Bistandsaktuelt 2-2002

Home , Hilde Frafjord Johnson

JEFFREY SACHS: TOVE STRAND: Utgitt av NORAD m – Lar millioner dø NORSK – Må selv ta ansvar Nobelprisvinner i økonomi og spesialråd- BISTAND Den viktigste lærdommen etter 50 år med

a giver for FN, Jeffrey Sachs (bildet), er norsk bistand er at ingen land kan utvikles knallhard i sin kritikk av USA og vestlige utenfra, mener NORADs direktør Tove r lands holdning til verdens fattigdomspro- Strand (bildet). – Det må være en vilje og et s blemer. – De rike landene lar simpelthen 50 engasjement i landet for å bidra positivt til millioner på millioner av mennesker dø, sier han, og mener ÅR utvikling og fattigdomsbekjempelse. Hvis denne viljen forelig- folkemordet på de fattige får skje fordi vestlige lands leger, så kan bistanden være en viktig støttespiller – i form av dere ikke har vært der og sett virkeligheten. ideer og penger, sier hun. 2002 Side 24-25 Side 12-13

bistandsaktueltfagblad om utviklingssamarbeid . nr. 2 . 2002

Raúl Reyes, nest- kommanderende i Farc. Colombias geriljaleder Side 3

Telenor- suksess i Bangla- desh Side 9

Massene mobilise- rer i Moldova Side 14-15

Zimbabwe Zimbabwiske journalister demonstrerer. Makthavere gjør en bedre jobb dersom de har en kritisk presse på nakken, mener utviklingsministeren. skjelver FOTO: SCANPIX/HOWARD BURDITT, REUTERS seg til urnene Side 18-19 Hilde vil ale opp PLAN-sjefen Mada- forbannet på gaskar gode «vaktbikkjer» NORAD på vei inn I Tre dominerende organisa- i varmen I Godt styresett blir framhevet i regjering- budsmannsordninger, sivilt samfunn, politis- Side 21 sjoner – Kirkens Nødhjelp, ens nye handlingsplan for fattigdomsbe- ke partier og frie medier. Norsk Folkehjelp og Redd kjempelse. Dette skal følges opp blant annet Skjør Barna – får tildelt over en tre- med bistand til kompetanse- og kapasitets- I Andre viktige punkter er: Et tydeligere ret- del av den totale NORAD- våpen- bygging. tighetsperspektiv, større bredde i tilnær- bevilgningen på 1,1 milliard hvile mingen til Sør-politikk, opptrappingsplan for kroner. i Sri Lanka I – Land med evne og vilje å nå 1-prosentmålet, løfter om minst 40 Tross nye retningslinjer er Side 23 til å bedre styresettet skal prosent av bilateral bistand til de minst ut- det ingen store revolusjoner i generelt prioriteres med viklede landene og økt vektlegging av næ- den statlige støtten. General- stat-til-stat-bistand. I land ringsutvikling – særlig støtte til primærnæ- sekretær i PLAN Norge,

med mindre godt styresett ringene.

, Sandro Parmegianni, reagerer t l e

. blir andre kanaler for å nå u kraftig på at hans organisa- t o l k s a den fattige befolkningen og I Samtidig møter også planen innvending- O s sjon også denne gang må

d 0 n 3 a støtte til reformer viktigere, sier utviklings- er: – Her sies det ingenting om hvilke utfor-

t nøye seg med en beskjeden 0 s d i 0

, B minister Hilde Frafjord Johnson (bildet). dringer som er viktigst, eller hvilke oppgaver

: del av pengesekken. p a E e S

l Hun lover økt støtte til både offentlige og Norge særlig vil gå løs på, sier D S

Side 4-5 E 4 R 3

D private «vaktbikkjer», som riksrevisjon, om- ECON-forsker Per Schreiner. Side 8 b 0 A 8 R -

U s T k E o b A R Prøv Bistandsaktuelt på nett: www.bistandsaktuelt.com . 2 MENINGER 2/2002 • bistandsaktuelt

Kom dere ut i virkeligheten! bistands AV TOR ELDEN aktuelt T DEN BRITISKE bistandsveteranen Fagblad om utviklingssamarbeid . . T bistandsaktueltfagblad om utviklingssamarbeid nr. 1 2002 Robert Chambers kom til orde i siste A Portrett: nr. 2/02 – 5. årgang B Bistandsaktuelt med en meget vik- Zambias E tig utfordring til bistandsarbeider- nye leder Ansvarlig redaktør: D ne og byråkratene: Kom dere ut i vir- Side 3 S Astrid Versto

D keligheten. Dette spørsmålet har ul- Redaktør: N met i krokene noen år i det norske Kritikk mot A Tanzanias Gunnar Zachrisen

T bistandsmiljøet, men debatten tas [email protected] S ikke åpent. Kanskje skyldes dette britiske I «luftslott»

B redsel for å måtte kritisere viktige Side 8 Redaksjonssekretær: aktører i norsk bistand? Gro-Helene S. Henriksen I dag er det den glade bistands- Journalister: Intervju: Odd Iglebæk amatør som kommer nærmest vir- Pakistans keligheten. Den som selger hus og utdan- [email protected] alle eiendeler for å hjelpe gatebarn. nings- Bibiana Dahle Piene Det er neppe det Chambers vil. Det minister [email protected] Side 10 ser ut til at han ønsker å gi et spark Liv Røhnebæk Bjergene bak til alle dem som mesteparten av [email protected] tiden sitter i lange møter og leser Reportasje: Camilla Solheim mange rapporter – ja, i det store og Colombias [email protected] voldsofre hele sitter stille og avventer. Side 20-21 Redaksjonsråd: Vi som har vært del av bistanden Helene Bank

og utviklingsdebatten de siste 10 – Den tid er forbi da NORAD sendte egne fagfolk ut for å arbeide med landsbygdsutvikling blant fattige mennesker i fattige land. FOTO: GUNNAR ZACHRISEN Stein Hansen 15 årene vet at det har skjedd omleg- DEBATT: Rut Haug Per Ø. ginger både i statlig bistand og bi- Grimstad Leiv Lunde stand gjennom private organisasjo- om ytrings- – Ut på landsbygda! Internett: frihet ner. De frivillige organisasjonene Bistandsveteran tar til orde for 4 ukers årlig plikttjeneste blant de fattige www.norad.no/bistandsaktuelt har partnere i utviklingslandene i forvalt- ningen www.bistandsaktuelt.com som driver den operative delen av Side 25 I – Den moderne på landsbygda eller i fattigstrøk i byene bistanden og er nærmest målgrup- b h år. Postadresse: S FAKSIMILE: BISTANDSAKTUELT 1-2002 Boks 8034 Dep., 0030 Oslo pen. Den statlige bistanden er blitt N I mottakerstyrt, og NORADs rolle er å hjemmeadministrasjon som må Kontoradresse:

være kontrollør og ikke operatør. debatt kunne gi svar på hva slags «added va- Ruseløkkv. 26 (6. etg.)

lue» de bringer inn i utviklingsarbei- Telefon sentralbord: KONSEKVENSEN ER BLITT bistands- det. Dette er ikke en fleip for å henge 22 24 20 30

byråkratenes tilbaketrekning fra vir- ut store byråkratier, men kommuni- Telefon redaksjon: keligheten og inn i sin egen verden KAN DU SOM hvit være en vanlig kasjon mellom Nord og Sør er viktig Hadde jeg

