DOCSLIB.ORG

Larvik Merknadsdokument Sandefjord Kommune Stokke

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Larvik Merknadsdokument Sandefjord Kommune Stokke InterCity-prosjektet Vestfoldbanen Tønsberg - Larvik Merknadsdokument Sandefjord kommune Stokke – Larvik Akseptert Akseptert m/kommentarer Ikke akseptert / kommentert Revider og send inn på nytt Kun for informasjon Sign: 01A Andre utgave 26.04.2019 KIRMAR BIHHAN SOLHHA 00A Første utgave 05.04.2019 KaEri AHU KrSAm Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Sider: InterCity-prosjektet 89 Vestfoldbanen Tønsberg - Larvik Produsert av: Merknadsdokument Sandefjord kommune Stokke – Larvik Prod.dok.nr.: Rev: Erstatter: Erstattet av: Prosjekt: 965003 Dokumentnummer: Revisjon: Parsell: 36 ICP-36-A- 25625 01A Drift dokumentnummer: Drift rev.: Side: 2 av 89 InterCity-prosjektet Merknadsdokument Sandefjord Dok.nr: ICP-36-A- 25625 Vestfoldbanen kommune Rev: 01A Tønsberg - Larvik Stokke - Larvik Dato: 26.04.2019 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GJENNOMGÅENDE TEMAER ....................................................................................................... 3 1.1 REGULERINGSPLAN – DETALJERT AVKLARING AV TRASÉ ................................................................ 3 1.2 TORP VEST, TORP VEST REVIDERT, TORP VEST VIA STORÅS OG HJERTÅS ...................................... 3 1.3 GOKSTADKORRIDOREN ................................................................................................................ 4 1.4 STØY OG VIBRASJONER ............................................................................................................... 5 1.4.1 Støy fra bane ..................................................................................................................... 5 1.4.2 Anleggsfase ....................................................................................................................... 5 1.4.3 Støy fra veitrafikk ............................................................................................................... 6 1.4.4 Vibrasjoner og strukturlyd .................................................................................................. 6 1.5 ERVERV AV GRUNN OG RETTIGHETER ........................................................................................... 6 1.5.1 Reguleringsplaner gir grunnlag for grunnerverv ................................................................ 6 1.5.2 Erverv av hel eiendom ....................................................................................................... 7 1.5.3 Erverv av del av eiendom .................................................................................................. 7 1.5.4 Tidligere ervervsprosess i regi av Sandefjord kommune .................................................. 7 1.5.5 Grunnundersøkelser .......................................................................................................... 7 1.6 BUGÅRDSBAKKEN ........................................................................................................................ 8 1.7 SKIRINGSSALVEIEN ...................................................................................................................... 8 1.8 STASJONSLOKALISERING ............................................................................................................. 8 1.8.1 I næringsområder heller enn boligområder ....................................................................... 8 1.8.2 I fjell/under Mokollen .......................................................................................................... 8 1.8.3 Nærmere Lunden /tunnelportal Mokollen .......................................................................... 9 1.9 GEMINIFELTET ............................................................................................................................. 9 1.10 KORRIDORER SØR FOR VIRIK .................................................................................................... 9 1.11 ANDRE KORRIDORER OG STASJONSLØSNINGER SOM IKKE ER UTREDET I KOMMUNEDELPLANEN .... 9 1.12 ETTERBRUK AV DAGENS JERNBANE ......................................................................................... 10 1.13 PARKERING VED STASJONEN .................................................................................................. 10 1.14 TRAFIKKSITUASJONEN I SANDEFJORDSVEIEN, TEMPOKRYSSET, SKIRINGSSALVEIEN, PEDER BOGENS GATE ...................................................................................................................................... 