Sentrumsstrategi for Larvik By- Forslag Til Utvikling Frem Mot 2040

Arealplan

21.01.2021. Revidert i tråd med KST-sak 004/21. Sentrumsstrategi for Larvik by- forslag til utvikling frem mot 2040

Forslag til knutepunktutvikling rundt ny stasjon i Kongegata Mulighetsstudie for sentrumsutvikling i Larvik 2018, LPO arkitekter. 2 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY Overordnet byplangrep 3 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY 4 PLAN _ DEL 0 7. Stedsanalyse prosjekter som virkemiddel isentrumsutviklingen 6. Offentlig initierte 5. Realisering av strategiske BYPROMENADEN STRANDPROMENADEN ELVEPROMENADEN GRØNNE FORBINDELSER HERREGÅRDEN/TOLLERODDEN- GAMLEBYEN INDRE HAVN- FJORDBYEN KNUTEPUNKTET/HAMMERDALEN-KOMPETANSEBYEN TORGET- SENTRUMSKJERNEN BYDELUTVIKLING OVERORDNET BYPLANGREP UTVIKLINGSPRINSIPPER 4. Overordnet byplangrep for sentrum 3. Strategier for utvikling 2. Mål 1. Forord Innhold ......

...... nøkkelprosjekter ......

68 44 42 22 10 40 30 38 28 34 24 36 26 32 6 5 stasjon)." Sentrumsplan for by Larvik (inklusiv jernbane- som tiltrerioktober 2019. Iperioden utarbeides mens planen sluttbehandlesav kommunestyret nens samfunnsdelstartesopp1. halvår 2018, "Prosessen medutarbeidingav Kommunepla- strategi. Detble vedtatt at: gidokumentet 2018- 2021medtilhørendeplan I desember2017 vedtok kommunestyret Strate- på arbeidskraft. bedrifter vil lokaliseres sentralt medgodtilgang ranse omarbeidskraften, ogkunnskapsbaserte stadig merkunnskapsdrevet, deterstor konkur tilgang påetmangfold av tilbud. Arbeidslivet blir større grad enntidligereurbaneliv medenkel et vekstkraftig næringsliv. Unge ønskersegi med høyereutdanning, ogdannergrunnlagfor kommunen skal kunnetiltrekkesegflereunge forutsetning ogetsentralt virkemiddel for at Et levende ogurbantsentrumerogsåen viktig nedstengning ogmerisolasjon. som harblittendatydeligere ientidmedsosial dette harfolk fremdelesbehov for åmøtes,noe retning av åbliopplevelsesbasert. Uavhengig av har over tidendret segfra å være handelsbaserti plass for innbyggerne iLarvik. Sentrumsinnhold Sentrum spilleren viktig rolle somsosialmøte- 1. Forord - - sentrum sesisammenheng. strategier ogtiltaksombidrar tilå vitalisere tilnærming tilsentrumsutviklingen,slikatmål, rettesnor åsøkeenkoordinert oghelhetlig Arbeidet medsentrumsstrategien harhattsom inngå somensoneidenneplanen. plan for by,ogatsentrumsarealeneskal Larvik trumsutvikling ved rulleringenav kommunedel ble vedtatt atdetskulle fokuseres påsen sentrumsplan for by Larvik (KST-sak 092/18). Det for by Larvik (KST-sak 093/18), ogutarbeidingav for arbeidetmedrulleringav kommunedelplan Våren 2018bledetsåfremmetoppstartssaker Kongegata. ble detbesluttetatny jernbanestasjonskalliggei nestasjon, somdasto påtrappene. Iaugust2019 i sammenhengmedplanleggingen av ny jernba- behovet for enplan dersentrumsutviklingenses Bakgrunnen for vedtaket var erkjennelsenav - -

5 PLAN _ DEL 0 2. Mål for Larvik sentrum

Hovedformålet med sentrumsstrategien er: Å få flere folk til å bruke sentrum

Det er et mål at Larvik sentrum er bærekraftig samfunn med fokus på sosial, kommunens aktive, opplevelsesrike og økonomisk og miljømessig utvikling i samsvar livskraftige midtpunkt -sosialt, miljømessig med disse målene. En vesentlig endring av og økonomisk. holdninger og tiltak må til for å oppnå god livskvalitet, verdiskaping og bedring av miljø og klima i samtid og framtid." Dette innebærer blant annet at flere enn i dag bruker sentrum Larvik kommune har prioritert 7 mål for perioden. De mest relevante for sentrumsstrategien • som bomiljø er: • som del av hverdagen f.eks. på vei til/fra jobb • som besøksmål f.eks. restaurant eller bibliotek 3. God helse Innbyggerne opplever god livskvalitet, mestring • som destinasjon f.eks. ved å legge ferien sin og tilhørighet. hit Livskraftige, rause og inkluderende byer og lokalsentre. Sentrumsstrategien skal også bidra til å nå flere av kommunens overordnede mål, som blant annet er definert i kommuneplanens samfunns- 8. Anstendig arbeid og økonomisk vekst del og i den overordnede arealstrategien. Det er attraktivt å drive næring i Larvik. Eksis- terende virksomheter finner rom for vekst, og nye næringsaktører ønsker å etablere seg. Kommuneplanens samfunnsdel bygger på FNs bærekraftsmål. Målet er at Larvik skal være "et SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY LARVIK FOR SENTRUMSSTRATEGI

6 Bærekraftsmålene som er ekstra relevante for sentrumsstrategien.

11. Bærekraftige byer og samfunn • Larvik by fungerer samlende, er det naturlige • 70 % av fremtidig boligbehov skal dekkes i valg for handel, kulturopplevelser, kafe- og Larvik by uteliv, og bidrar til å skape en felles identitet for kommunens innbyggere. • Handel- og kontorarbeidsplasser skal som • Befolkningsvekst. Unge voksne velger å hovedregel lokaliseres i Larvik sentrum. bosette seg i Larvik. • Rundt ny jernbanestasjon i sentrum skal det 13. Stoppe klimaendringene gjennomføres knutepunktutvikling. • Larvik er arealeffektiv og har god infrastruktur med klimavennlige transportløsninger. • Det skal tilrettelegges for et bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv 17. Samarbeid for å nå målene Kommunens overordnede arealstrategi legger • Utviklingen skal bidra til lavere klimautslipp også føringer for sentrumsstrategien: gjennom å gjøre det lett å leve miljøvennlig.

• Det skal sikres en langsiktig forvaltning av arealer i kommunen, i tråd med en bære- kraftig utvikling

• Larvik by skal være et attraktivt og urbant tyngdepunkt i kommunen SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY LARVIK FOR SENTRUMSSTRATEGI

7 8 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY bidrag tilengrønnere kommune. miljøutfordringene vil dette være etnødvendig miljøvennlig by. Meddeøkendeklima- og sentrum, menogsåenmerarealeffektiv og Økt fortetting bidrar ikke bare tilmeraktivitet i kompetansearbeidsplasser plasseres isentrum. Det erbehov for fortetting ogatmålpunkter Spredt arealutvikling Larvik. også for desomønskeråflyttetilellerjobbei valg, ikkebarefor innbyggere ikommunen, men og sentrumtilåblietnaturlig ogforetrukket trumsstrategien måbidra by tilåutvikleLarvik Det erbehov for åtiltrekkeflereunge,ogsen omstilling oginnovasjon ikommunale tjenester. økonomiske bærekraft ogutløserbehov for i antalleldre. Dette vil utfordre kommunens kommune peker iretningav en betydelig økning Prognosene for demografisk utviklingiLarvik Befolkningsvekst ogdemografi og ny. fungere bådemeddagensjernbanetrase underveis. Sentrumsstrategien må ikke stopper opp,ogbehov for attingskjer det erav stor betydning atutviklingenisentrum dette noenbegrensningerpåutviklingen,men utbyggingen av InterCity. Påkort siktlegger lering av ny jernbanestasjoniforbindelse med Deler av sentrumskjernenerbåndlagtfor regu Jernbaneprosjektets fremdrift Drivere ogutfordringer for sentrumsutviklingen - - gjør detlettåleve miljøvennlig. og bygge oppomenbærekraftig utviklingsom tur, tjenesterogfellesskapsinvesteringer bedre, Det erbehov for ånyttiggjøre fellesinfrastruk Bærekraft sentrum somfor helekommunen. Det erbehov for åbygge øktstolthet for Larvik entusiasme Innbyggernes oppmerksomhet og ressurser for ågikraft tilny utvikling. Det erbehov for åsamleogkanalisere Økonomi avstand. tettere sammen,ogminskeopplevelsen av Det erbehov for åbindebydelene isentrum sentrum Store avstander oghøydeforskjeller i utviklingsmuligheter. begrensninger oghandlingsrom, menogsåse verdi sentralt iLarvik. Deterbehov for åavklare verneverdi ogenkeltbygninger medantikvarisk Det liggerflerekulturmiljøermednasjonal Bevaringsverdier

- Indikatorer for måloppnåelse- når vi målene?

Det er nødvendig å evaluere om strategier og Antall arbeidsplasser/ansatte tiltak som gjennomføres bidrar til å nå målet om Antall ansatte i bedrifts- foretaksregisteret. at flere skal bruke sentrum. Dette kan gjøres ved å se på flere målbare indikatorer. Mange av disse Handel har vi god oversikt over, og inngår i stedanalysen Endringer i markedsandeler innen handel i som finnes bakerst i rapporten. sentrum målt opp mot handel på Nordbyen, Faret og Øya. Antall boliger og bosatte Antall bosatte i Larvik by og innenfor Antall besøkende i sentrum 10-minuttersbyen/sentrumssonen Endringer i antall besøkende og aktvitetsmøn- (folkeregisteret). ster. Dette kan evalueres på bakgrunn av de Antall ferdigattester for boliger. gjennomførte byromstellingene i 2018 og 2020. Antall igangsatte reguleringsplaner. Reisevaner Demografi Endringer i reisevaner Endringer i befolkningssammensetningen.

Andel av befolkningen som bor i sentrum Aldersfordelingen i sentrum SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY LARVIK FOR SENTRUMSSTRATEGI

9 10 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY sentrumsstrategien skal bidra til. om mer aktivitet isentrum samt deøvrige målene Denne delenbeskriver anbefalte strategier for ånåmålet av Larvik sentrum 3. Strategier for utvikling 11 SENTRUMSSTRATEGIKDP LARVIK BY 2020-2032_ FOR LARVIK PLANPROGRAM BY STRATEGIENE- slik får vi flere til å bruke sentrum

1. Tilrettelegger for flere boliger innenfor «10-minuttersbyen»

2. Tilrettelegger for at kompetansearbeidsplasser legges til sentrum nær kollektivknutepunktet

3. Investerer i opplevelsesrike, grønne byrom med høy kvalitet

4. Sørger for et godt kollektivtilbud, og at bærekraftige transportløsninger gis prioritet i gatebildet

5. Bruker offentlige funksjoner som motor i sentrumsutviklingen

6. Tar vare på og utvikler attraksjoner med utgangspunkt i byens unike naturkvaliteter og historie

7. Bruker arrangementer og kulturtilbud som driver i sentrumsutviklingen

8. Tilrettelegger for forpliktende samarbeid mellom offentlige og private krefter

9. Har sterkt fokus på gjennomføring og trinnvis realisering av nøkkelprosjekter. SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY LARVIK FOR SENTRUMSSTRATEGI

12 STRATEGIENE- Om strategiene slik får vi flere til å bruke sentrum

1. Tilrettelegger for flere boliger innenfor «10-minuttersbyen» «10-minuttersbyen» beskriver prinsippet om å Larviks beliggenhet sentralt i regionen, fantastis- utvikle byen slik at flest mulig har tilgang til ke natur- og landskapskvaliteter og gode vel- butikk- og servicetilbud, barnehage, skole, ferds-, service og kulturtilbud gir gode forutset- møteplasser og attraktive friluftsområder i ninger for å være et godt sted å bo. Ved å bo gangavstand fra egen bolig. Dette gjør det blant sentralt i Larvik har man svært korte reiseav- annet enklere å velge å gå/sykle fremfor å kjøre stander til alle byene i regionen, og det vil være bil, som igjen bidrar både til bedre folkehelse og uproblematisk å bytte arbeidsplass mellom reduserte klimagassutslipp. Flere boliger i og tett byene. Forutsetningen er at både Larvik og de på sentrum vil også bidra til økt aktivitet og andre byene utvikler arbeidsplasser sentralt i kundegrunnlag for sentrumsaktørene. Med nærheten av sine knutepunkt. utgangspunkt i dette prinsippet er det utarbeidet en fortettingsstrategi der blant annet potensialet Unge ønsker i økende grad å bosette seg sentralt, for flere boliger og kontorarbeidsplasser i sen- og i Larvik kan man få både god plass/hage og trum er vurdert. enkel tilgang til sentrumstilbud. De sentrum- snære eneboligområdene, der flere av områdene Innenfor 10-minuttersbyen er det i dag ca. 260 også har stor verneverdi, er en ressurs for boenheter som er regulert men ikke realisert. bostedattraktiviteten og bør beholde sine kvali- Fortettingsstrategien viser i tillegg et potensial teter. for inntil ca. 1000 boenheter innenfor 10-minuttersbyen. Potensialet er et grovt estimat og må Boligmarkedsanalysen for Larvik kommune fra tas med mange forbehold. Utvikling i sentrums- 2019 viser imidlertid at det fremover vil bli et områdene er komplekst, og det er mange hensyn betydelig behov for sentralt beliggende, mindre som må tas til grunnforhold, støy, vernehensyn , leiligheter. Dette skyldes blant annet en under- eiendomsforhold osv. Det viser imidlertid at en dekning i den eksisterende boligmassen, en stor stor andel av boligbehovet i planperioden kan prosentandel små husholdninger og en sterk realiseres innenfor 10-minuttersbyen. Fortet- økning i de eldre aldergruppene (+65 år) i befolk- tingsstrategien må følges opp gjennom Kommu- ningen. nedelplan for Larvik by og reguleringsplaner.

Det er et mål å tilrette- BY LARVIK FOR SENTRUMSSTRATEGI legge for flere boliger i 10-minuttersbyen. 13 2. Tilrettelegger for at kompetanse- vurderer både tilgjengeligheten på arbeidsplas- arbeidsplasser lokaliseres i sentrum nær ser og pendlermuligheter i forbindelse med valg kollektivknutepunktet av bosted, og tilgang på effektiv transport vurde- En tydelig samfunnstrend er at konsumet av res som vesentlig av både private- og offentlige varer går ned, og at folk generelt handler flere virksomheter. Bedrifter i tjenestesektoren og-/ tjenester. Fremover må derfor sentrumsutviklin- eller med en stor andel ansatte med høyere gen i større grad baseres på bla. tilbud av opple- utdanning vurderer i tillegg nærhet til flyplass velser og arbeidsplasser innenfor tjenestesekto- som en viktig lokaliseringsfaktor. ren, og i mindre grad på tradisjonell handelsvirksomhet. Med utbygging av Inter City med dobbeltspor og ny jernbanestasjon, ny E18 tett på sentrum, kort Undersøkelser viser at antall kontorarbeidsplas- vei til de andre regionbyene i fylket og flyplass ser som er lokalisert i sentrum er av kritisk på Torp har Larvik sentrum et svært godt ut- betydning for vitaliteten i området. Ved å legge gangspunkt for å være et attraktivt lokaliserings- til rette for at flere kompetansearbeidsplasser alternativ for kompetanseintensive arbeidsplas- lokaliseres i sentrum økes kundegrunnlaget for ser. handel- og servicevirksomheten, som igjen kan føre til flere arbeidsplasser innenfor denne Fortettingsstrategien for Larvik viser et stort næringen. Etterspørsel en etter varer, servering potensial for kompetansearbeidsplasser innen- ol. kommer dermed mer som en konsekvens av for "10-minutterbyen". Ved utvikling av transfor- at det er flere mennesker som jobber i området. masjonsområdene Hammerdalen og Farrisfa- Mange reiser ikke til sentrum kun for å handle brikken i tilknytning til ny jernbanestasjon i dersom de både bor og jobber utenfor. Kongegata, og på Bergeløkka, som har god forbindelse og synlighet til E18, bør en stor andel Tilgang på effektiv infrastruktur innen vei og av ny bygningsmasse forbeholdes kompetanse- jernbane har stor betydning for utvikling av arbeidsplasser. Dette må følges opp gjennom arbeidsmarkedene, og bidrar til å gjøre et områ- Kommunedelplan for Larvik by og regulerings- de mer attraktivt for lokalisering. Arbeidstakere planer. SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY LARVIK FOR SENTRUMSSTRATEGI

Knutepunktutvikling på Saggården og Kongegata. Mulighetsstudie for sentrumsutvikling i Larvik 2018, LPO arkitekter. 14 3. Investerer i opplevelsesrike, grønne I utformingen av byrommene/forbindelsene bør byrom med høy kvalitet følgende vektlegges: Et av de beste virkemidlene kommunen selv har for å bidra til vitalisering i sentrum er gjøre • De skal være familievennlige og tilby aktivite- området mer attraktivt som sosial møteplass. Selv ter for alle aldre. om mer av handelen foregår på nett, har folk fremdeles behov for å møtes, og sentrum vil • De skal føles trygge å bruke. derfor kunne spille en viktig rolle som møteplass • Det bør tilrettelegges mer for fysisk aktivitet også i fremtiden. og lek- en stor, moderne lekeplass vil trekke familier til sentrum. Ved å investere i gater og byrom med aktivitets- • De skal bidra til å kultivere høydespranget og muligheter og god estetisk utforming kan det skape tilgjengelighet mellom fjorden og skapes opplevelseskvaliteter som trekker flere Torget (Bøkkerheisen, Grandpassasjen, frem- folk til sentrum. Med flere boliger innenfor tidig passasje gjennom Farriskvartalet, ny sentrumsområdet bidrar byrommene med jernbanestasjon med byrom) kvaliteter som gir attraktive bomiljøer. Sammen- • En aktiv bruk av vegetasjon og vann som hengende, grønne forbindelser der folk kan gå og stedsskapende elementer. Dette bidrar til sykle gjør det også enklere å bevege seg miljø- trivsel, biologisk mangfold i byen og klimatil- vennlig og er bra for folkehelsa. pasning. Grønne vegger og tak bør fremelskes. • Satsing på lokal overvannsdisponering (LOD) Det foreslås at videreutvikling av eksisterende og for å redusere mengden forurenset overvann nye byrom i sentrum fokuseres inn mot de 3 fra gater og harde ﬂater som munner ut i grønne promenadene som foreslås i det overord- fjorden. nede byplangrepet; Elvepromenaden, Strandpro- • Skjerming for vær og vind. menaden og Bypromenaden (mer om disse i • Mot viktige gater og byrom skal det være kapittelet om byplangrepet). Det bør utarbeides aktive fasader med publikumsrettede funksjo- en prioriteringsrekkefølge som sikrer trinnvis ner på gateplan. utvikling av byrommene langs promenadene over • Design som vektlegger visuell og funksjonell tid. verdi gjennom alle årstidene.

