Arkiv: FE-121, HIST-18/1053 JournalpostID: 19/24535 Saksbehandler: Hilde Bøkestad

Dato: 07.03.2019

Saksframlegg

Saksnummer. Utvalg Møtedato 025/19 Formannskapet 13.03.2019

Nasjonal Transportplan 2022-2033 - Innspill fra kommune

Rådmannens forslag til vedtak: Larvik kommune har følgende innspill til Fylkeskommunes innspill til statens arbeid med Nasjonal Transportplan 2022 – 2033: 1. Midler til planlegging, prosjektering og realisering av InterCity–dobbeltspor Stokke-Larvik, inkludert ny strekning og ny stasjon i Larvik kommune må legges inn i Nasjonal Transportplan 2022 - 2033 med tilstrekkelig med midler og gjennomføring innen 2032, slik at det ikke oppstår usikkerhet rundt den statlige forpliktelsen for å gjennomføre prosjektet. 2. Det må settes av egne omstillingsmidler i Nasjonal Transportplan 2022 - 2033 for vertskapskommunene i InterCity–prosjektet, slik at de kan være profesjonelle og gode medspillere for å håndtere byreparasjon og andre samfunnsmessige ringvirkninger lokalt. 3. Ny havnesportilknytning fra ny jernbanetrasé ned til Larvik Havn må etableres som erstatning for eksisterende godsspor som en del av InterCity-prosjektet, og midler til planlegging, prosjektering og realisering av dette må legges inn i Nasjonal Transportplan 2022-2033. 4. Tidlig grunnerverv bør etableres som en ordning for InterCity-prosjektet slik at det blir mulig for eiendomsbesittere, som man tidlig kan fastslå blir direkte berørt, å få en tidlig avklaring om sine framtidsutsikter etter at kommunedelplan er vedtatt. Det bør ses på om ordningen best vil kunne forvaltes av infrastrukturutbygger eller vertskapskommune. 5. Vestfoldbyen (Tønsberg, og Larvik), som omfatter et av de tettest befolkede områdene Norge, må bli bli inkludert i en utvidet byvekstavtale-ordning i Nasjonal Transportplan 2022-2033 sammen med de 5 andre mellomstore byområdene som ble foreslått for dette ved forrige rullering av Nasjonal Transportplan. Vestfoldbyen vil med en byvekstavtale kunne samordne etablerte og planlagte bypakketiltak og innrette avtalen på en måte som vil kunne bidra til å underbygge knutepunktutviklingen rundt InterCity- prosjektet i søndre Vestfold. 6. Bypakke Larvik og andre bypakker for små og mellomstore byområder må videreutvikles som verktøy og samarbeidsarenaer mellom kommune, region og stat, slik at også mellomstore og små byområder kan motiveres til å innføre tiltak for å redusere utslipp fra samferdselssektoren. Ordningen med belønningsmidler tilknyttet bypakker bør opprettholdes og utvides. 7. En avklart ny struktur for godshåndtering og havnestruktur på Østlandet, og Larvik Havns rolle i dette, må klargjøres i Nasjonal Transportplan 2022-2033. Midler til infrastrukturtiltak for skape gode og forutsigbare rammer for leveranser av varer og gods til Østlandsområdet må settes av i Nasjonal Transportplan 2022-2033, og innrettes slik at statens mål om økt andel av gods fra sjø/ vei til bane kan innfris. 8. Stamvegstrekningen på RV40 fra E18 Bommestad til Larvik Havn må prioriteres i Nasjonal Transportplan 2022-2033, ved at settes av midler, ikke til bare å utbedre, men til å bygge om Øyakrysset, og å gi stamvegstrekningen økt kapasitet, bedre trafikksikkerhet og bedre funksjon som forbindelse mellom by- og næringsområder. Dette veganlegget er en svært viktig faktor for å sikre gode rammevilkår for næringslivet i den nye regionen Vestfold og , og må dimensjoneres for å håndtere den betydelige person- og godstrafikken fra fergeforbindelsen til og fra Danmark, og økningen i tungbilandelen som følger av forventede økte godsmengder over Larvik Havn. 9. Etterbruk av jernbanetraséen mellom Larvik og som er nedlagt nå, og mellom Larvik og Sandefjord som vil bli nedlagt når InterCity-strekningen Stokke-Larvik realiseres, bør gis prioritet som et miljøvennlig fritidsreisetilbud i Nasjonal Transportplan 2022-2033, og inngå som en del av Nasjonale sykkelruter og som mulig framtidig delstrekninger i EuroVelo.

Saksbehandler: Kommunalsjef Areal og Teknikk Hilde Bøkestad

13.03.2019 Formannskapet Møtebehandling:

Turid Løsnæs, Ap, fremmet forslag som tillegg til pkt. 6; Larvik kommune ønsker en prioritering av ei ny bru over Lågen.Statens veivesen og Bane Nor oppfordres til å planlegge dette tiltaket i et samarbeid.Ei ny bru vil avlaste Øya-krysset og gi kortere og bedre veiløsning for næringslivet på Hegdal industriområde og reisende til og fra Tjølling.

Olav Nordheim, Sp, fremmet følgende endringsforslag til pkt. 9; «Etterbruk av jernbanetrase’en mellom Larvik og Porsgrunn som er nedlagt nå, bør gis prioritet som et miljøvennlig fritidsreisetilbud i Nasjonal Transportplan 2022 – 2033, og inngå som en del av Nasjonale sykkelruter og som mulig framtidig delstrekning i EuroVelo.»Begrunnelse: Ordlyden: «….og mellom Larvik og Sandefjord som vil bli nedlagt når InterCity-strekningen Stokke-Larvik realiseres», i Rådmannens innstilling tas ut. Viser til vedtak i KST 29/3 2017, sak 34/17 Høring forslag til planprogram – Kommunedelplan dobbeltspor Tønsberg – Larvik,Der det i pkt. 22 ble vedtatt: «Den frigjorte jernbanetraseen tilbakeføres landbruk der det er mulig».

Tormod Knutsen, MDG, fremmet følgende endringsforslag; Tillegg til pkt. 7:Skal disse målene nås, må det utvikles tilstrekkelig positive og/eller negative incentiver for at det skal bli økonomisk gunstig å overføre gods fra bil til bane og båt. Tillegg til pkt. 8:Ny bro over Lågen må vurderes som en vesentlig mer effektiv avlastning enn enda en utbedring av Øya-krysset. Endring av pkt. 9:Bisetningen ….., og mellom Larvik og Sandefjord som vil bli nedlagt når InterCity- strekningen Stokke -Larvik realiseres, ….. strykes.

