DOCSLIB.ORG

Konsekvenser for Kulturminnene

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Konsekvenser for Kulturminnene ")"'~-;f -:~ ;r ~ , INNLEDNING Forord foreløpig utgave Det følgende er l. rapport fra Kultunninneprosjekt Vestfoldbanen og avslutter prosjektets fase l. Etter avtale skal rapporten gjennomgås av prosjektets styringsgruppe og prosjektgruppe. Dette er derfor en foreløpig utgave. Rapporten har to viktige målsettinger: l. Den skal gi en oversikt over kulturminnemiljøene de ulike parsellene og lenkene passerer. 2. Den skal videre presentere en sammenliknende vurdering av parallelle lenker slik at det totale konfliktbildet ved valg av traseer det skal arbeides videre med kan klargjøres. Forberedende arbeider ble påbegynt i begynnelsen av mars i år. A v­ delingskontoret i Tønsberg var operativt fra 20. april. Kunnskapen som rapportens konklusjoner bygger på, baserer seg på både innsamlet tilgjengelig materiale og på eget feltarbeid. Feltarbeidet vil fortsette utover ettersommeren OK høsten. Dette betyr at en del av konfliktanalysene har en foreløpig karakter, og at det er tatt forbehold i enkelte av konklusjonene. Det er videre gjort en del betingede konflikt­ angivelser der anleggets utførelse vil ha innvirkning på konfliktgraden. Rapporten leveres i en tekstdel og en kartdel, videre oppbygging av rap­ porten er beskrevet i avsnittet "Hvordan rapporten er bygget opp". Rapporten er ikke illustrert. Prosjektet sitter på en etter hvert brukbar samling lysbilder som illustrerer kulturmiljøer og lokaliteter. Vi har ved denne anledningen ikke funnet det riktig å bruke tid og kopieringsutgifter på å presentere fargebilder. Vi vil ved anledning kunne gjennomgå de viktigste kultunniljøkonfliktene ved hjelp av lysbildeframvisning. Arbeidet med den foreløpige rapporten avsluttes den 4. august 1993. Roslands Arkitektkontor as 2 INNLEDNfNG Innholdsfortegnelse Innledning Forord l Innholdsfortegnelse 2 Hvordan rapporten er bygget opp 5 Kulturminner. Metode for konfliktvurdering 6 Hva er gjort 9 Oversikt over parseller og kulturmiljøer Parsell A: Drammen stasjon - Eik, Bu~kerud fylke A.l O1 Drammen - A. 02 Kobberviksdalen A. Parsell B: Eik - Bergsenga, Buskerud og Vestfold fylker B.I 03 Eik B.2 Parsell C: Bergsenga - As, Vestfold fylke C.l 04 Gutu - Kløvstad - Rølles C.3 05 Galleberg bruk C.6 06 Bølum - Galleberg - Kopstad - Åsheim C.8 07 Åshaugen C.ll Parsell D: Sande - Holm, Vestfold fylke D.I 08 0stbygda D. 09 Sande sentrum D. 10Sandesletta D. 11 Åsnes - Ve - Skjervik (parsell DÆ) D. Parsell E: Holm - Holmestrand, Vestfold fylke E.l 12 Angerskleiva - Ramberg E. Parsell F: Holmestrand - Nykirke, Vestfold fylke F.I 13 Holmestrand by F.3 14 Tangen - Fegstad - Grette - Valtersborg F.7 15 Nøklegård F.ll Parsell G: Holm - Holmestrand - Nykirke(lang tunnel), Vestfold fylke - omtales under parsell F INNLEDNING 3 Parsell H: Nykirke - Adal, Vestfold fylke H.l 16 Nykirke H.4 17 Grette - Guttulsrød H.6 18 Solberg - Rygland " Skoppum H.9 19 Skoppum tettsted H.14 20 Adal- Viulsrød (parsell HlJ) H.17 Parsell J: Adal- Tomsbakken, Vestfold fylke J.I 21 Brekke - Skotte - Huseklepp - Tangsrød J.4 22 Brekke - Sverstad - Eikeberg - Barkåker J.6 23 Barkåker tettsted J.9 24 Semsletta (parsell JIKIL) J.13 25 Bergåsen - Kjelleåsen J.19 Parsell K: Tønsberg (Tomsbakken - Aulielva), Vestfold fylke K.l 26 Tønsberg - det historiske byområdet K.S 27 