10 1.15 STASJONEN VED TORP SANDEFJORD LUFTHAVN ...................................................................... 11 1.16 BEREGNING AV KOSTNADER ................................................................................................... 11 2 ENDRINGER I PLANFORSLAGET ............................................................................................... 12 3 OVERSIKT OVER INNKOMNE MERKNADER ............................................................................ 13 3.1 MYNDIGHETER, STATLIGE OG REGIONALE ................................................................................... 13 3.2 PLANMYNDIGHET OG ANDRE KOMMUNER ..................................................................................... 13 3.3 ORGANISASJONER OG NÆRINGSLIV ............................................................................................ 13 3.3.1 Organisasjoner og næringsliv tilleggshøring 20. mars til 15. april ................................... 14 3.4 GRUNNEIERE OG BERØRTE PRIVATPERSONER ............................................................................. 14 3.4.1 Grunneiere og berørte privatpersoner tilleggshøring 20. mars til 15. april ...................... 15 3.5 ANDRE AKTØRER ....................................................................................................................... 15 4 SAMMENDRAG OG BANE NORS KOMMENTARER ................................................................. 16 4.1 MYNDIGHETER, STATLIGE OG REGIONALE ................................................................................... 16 4.1.1 Statlige fagmyndigheter ................................................................................................... 16 4.1.2 Regionale fagmyndigheter ............................................................................................... 18 4.2 PLANMYNDIGHET OG ANDRE KOMMUNER ..................................................................................... 24 4.3 ORGANISASJONER OG NÆRINGSLIV ............................................................................................ 30 4.3.1 Høringsuttalelser fra organisasjoner og næringsliv til tilleggshøringen 20. mars til 15. april 2019 ........................................................................................................................................ 42 4.4 GRUNNEIERE OG BERØRTE PRIVATPERSONER ............................................................................. 43 4.4.1 Høringsuttalelser fra privat til tilleggshøringen 20. mars til 15. april 2019 ....................... 85 4.5 ANDRE AKTØRER ....................................................................................................................... 87 5 DOKUMENTINFORMASJON ........................................................................................................ 89 5.1 ENDRINGSLOGG ........................................................................................................................ 89 Side: 3 av 89 InterCity-prosjektet Merknadsdokument Sandefjord Dok.nr: ICP-36-A- 25625 Vestfoldbanen kommune Rev: 01A Tønsberg - Larvik Stokke - Larvik Dato: 26.04.2019 1 GJENNOMGÅENDE TEMAER Under presenteres temaer som flere av merknadene tar opp. Bane NORs kommentar til de deler av merknaden som berører et gjennomgående tema svares derfor ut i kapittel 1. Dette refereres det til i den enkelte merknad. I merknadene i kapittel 4 er det, i tillegg til kommentar fra Bane NOR og/eller eventuell henvisning til kapittel 1, gjort rede for om merknaden: Tas til orientering: Innhold i innspillet tas som opplysning/informasjon. Tas til følge: Bane NOR vil følge opp innspillet med endring(er) i planprogrammet. Tas ikke til følge: Bane NOR vil ikke følge opp innspillet. 1.1 Reguleringsplan – detaljert avklaring av trasé Planforslaget som har vært på høring er forslag til kommunedelplan for nytt dobbeltsporet jernbane på strekningen Stokke-Virik. Hensikten med å vedta en korridor i kommunedelplanen er å avsette nødvending areal for framføring av jernbanen og stasjonsområde. Det er i arbeidet med detaljregulering at selve jernbanetraseen skal optimaliseres og plasseres ned på meternivå, innenfor den valgte korridoren. Det er i reguleringsplanen den detaljerte plasseringen av tiltaket blir avklart, og det er først da det er kjent hvilke eiendommer som blir berørt og i hvilket omfang. Reguleringsplanen viser også hvordan aktuelle veier og annen infrastruktur