Erik Sørensen, BL, fremmet følgende; Punkt 2 erstattes med: InterCity-prosjektet bør søke å begrense behovet for byreparasjon og andre samfunnsmessige ringvirkninger lokalt. Der dette ikke er mulig må det settes av egne omstillingsmidler i Nasjonal Transportplan 2022 -2033 for vertskapskommunene. Punkt 5 tillegg: En forutsetning for dette er at bompenger/veiprising ikke inngår som del av finansieringsgrunnlaget for slike byvekstavtaler. Punkt 6 tillegg: Belønningsmidler bør knytte til tiltak som reduserer utslipp fra samferdselssektoren uten at det stilles betingelser om bompenger/veiprising. Punkt 8: Stamvegstrekningen på RV40 fra E18 Bommestad til Larvik Havn må prioriteres i Nasjonal Transportplan 2022-2033, ved at settes av midler, ikke til bare å utbedre, men til å bygge om Øyakrysset, og å gi stamvegstrekningen økt kapasitet, bedre trafikksikkerhet og bedre funksjon som forbindelse mellom by-og næringsområder. Dette veganlegget er en svært viktig faktor for å sikre gode rammevilkår for næringslivet i den nye regionen , og må dimensjoneres for å håndtere den betydelige person-og godstrafikken fra fergeforbindelsen til og fra Danmark.(Forklaring pkt. 8: I pkt. 8 er siste ledd i siste setng strøket.)

Per Manvik, Frp, fremmet følgende: Nytt Pkt 10.Larvik kommune ser med bekymring på det økende trafikken fra Tjølling som passerer Øyakrysset og videre oppover Elveveien.Larvik kommune ser at en avlastningsvei på østsida Lågen fra Hegdal og opp til Bommestad vil være det riktig grepet for å redusere trafikken inn på Elveveien.Larvik kommune ber om at det prioriteres nok midler i NTP 2022 - 2033 til at en avlastningsvei kan bli realisert.

Hallstein Bast, MDG, fremmet følgende: Forslag fra MdG Tillegg til pkt. 7: Skal disse målene nås, må det utvikles tilstrekkelig positive og/eller negative incentiver for at det skal bli økonomisk gunstig å overføre gods fra bil til bane og båt. Tillegg til pkt. 8: Ny bro over Lågen må vurderes som en vesentlig mer effektiv avlastning enn enda en utbedring av Øya-krysset. Forslag fra Ap, Sp og MdG Pkt. 9 endres til: «Etterbruk av jernbanetrase’en mellom Larvik og Porsgrunn som er nedlagt nå, bør gis prioritet som et miljøvennlig fritidsreisetilbud i Nasjonal Transportplan 2022 – 2033, og inngå som en del av Nasjonale sykkelruter og som mulig framtidig delstrekning i EuroVelo.»

Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble tatt opp til votering punktvis; Pkt. 1 ble enstemmig vedtatt Pkt. 2 ble satt opp mot alternativt forslag fra Sørensen, og vedtatt mot 1 stemme fra BL Pkt. 3 ble enstemmig vedtatt Pkt. 4 ble enstemmig vedtatt Pkt. 5 ble enstemmig vedtatt Pkt. 6 ble vedtatt mot 2 stemmer fra Frp Pkt. 7 ble enstemmig vedtatt Pkt. 8 ble enstemmig vedtatt 9. falt mot Nordheim

Løsnæs' forslag som tillegg til pkt. 6 ble vedtatt mot 2 stemmer. 2=Frp Nordheims endringsforslag til pkt. 9 ble vedtatt enstemmig. Forslag fra Bast og Knutsen ble deretter votert over; Tillegg til pkt. 7 falt mot 3 stemmer. 3=MDG 2, SP 1 Tillegg til pkt. 8 falt mot 2 stemmer. 2=MDG 2 Endring av pkt. 9: (Knutsen trakk i etterkant pkt. 9, som er likelydende forslaget fra Olav Nordheim.) Sørensens forslag ble votert over slik; Punkt 2 falt mot 1 stemme fra BL Punkt 5 tillegg falt mot 1 stemme fra BL Punkt 6 tillegg falt mot 1 stemme fra BL Punkt 8 endring falt mot 1 stemme fra BL Per Manvik, Frp, fremmet følgende forslag til nytt pkt. 10. Forslaget ble vedtatt med 7 stemmer mot 6. 7=FRP 2, H 2, KRF 1, BL 1, SP 1 6=AP 3, MDG 2, SP 1

FSK- 025/19 Vedtak:

Larvik kommune har følgende innspill til Vestfold Fylkeskommunes innspill til statens arbeid med Nasjonal Transportplan 2022 – 2033: 1. Midler til planlegging, prosjektering og realisering av InterCity–dobbeltspor Stokke-Larvik, inkludert ny strekning og ny stasjon i Larvik kommune må legges inn i Nasjonal Transportplan 2022 - 2033 med tilstrekkelig med midler og gjennomføring innen 2032, slik at det ikke oppstår usikkerhet rundt den statlige forpliktelsen for å gjennomføre prosjektet. 2. Det må settes av egne omstillingsmidler i Nasjonal Transportplan 2022 - 2033 for vertskapskommunene i InterCity–prosjektet, slik at de kan være profesjonelle og gode medspillere for å håndtere byreparasjon og andre samfunnsmessige ringvirkninger lokalt. 3. Ny havnesportilknytning fra ny jernbanetrasé ned til Larvik Havn må etableres som erstatning for eksisterende godsspor som en del av InterCity-prosjektet, og midler til planlegging, prosjektering og realisering av dette må legges inn i Nasjonal Transportplan 2022-2033. 4. Tidlig grunnerverv bør etableres som en ordning for InterCity-prosjektet slik at det blir mulig for eiendomsbesittere, som man tidlig kan fastslå blir direkte berørt, å få en tidlig avklaring om sine framtidsutsikter etter at kommunedelplan er vedtatt. Det bør ses på om ordningen best vil kunne forvaltes av infrastrukturutbygger eller vertskapskommune. 5. Vestfoldbyen (Tønsberg, Sandefjord og Larvik), som omfatter et av de tettest befolkede områdene Norge, må bli bli inkludert i en utvidet byvekstavtale-ordning i Nasjonal Transportplan 2022-2033 sammen med de 5 andre mellomstore byområdene som ble foreslått for dette ved forrige rullering av Nasjonal Transportplan. Vestfoldbyen vil med en byvekstavtale kunne samordne etablerte og planlagte bypakketiltak og innrette avtalen på en måte som vil kunne bidra til å underbygge knutepunktutviklingen rundt InterCity-prosjektet i søndre Vestfold. 6. Bypakke Larvik og andre bypakker for små og mellomstore byområder må videreutvikles som verktøy og samarbeidsarenaer mellom kommune, region og stat, slik at også mellomstore og små byområder kan motiveres til å innføre tiltak for å redusere utslipp fra samferdselssektoren. Ordningen med belønningsmidler tilknyttet bypakker bør opprettholdes og utvides. Larvik kommune ønsker en prioritering av ei ny bru over Lågen.Statens veivesen og Bane Nor oppfordres til å planlegge dette tiltaket i et samarbeid.Ei ny bru vil avlaste Øya- krysset og gi kortere og bedre veiløsning for næringslivet på Hegdal industriområde og reisende til og fra Tjølling. 7. En avklart ny struktur for godshåndtering og havnestruktur på Østlandet, og Larvik Havns rolle i dette, må klargjøres i Nasjonal Transportplan 2022-2033. Midler til infrastrukturtiltak for skape gode og forutsigbare rammer for leveranser av varer og gods til Østlandsområdet må settes av i Nasjonal Transportplan 2022-2033, og innrettes slik at statens mål om økt andel av gods fra sjø/ vei til bane kan innfris. 8. Stamvegstrekningen på RV40 fra E18 Bommestad til Larvik Havn må prioriteres i Nasjonal Transportplan 2022-2033, ved at settes av midler, ikke til bare å utbedre, men til å bygge om Øyakrysset, og å gi stamvegstrekningen økt kapasitet, bedre trafikksikkerhet og bedre funksjon som forbindelse mellom by- og næringsområder. Dette veganlegget er en svært viktig faktor for å sikre gode rammevilkår for næringslivet i den nye regionen Vestfold og Telemark, og må dimensjoneres for å håndtere den betydelige person- og godstrafikken fra fergeforbindelsen til og fra Danmark, og økningen i tungbilandelen som følger av forventede økte godsmengder over Larvik Havn. 9. Etterbruk av jernbanetraséen mellom Larvik og Porsgrunn som er nedlagt nå, bør gis prioritet som et miljøvennlig fritidsreisetilbud i Nasjonal Transportplan 2022-2033, og inngå som en del av Nasjonale sykkelruter og som mulig framtidig delstrekninger i EuroVelo.

10.Larvik kommune ser med bekymring på det økende trafikken fra Tjølling som passerer Øyakrysset og videre oppover Elveveien.Larvik kommune ser at en avlastningsvei på østsida Lågen fra Hegdal og opp til Bommestad vil være det riktig grepet for å redusere trafikken inn på Elveveien.Larvik kommune ber om at det prioriteres nok midler i NTP 2022 - 2033 til at en avlastningsvei kan bli realisert.

SAMMENDRAG: Larvik kommune er invitert av Vestfold fylkeskommune, i brev datert 13.2.2019, til å komme med innspill til statens arbeid med Nasjonal Transportplan (NTP) 2022-2033. Dette er den viktigste langtidsplanen for utviklingen av og investeringen i samferdselstiltak i Norge. Vestfold fylkeskommune er utpekt av staten til å koordinere og samordne Vestfoldkommunenes innspill til Samferdselsdepartementet, som gjennom en ny prosess har lagt opp til følgende muligheter til å påvirke det pågående planarbeidet før planforslaget utarbeides: · Innspillskonferanse 8.3.2019 · Skriftlig innspillsfrist 10.5.2019

Det er berammet at et utkast til NTP 2022-2033 skal være ferdig i løpet av 2019/2020, at en stortingsmelding skal foreligge i 2020/2021, og at planen blir behandlet i Stortinget i 2021.

I Larvik kommune foregår for tiden mange store planprosesser og prosjektarbeid, der samferdsel er et sentralt tema og virkemiddel for å oppnå en bærekraftig utvikling bl.a.: · Kommunedelplan for InterCity, dobbeltspor mellom Stokke og Larvik som skal avklare trasévalg gjennom Larvik kommune og stasjonsplassering i Larvik by. · Kommuneplanens samfunnsdel som skal fastsette hovedmål og hovedprinsipper for langsiktig utvikling av Larviksamfunnet, inkludert langsiktig overordnet arealstrategi. · Kommuneplanens arealdel som skal fastsette hovedstruktur for framtidig samordnet areal- og transportutvikling i kommunen. · Kommunedelplan for Larvik by som skal fastsette framtidig utvikling av sentrum, Larvik havn, og bidra til god fortetting og byomforming. · Forprosjekt for Bypakke Larvik som skal klargjøre eventuelle justeringer av vedtatt Mulighetsanalyse som følger av avklaringen av ny trasé og stasjonsplassering for InterCity. · Forprosjekt for etterbruk av gammel jernbanetrasé mellom Larvik og Porsgrunn.

Larvik kommune har i lengre tid sammen med Sandefjord kommune, Tønsberg kommune og Vestfold fylkeskommune, og i samarbeid med fylkeskommuner og kommuner knyttet til byområdene Ålesund, Haugesund, Arendal og Bodø, jobbet både administrativt og politisk med å få utvidet byvekstavtaleordningen til flere byområder enn de som allerede er inne i ordningen. Dette er derfor et naturlig punkt å løfte fram.

Siden kommunens planarbeid har hatt oppstart i etterkant av kommunesammenslåingen av 1.1.2018 - og BaneNOR’s planarbeid for InterCity pågår nå - vil Larvik kommunes innspill innen fristen 10.5.2019 hovedsakelig være forankret i planer som er under utarbeidelse men ikke vedtatt. Larvik kommune har imidlertid en rekke utredninger som kan konkretisere behovene og kostnadsestimere konkrete tiltak om det fra Fylkeskommunen anses som nødvendig for å kunne videreformidle kommunens innspill.

