DOCSLIB.ORG

Knattholmen Leirsted

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Knattholmen Leirsted ffiffifuWffiffiffiHruruffiM*-ffiruMffi Utgitt av SANDARHISTORIELAG, Sandefjord Hssten 1991 ROARL. TOLLNES: KNATTHOLMENLEIRSTED Dettefotografiet fra september1989 viser Natholmensnordre del settfra ost. Detgdr bru tilfastlandet mot hoyre fra ovre nes.Bygningene i hoyre forkanter private hytter Nederst til venstreer badestran- den. Et stykkeopp for denneog mellomtrarne ligger kapelletmed rode veggerog lyst tak. <Johannes- borg" er hygningenbak de 6 flaggstengene,og bakenforfinnes tunet med Hovedbygningenog Rodstua. Foto: TorH. Christoffersen. Knattholmener Norgeseldste faste sommerleirsted. Mange mener at det ogsAer det beste.Det kan ikkepA sammemite bevises. TusenerpA tusener av barn, ungdom og voksnehar deltatt pA stevner og leirerpA Knattholmen i lopet av de irene leirstedethar fungert. Mange kjenner kan hende ikke historien bak leirstedet. Det er i hoy- estegrad lokalhistorie. FORHISTORIEN Vi mi tilbaketil Aret1915 og til et kretsmotesom NorgesKristelige Ungdomsforbund (senere Norges KFUI(KFUM)hadde i Holmestrand.Der ble det oppnevnt et egetkretsstyre med oppgave 6 opphjelpe det kristeligearbeid blant unge menn i kretsen.Dette resulterte i den forstekjente sommerleir i Norge, 13.-17.juli 1916i denlille og halvferdigehytta som speiderguttene hadde i lGstetved Mefjordeni San- defjord.Det deltok ca.25 ungemenn, og beslutningenetterpA var klar:Dette mitte gjentas!En tra- disjonvar startet. De folgendeto Areneble sommerleireneholdt pi SkienKFUKs sommersted "SolveigAsen" ved Eidangerfjorden,ilrene 1919-22pAOksoya iEidangerfjorden og i1923pi PorsgrunnUngdomsfore- ningsutfluktssted "Solbakken" i Eidanger. Da haddeogsi de kvinneligemedlemmene forlengst, fra 1920,tatt opp sommerleirarbeidet. @nsketom et eget sted dukket tidlig opp. En spontanaksjonpA Oksoyai 1921resulterte i at delta- gerne ga kr. 700,- lil innkjop og bygning av sommerleir for kretsenl Kretsstyrettok i mot utfordringen pi sitt mste 19.august samme Ar og nedsatteen komitemed oppgave6 foreslAet egnet sted. Krets- styretsformann var den ungecand. theol. Johannes Smidt. Fra 1914var han klokkerog kirkevergeved Sandefjordkirke, hvor hans far, Edvard Dahl Smidt, var sogneprest.| 1921ble Johannesordinert til hjelpeprest,og han var i Sandefjordtil han 1923ble sjomannspresti London.Han avsluttetsin preste- gjerningsom biskopi Agder.Hele sitt liv var han en ivrigtalsmann for det kristneungdomsarbeidet, og han var en av drivkreftenebak de forste sommerleirene. KirkesangerNils Bondevik fra Tanum,Brunlanes, ble den nyekomiteens drivende formann. Han fikk medseg frk. BerthaHalvorsen, Skien, fru S. Gill,Sandefjord, handelsfullmektig lsak Lunde, Porsgrunn, og stud. art. Aage Jacobsen(senere Myklegird), Tonsberg.Handelsfullmektigen var kasserer,og som listenviser, var kvinnerepresentasjonen,som alltid i Ungdomsforbundetssammenhenger; klar. Komiteengikk til arbeidetmed iver,men et egnet sted var ikke lett 6 finne. Forslagble lagt fram og forkastet. Slik sto stillingentil noen av styretsmedlemmer pi toget etter en befaringi Tjolling kom i samtale med handelsskolelererHalvdan Feen fra Sandefjord.Johannes Smidt fortalteham om hvordanman forgjeveshadde lett etter et egnet sted. Da kunne Feen fortelleat han vissteom en liten g6rd pA Nat- holmensom var til salgs,og Feenmi ha argumentertgodt! 