DOCSLIB.ORG

Bygdeborger I Vestfold

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Bygdeborger I Vestfold Bygdeborger i Vestfold Symbolikk, skikk og bruk belyst ved lokaliseringsanalyse Christian Henrik Lindh Masteroppgave i arkeologi 2018 Forsideillustrasjon: Borgaren (ID22196) i Stokke, Sandefjord, med den karakteristiske åsen, utsikt over kultur og naturlandskap mot sørvest, og murer. Fotografier: Øystein Holme Kongsgård Bygdeborger i Vestfold Symbolikk, skikk og bruk belyst ved lokaliseringsanalyse I © Christian Henrik Lindh 2018 Bygdeborger i Vestfold. Symbolikk, skikk og bruk belyst ved lokaliseringanalyse http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Sammendrag Bygdeborger finnes i særlig stort antall i Vestfold. Her dannes et grunnlag for drøfting av hva bygdeborgene kan ha symbolisert, og om symbolikken er uttrykk for en enhetlig tradisjon på tvers av regioner, eller om det finnes særtrekk for Vestfold. Det er sannsynlig at plassene, høydene, som utgjør bygdeborglokalitetene, har vært viktige tilbake til bronsealderen. Murene kan ha blitt oppførte i periodene etter bronsealderen, med mulig byggefasestart i førromersk jernalder. Gjennom en vurdering av anlegges morfologi, landskapslokalisering, og deres arkeologiske kontekst kommer jeg frem til at bygdeborger nær Vestfoldraet og kysten var viktige symboler i landskapet, uttrykk for en skikk som hovedsakelig ble til på bakgrunn av impulser fra kontinentet, antagelig romerske, og som åsteder for ulike bruksområder som i tid kan knyttes til sen romertid og folkevandringstid. Andre anlegg i Lågendalen, eller i hovedsakelig nord-sørgående skogsterreng i det indre fylket har antagelig hatt andre roller, og kan ha vært viktige for kontroll med handel langs Lågendalen og som kontaktpunkter med Sandsvær og mot Skiensvassdraget. De kan også ha fungert som varslings- og tilfluktsanlegg. Anleggene ble benyttet, forlatt og så tatt i bruk på nytt, enten kontinuerlig eller i faser III IV Forord Prosessen bak skrivingen kan oppsummeres som longue durée. Per Ditlef Fredriksen skal ha tusen takk for at han betingelsesløst og med grenseløs tålmodighet stilte opp som veileder, selv da jeg ikke klarte å følge opp avtaler om tekstlig produksjon. I stunder preget av håpløshet har han vært behjelpelig med faglige innspill, ikke minst innsikt i hvordan en kan skrive om et besværlig materiale. Dette, og velviljen fra IAKH har mang en gang tatt brodden av apati og mistro; jeg håper at dette i noen grad gjenspeiles i arbeidet. Tidlige mer eller mindre ferdigstilte kapitler ble kommentert av Marie Amundsen, Live Forsetløkken og Marit Green. Da jeg skulle ta lokalitetene i nærmere øyesyn fikk jeg låne kamera av Marit, og Kristin Eriksen har gitt gode GIS-råd underveis. Grunneiere over hele fylket har tatt meg imot på kort varsel og latt meg parkere med bil her og der. Bernt- Johnny «Hans Truman» Bertheussen har lest nesten alle deler av oppgaven i ulike varianter og kommet med mye bra innspill. Takk for gode diskusjoner og drinker! Gode kolleger ved KHM og NIKU: Jobbhverdagen er topp med dere. Folk på Kulturhistorisk museum har også vært avgjørende for systematisering av materialinnsamlingen: Magne Samdal ved DigDok hos KHM har bidratt med kartfiler, og Hilde Sofie Frydenberg stilte kartotekene ved KHMs topografiske arkiv til rådighet. Takket være Gjermund Steinskog klarte jeg å modellere ulike havnivåer i GIS. Takk til dere alle! Einar Hay-Hansson og Nøtterøy Historielag sendte meg Petter Snekkestads artikkel om Nøtterøys bygdeborger. Halvard Holtung og Øystein Holme Kongsgård har latt meg få bruke deres fotografier av fylkets anlegg når mine egne ikke ble gode nok. Det er Kongsgårds fotografier som pryder forsiden på avhandlingen. Tusen takk! Katten-kollektivet og Recordsofthefleshgod crew med flere: Nå har jeg mer tid til å lage musikk igjen. Anne har lest deler av avhandlingen og var supert turfølge i jakt på bygdeborger i myrer i Sande og Lardal. Til slutt vil jeg takke mamma Grethe og pappa Jan for at de lot meg låne deres biler til feltarbeid, det hadde ikke fungert særlig bra uten! For øvrig var det pappa som foreslo temaet bygdeborger da jeg skulle velge emne for masteroppgaven. Denne oppgaven er til deg. Blindernveien 11, 22. mai 2018 Christian Henrik Lindh V Innhold 1 Innledning ...........................................................................................................................1 1.1 Problemstilling .............................................................................................................1 1.2 Avgrensning .................................................................................................................2 1.2.1 Periodeinndeling .................................................................................................. 