Lakkegata aktivitetspark. Foto Asplan Viak. SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY LARVIK FOR SENTRUMSSTRATEGI

15 Lakkegata aktivitetspark. Foto Asplan Viak. Jaktgatan. Foto AJ Landskap 4. Sørger for et godt kollektivtilbud, og trygg overgang og gode billetterings-, takst- og at bærekraftige transportløsninger gis informasjonsløsninger. Mulighetene for å knytte prioritet i gatebildet bussterminalen enda tettere på jernbanestasjo- Persontransportveksten i byene skal tas med nen skal undersøkes. Dette forutsetter samar- kollektivtransport, sykkel og gange, og det satses beid mellom ulike aktører (Fylkeskommunen, nå store ressurser på å gjøre det enklere for kommunene og Bane NOR). innbyggerne å velge miljøvennlig transport til jobb og fritid. Kollektivtransport omfatter Buss- og jernbanestasjon og holdeplasser skal ordinær rutegående transport på buss, skoles- utformes med høy arkitektonisk kvalitet, og skal kyss og bestillingstransport, ferge og tog. holdes ryddige og rene over tid. Kollektivfunk- sjonene må være godt synlige og tilgjengelige i Vestfoldbanen skal bygges ut med sammen- bybildet, og innganger henvende seg mot viktige hengende dobbeltspor og nye stasjoner i Vest- gang- og sykkelforbindelser. fold og Telemark. En moderne jernbane vil bidra til kortere reisetid, et bedre togtilbud og knytte På sikt foreslås Storgata utviklet til miljøgate. regionen sammen. Med ferdigstilling av Inter Når jernbanen flyttes fra Indre havn frigjøres City-prosjektet vil Larvik få en dobling i antall plass som fører til at gaterommet kan gjøres togavganger pr. time i begge retninger. bredere og gi plass for sykkelfelt, gatetrær og brede fortau. Gata vil fremdeles spille en viktig Det har vært en økning i antall bussreiser i rolle for gjennomkjøringstrafikken mellom øst Larvik de siste årene. For å øke konkurransekraf- og vest. Det bør derfor videre undersøkes om ten ytterligere er fremkommelighet er et av de Strandpromenaden (fv. ...) over Indre havn kan viktigste tiltakene. I dag står bussene mange prioriteres som separat bussgate, som kan gjøre steder i samme kø som bilene. Videre er høy bussfremkommeligheten for enkelte linjer bedre frekvens det viktigste kvalitetselementet for i rushtrafikken. kundene. Byer som nå opplever sterk vekst i antall passasjerer, har gjennomført en forenkling Det skal generelt legges bedre til rette for sykling av rutetilbudet ved at flatedekningen er redusert og gåing til og i sentrum, og det skal etableres noe, og ressursene er benyttet til å styrke fre- flere sikre sykkelparkeringsplasser. Ved utvik- kvensen på gjenværende linjer. Maksimal ling av nye kvartaler og transformasjonsområ- frekvens gis ved 4 avganger i timen (15-minut- der skal forbindelser for gående og syklende ters rute. Innenfor begrensende ressurser er det sikres. I enkelte gater kan gateparkering vurde- ikke mulig å tilby høy frekvens på alle reisestrek- res fjernet for å tilrettelegge for bredere fortau, ninger, og løsningen er å tilby høy frekvens på gatetrær og vegetasjon, sykkelfelt og uteserve- utvalgte stamlinjer som møtes i knutepunkter ring.

Effekten av kollektivtiltak er størst når man I tillegg til de store infrastrukturprosjektene satser helhetlig på utvikling av tilbudet, og finnes det også flere mindre prosjekter som kan kundene må kunne reise sømløst mellom tog og bidra til å optimalisere fremkommeligheten for buss. Hvis omstigningen oppleves som tungvint myke trafikkanter. Dette dreier seg både om og tidskrevende, vil dette kunne føre til at flere fysiske endringer og endringer i trafikkmønste- heller velger bilen. I den videre planleggingen av ret. Det anbefales at dette følges opp og undersø- ny jernbanestasjon skal det sikres kort, enkel og SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY LARVIK FOR SENTRUMSSTRATEGI

16 5. Bruker offentlige funksjoner som som krever høyere utdanning. Kommunesekto- motor i sentrumsutviklingen ren yter tjenester som er viktige for næringsliv Som en del av sentrumsstrategien er plassering og befolkning, etterspør kompetanseintensive av et nytt rådhus og kunnskapssenter vurdert. tjenester og gir private virksomheter bedre Kunnskapssenteret dreier seg om en samlokali- rekrutteringsmuligheter. I denne forbindelse er sering av biblioteket, Larvik læringssenter lokalisering i nærhet til kollektivtilbud essensi- (voksenopplæringa/norskskolen), Global Lear- elt. ning og iFokus. Kunnskapssenteret med bibliotek vil i tillegg til å Utforming og lokalisering av kommunens egne styrke sentrum som arbeidsplass også styrke prosjekter er et av de viktigste virkemidlene sentrum som en viktig sosial møteplass. Med et kommunen har for å påvirke sentrumsutviklin- besøkstall på Larvik bibliotek på over 180 000 pr. gen. Prosjektene bidrar til revitalisering og økt år, undervisningsaktivitet, og et stort antall aktivitet i nærområdet de legges i, stimulerer til arrangementer, foredrag, litteraturmøter og private investeringer, trekker publikum og kan forestillinger både på dag- og kveldstid, vil et bidra til et økt kundegrunnlag. slikt senter utvilsomt bidra til økt aktivitet i sentrum. En strategisk gjennomtenkt plassering av disse funksjonene er av stor betydning for fremtidig Sentrum trenger et politisk og administrativt utvikling. Byggene vil kunne utformes med tyngdepunkt, og de offentlige funksjonene arkitektoniske kvaliteter som i seg selv kan bli en krever nærhet og god tilgjengelighet for tjenes- attraksjon, og vil fungere som signalprosjekter temottakerne. Det er i tidligere politiske vedtak som viser at kommunen satser på sentrum. bestemt at nytt rådhus og kunnskapssenter skal lokaliseres enten i Indre havn eller i sentrumskjernen i nærhet til Torget. Sentrumsstrategien Videre styrker disse funksjonene sentrum som anbefaler at disse funksjonene lokaliseres arbeidsplass. Offentlig sektor utgjør viktige innenfor "5-minutterbyen" dvs. innenfor 250 arbeidsplasser, og bidrar til å skape en større meters radius med senter i Torget. Mer om dette bredde og stabilitet i arbeidsmarkedet. For den under avsnittene om bydelsutvikling. enkelte arbeidstaker innebærer arbeidsplasser innen kommunesektoren flere jobbmuligheter SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY LARVIK FOR SENTRUMSSTRATEGI Stormen bibliotek Bodø, 2015. 400 000 besøkende årlig.Tegnet av DRDH architects, London.

17 6. Tar vare på og utvikler attraksjoner stedstilhørigheten og byens unike stedsidentitet. med utgangspunkt i byens unike For å lykkes med dette kreves samarbeid og naturkvaliteter og historie spleiselag mellom kommune, næringsliv, frivilli- Med veksten i opplevelsesindustrien og be- ge organisasjoner og befolkningen, samt politisk søksnæringene betraktes kultur og kulturarv forankring over tid. (både den fysiske og den immaterielle kulturarven) i økende grad som et virkemiddel i byutvik- • Kulturmiljøet Herregården/Tollerodden, lingen. Med økt konkurranse mellom byer og Gamlebyen, skal utvikles som en arena for regioner blir det stadig viktigere å posisjonere opplevelser med utgangspunkt i grevskaps- seg og å skape attraktive steder, og kulturarven historien, den maritime historien og hage- brukes aktivt i omdømmebygging og profilering kunsthistorien. av både næringsliv og byenes kvaliteter som • Herregården og skoleområdet utvikles til en bosted og besøkssted. helårs kulturattraksjon med grønt fokus. • Sjøfronten ved Skottebrygga utvikles som Synet på kulturarvens egenverdi er altså endret, bryggemiljø med fokus på rekreasjon, for- og kulturminner og kulturmiljøer betraktes i midling av maritim historie, Colin Ar- økende grad som ressurser i stedsutviklingen cher-senter og som havn for historiske båter. ved at de tas i bruk til nye formål. Kulturarven • Farriselva trekkes fram fra glemselen og både gir noe verdifullt til stedsutviklingen og industrihistorien synliggjøres i området. Elva henter noe av sin nye verdi herfra. I Larvik er et og industriminnene gjøres tilgjengelig godt eksempel på dette forvandlingen av det gjennom en sammenhengende gang- og tidligere industriområdet i Hammerdalen til et sykkelsti fra fjorden til Farriseidet. moderne område for næring, bolig og kultur. På • Byamfiet, Bøkeskogen og viktige landemer- denne måten kan kulturarven aktualiseres og ker skal være synlige og tas hensyn til ved utnyttes som utgangspunkt for utvikling av plassering av nye bygg (siktlinjer) og valg av attraksjoner og opplevelseskvaliteter i sentrum byggehøyder. • Den grønne utsikten mot fjorden fra sen- Å fremheve og videreutvikle byens karakteristis- trumsgatene skal tas vare på. Utsikten mot ke landskapstrekk, unike historie og historiske horisonten fra sjøfronten sikres. bymiljøer kan bidra med en viktig fellesskaps- og • Byamfiet med bebyggelsen langs Storgata, i tilhørighetsdimensjon til sentrumsutviklingen. Steinane og Bøkelia skal bevares. Ved å utnytte Larviks egenart styrkes den lokale

Kulturmiljøet Herregården/Tollerodden foreslås utviklet som en arena for opplevelser basert på kulturarven. SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY LARVIK FOR SENTRUMSSTRATEGI

18 7. Bruker arrangementer og kulturtilbud munen har et apparat som ivaretar og imøte- som driver i sentrumsutviklingen kommer behovene fra alle type eksterne arran- Det bør tilrettelegges for at kultur kan være en gører. Oppretting av et sterk driver i sentrumsutviklingen. Menneskene arrangementskontor/-koordinator som gir råd er den viktigste infrastrukturen i framtidens og veiledning til arrangører bør vurderes. stedsutvikling, for det er i møtet mellom mennesker idéer og innovasjon oppstår. Sosiale Det foreslås å utvikle en aktivitetskalender for møteplasser som tilrettelegger for at mennesker sentrum som viser alle arrangementer og aktivi- møtes vil være med på å legge grunnlaget for et teter samlet på et sted. Dette gjør det enklere for innovativt og inkluderende samfunn. publikum å få med seg hva som skjer, og kan bidra til økt besøk og aktivitet. Næringslivet har behov for å trekke til seg kreative mennesker for å skape framtidas Larvik har et attraktivt og rikt kulturtilbud som verdier, og disse arbeidstakerne etterspør bør profileres. En synliggjøring av kulturtilbudet urbane kvaliteter. Byrommene har derfor stor kan bidra til økt tilflytting, og det bør vurderes betydning, for det er her mange av fremtidas hvordan kommunen kan jobbe med markedsfø- arbeidstakere ønsker å møtes for å utveksle ring på en plattform som når de ønskede mål- ideer og utvikle nettverk. gruppene.

Sentrum har mange byrom som kan utnyttes Midlertidige installasjoner i offentlig rom kan by bedre som sosiale møteplasser ved at de benyttes på spennende krysningspunkter mellom flere mer bevisst til kulturtilbud og aktiviteter. De aktører, og kan gi ulike lokasjoner nye kvaliteter offentlige rommene kan brukes som åpne arena- og bruk. Skøytebanen på torget i sentrum er et er for utstillinger, konserter, teater og kino og godt eksempel på dette. andre overraskende elementer av midlertidig karakter. For å fylle arenaene med aktiviteter spiller det lokale organisasjons- og kulturlivet en Kunst i offentlige rom, både på uteområder og i vesentlig rolle. bygg gjør kunst tilgjengelig for svært mange, og er dermed et uttrykk for en demokratisk tanke som hevder alles rett til å oppleve kunst. I tillegg I sentrum finnes det også flere bygg der kultur til at kunsten kan gi positive opplevelser av de står i fokus, og hvor folk samles og danner fysiske omgivelsene folk ferdes i, kan den også fellesskap. Både Biblioteket, Bølgen Kulturhus, benyttes integrert som et aktivitets- og sansele- Sliperiet Kulturverksted, Teaterhuset Munken og ment. Tollerodden er gode eksempler. Det er viktig at Kulturmiljøet Herregården/Tollerodden foreslås utviklet som en arena for opplevelser basert på kulturarven. betydningen av slike steder vektlegges, og at det legges til rette for at slike møteplasser hele tiden Det er behov for et rådgivende organ som kan kan utvikle seg. Dette er knutepunkter i kulturli- være en faglig høringsinstans i spørsmål som vet, men også i mange enkeltmenneskers sosiale omhandler kunst i offentlige rom. Samtidig som liv det må være rom for spontane og midlertidige installasjoner, er det viktig at det foretas en kvalitetssikring av kunsten i det offentlige I løpet av et år gjennomføres det mange kultur- rommet, og en slikt mandat bør et slikt organ arrangementer og festivaler i Larvik. Disse inneha. I denne forbindelse er det nødvendig gjennomføres enten av private aktører, frivillige med tydelige overordnede retningslinjer for organisasjoner, av kommunen, eller som samar- hvordan oppføring av kunst i offentlige rom skal beidsprosjekter. Kommunens bør ha en tydelig vurderes. rolle som tilrettelegger for gode kulturarrange- menter. Krav og godkjenninger for å kunne gjennomføre arrangementer kan oppfattes som Kunstverk og skulpturer har også behov for vanskelige og overveldende, og arrangører opprustning og vedlikehold. Skal nye verk settes peker på at informasjon og kontaktpunkter ikke opp, bør det sørges for at det også utarbeides er tilgjengelig nok Det er derfor viktig at kom- planer for fremtidig vedlikehold. SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY LARVIK FOR SENTRUMSSTRATEGI

19 8. Legger til rette for forpliktende tre mer inn i samfunnsutviklerrollen enn i samarbeid mellom offentlige og private forvaltnings- og myndighetsrollen. Samarbeidet krefter med private aktører og innbyggere krever en ny En vellykket sentrumsutvikling avhenger av et rolleforståelse for å få til reell samskaping. godt og forpliktende samarbeid mellom gårdei- ere, eiendomsutviklere, handel- og servicenæ- Det er etablert mange forskjellige samarbeids- ringen, næringsforeningen, kulturlivet, frivillig- konstellasjoner mellom offentlige og private heten og kommunen. Ingen kan skape et levende aktører i norske byer og tettsteder. Samarbeids- sentrum alene, men sammen har aktørene modeller og praksisformer varierer mye, og det ressurser som supplerer og komplementerer samme gjør tema og innsatsområder det samar- hverandre og gir synergieffekter; det være seg beides om. Samarbeidsmodellene variererfra økonomisk kapital, tid, kunnskap eller nett- partnerskap for varig samarbeid til samarbeid verksressurser. rundt flerårige prosjekter, handlingsprogram for 3-årige satsinger og prosjektsamarbeid om For å få til et slikt samarbeid er det en grunnleg- utbygging og forvaltning av bygninger og byrom. gende forutsetning å ha felles mål slik at alle Her må Larvik finne den formen som passer de drar i samme retning. Det er i denne sammen- lokale behovene, forutsetningene og ressursene heng en styrke å ha overordnede strategier for best. sentrumsutviklingen å jobbe ut ifra. Det er også viktig at deltakerne i et slikt samarbeid har en Flere sentrumssamarbeid har med hell ansatt en felles virkelighetsforståelse av situasjonen. sentrumskoordinator finansiert gjennom det Faktagrunnlag, byregnskap og tellinger danner offentlig-/private samarbeidet. Koordinatoren her et bedre grunnlag for gjøre felles vurderin- fungerer som et bindeledd mellom aktørene, ger og fatte beslutninger ut ifra. samarbeider med gårdeiere om å fylle tomme lokaler og støtter initiativtakere med rådgiving, Tillit mellom partene er svært viktig for å til et tilrettelegging og koordinering av arrangemen- godt samarbeidsklima. Når offentlig og privat ter sektor møtes til samarbeid så møtes to «verde- ner», og dette kan by på utfordringer som må Uavhengig av samarbeidsform er det erfarings- håndteres. Sentrumsutvikling tar tid, og det er messig klare fordeler ved å ha formaliserte behov for arenaer der man kan møtes jevnlig og avtaler for samarbeidet som skal finne sted. med kontinuitet. Konkret samarbeid bygger Fordelene ved formalisering handler om å gradvis opp tillitt og forståelse for hverandres tydeliggjøre forventninger til partene og deres roller, og vil over tid legge grunnlag for et godt rolleutøvelse, regulere ansvar og konkrete samarbeid. I et slikt samarbeid må kommunen forpliktelser, fremme økonomiske spleiselag, gi