18.mai 1923mottes kretsstyret pA Natholmen. Det lille gArdsbruketdekket omtrent halve oya, og kretsstyrethadde fatt det pi hAnd i 14 dager for kr. 7.500,-.Befaringen ryddet all tvil av veien.Med motorbit gift ferden umiddelbartnordover til Hioya hvor kretsenden gang haddesoldathjem. Der ble det enstemmigbesluttet A kjopeeiendommen, og i tilleggtil bestAendekomite, ble en lokalkomitevalgt: Pastor Smidt, ingenior Smidt, losen Haraldsen, handeflerer Feenog JohanFredriksen. I en oversiktoppgir Nils Bondevikkjopesummen til kr,7.250,-. Det fremtidigeleirstedet var sikret."De kom, sA og Knattholmenvant,, som JohannesSmidt sa det ved innvielsenav stedet i august samme Ar. NATHOLMEN er Sandefjordsstorste oy, 900m lang i retningnord-syd, og 400m pA det bredesteast-vest. Den ligger som grense mellomTonsbergfjorden og Lahellefjordenog med fri sikt i syd mot Stauper-oyeneog det Apne havet. LorensBerg angir i sin bygdebokat navneti 1398ble skrevetHnatholmanom, og han antarat navnet fra forst av var Knattholminav knottr,fjellknatte, og holmi, holme. En mer maritim versjon har vert lansertfor navnetsforste ledd Nal = bitnat. Den lokaleuttalen har vel imidlertidgjerne vert med kort a i den sistetiden. Det er opplystat eldrefolk menerA huskelang a i navnet,og detteer lagttil grunn for dagensoffisielle navnsetting. KNATTHOLMEN Kretsstyreprotokollenfor 19.august 1923forteller fra sak 3: Besluttedesd sske om d td navnet "Nat- holmen" forandret til "Knatholmen,. Dette ble godkjent, og umiddelbartkommer den doble f inn. Navnet pA leirstedetble Knattholmen. Dagsavisen Vestfoldforteller om stedet: @en er forbundet med fastlandet ved ny bro. Reiser man landeveien er det 8 km fra Sandefjord. For foreningene i Stokke, Tonsberg, Notro og Tjoma er det jo letvint at komme til Natholmen pr. dampskib og motorbaater.Den eiendom, som er indkjapt, er paa ca. 35 maal, hvorav ca. 15 maal indmark. Det er daarlig med hus paa eiendommen. En gammel stuebyg- ning og en ditto uthusbygning er det hele; men der blir nok bra saker, naar bare kredsstyret og den nedsatte komite faar ta fat. Sondag12. august 1923 ble sommerstedetKnattholmen innviet med et stortungdomsstevne. Alle- rede ved 10-11tiden om formiddagenkom folk strommendetil. De kom med dampbiter og motorbAter, med robAterog seilbAter,de kom bilende,syklende og spaserende,som det fortelles.Ca. 1200var til stede pi sletta nedenforhusene. 11.mai 1937forelA det et tilbud fra nermeste nabo, hvalskytterlver lversen,om i klope hans eien- dom Strandheim.Kretsstyret nolte innledningsvis,men besluttetpA et ekstraordinart utvalgsmotei SandefjordKUFs lokaler 11. mai sammeAr Al<1opeden tilbudteeiendommen. Dermed omfattet leir- stedet mesteparten av oya. Umiddelbartetter overtagelseni 1923 ble de to gamle bygningenepA stedet gjort brukbareved en storstiltdugnad. PastorSmidt og frue gikk iherdig i gang med renoveringenav det gamle fjoset. "Det luktetfjos av oss i lange tider etterp6",forteller Smidt i et tilbakesyn.Som takk for innsats,fikk bygnin- gen senere navnetJohannesborg. Erstatteren heter det samme i dag. ljanuar 1924besluttet kretsstyret A byggenytt, stort hus, 12mlangt og 8m bredt,med rummeligmat- saf i fsrste og 4 storre og 2 mindre soverom i annen etasje med soveplass for 50-60 sommerleirtok. Etter kontraktenmed snekker H. Pedersen,Brunlanes, skulle huset stA ferdig en av de forstedagene i juni for en pris av kr.8.000,-. MAlene ble senereforlenget til 13x8,5m.En oppmAlingi 1959viste at byggmesterenikke haddejukset: 13,8x9,43og i tillegg en 2,1 m bred verandaved den ene langsiden. Tunetlunet medmecl HovedbygningenLloveclbygningen og kjokkenetfar siste omgjaring. Foto: Richard Jorgensen. 3. august1924 ble den nye bygningen innviet. Et gammeltbilde viser at den haddeet spirpd taket. ProstBonde tra Sandeherred holdt innvielsestalen. Den forste sommerleiren pa stedetvar da allerede holdt2.