Jomfruland Nasjonalpark Stråholmen Landskapsvernområder

Jomfruland nasjonalpark Stråholmen landskapsvernområder

Verneforslag med konsekvensutredning Høring 2015 Forord

Kystområdet i Kragerø med Jomfruland og Stråholmen er Vi har hatt bistand fra flere eksterne fagmiljøer i nasjo- et av landets vakreste steder med sitt rike naturmangfold nalparkarbeidet. Asplan Viak, Norsk Institutt for Vann- på land og i sjø, og frodige landskaper. forskning, Biofokus, Havforskningsinstuttet, Fiskeridirek- Forslaget om etablering av Jomfruland nasjonalpark toratet Region Sør, Fylkesmannen i Aust-Agder, Torstein og to landskapsvernområder på Stråholmen er nå klart Kiil, Tor Bjørvik og Telemark fylkeskommune har alle levert til å sendes ut på høring. Nasjonalparken vil dekke den fagrapporter. Vi håper at rapportene er gjengitt korrekt ytre delen av kysten i Kragerø og strekke seg fra Bamble og er brukt riktig i verneforslaget. Asplan Viak har levert i nord til Risør i sør. Den vil sikre vår flotteste kystnatur, en grundig og innsiktsfull konsekvensutredning. landskapet og kulturarven. Samtidig skal områdene kunne brukes aktivt til fiske, landbruk, friluftsliv, kunnskap og Både ved en vellykket fotokonkurranse og at mange opplevelser. Nasjonalparken vil bidra positivt til forvaltnin- andre har bidratt, har det også blitt mange fine bilder. gen av områdene i framtida. Forhåpentligvis vil den også gi mer kunnskap, stolthet og attraksjonskraft. Vi håper nå at du engasjerer deg og hjelper oss med å lage et verneforslag med god balanse mellom bruk og I arbeidet med nasjonalparken har vi lagt vekt på med- vern. Vi tar gjerne i mot dine synspunkter og forslag, og virkning fra eiere og brukere. Vi har prøvd å være lydhøre kan love seriøs behandling. overfor meninger og håper vi har lykkes med det. Or- ganisasjonene for fastboende, landbruk, fiskeri, kultur- Det er vårt håp at nasjonalparken blir en realitet i 2016. landskap, hytteeiere, naturvern og reiseliv har deltatt i Den vil bli til glede for alle, og vi skal bruke den med prosjektorganisasjonen. De har både hevdet sine interes- omtanke! ser og kommet med konstruktive innspill. Takk til dere!

I tillegg til prosjektgruppa, som har hatt en sentral rolle i utformingen av verneforslaget, har en bredt anlagt referansegruppe deltatt. Det har vært åpne dialogmøter lokalt og flere andre møter og befaringer. Vi har også hatt et godt samarbeid i styringsgruppa som har vært felles med Raet og nasjonalpark. Kommunestyret behandlet oppstartmeldingen i 2013, og har behandlet verneforslaget før det nå er sendt ut på høring. Saken kommer til en tredje behandling i kommunestyret, etter planen høsten 2015. Kragerø kommune har en sentral rolle i nasjonalparkarbeidet. Kun et flertall for verneforslaget i kommunestyret vil sikre opprettelsen av en nasjonalpark. Jomfruland Nasjonalpark vil da bli forvaltet av et styre Vennlig hilsen som består av representanter fra Kragerø kommune og Telemark fylkeskommune. Vi mener at det også bør være Kari Nordheim-Larsen lokale representanter fra Jomfruland og Stråholmen i Fylkesmann styret. Til sammen vil det gi god kunnskap og nærhet til beslutningene. Kåre Preben Hegland Ordfører i Kragerø Initiativet til Jomfruland nasjonalpark ble tatt lokalt. Ar- beidet ble igangsatt av miljøvernminister Bård Vegar Sol- Morten Johannessen hjell. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft førte arbeidet Prosjektleder videre og Miljødirektoratet har gitt god støtte i arbeidet. Takk også til dere! Skien/Kragerø mai 2015 INNHOLD

1. Om verneforslaget og uttalelser...... 5 6. Konsekvenser...... 57 6.1 Om grunneiers råderett...... 57 2. Bakgrunn og prosess...... 7 6.2 Erstatninger ...... 57 2.1 Bakgrunn for verneforslaget...... 7 6.3 Begrenset konsekvensutredning...... 57 2.2 Formål med vernet...... 7 6.3.1 Tema som er utredet ...... 57 2.3 Lovgrunnlag...... 8 6.3.2 Metode ...... 58 2.4 Prosess, organisering og medvirkning...... 9 6.3.3 Nullalternativet ...... 58 2.5 Kommunikasjon og synliggjøring...... 11 6.3.4 Vernealternativet ...... 59 6.3.5 Endringer i regelverk og forvalting ...... 59 3. Beskrivelse og kart...... 12 6.3.6 Konsekvenser for utvalgte tema ...... 63 6.3.7 Oppsummering og sammenstilling ...... 73 4. Verneverdier...... 19 6.3.8 Avbøtende tiltak ...... 75 4.1 Naturgrunnlaget...... 19 4.2 Naturverdier i sjø ...... 19 7. Verneforslag...... 77 4.2.1 Naturtyper på sjøbunnen...... 19 7.1 Valg av verneform...... 77 4.2.2 Arter på sjøbunnen...... 22 7.2 Uttalelser til oppstartmeldingen...... 77 4.2.3 Fiskearter og bestander...... 22 7.3 Oppfølging av forslag underveis...... 77 4.3 Sjøfugl...... 23 7.4 Grenser...... 77 4.4 Sel...... 24 7.5 Soneinndeling...... 79 4.5 Naturverdier på land...... 25 7.6 Forslag til verneforskrifter...... 79 4.6 Landskapsverdier på land...... 28 7.7 Retningslinjer til verneforskriftene ...... 89 4.7 Landskap i sjø...... 32 7.8 Kommentarer til verneforskriftene...... 101 4.8 Kulturminner...... 33 7.9 Forholdet til miljørettsprinsippene ...... 104 4.9 Samlet vurdering av verneverdier...... 35 7.10 Navn på nasjonalparken...... 104

5. Samfunnsforhold...... 38 8. Forvaltning ...... 107 5.1 Bosetting...... 38 8.1 Myndighet og oppgaver...... 107 5.2 Fiske...... 39 8.2 Trusler og forvaltningsutfordringer...... 107 5.2.1 Næringsfiske...... 39 8.3 Om forvaltningsplanen...... 107 5.2.2 Fritidsfiske...... 40 8.4 Kunnskapsgrunnlaget...... 108 5.3 Landbruk...... 41 8.5 Forvaltningsmål og bevaringsmål...... 109 5.4 Hytter...... 43 8.6 Skjøtsel og tilrettelegging...... 109 5.5 Reiseliv og bygg- og servicenæring...... 44 8.7 Tiltaksplan...... 109 5.6 Friluftsliv og ferdsel ...... 46 8.8 Kartlegging, overvåking og utredninger...... 109 5.7 Motorferdsel...... 49 8.9 Oppsyn...... 109 5.8 Betydning for eiere og brukere...... 50 8.10 Dispensasjoner...... 111 5.9 Besøksfrekvens og årstid...... 50 8.11 Saksbehandling...... 111 5.10 Opplevelse av områdene ...... 50 8.12 Samarbeid i forvaltningen...... 111 5.11 Arealbrukskonflikter...... 50 8.13 Samarbeid om investeringer og drift...... 111 5.12 Ønsker om bedre tilrettelegging...... 51 8.14 Nasjonalparksenter ...... 111 5.13 Ønsker om generell utvikling ...... 51 8.15 Stimulering av frivillighet...... 112 5.14 Eiendomsforhold og bygninger...... 51 8.16 Randsoner...... 112 5.15 Tekniske inngrep...... 52 8.17 Samarbeid med andre nasjonalparker...... 112 5.16 Forholdet til gjeldende arealplaner...... 55 5.17 Naturvernområder før nasjonalparken...... 55 9. Litteratur...... 114

Denne publikasjonen kan også leses på http://prosjekt.fylkesmannen.no/Jomfruland-nasjonalpark/ Grafisk produksjon: Reklamehuset Wera – www.wera.no Forsidebilde: Anette C. Nilsen 4 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 5

1. Om verneforslaget og uttalelser

Oppstartmeldingen for Jomfruland nasjonal- truslene. Der finner du også foreløpige målsettinger og park gikk ut i juli 2013 og fra høsten 2013 er tiltak, og hvordan forvaltningen er tenkt å fungere. For- det jobbet mot et verneforslag som nå kunn- valtningsplanen har også retningslinjer til verneforskrif- gjøres, sendes ut på høring og legges ut til tene som må sees i sammenheng med verneforslaget og offentlig ettersyn. Verneforslaget gjelder både som du gjerne må uttale deg om. nasjonalparken og landskapsvernområdene på Hvis nasjonalparken blir opprettet, vil nasjonalparksty- Stråholmen. De har hver sine verneforskrifter, ret arbeide videre med forvaltningsplanen og de vil sette men vil få felles forvaltningsplan. sitt preg på den. Forslag til endelig forvaltningsplan vil bli sendt på høring også da, slik at du kan medvirke til Det er lagt vekt på at bruksinteressene skal være godt innholdet. Derfor er det først og fremst verneforslaget og beskrevet. Asplan Viak har gjennomført en omfatten- retningslinjene til verneforskriftene vi ønsker dine syns- de bruksanalyse som danner mye av grunnlaget på det punkter på nå. området. Frist for uttalelse er 15. august 2015 for den lokale Utkast til forvaltningsplan er lagt ved verneforslaget for høringen. Frist for den sentrale høringen er 31. august. at du skal ha mulighet til å danne deg et helhetlig bilde av hvordan nasjonalparken vil bli. Det gir flere opplysnin- Send gjerne uttalelsen på e-post til: ger om bruken av områdene, om verneverdiene og om [email protected]

Det er først og fremst verneforslaget og retningslinjene til verneforskriften vi ønsker ditt syn på nå

Fyret på Jomfruland Foto: Petter H. Hareide 6 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 7

2. Bakgrunn og prosess

2.1 Bakgrunn for verneforslaget 2.2 Formål med vernet

Initiativet til oppstart av verneprosess for Jomfruland nasjonalpark ble tatt av Fylkes- mannen i Telemark i dialog med Kragerø kommune våren 2012.

Fylkesmannen i Aust-Agder, Grimstad, Arendal og Tvede- strand kommuner tok samtidig et tilsvarende initiativ for å starte arbeidet med Raet nasjonalpark. Arbeidet med Færder nasjonalpark i Vestfold var da godt i gang, også det etter lokalt initiativ. På det tidspunktet var det en nasjonalpark med større sjøarealer i Norge fra før - Ytre Hvaler nasjonalpark i Øst- fold som kom i 2009 og var et resultat av Stortingsmel- ding 62 1991-92 (nasjonalparkplanen). Det var dessuten Klima- og miljøminister Tine Sundtoft mars 2014. etablert tre nye nasjonalparker langs kysten av Danmark og en i Sverige. Det ble gjort et forarbeid og Miljøvernminister Bård Formålet med Jomfruland nasjonalpark og landskapsvern- Vegar Solhjell ga i januar 2013 klarsignal til at arbeidet områdene på Stråholmen er å ta vare på et større natur- kunne startes opp. Det var da en forutsetning at Kragerø område med geologiske særpreg med israndavsetninger kommune stiller seg bak verneforslaget og at det ble lagt og biologiske mangfold i sjø og på land med særegne vekt på lokal medvirkning i verneprosessen. og representative økosystemer og landskap som er uten Arbeidet ble planlagt slik at verneforslaget skulle være tyngre naturinngrep. ferdig behandlet lokalt og bli oversendt til sentral behandling i januar 2016. Formålet er videre å ta vare på: Miljødirektoratet la til rette med finansiering og rådgiv- • naturtyper på sjøbunnen som tareskog, ålegrasenger, ning. bløtbunn og skjellsand, herunder gyte- og oppvekst- Klima- og miljøminister Tine Sundtoft førte arbeidet områder for fisk og skalldyr, som har betydning for videre og la vekt på en god balanse mellom bruk og vern. økosystemet og økosystemtjenester både i og utenfor nasjonalparken • naturtyper på land som kystnære sandmarker, dyner og edellauvskog • kystlandskapet på land og i sjø, herunder områder med rullestein og strandvoller Daværende miljøvernministe Bård Vegar Solhjell på • kulturminner på land og i sjø Jomfruland august 2013. • vitenskapelige referanseområder 8 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

I sone A er det et spesielt formål å bevare naturtyper som For landskapsvernområder sier naturmangfoldloven para- skogshagemarker, naturbeitemarker, slåtteenger, stran- graf 36 følgende: denger og lauvingstrær. I sone B for sjøfugl er det et spesielt formål å ta vare på «Som landskapsvernområde kan vernes natur- eller kul- sjøfugl og deres hekkeplasser. turlandskap av økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig Det er også et formål at allmennheten skal gis anledning verdi, eller som er identitetsskapende. Til landskapet reg- til opplevelse og læring i naturen gjennom naturvennlig og nes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I et landskapsvernområde må det ikke settes i verk tiltak Kort sagt skal nasjonalparken og landskapsvernområd som kan endre det vernede landskapets særpreg eller ene sikre vår flotteste kystnatur, landskapet og kulturarven. karakter vesentlig. Pågående virksomhet kan fortsettes og Samtidig skal områdene kunne brukes aktivt til fiske, land- utvikles innenfor rammen av første punktum. Nye tiltak bruk, friluftsliv og opplevelser. Nasjonalparken skal også gi skal tilpasses landskapet. Det skal legges vekt på den oss mer kunnskap og stolthet og større attraksjonskraft. samlede virkning av tiltakene i området. I forskriften kan det gis bestemmelser om hva som kan endre landskapets Omtrent 2 700 områder på fastlandet i Norge og på særpreg eller karakter vesentlig, om krav til landskaps- Svalbard er vernet av hensyn til naturverdier. Nasjonalpar- messig tilpassing, og om ferdsel som ikke skjer til fots. kene utgjør de største arealene og det er 37 nasjonalparker på fastlandet. De fleste av dem ligger i fjellområder. For de deler av landskapsvernområdet der bruk er en Sammen med Ytre Hvaler og Færder, vil Jomfruland, Raet vesentlig forutsetning for å ivareta verneformålet, skal og Lofotodden som alle er under arbeid, gi større bredde det senest samtidig med vedtak om vern etter første i bevaringen av norsk naturarv. ledd legges frem et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller 2.3 Lovgrunnlag avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk godtgjørelse til private som bidrar til områdets skjøtsel. Lovgrunnlaget for planlegging og forvaltning av nasjonalparker ligger i naturmangfoldlovens kapittel 5 og særlig i Utkast til forvaltningsplan skal legges frem samtidig paragraf 35 om nasjonalparker som sier følgende: med vernevedtaket. Der det også er aktuelt med skjøts- elsplan, skal den inngå i forvaltningsplanen.» «Som nasjonalpark kan vernes større naturområder som inneholder særegne eller representative økosystemer Landskapsvernområder omfatter egenartede eller vakre eller landskap og som er uten tyngre naturinngrep. natur- eller kulturlandskap og utgjør en høyst variert I nasjonalparker skal ingen varig påvirkning av naturmil- gruppe. Verneformen brukes ofte for å ta vare på kul- jø eller kulturminner finne sted, med mindre slik påvirk- turlandskap i aktiv bruk. Bevaring av landskapsbildet og ning er en forutsetning for å ivareta verneformålet. landskapsopplevelsen er en sentral målsetting ved opp- Verneforskriften skal verne landskapet med planter, dyr, rettelse av landskapsvernområder. Restriksjonsnivået er geologiske forekomster og kulturminner mot utbygging, gjennomgående lavere enn for de andre verneformene, anlegg, forurensning og annen aktivitet som kan skade men det er et generelt vern mot inngrep som vesentlig formålet med vernet, og sikre en uforstyrret opplevelse kan endre landskapets art eller karakter. av naturen. Ferdsel til fots i samsvar med friluftslovens Det er ellers flere paragrafer i naturmangfoldloven som regler er tillatt. Slik ferdsel kan bare begrenses eller regulerer hvordan etablering av nye verneområder kan forbys i avgrensede områder i en nasjonalpark, og bare skje. dersom det er nødvendig for å bevare planter eller dyr, Aktiviteter og tiltak reguleres av en verneforskrift for kulturminner eller geologiske forekomster. hvert enkelt verneområde. Verneforskriften (og naturm- Utkast til forvaltningsplan skal legges frem samtidig angfoldloven) gjelder ved siden av og samtidig med med vernevedtaket. Der det også er aktuelt med skjøts- andre lover slik som plan- og bygningsloven, friluftsloven, elsplan, skal den inngå i forvaltningsplanen.» motorferdselloven, havressursloven, kulturminneloven, havne- og farvannsloven, viltloven, forurensingsloven og Nasjonalpark er en relativt streng verneform. Verne- motorferdselloven. forskriftene med formålsparagrafer for nasjonalparkene Hvis aktiviteter eller tiltak reguleres av andre lover i til- varierer og er styrende for forvaltningen av det enkelte legg til verneforskriften, må derfor også kravene der være område. Forbud mot tekniske inngrep står sentralt og oppfylt. Verneforskriften vil vanligvis gå foran andre lover skal håndheves strengt ved eventuelle søknader om eller forskrifter hvis det er motstrid mellom bestemmelser. dispensasjon. Motorferdsel skal holdes på et minimum. Å Normalt vil verneforskriften ha strengere bestemmelser sikre områder for friluftsliv og naturopplevelse er et viktig om aktiviteter og tiltak enn det som gjelder etter annet delmotiv ved opprettelse av store verneområder. lovverk, men det kan være unntak. Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 9

2.4 Prosess, organisering og medvirkning

Oppstart Våren 2013 ble brukt til informasjonsarbeid, organisering, prosjektplanlegging og arbeid med oppstartmelding. Oppstartmeldingen var til behandling i Kragerø kommunestyre i juni 2013. Kommunestyret sluttet seg enstemmig til at arbeidet med Jomfruland nasjonalpark skulle starte opp. Det var da en forutsetning at verneprosessen ble gjennomført med god medvirkning fra eiere Prosjektgruppa på befaring april 2014. og brukere. Det var også et ønske om spesiell tilrettelegging for bevegelseshemmede, blinde og svaksynte i deler av nasjonalparken. Ettersom prosjektgruppa har lagt ned stor innsats, er det Prosjektorganisasjonen var da etablert og prosjektgrup- god grunn til at navnene nevnes her (faste representanter pa, referansegruppa og styringsgruppa hadde oppstart- i alfabetisk rekkefølge): meldingen til behand- Bjørn Kristoffer Dolva, Stråholmen Vel ling før kommunestyret. Ruth Ellegård, Jomfruland Vel Oppstartmeldingen Lars Haukvik, Telemark Fylkeskommune ble sendt alle grunn- Leif Johansen, Jomfruland Hytteeierforening eiere, organisasjoner, Elke Karlsen, Kragerø kommune vitenskapelige miljøer Torstein Kiil, Utvalgte kulturlandskap Stråholmen og offentlige myndig- Roy Kristensen, Telemark Fiskerlag heter og kunngjort tid- Erling Krogh, Jomfruland Hytteeierforening lig i juli 2013. Tidsfrist Gunnar Larsen, Fiskeridirektoratet for uttalelser var 15. Hege Lier, Visit Kragerø september. Arne Olav Løkstad, Jomfruland Landbrukslag Viggo Nicolaysen, Utvalgte kulturlandskap Jomfruland Organisering og Marius Schulze, Naturvernforbundet i Kragerø medvirkning Per Erik Schulze, Naturvernforbundet i Kragerø Forutsetningene fra Bjørn Ørvik, Kragerø kommune Jomfruland naSJonalParK Melding om oppstart av utredningsarbeid Miljøverndeparte- mentet og Kragerø Referansegruppa har representert bredden av organisa- kommune om god sjoner og myndigheter på lokalt og regionalt nivå, og har lokal medvirkning er vært involvert i forbindelse med «milepæler» i arbeidet. fulgt opp ved sterk lokal deltakelse og reell Det har vært tre møter i referansegruppa. medvirkning i prosjektorganisasjonen. Prosjektorganisa- sjonen har bestått av prosjektgruppe, referansegruppe og styringsgruppe. I tillegg har det vært en administrativ gruppe med representanter fra Fylkesmannen, Kragerø kommune og Telemark Fylkeskommune som har forbe- redt saker for prosjektorganisasjonen. Fylkesmann Kari Nordheim-Larsen har vært prosjektei- er og prosjektleder hos Fylkesmannen har vært Morten Johannessen. Prosjektgruppa har vært sentral i arbeidet og har bestått av 12 representanter. Organisasjonene til eiere og brukere på Jomfruland og Stråholmen har hatt seks av representantene. I tillegg har Telemark Fiskerlag, Natur- vernforbundet i Kragerø, Visit Kragerø, Fiskeridirektora- Referansegruppa februar 2014. tet, Kragerø kommune og Telemark fylkeskommune vært representert. Det har vært stor aktivitet i prosjektgruppa Styringsgruppa har vært felles med Aust-Agder og har som har hatt 14 møter. Prosjektgruppa har også hatt to bestått av ordførerne, fylkesordførerne og fylkesmen- møter med Kragerø formannskap, et i januar 2014 og et nene. Det ble vurdert å være hensiktsmessig med felles i mars 2015. styringsgruppe, da de to områdene har flere likhetstrekk 10 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

Styringsgruppa på Jomfruland i mai 2014.

både i verneverdi og bruksformer og fordi det ble lagt opp til parallelle verneprosesser. Styringsgruppa har hatt felles, prinsipielle spørsmål og finansiering til behandling i tillegg til å bli orientert om arbeidets gang. Lokale spørsmål er håndtert i den enkelte prosjektorganisasjon. Styringsgruppa har hatt fem møter. I juni 2013 var styringsgruppen på besøk til Ytre Hvaler nasjonalpark og til Færder nasjonalpark som da var under arbeid.

Etter ønske fra styringsgruppen var det et møte med Klima- og miljøministeren i mars 2014. Tine Sundtoft ga uttrykk for at hun støttet det videre arbeidet og at hun ønsket en god balanse mellom bruk og vern. Brukermøte på Jomfruland mai 2014.

Befaring etter dialogmøte på Stråholmen i juli 2014. Line Novstad og Silje Reisz i Miljødirektoratet på Jomfruland mai 2014. Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 11

Det har vært skriftlig dagsorden og det har blitt utarbei- 2.5 Kommunikasjon og det referater fra alle møter i prosjektorganisasjonen. Alt synliggjøring har blitt lagt ut på nasjonalparkens hjemmeside. I tillegg til møtene i prosjektorganisasjonen har det vært Det ble opprettet en egen hjemmeside i januar 2014 behov for åpne dialogmøter der alle som ønsket det, har http://prosjekt.fylkesmannen.no/Jomfruland-nasjonalpark/ hatt muligheten til å komme med synspunkter og stille med nyheter, beskrivelse, kart, dokumentarkiv, fagrappor- spørsmål. Det har også blitt informert om arbeidet. ter, forvaltningsplaner og kontaktinformasjon. Innkalling Første dialogmøte ble holdt på Jomfruland i februar 2013 og referat fra alle møter i prosjektorganisasjonen er lagt etter at Miljøvernministeren hadde avklart at arbeidet ut. Hjemmesiden har vært lenket opp fra Kragerø kom- kunne settes i gang. I juli 2013 var det dialogmøte på mune, Telemark fylkeskommune og til Facebook. Stråholmen og et møte med hytteeierne på Jomfruland. Det var møte med de fastboende på Jomfruland i september 2013. I juli og september 2014 var det igjen åpne dialogmøter på Stråholmen og Jomfruland. Det har også vært andre viktige arenaer. I 2014 gjennomførte Asplan Viak en bruksanalyse som er den mest omfattende enkeltutredningen i nasjonalparkarbeidet. Analysen er basert på omfattende medvirkning fra eiere og brukere. Det var et felles oppstartmøte i februar 2014 der arbeidet ble innledet. Videre var det tre bruker- verksteder, et på Jomfruland, et på Stråholmen og et i Kragerø i mai/juni 2014. Det var meget god oppslutning på Jomfruland og Stråholmen. Det ble gjennomført en omfattende spørreundersøkelse sommeren 2014.

I forbindelse med landskapsanalysen som også ble Mye informasjon har ellers blitt formidlet av de lokale gjennomført av Asplan Viak, var det behov for å sjekke organisasjonene gjennom deres nettverk. Nyheter er forut områdeinndeling og vurderinger mot oppfatningen midlet av de lokale mediene (Varden, Telemarksavisa, Kra- lokalt. Medlemmer i prosjektgruppa var involvert med et gerø Blad Vestmar og NRK) med jevne mellomrom. NRK eget møte i september 2014. radio og fjernsyn har også hatt riksdekkende oppslag. Det har vært flere befaringer på Jomfruland og Stråhol- I 2014 ble det i samarbeid med Kragerø Blad Vestmar men i forbindelse med vernegrenser og mulige areal- gjennomført en fotokonkurranse som fikk god oppslut- brukskonflikter. Grunneier har vanligvis deltatt sammen ning. Det ble mottatt over 300 bilder fra 30 fotografer, med Kragerø kommune og prosjektleder. Det har også med mange fine bilder. En jury valgte ut 30 bilder som vært andre arenaer der prosjektleder har deltatt, slik som ble premiert før sommeren og før jul i 2014. Fotokonkur- på årsmøtet i Telemark Fiskerlag. ransen var med på å skape interesse og synlighet rundt Det har vært god samhandling med Miljødirektoratet nasjonalparkarbeidet. som har hatt oppfølgingsansvaret på vegne av Klima- og miljødepartementet. Direktoratet har bidratt med rådgivning og faglige gjennomganger under veis, samt finansiering.

Mastergradsstudent Truls Bakke ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har fulgt prosessen. Vi ser fram til en masteroppgave som kan fungere som en nyttig følgeevaluering. 12 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

3. Beskrivelse og kart

Jomfruland nasjonalpark ligger i ytre kyst- Et større areal på Jomfruland på 2 856 daa med bebyg- område i Kragerø og har en lengde på 27 km gelse, gårdsanlegg, fulldyrket mark, veger, brygger og fra grensen til Bamble kommune i nordøst til campingplasser med mer er ikke med i nasjonalparken, grensen til Risør kommune i sørvest. Samlet men er omgitt av den. Det samme gjelder et areal på areal er på 124 905 daa, fordelt på 122 308 daa Stråholmen på 271 daa med molo, tun, hytter, fulldyrket sjøareal og 2 597 daa landareal. mark og Østre Øya. Landarealet i nasjonalparken berører 106 grunneien- I det samme området er det 17 områder som er ver- dommer og 132 eiere. 1 333 daa er eid av private og 1 net etter naturvernlovgivningen fra før, med 1 548 daa 008 daa av det offentlige. En stor del av de privat eide sjøareal og 1 351 daa landareal. Det er også 22 sikrede arealene er sikret som friluftslivsområder i dag. friluftslivsområder med til sammen 1 504 daa landareal De to landskapsvernområdene på Stråholmen ligger som inngår i Skjærgårdsparken Telemark. nord og sør for bebyggelsen og arealet er på til sammen På innsiden grenser nasjonalparken mot bebygde øyer 65 daa. Landskapsvernområdene ligger inntil nasjonal- og mot fastlandet. Det ligger 160 – 180 holmer og skjær parken. Begge områdene er privat eid og 9 grunneien- innenfor grensene. På utsiden går grensen i sjø på ca. 60 dommer med 14 eiere er berørt. Områdene ligger i et meters dyp. landskapsvernområde fra før. Det er 15 soner for sjøfugl med samlet areal på 1 766 daa på land og i sjø, og fire soner for skogshagemarker, naturbeitemarker, slåtteenger, strandenger og lauvingstrær – tre på Jomfruland og en på Stråholmen med samlet areal på 755 daa.

Landarealet i nasjonalparken berører 106 grunneiendommer og 132 eiere. En stor del av de privat eide arealene er sikret som friluftslivsområder i dag. Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 13

Oversiktskart Jomfruland nasjonalpark april 2015

Tegnforklaring

Ytre og indre avgrensning

Landskapsvernområder

Sone A - Skogshagemarker, naturbeitemarker, slåtteenger, strandenger og lauvingstrær Sone B - Sjøfuglområder

Målestokk: 1:110 000 0 550 1 100 2 200 3 300 4 400 Meter ± Fylkesmannen i Telemark, april 2015 14 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

Delkart Øytangen Kråka Jomfruland nasjonalpark april 2015

Jomfrulandsrenna

e d å r m o n r e v s p a k s d n la d n la u fr m o J

Jomfruland

Øytangen

n e i e v d e v o H

Jomfruland

t a rv e e s e d r å r r tu a m n o n n r e k e k v a Sandbakken s b p d n a a k S s d n la

d n n la e u i r e f v d m e o v o J H

Nordjordet

Østre Saltstein

Jomfruland

Østre Hasselgården

Saltsteinbukta

n e i e v

e v

o H Tegnforklaring

Ytre og indre avgrensning

Sone A - Skogshagemarker, Decca stasjon naturbeitemarker, slåtteenger, Haslegården strandenger og lauvingstrær

Minervabukta Sone B - Sjøfuglområder

Hovedgården Målestokk: 1:8 000 Jomfruland 0 40 80 160 240 320 Saltstein Meter ± Fylkesmannen i Telemark, april 2015 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 15

n ie e v d e v o H Delkart Saltstein - Tårntjenna Jomfruland nasjonalpark Nordjordet april 2015

Jomfruland

Jomfrulandsrenna

Østre Hasselgården

Beverskjæra

n e i e v

e v e o råd H ningsom yrefred skjæra d Bever

Decca stasjon

Haslegården

Hovedgården

Jomfruland

Saltstein

Tårnbukta

Langputt

Tårnbrygga

Jomfruland

Tå rnb ryg ge ve ien

Jomfruland

Tårntjenna

Haganestranda

Myra

Tårnbåen

Hagane Tegnforklaring

Ytre og indre avgrensning

Hovedveien Sone A - Skogshagemarker, naturbeitemarker, slåtteenger, Østre Saltverksmyra strandenger og lauvingstrær Sone B - Sjøfuglområder

Målestokk: 1:8 000 Djupodden Kleiva 0 40 80 160 240 320 Meter ± Fylkesmannen i Telemark, april 2015 16 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

Myra Delkart Kleiva - Skagerakstrand Jomfruland nasjonalpark april 2015 Hagane

Hovedveien

Susannesbukt

Åsvikbrygga Østre Saltverksmyra

Stangskjæra

S al tve rks my rve ien Djupodden Kleiva

Stangsk at jæra naturrese rv Djupodden

Saltverksmyra

Djupoddenskjæra

Kubukta

Kuholmen

Harva

Harvbråttet

Kjempebrønnen Lille Ringskjær

Løkstadbukta

Ringskjær

n e i e v d e v o H

Løkstad

Skagerakstrand

Hølen

Kjemperøysa Tegnforklaring

Ytre og indre avgrensning

Sone A - Skogshagemarker, naturbeitemarker, slåtteenger, Tangbukta strandenger og lauvingstrær

t a v Sone B - Sjøfuglområder r e s e r r Jomfruland u t a n n e d d a k S Målestokk: 1:8 000 0 40 80 160 240 320 Meter ± Fylkesmannen i Telemark, april 2015 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 17

Ringskjær

Delkart Skadden Midtfjordskjær Jomfruland nasjonalpark april 2015

Mefjordskjær

Kjemperøysa

Pilkehellane

Tangbukta

t a v r e s e r Jomfruland r tu a n n e d d a k S

Håbåane

Gråstein

Heggeneset

Jomfrulandsrenna

t a Skaddehalsen rv e s e rr tu a n n e d d a k S

Jomfruland Tegnforklaring

Ytre og indre avgrensning

Skadden Sone A - Skogshagemarker, naturbeitemarker, slåtteenger, strandenger og lauvingstrær Sone B - Sjøfuglområder

Målestokk: 1:8 000 0 40 80 160 240 320 Meter ± Fylkesmannen i Telemark, april 2015 18 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

Rottenebukta - Delkart Stråholmen - Jomfruland nasjonalpark

og Stråholmen landskapsvernområder Oterhola april 2015 Ringane

Østreøya Stråholmhuet

St råh olm en la nd Nordrestrand sk ap sv ern om rå Jaktebukta de Strilebukta Breibukta

Moloen

Krikken Tjærefjellet

Norheim Stråholmen Lille hviteberg

Solhaug

Hviteberg Doplane Hvitebergsjæra

Østgård

Hundehollet

Vestgård

Midtbøen

Belleberg S Vestrestrand tr åh ol me n lan ds ka ps ve rn om Stråholmen rå de

Rabbestranda Selskjæra

Søndre Huet

Rabberompa

Langholmen Sørstrand

Mostein

Langholmskjæret

S t r å h o lm e n

n a t u r r e s e r v a t

Gåsholmen

Lille Mostein

Tegnforklaring

Ytre og indre avgrensning

Landskapsvernområder

Gåsholmskjæra Sone A - Skogshagemarker, naturbeitemarker, slåtteenger, strandenger og lauvingstrær Sone B - Sjøfuglområder

Målestokk: 1:7 000 0 35 70 140 210 280 Meter ± Fylkesmannen i Telemark, april 2015 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 19

4. Verneverdier

4.1 Naturgrunnlaget

Klimaet er preget av at området ligger i kontakt med Skagerrak. Området har borealt/temperert klima med en lang vekstsesong i norsk sammenheng – over 200 døgn. Perioden med snødekket mark er vanligvis kort sammenlignet med innlandet. Havmiljøet er i stor grad preget av havstrømmene i Ska- gerrak. På grunn av dybdeforholdene har mesteparten av nasjonalparkområdet god kontakt med kystvannet og kyststrømmen på utsiden. Det som er særegent ved naturgrunnlaget er at Raet ligger som en massiv, dominerende rygg i sjø og på land Rullesteinstranda i Tangbukta på Jomfruland. i hele nasjonalparkens lengde. Raet er en israndavsetning Foto: Håkon Sundbø som ble dannet av isbreen på slutten av siste istid. Isbreen la igjen store mengder stein, grus, sand og finstoff som dannet landskapet og formene både over og under vann. De fleste opplever rullesteinområdene på Jomfruland som særegne og vakre. Det gjelder spesielt rullesteinstranda på utsida som strekker seg sammenhengende i hele øyas lengde, men også de ubevokste strandvollene inne på øya. Dette er den lengste strekningen av Raet i Sør-Norge som er lett synlig og dessuten er lett tilgjengelig. Jerkholmen, Jomfruland og Mølen er i naturhistorisk sammenheng valgt som viktige lokaliteter i et restriktivt nordisk utvalg. Vurderingen til Naturhistorisk museum er at områdene har verneverdier på internasjonalt nivå.

Slik kan det ha sett ut - aktiv isbre på Svalbard i dag. 4.2 Naturverdier i sjø Foto ©Kit M. Kovacs og Christian Lydersen, Norsk Polarinstitutt. 4.2.1 Naturtyper på sjøbunnen

Gamle rullesteinstrender som er strandvoller i dag kan se Det er et nasjonalt system for å registrere og fastsette golde ut, men under rullesteinen er det tykke lag med verdien av naturtyper i sjø. Etter det systemet er seks for- morene der vegetasjonen kan finne både næring og skjellige naturtyper registrert i nasjonalparkområdet. Av et vann. Havet har vasket ut finstoff og lagt det igjen på samlet sjøareal på ca. 122 300 daa dekker de ca. 25 000 innsiden, noe som er grunnlaget for jordbruksarealene på daa eller 20 prosent. Ut fra faste kriterier er hvert enkelt Jomfruland. I sjø danner steinbunnen på utsiden grunn- område vurdert etter skalaen nasjonal, regional eller lokal laget for store arealer med tareskog. Lenger inn vokser verdi. Ca. 15 000 daa er vurdert til å ha nasjonal verdi. ålegrasengene på finere masser. NIVA 6636-2014

20 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

FigurViktige marine1. Oversikt naturtyper over i utbredelsenutredningsområdet. til viktige Kilde: marine Norsk institutt naturtyper for vannforskning. i utredningsområdet til Jomfruland nasjonalpark. Målestokk 1: 100 000. Selve utredningsområdet er markert med innramming av rød linje. SymbolforklaringenOversikt over naturtyper til de i sjøulike i nasjonalparkområdet naturtypene er vist i kartet og bokstavene på gytefelt i Tabell 4. Naturtype Nasjonal verdi Regional verdi Lokal verdi Sum Sum Antall Areal (daa) Antall Areal (daa) Antall Areal (daa) antall areal (daa) Tareskog 16 11 200 29 1 030 0 0 45 12 230 VedrørendeÅlegrasenger arealutbredelse er3 fortsatt510 tareskog den0 viktigste0 marine naturtypen8 60 i utrednings11 området,570 men deBløtbunn få regionalt i strandsonen viktige israndavsetningene9 2 910 utgjør sammen0 et 0større areal85 enn bløtbunnsområder730 94 i 3 640 2 strandsonenSkjellsand (Tabell 2). Totalt2 har utredningsområdet430 11 ca. 87015 km med0 kartlagte, 0nasjonalt 13viktige marine1 300 naturverdier.Israndavsetninger Tareskog utgjør0 74 % av dette0 arealet.3 7 230 0 0 3 7 230 Sum 30 15 060 43 9 130 93 790 166 24 980

Tabell 2. Totalt areal (km2) for hver av de registrerte marine naturtypene i utredningsområdet fordelt på verdikategorieneDen naturtypen som A har (nasjonalt den viktigste viktig), økologiske B (regionalt funk viktig)Det kanog Cvære (lokalt flere viktig). tusen smådyr fordelt på flere hundre sjonen både i nasjonalparkområdet og i nærliggende arter på hver plante. Krepsdyr og snegl er de mest artsri- områder er tareskogen. Nasjonalparkområdet har spesieltA ke og tallrike.B TareskogenC huser smådyrTotalt hele året som er storeBløtbunnsområder og rike tareskoger i somstrandsonen har betydning for hele 2,91 mat for fisk. Flere fiskearter0,73 lever inne 3i,64 mellom tareplan- områdetsIsrandavsetninger kystøkosystemer og som bidrar med viktige tene. Tareskogene7,23 er også viktige føde-7 og,23 leveområder økosystemtjenester, også utenfor nasjonalparken. Det er for krabbe, hummer, sjøfugl og sel. registrertSkjellsand 45 tareskoger med et samlet areal på over 12 0,43 0,87 1,30 000Større daa. tareskogforekomster Seksten av tareskogene med et samlet areal 11,20 1,03 12,23 påÅlegrassamfunn over 11 000 daa er vurdert til å ha nasjonal verdi. De0 ,51 0,06 0,57 størsteTotalt og mest sammenhengende stortareskogene ligger15, 06 9,13 0,79 24,98 på utsiden av Jomfruland og videre nordøstover. Tareskogene er også viktige Bestandene av stortare vurderes til å være friske og sunne. føde- og leveområder for krabbe, Sukkertaren er derimot sterkt redusert det siste tiåret, men Gjennomsnittligkan se ut til å ha vært størrelse en forbedring til de de kartlagte siste par årene. store tareskogforekomstenehummer, er 700 sjøfugl 000 m2 (ogTabell sel 3). GjennomsnittligInne i tareskogen er størrelse det store mengdertil nasjonalt smådyr viktige og fisk. bløtbunnsområder i strandsonen, ålegrasenger og skjellsandforekomster er i størrelsesorden 200 000 – 300 000 m2. De regionalt viktige skjellsandforekomstene har samme gjennomsnittlige størrelse.

9 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 21

Ved sterk vind skylles tang og tare opp på strendene på Jomfruland og Stråholmen og danner tang- og tarevoller som har stor betydning for smådyr, fugl og planter. Krepsdyrene som følger med taren er spesielt viktig som mat for vadefugler. I tidligere tider var det vanlig å bruke tang og tare til gjødsel i jordbruket.

Det er registrert fjorten ålegrasenger i nasjonalpark-om- rådet med et samlet areal på 570 daa. Tre av ålegrasen- gene med et samlet areal på 510 daa er vurdert til å ha nasjonal verdi. Ålegrasengene har en lignende funksjon som tareskogene, men er å finne på grunne områder med bløt bunn (sand). Stortareskog. Foto: Janne Gitmark/NIVA. Det er en rik produksjon i ålegrasengene med opp til flere ti tusen snegl, muslinger og krepsdyr på en kvadratmeter. Artene som finnes i ålegrasengene er noe forskjellige fra Mengden plantemateriale som blir produsert i tareskoge- tareskogene og er derfor en viktig del av det biologiske ne i nasjonalparkområdet hvert år kan være så mye som mangfoldet. Noen alger og smådyr som ålegrasanemone 60 000 tonn! Når tareplanten skifter blader (hvert år) eller finnes bare i ålegrasengene. Det samme gjelder noen arter hele planter blir revet løs, driver de gamle plantedelene krepsdyr og snegl. Ålegrasengene er regnet for å være ut i dypområdene eller inn på strendene. Små plantepar- spesielt viktig som oppvekstområder for torsk. tikler og smådyr blir også spredd ut i de frie vannmasser. Kanskje så mye som over halvparten av næringen blir spredd ut til nærliggende økosystemer. Tare som transporteres ut til dypområdene har sannsynligvis stor betydning for den produksjonen som skjer der, da taren brytes ned og tas inn i næringskjeden. Tilgangen på næring i dypområdene er viktig for produksjonen av blant annet reke. Rekefisket er bærebjelken i fiskeriene på Telemarkskysten og tareskogene bidrar derfor indirek- te med viktige økosystemtjenester.