Sentrumsutvikling er et SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY LARVIK FOR SENTRUMSSTRATEGI puslespill der samarbeid må til for å 20 skape hele bildet. 9. Sterkt fokus på gjennomføring og sentrumsutviklingen, både i sentrumskjernen og trinnvis realisering av nøkkelprosjekter i Indre havn og Hammerdalen der eksisterende Sentrumsutviklingen må ses på som et langsiktig jernbane blir liggende en stund. prosjekt, som egentlig aldri blir helt ferdig. Derfor er det viktig at enkelttiltak, prosjekter og På tross av jernbaneprosjektet er det av stor aktiviteter blir gjennomført underveis, men betydning at utviklingen i sentrum ikke stopper allikevel ses i sammenheng med helheten. opp. I alle deler av sentrum finnes det mange Gjennomføring av prosjekter og målinger prosjekter, tiltak og aktiviteter som kan gjen- underveis, som viser om tiltakene fungerer som nomføres helt uavhengig av jernbanen. Det må ønsket, kan skape engasjement og motivasjon derfor fokuseres på at det skal skje en trinnvis for videre arbeid. Det kan for øvrig være en utvikling på kort, mellomlang og lang sikt. utfordring at tiltak kan oppfattes som uten gevinst på kort sikt, men har positive effekter på lang sikt. Da blir det viktig å sannsynliggjøre Det anbefales å identifisere noen prioriterte dette og å se det store bildet over tid. nøkkelprosjekter som kan gjennomføres på kort sikt, uavhengig av jernbaneprosjektet. Nøkkel- prosjektene bør være prosjekter som anses å I august 2019 vedtok kommunestyret Kommune- påvirke omgivelsene i stor grad, som skaper økt delplan for Inter City med ny jernbanestasjon i aktivitet og som forsterker og bygger opp om Kongegata. Dette innebærer at en del av sentrum ønsket utviklingsretning for sentrum som berøres av en båndleggingssone der det skal helhet. Noen av nøkkelprosjektene kan gjen- utarbeides reguleringsplan, og som skal sikre at nomføres av kommunen alene, imens det for det ikke gjennomføres tiltak som kan hindre andre er naturlig at utvikles i et privat/offentlig/ utbygging av jernbanen. På denne måten legger frivillig samarbeid. jernbaneprosjektet en del begrensninger for

Sentrumspark Herregården Knutepunkt- Indre havn Bergeløkka Bøkkerfjellet Skottebrygga utvikling ferdigstilles Byheis

? Indre havn Storgata sør for sporområdet Rådhus Hammerdalen ?

Det anbefales å identifisere og prioritere noen nøkkelprosjekter som kan gjennomføres uavhengig av jernbaneprosjektet. Tidslinjen over er ikke et forslag til rekkefølge, men en illustrasjon som viser prinsipp for trinnvis utvikling. SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY LARVIK FOR SENTRUMSSTRATEGI

21 22 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY ranser ogmulighetsstudier fra desiste 20årene. ble gjennomført vinteren/våren 2019, oganalyser, arkitektkonkur Hovedgrepet bygger blant annet påmedvirkningsprosessen som foreslås åspilleifremtidas sentrum. prinsippene som byplangrepet bygger på, oghvilke roller bydelene plangrep for denfremtidige sentrumsutviklingen. Her gjennomgås I dennedelener strategiene konkretisert iet overordnet by 4. Overordnet byplangrep - - 23 KDPSENTRUMSSTRATEGI LARVIK BY 2020-2032_ FOR LARVIK PLANPROGRAM BY 24 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY retning avgrenses. som utflytendebørutstrekningeninordlig mot fjorden. For atsentrum ikkeskaloppleves len vi sentrumiendastørregrad orientererseg videreutvikling langssjøfronten ogHammerda- har ytterligere forsterket tendensen. Meden Farris badogtransformasjonen iHammerdalen med parkpåIndrehavn ogbygging av Bølgen, men utviklingensomharskjeddlangssjøfronten sør. Detteerentendenssomsesimangebyer, langs Nansetgata, tilåorienteresegmotfjorden i endret segfra åstrekkeseginordlig retning Med tidenharsentrumsorienteringgradvis mulig. mange aktivitetsskapende funksjonersom bør detinnenfor 250metersradius samlesså tjenestetilbud erstørst. Med Torget somsenter konsentrasjonen av arbeidsplasser, handels- og Prinsegata/Haralds gateogOlavs gate. Deterher Torget, mellomKongegata, Brannvakts gate, Sentrumskjernen liggerikvartalene rundt 500 meter. ter for ånåmålpunkterdvs. enavstand påca. at detoppfattessomakseptabeltågåfemminut enkelt åbevege segrundttilfots, ogstudier viser "5-minuttersbyen". Et samletsentrumgjørdet innenfortjenester, handelogservicetilbud kollektivknutepunkt, arbeidsplasser, offentlige mulig besøksintensive tilbudogfunksjonersom konsentrert medkorte avstander mellomflest sentrumskjerne. Sentrumskjernenmå være er detetmålåutvikleentydelig ogsamlet kundegrunnlag for handel- ogservicenæringen, attraktiv og vital møteplass, og for ågietgodt er høytnoktilatområdetoppleves somen For atsentrumskaloppnåetaktivitetsnivå som mellom tilbudogfunksjoner. sentrumskjerne medkorte avstander Utvikle entydelig ogavgrenset Prinsipp 1-Samle Utviklingsprinsipper - Sentrumskjernen medsenter i Torget er "5-minuttersbyen". • • • et viktig grepfor åsikrerekreasjonogfolkehelse. integrere naturenisentrumsutviklingen,somer sentralt beliggende naturkvaliteter sammenog underveis. Promenadene bidrar tilåknytte være rikepåaktivitetsmuligheter ogopplevelser identitet, tematiskinnholdogfunksjon,skal den ogBypromenaden, utviklesmedhversin nadene, kaltElvepromenaden, Strandpromena- bevege sentrum. seg grønt»iheleLarvik Prome- nader som vil gjøredetenkeltogattraktivt «å nom etableringog videreforedling av treprome- Sentrumsbydelene skalbindessammengjen sesrike promenader. høydeforskjeller medtre grønne, opplevel- Binde bydelene sammenogforsere Prinsipp 3-Binde sammen • • • • skaper etspennendemangfold av opplevelser. identitetsskapende elementer,somtilsammen bygge videre påeksisterendekvaliteter og roller ifremtidenssentrum. Utviklingen skal byen ogGamlebyen, som vil spilleutfyllende ne Torget, Knutepunktet/Hammerdalen, Fjord bydeler.Byplangrepet skalforedle defirebydele- De sentrale deleneav haretablerte Larvik sterke ogdistinkte bydelsidentiteter Skape et mangfoldig sentrum med fire Prinsipp 2- Forsterke

Herregården/Tollerodden- Gamlebyen Indre havn- Fjordbyen Hammerdalen/Knutepunktet- Kompetanse- Torget –Sentrumskjernen Bypromenaden Strandpromenaden Elvepromenaden byen - - 25 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY 26 KDP LARVIK BY 2020-2032_ PLANPROGRAM Overordnet byplangrep 27 28 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY tjenester knyttes tetteresammen,ogknutepunk sikt. Medny stasjoniKongegata vil tilbudog samtidig ettransformasjonspotensial pålengre noen begrensningerfor utviklingen,menskaper utvikling. Jernbaneprosjektet leggerpåkort sikt arealene isentrumskjernenbåndlagtfor ny ny jernbanestasjon iKongegata, erendelav Som følgeav InterCity-prosjektet ogplanene om moderne ogattraktivt bysentrum. vået ogfor atområdetskalfungeresomet også behov for fornyelse for åheve aktivitetsni rakteren ogdeantikvariske verdiene, mendeter bebyggelse. Deter viktig åta vare påsmåbyka- annet pågrunnav enhøy andelbevaringsverdig sentrumskjernen relativt litetransformert, blant og leilighetsbebyggelse i4-6etasjer. Ellerser for Torget ertransformert tilkjøpesenter(Amfi) områdetetthet (125%). Flereav kvartalene nord Sentrumskjernen haridagenforholdsvis høy mest aktivitet. i sentrumskjernen,ogetav byrommene somhar Torget eren viktig identitetsskapendemøteplass som kommunehus, NAV ogpolitistasjon. Selve vicetilbud, ogherliggerogsåoffentligetjenester ogser finnes nisjebutikker,serveringssteder bygårdsbebyggelse fra uliketidsepoker. Her rende småbykarakter med variert trehus - og Sentrumskjernen rundt Torget harensjarme- tyngdepunkt for handelogservice, ogpolitisk ogadministrativt tyngdepunkt Torget- sentrumskjernen Forsterke- bydelsutvikling 250 m - - - radius fra Torget.radius samles flestmuligtilbudinnenfor 250 meters opparbeiding av prioriterte møteplasser. Det bør gram sområdhusogkunnskapssentersamt sentrumskjernen styrkesmedoffentligepro - ringer. Iforkant av jernbaneutbyggingen bør sjekter somogsåkanstimulereprivate investe- prosess, børkommunen initiereutbyggingspro- skal bli vellykket. For åsetteigangen vellykket for atomformingsprosessen medny jernbane ring ogsatsingisentrumsområdeternødvendig områder innenfor byområdet. Ensterkpriorite- I tilleggfinnesdetflerestore transformasjons sentrum ogfordi arealeriIndrehavn blirfrigitt. både somresultatav riving og transformasjon i fører tilatarealtilgangenibyenblirsværtstor, delse og ved sjøfronten. Flyttingav jernbanelinja skjedd utenfor sentrumsområdenesombyutvi Mye av utbyggingen hardesistetiårene iLarvik og administrativt tyngdepunkt. ogtjenesteyting,handel, service ogsompolitisk videreført somkommunens tyngdepunkt for sentrumskjerne ogsåifremtiden,ogforeslås Torget medkvartalene rundt vil være Larviks trumsaktørene. beboere, ogstørrekundegrunnlagfor sen tutviklingen vil bidra medflerearbeidsplasser og "5-minutters byen". skape et høyt aktivitetsnivå innenfor Det er et målåsamleflest mulig tilbudog - - - bortfaller båndleggingen vedtakstidspunktet, medmulighet for åsøke forlengelse i4nye år. Iløpet av dennetidenmåarealene reguleres, etter dette Arealer sombåndleggesipåvente av planleggingfor ny jernbane. Båndleggingen gjelder iutgangspunktet for 4år fra SWECO re parken påBøkkerfjellet. LPO Arkitekter, SLA landskapsarkitekter, B+Eog Feyers gate-kvartalet. Odbergkvartalet har blittnytt torg, somligger nærme Kongegata. Her er nytt rådhus lagtpådagens Torg ogkunnskapssenter i sentrumsutvikling for segat sentrumskjernen kan utviklesmedny stasjon i Slik ser et av detverrfaglige teamene somgjennomførte mulighetsstudie for . - 29 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY 30 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY som tyngdepunkt for kompetansearbeidsplasser Knutepunktet/Hammerdalen foreslås foredlet Farriskilden, Farriselva oglandskapskarakteren. samtidig måtahensyntilkulturminneverdier, stasjon tilsierpotensialfor enhøy tetthet,som bebyggelsesstruktur. Nærheten tilsentrumogny transformasjonspotensial ogdelvis styrerny spor ogjernbanestasjon,sombådeskaperet Området vil ifremtiden pregesav nytt dobbelt "Farrisfabrikken" medtilhørendeanlegg. rommer boliger,ogherliggerogsåRingnes kvartalsstruktur medbygårder i2-3 etasjersom I hellingenmotsentrumharområdetentydelig utbygget, ogsombrukestilparkering. seg her. Detfinnesogsåstore arealersomikkeer og flerestore kompetansebedrifter haretablert moderne kontorer, kulturfunksjonerogboliger, fabrikker. Områdeterdelvis transformert til ke, industriområdet til Treschow-Fritzøes industribebyggelse somerendelav dethistoris På flatenmotelva består områdetav tradisjonell kvalitetene sombidrar tilbydelens karakter. ke industribyggene vurderes somde viktigste nordøst. Farriselva medgrøntdrag ogdehistoris bratte hellingenoppmotBøkeliaogsentrumi Hammerdalen liggermellomFarriselva ogden Området somerdefinertKnutepunktet/ Knutepunktet/Hammerdalen- Kompetansebyen - - - Farriselva ogBøkelia. transformasjonsområdet påBergeløkka via gangakse over Farrisfabrikk-kvartalet, ogmed ved elva bindessammenmed Torget via ny langs helestrekningen. Påsiktbørarealenenede frem oggjørestilgjengeligfor allmennheten Som endelav utviklingenbørFarriselva løftes naboer, trafikkavvikling, grunnforhold osv. eiendomsforhold, hensyntil verneverdier og sentrumsområder blantannetpågrunnav mange forbehold. Deterkomplekst åutviklenye funksjonsfordeling. Dissetallenemåtasmed 11 000m2annet,meden70%,20%og10 ca. 3500kontorarbeidsplasser, 110boenheter og Knutepunktet/Hammerdalen. Dettetilsvarer et potensialfor ca. 115000m2ny bebyggelse i noe høyereennisentrumskjernenrundt Torget, for kommunen anslåsdet,medenområdetetthet I fortettingsanalysen SWECO hargjennomført over tid. men balansenmellomfunksjonermå vurderes og boliger. Detforeslås enovervekt av kontor, ling tilbådekontorarbeidsplasser, tjenestetilbud og kulturmiljøergjørområdetaktueltfor utvik nærhet tilsjøen,ny togstasjon, handelssentrum arbeidstid.Områdets attraktive beliggenhetmed døgnet- barekontor kangienlivløs bydel etter funksjoner skaperenbydel medliv gjennom med nærhet tilny jernbanestasjon. Enmixav Foto Fritzøe Eiendom Gamle industribygg har fått nytt liv. -

Langestrand Fritzøe Brygge Stavernsveien

Bølgen

Saggården Mølla

Kongegata

Farrisfabrikken

Bøkkerfjellet

Gamle brannstasjonen

Brannvaktsgate

Kongegata

Slik ser faggruppen som gjennomførte mulighetsstudie for knutepunktutvikling rundt ny stasjon i Kongegata for seg at området kan bli. Her sett i fugleperspektiv fra Torget mot sørvest. Norconsult og Asplan Viak for Bane NOR.

Farriselva bør løftes frem og brukes som ressurs i utviklingen av området. Til venstre: Farriselva, BY LARVIK FOR SENTRUMSSTRATEGI til høyre: serveringstilbud langs Akerselva i Oslo.