4 1.2.2 Begrepsavklaringer .............................................................................................. 5 1.3 Struktur .........................................................................................................................5 2 Forskningshistorisk oversikt ...............................................................................................7 2.1 Tre hovedfaser – tre hovedforskningssyn ....................................................................7 2.1.1 Folkloristikk, myter og bygdeborger ................................................................... 7 2.1.2 Oluf Rygh og vitenskapeliggjøring av et felt: Forsvars- og tilfluktmodellen ...... 8 2.1.3 Flerbrukstankegangen .......................................................................................... 9 2.2 Dateringer .....................................................................................................................9 2.3 Spørsmål om bruksområder .......................................................................................10 2.4 Anleggene i samfunnet: Høvdingedømmemodell eller personforbundsstat ..............11 2.5 Vestfolds bygdeborger i forskningen .........................................................................12 2.5.1 Arkeologiske undersøkelser av Frestiåsen og Kjellås ....................................... 13 2.6 Dagens forskningsstatus og oppsummering ...............................................................15 3 Et teoretisk omriss: Hermeneutikk og fenomenologi .......................................................17 3.1 Filosofisk hermeneutikk og den arkeologiske felterfaringen .....................................17 3.1.1 Fenomenologi som premiss i en hermeneutisk sirkel ........................................ 18 3.1.2 Kritikk av landskapsanalyse og fenomenologi .................................................. 18 3.1.3 Visuell vurdering som grunnlag for videre hypotesebygging............................ 19 4 Metodiske rammer ............................................................................................................21 4.1 Analytiske metoder ....................................................................................................21 4.1.1 Skala for undersøkelse: Mikro- og makronivå................................................... 22 4.1.2 Landskapsrom .................................................................................................... 23 4.1.3 Analytiske avgrensninger ................................................................................... 24 4.1.4 Visuell landskapsanalyse ................................................................................... 24 4.1.5 Lokaliseringsanalyse .......................................................................................... 26 4.2 Befaring og erfaring: Feltarbeid .................................................................................27 4.2.1 Besøkte anlegg i Vestfold .................................................................................. 27 VI 5 Materialet ..........................................................................................................................29 5.1 Bygdeborglokalitetenes morfologi .............................................................................29 5.1.1 Flatemål og murlengde ...................................................................................... 29 5.1.2 Byggematerialet i murer .................................................................................... 31 5.1.3 Plassering av murverk og antall murer .............................................................. 33 5.1.4 Vannkilde på platået og andre strukturer ........................................................... 35 5.1.5 Gjenstandsfunn på bygdeborger ........................................................................ 37 5.1.6 Sammendrag ...................................................................................................... 39 5.2 Anleggenes beliggenhet og lokaliseringsfaktorer ......................................................39 5.2.1 Høyde over havet og terrenget ........................................................................... 39 5.2.2 Avstand til ferdselsårer: Raet, store elver, kysten og hulveier .......................... 42 5.2.3 Fortidens havnivå ............................................................................................... 45 5.2.4 Eksponering: Utsyn/ innsyn og innadvendte/utadvendte anlegg. ...................... 46 5.2.5 Siktlinjer til og avstand mellom bygdeborger .................................................... 47 5.2.6 Landskapstyper .................................................................................................. 48 5.2.7 Jordsmonnkvalitet .............................................................................................