Ålegraseng. Foto: NIVA.

Tang og tare har betydning for hele kystøkosystemet. Illustrasjon: Norsk institutt for vannforskning 22 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

På grunn av mindre areal har ålegrasengene mindre I 2006 ble det etablert fire fredningsområder for hum- betydning enn tareskogene for produksjonen i nasjonal- mer på Skagerrakkysten. Det er registrert en betydelig parkområdet. De gir likevel et viktig bidrag. positiv effekt. Det er grunn til å anta at reproduksjonen i fredningsområdene har økt, da flere store hummer Det er mange grunne bløtbunnsområder i nasjonalpar- gir flere og større egg. Fredningsområder for hummer kområdet. Det er registrert 94 områder med et samlet vurderes derfor å være viktige for å bygge opp bestander areal på ca. 3 600 daa. Ni av områdene er vurdert til å ha av hummer. Kragerø kommune har i 2014 søkt Fiskeridi- nasjonal verdi med et samlet areal på noe under 3 000 rektoratet om fredningsområde for hummer på innsiden daa. De største områdene er på innsiden av Jomfruland nordvest for Jomfruland. og Stråholmen. Bløtbunnsområdene kan se livløse ut, men det er et rikt Dypvannsreka lever på dypt vann på bløt bunn der den dyreliv som lever nedgravd. Områdene er derfor viktige spiser små krepsdyr, børstemark og næringsrikt mudder. som beiteplasser for vadefugler, andefugler, krepsdyr, Reke er for tiden den klart viktigste fiskeriressursen på kutlinger og flyndre med flere. Telemarkskysten. Bestanden varierer en god del over tid, men etter noen år med svakere bestand har det fra 2014 vært vesentlig bedre fangster.

18 000 Sverige 16 000 Danmark 14 000 Norge 12 000 10 000 8 000 6 000

4Landinger (tonn) 000 2 000 0 1970 1974 1978 1982 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010

Fjæremark på sandbunn. Foto: Mats Walday, NIVA. Figur 5.34: Norske, danske og svenske rekelandinger fra Norskerenna og Skagerrak 1970– 2010.Landinger Svenske og norske av reke (2000 i –Skagerrak/Norskerenna2010) landinger er korrigert for 1970-2010. vekttap grunnet koking om bord.Største Data: ICES. fangst i 2004 med ca. 16 000 tonn. Kilde: ICES/ Fiske i sør. Forvaltning 4.2.2 Arter på sjøbunnen Siden 1992 har rekefisket i Norskerenna/Skagerrak vært kvoteregulert. Totalkvoten for De siste tiårene fra 1950/60 har bestanden av hummer denne bestanden fordeles mellom Norge, Sverige og Danmark på grunnlag av gått kraftig tilbake. I 2006 ble hummer ført opp på norsk historiskeDe siste landinger. årene Norge har detfår 55 vært-60 prosent, sterkt mens økende Sverige interesse får den minste for å kvoten (14- 18 prosent). I 2010 var totalkvoten på 14 500 tonn, og av dette kunne Norge lande 8 767 rødliste som nær truet. I 2008 ble det innført strengere tonn.fange Den norske sjøkreps kvoten. Tellinger økte jevnt fraviser 2000 at til bestanden 2009, men minket har liggetså i 2010 på og videre i reguleringer med større minstemål, forbud mot å fan- 2011 ettil 7stabilt452 tonn. nivå siden 2007. ge rognhummer og krav til fluktåpninger i teinene for Det er gode bestander av taskekrabbe i nasjonal- Minstemålet er 6 cm. Minste lovlige maskevidde er 35 mm. Det er videre fastsatt hvor undermåls hummer. Det er foreløpig ikke klare konklu- mye park-området.bifangst som kan leveres I Grenlandsfjordene sammen med reke ne.er det kostholdsråd sjoner om virkningen på bestanden. Hummerbestanden i for krabbe på grunn av for høyt innhold av dioksiner og 12000 Skagerrak ligger på et historisk lavt nivå, men etter 2008 furaner. Det er lavereCorr. totalinnhold i nasjonalparkområdet og har det vært en vekst, mest i Oslofjorden. krabba10000 kan brukes fritt. Total 8000 4.2.3 Fiskearter og bestander Studier viser6000 at det fra svenskegrensen til Stad finnes flere

bestander4000Lanings (t) av fjordtorsk, da de mindre fjordene langs

Skagerrakkysten 2000 har egne bestander. Fjordtorsken gyter langt inne i fjordene eller i bassenger langs kysten, noe 0 som antagelig er en tilpasning til at larvene ikke skal bli ført bort av havstrømmene. Rekrutteringen har vært Figurnedad 5.35: Norskegående rekelandinger de siste 1970tiårene.-2011, Ifor 2011 Skagerrak var detand Norskerennenimidlertid vest for Lindesnes og for hele området. Korrigerte landinger er landinger korrigert for vekttap grunnetigjen koking en av bra fangster årsklasse. om bord. TAC er den norske kvoten. Data: Fiskeridirektoratet.

Antall hummer i hver teine på et døgn på Østlandet og i Agder i årene 1928-2010. Rapportert fra yrkesfiskere. Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 23

Det er flere bestander av sild i Skagerrak. Det er sporadisk notfiske med lys etter sild i nasjonalparkområdet. Lysfisket er omstridt lokalt. Fisket drives pelagisk og gir ikke skader på sjøbunnen. Samlet sett er bestanden av makrell i god forfatning. Makrellen har en sterk posisjon. Hver sommer siger stimer inn over kysten og høstes av både fritidsfiskere og yrkesfiskere. I våre farvann er den nordøstatlantiske bestanden av pigghå på et lavt nivå. Det har tidligere blitt tatt betydelig Småtorsk et år og eldre i trekk med strandnot på den med pigghå langs kysten av Skagerrak. Pigghåen vokser norske delen av Skagerrakkysten i perioden 1919-2011. seint og en regner med at det vil ta lang tid før gytebe- Kilde: Havforskningsinstituttet. standen har bygd seg opp igjen. Av og til kommer det sjeldne gjester som for eksempel Den dårlige rekrutteringen kan ha sammenheng med Sankt Petersfisk som til vanlig holder seg i helt andre hav- endringer i planktonet i Nordsjøen og Skagerrak på grunn områder. Det kan se ut til at besøk av tropiske fiskeslag av endringer i klima. Det er forskjeller på Skagerrakkys- blir mer vanlig, muligens som følge av klimaendringene. ten, da det ser ut til å være et skille i Kragerø med mer torsk vestover og mindre østover. Både kolje og hvitting har hatt svikt i rekrutteringen de 4.3 Sjøfugl siste ti årene i et omfang som tidligere ikke er observert i perioden fra 1919. Lyr har også hatt dårlig rekruttering Områdene nord for Stråholmen og utenfor de nordlige fra 1970-tallet. og sørlige delene av Jomfruland er vurdert til å ha nasjo- Undersøkelser med strandnot tilsier at leppefisk som nal verdi for sjøfugl. berggylt, grønngylt og til dels grasgylt har økt i antall de Området nord for Stråholmen mot Lille Danmark og siste årene, mens bergnebb synes å ha stabile forekom- Dynga, samt nord til Stråholmstein, inklusive Rauholmane ster. Rødnebb/ blåstål har hatt relativt lave bestander de og Knallaren er et av de viktigste områdene for sjøfugl siste årene. langs Skagerrakkysten, trolig det viktigste. Området har Det har vært relativt mye sjøørret de siste 10-20 årene. store antall av en rekke sjøfuglarter. Det er en populær sportsfisk som gyter i ferskvann og Området utenfor den nordlige delen av Jomfruland er lever store deler av livet i sjøen. Det ser ut til at hvert lille et av de viktigste områdene for sjøfugl langs Telemarks- vassdrag har sin egen bestand. Innenfor og nord for na- kysten, blant annet for sjøorre. sjonalparkområdet er det flere gode sjøørretbekker. Området utenfor den sørlige delen av Jomfruland er et av de viktigste områdene for sjøfugl langs Telemarks kysten og trolig langs Skagerrakkysten. Den foreslåtte avgrensningen av nasjonalparken sammen- faller godt med viktige områder for sjøfugl. Et omfattende materiale fra Jomfruland fuglestasjon viser at bestandene av en del arter har økt i perioden 1970-2014, mens andre bestander har gått tilbake. Bestandene av fiskemåke og hettemåke har gått kraftig Antall sjøørret i strandnot 1919-2011. tilbake, mens makrellterne har gått klart tilbake. Alke og Kilde: Havforskningsinstituttet. lomvi har gått tilbake og det samme gjelder trolig lunde. Bestandene av grågås har økt kraftig, mens siland, stor- skarv, toppskarv og teist har økt klart. Sjøorren har økt fra Europeisk ål har vært på norsk rødliste siden 2006 under 1990-tallet, selv om den har hatt nedgang internasjonalt. kategorien kritisk truet. Den har vist nedgang over flere Bestanden av ærfugl er fortsatt vesentlig større enn på tiår i flere europeiske land. Fritidsfisket etter ål i Norge ble 1970-tallet, men er en god del mindre enn den var rundt stoppet i 2009. Fra 2010 stoppet også det kommersielle årtusenskiftet. fisket. På kysten av Telemark og Aust-Agder er det viktige En rekke rødlistearter forekommer regelmessig i nasjo- oppvekst- og leveområder for ål. nalparkområdet. Brislingen lever i de frie vannmasser og forekomstene Området har viktige bestander av marine dykkender. varierer mye gjennom året og fra år til år. Det har vært Det gjelder spesielt sjøorre, men også svartand og havelle antatt at Skagerrak er et viktig gyteområde for brisling. som det er mange av i deler av året. Nyere undersøkelser viser at det også foregår gyting i Sjøorren er en globalt truet art (nær truet) og er en av få fjordene. norske arter som står på den internasjonale rødlista for fugl. VEDLEGG

Avgrensning av de sju viktige områdene for sjøfugl i utredningsområdet for Jomfruland NP. Innenfor undersøkelsesområdet for nasjonalpark er det henholdsvis 12 230 daa tareskog, 570 daa ålegrasenger og 3640 daa. bløtbunn.

24 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

Kilde: Asplan Viak. Figur 9. Oversiktskart over viktige sjøfuglområder Jomfruland nasjonalpark.

Forekomsten av rastende sjøorre rundt Jomfruland og nalparkområdet og Telemarkskysten er blant de viktigste Stråholmen har økt de siste årene og er den største langs områdene for ærfugl langs Skagerrakkysten. Det er flest Skagerrakkysten. Sjøorren kommer fra begynnelsen av fugl i mars-april og i oktober-november. oktober og det er registrert opptil 550 fugl ved Jom- fruland og 300 ved Stråholmen. Alkefugl som lomvi, som er kritisk truet, er vanlig å se på 4.4 Sel trekk og overvintring i de fleste av de sju delområdene. Det er registrert fire sårbare arter på trekk eller overvin- Steinkobbene har fast tilhold på Telemarkskysten. Ved tring. I tillegg kommer teist som også hekker i området. tellingene i andre halvdel av august 2014 ble det registrert Det er registrert 12 nær truede arter på trekk eller 148 dyr. Av dem ble 102 funnet innenfor grensene til na- overvintring. sjonalparken. Nasjonalparkområdet utgjør derfor en viktig Ærfuglen dominerer i antall blant sjøfuglene i nasjo- del av leveområdet for den faste bestanden av steinkobbe.

Asplan Viak AS Side 20

Sjøorre. Foto: Vidar Heibo. Steinkobber. Foto: Per Ole Halvorsen Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 25

Under samme telling ble det sett unger som lå på land og vil si at det skal være ca. 7 000 steinkobber i Norge under det er derfor grunn til å anta at det er lokal yngling. hårfellingen på ettersommeren. På Telemarkskysten skal Steinkobben er oppført som sårbar på gjeldende norsk bestanden av steinkobbe være større enn 50 dyr for at rødliste. I 2008 ble det beregnet at bestanden i Skagerr- det kan åpnes for jakt. Med ca. 150 registrerte dyr i 2014 ak-Kattegat var på 17 400 dyr. har Fiskeridirektoratet åpnet for jakt fra og med 2015. Steinkobben regnes som stasjonære og har beiteområ- dene innenfor noen få kilometer fra hvileplassene. Om sommeren når det er yngling og parring i juni-juli, og 4. 5 Naturverdier på land hårfelling i august, er de svært stedbundne og har ofte faste liggeplasser. I vinterhalvåret er de mindre knyttet Nasjonalparkområdet har store biologiske naturverdier til kjerneområdene og kan være på næringssøk flere med sandkyst, havstrandvegetasjon og naturbeitemarker dager i strekk. Da kan det tenkes at kysten av Vestfold og av nasjonal verneverdi. Telemark kan ha innslag av steinkobber fra de langt større De største naturverdiene er på Jomfruland og Strå- bestandene på den svenske vestkysten. holmen. Begge øyene har stor andel med truede natur- Steinkobbene er mest utsatt for forstyrrelser i yngle- og typer og mange rødlistearter. Det er få andre steder i dieperioden i juni-juli, noe som er en periode med mye Norge som har tilsvarende kombinasjon og mosaikk av aktivitet i nasjonalparkområdet. Langs norskekysten er naturkvaliteter. Områdene gir assosiasjoner til Öland og det ikke uvanlig med fluktavstand på hundre meter eller Gotland, og det er grunnlag for å si at de to øyene samlet mer. Det er samtidig eksempler på at steinkobbene kan sett har internasjonal verneverdi. venne seg til folk, noe en også kan se eksempler på i Sandkystvegetasjonen på Jomfruland vurderes som nasjonalparkområdet. meget verneverdig og har nasjonal verdi. Steinkobbene spiser flere fiskeslag. Undersøkelser ved Nordlige del av Jomfruland har de største sandtørrenge- Torbjørnskjær viste at de vanligste var øyepål , tobis og ne i Norge og er det viktigste området for beitemarksopp i sild. Om steinkobbene på Telemarkskysten med ca. 150 Telemark. Nyere kartlegging viser at Stråholmen også må tas dyr spiser omtrent det samme som ved Torbjørnskjær, tar med. For beitemarksopp, biller og sommerfugler knyttet til de ca. 400 kg øyepål, 70 kg tobis, 25 kg sild og 100 kg åpen og solrik sandgrunn er sandtørrengene, sammen med av andre fiskeslag i døgnet. sandmarkene ”hotspot-områder” av nasjonal verdi. I 1988 og 2002 var det utbrudd av sykdommen PDV Hagemarkene på Jomfruland med eik-hassellunder (kjent som hvalpesyke hos hunder) i Skagerrak og det minner om de velhevdede lauvengene på Gotland og døde henholdsvis 23 000 og 30 000 dyr, noe som var ca. forekomstene av markboende sopp er av regional til 60 prosent av bestanden. Etterpå vokste bestandene i nasjonal betydning. Skagerrak-Kattegat og i Vadehavet med ca. 12 prosent i Nordlige del av Jomfruland har kanskje det fineste og året. Etter åtte år var bestanden tilbake til det den var før best bevarte området i kyststrøk med gammel eik-hassel- utbruddet. Det ser ikke ut til at tettheten i bestanden har skog og eikekjemper som er levesteder for biller og ved- betydning for sykdommen, da smittekilden antagelig er og marklevende sopp. Det er få andre kystnære områder arktisk sel og at sykdommen spres med selarten havert i Norge som har den samme kombinasjon av naturverdier som vandrer sørover. knyttet til rike hasselkratt og gammel eikeskog. Steinkobbene er utsatt for å drukne i fiskegarn. Opp- De rike kystkantkrattene er i størrelsesorden med fore- lysninger tilsier at garnbåter som driver fiske på vår del av komstene på Mølen i Vestfold. Omfanget er sjeldent og kysten får mange sel i garn hvert år. områdene vurderes til å ha nasjonal verdi. Norsk sjøpattedyrpolitikk sier at bestanden av steinkob- Havstrandvegetasjonen på Jomfruland og Stråholmen har be i fastlands-Norge skal stabiliseres på 2006 -nivået. Det store naturverdier og vurderes som nasjonalt verneverdig.

Hassellunden på Øytangen. Foto: Aud Torild Stensrud. Eikekjempe. Foto: Aud Torild Stensrud. 26 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

På Stråholmen er det mange strandenger, tang- og tarevoller og brakkvannsdammer som til dels kan ha internasjonal verneverdi. Jomfruland og Stråholmen er sammen med 21 andre områder i Norge med i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket som er «kremen” av nasjonalt verdifulle kulturlandskap. Utvelgelsen baserer seg på flere kriterier knyttet til kulturlandskap, men de biologiske verdiene er viktige. I nasjonalparkområdet er det pr. januar 2015 registrert 154 arter som er ført opp på norsk rødliste. Artene fordeler seg på 14 organismegrupper. Av de 154 artene er 100 arter klassifisert som truet. Fem arter er kritisk truet, 27 arter er sterkt truet og 68 arter er sårbare. I tillegg er 52 arter nær truet. Artene er vist i vedlegg til forvaltningsplanen. Jomfruland og Stråholmen er svært viktige rasteom- råder for vadefugl, rovfugl og spurvefugl under trekket både vår og høst. Det er registrert 318 fuglearter, noe Hauksanger. Foto: Trond Eirik Silsand. som er det nest høyeste antallet i landet. Bare på Lista er det registrert flere.

Arter på norsk rødliste pr. januar 2015 etter slitasje som hindrer gjengroing, samtidig som selve sannsynligvis er gunstig for tettheten av bore. Der traktområdene ikke utsettes for en stor forstyrrelse. forholdene er optimale er tettheten av trakter høy, mens organismegrupper Dette har man også observert i Sverige, der en begrenset den i nærliggende områder kan være helt fraværende. slitasje ikke har sett ut til å være negativt for M. bore Et tiltak for å sikre fremtidige populasjoner av bore kan Organismegruppe Antall arter (Berglind 2004). Det er sannsynligvis sjelden man finner derfor være å fjerne små områder av vegetasjondekke, Sopp denne31 balansegangen, noe som er grunnen til at bore sine for å skape en slik dynamikk og mosaikk. Ved et slikt habitater er fragmenterte (Greve 2006). enkelt tiltak kan man dessuten øke utbredelsen av bore Lav I et 1naturreservat som Sandbakken har man forøvrig innen reservatet, blant annet sørover, der vegetasjonen pr i dag er for tett. Disse inngrepene kan enkelt gjøres Karplanter muligheten23 til en oppfølging og overvåking av områdene, og kan dermed legge til rette for at habitatet manuelt uten at det går utover vegetasjonen ellers. Gjengroingen i disse områdene vil også sannsynligvis Biller for23 bore ikke blir ødelagt. Siden delene av habitatene til bore er innefor naturreservatgrensen er de skånet gå relativt langsomt slik at man kun trenger å sette inn Sommerfugler for39 unødig slitasje av badegjester og eventuelle andre disse tiltakene etter flere års mellomrom. menneskeskapte arealendringer. Det er likevel en fare for Man bør overvåke utbredelsen av trakter slik at man kan Nebbmunner at mosaikken2 i området blir mer homogen på grunn av sette inn tiltak når det er behov for det. Siden bore er en gjenroing av feltvegetasjon og større busker og trær. Det nøkkelart for denne typen habitater er det sannsynlig at Nettvinger er derfor2 viktig at man for fremtiden forsøker å bevare andre sjeldne og truete arter og vil profitere på en slik Spretthaler denne7 mosaikken uten at det går utover andre biologiske type skjøtsel. verdier i område (bl.a. sjeldne planter). Tovinger 3 Denne undersøkelsenBeitemarksoppen har vist at bore praktrødskivesopp.kan forekomme Foto: Sigve Reiso. Veps på små7 områder der forholdene ligger til rette, og at forsenkninger i terrenget der flyvesand kan samle seg Edderkoppdyr 2 Krepsdyr 2 Fugler 10 Pattedyr 2 Sum 154 Kilde: Biofokus 2015.

Hvis en skal trekke fram noen spesielle arter i det bio logiske mangfoldet, kan det være: • Strandmaurløve • Hauksanger • Marrisp • Fjærehøymol • Sodaurt • Blekkrørsopp • Billen Mesosa nebulosa • Beitemarksopp (flere arter) Figur 10. VoksentStrandmaurløve. individ (hunn) Foto:av Myrmeleon Anders bore Endrestøl. rett etter klekking. Foto: Anders Endrestøl

11 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 27

Blekkrørsopp. Foto: Inger Kristoffersen.

Fjærehøymol. Foto: Bård Haugsrud.

Sodaurt. Foto: Norman Hagen. Marrisp. Foto: Anders Thylen.

Billen Mesosa nebulosa. Foto: Kim Abel. 28 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

Villeple på Jomfruland. Foto: Åsmund Asdal.

Planter som genressurs for mat og landbruk Et stort antall planter i vill flora kan enten nyttes direkte eller de er nære slektninger til dyrkede planter slik at de kan brukes til foredling av framtidas plantesorter til matproduksjon. Ut fra vurderinger av hvilke planter som betyr mest for global matproduksjon og for norsk landbruk i dag og i framtida, er 200 arter valgt ut som særlig viktige for bevaring på stedet. En innledende kartlegging ble gjort av Norsk genressurssenter i 2013 og ca. 40 av 200 prioriterte arter ble påvist i nasjonalparkområdet. Foruten mange fôrplanter av Villeple på Jomfruland. Foto: Åsmund Asdal. svingel, kvein, rapp, kløver og vikker, inneholder floraen i området mange arter av frukt, villeple og slektninger til plomme og kirsebær, men også bærslag som jordbær, Hele eller deler av arealet til alle delområdene som er bærbusker og flere arter av til dels sjeldne bjørnebær. Av vurdert til å ha nasjonal eller regional/nasjonal verdi ligger interessante spiselige planter kan nevnes karve, sikori, innenfor foreslåtte grenser for nasjonalparken. strandkål, bergmynte og arter av løk. Jomfruland nasjonalpark er derved en av landets viktigste Stråholmen har stor variasjon skapt av naturgrunnlaget «hotspots» for plantearter med genressursverdi. og eksponeringen mot havet, og det er god lesbarhet av øyas ulike deler med bakgrunn i kvartærgeologien og dannelsen av Raet. Det er aktivt kulturpreg med åpne bei- 4.6 Landskapsverdier på land ter, steingjerder og gammel bebyggelse samlet i landsby.

Jomfruland har stor variasjon skapt av naturgrunnla- To delområder har nasjonal verdi: get og eksponeringen mot havet, og det er meget god • Den gamle bebyggelsen med moloen lesbarhet av øyas ulike deler med bakgrunn i kvartærgeo- • Området vest og nord for bebyggelsen med Nordre logien. Det er særpregete og sjeldne landskap langs ytter- Huet siden med rullestein og strandvoller, og aktivt kulturpreg på innsiden med landbruk, gårdstun, brygger og fyrene. To delområder har nasjonal til regional verdi: • Området øst og sør for bebyggelsen, Belleberg Tre delområder har nasjonal landskapsverdi: • Strandsonen mot vest og sør, Vestrestrand, Sørstrand, • Øytangen med Øitangen gård, Kråka og nordlige del Søndre Huet og Gåsholmen av rullesteinstranda. • Saltstein Med unntak av den gamle bebyggelsen med moloen som • Sørspissen av med Skadden ikke er aktuell for nasjonalpark, ligger hele eller deler av arealet til alle delområdene som er vurdert til å ha nasjo- To delområder har regional til nasjonal verdi: nal eller regional til nasjonal landskapsverdi i nasjonalpar- • Rullesteinstranda mellom Saltstein og Skadden ken eller i landskapsvernområdene. • Eikeskogen, Nordjordet og Sandbakken Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 29

Flere steder, blant annet på Stangnes som er en del av Geoparken er det tydelige spor etter isens arbeid med plastisk skulpturerte detaljformer som for eksempel sigdformede trau og spylerenner. På Stangnes er det flere velutformede jettegryter. Det skal også være store og velutformede jettegryter under vann ved Tviskjær mellom Østre og Vestre Rauane, noe som bør undersøkes nær- mere. Selv om slike landformer er relativt vanlige her til lands, så er de i internasjonal sammenheng spesielle.

Landskapsverdier på Stråholmen. Asplan Viak.

Stangnes og holmer og skjær er skjærgårdslandskaper med spredte øyer og øygrupper eksponert mot havet, preget av blankskurte svaberg og lav vegetasjon. Det er lokalt stort mangfold i former og landskapsrom innenfor øygrupper. Sett under ett vurderes de seks delområdene til å være landskap med regional verdi.

Former i fjell Det er mellom 160 og 180 holmer og skjær i nasjonal- parkområdet. Felles for dem alle er at de er formet av isen og havet. Mange har en kupert og ujevn form, mens andre er flate og jevne. På Østre og Vestre Rauane, holmene ut for Portør, Stangneset, ut for Ellingsvik, sør på Stråholmen og flere andre steder er det jevne og fine svaberg med flotte former. Det vet mange å sette pris på og de er flittig i bruk i fint vær på sommeren.

Jettegryte på Stangnes.

Svaberg på Stangnes. 30 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

Gea Norvegica Geopark er Skandinavias første europeiske geopark og er støttet av UNESCO. Den ligger i deler av Telemark og Vestfold fylker. Jomfruland og Stangnes inngår som egne lokaliteter i geoparken. Østre Rauane. Geoparken er medlem av det UNESCO-støttede nettverk av europeiske geoparker og skal: det er også kulturlandskaps-elementer ellers i nasjonal- • Formidle om geologiske prosessers betydning for sam- parken. funnet. Det er seilingsmerker og lykter fra Flesbåen og Strå- • Være et kompetansesenter for bærekraftig bruk av holmsteinen i nord til Ellingsvik i sør, med varder, båker, den geologiske naturarven. stenger, flytende merker og lykter. Seilingsmerkene har • Tilrettelegge regionens geologiske attraksjoner. hatt stor betydning opp i gjennom tidene og har det fort- • Synliggjøre regionens geologiske, historiske, kulturelle satt, selv om de til en viss grad er erstattet av ny tekno- og økologiske kvaliteter. logi. Det er god avstand mellom dem og de gjør relativt • Bruke natur- og kulturarven til å styrke identitet og lite av seg i det store, åpne kystslettelandskapet. Med den stolthet. funksjonen de har hatt, vil nok noen mene at de tilfører nasjonalparken en historisk dimensjon. Kulturlandskap I deler av nasjonalparkområdet ligger det bebyggelse I nasjonalparkområdet på Jomfruland og Stråholmen er inntil eller i nærheten av nasjonalparkgrensen som gir det flere områder som er utpregede kulturlandskap, men en viss kulturlandskapskontakt. Noen av områdene har

Sjømerke på Naus. Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 31

Vakkert eikegjerde. Foto: Anette C. Nilsen. vært uthavner, lossteder eller fiskevær. Det gjelder Portør, Mot nordøst er det beiter med større andel fjell og noe Østre og Vestre Rauane, Korset, Jomfruland og Stråhol- mere tre- og buskvegetasjon og som gir Stråholmen et men. Selv om bebyggelsens funksjon for det meste er delvis skogkledd preg sett fra sjøen. en annen i dag, gir den likevel en fornemmelse av livet i Klyngetunet, steingjerder, moloen, tangplasser og land- tidligere tider. fester fra seilskutetiden er viktige kulturhistoriske verdier Områdene med kulturlandskap på Jomfruland og Strå- på Stråholmen. På Østre Øya ligger det en gravhaug. holmen er skapt av landbruksdrift over lang tid, med hogst, På Jomfruland og Stråholmen er det mange steingjer- rydding, beite, slått og åkerdrift. De fleste opplever landska- der som er bygget for beitedyr. Steingjerdene deler inn pet på de to øyene som vakkert, variert og særegent. arealene og gir landskapet særpreg. På utsiden av Jomfruland og på den sørlige delen møter Jomfruland og Stråholmen er med i Utvalgte kultur- rullesteinstrendene havet. Rett på innsiden er det et belte landskap i jordbruket. Fra 2009 har 22 områder fordelt med busker og trær formet av vinden som skjermer for over hele landet vært med i ordningen som dekker et været. Den midtre delen preges av ung barskog med tverrsnitt av norske verdifulle kulturlandskap. Utvalgte noen åpne områder. På ytre del av nordenden av øya er det kulturmark. Her finnes et stort mangfold av vegetasjonstyper, med veksling mellom eikeskog med beitet undervegetasjon, hasselrosetter, gamle asketrær og furuskog som gir varierte landskapsopplevelser. Innsiden av øya preges av jordbruk med større fulldyrkede arealer og beiter som strekker seg fra gårdstunene ned mot en smal stripe med sandstrand. Langs veiene og stiene inne på øya og i skillet mellom teigene er det randvegetasjon som deler opp og beriker det åpne landskapet. Landskapet på Stråholmen har et vesentlig mer åpent preg enn på Jomfruland. Det er åpne beitearealer i den sørlige delen som går over i buskvegetasjon, havstrender, Steingjerder sør på Stråholmen. brakkvannsdammer og partier med rullestein helt i sør. 32 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

kulturlandskap viser hvordan jordbruksdrift i generasjo- ner har formet verdifulle landskap med kulturminner og naturmangfold. Arbeidet på Jomfruland og Stråholmen har som målsetting å restaurere og drifte kulturlandskapet og ta vare på de biologiske og kulturelle verdiene. Formidling av historien og de prosesser som har utviklet og formet landskapet er også en del av arbeidet. Årsrapport 2012

Istandsetting av steingjerde på Jomfruland.

Utvalgte kulturlandskap er tatt i mot med positivt engasjement på begge øyene. Arbeidet er godt organisert Det gis et årlig tilskudd fra Staten på i størrelsesorden med et felles styre. Utvalgte kulturlandskap har utgangs- 600 000 kr. I tillegg kommer 150-200 000 kr til tiltak i punkt i landbrukseiendommene, men det er også god verneområdene. Ordningen har vitalisert arbeidet med deltakelse fra andre og det er bred representasjon i styret. kulturlandskapet og gir gode resultater. Det har også gitt en ny arena for samarbeid lokalt som er positiv. Det blir arbeidet etter fireårige tiltaksplaner som gjelder: • Rydding og vedlikehold av slåtteenger og beiter • Gjerding, grøfting og beiting 4.7 Landskap i sjø • Stier, skilting og informasjon • Restaurering av bygninger Raet, sammen med skråningen, Norskerenna og fjordene • Skjøtsel og informasjon om kulturminner og kulturhis- på innsiden skaper et dramatisk undersjøisk landskap torie som de fleste av oss kanskje ikke er helt klar over… • Skogbruksplaner for Jomfruland Norskerenna kan følges som en markert fordypning • Kontroll med beiting av grågås på innmark rundt hele kysten av Sør-Norge og helt ut til kanten av

Tredimensjonal visning. Asplan Viak. Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 33 kontinentalsokkelen utenfor Stad. Dannelsen av Norske- renna i Skagerrak har trolig utgangspunkt i nedforkast- ninger etter vulkansk aktivitet for nærmere 300 mill. år siden, men nåværende utforming er preget av erosjon av mektige brestrømmer gjennom flere istider, på samme måte som da fjordene og mange av de store innsjøene i Norge ble dannet. Under dannelsen av Raet har smeltevann fra breen ført store mengder slam fram til brefronten og ut i havet. Slammet la seg på bunnen og dekket fjelloverflaten i stor grad. På innsiden av Raet kom det mindre slam og terrenget er mer småkupert (fjellknauser). Sør for Jomfruland har Ramorenen en karakteristisk bratt side mot nordvest der det var kontakt med isen. På utsiden er terrenget utjevnet med sedimenter som dekker det meste av den Mulig gravhaug ved Friluftskirken. Foto: Telemark kuperte grunnfjellsoverflaten et godt stykke utover. fylkeskommune.

4.8 Kulturminner haugen er en rydningsrøys. Litt nordvest for gravhaugen ligger en rektangulær tuft som viser spor etter en byg- Eldre tids kulturminner ning. Like ved tuften er det en forsenkning i terrenget I kulturminnebasen Askeladden er det registrert tre kul- som etter alt å dømme er rester av en brønn. turminner på Jomfruland. Det er noen få funn av gjenstander fra yngre steinalder Det ligger et gravfelt fra bronse/jernalder inntil nasjonal- eller bronsealder. Det mest oppsiktsvekkende er en dolk parken sør for Løkstad. Tidligere er seks gravrøyser nevnt, av flint som ble funnet på Hovedgården. men bare to av dem ble påvist i 2014. Funnene vitner om at det var mennesker på øya rett etter Den sørligste gravrøysa er oval og måler omtrent 3 x 4 at den hadde steget opp fra havet, antagelig i forbindelse meter. Den nordligste gravrøysa kalles Kjemperøysa. Den med jakt og fangst eller i spirituelt eller rituelt øyemed. En er skadet av mange inngrep i årenes løp. Den nåværende annen forklaring er at de er bragt med til Jomfruland som røysa måler omtrent 13 x 10 meter. amuletter i jernalder eller middelalder. Slike «tordenkiler» skulle blant annet gi verne mot lynnedslag. I nasjonalparken, nord for Hovedgården ligger Friluftskir- ken. Like ved kirkebenkene ligger det som er tolket som Telemark fylkeskommune mener at gravminnene fra en mulig gravhaug fra jernalder og ei tuft og en brønn bronsealder/jernalder og gjenstandsfunnene indikerer fra nyere tid. sterkt at det er et stort potensial for at ikke kjent, automatisk fredede kulturminner er bevart på Jomfruland. Den mulige gravhaugen fremstår som intakt og er uten plyndringsgrop. Det kan imidlertid ikke utelukkes at

Sørligste gravrøys. Foto: Telemark fylkeskommune. Flintdolk fra Sverige som ligner den som ble funnet på Jomfruland. 34 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

Steingjerder på Stråholmen.

Det er også en gravrøys på Stråholmen. Den ligger på meter med steingjerder på Stråholmen. De er tydeligst på Østre Øya som ikke er med i nasjonalparken. Gravrøysa er vinteren og på våren, men rydding og beiting gjør dem ikke arkeologisk undersøkt. lett synlige også i den grønne årstida.

Nyere tids kulturminner på Jomfruland Steingjerdene har hatt funksjon både som eiendoms- Oversikten nedenfor er foreløpig og gjelder kulturminner grenser og som gjerder for dyr. Noen gjerder var også som ligger i eller inntil nasjonalparken: avgrensning av veger og fegater. De ble til over en 300 • Dam ved Kråka: Vann til dyra års periode fra ca. 1630 til 1930. Det er vanskelig å si • Øitangen gård: Gårdsanlegg hvor mye arbeid det var å bygge dem, men et anslag er • Losji på Øitangen under Napoleonskrigene 30-50 årsverk. • Østre Saltstein: Gammel fiske- og båtplass Verdien av steingjerdene som kulturminner er ikke vur- • Saltstein: Tidligere husmannsplass dert, men det er ingen tvil om at de er verdifulle. Omfan- • Beverskjær: Ankringsplass for seilskuter. get, at de lett synlige og noenlunde vedlikeholdt, tilsier at • Deccastasjonen: Tidligere forsvarsstasjon steingjerdene kan ha nasjonal verdi. • Tangplass ved Tangbukta En viktig matkilde på Stråholmen var ender og alkefugl. • Den gamle Hovedveien For å få dem på skuddhold var det vanlig å bygge skyt- • Tårntjernet terbenker der jegeren kunne sitte i skjul når fuglene kom • Tangplass nord for Harva inn. På de beste stedene ble det bygget skytterbenker av • Tangplass ved Harva stein. Skytterbenkene er enkelt anlagt og antas å ha lokal • Tangplass sør for Harva verdi som kulturminner. • Ringskjær: Fortøyningsfeste for seilskuter Bruken av tang og tare til gjødsel i åkeren og på slåtte- engene kan ikke sees som kulturminner i dag, men er en Nyere tids kulturminner på Stråholmen viktig og interessant del av kulturhistorien. For de som besøker Stråholmen er det gjerne tunet som Gårdbrukerne på Stråholmen forsto tidlig at de kunne oppleves som det mest særegne og lettest synlige kultur- utnytte tang og tare ved å legge den i åkeren for å få minnet, sammen med kulturlandskapet. Tunet vil imidler- bedre avling og matjord. Det var havets gull som man tid ikke ligge innenfor grensene til nasjonalparken eller fikk ny forsyning av hver gang høststormene satte inn. landskapsvernområdene. Det samme gjelder moloen og Store kvanta med tang og tare ble også solgt og skipet vakthytta. To av de tre fortøyningsringene som ble brukt ut. Bruken av tang og tare avtok fram til andre verdens- for seilskuter i Hollendertiden vil heller ikke ligge innenfor. krig etter hvert som mineralgjødsel ble mer vanlig. Det imponerende anlegget med steingjerder er lett synlig i det åpne landskapet i nasjonalparken og land- skapsvernområdene. Det skal være til sammen ca. 4 000 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 35

Tang- og tarevoll i krikken sør for Nordre Hue, september 2014

4.9 Samlet vurdering av verneverdier

Gjennomgangen ovenfor viser at det er mange områder både vår og høst. Det er registrert hele 318 fuglearter, i nasjonalparkområdet som har nasjonal eller regional noe som er det nest høyeste antallet i landet. Bare på verdi. Tre områder er vurdert til å ha til dels internasjonal Lista er det registrert flere. verdi. Områdene varierer i størrelse, men flere av dem En samlet vurdering er at verneverdiene i rikt monn dekker store arealer. oppfyller kravet i naturmangfoldloven om at en nasjonal- Det er registrert 154 arter som er ført opp på norsk park skal inneholde særegne eller representative øko- rødliste. Artene fordeler seg på 14 organismegrupper. systemer eller landskap. Av de 154 artene er 100 arter klassifisert som truet. Fem arter er kritisk truet, 27 arter er sterkt truet og 68 arter er sårbare. I tillegg er 98 arter nær truet. Jomfruland og Stråholmen er svært viktige rasteområ- der for vadefugl, rovfugl og spurvefugl under trekket 36 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

Sammenstilling av verneverdiene i områder Kategori/område Regional Nasjonal Internasjonal verdi verdi verdi Naturhistoriske verdier Rullesteinstranda og strandvollene på Jomfruland Biologiske verdier i sjø Tareskoger, 16 områder med areal på 11 200 daa Tareskoger, 29 områder med areal på 1 030 daa Ålegrasenger, 3 områder med areal på 510 daa Bløtbunnsområder i strandsonen, 9 områder med areal på 2 910 daa Skjellsandområder, 2 områder med areal på 430 daa Skjellsandområder, 11 områder med areal på 870 daa Israndavsetninger, 3 områder med areal på 7 230 daa Verdi av områder i sjø for sjøfugl Stråholmen – Stråholmstein – Lille Danmark Jomfruland nord Jomfruland midtre Jomfruland sør Vestre Rauane Portør nord Portør sør Biologiske verdier på land Kombinasjon og mosaikk på Jomfruland og Stråholmen sett under ett Sandkystvegetasjonen på Jomfruland Sandtørrengene og sandmarkene på Jomfruland og Stråholmen Eik- hasselskog nord på Jomfruland Eik-hassellunden nord på Jomfruland Rike kystkantkratt på Jomfruland og Stråholmen Havstrandvegetasjon på Jomfruland og Stråholmen Strandenger, tang- og tarevoller, samt brakkvannsdammer på Stråholmen Rasteområder for fugl, Jomfruland og Stråholmen Genressurser for mat og landbruk Landskapsverdier Øytangen på Jomfruland Sørspissen av Jomfruland med Skadden Saltstein På Jomfruland Rullesteinstranda mellom Saltstein og Skadden på Jomfruland Eikeskogen, Nordjordet og Sandbakken Den gamle bebyggelsen med moloen på Stråholmen Området vest og nord for bebyggelsen på Stråholmen Området øst og sør for bebyggelsen, Belleberg Vest og sør på Stråholmen Holmer og skjær ellers, samt Stangnes på fastlander Kulturminneverdier Steingjerdene på Stråholmen Rapporter som er grunnlag for verdisettingen er angitt i kapittel 9 Litteratur

Foto: Anette C. Nilsen Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 37 38 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

5. Samfunnsforhold

5.1 Bosetting I 1900 bodde det 120 personer på Jomfruland. Fol- ketallet var lavere i 1950 med 67 personer for så å ta Det har vært mennesker på Telemarkskysten i mer enn seg opp med 125 personer i 1960. I 1970- og 80 årene 10 000 år. De eldste arkeologiske funnene er fra Visse- var det i underkant av 100 personer. De siste 30 årene stad i Bamble og er beregnet til å være 10 500 – 11 500 har folketallet vært lavere, men relativt stabilt på ca. 75 år gamle. Det har derfor ha vært mennesker på Tele- personer. markskysten relativt kort tid etter at kuldeperioden som Det kom bosetting på Stråholmen fra 1634. Seilskute- skapte Raet var over for 11 700 år siden og isen trakk seg handelen med utlandet var da i gang og det var behov tilbake. for loser og uthavner som ga livsgrunnlag sammen med For 6 000 år siden var Telemark bosatt av fangstfolk jordbruk, fiske og annet arbeid. som drev både sjøfangst og jakt og fangst i fjellet og I 1801 bodde det 20 personer på Stråholmen og om- innsjøene. De høstet skalldyr, fisk, sel, småhval, sjøfugl, trent det samme i 1831 da det var tre losfamilier på øya. småvilt og storvilt. Folketallet økte ut over på 1800-tallet til så mange som Skiftet fra fangst til jordbruk kom seinere i Norge enn 49 personer i 1875. I en periode var det flere losskøyter lenger sør i Europa. Først for 4 350 – 3 800 år siden be- og sju loser. gynte jordbruket i Telemark å ta form med fast bosetting Losstasjonen på Stråholmen ble lagt ned i 1916. Etter og åkrer. det var livsgrunnlaget lokalt begrenset til jordbruk og Bosettingen i nasjonalparkområdet har likevel en fiske. Både før og etter andre verdenskrig flyttet de yngre vesentlig kortere historie, ettersom hele området lå under generasjonene ut og fra 1954 var Stråholmen uten fast vann i en lengre periode etter siste istid. bosetting. Det høyeste punktet i nasjonalparken er på Jomfruland Sør for Skåtøy ligger holmene Østre- og Vestre Raua- med 19,81 meter over havet og en regner med at ryggen ne og deler av dem ligger i nasjonalparken. Det var fast steg opp av havet for ca. 4 300 år siden. Det skulle likevel bosetting fra rundt 1850. Viktigste levevei var fiske og gå lang tid til det var landarealer som var egnet til land- losing. Rauane var langt på veg et fiskevær, antagelig bruk og bosetting. det eneste i Telemark gjennom historien. På slutten av Det antas at den første bosettingen på Jomfruland 1800-tallet var det både sildesalteri og landhandel på kom for ca. 1 000 år siden. Det er gravrøyser som kan Rauane. I 1900 bodde det 11 familier der og de hadde være fra 3 800 til 1 000 år gamle, noe som indikerer at egen skole. Etter hvert ble husene solgt som landsteder Jomfruland ble brukt til blant annet rituelle eller spirituelle og i 1950 var det fire familier igjen. handlinger før det kom bosetting der. Rett ut for Portør ligger Brentholmen, Ursholmen

Øitangen gård, Jomfruland Antagelig eldste hus på Stråholmen. Foto: Torstein Kiil. Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 39

Folketall på Jomfruland og Stråholmen 1769 1801 1831 1845 1875 1900 1950 1960 1970 1980 1990 2001 2014 Jomfruland 35 - - - - 120 67 125 97 97 76 77 75 Stråholmen 6 20 21 43 49 - 13 0 0 0 0 0 0 og Styrmannsholmen i nasjonalparken. Portør har en ellers ved at det stadig blir færre fiskere. Imidlertid øker spesielt god havn og ble brukt som havn og base for fangsten pr. fisker slik at den samlede fangsten er relativt plyndringstokter, noe Snorre forteller om fra 1100 og stabil. Det henger sammen med bruk av større fartøyer 1200-tallet. Antagelig har Portør vært losstasjon vel så og mer effektiv redskap. lenge som Stråholmen, Jomfruland og Rauane. Losingen I Kragerø og Bamble var det 38 merkeregistrerte fiske- ble kombinert med fiske og det var både tollstasjon og fartøyer ved utgangen av 2014. losjier i Portør. Antallet fiskefartøy har gått en del tilbake fra 2006. Det gjelder spesielt de minste fartøyene, mens de noe større har hatt mindre nedgang. Det er også noe en kjenner 5.2 Fiske igjen fra landet for øvrig.