22 24 20 40 - 22 24 20 64 av evalueringer, finansiering og deltaker i sosialt liv, og ikke alltid for å tilrettelegge for og fastslå utvik-

som tidli- E-post redaksjon: nettverking. Selv de som sitter på de sjef og ressursbevilger? For afrika- ling. gere gene- norske ambassadene blir ofre for nerne har et hvitt ansikt med stor [email protected]

ralsekretær i den tilbaketrekningen. Dette har bil blitt synonymt med en som har DE SOM HAR lært sin utviklingsteori Telefon annonser: også som konsekvens at «vi» fra Nor- makt til å gi dem ressurser. Et annet Redd Barna vet også at det ikke bare er tale om å 22 24 20 40 - 22 24 20 41 ge mister kompetanse på det vi be- problem er grader av underlegen- kunnet skru få til endringer i Sør for å skape vår E-post annonser: vilger midler til. Da jeg arbeidet hetsfølelse. Det er et beklagelig fak- visjon. Det må også til grunnleg- tiden til- [email protected] som stedlig representant for NORAD tum at min stab oftere var gjester i bake, ville gende endringer i Nord. Derfor har Fax: i Zambia på begynnelsen av 80-tal- mitt hus enn motsatt. Vår store ut- jeg beholdt vi ytterligere en begrunnelse for å let, drev vi en rekke prosjekter og fordring blir å komme rundt som komme i nærkontakt med folk i Sør. 22 24 20 66 30 prosent var hele tiden rundt i prosjektområ- vanlige deltakere i sosialt samvær. Vi blir da endringsagenter i Norge Design / produksjon:

dene. Selvsagt reiser ambassadeper- Fotballkamper, konserter og lik- av prosjek- som begrunner hvorfor vi alle må ok design as, Larvik #3317-Fred tene operati- sonell i tjenestelandet, men ikke nende kan være en god start, selv endre oss – ikke bare de i Sør. I det Trykk: med denne nærhet til målgruppen, om det er et godt stykke unna virke- ve for å nå nye Fredskorpset har vi møtt en ut- Media Øst Trykk AS, som tilfellet var den gang. ligheten til de fattige gatebarna og direkte ut til fordring hos de frivillige bistandsor- Lillestrøm De frivillige organisasjonene bønder på eksistensminimum i de fattigste. ganisasjonene. De kan sende unge gikk fra å være operative til å bli landsbyene. Dette handler mye om å folk til Sør gjennom hundrevis av Abonnement: ikke-operative på 90-tallet. Resulta- ville, men også om hvordan bistan- partnere de har der, men å ta imot Bistandsaktuelt, NORAD, tet er at selv de lokalt ansatte på ute- den er organisert. Hadde jeg som Sørdeltakere her i Norge oppfattes boks 8034 Dep., 0030 Oslo. kontorene i liten grad kommer i tidligere generalsekretær i Redd som mer problemfylt. Derfor en mo- Telefon: 22 24 20 71. kontakt med målgruppen. De blir Barna kunnet skru tiden tilbake, vil- ralsk pekefinger til de frivillige orga- Fax: 22 24 20 66. også ofre for dette litt tilbaketruk- le jeg beholdt 30% av prosjektene nisasjonene, som i sin formålspara- E-post: [email protected] ne, rapportlesende og ikke minst operative for å nå direkte ut til de graf legger vekt på å lytte til Sør og Abonnement kan også tegnes omfattende, møtelivet. Personlig tar fattigste. Dette også fordi «middel- anerkjenner Sørs rett til å bli hørt: via internett: jeg ansvar for omleggingen i Redd klassepartnerne» de frivillige orga- Ta imot flere Fredskorpsdeltakere www.bistandsaktuelt.com Barna, som har gitt et negativt resul- nisasjonene har i utviklingslan- fra Sør! Snakk med dem, lær av dem Abonnementet er gratis. tat i form av mangel på kontakt med dene, ikke alltid selv når ut i utvik- og få et innblikk i virkeligheten. Artikler i Bistandsaktuelt målgruppen. Da jeg gikk av som ge- lingslandene – eller ikke vil nå ut. Bak prosessen, møtene, konfe- uttrykker ikke nødvendigvis neralsekretær og dro til Zimbabwe Skal vi realisere visjonen; en ransene og de tallrike reisene til afri- et offisielt syn. for å være på grasrota, oppdaget jeg bedre verden for alle hvor grunnleg- kanske hovedsteder ser jeg et miljø Utgiver: denne beklagelige virkeligheten. gende menneskerettigheter blir Du kan lese som er dystert og kjedelig. Hvor er Paradoksalt nok var det når jeg mot- møtt, må stemmen fra Sør bli tatt al- intervjuet med den gode historien om at problemer tok besøk av venner fra Norge, som vorlig. Vi er opptatt av mottakersty- Robert Cham- kan løses litt utradisjonelt? Hvor er ville se «the real Africa», at jeg kom ring. Bistandens begrunnelse ligger bers i forrige historien om at vi hadde det moro ut til målgruppen. i å være en effektiv kanal for utvik- Bistandsaktuelt på bistandskonferansen? Vi skal ikke raljere over overklas- ling av de fattige. Her kunne NORAD ved å gå inn på Hvis vi tar oss selv mer alvorlig ISSN 1501-0201 selivet som leves i ambassadestrø- gå foran med et godt eksempel og www.bistands nå, vil vi fremstå som et begravelses- Redaksjonen avsluttet: kene, men det gis for få anledninger gjennomføre en evaluering for å aktuelt.com byrå hvor former og retningslinjer Mandag 4. mars 2002 til å komme i kontakt med de fattige kartlegge om NORAD er det apparat for kvalitet er det viktigste. Byråene Opplag - denne utgave: på en naturlig måte. Dessuten må de fattige landene ser seg best tjent bringer et lik til graven på en verdig 11 000 eksemplarer en løse et grunnleggende dilemma i med for å skape utvikling. De frivilli- måte. Vi skal imidlertid virkeliggjø- slik kontakt. ge organisasjonene har også en re en visjon; en bedre verden for alle med tro og engasjement. Da tror jeg alle må delta med entusiasme og bli MÅNEDENS SITAT: en god selger av denne visjonen. Drømmen om å avskaffe fattigdom- «Hilde, du kan bli men ligger i det fjerne. verdensstjerne» Prøv et søk i vårt Rettelse Tor Elden er general- internett-arkiv. I et debattinnlegg på side 2 i siste ut- sekretær i Fredskorp- Overskrift i Dagbladet, 31. januar 2001, gave av Bistandsaktuelt het det seg set. Han har tidligere etter at World Economic Forum (WEF) Her finner du ca. 2000 at presidenten i Zanzibar også er vært generalsekretær plukket ut Norges utviklingsminister artikler om bistands- visepresident i den tanzanianske i Redd Barna, stedlig Hilde Frafjord Johnson som en av unionen. Dette medfører ikke riktig- representant for 80 spesialinviterte i den globale og utviklingsspørsmål. het. Dr. Ali M. Shein er Tanzanias NORAD i Zambia fra ledergruppen. www.bistandsaktuelt.com visepresident. 1979-1981 og freds- Forfatteren av innlegget bekla- korpsdeltaker i Ugan- ger feilen. da på 1960-tallet. bistandsaktuelt • 2/2002 MENINGER . 3

i prosessen, men partene kom sammen igjen i siste liten. I februar ble et fly kapret i Co- lombia. FARC vedkjenner seg ikke skyld i dette, men presi- 50 år i ein dent Andres Pastrana valgte å avblåse fredsprosessen. Regje- risikobransje ringen gikk inn i området geriljaen hadde fått i forbin- Etter 50 år med bistand er det viktig å sjå delse med fredsprosessen, og R jaget geriljaen på flukt. Den A