31 Indre havn-Fjordbyen

Indre havn avgrenses av Storgata i nord, Skotte- Områdets beliggenhet ved sjøen med utsikt til brygga i øst, Sanden i vest og fjorden i sør. fjordlandskapet og horisonten gir det en betyde- Området ligger på et flatt og delvis utfylt areal, lig opplevelseskvalitet. I kombinasjon med en der jernbanesporene opptar en stor del av sentral beliggenhet i byen har dette bidratt til at området, og fungerer som en barriere mot byen Indre havn har blitt et svært populært rekrea- rundt. De sørlige delene nærmest sjøen ble sjonsareal for befolkningen, spesielt sommerstid. tidligere ble brukt til ferge terminal og biloppstil- Hvert år gjentas dugnadsarbeidet før sommerse- ling for Peter Wessel. songen med planting av sommerblomster, maling av utstyr og generelt vedlikehold. Beliggenheten mellom byens markante høyder med bebyggelse og den flate, åpne fjorden Den østre delen av området er utformet som en skaper store kontraster i området. Storgata grønn aktivitetspark med sandvolley- og sand- danner en historisk linje i bylandskapet, og den håndballbane, apparater for egenvektstrening, bevaringsverdige bebyggelsen langs gata og bordtennisbord, basketbane og store gressflater nivåspranget i bakkant avgrenser landskaps- som fungerer til friere bruk og opphold. Ytterst rommet i nord. Det er dårlige forbindelser fra mot sjøen er det tilrettelagt badeplass med trapp fjorden og opp til Torget. og flåte. Området er mye benyttet i sommerhal- våret, og da i stor grad av ungdom. Foruten Tollboden og stasjonsbygningen, som begge er freda bygninger som legger føringer for Beliggenheten i landskapet og ved fjorden, sikten utviklingen, er det lite bebyggelse i området. På mot horisonten og de store rekreasjonsområde- Vestre brygge ligger Pakkhuset som er mye ne er Indre havns største kvaliteter. Den verne- besøkt i sommersesongen. Sammen med Østre verdige bebyggelsen langs Storgata, Tollboden og brygge utgjør dette historisk viktige strukturer stasjonen, samt Østre og Vestre brygge bidrar som forteller om byens maritime historie gjen- også til områdets karakter. nom flere hundre år. Ved flytting av jernbanen frigis omfattende Etter at fergedriften ble flyttet fra området i arealressurser som er svært attraktive for 2008, ble arealene frigjort og opparbeidet som utvikling. Dette representerer en unik mulighet en midlertidig park gjennom dugnadsarbeid. til igjen å binde byen sammen med sjøen. Indre SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY LARVIK FOR SENTRUMSSTRATEGI

32 En god balanse mellom bygg og byrom, blant annet med en attraktiv strandpromenade med aktivitetsmuligheter, må ivaretas ved utviklingen av Indre havn. havn har et stort potensiale som fremtidig de, med en mix av kultur, service og tjenestey- sentrumsbydel, og foreslås utviklet som Fjordby- ting samt noe bolig. Funksjoner og utviklings- en. tidspunkt må vurderes over tid, og vektes mot aktiviteten og utbyggingstakten i sentrumskjernen ved Torget. Ved utvikling av Fjordbyen må det finnes en god balanse mellom bebyggelse og byrom. En helhetlig opparbeidet strandpromenade, med ulike På gateplan mot sjøen og viktige byrom må det måter å møte og bruke fjorden, vurderes som etableres publikumsrettede funksjoner. Det essensielt. Dagens grønne aktivitetsområder mot foreslås en moderat utnyttelse, med bygg på sjøen bør videreutvikles. Mellom ny bebyggelse inntil 3 etasjer (12 meter mønehøyde, forbud mot bør nye allmenninger forbinde Strandpromena- flatt tak). Det bør videre legges til rette for aktiv den med Storgata og byen i bakkant. En ny bruk av Stasjonsbygget, Tollboden og Pakkhuset. fjordpark foreslås for å forbinde den historiske bygningsrekka langs Storgata med sjøen og Det meste av bebyggelsen kan først utvikles etter Østre/Vestre brygge. Rundt Tollboden og sta- at jernbanen er flyttet. En forskyving av fv. 2988 sjonsbygningen utvikles nye byrom som frem- Strandpromenaden noe inn på sporområdet hever de historiske byggene. mot nord vil kunne skape rom for tidligere utvikling sør for veien og mot Skottebrygga i øst. I etterkant av jernbaneflytting foreslås det å Dette krever et samarbeid mellom fylkeskom- legge til rette for utbygging på dagens sporområ- munen, Bane NOR og kommunene som er SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY LARVIK FOR SENTRUMSSTRATEGI

33 Herregården/Tollerodden- Gamlebyen arena for opplevelser med utgangspunkt i grevskapshistorien, den maritime historien og hagekunsthistorien

Kulturmiljøet Herregården/Tollerodden foreslås Herregården og skoleområdet utvikles til en utviklet som Larviks Gamleby. Arbeidet med å helårs kulturattraksjon med grønt fokus utarbeide en helhetlig utviklingsstrategi for Herregårdshagen gjenskapes som en tolkning området har vært organisert gjennom et eget innenfor strukturen av den opprinnelig hagen, prosjekt kalt Attraksjonskraft Herregården/ men med innhold og utforming tilpasset skole- Tollerodden, som er beskrevet i kapittelet om bygg(ene) og/eller nytt museumsbygg. Hagen offentlig initierte prosjekter som virkemiddel i benyttes i samspill med Herregården og muse- sentrumsutviklingen lenger bak i rapporten. um til formidling og kulturaktiviteter, pedagogisk virksomhet, rekreasjonsområde og aktivite- Disse målene foreslås lagt til grunn for utviklin- ter med grønt fokus. gen av området: Alternativet kan tilpasses flere behov: • De kulturhistoriske verdiene skal løftes frem a) Begge hovedfløyene på skolene bevares og ved å utvikle området til en arena for opple- benyttes til Larvik Museum/ aktiviteter relatert velser med utgangspunkt i grevskapshis- til hagen/andre "kommunale" kulturaktiviteter/ torien, den maritime historien og hagekunst- sentrumsbarnehage historien. b) Mesterfjellet skole bevares og benyttes til • Rekreasjonsverdiene og den grønne karakte- Larvik Museum/aktivitet relatert til hagen/andre ren skal fremheves ved å videreutvikle "kommunale" kulturaktiviteter/sentrumsbarne- hagene og de offentlige grøntområdene. hage • De sosiale verdiene skal styrkes gjennom c) All bebyggelse rives, og det bygges nytt inkluderende sosiale møteplasser med museum i tilknytning til hagen. opplevelser og aktiviteter innen kunst, håndverk og kulturhistorie. Møteplassene Alternativ 2 vurderes å ha et stort potensial for å skal være en god arena for integrering, styrke områdets attraksjonskraft og som desti- inkludering og læring. nasjon. Det vurderes å ha stort rom for fleksibili- • Utviklingen skal bidra til verdiskaping, med tet når det gjelder ambisjonsnivå på satsingen i områdets historie som plattform og inspira- området, og det kan tilpasses ulik bruk av enten sjon for innovasjon og nye ideer. ett eller begge skolebyggene. Alternativet gir mulighet for å realisere den vedtatte flyttingen, eventuelt nybygging, av Larvik museum til Utviklingen anbefales å ta utgangspunkt i området uten behov for å tilegne ny eiendom. Alternativ 2: Bryggemiljø på Skottebrygga- Alternativet vurderes også godt egnet for en trinnvis utvikling over tid. attraksjonsutvikling med Larvik museum og tilpasset herregårdshage ved skoleområdet For å sikre kontinuitet i det videre arbeidet med utviklingen av området foreslås dette organisert Skottebrygga utvikles som bryggemiljø med som et eget prosjekt. Prosjektarbeidet må avkla- fokus på rekreasjon og service re ambisjonsnivå på områdesatsingen, endelig • Maritime aktiviteter, servicebygg, servering, bruk av et eller begge skolebyggene, økonomi, håndverksmiljø modell for finanisering og trinnvis utvikling. • Maritim historie: Sjøfartsmuseet og Colin

SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY LARVIK FOR SENTRUMSSTRATEGI Archer-senter • Skottebrygga utvikles til havn for historiske 34 båter Området som har vært en del av prosjektarbeidet for Gamlebyen.

Storgata Munken

Herregården Herregårdshagen Strandpromenaden Larvik museum

Skottebrygga Storgata Colin Archer senter Sjøfartsmuseet

Historisk bymiljø

Tollerodden Larvik kirke Alternativ 2. Den foreslåtte utviklingen av Hospitalet Gamlebyen er beskrevet nærmere i kapittelet Landskapspark og om offentlig initierte prosjekter som virkemid- rekreasjonsområde BY LARVIK FOR SENTRUMSSTRATEGI del i sentrumsutviklingen. Strandpromenaden 35 Binde sammen- grønne forbindelser

Elvepromenaden

Elvepromenaden ligger langs Farriselva, som har Farriseidet er portalen inn til sentrum fra E18. dannet grunnlag for Larviks tidlige industrihis- Opparbeidingen av arealene rundt den nye brua, torie.Elva er lite synlig i dag, og kun den sørlige og eventuell fremtidig sykkelvei på den nedlagte delen av elvebredden, nærmest fjorden og jernbanetraseen mellom Porsgrunn og Larvik, bebyggelsen, er tilgjengelig for ferdsel. gir muligheter for å utvikle Elvepromenaden til en regional portal nordfra for gående og syklende. Elvepromenaden bør også få en god kobling Det er et mål å legge til rette for en sammen- til den nye fremtidige bydelen på Bergeløkka. hengende gang- og sykkelmulighet langs elva helt fra fjorden til Farriseidet ved Farris, og på denne måten binde viktige naturkvaliteter i Formidling av industrihistorien, naturopplevel- Larvik tettere sammen og på sentrum. ser og friluftsliv og fysisk aktivitet er stikkord for opparbeiding av Elvepromenaden. Den sørlige delen av promenaden som grenser mot bebyg- Det bør være en ambisjon å anlegge denne gelsen bør få en mer parkmessig opparbeiding. forbindelsen allerede før jernbanetraseen flyttes, Terrasser og sitteplasser mot elva, broer, kafeliv selv om flyttingen trolig vil gjøre det enklere å og kulturaktiviteter er stikkord her. koble strekningen sammen. SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY LARVIK FOR SENTRUMSSTRATEGI

36 ute oginne. sambruk mellomaktiviteter ding, ogtilrettelegges for en mer parkmessigopparbei nærmest bebyggelsen, kan få delene av elvebredden, Nede tilhøyre: Desørlige det naturlige landskapet. opphold, menmedhensyn til opparbeides for ferdsel og Elvebreddene bør istørre grad Midten ognedetil venstre: foreslått. Både surfebølge ogpadlinger tilrettelegges for aktiviteter. Øverst: Kanskje kan Farriselva - 37 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY Strandpromenaden

Strandpromenaden ligger langs sjøfronten, og Dagens aktivitetsområder for fri bruk langs knytter Batteristranda på Langestrand sammen sjøfronten bør videreutvikles med flere aktivi- med Smiestranda på Torstrand. Promenaden er tetsmuligheter og høy kvalitet i utforming og allerede mye brukt som en sentralt beliggende materialbruk. turvei og som rekreasjonsområde. Det foreslås å opparbeide en ny grønn fjordpark De vestre delene av promenaden er opparbeidet som en forbindelse mellom den historiske med høy kvalitet, imens opparbeidingen langs bebyggelsen langs Storgata og de historiske Indre havn er av en mer provisorisk og midlerti- bryggene Østre og Vestre brygge. Denne parken dig karakter. kan ikke anlegges før etter at jernbanen er flyttet fra Indre havn. Kultivering av overgangen mellom land og vann, og bruk av sjøen er tema for videreutviklingen av Rundt de freda byggene Tollboden og jernbane- Strandpromenaden. Aktuelt innhold kan være stasjonen bør det opparbeides plasser som gjestehavn, sjøbad, badstue, gjenåpning av den fremhever og er i tråd med den historiske historiske fiskehavna, amfi ned til sjøen, kajak- arkitekturen. Hvilke aktiviteter plassene bør kutleie, uteservering osv. fylles med må avgjøres når bruken av byggene er avklart.

Den gamle fiskehavna ved Tollboden ligger under betonglokk i dag, men kan muligens SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY LARVIK FOR SENTRUMSSTRATEGI reetableres om ønskelig.

38 sted. sjøbad ogflytende serverings åpner ogsåfor åanlegge Indre havn. Reguleringsplanen prosjektert ny gjestehavn ved Nede: Det er regulert og kommune. gjestehavn.Arendal Arendal Midt: Flytende sjøbad ved Square. Foto SamNoonan. aktiviserer barnapåHenley Øverst: Lekne elementer - 39 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY 40 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY Tegnet av AJ Landskap. Foto Kasper Dudzik. biologisk mangfold. Her fra Jaktgatan iStockholm. for bådemennesker ogdyr, ogkan bidra tilet større med enrikere bruk av vegetasjon. Dette skaper trivsel Bypromenaden bør bidra tilfrodigere sentrumsgater tilpasses brukenav bygget. Rettøstfor bygget materialbruk ogdetaljering. Utformingen må etterlengtet oppgradering medhøy kvalitet i den. Herbørplassen rundtdetfredabygget fåen er et viktig punktimøtemedStrandpromena - Bypromenaden starternede ved Tollboden, som Nygata tilBøkeskogen. Torget, Sigurds gate,tilLilletorget og videre opp Odberg kvartalet/FeyersBøkkerfjellet, gate, menaden strekkersegfra Tollboden via heistil forbindelse for fotgjengere ogsyklister. Bypro- gen, foreslås detåopparbeideentydelig ny sammen, ogsjøfronten sammenmedBøkesko- For åknytte øvreognedredelav sentrum effekten. sporene ogStorgata bidrar tilåforsterke denne avstanden iluftlinjeerkort, ogbådejernbane- forskjellen fungerersomenbarriere,selv om skjernen ved Torget eridagsværtdårlig. Høyde - Forbindelsen mellomsjøfronten ogsentrum Bypromenaden - stikkord for utviklingen. frodige, grønnegågatermed vannelementer er torget, utsikt,leke- ogaktivitetsmuligheter og Dramatisering av spranget mellom sjøenog trum. lekeplass, som vil trekkebarnefamiliertilsen også anleggesenspektakulærogmoderne Ekeberg ogFløien. Isentrumsparkenbørdet ala sentrumsparken, medserveringstilbud sikten brukessomressursiutformingen av som isegselv vil trekkebesøkende. Panoramaut nytt landemerke,medarkitektoniske kvaliteter sjonsåre. Heisenutviklessomenattraksjon og Bøkkerfjellet via enny byheis somkommunika- Fra Indrehavn løftesmantilny sentrumsparkpå plasser ogkanskjeetfiskeutsalg. flere harforeslått åløftefrem,for bruktilgjeste- ligger denhistoriske fiskehavna underlokk,som - - men park tegnet av Grindaker landskapsarkitekter. Under: En stor ogmodernelekeplass kan bidra tilåtrekke barnefamilier tilsentrumskjernen. Her fra Dram tettere sammen . Tegnet av AH Asociados. Foto: Dezeen Over: Heisen iPamplonaer et godteksempel påhvordan en byheis kan knytte områder medterrengsprang utsikt over Oslofjorden, kan være et forbilde Bøkkerfjellet bør tilrettelegges medaktiviteter. Et serveringstilbud alaEkebergrestauranten, somhar fantastisk .

- 41 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY 42 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY utviklingsretning for sentrum som helhet. som skaper øktaktivitet ogsom forsterker ogbygger oppomønsket sjektene bør være prosjekter som anses åpåvirke omgivelsene istor grad, gjennomføres påkort sikt, uavhengig av jernbaneprosjektet. Nøkkelpro- Det anbefales åidentifisere ogprioritere noennøkkelprosjekter som kan nøkkelprosjekter 5. Realisering av strategiske nutters byen". Prioritere planer sombidrar medflereboligerogarbeidsplasser innenfor "10-mi Sentrumssonen generelt brygga ogHerregården. Lillemester´n, skiltingogetableringav entydeligere forbindelse mellomSkotte- området. Eksempelerpåkortsiktige tiltak erriving av skoletilbygg, Gymsalen og prosjektarbeidet sålangt,ogsomforsterker forbindelser oggrønnekvaliteter i Det foreslås ågjennomførenoen av dekortsiktige tiltakene somharfremkommet i organisering. Det foreslås atarbeidet videreføres, sometsamarbeidsprosjekt medegenprosjekt Prosjektet AttraksjonskraftHerregården/Tollerodden Herregården/Tollerodden- Gamlebyen • • rundt Tollboden.plassen Fjerne lokketover denhistorisk fiskehavna, vurderer ny aktivitet ogopparbeide Tollboden medhistorisk havn Indre havn- Fjordbyen ignalprosjekter som viser atkommunen satserpåsentrum. tyrker sentrumskjernensomarbeidsplass ogsosialmøteplass. • • nytt rådhusisentrumskjernen. Utrede helhetskonsept for kunnskapssenteret ogarbeide videre medrealiseringav Rådhus ogkunnskapssenter orsterker sentrumsommøteplass ogtrekkerbarnefamiliertilsentrum inder sentrumskjernensammenmedFjordbyen. • • • Utvikle ny sentrumsparkmedbyheis oglekeplass Bøkkerfjellet- sentrumspark Torget- sentrumskjernen Forslag tilprioriterte nøkkelprosjekter

S S F B Første trinniutviklinga Et viktig kommunikasjonspunkt derStrandpromenaden ogBypromenaden Første trinni videreutvikling av Strandpromenaden møtes. v Bypromenaden

