ffiffifuWffiffiffiHruruffiM*-ffiruMffi Utgitt av SANDARHISTORIELAG, Hssten 1991

ROARL. TOLLNES: KNATTHOLMENLEIRSTED

Dettefotografiet fra september1989 viser Natholmensnordre del settfra ost. Detgdr bru tilfastlandet mot hoyre fra ovre nes.Bygningene i hoyre forkanter private hytter Nederst til venstreer badestran- den. Et stykkeopp for denneog mellomtrarne ligger kapelletmed rode veggerog lyst tak.

Knattholmener Norgeseldste faste sommerleirsted. Mange mener at det ogsAer det beste.Det kan ikkepA sammemite bevises. TusenerpA tusener av barn, ungdom og voksnehar deltatt pA stevner og leirerpA Knattholmen i lopet av de irene leirstedethar fungert. Mange kjenner kan hende ikke historien bak leirstedet. Det er i hoy- estegrad lokalhistorie.

FORHISTORIEN Vi mi tilbaketil Aret1915 og til et kretsmotesom NorgesKristelige Ungdomsforbund (senere Norges KFUI(KFUM)hadde i .Der ble det oppnevnt et egetkretsstyre med oppgave 6 opphjelpe det kristeligearbeid blant unge menn i kretsen.Dette resulterte i den forstekjente sommerleir i Norge, 13.-17.juli 1916i denlille og halvferdigehytta som speiderguttene hadde i lGstetved Mefjordeni San- defjord.Det deltok ca.25 ungemenn, og beslutningenetterpA var klar:Dette mitte gjentas!En tra- disjonvar startet. De folgendeto Areneble sommerleireneholdt pi SkienKFUKs sommersted "SolveigAsen" ved Eidangerfjorden,ilrene 1919-22pAOksoya iEidangerfjorden og i1923pi PorsgrunnUngdomsfore- ningsutfluktssted "Solbakken" i Eidanger. Da haddeogsi de kvinneligemedlemmene forlengst, fra 1920,tatt opp sommerleirarbeidet. @nsketom et eget sted dukket tidlig opp. En spontanaksjonpA Oksoyai 1921resulterte i at delta- gerne ga kr. 700,- lil innkjop og bygning av sommerleir for kretsenl Kretsstyrettok i mot utfordringen pi sitt mste 19.august samme Ar og nedsatteen komitemed oppgave6 foreslAet egnet sted. Krets- styretsformann var den ungecand. theol. Johannes Smidt. Fra 1914var han klokkerog kirkevergeved Sandefjordkirke, hvor hans far, Edvard Dahl Smidt, var sogneprest.| 1921ble Johannesordinert til hjelpeprest,og han var i Sandefjordtil han 1923ble sjomannspresti London.Han avsluttetsin preste- gjerningsom biskopi Agder.Hele sitt liv var han en ivrigtalsmann for det kristneungdomsarbeidet, og han var en av drivkreftenebak de forste sommerleirene. KirkesangerNils Bondevik fra Tanum,Brunlanes, ble den nyekomiteens drivende formann. Han fikk medseg frk. BerthaHalvorsen, , fru S. Gill,Sandefjord, handelsfullmektig lsak Lunde, , og stud. art. Aage Jacobsen(senere Myklegird), Tonsberg.Handelsfullmektigen var kasserer,og som listenviser, var kvinnerepresentasjonen,som alltid i Ungdomsforbundetssammenhenger; klar. Komiteengikk til arbeidetmed iver,men et egnet sted var ikke lett 6 finne. Forslagble lagt fram og forkastet. Slik sto stillingentil noen av styretsmedlemmer pi toget etter en befaringi Tjolling kom i samtale med handelsskolelererHalvdan Feen fra Sandefjord.Johannes Smidt fortalteham om hvordanman forgjeveshadde lett etter et egnet sted. Da kunne Feen fortelleat han vissteom en liten g6rd pA Nat- holmensom var til salgs,og Feenmi ha argumentertgodt! 18.mai 1923mottes kretsstyret pA Natholmen. Det lille gArdsbruketdekket omtrent halve oya, og kretsstyrethadde fatt det pi hAnd i 14 dager for kr. 7.500,-.Befaringen ryddet all tvil av veien.Med motorbit gift ferden umiddelbartnordover til Hioya hvor kretsenden gang haddesoldathjem. Der ble det enstemmigbesluttet A kjopeeiendommen, og i tilleggtil bestAendekomite, ble en lokalkomitevalgt: Pastor Smidt, ingenior Smidt, losen Haraldsen, handeflerer Feenog JohanFredriksen. I en oversiktoppgir Nils Bondevikkjopesummen til kr,7.250,-. Det fremtidigeleirstedet var sikret."De kom, sA og Knattholmenvant,, som JohannesSmidt sa det ved innvielsenav stedet i august samme Ar.

