DOCSLIB.ORG

Sorenskriveri Buskerud Vestfold Og Telemark 277 KB

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

BUSKERUD Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i kommunenavn Statsarkivet i (Delinger og Kongsberg sammenslåinger. Kun finnes fram enkelte t.o.m. 1950 grensereguleringer) om ikke annet er oppgitt her. Drammen Lier gnr 1-9 (Åssiden) Drammen: til Drammen 1951 Drammen byfogd til 1970 Drammen byrett 1970 - 2002 Lier gnr 10-13 til Drammen tingrett 2002 – d.d. Drammen 1961 Skoger: Skoger gnr 1-85 til Nordre Jarlsberg sorenskriveri til Drammen 1964 1922 Nord-Jarlsberg sorenskriveri Skoger og (navnebytte) 1922 - 1936 Strømsgodset Holmestrand sorenskriveri sammenslått 1843 (navnebytte) 1937 - 1964 Flesberg Flesberg gnr 134-135 Numedal og Sandsvær til Kongsberg 1964 sorenskriveri til 1970 Kongsberg sorenskriveri (navnebytte) 1970 - 2002 Kongsberg tingrett 2002 – d.d. Flå Nes gnr 1-31 til 1905 Ringerike og Hallingdal sorenskriveri til 1825 Hallingdal sorenskriveri 1825 – 2002 Hallingdal tingrett 2002 – d.d. Gol Gol og Hemsedal gnr Ringerike og Hallingdal 1-50 til 1897 sorenskriveri til 1825 Hallingdal sorenskriveri 1825 – 2002 Hallingdal tingrett 2002 – d.d. Hemsedal Gol og Hemsedal gnr Ringerike og Hallingdal 51-92 til 1897 sorenskriveri til 1825 Hallingdal sorenskriveri 1825 – 2002 Hallingdal tingrett 2002 – d.d. Hol Del av Ål til 1877 Ringerike og Hallingdal sorenskriveri til 1825 Nore gnr 100-113 til Hallingdal sorenskriveri Hol 1944 1825 – 2002 Hallingdal tingrett 2002 – d.d. Hole Hole gnr 66-92 til Ringerike og Hallingdal Tyristrand 1916 sorenskriveri til 1825 Ringerike sorenskriveri Hole gnr 1-65 fra 1916 1825 - 1963 til 1964 Hønefoss byfogd (navnebytte, se arkivene etter Ringerike Ringerike gnr 180-243 sorenskriveri) 1963 - 1977 1964-1977 Ringerike sorenskriveri (navnebytte) 1977 - 2002 Hole gnr 180-243 fra Ringerike tingrett 2002 – d.d. 1977 Hurum Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri til 1991 Drammen byrett 1991 - 2002 Drammen tingrett 2002 – d.d. Kongsberg Kongsberg by, Ytre Kongsberg: Sandsvær gnr 1-87, Kongsberg byfogd til 1900 Øvre Sandsvær gnr 88- Numedal og Sandsvær 141, Flesberg gnr 134- sorenskriveri 1900 - 1970 135 og Gransherad gnr Kongsberg sorenskriveri 40-43 + deler av 39 til (navnebytte) 1970 - 2002 1964 Kongsberg tingrett 2002 – d.d. Ytre Sandsvær og Øvre Ytre og Øvre Sandsvær: Sandsvær delt fra Numedal og Sandsvær Sandsvær 1908 sorenskriveri til 1964 Del av Gransherad: Øvre Telemark østfjelske sorenskriveri til 1714 Nedre Telemark sorenskriveri 1714 – 1756 Øvre Telemark vestfjelske sorenskriveri til 1756 – 1832 Øvre Telemark østfjelske sorenskriveri 1832 – 1920 Heddal sorenskriveri 1920 - 1937 Tinn og Heddal sorenskriveri 1937 – 1964 Krødsherad Sigdal gnr 175-225 til Eiker, Modum og Sigdal 1901 sorenskriveri til 2002 Eiker, Modum og Sigdal tingrett 2002 – d.d. Lier Lier gnr 1-9 til Lier, Røyken og Hurum Drammen 1951 sorenskriveri til 1991 Drammen byrett 1991 - 2002 Lier gnr 10-13 til Drammen tingrett 2002 – d.d. Drammen 1961 Modum Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri til 2002 Eiker, Modum og Sigdal tingrett 2002 – d.d. Nedre Eiker Del av Eiker til 1885 Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri til 2002 Eiker, Modum og Sigdal tingrett 2002 – d.d. Nes