen fra boligområdet på Solnes. Dette er et svært mye brukt rekreasjonsområde for folk som i dag bor i området. Etter min mening er nærheten til Askeskogen en stor verdi ved å bo i området. Vi får da en bilvei der hovedstien inn i skogen går, som vil forringe denne delen av skogen betydelig. Inngangen til skogen herfra er spesiell, i og med at du ikke trenger ta mange skrittene inn i skogen før du har følelsen av å ha lagt både vei og boligområde langt bak deg. Dette anser jeg som en viktig ulempe ved dette alternativet, som ikke er belyst i planbeskrivelsen. 5.9 Miljøoppfølging/Naturmangfold Det står i planbeskrivelsen at kunnskapsgrunnlaget knyttet til naturmangfold anses som tilstrekkelig, ref §8 i Naturmangfoldloven. Dette stiller jeg store spørsmålstegn ved. Jeg ser dette tiltaket som en del av en systematisk reduksjon av nærskogene i denne delen av Sandefjord kommune, inkludert Melsomskogen (bygget ned i forbindelse med utbygging av Brunstad), Prestegårdsskogen (tatt deler av skogsområdet ved Sole) og Askeskogen. Disse nærskogene er utrolig viktige for rekreasjon, helse og trivsel for oss som bor i denne delen av Sandefjord kommune. Men jo mindre områdene blir og jo flere hus som bygges tett inntil, desto større blir slitasjen på de områdene som er igjen. Det er allerede nå lett å se slitasjeutvikling i form av utvidelse av tidligere smale stier i Askeskogen og Prestegårdsskogen fra 12 år tilbake i tid da jeg flyttet hit, til nå.

Det står også at kunnskapsgrunnlaget er godt nok til at det er liten fare for at tiltaket vil ha store og ukjente farer for naturmangfoldet, jf §9 i Naturmangfoldloven. Men hva er naturmangfold i denne sammenhengen? Hvorfor er det kun direkte truede arter som er vurdert? På mine turer i Lundenåsen, Askeskogen og Prestegårdsskogen har jeg sett elg, rådyr, grevling, ekorn, rev, nøtteskrike, ulike type sangere, skogsduer, flere meisetyper, flaggspett, grønnspett, flere finkearter og rødstrupe. Og dette er trolig bare noen av de mange artene en kan se og høre i disse skogene. Men det vet vi jo rett og slett lite om. Jeg kan ikke se at det er gjort noen vurderinger av om hvilke konsekvenser tiltaket vil ha for disse artene. Vil virkelig nærmere 200 boliger tett inntil et naturområde ikke ha noen konsekvenser for dyre-, fugle- og insektlivet i området?

Det står videre at utbyggingen ihht detaljreguleringen gir ingen konsekvenser for naturmiljø, jf §10 i Naturmangfoldloven. Hvordan er dette dokumentert? Jeg ser ingen spor av at den samlede konsekvensen for dyre-, fugle- og insektliv i området mellom Stokke sentrum og Solnes av den gradvise nedbyggingen som finner sted ikke minst i form at dette tiltaket. Når blir det samlede området for lite og for påvirket av menneskelig aktivitet til at ulike arter av pattedyr, fugler og insekter forsvinner helt fra dette området?

6.2 Vurdering av KU for utvidet planområde Det står her at området ikke er i bruk til friluftsliv/rekreasjon i dag. Hvis jeg har forstått dokumentene, medfører ikke dette riktighet, da den nye adkomstveien tar en del av Askeskogen, inkludert den mest brukte adkomstveien inn i skogen. Dette anser jeg som en vesentlig mangel med planbeskrivelsen. Med hilsen Frode Sandvin Folkedal, Solnesbakken 3, 3159 Melsomvik

Solnes 14.10.19

Høring / offentlig ettersyn Lundenåsen Gbnr 426/3 m.fl.

Vi har følgende merknader å komme med til planen.

I planen foreslås det å legge ny adkomst i syd (alternativ nr 4). Dette forslaget omtales lettvint og ukritisk i forslaget.