- - 43 KDPSENTRUMSSTRATEGI LARVIK BY 2020-2032_ FOR LARVIK PLANPROGRAM BY 44 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY nede byplangrepet. funksjonene forsøkt sett isammenheng, blant annet meddet overord- I arbeidet medsentrumsstrategien er plasseringen av disse positivt isentrumsutviklingen. plassering av ulike offentlige funksjoner som har potensiale tilåbidra Gjennom flere politiske vedtak er det bestilt vurderinger som omhandler i sentrumsutviklingen prosjekter som virkemiddel 6. Offentlig initierte 45 KDPSENTRUMSSTRATEGI LARVIK BY 2020-2032_ FOR LARVIK PLANPROGRAM BY 46 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY ket av ny barnehagebruksplan bledet i sak Sentrumsbarnehage ner. -ombud, publikumsfunksjoner ogdriftsfunksjo- tøren ogadministrasjon, hovedtillitsvalgt og formannskapssal, komitérom), kommunedirek ledelse og - møtevirksomhet (kommune- og arealbehov). Detteinkludererarealertilpolitisk ging blirmindrearealeffektivt oggirstørre nybygg ellerombygging av eksiterende (ombyg 8000-11 000m2, avhengig av omdettebliret Arealbehovet for rådhusetliggerpåmellom beidet rapporten «Et rådhusfor fremtiden». innholdskonsept for etnytt rådhus,da WSP utar Eiendom ogtekniskfikkhøstenutredetet behov). 000 m2(cirkatallpåbakgrunn av innmeldte skapssenteret erderfor estimerttilca. 7.000-10 pig ikkegjennomført. Arealbehovet for Kunn Den overnevnte konseptutredningen erforelø- Indre havn ellerisentrumskjernen. stasjon, menatdetsenteretskalliggeenteni med lokaliseringav etnytt rådhusogjernbane- Kommunedelplan for by,ogsamordnet Larvik dette senteretskalavklares iarbeidetmed tet. Isammesakbledet vedtatt atlokaliseringav et Heyerdahl-senter skalkobles tildettekonsep- som helhetligkonsept. Detskalogsåavklares om skolen), Global LearningogiFokus skalutredes læringssenter (voksenopplæringa/norskLarvik vedtatt atensamlokaliseringav biblioteket, innhold ikunnskapssenter,24.10.2018, bledet I sakKST- 220/18- Kunnskapssenter ogrådhus et overordnet konseptuelt nivå. sentrumsstrategien gjort vurderinger av dettepå funksjonene isammenheng,ogdetergjennom nedelplan for by. Larvik Deteretmålåsedisse vurderinger rundtdetteiarbeidetmedKommu bruk av offentligebygg, oghvor deterbestilt behov knyttet tilulikeoffentligefunksjonerog politiske vedtak somomhandlerlokaliseringog bidra tiletøktkundegrunnlag. Detergjortflere private investeringer, trekkerpublikumogkan aktivitet inærområdet deleggesi,stimulerertil lingen. Prosjektene bidrar tilrevitalisering ogøkt virkemidlene kommunen harisentrumsutvik prosjekter ogfunksjonereretav de viktigste Utvikling oglokalisering av kommunens egne Føringer Retningsvalg/konseptvalg for Iforbindelse med vedta------Indre havn tilBølgenogSliperiet. menhengende kulturakse fra Herregården via overordnet grep,derparkeninngår iensam- herregårdsparken skal vurderes somen del av et Muligheten for reetableringav denhistoriske den-området tilallmenne ogoffentligeformål. skole,fjellet Torstrand skole ogHerregår at detskalutarbeidesforslag til brukav Mester by,KST-225/18,Larvik 24.10.2018, bledet vedtatt I planprogrammet tilKommunedelplan for Bruk av Torstrand ogMesterfjellet skoler finansiering for området. disponering, bygg medinnhold,organisering og Det skalutredesethelhetligkonsept for areal Archer senter. Detteskallokaliserestilområdet. Stiftelsen Tollerodden jobbermedetColin Verkensgården utgår1.7.2021. i detteområdet,dogetteratdagensleieavtale i midlertidige lokaler,ellerenpermanentløsning, Verkensgården avvikles straks deteralternative by skalsamlesiområdet. Dagens virksomhet i stemt at Vestfoldmuseenes formidling iLarvik formidling av kulturarven. Videre bledetbe- ordnede føringenfor områdeterbevaring og den - Mesterfjellet/Torstrand skoler. Denover skal lokaliseresiområdet Tollerodden/Herregår MuseumogColinvedtatt atLarvik Archer senter innhold ikunnskapssenter,24.10.2018 bledet I sakKST- 220/18- Retningsvalg/konseptvalg for Museum- Tollerodden/HerregårdenLarvik legges hit. legevakt ogutvidelseav sykehjemsplasser skal «Byskogenkvartalet» tilHelsekvartalet. Ny vedtatt åsatsepåutviklingav sykehus/ Larvik Gjennom temaplan Helseogomsorg 19 -32 erdet Helsekvartalet het ogmuligheterfor endringer vurderes. bruk av kommunale bygg måbygningens egnet mi ogøvrigby-/sentrumsutvikling. Ved eventuell arealbehov, mulighetfor godeutearealer,økono- sering måbla. vurderes isammenhengmed barnehager kaneventuelt også vurderes. Lokali borg barnehage. Sammenslåingmedandre behov for flereplasser ennieksisterendeJegers tet ogmangepå venteliste. Iny barnehageerdet Karlsrogata isentrum. Deharingenledigkapasi Jegersborg barnehageharidagca. 35plasser i utredes ny tomt/lokale tilJegersborg barnehage. den (2020-2025 for barnehagebruksplanen) skal KST- 002/20, 12.02.20 vedtatt atdetiplanperio------av lokalekunstnerespilt innbehov for lokaler til Kulturplanen for kommune Larvik 18-28 bledet I forbindelse med utarbeidingav den vedtatte «Kommunale» kulturaktiviteter etc. ser, grønnrådgivning, planteutsalg servering, gogisk virksomhet, utstillinger,kurs,konferan herregårdshage: formidlingsvirksomhet, peda- aktiviteter relaterttileventuell utviklingav En ellerbeggeskolene kan vurderes brukttil ling Aktiviteter relaterttilhage- ogherregårdsutvik arealbehov, funksjonsbehov, økonomi osv. med eventuell etableringav herregårdshage, museum må vurderes nærmereisammenheng bygningsmassen tildetteformålet, såbruktil Det kan vise segkrevende medombygging av kan skole.være aktueltåetablere iMesterfjellet museum er Larvik vedtatt flyttettilområdet,og museum Larvik hage. visningsformål, ogkantrolig benyttes tilbarne- Eiendommene hartidligere vært brukttilunder Sentrumsbarnehage: relevante å vurdere videre iskolebyggene: for områdetansesfølgendefunksjonersommest minnehensyn oggjeldendeføringer vedtak kommunens behov for brukav byggene, kultur gjennomgang av dettematerialet, vurdering av egnethet tilulikeformål. Påbakgrunn av en kommunens behov for byggene ogbygningenes og Mesterfjellet Torstrand skoler (OPAK 2011), gjort vurderinger av alternativer for etterbrukav ble sattpå vent i2016. Idenneprosessen bledet sess for Herregården ogskoleområdet, mensom Det blei2013sattgangenreguleringsplanpro - den historiske herregårdshagen. vurderingen av mulighetenfor reetableringav skoler tilallmenneogoffentligeformål samt dert brukav skole Mesterfjellet og Torstrand kulturmiljøet Herregården/Tollerodden, inklu arbeidet vært åutarbeideforslag tilutviklingav Gjennom sentrumsstrategien haren viktig delav Bruk av Torstrand ogMesterfjellet skoler Herregården/Tollerodden Utvikling av kulturmiljøet - - - - - vanskelig planprosess. neinteressene iområdet,og vil trolig føretilen slik utvikling vil ikke være itrådmedkulturmin eiendommen somboligeiendom vært større. En eiendommen, interessenforville sannsynligvis massen (tilbygg), ogfor nybygging pådelerav Ved muligheterfor rivning av delerav bygnings massen tilbolig. være krevende medombygging av bygnings ringsverdier ognærheten tilHerregården vil det som følgeav begrensningerknyttet tilbeva- grunn av bygningenes tilstand ogutforming, og betydning for attraktiviteten ved salg. Bådepå fasadene medbalkonger oglignende vil være av råde. Mulighetenetileventuell tilpasning av Området vil trolig være attraktivt somboligom - Bolig til strategidokumentet). 228/19 ogKST 229/20konkretiseringer/ vedlegg nen medprognoser/ framskrivninger, KST av, for åstyrkenærmiljøene (KST 42/19,temapla- mange eksisterende omsorgsboliger, har somLarvik Det er vedtatt enstrategi for omgjøringav ser skalleggeshit. talet. Ny legevakt ogutvidelseav sykehjemsplas (sykehuset/ «Byskogenkvartalet») tilHelsekvar vedtatt åsatsepåutviklingav Helsehuset Gjennom temaplan Helseogomsorg 19 -32 erdet Helsebygninger, sykehjem,omsorgsboliger Sentrum. Rådhus er vedtatt lokaliserttilIndrehavn/ Rådhus: Er vedtatt lokaliserttilIndrehavn/Sentrum. Kunnskapssenter videre iskolene: Følgende funksjoner foreslås ikke vurdert band (ungdom/voksne.) øvingsrom tilbrukfor «uorganiserte» musikere/ linger. Detdetbleogsåmeldtinnbehov for bruk for atelier,skrivestuer, håndverk ogutstil ------47 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY 48 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY Gjennom fire,målrettede trinnomdannes kritisk ogmedvirkningsbasert arbeidsprosess. analyse etterdennemetodikken erenkreativ, sårbarhet oghandlingsrom for ny utvikling. En området, vurderer verdienes i kulturverdiene prosjektgruppa, ogdenkartlegger ogsynliggjør ble utarbeidetav Asplan Viak påoppdrag fra kunnskapsgrunnlaget for prosjektet. Analysen etter DIVE-metodikken for området,somdanner utarbeidingen av enkulturhistorisk stedsanalyse kningsprosessen harspesielt vært rettetinnmot prosessen, sompågikk vinter/vår 2020. Medvir aktører fra området hardeltattimedvirknings Det harogså vært nedsattenressursgruppeder stedsanalyse (DIVE) Medvirkning ogkulturhistorisk Riksantikvaren. nalt utviklingsfond og verdiskapingsmidler fra tet harmottattøkonomisk støttebådefra regio- DIVE-analyse ogmedvirkningsprosess. Prosjek bistand fra Asplan Viak påprosessledelse, ene, somharsittetiprosjektgruppa, ogmed kommunen, fylkeskommunen og Vestfoldmuse- Prosjektet blegjennomførtisamarbeidmellom Samarbeidsprosjekt ring, brukav bygg ogplassering av funksjoner. området som viser ulikeforslag tilarealdispone- det flerealternative utviklingsretningerfor gangspunkt i. Gjennom prosjektet erdetutarbei beslutninger oggjennomføretiltakmedut utgangspunkt åjobbeutifra ogetredskapåfatte lokalt, regionalt ognasjonalt,sikreetfelles for åløfteområdetsposisjon Larvikssamfunnet, foredle ogsynliggjørekulturmiljøetsomressurs Målet for prosjektet harblantannet vært å Attraksjonskraft Herregården/Tollerodden. senter, har vært organisert ietegetprosjekt kalt MuseumogmulignyttLarvik Colin Archer og Mesterfjellet Torstrand skoler, lokaliseringav området, inkludertforslag tilbrukav gamle utviklingsstrategi for Herregården/Tollerodden Arbeidet medåutarbeideenhelhetlig Prosjektet AttraksjonskraftHerregården/Tollerodden Herregården/Tollerodden Utvikling av kulturmiljøet ------helhet erpotensialetfor utviklingiområdet og tålegrensefor utvikling vurdert, ogsom På bakgrunn av verdikartleggingen ersårbarhet Tålegrense for utvikling forhold tilmedvirkningsgruppenes innspill. verdi. Ienkeltetilfellerer verdien justertnoei områder medsærlig stor, stor ogmiddelstilstor ivaretas iny utvikling. Dettegjelderspesielt mener erde viktigste verdiene somanbefaleså dering, oglagt vekt pååtydeliggjøre detde nefaglig ståstedkonkludert utfra enhelhetsvur skolebyggene. Asplan Viak har fra etkulturmin het knyttet til verdivurderingen for degamle har stor verdi somkulturmiljø. Deternoeuenig det erstor enighetomatområdetoverveiende gruppenes prioriteringer utfyller hverandre, og teringer og verdier ianalyseområdet. Flereav samstemte imangeav konklusjonene ompriori I detgjennomførtegruppearbeidet var gruppene verdier innenfor deulikedelområdene. og et verdikart som viser nyanser av vern og det utarbeideten verdi- ogsårbarhetsbeskrivelse en helhetsvurdering. Påbakgrunn av detteble gen, ogdeulikeinnspilleneerhensyntattutfra virkningsgruppa bidro medinnspilltilinndelin er analyseområdet deltinnidelområder. Med hva somer viktige tidsepokerogutviklingstrekk, internasjonal). Ut fra kartleggingog vurdering av ha stor tilsærlig stor verneverdi (nasjonalog Ikke uventet erstore delerav området vurdert å Verdivurderinger DIVE-analysen. kningsmøter. Detkanlesesmeromdettei Det har vært avholdt tilsammentremedvir lokalkunnskap tilarbeidetianalysens firefaser. ver, ogharkommet medkonstruktive innspillog diskusjonspartnere for konsulent ogoppdragsgi med referansegruppa, derdisseharfungertsom nomført enåpenogmedvirkningsrettet prosess kunnskap. Somdelav metodikken erdetgjen historisk informasjon, fra passiv tiloperasjonell ------forholdsvis begrenset. Handlingsrommet for utvikling er inndelt i fire kategorier; fra lite til mulighet for nybygg med hensyn til omgivelsene. Det er blant annet vurdert å være et potensiale for utvikling på sporområdet i tilknytning til den gamle lokomotivstallen og bobilparkeringen og i forkant av Rørleggersenteret på Skottebryg- ga.

For skoleområdet sier analysen at det på grunn av potensiale for funn av rester etter herregårds- hagen i grunnen har stor kulturhistorisk verdi med stor sårbarhet og liten endringskapasitet. Før eventuell utbygging i området må det gjen- nomføres arkeologiske undersøkelser med hensyn på mulige bevarte spor etter hageanleg- get (arkeologiske undersøkelser pågår i 2020).

Dersom herregårdshagen skal realiseres anbefaler analysen at begge skolene rives slik at hagen kan gjenskapes i hele sin opprinnelige og symmetriske form. Hagen vil da også få tilbake utsikten til Mesterfjellet som opprinnelig var en del av den naturpregede rammen rundt Herre- gården som lå i byens utkant. Dette vil også bidra til å bedre innsynet til hagen sett fra utsikts- punktene på toppen av Mesterfjellet.

Dersom skolene besluttes bevart, tilsier verdien at det kan være noe rom for noe endring og rivning av tilbygg. Originale bygningsdeler, materialer og detaljer bevares så langt dette er mulig. Vedlikehold og istandsetting bør skje med Verdikartet fra DIVE-analysen viser at mye av analyseom- materialer og metoder tilpasset byggverkenes rådet har stor (nasjonal verdi) til særlig stor (nasjonsal og egenart og på en måte som ikke reduserer de internasjonal) verdi. arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene.

Ved eventuell oppføring av nybygg/tilbygg bør disse underordne seg eksisterende, symmetriske og monumentale bygg med hensyn på bygge- høyder, takform, volum, materialbruk og farge- setting. SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY LARVIK FOR SENTRUMSSTRATEGI DIVE-analysen i sin helhet foreligger som egen rapport. 49 Prosjektet Attraksjonskraft Herregården/Tollerodden

Spørreundersøkelse Som en del av prosjektet ble det også gjennom- Respondentene hadde mulighet til å fremheve 2 ført en åpen spørreundersøkelse til innbyggere i elementer hver. Larvik kirke og byens silhuett kommunen og andre interesserte. Kommunen mot fjorden, sjø og båtliv og Larvik sjøfartsmuse- ønsket innspill til hva folk forbinder med områ- um ble også fremhevet som viktige kvaliteter. det og hva som ønskes for videre utvikling av Gamlebyen. Begge kjønn var representert blant respondentene, men med en markant overvekt Eksisterende kvaliteter av kvinner. Deltakere fikk deretter muligheten til å markere steder som de setter særlig pris på, i et digitalt kart, samt beskrive kvaliteter og opplevelser Innledningsvis ble det stilt spørsmål knyttet til knyttet til dette. Hensikten var å fremskaffe kunnskap om Larviks historie og hvor viktig innsikt i brukernes opplevelseskvaliteter ved deltakerne mente Gamlebyen er for byens dagens bruk, da dette kan være en rettesnor for identitet, og hele 84 % oppgir at Gamlebyen er hvilke kvaliteter som bør videreføres og styrkes. meget viktig for byens identitet. Sammenfattet peker det seg ut følgende områ- dekvaliteter som særlig fremheves av byens Når undersøkelsen videre undersøkte hvilke befolkning: elementer i Gamlebyen som ble vurdert som identitetsskapende for Larvik pekte tre sentrale • Nærhet til sjøen og landskapskvaliteter elementer seg ut: • Opplevelser for barn og samlingspunkt for • Herregården og grevskapshistorien ble alle aldre fremhevet av 75 % av respondentene • Kulturhistorisk bygningsarv • Tollerodden som grønt rekreasjonsområde nær sjøen ble fremhevet av 39 % • Maritim historie og indre havn • Colin Archers liv og virke på Tollerodden ble fremhevet av 35 %

Eksisterende områdekvaliteter som fremheves i svarene fra spørreundersøkelsen. Illustrasjon Asplan Viak SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY LARVIK FOR SENTRUMSSTRATEGI

