DOCSLIB.ORG

Erfaringer Og Lærdom Fra Sammenslåingsprosessen Mellom Sandefjord, Andebu Og Stokke

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Erfaringer Og Lærdom Fra Sammenslåingsprosessen Mellom Sandefjord, Andebu Og Stokke Erfaringer og lærdom fra sammenslåingsprosessen mellom Sandefjord, Andebu og Stokke BENT ASLAK BRANDTZÆG, RACHEL MYHR WILLIKSEN, EVY TYNES JOHNSEN OG SONDRE GROVEN TF-rapport nr. 396 2017 Tittel: Erfaringer og lærdom fra sammenslåingsprosessen mellom Sandefjord, Andebu og Stokke TF-rapport nr: 396 Forfatter(e): Bent Aslak Brandtzæg, Rachel Myhr Williksen, Evy Tynes Johnsen og Sondre Groven Dato: 06.06.2017 ISBN: 978-82-336-0058-7 ISSN: 1501-9918 Pris: 180 (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Telemarksforsking Prosjekt: Erfaringer og lærdom fra en kommunesammenslåingsprosess Prosjektnr.: 20160850 Prosjektleder: Bent Aslak Brandtzæg Oppdragsgiver(e): KS Spørsmål om denne rapporten kan rettes til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no Resymé: Sammenslåingen av Sandefjord, Andebu og Stokke kommuner skjedde allerede fra 1.1.2017, og kommunene omtales som «frontløpere» i kommunereformen. Prosjektet ser på erfaringer med og lærdom fra denne sammenslåingsprosessen som kan ha overføringsverdi for andre som nå skal i gang med tilsvarende prosesser. Bent Aslak Brandtzæg er utdannet geograf fra Universitetet i Bergen og har vært ansatt som fors- ker ved Telemarksforsking siden 1995. Brandtzæg har lang og bred erfaring med forskning og ut- redning knyttet til kommunestruktur, og han er temaansvarlig for forskning på kommunestruktur og interkommunalt samarbeid ved Telemarksforsking. Rachel Myhr Williksen er utdannet statsviter med fordypning innenfor offentlig poiltikk og admi- nistrasjon. Hun har 13 års erfaring som konsulent i kommunal sektor og leder arbeidet rettet mot kommunal sektor i Deloittes konsulentavdeling. Evy Tynes Johnsen er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Bergen og har vært ansatt i Deloitte siden høsten 2015. Hun jobber i hovedsak med prosjekter innen offentlig sektor, både for kommuner, direktorat og departement. Sondre Groven er utdannet statsviter fra Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) og har vært ansatt som forsker ved Telemarksforsking siden høsten 2015. Ved Telemarksforsking har han jobbet med kommunestruktur og drifts- og organisasjonsgjennomganger i kommunene, kom- munal bostøtte og kommunale næringsfond. 2 Erfaringer og lærdom fra sammenslåingsprosessen mellom Sandefjord, Andebu og Stokke Forord Telemarksforsking har, i samarbeid med Deloitte AS, fått i oppdrag fra KS å kartlegge og sammenstille erfaringer og lærdom fra sammenslåingsprosessen mellom Sandefjord, Andebu og Stokke. Kommunene slo seg sammen 1.1.2017, og erfaringene fra denne sammenslåingen har vært av spesiell interesse fordi den var den første som ble gjennomført i forbindelse med kommunereformen. Arbeidet med prosjektet har foregått fra desember 2016 til juni 2017, og har i stor grad vært basert på intervjuer og dokumentstudier. Bent A. Brandtzæg ved Telemarksforsking har vært prosjektleder for ut- redningen. Prosjektmedarbeidere har vært Sondre Groven (Telemarksforsking), Rachel Myhr Williksen (Deloitte AS) og Evy Tynes Johnsen (Deloitte AS). Alle har deltatt i intervjuarbeid og gitt viktige bidrag i forbindelse med analyser og rapportering. Våre hovedkontaktpersoner i KS har vært Eva Lian og Jon A. Drøpping. Det har også vært satt ned en referansegruppe som har bestått av rådmannsutvalget i Vestfold samt prosjektlederne/påtroppende råd- menn Toril Eeg (Færder), Hans Erik Utne (Holmestrand) og Vigdis Bolås (Indre Fosen). Vi vil takke for godt samarbeid og nyttige innspill i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet. Vi vil også benytte anledningen til å takke Sandefjord kommune og alle som har stilt opp på intervju og/eller bidratt med annen informasjon. Bø, 20.06.2017 Bent Aslak Brandtzæg Prosjektleder Erfaringer og lærdom fra sammenslåingsprosessen mellom Sandefjord, Andebu og Stokke 3 Innhold Sammendrag ............................................................................................................................................... 9 1. Innledning ......................................................................................................................................... 11 1.1 Bakgrunn ................................................................................................................................. 11 1.2 Formål ..................................................................................................................................... 11 1.3 Kunnskapsstatus ...................................................................................................................... 12 2. Metode og gjennomføring ................................................................................................................ 14 3. Erfaringer med ulike faser av sammenslåingsprosessen ............................................................... 15 3.1 Sentrale milepeler .................................................................................................................... 15 3.2 Fase 1. Overordnet planlegging av sammenslåingsprosessen ................................................. 17 3.2.1 Forhandlingsutvalgets utredning ................................................................................ 17 3.2.2 Hva kunne vært gjort for å unngå vakuumperioden? ................................................. 18 3.2.3 Planer for sammenslåingen ........................................................................................ 19 3.2.4 Råd fra fase 1 ............................................................................................................. 