NATHOLMEN er Sandefjordsstorste oy, 900m lang i retningnord-syd, og 400m pA det bredesteast-vest. Den ligger som grense mellomTonsbergfjorden og Lahellefjordenog med fri sikt i syd mot Stauper-oyeneog det Apne havet. LorensBerg angir i sin bygdebokat navneti 1398ble skrevetHnatholmanom, og han antarat navnet fra forst av var Knattholminav knottr,fjellknatte, og holmi, holme. En mer maritim versjon har vert lansertfor navnetsforste ledd Nal = bitnat. Den lokaleuttalen har vel imidlertidgjerne vert med kort a i den sistetiden. Det er opplystat eldrefolk menerA huskelang a i navnet,og detteer lagttil grunn for dagensoffisielle navnsetting.

KNATTHOLMEN Kretsstyreprotokollenfor 19.august 1923forteller fra sak 3: Besluttedesd sske om d td navnet "Nat- holmen" forandret til "Knatholmen,. Dette ble godkjent, og umiddelbartkommer den doble f inn. Navnet pA leirstedetble Knattholmen. Dagsavisen Vestfoldforteller om stedet: @en er forbundet med fastlandet ved ny bro. Reiser man landeveien er det 8 km fra Sandefjord. For foreningene i , Tonsberg, Notro og Tjoma er det jo letvint at komme til Natholmen pr. dampskib og motorbaater.Den eiendom, som er indkjapt, er paa ca. 35 maal, hvorav ca. 15 maal indmark. Det er daarlig med hus paa eiendommen. En gammel stuebyg- ning og en ditto uthusbygning er det hele; men der blir nok bra saker, naar bare kredsstyret og den nedsatte komite faar ta fat. Sondag12. august 1923 ble sommerstedetKnattholmen innviet med et stortungdomsstevne. Alle- rede ved 10-11tiden om formiddagenkom folk strommendetil. De kom med dampbiter og motorbAter, med robAterog seilbAter,de kom bilende,syklende og spaserende,som det fortelles.Ca. 1200var til stede pi sletta nedenforhusene. 11.mai 1937forelA det et tilbud fra nermeste nabo, hvalskytterlver lversen,om i klope hans eien- dom Strandheim.Kretsstyret nolte innledningsvis,men besluttetpA et ekstraordinart utvalgsmotei SandefjordKUFs lokaler 11. mai sammeAr Al<1opeden tilbudteeiendommen. Dermed omfattet leir- stedet mesteparten av oya. Umiddelbartetter overtagelseni 1923 ble de to gamle bygningenepA stedet gjort brukbareved en storstiltdugnad. PastorSmidt og frue gikk iherdig i gang med renoveringenav det gamle fjoset. "Det luktetfjos av oss i lange tider etterp6",forteller Smidt i et tilbakesyn.Som takk for innsats,fikk bygnin- gen senere navnetJohannesborg. Erstatteren heter det samme i dag. ljanuar 1924besluttet kretsstyret A byggenytt, stort hus, 12mlangt og 8m bredt,med rummeligmat- saf i fsrste og 4 storre og 2 mindre soverom i annen etasje med soveplass for 50-60 sommerleirtok. Etter kontraktenmed snekker H. Pedersen,Brunlanes, skulle huset stA ferdig en av de forstedagene i juni for en pris av kr.8.000,-. MAlene ble senereforlenget til 13x8,5m.En oppmAlingi 1959viste at byggmesterenikke haddejukset: 13,8x9,43og i tillegg en 2,1 m bred verandaved den ene langsiden. Tunetlunet medmecl HovedbygningenLloveclbygningen og kjokkenetfar siste omgjaring. Foto: Richard Jorgensen.