Nes gnr 1-31 til Flå Ringerike og Hallingdal 1905 sorenskriveri til 1825 Hallingdal sorenskriveri 1825 – 2002 Hallingdal tingrett 2002 – d.d. Nore og Uvdal Del av Rollag til 1858 Numedal og Sandsvær sorenskriveri til 1970 Nore gnr 1-220 fra Kongsberg sorenskriveri 1858 til 1901 (navnebytte) 1970 - 2002 Kongsberg tingrett 2002 – d.d. Nore gnr 123-220 og Opdal/Uvdal gnr 1-122 fra 1901 til 1944 Navneendring fra Opdal til Uvdal 1932 Nore gnr 100-113 til Hol 1944 Nore 123-220 og Uvdal 1-99, 114-122 fra 1944 til 1962 Ringerike Hønefoss by, Ringerike og Hallingdal Tyristrand gnr 66-92, sorenskriveri til 1825 Hole gnr 1-65, Ringerike sorenskriveri Norderhov gnr 1-179, 1825 - 1963 Ådal gnr 1-39 og del av Hønefoss byfogd (navnebytte, se Krødsherad til 1964 arkivene etter Ringerike sorenskriveri) 1963 - 1977 Hole gnr 180-243 Ringerike sorenskriveri fradelt 1977 (navnebytte) 1977 - 2002 Ringerike tingrett 2002 – d.d. Rollag Nore fradelt 1858 Numedal og Sandsvær sorenskriveri til 1970 Kongsberg sorenskriveri (navnebytte) 1970 - 2002 Kongsberg tingrett 2002 – d.d. Røyken Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri til 1991 Drammen byrett 1991 - 2002 Drammen tingrett 2002 – d.d. Sigdal Sigdal gnr 175-225 til Eiker, Modum og Sigdal Krødsherad 1901 sorenskriveri til 2002 Eiker, Modum og Sigdal tingrett 2002 – d.d. Øvre Eiker Del av Eiker til 1885 Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri til 2002 Eiker, Modum og Sigdal tingrett 2002 – d.d. Ål Hol fradelt 1877 Ringerike og Hallingdal sorenskriveri til 1825 Hallingdal sorenskriveri 1825 – 2002 Hallingdal tingrett 2002 – d.d. VESTFOLD Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i kommunenavn Statsarkivet i Kongsberg Andebu Søndre Jarlsberg sorenskriveri til 1847 Mellom Jarlsberg sorenskriveri 1847 – 1936 Sandar sorenskriveri 1936 – 1952 Jarlsberg sorenskriveri 1952 – 1981 Tønsberg byrett 1981 – 2002 Tønsberg tingrett 2002 – d.d Hof Nordre Jarlsberg sorenskriveri til 1922 Nord-Jarlsberg sorenskriveri (navnebytte) 1922 - 1937 Holmestrand sorenskriveri 1937 - 2002 Holmestrand tingrett 2002 - 2005 Nordre Vestfold tingrett 2005 – d.d Holmestrand Holmestrand by og Holmestrand: Botne gnr 1-125 til Tønsberg byfogd til 1826 1964 Holmestrand byfogd 1826 - 1910 Nordre Jarlsberg sorenskriveri 1910 - 1937 Holmestrand sorenskriveri 1937 - 2002 Holmestrand tingrett 2002 - 2005 Nordre Vestfold tingrett 2005 – d.d Botne: Nordre Jarlsberg sorenskriveri til 1922 Nord-Jarlsberg sorenskriveri (navnebytte) 1922 - 1936 Holmestrand sorenskriveri 1937 - 1964 Horten Horten by og Borre gnr Søndre Jarlsberg sorenskriveri til 1-111 til 1988 1847 Mellom Jarlsberg sorenskriveri Borre, Åsgårdstrand, 1847 - 1936 og deler av Sem gnr Horten sorenskriveri 1936 - 2002 117, 119, 120 Horten tingrett sammenslått 1965 (navnebytte) 2002 - 2005 Nordre Vestfold tingrett Navneendring fra 2005 – d.d. Borre til Horten 2002 Åsgårdstrand: Søndre Jarlsberg til 1849 Mellom Jarlsberg sorenskriveri 1849 - 1936 Horten sorenskriveri 1936 - 1965 Deler av Sem: Søndre Jarlsberg sorenskriveri til 1952 Jarlsberg sorenskriveri 1952 – 1965 Lardal Nordre Jarlsberg sorenskriveri til 1847 Larvik sorenskriveri 1847 - 2002 Larvik tingrett 2002 – d.d. Larvik Larvik by, Stavern gnr Larvik: 1-4, Tjølling gnr 1-120, Larvik byfogd til 1701 Brunlanes