Tønsberg - byløkkene K.8 28 Tønsberg - Kjelle K.12 Parsell L: Aulielva - Akersvannet, Vestfold fylke L.l 29 Aker gård - Akersmyra L.3 Parsell M: Akersvannet - Stokke, Vestfold fylke M.l 30 Akersvannet vest M.3 31 Akersvannet sørvest M.6 34 Stokkebyen (parsell MJN/O) M.9 Parsell N: Tomsbakken - Nøtterøy - Stokke, Vestfold fylke N.l 32 Skjærsnes - Sjuestokk N.2 33 Akersvannet sør/sørøst N.S Parsell O: Stokke - Torp - Mjølløst, Vestfold fylke 0.1 35 Bredholt 0.3 36 Husumgrenda - Stavnumsgrenda 0.6 37 Sandefjord lufthavn (Torp flyplass) 0.9 38 Råstad (parsell OIP) 0.11 Parsell P: Mjølløst - Gokstad, Vestfold fylke P.l 39 Gokstad P.2 Parsell Q: Sandefjord (Gokstad - Kjellberg), Vestfold fylke Q.l 40 Sandefjord stasjon - Sandar kirke Q.2 Parsell R: Kjellberg - øya, Vestfold fylke R. 41 Virik R. 42 Jåberg R. 43 Lindhjelm - Håkestad R. 44 Skalleberg R. 45 Lauve stasjon R. %~ R. 47 Tjøllingvollen R. 48 Huseby - Gjerstad R. 49 Bisjord (parsell RIS) R. 50 Kjøndal R. 4 INNLEDNlNG Parsell S: Larvik (øya - Farrisedet), Vestfold fylke S.l 51 Larvik by S.2 Parsell T: Farriseidet - Eidanger, Vestfold og Telemark fylker T. 52 Vassvik T. 53 Vassbotn T. 54 Tverrfjorden - Vestmovannet T. 55 Kjose - Putlandsdalen T. 56 Langangen T. 57 Eidanger - Vallennyrene (parsell TIU) T. Parsell U: Porsgrunn (Eidanger - Borgestadjordet), Telemark fylke U.l 58 Osebakken U.3 Parsell V: Porsgrunn - Skien (Borgestadjordet - Eikonrød), Telemark fylke V.l 59 Borgestad V.3 Parsell W: Skien (Eikonrød - Nylende stasjon), Telemark fylke W.l 60 Skien by (parsell VIW) W.3 Appendiks Medarbeidere i Kulturminneprosjekt Vestfoldbanen Kartdel Innholdsoversikt foran i kartdelen 5 INNLEDNING Hvordan rapporten er bygget opp Rapporten er delt i en tekstdel (A4) og en kartdel (A3). Selv med god kjennskap til Traseområdene vil det antakelig være nødvendig å ha kart­ delen oppslått ved gjennom lesingen. Tekstdelen med konfliktanalysene er organisert i to nivåer: 1. Kulturmiljøer Som laveste nivå presenterer vi 60 kulturmiljøer. Disse er avgrenset og analysert i et samarbeide mellom arkeologidelen og nyere tids kUltl!!; mmner-delen av ros' ektet. Hensikten har vært å lage en sømløs analyse me lom e to fagdisiplinene o å o nå felles . rderin er av fors agene. Dette gir kulturminnene før og etter reformasjonen en mer likeverdig stilling i analysen. Tiltakshaveren vil likevel være klar over at kulturminnene fra før 1537 er automatisk fredet etter Kulturminneloven. 2. Parseller Kulturmiljøene er gruppert under parseller. I parsellbeskrivelsene er .kon­ fliktene sammenfattet og det har vært mulig å gjøre en sammenlikriende vurdering av parallelle lenker. Enkelte mindre deler av parsellene som ikke er dekket av kulturminnemiljøer, vil være beskrevet her. Disse om­ rådene skal være av mindre betydning når det gjelder konflikter. For å få en rask og kortfattet oversikt over konfliktene bør man lese p~ beskrivelsene. Parsellindelingen følger naturlig nok NSB's og går fra A til W. Der et kulturmiljø ligger på et parselldele er dette tilordnet en av par­ sellene, og de nødvendige henvisningene er gjort. Prosjektet har utarbeidet et eget kartgrunnlag i målestokk l: 10000 som dekker alle parsellene. I tillegg er det utarbeidet oversiktskart der hele traseen er innpasset i et A3-format. På 1: 10000-grunnlaget er aktuelle og tidligere aktuelle lenker inntegnet. Hovedhensikten med kartet er å rede­ gjøre for