Larvik kommunes innspill har hovedvekt på: · InterCity-prosjektet: å få en statlige forpliktelse for gjennomføring og at det avsettes midler til detaljplanlegging og realisering av InterCity strekningen gjennom Larvik kommune i tråd med gjeldende NTP 2018-2029, og rette søkelys på utfordringsbildet kommunene har som følger av bygging av jernbaneanlegg gjennom eksisterende sentrumsområder. I dette ligger også behovet for å få til ordninger for tidlig grunnerverv. For næringslivet i regionen og Larviksområdet er det også viktig å sikre at ny havnesportilknytning etableres som en del av eller samtidig med InterCity-prosjektet, som erstatning for dagens havnesportilknytning. · Byvekstavtaleordningen: å få utvidet byvekstavtaleordningen slik at Vestfoldbyen kan inngå i en slik byvekstavtale med staten, og at Bypakke Larvik kan samordnes med Bypakke Tønsberg og eventuell bypakke i Sandefjord, og bli en del av en ny felles ordning. En byvekstavtale skal sikre en best mulig knutepunktutvikling rundt stasjonene på InterCity i Tønsberg, Stokke, Torp, Sandefjord og Larvik. · Ny struktur for godshåndtering på Østlandet: å få definert Larvik Havns og eventuell lokal godsterminals rolle i ny struktur for godshåndtering på Østlandet når framtidig terminalstruktur er utredet og avklart. Fremtidig terminalstruktur for Østlandet vil ha innvirkning på hvordan Larvik havn og Larvik kommune best kan tilpasse og optimalisere sin posisjon sammen med de andre utpekte stamnetthavnene, og i det etablerte samarbeidet i Godskonsept Vestfold/Telemark. · Stamveg RV40-strekningen Bommestad – Larvik havn: å få forbedret stamvegforbindelsen mellom E18 og Larvik havn som en svært trafikkert og ulykkesbelastet strekning og viktig ryggrad for næringslivet i regionen. · Etterbruk av nedlagte jernbanespor: å få økt fokus på miljøvennlige alternativ til å håndtere ferie- og fritidstrafikk, med særlig vektlegging av prosjektet for etterbruk av det nylig nedlagt jernbanespor mellom Larvik og Porsgrunn, og framtidig nedlagt jernbanespor mellom Larvik og Sandefjord.

HANDLINGSROM: Kommunen skal ta stilling til hvilke punkter kommunen skal formidle til fylkeskommunen som innspill til statens arbeid med NTP 2022-2033.

NTP 2022-2033 er beskrevet på nettsiden www.ntp.dep.no og rammen for planarbeidet framgår av samferdselsministerens brev av 11.1.2019 til samferdselsetatene. Prosessen er vesentlig endret og ansvaret er flyttet over fra vegdirektoratet til samferdselsdepartementet. Endringen er begrunnet i at ressursbruken må styres bedre fordi «handlingsrommet i norsk økonomi er begrenset framover» og bestillingen har overskrift «Mer infrastruktur for pengene».

Fylkeskommunene er invitert inn i prosessen fra Samferdselsdepartementet, og har i sin tur invitert kommunene til å komme med innspill i brev av 13.2.2019 (vedlegg1).

NTP er en overordnet og sektoroverbyggende plan som vedtas av Stortinget og rulles hvert 4.år. Gjennom NTP legger staten til rette for at transportsystemet skal kunne utvikles på en bærekraftig måte, og samtidig fastsettes statlige midler til planlegging og gjennomføring av tiltak for å oppnå dette.

Gjeldende NTP 2018-2029 Stortingsmelding 33 (2016-2017) ble vedtatt 19. juni 2017. Med forankring i denne utarbeider hver av transportetatene sine handlingsprogram bl.a. Statens Vegvesens handlingsprogram 2018-2023, Jernbanesektorens handlingsprogram 2018-2029 og Kystverkets handlingsprogram 2018-2029. Larvik kommune er i hovedsak blitt omtalt i forbindelse med sluttføringen av E18 Bommestad-Sky, planlegging og gjennomføring av InterCity Dobbeltspor på Vestfoldbanen, og RV 40 Bommestad – Larvik som er satt av med 30 mill. kroner i 2022 for å utbedre Øyakrysset.

Staten forventer at kommuner og fylkeskommuner følger opp ambisjonene om samordnet areal- og transportplanlegging som ligger i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging av 1. juli 2015 (som etter planen skal revideres i 2019), at fylkeskommunene følger dette opp i sine regionale planer; Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) og Regional plan for transport (RTP) - som begge er under revisjon - og at kommunene følger opp dette i sine overordnede strategiske planer bl.a. kommuneplanens samfunnsdel, kommuneplanens arealdel og sentrale kommunedelplaner - som alle revideres nå etter kommunesammenslåing 1.1.2018. I tillegg må dette følges opp i lokale forvaltningsplaner som f.eks. kommunalteknisk plan og gjennom den lokale forvaltningen kommunen har ansvar for blant annet som planmyndighet.

For Larvik er følgende plan- og underlagsdokumenter særlig relevante: · Dokumentene som følger kommunedelplanarbeidet for InterCity – Dobbeltspor Stokke og Larvik som er publisert på https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/vestfoldbanen/tonsberg-/utredninger- og-dokumenter/ , · Mulighetsanalyse for samordnet transport i Larvik fra 2017 som ble utarbeidet i fellesskap av Larvik kommune, Vestfold fylkeskommune, Statens Vegvesen, Larvik Havn, BaneNOR og Kystverket, · høringsutkast og grunnlagsdokumenter for de regionale planene som publisert på https://www.vfk.no/meny/vi-utvikler-vestfold/regionale-planer/regionale-planer-pa-horing/, · materialet som ligger til grunn for samarbeidet mellom Larvik Havn, Grenland Havn og andre inn i ny region Vestfold og Telemark bl.a. Godskonsept Vestfold/Telemark.

Larvik kommunes innspill til NTP prosessen er forankret i en rekke vedtak fra de siste par årene: · Larvik kommunes innspill om InterCity-prosjektet er forankret en rekke vedtak, men sist i kommunestyrets vedtak den 9.1.2019 i sak 5/19 (18/158420) KDP - Dobbeltspor Stokke og Larvik · Larvik kommunes innspill om Byvekstavtaleordningen er forankret sist i kommunestyrets vedtak den 21.6.2017 i sak 81/17 (17/33980) Mulighetsanalyse for samordnet transport i Larvik - forslag til videre prosess og kommunestyrets vedtak den 12.12.2018 i sak 277/18 (18/149234) Bypakke Larvik – Fase 1 Forprosjekt. · Larvik kommunes innspill om Larvik havn er blant annet forankret i kommunestyrets vedtak 21.3.2018 i sak 28/18 (18/27771) jernbaneterminal – Skiringssalsgate 35, Sika-tomta – 3040/1815/2251 – oppfølging. I denne saken ble utbygging av jernbaneterminal nær Larvik havn utsatt både på grunn av usikkerheten rundt framtidig havnesportilknytning og for å klargjøre strategisk utvikling av havna sett i et større samfunnsutviklingsmessig perspektiv. I tillegg er kommunens innspill om Larvik havn formidlet videre i kommunestyrets vedtak 14.11.2018 j sak 255/18 (18/108272) Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) 2018 – Høringsuttalelse fra Larvik kommune. · Larvik kommunes innspill om RV40 er forankret flere lokale vedtak bl.a. tidligere refererte vedtak av 21.6.2017 om Mulighetsanalyse for samordnet transport i Larvik og i gjeldende NTP 2018-2029 vedtatt av Stortinget 19.06.2017 der det på side 280 heter: «Innen programområdene vil en prioritere utbedring av rv 40 Øyakrysset i Larvik kommune.». · kommunestyrets vedtak den 21.3.2018 i sak 33/18 (18/44) Etterbruk av jernbanetrasé Larvik- Porsgrunn og omtalt sist i melding til formannskapet under sak 5/19 (18/25118) Statusoppdatering om etterbruk av jernbanen Farriseidet – Porsgrunn.