21 3.3 Fase 2. Organisering og bemanning av sammenslåingsprosjektet .......................................... 22 3.3.1 Politisk organisering .................................................................................................. 22 3.3.2 Administrativ organisering av sammenslåingsprosessen ........................................... 23 3.3.3 Tillitsvalgtes rolle ...................................................................................................... 25 3.3.4 Hovedverneombudenes rolle ..................................................................................... 25 3.3.5 Råd fra fase 2 ............................................................................................................. 26 3.4 Fase 3. Planlegging og vedtak om politiske og administrative hovedstrukturer ..................... 27 3.4.1 Råd fra fase 3 ............................................................................................................. 29 3.5 Fase 4. Detaljert planlegging av ulike tjeneste- og oppgaveområder ...................................... 29 3.5.1 Grunnlaget for arbeidet .............................................................................................. 29 3.5.2 Gjennomføring av delprosjekter ................................................................................ 30 3.5.3 Erfaringer på tvers av kommunalområdene ............................................................... 33 3.5.4 Råd fra fase 4 ............................................................................................................. 34 3.6 Fase 5. Implementering og innfasing av ny organisasjon ........................................................ 34 Erfaringer og lærdom fra sammenslåingsprosessen mellom Sandefjord, Andebu og Stokke 5 3.6.1 Lokalisering ............................................................................................................... 35 3.6.2 Felles lønnssystem ..................................................................................................... 36 3.6.3 ROS-analyser og beredskapsplaner ........................................................................... 37 3.6.4 Reglement for folkevalgte og delegasjonsreglement ................................................. 38 3.6.5 Overgangen fra tre kommunestyrer til ett kommunestyre ......................................... 38 3.6.6 Råd fra fase 5 ............................................................................................................. 39 3.7 Fase 6. Oppstart av ny kommune ............................................................................................ 40 3.7.1 Sammenslåingsarbeidet ikke ferdig ........................................................................... 40 3.7.2 Krevende oppstartsperiode ........................................................................................ 41 3.7.3 Behov for harmonisering og samkjøring ................................................................... 41 3.7.4 Spesielle utfordringer på økonomisiden .................................................................... 42 3.7.5 Undervurdering av ressursbehovet............................................................................. 42 3.7.6 Positive erfaringer ...................................................................................................... 43 3.7.7 Råd fra fase 6 ............................................................................................................. 43 3.8 Erfaringer på utvalgte områder ................................................................................................ 44 3.8.1 IKT og dokumentsenter ............................................................................................. 44 3.8.2 Selskaper og interkommunale samarbeid .................................................................. 47 3.8.3 Arbeidsgiverpolitikk .................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Conservation Status of Birds of Prey and Owls in Norway
    Conservation status of birds of prey and owls in Norway Oddvar Heggøy & Ingar Jostein Øien Norsk Ornitologisk Forening 2014 NOF-BirdLife Norway – Report 1-2014 © NOF-BirdLife Norway E-mail: [email protected] Publication type: Digital document (pdf)/75 printed copies January 2014 Front cover: Boreal owl at breeding site in Nord-Trøndelag. © Ingar Jostein Øien Editor: Ingar Jostein Øien Recommended citation: Heggøy, O. & Øien, I. J. (2014) Conservation status of birds of prey and owls in Norway. NOF/BirdLife Norway - Report 1-2014. 129 pp. ISSN: 0805-4932 ISBN: 978-82-78-52092-5 Some amendments and addenda have been made to this PDF document compared to the 75 printed copies: Page 25: Picture of snowy owl and photo caption added Page 27: Picture of white-tailed eagle and photo caption added Page 36: Picture of eagle owl and photo caption added Page 58: Table 4 - hen harrier - “Total population” corrected from 26-147 pairs to 26-137 pairs Page 60: Table 5 - northern goshawk –“Total population” corrected from 1434 – 2036 pairs to 1405 – 2036 pairs Page 80: Table 8 - Eurasian hobby - “Total population” corrected from 119-190 pairs to 142-190 pairs Page 85: Table 10 - peregrine falcon – Population estimate for Hedmark corrected from 6-7 pairs to 12-13 pairs and “Total population” corrected from 700-1017 pairs to 707-1023 pairs Page 78: Photo caption changed Page 87: Last paragraph under “Relevant studies” added. Table text increased NOF-BirdLife Norway – Report 1-2014 NOF-BirdLife Norway – Report 1-2014 SUMMARY Many of the migratory birds of prey species in the African-Eurasian region have undergone rapid long-term declines in recent years.