I både bakover og framover, gjera opp status, 40 år gamle borgerkrigen har E

L men ikkje hamne i fella av nasjonalt sjølv- fått en brutal opptrapping. Re- skryt. yes hadde ikke ventet seg at regjeringen, ledet av Pastrana, skulle gjøre dette. Me må heller ikkje gløyme at Noreg er ein av – Pastrana trenger å avslut- mange aktørar på den internasjonale bi- te perioden sin med det han standsmarknaden. starta med, nemlig fredsprosessen. Han kommer til å bli husket som den presidenten Bistanden har vore gjenstand for mange tren- som klarte å sette seg ned og dar og moteretningar. Kursen har blitt jus- ha en dialog med geriljaen. tert etter som ein har sett kva som nyttar og Bryter han denne prosessen, får han et svært dårlig etter- kva som ikkje nyttar. Bistanden har blitt sta- mæle, påpeker Reyes. dig meir politisert, ein reiskap i den interna- Landets myndigheter har sjonale politikken. Såleis er arbeidet for fred arbeidet for en våpenhvile, og forsoning ein viktig del av bistanden. Det- mens hovedmålene for FARC er at regjeringen setter inn ofte har blitt stadig tydelegare med ei aukande fensiver mot de paramilitære erkjenning av at bistand aleine ikkje skapar gruppene, som står for 80 pro- utvikling. sent av brudd på menneskerettigheter i landet, starter sosiale reformer, og opphever re- Det er likevel truleg få område innan politik- striksjoner på sonen FARC Raúl Reyes er FARCs sterke mann. FOTO: RUNE ERAKER ken som er meir ambisiøse, har i seg fleire di- fikk tildelt som et ledd av lemma og må ta større risiko enn bistanden. fredsprosessen. FARC krever også en stans i Plan Colombia, som blant annet innebærer I ein kronikk i Dagbladet nyleg formulerte militær bekjempelse av geril- tidlegare NORAD-direktør og ambassadør Colombias jaen. Per Ø. Grimstad det slik: Satelitt. Etter hendelsene i «Det gjelder det ofte gjentatte utsagnet om at New York 11. september i fjor bistand utrydder fattigdom. Det vil den aldri geriljaleder innførte Colombias regjering klare. Den kan i beste fall være et nødvendig restriksjoner på FARC-sonen, sørøst i landet. Restriksjonene supplement til andre sterke virkemiddel. Det hindrer blant annet utlendinger i å reise fritt er tragisk viss man pålegger bistanden opp- rett på sak inn og ut av området. gaver den aldri kan løse, eller lager urealistis- – Vi har fortsatt kontakt med omverden, ke målsettinger for den.» HVEM: SAN VICENTE DEL CAUGAN (b-a): men benytter oss av andre metoder, sier «Ka- Raúl Reyes. Midt i en av vår tids eldste kriger sit- merat Raúl», som han kalles i geriljaen. I utkanten av leiren hans står en satellitt- Som fylgje av at bistand aleine ikkje kan ska- ter Raúl Reyes, talsperson og nest- antenne. På pulten ligger en bærbar pc. I om- HVA: pe utvikling, legg regjeringa i Handlingspla- kommanderende i Farc, Colombias rådet er det også telefoner, og colombianere Sentral person i som reiser ut og inn fra området tar med seg nen for fattigdom legg vekt på mellom anna væpnede revolusjonære styrker. I vår fredssamtalene er det presidentvalg i Colombia. nødvendige meldinger. at dei fattige landa skal ha større innverknad i Colombia. Tals- Etter den skjebnesvangre datoen 11. sep- i internasjonale fora der saker som er av vital person og nest- tember 2001 ses ikke FARC lenger på bare som interesse for dei blir behandla. Regjeringa vil kommanderende • TONE FOSS ASPEVOLL (TEKST) gerilja og narkotrafikanter. Nå plasseres de i landets største OG RUNE ERAKER (FOTO) også i gruppa av verdens terrorister, sammen også intensivere arbeidet for å betre dei gerilja, det ven- – For FARC er det uviktig hvem som vinner med Osama bin Ladens al internasjonale gjeldsletteordningane. streorienterte presidentvalget, sier Raúl Reyes, talsperson i Qaida-nettverk, mens FARC FARC. Colombias største gerilja, FARC. ser seg selv som frihetsfor- Vår bistand skal vera prega av dialog og sam- 26. mai er det duket for presidentvalg i kjempere. HVORFOR: Colombia. Myndighetene har forsøkt å få til Den største arbeid, og bidraga våre skal byggje på landas en våpenhvile under valget, noe FARC ikke FARCs leder, rekruttering- Universitet. eigne fattigdomsstrategiar. Alt dette i vissa En fredsprosess aksepterer. Landets tre år gamle fredsprosess Manuel Marulanda, har som mange brøt sammen 20. februar, og kandidatene en til FARC i passert 70 år, og har vært om at utvikling må skje innanfrå, ikkje bli mener er bombet ’’ som ligger best an til å vinne valget viser li- dag kommer sentral i FARC siden opp- sønder og sam- diktert av andre land med feite lommebøker. ten vilje til å gjenoppta den. FARC ønsker å fra univer- starten av geriljabeve- men. Men det skal også stillast krav. Dei landa som være en del av en regjering hvor ulike interes- sitetene og gelsen for 37 år siden. De syner vilje og evne til å betre styresettet sitt, ser deltar. gymnasene siste årene har han trukket skal prioriterast med stat-til-stat samarbeid. I – Vi vil ha en ny regjering, en velferdsstat i byene. seg mye tilbake til fordel og et demokrati. Slik det er nå, er det bare de- for Reyes, som fant veien til andre land skal reformkreftene og «vaktbik- mokratisk for storkapitalistene, sa Reyes da Raúl Reyes, gerilja- geriljaen gjennom partipo- kjene», som sivilt samfunn, frie medie og po- vi møtte ham i desember. leder. litikken. Allerede som 16- litiske parti, få støtte i staden. Dette er tren- åring gikk han fra ung- Sosialisme. For to år siden var FARC, med Re- kommunistpartiet, og inn i den anno 2002, og det høyrest både rett og yes i spissen, på europaturné, hvor Norge var moderpartiets styre. Alle hans kamerater fra fornuftig ut. Men ingen kan vera sikre på at ett av reisemålene, på det Reyes betegner som denne tida er drept, mens Reyes fant skjul i dette er fasiten. Truleg finst det ingen fasit en studietur. Norge er ett av vennelandene geriljaen. Dekknavnet Raúl Reyes bruker han for fattigdomsreduksjon. Til det er landa for som tilrettelegger for fredsprosessen i Colom- for å beskytte familien utenfor geriljaen. Via bia. gifteringen forteller han om både kone og ulike og vilkåra for ustabile. – Colombia trenger å se til mange land, barn. også Norge, mener Reyes. – Den største pågangen til FARC i dag er fra ASTRID VERSTO Selv om han ble begeistret for det norske universitetene og gymnasene i byene, ifølge sosialdemokratiet, mener Reyes Colombia må Reyes. se etter andre styresett enn bare dette. Hittil er det store flertallet av soldatene, – Colombia er et underutviklet land, en bondesønner- og døtre. Tall på FARCs styrker viktig del av dette landets politikk må ligge i å varierer fra 15-20.000. Selv smiler bare Reyes bistandsaktuelt forbeholder seg retten til å lagre utjevne de store forskjellene mellom fattig og lurt til forsøk på utfritting om et mer eksakt og utgi alt stoff i fagbladet i elektronisk form. rik, og å få en rettferdig fordeling av ressur- tall. Redaksjonen forbeholder seg også retten til å sene. FARC søker en sosialistisk regjering, en – Men vi øker stadig, forteller han gjerne. forkorte innsendte manuskripter. colombiansk sosialisme, understreker han. På grunn av stor pågang av debattinnlegg, kro- Tone Foss Aspevoll er journalist i Klassekampen. nikker, reisebrev, og lignende vil mange artikler Fredsprosess. Det er desember, og Reyes be- Rune Eraker er frilansfotograf. De to besøkte Colombia i ikke komme på trykk. finner seg godt skjult i den colombianske desember i fjor og var blant annet på FARC-kontrollert Debattinnlegg honoreres ikke. jungelen, i den geriljakontrollerte sonen sør- område. Dette området er de siste ukene bombet av øst i landet. 20. januar var det i praksis brudd regjeringsstyrkene. 4 . AKTUELT 2/2002 • bistandsaktuelt Milliard-pott til «de frivillige» Gamle travere dominerer, tre organisasjoner tar en tredel av kaka