50 av Gamlebyen. Slik vil detsamledetilbudetbidra sjonene sammenienhelhetligområdestyrking peker påmulighetenfor åkoble deulikeattrak Archers ogsjøfart,grevskapshistorien. Noen av denmaritimehistorien, knyttet tilColin skapes etunødvendig skillemellomutviklingen hele områdetsom«Gamlebyen» slikatdetikke Det kom innspillpåatdeterpositivt åbetegne sted åoppleve ro ogsåfåretganskehøytresultat. bør prioriteres. Deter viktig åmerkesegatet for åsikreengodhelhetsopplevelse erdetsom rer atkombinasjonen av tilbudogopplevelser det ganskejevnt fordelt svarprosent somindike- er detsomkommer høyestpålisten,samtidiger velser, varierte kulturarrangement ogfestivaler attraktivt bryggemiljø, museumogkulturopple- Rekonstruksjon av herregårdshagen, etablereet tre valg. re innledende spørsmålene var detmuligåmarke- videre utviklingav området. Somiflereav de ble detbedtomå vurdere hva somer viktigst for I denavsluttende delenav spørreundersøkelsen Ønsker for utviklingen - foreligger somegetnotat. Oppsummeringen av spørreundersøkelsen og aktiviteter langssjøfronten. gjennom enforlengelse av strandpromenaden kobling mellom Indrehavn ogSkottebrygga, som ensamlethelhet. Detsammegjelderfor kes slikat Tollerodden ogHerregården oppleves De fysiske forbindelsene kanmedfordel forster mer lesbareibylandskapet. kulturhistoriske byggene fremstårtydeligere og ne vil kunneforsterke helhetenogbidra tilatde av ethelhetliggatemiljøfremheves. Dissetinge- bebyggelse, høyde påbygg, siktlinjerogfølelsen materialer somharmonerermedGamlebyens bygningsmiljøet i«Gamlebyen». Fargebruk og kvaliteten ogutformingen av dethelhetlige detaljering viser atdagensinnbyggere verdsetter Innkomne innspillknyttet tilrestaureringog gere kommunikasjon av områdetsaktiviteter. gateutforming, belysning, godskiltingogtydeli Det vises ogsåtildesmåtingenesomhelhetlig beboere ogbesøkende. attraksjonskrafttil åstyrkeLarviks bådefor Asplan Viak fremtiden. Illustrasjon besøke Gamlebyen i gen for at flere skal som er viktig for utviklin på spørsmålet omhva Slik blesvarfordelingen - - - 51 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY 52 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY vurderes åhastor verdi somkulturminne,dadet parkeringsplass. Selve grunneniområdet skolebygg oglagtunderasfalt for skolegårder og Herregårdhagen eridagdelvis nedbygd med avbegynnelsen 1900-tallet. gelsk hageog var isinegrunntrekkintakthelttil den, bleHerregårdshagen aldriomlagttilen motsetning tilandreformelle hagerfra perio - boligen heterdendagiMesterfjellet. I nordenden lågartnermesterens bolig. Fjellet bak lå kjøkkenhagen,ogsådennemeddammer. I nisjer for eksotiskefrukttrær. Østfor frukthagen revet i1760,ogerstattetmedenhøy murmed residens –Steinhuset - i1690-årene. Detteble kalt «Banketten». Herbygde Gyldenløve enny midten. Bakogovenfor hagenlådetenterrasse i sekskvarterer medenoval dammedfontene i sjøen. Påhversideav midtaksen var deninndelt fortsatte somenallé(Alléhagen)heltnedtil se ihagenslengderetning nord-sør. Midtaksen Hagen var symmetriskbygd oppmedenmidtak herregården, og var trolig ferdig omkring1680. 1600- og1700-tallet, bleanlagtsamtidigsom Herregårdshagen som var Norges størstepå Bøkeskogen. kirke ogoppmotKongeveienmot Larvik og Gyldenløve alléerøstover iretning Torstrand, den store plassen utenfor hovedporten anla byggelsen langsStranden ogpå Torstrand. Fra dannet enstorslått bakgrunn for denlave trebe- «Herregården», bleoppførti1674. Residensen Gyldenløves residens,somhanselv omtaltesom sentral epokeibyenshistorie. ning for den videre byutviklingen,ogutgjøren som residensby for greven, harhattstor betyd sen av grevskap, Laurvigen og valget av Larvik Herregården/Tollerodden-området. Opprettel arbeidet medenhelhetligutviklingsstrategi for herregårdshagen er vurdert somendelav Mulighetene for reetableringav denhistoriske Reetablering av Herregårdshagen Prosjektet AttraksjonskraftHerregården/Tollerodden - - - - sjonsområder ihverdagen for innbyggerne. de pr. år,itilleggtilatdeerpopulærerekrea - Flere av dissehageneharsværtmange besøken mangfoldet av tilbudslikhagerkanromme. ningstjenester erbarenoen eksempler på selvplukk av snittblomsteroggrønnerådgiv kurs, konferanser ogarrangementer, markeder, kortreist mat,planteutsalg, skolehage, utleietil og rekreasjon. ogsalgav Dyrking,servering pedagogisk virksomhet, arbeidstrening,service ling ogkulturaktiviteter, forskning, utdanning og rekke ulikeaktiviteter, bådehva gjelderformid Innholdsmessig benyttes hageanleggenetilen erte autentiskekopier tilmodernetolkinger. med eksempler somstrekkersegfra rekonstru utvikle historiske hageanleggsomattraksjoner, I vårt naboland,Sverige, hardekommet langtiå mebyggingen. grønne kvaliteter kanbrukesaktivt iomdøm- attraktive steder,ogkulturarven ogsatsingpå stadig viktigere åposisjonere segogåskape konkurranse mellombyerogregioner blirdet kvaliteter sombostedogdestinasjon. Medøkt aktivt iprofilering av bådenæringsliv ogbyenes utvikle engenuinattraksjon, somkanbrukes Hagen representererenunikmulighettilå ring av herregårdshagen medetstort potensial. reiselivsnæringen, fremstårenmuligreetable- at hageturismenblirenstadig viktigere delav Sett ilys av veksten iopplevelsesøkonomien, og Hage som attraksjon nen. universitet NMBU, fylkeskommunen ogkommu tikvaren, Norges miljø-ogbiovitenskapelige et samarbeidmellom Vestfoldmuseene, Riksan høsten 2020/våren2021. Detteforegår gjennom Nye arkeologiskeundersøkelsergjennomføres av hagen,blantannetdelerav vanningssystemet. ser. Detertidligeregjortfunnav bevarte rester etter hagengjennomarkeologiskeundersøkel er stor sannsynlighetfor åfinnebevarte spor ------Under: Midtsommerfeiring på Gunnebo. Foto: Gunnebo Tredgård. Midt høyre: utsalgogkafe er populært. Foto: Rosendal Midt venstre: selvplukk av blomster. Foto: Rosendal Tredgård. Lars J. Hvinden-HaugNIKU. Øverts høyre: Tegnet rekonstruksjon av Herregårdshagen. Tredgård. Øverst venstre: dyrkingskurs for barn. Foto: Rosendal 53 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY Prosjektet Attraksjonskraft Herregården/Tollerodden

Prosjektmål hvordan dette i ulik grad påvirker kulturminne- Gjennom prosjektarbeidet, og på bakgrunn av verdiene og bidrar til økt attraksjonskraft. den kulturhistoriske stedsanalysen (DIVE), bakgrunnsmateriale fra tidligere planprosess og Alternativ 2 Bryggemiljø på Skottebrygga- attrak- innspill i medvirkningsprosessen, er målene for sjonsutvikling med Larvik museum og tilpasset utviklingen av området konkretisert som følger: herregårdshage ved skoleområdet er vurdert å være det alternativet som best svarer ut prosjektmåle- • De kulturhistoriske verdiene skal løftes frem ne, politisk vedtatte føringer for området, ver- ved å utvikle området til en arena for opple- divurderinger og innspill fra medvirkningspro- velser med utgangspunkt i grevskapshis- sessen. Alternativet vurderes ha et stort torien, den maritime historien og hagekunst- potensial for å styrke områdets attraksjonskraft historien. og som destinasjon. Det vurderes videre å ha størst rom for fleksibilitet når det gjelder ambi- • Rekreasjonsverdiene og den grønne karakte- sjonsnivå på satsingen i området, og det kan ren skal fremheves ved å videreutvikle tilpasses ulik bruk av enten ett eller begge hagene og de offentlige grøntområdene. skolebyggene. Alternativet gir mulighet for å • De sosiale verdiene skal styrkes gjennom realisere den vedtatte flyttingen, eventuelt inkluderende sosiale møteplasser med nybygging, av Larvik museum til området uten opplevelser og aktiviteter innen kunst, behov for å tilegne ny eiendom. Alternativet håndverk og kulturhistorie. Møteplassene vurderes også godt egnet for en trinnvis utvik- skal være en god arena for integrering, ling over tid. Mer om forslag til utvikling av Gam- inkludering og læring. lebyen under kapittelet Bydelutvikling. • Utviklingen skal bidra til verdiskaping, med områdets historie som plattform og inspira- Det anbefales at alternativ 2 legges til grunn for sjon for innovasjon og nye ideer. det videre arbeidet med området. For å sikre kontinuitet i dette arbeidet bør det organiseres Alternative utviklingsretninger for Herre- som et eget prosjekt. Prosjektarbeidet må avkla- gården/Tolleroddenområdet re ambisjonsnivå på områdesatsingen, endelig Disse målene er lagt til grunn for utarbeidingen bruk av et eller begge skolebyggene, økonomi, av de alternative utviklingsretningene for modell for finanisering og trinnvis utvikling. Det området. Alternativene viser på et konseptuelt anbefales videre å gjennomføre nivå ulike muligheter for arealbruk og lokalisering av funksjoner, og er ment å synliggjøre SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY LARVIK FOR SENTRUMSSTRATEGI

reetablering av fullskala herregårdshage påskoleområdet Alt. 1. Samlet museumskvartal ved Skottebrygga- Strandpromenaden Skottebryggaområdet utvikles tilet samlet • • • • museumskvartal med historisk havn

Tilbakeføre gjenfylt vannspeil sørfor Skotte- Utvikle Skottebrygga tilhavn for historiske Utvikle informasjonssenter for allefornmin museum,SjøfartsmuseSamlokalisere Larvik - trekker vannet nærmereSjøfartsmuseet. nelige form, girlengrebryggepromenade og Dette fremhever ogsåSkottebryggas opprin brygga somsmåbåthavn medgjesteplasser. båter. med båtforbindelse. ner idistriktet(Kaupang,Mølen,Geopark)ev. et ogColin Archer senter ved Skotta.

Sjøfartsmuseet senter Colin Archer Larvik museum Skottebrygga Storgata Tollerodden rekreasjonsområde Landskapspark og Munken bymiljø Historisk Hospitalet Larvik kirke

Herregårdshagen Herregården

- Strandpromenaden • • helårs kulturattraksjon medgrønt fokus Herregården ogskoleområdet utvikles tilen

Storgata Herregårdsparken reetableres i«sinhelhet». All skolebebyggelse rives. aktiviteter medgrøntfokus. gisk virksomhet, somrekreasjonsområdeog til formidling ogkulturaktiviteter, pedago- Parken benyttes isamspillmedHerregården 55 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY Alt. 2 Bryggemiljø på Skottebrygga- attraksjonsutvikling med Larvik museum og tilpasset herregårdshage ved skoleområdet

Storgata Munken

Herregården Herregårdshagen Strandpromenaden Larvik museum

Skottebrygga Storgata Colin Archer senter Sjøfartsmuseet

Historisk bymiljø

Tollerodden Larvik kirke Hospitalet Landskapspark og rekreasjonsområde

Strandpromenaden

Alternativ 2 a

Skottebrygga utvikles som bryggemiljø med um til formidling og kulturaktiviteter, pedago- fokus på rekreasjon og service gisk virksomhet, rekreasjonsområde og aktivite- • Maritime aktiviteter, servicebygg, servering, ter med grønt fokus. håndverksmiljø • Maritim historie: Sjøfartsmuseet og Colin Alternativet kan tilpasses flere behov: Archer-senter a) Begge hovedfløyene på skolene bevares og • Skottebrygga utvikles til havn for historiske benyttes til Larvik Museum/ aktiviteter relatert båter til hagen/andre "kommunale"kulturaktiviteter/ sentrumsbarnehage Herregården og skoleområdet utvikles til en b) Mesterfjellet skole bevares og benyttes til helårs kulturattraksjon med grønt fokus Larvik Museum/aktivitet relatert til hagen/andre Herregårdsparken gjenskapes som en tolkning "kommunale"kulturaktiviteter/sentrumsbarne- SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY LARVIK FOR SENTRUMSSTRATEGI innenfor strukturen av den opprinnelig hagen, hage men med innhold og utforming tilpasset skole- c) All bebyggelse rives, og det bygges nytt 56 bygg(ene) og/eller nytt museumsbygg. Parken museum i tilknytning til hagen. benyttes i samspill med Herregården og muse- Alternativ 2b Alternativ 2c 57 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY Alt. 3. Samlet museumskvartal ved Skottebrygga- boliger ved skoleområdet

Storgata

Munken nye boliger

Herregården Strandpromenaden

nye boliger Skottebrygga Larvik museum Colin Archer senter Sjøfartsmuseet Storgata

Historisk bymiljø

Tollerodden Larvik kirke Hospitalet Landskapspark og rekreasjonsområde

Strandpromenaden

Skottebryggaområdet utvikles til et samlet Skoleområdet utvikles med boliger/offent- museumskvartal med historisk havn lig/allmennyttig funksjon • Larvik museum, Sjøfartsmuseet og Colin Randsonen rundt skolene utvikles med nye Archer senter samlokaliseres ved Skotta. boliger. Det beholdes en offentlig grønn buffer- sone inn mot Herregårdsbygget, samt en grønn • Utvikle informasjonssenter for alle fornmin- passasje gjennom området. ner i distriktet (Kaupang, Mølen, Geopark) ev. med båtforbindelse. a) Hovedfløyer på Mesterfjellet og Torstrand skoler selges for transformasjon til boliger. • Utvikle Skottebrygga til havn for historiske båter. • Tilbakeføre gjenfylt vannspeil sør for Skotte- b) Hovedfløyer på Mesterfjellet og Torstrand brygga som småbåthavn med gjesteplasser. beholdes i kommunalt eie og transformeres til Dette fremhever også Skottebryggas opprin- bolig/benyttes til offentlige funksjoner. nelige form, gir lengre bryggepromenade og trekker vannet nærmere Sjøfartsmuseet. Herregården Herregården bevares som fredet kulturminne og sesongbasert museum. SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY LARVIK FOR SENTRUMSSTRATEGI

58 59 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY Gjennom prosjektarbeidet ble det identifisert tiltak som bør vurderes gjennomført uavhengig av hvilken utviklingsretning som velges

Utvikle en grønn parkforbindelse fra Skot- Storgata Munken tebrygga til Herregården Skoletilbygg rives • Forbedre tilgjengeligheten mellom Skotta og Herregårdssletta Herregården, og gjøre Herregården mer Strandpromenaden oppgraderes synlig i bybildet ved å rive skoletilbygg på Torstrand/Mesterfjellet skoler (fra 50/60-tallet), Gymsalen og Lillemester´n. Ny park Fengselet • Opparbeide parken på Herregårdssletta med Storgata Grønt ved høyere kvalitet etter inspirasjon fra den Skottebrygga opprinnelige 1860-talls parken. Dette er velkomsten til sentrum østfra.

• Opparbeide parken mellom Herregårdssletta og Skotta med ny design, beplantning, stisystem og belysning.

Strandpromenaden • Gjøre området ved Skottebrygga grønnere ved å beplante overflødige trafikkarealer og anlegge gangakse i diagonal mot Herregår- den.

Storgata Munken Utforme Kirkestredet/Colin Archers gate som historisk gatemiljø, fremheve Larvik kirke og Hospitalet som viktig del av grev- Strandpromenaden skapshistorien Herregårdssletta • Utvikle gata med tidsriktig gatebelegg, belysning og møblering. Bygg skiltes med info om Fengselet alder, historie, bruk etc.

• Den historiske alléen som gikk i akse fra Ny allé Herregårdssletta til kirken tilbakeføres. Dette forsterker sammenhengen mellom Historisk gatemiljø «grevens» bygninger.

Larvik kirke • På sikt gjenskape den historiske koblingen Hospitalet mellom Kirkestredet og Storgata ved Mun- ken.

Strandpromenaden • Kirkegården rammes inn med gjerde og port, atkomst og beplantning med utgangspunkt i historisk anlegg. Parkeringen på kirkebak-

SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY LARVIK FOR SENTRUMSSTRATEGI ken og mellom kirken og Hospitalet bør vurderes flyttet og samlet i felles parkering for området. 60 Videreutvikle Tollerodden landskapspark Storgata som rekreasjonsområde og kulturminne Munken • Utarbeide en utomhus-/skjøtselsplan for den historiske landskapsparken på Tollerodden, hvor det vurderes tilbakeføring av opprinne- Strandpromenaden Herregården lige lysthus, beplantning og møblering.