Antagelig var skalldyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr avgjøren- Merkeregistrerte fiskefartøyer i 2006 og 2014 de for de tidligste bosettingene langs kysten. Fram til ca. Kragerø Bamble 1600 regner en med at naturalhusholdning var det vanlige. 2006 2014 2006 2014 Fiskeriene på Skagerrakkysten har vært og er i vesentlig mindre skala enn det vi kjenner fra Nord-Norge og på Under 10 m 7 4 26 19 Vestlandet, men har likevel vært viktig for mange. Fisket 10-11 m 2 0 9 8 har ofte blitt drevet i kombinasjon med jordbruk, losing, 11-15 m 0 1 8 6 sjøfart og håndverk. 15-21 m 0 0 0 0 21-28 m 0 0 0 0 5.2.1 Næringsfiske I Kragerø og Bamble var det 42 manntallsførte fiskere ved Over 28 m 0 0 0 0 utgangen av 2014. Sum 9 5 43 33 Kilde: Fiskeridirektoratets statistikkbank. Fiskermanntallet i Kragerø og Bamble i 2006 og 2014 Hovedyrke Deltidsyrke Det er fiskemottak i Langesund og i Kragerø. Fangsten som ble levert i 2014 var på 611 tonn og hadde første- 2006 2014 2006 2014 håndsverdi på 18,4 millioner kroner. Kragerø 9 7 6 4 Reke dominerer både i mengde og verdi. Ettersom Bamble 32 22 25 9 rekefisket foregår på dypt vann, har fiskerne i Kragerø Sum 41 29 31 13 og Bamble mesteparten av inntektene fra fiske utenfor nasjonalparkområdet. Kilde: Fiskeridirektoratets statistikkbank. I 2013 ble det levert 5,1 tonn leppefisk til en verdi av ca. 1,1 millioner kroner. Fisket foregår på grunt vann og Antallet som har fiske som hovednæring er redusert er svært aktuelt innenfor nasjonalparkområdet. fra 41 i 2006 til 29 i 2014. Fra 1980-tallet er antallet mer enn halvert. Utviklingen kjenner vi igjen fra landet

Bebyggelsen på Vestre Rauane. Portør brygge. 40 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

Fangst levert mottakene i Kragerø og Langesund i 2014 Kvantum (tonn) Verdi (1000 kr) Torskefisk 109 1 315 26 19 Skalldyr og bløtdyr 454 15 865 9 8 Pelagisk fisk 8 142 8 6 Flatfisk og bunnfisk 38 1 030 0 0 Dypvannsfisk 4 12 0 0 Annet 0 0 0 0 Sum 611 18 365 43 33 Kilde: Fiskeridirektoratets statistikkbank.

Bambletråler på feltet.

Fiskefelt på Telemarkskysten (trålfelt med rød vertikal skravur). Kilde: Fiskeridirektoratet/Asplan Viak.

5.2.2 Fritidsfiske og gjenfangst av torsk på strekningen Lillesand – Risør i perioden 2005-2010 viste at så mye som 70 prosent ble Fritidsfiske er en viktig del av kystkulturen og har stor verdi tatt av fritidsfiskere. både som fritidsaktivitet og tilskudd til husholdningene. Fritidsfiskerne tar også en stor del av hummeren. For Det er mye «feriefiske» om sommeren og fritidsfiskerne Agderfylkene øst for Lindesnes stod fritidsfiskerne for 65 tar ut mer fisk enn yrkesfiskerne i den perioden. Merking prosent av uttaket i 2012. Tallene er imidlertid usikre. Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 41

Sjøørret. Foto: Bjørn Erik Lauritzen. Øitangen gård 1950. Foto: Vilhelm Skappel.

Fra Østfold til og med Vest-Agder ble årlig fangst i fri- I 1720 var det 30 storfe, fire hester og 50-60 sau på tidsfisket beregnet til ca. 10 000 tonn i 2003. Etter 2003 Jomfruland og de hadde overskudd av høy som ble solgt har tilgangen på fisk, kanskje særlig torsk, variert mye og på fastlandet. Det ble også høstet nøtter fra hasselhage- vært til dels svak. ne som ble solgt. På innsiden av nasjonalparkområdet og nordover finnes Driften ble intensivert fra ca. 1800 og beite- og slåttebru- flere fjorder, sund og vassdrag med sjøørret og laks. Hele ken var trolig på sitt mest intensive rundt 1900. I 1875 var kystlinja er leveområde for sjøørret. Laksen holder seg i det 60 storfe, 10 hester og en del sau og gris på Jomfruland. liten grad i området, men smolten passerer gjennom på Det har vært god tilgang på tang og tare til gjødsel, og vei mot storhavet og voksen laks kommer forbi for å gå i tillegg til å være selvforsynt ble det solgt gjødsel i store opp i elvene for å gyte. kvanta. Tangrettighetene var derfor av stor betydning for Store deler av nasjonalparkområdet er definert som na- gårdsbrukene. sjonal laksefjord knyttet til Numedalslågen som nasjonal Den intensive driften varte til mekaniseringen i jord- lakseelv. Nasjonale laksefjorder har forbud mot etablering bruket kom på 1950-tallet. Nye driftsmetoder førte til av fiskeoppdrettsanlegg. spesialisering av åkerdriften, mens det ble mindre beiting Fiske etter sjøørret og laks i sjø og vassdrag er tillatt i og slått. Skienselva, Herreelva, Åbyelva, Kammerfosselva, Herre- Landbruksdriften ble opprettholdt og i 1991 var det gårdsbekken og Mørjebekken på angitte elvestrekninger. 149 storfe og 11 hester på øya. Det er antagelig de høy- Det er begrensninger i fisketider, redskap og fangst. este tallene gjennom tidene. Da var grasproduksjonen Det kan fiskes etter laks og sjøørret med kilenot i sjø. intensivert og det var en større andel kjøttproduksjon. Det Adgangen er knyttet til grunneier på land. var fem gårdsbruk i drift med storfe. Fire av dem hadde melkeproduksjon. Samme året var det 560 daa dyrket mark. 5.3 Landbruk

Både på Jomfruland og Stråholmen har det vært drevet landbruk i lang tid. Ellers i nasjonalparkområdet har noen holmer blitt brukt til beiting. Det er ikke kjent når jorddyrkingen startet på Jom- fruland, men en kan regne med at det var da den faste bosettingen kom for ca. et tusen år siden. Jordbruket har gått gjennom flere faser; fra sjølberging, spesialisering og salg av grønnsaker og tanggjødsel til mekanisering og produksjon av melk og kjøtt. I sjølbergingsfasen kan en regne med at landbruksdriften var allsidig med produksjon av kjøtt, melk, ull, egg, poteter, grønnsaker og annet de trengte. Mye areal som ikke ble dyrket, ble enten slått eller beitet. Beiteressursene har gjennom alle tider vært viktige på Jomfruland. Skog ble ryddet og hogd, både for å få gode beiter og for å skaffe ved, bygningsmaterialer, gjerdefang med mer. Øitangen gård 1950. Foto: Vilhelm Skappel. 42 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

200 dager, kan dyra gå ute store deler av året, noe som er en klar fordel sammenlignet med innlandet. Besetnin- gen med sau er av gammelnordisk rase og går ute hele året. Samlet areal med dyrket mark, innmarksbeite, skog og fastmark på de åtte eiendommene på Jomfruland som kan regnes som landbrukseiendommer er 2 056 dekar. I den offentlige markslagskartleggingen er 467 daa av dette registrert som fulldyrket og 64 daa som overflatedyrket. Det er 49 daa innmarksbeite, 881 daa med skog og 620 daa fastmark. I nasjonalparken er det registrert 2,6 daa med fulldyrket mark og 73 daa med innmarksbeite. Begge arealene Tårnområdet på Jomfruland tidlig på 1950-tallet. ligger på Øitangen gård som er eid av staten. Arealet som er registrert som fulldyrket blir drevet som innmarksbeite. Et mindre areal av det som er registrert som innmarksbei- Storfe, hest og småfe på Jomfruland te blir drevet som ugjødslet slåtteeng uten jordarbeiding. 1665 1723 1797 1865 1950 1991 2000 2014 Ut over dette er det ikke registrert fulldyrkede/overflatedyrkede arealer eller arealer med innmarksbeite i nasjo- Storfe - 18 30 45 63 149 151 78 nalparken på Jomfruland. Hester - 2 3 9 8 11 9 29 Landbruket på Jomfruland er sårbart, da ressursgrunn- Småfe* 6 30 36 - 28 - - 48 laget er begrenset og beliggenheten gir større kostnader *) For det meste sau. Gjelder dyr om vinteren før lamming. enn på fastlandet. Landbruket er godt organisert, både gjennom Jom- Det har ikke blitt drevet skogbruk med salg av tømmer av fruland Landbrukslag og Utvalgte kulturlandskap i jord- noe omfang på Jomfruland, men det kan tyde på at det bruket. Ordningen med utvalgte kulturlandskap har blitt sentrale sør og nord for Tårntjernet har vært tømmer- og godt mottatt og bidrar positivt. vedskog de siste hundre årene. Fire gårder på Jomfruland er i drift i dag, hvorav tre På Stråholmen kom det bosetting fra 1634 og jorddyr- med dyr med til sammen 78 storfe, 29 hester og 48 vin- kingen startet antagelig da. Det er imidlertid sannsynlig tersau (2013). Det innebærer at tallet på storfe har holdt at Stråholmen har blitt brukt til beite i lang tid før det. I seg brukbart de siste tiårene. Mye av storfeet er kjøttfe 1665 var det seks storfe og ni sauer på Stråholmen. der kalven går sammen med kua. På en gård drives det Som på Jomfruland kan en regne med at driften var all- melkeproduksjon. Mange av hestene inngår i driften av et sidig med produksjon av det de trengte og at det meste hestesenter på en av gårdene. av arealet som ikke ble dyrket, enten ble slått eller beitet. De som har dyr bruker beite- og slåttearealene på land- Sett i forhold til bosettingen har det vært knapt med brukseiendommer der eieren ikke driver selv. areal på Stråholmen og det er grunn til å tro at utnyttel- Det blir også produsert en del poteter og grønnsaker sen var vel så intensiv som på Jomfruland. I en lengre pe- som for det meste blir omsatt lokalt. riode på 1800-tallet og til et godt stykke ut på 1900-tallet På grunn av den lange vekstsesongen som er mer enn var tre- og buskvegetasjonen praktisk talt borte.

Foto: Aud Torild Stensrud. Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 43

Stråholmen sett fra sør tidlig på 1950-tallet. En av bukkene på Stråholmen.

Storfe, hest og småfe Stråholmen 1665 1723 1797 1865 1950 2000 2014 Storfe 6 5 20 9 0 0 0 Hester - - 2 1 0 0 0 Småfe* 6 3 - - 10 - 79 *) For det meste sau. Gjelder dyr om vinteren før lamming.

Også på Stråholmen har det vært god tilgang på tang og tare. Den ble tatt opp på flere plasser og brukt til gjødsel i dyrkingen. Sammen med partier med god jord med innslag av skjellsand, la det grunnlaget for en forholdsvis omfattende produksjon av grønnsaker for salg der løk var en spesialitet. Slått. Foto: Torstein Kiil. Store kvanta med tang og tare ble solgt og skipet ut. Det var også byttehandel med gårdsbruk i Kragerø og Samlet areal med dyrket mark, innmarksbeite, skog eller Bamble der de hentet ved, grisunger og andre viktige fastmark på de 7 eiendommene som kan regnes som varer i bytte. landbrukseiendommer er 517 dekar. I 1917 var det åtte gårdsbruk med 94 daa dyrket mark, I nasjonalparken er det registrert 95 daa med overflate- 30 daa naturlig eng og 340 daa beite. Eiendommene var dyrket mark og 17 daa med innmarksbeite. da svært oppdelt med 40 teiger. Det ble gjennomført et I landskapsvernområdene er det registrert 58 daa med jordskifte i 1917-19 som gjorde driften lettere. overflatedyrket mark og 1,6 daa med innmarksbeite. Stråholmen ble uten fast bosetting i 1954, men det var Det er ikke registrert fulldyrket mark i de foreslåtte dyrehold fram til 1958. I tiårene etter tok naturen tilbake verneområdene, men en kartlegging gjennomført av mye av det som tidligere hadde vært åpne enger og Kragerø kommune i 2014 tilsier at 55 daa i landskaps- beiter. Tidlig på 1990-tallet var gjengroingen kommet så vernområdene kan være egnet til fulldyrking. pass langt at det tidligere kulturlandskapet var i ferd med Det er også sannsynlig at mange av de andre holme- å bli visket bort. ne har blitt beitet opp gjennom tidene. Naturtypekart I 1995 startet de lokalt opp arbeidet med å gjenskape leggingen tilsier at Store Fengesholmen, Styrmannsholmen landskapet, et arbeid som pågår fortsatt. De første årene var og Flesa er blant dem. Rester av kystlynghei på Styrmanns- det basert på manuell rydding, men en fant fort ut at det er holmen og Larsholmen tyder på at røsslyngen har blitt nødvendig med beitedyr for å holde arealene ved like. brent for å gi bedre beite. På Store Fengesholmen er Fra 1998 har det gått en besetning med gammelnorsk beitingen gjenopptatt med gammelnorsk sau. sau på helårsbeite på Stråholmen. De siste årene har be- setningen vært på mer enn 150 dyr i sommersesongen. Alle landbrukseiendommene blir brukt til beite eller slått. 5.4 Hytter I et år med vanlig god produksjon og ikke for lang periode En lang strandlinje med mange idylliske steder og nærhet med snødekket mark, er de selvforsynt med vinterfor. til det sentrale Østlandsområdet gjør Kragerø attraktiv Det er også noe småskala produksjon av poteter, som hyttekommune. grønnsaker og frukt. Det blir også dyrket vekster som er Ved utgangen av 2013 var det registrert 3 353 fritids- sjeldne eller har gått ut i vanlig jordbruk. bygninger i Kragerø. Av kystkommunene er det bare 44 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

Den første hytta på Stråholmen i 1920. Hytte på utsiden av Jomfruland. Arkivfoto Stråholmen Vel.

Fredrikstad og Larvik som har flere. Bamble kommune pinsen, sommerferien og i helgene. I gjennomsnitt er hver som sokner til nasjonalparkområdet i nord, har 2 323 hytte i bruk 65 døgn i året. Det er noe mer enn det som hytter og er nummer 34 i landet. er vanlig langs vår del av kysten. Hyttene i Kragerø er fordelt langs sjøen over en stor del av skjærgården og på fastlandet. Mange av hyttene ligger i de indre og sentrale delene av skjærgården, mens det er 5.5 Reiseliv og bygg- og servicenæring færre ut mot nasjonalparkområdet. De første landstedene på Jomfruland og Stråholmen Jomfruland har vært det mest populære reisemålet opp kom i henholdsvis 1916 og 1920. i gjennom tidene. Det er beretninger om besøk allerede I 1950 var det 11 landsteder på Jomfruland. Hytte- på 1600- og 1700-tallet, men det var nok mer sporadisk. byggingen skjøt fart på siste del av 1950-tallet. Det var Det var først etter at fyrlykten sto ferdig i 1839 at det stor byggeaktivitet fram til 1965 da bygningsloven kom kom grupper på besøk, da helst på dagstur. Flere damp- og byggingen ble noe mer regulert. Alle 13 hyttene sør skip kom i drift i Kragerø fra slutten av 1850-tallet og for den gamle bebyggelsen på Stråholmen ble etablert i Jomfruland ble etter hvert den mest brukte stevneplassen løpet av den tiden. i distriktet. I 1890-årene begynte utleien av hus til som- Hyttebyggingen på Jomfruland fortsatte og i 1972 var mergjester, noe som etter hvert ble svært vanlig. det 126 hytter. Det var 157 hytter i 1991 og i 2014 skal Det er et stort antall besøkende til nasjonalparkområdet det være ca. 175 hytter. Det er i tillegg omtrent 100 pri- hvert år, spesielt til Jomfruland. Mellom 12 000 og 14 vate campinghytter og noen utleiehytter på Jomfruland 000 passasjerer har brukt ferge eller taxibåt i rute til og camping i et område regulert til formålet. fra Jomfruland i juli og august de siste årene. I en spørre- De siste tiårene har Kragerø kommune vært restriktiv undersøkelse i 2014 opplyste 60 prosent av de besøken- med å bygge nye hytter i den ytre delen av kysten, men de at de kom med egen båt, noe som kommer i tillegg. mange hytter er påbygd eller revet og erstattet med nye, Det samme gjelder de som kommer med taxibåt som ikke spesielt i områder med gjeldende reguleringsplan. er i rute. Hyttene på Jomfruland og Stråholmen blir brukt mest i Det samlede besøkstallet er derfor vesentlig større, noe også ferdselstellinger viser. I løpet av et år fra mai 2013 til mai 2014 var det ca. 65 000 passeringer på Hovedveien ved Hovedgården nord på Jomfruland. Det er også en ferdselsteller ved Hovedveien litt lenger nord som viste ca. 50 000 passeringer. Ferdsel i begge retninger blir registrert. Ferdsel på andre veger og stier kommer i tillegg.

På Jomfruland er utleie av ferieleiligheter, båtplasser og campingplasser av stor økonomisk betydning for eierne av landbrukseiendommene. For noen av dem har antagelig disse tilleggsnæringene større betydning enn den tradisjonelle landbruksdriften. Bruk av hyttene på Jomfruland og Stråholmen. Kilde: Asplan Viak. Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 45

Antall passasjerer med ferger og taxibåt i rute til og fra Campingplassen ved Gundersen gård i 2013 Jomfruland i juli og august 2009 – 2013. Kilde: Vestviken Kollektivtrafikk/Asplan Viak Det er følgende tilbud innenfor reiseliv, bygg og service Det er også en del ikke-kommersielt reiseliv på Jom- på Jomfruland: fruland: • Utleie av ferieboliger • Fyrstasjonsmuseum som drives av Jomfruland Vel • Utleie av båtplasser • Serviceanlegg for besøkende med toalett, dusj og • Utleie av plasser til campinghytter- og vogner vaskemaskin • Rideleir, kurs og leiekjøring med hest • Jomfrulandsutstillingen • Besøksgård • Velhuset med møter, kunstutstillinger og selskaper • Skjøtsel • Jomfruland fuglestasjon • Vaktmestertjenester • Lag og foreninger som besøker Jomfruland for å dyrke • Gravetjenester felles interesser • Salg av ved • Naturvitenskapsfolk som oppsøker Jomfruland av fag- • Salg av sand og grus lig interesse. • Drift av avløpsanlegg • Selskapslokaler På Stråholmen er det lite reiseliv- eller servicenæring i • Møtelokaler vanlig forstand. Det er nok først og fremst mulighetene • Kystkafe til naturopplevelser, bading, fisking og annet friluftsliv • Kystkultursenter som trekker til seg de besøkende. Som på Jomfruland er • Gjestebrygge det også en del som kommer av naturfaglig interesse. I • Sykkelutleie driftsbygningen rett innenfor moloen er det utstillinger • Serviceanlegg for besøkende på sommeren. Det blir også holdt kurs og seminarer om • Butikk med sommervarer skjøtsel av kulturlandskap. • Utstilling og salg av kunst • Arbeidsted for kunstnere med stipend • Fyrstasjonsmuseum • Fuglestasjon • Tømring, muring, termografi og trykkstesting • Taxibåter • Møbeltapetsering

Ut fra opplysninger som er gitt i forbindelse med bruksanalysen, representerer reiselivsnæringen og bygg- og servicenæringen på Jomfruland i størrelsesorden 26 årsverk til sammen.

Haga Kystkafe 2013 46 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

Ivar Gundersen er en god forteller, mai 2014 Kulturisten. Foto: Asplan Viak

Reiselivsaktører utenfor nasjonalparken Asplan Viaks vurdering er at nasjonalparken kan bli Det blir drevet skjærgårdsturer med charterbåter fra et sted for miljøturisten, opplevelsesturisten (dykking, Kragerø og Bamble. Det er vanlig å bruke sjøområdene selsafari, hummerfiske, fuglekurs, plantekurs, kurs i marin i indre del av nasjonalparkområdet og mange går i land økologi og andre naturbaserte opplevelser), båtturisten, for å spise eller vandre på Jomfruland. Brygga på Øytan- kulturturisten, ryggsekkturisten, sykkelturisten, antituris- gen som er eid av Staten blir da gjerne brukt i tillegg til ten og blandingsturisten. Tårnbrygga og Aasvikbrygga. En virksomhet i Kragerø som leier ut RIB-båter bruker Nasjonalparkområdet vurderes til å ha en rekke verne- også sjøområdene. verdier som gjør området attraktivt som mål for grupper Hvert år er det fiskefestival i Langesund med blant med interesse for botanikk, geologi, fugleliv og kultur- annet fiskekonkurranse der mange sportsfiskere både fra minner. inn- og utland deltar. Både sjøområdene i nasjonalparken og andre sjøområder blir brukt. En virksomhet i Bamble driver charter i forbindelse med 5.6 Friluftsliv og ferdsel havfiske og det er også foreninger med egne båter. Mye av fisket foregår med stang på dypt vann utenfor nasjo- Friluftslivet på Telemarkskysten har lange tradisjoner og nalparkområdet. aktiviteten i dag er antagelig større enn noen gang. På Kragerø Maritime leirskole er en er storbruker av Jom- fine sommerdager er det «folk overalt», men også ellers fruland. Leirskolen holder til inne i Kragerø og er mye ute i året er det mange som bruker områdene til turgåing, på sjøen og på øyene. Leirskolen drives når skolene ellers sportsfiske, padling, surfing, kiting, hvitveisturer og man- er i drift og er derfor lite å se til om sommeren. ge andre aktiviteter. Redningsselskapet har egen båt stasjonert i Kragerø. Driften er blant annet basert på frivillige mannskaper på Både øyer, holmer og fastland blir brukt Jomfruland og båten er jevnlig å se ved kai der. En stor del av friluftslivet i Kragerø foregår ute på øyene Kragerø Dykkeklubb har betydelig aktivitet og mye av og holmene. Det er god forbindelse med ferge til flere av dykkingen foregår i nasjonalparkområdet - mest sør av øyene og mange bruker egne båter. Skåtøy og Jomfruland men også noe lenger nord. På fine sommerdager er det mange som reiser på Kragerø Kystlag har seilinger med den restaurerte ferga dagstur «ut i skjæra», og mange er på ferie- eller hel- Gamle Kragerø både i skjærgården og i nasjonalparkområdet. getur i båt, også utenfor de mest hektiske periodene. Jomfruland og Stråholmen er klart mest besøkt, men Utviklingstrekk og brukspotensiale flere av holmene i nasjonalparken blir mye brukt til båt- Visit Kragerø AS framhever følgende for et framtidig og badeliv. bærekraftig reiseliv: Det er også flere områder på fastlandet som er lett Geoturisme som bygger på lokale autentiske kulturarv tilgjengelige og som blir mye brukt, slik som Stangnes og opplevelser. Portør. Økoturisme som vektlegger den reisendes økologiske, Kyststien som går på fastlandet har blitt mye forbedret sosiale og kulturelle ansvar, og som ønsker å fremstå som de siste årene og en sammenhengende sti i Kragerø ble et alternativ til kommersiell masseturisme. åpnet i 2013. Miljøbasert reiseliv der miljøet er ressursgrunnlaget for å utvikle reiselivet. Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 47

To fornøyde besøkende på tur i hassellunden på Knubben - båten til Skjærgårdstjenesten i Kragerø. Øytangen. Foto: Aud Torild Stensrud.

God tilrettelegging Skjærgårdstjenesten tar seg av drift og vedlikehold av Skjærgårdsparken Telemark er viktig for friluftslivet. områdene. Det er en tjeneste i hver enkelt kommune Skjærgårdsparken dekker alle fire kystkommunene i Tele- som finansieres av kommunene og Staten. Skjærgårds- mark. Det er 140 områder med et areal på til sammen 12 tjenesten i Telemark har felles styre. 500 daa. Mange av områdene ligger i Kragerø. Det ligger 22 skjærgårdsparkområder i nasjonalpark- Hvilke områder blir brukt? området med et landareal på til sammen 1 504 daa. I en spørreundersøkelse sommeren 2014 svarte 60 prosent av de besøkende at de hadde vært på Jomfruland Sikrede friluftslivsområder i nasjonalparken ved siste besøk, mens 27 prosent hadde vært på Stråhol- Område Areal (daa) men. Det er grunn til å tro at besøkende til Stråholmen Flesa og Askholmane 83 er overrepresentert, da en større andel ble intervjuet aktivt sammenlignet med Jomfruland. Bare i underkant Øytangen, Jomfruland 281 av 5 prosent hadde vært på de andre holmene. Andelen Saltsteinbukta, Jomfruland 38 er trolig større i virkeligheten, da spørreundersøkelsen i Saltstein og Beverskjæra 57 begrenset grad nådde ut til den brukergruppen. Tidligere Deccastasjon, Jomfruland 3 Tårntjernet, Jomfruland 92 Tårnbrygga, Jomfruland 11 Solbakken, Jomfruland 15 Skagerrakstrand, Jomfruland 194 Buskholmen, Munkeskjær og Ormeskjær 35 Skratta 106 Østre Rauane 91 Korsholmen 20 Østre Naus 13 Rødskjær 14 Fordeling av besøk. Kilde: Asplan Viak Fengesholmen 62 Tviskjær 6 Portør 185*) Av de som besøkte Jomfruland var det en relativt god Larsholmen 22 fordeling, men med tyngdepunkt fra Tårnbrygga og Skarholmane 28 nordover. Flertallet av de besøkende til Stråholmen sa at de har Berrsundholmane-Ekerne 103 besøkt Østre øya, men også har brukt stiene på utsiden av Stangnes 45*) hyttebebyggelsen og gjennom den gamle bebyggelsen. Sum areal i daa 1504 Av holmene indikerer spørreundersøkelsen at holmene *) Areal utenfor nasjonalparken er fratrukket. utenfor Portør er mest besøkt. Deretter kommer Østre og Vestre Rauane, Skratta og Flesa-Askholmane. 48 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

Geografisk fordeling av bruk – besøkende. Kilde: Asplan Viak.

Aktiviteter Besøkende sier at turgåing og vandring, bading og soling, samt avkopling og rekreasjon er de vanligste aktivitetene. Gårdbrukerne (flest fra Stråholmen) sier at de i tillegg til turgåing, rydding/skjøtsel av egen eiendom, vedlikehold av bygninger, båt med videre, avkopling og bading soling, også driver med skjøtsel i forbindelse med utvalgte kulturlandskap. De vanligste aktivitetene for hytteeierne er bading og soling, avkopling og rekreasjon, samt turgå- ing og vandring. Vedlikehold og rydding/skjøtsel er også vanlig. De fastboende på Jomfruland har mange av de samme aktivitetene, men langt flere angir besøk til andre som en viktig aktivitet. Fordeling på mange aktiviteter blant fastboende kan forklares ved at de holder seg på Jomfruland i større deler av året enn de andre gruppene. Holmene utenom Jomfruland og Stråholmen blir brukt til mange aktiviteter som bading, soling, fisking, dykking, sjøfugljakt og overnatting. Surfing utenfor Skagerrakstrand i januar.

Transport til og fra området hytteeierne sier at de går utenfor stier og veger ofte eller De fleste besøkende kommer med egen båt, men mange av og til. For begge grupper gjelder det ferdsel på stran- kommer også med ferga. Hytteeierne bruker mye egen da, inkludert rullesteinstrendene og i skogen. Det er også båt eller ferga. Fastboende på Jomfruland bruker mest en del ferdsel i åkerkantene. ferga, men også en god del egen båt. Gårdbrukerne Undersøkelser på Stråholmen tilsier at de fleste besø- bruker i stor grad egen båt. kende går stiene på Østra Øya og på hovedvegen/stiene på begge sider av hyttebebyggelsen og gjennom tunet. Forflytninger på Jomfruland og Stråholmen Hytteeiere og eiere av landbrukseiendommer har et mer I alle brukergruppene er det flest som går til fots. Hytteei- variert ferdselsmønster. ere og fastboende på Jomfruland bruker også i stor grad sykkel. Det er en del bruk av bil og motorsykkel blant de Overnatting fastboende og gårdbrukerne på Jomfruland. Spørreundersøkelsen viser at omtrent halvparten av de besøkende overnatter i området. De fleste overnatter Ferdsel på veger, stier og i terreng på Jomfruland eller Stråholmen. Mindre enn ti prosent På Jomfruland går alle grupper mest på Hovedveien, men overnatter i nasjonalparkområdet ellers. en betydelig andel går også på Utsideveien. Hytteeiere og Av de besøkende overnatter 40 prosent i båt. Ellers er fastboende er de gruppene som går mest på Innsideveien telt, privat hytte og Jomfruland Camping mest vanlig. En og Midtveien. En del av de besøkende som svarer at de del av de som har overnattet i telt har antagelig ligget på har gått i skogen, har antagelig gått på Midtveien, da Jomfruland campingplass. den er lite kjent. Omtrent halvparten av de besøkende sier at de har gått utenfor stiene og vegene ved siste besøk. En stor del av Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 49

Seilbåt kommer inn til Jomfruland en fløyelskveld i juli.

akstrand. Innenfor nasjonalparken på Stråholmen er kravene i utgangspunktet oppfylt langs sjøen i området Vestrestrand – Nordre Huet og i området Belleberg – Rabbestranda, men verneforskriften for dagens land- skapsvernområde innebærer forbud mot telting der. De fleste av holmene ellers i nasjonalparkområdet som ikke er naturreservater eller er bebygd med hytter oppfyller også kravene. Det kan innføres forbud mot telting i nasjonalparken Overnatting. Kilde: Asplan Viak. i områder der teltingen kan gi uønsket belastning på verneverdiene.

Spesielt om bruk av telt Etter lov om friluftsliv kan det settes opp telt i utmark i 5.7 Motorferdsel en avstand på mer enn 150 meter fra bebodd bolig eller hytte. Teltet kan stå i inntil to døgn. Motorferdselen er ikke systematisk kartlagt, men det Hvis en i tillegg ser bort fra naturreservater med telt- generelle bildet er at en stor del av motorferdselen i forbud, er det fire områder på Jomfruland som oppfyller nasjonalparkområdet foregår på sjø. Det er fergeforbin- disse kravene: Strekningen Kråka – Østre Saltstein på delse mellom Kragerø og Jomfruland med flere avganger utsiden, Vestre Saltstein, utenfor Tårntjenna og Skagerr- daglig. Taxibåter supplerer ferga med taxibåt i rute og 50 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

har mange oppdrag ellers, både for det offentlige og for 5.10 Opplevelse av områdene private. Skipsleia fra Kragerø går gjennom nasjonalpark- området sør for Jomfruland. Både fastboende og hytteei- Tilbakemeldingen er svært positiv, da hele 75 prosent sier ere bruker egen båt jevnlig. Fiskefartøyer fra både Bamble at de har et meget godt eller perfekt inntrykk av området. og Kragerø går ofte i gjennom området og de lokale fritidsfiskerne bruker området mye. Ellers er det en mang- foldig bruk av båt i området, spesielt i sommermånedene. Fra juni til august er Jomfrulandsrenna den indre leia for fritidsbåter som er på langtur. Hyttefolk og de som bor i regionen skaper minst like stor båttrafikk. Det er ikke utarbeidet kart som viser intensiteten, men i sommermå- nedene er den stor. Likevel, utenfor sommersesongen kan en oppleve å være «nesten alene» på sjøen. Motorferdselen på land foregår i all hovedsak på Jom- fruland og Stråholmen. I nasjonalparkområdet på Jom- fruland gjelder det nødvendig transport på Hovedveien og i noen grad på sidevegene til noen hytter. Både på Jomfruland og Stråholmen er det motorferdsel i nasjonal- parkområdet i forbindelse med landbruksdriften. Besøkendes generelle inntrykk av Jomfruland og Stråholmen med holmer og skjær. Kilde: Asplan Viak. 5.8 Betydning for eiere og brukere 5.11 Arealbrukskonflikter De besøkende legger størst vekt på avkobling, naturopplevelser, nærhet til vakkert kulturlandskap og variert I forbindelse med bruksanalysen ble følgende konflikter natur. Hytteeierne setter mest pris på stillhet og ro, utsikt, kartlagt: bademuligheter og nærhet til variert natur. Gårdbruker- • Hastighet på sjø ne legger størst vekt på familietilknytning, stillhet og ro, • Akrobatflyging over Jomfruland bademuligheter og fellesaktiviteter som arrangementer • Forstyrrelser av hekkefugl på Kråka, Jomfruland og dugnader. • Mulighet for å bruke bil til kirkegården på Jomfruland • For mye motorferdsel på Hovedveien • For mye ferdsel generelt på Hovedveien gjennom 5.9 Besøksfrekvens og årstid Hovedgården • Stengsler som hindrer fri ferdsel på Midtstien Nesten 80 prosent av de besøkende har vært på Jom- • To steingjerder som hindrer fri ferdsel på rullestein- fruland eller Stråholmen en av de to siste årene. Ande- stranda på Jomfruland. len som kommer på besøk tilfeldig eller med flere års • For mye park og rasteplass ved Tårntjenna mellomrom er omtrent 20 prosent. Det viser at de fleste • Gjengroing mellom Midtstien og Utsidevegen kommer tilbake jevnlig. Det er flest besøk på sommeren med 70 prosent. Andelen besøk på våren er 20 prosent. Besøkende oppgir at sanitærforholdene og søppel/ renovasjon er det som er mest sjenerende for opplevelsen. Fastboende, gårdbrukere og hytteeiere framhever også søppel/renovasjon, men er i tillegg opptatt av gjengroing, grågjess, bruk av engangsgriller, sår i landskapet, brannfare og forsøpling.

Hyppighet og årstid for besøk til Jomfruland og Stråholmen. Kilde: Asplan Viak. Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark 82

Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark 69 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 51 Konflikter/sjenerende faktorer (fra spørreundersøkelsen) | Sjenerte noen av følgende forhold opplevelsen din under oppholdet / sjenerer noen av Hva er ditt ønske ved en ev. utvikling av Jomfruland nasjonalpark? følgende forhold deg? Gruppe, antall svar i parentes Besøkende Hytteeiere Gårdbrukere Fastboende Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark (N=126) (N=193) (N=19) (N=21) 65 Alt. Forhold Svar i % a Manglende tilrettelegging 7,9 8,3 5,3 14,3 b Gjengroing 22,2 57,5 52,6 61,9 Brukerensc For stor grad opplevelser av tilrettelegging 3,2 14 15,8 19 Hvad erTerrengslitasje ditt generelle på veger, stier inntrykk av Jomfruland,4,8 27,5 Stråholmen 52,6 og holmer23,8 og skjær i e Bruk av engangsgriller; sår i landskapet, 16,7 49,2 68,4 76,2 nasjonalparkområdet?brannfare, forsøpling Besøkende Gårdbrukere f Søppel, renovasjon 27,8 73,6 52,6 85,7 g Sanitærforhold 32,5 27,5 26,3 38,1 h Påvirkning på naturmiljøet Ganske bra,6,3 21,2 10,5 23,8 i Vardebygging men mye kunne4 11,4 15,8 28,6 vært forbedret; j Antall besøkende 8,7 32,1 42,1 42,9 6% k OppførselenGodt, mentil andre en besøkende 9,5 23,8 21,1 38,1 del ting kunne Perfekt!; 27% l Oppførselen til fastboende 4,8 13 0 9,5 vært forbedret; Hytteeiere m Oppførselen18% til hytteeiere/campingeiere 10,3 3,6 5,3 14,3 Ønsker om generell utvikling.Fastboende (N= Kilde:20) Asplan Viak. n Støy fra motorbåter, akrobatflyving 12,7 23,8 31,6 38,1 Alle grupper ønsker at dagens bruk skal opprettholdes og at denne skal styrkes. Fastboende, o Støy fra konserter, arrangementer 4,8 6,2 0 14,3 gårdbrukere og hytteeiere er i tillegg opptatt av å kanalisere og hindre uønsket ferdsel. De som er mest positive til å åpne for nye bruksmuligheter er gårdbrukere og andre fastboende. p Motorisert trafikk på Jomfruland 20,6 32,6 10,5 33,3 q Grågjess; tilgrising av stier, badeplasser 27 57,5 73,7 33,3 r Andre kommentarer/synspunkter, vennligst 17,5 17,1 31,6 23,8 5.14 Eiendomsforhold og bygninger angi Figur 87Alternativene med høyest svarprosent innenfor hver brukergruppe er markert med avvikende farge. Rosa Hvafarge=høyest som svarprosent, sjenerer mørk orangefarge=nest for opplevelsen. høyest svarprosent De og lystre orangefarge=tredje faktorene høyest som svarprosent. Det er 106 grunneiendommer innenfor grensene til erBesøkende tillagt oppgir gitt sanitærforholdene størst vekt ogi hversøppel/renovasjon brukergruppe som de mest er sjenerende vist med forholdene. Fastboende, gårdbrukere og hytteeiere fremhever også søppel/renovasjon. I nasjonalparken, med til sammen 136 eiere. Det er i farger.tillegg gjengroing, Kilde:Meget grågjess, Asplan godt, bruk bare avViak. engangsgriller, sår i landskapet, brannfare og forsøpling. tillegg fire festetomter. Av et landareal på 2 597 daa er noen få ting Utdrag av utfyllende kommentarer, alt r: 1 492 daa eid av private. Kragerø kommune, Telemark  Mangler søppelordningkunne vært …på Stråholmen. Kommunen henter ikke strandsøppel som 5.12velforeningen Ønsker har samlet, om uten å tabedre seg godt betalt. tilrettelegging fylkeskommune og staten eier henholdsvis 129, 86 og  Kajakkpadlere respekterer ikke vernebestemmelsene i sjøfuglreservatene. 500 m Figur 69avstand Brukerens i hekketiden generelle inntrykk av Jomfruland og Stråholmen med holmer og skjær,807Figur besøkende 77 daa, Gjestebrygga til på (N=223)sammen Jomfruland 1 022 daa. For 83 daa er det ikke  Bryggeanlegg, generelt ekstremt mye rot og skrot rundt flere fastboende eiendommer AlleHele grupper Manglende75 % av inngjerding devekt besøkende på for bedre dyr. Foring har renovasjon av et dyr meget ved veg godt ogog på trerullestein.eller av perfekt gruppene Dårlig inntrykk avregistrert området. eiere i Matrikkelen. framkommelighet vår/høst på veger som er fulle av møkk og gjørme la vekt Noen på hytteeiere bedre stenger tilgang åpne stier.på Detoffentlige bør de ikke fåtoaletter. lov til. Både reno- FylkesmannenFor en i Telemarkbetydelig del av de private landarealeneAsplan Viak ASer det  For mange campinghytter vasjonHva kunne Økt ogbestand toaletterha avvært kråker bedre oger mink relevante tilrettelagt er en trussel for mot(besøkende)? forvaltningsplanen.fuglelivet inngått avtale om allmenn bruk til friluftsliv i forbindelse  Støy fra båter med Skjærgårdsparken Telemark.