    [Show full text]
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • Uttalelse - Offentlig Ettersyn - Stokke Sentrum Syd - Endring - Gbnr 458/ 10 - Sandefjord Kommune
    SANDEFJORD KOMMUNE Postboks 2025 3202 SANDEFJORD Seksjon for samfunn og plan Vår dato: 17.03.2020 Deres dato: Vår referanse: 20/ 13929-3 Deres referanse: Vår saksbehandler: Kjersti Jacobsen Uttalelse - Offentlig ettersyn - Stokke sentrum syd - endring - gbnr 458/ 10 - Sandefjord kommune Vestfold og Telemark fylkeskommune viser til oversendelse datert 21.02.2020 vedrørende offentlig ettersyn av endring av reguleringsplan for Stokke sentrum syd i Sandefjord kommune. Uttalelsesfristen er satt til 06.04.2020. Planarbeidets hensikt og bakgrunn Formålet med planarbeidet gjelder delfelt B2. Innenfor dette området ønsker utbygger å legge til rette for blokker som overstiger etasjebegrensningene i eksisterende reguleringsplan. Endringen omfatter følgende forhold innenfor delområde B2: -BYA endres fra maks 25% til maks 30 %. -Det åpnes for bebyggelse med flate tak. -Det åpnes for bebyggelse i tre etasjer med inntrukket 4. etasje. -For en mindre del av området åpnes det for bebyggelse i 4 etasjer med inntrukket 5. etasje. -Det legges til rette for en ekstra adkomst til delområde B2 fra hovedveien T1. Planområdet er i kommuneplanens arealdel avsatt til bolig og er omfattet av gjeldende reguleringsplan for Stokke sentrum syd/Stokke hageby. Planområdet er i samsvar med overordnet plan. Fylkeskommunens roller og ansvar Vestfold og Telemark fylkeskommune har mottatt planforslaget til uttalelse i medhold av plan- og bygningslovens § 5-2. Fylkeskommunen skal bidra til at nasjonale og regionale føringer blir fulgt opp i alt planarbeid. Vi har en rolle som regional utviklingsaktør, planmyndighet og som planfaglig veileder. Fylkeskommunen har et overordnet ansvar for kulturminnevernet i fylket og er myndighet for fredede kulturminner. Som veieier uttaler vi oss til veifaglige temaer og trafikksikkerhet.