inndelingen i kulturmiljøer og hvordan lenkene skjærer gjennom disse. Vi har også tatt med et kart i liten målestokk som gir et grafisk bilde av hvor viktige konflikter er lokalisert langs parsellene. INNLEDNING 6 Kulturminner. Metode for evaluering og konfliktvurdering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i fortiden, også lokaliteter som knytter seg til tradisjon, tro eller sagn. I et samfunn som vårt som er i hurtig endring, vil fortiden være nær oss i tid. I forvaltningen av kulturminner skiller man mellom automatisk fredete kulturminner (fornminner) og nyere tids kulturminner. Automatisk fre­ dete kulturminner er eldre enn reformasjonen (1537) og altså fredet etter Lov om Kulturminner (1978). En tiltakshaver kan søke om frigiving av automatisk fredete kulturminner, og vil dersom søknaden innvilges nor­ malt bli møtt med krav om arkeologiske undersøkelser av kulturminnet. Nyere tids kulturminner er minner fra etter-reformatorisk tid. De kan fredes, reguleres til bevaring etter Plan og Bygningsloven med spesielle vedtak eller inneha en mer uformell vernestatus i form av verneplaner og andre former for bevaringslister. Arkeologi, nyere tids kulturminner Automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner illustrerer ulike og landskap deler aven kontinuerlig historisk utvikling. Kulturminnevernet arbeider nå i større grad med å beskrive kulturminnemiljøer. Ved å se landskap, fornminner og nyery tids kulturminner som en helhet, kan man ofte o - age sammenhenger, s ap og verdier som ellers ikke ville vært sY!!; --~~ . ros· ektet har vært å knytte sammen arkeologi og nyere tids kulturminner til en mest mulIg e e Ig an an apet blir et viktig element. Et hovedgrep i rapporten for å oppnå dette er nett­ opp at hovedvekten er lagt på presentasjonen av kulturmiljøer. Disse mil­ jøene er utvalgt og avgrenset i samarbeid mellom de to fagdisiplinene ved felles befaringer og analyser. Grunnlaget for en slik avgrensin av mil·øer inneholder elementer av både enes histon ,av et felles ressurstilfang og 4 dermed landskapsbilde. og av landskapsrom i tradisjonell forstand. I til­ legg har naturlig nok ønsket om å sentrere miljøene langs traseforslagene og å få til en håndterbar og hensiktSmessig størrelse på kulturmiljøene vært avgjørende. Den historiske dybden og kontinuiteten i et kulturmiljø vil variere. I Vestfoldlandskapet vil kulturminnene fra fortiden ofte være tallrike og bo­ settingsspor kan dokumentere en intensiv og ofte en kontinuerlig utnyt­ telse av ressursene i landskapet fram til våre tider. Evalueringen For å kunne angi graden av konflikt er det viktig å ha foretatt en vurdering av kulturmimlene man står overfor som ikke bare bygger på kvantitative forhold, men også på en analyse av kvalitet Slike verneverdivurderinger er vanlige i kulturminne-fagmiljøet og bygger på en oppsplitting av verdi­ begrepet i et antall delverdier. Kriteriene bør kunne anvendes på både automatisk
Load more

Recommended publications
  • Årsmelding 2019