-7. juli med lerer @vrumfra Skiensom leder. I lapetav sommeren1930 ble det sattopp benkerpi enkelteav fjellknattenemed utsikt over sjoen og holmenerundt om. Utbyggingen av leirstedetfortsatte etterhvert, og 6.oktober 1930 besluttet krets- styretA opptorekjokken som et tilbyggtil det nye huset,6x5m, med kletter under halvparten og rom i overetasjen,og slik huskernok mangeHovedbygningen pA leirstedet. Arbeidene skulle pAOegynnes samme6r; og bygningenstA ferdig kommende vAr. Da skulleogsA den gamleRsdstua gjoreJ om til peisstue. I periodenfram mot siste verdenskrig, mens Nils Bondevik enni var kretsformann,ble flerenybyg- ningerreist, den forste av overnattingshyttene,Midtstua, og senerelQpellet. Dette ble senereutvidet. Strandstuakom som nesteovernattingshytte. I forbindelsemed leirstedets50irs markeringi 1973,skrev prost Olav Miiller-Nilssenen artikkeli SandefjordsBlad, Knattholmen i krigens iir Dettevar en heltspesiell tid for leirstedet.Fortsatt finnes ute pASydpynten de tre skytestillingenesom tyskerne lot bygge,og enkelteav lopegravenekan ogsA etterspores.Miiller-Nilssen forteller i sin artikkelbl.a.: Gang pA gang var Knatthotmeni faresonen. Noenganger skyldtesdet uforstandhos unge patrioter t nasjonativer kuttetde tyskernestelefonlinjer til bunkerseneved Sydpynten.Som represatiertruet tyskernemed d stengeKnatthotmen . .. Da Quislingshirdplaner skulle fores ut i livet, fikk vi beskjedom at vdr eiendom skuile rekvirerestit teir for hirden. lnbitt motstandfra foreldreholdsafte en stopper for hele hirdptanen. Et eget kapittelvar provianten.Her kanjeg bare sitere noen setningerfra innbydetsentit Knafthotm- mster i 1943-zM:"Og sd var det nisteskreppen!Ta med: sukker,smor brsd, 3 kg potetet;pdlegg (f.eks. syltetsy, hermetikk, egg, reddiker). Likesdkjott til en tapskausmiddag,fiskebotter Atte md gi sine bidrag, talere og oppvartereikke unntatt". De sisteArene under krigen ble det hotdt 3 leirer hver sommerfor ungdomover lB dr og 6 teirer for gutter og piker under 18 dr Det var gjerne over 200 pA hver leir, og alle mster var sprengt. Ndr vi taler om Knatthotmeni krigsArene,skal det ogsd nevnesat iotmen var et av uigangspunktene for flyktningetransportentil Sverige.En augustkveld,dagen far en ny teir, satt to av ledeme pd fjeltet bak bdlplassen.Plutselig ta vi merketil et stittetog av uige menn somforsvant ned mot bryggenved badeplassen.Visd bare silhueftenav dem,atle hadde ryggsekker tkke et ord bte sagt,og ryatostgtea
Load more

Recommended publications
  • The Permo-Carboniferous Oslo Rift Through Six Stages and 65 Million Years
    52 by Bjørn T. Larsen1, Snorre Olaussen2, Bjørn Sundvoll3, and Michel Heeremans4 The Permo-Carboniferous Oslo Rift through six stages and 65 million years 1 Det Norske Oljeselskp ASA, Norway. E-mail: [email protected] 2 Eni Norge AS. E-mail: [email protected] 3 NHM, UiO. E-mail: [email protected] 4 Inst. for Geofag, UiO. E-mail: [email protected] The Oslo Rift is the northernmost part of the Rotliegen- des basin system in Europe. The rift was formed by lithospheric stretching north of the Tornquist fault sys- tem and is related tectonically and in time to the last phase of the Variscan orogeny. The main graben form- ing period in the Oslo Region began in Late Carbonif- erous, culminating some 20–30 Ma later with extensive volcanism and rifting, and later with uplift and emplacement of major batholiths. It ended with a final termination of intrusions in the Early Triassic, some 65 Ma after the tectonic and magmatic onset. We divide the geological development of the rift into six stages. Sediments, even with marine incursions occur exclusively during the forerunner to rifting. The mag- matic products in the Oslo Rift vary in composition and are unevenly distributed through the six stages along the length of the structure. Introduction The Oslo Palaeorift (Figure 1) contributed to the onset of a pro- longed period of extensional faulting and volcanism in NW Europe, which lasted throughout the Late Palaeozoic and the Mesozoic eras. Widespread rifting and magmatism developed north of the foreland of the Variscan Orogen during the latest Carboniferous and contin- ued in some of the areas, like the Oslo Rift, all through the Permian period.