må legges om, samt løsningene for anleggsgjennomføring, støyskjerming, fyllinger med mer. På samme måte som med kommunedelplaner, utarbeider Bane NOR reguleringsplaner og oversender til kommunene for politisk behandling. Bane NOR varsler direkte berørte grunneiere, offentlige etater og frivillige organisasjoner både ved oppstart av reguleringsplanarbeidet, samt når planforslaget legges på høring. Planen annonseres også i lokalmedia, og den legges ut i kommunens lokaler samt på nettsidene til Bane NOR og kommunen. Strekningen Tønsberg-Larvik er en del av Ytre InterCity, og det planlegges med strekningsvis utbygging med mulighet for ferdigstillelse av hele strekningen til
Load more

Recommended publications
  • Årsmelding 2019
    Årsmelding 2019 Agder lagmannsrett ønsker med denne årsmeldingen å gi en kort presentasjon av arbeidet i domstolen i 2019. Målgruppen er først og fremst de som på forhånd ikke har inngående kjennskap til domstolens arbeid. Tanken er at meddommere, parter, vitner og andre som kommer i kontakt med domstolen som skoleklasser ol., gjennom denne årsmeldingen skal bli bedre kjent med Agder lagmannsrett og våre oppgaver. Vi viser for øvrig til våre internettsider på www.domstol.no/agder Agder lagmannsrett er ankeinstansen for Agder lagdømme, og er den tredje største av de seks lagmannsrettene i Norge. Lagdømmet dekker de tre lagsoknene Agder, Vestfold og Telemark. Etter sammenslåingen av tingrettene i Nordre Vestfold, Tønsberg, Sandefjord og Larvik tingrett fra 01.01.2019, er antall tingretter i lagsoknene redusert fra ti til syv. Agder lagmannsrett er også ankeinstans for de seks jordskifterettene som hører under Agder jordskiftedømme. Lagmannsretten har kontorlokalene sine i Skien, der alle ansatte har sin faste arbeidsplass i tinghuset. Nedre Telemark tingrett har også sine lokaler her. De fleste ankeforhandlingene blir holdt i rettssalene til lagmannsretten i tinghusene i Tønsberg, Skien, Arendal og Kristiansand. I 2019 ble en noe større andel av ankeforhandlingene holdt i lokalene i Skien, som innsparings- tiltak for domstolen. Organisasjon Bemanning Agder lagmannsrett har per 31.12.2019 tildelt 38,5 årsverk: Førstelagmann, lagmann, 19,5 lagdommerembeter, 1 jordskiftelagdommer, 1 administrasjonssjef, 1 jordskifteutreder og 13 saksbehandlerstillinger. I løpet av 2019 ble ledergruppa utvidet ved at en lagdommerstilling ble omgjort til lagmann. I 2019 hadde domstolen følgende ansatte: Ledelse: Førstelagmann Dag Bugge Nordén Lagmann Tone Kleven (tiltrådte 01.01.2019 fra stillingen som lagdommer) Lagmann Guro Vale Kvavik (tiltrådte 01.04.2019 fra stillingen som lagdommer) Administrasjonssjef Mette Aasland Lagdommere: Hanne Helle Arnesen, Anders Bahr, Odd Douzette, Rune Bård Hansen, Asbjørn Nes Hansen (sluttet 31.10.2019), Erik N.
    [Show full text]
  • Graver Og Grenser 2M/Kart
    Marie Ødegaard Graver og grenser - territoriell organisering av gårdene i jernalderen i Søndre Vestfold Mastergradsavhandling i arkeologi Institutt for Arkeologi, historie, kulturvitenskap og religion Høst 2007 FORORD Jeg vil begynne med å rette en særlig stor takk til min veileder, Frode Iversen, for entusiasme, konstruktiv kritikk og all støtte i arbeidet med denne avhandlingen. Her har vi lagt ned et godt stykke arbeid. En rekke personer skal ha takk for hjelp underveis. Takk til Christer Tonning for hjelp med GIS. Henriette Siljan for korrekturlesing og Espen Uleberg for funndatabase over Larvik. Både mamma og pappa skal ha en særlig takk for hjelp til korrekturlesing, statistikk og litteraturliste. Jeg vil også takke øvrige medstudenter for godt miljø, både på og utenom lesesalen. Noen bør takkes særlig; Halldis Hobæk for godt samarbeid og Kjetil Loftsgarden for å ha hjulpet meg med datarelaterte problemer. Sigrun Wølstad og Anita Haugen for mange og raske middager i innspurten. Ida Charlotte Olsen for daglig diskusjoner og historier på lesesalen. Og ikke minst skal Camilla Jakobsen ha takk for alltid å stille opp. Til slutt vil jeg takke min samboer, Steinar Solheim, for all gjentatte gjennomlesninger og diskusjoner i arbeidet med avhandlingen. Endelig har jeg fått deg interessert i jernalder også. Tusen takk alle sammen. Marie Ødegaard, Bergen, 28.11.07. i FORORD ................................................................................................................................................................I KAPITTEL
    [Show full text]
  • Handbook for the Deceased: Re-Evaluating Literature and Folklore