    Årsmelding 2019 Agder lagmannsrett ønsker med denne årsmeldingen å gi en kort presentasjon av arbeidet i domstolen i 2019. Målgruppen er først og fremst de som på forhånd ikke har inngående kjennskap til domstolens arbeid. Tanken er at meddommere, parter, vitner og andre som kommer i kontakt med domstolen som skoleklasser ol., gjennom denne årsmeldingen skal bli bedre kjent med Agder lagmannsrett og våre oppgaver. Vi viser for øvrig til våre internettsider på www.domstol.no/agder Agder lagmannsrett er ankeinstansen for Agder lagdømme, og er den tredje største av de seks lagmannsrettene i Norge. Lagdømmet dekker de tre lagsoknene Agder, Vestfold og Telemark. Etter sammenslåingen av tingrettene i Nordre Vestfold, Tønsberg, Sandefjord og Larvik tingrett fra 01.01.2019, er antall tingretter i lagsoknene redusert fra ti til syv. Agder lagmannsrett er også ankeinstans for de seks jordskifterettene som hører under Agder jordskiftedømme. Lagmannsretten har kontorlokalene sine i Skien, der alle ansatte har sin faste arbeidsplass i tinghuset. Nedre Telemark tingrett har også sine lokaler her. De fleste ankeforhandlingene blir holdt i rettssalene til lagmannsretten i tinghusene i Tønsberg, Skien, Arendal og Kristiansand. I 2019 ble en noe større andel av ankeforhandlingene holdt i lokalene i Skien, som innsparings- tiltak for domstolen. Organisasjon Bemanning Agder lagmannsrett har per 31.12.2019 tildelt 38,5 årsverk: Førstelagmann, lagmann, 19,5 lagdommerembeter, 1 jordskiftelagdommer, 1 administrasjonssjef, 1 jordskifteutreder og 13 saksbehandlerstillinger. I løpet av 2019 ble ledergruppa utvidet ved at en lagdommerstilling ble omgjort til lagmann. I 2019 hadde domstolen følgende ansatte: Ledelse: Førstelagmann Dag Bugge Nordén Lagmann Tone Kleven (tiltrådte 01.01.2019 fra stillingen som lagdommer) Lagmann Guro Vale Kvavik (tiltrådte 01.04.2019 fra stillingen som lagdommer) Administrasjonssjef Mette Aasland Lagdommere: Hanne Helle Arnesen, Anders Bahr, Odd Douzette, Rune Bård Hansen, Asbjørn Nes Hansen (sluttet 31.10.2019), Erik N.
    [Show full text]
  • Larvik Merknadsdokument Sandefjord Kommune Stokke
    InterCity-prosjektet Vestfoldbanen Tønsberg - Larvik Merknadsdokument Sandefjord kommune Stokke – Larvik Akseptert Akseptert m/kommentarer Ikke akseptert / kommentert Revider og send inn på nytt Kun for informasjon Sign: 01A Andre utgave 26.04.2019 KIRMAR BIHHAN SOLHHA 00A Første utgave 05.04.2019 KaEri AHU KrSAm Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Sider: InterCity-prosjektet 89 Vestfoldbanen Tønsberg - Larvik Produsert av: Merknadsdokument Sandefjord kommune Stokke – Larvik Prod.dok.nr.: Rev: Erstatter: Erstattet av: Prosjekt: 965003 Dokumentnummer: Revisjon: Parsell: 36 ICP-36-A- 25625 01A Drift dokumentnummer: Drift rev.: Side: 2 av 89 InterCity-prosjektet Merknadsdokument Sandefjord Dok.nr: ICP-36-A- 25625 Vestfoldbanen kommune Rev: 01A Tønsberg - Larvik Stokke - Larvik Dato: 26.04.2019 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GJENNOMGÅENDE TEMAER ....................................................................................................... 3 1.1 REGULERINGSPLAN – DETALJERT AVKLARING AV TRASÉ ................................................................ 3 1.2 TORP VEST, TORP VEST REVIDERT, TORP VEST VIA STORÅS OG HJERTÅS ...................................... 3 1.3 GOKSTADKORRIDOREN ................................................................................................................ 4 1.4 STØY OG VIBRASJONER ............................................................................................................... 5 1.4.1 Støy fra bane ....................................................................................................................