    [Show full text]
  • NGU Rapport 2004
    Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.059 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Viktighetsanalyse av sand-, grus- og pukkforekomster i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker. Forfatter: Oppdragsgiver: Eyolf Erichsen, Knut Wolden og Arnhild Ulvik Regionsamarbeidet Buskerud Telemark Vestfold, v/. regiongeologen og NGU Fylke: Kommune: Buskerud, Telemark og Vestfold Alle Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Skien, Sauda, Arendal, Odda, Hamar og Oslo Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 19 Pris: 105,- Kartbilag: 3 Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: 2002-2004 01.04.2005 2680.07 Sammendrag: Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i et samarbeidsprosjekt med Regionsamarbeidet Buskerud Telemark Vestfold (BTV-regionen), v/regiongeologen, oppdatert Grus- og Pukkdatabasen i alle tre fylkene. En vesentlig del av dette arbeidet har vært å bedømme viktigheten av grus- og pukk- forekomstene som byggeråstoff i de enkelte kommunene, slik at dataene lettere kan brukes i planlegging og forvaltning. Fordelingen av grusressursene i BTV-regionen er svært varierende. De største ressursene finnes i de midtre deler av Buskerud og Telemark. For Buskerud gjelder dette Ringerike, Modum, Kongsberg, Flesberg, Øvre Eiker og Lier kommune og i Telemark kommunene Skien, Hjartdal, Sauherad, Bø og Notodden. I Vestfold er det meget begrensede ressurser og behovet må i stor grad dekkes ved tilførsel utenfra. Tre grusforekomster er klassifisert som nasjonalt viktige, Verket (Hurum), Hensmoen (Ringerike) og Geitryggen (Skien), mens 13 er bedømt som regionalt viktige, Kilemoen (Ringerike), Eggemoen (Ringerike), Slettmoen (Modum), Nenset (Skien), Limoen (Notodden), Hovemoen (Notodden), Herremoen (Bø), Oterholtmogane (Bø), Eikamogane (Bø), Folkestadmogane (Bø), Akkerhaugen øst (Sauherad), Stormo (Nome) og Ålamoen (Hjartdal).
    [Show full text]
  • Nasjonal Transportplan 2022-2033 - Innspill Fra Larvik Kommune
    Arkiv: FE-121, HIST-18/1053 JournalpostID: 19/24535 Saksbehandler: Hilde Bøkestad Dato: 07.03.2019 Saksframlegg Saksnummer. Utvalg Møtedato 025/19 Formannskapet 13.03.2019 Nasjonal Transportplan 2022-2033 - Innspill fra Larvik kommune Rådmannens forslag til vedtak: Larvik kommune har følgende innspill til Vestfold Fylkeskommunes innspill til statens arbeid med Nasjonal Transportplan 2022 – 2033: 1. Midler til planlegging, prosjektering og realisering av InterCity–dobbeltspor Stokke-Larvik, inkludert ny strekning og ny stasjon i Larvik kommune må legges inn i Nasjonal Transportplan 2022 - 2033 med tilstrekkelig med midler og gjennomføring innen 2032, slik at det ikke oppstår usikkerhet rundt den statlige forpliktelsen for å gjennomføre prosjektet. 2. Det må settes av egne omstillingsmidler i Nasjonal Transportplan 2022 - 2033 for vertskapskommunene i InterCity–prosjektet, slik at de kan være profesjonelle og gode medspillere for å håndtere byreparasjon og andre samfunnsmessige ringvirkninger lokalt. 3. Ny havnesportilknytning fra ny jernbanetrasé ned til Larvik Havn må etableres som erstatning for eksisterende godsspor som en del av InterCity-prosjektet, og midler til planlegging, prosjektering og realisering av dette må legges inn i Nasjonal Transportplan 2022-2033. 4. Tidlig grunnerverv bør etableres som en ordning for InterCity-prosjektet slik at det blir mulig for eiendomsbesittere, som man tidlig kan fastslå blir direkte berørt, å få en tidlig avklaring om sine framtidsutsikter etter at kommunedelplan er vedtatt. Det bør ses på om ordningen best vil kunne forvaltes av infrastrukturutbygger eller vertskapskommune. 5. Vestfoldbyen (Tønsberg, Sandefjord og Larvik), som omfatter et av de tettest befolkede områdene Norge, må bli bli inkludert i en utvidet byvekstavtale-ordning i Nasjonal Transportplan 2022-2033 sammen med de 5 andre mellomstore byområdene som ble foreslått for dette ved forrige rullering av Nasjonal Transportplan.