gnr 1-150 og Larvik sorenskriveri 1701 - 1845 Hedrum gnr 1-135 til Larvik byfogd 1845 - 1936 1988 Larvik sorenskriveri 1936 - 2002 Larvik tingrett 2002 – d.d. Stavern, Tjølling, Brunlanes og Hedrum: Larvik sorenskriveri til 1988 Nøtterøy Stokke gnr 42 til Søndre Jarlsberg sorenskriveri Nøtterøy 1901 til 1922 Sør-Jarlsberg sorenskriveri Stokke gnr 44-48 til (navnebytte) 1922 - 1936 Nøtterøy 1964 Tønsberg sorenskriveri 1936 - 1981 Tønsberg byrett 1981 - 2002 Tønsberg tingrett 2002 – d.d. Re Våle gnr 1-162 og Re: Ramnes gnr 1-169 til Horten tingrett 2002 - 2005 2002 Nordre Vestfold tingrett 2005 – d.d. Våle: Nordre Jarlsberg sorenskriveri til 1847 Mellom Jarlsberg sorenskriveri 1847 - 1936 Horten sorenskriveri 1936 - 2002 Ramnes: Søndre Jarlsberg sorenskriveri til 1847 Mellom-Jarlsberg sorenskriveri 1847 - 1936 Horten sorenskriveri 1936 - 2002 Sande Nordre Jarlsberg sorenskriveri til 1922 Nord-Jarlsberg sorenskriveri (navnebytte) 1922 - 1936 Holmestrand sorenskriveri (navnebytte) 1937 - 2002 Holmestrand tingrett (navnebytte) 2002 - 2005 Drammen tingrett 2005 – d.d. Sandefjord Sandefjord by og Sandefjord: Sandar gnr 1-162 til Larvik byfogd til 1701 1968 Larvik sorenskriveri 1701 – 1845 Larvik byfogd 1845 - 1858 Sandefjord byfogd 1858 - 1936 Sandar sorenskriveri 1936 - 1968 Sandefjord byfogd 2 1968 - 1988 Sandefjord sorenskriveri 1988 - 2002 Sandefjord tingrett 2002 – d.d. Sandar: Larvik sorenskriveri til 1936 Sandar sorenskriveri 1936 - 1968 Stokke Stokke gnr 42 til Søndre Jarlsberg sorenskriveri til Nøtterøy 1901 1952 Jarlsberg sorenskriveri Stokke gnr 44-48 til 1952 - 1981 Nøtterøy 1964 Tønsberg byrett 1981 - 2002 Tønsberg tingrett 2002 – d.d. Svelvik Delt fra Strømm 1845 Nordre Jarlsberg sorenskriveri til 1922 Svelvik ladested og Nord-Jarlsberg sorenskriveri Strømm gnr 1-38 fra (navnebytte) 1922 - 1936 1845 til 1964 Holmestrand sorenskriveri (navnebytte) 1937 - 2002 Holmestrand tingrett (navnebytte) 2002 - 2005 Nordre Vestfold tingrett 2005 – d.d. Tjøme Larvik sorenskriveri til 1849 Søndre Jarlsberg sorenskriveri 1849 - 1922 Sør-Jarlsberg sorenskriveri (navnebytte) 1922 - 1933 Tønsberg sorenskriveri 1933 - 1981 Tønsberg byrett 1981 - 2002 Tønsberg tingrett 2002 – d.d. Tønsberg Tønsberg by og Sem Tønsberg: gnr 1-160 til 1988 Tønsberg byfogd til 1933 Sør-Jarlsberg sorenskriveri 1933 - 1936 Tønsberg sorenskriveri 1936 - 1981 Tønsberg byrett 1981 - 2002 Tønsberg tingrett 2002 – d.d. Sem: Søndre Jarlsberg sorenskriveri til 1952 Jarlsberg sorenskriveri 1952 - 1981 Tønsberg byrett 1981 - 1988 TELEMARK Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i kommunenavn Statsarkivet i Kongsberg Bamble Bamble gnr 1-105, Bamble sorenskriveri til 1974 Langesund og Stathelle Porsgrunn og Skien byfogd til 1964 1974 - 1990 Skien og Porsgrunn byrett (navneskifte) 1990 - 2002 Skien og Porsgrunn tingrett 2002 - 2007 Nedre Telemark tingrett 2007 - d.d. Bø Lunde fradelt 1867 Nedre Telemark sorenskriveri til 2002 Nedre Telemark tingrett 2002 - 2007 Aust-Telemark tingrett 2007 - d.d. Drangedal Bamble sorenskriveri til 1898 Kragerø sorenskriveri 1898 - 2002 Kragerø tingrett (navneskifte) 2002 - 2007 Nedre Telemark tingrett 2007 - d.d. Fyresdal Øvre Telemark vestfjelske
Recommended publications
  • The Permo-Carboniferous Oslo Rift Through Six Stages and 65 Million Years