    [Show full text]
  • Graver Og Grenser 2M/Kart
    Marie Ødegaard Graver og grenser - territoriell organisering av gårdene i jernalderen i Søndre Vestfold Mastergradsavhandling i arkeologi Institutt for Arkeologi, historie, kulturvitenskap og religion Høst 2007 FORORD Jeg vil begynne med å rette en særlig stor takk til min veileder, Frode Iversen, for entusiasme, konstruktiv kritikk og all støtte i arbeidet med denne avhandlingen. Her har vi lagt ned et godt stykke arbeid. En rekke personer skal ha takk for hjelp underveis. Takk til Christer Tonning for hjelp med GIS. Henriette Siljan for korrekturlesing og Espen Uleberg for funndatabase over Larvik. Både mamma og pappa skal ha en særlig takk for hjelp til korrekturlesing, statistikk og litteraturliste. Jeg vil også takke øvrige medstudenter for godt miljø, både på og utenom lesesalen. Noen bør takkes særlig; Halldis Hobæk for godt samarbeid og Kjetil Loftsgarden for å ha hjulpet meg med datarelaterte problemer. Sigrun Wølstad og Anita Haugen for mange og raske middager i innspurten. Ida Charlotte Olsen for daglig diskusjoner og historier på lesesalen. Og ikke minst skal Camilla Jakobsen ha takk for alltid å stille opp. Til slutt vil jeg takke min samboer, Steinar Solheim, for all gjentatte gjennomlesninger og diskusjoner i arbeidet med avhandlingen. Endelig har jeg fått deg interessert i jernalder også. Tusen takk alle sammen. Marie Ødegaard, Bergen, 28.11.07. i FORORD ................................................................................................................................................................I KAPITTEL
    [Show full text]
  • Handbook for the Deceased: Re-Evaluating Literature and Folklore
    HANDBOOK FOR THE DECEASED: RE-EVALUATING LITERATURE AND FOLKLORE IN ICELANDIC ARCHAEOLOGY by BRENDA PREHAL A dissertation submitted to the Graduate Faculty in Anthropology in partial fulfillment of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy, The City University of New York. 2021 © 2020 BRENDA PREHAL All rights reserved. ii Handbook for the Deceased: Re-evaluating Literature and Folklore in Icelandic Archaeology by Brenda Prehal This manuscript has been read and accepted for the Graduate Faculty in Anthropology in satisfaction of the dissertation requirement for the degree of Doctor of Philosophy. Date Thomas McGovern Chair of Examining Committee Date Jeff Maskovsky Executive Officer Supervisory Committee: Timothy Pugh Astrid Ogilvie Adolf Frðriksson THE CITY UNIVERSITY OF NEW YORK iii ABSTRACT Handbook for the Deceased: Re-Evaluating Literature and Folklore in Icelandic Archaeology by Brenda Prehal Advisor: Thomas McGovern The rich medieval Icelandic literary record, comprised of mythology, sagas, poetry, law codes and post-medieval folklore, has provided invaluable source material for previous generations of scholars attempting to reconstruct a pagan Scandinavian Viking Age worldview. In modern Icelandic archaeology, however, the Icelandic literary record, apart from official documents such as censuses, has not been considered a viable source for interpretation since the early 20th century. Although the Icelandic corpus is problematic in several ways, it is a source that should be used in Icelandic archaeological interpretation, if used properly with source criticism. This dissertation aims to advance Icelandic archaeological theory by reintegrating the medieval and post-medieval Icelandic literary corpus back into archaeological interpretation. The literature can help archaeologists working in Iceland to find pagan religious themes that span time and place.