    [Show full text]
  • Kommunedelplan Tønsberg – Stokke – Statlige Virkemidler
    Samferdselsdepartementet Dato: 22.12.2017 Postboks 8010 Dep Saksref: 201725852-1 Deres ref.: 0030 OSLO Side: 1 / 3 Vår saksbehandler: Gisle Rebnord Totland Telefon: Mobil: E-post: [email protected] IC Vestfoldbanen - kommunedelplan Tønsberg – Stokke – statlige virkemidler Bane NOR ønsker med dette å redegjøre for status og videre fremdrift i arbeidet med kommunedelplan for Vestfoldbanen på strekningen Tønsberg-Stokke, og å anmode Samferdselsdepartementet om å vurdere bruk av statlige virkemidler. Modernisering av Vestfoldbanen er en del av InterCity-satsingen på Østlandet. Flere togavganger og kortere reisetid vil knytte byene tettere sammen og bidra til at veksten i persontrafikk tas med kollektivtransport. Planlegging og utbygging av InterCity-prosjektet er prioritert i Nasjonal Transportplan (2018-2029). Nytt dobbeltspor på strekningen fra Tønsberg til Larvik inngår i denne satsingen. Dobbeltspor på jernbanen til Tønsberg skal i hht NTP ferdigstilles i 2024 og til Porsgrunn i 2032. Forslag til planprogram[i] for kommunedelplan for nytt dobbeltspor på strekningen fra Tønsberg til Larvik ble sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn av Bane NOR i perioden 1.mars til 12.april 2017. Bane NOR mottok 176 merknader[ii]. Fylkesmannen i Vestfold, Vestfold fylkeskommune, Riksantikvaren, Kystverket og Statens vegvesen varslet mulig innsigelse til korridorer på denne strekningen. Høringen er oppsummert i merknadsdokumentet[iii]. Med bakgrunn i høringen og videre dialog med kommunene og regionale myndigheter ble planprogrammet delt i to. Planprogram for strekningen Stokke - Larvik ble fastsatt i kommunene Larvik og Sandefjord i desember 2017. På strekningen Tønsberg - Stokke omfattet planprogrammet som ble sendt på høring to korridorer; Nøtterøy og Vear. Kommunene, fylkesmannen og fylkeskommunen samt flere andre høringsparter ber i sine uttalelser om at det legges til en utredningskorridor.
    [Show full text]
  • Kommuneplan for Stokke Lagt Ut Til Offentlig Ettersyn Med Høringsfrist 25
    STOKKE KOMMUNE KOMMUNEPLAN 2016 - 2025 Samfunnsdelen - Arealdelen med utfyllende bestemmelser Foto: Erlend Larsen Vedtatt av kommunestyret 02.11.2015 i sak 115/15 Samfunnsdelen INNHOLDSFORTEGNELSE 2016 - 2025 1. OVERORDNEDE FØRINGER...................................................................................8 1.1 Tre blir én........................................................................................................ 8 1.2 Visjon...............................................................................................................9 1.3 Mål.................................................................................................................. 9 1.4 Forventninger................................................................................................ 10 1.5 Folkehelse, det gode liv................................................................................ 11 1.6 Klima og energi............................................................................................. 12 1.6.1 Strategi klima og energitiltak................................................... 12 2. MEDVIRKNING....................................................................................................... 13 2.1 Ungdom og samfunn.................................................................................... 13 2.1.1 Samfunn og samhold.............................................................. 13 2.1.2 Bosted og aktiviteter................................................................ 13 2.1.3 Miljø og klima.........................................................................
    [Show full text]
  • Parkeringsstrategi for Vestfoldbanen.Pdf
    VESTFOLDBANEN KONKRETISERING AV MOBILITETS- OG PARKERINGSSTRATEGIEN For å nå målene om nullvekst i antall biler i byområdene er det viktig å tilrettelegge for endrede reisevaner med gange, sykkel og kollektivtrafikk. Bane NOR tilrettelegger for at- traktive knutepunkt ved stasjonene, slik at tog kan bli et konkurransedyktig og attraktivt reisemiddel. For å få til det må hele reisekjeden ivaretas, også reisene til og fra stasjonen. For områder langt unna akseptabel gang- og sykkelavstand og dårlig flatedekning med kollektivtransport er bil det eneste alternativet for mange for å komme seg til stasjonen. Derfor skal Bane NOR tilrettelegge for en tilfredsstillende parkeringskapasitet for de som har behov for å kjøre til stasjonen. Samtidig er tilbudet innen mobilitet i kraftig endring, og Bane NOR ønsker å tilrettelegge for at ny mobilitet kan gjøres som en del av reisekjeden. Et av punktene i Bane NORs parkeringsstrategi er strekningsvise konkretiseringer, der analyser og kartlegging av de forskjellige stasjonene skal gi konkrete anbefalinger for parkeringskapasitet og utforming. Dette dokumentet er etterfølgeren til forrige konkre- tisering som ble gjennomført i 2016 (Jernbaneverket 2016). I tillegg til parkering av bil og sykkel, vil konkretiseringene undersøke mulighetene for tilrettelegging av nye mobi- litetsløsninger ved stasjonene som beskrevet i Bane NORs mobilitetsstrategi. I dette dokumentet blir analyser og anbefalinger for Vestfoldbanen (Sande - Skien) redegjort for. Dokumentet er bygget opp på følgende måte: først presenteres generelle trekk ved Vestfoldbanen og føringer for arbeidet med parkering og mobilitet i regionen. I del 2 blir befolkningsstrukturer, fremkommelighet, parkeringsbelegg, potensialet for nye mobilitetsløsninger og reisekostnader analysert, og basert på funnene av disse analysene vil det i kapittel 3 komme konkrete anbefalinger for hver stasjon.
