")"'~-;f -:~ ;r ~ , INNLEDNING Forord foreløpig utgave Det følgende er l. rapport fra Kultunninneprosjekt Vestfoldbanen og avslutter prosjektets fase l. Etter avtale skal rapporten gjennomgås av prosjektets styringsgruppe og prosjektgruppe. Dette er derfor en foreløpig utgave. Rapporten har to viktige målsettinger: l. Den skal gi en oversikt over kulturminnemiljøene de ulike parsellene og lenkene passerer. 2. Den skal videre presentere en sammenliknende vurdering av parallelle lenker slik at det totale konfliktbildet ved valg av traseer det skal arbeides videre med kan klargjøres. Forberedende arbeider ble påbegynt i begynnelsen av mars i år. A v­ delingskontoret i Tønsberg var operativt fra 20. april. Kunnskapen som rapportens konklusjoner bygger på, baserer seg på både innsamlet tilgjengelig materiale og på eget feltarbeid. Feltarbeidet vil fortsette utover ettersommeren OK høsten. Dette betyr at en del av konfliktanalysene har en foreløpig karakter, og at det er tatt forbehold i enkelte av konklusjonene. Det er videre gjort en del betingede konflikt­ angivelser der anleggets utførelse vil ha innvirkning på konfliktgraden. Rapporten leveres i en tekstdel og en kartdel, videre oppbygging av rap­ porten er beskrevet i avsnittet "Hvordan rapporten er bygget opp". Rapporten er ikke illustrert. Prosjektet sitter på en etter hvert brukbar samling lysbilder som illustrerer kulturmiljøer og lokaliteter. Vi har ved denne anledningen ikke funnet det riktig å bruke tid og kopieringsutgifter på å presentere fargebilder. Vi vil ved anledning kunne gjennomgå de viktigste kultunniljøkonfliktene ved hjelp av lysbildeframvisning. Arbeidet med den foreløpige rapporten avsluttes den 4. august 1993. Roslands Arkitektkontor as 2 INNLEDNfNG Innholdsfortegnelse Innledning Forord l Innholdsfortegnelse 2 Hvordan rapporten er bygget opp 5 Kulturminner. Metode for konfliktvurdering 6 Hva er gjort 9 Oversikt over parseller og kulturmiljøer Parsell A: Drammen stasjon - Eik, Bu~kerud fylke A.l O1 Drammen - A. 02 Kobberviksdalen A. Parsell B: Eik - Bergsenga, Buskerud og Vestfold fylker B.I 03 Eik B.2 Parsell C: Bergsenga - As, Vestfold fylke C.l 04 Gutu - Kløvstad - Rølles C.3 05 Galleberg bruk C.6 06 Bølum - Galleberg - Kopstad - Åsheim C.8 07 Åshaugen C.ll Parsell D: Sande - Holm, Vestfold fylke D.I 08 0stbygda D. 09 Sande sentrum D. 10Sandesletta D. 11 Åsnes - Ve - Skjervik (parsell DÆ) D. Parsell E: Holm - Holmestrand, Vestfold fylke E.l 12 Angerskleiva - Ramberg E. Parsell F: Holmestrand - Nykirke, Vestfold fylke F.I 13 Holmestrand by F.3 14 Tangen - Fegstad - Grette - Valtersborg F.7 15 Nøklegård F.ll Parsell G: Holm - Holmestrand - Nykirke(lang tunnel), Vestfold fylke - omtales under parsell F INNLEDNING 3 Parsell H: Nykirke - Adal, Vestfold fylke H.l 16 Nykirke H.4 17 Grette - Guttulsrød H.6 18 Solberg - Rygland " Skoppum H.9 19 Skoppum tettsted H.14 20 Adal- Viulsrød (parsell HlJ) H.17 Parsell J: Adal- Tomsbakken, Vestfold fylke J.I 21 Brekke - Skotte - Huseklepp - Tangsrød J.4 22 Brekke - Sverstad - Eikeberg - Barkåker J.6 23 Barkåker tettsted J.9 24 Semsletta (parsell JIKIL) J.13 25 Bergåsen - Kjelleåsen J.19 Parsell K: Tønsberg (Tomsbakken - Aulielva), Vestfold