    HANDBOOK FOR THE DECEASED: RE-EVALUATING LITERATURE AND FOLKLORE IN ICELANDIC ARCHAEOLOGY by BRENDA PREHAL A dissertation submitted to the Graduate Faculty in Anthropology in partial fulfillment of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy, The City University of New York. 2021 © 2020 BRENDA PREHAL All rights reserved. ii Handbook for the Deceased: Re-evaluating Literature and Folklore in Icelandic Archaeology by Brenda Prehal This manuscript has been read and accepted for the Graduate Faculty in Anthropology in satisfaction of the dissertation requirement for the degree of Doctor of Philosophy. Date Thomas McGovern Chair of Examining Committee Date Jeff Maskovsky Executive Officer Supervisory Committee: Timothy Pugh Astrid Ogilvie Adolf Frðriksson THE CITY UNIVERSITY OF NEW YORK iii ABSTRACT Handbook for the Deceased: Re-Evaluating Literature and Folklore in Icelandic Archaeology by Brenda Prehal Advisor: Thomas McGovern The rich medieval Icelandic literary record, comprised of mythology, sagas, poetry, law codes and post-medieval folklore, has provided invaluable source material for previous generations of scholars attempting to reconstruct a pagan Scandinavian Viking Age worldview. In modern Icelandic archaeology, however, the Icelandic literary record, apart from official documents such as censuses, has not been considered a viable source for interpretation since the early 20th century. Although the Icelandic corpus is problematic in several ways, it is a source that should be used in Icelandic archaeological interpretation, if used properly with source criticism. This dissertation aims to advance Icelandic archaeological theory by reintegrating the medieval and post-medieval Icelandic literary corpus back into archaeological interpretation. The literature can help archaeologists working in Iceland to find pagan religious themes that span time and place.
    [Show full text]
  • Vannområder Aulivassdraget Og Horten-Larvik
    Vannområder Horten-Larvik og Aulivassdraget Vannområder Aulivassdraget og Horten-Larvik Årsrapport 2020 Merkedamselva ved Haugan i Sandefjord den 2. april 2020. Bilde: Miguel A. Segarra Valls Holmestrand, Horten, Tønsberg, Færder, Sandefjord og Larvik kommuner 1 Vannområder Horten-Larvik og Aulivassdraget Forord Vannområde Aulivassdraget og vannområdet Horten-Larvik er to interkommunale samarbeid som har som formål å følge opp forpliktelsene som følger av vannforskriften, og bidra til å bedre miljøtilstanden i vannområdenes elver, innsjøer og kystvann. Dette dokumentet oppsummerer aktiviteten og økonomien i vannområdene i 2020, samt resultatene fra gjennomført vannovervåking. Årsrapporten ble godkjent av styringsgruppa i sak 3/1-21 den 26. februar 2021. Jan R. Eide Miguel A. Segarra Styreleder Vannområdekoordinator 26. februar 2021 Holmestrand kommune Vannområde Aulivassdraget Horten kommune Vannområde Numedalslågen Tønsberg kommune Sandefjord kommune Vannområde Siljan-Farris Færder kommune Larvik kommune Vannområde Horten-Larvik Figur 1. Kart som viser vannområdegrenser (rød) og kommunegrenser (turkis). 2 Vannområder Horten-Larvik og Aulivassdraget Innhold 1. Innledning ............................................................................................................................ 4 2. Hovedaktiviteter i 2020 ......................................................................................................... 5 2.1. Sak om organisering og videreføring av vannområder Aulivassdraget og Horten-Larvik ....... 5 2.2. Deltakelse
    [Show full text]
  • Og Fosfortap I Vestfold Og Telemark I Agricat. NIBIO
    Beregning av jord- og fosfortap i Vestfold og Telemark fylke i Agricat2, driftsår 2017. Revidert utgave NIBIO RAPPORT | VOL. 5 | NR. 122 | 2019 Dominika Krzeminska, Sigrun H. Kværnø, Stein Turtumøygard Divisjon for miljø og naturressurser TITTEL/TITLE Beregning av jord- og fosfortap i Vestfold og Telemark fylke i Agricat2, driftsår 2017. Revidert utgave FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Dominika Krzeminska, Sigrun H. Kværnø, Stein Turtumøygard DATO/DATE: RAPPORT NR./ TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: REPORT NO.: 13.12.2019 5/122/2019 Åpen 51174 17/00067 ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/ ANTALL VEDLEGG/ NO. OF PAGES: NO. OF APPENDICES: 978-82-17-02461-3 (2. versjon) 2464-1162 25 2 OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Vannområde Vestfold og Telemark Jon Randby STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Erosjon, fosforavrenning, empirisk modell, Jordressurser og arealbruk, Vannkvalitet og Agricat 2, jordbruk, vannkvalitet, tiltak, hydrologi vannområdet Vestfold og Telemark SAMMENDRAG/SUMMARY: I denne rapporten presenteres tall for jord- og fosfortap for alle nedbørfelter i vannområdene i Vestfold og Telemark fylke, beregnet med den empiriske modellen Agricat2, med nye erosjonsrisikokart (fra våren 2019) som grunnlag. Modellen er brukt for arealtilstanden (jordbruksdrift) i 2017, som avledet fra eStil-data (RMP), søknad om produksjonstilskudd og jordleieregisteret, samt også for standard driftsscenarier som ligger inne i modellen, og omfatter tiltakene redusert jordarbeiding, grasdekte buffersoner og