Som grunnlag for kommende NTP 2022-2033 er det utført en rekke grunnlagsutredinger som ligger tilgjengelig på https://www.ntp.dep.no/Forside/nye-rapporter-er-tilgjengelige .

FAKTISKE OPPLYSNINGER: Generelt om NTP NTP tar for seg et tidsperspektiv på 12 år. I NTP samles alle strategiske veivalg og investeringer innenfor alle transportsektorene i ett dokument som også danner grunnlaget for de ulike transportsektorenes egne handlingsprogram.

Gjeldende NTP er inndelt i en første periode fra 2018-2023 som i hovedsak omfatter tiltak som er planavklart og klare for realisering, og tiltak må planlegges i første periode for å kunne utføres i andre periode. Andre periode fra 2024-2029 inneholder prosjekter som ikke er klare til realisering men som er kommet langt nok i planleggingsprosessen til at det er grunnlag for å fastslå at det vil kunne bli en investering ved neste rullering. Normalt kreves det at det foreligger et planavklaring for at tiltak skal komme med. Fordi det nå også foregår store infrastrukturprosjekter som krever svært langsiktig realisering, er det også omtalt investeringer som ikke er forankret i gjeldende planperiode slik f.eks. ytre deler av InterCity-prosjektet.

Gjeldende NTP har følgende overordnede mål «Et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet.», og regjeringen har lagt vekt på følgende tre hovedmål: · Bedre framkommelighet for personer og gods i hele landet · Redusere transportulykkene i tråd med nullvisjonen · Redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling mot et lavutslippssamfunn og redusere andre negative miljøkonsekvenser

Larvik kommune ligger innenfor korridor 3 og omfatter følgende tiltak: · Ferdigstilling av E18 Bommestad – Sky i Vestfold gjennomføres i første periode · Jernbanestrekningen mellom Farriseidet og Porsgrunn gjennomføres i første periode · Nytt signalanlegg, ERTMS, bygges ut på Vestfoldbanen i perioden 2024–2028. · Jernbanestrekningen Tønsberg – Larvik planlegges ferdigstilt i 2032 · Innseiling Grenland-Telemark (ferdigstilt i 2018) · Utbedring av Øyakrysset i 2022

Prosess for kommende NTP starter som regel opp straks gjeldende NTP er vedtatt. For NTP 2022- 2033 ble prosessen derfor startet opp ved å etablere en prosjektorganisasjon og opprette faglige prosjektgrupper for relevante tema. Disse har arbeidet fram grunnlagsdokumentasjon i løpet av 2018, og ved årsskiftet var det forventet at samferdselsdepartementet ville oversende et formelt bestillingsbrev til etatene om å utarbeide et utkast til NTP i 2019 basert på det faglige underlaget. Ved årsskiftet 2018-2019 ble det imidlertid besluttet å endre prosessen fra tidligere. I stedet for at Vegdirektoratet leder prosessen er det oppnevnt en prosjektleder i Samferdselsdepartementet, oppdraget er «Mer infrastruktur for pengene» og det er lagt opp til en prosess med tydeligere politisk styring.

Ny modell for NTP presentert for fylkeskommunen av prosjektleder i Samferdselsdepartementet 9.2.2019

I prosessen er det nå lagt opp til at transportetatene inngår i en styringsgruppe, men at prosessen får en sterkere politisk forankring gjennom å invitere fylkeskommuner/regioner, de store bykommunene, sametinget og kommunenes sentralforbund inn i arbeidet. Dette ble formidlet i brev fra samferdselsdepartementet til etatene i brev av 11.2.2019. Larvik kommune mottok brev fra Vestfold fylkeskommune 13.2.2019 med invitasjon om å komme med innspill til dem som de kan bruke i sitt arbeid med å påvirke statens arbeid med Nasjonal Transportplan (NTP) 2022-2033. Det er nå lagt opp til følgende frister. · Innspillskonferanse 8.3.2019 · Skriftlig innspillsfrist 10.5.2019

For at Vestfold fylkeskommune skal nå statens innspillsfrist må de ha innspill fra kommune innen 12.4.2019 for å kunne behandle saken i hovedutvalget 23.4.2019 og Fylkestinget 2.5.2019. Fylkeskommunen uttaler i sitt brev til kommunene «Det viktigste er at vestfoldsamfunnet står samlet om de viktigste utfordringene».

Det er berammet at et utkast til NTP 2022-2033 skal være ferdig i løpet av 2019/2020, at en stortingsmelding skal foreligge i 2020/2021, og at planen blir behandlet i Stortinget i 2021.