Ikke noe annet giverland bruker frivillige organisasjoner mer aktivt i bistandsarbeidet enn Norge. Årets bevilgning på 1,1 milliard kroner utgjør en firedel av NORADs totale budsjett. Tre dominerende organisasjoner – Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Redd Barna – får tildelt over en tredel av den totale bevilgningen.

• LIV RØHNEBÆK BJERGENE Tross nye retningslinjer er det ingen R

E store revolusjoner i den statlige støt-

N ten til de frivillige organisasjonenes O

J langsiktige bistandsarbeid. Det er

S «de gamle fjordingene» som fortsatt A dominerer listen, mens nye hester S I som PLAN Norge har vanskelig med N å nå fram med sine søknader (se A

G egen artikkel på denne siden).

R Den årlige statsstøtten fra O

NORAD er den viktigste inntektskil- E den for bistandsinnsatsen til de fles- G I te av disse såkalt «frivillige organisa- L

L sjonene». Størstedelen av potten går I

V til de organisasjonene som har ram- I

R me- og programavtaler med NORAD F – til sammen 881 millioner kroner. Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp var svært fornøyd etter fjorårets tv-innsamling. Nå er han «vinneren» også i NORADs årlige tildeling av støtte Kirkens Nødhjelp er den største til frivillige organisasjoner. FOTO: SCANPIX/AFTENPOSTEN mottakeren av NORAD-støtte med 157 millioner kroner, etterfulgt av mottakerne av NORAD-støtte. kroner. NORAD vil imidlertid ner fått bevilget 70 millioner kro- misjonsorganisasjonenes «paraply», – Det er særlig Kirkens Nødhjelp gjennomgå denne porteføljen med ner. Blant disse er massemedia- og Bistandsnemnda, med 125 millio- og Redd Barna som har fått en viss tanke på å inngå rammeavtale med rettighetsorganisasjonen Worldvi- ner, Norsk Folkehjelp med 112,5 mil- økning i år. Begge organisasjoner flere av disse organisasjonene i lø- ew International Foundation – med lioner og Redd Barna med 108 milli- har programmer som passer veldig pet av våren. Dette vil gjelde blant nordmannen Arne Fjørtoft i spissen oner. I neste divisjon finner vi bi- bra inn i våre nye retningslinjer for andre Flyktningerådet og Næringsli- – største mottaker med 20 millioner standsfronten til de funksjonshem- støtte til sivilt samfunn, og de har vets Hovedorganisasjon (NHO). kroner. Også her vil NORAD i løpet medes organisasjoner, Atlas-allian- vært flinke til å ta i bruk nye måter å – I tillegg ønsker vi, i samarbeid av 2002 foreta en gjennomgang av sen, med 52 millioner, Care Norge arbeide på overfor partnerne i Sør, med organisasjonene, å endre ram- gjeldende prioriteringer. Direktora- med 45 millioner og Norges Røde sier Eikeland. meavtalene fra å være ett-årige til å tet slår fast at internasjonale aktører Kors med 42 millioner. gjelde fra to til fem år. Dette vil gi med base i sør vil bli prioritert samt Avdelingsdirektør i NORAD Else Langsiktige rammeavtaler. Organi- både de og oss økt forutsigbarhet og at hovedsatsingsområdene for de Berit Eikeland avviser at det forelig- sasjonene som har enkeltavtaler frigjøre mer tid til policy-diskusjo- internasjonale organisasjonene skal ger noen forfordeling av de store med NORAD får om lag 98 millioner ner og bistandsfaglig samarbeid, være miljø, kvinner og demokra- sier Eikeland. ti/menneskerettigheter. Øvrige samarbeidspartnere får NORAD-STØTTE TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONER Alle tall i millioner kroner Fjørtofts «baby» får 20 mill. For til sammen 56 millioner kroner. 2002 har internasjonale organisasjo- Blant disse er Senter for Samiske stu- Kirkens Nødhjelp 157,0 Bistandsnemnda 125,0 Norsk Folkehjelp 112,5 Sint Plan-sjef fikk «småpenger» fra NORAD Redd Barna 108,0 Norges største og raskest hatt en lang, god og saklig dialog voksende fadderbarnorgani- med NORAD. Nå bør NORAD imid- ATLAS-alliansen 52,0 lertid kjenne oss godt nok. Det er sasjon Plan Norge søkte ingen saklig grunn til at vi ikke skal Care Norge 45,0 NORAD om omlag ti millio- opp på et høyt nivå når det gjelder Norges Røde Kors 42,0 ner kroner, men fikk bare en bevilgninger fra NORAD, sier Sand- ro Parmeggiani. Strømmestiftelsen 34,0 firedel. – Overraskelsen er stor, for å si det mildt, sier – Oppfyller NORADs kriterier. Sand- Utviklingsfondet 30,0 generalsekretær Sandro ro Parmeggiani mener Plan Norge Det Kgl. Selskap for Norges Vel 28,0 oppfyller NORADs krav for tildeling. Parmeggiani, som mener – Det er hevet over tvil at Plan Landsorganisasjonen i Norge 25,8 NORADs begrunnelser for Norge er innenfor NORADs kriterier faglig sett, sier Parmeggiani og viser FORUT 25,0 avslagene «ikke henger på greip». blant annet til at organisasjonen SAIH 17,5 internasjonalt har drevet langsiktig • LIV RØHNEBÆK BJERGENE bistand i 65 år. FOKUS 15,5 – Vi ble ekstra overrasket fordi vi me- – Her bommer rett og slett ner at beløpet vi søkte om i år var NORAD med sin kritikk, mener Par- Regnskogfondet 15,0 ganske moderat. Vi ble derfor både meggiani. Norges Blindeforbund 13,5 bestyrtet og forbannet da svaret fra Når det gjelder nivået på de ad- NORAD kom, sier Parmeggiani. ministrative kostnadene forteller Caritas Norge 13,0 Nå avventer Plan Norge svaret han at Plan Norge bruker mer enn Norsk Lærerlag 8,0 fra NORAD på rammesøknaden, der 80 prosent av kostnadene til pro- organisasjonen har søkt om 150 mil- gramarbeid, noe som ifølge Parmeg- Namibiaforeningen 7,0 lioner kroner fordelt over tre år. giani innebærer svært lave kostna- – Både faddere, enkelte politi- der til administrasjon, husleie og Tørrlandskoordineringsgruppa 4,5 kere, styret i Plan Norge og en del innsamlingskostnader. FORUM 3,6 medier reagerer på NORADs be- – Angående kravet om folkelig handling av Plan Norge. Nå er det forankring så har vi 85.000 norske 050100150fem og et halvt år siden vi etablerte husstander som følger oss tett. I Nor- oss i Norge, og i denne tiden har vi ge er vi derfor den organisasjonen bistandsaktuelt • 2/2002 AKTUELT . 5