    [Show full text]
  • Re-Evaluating Literature and Folklore in Icelandic Archaeology
    City University of New York (CUNY) CUNY Academic Works Dissertations, Theses, and Capstone Projects CUNY Graduate Center 2-2021 Handbook for the Deceased: Re-Evaluating Literature and Folklore in Icelandic Archaeology Brenda Nicole Prehal The Graduate Center, City University of New York How does access to this work benefit ou?y Let us know! More information about this work at: https://academicworks.cuny.edu/gc_etds/4134 Discover additional works at: https://academicworks.cuny.edu This work is made publicly available by the City University of New York (CUNY). Contact: [email protected] HANDBOOK FOR THE DECEASED: RE-EVALUATING LITERATURE AND FOLKLORE IN ICELANDIC ARCHAEOLOGY by BRENDA PREHAL A dissertation submitted to the Graduate Faculty in Anthropology in partial fulfillment of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy, The City University of New York. 2021 © 2020 BRENDA PREHAL All rights reserved. ii Handbook for the Deceased: Re-evaluating Literature and Folklore in Icelandic Archaeology by Brenda Prehal This manuscript has been read and accepted for the Graduate Faculty in Anthropology in satisfaction of the dissertation requirement for the degree of Doctor of Philosophy. Date Thomas McGovern Chair of Examining Committee Date Jeff Maskovsky Executive Officer Supervisory Committee: Timothy Pugh Astrid Ogilvie Adolf Frðriksson THE CITY UNIVERSITY OF NEW YORK iii ABSTRACT Handbook for the Deceased: Re-Evaluating Literature and Folklore in Icelandic Archaeology by Brenda Prehal Advisor: Thomas McGovern The rich medieval Icelandic literary record, comprised of mythology, sagas, poetry, law codes and post-medieval folklore, has provided invaluable source material for previous generations of scholars attempting to reconstruct a pagan Scandinavian Viking Age worldview.
    [Show full text]
  • Bygdeborger I Vestfold
    Bygdeborger i Vestfold Symbolikk, skikk og bruk belyst ved lokaliseringsanalyse Christian Henrik Lindh Masteroppgave i arkeologi 2018 Forsideillustrasjon: Borgaren (ID22196) i Stokke, Sandefjord, med den karakteristiske åsen, utsikt over kultur og naturlandskap mot sørvest, og murer. Fotografier: Øystein Holme Kongsgård Bygdeborger i Vestfold Symbolikk, skikk og bruk belyst ved lokaliseringsanalyse I © Christian Henrik Lindh 2018 Bygdeborger i Vestfold. Symbolikk, skikk og bruk belyst ved lokaliseringanalyse http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Sammendrag Bygdeborger finnes i særlig stort antall i Vestfold. Her dannes et grunnlag for drøfting av hva bygdeborgene kan ha symbolisert, og om symbolikken er uttrykk for en enhetlig tradisjon på tvers av regioner, eller om det finnes særtrekk for Vestfold. Det er sannsynlig at plassene, høydene, som utgjør bygdeborglokalitetene, har vært viktige tilbake til bronsealderen. Murene kan ha blitt oppførte i periodene etter bronsealderen, med mulig byggefasestart i førromersk jernalder. Gjennom en vurdering av anlegges morfologi, landskapslokalisering, og deres arkeologiske kontekst kommer jeg frem til at bygdeborger nær Vestfoldraet og kysten var viktige symboler i landskapet, uttrykk for en skikk som hovedsakelig ble til på bakgrunn av impulser fra kontinentet, antagelig romerske, og som åsteder for ulike bruksområder som i tid kan knyttes til sen romertid og folkevandringstid. Andre anlegg i Lågendalen, eller i hovedsakelig nord-sørgående skogsterreng i det indre fylket har antagelig hatt andre roller, og kan ha vært viktige for kontroll med handel langs Lågendalen og som kontaktpunkter med Sandsvær og mot Skiensvassdraget. De kan også ha fungert som varslings- og tilfluktsanlegg. Anleggene ble benyttet, forlatt og så tatt i bruk på nytt, enten kontinuerlig eller i faser III IV Forord Prosessen bak skrivingen kan oppsummeres som longue durée.