    [Show full text]
  • Vestfold W-B Brunlanes
    Vestfold W-B Brunlanes Farkostens Meter Tonn Matr Bygge Motor Eierens (den korresponderende reder) nummer type og navn Lengde Bredde Dybde Br Nt &r Merke Byggear H K navn og postadresse Vestfold V-B Btunlanes - tilsynsmann Johs Stapnes, Rødberg, 3250 Larvik 1 å Snngg Sabb Henning Andersen. 3266 Nevlunghamn 2 å Sabb Sabb Severin B.Strand. 3265 Helgeroa 3 å Truls Sleipn R.B.Christiansen, 3265 Helgeroa 4 å Tom Marna Johs.Jakobsen, Stokksund, 3970 Langesund 5 å Havsul Johns Thorbjørn Warvågen. 3266 Nevlunghamn 7 kr Sjøviksand Wichm Trygve Jacobsen, 3266 Nevlunghamn 8 6 Neptun Ford Finn Jensen, 3266 Nevlunghamn 9 å Knurr Evinr Finn Jensen. 3266 Nevlunghamn 10 å Tilla BMC Eilef Olsen. 3265 Helgeroa 1 1 å Lillegutt Sabb Olaf Kristoffersen, 3265 Helgeroa 12 s Ravn Rapp Erl~ngJacobsen. 3266 Nevlunghamn 13 kr Chrioni BMW Gunnar Gustavsen, 3266 Nevlunghamn 14 å Øystein Evinr Gunnar Jensen, 3266 Nevlunghamn 15 Havdønn Volvo 8jørn Larsen. 3266 Nevlunghamn 17 å Anne Sabb Thore Kristensen. 3266 Nevlunghamn 18 å Ann Christin Johns Bjørn Larsen. 3266 Nevlunghamn 19 å Stjerna Marna Jens Jacobsen. Stokkøya, 3265 Helgeroa 20 a Guri 2 FM Hans Lund, 3266 Nevlunghamn 21 å Sleipner Sabb Olaf Kristoffersen. 3265 Helgeroa 22 kr Alamein Rapp Avald Johansen mfl. 3265 Helgeroa 23 å Terna FM Peder Marthinsen. 3266 Nevlunghamn 24 å Ballaklava Volvo Fred Johansen, 3265 Helgeroa 26 å Luna Sabb Reidar Gundersen. 3266 Nevlunghamn 28 kr Fanny Wichm fugen Jensen, 3266 Nevlunghamn 29 s Gunn Stabil Gunnar Jacobsen, 3266 Nevlunghamn 30 kr Havd~nn Volvo Arild Dag Larsen mfl, 3266 Nevlunghamn 31 å Ella Johns Alvin Johannessen, Stokkøya, 3265 Helgeroa 32 å Kaia 2 FM Gunv.Gustavsen, 3266 Nevlunghamn 34 å Lrllegutt Marna Albert Johansen, 3265 Helgeroa 36 å Lena Marna Arild Dag Larsen, 3266 Nevlunghamn 37 å Napesklær Sabb Ivar Kristensen, 3266 Nevlunghamn 39 Arne Marna Gunnar Jacobsen.
    [Show full text]
  • Vestfoldmuseene IKS Antikvariske Bygninger Og Anlegg
    Vestfoldmuseene IKS Antikvariske bygninger og anlegg De ulike avdelingene i Vestfoldmuseene driver mye av virksomheten sin i antikvarisk verdifulle byg- ninger og bygningsmiljø. Eierskap til bygningene er opprettholdt hos de tidligere museumseierne, men en del steder ivaretar Vestfoldmuseene et kulturminnefaglig veiledningsansvar. Dette gjelder blant annet for Herregården og Kirkestredet 5 i Larvik, maleren Edvard Munchs hus i Åsgårdstrand og bygningsmassen på Jernverket Eidsfoss og Berger. For Vestfoldtunet i Tønsberg og Gumserød gård i Brunlanes som begge eies av Stiftelsen Vestfold Fylkesmuseum, har Vestfoldmuseene et ansvar for vedlikehold utover det som er avtalefestet for de øvrige stedene Blant de antikvarisk verdifulle bygningene er Herregården og Kirkestredet 5 i Larvik vedtaksfredet. Det samme gjelder Nøtterøyhuset på Vestfoldtunet og maleren Edvard Munchs Hus i Åsgårdstrand. Middelalderloftet fra Heierstad er automatisk fredet. Øvrige bygninger som er vernet gjennom plan- tiltak eller avtaler er Haugar, Vestfold kunstmuseum (tidligere Tønsberg Maskinistskole), Hvalfangst- museet i Sandefjord, (Museumsgata 39 og Rådhusgata 2A, Sandefjords første sykehus). Herregården i Larvik Herregården i Larvik ble fredet i 1923, men alt i 1917 omtalte riksantikvar Fett bygningen som et «uvurderlig monument» av «godseiertypen i Vestfold».9 Den ble bygget som residens for stattholder og greve Ulrik Frederik Gyldenløve i 1677. Bygningen er en barokk trebygning med interiører i barokk og régence. Herregården var i bruk som grevelig residens i perioden 1677-1805 og var deretter i privat eie fram til bygningen ble kjøpt av kommunen i 1821. Herregården har siden da vært brukt som byens rådhus, teater, skole, bibliotek, rektorbolig, vaktmesterbolig og prestebolig. Anlegget eies av Larvik kommune og Larvik Museum disponerer bygningen til museale formål.