dier, Samerådet, Forskningsstif- virke litt omfattende og byråkratis- telsen FAFO og NBBL. Samerådet, ke. Vi vil derfor sette ned et eget Krever mer bistand som er engasjert i urfolksbistand, team og lage egne retningslinjer og har for øvrig fått en kraftig økning i egen søknadsbehandling for disse • TOR AKSEL BOLLE signal til de andre landene under sin støtte – fra 600.000 kroner til 1,8 organisasjonene. Dette er for å sikre I en tid hvor stadig flere land kutter Monterrey-konferansen, sier gene- R

millioner kroner. at ikke de mindre organisasjonene E i hjelpen til verdens fattige, bør Nor- ralsekretær i Norges Røde Kors Jan

med en folkelig forankring for- N ge gå foran som godt eksempel. Bi- Egeland. O

Nye retningslinjer. I november i fjor svinner ut, sier Eikeland, som J standen bør økes fra dagens nivå på – Det er en utbredt myte i enkel- ferdigstilte Utenriksdepartementet understreker at det ikke er snakk S 0.9 til én prosent av brutto nasjonal te politiske partier og i media at det A

– med daværende statssekretær Si- om å skape «A- og B-lag». S inntekt allerede til neste år, krever er for mye penger i bistanden. Men grun Møgedal som en viktig arki- I Norges fem største bistandsorgani- det er tvert imot for lite penger i for- N

tekt – de nye retningslinjene for til- MUL og aids. 43 prosent av søkna- A sasjoner. hold til alle de oppgavene som må

skuddsordninger til frivillige orga- dene NORAD mottok hadde en inn- G 18.–22. mars samler verdens løses. En økning til én prosent, som nisasjoner. Formålet var å samordne retning mot de minst utviklede lan- R toppledere seg i Monterrey i Mexico. vil gi rundt 1.5 milliarder kroner O bistand via frivillige organisasjoner dene (MUL). For første gang skal representanter mer i bistand, er et realistisk krav, E

på en bedre måte med øvrig bistand, Blant organisasjonene med ram- G for Verdensbanken, FN, IMF og Ver- fastslår Atle Sommerfeldt i Kirkens I

for dermed få til en mer helhetlig me- og programavtale med NORAD L dens handelsorganisasjon sette seg Nødhjelp. L

tilnærming på landnivå. går 14 prosent av bevilgningen til I ved samme bord for å diskutere Generalsekretæren er skeptisk

De nye reglene legger vekt på at NORADs hovedsamarbeidsland, V hvordan utviklingen av den fattige til de som mener at økt handel er I

de frivillige organisasjonene skal bi- med Uganda som største mottaker R verden skal finansieres. En rekke løsningen for utviklingslandene. dra til å styrke sentrale utviklings- med 35 millioner kroner, etterfulgt F næringslivstopper og politikere er – Det er klart at handel og ram- mål i norsk bistand – som støtte til av Mosambik med 28 millioner, Tan- også invitert. Bondevik kommer. mevilkår er veldig viktig, men vi er fred og forsoning i konfliktsituasjo- zania 24 millioner og Nepal 20 milli- Bush kommer, ja det går til og med også nødt til å gi mer. Jeg tror ikke ner, fremme menneskerettigheter oner. Mali, Sør-Afrika, De palestin- rykter om at selveste Bil Gates har markedet alene kan redde verdens og demokrati og å bidra til å styrke ske områdene, Nicaragua og Guate- tenkt å ta turen til Monterrey. fattige, sier Sommerfeldt. folkelig deltakelse. Bistanden skal mala er andre land som er viktige dreies vekk fra tradisjonell tjenes- for norske frivillige organisasjoner. Gå i front. Kirkens Nødhjelp, Flykt- Lover ingenting Utviklingsminister teyting og i stedet legge vekt på å Organisasjonenes satsing på ningerådet, Norsk Folkehjelp, Redd Hilde Frafjord Johnson kan ikke love styrke samarbeidspartnerne i sør hiv/aids har økt kraftig de siste Barna og Norges Røde Kors mener at at bistanden kommer opp på det ni- sin evne til å kunne fungere som en årene. For 2000 brukte de største or- denne store konferansen vil være en vået de humanitære organisasjone- selvstendig partner i samfunnsut- ganisasjonene kun 16,6 millioner gylden anledning for Norge til å gå i ne ønsker i 2003. viklingen. kroner på hiv/aidstiltak. For 2002 ut- front for å snu den negative trenden – Jeg kan ikke garantere noe i for- – For de mindre organisasjonene gjør rene hiv/aidstiltak fire prosent i internasjonal bistand. kant av et budsjett vi ikke har be- kan de nye retningslinjene kanskje av porteføljen – 45 millioner kroner. – De siste ti årene har vært elen- handlet. Denne regjeringen har dige for internasjonal solidaritet. I gjennom Sem-erklæringen forplik- dag gir de rike landene i gjennom- tet oss til å nå én prosent inne 2005. snitt 0.22 prosent av brutto nasjonal Så får vi se hvor langt vi kommer, inntekt (BNI) i bistand. Det er det la- sier Frafjord Johnson. veste noen gang. Norge bør nå være Utviklingsministeren understre- en bjelleku og forplikte seg til å øke ker imidlertid at Norge kommer til å den norske bistanden til én prosent oppfordre andre land til å øke bi- av BNI innen 2003. Det vil gi et sterkt standen på møtet i Monterrey.