InterCity-prosjektet BaneNOR utfører sine plan- og utredningsarbeid på bestilling fra Jernbanedirektoratet med grunnlag i NTP 2018-2029, der InterCity er det viktigste. Larvik ligger i ytre del av InterCity-prosjektet. I gjeldende NTP 2018-2029 står det at ytre InterCity skal være ferdig bygget i 2032. Det er ikke bevilget midler til oppstart av reguleringsplanarbeid for den korridoren som til slutt blir vedtatt gjennom Larvik kommune. I jernbanesektorens handlingsprogram er imidlertid arbeidet med strekningen gitt oppstart etter 2029. BaneNOR anslår 4-5 års byggetid. Prosessen i Larvik har gått over flere år og er nå kommet til høringsfasen for kommunedelplan. Planmaterialet ble levert inn 12. desember 2018. Kommunestyret vedtok 9.januar 2019 å legge alle alternativer ut til høring, med høringsfrist satt til 15. mars.2019. Det er planlagt at kommunedelplanen skal sluttbehandles i siste kommunestyremøte 19.juni 2019. De to stasjonsalternativene med tilhørende traséer som foreligger kommer begge i omfattende berøring med eksisterende sentrum i Larvik by. Kommunedelplanen vil kun båndlegge en trasé og beslutte en stasjonsplassering, men må videreføres inn i en detaljreguleringsplan og prosjekteres før arbeidet med realisering kan starte opp. Det er fast prosedyre at grunnerverv og innløsning av eiendommer først kan starte etter at detaljreguleringsplan er vedtatt og prosjektet har fått bevilgning. Per i dag er prosjektet verken gitt bevilgning til reguleringsplan, prosjektering eller realisering i gjeldende NTP eller i Jernbanesektorens handlingsprogram. Det er beregnet at realisering av stasjon og strekning Virik-Byskogen-Kleivertunnelen i Larvik kommune vil beløpe seg i størrelsesorden 8-10 milliarder kroner. Bypakke/Byvekstavtaleordningen: Byvekstavtaler er en ny avtaleordning som er under innføring og som skal erstatte tidligere avtaler rundt bypakker for de 9 største byområdene (Oslo/Akershus, Bergen, Trondheim, Stavanger/Sandnes, Buskerudbyen, Nedre Glomma, Grenland, Kristiansand og Tromsø). Disse byområdene deltok i prosjektet «Framtidens byer» i perioden 2008-2014, og la til rette for en rekke tiltak for å bidra til lavere klimautslipp fra bl.a. transportsektoren ved å tilrettelegge bedre for gåing, sykling og kollektivreisende. Gjennom avtaler med staten har de 9 byområdene blitt tilført betydelige statlige midler i tillegg til lokale midler gjennom bompengeordninger. Når byene har kunnet vise til gode resultater er de også tilført såkalte belønningsmidler. Med byvekstavtaleordningen er samarbeidet ytterligere strammet til ved at det er definert et 0- vekstmål som partene forplikter seg til å nå og som innebærer at all vekst i persontransporten skal skje med gange, sykkel og kollektiv. Ved siste rullering av NTP innstilte transportetatene på at byvekstavtaleordningen som en god ordning også burde utvides til å omfatte også de mellomstore byområdene Vestfoldbyen (Tønsberg, Sandefjord og Larvik), Arendal/Grimstad, Haugesund, Ålesund og Bodø, men dette ble ikke politisk vedtatt. Det førte til at disse byområdene i 2017 gikk sammen i en samarbeidsgruppe for å forsøke å berede grunnen for at en utvidelse av byvekstavtaleordningen kunne bli vurdert ved neste rullering av NTP. I 2018 har samarbeidsgruppen for nye byvekstavtaler hatt flere samlinger og møtepunkter, og jobbet både politisk og administrativt for å sette saken på agendaen. Samlet utgjør de fem mellomstore byområdene som ønsker å komme med et befolkningsgrunnlag på omkring 500.000 innbygger som ville kunne supplere de allerede 3 mill. innbyggerne som bor i byområdene som er omfattet av dagens ordning. I Larvik foreligger det prinsippvedtak sommeren 2017 om å gå videre med Bypakke Larvik som har følgende mål: "Et framtidsrettet transportsystem med en høy andel gange, sykkel- og kollektivreiser som legger til rette for et attraktivt bysentrum". Bypakke Larvik er et forpliktende samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og stat for å se på et samlet konsept for utviklingen av gode samferdselsløsninger i Larvik. På grunn av at InterCity er premissgivende, har det vært behov for i løpet av 2019 å se nærmere på om tiltakene som ble utredet i Mulighetsanalysen for samordnet transport i Larvik fra 2017 bør revideres noe. Ny struktur for godshåndtering på Østlandet: I 2015 ble det bestilt en konseptvalgutredning (KVU) for godsterminalstruktur i Oslofjordområdet i som en del av forarbeidene for gjeldende NTP 2018 - 2029. Dette arbeidet er ikke fullført, og kunnskapsgrunnlag fra dette arbeidet er i liten grad tilgjengelig på offentlige sider for NTP. Prosjektgruppa som jobber med godstransport angir at konseptvalgutredningen er i sluttfasen og koordineres med Jernbanedirektoratets Alnabru-utredning. Konklusjonene i rapporten vil være viktige for den framtidige håndteringen av gods på Østlandet, og det viktigste spørsmålet i den forbindelse er knyttet til om Alnabru (Oslo) opprettholdes som den sentrale godsterminalen på Østlandet, eller om man velger en annen terminalstruktur. I KVU’en vurderer man flere ulike løsninger. Godsterminal tilknyttet Larvik Havn er nevnt i 3 av de 12 ulike alternativene, og valg av terminalløsning vil påvirke godsstrømmenes fordeling over de ulike havnene. Foreløpige resultater viser at: · Alnabrus lokalisering som godsterminal er logistisk og jernbaneteknisk ideell. · Samfunnsøkonomisk bruttonytte av konseptene ser ut til å være relativt beskjeden. · Flytting av funksjonen på Alnabru vil gi mindre gods på jernbane. · Mange jernbaneterminaler gir mer jernbanegods, men små volumer i enkelte terminaler. · Endring i terminalstruktur for jernbane gir små endringer i godsmengder i havnene.