    [Show full text]
  • Vol-62-1999.Pdf (11.89Mb)
    Norsk arkeologisk årbok Bind LXII- 1999 Oslo 1999 UTGITT AV NORSK ARKEOLOGISK SELSKAP Redaksjon: Egil Mikkelsen Petter B. Molaug Utgivelsen er støttet av Norges forskningsråd Viking LXII er satt med 10/12 Times Roman og trykt på 115 g G-print Sats, repro og trykk: Preutz Grafisk AS, Larvik 1999 ISSN 0332-608X Innhold Liv Helga Dommasnes: Om kvinner og barn i forhistoriske samfunn 7 Nils Anfinset: Teknologi og etnoarkeologi . 19 Håkon Glørstad: Lokaliteten Botne Il- Et nøkkelhull til det sosiale livet i mesolitikum i Sør-Norge . 31 Geir Grønnes by: Eldre jernalders hus og hall på Hovde i Trøndelag . 69 Frans-Arne Stylegar og Torbjørn Landmark: Bergverksforskning- et «nytt» tema i norsk arkeologi . 81 Ellen Høigård Hofseth: Historien bak handelskvinnen på Kaupang. Kvinne graver fra vikingtid langs Vestfoldkysten . l Ol Atle Steinar Langekiehl: Isostasi, eustasi og klimaendringer. Strandforskyvningens bakgmnn ...................................... 131 Norsk Arkeologisk Selskap. Årsberetning og regnskap ....................... 149 5 Liv Helga Donunasnes Om kvinner og barn i forhistoriske samfunn Tittelen på denne artildcelen er formulert av andre, nemlig anangørene av et symposium* hvor jeg i sin tid var invitert til å holde et foredrag som dette arbeidet bygger på. Selv vil­ le jeg neppe ha koblet begrepene kvinner og barn slik som sider av samme sak. Når titte- Fig. l. Steinalder: jegerne kommer hjem til sine kvinne1; barn- og kjæledy1: (Stone Age: man the hun ter brings home fresh meat to his women, chile/ren- and pet dog). Etter Dreyer 1900 fig. 63. • Eura ochfinnama i nordisk belysning. Eura, Finland 1994. 7 Fig. 2. Bronsealder: krigeren vender hjem til sin familie.
    [Show full text]
  • Ny Giv for Sandefjord Samarbeid Om Kommunale Løsninger
    Til årsmøtet i Sandar historielag den 26. februar 2018. Slettheim, Sandefjord den 26. januar 2018. Forslagsstiller: Knut Vidar Paulsen Tidemands gate 4, 3211 Sandefjord Tlf.: 0047 41 50 62 71 E-post: [email protected] Til styret i Sandar historielag Jeg har to forslag til vedtak på årsmøtet i Sandar historielag: 1. Det nedsettes en komité for planlegging av Verdensarvsenteret på Ranvik. Sandar historielag har på årsmøte, Øvre Myra den 26. februar vedtatt kulturdokumentet: Ny giv for Sandefjord Etter kommunesammenslåingen trenger Sandefjord klare prioriteringer i en felles dugnad som involverer og engasjerer alle ansatte i kommunal, kooperativ, samvirkende, privat og frivillig sektor for planperioden 2018 til 2022. Miljøavdelingen i Sandefjord kommune skal ha oversikt og føre regneark basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå, SSB over CO2-utslipp fra transport og i alle andre samfunnssektorer innen de nye bygrensene, samt beregne volumet av barskogene og løvskogenes evne til å binde CO2 i fotosyntesen. Sandefjord skal etablere 40-års plan-horisont i likhet med tidligere Vestfold fylke med én tiltaksplanlegging fram til 2058. Sandefjord med én Ordfører for fred og Sandefjord kommune skal være én foregangsby for innovative tiltaksløsninger knyttet til FNs 17. bærekraftmål i «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Developme». Sandefjord kommunens virksomheter skal lede an i å fremme omstilling og utvikling i én strategisk satsning og samarbeide med alle næringslivssektorer og virksomheter med mål om å få på plass nullutslipp av klimagasser og miljøforurensning, for å etablere klimabalanse innen alle sektorer i Sandefjord for planperioden 2018 ‒ 2022. Samarbeid om kommunale løsninger 1 Sandefjord kommunens 4,2 milliarder kroner i driftsinntekter i 2018 kan løse alle kommunale oppgaver gjennom samarbeid med virksomheter som bygger på selvkostprinsippet.