• Se på muligheten for å anlegge en ny stedstil- Fengselet passet lekeplass. Skottebrygga

• Se på mulighetene for å rehabilitere Colin CA-slippen Archer-slippen og Sverdrupmoloen. Sverdrupmoloen

• Vurdere muligheten for etablering av bade- hus og stupetårn ved Kirkebukta/Strømmen. Landskapsparken på Tollerodden Kirkebukta Strandpromenaden

Bedre den generelle tilgjengeligheten for Storgata fotgjengere/syklister Munken • Fv. 2988 over Indre havn bør flyttes noe nordover for å frigjøre sjøfronten ved Skotta Herregården til rekreasjon og bryggebebyggelse med StrandpromenadenFv.2988 flyttet mot nord formidling, servicefunksjoner og sjørelaterte aktiviteter. Nye fortau • Det bør etableres dobbeltsidig fortau fra Fengselet rundkjøringen ved Storgata ned til Strand- promenaden (SVV). SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY LARVIK FOR SENTRUMSSTRATEGI

61 62 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY på eksisterende bebyggelse, sammenslåingav behov for årive eksisterendebebyggelse, påbygg i Indrehavn ellersentrumskjernenavhenger av De innledende vurderingene viser atlokalisering vedtatte områdene. ger av mulighetsrommet somfinnesinnenfor de derfor foreløpig kungjortinnledendesonderin ring av dekommunale funksjonene. Deter peke utkunettspesifiktalternativ for lokalise - sjon erdetikke vurdert somhensiktsmessigå Med tankepåeneventuell forhandlingssitua- Innledende vurderinger funksjoner ogdriftsfunksjoner. trasjon, hovedtillitsvalgt og -ombud, publikums komitérom), kommunedirektøren ogadminis virksomhet (kommune- ogformannskapssal, inkluderer arealertilpolitiskledelseog - møte- arealeffektivt oggirstørrearealbehov). Dette terende bygningsmasse (ombygging blirmindre dette bliretnybygg ellerombygging av eksis på mellom8000-11 000m2,avhengig av om Arealbehovet for rådhuset erder vurdert åligge beidet rapporten «Et rådhusfor fremtiden». innholdskonsept for etnytt rådhus. WSP utar Eiendom ogtekniskfikkhøstenutredetet behov). 000 m2(cirkatallpåbakgrunn av innmeldte skapssenteret erderfor estimerttilca. 7.000-10 pig ikkegjennomført,såarealbehovet for Kunn Den overnevnte konseptutredningen erforelø- Arealbehov jernbanestasjon er vedtatt plassert iKongegata. sentrumskjernen itilknytning til Torget. Ny sjon. Sentrumtolkes hersomdeneksisterende den skalsesisammenhengmedny jernbanesta- ringen skal være iIndrehavn ellerSentrumogat 24.10.2018. Idennesakenerdet vedtatt atplasse - valg/konseptvalg for innholdikunnskapssenter, ning ogiFokus, erbestiltiKST- 220/18- (voksenopplæringa/norskskolen), GlobalLear inkluderer biblioteket, læringssenter Larvik for etmuligsamlokalisertkunnskapssenter,som Vurdering av lokaliseringfor etnytt rådhusog Kunnskapssenter ogrådhus Nytt rådhus ogkunnskapssenter Retnings ------vurderes nærmere. ringen, kostnader og valg av finansieringsmodell konseptutredning, tidsperspektivet for realise- Før konkret lokaliseringkanbesluttes må grop. følge av kulvertfremføring gjennomåpenbygge- bidra tilbyreparasjonen somblirnødvendig som neutbyggingen vil de kommunale investeringene ring iforbindelse medelleri etterkantav jernba- gunstig for utviklingen. Ved eneventuelt realise- gere private investeringer somigjen vil være sentrum, somkanbidra tilåstimulere ytterli utbyggingen viser atkommunen satserpå med offentligefunksjoneriforkant av jernbane - avstand fra Torget. Åstyrkesentrumskjernen plasseres isentrumskjernen,innen250meters anbefales detatkunnskapssenteretogrådhuset lingen, ogfor åbidra tiløktaktivitet ogbyliv For åstøtteoppomdenønskedesentrumsutvik Anbefalinger beskrevet pådenestesidene. vurdert påetoverordnet nivå. Alternativene er praktiske årsakererdetutarbeidetfiresom konstellasjoner ennidisseeksemplene, menav må understrekesatdetfinnesfleremulige ger, for åsynliggjøreforskjellige muligheter. Det derfor utarbeidetfirealternativer tilplasserin gier medmålpunktenesomfinnesfra før. Deter forskjellige delerav sentrumogbidrar tilsyner hvordan ulikelokaliseringeriulikgrad styrker fremtidige nye målpunktererdetav interesse Kulturhus ogKulturskolen. Ved plassering av ker segbesøkendeiulikgrad f.eksBølgen det alleredeflereslikemålpunktersomtiltrek besøksintensitet. Innenfor sentrumssonenfinnes fungere sommålpunktermedforholdsvis høy Et eventuelt nytt rådhusogKunnskapssenter vil Nye målpunkter ringen. kostnadsbilde ogtidsperspektiv for gjennomfø- er gjennomførbartavhengig av blantannet viser imidlertidatrealiseringibeggeområdene bygging av ny jernbanestasjon. Vurderingene eller behov for åavvente utviklingtiletter eiendommer, kjøpav eiendom/leieav bygg og/ - - - - - Det finnes flere potensielle lokaliseringsalternativer isentrumskjernen ogIndre havn. 63 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY 64 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY fram itid. slik utviklingliggermedandreord etgodtstykke dermed flyttingav jernbanenfra Indre havn. En av åbruke arealet somidagerjernbanespor,og Utvikling itrådmeddettealternativet avhenger skapssenter lagttilIndrehavn. I dettealternativet erbåderådhusogkunn Alternativ 1Fjordbyen - oppleves åhenge sammen. bidra tiletmerfragmentert sentrumsomikke vil bliliggendeforholdsvis isolert. Dettekan sentrumskjernen rundt Torget, ogfunksjonene En slikutvikling vurderes derimotikkeåstyrke så detteerrealiserbartutenkjøpanny eiendom. nærmere sjøen. Kommunenen eierdettearealet, dagens grønnefrilufts- ogaktivitetsområder havn førjernbanenflyttesmådeleggespå Dersom funksjoneneskalplasseres påIndre gingssonen imensFeyersgate berøresdelvis. sjektet daBøkestredetikkeberøresav båndleg mindre grad avhengig av detnye jernbanepro- Utvikling itrådmeddettealternativet eri gatekvartalet. sert iBøkestredetkvartalet ogrådhusetiFeyers I dettealternativet erkunnskapssenteretplas Alternativ 2Sentrumskjernen - - sjon iKongegata. støtte oppomplasseringen av ny jernbanesta- en" ,og vurderes åstyrkesentrumskjernenog Lokaliseringene liggerinnenfor "5-minutterby å rive/bygge påfor åoppnåtilstrekkeligearealer. dommene eralleredebebygd, ogdeterbehov for leieavtalefor åfåtilenrealisering. Beggeeien og vil være avhengig av åkjøpeellerinngå Kommunen eieringenav disseeiendommene, - - 65 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY 66 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY kulvert for jernbanen. Farrisfabrikk-kvartalet er rivesligvis iforbindelse medbygging av ny dag. Endelav dennebebyggelsen måsannsyn res etnytt Torg derdagensOdbergkvartal ståri vet medsikkerhet atdeteventuelt kanreetable- rådhuset ikkekanplasseres på Torget førman grad avhengig av detnye jernbaneprosjektet, da Utvikling itrådmeddettealternativet eristor skapssenteret iFarrisfabrikk-kvartalet. dagens Torg (som eiesav kommunen) ogkunn I dettealternativet errådhusetplassert på Alternativ 3Knutepunktet - - sentrumskjernen ogHammerdalen. kan bidra tilåskapebedresammenhengmellom i Kongegata. Plasseringen av kunnskapssenteret opp omknutepunktutviklingogjernbanestasjon terbyen", styrkersentrumskjernenogbygger sentrumsutvikling. Deligger innenfor "5-minut disse plasseringene åstøtteoppomønsket Hvis manserbortifra tidsperspektivet, vurderes knyttet tiljernbanen. kvartalet liggerinnenfor båndleggingssonen avsatt tiltransformasjon, mendeøvredeleneav - rådhuset liggerpådagenssporområde, ogmå avhengig av detnye jernbaneprosjektet da Utvikling itrådmeddettealternativet erdelvis Tollboden påIndrehavn. tekstomten iBadeparkenogrådhusetbak sammen medny sentrumsbarnehagepåbiblio- I dettealternativet liggerkunnskapssenteret Alternativ 4Spredt utvikling både sentrumskjernenoghverandre. funksjonene erplassert ifor stor avstand fra opp omønsketsentrumsutviklingdabegge Denne løsningen vurderes derimotikkeåstøtte nen, sådettekanrealiserespåkortere sikt. og somhellerikkeberøresav båndleggingsso- ret liggerderimotpåarealereidav kommunen, avvente flyttingav jernbanen. Kunnskapssente- 67 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY 68 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY en. fungerer som endelav kunnskapsunderlaget for sentrumsstrategi situasjon oghvilke muligheter sentrum har iframtiden. Analysen Analysen systematiserer kunnskap omsentrum for åforstå dagens I dennedelenpresenteres enstedsanalyse for Larvik sentrum. 7. Stedsanalyse - delplan for by. Larvik For sentrumssonenerdet foreslått egnekrav tilparkering,uteoppholdsarealer oglekiKommune - har gangavstand tilbutikk- og tjenstetilbud, arbeidsplasser ogsosialemøteplasser fra egenbolig. flere besøksintensive virksomheter. Deteretmålåutvikleflereboligerisentrumssonen, slikatflere plasser skalsomhovedregel lokaliseresisentrumssonen, ogdetskaltilretteleggesfor etableringav re for flereåleve miljøvennligihverdagen. Handels- kontor ogservicetilbud, ogoffentligearbeids Utviklingen av sentrumskalbidra Larvik tilånåkommunens bærekraftsmål, og tilågjøredetenkle- det ermaksimalttiminuttersgangavstand tilsentrumsskjernenrundt Torget. Avgrensningen av sentrumssonentarutgangspunkti«10-minuttersbyen»,som utgangspunktiat Analyseområdet- sentrumssonen Larviksfjorden Bøkeskogen - 69 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY 70 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY stor betydning for byens møtemedfjorden. er karakterdannende landskapselementer med risonten. Tollerodden medhistorisk bebyggelse Fra Indrehavn erdetutsiktmotSkagerak ogho en avgrensning av bystrukturen motnord. av raet. Skogen troner over sentrum,ogdanner stiger videre nordover tilBøkeskogen påtoppen somdannerettydeligMesterfjellet, amfisom Nordensfjellet, bjerg, Herregårdsfjellet og nivåsprang, medlandskapsformer somBøkker etgjennomgående,markant ved Larviksfjorden rom. Motnord møterdeflateområdenenede Sentrumsområdet liggerietstorslått landskaps Landskapskarakter Farriselva Bøkkerfjellet Larviksfjorden Bøkeskogen ograet - - - Nordens bjerg til handelssentrumogtorget. danner enhistorisk trasé somknytter Storgata danner den viktigste aksen øst–vest. Prinsegata Storgata, somerenhistorisk ferdselsåre som vokste denførstebebyggelsen langssjøenog industrisammfunnet påLangestrand. Herfra Farriselva var generator for fremveksten av Farrisvannet ogfjorden synlig. skapstrekk somgjørsammenhengenmellom Hammerdalen med Farriselva eret viktig land Tollerodden Mesterfjellet - • • • • • inndeling av bebyggelsen: Følgende kategoriereranvendt ved med generellehøyder på4-5 etasjer. tilsvarer kvartalstruktur ellerlignende tettheten isentrumsområder. Dette regionale byer,meddenhøyeste områdeutnyttelse på80-100 %i i Osloog Akershus anbefalesen I regional plan for arealogtransport (gul). sentrum hartetthetpåunder25% områdeutnyttelse, ogstore delerav sentrumssonen harforholdsvis lav sjøfronten. Deøvrigedeleneav høy utnyttelse ide vestre deleneav utnyttelse, ca.125 %. Deterogsårelativt kvartalene rundt Torget harhøy ser I Larvik vi atsentrumskjerneni med litefotavtrykk. et stort fotavtrykk, oghøyebygninger dermed bety bådelave bygninger med flateareal. Høy områdeutnyttelse kan for etstørreområde,deltpåområdets bruksareal isamletbebyggelse innen Områdeutnyttelse beregnesutfra Områdetetthet ogbebyggelsestypologi sentrum. småhus, særlig motnord ogøstfor trumsjernen liggerstore arealermed frittstående signalbygg, Rundt sen volumer iform av blokkbebyggelse og ved sjøfronten liggerstørrebygnings i stor grad av kvartalsbebyggelse. Nede I sentrumskjernenbestårbebyggelsen

Store, frittståendebygningsvolu Lamell-/blokkbebyggelse Karré-/kvartalsbebyggelse Punkthus (frittstående,større Småhus (enebolig,rekkehus, mer bygning) to-bolig) - - - - 71 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY Befolkningstetthet og demografi

Farris

Bøkeskogen

Larviksfjorden

47 204 personer var folkeregistrert i Larvik 15.01.2020, som utgjør 36 % av kommunens kommune 1. januar 2020. SSBs befolkningsprog- befolkning. 3504 personer bodde innenfor noser for Larvik kommune fram mot 2040, sentrumssonen pr. 15.01.2020, som tilsvarer ca. 7 basert på hovedalternativet med middels vekst % av kommunens befolkning. og tall fra 2020, viser en befolkningsøkning på 2239 nye innbyggere, en vekst på ca. 4,7 prosent. Aldersfordelingen i befolkningen i sentrum Det betyr at veksten antas å bremse noe fram skiller seg fra kommunen som helhet. Relativt mot 2040. bor det færre barn i sentrum enn i resten av byen og kommunen, med kun 13 % av antall I perioden 2007-2017 har befolkningsveksten i bosatte mot 22 % ikommunen som helhet. Ellers Larvik sentrum vært dobbelt så høy som veksten er andelen i aldersgruppene 20-40 og 40-60 i resten av kommunen. relativt lik i sentrum som ellers i kommunen, men andelen i aldersgruppene 60-80 og 80+ er

SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY LARVIK FOR SENTRUMSSTRATEGI høyere i sentrum. Innenfor avgrensningen for hele kommunedelplan for Larvik by bor det 16 820 personer pr. 72 Arbeidsplasstetthet

Farris

Bøkeskogen

Larviksfjorden

Sentrumssonen er den delen av kommunen med Antall arbeidsplasser langs innfartsårene til høyest arbeidsplasstetthet, og flest arbeidsplas- sentrum i nord og øst har økt, men områdene i ser innenfor handel, kontor- og servicenæring, utkanten av byen på Faret og Øya har også vokst. bedrifter, offentlige funksjoner og serveringsste- Arbeidsplasstettheten i Larvik er derfor mer der. Innenfor sentrumssonenfinnes det drøyt spredt mellom sentrumssonen og områdene 5500 arbeidsplasser pr. 2018. utenfor i dag enn det som var tilfelle i 2008.

Arbeidsplasstettheten er høyest i kvartalene rundt torget og Helsekvartalet, men det er også en viss tetthet i Hammerdalen og på Fritzøe Brygge/Sanden. SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY LARVIK FOR SENTRUMSSTRATEGI