fylke K.l 26 Tønsberg - det historiske byområdet K.S 27 Tønsberg - byløkkene K.8 28 Tønsberg - Kjelle K.12 Parsell L: Aulielva - Akersvannet, Vestfold fylke L.l 29 Aker gård - Akersmyra L.3 Parsell M: Akersvannet - Stokke, Vestfold fylke M.l 30 Akersvannet vest M.3 31 Akersvannet sørvest M.6 34 Stokkebyen (parsell MJN/O) M.9 Parsell N: Tomsbakken - Nøtterøy - Stokke, Vestfold fylke N.l 32 Skjærsnes - Sjuestokk N.2 33 Akersvannet sør/sørøst N.S Parsell O: Stokke - Torp - Mjølløst, Vestfold fylke 0.1 35 Bredholt 0.3 36 Husumgrenda - Stavnumsgrenda 0.6 37 Sandefjord lufthavn (Torp flyplass) 0.9 38 Råstad (parsell OIP) 0.11 Parsell P: Mjølløst - Gokstad, Vestfold fylke P.l 39 Gokstad P.2 Parsell Q: Sandefjord (Gokstad - Kjellberg), Vestfold fylke Q.l 40 Sandefjord stasjon - Sandar kirke Q.2 Parsell R: Kjellberg - øya, Vestfold fylke R. 41 Virik R. 42 Jåberg R. 43 Lindhjelm - Håkestad R. 44 Skalleberg R. 45 Lauve stasjon R. %~ R. 47 Tjøllingvollen R. 48 Huseby - Gjerstad R. 49 Bisjord (parsell RIS) R. 50 Kjøndal R. 4 INNLEDNlNG Parsell S: Larvik (øya - Farrisedet), Vestfold fylke S.l 51 Larvik by S.2 Parsell T: Farriseidet - Eidanger, Vestfold og Telemark fylker T. 52 Vassvik T. 53 Vassbotn T. 54 Tverrfjorden - Vestmovannet T. 55 Kjose - Putlandsdalen T. 56 Langangen T. 57 Eidanger - Vallennyrene (parsell TIU) T. Parsell U: Porsgrunn (Eidanger - Borgestadjordet), Telemark fylke U.l 58 Osebakken U.3 Parsell V: Porsgrunn - Skien (Borgestadjordet - Eikonrød), Telemark fylke V.l 59 Borgestad V.3 Parsell W: Skien (Eikonrød - Nylende stasjon), Telemark fylke W.l 60 Skien by (parsell VIW) W.3 Appendiks Medarbeidere i Kulturminneprosjekt Vestfoldbanen Kartdel Innholdsoversikt foran i kartdelen 5 INNLEDNING Hvordan rapporten er bygget opp Rapporten er delt i en tekstdel (A4) og en kartdel (A3). Selv med god kjennskap til Traseområdene vil det antakelig være nødvendig å ha kart­ delen oppslått ved gjennom lesingen. Tekstdelen med konfliktanalysene er organisert i to nivåer: 1. Kulturmiljøer Som laveste nivå presenterer vi 60 kulturmiljøer. Disse er avgrenset og analysert i et samarbeide mellom arkeologidelen og nyere tids kUltl!!; mmner-delen av ros' ektet. Hensikten har vært å lage en sømløs analyse me lom e to fagdisiplinene o å o nå felles . rderin er av fors agene. Dette gir kulturminnene før og etter reformasjonen en mer likeverdig stilling i analysen. Tiltakshaveren vil likevel være klar over at kulturminnene fra før 1537 er automatisk fredet etter Kulturminneloven. 2. Parseller Kulturmiljøene er gruppert under parseller. I parsellbeskrivelsene er .kon­ fliktene sammenfattet og det har vært mulig å gjøre en sammenlikriende vurdering av parallelle lenker. Enkelte mindre deler av parsellene som ikke er dekket av kulturminnemiljøer, vil være beskrevet her. Disse om­ rådene skal være av mindre betydning når det gjelder konflikter. For å få en rask og kortfattet oversikt over konfliktene bør man lese p~ beskrivelsene. Parsellindelingen følger naturlig nok NSB's og går fra A til W. Der et kulturmiljø ligger på et parselldele er dette tilordnet en av par­ sellene, og de nødvendige henvisningene er gjort. Prosjektet har utarbeidet et eget kartgrunnlag i