Load more

Recommended publications
  • The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin Lawrence W
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Faculty Publications Library Faculty January 2013 The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin Lawrence W. Onsager Andrews University, [email protected] Follow this and additional works at: http://digitalcommons.andrews.edu/library-pubs Part of the United States History Commons Recommended Citation Onsager, Lawrence W., "The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin" (2013). Faculty Publications. Paper 25. http://digitalcommons.andrews.edu/library-pubs/25 This Book is brought to you for free and open access by the Library Faculty at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Faculty Publications by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. THE ANASON FAMILY IN ROGALAND COUNTY, NORWAY AND JUNEAU COUNTY, WISCONSIN BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS Berrien Springs, Michigan and Mauston, Wisconsin 2013 ANASON FAMILY INTRODUCTION The Anason family has its roots in Rogaland County, in western Norway. Western Norway is the area which had the greatest emigration to the United States. The County of Rogaland, formerly named Stavanger, lies at Norway’s southwestern tip, with the North Sea washing its fjords, beaches and islands. The name Rogaland means “the land of the Ryger,” an old Germanic tribe. The Ryger tribe is believed to have settled there 2,000 years ago. The meaning of the tribal name is uncertain. Rogaland was called Rygiafylke in the Viking age. The earliest known members of the Anason family came from a region of Rogaland that has since become part of Vest-Agder County.
    [Show full text]
  • The Permo-Carboniferous Oslo Rift Through Six Stages and 65 Million Years
    52 by Bjørn T. Larsen1, Snorre Olaussen2, Bjørn Sundvoll3, and Michel Heeremans4 The Permo-Carboniferous Oslo Rift through six stages and 65 million years 1 Det Norske Oljeselskp ASA, Norway. E-mail: [email protected] 2 Eni Norge AS. E-mail: [email protected] 3 NHM, UiO. E-mail: [email protected] 4 Inst. for Geofag, UiO. E-mail: [email protected] The Oslo Rift is the northernmost part of the Rotliegen- des basin system in Europe. The rift was formed by lithospheric stretching north of the Tornquist fault sys- tem and is related tectonically and in time to the last phase of the Variscan orogeny. The main graben form- ing period in the Oslo Region began in Late Carbonif- erous, culminating some 20–30 Ma later with extensive volcanism and rifting, and later with uplift and emplacement of major batholiths. It ended with a final termination of intrusions in the Early Triassic, some 65 Ma after the tectonic and magmatic onset. We divide the geological development of the rift into six stages. Sediments, even with marine incursions occur exclusively during the forerunner to rifting. The mag- matic products in the Oslo Rift vary in composition and are unevenly distributed through the six stages along the length of the structure. Introduction The Oslo Palaeorift (Figure 1) contributed to the onset of a pro- longed period of extensional faulting and volcanism in NW Europe, which lasted throughout the Late Palaeozoic and the Mesozoic eras. Widespread rifting and magmatism developed north of the foreland of the Variscan Orogen during the latest Carboniferous and contin- ued in some of the areas, like the Oslo Rift, all through the Permian period.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2019
    Årsmelding 2019 Agder lagmannsrett ønsker med denne årsmeldingen å gi en kort presentasjon av arbeidet i domstolen i 2019. Målgruppen er først og fremst de som på forhånd ikke har inngående kjennskap til domstolens arbeid. Tanken er at meddommere, parter, vitner og andre som kommer i kontakt med domstolen som skoleklasser ol., gjennom denne årsmeldingen skal bli bedre kjent med Agder lagmannsrett og våre oppgaver. Vi viser for øvrig til våre internettsider på www.domstol.no/agder Agder lagmannsrett er ankeinstansen for Agder lagdømme, og er den tredje største av de seks lagmannsrettene i Norge. Lagdømmet dekker de tre lagsoknene Agder, Vestfold og Telemark. Etter sammenslåingen av tingrettene i Nordre Vestfold, Tønsberg, Sandefjord og Larvik tingrett fra 01.01.2019, er antall tingretter i lagsoknene redusert fra ti til syv. Agder lagmannsrett er også ankeinstans for de seks jordskifterettene som hører under Agder jordskiftedømme. Lagmannsretten har kontorlokalene sine i Skien, der alle ansatte har sin faste arbeidsplass i tinghuset. Nedre Telemark tingrett har også sine lokaler her. De fleste ankeforhandlingene blir holdt i rettssalene til lagmannsretten i tinghusene i Tønsberg, Skien, Arendal og Kristiansand. I 2019 ble en noe større andel av ankeforhandlingene holdt i lokalene i Skien, som innsparings- tiltak for domstolen. Organisasjon Bemanning Agder lagmannsrett har per 31.12.2019 tildelt 38,5 årsverk: Førstelagmann, lagmann, 19,5 lagdommerembeter, 1 jordskiftelagdommer, 1 administrasjonssjef, 1 jordskifteutreder og 13 saksbehandlerstillinger. I løpet av 2019 ble ledergruppa utvidet ved at en lagdommerstilling ble omgjort til lagmann. I 2019 hadde domstolen følgende ansatte: Ledelse: Førstelagmann Dag Bugge Nordén Lagmann Tone Kleven (tiltrådte 01.01.2019 fra stillingen som lagdommer) Lagmann Guro Vale Kvavik (tiltrådte 01.04.2019 fra stillingen som lagdommer) Administrasjonssjef Mette Aasland Lagdommere: Hanne Helle Arnesen, Anders Bahr, Odd Douzette, Rune Bård Hansen, Asbjørn Nes Hansen (sluttet 31.10.2019), Erik N.