    [Show full text]
  • Naturvernområder I Vestfold Naturreservater Omfatter Områder Med Uberørt Eller Lite Berørt Natur, Eller Utgjør En Spesiell Naturtype
    Adalstjern, HORTEN Sønstegård, TJØME Rød-Dirhue, TJØME Gullkronene, TØNSBERG Kommersøya, SANDE Grunnane, SVELVIK Strandvika, SANDEFJORD Naturvernområder i Vestfold Naturreservater omfatter områder med uberørt eller lite berørt natur, eller utgjør en spesiell naturtype. Verneformen er den strengeste etter Oslofjordens geologi, klima og landskap gir naturvernloven og naturmangfoldloven. grunnlag for et rikt mangfold av planter Naturminner er knyttet til trefredninger, mineraler, fossiler eller og dyr. 155 områder og objekter kvartærgeologiske forekomster. (geologiske forekomster og trær) i Biotopvern brukes for å beskytte leveområder for planter og dyr. Vestfold er vernet. Verneområdene Verneformen anvendes ofte på mindre områder eller områder som av utgjør i overkant av to prosent av ulike grunner ikke passer som naturreservat. fylkets landareal. Formålet med Landskapsvernområder omfatter egenartede eller vakre natur- eller kulturlandskap. Verneformen brukes ofte for å ta vare på å verne områder er å ta vare kulturlandskap i aktiv bruk. Verneformen er mildere enn de øvrige på et utvalg sjeldne, sårbare, verneformene. urørte og typiske landskap og Områder i Ormø-Færder landskapsvernområde der det er et mål å bevare det egenartede kulturlandskapet, preget av øygårdsbruk og naturmiljøer samt plante- og tidligere bosetting. dyrearter. Områder i Ormø-Færder landskapsvernområde der det er et mål å bevare et spesielt plante- og dyreliv. Områder i Ormø-Færder landskapsvernområde der det er et mål å beskytte sjøfuglene mot forstyrrelser i hekketiden. N V Ø S 1:230 000 0 10 km Tillatelsesnummer Statens kartverk: Mad12002 - R127454 Tillatelsesnummer GEOVEKST: GV-L-0700 Lisensnr.: 12247NE-540741 OPPSYN: Statens Naturoppsyn Vestfold, www.dirnat.no Utgitt av Fylkesmannen i Vestfold mars 2010 FORVALTNING OG SKJØTSEL: Fylkesmannen i Vestfold, www.fylkesmannen.no Formgivning Bibro Design Naturvernområder i Vestfold - 2 SVELVIK 29.
    [Show full text]
  • Brunstad I Stokke, Vestfold – Et Bosettingsområde Fra Rundt 6000 F.Kr., Med Spor Etter ­Gjentatte Besøk, Grav Og Deponeringer
    FAGFELLEVURDERT VIKING, Norsk Arkeologisk Årbok, Vol: LXXXII (2019), 33–62 ARTIKKEL ISSN 0332-608x – DOI: http://dx.doi.org/10.5617/viking.7115 Gaute Reitan1, Fredrikke Danielsen1, Sara Gummesson2 og Almut Schülke1 Brunstad i Stokke, Vestfold – Et bosettingsområde fra rundt 6000 f.Kr., med spor etter gjentatte besøk, grav og deponeringer This paper presents the results from the archaeological investigation of two Mesolithic sites, lok. 24 and lok. 25, at Brunstad in Stokke, south of Tønsberg in Vestfold, Southeast Norway. At their time of use the two sites, separated only by a rocky outcrop, were situated by a cove on a small island in the archipelago of the Oslo Fjord. A total of c. 16,000 artefacts, predominantly of flint, were recorded, as well asc . 60 hearths. Radiocarbon dates witness to repeated stays on this island between c. 6400 and 5600 cal. BC. Towards the south lok. 24 was delimited by a small marsh, which also existed at the time when the Brunstad sites were inhabited. Four complete and two fragmented stone adzes found directly in the wetland, may indicate deliberate (ritual) depositions. The find of a decorated, broken sandstone plate from the northern edge of the wetland might strengthen such an interpretation. On lok. 25 an inhumation was uncovered. In a care- fully stone-lined grave-pit, an adult individual had been buried with flexed hip and knees. The grave, dated to c. 5900 BC, is the first recorded Mesolithic grave in East Norway, and one of very few Mesolithic graves from Norway overall. The grave and traces of other ritual actions are discussed in relation to the settlement site as well as in a wider Scandinavian context.