    The Permo-Carboniferous Oslo Rift Through Six Stages and 65 Million Years

    52 by Bjørn T. Larsen1, Snorre Olaussen2, Bjørn Sundvoll3, and Michel Heeremans4 The Permo-Carboniferous Oslo Rift through six stages and 65 million years 1 Det Norske Oljeselskp ASA, Norway. E-mail: [email protected] 2 Eni Norge AS. E-mail: [email protected] 3 NHM, UiO. E-mail: [email protected] 4 Inst. for Geofag, UiO. E-mail: [email protected] The Oslo Rift is the northernmost part of the Rotliegen- des basin system in Europe. The rift was formed by lithospheric stretching north of the Tornquist fault sys- tem and is related tectonically and in time to the last phase of the Variscan orogeny. The main graben form- ing period in the Oslo Region began in Late Carbonif- erous, culminating some 20–30 Ma later with extensive volcanism and rifting, and later with uplift and emplacement of major batholiths. It ended with a final termination of intrusions in the Early Triassic, some 65 Ma after the tectonic and magmatic onset. We divide the geological development of the rift into six stages. Sediments, even with marine incursions occur exclusively during the forerunner to rifting. The mag- matic products in the Oslo Rift vary in composition and are unevenly distributed through the six stages along the length of the structure. Introduction The Oslo Palaeorift (Figure 1) contributed to the onset of a pro- longed period of extensional faulting and volcanism in NW Europe, which lasted throughout the Late Palaeozoic and the Mesozoic eras. Widespread rifting and magmatism developed north of the foreland of the Variscan Orogen during the latest Carboniferous and contin- ued in some of the areas, like the Oslo Rift, all through the Permian period.
  • Rapport Idrettens Rammebetingelser I Kommunene I Vestfold Og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse Og Totalt Antall Stillingsprosenter Blant De Ansvarlige for Idrett

    Rapport Idrettens Rammebetingelser I Kommunene I Vestfold Og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse Og Totalt Antall Stillingsprosenter Blant De Ansvarlige for Idrett

    Rapport Idrettens rammebetingelser i kommunene i Vestfold og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse og totalt antall stillingsprosenter blant de ansvarlige for idrett De som har svart på undersøkelsene har ulike stillingsbetegnelser, som beskriver hvilke roller de i utgangspunktet har i sin kommune. - 4 har tittel Idrettsrådgiver/Idrettskonsulent (Porsgrunn, Sandefjord, Skien og Færder) - 5 har tittel kultursjef (Seljord, Notodden, Tinn, Drangedal og Kragerø) - 1 har tittel kulturkonsulent (Fyresdal og Holmestrand, sistnevnte med idrett og friluftsliv i tittelen i tillegg) - 1 har tittel avdelingsleder for kultur (Nome) og 1 er avdelingsleder for idrett (Larvik) - 1 har tittel kultur- og idrettskonsulent (Midt-Telemark) - 1 har tittel park- og idrettssjef (Horten) - 1 har tittel tjenesteleder idrett og friluftsliv (Tønsberg) - 2 har tittel næringssjef/næringsrådgiver (Kviteseid og Vinje) Vi har spurt etter hvor store stillingsprosenter som totalt er satt av til idrett i kommunen, delt inn i prosentvise kategorier. Vi tar kun med kategoriene kommunene har svart i. 0-20% - Drangedal, Fyresdal, Tinn, Midt-Telemark, Seljord, Kviteseid 20-40% - Notodden, Vinje, Kragerø, Nome (sistnevnte anslått, ikke lagt inn konkret tall) 40-60% - Færder 80-100% - Holmestrand 100-150% - Sandefjord, Skien 150-200% - Larvik Over 200% - Horten, Porsgrunn, Tønsberg 2 – Kan idrettslag søke investeringstilskudd til bygging av idrettsanlegg til kommunen, samt få forskuttert spillemidler og momskompensasjon ved bygging av egne idrettsanlegg? Hva bidrar kommunene med årlig i tilskudd til investering i idrettslagenes egne idrettsanleggsprosjekter? Vi har kategorisert ut fra svarene som er gitt. 0 – Drangedal, Tinn, Holmestrand, Midt-Telemark, Seljord, Horten, Tønsberg, 0, men det er mulig å søke uten at det er avsatte midler årlig – Fyresdal, Vinje, Nome, Notodden, 0-200.000 – Kragerø (50.000) og Færder (150.000) Over 200.000 – Porsgrunn (740.000), Sandefjord (6,5 mill til rehabilitering av anlegg årlig, yter ellers tilskudd til nyanlegg når økonomien tilsier det), Larvik (2 mill), Skien (1,5 mill).
  • Epidemiologisk Situasjonsrapport for Vestfold Og Telemark, Uke 23