    [Show full text]
  • Geologiske Hovedtrekk I Grenland - Brunlanes-Området
    1 GEOLOGISKE HOVEDTREKK I GRENLAND - BRUNLANES-OMRÅDET Guide for GEL2150 – Felt- og metodekurs: Feltkurs, Nevlunghavn 2005 ved Odd Nilsen INNLEDNING Geologisk sett utgjør Larvik-Langesundsområdet den sydvestre del av Oslofeltet. I øst danner Bamble- sektorens prekambriske gneiser et underlag for et blokkforkastet segment av Oslofeltets kambrosilurlagrekke som igjen overleires av de eldste permiske effusivbergarter (basalt og rombeporfyr). Både de prekambriske gneiser, kambrosilurbergarter og permiske effusiver blir mot øst intrudert av en serie av permiske alkali-monzonitter, best kjent under navnet Larvikitt. I Helgeroa-Nevlunghavn-området i Brunlanes støter disse forskjelligartede bergartskomplekser sammen, og innen et område på 6 km2 finner vi således svært forskjelligartede bergarter og sedimenter fra prekambrisk til til kvartær alder. De strukturelle, tektoniske og petrografiske relasjoner mellom bergartskompleksene er i dette området godt blottlagt og byr på svært intressante geologiske utfordringer som kan ha betydning for forståelsen av mer uklare bergartsrelasjoner i Oslofeltet. Forenklet geologisk kart over den SE'lige del av Geologisk oversiktskart over Langesundsfjordområdet Oslofeltet (Vestfold-segmentet). (etter Oftedahl,1960) Etter Dons & Jorde (1978) og Larsen et al. 1978 INSTITUTT FOR GEOFAG Universitetet i Oslo 2005 2 BAMBLE-SEKTORENS GEOLOGI VED LANGESUNDSFJORDEN Alder og tektonometamorf utvikling Kongsberg- og Bamble-sektorene tilhører en av de mange orogene belter innen det Sydvest-Skandinaviske grunnfjellsområde på det Baltiske skjold. Kongsberg- og Bamble-sektorene er i dag adskilt av den permiske Oslo Paleorift. De har en felles tektonisk, metamorf og magmatisk utviklingshistorie og begge høymetamorfe områder må derfor antas å ha tilhørt et kontinuerlig område. Bamble-sektoren er 20-30 km bred og ca. 150 km lang, og er skilt fra de lavmetamorfe Telemark-suprakrustalene ved Porsgrunn-Kristiansand-forkastningen (PKF) som også blir kalt Den store grunnfjellsbreksjen.
    [Show full text]
  • Vessel Import to Norway in the First Millennium AD Composition And
    VESSEL IMPORT TO NORWAY IN THE FIRST MILLENNIUM A.D Composition and context. by Ingegerd Roland Ph.D. thesis. Institute of Archaeology, University College London, June 1996. ProQuest Number: 10017303 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. uest. ProQuest 10017303 Published by ProQuest LLC(2016). Copyright of the Dissertation is held by the Author. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. Microform Edition © ProQuest LLC. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 Abstract : More than 1100 complete or fragmentary imported vessels in bronze, glass, wood, horn, clay and silver from the first millennium A.D. have been found in Norway, approximately 80% of them in graves. The extensive research already carried out has produced a vast body of literature, which generally keeps within strict chronological boundaries, concentrating on vessels from either the Roman Period, the Migration Period, or the Viking Age. Two main approaches to the material have traditionally been applied: 1) typo­ logical studies, on the basis of which trade connections and systems have been discussed from different theoretical perspectives, and 2) imports as status markers, from which hierarchical social systems of a general kind have been inferred. Only very rarely have their function as vessels attracted any serious consideration, and even more rarely their actual local context.
    [Show full text]
  • Exploring the Composition of Lithic Assemblages in Mesolithic South-Eastern Norway
    1 Exploring the Composition of Lithic Assemblages in Mesolithic 2 South-Eastern Norway 1,* 3 Isak Roalkvam 4 04 August, 2021 5 Abstract 6 This paper leverages multivariate statistics to explore the composition of 54 Mesolithic assemblages 7 located in south-eastern Norway. To provide analytical control pertaining to factors such as variable 8 excavation practices, systems for artefact categorisation and raw-material availability, the sites chosen 9 for analysis have all been excavated relatively recently and have a constrained geographical distribution. 10 The assemblages were explored following two strains of analysis. The first of these entailed the use of 11 artefact categories that are established within Norwegian Mesolithic archaeology, while the other involved 12 drawing on measures that have been linked directly to land-use and mobility patterns associated with 13 lithic assemblages more widely. The findings pertaining to the established artefact categories largely reflect 14 the temporal development previously reported in Norwegian Mesolithic research, which has been based on 15 more subjectively driven methods. Furthermore, the chronological trends associated with variables taken 16 from the so-called Whole Assemblage Behavioural Indicators (e.g. Clark and Barton 2017), originally 17 devised for characterising Palaeolithic assemblages in terms of associated mobility patterns, also align 18 with the development previously proposed in the literature. This provides an initial indication that these 19 measures are applicable in a Norwegian Mesolithic setting as well, setting the stage for a more targeted 20 and rigorous model evaluation outside this exploratory setting. Furthermore, this finding supports the 21 notion that these measures can offer a powerful comparative tool in the analysis of lithic assemblages 22 more generally.