Av underlagsmaterialet som er tilgjengelig om godstransport for både gjeldende og kommende NTP på nettsidene www.ntp.dep.no (Bred godsanalyse 2015 og Nye trender innen samferdsel frem mot 2050) pekes det på at endringsmekanismene på makronivå innenfor transportsektoren er langsommere enn transportsektoren selv gjerne kommuniserer, at mål og virkemidler er lite presise og derfor blir lite operative og at de viktigste endringsfaktorene gjerne defineres av helt andre politikkområder enn transportpolitikken i det internasjonale godsmarkedet. Selv om andelen gods på jernbane er lav, og det faglig er tydeliggjort at det kreves betydelige investeringer for å få selv en beskjeden andel av godsmengde over fra sjø og vei til bane, er de statlige målene om å få overført mer gods på bane fortsatt gjeldende. For å redusere klimautslipp er det imidlertid pekt på at utslippsreduksjon er størst innenfor teknologi og drivstoff og at «Autonomi kan åpne nye muligheter for skipstrafikk på områder der dette ikke er konkurransedyktig i dag. For næringslivets transporter vil konkurransesituasjonen mellom transportformene skjerpes når vogntog kan kjøre utslippsfritt og i kolonne.» Larvik Havn har i 2018 kunnet vise til en økning i passasjerantallet på Superspeed og en økning i eksporten av både stein, containergods, tømmer/bark og ferjegods, selv om de totale godsmengden var stabil i forhold til 2017. Yara Birkeland er under bygging som verdens første helelektriske og autonome containerskip, og vil frakte gods fra Herøya til Brevik og Larvik Havn. Fartøyet vil redusere NOx- og CO2-utslipp og samtidig forbedre veisikkerheten ved å fjerne opp mot 40.000 lastebilfrakter i året fra veiene i befolkede og urbane strøk. Under oppstarten vil YARA Birkeland være bemannet, for så å endre til fjerndrift og deretter selvstendig drift. På grunn av at lokal godsterminal på Sika-tomta ikke ble vedtatt i kommunestyret i 2018, har Larvik Havn ikke fått benyttet det oppgraderte godssporet til transport av gods på jernbane som opprinnelig planlagt. Stamveg RV40-strekningen Bommestad – Larvik havn: RV 40 er en stamvegstrekning på om lag 6 km som ble bygget i 1988 som avlastningsveg for tungtransport mellom industriområdene på Revet og Torstrand utenom eksisterende bo- og byområder. Strekningen er i dag et bindeledd mellom flere ulike industri og storhandelsområder, E18 på Bommestad og containerhavn og fergeterminalen som ble flyttet ut på Revet i 2008. I 2018 er det målt ca. 12.000 ÅDT inn mot Øyakrysset fra nord og ca. 16.500 ÅDT inn mot Øyakrysset fra øst. Tungbilandelen på RV 40 er ca. 15%. RV 40 er både definert som en ulykkesstrekning og Øyakrysset som et ulykkespunkt i Nasjonal vegdatabank. Det er i Handlingsprogrammet til Statens Vegvesen lagt inn 30 millioner kroner til utbedring av Øyakrysset i 2022. Ut over dette foreligger det ingen statlige investeringsmidler.

I Mulighetsanalyse for samordnet transport i Larvik fra 2017 er det gjort analyser som peker på at en ny bro over Lågen vil kunne avlaste Øyakrysset, avlaste Gloppe bru, sikre bedre trafikkfordeling og totalt skape en bedre trafikkløsning for Larvik enten kombinert med en kort tunnel eller en miljøgate over Torstrand. Mulighetsanalysen ble enstemmig vedtatt i kommunestyret sommeren 2017, og er grunnlaget for arbeidet med etablering av Bypakke Larvik. I 2019 jobber Vestfold fylkeskommune, Statens Vegvesen og Larvik kommune videre for å se på justeringer som må gjøres som følge av valg av trasé og stasjonsplassering for InterCity-dobbeltspor. Det planlegges framlagt en likelydende sak i fylkeskommunen og kommunen ved årsslutt 2019, som vil være en forskutteringssak som gjør at man kan benytte forventede inntekter fra framtidig finansieringsløsning til videre planlegging og prosjektering, for å få framlagt en sak til Stortinget om innføring av en finansieringsordning. Tiltakene i Mulighetsanalysen ble anslagsvis beregnet til å kunne finansiere et anlegg i størrelsesorden 1,8-2.2 mrd. kroner med en bompengepakke med en sats pålydende 22 kr. Et anlegg med både bru og tunnel vil kunne komme opp i en totalsum på anslagsvis kr 1,6 til 3.6 mrd. kr. Etterbruk av nedlagte jernbanespor: Den 22.10.2015 mottok Larvik kommune et tilbud fra BaneNOR om å overta ca.19 km av den totalt 35 km lange delstrekningen mellom Larvik og Porsgrunn, som ble nedlagt i 2018. I den forbindelse har Larvik kommune etablert en prosjektorganisasjon der både Statens Vegvesen, BaneNOR Eiendom, Porsgrunn kommune og fylkene som blir til den nye regionen Vestfold og Telemark er invitert inn. Fylkesmannen i Vestfold og Telemark er også positiv, og Miljødirektoratet har gitt positive signaler til prosjektet. Prosjektgruppa har søkt om midler fra Miljødirektoratet, der det også er pekt på muligheten for at strekningen kan bli koblet opp på det europeiske sykkelnettet EuroVelo. Prosjektet avhenger av endelige vurderinger fra BaneNOR om tilstanden de ønsker å overlate anlegget i. Anlegget består av flere tunneler, broer, murer og bergvegger, samt eiendommer langs banen, og ny bruk betinger å etablere en turveg etter at sviller og skinner er fjernet. Det er beregnet en foreløpig en investeringskostnad på om lag 32 mill. kr. som vil gi etterfølgende årlige driftskostnader. Tilsvarende prosess vil kunne være aktuell når strekningen mellom Larvik og Sandefjord nedlegges i framtida. Denne strekningen går gjennom etablerte byområder i Larvik og Sandefjord, og binder sammen områder med langt større befolkningsgrunnlag enn strekningen mellom Larvik og Porsgrunn. ØKONOMISKE KONSEKVENSER: Å gi innspill til Nasjonal Transportplan 2022-2033 har i seg selv ingen økonomiske konsekvenser for Larvik kommune ut over administrasjonens arbeid med saksbehandling og oppfølging. De økonomiske konsekvensene vil ligge i framtidig utredningsarbeid, kostnadsdeling i detaljplanlegging, prosjektering, realisering og gjennomføring av eventuelle framtidige prosjekter i en mulig Bypakke og/eller Byvekstavtale og drift og utvikling av Larvik Havn KF. KONSEKVENSER FOR BEFOLKNINGSVEKST, VERDISKAPING OG ØKT KOMPETANSE Å få tiltak prioritert inn i Nasjonal Transportplan 2022-2033 har stor betydning for gjennomføring av lokale samferdselstiltak fordi staten gjennom NTP anskueliggjør sin forpliktelse og klargjør finansieringen av tiltakene og forventningen av statens andel av dette. Å få klargjort viktige prosjekter vil være premissgivende for å kunne tilrettelegge for næringsutvikling, boligutbygging og sentrumsutvikling i Larvik kommune. Det er også svært viktig for lokal verdiskapning at det vil bli gjennomført store investeringer i kommunen. MILJØFAKTORER: Å realisere InterCity og andre viktige tiltak som kan bidra til omlegging til bærekraftig transport, mer miljøvennlig håndtering av gods og varer og ferie- og fritidsreiser vil gjøre Larvik kommune bedre i stand til å realisere egne og nasjonale miljøambisjoner. KONSEKVENSER FOR BARN OG UNGE: Trafikksikkerhet og trygg skoleveg er tradisjonelt viktige tema som omtales i Nasjonal Transportplan. I gjeldende transportplan 2018-2029 valgte man å etablere Barnas Transportplan for framtidens trafikanter. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/barnas-transportplan--for- fremtidens-trafikanter/id2548477/ ALTERNATIVE LØSNINGER: Kommunestyret kan velge å ikke gi innspill eller endre på ordlyden i forslag til vedtak. VURDERINGER OG KONSEKVENSER: NTP gir langsiktig retning for investeringer innenfor samferdselssektoren de neste 12 årene, og binder opp store summer årlig til infrastrukturtiltak på Statsbudsjettet innenfor de neste 4 årene. NTP er slik sett et av de mest sentrale dokumentene som legger premisser for samfunnets fysiske utvikling. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen har uttalt at «Arealbruk er all transports mor». Dette innebærer at det er nøye sammenheng mellom de rammevilkårene kommunene legger i sitt arbeid med strategiske planer og forvaltning av disse som planmyndighet, og transportetatenes arbeid med å tilrettelegge for transport. Det er stort sett to behov som transportsektoren hovedsakelig må legge til rette for: 1. Behovet for å transportere personer. 2. Behovet for å transportere varer og gods.