    [Show full text]
  • Conservation Status of Birds of Prey and Owls in Norway
    Conservation status of birds of prey and owls in Norway Oddvar Heggøy & Ingar Jostein Øien Norsk Ornitologisk Forening 2014 NOF-BirdLife Norway – Report 1-2014 © NOF-BirdLife Norway E-mail: [email protected] Publication type: Digital document (pdf)/75 printed copies January 2014 Front cover: Boreal owl at breeding site in Nord-Trøndelag. © Ingar Jostein Øien Editor: Ingar Jostein Øien Recommended citation: Heggøy, O. & Øien, I. J. (2014) Conservation status of birds of prey and owls in Norway. NOF/BirdLife Norway - Report 1-2014. 129 pp. ISSN: 0805-4932 ISBN: 978-82-78-52092-5 Some amendments and addenda have been made to this PDF document compared to the 75 printed copies: Page 25: Picture of snowy owl and photo caption added Page 27: Picture of white-tailed eagle and photo caption added Page 36: Picture of eagle owl and photo caption added Page 58: Table 4 - hen harrier - “Total population” corrected from 26-147 pairs to 26-137 pairs Page 60: Table 5 - northern goshawk –“Total population” corrected from 1434 – 2036 pairs to 1405 – 2036 pairs Page 80: Table 8 - Eurasian hobby - “Total population” corrected from 119-190 pairs to 142-190 pairs Page 85: Table 10 - peregrine falcon – Population estimate for Hedmark corrected from 6-7 pairs to 12-13 pairs and “Total population” corrected from 700-1017 pairs to 707-1023 pairs Page 78: Photo caption changed Page 87: Last paragraph under “Relevant studies” added. Table text increased NOF-BirdLife Norway – Report 1-2014 NOF-BirdLife Norway – Report 1-2014 SUMMARY Many of the migratory birds of prey species in the African-Eurasian region have undergone rapid long-term declines in recent years.
    [Show full text]
  • How Uniform Was the Old Norse Religion?
    II. Old Norse Myth and Society HOW UNIFORM WAS THE OLD NORSE RELIGION? Stefan Brink ne often gets the impression from handbooks on Old Norse culture and religion that the pagan religion that was supposed to have been in Oexistence all over pre-Christian Scandinavia and Iceland was rather homogeneous. Due to the lack of written sources, it becomes difficult to say whether the ‘religion’ — or rather mythology, eschatology, and cult practice, which medieval sources refer to as forn siðr (‘ancient custom’) — changed over time. For obvious reasons, it is very difficult to identify a ‘pure’ Old Norse religion, uncorroded by Christianity since Scandinavia did not exist in a cultural vacuum.1 What we read in the handbooks is based almost entirely on Snorri Sturluson’s representation and interpretation in his Edda of the pre-Christian religion of Iceland, together with the ambiguous mythical and eschatological world we find represented in the Poetic Edda and in the filtered form Saxo Grammaticus presents in his Gesta Danorum. This stance is more or less presented without reflection in early scholarship, but the bias of the foundation is more readily acknowledged in more recent works.2 In the textual sources we find a considerable pantheon of gods and goddesses — Þórr, Óðinn, Freyr, Baldr, Loki, Njo3rðr, Týr, Heimdallr, Ullr, Bragi, Freyja, Frigg, Gefjon, Iðunn, et cetera — and euhemerized stories of how the gods acted and were characterized as individuals and as a collective. Since the sources are Old Icelandic (Saxo’s work appears to have been built on the same sources) one might assume that this religious world was purely Old 1 See the discussion in Gro Steinsland, Norrøn religion: Myter, riter, samfunn (Oslo: Pax, 2005).