    [Show full text]
  • Konsekvenser for Kulturminnene
    ")"'~-;f -:~ ;r ~ , INNLEDNING Forord foreløpig utgave Det følgende er l. rapport fra Kultunninneprosjekt Vestfoldbanen og avslutter prosjektets fase l. Etter avtale skal rapporten gjennomgås av prosjektets styringsgruppe og prosjektgruppe. Dette er derfor en foreløpig utgave. Rapporten har to viktige målsettinger: l. Den skal gi en oversikt over kulturminnemiljøene de ulike parsellene og lenkene passerer. 2. Den skal videre presentere en sammenliknende vurdering av parallelle lenker slik at det totale konfliktbildet ved valg av traseer det skal arbeides videre med kan klargjøres. Forberedende arbeider ble påbegynt i begynnelsen av mars i år. A v­ delingskontoret i Tønsberg var operativt fra 20. april. Kunnskapen som rapportens konklusjoner bygger på, baserer seg på både innsamlet tilgjengelig materiale og på eget feltarbeid. Feltarbeidet vil fortsette utover ettersommeren OK høsten. Dette betyr at en del av konfliktanalysene har en foreløpig karakter, og at det er tatt forbehold i enkelte av konklusjonene. Det er videre gjort en del betingede konflikt­ angivelser der anleggets utførelse vil ha innvirkning på konfliktgraden. Rapporten leveres i en tekstdel og en kartdel, videre oppbygging av rap­ porten er beskrevet i avsnittet "Hvordan rapporten er bygget opp". Rapporten er ikke illustrert. Prosjektet sitter på en etter hvert brukbar samling lysbilder som illustrerer kulturmiljøer og lokaliteter. Vi har ved denne anledningen ikke funnet det riktig å bruke tid og kopieringsutgifter på å presentere fargebilder. Vi vil ved anledning kunne gjennomgå de viktigste kultunniljøkonfliktene ved hjelp av lysbildeframvisning. Arbeidet med den foreløpige rapporten avsluttes den 4. august 1993. Roslands Arkitektkontor as 2 INNLEDNfNG Innholdsfortegnelse Innledning Forord l Innholdsfortegnelse 2 Hvordan rapporten er bygget opp 5 Kulturminner.
    [Show full text]
  • Lokalt Tiltaksprogram for Vannområde Horten-Larvik Vannområdets Bidrag Til Regionalt Tiltaksprogram for Vestfold Og Telemark Vannregion 2022-2027
    Lokalt tiltaksprogram for Vannområde Horten-Larvik Vannområdets bidrag til regionalt tiltaksprogram for Vestfold og Telemark vannregion 2022-2027 Planperiode 2022-2027 Fjærholmen i Færder kommune, sommer 2020. Bilde: Miguel A. Segarra Valls Høst 2020 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning .......................................................................................................................................................................................................................................... 3 2 Om tiltaksprogrammet ...................................................................................................................................................................................................................... 4 3 Vannområdet vårt: kort om miljøtilstanden og miljøutfordringene ................................................................................................................................................. 5 4 Forslag til tiltak i Vannområde Horten-Larvik ................................................................................................................................................................................... 6 4.1 Restaureringstiltak i ferskvann ...................................................................................................................................................................................................... 6 4.2 Tiltak innen samferdsel ..............................................................................................................................................................................................................
    [Show full text]