Offentlige toalett 60% Fylkesmannen i Telemark Asplan Viak AS Fortøyningsmuligheter for… 42% Oversikt over eiendomsforhold Dagligvaretilbud 32% Grunneiere Areal (daa) Renovasjon; antall returpunkter… 31% Bålplasser og vindskydd 25% Privat eid 1 492 Rasteplasser med enkle bord og… 23% Kragerø kommune 129 Parkeringsplasser ved fergeleie i… 21% Merking av veg‐ og stinett 19% Telemark Fylkeskommune 86 Informasjon om og… 14% Staten 807 Sykkelutleie 11% Utleie av båt, kano mv 10% Eier ikke registrert i matrikkelen 83 Tjenestetilbud fra firma… 8% Sum 2 597 Universell utforming… 7% Veg‐ og stinett 6% Kilde: Oppmålingsavdelingen i Kragerø kommune 2015 Annet 10%

0% 20% 40% 60% 80% Det er ni grunneiendommer innenfor grensene til land-

ØnskerFigur 70 Bedre om tilrettelegging,bedre tilrettelegging besøkende (N=195) - besøkende. Kilde: skapsvernområdene på Stråholmen med 17 grunneiere. Asplan Viak. Landskapsvernområdene er på 65 daa og er privat eide. Det er ikke inngått avtaler i forbindelse med Skjær- gårdsparken på Stråholmen. 5.13Fylkesmannen Ønsker i Telemark om generell utvikling Elleve eiendommerAsplan Viak AS har bygninger innenfor nasjonalparken, med til sammen 37 bygninger. Samlet bebygd areal Alle grupper ønsker at dagens bruk skal opprettholdes er 1 621 kvadratmeter. Seks eiendommer med bygninger eller styrkes. Fastboende, gårdbrukere og hytteeiere er i ligger i et naturvernområde fra før, mens fem eiendom- tillegg opptatt av å kanalisere og hindre uønsket ferdsel. mer kommer inn «som nye». De som er mest positive til å åpne for nye bruksmulighe- 13 av de 37 bygningene ligger på statens eiendommer ter er gårdbrukere og fastboende. og har samlet bebygd areal på 715 kvadratmeter. På Øitan- Mulighetene for å opprettholde og utvikle dagens bruk gen gård er bygningene eid av Telemark Fylkeskommune og kanalisering av ferdsel er relevante for verneforskriften og byggegrunn og et område rundt er festet fra Staten. og forvaltningsplanen. På Stangnes er bygningene med 82 kvadratmeter bebygd areal eid av Staten og leid ut til Kragerø Turistforening. 52 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

Hytte ved Østre Saltstein, Jomfruland.

Med nasjonalparken blir antall bygninger i naturvern- er for det aller meste til fots eller på sykkel. Den kan områder redusert, da 13 hytteeiendommer som tidligere sammenlignes med en parkveg eller en godt opparbeidet har ligget i Stråholmen landskapsvernområde ikke er tatt veg i et turområde. Slik sett er Hovedveien kan sees på med. Eiendommer med bygninger i naturvernområder som tilrettelegging for friluftslivet, noe den også i stor stil reduseres derved fra 19 til 11. fungerer som. Når det gjelder byggverk ellers er det noen brygger, lykter, mange faste eller flytende farledsmerker og noen få andre mindre byggverk, slik som blant annet et fugletårn og en utedo.

5.15 Tekniske inngrep

Tekniske inngrep er ikke systematisk kartlagt, men etter Fylkesmannens vurdering er det ikke tyngre naturinngrep i nasjonalparkområdet. Noen vil kanskje si at vegen, bygningene og brygga på statens eiendom Øitangen på Jomfruland som ligger i dagens landskapsvernområde kan være tyngre inngrep. De er derfor omtalt spesielt. Hovedveien er enkelt opparbeidet. Fordi landskapet er flatt, er det knapt skjæringer eller fyllinger. Fordi grunnen er selvdrenerende er det lite grøfter eller stikkrenner. Ve- gen er derfor i liten grad anlagt slik en vanligvis forbinder med veg. Inngrepet er i hovedsak avgrenset til at traseen Hovedveien gjennom hagemarkskogen holdes åpen, at det legges ut grus og at den blir brøytet de årene det er snø av betydning. Vegen er smal og faller stort sett godt inn i landskapet. Bruken av Hovedveien Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 53

Stangnes.

Hovedveien lenger sør. Foto: Aud Torild Stensrud 54 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

Brygga på Øytangen.

Gårdsanlegget på Øitangen gård består av ti bygninger Brygga på Øytangen er en større konstruksjon, men er i med et samlet bebygd areal på 633 kvm. Den tidlige- hovedsak anlagt oppå terrenget uten vesentlige inngrep. re driftsbygningen og hovedbygningen har de største Et annet forhold er at brygga endrer strømforholdene og bygningsvolumene og det er gravd ut en del i forbindelse dermed sanddriften i sjøen lokalt. Det ligger tre pirer for med byggingen. Her velger Fylkesmannen å legge vekt småbåter på Sandbakken sør for Øytangenbrygga. De på gårdens beliggenhet i direkte tilknytning til noen av stikker også relativt langt ut, men er på samme måte ande viktigste verneverdiene som mer eller mindre er skapt lagt uten vesentlig terrenginngrep og er dessuten mindre av gårdsdriften. I en slik kontekst er det vanskelig å si at konstruksjoner. anlegget er et tyngre naturinngrep. Det er tatt ut stein og grus i et avgrenset område på rullesteinstranda innenfor Tangbukta sør for Saltstein på Jomfruland. Inngrepet er imidlertid ikke større enn at det er mulig å restaurere hvis det blir prioritert. Det er mange stier på Jomfruland og Stråholmen. Selv om det er gjort noe gravearbeid på enkelte partier og det er fylt på masser på noen av de mest brukte stiene (herunder sti med rullestolstandard ved Tårntjenna), er dette i hovedsak traseer som har kommet til gjennom rydding og bruk opp i gjennom årene. Ingen av dem er anlagt slik en vanligvis forbinder med veg med skjæringer, fyllinger, grøfter og stikkrenner. Det har vært mulig i det flate og jevne terrenget som stort sett er fast og selvdrenerende. Stienes funksjon er stort sett som turveger i friluftslivet. Hyttene ligger spredt og har for det meste vanlig stør- relse. Det er ikke registrert større terrenginngrep i forbindelse med hyttene eller større bryggeanlegg. Hyttene er Tidligere driftsbygning på Øitangen. derfor vurdert til ikke å være tyngre naturinngrep. Det samme gjelder småbruket på Stangnes. Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 55

Både på Jomfruland og Stråholmen er det mange tradi- Vurderingen er at nasjonalparken ikke vil være i strid sjonelle steingjerder. Selv om det er store konstruksjoner, med arealformålene eller bestemmelsene i kommunepla- er de ikke vurdert til å være tyngre naturinngrep. De har nen. Fiske kan utøves etter havressursloven som i dag. I klar kulturminneverdi og oppleves av de fleste som vakre områder båndlagt til naturvern vil nasjonalparken være og som en del av landskapet. direkte i tråd med kommuneplanen. Det vil ikke bli inn- Det er en luftlinje nord på Jomfruland. Den er under 33 ført begrensninger for friluftslivet som svekker friluftsliv KV som er veiledende nivågrense for tyngre inngrep. På som arealformål, med unntak av ferdselsforbud i hekke- flere strekninger i sjø ligger det ledninger for energi og tiden for sjøfugl i et lite område helt nord på Jomfruland. det ligger vann- og avløpsledninger i sjø ut til Jomfruland. I områder som er lagt ut til landbruk, natur og friluftsliv Disse er lagt oppå sjøbunnen og er heller ikke vurdert til å på Jomfruland og Stråholmen vil nasjonalparken legge til være tyngre inngrep. rette for beitebruk og slått, med unntak av områder der Det samme gjelder farledsmerker og lykter som det er naturgitte forhold gjør at det ikke er aktuelt med beiting. relativt mange av. Noen varder har en viss størrelse, men Der vil nasjonalparken være i tråd med naturformålet. er bygget oppå terrenget. Installasjonene ligger med relativt stor avstand og gjør forholdsvis lite av seg i det åpne Nasjonalparkområdet berører sju gjeldende områderegu- kystlandskapet. Unntaket er sjømerket på Skadden som leringsplaner: er synlig på lang avstand og fra flere retninger. Det ligger • Tårnbrygga – Jomfruland fyr (1995) i dagens naturreservat. • Østre og Vestre Saltverksmyr (2002) • Løkstad (1989) • Engelshus, Bråtøy og Korset (1981) 5.16 Forholdet til gjeldende areal- • Ytre del av Portør (2012) planer • Portør pensjonat (2011) • Del av Portør Kaalstangen–Brunsvik (1984) Gjeldende kommuneplan for Kragerø er fra 2008 og har perspektiv fram mot 2020. Kommuneplanen med areal- Vurderingen er at nasjonalparken ikke vil være i strid delen er til revisjon i 2015. Arealer innenfor nasjonalpark- med arealformålene i reguleringsplanene. Det vil ikke bli området er vist til følgende formål i gjeldende plan: innført begrensninger som svekker friluftsliv som areal- • Landskapsvernområdet og naturreservatet på Strå- formål. I et område som er lagt ut til jord- og skogbruk holmen er vist som områder båndlagt etter lov om vurderes kun beitebruk som aktuelt på grunn av naturgit- naturvern. te forhold og beitebruken kan fortsette som i dag. • Arealer på Stråholmen som foreslås tatt inn i nasjonalparken, men som ikke har vern i dag, er vist som landbruk, natur og friluftsliv. • Jomfruland landskapsvernområde, Sandbakken naturreservat og Skadden naturreservat er vist som områder båndlagt etter lov om naturvern. Det vil ikke bli innført • Øytangen på Jomfruland er angitt som sikret begrensninger som svekker friområde. • Saltstein, Tårntjenna og Skagerrakstrand på Jom- friluftsliv som arealformål fruland er vist som skjærgårdspark/sikrede friområder. Sørlige del av Skagerrakstrand er merket båndlagt etter lov om naturvern. • Arealer på Jomfruland som foreslås tatt inn i nasjo- 5.17 Naturvernområder før nalparken, men som ikke er vernet i dag eller er vist nasjonalparken som friområde, har arealformål landbruk, natur og friluftsliv. Statlig vern av natur har en 37 år lang historie i nasjo- • 12 sjøfuglreservater på og ved holmene er vist som nalparkområdet. Det er opprettet 17 verneområder som områder båndlagt etter lov om naturvern. alle vil inngå i og bli erstattet av nasjonalparken og de to • 14 områder er vist som skjærgårdspark/sikrede landskapsvernområdene på Stråholmen. Spesielle verne- friområder. verdier i en del av disse områdene vil bli ivaretatt gjennom • Areal som foreslås tatt inn i nasjonalparken, men som soner med egne regler som gjelder i tillegg til de generel- ikke har noe vern i dag eller er vist som friområder, er le reglene for nasjonalparken. vist som landbruk, natur og friluftsliv. • Viktige fiske- og yngleområder er vist. 56 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

Eksisterende verneområder Område Etablert år Landareal (daa) Sjøareal (daa) Sum areal (daa) Jomfruland landskapsvernområde 1978 506 0 506 Stråholmen landskapsvernområde 1990 333 295 628 Stråholmen naturreservat 1990 99 144 243 Sandbakken naturreservat 2006 20 9 29 Skadden naturreservat 2009 220 160 380 Stråholmsteinen naturreservat 1980 59 226 285 Lille Danmark naturreservat 1980 14 57 71 Raudholmane naturreservat 1980 25 73 98 Stutsholmskjæra naturreservat 1980 10 78 88 Beverskjæra fuglefredningsområde 2009 10 50 60 Gjesskjæra naturreservat 1980 13 60 73 Hattholmen naturreservat 1980 4 39 43 Stangskjæra naturreservat 1980 14 65 79 Østre Rauane naturreservat 1980 52 157 209 Tviskjær naturreservat 1980 18 96 114 Vestre Rauane fuglefredningsområder 2009 10 17 27 Lille Fengesholmen naturreservat 1980 8 22 30 Sum 1 415 1 548 2 963

Jomfruland landskapsvernområde nord på Jomfruland var det første verneområdet og kom i 1978. I 1980 ble ti holmer eller grupper av holmer med nærliggende sjøområder vernet av hensyn til sjøfugl. De ligger spredt i nasjonalparkområdet. Det er ingen slike områder sør for Portør. Vernet på Stråholmen kom i 1990, med et naturreservat og et landskapsvernområde. I 2006 kom Sandbakken naturreservat som del av Ver- neplan for Oslofjorden. Den samme verneplanen ble videreført i 2009 med tema sjøfugl og det kom da ytterligere tre verneområder. En av dem er Skadden naturreservat. De 17 verneområdene har et areal på 2 963 daa til Lille Danmark. Foto Mapaid sammen. Av dette er det 1 415 daa landareal og 1 548 daa sjøareal.

Jomfruland landskapsvernområde nord på Jomfruland var det første verneområdet og kom i 1978. Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 57

6. Konsekvenser

6.1 Om grunneiers råderett bli slik som det er i dag, og det vil i begrenset grad være juridisk grunnlag for å utbetale erstatninger. I den grad Vern etter naturmangfoldloven innebærer ikke at grunn- reglene for skogarealene på Jomfruland vil virke strengere eiere mister eiendomsretten, men det kan innebære enn dagens landskapsvern, kan det være relevant i få det innskrenkinger i råderetten. prøvd etter paragraf 50 i naturmangfoldloven. For de områdene som er naturvernområder fra før, er det viktig å være klar over at råderetten allerede er regulert. Likeledes innebærer plan- og bygningsloven med 6.3 Begrenset konsekvensutredning retningslinjer og kommunenes praksis at det uansett er et strengt regime for bygging i strandsonen. Alt landareal i Asplan Viak gjennomførte i 2015 en konsekvensutred- nasjonalparken er definert som strandsone i kommune- ning og kapitlene fra 6.3 til 6.8 er hentet fra rapporten. planens arealdel. For områder som ikke har vært i et verneområde fra 6.3.1 Tema som er utredet før, vil ordinær skogsdrift bli regulert. På grunn av de I oppstartmeldingen ble det gitt følgende vurderinger av naturgitte forholdene vil det i praksis bare ha betydning konsekvensvurderingen: for ett område på Jomfruland. Verneplanen for Jomfruland nasjonalpark utløser ikke krav om konsekvensutredning etter gjeldende forskrift etter plan- og bygningsloven. Begrensede endringer 6.2 Erstatninger i restriksjoner på bruk, tilsier at det ikke må gjøres en ordinær konsekvensutredning. Det bør likevel gjøres en Paragraf 50 i naturmangfoldloven sier følgende om er- begrenset konsekvensvurdering for følgende interesser: statninger i forbindelse med vern: • Landbruk «En eier eller rettighetshaver i eiendom som helt eller • Fiskeri delvis blir vernet som nasjonalpark, landskapsvern-områ- • Reiseliv de, naturreservat, biotopvernområde eller marint verne- • Friluftsliv område, har rett til erstatning fra staten for økonomiske • Naturverdier og kulturminner tap når et vern innebærer vanskelig-gjøring av igangvæ- • Forholdet til fastboende rende bruk. For bruk som trenger tillatelse fra offentlig • Betydning for attraksjonskraft myndighet, gjelder retten til erstatning bare hvis tillatelse er gitt før det er gitt kunngjøring etter paragraf 42. Kriterier for hvilke bruksformer som skal utredes er for Når vilkårene etter første ledd er oppfylt, fastsettes øvrig at bruksformen/interessen kan bli vesentlig berørt erstatningen for tap i igangværende bruk i samsvar med av vernet i positiv eller negativ retning, eller at bruks- utmålingsreglene i lov av 6.april 1984 nr. 17 om vederlag formen er viktig for å bevare og utvikle naturverdier og ved oreigning av fast eiendom. kulturlandskap. Ved anvendelse av nevnte lov paragraf 10 er det tidspunktet for vernevedtaket som skal legges til grunn.» Fiskeri er ikke utredet, da verneforslaget vil få svært begrensede konsekvenser for nærings- ellers fritidsfisket i For de landarealene som allerede er vernet vil restriksjons- området, etter som forslag til avgrensing og verneforskrif- nivået for grunneiere og rettighetshavere i hovedsak for- ter er tilpasset dagens fiskeinteresser. 58 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

Bruksanalysen gir følgende tilrådning om temaer skal tas Gjeldende forskrifter med i en konsekvensvurdering: Det er 17 ulike forskrifter i dag, 15 for naturreservater og • Ferdsel og bruk (Jomfruland og Stråholmen) 2 for landskapsvernområder. • Tradisjonelt landbruk I utgangspunktet er landskapsvern den mildeste • Forvaltning av nasjonalparken formen for områdevern og det framgår av forskrift • Bygge- og servicenæring (Jomfruland) at «Området skal bevares noenlunde i sin nåværende • Kunnskapsformidling og attraksjonskraft tilstand». Forskriftene for Jomfruland og Stråholmen har imidlertid enkelte bestemmelser som er strengere enn i Det ble besluttet at bruksanalysens tilrådning skulle andre landskapsvernområder. Det er blant annet forbud legges til grunn for utredningen. Med unntak av fiskeri mot motorisert ferdsel. På Jomfruland åpnes det også dekkes alle tema som er listet opp i oppstartmeldingen. for at naturvernmyndighetene kan forby beiting i deler av edellauvskogbestandene. Det er krav om skjøtselsplan som skal gi føringer for skjøtsel. Forvaltningsmyndigheten 6.3.2 Metode bestemmer hvem som skal utføre skjøtselen. Konsekvensutredningen er gjennomført i to trinn: De 15 forskriftene for naturreservatene er relativt likely- 1) Beskrivelse av status/verdi dende og har bestemmelser om at dyreliv og vegetasjon 2) Konsekvensvurdering av vern er fredet mot en hver form for skade eller ødeleggelse. Med unntak av Sandbakken naturreservat på Jomfruland I trinn 1 beskrives verneverdiene og brukerinteressene for har alle naturreservatene ferdselsforbud i perioden de ulike deltemaene basert på rapporter og dokumenta- 15.april til 15.juli. Innenfor Skadden naturreservat er ferd- sjon. Det er også tatt hensyn til fremtidig utnytting basert selsforbudet begrenset til en sone helt i sør. på foreliggende planer. For verneinteressene er dette en omtale av dokumenterte naturverdier. Disse interessene Gjeldende forvaltningsplaner er så langt det er mulig gitt en verdivurdering fordelt på Forvaltningsplan Stråholmen landskapsvernområde lokal, regional, og nasjonal verdi. 2010 For brukerinteressene er det gitt en omtale av eksisterende Forvaltningsplanen er et grundig dokument som leg- interesser og bruk med utgangspunkt i bruksanalysen. ger detaljerte føringer for skjøtsel og tiltak, også for de I trinn 2 vurderes en samlet konsekvens av vern. Med arealene som ikke omfattes av landskapsvernområdet. konsekvenser menes de fordeler og ulemper et tiltak Stråholmen er inndelt i ni ulike skjøtselssoner. Hver sone medfører for berørte områder og interesser. Det er er beskrevet med angivelse av naturverdier, bevaringsmål, vurdert konsekvens for verneverdier og brukerinteresser. tilstand og tiltak. Store deler av arealet nyttes i dag til Konsekvensene er vurdert etter følgende skala: beite og de fleste tiltakene er knyttet til dette, med blant annet rydding, inngjerding og regulering av beitetrykk. Beskrivelse I tillegg angir planen en del mål og tiltak som gjelder Meget stor positiv konsekvens uavhengig av sone, som bevaring av steingjerder og uttak av mink. Det er også beskrevet en rekke tiltak for Stor positiv konsekvens å tilrettelegge for friluftslivet, men det gjelder i hovedsak Middels positiv konsekvens Østre øya og molo-området som ikke ligger innenfor Liten positiv konsekvens landskapsvernområdet. Ingen/Ubetydelig konsekvens Det er lagt vekt på at planlegging og skjøtsel skal skje Liten negativ konsekvens i samråd og samarbeid med berørte grunneiere. Stråhol- Middels negativ konsekvens men Vel representerer landbrukseiendommene og har ansvaret for skjøtselen. Nær hele det overflatedyrkede Stor negativ konsekvens arealet på Stråholmen ligger i landskapsvernområdet. Meget stor negativ konsekvens Forvaltningsplan Jomfruland landskapsvernområde 2012 6.3.3 Nullalternativet Nordre del av Jomfruland inngår i Jomfruland landskaps- Nullalternativet er utviklingen i området hvis nasjonalpar- vernområde. Forvaltningsplanen oppsummerer naturver- kvernet ikke blir gjennomført. Da vil gjeldende forskrifter dier, brukerinteresser og trusler. Området er inndelt i seks for dagens to landskapsvernområder og 15 naturreserva- skjøtselssoner. For hver sone er det angitt bevaringsmål ter fortsatt gjelde. Det samme gjelder godkjente forvalt- og tiltak. ningsplaner for to landskapsvernområder (Jomfruland Landbruksområdene skal i henhold til planen nyttes og Stråholmen) og tre naturreservater (Stråholmen, til beite eller slått. Et begrenset areal i sør kan nyttes til Sandbakken og Skadden). I tillegg gir kommuneplan for grasproduksjon. Kragerø og adferdsregler for Skjærgårdsparken føringer Planen er et omfattende dokument som gir detaljerte for området. føringer for skjøtsel innenfor verneområdet. Hovedfoku- Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 59 set er de biologiske verneverdiene. Landskapsverdi er lite sammenfallende med områdene som omfattes av dagens vektlagt. Det er imidlertid angitt bevaringsmål og tiltak landskapsvernområder med følgende unntak: knyttet til ferdsel og friluftsliv med sikte på å unngå slita- • Nye landskapsvernområder på Stråholmen som ikke vil sje på sårbare områder. inngå i nasjonalparken • Beitemark ved Saltstein og skogen ved Tårntjenna på Forvaltningsplan for Sandbakken naturreservat og for- Jomfruland legges til valtningsplan for havstrender i Telemark 2010 • Sandbakken naturreservat legges til Planen for Sandbakken naturreservat er laget etter • Den østre strandsonen med åpne rullesteinsområder samme mal som Jomfruland landskapsvernområde og innenfor Jomfruland landskapsvernområde legges ikke tar opp de samme temaene. Det samme gjelder plan for til sone A, men inngår i øvrige deler av nasjonalparken Skadden naturreservat helt sør på Jomfruland som inngår i Forvaltningsplan for havstrender i Telemark sammen I sone B for sjøfuglområder er det et spesielt formål å ta med sju andre områder. Konkrete tiltak på Skadden er vare på sjøfugl og deres hekkeplasser. Sonen omfatter uttak av mink, skilting med informasjon, kanalisering av de 14 nåværende sjøfuglereservatene og Kråka nord på ferdsel, vedlikehold og utbedring av stier. Jomfruland, og det innføres ferdselsforbud i perioden 15.april – 15.juli. På Stråholmen er avgrensingen endret Dagens forvaltning og noe utvidet i forhold til dagens naturreservat. På Skad- Myndighet til forvaltning av verneområdene etter ver- den sør på Jomfruland er avgrensningen av sonen den neforskriftene er tillagt Fylkesmannen i Telemark. Fylkes- samme som den delen av dagens naturreservat der det er mannen står ansvarlig for utarbeidelse og godkjenning ferdselsforbud i hekketiden for sjøfugl. av forvaltningsplaner, planlegging av skjøtselsoppgaver, utarbeidelse av informasjonsmateriell, samt behandling av søknader om dispensasjoner fra verneforskriften. 6.3.5 Endringer i regelverk og forvalting Oppsyn og kontroll i verneområdet er tillagt Statens Forslaget til verneforskrift for nasjonalparken paragraf naturoppsyn (SNO). SNO utfører kontroll og tilsyn av at 3.1.1 har bestemmelser om at området vil bli vernet mot vernebestemmelsene blir respektert, og har ansvar for inngrep av enhver art, noe som er en standard formule- generell informasjon til publikum. De utfører også skjøtsel ring i nasjonalparker. Av konkrete inngrep er det blant innenfor dagens verneområder. annet listet opp: bunntråling, mudring og dumping i sjø, Skjærgårdstjenesten utfører drift og vedlikehold av graving, sprenging, uttak av masse, bygging av veger, friområdet på Øytangen. legging av nye ledninger, oppføring av bygninger eller Grunneierne i verneområdet utfører skjøtsel på opp- nye tilbygg, drenering, gjødsling, nydyrking, jordbear- drag fra Fylkesmannen. Også andre aktører kan utføre beiding, tilplanting, fjerning eller flytting av rullestein, slik skjøtsel dersom grunneiere ikke vil påta seg det. oppsetting av gjerder, skilt og merking av stier og løyper. De fleste skjøtselstiltakene på Jomfruland og Stråholmen Paragraf 3.1.2 inneholder en rekke unntak som åpner utføres i regi av Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL) for normal bruk av området med vedlikehold av byg- som har felles styre for de to øyene. Samlet bevilgning til ninger, gjerder og brygger, tilrettelegging for friluftsliv, UKL i 2014 var 625 000 kroner. I tillegg bevilget fylkesman- beiting med oppsetting av gjerder for beitedyr og vedli- nen 116 125 kroner til tiltak øremerket verneområdene. kehold av eksisterende dreneringsanlegg i beitemarker, båtbruk og fiske. Forvaltningsplanen gir retningslinjer for hvordan inngrep skal gjennomføres. 6.3.4 Vernealternativet Forslag til verneforskrift for Stråholmen landskapsvern- Hvis vernet gjennomføres, vil ny forskrift for Jomfruland områder er mindre restriktiv når det gjelder forbud mot nasjonalpark og Stråholmen landskapsvernområder er- inngrep, blant annet fordi jordbearbeiding, drenering, statte gjeldende forskrifter. Gjeldende forvaltningsplaner gjødsling og nydyrking ikke inngår. I praksis åpner dette blir erstattet av ny forvaltningsplan når denne blir god- for at det drives ordinært jordbruk, for eksempel grønn- kjent av Miljødirektoratet. Det vil bli opprettet et nasjonal- saksdyrking på deler av arealene. parkstyre og stilling som nasjonalparkforvalter. Verneforslaget er fulgt av utkast til ny forvaltningsplan med retningslinjer. Når nasjonalparkstyret er etablert, Nytt regelverk og forvaltning overtar styret utkast til forvaltningsplan og skal bearbeide Det er utarbeidet forslag til to nye forskrifter, et for nasjo- planen videre fram til endelig forslag som skal godkjen- nalparken og et for de to nye landskapsvernområdene på nes av Miljødirektoratet. Stråholmen. Foreliggende utkast er omfattende og gjennomarbeidet Deler av nasjonalparkområdet foreslås avsatt som egne og gir godt grunnlag for å vurdere hvilke føringer som vil bli soner. I sone A er det et spesielt formål å bevare natur- gjort gjeldende for forvaltning av nasjonalparken og land- typer som skogshagemarker, naturbeitemarker, slåtteen- skapsvernområdene på Stråholmen. Det har vært et lokalt ger, strandenger og lauvingstrær. Sonen er langt på veg ønske at forslag til forvaltningsplan med retningslinjer skal 60 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 61

følge verneforslaget på høring. Hensikten er at fremtidig bruk av nasjonalparken i størst mulig grad bør være avklart - både for å skape forutsigbarhet og for at det skal være rasjonelt for både eiere, brukere og forvaltningen. Forslag til nye forskrifter inneholder en rekke henvisninger til forvaltningsplanens retningslinjer. Dette innebærer at retningslinjene vil få juridisk virkning og stor betydning for fremtidig forvaltning og skjøtsel av nasjonalpark- og landskapsvernområdene. Forvaltningsmål, bevaringsmål og retningslinjer er utfor- met med utgangspunkt i gjeldende forvaltningsplaner for verneområdene. Planen legger opp til samme inndeling i skjøtselssoner som gjeldende planer. På Jomfruland er sonene supplert med arealer som ikke er omfattet av dagens verneområder. Dette gjelder områdene på Salt- stein, rullesteinstranda og arealet rundt Tårntjenna. Etablering av nasjonalpark vil utløse statlig finansiering av nasjonalparkstyret, forvalter og tiltak for å ta vare på verneverdiene og tilrettelegging for bruk. Flere norske nasjonalparker har også naturveileder er ansatt i Statens naturoppsyn. Det kan gis tilskudd til etablering av nasjonalparksenter og forvaltningsknutepunkt, samt driftstilskudd til autoriserte sentre. Nasjonalparkstyret er forvaltningsmyndighet for nasjonalparken. Det blir sammensatt av representanter fra Kragerø kommune og Telemark fylkeskommune, og det foreslås også at lokalsamfunnene på Jomfruland og Stråholmen blir representert. Miljødirektoratet fastsetter styrets sammensetning. Det vil bli opprettet en stilling som nasjonalparkforvalter. Forvalteren har ansvar for drift av nasjonalparken og forbereder saker for styret. Styret kan delegere myndighet til å avgjøre saker på enkelte områder til forvalteren.

Forslag til retningslinjer har følgende bestemmelse om skjøtsel: Forvaltningsmyndigheten skal, hvis mulig inngå avtale med grunneieren om skjøtsel og tilrettelegging. Hvis grunneieren ikke selv ønsker å levere tjenesten, kan den leveres av andre. Det skal stilles krav til dokumentasjon av nødvendige kunnskaper og ferdigheter. Private leverandører må være registrert i foretaksregisteret eller oppført i merverdiavgiftsmanntallet. Som et alternativ til andre private leverandører enn grunneieren, kan tjenesten leveres av Statens Naturoppsyn, Skjærgårds- tjenesten eller frivillige organisasjoner.

Dette innebærer at tiltak i området fremdeles kan utføres av lokale aktører som i dag.

Soloppgang mot Stråholmen Foto Petter H. Hareide 62 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

Endringer i regelverk Endringer i forvaltning Regelverket for verneområdene vil bli vesentlig foren- Opprettelse av eget styre og forvalter i full stilling vil gi klet når 17 verneforskrifter slås sammen til 2 nye, en for økte ressurser til forvaltning av verneområdene. Jomfruland nasjonalpark og en for Stråholmen landskaps- vernområder. Det samme gjelder forvaltningsplanene Forvaltningsknutepunkt hvor fire gjeldende planer erstattes med en. Det kan opprettes lokale forvaltningsknutepunkt som Nye forskrifter og forslag til forvaltningsplan med skal samle og styrke den naturfaglige kompetansen som retningslinjer er basert på dagens vernebestemmelser finnes i nærområdet. Verneområdeforvaltere, naturvei- og forvaltningsplaner. Dette innebærer at endringene i ledere, naturoppsyn og prosjektledere innen naturbasert praksis blir relativt begrenset for store deler av området. verdiskaping er eksempler på aktører som kan samlo- De mest konkrete endringene vil være: kaliseres i et forvaltningsknutepunkt. I forbindelse med • Nasjonalparken vil omfatte sjøområder og sjøbunn. etablering av Ytre Hvaler nasjonalpark, er det opprettet Disse arealene er ikke underlagt vern i dag og det knutepunkt hvor nasjonalparkforvalter, Skjærgårds- innføres visse restriksjoner. tjenesten, samt oppsynsmann og naturveileder som er • Forbud mot jakt på sjøfugl i et område nord for Strå- ansatt i Statens naturoppsyn har kontorfellesskap. Det gis holmen er en innskjerping. tilskudd til opprettelse av knutepunktene. • Innføring av fartsgrense på 30 knop på sjøen er en innskjerping. Det samme gjelder forbud mot bruk av Økonomiske rammer vannskuter. For å kunne vurdere hva som er sannsynlig utvikling i den • Det kan ikke drives fulldyrking av arealer innenfor framtidige nasjonalparken, er det innhentet opplysninger nasjonalparken. Ny forskrift har vesentlig strengere om økonomiske rammer i de to nasjonalparkene Ytre bestemmelser enn gjeldende forskrifter for landskaps- Hvaler og Færder. vernområdene, med forbud mot jordbearbeiding. Skjøtsel og bruk av områdene i dag er imidlertid Ytre Hvaler: regulert av godkjente forvaltningsplaner. Disse åpner • Ved oppstart ble det etablert et Interreg-prosjekt på i svært liten grad for fulldyrking. Endringen er derfor bakgrunn av samarbeidet med Kosterhavet nasjonal- liten i forhold til dagens praksis. Ønske om fulldyrking park i Sverige. Ytre Hvaler mottok i den forbindelse to- vil pr. i dag kreve en endring av forvaltningsplanen, talt 4,5 mill. Det ga blant annet mulighet til å etablere men vil altså ikke være i strid med de to gjeldende et «Bildespill av livet i nasjonalparkene». forskriftene for landskapsvernområdene. • Budsjett avsatt til tiltak (skjøtsel, tilrettelegging, infor- • Ny forskrift og retningslinjer for de nye landskapsvern- masjon, med mer) har hvert år ligget på rundt 700 - områdene på Stråholmen legger til rette for at det kan 900 000 kr. fulldyrkes. Samlet areal utgjør ca. 65 daa, hvorav 53 • Tilskudd på 500 000 kr til å etablere nasjonalparksenter. daa er antatt å kunne være egnet til fulldyrking. • Årlig driftstilskudd på 850 000 kr til nasjonalparksenteret. • Tilbygg på eller erstatning av bygg er i ny forskrift • Tilskudd på 2 millioner kr til å etablere forvaltnings begrenset til inntil 80 kvadratmeter. Dette er mindre enn knutepunkt. retningslinjer i kommuneplanen som åpner for 100 kva- • Lønn, kontorleie og drift av forvalter i underkant av 1 dratmeter. Praksis for byggesaker i området er allerede mill. kr pr år. streng og den praktiske konsekvens vil være liten. • Naturveileder og oppsynsmann er ansatt i SNO, men • Begrensninger i oppsetting av gjerder, med unntak av deres virksomhet er utelukkende knyttet til nasjonal- gjerder for beitedyr. parken • Forbud mot graving av grøfter, med unntak av vedlikehold av ledningsanlegg langs eksisterende veg som Færder (budsjettforslag 2014): krever lite graving. • Drift nasjonalparkstyret 200 000 kr. • Generelt forbud mot motorferdsel på land. For områ- • Lønn forvalter og engasjert rådgiver 1,2 mill. kr. der som ikke inngår i dagens områdevern, for eksem- • Planlegging av utstillinger i nasjonalparksenteret 370 pel langs rullesteinstranda på Jomfruland, er dette en 000 kr. innskjerping. I sone A er det gjort unntak for landbru- • Investeringstilskudd nasjonalparksenter/knute-punkt ket og skjøtsel. 2,5 mill. kr. • Vern mot inngrep i landskapet vil hindre etablering • Informasjonstavler og stativ 320 000 kr. av steingjerder som ikke har betydning for dyrehold, • Supplerende kartlegging sjø og land 160 000 kr. varder og solgroper på rullesteinsområdene. • Skjøtselsplaner 150 000 kr. • Forbud mot løse hunder innebærer en innskjerping på • Skjøtselstiltak 150 000 kr. arealer som ikke inngår i dagens områdevern. • Uttak av mink 25 000 kr. • Det innføres forbud mot brenning av bål og grilling • Kulturlandskapsskolen 30 000 kr fra UKL og 30 000 direkte på underlaget. fra Oslofjordens friluftsråd. Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 63