    [Show full text]
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • Uttalelse - Offentlig Ettersyn - Stokke Sentrum Syd - Endring - Gbnr 458/ 10 - Sandefjord Kommune
    SANDEFJORD KOMMUNE Postboks 2025 3202 SANDEFJORD Seksjon for samfunn og plan Vår dato: 17.03.2020 Deres dato: Vår referanse: 20/ 13929-3 Deres referanse: Vår saksbehandler: Kjersti Jacobsen Uttalelse - Offentlig ettersyn - Stokke sentrum syd - endring - gbnr 458/ 10 - Sandefjord kommune Vestfold og Telemark fylkeskommune viser til oversendelse datert 21.02.2020 vedrørende offentlig ettersyn av endring av reguleringsplan for Stokke sentrum syd i Sandefjord kommune. Uttalelsesfristen er satt til 06.04.2020. Planarbeidets hensikt og bakgrunn Formålet med planarbeidet gjelder delfelt B2. Innenfor dette området ønsker utbygger å legge til rette for blokker som overstiger etasjebegrensningene i eksisterende reguleringsplan. Endringen omfatter følgende forhold innenfor delområde B2: -BYA endres fra maks 25% til maks 30 %. -Det åpnes for bebyggelse med flate tak. -Det åpnes for bebyggelse i tre etasjer med inntrukket 4. etasje. -For en mindre del av området åpnes det for bebyggelse i 4 etasjer med inntrukket 5. etasje. -Det legges til rette for en ekstra adkomst til delområde B2 fra hovedveien T1. Planområdet er i kommuneplanens arealdel avsatt til bolig og er omfattet av gjeldende reguleringsplan for Stokke sentrum syd/Stokke hageby. Planområdet er i samsvar med overordnet plan. Fylkeskommunens roller og ansvar Vestfold og Telemark fylkeskommune har mottatt planforslaget til uttalelse i medhold av plan- og bygningslovens § 5-2. Fylkeskommunen skal bidra til at nasjonale og regionale føringer blir fulgt opp i alt planarbeid. Vi har en rolle som regional utviklingsaktør, planmyndighet og som planfaglig veileder. Fylkeskommunen har et overordnet ansvar for kulturminnevernet i fylket og er myndighet for fredede kulturminner. Som veieier uttaler vi oss til veifaglige temaer og trafikksikkerhet.
    [Show full text]
  • Archaeologia Miscellaneous Tracts Antiquity
    ARCHAEOLOGIA OR MISCELLANEOUS TRACTS RELATING TO ANTIQUITY Downloaded from https://www.cambridge.org/core. IP address: 170.106.40.219, on 28 Sep 2021 at 07:45:52, subject to the Cambridge Core terms of use, available at https://www.cambridge.org/core/terms. https://doi.org/10.1017/S026134090001002X ARCHAEOLOGIA OR MISCELLANEOUS TRACTS RELATING TO ANTIQUITY PUBLISHED BY THE SOCIETY OF ANTIQUARIES OF LONDON VOLUME XCVIII (SECOND SERIES, VOLUME XLVIII) PRINTED AT OXFORD BY VIVIAN RIDLER FOR THE SOCIETY OF ANTIQUARIES AND SOLD AT THE SOCIETY'S APARTMENTS IN BURLINGTON HOUSE, LONDON M CM LXI Downloaded from https://www.cambridge.org/core. IP address: 170.106.40.219, on 28 Sep 2021 at 07:45:52, subject to the Cambridge Core terms of use, available at https://www.cambridge.org/core/terms. https://doi.org/10.1017/S026134090001002X PRINTED IN GREAT BRITAIN Downloaded from https://www.cambridge.org/core. IP address: 170.106.40.219, on 28 Sep 2021 at 07:45:52, subject to the Cambridge Core terms of use, available at https://www.cambridge.org/core/terms. https://doi.org/10.1017/S026134090001002X TABLE OF CONTENTS PAGE I.—The Wilton Diptych—A Re-examination. By JOHN H. HARVEY, Esq., F.S.A. ........ i II.—The Jutish Style A. A Study of Germanic Animal Art in Southern Eng- land in the Fifth Century A.D. By SONIA CHADWICK HAWKES, F.S.A. 29 III.—The Trewhiddle Hoard. By DAVID M. WILSON, Esq., F.S.A., and C. E. BLUNT, Esq., O.B.E., F.S.A. ..... 75 IV.—The Palace of Westminster Sword.