    Epidemiologisk Situasjonsrapport for Vestfold Og Telemark, Uke 23

    COVID-19 Epidemiologisk situasjonsrapport for Vestfold og Telemark, uke 23 07. juni 2021 Epidemiologisk situasjonsbilde og risikonivå for Vestfold og Telemark Samlet risikonivå i fylket vurderes til risikonivå 2. Larvik og Sandefjord kommuner vurderer sitt risikonivå til 3. Det rapporteres om økende smitte fra uke 21 til 22 fra Kviteseid kommune. Holmestrand rapporterer om mange med ukjent smittevei. Etterregistrering i Sykdomspulsen vil føre til at tallene vil øke noe. • Det var 134 smittetilfeller i uke 22 mot 291 tilfeller i uke 21 • Uke 22 hadde 101 smittetilfeller per 100 000 innbyggere siste 14 dager mot 180 uken før • 7405 personer testet seg i uke 22 (1,8% positive) mot 10953 uken før (2,7% positive) • 5/ 23 kommuner har over 50 tilfeller pr 100 000 innbyggere og over 10 tilfeller siste 14 dager • Nye innleggelser per 100 000 innbyggere siste 14 dager har sunket fra 6,9 til 3,8 • Trend i antall nye tilfeller er vurdert av FHI 07.06 til «synkende» • Horten kommune rapporterer om smitte blant russen • Sandefjord og Larvik vurderer sitt risikonivå til 3. Horten, Holmestrand, Tønsberg, Færder Porsgrunn og Skien vurderer sitt risikonivå til 2. Øvrige kommuner vurderer at de ligger på risikonivå 1 • Pr 01.06 har Sandefjord kommune videregående skoler på rødt nivå i trafikklysmodellen • Flere kommuner har gjennomført eller planlegger massetesting i skolene • Det er innført nasjonalt tiltaksnivå 5B i Larvik til og med 10.juni • Lokale forskrifter pr. 07.06: o Holmestrand, Bamble, Skien, Porsgrunn: restriksjoner ved serveringsteder o Holmestrand, Tønsberg, Færder, Sandefjord, Kragerø, Bamble, Skien, Porsgrunn: påbud om munnbind o Skien, Porsgrunn: krav til smittevernforsvarlig drift bla.
  • The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)

    The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)

    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887.
  • NORE OG UVDAL KOMMUNE Næring, Miljø Og Kommunalteknikk

    NORE OG UVDAL KOMMUNE Næring, Miljø Og Kommunalteknikk

    NORE OG UVDAL KOMMUNE Næring, miljø og kommunalteknikk LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2017/1059 SLB - 31024613 V31 18.10.2017 Høringsuttalelse - Endringer i reglene om nydyrking - Forbud mot nydyrking av myr Vi viser til deres høringsbrev datert 11.7.2017. Hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk behandlet høringen i møte 12.10.2017 sak 74/17. Vedtak Hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk – 12.10.2017: «Generelt: Nore og Uvdal kommune stiller spørsmålstegn ved den strukturdrivende landbrukspolitikken som har blitt ført de siste årene, spesielt i forhold til at driftsbygninger bør ha tilstrekkelig arealgrunnlag. Det foreslåtte forbudet mot nydyrking av myr passer ikke inn i denne sammenhengen. Det påpekes også at den samfunnsøkonomiske besparelsen ved et slikt forbud bare er på kr 1 million for hele landet, og at dette er lite i forhold til den ulempen enkelte gårdbrukere får. Det meste av det dyrkbare arealet, inkludert dyrkbar myr, ligger i klimasoner som uansett ikke egner seg for kornproduksjon. Et forbud mot nydyrking av myr vil derfor i stor grad få negativ betydning for husdyrholdet og matproduksjonen i Norge. Dette momentet bør fremstilles bedre når Stortingsproposisjonen skal utarbeides. Jordlova: § 11 Drift av jordbruksareal, nydyrking og driftsvegar Ingen merknad. Nydyrkingsforskrifta: § 1 Formål Det vil være uheldig at § 3 fjerde ledd annet punktum om adkomst til bakenforliggende areal, ikke videreføres etter denne flyttingen. Dette er et viktig moment i vurderingen av søknader om godkjenning av plan for nydyrking, for å hindre at eksisterende ferdselsveier og større stier blir avskåret av innmark.
  • Delprosjekt Eidsvoll