• Kurs for nasjonalparkverter og trykking av buttons, Et beiteområde ved Saltstein, hvor det er registrert to klistremerker og tavler, 90 000 kr fra Vestfold fylkes- naturtypelokaliteter, naturbeitemark, med henholdsvis kommune. A- og B-verdi, ligger på utsiden av Jomfruland landskaps- vernområde og omfattes ikke av gjeldende forvaltnings- Vurdert på bakgrunn disse opplysningene, er det grunn plan. Det samme gjelder skogsområdet rundt Tårntjenna. til å regne med at tilskudd til nasjonalparkforvaltning vil Det kan knytte seg noe større usikkerhet til utviklingen øke betydelig utover dagens nivå. Det vil imidlertid være på disse arealene som ikke omfattes av dagens verne- avhengig av framtidige statsbudsjett. forskrifter og godkjente forvaltningsplaner. Arealene skjøttes imidlertid etter samme prinsipper som resten av øya og inngår i tiltaksplaner knyttet til UKL. Det foreligger 6.3.6 Konsekvenser for utvalgte tema ingen konkrete planer knyttet til landbruksdriften som kan utgjøre en trussel for de registrerte verdiene. Kon- Tradisjonelt landbruk sekvensene for verneverdiene innenfor områdene som En stor andel av arealene som brukes til landbruk og ikke er vernet i dag vurderes derfor også som små eller som ligger innenfor nasjonalparkområdet, omfattes av ubetydelige. gjeldende områdevern med landskapsvernområdene Stråholmen og Jomfruland. Vernealternativet Beitemarkene representerer helt sentrale naturverdier. Utkast til forvaltningsplan er i stor grad basert på gjelden- Landbruksdrift i framtida er en forutsetning for å beva- de planer. Dette tilsier at landbruksdriften i hovedsak kan re det åpne kulturlandskapet. Det forutsetter fortsatt videreføres som i dag. Nye retningslinjer har samme inn- beiting og manuell rydding. deling i skjøtselssoner og Erfaringer fra Stråholmen regime for bruk av beiter. hvor beiting opphørte på Beitetrykket skal være slik 1950-tallet viser at kultur- Landbruket på Jomfruland at årets tilvekst, inkludert landskapet grodde igjen i oppslag av kratt holdes i løpet av få tiår. og Stråholmen er sårbart, da sjakk, samtidig som det Landbruket på Jom- ressursgrunnlaget er begrenset og ikke skal overbeites med fruland og Stråholmen er beliggenheten gir større kostnader fare for at sjeldne eller sårbart, da ressursgrunn- truede plantearter går ut. laget er begrenset og enn på fastlandet Dette er i utgangspunktet beliggenheten gir større positivt for verneverdiene. kostnader enn på fastlan- Ved å innlemme detaljerte det. Fortsatt drift krever at det gis økonomisk tilskudd bestemmelser om bruk av beiter i juridisk bindende ret- til gjennomføring av skjøtselstiltak som er beskrevet i ningslinjer, kan det være fare for at regimet blir lite flek- forvaltningsplanene eller gjennom UKL. På Stråholmen sibelt. Lokal erfaring tilsier at regulering av bruk av beiter vil utviklingen også avhenge av at dugnadsånden og det avhenger av temperatur og nedbør. Retningslinjene åpner positive lokale engasjementet videreføres. for at regulering av beiting kan fravikes, etter avtale med På Jomfruland utgjør den fremtidige nasjonalparken forvaltningsmyndigheten, dersom naturgitte forhold gjør en liten del av det samlede landbruksarealet. Utviklingen det nødvendig. Hvis dette skal håndteres som en formell innenfor nasjonalparken vil være avhengig av at gårds- prosess med søknad og saksbehandling, vil det gi en brukene som ligger utenfor nasjonalparken fortsetter negativ konsekvens for bruksinteressen. med beitedyr og kan nyttiggjøre seg beitemarkene i Ny forskrift for nasjonalparken har enkelte formule- nasjonalparken. ringer som er strengere enn gjeldende forskrifter for landskapsvernområdene. Forbudet mot jordbearbeiding Nullalternativet og nydyrking er nytt og reduserer teoretisk muligheten Kommuneplanen gir klare føringer om at kulturlandska- for utvikling av landbruket. Dette er imidlertid sammen- pet på Jomfruland og Stråholmen skal bevares. Forvalt- fallende med føringene i gjeldende forvaltningsplaner og ning og skjøtsel av områdene vil fortsatt bli regulert av vil ikke innebære endring av dagens praksis. forskrifter og forvaltningsplaner for verneområdene. Det innføres forbud mot motorferdsel på land. For nød- Arealene omfattes også av ordningen med utvalgte kul- vendig transport for landbruksdrift og skjøtsel innenfor turlandskap (UKL). sone A gjøres det unntak. Det er også gjort unntak for Hvis dagens situasjon med aktiv landbruksdrift opprett- opptak av tang og tare på angitte steder som ikke inngår holdes i tiden framover, vil konsekvensene for verneverdi- i sone A på Jomfruland og Stråholmen. ene innenfor landskapsvernområdene være ubetydelige. Mulighet for uttak av stein til steingjerder på Jom- En viktig forutsetning er imidlertid at tilskudd gjennom fruland fra rullesteinstranda begrenses til Tangbukta sør UKL opprettholdes. for Saltstein. Den enkelte gårdbruker er avhengig av å 64 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

hente stein til reparasjon av steingjerder. Ved å begrense Begrunnelse for vurderingen er: muligheten til ett sted og en eiendom, vil øvrige gårdbru- • Landbruksdriften vil i hovedsak kunne opprettholdes kere få redusert sine muligheter. Det er også usikkert og som i dag. Vernet vil i noen grad gi endrede forutset- det vil finnes nok velegnet stein på stedet. For bruksin- ninger med forbud mot for eksempel jordbearbeiding teressen gir begrensningen en negativ konsekvens. For og uttak av stein til steingjerder. Begrensningene verneverdien er konsekvensen positiv fordi transport og vil ikke være så store at det truer fortsatt drift med uttak av stein unngås på store deler av rullesteinstranda. dyrehold og beiting. Forenklinger i regelverk og økte Steingjerdene utgjør imidlertid sentrale elementer i det ressurser til forvaltning kan i noen grad oppveie ulem- verdifulle kulturlandskapet. Hvis rehabilitering av disse pene. hindres, vil det få negative konsekvenser for verdien knyt- • Retningslinjer og tiltak i utkast til forvaltningsplan vil tet til landskap og kulturminner. ivareta både verneverdiene og bruksinteressene gjen- Utkast til forvaltningsplan har retningslinjer for land- nom støtte til dyrehold, gjerder, regulering av beite og skapsvernområdene på Stråholmen som regulerer bruk av rydding av kantkratt under forutsetning av finansier- mineralgjødsel. Restriksjonen kan gi en negativ konse- ing. kvens for bruksinteressen. • Økte bevilgninger til tiltak vil understøtte fortsatt Vernet vil medføre en forenkling i regelverk som har landbruksdrift. Det er imidlertid avgjørende at driften betydning for landbruksdriften. Det blir en felles forvalt- opprettholdes på hele Jomfruland. Tilskudd bør også ningsplan for hele området. Utkast til plan inkluderer gis til tiltak på utsiden av verneområdene med sikte på også tiltaksplan med flere tiltak som skal bidra til å under- at gårdsbruk med dyrehold kan bestå. støtte drift med beitedyr som for eksempel gratis bruk av • Overvåkning og supplerende kartlegging av naturver- statens beitearealer (som i dag), tilskudd til beitedyr, gjer- dier som angis i tiltaksplan gir mulighet til å kartfeste der, slått, rydding av kantkratt og kjøp av tjenester. Det er sårbare arealer og tilpasse skjøtsel slik at verdiene også beskrevet program for overvåkning av sårbare arter, ivaretas. Tiltakene vil samlet sett bidra til bedre forvalt- gjengroing og slitasje, samt kartlegging av rødlistearter. ning av de biologiske verneverdiene. Under forutsetning av finansiering vil tiltakene gi en positiv konsekvens både for bruksinteresse og verneverdi. En profesjonell organisasjon med nasjonalparkforvalter i Ferdsel og bruk på Jomfruland og full stilling vil gi økte muligheter til en samordnet skjøtsel Stråholmen og overvåkning av verneverdiene innenfor nasjonalpark- Det er stor tilstrømming av besøkende og hytteeiere til området. Det vil ha avgjørende betydning at det etableres Stråholmen og Jomfruland. På Jomfruland er det i tillegg et godt samarbeid med grunneiere hvor deres praktiske fast bosetting med ca. 75 personer. erfaring og inngående lokalkunnskap utnyttes. Jomfruland er relativt lett tilgjengelig med fergeanløp 2-3 ganger pr. dag. Kragerøskjærgården har også en Vurdering rekke taxibåter. Tall fra bruksanalysen viser at 60 pro- Nullalternativet sent av alle besøkende kommer med egen båt. Om lag Konsekvenser for bruksinteressene og verneverdiene halvparten oppgir at de overnatter, de aller fleste i egen vurderes som ubetydelige. Det begrunnes med: båt ellet telt. Fordelingen mellom Jomfruland og Strå- • Føringer i kommuneplanen i Kragerø og ordningen holmen og Jomfruland er henholdsvis 61 og 34 prosent. med UKL tilsier at landbruksdriften på Jomfruland og De fleste besøkende besøker øyene om sommeren (70 Stråholmen vil bli opprettholdt. Dette forutsetter fort- prosent) eller våren (22 prosent). 40 prosent oppga i juli satt økonomisk støtte gjennom UKL og midler øremer- at de hadde besøkt området mer enn en gang i løpet av ket verneområdene. 2014 og at de også var der i 2013. Bakgrunnsmaterialet • Forvaltning og skjøtsel vil fortsatt være regulert av fra spørreundersøkelsen viser at godt over halvparten av forskrifter og forvaltningsplaner for verneområdene. de besøkende kommer fra steder utenfor regionen, med Arealene omfattes også av ordningen med utvalgte hovedvekt på Oslo og det sentrale østlandsområdet. kulturlandskap (UKL). Områder på Jomfruland som Et vern som nasjonalpark vil gi området økt oppmerk- ikke omfattes av dagens områdevern har relativt liten somhet. Erfaringer fra andre steder tilsier imidlertid at det betydning for landbruket og skjøttes etter samme å være nasjonalpark ikke automatisk bidrar til mer besøk. prinsipper som resten av øya. Nasjonalparken må fylles med opplevelser for å tiltrekke seg besøkende. Dette krever tilrettelegging av service- Vernealternativet og aktivitetstilbud og målrettet markedsføring. I hvilket Konsekvenser for verneverdiene vurderes som liten til middels positiv avhengig av økonomiske rammer. Bruk- sinteressene vil få ubetydelig til liten negativ konsekvens uten økte bevilgninger til tiltak, men liten positiv konse- Ferga Kragerø ved Tårnbrygga kvens med økte økonomiske rammer. august 2013 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 65 66 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

omfang besøk til området vil øke er avhengig av hvordan nalparkene, blant annet nasjonalparkstyrene, Innovasjon muligheten nasjonalparken representerer utnyttes lokalt, i Norge og reiselivsaktører lokalt og nasjonalt er involvert. kommunen og regionalt. Strategien skal gi nasjonalparkene en tydeligere felles Ved opprettelsen av nasjonalpark åpnes muligheter for identitet, som gir oss alle et likere bilde av hva en nasjo- å bli en del av nasjonale programmer med fokus på at nalpark er. Informasjonen skal bli bedre og på sikt skal verneområder skal gi grunnlag for sysselsetting og verdi- besøkende i parkene møte tilrettelegging og infrastruktur skapning i distriktene. etablert etter samme mal og med høy kvalitet. Miljødirektoratet er ansvarlig for flere prosjekter som er Det forutsettes at arbeidet som nå er i gang vil gi økt relevante i denne sammenheng: interesse for nasjonalparkene og trekke flere besøken- de. Det nødvendig for parkene å forberede seg og det Naturarven som verdiskaper er valgt ut fire piloter for besøksforvalting. Pilotene skal Formålet med prosjektet er å tilrettelegge slik at na- skaffe kunnskap om hvilke for deler av parkene som er turverdier kan brukes aktivt og bidra til samfunns- og spesielt sårbare og må skjermes for økt besøk. Det skal næringsutvikling, som er bærekraftig over tid. Arbeidet utvikles strategier for å håndtere og styre økt besøk, blant tar utgangspunkt i politisk målsetning om å øke bruken annet ved tilrettelegging og etablering av infrastruktur av verneområdene til reiseliv. Å formidle kunnskap om som innfallsporter til parkene for besøkende. Pilotarbei- naturarven, å ta bedre vare på den og tilrettelegge for økt det vil bidra til å skaffe verktøy som de andre nasjonal- bruk, har vært gjennomgående satsinger. 15 pilotprosjek- parkene kan bruke i tilsvarende arbeid seinere. Lokale ter ble satt i gang i prosjektet, som Miljødirektoratet hadde nasjonalparkstyrer og Miljødirektoratet vil samarbeide tett ansvaret for i perioden 2009-2013. I alt var 653 bedrifter i arbeidet med besøksforvalting. involvert i programmet. Totalt er det bevilget 110 millioner kroner til arbeidet fra Klima- og miljødepartementet og Nullalternativet Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det ble stilt Det finnes ikke statistikk som gir sikre holdepunkter for at krav om 50 prosent egenfinansiering fra aktørene som del- antall besøkende har økt de siste årene. Opplysninger fra tok. Viktige øvrige finansieringskilder har vært kommuner, lokale informanter tilsier imidlertid at besøket er økende fylkeskommuner og Innovasjon Norge. og at sesongen stadig utvides, det vil si at flere besøker Programmet er evaluert av Telemarksforskning. Rap- øyene utenom sommermånedene. Dette forklares med porten viser gode resultater. Prosjektene har skapt flere blant annet høyere standard på båter og at risiko for nyetableringer, økt omsetningen og gitt mange flere dårlig vær ikke lenger er avgjørende. besøkende. Evalueringen av programmet viser at de Bruksanalysen viser at de fleste er svært tilfredse som prosjektene som bygger videre på tidligere satsinger, har besøkende og at mange har et «kjærlighetsforhold» til gitt størst økonomisk verdiskaping. Lønnsomheten i de øyene. Dette tilsier også at det er sannsynlig med økt involverte bedriftene er sterkt varierende. Mange opererer besøk i årene fremover. For nullalternativet forutsettes en med små marginer. Følgende kriterier for å lykkes med liten øking i antall besøkende. produktutvikling og verdiskaping knyttet til naturverdiene Nullalternativet vil gi liten endring i forhold til dagens trekkes fram: situasjon og konflikter og utfordringer det er vist til • god lokal kunnskap om naturverdiene og evne til å bruksanalysen vil bestå. En hovedutfordring er at en stor formidle blant annet gjennom historiefortelling andel av ferdselen på Jomfruland skjer på Hovedveien • lokalt eierskap og forankring som går fra nord til syd. De fleste beveger seg nordover • tverrsektorielt samarbeid mellom frivillige, private, det til eikeskogen og Øytangen. Her går vegen gjennom flere offentlige og kompetansesektoren, på lokalt, regionalt gårdstun nær bolighus og fritidsbebyggelse. I regi av UKL og nasjonalt nivå er det igangsatt tiltak med å opparbeide en alternativ sti • bygge markedsorienterte nettverk mellom bedriftene mellom nord og sør og store deler av traséen er ryddet. • jobbe langsiktig - utvikling tar tid Konflikter med nærføring til fritidsbebyggelse har hindret fullføring av tiltaket. På Stråholmen er det tilsvarende Forskerne bak rapporten påpeker at det er behov for en konflikter med ferdsel nær private utearealer i det gamle nasjonal politikk for bred verdiskaping som samordner tunet. Fastboende føler seg fortrengt fra molo og bade- virkemidler og virkemiddelapparatet. Slik kan verdiska- strand. På begge øyene er det utfordringer med knapp- pingspotensialet i natur- og kulturarven utnyttes bedre og het på toaletter og søppelordning som ikke håndterer på en bærekraftig måte. mengden besøkende. Det finnes ikke konkrete planer for Miljødirektoratet kunngjorde midler til nye prosjekter i å avhjelpe forholdene. januar 2015. Naturverdiene vil fremdeles være truet av ferdsel og slitasje. Innenfor dagens landskapsvernområder, på Jomfruland Merkevarestrategi for nasjonalparkene og Stråholmen, og naturreservatene er det fokus på Miljødirektoratet leder arbeidet med ny merkevarestrate- forholdene og tiltaksplaner redegjør for tiltak og overvåk- gi. Offentlige og private aktører med interesser i nasjo- ning. Flere av tiltakene som utføres i regi av UKL har også Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 67 som formål å beskytte områder med sårbar natur, også Nasjonalparkområdet utgjør om lag en tredjedel av øya på utsiden av gjeldende områdevern. Det rapporteres om Jomfruland. Innfallsporten til området er de to ferge- forstyrrelse av fuglelivet på Kråka helt nord på Jomfruland. anløpene på østsiden som ligger flere hundre meter fra Dette håndteres i liten grad av gjeldende regelverk og kan eventuell nasjonalparkgrense. Ved Tårnbrygga ligger også bli en negativ konsekvens av 0-alternativet. øyas gjestehavn. Det samme gjelder Stråholmen hvor Rullesteinstranda fra Saltstein og sørover er ikke under- besøkende kommer til moloen eller Østre øya som begge lagt områdevern etter naturmangfoldloven. Det sentrale ligger på utsiden av fremtidig nasjonalpark. Mer besøk til partiet inngår i reguleringsplan. Det fremgår av regule- nasjonalparkområdet vil derfor berøre flere arealer enn de ringsbestemmelsene at området er underlagt et spesielt som blir underlagt vern. Det er også usikkert om besøken- vern i forhold til vegetasjon og geologi, og at inngrep i de vil oppfatte at nasjonalparken ikke omfatter hele øya og fjerning av rullestein og masser skal unngås. Skager- Jomfruland. På bakgrunn av navnevalget hadde det vært akstrand lengst sør, som ikke inngår i reguleringsplan, er naturlig. Verneverdiene knyttet til kulturminner, landskap i kommuneplanen merket med «båndlagt etter lov om og kvartærgeologi strekker seg langt på utsiden av verne- naturvern». Dette er antagelig formelt feil, men bekrefter grensen. Det er helheten og kontrasten mellom øyas ulike inntrykket av folks generelle oppfatning om at stranda er deler som skaper det unike natur- og kulturdokumentet. vernet og at det er forbud Mange som besøker områ- mot fjerning av stein. På det i dag, beveger seg anta- grunnlag av føringer både i gelig ikke så langt som fram reguleringsplan og kom- til nasjonalparkgrensen. muneplan er det grunn til Dagens utfordringer, med at Dagens utfordringer, å forutsette at kommunen hovedtyngden av ferdselen på med at hovedtyngden av ikke vil tillate noen form for Jomfruland skjer nordover langs ferdselen på Jomfruland inngrep. Det er imidlertid en skjer nordover langs realitet at det stadig gjøres Hovedveien, vil bestå Hovedveien, vil bestå. mindre inngrep i stranda i Besøk om våren for å se form av vardebygging og hvitveisblomstringen i graving av solgroper. Enkelte hytteeiere har bygget stein- eikeskogen er et eksempel på en aktivitet som kan øke gjerder som strekker seg ned på selve stranda. Mange hvis området får mer oppmerksomhet. For å hindre at alle har også mindre båter som trekkes opp på stranda. I den besøkende følger Hovedveien, må det gjøres konkrete forbindelse etableres renner i vannkanten. Inngrepene i tiltak med kanalisering av ferdsel. Forslag til forvaltnings- området kan over tid endre det karakteristiske landskapet plan har målsettinger om at det ikke skal være uaksepta- med strandvollene og vil utgjøre en negativ konsekvens bel forstyrrelse av fastboende og hytteeiere. I tiltaksplan for landskapsverdi og områdets store betydning som inngår utarbeidelse av sti- og skiltplan for nasjonalparken naturdokument. med tilgrensende områder. Ett av tiltakene er to paral- Naturbeitemarkene ved Vestre Saltstein, vurdert som lelle turveger i nordlige områder. Under forutsetning naturtypelokaliteter med nasjonal/regional verdi, inngår av at tiltaket gjennomføres, vil ferdsel på Hovedvegen heller ikke i dagens områdevern og omfattes ikke av kunne avlastes noe. Tiltaket berører arealer på utsiden av forvaltningsplanen for Jomfruland landskapsvernområ- nasjonalparken og krever fremføring av stier over priva- de. Området ligger relativt nær de sentrale partiene av te eiendommer. Så langt har forsøk på å gjennomføre Jomfruland lett tilgjengelig fra Tårnbrygga, og kan ved tiltaket ikke ført fram, selv om Kragerø kommune har gitt økt tilstrømning være utsatt for slitasje i form av tråkk klare signaler. og etablering av sitte- og bålplasser. Dette kan gi negativ For å redusere ferdselen i de nordlige områdene, er det konsekvens for verneverdiene. antagelig like viktig å kanalisere ferdselen til andre steder på øya, fortrinnsvis sørover. Dette krever at det etableres Vernealternativet aktivitetstilbud, som for eksempel merkede rundløyper Det er lagt til grunn at tilstrømning til området over tid vil og sitte/bålplasser eller andre attraksjoner i sør. Tiltakspla- øke selv om det knytter seg usikkerhet til forutsetningen. nen har forslag om utbedring av stier ved Skadden og på Erfaringer fra andre nasjonalparker viser at opprettelsen rullesteinstranda. Dette er positive tiltak som kan bidra til utløser lokalt og regionalt engasjement med sikte på å å trekke ferdselen sørover. Skilting og merking av stier vil tiltrekke besøkende til området. Sentrale myndigheter også bidra til at besøkende i større grad beveger seg på har, på grunnlag av politiske føringer, betydelig fokus på utsiden av dagens hovedvegnett. at nasjonalparker skal gi grunnlag for sysselsetting og Tiltaksplanen har forslag om oppgradering av toaletter verdiskapning i distriktene. Hvis denne strategien lykkes, flere steder på Jomfruland og nyetablering på Stråhol- vil et av resultatene bli mer besøk. Det presiseres imidler- men. I tillegg nevnes tømming av søppel på Jomfruland. tid at utviklingen i hovedsak vil være avhengig av lokale Under forutsetning av at søppel blir tømt oftere på hele initiativ. Jomfruland, er dette tiltak som vil redusere eventuelle ne- 68 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

gative konsekvenser ved økt besøk. Søppel er i bruksana- Det legges imidlertid opp til ferdselsforbud på vår og for- lysen også fremhevet som en konflikt på Stråholmen. Ved sommer i alle områder som er viktige for fuglelivet. Ved økt besøk må dette håndteres også her. Sandbakken planlegges særskilte informasjonstiltak. Det er en målsetting at deler av nasjonalparken skal ha Nye tiltak og eventuell etablering av attraksjoner og fullverdig universell utforming og det angis tiltak på stier aktivitetstilbud innenfor nasjonalparkområdet må god- blant annet rundt Tårntjenna, i tillegg til skilting med PCS kjennes av forvaltningsmyndigheten. Sentrale myndig- symboler og blindeskrift. Forvaltningsplanen peker på heter har gitt føringer om at det skal tilrettelegges for økt behov for tiltak også på utsiden av nasjonalparken, men besøk i nasjonalparkene, men at dette ikke skal gå på presiserer at ansvaret ikke ligger til nasjonalparkforvalt- bekostning av verneverdiene. Erfaringer fra andre nasjo- ningen. nalparker, som Færder og Ytre Hvaler, vil være verdifulle Forslag til forskrift og retningslinjer legger begrensnin- ved planlegging og gjennomføring av nye tiltak. Det ger på hytteeieres bruk av rullesteinstranda på Jomfruland forutsettes at tiltak blir planlagt med særlig fokus på at ved at det innføres generelt forbud mot inngrep. Det er verneverdiene ikke skal skades. Bevisst lokalisering av nye imidlertid gjort unntak for opplag og utsetting/opptak av tilbud kan få positive konsekvenser for sårbare arealer småbåter på inntil 14 fot, samt skånsomt vedlikehold av fordi ferdsel flyttes til andre områder. utsettingssteder. På Stråholmen er vernegrensa tilpasset Hvis det er aktuelt å etablere nasjonalparksenteret på dagens opplagssted for båter. Forbud mot bygging av Jomfruland, kan lokaliseringen brukes bevisst til å kana- steingjerder, som ikke har betydning for dyrehold, kan lisere ferdsel. For å avlaste den nordre delen av øya, ville neppe angis som en negativ konsekvens. Dette er i strid en lokalisering i sør vært et godt alternativ med mulig med bestemmelser i gjeldende reguleringsplaner og for positiv konsekvens både for verneverdiene og bruksverdi. øvrig til hinder for andres bruk av stranda. Opprettelse av nasjonalparksenter i nord, for eksempel Samlet vurderes foreslåtte tiltak som positive for bruk- på Øytangen, ville bli en stor utfordring fordi det blir økt sinteressene. Det stilles imidlertid spørsmålstegn ved om ferdsel på Hovedveien og ferdselen trekkes nordover og tiltakene på utsiden av verneområdene vil være tilstrekke- nær øyas aller mest sårbare arealer. Konsekvensen kan bli lige for å hindre forsøpling og forstyrrelse av fastboende negativ både i form av potensiell forstyrrelse av fastboen- og hytteeiere. Dette gjelder både kanalisering av ferdsel de og hytteeiere og økt trussel mot de store verneverdie- og renovasjonsordning på både Jomfruland og Stråhol- ne i nord. men. Verdien av tiltak for universell utforming reduseres På Stråholmen er forslag til nasjonalparkgrense lagt på også hvis selve området ikke er universelt tilgjengelig. utsiden av bebyggelsen. For det gamle tunet innebærer Forslag til forvaltningsplan inneholder mange målsettin- det ingen endring, men hytterekka med 13 hytter ligger ger og forslag til tiltak som vil ha betydning for å ivareta innenfor dagens landskapsvernområde og omfattes av verneverdiene. De viktigste er i denne sammenheng: gjeldende forskrift. Denne forbyr alle inngrep som i ve- • Trykt informasjonsmateriell med kart og informasjons- sentlig grad kan endre landskapets art eller karakter, her- punkt ved innfallsportene og på fergene under oppføring av bygninger. Forvaltningsplanen angir • Skiltplan med merking av stier, informasjonsskilt om viktige naturverdier med rike kantkratt og hekkende fugl. ferdselsforbud i sone B, skilt om trusler mot naturverdi- Kantkrattene skal opprettholdes på dagens nivå med ene, eget skilt ved Sandbakken. forsiktig manuell rydding. Landskapsanalysen påpeker at • Kanalisering av ferdsel ved Saltstein og Skadden. det, på tross av mange enkelthytter, er trekronene som • Etablering av sitte- og bålplasser. preger øyas silhuett i fjernvirkning. Når området ikke len- • Fjerning av fremmede arter som rynkerose. ger skal ha noen form for vern, vil utviklingen bli styrt av • Målsetting om at de naturlige kvartærgeologiske for- kommuneplanens bestemmelser. Denne er restriktiv når mene på rullesteinstranda og strandvollene på utsiden det gjelder nybygg og utvidelse av dagens hytter, men vil av Jomfruland skal bevares og at tilfeldige byggverk ikke være til hinder for at vegetasjonen mellom hyttene ikke skal redusere natur- og opplevelsesverdien. fjernes og at markdekket erstattes med plen. Det vil ha • Supplerende kartlegging av naturtyper og rødlistearter negativ konsekvens både natur- og landskapsverdi. i verneområdene vil gi økt mulighet for å beskytte de Situasjonen på Jomfruland er ikke helt sammenlignbar mest sårbare arealene. fordi hytteområdet som grenser inn mot nasjonalpark- • Overvåkning av rødlistearter, gjengroing, slitasje, beite- området ikke har noen form for vern i dag. Også her har trykk og forstyrrelse av fuglelivet. randsonen til nasjonalparken med hytterekka langs rullesteinstranda stor betydning for opplevelsen av landskap Selv om ferdselen i nasjonalparken øker, vurderes det og kvartærgeologiske former. Landskapsanalysen viser som relativt liten fare at verneverdiene skal bli vesentlig til at vegetasjonen i stor grad er bevart mellom hyttene truet. Store deler av området er relativt robust og vil tåle og at bebyggelsen, med enkelte unntak, ikke dominerer økt ferdsel til fots. Unntak er blant annet Sandbakken og landskapsbildet. Opprinnelig markdekke og de karak- strandsonen nordover hvor åpne sandarealer er sårbare. teristiske strandvollene er også bevart rundt og mellom Fuglelivet er også utsatt for forstyrrelse i hekkeperioden. hyttene. Endringer i området vil ha negativ konsekvens Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 69

Båt- og badeliv på Skratta juli 2013. for verneverdiene. Dette utløses imidlertid ikke av det nye • Forenklinger i regelverk og økte ressurser til forvaltning vernet som nasjonalpark. vil gi bedre forutsetninger for å ivareta verneverdiene. • Målsettinger og tiltak i utkast til forvaltningsplan vil Vurdering ivareta verneverdiene. Dette har særlig stor betydning Nullalternativet for arealer som ikke inngår i dagens verneområder, Konsekvenser for bruksinteressene vurderes som ubety- men også for andre sårbare arealer. Informasjon og delige, mens konsekvenser for verneverdiene vurderes skilting vil bidra til at besøkende tar hensyn. Overvåk- som liten negativ. Dette begrunnes med: ning og supplerende kartlegging av naturverdier gir • Nullalternativet medfører liten endring av dagens situ- mulighet til å kartfeste sårbare arealer og gjennomføre asjon. Mer besøk kan gi svakt negativ konsekvens som tiltak slik at verdiene ivaretas. forsøpling og forstyrrelse av fastboende og hytteeiere. • En rekke tiltak som foreslås gir positiv konsekvens Dette forutsettes oppveiet av pågående arbeid med for bruksinteressene. Dette gjelder tilrettelegging for kanalisering av ferdsel i regi av UKL. universell utforming, informasjon og merking av stier, • For dagens verneområder vil forvaltning og skjøtsel kanalisering av ferdsel, nye toaletter, fjerning av søppel være regulert av forskrifter og forvaltningsplaner. mm. Det er imidlertid en stor utfordring at tiltak, spesielt Områder på Jomfruland, med Saltstein og rullestein- på Jomfruland, også må omfatte arealer på utsiden av stranda, som ikke omfattes av dagens områdevern, har nasjonalparken. Alle tiltak krever tilskudd av offentlige imidlertid verneverdier som kan bli truet av ferdsel og midler. Uten finansiering av tiltak vil utfordringene med uønskede inngrep i områder med rullestein og slitasje uønsket forstyrrelse og forsøpling på utsiden av nasjo- på naturbeitemarker. nalparkgrensen tilta ved økt tilstrømning til området.

Vernealternativet Bygge- og servicenæring på Jomfruland Konsekvenser for verneverdiene vurderes som liten/ Bygge- og servicenæringen på Jomfruland omfatter blant middels positiv avhengig av økonomiske rammer. Bruk- annet byggmesterfirma, møbeltapetserer, café, utstillinger sinteressene vil få liten negativ konsekvens uten økte og museum, taxibåter, campingplasser og gårdsturisme bevilgninger til tiltak, men liten positiv konsekvens med med utleie av ferieleiligheter. økte økonomiske rammer til tiltak også på utsiden av nasjonalparkgrensen. Begrunnelse for vurderingen er: 70 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

Nullalternativet områdevern som gir restriksjoner. Kommune-planens Det forventes små endringer i grunnlaget for bygge- og føringer åpner ikke for økt aktivitet. servicenæringen på Jomfruland. Fast bosetting og besøk • Grunnlaget for næringsvirksomhet opprettholdes til øya vil fortsatt gi grunnlag for å opprettholde dagens uendret. virksomheter. Byggeaktiviteten er liten når det gjelder nybygg fordi Vernealternativet gjeldende planverk er restriktivt på hele øya. Det utføres Konsekvensene for verneverdiene vurderes som ubety- imidlertid kontinuerlig oppgradering og vedlikeholdsar- delige. Konsekvenser for bruksinteressene vurderes som beider på hus og hytter. Mange hytter har relativt enkel ubetydelige hvis det ikke etableres nye attraksjoner og standard og det vil være et marked for denne type arbei- aktivitetstilbud på Jomfruland. På bakgrunn av betydelig der også i tiden framover. Arbeider på driftsbygninger på potensiale for ny virksomhet og aktivitet ved etablering av gårdsbruk inngår i tiltak som finansieres gjennom UKL. nasjonalpark vil konsekvensen kunne bli middels positiv. Det presiseres at dette forutsetter at mulighetene utnyt- Vernealternativet tes lokalt og at det oppnås økonomisk støtte gjennom Vernealternativet medfører at det innenfor nasjonalpar- nasjonale ordninger. I tillegg må kommuneplanen endres kens grenser blir generelt forbud mot bygge- og an- slik at det legges til rette for utvikling. leggsvirksomhet. Konsekvensen er imidlertid liten fordi et meget begrenset antall bygninger inngår i verneområdet. Kunnskapsformidling og attraksjonskraft Alle berørte bygninger på Jomfruland ligger innenfor Bruksanalysens spørreundersøkelse viser at området gjeldende landskapsvernområde hvor det også i dag be- oppfattes som meget attraktivt i dag. Dette gjelder både stemmelser om at utforming og utseende på eksisterende hytteeiere og besøkende. bygninger ikke må endres vesentlig. Forslag til ny forskrift Mange, ca. 50 prosent, oppgir naturopplevelser eller med retningslinjer åpner for at det etter søknad kan gis nærhet til vakkert kulturlandskap som en hovedårsak til tillatelse til tilbygg på inntil 10 kvadratmeter tilbygg i besøk, mens om lag 25 prosent angir rikt biologisk mang- forbindelse med innlegging av vann og avløp når samlet fold eller geologisk nasjonalarv. Andelen som kom med bebygd areal på eiendommen ikke overstiger 80 m2 etter en forening eller klubb, som botanikere eller fugletittere tilbygg og tilbyggets høyde ikke overstiger 4,5 meter over utgjorde ca. 5 prosent. naturlig terreng. Dette tilsier at det fremdeles vil være visse muligheter til å oppgradere hytter, også på innsiden Nullalternativet av vernegrensen, selv om de fleste av hyttene er større Kunnskapen om stedets verneverdier er antagelig relativt enn den arealgrensen i dag. begrenset. Det finnes brosjyrer og en instruktiv utstilling Et nasjonalparksenter vil gi muligheter for oppdrag til ved fyrene på Jomfruland som formidler historien om lokal byggenæring. Omfanget vil avhenge av ambisjons- øyas dannelse. Her gis også informasjon om Geoparken nivået for et slikt senter. Det kan være snakk om alt fra og andre verneverdier som flora og fugleliv. Innenfor na- enkel tilrettelegging i en eksisterende bygning til et flott sjonalparkgrensen er det informasjonstavler om Geopar- nybygg til flere 10-talls millioner. ken ved Tangbukta på Jomfruland og på Stangnes, som Etablering av ny bebyggelse vil være avhengig av at det ligger på fastlandet. gjøres endringer i kommuneplanen for Kragerø kommune. Det er et generelt inntrykk at de aller fleste som ferdes Økt besøk til området vil gi grunnlag for å utvikle service- på Jomfruland og Stråholmen har respekt for øyenes funksjoner knyttet til transport, overnatting, gårdsturisme, verneverdier. Ferdselsforbudet i fuglereservatene bidrar til bespisning, utstillinger og nye aktivitetstilbud. Utvikling en generell kunnskap om fuglelivet, men det er ikke alle av gårdsturisme vil også ha betydning for å opprettholde som respekterer forbudet. Det er en alminnelig oppfatning landbruksdriften på øya. Nasjonale myndigheter har fokus at det er forbud mot å fjerne stein fra rullesteinsområdene. på at verneområder skal gi grunnlag for sysselsetting og Det foreligger ingen planer eller andre trender som verdiskapning i distriktene. Det vil også være mulig å søke skulle tilsi at områdets attraktivitet eller funksjon som om midler til planlegging og gjennomføring av prosjekter. kunnskapsformidler vil endre seg i tiden framover. Omfanget av utvidet virksomhet og verdiskapning vil være helt avhengig av i hvilken grad mulighetene nasjonalparke- Vernealternativet tableringen gir utnyttes lokalt og regionalt. Opprettelse av nasjonalpark vil få mye oppmerksomhet både lokalt, regionalt og nasjonalt. Utviklingen i andre Vurdering nasjonalparker viser dette. Både Ytre Hvaler og Færder Nullalternativet nasjonalpark har nylig fått sendetid på riksdekkende Konsekvenser for bruksinteressene og verneverdiene fjernsyn med til dels omfattende informasjon om områ- vurderes som ubetydelige. Dette begrunnes med: denes verneverdier. Alle nasjonalparker har egen hjem- • Verneverdiene trues i liten grad av bygge- og ser- meside med opplysninger om verneverdier og aktivitets- vicenæringen fordi disse omfattes av gjeldende tilbud. Det arbeides for tiden med et nasjonalt prosjekt Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 71 med merkevarebygging. Noe av formålet er å gi nasjonal- Det foreligger ikke tellinger av antall besøkende ute i parkene i Norge en tydeligere felles identitet. parken. Inntrykket er at det er svært mye mennesker på Samarbeid med andre nasjonalparker kan gi betydelig fine sommerdager. Det ligger en teltplass innenfor par- «drahjelp» i arbeidet med å øke nasjonalparkens rolle kens grenser. Denne har fått økt utenlandsk besøk etter som kunnskapsformidler og attraksjonskraft. at nasjonalparken ble åpnet. Ytre Hvaler nasjonalpark er opprettet samtidig og I regi av Færder nasjonalpark, som ble opprettet i 2013, ”vegg-i-vegg” med Kosterhavet nationalpark i Sverige. arbeides for tiden aktivt med prosjekter og tiltak, blant Til sammen utgjør disse områdene nesten 750 kvadrat- annet med etablering av nasjonalparksenter. Senteret vil kilometer kystnære og marine områder. Det særegne inneholde følgende: kystlandskapet i de vernede områdene har lite infrastruk- • Resepsjon på 43 kvadratmeter. tur og domineres av svaberg og vindpåvirket kystskog. • Atrium med plass til 60 personer. Kan brukes til for Det biologiske mangfoldet er stort og omfatter mange eksempel undervisning. artsgrupper. Også sjøbunnen er variert og rik, med grun- • Restaurant på 103 kvadratmeter, pluss kjøkken (46 ne ålegrasenger, hardbunnsområder og dyp ned mot 470 kvm) og bar (25 kvm). meter, dominert av salt og kaldt dypvann som kommer • I tillegg blir det avsatt arealer til kontorer til nasjonal- inn fra Skagerrak. Flere parkforvalter. Statens na- kaldtvannskorallrev finnes, turoppsyn vil trolig også ha og spesielle bunnfrednings- en base i lokalet. Vestfold regler gjelder. Sjøpattedyr fylkeskommune har tatt in- som niser og sel observeres Vestfold fylkeskommune har itiativ til prosjektet «Færder ofte, og det er egne regler tatt initiativ til prosjektet «Færder nasjonalpark – kunnskap og som verner sjøfugler og nasjonalpark – kunnskap og næring». Budsjettet er på yngleområder for sel. 425 000 kr. Det gjennomfø- Nasjonalparksenteret næring» res for tiden en strategipro- ligger i Skjærhalden, som sess for næringsutvikling er kommunesenter i Hvaler i randsonen av Færder kommune, rett på utsiden av nasjonalparken. Senteret er Nasjonalpark. Det er definert fire delprosjekter: anlagt i et eksisterende bygg med relativt lave kostnader • Merking i sjø: Utarbeide innspill til kommunene og til etablering (ca. 0,5 mill. kr) og er et av Norges 15 auto- staten om merking av skjær, grunner og plasser for riserte nasjonalparksentre. Senteret har som mål å bedre landligge/ankring, med tanke på økt trafikk; spesielt av forståelsen for kystens verdier og ønsker å bidra til kunn- fritids- og lystbåter skap og forskning, og vil være et naturlig knutepunkt • Merking og kommunikasjon: Kartlegge behov for for ulike interessegrupper i nasjonalparken. På senteret fysisk merking og bruk av kommunikasjonskanaler finnes utstilling med tekst og bilder, eksempler på fore- • Merkevaren: Utvikle grunnlag for merkevarestrategi komster fra naturen i nasjonalparken og bildeframvisning • Kunnskap og rammer: Kartlegge næringslivets ønsker, på skjerm. I Lilleputtsenteret i havnen finnes det også et behov og satsningsvilje og samlet potensial. Beskrive utendørs akvarium som gir et lite innblikk i livet under muligheter og forutsetninger for å lykkes med næring havoverflaten. Besøkstallene til nasjonalparksenteret har hatt følgende utvikling: Kosterhavets nationalpark i Sverige og Thy nationalpark i 2009: 1 700 Danmark rapporter begge om økt besøk etter at parke- 2010: 7 700 ne ble åpnet. Kosterhavet regner med at det nå er over 2011: 7 600 500 000 besøkende pr. år. Et nylig estimat for Thy er ca. 2012: 8 500 1,2 millioner besøkende pr. år. I 2005 var besøkstallet 2013: 8 900 estimert til å være rundt 800 000, slik at det har vært en 2014: 9 200 økning etter området fikk nasjonalparkstatus. De siste årene har derimot antall besøkende vært relativt stabilt. Senteret mottok i løpet av 2014 nærmere 20 skoleklasser, Dette kan blant annet skyldes endring av fergeruter. 50 grupper og 15 turistbusser. Studien av andre nasjonalparker viser at det stor I tillegg er Lilleputtsenteret meget godt besøkt, med forskjell på investeringsnivå ved etablering av parkene. anslagsvis 100 000 besøkende hvert år. Et generelt inntrykk er at mer besøk i første rekke ikke Samtidig med åpning av nasjonalparken ble det oppret- genereres av opprettelsen av nasjonalpark, men av grad tet stilling som naturveileder og oppsynsmann som begge av tilrettelegging og tilbud på aktiviteter. Det er derfor på er ansatt i SNO. Nasjonalparkforvalteren understreker denne bakgrunn vanskelig å fastslå om områdets attrak- den store betydningen av disse stillingene. Naturveileder sjonskraft vil øke ved vernealternativet. bidrar vesentlig til informasjon og formidling, spesielt til Når det gjelder nasjonalparken som kunnskapsformid- grupper som skoleklasser ler, viser eksemplene fra andre parker at det satses bety- 72 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

delig på informasjon om de verneverdiene den enkelte skapsseminarene på Stråholmen er i så måte et godt park representerer. Det finnes gode forbilder og maler for eksempel. hvordan dette arbeidet bør legges opp. Dette arbeidet krever også at det tilføres ressurser utover «grunnpakka» Nasjonalparksenter som ytes ved opprettelse av nasjonalpark. Ansettelse av Etablering av nasjonalparksenter vil ha stor betydning egen naturveileder vil kunne ha avgjørende betydning. for nasjonalparkens rolle som kunnskapsformidler. Erfaringene fra Ytre Hvaler viser at «stort og dyrt» ikke Vurdering av forslag i utkast til forvaltningsplan er nødvendig, men at det er viktig å fylle senteret med I utkast til forvaltningsplan inngår forslag til tiltaksplan. innhold som skaper interesse. Lokalisering av senteret er Flere av tiltakene, som trykt informasjonsmateriell med avgjørende for besøk og hvilke grupper en når fram til. kart, informasjon på fergene, informasjonspunkt ved inn- En lokalisering på Jomfruland vil kunne gi mange positive fallsporter, informasjons- ringvirkninger med positive skilt om ferdselsforbud og konsekvenser for nærings- verneverdier for eksempel utvikling. Det er likevel liten på Sandbakken, vil uten tvil Forslaget inneholder relativt få tvil om at en lokalisering bidra til økt kunnskap og på fastlandet, for eksempel respekt for verneverdiene i tiltak som gir grunnlag for nye nær fergekaia i Kragerø, nasjonalparken. Virkningen opplevelser for besøkende vil gi mulighet til å nå fram vil være at folk i større grad til betydelig flere. Tilgjen- tar hensyn og innretter gelighet med bil, buss og sin adferd slik at sårbare offentlig kommunikasjon arealer ikke skades. er sentralt, det samme gjelder potensialet for helårsdrift. Forslaget inneholder relativt få tiltak som gir grunnlag Senteret kan bli et besøksmål for skoleklasser og andre for nye opplevelser for besøkende. Det skal opprettes flere grupper fra hele regionen og ikke bare et tilbud for dem merkede stier og bål/sitteplasser. Dette er positive tiltak, som allerede har bestemt seg for å besøke nasjonalpar- men ikke egnet til å gjøre området vesentlig mer attraktivt. ken. Forvaltningsknutepunktet kan også legges til samme Med unntak av informasjonstiltak foreslås det ikke tiltak sted, slik løsningen er i mange andre nasjonalparker. på utsiden av selve nasjonalparkområdet. Spesielt på Vurdert på bakgrunn av nasjonalparkens rolle som kunn- Jomfruland vil dette være en utfordring. Adkomstsonene skapsformidler, vil en slik lokalisering ha størst potensiale både ved Tårnbrygga og Aasvikbrygga er preget av visu- for positiv konsekvens. elt skjemmende partier. Mangelfullt renovasjonssystem er også en utfordring. For å gjøre Jomfruland nasjonalpark Vurdering til et virkelig attraktivt besøksmål må det avsettes midler Nullalternativet til tiltak på utsiden av vernegrensen. Konsekvenser for bruksinteressene og verneverdiene De konkrete skjøtselstiltakene i forslag til forvalt- vurderes som ubetydelige. ningsplan er i stor grad preget av hensynet til biologiske verneverdier. Et eksempel på dette er eikeskogen på Jom- Vernealternativet fruland hvor det fremgår at «Grov, død ved av eik og ved Konsekvensene for verneverdiene vurderes som liten til av hassel skal bli liggende». Dette vil ikke bidra til å skape stor positiv avhengig av omfang av bevilgninger. Dette de attraktive skogbildene som appellerer til folk flest. Det begrunnes med: bør vurderes om en sone nærmest vegen kan ha en mer • Vernet vil medføre bedre informasjon om verneverdi- parkmessig behandling. Når det gjelder hasselskogen er ene og den generelle kunnskapen i befolkningen vil det utelukkende fokus på gammel hasselveds betydning øke. Etablering av nasjonalparksenter vil åpne mulighe- for det biologiske mangfoldet. Det er tidligere kulturmark ten til å nå ut med informasjon til flere enn dem som hvor det har foregått produksjon av hasselnøtter. Foryn- besøker parken. gelse av et mindre parti av hasselskogen med informasjon • Konkrete tiltak med kanalisering av ferdsel, skilting i om den historiske hasselproduksjonen er et eksempel på terrenget og informasjon på ferger og ved innfallspor- en mulig attraksjon. ter vil bidra til økt respekt for verneverdiene slik at folk Det er et stort potensiale for å tilrettelegge for ulike tilpasser sin adferd. aktiviteter som kan gjøre nasjonalparken attraktiv. Dette • Tilrettelegging av aktivitetstilbud som har særlig fokus er helt avhengig av hvordan muligheten gripes lokalt, på på verneverdiene vil gi økt positiv konsekvens. Dette øyene Jomfruland og Stråholmen, og i kommunen. En gjelder spesielt hvis det også opprettes stilling som forutsetning er at utbygging og tilrettelegging av virk- naturveileder og økt tilsyn med at ferdselsforbud og somheter som vil kunne medføre konflikt i forhold til andre bestemmelser overholdes. verneverdiene unngås. Utnyttelse av lokal kunnskap og erfaring er sentralt i denne sammenheng. Kulturland- Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 73