    [Show full text]
  • Norsk Patenttidende Nr 26/06
    . nr 26/06 - 2006.06.26 årgang 96 ISSN 1503-4933 1. innholdsfortegnelse 2006.06.26 - nr 26/06 Innholdsfortegnelse Nye patentsøknader ..............................................................................................................3 Allment tilgjengelige patentsøknader (A).......................................................................... 21 Meddelte patenter B1 .......................................................................................................... 23 Oppreisning ......................................................................................................................... 36 Utløpte patenter................................................................................................................... 37 Trukket, Avslåtte og henlagte søknader som er allment tilgjengelige............................ 38 Utpekning og endring av fullmektig og fullmaktsforhold ................................................ 39 Resultat i innsigelsessak.................................................................................................... 40 Rettelse ................................................................................................................................ 41 2 nye patentsøknader 2006.06.26 - nr 26/06 Nye patentsøknader Fortegnelse etter patentforskriftens § 8 over innkomne patentsøknader. Patentsøknad nr 20061920, 20062551 - 20062647 (51) Klasse : A01G (51) Klasse : A01N (21) Søknadsnr : 20062622 (21) Søknadsnr : 20062642 (22) Inng.dag : 2006.06.07 (22) Inng.dag : 2006.06.08
    [Show full text]
  • Vestfold W-B Brunlanes
    Vestfold W-B Brunlanes Farkostens Meter Tonn Matr Bygge Motor Eierens (den korresponderende reder) nummer type og navn Lengde Bredde Dybde Br Nt &r Merke Byggear H K navn og postadresse Vestfold V-B Btunlanes - tilsynsmann Johs Stapnes, Rødberg, 3250 Larvik 1 å Snngg Sabb Henning Andersen. 3266 Nevlunghamn 2 å Sabb Sabb Severin B.Strand. 3265 Helgeroa 3 å Truls Sleipn R.B.Christiansen, 3265 Helgeroa 4 å Tom Marna Johs.Jakobsen, Stokksund, 3970 Langesund 5 å Havsul Johns Thorbjørn Warvågen. 3266 Nevlunghamn 7 kr Sjøviksand Wichm Trygve Jacobsen, 3266 Nevlunghamn 8 6 Neptun Ford Finn Jensen, 3266 Nevlunghamn 9 å Knurr Evinr Finn Jensen. 3266 Nevlunghamn 10 å Tilla BMC Eilef Olsen. 3265 Helgeroa 1 1 å Lillegutt Sabb Olaf Kristoffersen, 3265 Helgeroa 12 s Ravn Rapp Erl~ngJacobsen. 3266 Nevlunghamn 13 kr Chrioni BMW Gunnar Gustavsen, 3266 Nevlunghamn 14 å Øystein Evinr Gunnar Jensen, 3266 Nevlunghamn 15 Havdønn Volvo 8jørn Larsen. 3266 Nevlunghamn 17 å Anne Sabb Thore Kristensen. 3266 Nevlunghamn 18 å Ann Christin Johns Bjørn Larsen. 3266 Nevlunghamn 19 å Stjerna Marna Jens Jacobsen. Stokkøya, 3265 Helgeroa 20 a Guri 2 FM Hans Lund, 3266 Nevlunghamn 21 å Sleipner Sabb Olaf Kristoffersen. 3265 Helgeroa 22 kr Alamein Rapp Avald Johansen mfl. 3265 Helgeroa 23 å Terna FM Peder Marthinsen. 3266 Nevlunghamn 24 å Ballaklava Volvo Fred Johansen, 3265 Helgeroa 26 å Luna Sabb Reidar Gundersen. 3266 Nevlunghamn 28 kr Fanny Wichm fugen Jensen, 3266 Nevlunghamn 29 s Gunn Stabil Gunnar Jacobsen, 3266 Nevlunghamn 30 kr Havd~nn Volvo Arild Dag Larsen mfl, 3266 Nevlunghamn 31 å Ella Johns Alvin Johannessen, Stokkøya, 3265 Helgeroa 32 å Kaia 2 FM Gunv.Gustavsen, 3266 Nevlunghamn 34 å Lrllegutt Marna Albert Johansen, 3265 Helgeroa 36 å Lena Marna Arild Dag Larsen, 3266 Nevlunghamn 37 å Napesklær Sabb Ivar Kristensen, 3266 Nevlunghamn 39 Arne Marna Gunnar Jacobsen.