Da det meste av trafikken fra det nye boligområdet vil gå nordover mot Tønsberg vil det å legge adkomst til syd være ulogisk. I det aktuelle området er Storevarveien både smal og svingete. Det er problemer for store biler å møte hverandre og det blir ofte stopp i trafikken. Å øke trafikkmengden her vil gjøre problemene større.

Det oppgis at det kun har vært 2 trafikkuhell etter 1986, men hver vinter kjører flere biler av veien eller i autovernet i dette området.

På strekningen fra adkomst nr 2 til nr 4 er det bebyggelse tett inntil veien på begge sider og økt trafikk her bør unngås av hensyn til støy og miljø.

Så til utformingen av adkomst 4. Denne er tegnet inn nær opptil eksisterende avkjørsel til Admiralveien og Løytnantstien samt busstoppet. Vi får da 2 kryss, fotgjengerovergang og busstopp tett i hverandre. Sydgående buss skal krysse en kjørebane inn og ut fra busstoppet og allerede i dag er det situasjoner mellom bil og buss samt at noen ganger kommer nord og sydgående buss samtidig. Det er bare plass til en på busstoppet.

Videre oppgis det at det er gode siktlinjer ved adkomst nr 4, med bakketopp i syd og sving i nord er min erfaring ved benyttelse av stien som ligger tilnærmet der hvor veien er tegnet inn at det er viktigere å benytte hørselen enn synet ved kryssing av Storevarveien.

Planen sier heller ikke noe om økt støy andre ulemper eksisterende bebyggelse utsettes for ved å legge krysset her, samt hvilke tiltak som bør gjøres for å redusere trafikkstøy og andre ulemper for omgivelsene.

For adkomst nr 1 uttales det at denne vil gi kortest vei nordover (de fleste), gir grei kryssutforming og unngår å belaste Storevarveien. Argumentet imot er at dette er en kostnadsmessig dyr løsning for utbygger. Nå er det vel utbygger som ønsker denne utbyggingen, så da bør vel han også ta kostnaden og ikke legge den på omgivelsene i form av dårligere miljø mm.

Inger Elisabeth Bjørnberg

Roger Bjørnberg

Sandefjord kommune Melsomvik 15.10.2019

Merknader til detaljregulering av Lundenåsen, gbnr.426/3 m.fl.

Vi viser til høring av detaljregulering for Lundenåsen.

Vi ønsker med dette å komme med merknader til forslaget til hovedadkomst for det nye boligområdet.

I saksfremlegget til førstegangsbehandling av detaljreguleringen vises det til at det er vurdert 4 ulike alternativer for adkomst til planområdet. Videre begrunnes valget av alternativ adkomst nr. 4 med sikt, trafikksikkerhet, tilgang til boligområde mot syd langs Storevarveien og mulighet for å sanere to adkomster som i dag går direkte ut på fylkesveien.

Ad sikt og trafikksikkerhet

Vi er enige i at sikt og trafikksikkerhet tilsynelatende vil være bedre ivaretatt ved alternativ 4 enn ved alternativ 2 og 3. Når det gjelder alternativ 1, er det vanskelig å forstå denne begrunnelsen. En adkomst i nord vil kunne gi god sikt. I tillegg vil den gi en mer helhetlig sikker løsning, først og fremst for myke trafikanter, da særlig barn. Barna i det nye boligfeltet vil fort se at den korteste og raskeste veien til skole, barnehage, badestrand og Shell ligger mot nord. Dette vil føre til kryssing av fylkesveien i nord, hvor det ikke er planlagt noen løsning for dette. Størstedelen av biltrafikken vil også gå mot nord, hvor vi altså finner barnehager, skole, nærbutikk, bensinstasjon, båthavn og badestrand og veien mot Stokke sentrum, med jernbane etc.

Med ca 100 nye boenheter vil valg av adkomst nummer 4 føre til en uheldig merbelastning på en vei som allerede er stedvis veldig smal og i generelt dårlig stand. Det er derfor vanskelig å forstå at sikt og trafikksikkerhet skal kunne begrunne valg av adkomst nr. 4.