Samtidig må også de negative ringvirkningene av transport løses slik som utslipp, trafikkulykker, støy etc. Gjennom Nasjonal Transportplan har normalt transportvirksomhetene Avinor AS, Jernbanedirektoratet, Kystverket, Nye Veier AS og Statens vegvesen jobbet sammen for å utrede og beskrive utfordringsbildet, konkretisere felles mål og innsatsområder og definere oppgaver og tiltak som bør prioriteres. Dette har så blitt sydd sammen i en felles plan. Nå er det lagt opp til en prosess der samferdselsdepartementet holder en sterkere hånd på rattet, og der det legges opp til en prosess som i mindre grad involverer fagmiljøene som er godt kjent med de lokale utfordringene både sentralt og lokalt ute i kommunene. Siden tiltakene i Nasjonal Transportplan henger sammen fra internasjonalt og nasjonalt nivå, via regionalt nivå og helt ned byer, steder og lokalsamfunn, er det spesielt viktig at planen har faglig legitimitet, er godt samordnet på tvers av transportvirksomhetene og at lokalsamfunnene opplever at deres behov blir ivaretatt. Det er derfor, sett fra rådmannens ståsted, bekymringsfullt at prosessen er endret i en retning som både kan gi et svakere faglig fundament og lavere lokal forankring. Det er derfor etter rådmannens syn viktig at Larvik kommune på vegne av Larviksamfunnet anskueliggjør våre lokale utfordringer inn mot Vestfold fylkeskommune. Fordi Larvik kommune ble sammenslått med 1.1.2018, er mange av kommunens strategiske planer i prosess. Det gjør at flere tiltak ikke er forankret de nye planene, og at blant annet ny InterCity strekning gjennom Larvik kommune ikke vil være forankret i en vedtatt kommunedelplan før tidligst i juni, etter at fristen for å gi innspill er satt. Rådmannen mener imidlertid at kommunens eksisterende planverk, politiske vedtak og rapporter tilsier at kommunens innspill er tilstrekkelig utredet slik at de bør bli vurdert inn i NTP 2022-2033. Larvik kommune er nå inne i en helt avgjørende fase med beslutninger knyttet til arealutvikling og infrastruktur som vil ha svært store konsekvenser for regionen og for Larviksamfunnet. Den viktigste av disse er beslutningen om valg av trasé og stasjonsplassering for InterCity – Dobbeltspor mellom Stokke og Larvik fordi dette er en så sentral, premissgivende og langsiktig beslutning som definerer framtidig byutvikling. Tiltaket skaper lokale utfordringer i båndleggings- og byggefasen, men skaper også betydelige nye muligheter for vekst og utvikling, bl.a. gjennom å utnytte de nedlagte jernbanesporene som del av Nasjonale sykkelruter. En annet sentralt tema er utvidelse av byvekstavtaleordningen, og få etablert Vestfoldbyen og Bypakke Larvik som verktøy for å gi kraft i omlegging til bærekraftig transport i søndre Vestfold. Et annet svært viktig tema er å få klargjort Larvik havns utviklingsmuligheter innenfor en ny struktur for godshåndtering på Østlandet, og få avklart havnesportilknytning og god trafikkavvikling og trafikksikre løsninger på RV40 inkludert Øyakrysset. Rådmannen ser alle disse prosjektene som viktige for utviklingen av Larviksamfunnet og relevante å spille inn til Vestfold Fylkeskommune som kan samordne dette med andre innspill fra Vestfold og formidle dette til samferdselsdepartementets arbeid med NTP 2022-2033. Rådmannen vil spesielt henlede oppmerksomheten rundt de utfordringene Larvik har som vertskapskommunene for InterCity-prosjektet. Larvik ligger på det trangeste stedet i Vestfold, og både E18, Farriselva, jernbane og lokalvegnettet skal passere i det trange partiet mellom Farrisvannet og Larviksfjorden. Vestfoldraet har skapt ryggen som Larvik ligger på og som Bøkeskogen ligger på toppen av. I dette trange punktet skal altså den nye InterCity-traséen og stasjonen finne sin plass uten å ødelegge Bøkeskogen, Farriskilden eller Tollerodden. Valget som foreligger er enten å etablere en betongkonstruksjon mellom byen og fjorden, eller å ha en åpen byggegrop rett gjennom den etablerte sentrumskjernen. Alle relevante alternativer vil ha stor innvirkning i svært lang tid for utviklingen i Larvik sentrum fordi tiltaket vil båndlegge store arealer midt i sentrum i tiden fram mot realisering, utfordre betydelige deler av eksisterende aktivitet i sentrum og påvirke mange eiendomsbesittere og beboere som blir berørt. Rådmannen er derfor opptatt av at staten gjennom sitt engasjement i InterCity også vurderer løsninger med å styrke vertskapskommunenes evne til å ta imot og bidra til at prosjektet kan gjennomføres på en måte som gir minst mulige negative ringvirkninger og mest mulig synergier for lokalsamfunnet. Både tidlig grunnerverv, omstillingsmidler eller åpning for at byvekstavtaleordningen kan utvides til også å inkludere Vestfoldbyen vil være virkemidler som vil kunne forbedre situasjonen.

Illustrasjonen sammenfatter utfordringsbildet rundt det trange området som skal passeres for InterCity.

Vedlegg:

Tittel Innspill til Nasjonal transportplan 2022-2033