    [Show full text]
  • Larvik Merknadsdokument Sandefjord Kommune Stokke
    InterCity-prosjektet Vestfoldbanen Tønsberg - Larvik Merknadsdokument Sandefjord kommune Stokke – Larvik Akseptert Akseptert m/kommentarer Ikke akseptert / kommentert Revider og send inn på nytt Kun for informasjon Sign: 01A Andre utgave 26.04.2019 KIRMAR BIHHAN SOLHHA 00A Første utgave 05.04.2019 KaEri AHU KrSAm Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Sider: InterCity-prosjektet 89 Vestfoldbanen Tønsberg - Larvik Produsert av: Merknadsdokument Sandefjord kommune Stokke – Larvik Prod.dok.nr.: Rev: Erstatter: Erstattet av: Prosjekt: 965003 Dokumentnummer: Revisjon: Parsell: 36 ICP-36-A- 25625 01A Drift dokumentnummer: Drift rev.: Side: 2 av 89 InterCity-prosjektet Merknadsdokument Sandefjord Dok.nr: ICP-36-A- 25625 Vestfoldbanen kommune Rev: 01A Tønsberg - Larvik Stokke - Larvik Dato: 26.04.2019 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GJENNOMGÅENDE TEMAER ....................................................................................................... 3 1.1 REGULERINGSPLAN – DETALJERT AVKLARING AV TRASÉ ................................................................ 3 1.2 TORP VEST, TORP VEST REVIDERT, TORP VEST VIA STORÅS OG HJERTÅS ...................................... 3 1.3 GOKSTADKORRIDOREN ................................................................................................................ 4 1.4 STØY OG VIBRASJONER ............................................................................................................... 5 1.4.1 Støy fra bane ....................................................................................................................
    [Show full text]
  • Barnehagebehovsplan 2019-2028
    RÅDMANN Barnehagebehovsplan 2019-2028 FOTO: ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER VEDTATT BARNEHAGEBEHOVSPLAN 2019-2028 Sammendrag – situasjonen nå: Etter at antall barn i barnehagealder vokste raskt i en lang periode har kommunen nå vært inne i en periode med noe nedgang i antall barn i alderen 1-5 år. Det er av den grunn verken behov på kommunenivå eller økonomisk handlingsrom for å opprette mange nye barnehageplasser i handlingsprogramperioden. Kravet om full barnehagedekning innebærer at det skal være nok plasser innen kommunen. Barnehagebehovsplanen søker likevel å balansere utbygging på både bydel- og delområdenivå for å gjøre hverdagen best mulig for foresatte og å redusere transportbehovet. Hovedopptaket 2018 var krevende og tok lang tid. Årsaken til dette var knapphet på barnehageplasser i delområdene Justvik og Gimlekollen samt delvis også Mosby og Grim. Dette ble løst ved etablering av tidligere Oddernes barnehage som en avdeling til Bergtorasvei barnehage (16 barnehageplasser), i tillegg ble det etablert en småbarnsavdeling ved Blåmann Steinerbarnehage (12 barnehageplasser) på Lund. Rammebetingelser: Det er en vedvarende utfordring med gjeldende finansieringssystem og rammeverk for øvrig å sikre en balansert barnehagekapasitet i det enkelte lokalområde samtidig som det ikke bør være for mange barnehageplasser i kommunen totalt sett. De økonomiske forutsetningene for barnehagesektoren tilsier at antall barn uten rett til plass skal holdes på et visst nivå ettersom barn uten rett til plass pga. alder ikke finansieres av staten. Det betyr at det ikke bør overetableres barnehager. Overetablering vil også kunne føre til tomme plasser i kommunale barnehager som er kostbart, spesielt dersom ikke bemanningen umiddelbart blir tatt ned slik at den står i forhold til antall barn.
    [Show full text]