– Full tillit til Strømmestiftelsen NORAD sier seg fornøyd med at gelmessig kontroll og oppfølging av Strømmestiftelsen har brutt samar- disse lokale partnere. NORAD har beidet med flere av sine lokale sam- ikke noe å utsette på det arbeidet arbeidspartnere i India og Bangla- som er gjort og konstaterer at desh. Strømmestiftelsens kontrollsyste- Strømmestiftelsen brøt samar- mer fungerer etter hensikten, skri- beidet etter at organisasjonens egne ver NORAD i en pressemelding etter kontrollrutiner avdekket økono- at saken ble kjent gjennom misk utroskap og manglende åpen- Bistandsaktuelt. NORAD understre- het hos tre organisasjoner som har ker at slike saker med jevne mellom- Sørafrikanske barn som er blitt foreldreløse på grunn av aids er blant de målgrup- mottatt støtte fra NORAD gjennom rom vil dukke opp i alt utviklingsar- pene som vil få mer støtte fra norske frivillige organisasjoner. Strømmestiftelsen, slik Bistandsak- beid. – I slike sammenhenger er FOTO: SCANPIX/ HEIKO JUNGE tuelt skrev i nummer 1/2002. åpenhet et absolutt mål. Strømme- – Strømmestiftelsen har fulgt stiftelsen har hele tiden vist vilje til NORADs rutiner når det gjelder re- åpenhet rundt denne saken. r» fra NORAD som har størst privat forankring – Dette er positivt og burde vært både når det gjelder penger og ut- gjort tidligere. Jeg mener det burde bredelse, sier Sandro Parmeggiani. være flere evalueringer av alle organisasjonene, sier Parmeggiani. Evaluering i løpet av våren. NO- RADs avdelingsdirektør i Avdeling Er du interessert i utvikling for sivilt samfunn og næringsliv, Else Berit Eikeland, sier at NORAD i både i globalt og lokalt perspektiv? løpet av våren vil foreta en ekstern Norges landbrukshøgskole tilbyr deg et nytt og unikt 2-årig master-program: evaluering av Plan og SOS-barnebyer Development Studies – Poverty, Environment and Collective Action som bistandsaktører. Studiet består dels av fellesemner som er samfunnsfaglig innrettet og har fokus på – Vi har hatt et bra samarbeid sentrale tema innen utviklingsteori. I tillegg omfatter studiet individuelle spesialise- med disse organisasjonene gjen- ringer som du vil kunne velge mellom: nom flere år. En slik evaluering vil I Biodiversity, Genetic Conservation and Biotechnology danne grunnlaget når vi skal vur- I Environmental Technology and Management I Forest Sector Development dere videre samarbeid. Dette er noe I Rural Development, Poverty Reduction and Livelihood Security vi gjør med de fleste nye partnere, I Rural Development Economics sier Eikeland. Hva kreves av deg? Du må ha: – Stiller NORAD strengere krav til – En Bachelor- eller cand. mag.-grad. Plan Norge enn til «gode, gamle» norske – Gode engelskkunnskaper. bistandsaktører? Hva kan du bruke dette til? – Det håper jeg ikke, men slik si- Etter avlagt Master-grad vil du kunne: tuasjonen er kan det være riktig å I Spille rollen som fasilitator i sammenhenger hvor det er behov for kommunikasjon på tvers av fag og kulturer finne en ekstern aktør som kan se I Få jobbmuligheter - hjemme og ute - i offentlig forvaltning, frivillige organisasjo- på blant annet dette. Det viktige er ner, næringsvirksomhet og tverrfaglige utdannings- og forskningsmiljøer at vi må komme over fra synsestadi- I Studere videre under Ph.D.-programmet i utviklingsstudier ved NLH/Noragric. et og over til noe som gir oss grunn- Samarbeid med TV2 har gitt generalse- Søknadsfristen til studiet: 15. april. lag for å si noe om bistandskvalite- kretær i Plan Norge, Sandro Mer informasjon kontakt Noragric, telefon: 64 94 99 50 ten, sier Eikeland. Parmeggiani betydelig økonomisk suk- [email protected], eller http://www.nlh.no/noragric Generalsekretær Sandro Par- sess. Støtten fra det statlige NORAD Eller på NLHs hjemmesider: www.nlh.no . Her finner du også søknadsskjema meggiani i Plan Norge er svært posi- har vært langt mer lunken. (opptak til høyere årstrinn) tiv til en slik evaluering. FOTO: SCANPIX/AFTENPOSTEN/ARASH A. NEJAD 6 . AKTUELT 2/2002 • bistandsaktuelt Valg-observatører får «G» Evaluering: Norsk beredskapsstyrke gjør god jobb, men er for løst organisert

Beredskapsstyrken NORDEM, der over ett tusen nordmenn har deltatt de siste årene, får generelt gode skussmål i en ny evalueringsrapport. Men på minussiden trekkes det fram uenighet og frustrasjo- ner mellom de involverte norske institusjonene.

• CAMILLA SOLHEIM Konsulentene som står bak evalue- G

N ringen mener derfor det er behov I

R for å utarbeide mandat og retnings-

E linjer for driften av den norske be- U

L redskapsstyrken. Det finnes ikke i

A dagens system, der Utenriksdeparte- V mentet står for finansieringen, E mens Institutt for menneskerettigheter og Flyktningerådet har admi- nistrasjonen. Norsk ressursbank for demokrati og menneskerettigheter – NORD- EM – ble etablert i 1993. Gjennom å skaffe til veie kvalifisert norsk personell til internasjonale oppdrag skal man være med å fremme demokra- tisering og respekt for menneskerettighetene. – De har levert det de skulle, til rimelige priser sammenlignet med andre aktører, sier evalueringsleder Valget i Tanzania i oktober 2000 er et av mange parlaments- og presidentvalg de siste årene som har hatt besøk av norske valgobservatører. Bildet Gunnar Olesen til Bistandsaktuelt. viser tilhengere av opposisjonen under et valgmøte på Zanzibar. FOTO: SØRVIS Siden i september i fjor har det danske konsulentselskapet T&B Fortsatt uavhengig. Evalueringstea- rukket å ta stilling til anbefalingene Consult gjennomgått NORDEM-ord- met er opptatt av at UD ikke bør i NORDEM-evalueringen, opplyser HVA ER NORDEM? ningen på oppdrag fra Utenriksde- knyttes tettere til avgjørelsene som både pressetalsmann Karsten Kleps- partementet. tas i NORDEM. vik i Utenriksdepartementet og pro- I Norsk ressursbank for demo- – Den relative uavhengigheten sjektleder Siri Skåre ved Institutt for krati og menneskerettigheter Ikke skriftlig. Han karakteriserer er i seg selv verdifull. Det er viktig at menneskerettigheter. (NORDEM) ble etablert i 1993 NORDEM-programmet som «godt, NORDEM anses som en uavhengig – Vi har startet en prosess, men for å være med å fremme demo- effektivt, fleksibelt og målrettet», institusjon, og ikke som en regje- har på langt nær dratt konklusjoner kratisering og respekt for men- men fleksibiliteten skaper også pro- ringsrepresentant, slik tilsvarende om hvordan vi skal forholde oss til neskerettighetene gjennom å blemer. ordninger gjør i andre land. Det er anbefalingene i rapporten, sier skaffe til veie kvalifisert norsk – Siden NORDEM ble opprettet i Mangel på lettere å gå inn på politisk ømfintli- Klepsvik. personell til internasjonale opp- 1993 har det ikke vært noen ned- retnings- ge områder dersom man oppfattes – Dette er i hovedsak UDs doku- drag. Nordem består i dag av en beredskapsstyrke og en ressurs- skrevne retningslinjer, og det har et- linjer har som en uavhengig institusjon, sier ment, og vi avventer deres interne ter hvert skapt en viss motsetning ’’ Ole Espersen i evalueringsteamet. behandling. Men det er en rekke for- base. etter hvert mellom UD og Institutt for mennes- bedringspunkter vi kan gjøre noe I Beredskapsstyrken adminis- skapt en viss kerettigheter, sier Olesen. Ikke avgjort. Ingen av partene har med selv, sier Siri Skåre. treres av Flyktningerådet og In- UD synes blant annet at Institutt motsetning stitutt for menneskerettigheter, for menneskerettigheter ikke er mellom UD og finansieres av Utenriksdepar- dyktig nok til å rekruttere senior- og Institutt tementet. Ifølge rapporten har personell. Gjennomsnittlig alder på for – Øst-Timor var et vepsebol de mottatt 136 millioner kroner de utsendte ligger på 36 år, ifølge menneske- NORDEM bør unngå komplekse le- lende retningslinjer, avtaler og an- siden starten i 1993. I rapporten. rettigheter. derroller i spesifikke prosjekter. Det svarsforhold mellom NORDEM, UD, NORDEM ble etablert for raskt mener evalueringsteamet etter at de den norske ambassaden på stedet og å kunne sende ut etterspurt per- «Fleksibelt». Evalueringsteamet har sett på hvordan det gikk da FN kan skape. – Men det var et vepse- sonell. Styrken inkluderer valg- mener det er viktig å skape et mini- NORDEM-utsendte skulle være med bol, der samarbeidsproblemer in- observatører, menneskerettig- mum av retningslinjer som alle kan på å bygge opp «Serious Crimes Inve- nad i FN skapte problemer for arbei- hetsovervåkere, etterforskere av være enige om. stigation Unit» – en enhet for å hånd- det, sier evalueringsleder Gunnar grove brudd på menneskerettig- – Den gang Stoltenberg og Ege- tere etterforskningen av grove Olesen til Bistandsaktuelt. Evalue- hetene og rådgivere på valg og land (daværende utenriksminister brudd på menneskerettighetene. ringsteamet så også på NORDEM- demokratiseringsarbeid. Thorvald Stoltenberg og daværende Det gikk ikke som planlagt, og viser arbeidet i Bosnia-Herzegovina og I NORDEM-personell jobber statssekretær Jan Egeland, til fulle hvilke problemer mang- Etiopia hvor erfaringene var gode. mest innenfor multilaterale orga- red.anm.) skapte NORDEM, ønsket nisasjoner som FN og OSSE de en fleksibel ordning. Men i dag (Organisasjonen for sikkerhet og skaper det problemer og det er en Gunnar Olesen, ANDRE ANBEFALINGER: samarbeid i Europa). viss uenighet og frustrasjon om hva evalueringsleder I Ressursbasen drives av Insti- I Utvide NORDEM-ordningen til også å gjelde rekruttering til faste stil- man skal gjøre. I dag vil løsningen i danske T&B tutt for menneskerettigheter. Det linger i internasjonale organisasjoner og FNs juniorekspert-stillinger. på en stridighet føre til frustrasjon Consult. er en oversikt over personer med hos en av partene, sier Olesen. For å I Forbedre evalueringen. I dag skriver delegatene en skriftlig sluttrapport, spisskompetanse som kan være bøte på de små uoverensstem- men den viser ikke presist nok om hva som fungerer godt og hva som ikke relevant for internasjonalt arbeid melsene, foreslår evalueringstea- fungerer. for demokrati og menneskeret- met at man utnevner en styringsko- I Rette opp skattesystem. I dag føler mange delegater det urettferdig at tigheter. mité som består av to representan- de må betale full skatt – også kommuneskatt – når de er på langvarige I ter fra Utenriksdepartementet, og to I 2000 ble det foretatt 140 oppdrag utenlands. Spesielt når for eksempel en UD-ansatt i samme områ- representanter fra Institutt for men- sekonderinger med til sammen de slipper. neskerettigheter og Flyktningerå- 320 månedsverk. Siden starten det. Lederen for styringskomiteen I Skape nettverk. Flere av delegatene savner noen å kunne dele erfaring- har over 1000 nordmenn reist ut på NORDEM-oppdrag. skal ikke komme fra noen av disse ene og opplevelsene med. Nettverk kunne føre til en oppgradert ressursba- tre institusjonene. se. Delegater kunne også gi tilbakemelding om de ønsker å dele erfaring- – En slik styringskomité kunne ene med flere, for eksempel i form av foredrag. (Kilde: Institutt for menneske- sette retningslinjer for arbeidet, og I Strengere tidsramme. Styringskomiteen må finne ut av om man fortsatt rettigheter, Universitetet i Oslo) også fjerne de utsendtes tvil om skal ha en tidsramme på seks måneder, slik at man oppnår en vekselvirk- hvem som er arbeidsgiveren deres – ning til glede for både Norge og «den store verden». I dag reiser flere på uten at man skaper noe mer byrå- langtidsoppdrag, ofte over flere år. krati av den grunn, sier Olesen. bistandsaktuelt • 2/2002 AKTUELT . 7 Får igjen konkurs-penger Misjonsalliansen hadde 100.000 dollar på konto i lokal bank i Ecuador