Konsekvenser for bruksinteressene vurderes som Ingen/ ningsplaner slås sammen. Forslag til nytt regelverk er om- ubetydelig - liten positiv avhengig økte bevilgninger/in- fattende og vil tilsynelatende medføre større grad av be- vesteringer. Dette begrunnes med: stemmelser som er juridisk bindende. Dette kan gi negativ • Opprettelse av nasjonalpark vil ikke gjøre området konsekvens hvis mulighet for lokal tilpasning og fleksibilitet utpreget mer attraktivt for besøkende hvis det ikke svekkes. For områder som ikke er vernet i dag, innebærer gjennomføres tiltak utover det som er angitt i verne- verneforslaget en innskjerping. Det innføres begrensninger forslaget. Mangel på tiltak på utsiden av vernegrensen på motorisert ferdsel og inngrep på rullesteinstranda, også bidrar til dette. henting av stein til vedlikehold av steingjerder. For verne- • Nasjonalparken vil representere en betydelig mulighet verdiene gir dette positiv konsekvens, mens bruksverdi for for å etablere nye attraksjoner og aktiviteter som kan tradisjonelt landbruk kan bli noe negativ. gi grunnlag for lokal verdiskapning og sysselsetting. Nasjonalparken vil bli inndelt i soner. Innenfor sone A foreslås det mange unntak fra generelle forbud for å 6.3.7 Oppsummering og sammenstilling legge til rette for fortsatt landbruksdrift. For å imøtekom- Oppsummering me lokalt ønske om nydyrking av arealer på Stråholmen, Verneforslaget vil medføre utvidet vern sammenlignet opprettes det to landskapsvernområder. med dagens situasjon. Den største forskjellen er at store Verneforslaget følger godt opp registrerte trusler og sjøområder og et stort antall holmer og skjær vil inngå i konflikter som er påpekt i bruksanalysen. For verneverdi- nasjonalparken. Mange holmer og skjær er vernet som ene vil forslaget gi positiv konsekvens. Tiltak som foreslås naturreservater i dag og flere inngår i Skjærgårdsparken begrenses imidlertid i stor grad til områder som ligger på hvor adferdsregler begrenser annen bruk enn friluftsliv. innsiden av nasjonalparkgrensen. Det er i konsekvens- Kommuneplanen for Kragerø kommune legger i svært utredningen forutsatt at opprettelse av nasjonalpark vil liten grad opp til tiltak innenfor nasjonalparkområdet. medføre noe mer besøk til området. Spesielt på Jom- Planen har klare føringer om at kulturlandskapene på fruland, hvor nasjonalparken bare vil omfatte en tredjedel Jomfruland og Stråholmen, som er av nasjonal verdi, må av arealet, vil mer ferdsel berøre hele øya. For å unngå opprettholdes. negative konsekvenser med fortsatt forstyrrelse av fast- Jomfruland og Stråholmen er med i Utvalgte kultur- boende og hytteeiere og forsøpling av arealer på utsiden landskap i jordbruket som omfatter 22 områder fordelt av vernegrense, må det i større grad angis tiltak på øyas over hele landet. Gjennom ordningen mottas økonomiske sentrale og mest beferdede områder. tilskudd til mange ulike tiltak, for eksempel inngjerding, Et generelt inntrykk, basert på erfaringer fra andre rydding og vedlikehold av slåtteenger og beiter. Dette nasjonalparker, er at mer besøk i første rekke ikke gene- har stor betydning for å opprettholde landbruksdriften reres av opprettelsen av nasjonalpark, men av grad av som i utgangspunktet har svært marginale forhold. tilrettelegging og tilbud på aktiviteter. Med utgangspunkt For øyene Jomfruland og Stråholmen vil nasjonalparken i politisk målsetning om å øke bruken av verneområdene i stor grad omfatte arealer som inngår i gjeldende områ- til reiseliv, har Miljødirektoratet støttet prosjekter for å devern med landskapsvernområder på begge øyene og tilrettelegge slik at naturverdier kan brukes aktivt og bidra tre naturreservat, ett på Stråholmen og to på Jomfruland. til samfunns- og næringsutvikling, som er bærekraftig Rullesteinstranda og Vestre Saltstein på Jomfruland, som over tid. Å formidle kunnskap om naturarven, å ta bedre ikke omfattes av dagens verneområder, inngår i det fore- vare på den og tilrettelegge for økt bruk, har vært gjen- slåtte nasjonalparkområdet. nomgående satsinger. Omfang av økonomisk støtte til nasjonalparken kan Vernet utløser store muligheter for lokal satsing og ikke angis med sikkerhet. Dette vil avhenge av politiske det finnes mange gode forbilder for hvordan tilbud kan vedtak, men det vil uansett bli gitt tilskudd til etablering utvikles. Prosjekter som følger opp nasjonale føringer om av ny forvaltning og lønn til nasjonalparkforvalter. Det vil aktiv og bærekraftig utnyttelse av verneverdiene, vil også også bli gitt tilskudd til opprettelse og drift av nasjonal- kunne få vesentlig andel av offentlig støtte. Avhengig av parksenter. Støtte til konkrete tiltak ute i verneområdene omfang av nye tiltak vil konsekvensen av vernet kunne vil avhenge av søknader som fremmes, men ligger i andre bli betydelig mer positiv. Dette vil kreve godt samarbeid parker i 2014 på 700 – 900 00 kr. mellom forvaltningsmyndighet og lokale aktører og evne Verneforslagets forslag til nye forskrifter og forvaltnings- til utvikling av tiltak som gir økt verdiskapning og syssel- plan er i stor grad basert på gjeldende regelverk og planer. setting, samtidig som verneverdiene sikres og utvikles. Nasjonalpark er i utgangspunktet en strengere verneform enn landskapsvernområde. Både gjeldende forskrifter og Sammenstilling av konsekvenser forvaltningsplaner har imidlertid relativt strenge bestem- Grad av konsekvens vil i betydelig grad avhenge av om- melser om bruk av områdene og hensynet til de biologiske fang av økonomiske tilskudd fra det offentlige og i hvil- verneverdiene er i stor grad hensyntatt. Den praktiske ken grad mulighetene nasjonalparken gir til ny aktivitet forskjellen vil bli relativt liten. Verneforslaget innebærer en og nye etableringer utnyttes lokalt. Konsekvensene er på forenkling fordi 17 gjeldende forskrifter og flere forvalt- denne bakgrunn vurdert på grunnlag av to scenarier: 74 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

Scenario 1: Økonomiske tilskudd på minimumsnivå Tema Nullalternativet Vernealternativet ved etablering og drift av nasjonalpark. Ordningen med Tradisjonelt landbruk tilskudd gjennom utvalgte kulturlandskap opprettholdes. Konsekvenser for Ingen / ubetydelig Middels positiv Tiltak beskrevet i utkast til forvaltningsplan gjennomføres. verneverdiene Tilskudd til tiltak øremerket skjøtsel og annen tilretteleg- Konsekvenser for Ingen / ubetydelig Liten positiv ging kan bli lavere enn erfaringstall fra andre nasjonalpar- bruksinteressene ker viser. Det forutsettes videre liten grad av aktivitet og Ferdsel og bruk satsing lokalt. Konsekvenser for Liten negativ Middels positiv verneverdiene Tema Nullalternativet Vernealternativet Konsekvenser for Ingen / ubetydelig Liten positiv bruksinteressene Tradisjonelt landbruk Bygge- og servicenæring på Jomfruland Konsekvenser for Ingen / ubetydelig Liten positiv verneverdiene Konsekvenser for Ingen / ubetydelig Ingen / ubetydelig verneverdiene Konsekvenser for Ingen / ubetydelig Ubetydelig -liten bruksinteressene negativ Konsekvenser for Ingen / ubetydelig Middels positiv bruksinteressene Ferdsel og bruk Kunnskapsformidling og attraksjonskraft Konsekvenser for Liten negativ Liten positiv verneverdiene Konsekvenser for Ingen / ubetydelig Middels positiv verneverdiene Konsekvenser for Ingen / ubetydelig Liten negativ bruksinteressene Konsekvenser for Ingen / ubetydelig Liten positiv bruksinteressene Bygge- og servicenæring på Jomfruland Konsekvenser for Ingen / ubetydelig Ingen / ubetydelig verneverdiene Vernealternativet i scenario 2 vurderes til å gi positive konsekvenser. Konsekvensene for verneverdiene er mest Konsekvenser for Ingen / ubetydelig Ingen / ubetydelig bruksinteressene positive. Følgende forhold påpekes som sentrale for at Kunnskapsformidling og attraksjonskraft konsekvensene skal bli så positive som scenario 2 indikerer: • At landbruksdriften opprettholdes er helt vesentlig for Konsekvenser for Ingen / ubetydelig Liten positiv verneverdiene å ivareta verneverdiene i nasjonalparken. En forutsetning for dette er at landbruk og dyrehold opprett- Konsekvenser for Ingen / ubetydelig Ingen / ubetydelig bruksinteressene holdes på hele øya Jomfruland. Næringen her er helt avhengig av økonomiske tilskudd og annen tilrettelegging for å bestå. Det er like viktig for landbruksnæ- Vernealternativet i scenario 1 gir en ubetydelig til liten ringen at ordningen med Utvalgte Kulturlandskap negativ konsekvens for bruksinteressen for tradisjonelt opprettholdes som at det opprettes nasjonalpark. Hvis landbruk og liten negativ konsekvens for ferdsel og bruk. ordningen bortfaller, må tilskudd utløst av nasjonalpar- Bakgrunnen for dette er: ken i betydelig grad nyttes til tiltak i landbruket, også • For landbruket vil vernet i noen grad gi endrede forut- på utsiden av vernegrensa. setninger med forbud mot blant annet jordbearbeiding • Lokal kunnskap og erfaring om tradisjonell landbruks- og uttak av stein til steingjerder. Det kan også virke drift og skjøtsel må videreføres og utnyttes. negativt at retningslinjer, for eksempel for beite, blir så detaljerte at fleksibilitet og lokal tilpasning basert på • Tiltak med kanalisering av ferdsel må omfatte hele kunnskap og erfaring hindres Jomfruland, ikke bare nasjonalparken. Det samme • For ferdsel og bruk vil utfordringene med uønsket gjelder tiltak for å øke attraksjonskraften. forstyrrelse og forsøpling på utsiden av nasjonalpark- • Supplerende kartlegging av naturverdier er nødvendig grensen tilta ved økt tilstrømning til området for å identifisere særlig sårbare arealer. Oppsyn må styrkes. Scenario 2: Viser mulighetene opprettelse av nasjonal- • Nye tiltak må planlegges slik at verneverdiene ikke park kan gi. Det forutsetter økt nivå på tilskudd, herunder trues. til tiltak også på utsiden av vernegrense. Det forutsetter også større grad av lokal aktivitet og satsing. Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 75

6.3.8 Avbøtende tiltak mulighetene i Plan- og bygningsloven paragraf 11-8. Avgrensning Planen er vedtatt av fylkestinget i 2014. I planen heter Konsekvensutredningen påpeker at områder som ligger det at «I forhold til nasjonalparken vil det være hensikts- på utsiden av vernegrensa har stor betydning for land- messig å se spesielt på arealene som ligger rett utenfor skapsverdi og for å ivareta verdien som kvartærgeologisk grensen til parken (randsonen) slik at man får til en god naturdokument. Verdien av kulturlandskapene er, spesielt lokalisering av knutepunkter som skal betjene parken, på Jomfruland, knyttet til helheten av området. blant annet båtskyss og overnatting. Kommunen bør i Det er foreslått at et område på Stråholmen (hytterek- sitt kommuneplanarbeid ha fokus på dette og utarbei- ken) som ligger i et landskapsvernområde i dag, ikke tas de utfyllende bestemmelser for randsonen». Det heter med i nasjonalparken. Dette begrenser muligheten til å videre at «Kommunen skal utarbeide retningslinjer og hindre at trevegetasjon og kratt, som har betydning for bestemmelser som supplerer verneforskriften. Både fugleliv og landskapsverdi, fjernes. Dagens grunneiere har innenfor nasjonalparken og i randsonen bør det innfø- antagelig stor forståelse for verneverdiene, men det er res hensynssoner etter paragraf 11-8 c. I randsonen til ikke sikkert at alle framtidens eiere vil ha samme hold- nasjonalparken skal kommuneplanen vise arealbruk med ning. Tilsvarende gjelder hytteområde på innsiden av rul- retningslinjer og bestemmelser som ivaretar vernehensyn. lesteinstranda på utsiden av vernegrensa på Jomfruland. Kommuneplan skal vise områder som kan utvikles som Området har avgjørende betydning for opplevelsen av et knutepunkter for verdiskaping og næringsutvikling rettes av de mest særpregete områdene på Jomfruland. mot nasjonalparken». Her anbefales at hensynssoner Formålet med nasjonalpark, som det fremgår av na- også kan nyttes som virkemiddel for å lokalisere næring turmangfoldloven, er å verne større naturområder som som betjener parken. inneholder særegne eller representative økosystemer eller For Kragerø kommune vil det være aktuelt å bruke landskap som er uten tyngre naturinngrep. Dette er van- hensynssoner på Jomfruland og Stråholmen, både for å skelig forenlig med graden av bebyggelse og inngrep som ivareta viktige verneverdier i randsonene til nasjonalpar- preger Jomfruland og deler av Stråholmen. Det er også ken og for å legge til rette for næringsutvikling på arealer forståelse for at områder med hytter er lagt på utsiden av som ikke er i konflikt med verneformålet. vernegrensa. Erfaringer fra andre nasjonalparker viser at det brukes betydelige ressurser på å behandle dispensa- Forskrifter sjonssøknader knyttet til hyttebebyggelse. Forslag til verneforskrifter er laget etter mal fra tilsvarende Plan- og bygningsloven paragraf 11.8 som omhandler verneområder. For menigmann er den vanskelig tilgjen- hensynssoner, peker på muligheten til å avsette rand- gelig, både fordi den er lang og fordi den inneholder en sonen til nasjonalparker og landskapsvernområder som rekke unntak fra generelle forbud. I tillegg er det mange hensynssone. Dette kan skje samtidig med fastsetting av henvisninger til retningslinjer i forvaltningsplanen. Det verneforskrift for nytt verneområde og det kan fastsettes legges også opp til at forvaltningsmyndigheten i stor grad bestemmelser for å hindre vesentlig forringelse av verne- må behandle søknader for å tillate tiltak. Dette vil kreve verdiene i verneområdet. Det anbefales sterkt at denne store administrative ressurser. muligheten vurderes benyttet. Et mulig avbøtende tiltak vil være å tilstrebe en forskrift Et eksempel på utvidet bruk av hensynssoner finnes med mer konkrete bestemmelser hvor det i mindre grad i regional plan for kystsonen for Vestfold som peker på legges opp til behandling av søknader. Det hadde også

Båter i vinteropplag. Foto Anette C. Nilsen 76 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

Sau i Rullestein. Foto Inger Sundvall Arnesen

vært ønskelig at bestemmelser som angår sonene A og B Utover en generell oppfordring om å forkorte og forenkle i større grad var samlet i en og samme paragraf. retningslinjene, gis følgende innspill til endringer som vil Det anbefales at det så raskt som mulig lages en redusere mulige negative konsekvenser: populærversjon av regelverket. Det er vesentlig at denne • Tiltak må i større grad omfatte områder på utsiden av bygges opp slik at det klart fremgår hvilke regler som vernegrensen, spesielt på Jomfruland. Dette gjelder gjelder hvor. støtte til dyrehold, inngjerding av beitemarker, kanalisering av ferdsel, søppelhåndtering og generell Forvaltningsplan opprusting av innfallsportene. Utkast til forvaltningsplan inkluderer et omfattende for- • Bestemmelser om forbud mot henting av stein på rul- slag til retningslinjer som skal være juridisk bindende. Et lesteinstranda bør vurderes med sikte på at det gjøres generelt inntrykk er at disse er meget detaljrike. Det bør unntak for hver enkelt gårdbruker for henting av stein vurderes som retningslinjene kan kortes inn og at deler av på egen eiendom for reparasjon av sine gjerder. innholdet kan flyttes til veiledende informasjon. • Våtmarkenes betydning for fuglelivet er i liten grad Et eksempel er retningslinjen til § 3.1.2: Beiting i sone omhandlet i forslag til forvaltningsplan, det samme A. Den innledende bestemmelsen gir klare føringer om gjelder sjøfuglområdene i sjø med nasjonal verdi i hva som er målet med beitingen: nordre del av nasjonalparken På Jomfruland og Stråholmen skal beitetrykket være • Etablering av for eksempel sitteplasser må lokaliseres til slik at årets tilvekst, inkludert oppslag av kratt holdes i områder som ikke er spesielt sårbare. Et godt eksempel sjakk, samtidig som det ikke skal overbeites med fare for er området rundt Tårntjenna som allerede er opparbei- at sjeldne eller truede plantearter går ut. det. De etterfølgende lange og detaljerte retningslinjene om • Det må avsettes ressurser i tiltaksplan til økt oppsyn for bruk av de ulike beitene, gir god informasjon, men bør å sikre at verneverdiene ivaretas. Dette gjelder blant av hensyn til fleksibilteten ikke være juridisk bindende. annet ferdselsforbud i sone B. Det må legges til grunn at grunneier og dyreholder vil • Generelt bør det bygges opp under og legges til rette respektere føringene som gis og for øvrig har den kunn- for utnyttelse av lokal nedarvet kunnskap, dugnadsånd skap som er nødvendig for å regulere beitet gjennom og engasjement til kunnskapsformidling. sesongen. Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 77

7. Verneforslag

7.1 Valg av verneform I møte 16.10.2013 kom styringsgruppa til at det var grunnlag for å arbeide videre med sikte på et verne- I henhold til naturmangfoldloven kan nasjonalparker forslag både i Aust-Agder og i Telemark. opprettes for å ta vare på større naturområder som Synspunkter og forslag i uttalelsene til oppstartmel- inneholder særegne og representative økosystemer og dingen ble tatt med i det videre arbeidet både når det landskap som er uten tyngre naturinngrep. gjelder geografisk avgrensning, verneforskrift, forvalt- Vurderingen er at Jomfruland nasjonalpark både vil ha til- ningsplan med mer. I de tilfellene der synspunkter og strekkelig størrelse og innhold av verneverdier, og i svært forslag ble lagt til side, ble det begrunnet. liten grad ha tyngre naturinngrep. Det kom også opp en god del synspunkter og ønsker Vurderingen er også at ved å ha to soner med spesielle som måtte håndteres utenfor nasjonalparkarbeidet. regler er nasjonalpark en egnet verneform for å ta vare Mange av dem berørte arealplanlegging og kommunale på verdiene der. tjenester, noe som ble presentert for Kragerø formann- I de områdene som er vernet av hensyn til sjøfugl i skap i januar 2014. dag, vil beskyttelsen videreføres i nasjonalparken gjennom soner for sjøfugl med egne bestemmelser tilpasset sjøfuglen. 7.3 Oppfølging av forslag underveis I de områdene som er landskapsvernområder i dag og som brukes til beite og slått, blir det lagt til rette for at Organisasjonene som deltok i prosjektgruppa var opp- landbruk som er til fordel for naturverdiene skal vide- tatt av at eksisterende og framtidig bruk ble systematisk reføres og stimuleres. Det gjøres ved en egen sone for kartlagt. Det ble fulgt opp, og en bruksanalyse som også naturtyper som helt eller delvis er et resultat av slik bruk. dekker områdene på Jomfruland og Stråholmen som ikke Det samme gjelder et areal med beite på Jomfruland som er med i nasjonalparken ble gjennomført i 2014. ikke er vernet i dag, men som tas inn i nasjonalparken. Organisasjonene var også opptatt av at det måtte være I de områdene på Jomfruland og Stråholmen som er stor grad av forutsigbarhet for hva nasjonalparken ville naturreservater i dag vil ikke nasjonalparken innebære bety for eiere og brukere. De hadde derfor ønske om at nevneverdige endringer. verneforskriftene og retningslinjene skulle avklare mest Den mest vesentlige endringen er at store arealer med mulig. Det ble fulgt opp og av den grunn er verneforskrif- sjø og sjøbunn, mange holmer og skjær, samt rulle- ten og retningslinjene relativt omfattende og detaljerte. steinstranda på Jomfruland i hele sin lengde som ikke er Det samme gjelder for så vidt også utkast til forvaltnings- vernet i dag, får et vern gjennom nasjonalparken. plan. Det var et ønske fra grunneierne på Stråholmen om å kunne ha mulighet til å fulldyrke en del arealer. Etter en 7.2 Uttalelser til oppstartmeldingen prosess med landbruksfaglige vurderinger i Kragerø kommune ble to områder lagt ut som landskapsvernområder. Oppstartmeldingen ble sendt pr. post til alle grunneiere, organisasjoner, vitenskapelige miljøer og offentlige myndigheter og kunngjort tidlig i juli 2013. Tidsfrist for 7.4 Grenser uttalelser var 15. september. Det kom inn 70 skriftlige uttalelser og gjennom dem Utgangspunktet for den ytre avgrensningen av nasjonal- ble mange problemstillinger kartlagt i tidlig fase. Ut- parken har vært at den skal omfatte viktige naturverdier talelsene ble gjennomgått og sammenstilt. Sammenstil- på land og i sjø på den ytre del av kysten i Kragerø der lingen ble forelagt prosjektgruppa, referansegruppa og kontakten med Skagerrak, et temperert klima og ikke styringsgruppa. minst Raet danner et spesielt naturgrunnlag. Det har også 78 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

Stråholmsteinen juli 2013 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 79 vært et utgangspunkt at nasjonalparken bør dekke eksis- Et område på Jomfruland nord for Hasselgården med terende verneområder som kan inngå i og erstattes av en blant annet Nordjordet var med i oppstartmeldingen. helhetlig nasjonalpark med tanke på en bedre forvaltning Organisasjonene på Jomfruland var klart negative til det. av områdene. Området ble tatt ut og grensen til tidligere Jomfruland landskapsvernområde ble brukt. Ytre avgrensning Grunneierne og organisasjonene på Jomfruland var I sjø har det vært fokus på de store arealene med tare- negative til å ta med et areal på ca. 120 daa sør for skog, ålegrasenger, bløtbunn og skjellsand, mesteparten hytterekken på Løkstad og på Heggeneset. I samråd med på sjøbunn skapt av Raet og havet. Ettersom disse natur- Kragerø kommune og Miljødirektoratet valgte Fylkesman- typene er å finne i grunnere områder, er nedre dybde- nen å ta ut det meste av området. grense i sjø i den ytre delen av nasjonalparken i hovedsak På Stråholmen var det ønske om at hytterekken sør for på 60 meter. Det innebærer at nasjonalparken vil ligge Tunet ikke kom med i nasjonalparken. Det ble fulgt opp over øvre dybdegrense for bunntråling. og grensedetaljer ble avklart. I oppstartmeldingen var det lagt en noe grov foreløpig Stråholmen Vel var entydig negative til at Østre Øya dybdegrense. Det viste seg at deler av noen renner uten- som er på ca. 160 daa kom med i nasjonalparken. I sam- for Jomfruland som ligger dypere enn 60 meter og som råd med Kragerø kommune og Miljødirektoratet valgte blir brukt til bunntråling, var kommet med. Det samme Fylkesmannen å ta ut området. gjaldt et område ytterst i Kragerøfjorden ut for Rapentan- gen. Etter ønske fra Telemark Fiskerlag ble arealene tatt ut av nasjonalparken. Et trålområde øst for Stråholmstein 7.5 Soneinndeling som også er dypere enn 60 meter ble imidlertid beholdt, da fiskerne vurderte det til å være av marginal betydning I deler av nasjonalparken er det foreslått å legge ut soner for fiskeriinteressene. I et annet område på utsiden av for å ta vare på de spesielle verneverdier. Det er områ- Jomfrulandsryggen sør i nasjonalparkområdet er verne- der som krever spesiell skjøtsel eller strengere regler enn grensen lagt noe dypere enn 60 meter, da det ikke blir ellers i nasjonalparken. Sonene har egne bestemmelser brukt til tråling. i verneforskriften med tilhørende retningslinjer i forvalt- Raet ligger på relativt grunt vann (eller på land) i hele ningsplanen. Inndeling i soner framgår av kartene over lengden av Kragerøkysten med tilhørende tareskoger og nasjonalparken. andre naturtyper. Fra omtrent grensen til Bamble kommune og nordover ligger Raet dypere og har i liten grad Sone A for skogshagemarker, naturbeitemarker, slåtte- disse naturtypene. Nasjonalparkgrensen går derfor i kom- enger, strandenger og lauvingstrær: munegrensen. I sør er nasjonalparkgrensen lagt i grensen til Risør kommune. Der fortsetter Raet på relativt grunt Det er foreslått fire soner, tre på Jomfruland og en på vann og det er registrert tilsvarende naturtyper i sjø som Stråholmen. I disse sonene er det ønskelig at beiting, på Telemarkssiden. I verneprosessen for Raet nasjonalpark slått, rydding og hogst som bygger opp under verneverdi- i Aust-Agder er det valgt ikke å foreslå nasjonalpark i ene blir videreført og utviklet. Risør kommune i denne omgang. På innsiden, inn mot de større øyene og fastlandet har Sone B for sjøfugl: avgrensningen utgangspunkt i naturverdier i sjø og på Det er foreslått 15 soner for sjøfugl. De fleste er sjøfuglre- land, samt eksisterende verneområder. Områder med servater i dag og beskyttelsen vil bli videreført med egne tyngre tekniske inngrep som veger og kaier er ikke tatt bestemmelser tilpasset sjøfuglen. med, heller ikke områder som er vesentlig preget av På Stråholmen foreslås det at grensen mellom sone A hyttebebyggelse. Der nasjonalparkgrensen går nær slike og sone B legges noe lenger sør enn grensen for dagens områder, går den i sjø. naturreservat. Det er en tilpasning til faktisk bruk til beite og slåtteeng. Indre avgrensning Både på Jomfruland og Stråholmen er det arealer som ikke er med i nasjonalparken eller landskapsvernområd 7.6 Forslag til verneforskrifter ene, men er omsluttet av dem. Det gjelder et større areal på Jomfruland med bebyg- Det er utarbeidet forslag til en verneforskrift for Jom- gelse, gårdsanlegg, fulldyrket mark, veger, brygger og fruland nasjonalpark og en verneforskrift for landskaps- campingplasser med mer. På Stråholmen gjelder det vernområdene på Stråholmen. I en del bestemmelser er moloen, tunet, hytterekken og fulldyrket mark. I disse det vist til retningslinjer i forvaltningsplanen som utfyller områdene er det tyngre naturinngrep, de er preget av be- verneforskriften og har juridisk virkning. Verneforskriften byggelse eller det er fulldyrket mark som ikke kan inngå i og retningslinjene i forvaltningsplanen må derfor sees i en nasjonalpark. sammenheng. 80 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

Forslag til forskrift om vern av Jomfruland nasjonalpark, Kragerø kommune, Telemark Fastsatt ved Kongelig resolusjon xx. xx.20xx med hjemmel i lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jf. §§ 35 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet.

§ 1. Avgrensning Nasjonalparken berører følgende grunneiendommer i Kragerø kommune (gårds- og bruksnummer): 6/7, 6/23, 6/61, 6/147, 7/2, 7/6, 7/28, 7/29, 7/56, 7/67, 7/77, 7/125, 7/160, 7/161, 7/162, 7/163, 7/164, 10/26, 27/8, 27/47, 27/81, 27/87, 28/1, 28/3, 28/4, 28/9, 28/10, 28/20, 28/23, 28/24, 28/25, 28/26, 28/41, 28/44, 28/49, 28/50, 28/55, 28/56, 28/63, 28/64, 28/69, 28/70, 29/1, 29/4, 29/5, 29/6, 29/8, 29/9, 29/11, 29/12, 29/16, 29/18, 29/22, 29/26, 29/27, 29/38, 29/39, 29/41, 29/46, 29/49, 29/52, 29/55, 29/58, 29/66, 29/67, 29/80, 29/113, 29/114, 29/120, 29/132, 29/133, 29/139, 29/144, 29/145, 29/149, 29/155, 29/155, 29/159, 29/198, 29/201, 29/202, 29/217, 29/219, 29/221, 29/222, 29/227, 29/246, 29/247, 29/253, 29/293, 29/294, 29/298, 29/304, 29/312, 29/323, 30/62, 30/82, 30/90, 30/101, 30/157, 30/163, 30/164, 30/182, 30/275, 30/443, 30/492 og 30/560. Nasjonalparken dekker et areal på ca. 125 kvadratkilometer hvorav ca. 122,3 kvadratkilometer er sjøareal. Vernegrensene framgår av oversiktskart, fire detaljkart for Jomfruland og et for Stråholmen datert Klima- og miljødepartementet, xx.xx.20xx. Knekkpunktene skal koordinatfestes. De nøyaktige grensene på land skal merkes i marka. Verneforskriften med oversiktskart og detaljkart oppbevares i Kragerø kommune, hos Fylkesmannen i Tele- mark, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. Det samme gjelder jordskiftekart som utarbeides etter grensemerking.

§ 2. Formål Formålet med Jomfruland nasjonalpark er å ta vare på et større naturområde med geologiske særpreg med israndavsetninger og biologiske mangfold i sjø og på land med særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Formålet er videre å ta vare på: - naturtyper på sjøbunnen som tareskog, ålegrasenger, bløtbunn og skjellsand, herunder gyte- og oppvekst- områder for fisk og skalldyr, som har betydning for økosystemet og økosystemtjenester både i og utenfor nasjonalparken - naturtyper på land som kystnære sandmarker, dyner og edellauvskog - kystlandskapet på land og i sjø, herunder områder med rullestein og strandvoller - kulturminner på land og i sjø - vitenskapelige referanseområder I sone A er det et spesielt formål å bevare naturtyper som skogshagemarker, naturbeitemarker, slåtteenger, strandenger og lauvingstrær. I sone B er det et spesielt formål å ta vare på sjøfugl og deres hekkeplasser. Allmennheten skal gis anledning til opplevelse i naturen gjennom naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.

§ 3. Vernebestemmelser Ingen varig påvirkning av naturmiljø eller kulturminner skal finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet.

1. Landskapet 1.1 Vern mot inngrep i landskapet Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, hensetting av campingvogner, bobiler og maskiner, gass- eller oljeledninger, vind- eller bølgekraftverk, bunntråling, etablering av oppdrettsanlegg, mudring og dumping i sjø, uttak av skjellsand, kaianlegg, nye landfaste brygger og flytebrygger, bøyelegging av båter, opplag av båter, kunstige sandstrender, bygging av gjerder, vegbygging, bergverksdrift, uttak av stein og mineraler, graving, sprenging boring, bryting Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 81 av stein, mineraler og fossiler, fjerning av større steiner og blokker, mineraler eller fossiler, drenering, gjødsling, nydyrking, jordarbeiding, tilplanting, bakkeplanering, framføring av ledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, løyper og lignende. Opplistingen er ikke uttømmende.

1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: a) Vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger som ikke fører til bruksendring i samsvar med retnings linjene i forvaltningsplanen. b) Vedlikehold av eksisterende veger og stier, gjerder og grinder i samsvar med retningslinjene i forvaltnings planen. c) Opplag og utsetting/opptak av småbåter på etablerte steder, samt skånsomt vedlikehold av utsettingssteder. Forvaltningsplanen gir retningslinjer. d) Vedlikehold av ledningsanlegg som går i kanten av eksisterende veger og ikke krever vesentlig gravearbeid etter retningslinjer i forvaltningsplanen, samt nødvendig istandsetting ved akutt utfall. e) Skånsomt uttak av vann fra naturlig strandbasseng på eiendommen 28/20, 24,41 Havsjaa/Søndre Hue etter retningslinjer i forvaltningsplanen. f) Oppsetting av midlertidige gjerder til beitedyr i landbruket i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen. g) Vedlikehold av eksisterende dreneringsanlegg i beitemarker og slåtteenger i sone A. h) Uttak av stein til steingjerder på Jomfruland og til gravsteiner i samsvar med retningslinjer i forvaltnings planen.

1.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: a) Ombygging og mindre utvidelse av bygninger i henhold til retningslinjer i forvaltningsplanen. b) Gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som har gått tapt ved brann eller naturskade. c) Riving av eksisterende bygninger, anlegg og innretninger, og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk. d) Bruksendring av bygninger. Forvaltningsplanen gir retningslinjer. e) Nye bygninger, anlegg og innretninger i sone A som er nødvendig for utøvelse av jordbruk i henhold til retningslinjer i forvaltningsplanen. f) Nye konstruksjoner og installasjoner for å legge til rette for friluftsliv. g) Nye, varige gjerder i regi av eier av landbrukseiendom eller dyreeier i forbindelse med landbruksdrift med beitedyr. h) Vedlikehold av ledningsanlegg som ikke er etter § 3.1.2.d og nye ledningsanlegg i jord i kanten av veger og i sjø. Forvaltningsplanen gir retningslinjer. i) Oppsetting av nye skilt og nymerking av stier. j) Oppgradering og nyetablering av stier. k) Oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner og andre farledstiltak i regi av Kystverket. l) Bygging av brygger etter fjerning av eksisterende brygger eller ved samling av eksisterende brygger i felles- brygge, oppsetting av bruer, klopper og fortøyningsfester for båter. m) Mudring ut for eksisterende brygger for å vedlikeholde seilingsdybden.

2. Plantelivet 2.1 Vern av plantelivet Vegetasjonen på land og i sjø, herunder døde busker og trær, og ilanddrevet tang og tare er vernet mot all skade og ødeleggelse. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. Virke fra rydding, tynning og hogst kan ikke mellomlagres på steder med artsrike plantesamfunn.

2.2 Bestemmelsene i pkt. 2.1 er ikke til hinder for: a) Beiting på Jomfruland og i sone A på Stråholmen i samsvar med retningslinje og anbefalinger i forvaltningsplanen. b) Slått av arealer i sone A anvist i forvaltningsplanen. c) Hogst av ved i regi av grunneier etter retningslinjer i forvaltningsplanen. d) Plukking av bær, frukt, matsopp og blomster med unntak av blomster fra plantearter som er angitt i retningslinjene i forvaltningsplanen. 82 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

e) Skånsom skjøtsel og beplantning rundt fritidsboliger og mindre gårdsanlegg etter retningslinjer i forvaltningsplanen. f) Fjerning av død tang og tare til gjødsel på Jomfruland og Stråholmen i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen.

2.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: a) Skånsom skjøtsel og beplantning rundt fritidsboliger og mindre gårdsanlegg som ikke er etter § 3.2.2.e. b) Beiting i andre områder enn på Jomfruland og i sone A på Stråholmen i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen.

3. Dyrelivet 3.1 Vern av dyrelivet Dyrelivet på land og i sjø, herunder hi, reir, hekke- og yngleplasser er vernet mot skade og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr på land og i sjø er forbudt. Det er forbudt å drive fuglejakt i sone B for sjøfugl sør på Stråholmen og et område nord for Stråholmen som er vist på kart i vedlegg til forvaltningsplanen.

3.2 Bestemmelsene i pkt. 3.1 er ikke til hinder for: a) Høsting av viltlevende marine ressurser etter havressursloven, med unntak av bunntråling. b) Høsting og annet uttak av vilt etter gjeldende lovverk, med unntak av områder angitt i § 3.3.1. c) Fiske etter laks med kilenot med gyldig registrering etter laks- og innlandsfiskeloven.

3.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: a) Akvakultur uten fast bygningsmasse, uten forurensningskonsekvenser, uten synlig anlegg over sjøoverflaten og som ikke er i strid med verneformålet.

4. Kulturminner 4.1 Vern av kulturminner Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner kan ikke flyttes eller ødelegges.

4.2 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: a) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.

5. Ferdsel og friluftsliv 5.1 Generelt All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner på land og i sjø.

5.2 Organisert ferdsel Reglene i denne forskriften er ikke til hinder for organiserte turer til fots så lenge naturmiljøet ikke blir skadeli- dende.

5.3 Sykling, bruk av hest og idrettsarrangementer Sykling, bruk av hest og idrettsarrangementer skal foregå langs traseer og i områder som er i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen.

5.4 Hunder Det er forbud mot å la hunder gå løse. Det er unntak for jakthunder ved lovlig jakt.

5.5 Telting Telting er tillatt i områder angitt i forvaltningsplanen.

5.6 Bålbrenning Det er forbud mot brenning av bål og bruk av grill direkte på underlaget. Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 83

5.7 Omlegging av stier Av hensyn til naturmiljøet og kulturminner kan forvaltningsmyndigheten legge om eller kreve fjernet merking av stier og løyper.

5.8 Regulering av ferdsel Ferdsel på land og på sjø i sone B for sjøfugl i tiden fra 15. april til 15. juli er ikke tillatt. Forvaltningsplanen gir retningslinjer om unntak.

Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: Ferdsel på land og på sjø i sone B for sjøfugl i tiden fra 15. april til 15. juli i forbindelse med aktiviteter som kan fremme verneverdiene eller kunnskap om dem.

6. Motorferdsel 6.1 Forbud mot motorferdsel Det er forbud mot: a) Motorferdsel på land, på is og i lufta lavere enn 300 meter over bakken. b) Større hastighet enn 30 knop på sjø. c) Bruk av vannskuter.

6.2 Bestemmelsene i pkt. 6.1 er ikke til hinder for: a) Motorferdsel i forbindelse med militær operativ virksomhet, ambulanse, politi, brann, redning og naturoppsyn, samt skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. b) Bruk av landbrukskjøretøy med redskap som er nødvendig for å drive landbruk og skjøtsel i sone A i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen. c) Motorferdsel på Hovedveien på Jomfruland til formål som er angitt i forvaltningsplanen. d) Motorferdsel på Jomfruland og Stråholmen til transport av drivved, ilanddrevet skipslast og stein til steingjerder på Jomfruland, samt gravsteiner i henhold til retningslinjer i forvaltningsplanen. e) Bruk av elektrisk rullestol på veger og hovedstier på Jomfruland og Stråholmen.

6.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: a) Øvingskjøring og øvingsflyging i regi av forsvaret, ambulanse, politi, brannvern og redningstjeneste. b) Motorferdsel i forbindelse med transport av materialer og utstyr til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, brygger og lignende. c) Motorferdsel for annen nødvendig transport av varer og utstyr til hytter og gårdsanlegg som ligger i nasjonalparken eller som har sin eneste adkomst gjennom den etter retningslinjer i forvaltningsplanen. d) Motorferdsel langs etablerte veger eller hovedstier for varig bevegelseshemmede til egen fritidsbolig. e) Landing med helikopter og sjøfly.

7. Forurensning 7.1 Forbud mot forurensning Forurensning og forsøpling er forbudt. All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt. Det er forbudt å tømme kloakkvann i sjøen.

7.2 Støy a) Unødvendig støy er forbudt. Bruk av motordrevet modellfly eller lignende er forbudt.

7.3 Bestemmelsen i pkt. 7.1 er ikke til hinder for: a) Bruk av motordrevne, lette redskaper til rydding rundt fritidsboliger og gårdsanlegg.

7.4 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: a) Brenning av avfall 84 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

§ 4. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra verneforskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets for- mål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.

§ 5. Forvaltningsplan Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon med videre. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Miljødirektoratet.

§ 6. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- og kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.

§ 7. Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne verneforskriften.

§ 8. Rådgivende utvalg Det skal opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av nasjonalparken.