3. august1924 ble den nye bygningen innviet. Et gammeltbilde viser at den haddeet spirpd taket. ProstBonde tra Sandeherred holdt innvielsestalen. Den forste sommerleiren pa stedetvar da allerede holdt2.-7. juli med lerer @vrumfra Skiensom leder. I lapetav sommeren1930 ble det sattopp benkerpi enkelteav fjellknattenemed utsikt over sjoen og holmenerundt om. Utbyggingen av leirstedetfortsatte etterhvert, og 6.oktober 1930 besluttet krets- styretA opptorekjokken som et tilbyggtil det nye huset,6x5m, med kletter under halvparten og rom i overetasjen,og slik huskernok mangeHovedbygningen pA leirstedet. Arbeidene skulle pAOegynnes samme6r; og bygningenstA ferdig kommende vAr. Da skulleogsA den gamleRsdstua gjoreJ om til peisstue. I periodenfram mot siste verdenskrig, mens Nils Bondevik enni var kretsformann,ble flerenybyg- ningerreist, den forste av overnattingshyttene,Midtstua, og senerelQpellet. Dette ble senereutvidet. Strandstuakom som nesteovernattingshytte. I forbindelsemed leirstedets50irs markeringi 1973,skrev prost Olav Miiller-Nilssenen artikkeli SandefjordsBlad, Knattholmen i krigens iir Dettevar en heltspesiell tid for leirstedet.Fortsatt finnes ute pASydpynten de tre skytestillingenesom tyskerne lot bygge,og enkelteav lopegravenekan ogsA etterspores.Miiller-Nilssen forteller i sin artikkelbl.a.: Gang pA gang var Knatthotmeni faresonen. Noenganger skyldtesdet uforstandhos unge patrioter t nasjonativer kuttetde tyskernestelefonlinjer til bunkerseneved Sydpynten.Som represatiertruet tyskernemed d stengeKnatthotmen . .. Da Quislingshirdplaner skulle fores ut i livet, fikk vi beskjedom at vdr eiendom skuile rekvirerestit teir for hirden. lnbitt motstandfra foreldreholdsafte en stopper for hele hirdptanen. . . Et eget kapittelvar provianten.Her kanjeg bare sitere noen setningerfra innbydetsentit Knafthotm- mster i 1943-zM:"Og sd var det nisteskreppen!Ta med: sukker,smor brsd, 3 kg potetet;pdlegg (f.eks. syltetsy, hermetikk, egg, reddiker). Likesdkjott til en tapskausmiddag,fiskebotter Atte md gi sine bidrag, talere og oppvartereikke unntatt". De sisteArene under krigen ble det hotdt 3 leirer hver sommerfor ungdomover lB dr og 6 teirer for gutter og piker under 18 dr Det var gjerne over 200 pA hver leir, og alle mster var sprengt. Ndr vi taler om Knatthotmeni krigsArene,skal det ogsd nevnesat iotmen var et av uigangspunktene for flyktningetransportentil Sverige.En augustkveld,dagen far en ny teir, satt to av ledeme pd fjeltet bak bdlplassen.Plutselig ta vi merketil et stittetog av uige menn somforsvant ned mot bryggenved badeplassen.Visd bare silhueftenav dem,atle hadde ryggsekker tkke et ord bte sagt,og ryatostgtea de ombord i en motorsnekkesom ventet ved bryggen . . . I langtid etterkrigens avslutning var detstrenge restriksjoner innen byggefaget, noe ogsA leirstedet fikk merkeved oppsett av hytter.De mAtteholdes innenfor bestemte arealgrenser., i 1962 var det 4Omz. I dennetiden ble savnet av en storresamlingssal mer og merpAtrengende, noe som var enda vanskeli- gere A fA anledningtil i bygge.PA lGpteinlokka,like ved gamle SandefjordStadion, sto enni i 1964 flere av tyskerbrakkenefra krigensdager. Byggmester l(arsten Vileid disponerte disse, og han kom med et tilbud til leirstedetom A overta en av brakkenetil festsa/.Med