Et halvt år etter at den statseide banken Filanbanco i Ecuador gikk konkurs får Misjonsalliansen nå igjen rundt halvparten av pengene sine. • CAMILLA SOLHEIM Den norske misjonsorganisasjonen R

O hadde i overkant av 100.000 dollar

D (nærmere én million norske kroner) A på bok – penger som skulle brukes U

C til mikrolån til fattigfolk i havneby-

E en Guayaquil. Før jul fikk hjelpeor- ganisasjonen utbetalt cirka 90.000 kroner, og nå har myndighetene sagt at det skal betales ut 15.000 dollar per konto.

Tre kontoer. – Vi hadde tre ulike kontoer i banken, én med rundt 50.000 dollar på og de to andre med mindre beløp. Hvis alt går etter planen, betyr det at vi til sammen vil få igjen nesten halvparten av det beløpet vi hadde i utgangspunktet, sier Mi- sjonsalliansens stedlige representant Arnt Jerpstad til Bistandsaktu- elt. I august skrev han selv brev til Misjonsalliansens stedlige representant Arnt Jerpstad gleder seg over at «nesten halvparten» av prosjektpengene kan være reddet, tross bank- landets øverste ledere med råd og konkursen i fjor. FOTO: MISJONSALLIANSEN forespørsel om at staten kunne betale ut til fattige det banken hadde hengig av å ha et bankvesen som kan stole mer på landets bankvesen. Jerpstad. Han understreker at bank- innestående. Nå har den ecuadori- fungerer. Samtidig er det viktig å konkursen og de tapte pengene ikke anske staten gitt andre banker stats- sikre våre penger, slik at de kommer Fortsatt håp. Misjonsalliansens har fått konsekvenser for misjonsor- obligasjoner, mot at de tar imot por- de vi skal hjelpe til gode, nemlig de mann i Ecuador har fortsatt tro på Les mer om ganisasjonens lånefond og at heller teføljen til konkursrammende Fil- fattige. I dag settes overføringene fra at organisasjonen skal få igjen de saken! Gjør et ingen av deres lånekunder har tapt anbanco. Norge i en internasjonal bank, og så foreløpig tapte pengene. søk på www. noe. – Bruker dere fortsatt ecuadorianske overfører vi mindre beløp jevnlig til – Hvis alt nå går som planlagt vil bistandsaktuelt. Misjonsalliansen har et budsjett banker for pengeplassering? en lokal bank her i landet. Vi over- vi ha 40.000 dollar innestående. Jeg com på 14,2 millioner kroner (inkludert – Jeg tror det er ekstremt viktig fører aldri større beløp enn det vi er ganske sikker på at vi vil få igjen NORAD-midler) for sitt bistandspro- at man bruker landets finans- trenger for 1-2 uker, sier Jerpstad også de pengene i løpet av en to-tre gram i Ecuador i år, og har søkt om system, fordi et land er totalt av- ,som mener det er synd at man ikke år, selvfølgelig ikke med renter, sier 10 millioner kroner fra NORAD. Avviser kritikk mot fordeling av forskningskroner

Senter for internasjonalt teringene og beslutningsprosessene disin og landbruk ikke fått den vekt- SIU mener NUFU-styret tok derimot blant universitetssamarbeid (SIU) i NUFU-programmet. Det ble gjort legging som en ren norsk priorite- annet hensyn til evalueringer som oppmerksom på at søkerinstitusjo- ring ville ha gitt, heter det i brevet. denne rapporterte om problemer med avviser Universitetet i Oslo ner i Sør og i Norge skal gjøre uav- (Universi- gjennomføring og lite tilfredsstil- sin kritikk mot «nye» NUFU hengige vurderinger og priorite- Beklagelig. Universitetet i Oslo tetets, lende samarbeid. og feil fordeling av forsk- ringer av prosjektene, og at den en- mente at NUFU-styret iverksatte red.anm.) ningskroner til Nord-Sør- kelte institusjons vurdering og prio- plutselige og uforutsette «frys»-til- fortolkning- Ikke fornøyd. Til tross for en sju- ritering skal sendes direkte til tak av samarbeidet i Palestina og siders redegjørelse er Oslo-univer- samarbeidet. en av pro- NUFU. Men NUFU-styret vedtok ikke Mellom-Amerika på grunn av dårli- gramstyrets sitets nye rektor Arild Underdal fort- før et halvt år senere hvordan de ut- ge erfaringer med det institusjonel- satt ikke fornøyd med hvordan valg vedrø- • CAMILLA SOLHEIM lyste prinsippene og kriteriene skulle samarbeidet og på grunn av poli- NUFU-styret har håndtert fordeling- I en redegjørelse til Universitets- og le operasjonaliseres, noe SIU mener tisk uro. rende en. D