målestokk l: 10000 som dekker alle parsellene. I tillegg er det utarbeidet oversiktskart der hele traseen er innpasset i et A3-format. På 1: 10000-grunnlaget er aktuelle og tidligere aktuelle lenker inntegnet. Hovedhensikten med kartet er å rede­ gjøre for inndelingen i kulturmiljøer og hvordan lenkene skjærer gjennom disse. Vi har også tatt med et kart i liten målestokk som gir et grafisk bilde av hvor viktige konflikter er lokalisert langs parsellene. INNLEDNING 6 Kulturminner. Metode for evaluering og konfliktvurdering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i fortiden, også lokaliteter som knytter seg til tradisjon, tro eller sagn. I et samfunn som vårt som er i hurtig endring, vil fortiden være nær oss i tid. I forvaltningen av kulturminner skiller man mellom automatisk fredete kulturminner (fornminner) og nyere tids kulturminner. Automatisk fre­ dete kulturminner er eldre enn reformasjonen (1537) og altså fredet etter Lov om Kulturminner (1978). En tiltakshaver kan søke om frigiving av automatisk fredete kulturminner, og vil dersom søknaden innvilges nor­ malt bli møtt med krav om arkeologiske undersøkelser av kulturminnet. Nyere tids kulturminner er minner fra etter-reformatorisk tid. De kan fredes, reguleres til bevaring etter Plan og Bygningsloven med spesielle vedtak eller inneha en mer uformell vernestatus i form av verneplaner og andre former for bevaringslister. Arkeologi, nyere tids kulturminner Automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner illustrerer ulike og landskap deler aven kontinuerlig historisk utvikling. Kulturminnevernet arbeider nå i større grad med å beskrive kulturminnemiljøer. Ved å se landskap, fornminner og nyery tids kulturminner som en helhet, kan man ofte o - age sammenhenger, s ap og verdier som ellers ikke ville vært sY!!; --~~ . ros· ektet har vært å knytte sammen arkeologi og nyere tids kulturminner til en mest mulIg e e Ig an an apet blir et viktig element. Et hovedgrep i rapporten for å oppnå dette er nett­ opp at hovedvekten er lagt på presentasjonen av kulturmiljøer. Disse mil­ jøene er utvalgt og avgrenset i samarbeid mellom de to fagdisiplinene ved felles befaringer og analyser. Grunnlaget for en slik avgrensin av mil·øer inneholder elementer av både enes histon ,av et felles ressurstilfang og 4 dermed landskapsbilde. og av landskapsrom i tradisjonell forstand. I til­ legg har naturlig nok ønsket om å sentrere miljøene langs traseforslagene og å få til en håndterbar og hensiktSmessig størrelse på kulturmiljøene vært avgjørende. Den historiske dybden og kontinuiteten i et kulturmiljø vil variere. I Vestfoldlandskapet vil kulturminnene fra fortiden ofte være tallrike og bo­ settingsspor kan dokumentere en intensiv og ofte en kontinuerlig utnyt­ telse av ressursene i landskapet fram til våre tider. Evalueringen For å kunne angi graden av konflikt er det viktig å ha foretatt en vurdering av kulturmimlene man står overfor som ikke bare bygger på kvantitative forhold, men også på en analyse av kvalitet Slike verneverdivurderinger er vanlige i kulturminne-fagmiljøet og bygger på en oppsplitting av verdi­ begrepet i et antall delverdier. Kriteriene bør kunne anvendes på både automatisk