    Delprosjekt Eidsvoll

    Norges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Flomsonekart Delprosjekt Eidsvoll Ahmed Reza Naserzadeh Julio Pereira 2 2007 FLOMSONEKART Flomsonekart nr 2/2007 Delprosjekt Eidsvoll Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfattere: Ahmed Reza Naserzadeh Julio Pereira Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 100 Forsidefoto: Sundet, vårflommen 10.06.1995 ©FOTONOR ISSN: 1504-5161 Emneord: Flomsone, flom, flomanalyse, flomareal, flomberegning, vannlinjeberegning, Vorma, Mjøsa, Eidsvoll kommune Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Januar 2007 Sammendrag Rapporten inneholder detaljer rundt flomsonekartlegging av Vorma, fra Steinerud til Minnesund, en strekning på totalt ca 11 km. Området ligger i Eidsvoll kommune i Akershus. Grunnlaget for flomsonekartene er flomfrekvensanalyse og vannlinjeberegninger. Digitale flomsoner for 10-, 100-, 200-, og 500-årsflom dekker hele den kartlagte strekningen. I tillegg er det gitt vannstander for 20-, og 50-årsflom. Det er produsert flomsonekart for et område ved Minnesund og ved Sundet. Flomsonekart for 200-årsflommen samt flomdybdekart for 200-årsflommen ved Sundet er vedlagt rapporten. For at de beregnede flommene skal være mest mulig representative for fremtiden, er det valgt å betrakte perioden etter 1961, dvs. perioden etter de viktigste reguleringene fant sted. Det er derfor ikke tatt hensyn til flommer før 1961. Det er vårflommene som er de største både i Mjøsa og i Vorma. De fleste opptrer fra slutten av mai til midten av juli. Flom i Vorma innebærer en langsom vannstandsstigning på grunn av Mjøsa.
  • Telemark Cruise Ports Events: See

    Telemark Cruise Ports Events: See

    TELEMARK CRUISE PORTS Events: See www.visittelemark.com. Cruise season: All year. Average temperature: (Celsius) June 16o, July 18o, August 17o, September 15o Useful link: www.visittelemark.com/cruise. Cruise and port information: www.grenland-havn.no The Old Lighthouse at Jomfruland, Kragerø. Photo: Terje Rakke Vrangfoss Locks in the Telemark Canal. Photo: barebilder.no Folk Dancing. Photo: Til Telemark emphasize the importance of the district’s long 2012. Eidsborg Stave Church from 1250, one of the Rjukan – powerful nature and strong war history maritime traditions. The museum is situated on the best preserved examples of the 28 protected stave Duration: 8 hours. Capacity: 150. river bank next to Porsgrunn Town Museum, churches in Norway, is located next to the museum. Distance from port: 155 km. Rjukan is situated by the southern gateway to the Heddal with Norway’s most majestic stave church Morgedal and the history of skiing Hardanger Mountain Plateau, Norway’s largest Duration: 6 hours. Capacity: 180 Duration: 5-6 hours. Distance from port: 117 km. national park, and at the foot of the majestic Distance from port: 106 km Capacity: 300. mountain Gaustatoppen, 1883 m. A major tourist Heddal stave church is Norway’s largest and best The starting-point for a visit to the charming village attraction is the Norwegian Industrial Workers’ preserved stave church, built in the 1200s and still in of Morgedal is a tour of Norsk Skieventyr, a striking Museum at Vemork, where the dramatic Heavy Water use. It was a Catholic church until the reformation in building which houses a multimedia journey through Sabotage actions took place during World War II.
  • Numerical Microfiche Listing Fiche No

    Numerical Microfiche Listing Fiche No

    Numerical Microfiche Listing Fiche No. Description 6000001 Germany-Gazeteers Meyers Ort A 6000002 Germany-Gazeteers Meyers Ort AS 6000003 Germany-Gazeteers Meyers Ort BER-BEU 6000004 Germany-Gazeteers Meyers Ort BEU-CHA 6000005 Germany-Gazeteers Meyers Ort CHA_DON 6000006 Germany-Gazeteers Meyers Ort DON-ELL 6000007 Germany-Gazeteers Meyers Ort ELL-FRA 6000008 Germany-Gazeteers Meyers Ort FRA-GOS 6000009 Germany-Gazeteers Meyers Ort GOS-HAF 6000010 Germany-Gazeteers Meyers Ort HAF-HEL 6000012 Germany-Gazeteers Meyers Ort HUP-KES 6000013 Germany-Gazeteers Meyers Ort KES-KON 6000014 Germany-Gazeteers Meyers Ort KON-LEI 6000015 Germany-Gazeteers Meyers Ort LEI-LUT 6000016 Germany-Gazeteers Meyers Ort LUT-MOI 6000017 Germany-Gazeteers Meyers Ort MOI-NEU 6000018 Germany-Gazeteers Meyers Ort NEU-OBE 6000019 Germany-Gazeteers Meyers Ort OBE-PEL 6000020 Germany-Gazeteers Meyers Ort PEL-RAP 6000021 Germany-Gazeteers Meyers Ort RAP-RUD 6000022 Germany-Gazeteers Meyers Ort RUD-SEN 6000023 Germany-Gazeteers Meyers Ort SCHO-SPA 6000024 Germany-Gazeteers Meyers Ort SPA-SYD 6000025 Germany-Gazeteers Meyers Ort SYD-UTT 6000026 Germany-Gazeteers Meyers Ort UTT-WEN 6000027 Germany-Gazeteers Meyers Ort WEN-WZY 6000028 Germany-Gazeteers Meyers Ort XAN-Z 6000029 Germany-Gazeteers Meyers Ort ANHANG 6000034 Hamburg-Passenger Lists 6000035 Germany-Genealogical Research 6000198 Austro-Hungarian Empire- Military Detail & Topographic Maps-Map Keys 6000199 Austro-Hungarian Empire- Military Detail & Topographic Maps-Block 1 6000200 Austro-Hungarian Empire- Military
  • How Uniform Was the Old Norse Religion?