73 74 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY markant fra 2008til2016. sentrumeri Larvik setningen ikommunen, ogdenneharsunket sentrumssonen harenlav andelav handelsom- (butikker, kjøpesentreetc.). Tall fra 2016 viser at av bygget foregår sentrum handeliLarvik Kartet viser bygninger derdetiheleellerdeler kjøpesenteret Amfi ogiKongegata. nærheten av, ognordøst for torget, samtpå foregår mestepartenav handelenikvartalene i munens handelstyngdepunkt. Isentrumssonen sentrumskal Det eretmålatLarvik være kom- Handel isentrum Funksjoner ogtilbud Farris Bøkeskogen Larviksfjorden nord for torget, somutgjør enstor andelav land utenfor sentrumssonen,ca. to kilometer tillegg liggerkjøpesenteret Nordbyen påHov innunder kategorienplasskrevende varer. I retninger somfører varer somikkefaller varer, mendetfinnesogsåetantall big-box-for nen erihovedsak knyttet tilplasskrevende Faret/Elveveien. Handelen utenfor sentrumsso- spredt påflereområder–Nordbyen, Øya og Rundt by sentrumssoneniLarvik er handelen handelsområde. et viktig ne våre mindre grad ennsentrumsområdene inabobye- - - ligger Pi-parken iNedre Verksgård, someretfel barnehageplasser isentrumssonen. Itillegg ventelister. Deterderfor enunderdekning av Barnehagen haridag35plasser, ogharlange barnehagen innenfor sentrumssoneniLarvik. hagen Jegersborg barnehage,somerdeneneste sentrum liggerdenkommunaleI Larvik barne- Barnehager ogskoler isentrum 2020.ta vinteren nen iBadeparken,blelagtkvartal 14iNansetga - er detmidlertidigebiblioteket, sometterbran gamlebyen Herregården/Tollerodden. Unntakert nedre sentrumsbydelene iHammerdalen ogi Kulturfunksjonene liggeriallhovedsak ide Kulturtilbud dag. tilbudet ikkespresover etstørreområdeenni ten. Iden videre sentrumsutviklingenbør overvekt rundt Torget, langsStorgta ogsjøfron spredt innenfor sentrumssonen,menmeden Serverings- ogbevertningstilbudene liggernoe Servering øvrige handelsområderfor samme varetyper. detaljhandelen ogharlitensammenhengmed - - - er ogsånoeaktivitet i Tollboden. er ihovedsak lokalisertiHammerdalen, mendet voksenopplæringa. Undervisningsvirksomheten ter, somblantannetinkluderernorskskolen og Læringssen I sentrumssonenliggerogsåLarvik kere somikkebeherskernorsk. nyankomne innvandrere, flyktningerogasylsø- ungdomsskole, ogerenmottaksskole for unge mottaksskole idegamlelokalenetilMesterfjellet ordinære skolene ligger Verdensmester'n skoler iandredelerav fylket. Itilleggtilde 800 meterutenfor sentrumssonen,ellerpå Heyerdahl videregående skole, somliggerca. På videregående-nivå gåralleelevene på Thor ellerFagerli.ungdomstrinnet gårpåMesterfjellet strand, ellerFagerli Mesterfjellet skoler, menspå nen. Elevene påbarnetrinnetgårLange- skoleMesterfjellet liggerinnenfor sentrumsso- Langestrand, og Fagerli, Mesterfjellet, menkun sentrumomfattesavLarvik skolekretsene hagene ihelekommunen. les realfagligtilbudtilalledekommunale barne- Foto: TeaterhusetMunken Munken påStorgata. ater holder til i Teaterhuset Larvik barne-ogungdomste- - 75 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY 76 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY personer pr. bolig. kommune somhelhetbordetisnittlitt over 2 snitt bor1,5personerper boligisentrum. ILarvik registrert imatrikkelentilsier atdetigjennom- Antall folkeregistrerte bosatte ogantallboliger fem ellerflereboenheter. lig, tre- tilfiremannsbolig,ogboligblokkmed den andrehalvparten erfordelt påtomannsbo- sentrum eromlaghalvparten enebolig,mens og 14%itre- og firemannsbolig. Av alleboligeri innbyggerne borienebolig,9%tomannsbolig boligblokk medfemellerflereboenheter. 17%av sentrumbor60%avI Larvik innbyggerne i Boliger isentrum Farris Larviksfjorden Bøkeskogen de boliger(leiligheter). hovedsak bør være mindreogsentralt beliggen analysen medatframtidig boligutviklingi boligmarked. Påbakgrunn av dettekonkluderer ubalanse mellomtilbudogetterspørseliLarviks små husholdningertilsierderfor atdeteren leiligheter. Dettekombinert medenhøy andel eneboliger ogsmåhus,underkapasitetpå kommuneat Larvik harstor overdekning av senteret AS for kommune Larvik i2018påpeker En boligmarkedsanalyse utarbeidaav Prognose- - Boliger isentrum nordvest medeldre trehusbebyggelse fra tidlig Utenfor sentrumskjernen liggerBøkeliamot trehusbebyggelse fra 17- og1800-tallet. finnes ogsåenkeltemindre bygårder med høydene medenkelte bygg på5-6 etasjer. Det nisme, ogdeterogsåher vi finnerdestørste ta bærerbygårdene istørregrad pregav moder sanse. Rundt torget ognordover langs Nansetga- bygårder medpregav nyklassisisme ognyrenes Langs Kongegata ogtilstøtendegaterfinnerman hovedsak strekkersegfra 2- 5etasjer. bygårder med oghøydervariert stiluttrykk somi De mestsentrale deleneav sentrumbestår av særpreg. varierer mellomdeulikebydelene, somharulike mellom fjorden ogbøkeskogen. Bebyggelsen Bebyggelsen sentrum ligger sometbånd iLarvik Tidsepoker bebyggelse - - kirke og Larvik hospital.kirke ogLarvik 1900-tall, barokkanlegget Herregården, Larvik 1700-tallet, noen villaer ogbygårder fra tidlig finnes eldrebarokk trehusbebyggelse fra Herregården-området, gamleby. Larviks Her andre formål. Heltiøstfinner vi Tollerodden- og nyere tidogtransformert tilkontorbygg eller bebyggelse iteglsteinsomharblittmodernisert i Oppover iHammerdalen finner vi eldreindustri tidlig på2000-tallet. masjon av industriområdene iHammerdalen ne signalbygg somharblittreistettertransfor Storgata, mensmanmot vest finnermermoder ligger patrisierhusene fra 1800-tallet langsmed fra 1700-tallet. Langssjøfronten iindrehavn bydelene medeldretrehusbebyggelse iLarvik, sørøst liggerSteinane somenav deeldste 1900-tall, oppførtetterbybrannen i1902. Mot - - - 77 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY 78 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY byrommene rundt Torget, inkludert busstermi Hovedtrekkene ibyromstellinga viste atdeter byrommene fungereroghva somkanforbedres. byrommene, oggjort vurderinger av hvordan en enkelspørreundersøkelseblantbrukerneav april ogéndagijuni. Detbleogsågjennomført bleregistrertitoLarvik dageri2018–éndag byromstelling i2018. Aktiviteten i16byrom i kommunemene blirbruktutførteLarvik en For åfåoversikt over hvordan deulikebyrom- Byrrommene isentrumharulikefunksjoner. ligger sentralt, menerlitebrukt. harstorekerfjellet opplevelseskvaliteter og gågater, menfågrøntområder. Parken påBøk sonen. Iselve sentumskjernenerdettorg og Kartet viser byrom oggrøntområder isentrums Byrom oggrønnstruktur Farris Larviksfjorden Bøkeskogen - - - egen rapport. Byromsundersøkelsen fra 2018foreligger som dette erklart. og resultatenefra denne vil presenteresnår En ny byromstelling bleutførtsommeren2020, byrommet. lek, derdetteutgjorde 10%av allaktivitet i byrommene – Tollerodden haddehøyesteandel sjøfronten. Tellingen viste ogsåatdeterliteleki juni, ogdasærlig i byrommene nedelangs Andelen somoppholder segibyrommene øker i vis liteopphold ibyrommene. ogsykkel),mensdeterforholdsnomfart (gange største aktiviteten kommer somfølgeav gjen nalen ogLilletorget, somermestbrukt. Den - - borgerskap på17- ogtidlig1800-tall forteller om Storgata, oppførtav byensembeds- oghandels utvikling.epoker iLarviks Patrisierhusene langs 1800-tallet, representerer ulikehistoriske smale stredogtrehusbebyggele fra 17- og rette gateløpfra tidlig1900-tall, ogSteinane med Områder somBøkeliamedtrehusbebyggelse og bygg fra ulikeepokersomharantikvarisk verdi. Ellers ibyenfinnesdetenlangrekkeområderog adelen ogsjøfartshistorien. langs Farriselva, ogiøstknyttet tilgrevskapet, knyttet tildenhistoriske industrivirksomheten tettheten av fredaog vernede bygg –i vest sammen områdene,finner vi ogsådenhøyeste den, hvor denhistorisk viktige Storgata binder Langs sjøfronten mellomFarriselva og Tollerod Kulturminneverdier Farris (Temakart Kommunedelplan Larvik Bøkeskogen - - tig arealbruk. prioritert viktighet iRegional plan for bærekraf nasjonal ogregional verneverdi. Disseharfått lerodden og Torstrand erkulturmiljøer med ne/Storgata/Bøkkerfjellet, Herregården/Tol Områdene Langestrand, Hammerdalen, Steina- opp fra sjøentildagens sentrum. løpet av de siste hundreåreneflyttetseglenger rundt torget viser hvordan byenstyngdepunkt i modernismens fotavtrykk idelerav bebyggelsen med pregav nyklassisisme ognyrenessanse og sjøfronten. Bebyggelsen iogrundtKongegata det somda var tyngdepunkt Larviks nede ved - - 79 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY 80 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY krysset Stavernsveien-Storgata somerbelastet. bindelsen fra Øyakryset, langsStorgata fram til mellom kl. 15:45-16:15. Detersærlig øst-vest-for første mellomkl. 07:45-08:00ogdenandre Trafikkbildet pregesav iLarvik to topper, den befolkning utafor byen. 3 kilometer,mensdenerpå6,5kilometerfor (innenfor planavgrensning for erpå KDPLarvik) at entypiskreisefor befolkninga by iLarvik altså denmesttypiskereiselengden, viser denne trekker snittetopp. Serman derimotpåmedian, ken viser atdeternoenfåenkeltereisersom vel ikkesieså være representative, dastatistik innbyggere utafor byen. Dissetallenekanallike- kilometer for byensinnbyggere, og18,3for reiselengde for befolkning Larviks erca. 10 reiselengde kontra tidligereår. Gjennomsnittlig reiser perdag. Itilleggerdetengenerelløkningi igjennomsnittforetarviser atLarvikinger 3,2 Den nasjonalereisevaneundersøkelsen fra 2014 Mobilitet- reisevaner - - andre formål. formål besøk/fritid,ogresterende reiserhar 10 skalpåjobb,3av 10skalhandle,3av 10har Formålene by medreiseneiLarvik erat ca. 2av høyere. utafor, mensandelensomreiser tilfots ernoe av reisermed bilernoelavere for sentrumenn om lag10-15 prosent av totaltrafikken. Andelen sentrum, mensgjennomgangstrafikk kunutgjør vernsveien, Storgata ogNansetgata skaltil mer inntilbyengjennominnfartsåreneSta - og 3%medsykkel. 50%av trafikken som kom- av reiseneskjertilfots, 8%medkollektivtrafikk byI Larvik foretas 65%av reisene medbil,24% både startogendepunktikommunen. 88 prosent av kommune reiseneiLarvik har 81 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY 82 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY byen nord for sentrum. bygdene oppover iLågendalenogstore delerav nordlige aksenerinnfartentilbyenfor Hedrum, seg sørover tilKongegata ogPrinsegata. Denne deler seg ved krysset motOlavs gateogfordeler langs Nansetgata medenÅDT på7000,hvor den I tillegggårdetenaksenord-sør, inntilsentrum Stavern, ØstreHalsenogstore deler av Tjølling. innfarten tilbyenfor alltrafikk fra Brunlanes, biler sompassererpr. dag)på14000. Storgata er ÅDT (årsdøgntrafikk - gjennomsnittligantall kerte aksengårøst-vest langsStorgata, meden tydelige aksergjennombyen. Denmesttrafik Trafikken fordeler iLarvik segihovedsak påto Trafikk ogparkering Farris Bøkeskogen Larviksfjorden - disse anleggeneerdrevet av private selskaper. Torget, Amfi ogDomusbygget. Hovedvekten av ringshus/garasjer), somHammergata, Sanden, seg ihovedsak istørre parkeringsanlegg(parke- største antalletparkeringsplasser. Dissebefinner Avgiftsbelagte parkeringsplasser utgjørdetklart gateparkering. i størreparkeingsanlegg,mens500plasser er parkeringsplasser, hvorav ca. 1300plasser ligger Innenfor sentrumssonenfinnes omtrent1800 Parkering viktigste innfartsåreneinnisentrumskjernen. Kongegata, PrinsegataogNansetgata erde Selv omavgiftsbelagte parkeringsanleggutgjør nord ogøstfor sentrumskjernen. Tellingene inkluderteikkeparkeringsplasser fordelt påtredageriløpetav juniogjuli2020. trumssonen. Tallene eretsnittav sekstellinger av brukenav parkeringsplasser innenfor sen I juniogjuli2020bledetforetatt en kartlegging Parkeringstelling 2020 sentrumskjernen. vi iBøkelia,samtenkeltegater vest ognord for ne av sentrum. Hovedvekten av plassene finner plasser, oggjelderkungateparkeringirandsone- kering) utgjørdetminste volumet av parkerings Parkeringsplasser utenbegrensning (gratispar tidsbegrensninga ernådd. mens andreinnebæreratbilenmåflyttesnår betale avgift etter at tidsbegrensningaerpassert, av detidsbegrensaplassene kanforlenges ved å plasser hvor detkreves urskive ibilen. Enkelte ringer. Hovedvekten av plassene erkommunale både parkeringsanleggogordinære gateparke- Tidsbegrensa parkeringsplasser fordeler segpå - - - ringsdekningen i sentrumssonen i Larvik ergod. ringsdekningen isentrumssonenLarvik ringskategoriene erdetrimeligåantaatparke- I lys av tallenefor beleggfor deulikeparke- innenfor tidsbegrensninga. samtidig ergratis sålengemanholderseg sammen medatdisseplassene liggersentralt og parkere pådisseplassene. Detkanhenge mest populære,dvs. atflestbilister velger å Plassene medtidsbegrensningerallikevel de plasser deterklartfærrestav iantall. Samtidig erdetogsådenkategorienparkerings er deplassene ibyenmedklarthøyestbelegg. de avgiftsbelagte plassene. Gratisparkeringene tidsbegrensning haretlangthøyerebeleggenn plasser gjennomdagen. Parkeringsplassene med utnyttes ilitengrad, ogdetermangetomme belegg. Detbetyratkapasitetenidisseanleggene erdetteogsåplasseneLarvik, medklartlavest det klartstørste volumet av parkeringsplasser i - 83 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY 84 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY dekningsområde. seks bussrutermed varierende frekvensog sentrum. Sentrumssonenbetjenesav tilsammen er dermedgodflatedekningav busstilbudi hver vei medulikerutersomutgangspunkt. Det samla rutetilbudpå5ellerflereavganger itimen holdeplass, ogstore delerav sentrumharet mindre enn400meterågåtilnærmestebuss dekning. Deallerflesteområderisentrumhar Store delerav sentrumssonenhargodkollektiv Mobilitet- bussruter Farris Bøkeskogen Larviksfjorden - - timen. i timen,ogenkelteharénavgang ellerfærrei timen, detstore flertallet av ruterhar2avganger ruta sombetjenersentrumhar3avganger i frekvens pårutetilbudet. Den mestfrekventerte og Nansetgata, ogdeterogsåherhøyest De viktigste kollektivaksene gårlangsStorgata delplanen for sykkelinnen2030. skal være ferdig utbygd ihenholdtilkommune- for kommunedelplanen anslåratsykkelveinettet og lokalnettfor sykkeltrafikk. Planbeskrivelsen sentrumssonen definert som framtidig hovednett og Stavern erflere veistrekninger gjennom I gjeldendekommunedelplan for sykkeliLarvik dem somikkebrukerelsykkel. svært bratte gater,kanogsåutgjøreenbarriere for grenser tiltorget. Topografien medtildels iLarvik, gate, Nansetgata, OskarsgateogFeyers gatesom bilfrie sonermedunntakav dedeleneav Sigursd fleste gateneharfortau ogfotgjengerfelt. Det erfå Det erfågatersomharegnesykkelfelt,mende Sentrumssonen erlitetilrettelagtfor sykkelidag. Mobilitet- sykkelnett Farris Bøkeskogen Larviksfjorden - • • • • • Prosjekter somikkeerigangsatt/fullført: fra Bergeløkka ogover motFarriseidet. vernsveien ogindrehavn, samtgang- ogsykkelvei finner vi gang- ogsykkelvei langsfv. 301Sta- Av fullførteprosjekter innenfor sentrumssonen

Sykkelvei medfortau langsfv. 301Stavernsvei Sykkelfelt iPrinsegataogHaralds gatefram til Sykkelfelt iKongegata Sykkelfelt iStorgata fra Kongegata tilHerre- Gang- ogsykkelvei langsFarriselva en Jegersborggata gårdssletta - 85 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY 86 SENTRUMSSTRATEGI FOR LARVIK BY ner. (2017) Gehl arkitekter, folkevalgte, administrasjon, eiendomsutviklere, interesseorganisasjo Mulighetsanalyse Larvik- samordnet transport. SVV, Larvik kommune, BaneNOR, VFK, Kystverket, Larvik Havn KF Vestfold kollektivtrafikk. (2017). Vestfold kollektivtrafikk. (2018). Indre havn. DARK arkitekter. (2008). ConnectingLarvik. Vinnerutkast åpen idékonkurranse Norconsult,Asplan Viak.(2018). bystranda- mulighetsstudie for sentrumsutvikling iLarvik. Dyrvik Arkitekter, Rambøll, Vista Analyse, Østengen & Bergo AS. (2018). sentrumsutvikling iLarvik LPO, SLA, B+E, SWECO. (2018). Pionerbyen Larvik- mulighetsstudie for Vestfold fylkeskommune. (2018). Byregnskap Larvik sentrum NOU. (2011). Kompetansearbeidsplasser- drivkraft for vekst ihelelandet. Swinney, P. S. utvalg norske byer for perioden2008-2017. Vista Analyse.(2019). OsloMet. (2018). By- ogregionforskningsinstituttet NBR/OsloMet. (2019 Herregården, Larvik. (2020).Asplan Viak. NIBR. (2010). Kulturarv ogstedsutvikling. NIBR. (2018). SWECO. (2020). Dimensjoneringsgrunnlagmedfortettingsstrategier for Larvik by. Prognosesenteret. (2019). Boligmarkedsanalyse Larvik kommune. Vestfold fylkeskommune. (2018). Kulturmiljøer ibyer ogtettsteder i Vestfold. Larvik kommune. (2017) Larvik kommune. (2011) Larvik kommune. (2004). Larvik kommune. (2018). Larvik kommune. (2020). Larvik kommune. (2018). Larvik kommune. (2019). Kommuneplanens samfunnsdel 2020-2032. Kilder/Referanser Vitalisering av sentrum. (2013). Beyond theHighStreet. Why city centres really matter. Fortetting ogtransformasjon medbykvalitet ibybåndet. Kulturhistorisk stedsanalyse (DIVE)for Tollerodden- Omsetningsutvikling i varehandel ogtjenesteyting iet Formingveileder for Larvik sentrum 2011. Byromsundersøkelse 2018. Kulturplan for Larvik kommune 2018-2028. Grønnstruktur innenfor Kommunedelplan Larvik ogStavern NæringsplanLarvik kommune 2020- Kulturminneanalyse for Larvik by. Mulighetsstudie knutepunktutvikling Larvik. Trafikkplan Larvik. Forslag til styrket busstilbud. Strategiplan 2018-2023. Workshop «Bolig-Arbeid-Fritid iLarvik sentrum» ). Sammenomsentrum. . (2017). Toget til WSP og Kilder/Referanser

larvik.kommune.no