    [Show full text]
  • Vestfold Og Telemark
    Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Vestfold og Telemark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Gunn Marit Helgesen 1958 Porsgrunn 2 Rune Hogsnes 1965 Tønsberg 3 Karoline Aarvold 1995 Skien 4 Jan Birger Løken 1963 Larvik 5 Veslemøy Wåle 1990 Notodden 6 Mari Pran 1968 Larvik 7 Edvard Mæland 1957 Seljord 8 Kathrine Sætre Evensen 1969 Skien 9 Petter Berg 1956 Tolvsrød 10 Liv Margit Karto 1957 Sandefjord 11 Lasse Berntzen 1960 Holmestrand 12 Johanne Wilhelmine Kirsebom 1999 Tønsberg 13 Mahmoud Farahmand 1979 Porsgrunn 14 Jan Nikolai Boye 1950 Bø 15 Kari Rasmussen 1950 Bamble 16 Herman Sannerholt 1997 Larvik 17 Anita Miric 1969 Sandefjord 18 Per-Eivind Johansen 1946 Sandefjord 19 Reidar Skoglund 1959 Kragerø 20 Daniel Larsen 1999 Skien 21 Erik Holmelin 1948 Nøtterøy 22 Tove Rakel Tangen 1952 Horten 23 Ole Einar Amlie 1969 Skien 24 Bjørn Ole Gleditsch 1963 Sandefjord 25 Kristine Sandall 1978 Nissedal 26 Finn Arild Thordarson 1974 Sandefjord 27 Sven M U. Gjeruldsen-Halle 1982 Larvik 28 Marit Haukom 1952 Tønsberg 29 Egil Stokken 1954 Nome 30 Anders Johan Steensen 1953 Horten 31 Johanne Archer 1999 Tønsberg 32 Erling Dahl 1960 Bamble 04.06.2019 12:50:27 Lister og kandidater Side 1 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Vestfold og Telemark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 33 Mathias Willassen Hanssen 1997 Tønsberg
    [Show full text]
  • Grenseendring Vear – Økonomisk Oppgjør Stokke Kommune
    Grenseendring Vear – økonomisk oppgjør Stokke kommune 2016 :: 650 001 Grenseendring Vear – Stokke kommune Forord Telemark kommunerevisjon IKS er et av landets største interkommunale revisjonsselskaper. Alle de 18 kommunene i Telemark, kommunene Larvik og Lardal i Vestfold og Telemark fylkeskommune er eiere av selskapet. Vi utfører revisjon og andre tjenester for våre eiere og andre kommunale/fylkeskommunale aktører. Våre ansatte har utdanning innen revisjon, samfunnsfag, økonomi og jus, og har bred kompetanse innen kommunal revisjon og offentlig forvaltning. Vi gjennomfører revisjonsoppdragene i samsvar med Norges kommunerevisorforbunds standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). Dette oppdraget er utført av forvaltningsrevisor Anne Hagen Stridsklev, leder for regnskapsrevisjon Lisbet Fines og leder for forvaltningsrevisjon Kirsti Torbjørnson. Du kan finne mer informasjon og alle våre rapporter på vårt nettsted www.tekomrev.no. 2 Telemark kommunerevisjon IKS Grenseendring Vear – Stokke kommune Innhold 1 Innledning ..................................................................................................... 4 1.1 Bestilling og bakgrunn ................................................................................................. 4 1.2 Metode og kvalitetssikring .......................................................................................... 4 1.3 Avgrensning ................................................................................................................. 4 2 Eiendom som tjener det aktuelle området
    [Show full text]