    [Show full text]
  • The Agrarian Life of the North 2000 Bc–Ad 1000 Studies in Rural Settlement and Farming in Norway
    The Agrarian Life of the North 2000 bc–ad 1000 Studies in Rural Settlement and Farming in Norway Frode Iversen & Håkan Petersson Eds. THE AGRARIAN LIFE OF THE NORTH 2000 BC –AD 1000 Studies in rural settlement and farming in Norway Frode Iversen & Håkan Petersson (Eds.) © Frode Iversen and Håkan Petersson, 2017 ISBN: 978-82-8314-099-6 This work is protected under the provisions of the Norwegian Copyright Act (Act No. 2 of May 12, 1961, relating to Copyright in Literary, Scientific and Artistic Works) and published Open Access under the terms of a Creative Commons CC-BY 4.0 License (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/). This license allows third parties to freely copy and redistribute the material in any medium or format as well as remix, transform or build upon the material for any purpose, including commercial purposes, provided the work is properly attributed to the author(s), including a link to the license, and any changes that may have been made are thoroughly indicated. The attribution can be provided in any reasonable manner, however, in no way that suggests the author(s) or the publisher endorses the third party or the third party’s use of the work. Third parties are prohibited from applying legal terms or technological measures that restrict others from doing anything permitted under the terms of the license. Note that the license may not provide all of the permissions necessary for an intended reuse; other rights, for example publicity, privacy, or moral rights, may limit third party use of the material.
    [Show full text]
  • Vestfold Idrettskrets Samordnet Rapportering - Medlemstall 2016-Delegater 2018
    Vestfold idrettskrets Samordnet rapportering - medlemstall 2016-delegater 2018 Antall Idrettslagets navn Sum medl. delegater Albatross Il* 87 1 Andebu Idrettslag 499 3 Andebu Modellflyklubb* 18 1 Andebu Pistollag* 73 1 Andebu Sykkelklubb* 39 1 Arnadal Idrettslag 323 2 Arvakur Vestfold Islandshestforening* 57 1 BARKÅKER IDRETTSFORENING 608 3 Berger Idrettslag 288 2 Berger og Svelvik O - Lag* 28 1 Borre Golfklubb* 697 3 Borre Idrettsforening 588 3 Botne Skiklubb 439 3 Breidablikk Idrettslag 48 1 Brunlanes Idrettslag 132 1 Brunlanes og Stavern Rideklubb* 16 1 Brunlanes Sportsskyttere* 36 1 Brunstad Idrettsforening* 0 0 C K Allianse* 14 1 CK Jarlsberg* 100 1 Condor Modellflyklubb* 18 1 Dans Aktiv* 95 1 Dynga Racing* 166 1 Eik IF Tønsberg* 725 3 Farris Sportsskyttere - Larvik* 302 2 Farrisbygda Idrettsforening* 201 2 Fevang FK* 148 1 FK Tønsberg* 82 1 Flint Tønsberg AIL 1275 3 Flint Tønsberg Håndball AL* 389 2 Focus Mc Larvik* 30 1 Fotballklubben Ørn Horten* 790 3 Friskis&Svettis Tønsberg-Nøtterøy* 555 3 Færder Karateklubb* 94 1 Færder Seilforening* 146 1 Gjekstad Og Østerøya Idrettsforening 533 3 Gokstad Bowlingklubb* 31 1 Gullhaug Idrettslag* 239 2 Gåsøkalven Seilselskab* 26 1 Halsen Idrettsforening 673 3 Havpadlerne Tønsberg* 221 2 Hedrum Idrettslag 75 1 Hedrum Orienteringslag* 197 1 Helgeroa Sykkelklubb* 66 1 Helgerød Idrettslag* 526 3 HG Gokstad Håndballklubb* 229 2 HK - 72 Sande* 247 2 Hof Golfklubb* 294 2 Hof Idrettslag 840 3 Side 1 av 7 Vestfold idrettskrets Samordnet rapportering - medlemstall 2016-delegater 2018 Antall Idrettslagets
    [Show full text]
  • Og Fosfortap I Vestfold Og Telemark I Agricat. NIBIO