undertegnedesom arkitekt, ble en enkel ombyggingog stilendringforeslitt, og tegningersendt til myndighetenefor godkjenningi august 1964,og i brevav 11.februar 1965 ga Det kongeligekommunal- og arbeidsdepartemenlDispen- sasjon tra bygningsloven for festsal pA Knattholmen, og bygningsrAdetga gront lys for oppforingen. Men sA enkelt skulle det vise seg ikke i vere. I mai 1965,etter at byggearbeidenevar godt i gang, ble kretsformannen,pastor Harald -Christensen,innkaldt til mote med Statenspristilsyn og fikk der hore at det var forbudt A oppforebygg over en viss storrelse.Hvordan det forholdtseg med over- flyttingav bygning,viste det seg at Pristilsynetikke hadde kjennskaptil, men det ble forlangttegninger bide av brakkenog av omgjoringen.En telefonsamme dag til Boligdirektoratetklargjorde en regelved dugnadsbyggopp til 300m2hvor man slapp byggelayve.(Festsalen var pi hele 472,5m2.1Vedkommen- de mente at det burde kunne ses noe liberaltp6 et tilfellesom dette,men at det nok skulle vert sakt om byggeloyve.En samtalemed bygningssjefenklargjorde at det skulle bygningsrAdetha passet pA. Formanneni forsyningsnemndahadde i tilleggvert saksbehandlerfor byggesaken.Konklusjonen ble "Uskyldig rettsforvillelse".Festsalen ble fort opp uten ytterligerevanskeligheter. ByggerestriksjonenepA materialerer nA forlengstfjernet, og leirstedethar gjennom de siste Arene opplevden utbyggingog standardhevningpA flere omr6der.Til 50Arsjubileet knyttetSandefjord kom- mune stedettil ledningsnettetfor friskvann.Vann haddei periodervart et stort problem.En stor brsnn var tidlig gravd, og det ble ogsA anlagt en dam, et reservoar,pi fjellet i narheten av den lille, hvite tollvaktbygningen.PA torre somre ble det nodvendigmed etterfyllingved hjelpav tankbil.Med stadig okende sanitare krav var dette en uholdbarsituasjon. Sammenmed utbyggingenog moderniseringener brukstidenvesentlig oket. Arsmeldingen for 1986 nevnerat forstearrangement alt var i februarog Aretssiste midt i november.I tilleggtil leirerog stevner har det de senesteArene vert stor pAgangfra presterog kateketerom i fA arrangerekonfirmantskoler og -weekends. Statistikkenforteller pi irsbasis om opp til 4.000deltagere og nar 13.000gjestedogn, noe som har resulterti serveringav over 40.800mAltider (1987). Regnskapet for Aret 1990viser en inntekttar over- foringerog nyanskaffelserpi kr 2.127.301,69og en utgiftpA kr. 1.622.935,90. Det tradisjonelleSt. Hans- stevnet,som hvert Ar samler et par tusen personer,er ikke med i overnattingsstatistikken. Som talleneklart viser, er leirstedeti hoyestegrad frisktog levende.Virksomheten har nok langtover- skredetpionerenes forespeilinger. Men storetanker haddede og ikke minst friskt mot til A satse pA Oet upravde.Ettertiden mi bare takke dem. Stedet har betydd uendeligmye for mange,og leirstedethar vert med pi A plassereSandefjord pA kartet.

Kilder som ikke er nevnt i tekst: Odd Bjornsen, red.: Knattholmen 40 6r. 1963. Vilhelm Moller: Sandar Bind 2. Helge Fevang: Nattholmatlas. Stensilert hefte, 1991. "Vi ung€". Mdnedsblad for krets av NKUE div. Arganger/nummersamt forlaperen "Vestfold Maan ed sblad ". Utskrift av kretsstyreprotokollen 1921-23og 1937. Privat arkiv.

Hortensspeiderneforan Johannesborg 1931. a

Bruk av stoffetmed kildeangivelseer tillatt.