    [Show full text]
  • Vannområder Aulivassdraget Og Horten-Larvik
    Vannområder Horten-Larvik og Aulivassdraget Vannområder Aulivassdraget og Horten-Larvik Årsrapport 2020 Merkedamselva ved Haugan i Sandefjord den 2. april 2020. Bilde: Miguel A. Segarra Valls Holmestrand, Horten, Tønsberg, Færder, Sandefjord og Larvik kommuner 1 Vannområder Horten-Larvik og Aulivassdraget Forord Vannområde Aulivassdraget og vannområdet Horten-Larvik er to interkommunale samarbeid som har som formål å følge opp forpliktelsene som følger av vannforskriften, og bidra til å bedre miljøtilstanden i vannområdenes elver, innsjøer og kystvann. Dette dokumentet oppsummerer aktiviteten og økonomien i vannområdene i 2020, samt resultatene fra gjennomført vannovervåking. Årsrapporten ble godkjent av styringsgruppa i sak 3/1-21 den 26. februar 2021. Jan R. Eide Miguel A. Segarra Styreleder Vannområdekoordinator 26. februar 2021 Holmestrand kommune Vannområde Aulivassdraget Horten kommune Vannområde Numedalslågen Tønsberg kommune Sandefjord kommune Vannområde Siljan-Farris Færder kommune Larvik kommune Vannområde Horten-Larvik Figur 1. Kart som viser vannområdegrenser (rød) og kommunegrenser (turkis). 2 Vannområder Horten-Larvik og Aulivassdraget Innhold 1. Innledning ............................................................................................................................ 4 2. Hovedaktiviteter i 2020 ......................................................................................................... 5 2.1. Sak om organisering og videreføring av vannområder Aulivassdraget og Horten-Larvik ....... 5 2.2. Deltakelse
    [Show full text]
  • Og Fosfortap I Vestfold Og Telemark I Agricat. NIBIO
    Beregning av jord- og fosfortap i Vestfold og Telemark fylke i Agricat2, driftsår 2017. Revidert utgave NIBIO RAPPORT | VOL. 5 | NR. 122 | 2019 Dominika Krzeminska, Sigrun H. Kværnø, Stein Turtumøygard Divisjon for miljø og naturressurser TITTEL/TITLE Beregning av jord- og fosfortap i Vestfold og Telemark fylke i Agricat2, driftsår 2017. Revidert utgave FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Dominika Krzeminska, Sigrun H. Kværnø, Stein Turtumøygard DATO/DATE: RAPPORT NR./ TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: REPORT NO.: 13.12.2019 5/122/2019 Åpen 51174 17/00067 ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/ ANTALL VEDLEGG/ NO. OF PAGES: NO. OF APPENDICES: 978-82-17-02461-3 (2. versjon) 2464-1162 25 2 OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Vannområde Vestfold og Telemark Jon Randby STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Erosjon, fosforavrenning, empirisk modell, Jordressurser og arealbruk, Vannkvalitet og Agricat 2, jordbruk, vannkvalitet, tiltak, hydrologi vannområdet Vestfold og Telemark SAMMENDRAG/SUMMARY: I denne rapporten presenteres tall for jord- og fosfortap for alle nedbørfelter i vannområdene i Vestfold og Telemark fylke, beregnet med den empiriske modellen Agricat2, med nye erosjonsrisikokart (fra våren 2019) som grunnlag. Modellen er brukt for arealtilstanden (jordbruksdrift) i 2017, som avledet fra eStil-data (RMP), søknad om produksjonstilskudd og jordleieregisteret, samt også for standard driftsscenarier som ligger inne i modellen, og omfatter tiltakene redusert jordarbeiding, grasdekte buffersoner og
    [Show full text]
  • Re-Evaluating Literature and Folklore in Icelandic Archaeology
    City University of New York (CUNY) CUNY Academic Works Dissertations, Theses, and Capstone Projects CUNY Graduate Center 2-2021 Handbook for the Deceased: Re-Evaluating Literature and Folklore in Icelandic Archaeology Brenda Nicole Prehal The Graduate Center, City University of New York How does access to this work benefit ou?y Let us know! More information about this work at: https://academicworks.cuny.edu/gc_etds/4134 Discover additional works at: https://academicworks.cuny.edu This work is made publicly available by the City University of New York (CUNY). Contact: [email protected] HANDBOOK FOR THE DECEASED: RE-EVALUATING LITERATURE AND FOLKLORE IN ICELANDIC ARCHAEOLOGY by BRENDA PREHAL A dissertation submitted to the Graduate Faculty in Anthropology in partial fulfillment of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy, The City University of New York. 2021 © 2020 BRENDA PREHAL All rights reserved. ii Handbook for the Deceased: Re-evaluating Literature and Folklore in Icelandic Archaeology by Brenda Prehal This manuscript has been read and accepted for the Graduate Faculty in Anthropology in satisfaction of the dissertation requirement for the degree of Doctor of Philosophy. Date Thomas McGovern Chair of Examining Committee Date Jeff Maskovsky Executive Officer Supervisory Committee: Timothy Pugh Astrid Ogilvie Adolf Frðriksson THE CITY UNIVERSITY OF NEW YORK iii ABSTRACT Handbook for the Deceased: Re-Evaluating Literature and Folklore in Icelandic Archaeology by Brenda Prehal Advisor: Thomas McGovern The rich medieval Icelandic literary record, comprised of mythology, sagas, poetry, law codes and post-medieval folklore, has provided invaluable source material for previous generations of scholars attempting to reconstruct a pagan Scandinavian Viking Age worldview.