    How Uniform Was the Old Norse Religion?

    II. Old Norse Myth and Society HOW UNIFORM WAS THE OLD NORSE RELIGION? Stefan Brink ne often gets the impression from handbooks on Old Norse culture and religion that the pagan religion that was supposed to have been in Oexistence all over pre-Christian Scandinavia and Iceland was rather homogeneous. Due to the lack of written sources, it becomes difficult to say whether the ‘religion’ — or rather mythology, eschatology, and cult practice, which medieval sources refer to as forn siðr (‘ancient custom’) — changed over time. For obvious reasons, it is very difficult to identify a ‘pure’ Old Norse religion, uncorroded by Christianity since Scandinavia did not exist in a cultural vacuum.1 What we read in the handbooks is based almost entirely on Snorri Sturluson’s representation and interpretation in his Edda of the pre-Christian religion of Iceland, together with the ambiguous mythical and eschatological world we find represented in the Poetic Edda and in the filtered form Saxo Grammaticus presents in his Gesta Danorum. This stance is more or less presented without reflection in early scholarship, but the bias of the foundation is more readily acknowledged in more recent works.2 In the textual sources we find a considerable pantheon of gods and goddesses — Þórr, Óðinn, Freyr, Baldr, Loki, Njo3rðr, Týr, Heimdallr, Ullr, Bragi, Freyja, Frigg, Gefjon, Iðunn, et cetera — and euhemerized stories of how the gods acted and were characterized as individuals and as a collective. Since the sources are Old Icelandic (Saxo’s work appears to have been built on the same sources) one might assume that this religious world was purely Old 1 See the discussion in Gro Steinsland, Norrøn religion: Myter, riter, samfunn (Oslo: Pax, 2005).
  • Stimuleringstilskot 2020

    Stimuleringstilskot 2020

    Vår dato: Vår ref: 01.04.2020 2020/1748 Dykkar dato: Dykkar ref: 17.03.2020 Kommunane i Vestfold og Telemark Saksbehandlar, innvalstelefon Anne Aasdalen, 35 58 62 72 Kommunal veterinærteneste - stimuleringstilskot 2020 Kommunane har ansvar for å syte for at dyrehelsetenestane er tilfredsstillande. Det vert gjeve eit tilskott til veterinærvakt, samt eit administrasjonstilskott. Vakt- og administrasjonstilskottet vert utbetalt til vaktdistrikta frå Landbruksdirektoratet. Rundskriv 2019-43 frå Landbruksdirektoratet av 07.02.2020 gjev ei nærare rettleiing for tilskott til kommunal veterinærteneste for 2020. Det er sett av 31,4 mill. kr til stimuleringstilskot i 2020. Det er 12,9 mill. kr mindre enn året før. Tilskottet vert fordelt til Fylkesmannen, som gjer ei prioritering etter søknader frå kommunane i fylket. Vestfold og Telemark fylke har fått 984 000 kroner i stimuleringstilskot i 2020. Det vil sei eit stimuleringstilskot som er 439 000 kroner mindre enn i 2019. Fylkesmannen har mottatt 4 søknader om stimuleringstilskot til veterinærar frå kommunane i Vestfold og Telemark. 1. Søknad frå Vinje kommune – Vest-Telemark veterinærdistrikt. Det søkjast om: Driftstilskot til veterinærtenesta 750 000 kroner, fagleg vedlikehald mv 250 000 kroner. Totalt søkjast det om 1 000 000 kroner. 2. Søknad frå Tinn kommune – vaktdistrikt Tinn kommune/Gransherad i Notodden. Det søkjast om: 350 000 kr til driftsstøtte, fagleg vedlikehald og etterutdanning. 3. Søknad frå Midt-Telemark Landbrukskontor – Midt-Telemark vaktdistrikt. Det søkjast om: 400 000 kroner til driftstilskot. 4. Søknad frå Drangedal kommune. Det søkjast om: 75 000 kroner til driftstilskot. I kriteria for løyving av stimuleringstilskot, seier Landbruksdirektoratet at det er kommunar med lågt dyretal, store avstandar og dårleg næringsgrunnlag for veterinære tenester som vil bli prioritert.
  • Archaeologia Miscellaneous Tracts Antiquity