Forslagsstiller har vist til at en adkomst fra nord vil bli med store stigninger. Det bør la seg gjøre å lage vei fra fylkesveien i nord, når det kan lages vei til toppen av Lundenåsen.

Ad tilgang til boligområdet mot syd og inngrep i terreng

Det planlagte boligområdet i syd omfatter kun i underkant av 8,5 daa av det totale arealet. Dette området vil heller ikke nødvendigvis få noe merkbart lengre vei til sine eiendommer ved en løsning med adkomst nr. 1. Dette kommer kun an på hvordan man velger å føre en adkomst fra nord gjennom/rundt Lundenåsen. Når det gjelder sanering av to adkomster som i dag går direkte ut på fylkesveien, bør dette være enkelt å løse i sammenheng med løsning for boligområdet lengst mot syd. (Dette boligområdet (BKS5 og BKS6) kan evt. benytte dagens adkomst fra fylkesveien).

Rådmannen legger også vekt på at en adkomst fra nord "vil medføre store terrenginngrep og inngrep i bøkeskogen". En adkomst fra nord trenger ikke legges via bøkeskogen. Den kan også legges delvis gjennom bøkeskogen uten at dette vil føre til store inngrep. Det har tidligere vært anlagt en skogsbilvei nord i området, ved eiendomsgrensen, følges denne vil det ikke være snakk om store inngrep i etablert skog. Dette i motsetning til en adkomst fra syd som vil legges over dyrkbar mark. Dette innebærer etter vårt syn et mer uheldig terrenginngrep.

Utbyggingspress

Det er også lagt vekt på at en adkomst mot nord vil kunne medføre et uheldig utbyggingspress på arealer langs traseen. Dette vil gjelde like mye for ny adkomst fra syd, hvor i hvert fall to grunneiere allerede har søkt om å få arealer omregulert til boligformål, og hvor arealene det er snakk om til stor del er dyrkbar mark.

Kommunen bør være opptatt av å sikre både dagens beboere og de kommende beboerne i Lundenåsen en god, praktisk og mer trafikksikker adkomstløsning. Det er valgt å åpne for bygging av et boligområde utenfor langsiktig utbyggingsgrense og RPBA. Det bør derfor påhvile kommunen et ekstra ansvar for å ivareta gode trafikale løsninger og sikre minst mulig nedbygging av dyrkbar mark.

Vi vil til slutt få påpeke at vi er glade for at det er tatt hensyn til myke trafikanter og stor bruk av nåværende vei til friluftsformål når det er satt rekkefølgekrav. Det er viktig at disse blir stående.

Vi anbefaler alle beslutningstakere å ta en befaring av området, om dette ikke allerede er gjort!

Med hilsen fra berørte parter i området:

Kristian Østli Hilde Chluba Frida Faye-Lund Sandvik Marie Schmedling Peter Chluba Morten Monsvik Svend Arild Lund Østli Vidar Eriksen Nina Kathrin Normann Birgitte Lund Østli Trude Sørensen Carl Fredrik Normann Ida Andrén Siv Ambjørnsen Elvis Sistek Geir Hopen Nødset Tom Georg Ambjørnsen Velida Sistek Arne Østli Hege Korneliussen Marianne Haugen Inger Marie Østli Lars-Magne Borg Steinar Kalvøy Morten Ormestad Tom Baklie Trine Støtvig Bragge Camilla Arnfinsen Kathrine Olsen Ingrid Bratvold Glad Tove Anholt Runar Karlsson Martin Bratvold Jonny Hermansen Lene Tverberg Kari Merethe Mørkved Anne Lene Vordahl Bjørnar Tverberg Leif Morten Grønsten Ola Halvorsen Runar Kittilsen Hanne Kittilsen Sigurdur Freyr Sigurdsson

MERKANDER TIL HØRING AV DETALJREGULERING FOR LUNDENÅSEN

Forslag om liten justering av den sørøstre delen av Lundenåsen utbyggingsområde

Det vises til brev fra Sandefjord kommune vedrørende offentlig ettersyn av forslag til detaljregulering av Lundenåsen.