    [Show full text]
  • Bygdeborger I Vestfold
    Bygdeborger i Vestfold Symbolikk, skikk og bruk belyst ved lokaliseringsanalyse Christian Henrik Lindh Masteroppgave i arkeologi 2018 Forsideillustrasjon: Borgaren (ID22196) i Stokke, Sandefjord, med den karakteristiske åsen, utsikt over kultur og naturlandskap mot sørvest, og murer. Fotografier: Øystein Holme Kongsgård Bygdeborger i Vestfold Symbolikk, skikk og bruk belyst ved lokaliseringsanalyse I © Christian Henrik Lindh 2018 Bygdeborger i Vestfold. Symbolikk, skikk og bruk belyst ved lokaliseringanalyse http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Sammendrag Bygdeborger finnes i særlig stort antall i Vestfold. Her dannes et grunnlag for drøfting av hva bygdeborgene kan ha symbolisert, og om symbolikken er uttrykk for en enhetlig tradisjon på tvers av regioner, eller om det finnes særtrekk for Vestfold. Det er sannsynlig at plassene, høydene, som utgjør bygdeborglokalitetene, har vært viktige tilbake til bronsealderen. Murene kan ha blitt oppførte i periodene etter bronsealderen, med mulig byggefasestart i førromersk jernalder. Gjennom en vurdering av anlegges morfologi, landskapslokalisering, og deres arkeologiske kontekst kommer jeg frem til at bygdeborger nær Vestfoldraet og kysten var viktige symboler i landskapet, uttrykk for en skikk som hovedsakelig ble til på bakgrunn av impulser fra kontinentet, antagelig romerske, og som åsteder for ulike bruksområder som i tid kan knyttes til sen romertid og folkevandringstid. Andre anlegg i Lågendalen, eller i hovedsakelig nord-sørgående skogsterreng i det indre fylket har antagelig hatt andre roller, og kan ha vært viktige for kontroll med handel langs Lågendalen og som kontaktpunkter med Sandsvær og mot Skiensvassdraget. De kan også ha fungert som varslings- og tilfluktsanlegg. Anleggene ble benyttet, forlatt og så tatt i bruk på nytt, enten kontinuerlig eller i faser III IV Forord Prosessen bak skrivingen kan oppsummeres som longue durée.
    [Show full text]
  • Lokalt Tiltaksprogram for Vannområde Horten-Larvik Vannområdets Bidrag Til Regionalt Tiltaksprogram for Vestfold Og Telemark Vannregion 2022-2027
    Lokalt tiltaksprogram for Vannområde Horten-Larvik Vannområdets bidrag til regionalt tiltaksprogram for Vestfold og Telemark vannregion 2022-2027 Planperiode 2022-2027 Fjærholmen i Færder kommune, sommer 2020. Bilde: Miguel A. Segarra Valls Høst 2020 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning .......................................................................................................................................................................................................................................... 3 2 Om tiltaksprogrammet ...................................................................................................................................................................................................................... 4 3 Vannområdet vårt: kort om miljøtilstanden og miljøutfordringene ................................................................................................................................................. 5 4 Forslag til tiltak i Vannområde Horten-Larvik ................................................................................................................................................................................... 6 4.1 Restaureringstiltak i ferskvann ...................................................................................................................................................................................................... 6 4.2 Tiltak innen samferdsel ..............................................................................................................................................................................................................
    [Show full text]