    Archaeologia Miscellaneous Tracts Antiquity

    ARCHAEOLOGIA OR MISCELLANEOUS TRACTS RELATING TO ANTIQUITY Downloaded from https://www.cambridge.org/core. IP address: 170.106.40.219, on 28 Sep 2021 at 07:45:52, subject to the Cambridge Core terms of use, available at https://www.cambridge.org/core/terms. https://doi.org/10.1017/S026134090001002X ARCHAEOLOGIA OR MISCELLANEOUS TRACTS RELATING TO ANTIQUITY PUBLISHED BY THE SOCIETY OF ANTIQUARIES OF LONDON VOLUME XCVIII (SECOND SERIES, VOLUME XLVIII) PRINTED AT OXFORD BY VIVIAN RIDLER FOR THE SOCIETY OF ANTIQUARIES AND SOLD AT THE SOCIETY'S APARTMENTS IN BURLINGTON HOUSE, LONDON M CM LXI Downloaded from https://www.cambridge.org/core. IP address: 170.106.40.219, on 28 Sep 2021 at 07:45:52, subject to the Cambridge Core terms of use, available at https://www.cambridge.org/core/terms. https://doi.org/10.1017/S026134090001002X PRINTED IN GREAT BRITAIN Downloaded from https://www.cambridge.org/core. IP address: 170.106.40.219, on 28 Sep 2021 at 07:45:52, subject to the Cambridge Core terms of use, available at https://www.cambridge.org/core/terms. https://doi.org/10.1017/S026134090001002X TABLE OF CONTENTS PAGE I.—The Wilton Diptych—A Re-examination. By JOHN H. HARVEY, Esq., F.S.A. ........ i II.—The Jutish Style A. A Study of Germanic Animal Art in Southern Eng- land in the Fifth Century A.D. By SONIA CHADWICK HAWKES, F.S.A. 29 III.—The Trewhiddle Hoard. By DAVID M. WILSON, Esq., F.S.A., and C. E. BLUNT, Esq., O.B.E., F.S.A. ..... 75 IV.—The Palace of Westminster Sword.
  • NGU Norges Geologiske Undersøkelse Geolological Survey of Norway

    NGU Norges Geologiske Undersøkelse Geolological Survey of Norway

    NGU Norges geologiske undersøkelse Geolological Survey of Norway Bulletin 440 MISCELLANEOUS RESEARCH PAPERS Trondheim 2002 Printed in Norway by Grytting AS Contents Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magmatism in South Norway .............................................................................................. 5 TOM ANDERSEN, ARILD ANDRESEN & ARTHUR G. SYLVESTER Age and petrogenesis of the Tinn granite,Telemark, South Norway, and its geochemical relationship to metarhyolite of the Rjukan Group ............................. 19 TOM ANDERSEN, ARTHUR G. SYLVESTER & ARILD ANDRESEN Devonian ages from 40Ar/39Ar dating of plagioclase in dolerite dykes, eastern Varanger Peninsula, North Norway ......................................................................... 27 PHILIP G. GUISE / DAVID ROBERTS Mid and Late Weichselian, ice-sheet fluctuations northwest of the Svartisen glacier, Nordland, northern Norway ................................................................................. 39 LARS OLSEN Instructions to authors – NGU Bulletin .................................................................... xx TOM ANDERSEN,ARILD ANDRESEN & ARTHUR G.SYLVESTER NGU-BULL 440, 2002 - PAGE 5 Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magmatism in South Norway TOM ANDERSEN, ARILD ANDRESEN & ARTHUR G. SYLVESTER Andersen, T., Andresen, A. & Sylvester, A.G. 2002: Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magma- tism in South Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 440, 5-18. Dating of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic intrusions from South Norway by the SIMS U-Pb method on zircons and by internal Pb-Pb isochrons on rock-forming minerals indicates a major event of granitic magmatism all across southern Norway in the period 950 to 920 Ma. This magmatic event included emplacement of mantle- derived magma into the source region of granitic magmas in the lower crust east of the Mandal-Ustaoset shear zone, and formation of hybrid magmas containing crustal and mantle-derived components.