Som eiere av nærmeste berørte eiendom ønsker vi å komme med innspill til forslaget som er sendt på høring. Vi ble overrasket da vi leste i planforslaget at det bes om at brønnen på vår brønntomt foreslås tillatt revet dersom den skulle inngå i en boligtomt. Vi har i dag ingen interesse av at brønnen skal inngå i en boligtomt, og synes det er unødvendig å tillate seg å foreslå bestemmelser for andres eiendom på denne måten. Vi mener det bl.a. av kulturhistoriske grunner er viktig å beholde brønnen plassert i en korridor som man kan få ved å forskyve utbygningsfeltets grense mot øst noe vestover.

Det flere grunner til at det vil være svært ønskelig å trekke grensen for den sørøstre delen av utbyggingsområdet noen meter mot vest. Som nevnt må brønnen kunne sies å være et spesielt kulturminne. Brønnen tilhørte opprinnelig hovedbølet og var en viktig sikring av tilstrekkelig med vann i tiden før offentlige ordninger kom i stand. For eiendom 426/36 ble det i mange år vannkilden som riktignok ikke dekket behovet i svært tørre perioder. Daværende grunneier Albert Stensrud ga imidlertid daværende eier muntlig rett til å finne ekstra vanntilførsel på egnet sted. Det ble laget en brønn nord for vår eiendom. Den ligger der fortsatt, men ser ut til å ligge utenfor området som tenkes bebygd.

Å anlegge vei eller bygninger tett innpå brønnen innebærer stor risiko for avgjørende skader på brønnen som er bygget opp stein på stein. For to år siden ble steinene som hadde falt ned til bunnen satt opp igjen, og overbygget over brønnen ble restaurert. Det er grunn til å tro at en vesentlig årsak til at steiner raste ned var tung transport av tømmer i forbindelse med utkjøring forrige gang det ble tatt ut virke i området. Flytting av vei, evt. grense noen meter vestover vil kunne sikre brønnen. Det er vår mening at brønnen først og fremst er av stor betydning som et kulturminne om hva som måtte til for sikring av vanntilførsel i sin tid. For oss har den også betydning som ekstra vannkilde i perioder med vanningsrestriksjoner. Den bør derfor vernes så godt det lar seg gjøre.

En annen sak som tilsier at veien bør flyttes lenger mot vest gjelder rådyrtrekk som går helt fra fylkeskommunens område nord for utbyggingsområdet og over i skog syd for utbyggingsområdet. En sone sørover mellom østsiden av planlagt vei og brønnens vestre side langs den veien som opprinnelig gikk til brønnen vil være vesentlig for å sikre rådyrtrekket. Forskyvningen av feltets østre grense bør gå så langt nordover at det blir en korridor fra den foreslått vernede bøkeskogen og til utbygningsområdets sørøstre hjørne. Sett i sammenheng med utbygningsområdets størrelse vil vårt forslag innebære en svært marginal endring. Forslaget innebærer at et viktig kulturminne blir bevart, og det vil gi en miljømessig gevinst med bidrag til fortsatt rådyrtrekk og muligheter for turgåing o.a. i et område som ellers blir vanskelig tilgjengelig.

Det er ikke uvanlig at det legges inn en buffersone til eksisterende bebyggelse ved en slik stor utbygging. Her er det bare en eiendom å ta hensyn til, slik at konsekvensen av å legge inn en buffer blir ganske liten, prosjektets størrelse tatt i betraktning. Bygging på kollen ved siden av vår tomt vil få store negative konsekvenser for oss, ut over den verdiforringelsen vi uansett får med utbygging av Lundenåsen. Hus på kollen vil ta mye lys og sol fra vår eiendom og innebære mye innsyn.

Vennlig hilsen

Arne Østli, Inger-Marie Østli, Geir Hopen Nødset og Ida Marie Andrén