    Beregning av jord- og fosfortap i Vestfold og Telemark fylke i Agricat2, driftsår 2017. Revidert utgave NIBIO RAPPORT | VOL. 5 | NR. 122 | 2019 Dominika Krzeminska, Sigrun H. Kværnø, Stein Turtumøygard Divisjon for miljø og naturressurser TITTEL/TITLE Beregning av jord- og fosfortap i Vestfold og Telemark fylke i Agricat2, driftsår 2017. Revidert utgave FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Dominika Krzeminska, Sigrun H. Kværnø, Stein Turtumøygard DATO/DATE: RAPPORT NR./ TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: REPORT NO.: 13.12.2019 5/122/2019 Åpen 51174 17/00067 ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/ ANTALL VEDLEGG/ NO. OF PAGES: NO. OF APPENDICES: 978-82-17-02461-3 (2. versjon) 2464-1162 25 2 OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Vannområde Vestfold og Telemark Jon Randby STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Erosjon, fosforavrenning, empirisk modell, Jordressurser og arealbruk, Vannkvalitet og Agricat 2, jordbruk, vannkvalitet, tiltak, hydrologi vannområdet Vestfold og Telemark SAMMENDRAG/SUMMARY: I denne rapporten presenteres tall for jord- og fosfortap for alle nedbørfelter i vannområdene i Vestfold og Telemark fylke, beregnet med den empiriske modellen Agricat2, med nye erosjonsrisikokart (fra våren 2019) som grunnlag. Modellen er brukt for arealtilstanden (jordbruksdrift) i 2017, som avledet fra eStil-data (RMP), søknad om produksjonstilskudd og jordleieregisteret, samt også for standard driftsscenarier som ligger inne i modellen, og omfatter tiltakene redusert jordarbeiding, grasdekte buffersoner og
    [Show full text]
  • Rekorder Vestfold Gutter 11-19.Pdf
    BESTENOTERINGER VESTFOLD GUTTER PR. 31.11.2018 Resultater for 11 og 12 år er inne igjen. Men her kan det vere feil da jeg har brukt resultater pr. 30-9-1996 Send rettelser til: [email protected] Har tatt med resultater som ikke er i Tyrvingtabellen. Senere kan de jo komme med. GUTTER 60 M 11 år Svein Kamfjord TK 8,2 1979 Gjermund Lanes Runar 8,2 1979 12 år Erik Eftedal Flint 8,02 1993 13 år Ole Henrik Egren Runar 7,70 1995 14 år Ole Henrik Egren Runar 7,41 1996 15 år Ole Henrik Egren Runar 7,25 1997 16 år Jonathan Bille Perez Sandvin 7,19 2004 17 år Bernt Johannessen TK 6,9 1956 18 år Svein Garwood Hansen TT 7,1 1951 Per Nicolaisen Horten 7,1 1979 Richard Sandberg Hansen Runar 7,1 1984 Svend Kr. Eidsten Brunlanes 7,1 1988 19 år Even Hytten Tønsberg FIK 7,11 1986 80 M 11 år Eskil Rolland Sørensen Tønsberg FIK 12,19 2015 12 år 13 år Fredrik Stordalen Tønsberg FIK 10,53 1986 14 år Fredrik Stordalen Tønsberg FIK 10,06 1987 100 M 11 år Gjermund Lanes Runar 13,3 1979 12 år Gjermund Lanes Runar 12,91 1980 13 år Ole Henrik Egren Runar 12,35 1995 14 år Ole Henrik Egren Runar 11,65 1996 15 år Jan Eskedal LT 11,0 1971 Ole Henrik Egren Runar 11,27 1997 16 år Jonathan Bille Perez Sandvin 11,09 2004 17 år Jonathan Bille Perez Sandvin 10,95 2005 18 år Marcus Karlsen Runar 11,03 1991 19 år Anders Erlend Idås Horten 10,97 2009 Marcus Karlsen Runar 10,8 1992 200 M 11 år Gunnar Halle Brunlanes 28,60 1976 12 år Krisroffer Hoven Sandvin 27,36 2008 13 år Ole Henrik Egren Runar 24,77 1995 14 år Ole Henrik Egren Runar 23,65 1996 15 år Jonathan Bille Perez Sandvin 22,97 2003 16 år Jonathan Bille Perez Sandvin 22,56 2004 17 år Henrik Fløtnes Tønsberg FIK 22,42 2018 18 år Stein Are Agledal STIF 21,9 1973 19 år Richard Sandberg Hansen Runar 22,24 1985 300 M 11 år Morten Brusell Runar 46,9 1968 12 år Terje Marthinsen Tønsberg FIK 45,8 1969 Trond Modin Johansen STIF 45,8 1969 13 år Jan A.
    [Show full text]