§ 9. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves følgende forskrifter med bestemmelser: Forskrift 1980-03-28 nr. 12: Forskrift om fredning for Stråholmsteinen naturreservat, Kragerø kommune, Telemark Forskrift 1980-03-28 nr. 14: Forskrift om fredning for Lille Danmark naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift 1980-03-28 nr. 13: Forskrift om fredning for Raudholmane naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift 1990-12-07 nr. 1057: Forskrift om Stråholmen landskapsvernområde med fuglelivsfredning, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift 1990-12-07 nr. 1056: Forskrift om Stråholmen naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift 1978-04-28 nr. 18: Forskrift om fredning av Jomfruland landskapsvernområde, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift 2006-06-30 nr. 817: Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 24, fredning av Sandbakken naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift 1980-03-28 nr. 17: Forskrift om fredning for Stutsholmskjæra naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift 2009-06-19 nr. 721: Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan sjøfugl. Vedlegg 13. Fredning av Beverskjæra fuglefredningsområde, Kragerø kommune, Telemark Forskrift 1980-03-28 nr. 19: Forskrift om fredning for Gjesskjæra naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift 1980-03-28 nr. 20: Forskrift om fredning for Stangskjæra naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift 1980-03-28 nr. 21: Forskrift om fredning for Hattholmen naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift 2009-06-19 nr. 723: Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan sjøfugl. Vedlegg 15. Fredning av Skadden naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift 1980-03-28 nr. 23: Forskrift om fredning for Østre Rauane naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift 1980-03-28 nr. 24: Forskrift om fredning for Tviskjær naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift 2009-06-19 nr. 716: Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan sjøfugl. Vedlegg 8. Fredning av Vestre Rauane fuglefredningsområde, Kragerø kommune, Telemark Forskrift 1980-03-28 nr. 28: Forskrift om fredning av Lille Fengesholmen naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 85

Forslag til forskrift om vern av Stråholmen landskapsvernområder, Kragerø kommune, Telemark

Fastsatt ved Kongelig resolusjon xx. xx.20xx med hjemmel i lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jf. §§ 36 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet.

§ 1. Avgrensning Landskapsvernområde nord for bebyggelsen på Stråholmen berører følgende grunneiendommer i Kragerø kommune (gårds- og bruksnummer): 28/3 og 28/54 og dekker et landareal på 34,1 daa. Landskapsvernområde sør for bebyggelsen på Stråholmen berører følgende grunneiendommer i Kragerø kommune (gårds- og bruksnummer): 28/1, 28/4, 28/9, 28/10, 28/52, 28/56 og 28/64 og dekker et landareal på 30,7daa. Vernegrensene framgår av kart datert Klima- og miljødepartementet, xx.xx.20xx. Knekkpunktene skal koordinatfestes. De nøyaktige grensene skal merkes i marka. Verneforskriften med kart oppbevares i Kragerø kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. Det samme gjelder jordskiftekart som utarbeides etter grensemerking.

§ 2. Formål Formålet er å ta vare på et kulturlandskap med økologisk, kulturell og opplevelsesmessig verdi, samt kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Formålet er videre å: - ta vare på kultur- og naturbeitemarker, rikt naturmangfold med truede og sjeldne arter gjennom bærekraf- tig bruk og forvaltning - legge til rette for miljøvennlig eng- og åkerdrift i mosaikk med beitemarkene - vedlikeholde og restaurere steingjerder som kulturminner som bidrar til landskapets egenart

§ 3. Vernebestemmelser Det må ikke settes i verk tiltak som kan endre landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Pågående virksomhet kan fortsette og utvikles innenfor rammen av første punktum. Nye tiltak skal tilpasses landskapet.

1. Landskapet 1.1 Vern mot inngrep i landskapet Med de unntak som følger av verneforskriften pkt 1.2. og 1.3 er det forbud mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets særpreg eller karakter, herunder oppføring av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, hensetting av maskiner, graving, påfylling av masse, sprenging, boring, uttak og fjerning av større stein og blokker, mineraler eller fossiler, drenering eller annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, løyper og lignende. Opplistingen er ikke uttømmende.

1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: a) Vedlikehold av gjerder og grinder for beitedyr i landbruket. b) Oppsetting av midlertidige gjerder til beitedyr i landbruket i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen. c) Vedlikehold av eksisterende dreneringsanlegg i åkermarker, beitemarker og slåtteenger. d) Fjerning av større enkeltstein og blokker som kommer opp av marka på arealer som kan fulldyrkes.

1.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: a) Bygging av nye, mindre konstruksjoner for å legge til rette for friluftsliv. b) Merking av stier og oppsetting av skilt for å legge til rette for friluftsliv. c) Oppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er nødvendige til jordbruksformål etter retningslinjer i forvaltningsplanen. d) Etablering av nye, varige gjerder i regi av eier av landbrukseiendom eller dyreeier i forbindelse med landbruksdrift med beitedyr som inngår i forvaltningsplanen. 86 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

2. Plantelivet 2.1 Vern av plantelivet Plantelivet skal beskyttes mot skade og ødeleggelse som kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Innføring av nye plantearter er forbudt. For dyrka mark gjelder forbudet mot innføring av nye plantearter kun plantearter som gjennom spredning kan redusere verneområdets verdi. Det er forbud mot å gi beitedyr ekstra for å unngå gjødsling av artsrike naturbeitemarker og konsentrert slitasje i terrenget fra husdyrtråkk.

2.2 Bestemmelsene i pkt. 2.1 er ikke til hinder for: a) Beiting. b) Slått. c) Nydyrking av arealer som er angitt i forvaltningsplanen. d) Planting eller såing av kulturvekster på fulldyrkede arealer. e) Bruk av tang og tare, husdyrgjødsel, planteekstrakter og visse typer mineralgjødsel til gjødsling av eng- og åkervekster på fulldyrkede arealer etter retningslinjer i forvaltningsplanen. a) Plukking av bær, frukt, matsopp og blomster.

3. Dyrelivet 3.1 Verneforskriften er ikke til hinder for: a) Høsting og annet uttak av vilt etter gjeldende lovverk. b) Bruk av løs hund ved lovlig jakt.

4. Kulturminner 4.1 Vern av kulturminner Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner kan ikke flyttes eller fjernes dersom det kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig.

4.2 Bestemmelsene i pkt. 4.1 er ikke til hinder for: Vedlikehold og restaurering av steingjerder som bidrag til å bevare landskapets egenart og for å bevare steingjerdene som kulturminner etter retningslinjer i forvaltningsplanen.

4.2 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av andre kulturminner enn steingjerder.

5. Ferdsel og friluftsliv 5.1 Generelt Friluftsliv og ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.

5.2 Generelle unntak for ferdselsreglene Reglene i punkt 5 gjelder ikke ferdsel i forbindelse med militær operativ virksomhet, ambulanse, politi, brann, redning og naturoppsyn, samt skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten.

5.3 Regulering av ferdsel Innenfor nærmere avgrensa deler av landskapsvernområdet kan Miljødirektoratet ved særskilt forskrift regulere eller forby ferdsel som ikke skjer til fots og som kan skade naturmiljøet.

5.4 Omlegging av stier Av hensyn til naturmiljøet og kulturminner kan forvaltningsmyndigheten legge om eller kreve fjernet merking av stier og løyper. Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 87

6. Motorferdsel 6.1 Verneforskriften er ikke til hinder for: a) Motorferdsel ved militær operativ virksomhet og i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, red- nings- og oppsynsvirksomhet. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. b) Motorferdsel på innmark i forbindelse med drift av jordbruksarealer i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen.

6.2 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: Øvingskjøring og øvingsflyging i regi av forsvaret, ambulanse, politi, brannvern og redningstjeneste.

7. Forurensning 7.1 Forbud mot forurensning Det er forbud mot forurensning og forsøpling.

7.2 Bestemmelsen i pkt. 7.1 er ikke til hinder for: Bruk av godkjente plantevernmidler i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen til åkervekster på fulldyrkede arealer.

7.3 Støy a) Unødvendig støy skal unngås.

§ 7. Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne verneforskriften.

§ 8. Rådgivende utvalg Det skal opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av landskapsvernområdene.

§ 9. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves følgende forskrift med bestemmelser: Forskrift 1990-12-07 nr 1057: Forskrift om Stråholmen landskapsvernområde med fuglelivsfredning, Kragerø kommune, Telemark. 88 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

Stråholmen 2013 Foto Telemarksavisa Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 89

7.7 Retningslinjer til verneforskriftene

Hvis nasjonalparken blir etablert, skal retningslinjer, anbefalinger og informasjon til verneforskriftene være en del av forvaltningsplanen som nasjonalparkstyret skal arbeide videre med. Likevel, etter som det er nødvendig å se verneforskriftene og retningslinjene i sammenheng, er retningslinjene vist her nå i høringsfasen, slik at de er lettere tilgjengelige. Retningslinjer som det er vist til i verneforskriften har juridisk virkning. Retningslinjer som regulerer angitte aktiviteter i avgrensede geografiske områder er å anse som et enkeltvedtak som kan påklages når de er vedtatt.

Paragrafene i verneforskriften er gjengitt i blå felt Retningslinjer i gule felt Anbefalinger i grønne felt Informasjon i rosa felt

Jomfruland nasjonalpark § 3.1 Landskapet § 3.1.2 Bestemmelsene i § 3.1.1 er ikke til hinder for:

§ 3.1.2 a: Vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger som ikke fører til bruksendring i samsvar med retningslinjene i forvaltningsplanen. Adgangen til ytre vedlikehold av bygninger gjelder overflatebehandling, utskiftning av kledning, taktekke, vinduer og dører med mer som ikke gir fasadeendring. Innretninger som for eksempel båtfester eller garnfester kan erstattes med nye dersom de blir ødelagt. Vedlikehold skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet. Endring av vindusåpning eller inndeling av glassflater regnes som fasadeendring. Det forutsettes at vedlikeholdet skjer innenfor eksisterende bebygd areal og bygningshøyde. Vedlikehold omfatter ikke ombygging eller utvidelse

§ 3.1.2 b: Vedlikehold av eksisterende veger og stier, gjerder og grinder i samsvar med retningslinjene i forvaltningsplanen. Grus til dekke på veger og stier skal ikke ha fargeinnslag av betydning og være mørkere eller ha samme gråtone som naturlige løsmasser på stedet. På traktorveger og stier kan det brukes treflis eller tang og tare. Det kan ikke legges fast dekke som asfalt eller oljegrus.

§ 3.1.2 c: Opplag og utsetting/opptak av småbåter, samt skånsomt vedlikehold av utsettingssteder. Forvaltningspla- nen gir retningslinjer. Småbåter på inntil 14 fot og kanoer/kajakker kan lagres på stranden på yttersiden av Jomfruland og på stranden ved eiendommene 29/5 Øitangen gård, ved eiendommene på Sandbakken sør for Øitangen gård, 30/101 Rauanholmen, 29/55,80 Soltun og 28/20, 24,41 Havsjaa/Søndre Hue i perioden fra og med 15. mars til og med 15. november. På eiendommene 29/5 Øitangen gård og 30/101 Rauanholmen kan småbåter som er større enn 14 fot lagres hele året. Det skal tilstrebes å samle to eller flere småbåter på felles opplagsplass. Der det finnes brygge skal opplaget skje i tilknytning til den. Det kan bare lagres utstyr som direkte har med båtens bruk å gjøre. Småbåter kan settes ut og tas opp i eksisterende renner på steingrunn. Vedlikehold av renner er begrenset til å gjelde flytting av stein som havet har flyttet og er til hinder for bruk av renna. Flyttingen skal skje manuelt med enkle hjelpemidler. Adgangen til lagring og utsetting/opptak av småbåter, samt vedlikehold av renner gjelder for eiere av bebygd eiendom som ligger på eller inntil stranda. Det må innhentes nødvendig tillatelse fra grunneier hvis båteier ikke er grunneier selv. 90 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

§ 3.1.2.d: Vedlikehold av ledningsanlegg som går i kanten av eksisterende veger og ikke krever vesentlig gravearbeid etter retningslinjer i forvaltningsplanen, samt nødvendig istandsetting ved akutt utfall. Adgangen til vedlikehold er begrenset til å gjelde arbeid som krever lite eller ingen graving. Hvis det graves skal terrenget tilbakeføres til slik det var før arbeidene startet eller til naturlig terreng. Med ledningsanlegg menes ledninger for vann, avløp, energi og kommunikasjon i jord eller luft.

§ 3.1.2.e: Skånsomt uttak av vann fra naturlig strandbasseng på eiendommen 28/20, 24,41 Havsjaa/Søndre Hue etter retningslinjer i forvaltningsplanen. Det kan tas ut vann i tørkeperioder til bruk på egen eiendom. Utenom vanningsperioden kan utstyret ikke lagres i nasjonalparken. Det skal brukes lett, flyttbart utstyr. Det kan ikke graves eller ryddes i vegetasjon i forbindelse med vannanlegget. Vannstanden skal ikke senkes under et nivå fastsatt av og merket av forvaltningsmyndigheten.

§ 3.1.2.f: Oppsetting av midlertidige gjerder til beitedyr i landbruket etter retningslinjer i forvaltningsplanen. Gjelder lett flyttbare gjerder som strømgjerder eller nettinggjerder med vanlige gjerdestolper. Midlertidigheten er begrenset til tre år. Adgangen er begrenset til å gjelde eier av landbrukseiendom eller dyreeier i forbindelse med beiting i landbruket.

§ 3.1.2.h: Uttak av stein til steingjerder på Jomfruland og til gravsteiner i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen. Grunneier eller den grunneier gir tillatelse kan ta ut stein til steingjerder på Jomfruland fra rullesteinstranda ved Tangbukta sør for Saltstein. Uttak til steingjerder skal fordeles over et område som er stort nok til at det ikke gir synlige endringer i overflateformen på rullesteinstranda. Det innebærer at steinen skal tas ut enkeltvis og det er ikke tillatt med konsentrert uttak, hverken manuelt eller med redskap. Grunneier eller den grunneier gir tillatelse kan ut gravsteiner på Jomfruland og Stråholmen til kirkegården på Jom- fruland og til andre gravsteder for personer som har hatt en spesiell tilknytning til de to øyene. Til begge formål kan det kan brukes liten landbrukstraktor med redskap eller annet kjøretøy mindre enn det. Bestemmelsen og retningslinjen har ikke virkning for privatrettslige forhold slik som rettigheter til stein. Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 91

§ 3.1.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til:

§ 3.1.3.a: Ombygging og mindre utvidelse av bygninger i henhold til retningslinjer i forvaltningsplanen. § 3.1.3.b: Gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som har gått tapt ved brann eller naturskade. § 3.1.3.c: Riving av eksisterende bygninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk. § 3.1.3.d: Bruksendring av bygninger. Forvaltningsplanen gir retningslinjer. § 3.1.3.e: Oppføring av nye bygninger, anlegg og innretninger i sone A som er nødvendig for utøvelse av jordbruk i henhold til retningslinjer i forvaltningsplanen. For § 3.1.3.a gjelder at det kan gis tillatelse til tilbygg i forbindelse med innlegging av vann og avløp når samlet bebygd areal på eiendommen ikke overstiger 80 kvadratmeter etter tilbygg og tilbyggets høyde ikke overstiger 4,5 meter over naturlig terreng. Form, materialbruk og farge skal tilpasses eksisterende bygning.

For § 3.1.3.b er det påregnelig at det vil bli gitt tillatelse til erstatningsbygg etter brann eller naturskade når skadens omfang er total og erstatningsbygget oppfyller kravene i siste ledd i disse retningslinjene.

For § 3.1.3.c gjelder at erstatningsbygg skal settes opp på samme sted hvis det ikke kan dokumenteres at ny plas- sering vil gi fordeler for naturmiljø, landskap eller allment friluftsliv som samlet sett vil bli bedre enn eksisterende situasjon.

For § 3.1.3.d gjelder at bruksendringen ikke må gi fare for skade eller forstyrrelse av verneverdiene i nærområdet til bygningen på grunn av økt bruk. § 3.1.3.e er avgrenset til å gjelde skjul for beitedyr av hensyn til dyrevelferd, nødvendig lager for grovfor til beitedyr som går ute hele året og anlegg/bygninger i forbindelse med framføring av vann til jordbruk utenfor nasjonalparken. For §§ 3.1.3.b, c og e gjelder at erstatningsbygg eller nybygg skal være i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet i form, farge og materialbruk. For alle bestemmelser gjelder at det bare kan gis tillatelse dersom tiltakene ikke gir negativ landskapsvirkning, øker graden av bebygd preg i området, er negativt for allment friluftsliv eller kan være til skade for naturverdier. Med lokal byggeskikk menes den byggeskikk som er utbredt i området. Alle tiltakene krever også tillatelse fra bygningsmyndigheten (kommunen). Bygningsmyndigheten behandler sakene før forvaltningsmyndigheten. Bygningsareal oppgis som bebygd areal – BYA og beregnes etter tekniske retningslinjer til plan- og bygningsloven.

§ 3.1.3.g: Nye, varige gjerder i regi av eier av landbrukseiendom eller dyreeier i forbindelse med landbruksdrift med beitedyr. Bør begrenses til å gjelde gjerder som inngår i tiltaksdelen i forvaltningsplanen.

§ 3.1.3.h: Vedlikehold av ledningsanlegg som ikke er etter § 3.1.2.d og nye ledningsanlegg i jord i kanten av veger og i sjø. Forvaltningsplanen gir retningslinjer. På land kan det bare gis tillatelse dersom arbeidene kan utføres slik at de ikke gir nevneverdig fare for skade på landskap og naturmiljø, herunder store og grove trær og arter på norsk rødliste. Hvis det gis tillatelse til vesentlig gravearbeid, skal det stilles krav om at terrenget tilbakeføres til slik det var før arbeidene startet eller til naturlig terreng. Det kan ikke gis tillatelse til arbeid som krever fjellsprenging. Nye ledninger i sjø er begrenset til å gjelde ledninger til bebyggelsen på Stråholmen. Det kan bare gis tillatelse dersom arbeidene ikke gir nevneverdig fare for skade på naturverdier som ålegrasenger eller bløtbunnsområder. Hvis det gis tillatelse, skal det stilles krav om at landtaket anlegges slik at ledningsanlegget ikke blir synlig. Gjelder ledninger for vann, avløp, energi og kommunikasjon 92 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

§ 3.2 Plantelivet § 3.2.2 Bestemmelsene i pkt. 2.1 er ikke til hinder for:

§ 3.1.2.a: Beiting på Jomfruland og i sone A på Stråholmen i samsvar med retningslinje og anbefalinger i forvaltningsplanen. Beitetrykket skal være slik at årets tilvekst, inkludert oppslag av kratt holdes i sjakk, samtidig som det ikke skal overbeites med fare for at sjeldne eller truede plantearter går ut. Stråholmen: Sau er mest aktuelle beitedyr og driften er lagt opp for det. Kombinasjon med storfe er likevel ønskelig, da det vil gi et mer variert beitemønster. Med sau som går ute hele året vurderes 60-80 vintersau for tiden til å være riktig besetning sett i forhold til ønsket beitetrykk. Ved langvarig tørke i vekstsesongen bør antallet reduseres. Når restaureringen er gjennomført og det meste av arealene har gått over til eng, kan det bli nødvendig å endre antall sau eller velge kombinasjon med andre beitedyr. Delområder for beiting på Stråholmen er vist på kart i vedlegg til forvaltningsplanen. Bruken av beitene skal normalt være slik: Sommerbeiter kan beites i perioden fra 1. juli til 15. august. Høst-, vinter og vårbeiter kan beites i perioden fra 15. august til 30. juni. Kortvarige høstbeiter kan beites i perioden fra 15. august til 31. desember i to til tre uker. For at det skal være sammenheng mellom beitingen i nasjonalparken og i landskapsvernområdene på Stråholmen, er anbefalingene likelydende.

§ 3.1.2.b: Slått av arealer i sone A anvist i forvaltningsplanen. Arealer som skal slås er vist på kart i vedlegg til forvaltningsplanen (kart er foreløpig ikke utarbeidet). Slåtten skal være etter frøsetting og som hovedregel etter 1. juli. I år med tidligere modning eller sterk tørke kan det slås tidligere.

§ 3.1.2.c: Hogst av ved i regi av grunneier etter retningslinjer i forvaltningsplanen. Treslagene xxxxxxx, yyyyyy og zzzzzzzz med diameter i brysthøyde på inntil xx cm i områder vist på kart i vedlegg til forvaltningsplanen kan hogges og tas ut til ved (treslag, diameter og kart er foreløpig ikke angitt/utarbeidet). Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 93

§ 3.2.2.d: Plukking av bær, frukt, matsopp og blomster med unntak av blomster fra plantearter som er angitt i retningslinjene i forvaltningsplanen. Blomster fra følgende arter kan ikke plukkes: Strandtorn, gul hornvalmue, marrisp, knollsolleie, nikkebrønsle, sodaurt, fjærehøymol, vårsalat, jordbærkløver og dverggylden. Planteartene ser slik ut:

Strandtorn. Foto: Norman Hagen Gul hornvalmue. Foto Torstein Kiil Marrisp. Foto: Biofokus Knollsoleie. Foto: Bård Haugsrud

Nikkebrønsle. Foto: Artsdatabanken Sodaurt. Foto Norman Hagen Fjærehøymol Foto: Bård Haugsrud Vårsalat. Foto: Karna Maj

Jordbærkløver. Foto: Norman Hagen Dverggylden. Foto: Artsdatabanken 94 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

§ 3.2.2.e: Skånsom skjøtsel og beplantning rundt fritidsboliger og mindre gårdsanlegg etter retningslinjer i forvaltningsplanen. I en sone på 10 meter fra hovedbygning kan det fjernes busker og trær som hindrer utsikt mot sjø eller reduserer solinnstråling fra sør og vest. Grove trær av eik og ask med diameter i brysthøyde større enn 30 cm, samt grove hasselkratt kan likevel bare hogges hvis de er dårlige på grunn av råte og kan skade bygninger om de faller ned. Eksisterende åpne arealer kan holdes åpne. Rundt gårdsanlegget på Øitangen gård kan arealet som er avgrenset av Hovedveien i sør, brygga i vest, steingjerde i nord og hovedhus og overnattingsenhet i øst skjøttes parkmessig. Det kan beplantes inntil bygninger med arter som ikke er på norsk svarteliste. Skal det plantes trær, må det være stedegne lauvtre. Mye av arealet mellom bebyggelsen og sjøen på Øitangen gård ligger på sandgrunn som har potensiale for truede eller sjeldne arter. Det anbefales derfor at en vesentlig del av arealet blir skjøttet som slåtteeng og ikke plen. Det må innhentes tillatelse fra grunneier dersom skjøtselen skal foregå på arealer eid av andre.

§ 3.1.2.f: Fjerning av død tang og tare til gjødsel på Jomfruland og Stråholmen i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen. Det kan tas opp tang og tare på følgende steder på Jomfruland: Tangbukta sør for Saltstein og Tangplassen ut for Tårntjenna. På Stråholmen: Rabbestranda, Kullerbukta og i krikken ved Nordre Hue. Det kan brukes liten landbrukstraktor med redskap eller kjøretøy mindre enn det. Det skal ikke settes varige kjøre- eller gravespor. Uttaksmengden skal tilpasses slik at det blir liggende igjen tilstrekkelig med tang og tare til at vollen i hele sin lengde opprettholder funksjonen som næringskilde for fugl. Mellomlagring kan foregå på de tradisjonelle tangplassene. Bestemmelsen og retningslinjene har ikke virkning for privatrettslige forhold slik som rettigheter til uttak av tang og tare.

§ 3.2.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til:

§ 3.2.3.b: Beiting i andre områder enn på Jomfruland og i sone A på Stråholmen i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen. Er begrenset til å gjelde beiting som er gunstig for å bevare eller gjenopprette naturverdier på Stråholmen, Styr- mannsholmen, Larsholmen, Fengesholmen, Soddaskholmen og Flesa.

§ 3.3 Dyrelivet § 3.3.2 Bestemmelsene i pkt. 3.1 er ikke til hinder for:

§ 3.3.2.b: Høsting og annet uttak av vilt etter gjeldende lovverk, med unntak av områder angitt i § 3.1. Utøvelse av jakt reguleres av de til en hver tid gjeldende forskrifter om jakt- og fangsttider, om utøvelse av jakt, felling og fangst, og om regulering av sel på norskekysten. For å drive lovlig jakt, kreves det bestått jegerprøve, løst jegeravgift og tillatelse fra grunneier. Fuglejakt er ikke tillatt på statens eiendom Øitangen gård på Jomfruland, da det kan forstyrre eller skade viktige fuglebestander og fugletrekk. Annen jakt på eiendommen Øitangen kan drives i lovlig jakttid, men krever tillatelse fra Fylkesmannen som representerer Miljødirektoratet som grunneier. Forvaltningsmyndigheten kan iverksette uttak av jaktbare arter som det er ønskelig å regulere av hensyn til verneverdiene. Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 95

§ 3.5 Ferdsel og friluftsliv § 3.5.3 Sykling, bruk av hest og idrettsarrangementer

Sykling, bruk av hest og idrettsarrangementer skal foregå langs traseer og i områder som er i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen. Sykling og bruk av hest skal foregå på etablerte veger og stier. Ved bruk av hest nord for Øitangen skal hesten være uten sko. Det kan brukes hest på stranden på innsiden av Øytangen i tillegg til etablerte stier. Sykling er ikke tillatt nord for Øitangen gård. Idrettsarrangementer skal foregå på etablerte veger og hovedstier som er mye brukt. Aktivitetene kan ikke innebære konsentrert bruk av slitesvake arealer, rydding av vegetasjon eller oppsetting av installasjoner.

§ 3.5.5 Telting

Telting er tillatt i områder angitt i forvaltningsplanen. Det kan settes opp bærbare telt i følgende områder: Flesa, Askholmane (to holmer), øst for de åpne engene på Øytangen, Vestre Saltstein på fjell øst for beiter og kantkratt, øst for Tårntenna, Skrata (flere holmer), Korsholmen, Vestre Rauane (flere holmer), Store Fengesholmen, Tviskjær nord for Portørtangen, holmene nord for Styrmannsholmen (flere holmer), Larsholmen, Østre Skarholmen, Storholmen og Stangnes utenom arealene helt inntil bebyggelsen. Teltingen kan ikke innebære konsentrert bruk av slitesvake arealer, rydding av vegetasjon eller oppsetting av installasjoner. Det er ikke tillatt å sette opp telt i sone B for sjøfugl.

§ 3.5.7 Omlegging av stier

Av hensyn til naturmiljøet og kulturminner kan forvaltningsmyndigheten legge om eller kreve fjernet merking av stier og løyper. Er kun aktuelt dersom ferdsel og opphold er av et omfang som gir fare for skade på naturmiljø eller kulturminner. Ved omlegging av stier skal de ikke legges nærmere hytte- og boligbebyggelse enn det som er i tråd med lov om friluftsliv og rettspraksis for allmennhetens ferdsel forbi bebyggelse.

§ 3.5.8 Regulering av ferdsel

Ferdsel på land og på sjø i sone B for sjøfugl i tiden fra 15. april til 15. juli er ikke tillatt. Forvaltningsplanen gir retningslinjer om unntak. Forbudet gjelder ikke for manntallsførte yrkesfiskere med merkeregistrerte båter og Kystverket i forbindelse med drift og vedlikehold av farledsmerker og lykter. I sjøfuglsonen på Kråka nord på Jomfruland er det i tillegg unntak for registrering og merking av fugl i regi av Jomfruland fuglestasjon, samt fiske etter sjøørret.

§ 3.6 Motorferdsel § 3.6.2 Bestemmelsene i pkt. 6.1 er ikke til hinder for:

§ 3.6.2.b: Bruk av landbrukskjøretøy med redskap som er nødvendig for å drive landbruk og skjøtsel i sone A i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen. Det skal brukes kjøretøy og redskap som ikke gir vesentlige kjøreskader på vegetasjon eller terreng. Så langt som mulig skal kjøringen legges til faste traseer som er robuste mot kjøreskader. Kjøring skal unngås i perioder da vær- messige forhold tilsier at faren for kjøreskader i terrenget er større enn vanlig. 96 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

§ 3.6.2.c: Motorferdsel på Hovedveien på Jomfruland til formål som er angitt i forvaltningsplanen. Gjelder renovasjon, drift og vedlikehold av veger og ledningsanlegg, samt transport av varer, materiell og båter mellom brygga og gårdsbebyggelsen på Øitangen gård. I tillegg til denne adgangen, må det innhentes tillatelse fra grunneier hvis en ikke er grunneier selv. Innenfor nasjonalparkens grenser ligger Hovedveien på eiendommene 29/6 Hasselgården som er privat eid og på 29/5 Øitangen gård som er eid av staten. Motorferdsel på den delen av Hovedveien som er eid av staten og som skjer etter verneforskriften, krever ikke tillatelse fra grunneier.

§ 3.6.2.d: Motorferdsel på Jomfruland og Stråholmen til transport av drivved, ilanddrevet skipslast og stein til steingjerder på Jomfruland i henhold til retningslinjer i forvaltningsplanen. Transport kan foregå langs traseer som er vist som traktorveger i temakart for landbruk på Jomfruland og i temakart for landbruk, ferdsel og bruk på Stråholmen, jf. kapitlene 7.3 og 7.6 i forvaltningsplanen. Gravsteiner kan transporteres utenom traseene. Det kan brukes liten landbrukstraktor eller mindre kjøretøy.

§ 3.6.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til:

§ 3.6.3.c: Motorferdsel for annen nødvendig transport av varer og utstyr til hytter og gårdsanlegg som ligger i nasjonalparken eller som har sin eneste adkomst gjennom den etter retningslinjer i forvaltningsplanen. Med nødvendig transport menes transport som vil være uforholdsmessig fysisk krevende, tidkrevende eller kostbar hvis den skal gjennomføres uten motorisert kjøretøy. Det kan bare gis tillatelse til kjøring på etablerte veger og hovedstier. Kjøretøy som kan brukes er liten landbrukstraktor, personbil eller mindre kjøretøy med redskap. Kjøretøy og redskap skal ikke gi kjøreskader på vegetasjon eller terreng. Kjøring skal unngås i perioder da værmessige forhold tilsier at faren for kjøreskader på veger og stier er større enn vanlig. Gjester til Øitangen gård bør som hovedregel ikke gis tillatelse til transport av varer og materiell på Hovedveien. Tillatelser til eiere og drivere av hytter og gårdsanlegg bør være flerårige. For gjester til Øitangen gård vurderes transport sjøvegen til brygga på Øytangen å være et godt alternativ til transport på Hovedveien. I tillegg til den adgangen verneforskriften gir, må det innhentes tillatelse fra grunneier hvis en ikke er grunneier selv. Innenfor nasjonalparkens grenser ligger Hovedveien på eiendommene 29/6 Hasselgården som er privat eid og på 29/5 Øitangen gård som er eid av staten. Motorferdsel på den delen av Hovedveien som er eid av staten og som skjer etter verneforskriften, krever ikke tillatelse fra grunneier. Kjøretøyer skal parkeres på egen eiendom. Ved eventuelle kjøreskader på Hovedveien eller sideveger, skal den som forårsaker skaden selv sørge for at skadene blir reparert og bekoste dette.

§ 3.6.3.e: Landing med helikopter og sjøfly. Det kan gis tillatelse til transport av bygningsmaterialer og utstyr med helikopter i forbindelse med godkjent byggearbeid når det gir mindre samlet påvirkning av naturmiljø og lokalmiljø enn bakke- eller sjøtransport. For at det skal kunne gis tillatelse til landing med sjøfly, må det enten være dokumentert at alternativ transport av transporttekniske grunner ikke er egnet til formålet eller at søker har spesielle behov ut over ønske om å spare tid. Hvis det gis tillatelse, bør det fortrinnsvis gjelde sjøarealer som ikke ligger nær sone B for sjøfugl eller bebygde områder. Landing med sjøfly på sjø er ikke regulert av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 97

§ 3.7.4 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til:

§ 3.7.4.a: Brenning av avfall. Det må i tillegg innhentes tillatelse etter forurensningsloven

§ 6 Skjøtsel

Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- og kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47. Forvaltningsmyndigheten skal, hvis mulig inngå avtale med grunneieren om skjøtsel og tilrettelegging. Hvis grunneieren ikke selv ønsker å levere tjenesten, kan den leveres av andre. Det skal stilles krav til dokumentasjon av nødvendige kunnskaper og ferdigheter. Private leverandører må være registrert i foretaksregisteret eller oppført i merverdiavgiftsmanntallet. Som et alternativ til andre private leverandører enn grunneieren, kan tjenesten leveres av Statens Naturoppsyn eller Skjærgårdstjenesten.

Stråholmen landskapsvernområder

§ 3.1 Landskapet § 3.1.2 Bestemmelsene i § 3.1.1 er ikke til hinder for:

§ 3.1.2.b: Oppsetting av midlertidige gjerder til beitedyr i landbruket i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen. Gjelder lett flyttbare gjerder som strømgjerder eller nettinggjerder med vanlige gjerdestolper. Midlertidigheten er begrenset til tre år. Adgangen er begrenset til å gjelde eier av landbrukseiendom eller dyreeier i forbindelse med beiting i landbruket.

§3.1.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til:

§ 3.1.3.c: Oppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er nødvendige til jordbruksformål etter retningslinjer i forvaltningsplanen. Oppføring av bygninger er begrenset til å gjelde skjul for beitedyr av hensyn til dyrevelferd. Det kan bare gis tillatelse dersom tiltaket ikke gir negativ landskapsvirkning, er negativt for allment friluftsliv eller kan være til skade for naturverdier. Nybygg skal være i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet i form, farge og materialbruk.

Myrsniper på Stråholmen. Foto Per Ole Halvorsen 98 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

§ 3.2. Plantelivet § 3.2.2 Bestemmelsene i pkt. 2.1 er ikke til hinder for:

§ 3.2.2.a: Beiting. Beitetrykket bør være slik at årets tilvekst, inkludert oppslag av kratt holdes i sjakk, samtidig som det ikke skal overbeites med fare for at sjeldne eller truede plantearter går ut. Sau er mest aktuelle beitedyr og driften er lagt opp for det. Kombinasjon med storfe er likevel ønskelig, da det vil gi et mer variert beitemønster. Med sau som går ute hele året vurderes 60-80 vintersau for tiden til å være riktig besetning sett i forhold til ønsket beitetrykk. Ved langvarig tørke i vekstsesongen bør antallet reduseres. Når restaureringen er gjennomført og det meste av arealene har gått over til eng, kan det bli nødvendig å endre antall sau eller velge kombinasjon med andre beitedyr. Delområder for beiting på Stråholmen er vist på kart i vedlegg til forvaltninsplanen. Bruken av beitene bør normalt være slik: Sommerbeiter kan beites i perioden fra 1. juli til 15. august. Høst-, vinter og vårbeiter kan beites i perioden fra 15. august til 30. juni. Kortvarige høstbeiter kan beites i perioden fra 15. august til 31. desember i to til tre uker.

For at det skal være sammenheng mellom beitingen i nasjonalparken og i landskapsvernområdene på Stråholmen, er anbefalingene likelydende.

§ 3.2.2.b: Slått. Arealer som bør slås er vist på kart i vedlegg til forvaltningsplanen. Slåtten bør være etter frøsetting og som hovedregel etter 1. juli. I år med tidligere modning eller sterk tørke kan det slås tidligere.

§ 3.2.2.c: Nydyrking av arealer som er angitt i forvaltningsplanen. Arealer som er vist på kart i vedlegg til forvaltningsplanen kan nydyrkes.

§ 3.2.2.e: bruk av tang og tare, husdyrgjødsel, planteekstrakter og visse typer mineralgjødsel til gjødsling av eng- og åkervekster på fulldyrkede arealer etter retningslinjer i forvaltningsplanen. Fosforholdig mineralgjødsel kan brukes som erstatning for husdyrgjødsel hvis det er uforholdsmessig kostbart eller arbeidskrevende. Nitrogenholdig mineralgjødsel kan brukes som erstatning hvis tang og tare skulle utebli fra strendene. Gjødslingen skal være tilpasset jordsmonn, nedbørmengde og type plantekultur. Det skal ikke gjødsles mer enn det som er nødvendig for å oppnå normal avling. Gjødslingen skal ikke påvirke arealene utenfor de fulldyrkede arealene.

§ 3.3 Dyrelivet § 3.3.2 Bestemmelsene i pkt. 3.1 er ikke til hinder for:

§ 3.3.2.a: høsting av vilt etter viltloven. Utøvelsen av jakt reguleres av de til en hver tid gjeldende forskrifter om jakt- og fangsttider, om utøvelse av jakt, felling og fangst. For å drive lovlig jakt, kreves det bestått jegerprøve, løst jegeravgift og tillatelse fra grunneier. Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 99

§ 3.4. Kulturminner § 3.4.2 Bestemmelsene i pkt. 4.1 er ikke til hinder for

Vedlikehold og restaurering av steingjerder som bidrag til å bevare landskapets egenart og for å bevare steingjerdene som kulturminner etter retningslinjer i forvaltningsplanen. Restaurering skal gjennomføres av kvalifiserte personer eller det skal brukes kvalifisert rådgiver.

§ 3.6 Motorferdsel § 3.6.2 Bestemmelsene i pkt. 6.1 er ikke til hinder for:

§ 3.6.1.b: Motorferdsel på innmark i forbindelse med drift av jordbruksarealer i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen. Det skal brukes kjøretøy og redskap som ikke gir vesentlige kjøreskader på vegetasjon eller terreng. Så langt som mulig skal kjøringen legges til faste traseer som er robuste mot kjøreskader. Kjøring skal unngås i perioder da vær- messige forhold tilsier at faren for kjøreskader i terrenget er større enn vanlig.

§ 3.7 Forurensning § 3.7.2 Bestemmelsene i pkt. 7.1 er ikke til hinder for:

Bruk av godkjente plantevernmidler i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen til åkervekster på fulldyrkede arealer. Godkjente kjemiske plantevernmidler kan bare brukes når det er nødvendig for å unngå omfattende avlingsskade og det ikke foreligger alternative, anerkjente metoder. Det skal ikke doseres ut over anbefalt mengde og anbefalt eller lovregulert tidspunkt skal overholdes. Midlene kan kun brukes på arealer med åpen åkermark og tilliggende arealer skal ikke påvirkes. Så langt det er råd skal det brukes biologiske metoder for å forebygge insekt- og soppskader på åkervekster.

§ 6 Skjøtsel

Rauane juli 2013. 100 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 101

7.8 Kommentarer til verneforskriftene §3 Vernebestemmelser Bestemmelsene er bygget opp slik at det først gis et I områder som er verneområder i dag, må verneforskrift generelt forbud. Deretter kommer generelle unntak og så ene vurderes opp mot gjeldende verneforskrifter. I andre spesifiserte bestemmelser som åpner for at det kan søkes områder må verneforskriftene vurderes opp de reglene om dispensasjon. Unntak og spesifiserte bestemmelser er som gjelder etter annet lovverk, slik som for eksempel resultater av interesseavveininger i verneprosessen. plan- og bygningsloven. Vernebestemmelsene må sees i sammenheng med ret- § 3.1 Landskapet ningslinjene i forvaltningsplanen. De utfyller verneforskrif- § 3.1.1 gir et generelt vern av landskapet som også ten og mange av dem har juridisk virkning. gjelder biomangfoldet på land og i sjø. Bestemmelsene og retningslinjene i forvaltningsplanen Det heter seg at området vil bli vernet mot inngrep av går relativt langt i å presisere og avklare, noe som har enhver art, noe som er en standard formulering i nasjo- vært et lokalt ønske i verneprosessen. Verneforskriftene nalparker. Med det menes fysiske inngrep som er kon- for dagens verneområder er mer generelle og noen kan kret angitt. Normal bruk av området som for eksempel oppleves som noe uklare. Vurderingen er at mange avkla- vedlikehold av bygninger og brygger, friluftsliv, beiting, ringer er rasjonelt for både eiere, brukere og forvaltnin- båtbruk og fiske faller ikke innenfor begrepet. gen. I sjø er det nytt med forbud mot bunntråling, mudring, Forvaltningsmessig vil det bli en endring ved at dagens dumping og kunstige sandstrender. 17 verneforskrifter erstattes med to. Det bør gi bedre Forbud mot gass- eller oljeledninger, vind- eller bølge- oversikt og en enklere forvaltning. kraftverk er nytt, både i og utenfor dagens verneområder. Utgangspunktet for arbeidet med bestemmelsene Det samme gjelder forbud mot å sette fra seg camping- har vært at nasjonalparken ikke skal føre til vesentlige vogner, bobiler, brakker og maskiner. endringer av dagens bruk. Selv om restriksjonene i det Det er også nytt at det ikke kan drives fulldyrking av vesentlige vil bli på dagens nivå, vil nasjonalparken likevel arealer som ligger i dagens landskapsvernområder og føre til noen innskjerpinger, samtidig som reglene blir som tas inn i nasjonalparken. I landskapsvernområdene mindre strenge på enkelte andre områder. på Stråholmen kan det imidlertid fulldyrkes på arealer Den mest vesentlige endringen er at nasjonalparken vil som er vist på kart i forvaltningsplanen. omfatte store sjøområder og at det innføres visse restrik- Det er innført visse begrensninger for tilrettelegging for sjoner der for å gi bedre vern av naturverdiene. friluftsliv, noe som også er nytt.

§1 Avgrensning § 3.1.2 angir tiltak og aktiviteter som kan gjennomføres Bestemmelsen opplyser om hvilke eiendommer som er uten å søke. berørt, gir areal og en beskrivelse av vernekartet og hvor Uttak av stein til steingjerder på Jomfruland (h) er begren- bestemmelser og vernekart skal være oppbevart. Grense- set geografisk, men for andre aktiviteter og tiltak videre- ne er vist i kapittel 3 og omtalt i kapittel 7.4. føres i hovedsak dagens situasjon.

§2 Formål § 3.1.3 lister opp tiltak og aktiviteter som det etter søk- Hensikten med bestemmelsen er å synliggjøre verneverdi- nad kan gis dispensasjon til. ene. Bestemmelsen er førende for verneforskriften og for Det er åpnet for å kunne søke om å erstatte eksisterende forvaltningen av området. Formålsbestemmelsen omfat- bygninger med nye tilsvarende (c). Det gjelder også etter ter verneverdier både på land og i sjø. Nasjonalparken har brann eller naturskade (b). Det er ikke anledning til å søke to egne soner og det er gitt særskilte bestemmelser for om nye bygninger hvis de ikke erstatter eksisterende bygnin- dem. ger, med unntak av nødvendige bygninger i landbruket (e). I sone A er det et spesielt formål å bevare naturtyper Det må søkes om nye, varige gjerder til beitedyr i land- som har kommet til ved bruk opp gjennom tidene. Det bruket (g), mens lette, midlertidige gjerder er generelt har vært et ønske fra organisasjonene at kulturlandskapet tillatt. Det er en forskjell, da dagens verneforskrifter ikke og selve bruken skulle framgå i vernebestemmelsene. har bestemmelser om gjerder. Fylkesmannens vurdering er at rettskildene til naturmang- Det kan søkes om nye ledningsanlegg i kanten av veger foldloven tilsier at det ikke er adgang til det. og i sjø. Det samme gjelder oppgradering av ledningsanlegg som ikke ligger nær veg eller som krever vesentlig gravearbeid (h). På land er dette antagelig mest relevant nord på Jomfruland i dagens landskapsvernområde der verneforskriften har forbud mot luftlinjer eller jordkabel. I sjø er Stråholmen nevnt spesielt i retningslinjene, da øya er uten eksterne ledninger. Finn kogg Kragerø 2013 102 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

Det kan bygges nye fellesbrygger hvis eksisterende Jakt er tillatt (b), med unntak av jakt på sjøfugl i et brygger fjernes og samles på ett sted (l). Antagelig vil område nord for Stråholmen vist på kart i vedlegg til denne problemstillingen bare være aktuell på innsiden av forvaltningsplanen og i sone B for sjøfugl sør for Strå- Jomfruland i området Øytangen - Sandbakken. holmen (§ 3.3.1). Begrunnelsen er at området nord for Ellers må det også søkes om oppgradering eller byg- Stråholmen har nasjonal verdi for sjøfugl, spesielt på ging av nye stier (j), erstatning av eksisterende brygger (l), høsten og om vinteren. Bortfall av forstyrrelser kan bidra samt oppføring av nye farledsmerker og navigasjonsan- positivt til bestandenes videre utvikling, også av bestan- legg (k). der som er på norsk og internasjonal rødliste. Forbudet er en innskjerping i forhold til dagens regler i det området. § 3.2 Plantelivet På Stråholmen er det generelt jaktforbud i naturreservatet § 3.2.1 gir et generelt forbud mot å skade vegetasjonen og innskrenket jakt i landskapsvernområdet i dag. Den og å innføre nye plantearter. nye verneforskriften åpner for ordinær jakt i nasjonalpark området, men ikke i sone B for sjøfugl, noe som er en viss § 3.2.2 åpner for beiting (a), slått (b) og hogst av ved (c) utvidelse av jaktadgangen der. i sone A innenfor visse rammer som fastsettes i forvalt- Det er også adgang til uttak av arter (b) etter natur ningsplanen. Det er en klar hensikt at skjøtsel og bruk mangfoldloven, for eksempel for å regulere bestanden av som bygger opp under verneverdiene i den sonen skal grågås. videreføres og utvikles, og bestemmelsene legger til rette Det kan fiskes laks med kilenot (c) etter samme regler for det. som gjelder i dag. Det er tillatt å plukke bær, matsopp og blomster, med unntak av blomster fra noen plantearter som angis i § 3.3.3 lister opp tiltak og aktiviteter som det etter søk- forvaltningsplanen (d). De fleste av de planteartene det er nad kan gis dispensasjon til. snakk om er antagelig lite ettertraktet. Det kan søkes om akvakultur (a) etter prinsippene i stor- Vegetasjonen inntil hytter og gårdsanlegg kan skjøttes tingsmelding 43 1998-99 Vern og bruk av kystsona og skånsomt og det kan plantes etter retningslinjer i forvalt- som ikke er i strid med verneformålet. Det kan imidlertid ningsplanen(e). For hytter som ligger i dagens verneom- ikke drives plantekultur på sjøbunnen eller settes ut for råder vil det ikke være strengere enn dagens praksis. De havbeite eller jf. §§ 3.2.1 og 3.2.1. Det innebærer en «nye» hyttene i nasjonalparken ligger på steder med lite begrensning i forhold til dagens situasjon, men etter som trær og ryddebehovet vurderes til å være lite. Retningslin- det knapt er noen kjente oppdrettsformer som er aktuelle jene sier at det kan beplantes inntil bygninger med arter i området i dag, vil dette eventuelt kun ha betydning som ikke er på norsk svarteliste og skal det plantes trær, langt fram i tid. må det være stedegne lauvtre. Det kan muligens være strengere enn det noen praktiserer i dag. § 3.4 Kulturminner På fem steder angitt i forvaltningsplanen kan det tas Bestemmelsene er generelle og gir kulturminnene beskyt- ut tang og tare til gjødsel på Jomfruland og Stråholmen telse mot skade eller ødeleggelse. (f). Det er en begrensning i forhold til dagens situasjon, men adgangen vurderes til å være tilstrekkelig til å dekke § 3.5 Ferdsel og friluftsliv behovene. § 3.5.2 åpner for fri ferdsel, også organiserte turer som ikke til skade for naturmiljøet. I en del nasjonalparker må § 3.3 Dyrelivet det søkes om organiserte turer med mange deltakere. Det § 3.3.1 gir et generelt vern av dyrelivet på land og i sjø. er valgt ikke å gjøre det her. I dagens landskapsvernområ- Utsetting av dyr på land og i sjø er forbudt. Det inne- der har det blitt praktisert at det må søkes om organiserte bærer at det ikke drives havbeite med utsetting av arter turer og de nye reglene vil derfor være mindre strenge. for seinere å høste dem. Forbudet er ønsket av fiskerior- ganisasjonene lokalt og regionalt I § 3.5.8 er det en begrensning for ferdselen. Eksis- terende sjøfuglreservater og naturreservatene på Jom- § 3.3.2 angir tiltak og aktiviteter som kan gjennomføres fruland og Stråholmen er videreført i nasjonalparken som uten å søke. sone B sjøfugl. Ferdselsforbudet som gjelder i yngletiden Fisk og skalldyr kan høstes som i dag, men det er ikke for sjøfugl er videreført, men det innebærer ingen end- tillatt å bruke bunntrål (a). Det er i praksis en videreføring ring i forhold til dagens situasjon. Det er imidlertid forslått av dagens situasjon, da det ikke er trålsoner innenfor en ny sjøfuglsone i tillegg – Kråka nord på Jomfruland, nasjonalparken som er i bruk til reketråling som er det med tilsvarende ferdselsforbud. Bakgrunnen er at rap- aktuelle trålfisket i området. Hvis det skulle bli interesse porter fra Biofokus og Asplan Viak, samt vurderinger fra for annen tråling, for eksempel taretråling som foregår i Jomfruland fuglestasjon tilsier at det er nødvendig for at grunnere områder, vil bestemmelsen være til hinder for bakkehekkende fugl skal få fram unger. det. Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 103

§ 3.5.3 åpner for sykling, bruk av hest og idrettsarran- Det kan brukes vannskuter i deler av nasjonalparken i gementer langs traseer som er angitt i forvaltningsplanen. dag, vesentlig i de ytre farvannene. I de øvrige område- Sykling og bruk av hest skal foregå på etablerte veger og ne er det kun tillatt med vannskuter for å komme ut til stier, noe som i stor grad er dagens praksis. Det samme de lovlige områdene. Innføring av et forbud vil være en gjelder idrettsarrangementer som skal skje på veger og innskjerping. hovedstier. Det er imidlertid en viss begrensning i bruk Både fartsgrense i sjø og forbud mot vannskuter er av hest på Øytangen og det kan ikke sykles nord for ønsket av de lokale organisasjonene. Øitangen gård. Det innebærer en viss innskjerping, men vurderes til å bli oppfattet som rimelig. § 3.6.2 angir tiltak og aktiviteter som kan gjennomføres uten å søke. § 3.5.4 gir et forbud mot å la hunder gå løse. På høsten, Det er et generelt unntak fra motorferdselsforbudet på vinteren og tidlig på våren er det en innskjerping i forhold land for landbruk og skjøtsel i sone A (b). Det er også til i dag. Sommerstid er det uansett generell båndtvang unntak for visse formål på Hovedveien på Jomfruland etter viltloven. Det er dessuten forbudt å la hunder gå (c) og en del transport fra strendene på Jomfruland og løse i dagens naturreservater og i landskapsvernområdet Stråholmen (d), samt bruk av elektrisk rullestol på veger på Stråholmen. Jakthunder kan imidlertid gå løse under og hovedstier (e). Retningslinjene for kjøring i forbindelse lovlig jakt. med transport fra strendene vil innebære en viss innskjerping, da kjøringen bare kan foregå langs angitte traseer. § 3.5.5 tillater telting i områder angitt i forvaltnings- Bruk av elektrisk rullestol er en oppfølging av ønsker planen. Det kan overnattes i bærbare telt i 15 områder fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i som oppfyller kravene i friluftsloven, unntatt i sone B for Kragerø kommune. For kjøring i utmark vil lov om motor- sjøfugl og noen andre områder som er unntatt på grunn ferdsel fortsatt gjelde. av hensyn til mulig skade eller forstyrrelse av verneverdiene. Områdene er angitt i retningslinjene. Det er en § 3.6.3 lister opp tiltak og aktiviteter som det etter søk- avklaring i forhold til den vanlige oppfatningen om at det nad kan gis dispensasjon til. er generelt teltforbud, spesielt på Jomfruland. Det kan gis tillatelse til motorferdsel i forbindelse med transport av materialer og utstyr til vedlikehold og byg- § 3.5.6 gir forbud mot brenning av bål og bruk av grill gearbeid på bygninger, brygger og lignende (b). Det kan direkte på underlaget, noe som er en innskjerping. Det også gis tillatelse til annen nødvendig transport (c) og for gjøres for å redusere faren for skade på vegetasjon og varig bevegelseshemmede til egen fritidsbolig (d). fast fjell. Det har dessuten vært et ønske lokalt i ver- Generelle unntak og muligheter for å gi tillatelse til neprosessen. Forvaltningsplanen legger opp til at det motorferdsel på land vurderes til å være i tråd med dagens etableres tilrettelagte plasser for bål, grilling med mer praksis på Jomfruland der dette er mest aktuelt, selv om som erstatning. verneforskriften for dagens landskapsvernområde er mer restriktiv. Vurderingen er at bestemmelsene og retningslin- § 3.6 Motorferdsel jene til en viss grad vil forebygge en videre utvikling som § 3.6.1 har et generelt forbud mot motorisert ferdsel på kan være til skade for verneverdiene. De lokale organisa- land, på is og i lufta lavere enn 300 meter over bakken sjonene ønsker dessuten en viss tilstramming. (a). Det er også forbud større hastighet enn 30 knop på Det kan søkes om landing med helikopter og sjøfly (e). sjø (b) og mot bruk av vannskuter (c). Begrensning i bruk av sjøfly er en innskjerping, da det kan Det er tilsvarende bestemmelser om motorferdsel i lufta landes fritt på sjø i dag. I det videre arbeidet med forvalt- i dagens verneområder. Med nasjonalpark vil området der ningsplanen bør det gis retningslinjer om hvilke forutset- denne begrensningen gjelder bli vesentlig større, spesielt ninger som må være oppfylt for å kunne gi tillatelse og i over sjø. hvilke områder det kan landes. Bruk av motorbåt er generelt tillatt, men ikke i sone B for sjøfugl i yngletiden, jf. ferdselsforbudet i § 3.5.8. § 3.7 Forurensing Manntallsførte fiskere i merkeregistrerte fartøyer og § 3.7.1 har et generelt forbud mot forurensning og Kystverket i forbindelse med vedlikehold av farledsmerker forsøpling, bruk av kjemiske midler som er til skade for og lykter kan likevel bruke motorbåt i disse områdene på miljøet og å tømme kloakkvann i sjøen. Forurensningslo- den tiden. ven gjelder i nasjonalparken på samme måter som andre For mye av sjøarealet vil innføring av fartsgrense være en steder og forbudene er for så vidt henvisninger til loven innskjerping, da de åpne områdene med avstand fra land og forurensningsforskriften. ikke har fartsgrense i dag. Imidlertid er det forslag om å innføre samme fartsgrense i Kragerø havnedistrikt hjemlet § 3.7.3 a) gir adgang til å rydde rundt hytter og gårds- i havne- og farvannsloven. Hvis det blir vedtatt vil bestem- anlegg med motordrevne, lette redskaper, selv om det melsen være en harmonisering mellom regelverkene. kan skape visse støyulemper i nærmiljøet. 104 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

§ 4 Generelle dispensasjonsbestemmelser og utkast til forvaltningsplan er basert på mye og doku- Bestemmelsene har utgangspunkt i naturmangfoldloven mentert kunnskap om naturmangfold og føre-var-prinsip- paragraf 48. De gir en generell, men begrenset dispen- pet kommer derfor i liten grad til anvendelse. Det er imid- sasjonsadgang for tiltak eller aktiviteter som ikke ble lertid begrenset med kunnskap om langsiktige endringer vurdert eller ikke var mulig å forutse i verneprosessen. i havmiljøet som følge av klimautviklingen, men det er Bestemmelsene er derfor å anse som en sikkerhetsventil. valgt ikke å legge det perspektivet til grunn i vurderingen. Forvaltningsplanen beskriver hvordan bestemmelsene skal Tilstrekkelig kunnskap og miljøfaglig basert skjønn i praktiseres. verneprosessen tilsier at miljørettsprinsippene generelt skal være oppfylt. § 5 Forvaltningsplan En forvaltningsplan er et hjelpemiddel til å ta vare på og fremme verneformålet. Den skal sikre en enhetlig forvalt- 7.10 Navn på nasjonalparken ning ved å gi konkrete retningslinjer om bruk, informa- Navnet på nasjonalparken ble drøftet mellom Kragerø sjon, skjøtsel, tilrettelegging med videre. kommune og Fylkesmannen tidlig i prosessen. Det var Gjennom en forvaltningsplanprosess skal en avklare og enighet om at Jomfruland nasjonalpark var det beste og ta stilling til hvordan ulike verne- og brukerinteresser skal kanskje det eneste aktuelle navnet. håndteres innenfor rammen av verneforskriften. Begrunnelsen er at Jomfruland er kjent i vide kretser. Mange forbinder Jomfruland med eksotiske kultur- og § 6 Skjøtsel naturlandskap der det er gode muligheter å gå på tur, Skjøtsel er skilt ut som egen paragraf for å tydeliggjøre bade, padle, surfe, fotografere eller studere naturen. hjemmelen. Skjøtsel vil være begrenset til tiltak som er Andre forbinder Jomfruland med Skagenlys og kunst. nødvendige eller ønskelige for å oppnå formålet med Det er nok kombinasjonen av flere verdier som gjør at vernet, jf. naturmangfoldloven paragraf 47. Skjøtselsad- Jomfruland er en etablert merkevare. gangen i naturmangfoldloven er knyttet til forvaltnings- En skal være forsiktig med å si hvor navnet kommer fra, myndigheten. men den mest aksepterte teorien er at det er knyttet til Omfattende tiltak som ikke er å anse som skjøtsel etter seilskutetiden. Farvannene utenfor Jomfruland var kjent paragraf 6 i verneforskriften krever tillatelse fra grunneier for å være lumske og det var mange forlis. Det skal derfor og rettighetshaver. ha vært vanlig å be til Jomfru Maria for å gå klar. En annen teori er at navnet har opphav fra nonnene på Gimsøy § 7 Forvaltningsmyndighet kloster i Skien. Det norrøne navnet var Aur (stein). Forvaltningsmyndighet for et verneområde innebærer Jomfruland utgjør en liten del av nasjonalparkens areal ansvar for å sikre en utvikling i tråd med verneformålet. og ulempen ved å velge dette navnet er at en del så langt Myndigheten legges til nasjonalparkstyret. Styrets opp- har oppfattet det slik at nasjonalparken bare gjelder Jom- gaver er beskrevet nærmere i kapittel 8.1. fruland. Vi får håpe at det vil rette seg etter hvert.

§8 Rådgivende utvalg Rådgivende utvalg skal bistå forvaltningsmyndigheten med råd og uttalelser i forvaltningsspørsmål. Sammen- setning av utvalget vurderes ut fra brukerinteressene og forvaltningsutfordringer.

§9 Ikrafttredelse Ikrafttredelse av verneforskriften vil normalt være når vedtaket blir truffet av regjeringen ved Kongelig resolusjon. Det foreslås at verneforskriftene for 17 eksisterende verneområder samtidig blir opphevet.

7.9 Forholdet til miljørettsprinsippene Etter naturmangfoldloven paragraf 7 skal prinsippene i paragrafene 8-12 i samme lov legges til grunn ved utø- velse av offentlig myndighet som berører eller kan berøre naturmangfold. Forholdet til miljørettsprinsippene er beskrevet for utvalgte tema i forvaltningsplanen. Kunnskapsgrunnlaget Modne nyper sør for Løkstad er omtalt spesielt i kapittel 8.4. september 2014. Som en generell vurdering må det sies at verneforslaget Foto: Elke Karlsen Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 105 106 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 107

8. Forvaltning

8.1 Myndighet og oppgaver ende som bor og virker i et område som blir omsluttet av nasjonalparken, noe som er spesielt i norsk sammenheng. Forvaltningsplanen beskriver organiseringen av forvaltnin- Bosettingen på Kosterøyene i Kosterhavet nasjonalpark gen av nasjonalparken og fordeling av oppgaver i forhold i Sverige er nærmeste parallell. Lokalsamfunnene har til andre forvaltningsorganer og aktører. tradisjon for å organisere seg og løse oppgaver lokalt. På en måte kan Jomfruland Vel sies å være en «minikommu- Nasjonalparkstyret er forvaltningsmyndighet for nasjonal- ne». Det samme gjelder et stykke på veg også Stråhol- parken. Styret har følgende oppgaver: men, selv om det ikke er fast bosetting. Representasjon • Myndighetsutøvelse etter verneregler fastsatt i verne- fra lokalsamfunnene på de to øyene vil bidra positivt til forskriften, herunder vedtak om dispensasjoner forvaltningen ved å bringe inn lokalkunnskap og gi nær- • Utarbeide forslag til forvaltningsplan. Planen godkjen- het til beslutningene. nes av Miljødirektoratet Hvis Kragerø kommune ønsker en slik ordning, noe det • Skjøtsel for å bevare og utvikle biologiske verneverdier er gitt uttrykk for så langt, vil Fylkesmannen støtte det. og landskapsverdi Det skal i tillegg etableres et Rådgivende utvalg som • Legge til rette for friluftsliv slik at nasjonalparken kan oppnevnes av nasjonalparkstyret. oppleves og brukes uten at det er fare for at vernever- Det kan også opprettes et administrativt kontaktutvalg diene blir påført skade, herunder utvikling og vedli- for å samordne den aktive forvaltningen og saksbehand- kehold av stier, merking, informasjonstiltak og annen lingen. tilrettelegging • Nødvendig kunnskapsinnhenting om verneverdier • Overvåking av verneverdiene som grunnlag for å vur- 8.2 Trusler og forvaltnings dere om bevaringsmålene blir nådd utfordringer • Ha nødvendig kontakt med grunneiere, rettighetshavere, brukere, lag og organisasjoner Trusler mot verneverdiene og forvaltningsutfordringer er • Påse at alle vesentlige brudd på reglene i verneforskrif- beskrevet i forvaltningsplanen. ten som styret får kjennskap til, blir rapportert/anmeldt Trusler og utfordringer som det er aktuelt å gjøre noe til Politiet med lokalt for å forebygge eller redusere skader på • Rapportere om forvaltningen til Miljødirektoratet verneverdiene, er håndtert videre i forvaltningsplanen i kapitlene om forvaltningsmål og bevaringsmål, samt i I verneprosessen har organisasjonene fremmet forslag om tiltaksplanen. at lokalsamfunnene på Jomfruland og Stråholmen bør ha Det er identifisert en god del trusler i sjø, men få av en representant hver i nasjonalparkstyret. dem er egnet for lokale tiltak. Det har så langt ikke vært vanlig med representanter i nasjonalparkstyrene fra andre enn kommuner, fylkeskommuner og Sametinget. For Jomfruland nasjonalpark 8.3 Om forvaltningsplanen er det gode grunner for at Jomfruland og Stråholmen bør bli representert. På Jomfruland er det ca. 75 fastbo- I henhold til paragraf 3 i vernebestemmelsene skal det utarbeides en forvaltningsplan. Utkast til forvaltningsplan er vedlagt verneforslaget. Den gir mer informasjon om bruken av områdene og verneverdiene, og beskriver trusler og forvaltningsutfor- Soloppgang mot Stråholmen. dringer. Den foreslår forvaltningsmål og mer spesifikke Foto: Petter H. Hareide bevaringsmål og hvordan de kan følges opp med tiltak, 108 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

noe som er en viktig del av forvaltningsplanen. Videre er Biofokus har i 2015 utarbeidet en oppdatert oversikt det beskrevet hvordan forvaltningen er tenkt å fungere, over arter på land og på sjø som er oppført på norsk herunder nasjonalparkstyrets myndighet og rolle. Saks- rødliste. Det er svært mange registreringer på land på behandling og rollefordeling i forvaltningen ellers er også Jomfruland og Stråholmen, noe som gjelder de fleste or- beskrevet ganismegrupper. For fugl er det særdeles solid kunnskap, Forvaltningsplanen skal være et hjelpemiddel for å opp- da Jomfruland fuglestasjon har den lengste sammen- rettholde og fremme verneformålet. Den skal samtidig hengende- og blant de mest omfattende observasjonsse- sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet. riene i landet. Ved hjelp av forvaltningsplanen skal man unngå Det er gjennomført spesialundersøkelser av beitemarks- tilfeldige enkeltavgjørelser som kan være uheldige for opp på Stråholmen og strandmaurløve på Sandbakken verneverdiene. Gjennom verneprosessen skal det avklares nord på Jomfruland. og tas stilling til hvordan ulike verne- og brukerinteresser Det er gjennomført ordinær naturtypekartlegging skal behandles. Slik vil forvaltningsplanen også bidra til i Kragerø kommune i to omganger. På grunn av be- en mer forutsigbar forvaltning av verneområdet og til at grensede ressurser har det vært nødvendig å prioritere konflikter dempes. mellom områdene, og eksisterende verneområder har Forvaltningsmål og retningslinjer i planen skal gis innen- blitt nedprioritert. Innenfor nasjonalparkområdet ble det for rammen av verneforskriften. Det kan ikke utformes gjennomført en supplerende kartlegging på holmene i retningslinjer i forvaltningsplanen som er i strid med 2013, slik at kunnskapen der er tilfredsstillende. Det kan vernebestemmelsene. Planen kan imidlertid presisere og sies at det samme ikke er tilfelle når det gjelder eksis- utdype verneforskriftene. terende verneområder på Jomfruland og Stråholmen. Forvaltningsplanen er i utgangspunktet ikke et juridisk Vurderingen til Biofokus er likevel at hvis det kartlegges bindende dokument, men er juridisk bindende der be- der, vil det bli svært mange registreringer, noe som gir stemmelser i verneforskriften viser direkte til planen, noe en trygghet for at naturtypeverdiene er på plass. I utkast som er tilfelle for en rekke av bestemmelsene i forslag til til forvaltningsplan er det imidlertid lagt opp til naturty- verneforskrifter. pekartlegging både på Jomfruland og Stråholmen for å For de landområdene som er vernet fra før, bygger få det dokumentert. Områder på Jomfruland som ikke utkast til forvaltningsplan på gjeldende forvaltningsplaner, ligger i dagens verneområder men som foreslås tatt inn i spesielt når det gjelder skjøtsel for å ta vare på biologiske nasjonalparken, er godt kartlagt. verdier og mye er videreført. Ellers er forvaltningsplanen Det ligger også mye kunnskap om naturverdier til utvidet i bredde når det gjelder eier- og brukerinteresser grunn for de gjeldende forvaltningsplanene for Jomfru og at den gjelder både for sjø og land i et vesentlig større land landskapsvernområde, Stråholmen naturreservat og område. landskapsvernområde, samt Sandbakken og Skadden Hvis nasjonalparken blir opprettet, vil nasjonalparkstyret naturreservater. Alle forvaltningsplanene er basert på arbeide videre med forvaltningsplanen, sette sitt preg på biologisk kompetanse. den og gjøre sine prioriteringer. Forslag til endelig forvalt- Kunnskap om genressurser for mat og landbruk kan ningsplan vil også da bli sendt på høring. sies å være noe begrenset, men Norsk Genressurssenter har vurdert nasjonalparkområdet til å være en hot-spot i Norge. Det er basert på en første kartlegging i 2013 som 8.4 Kunnskapsgrunnlaget eventuelt kan følges opp med en mer inngående kartlegging. Kunnskapsgrunnlaget vurderes samlet sett til å være me- Norsk institutt for vannforskning har sammenstilt get godt og godt dokumentert. Det er imidlertid begren- eksisterende kunnskap om naturtyper i sjø i 2014, basert set kunnskap om storskala endringer i havmiljøet, spesielt på den nasjonale kartleggingen som ble utvidet ved lokal som følge av klimautviklingen. Det er ikke gjennomført tilleggsfinansiering. I tillegg til naturtyper har NIVA også utredninger av hvordan det kan slå ut lokalt, ut over den beskrevet tareskogenes betydning for kystøkosystemet og generelle utviklingen som er beskrevet av Norsk Institutt økosystemtjenester, arter og miljøer som ikke er knyttet for vannforskning. til naturtypene, samt trusler og utfordringer. De har også Naturhistorisk Museum har i 2013 beskrevet dannelsen produsert en informativ film fra de viktigste naturtypene i og den naturhistoriske verdien av Raet, særlig over vann. nasjonalparken. Det foreligger også gode og detaljerte kvartærgeologiske Asplan Viak har i 2014 levert en sammenstilling av kart over området. Geoinfo har i 2014 supplert med verdien av sjøarealene for sjøfugl. Det er første gang gode beskrivelser og illustrasjoner både over og under en slik sammenstilling er gjort for Telemarkskysten. vann. Geoinfo har også beskrevet dannelse og former Utviklingstrekk i bestander og forvaltningsmessige spørs- av både berggrunn, løsavsetninger og former i sjø. Gea mål er også utredet. Norvegica Geopark har bidratt med kunnskap om de Landskapsverdiene i nasjonalparkområdet er analysert geologiske verdiene. av Asplan Viak i 2014. Det er brukt en metode som er Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 109 anbefalt av Miljødirektoratet som er basert på forståelsen 8.6 Skjøtsel og tilrettelegging av landskap i den europeiske landskapskonvensjonen. Landskapet i storskala er beskrevet. Videre er landskaps- Mange av verneverdiene, spesielt i sone A er avhengige karakter og landskapsverdi fastsatt for 26 delområder. av skjøtsel. Med skjøtsel menes aktive tiltak på økologisk Det undersjøiske landskapet med kystsletten med Raet, eller kulturfaglig grunnlag i regi av forvaltningsmyndig- skråningen og Norskerenna på utsiden, samt fjordene på heten for å ta vare på eller fremme områdets natur- og innsiden er illustrert av Asplan Viak i 2014 ved en tredi- kulturkvaliteter i samsvar med verneformålet. Skjøtsel kan mensjonal presentasjon. Illustrasjonen er digital og kan for eksempel være restaurering, rydding, tynning, styving, brukes til å produsere en fysisk modell. hogst, beiting, slått eller brenning. Kanalisering av ferdsel Beskrivelsen av kulturlandskapene på Jomfruland og og informasjon regnes også som skjøtsel når formålet Stråholmen er basert på en rapport fra Feste Landskaps- er å styre ferdselen bort fra sårbare områder eller unngå arkitekter i 2007 og fra årsrapporter fra Utvalgte kul- uønsket adferd. turlandskap i jordbruket på Jomfruland og Stråholmen Det er et tilleggsformål med nasjonalparken å legge til 2009-2014. rette for enkelt og naturvennlig friluftsliv. Ambisjonen for Nyere tids kulturminner på Stråholmen er dokumentert i Jomfruland nasjonalpark er at det skal legges til rette for 2014 av Torstein Kiil i samarbeid med historiegruppa i Strå- at de som bruker nasjonalparken skal kunne få de opple- holmen Vel. Tor Bjørvik kartla i 2013 nyere tids kulturmin- velsene og den kunnskapen som nasjonalparken har å by ner på Jomfruland. Registrering av eldre tids kulturminner på som ikke er til skade for verneverdiene. er gjennomført av Telemark Fylkeskommune i 2014. I verneprosessen har det vært et spesielt fokus på å ha et godt kunnskapsgrunnlag om bruken av området for 8.7 Tiltaksplan å komme fram til et vern som både vil ta vare på verneverdiene og som kan fungere for eiere og brukere. Den Tiltaksplanen er en viktig del av forvaltningsplanen. Den mest omfattende enkeltutredningen har vært bruksana- ligger ved som vedlegg for at den skal kunne oppdateres lysen som Asplan Viak gjennomførte i 2014. Analysen og revideres jevnlig uten at hele forvaltningsplanen må beskriver tidligere bruk, dagens bruk, utviklingstrekk og tas opp til revisjon. brukspotensiale. Analysen beskriver også brukerkonflikter, gir råd om hvordan en konsekvensutredning bør innrettes Tiltakene er delt inn i to kategorier: og gir innspill til verneforskriften og forvaltningsplanen. • Tiltak for å bevare og utvikle naturverdier på land og i Konsekvensene av vernet er utredet av Asplan Viak i sjø, kulturminner og landskap. Det er foreslått 92 tiltak 2015. Utredningen er avgrenset til å gjelde de hensyn og • Informasjon og tilrettelegging for friluftsliv. Det er interesser som en regner som mest relevante og som ble foreslått 38 tiltak anbefalt i bruksanalysen. Et nullalternativ er utredet. Kon- sekvensutredningen gir også anbefalinger om avbøtende Med så mange tiltak, er det ikke realistisk at alle kan tiltak og foreslår oppfølgingsprogram. gjennomføres i første planperiode og det er nødvendig Kunnskap i prosjektorganisasjonen har vært til god nytte. å prioritere. Tiltakene må også vurderes opp mot forslag Særlig prosjektgruppa har bidratt med solid kunnskap om til kartlegging, overvåking og utredninger. Når Nasjonal- lokale forhold og verneverdier. Det er også dratt nytte av parkstyret er etablert, overtar styret utkast til forvaltnings- kunnskapen i Kragerø kommune, Telemark Fylkeskommu- plan og skal bearbeide planen videre. Det er naturlig at ne, Miljødirektoratet og internt hos Fylkesmannen. prioriteringene overlates til styret.

8.5 Forvaltningsmål og 8.8 Kartlegging, overvåking og bevaringsmål utredninger

Forvaltningsmål er langsiktige eller strategiske mål som Forslag til kartlegging, overvåking og utredning er vist i verneområdeforvaltningen ønsker å arbeide med for å vedlegg til forvaltningsplanen. Planen har 26 aktiviteter. styrke verneformålet. Forslag til forvaltningsmål er beskrevet i forvaltningsplanen. Det er foreslått åtte forvaltningsmål for sjø. For land 8.9 Oppsyn er det foreslått 50 forvaltningsmål. Statens naturoppsyn (SNO) vil ha hovedansvaret for opp- Bevaringsmål er en beskrivelse av hvilken tilstand det synet i nasjonalparken. er ønskelig at naturtyper, arter og andre forhold som er Oppsynsoppgaven er todelt og retter seg både mot til- viktige for verneverdiene er i. Målene er konkrete og skal syn og overvåking av naturtilstanden og tilsyn med men- kunne etterprøves. Det er forslag om 45 bevaringsmål i neskers atferd i naturen i forhold til gjeldende regelverk. vedlegg til forvaltningsplanen. I tillegg til reine kontrolloppgaver er også veiledning og 110 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 111 informasjon om regelverket og bruken av nasjonalparken sak, herunder søknad, saksbehandlingstid, tillatelser og en del av naturoppsynets virksomhet. På bestilling fra for- klager. valtningsmyndigheten kan naturoppsynet drive skjøtsel, Miljødirektoratet har utarbeidet et rundskriv om forvalt- tilrettelegging, registrering og dokumentasjon, herunder ning av verneforskrifter (M106-2014). overvåking. Miljødirektoratet fordeler midler til tiltak i nasjonalparken. Skjærgårdstjenesten er et offentlig samarbeid om drift 8.12 Samarbeid i forvaltningen av sjøbaserte friluftsområder og skal blant annet drive veiledning, informasjon og holdningsskapende arbeid Tiltak og aktiviteter i nasjonalparken kan berøre flere rettet mot brukere og besøkende. Videre skal Skjærgårds forvaltningsorganer og det er viktig at disse samarbeider tjenesten kontrollere og rapportere brudd på verne- godt, både for å komme fram til gode beslutninger og forskriften og annet regelverk på oppdrag fra SNO og for at forvaltningen skal være effektiv. gjennomføre skjøtsel av spesielle natur- og kulturverdier Kragerø kommune vil være den mest sentrale samar- etter avtale. beidsparten for nasjonalparkforvaltningen. Det gjelder Politiet har ansvar for å behandle anmeldelser av brudd innenfor forvaltning av lovverk som for eksempel plan- og på verneforskriften, samt drive oppsyn etter ulike lovverk. bygningsloven, friluftsloven og motorferdselloven, men også innenfor utviklingsoppgaver. Ellers vil det være behov for godt samarbeid med 8.10 Dispensasjoner Statens Naturoppsyn, Skjærgårdstjenesten, Telemark Fyl- keskommune, Fylkesmannen, Miljødirektoratet, Fiskeridi- Verneforskriften er rammen i saksbehandlingen og for- rektoratet og Kystverket. valtningsmyndigheten har ikke anledning til å gå ut over det som er fastsatt der og i retningslinjene i forvaltningsplanen. 8.13 Samarbeid om investeringer Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser i paragraf og drift 3 i verneforskriftene viser til aktiviteter eller tiltak som forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til. Det er viktig å gi nasjonalparken et kvalitetsstempel. Det Selv om et omsøkt tiltak er innenfor rammen av en spe- innebærer god informasjon, god service, gode tekniske sifisert dispensasjonsbestemmelse, skal det likevel foretas anlegg, renovasjon, toaletter osv. Spleiselag kan bli nød- en selvstendig vurdering av om dispensasjon skal gis. vendig i flere sammenhenger. Verneforskriften paragraf 4 er en generell dispensa Ved en eventuell etablering av et nasjonalparksenter sjonsbestemmelse som innebærer at forvaltnings må offentlig sektor samarbeide og det er relevant å invi- myndigheten kan gjøre unntak fra verneforskriften tere inn privat kapital. dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunns 8.14 Nasjonalparksenter interesser gjør det nødvendig. Dispensasjon fra vernebestemmelser er utøvelse av Om det skal etableres et nasjonalparksenter og i så fall offentlig myndighet i henhold til naturmangfoldloven hvor og i hvilken form, er ikke en del av dette verneforsla- paragraf 7, slik at de miljørettslige prinsippene i natur get. mangfoldloven paragrafene 8 – 12 må vurderes ved en Det er Kragerø kommune som eventuelt må ta initiativ dispensasjon. til et nasjonalparksenter. Dispensasjoner, naturmangfoldloven og forholdet til Hvis det blir et nasjonalparksenter og det blir autorisert, andre lover er nærmere omtalt i forvaltningsplanen. kan driften understøttes fra statens side ved årlig driftstilskudd og eventuelt leie av lokaler. I noen tilfeller har staten tatt en mindre del av investeringskostnadene. 8.11 Saksbehandling

Nasjonalparkstyret skal behandle saker etter vernefor skriften. Forvaltningsplanen gir en beskrivelse av saks behandlingen fra første henvendelse til endelig avgjort

Fiske på Stangnes april 2014 112 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

8.15 Stimulering av frivillighet

I deler av området er stor aktivitet fra frivillige, blant annet i forbindelse med skjøtsel av landskap, informasjon, tilrettelegging, fyrmuseum, utstillinger og andre kulturar- rangementer. Det er viktig å bygge videre på gode erfaringer. De som organiserer frivillighet bør inviteres til å foreslå hvordan det kan videreutvikles og det bør vurderes hvordan offentlige myndigheter kan bidra til ytterligere stimulering av frivilligheten.

8.16 Randsoner

Det er reist spørsmål i verneprosessen om nasjonalparken vil innebære endringer i kommunens praksis i en mer restriktiv retning i arealplan- og byggesaker i områder som ligger nær vernegrensen. Det kan slås fast at fra nasjonalparkens side vil reglene gjelde til vernegrensen og ikke utenfor. Det er opp til kommunen å vurdere om det er spesielle forhold i forbindelse med nasjonalparken som det skal tas spesielle hensyn til utenfor vernegrensene. Etter Fylkes- mannens vurdering kan det innebære at det i noen områ- der, gjennom hensynssoner etter plan- og bygningsloven, bør innføres retningslinjer for å bevare naturverdier som ligger inntil nasjonalparken eller at det i andre områder åpnes for tiltak for å legge til rette for besøkende. Ellers skal ikke nasjonalparken ha betydning for kommunens praksis på arealplan- og byggesaksområdet.

8.17 Samarbeid med andre nasjonalparker

Det er to nasjonalparker mot Skagerrak i Norge fra før, Ytre Hvaler og Færder. Med Jomfruland og Raet vil det bli fire. Sverige har Kosterhavet nasjonalpark og Danmark har Thy, Vadehavet og Mols Bjerge nasjonalparker. Det vil være behov for et faglig samarbeid mellom de fire nasjonalparkene på norsk side. Det kan også være hensiktsmessig å profilere kystparkene ved Skagerrak under en paraply, for eksempel som «Skagerrak nasjonalparker». Alle nasjonalparkene vil være små organisasjoner og ha nytte av fellesløsninger og gjensidig kompetanseutvikling.

Varmt svafjell i solnedgang. Østre Rauane juli 2013 Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015 | 113 114 | Jomfruland nasjonalpark: Verneforslag med konsekvensutredning / Høring 2015

9. Litteratur

Oversikten nedenfor er rapporter som er utarbeidet i forbindelse med nasjonalparkarbeidet. De fleste rapportene er lagt ut på http://prosjekt.fylkesmannen.no/Jomfruland-nasjonalpark/Dokumentarkiv/Fagrapporter/. I forvaltningsplanen er det en fyldig litteraturliste som også tar med annen relevant litteratur.

• Asplan Viak 2014: Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark • Asplan Viak 2014: Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark • Asplan Viak 2014: Viktige sjøfuglområder Jomfruland nasjonalpark • Asplan Viak 2015: Konsekvensutredning for Jomfruland nasjonalpark • Biofokus 2013: Kartlegging av naturtyper i planområde for Jomfruland nasjonalpark, Kragerø, Telemark. • Biofokus 2014: Sammenstilling av naturverdier på land • Biofokus 2015: Arter i nasjonalparkområdet som er på norsk rødliste pr. januar 2015. • Bjørvik, Tor 2013: Kartlegging av nyere tids kulturminner på Jomfruland • Fiskeridirektoratet, Region Sør og Fylkesmennene i Aust-Agder og Telemark 2014: Fiske i sjø og akvakultur innenfor utredningsområdene til Raet og Jomfruland nasjonalparker • Geoinfo og Asplan Viak 2014: Beskrivelse av sjøbunnen ved Jomfruland nasjonalpark • Havforskningsinstituttet 2014: Minirapport om sel i forbindelse med arbeidet med Jomfruland | nasjonalpark • Kiil, Torstein 2014: Stråholmen - bosettingshistorien med nyere tids kulturminner • Naturhistorisk Museum 2013: Uttalelse til oppstartmelding for Jomfruland nasjonalpark • Norsk institutt for vannforskning 2014: Jomfruland nasjonalpark. Sammenstilling av eksisterende kunnskap om marine naturverdier • Telemark Fylkeskommune 2014: Arkeologisk registrering på Jomfruland

Tusen takk til alle som har bidratt med fine bilder! Der fotograf ikke er angitt, er bildet tatt av Fylkesmannen

Fylkesmannen i Telemark Telefon: 35 58 61 10 E-post: [email protected] Postadresse: Postboks 2603, 3702 SKIEN Besøksadresse: Gjerpensgate 14, 3716 Skien Org.nr. 974 762 684