N høgskolerådet, som er videresendt burde vært gjort. I brevet roser SIU – SIU mener denne fortolkning- Palestina og – Vi har framført kritikk på pro-

A til Universitetet i Oslo svarer SIU på NUFU-styret for å ha latt Sør-institu- en av programstyrets valg vedrø- Mellom- sedyre og substans i fordelingen, og T

S den sterke kritikken som daværende sjoners vurdering og prioritering rende Palestina og Mellom-Amerika Amerika er vi har nå fått et svar på den kritik- I rektor Kaare R. Norum framførte i spille en avgjørende rolle i styrets er urimelig. Men vi ser at Program- ken. Selv om vi ikke synes at brevet B urimelig.

S oktober i fjor. Han kritiserte NUFU- utvelging av samarbeidsprosjekter. styrets bruk av begrepet «frys» i refe- svarer helt på den kritikken vi reiser, G styret for feil fordeling i program- ratet lett kan misforstås, og bør be- SIUs brev til Univer- så er vi nå innstilt til å forsette dis- N I mets nye femårsperiode. Flere store enn mange små. Norum klages, skriver Brautaset. sitets- og høgskole- kusjonen fremover. Men det er for N kritiserte også NUFU-styret for å hal- rådet. sterkt å si at vi er fornøyd, for en del K

S Rettet opp svakhet. I slutten av no- vere antall prosjekter. Porteføljen i av disse problemene er høyst reelle

R vember møttes ledelsen ved fire uni- andre programperiode var totalt 99 fortsatt, sier Underdal som under- O versiteter og fem høyskoler samt re- prosjekter, mens det i inneværende streker at de vedtak NUFU-styret har F presentanter fra ledelsen i SIU og programperiode hittil er innvilget NUFU-SAKEN: gjort, er gjort, og kan ikke omgjøres. Universitets- og høgskolerådet for å 50 prosjekter. I tillegg tenker man at I NUFU er Universitets- og høyskolerådets program diskutere veien videre. SIU viser til rundt 12 nye prosjekter vil bli innvil- «Solid og ryddig». NUFUs styrele- at bakgrunnen for tildelingen og get i år. for utviklingsrelatert forskning. Senter for internasjo- der Rune Nilsen mener at SIU har ut- det «nye» NUFU er evalueringen av – Det bør også nevnes at det så nalt universitetssamarbeid (SIU) administrerer pro- ført en grundig gjennomgang av programmet som ble foretatt i 2000. langt i 3. periode er gitt bevilgning- grammer for støtte til internasjonalt samarbeid hele programmets profil, og er for- Den pekte på to fundamentale svak- er til flere store nettverksprosjekter. mellom utdannings- og forskningsinstitusjoner på alle nøyd med utfallet. heter – en mangelfull tilrettelegging Disse er mer ressurskrevende enn nivå. NUFU-styret fordelte i september 2001 254 Når vi har lagt så stor vekt på for Sør-institusjonenes innflytelse prosjekter med to parter, skriver millioner forskningskroner for de neste fem årene. Sør-institusjonenes vurderinger og over beslutningsprosessen i NUFU SIU-styreleder Knut Brautaset i rede- I Oslo-rektor Kaare R. Norum karakteriserte forde- tatt dem på alvor, så er det godt å få og den svake institusjonaliseringen gjørelsen, som mener at NUFU-pro- lingen som «et alvorlig tilbakeslag for institusjonenes aksept på det. Vi er nå enda tryggere av NUFU-samarbeidet i Norge og i grammet fortsatt favner bredt. No- Nord-Sør-engasjement» og ba Universitets- og høy- på at vi har hatt en riktig og god ar- Sør – som NUFU i den nye program- rum var også bekymret for at NUFU skolerådet om å ta initiativ til en gjennomgang av den beidsmåte. Jeg er litt lei meg for den perioden har forsøkt å rette på. hadde endret den faglige sammen- inneværende søknadsrunden og beslutningsprosesser profileringen saken fikk i media og setningen. i NUFU. Norum kritiserte NUFU-styret for å halvere blant annet i Bistandsaktuelt, fordi Vurdere uavhengig. SIU mener at – Det er likevel riktig å si at ved antall prosjekter, kutte samarbeidet med Mellom- det skal ikke mye til av mistenkelig- institusjonene i invitasjonsbrevet systematisk å gi institusjonene i sør Amerika og Palestina og for å endre den faglige gjøring før noen tenker at det ikke som ble sendt 21. november 2000 ble større innflytelse på utvelgelse av sammensetningen. er røyk uten ild, sier Nilsen. gjort oppmerksom på de nye priori- prosjekter, har fagområder som me- 8 . AKTUELT 2/2002 • bistandsaktuelt Ambisiøs plan mot fattigdom Utviklingsministeren lover mer bistand til «vaktbikkjer» og landbruk

Regjeringen går til kamp mot «sitte i førersetet». – I de fleste av våre samarbeids- fattigdom med en omfat- land har landene enten laget nasjo- tende handlingsplan for ar- nale handlingsplaner eller er i ferd beidet fram mot 2015. med å lage slike. Vårt arbeid vil ta utgangspunkt i disse nasjonale hand- Utviklingsminister Hilde lingsplanene i tillegg til FNs millen- Frafjord Johnson signaliserer niumsmålsettinger og OECD/DACs blant annet økt vektlegging retningslinjer for fattigdomsreduk- av primærnæringene, styr- sjon, sier Frafjord Johnson. Regjeringen vil derfor fortsette å king av «vaktbikkefunksjo- fase ut prosjektstøtte til fordel for ner» som media, samt en sektorprogrammer. styrking av finansforvaltning- – Vi vil dessuten øke fokuset på å styrke sivilsamfunnet og såkalte en i mottakerlandene. «vaktbikkjefunksjoner» som media, riksrevisjon, ombudsmannsord- • LIV RØHNEBÆK BJERGENE ninger, politiske partier. Mediene i Handlingsplanen legger stor vekt på Sør må styrkes slik at de kan bli det K

K viktigheten av giverkoordinering, nyttige og kritiske korrektivet til I

T og utviklingsministeren var klar på myndighetene som de er ment å I

L at det ikke er meningen at Norge være, forteller Frafjord Johnson.

O skal påta seg alle oppgavene planen P tar opp. Sentralt i S Menneskerettigheter.

D – Handlingsplanen skal være et handlingsplanen, forteller utvik-

N levende dokument – en kilde til in- lingsministeren, er også fokuset på A

T spirasjon. Hva Norge skal bidra med rettigheter – inspirert av den indiske

S i hvert enkelt land avhenger av hva økonomen og filosofen Amartya I

B mottakerlandet ønsker og hva an- Sen. dre givere gjør. Vi skal gå inn der – På dette feltet går denne pla- hvor Norges innsats kan innebære nen lenger enn de fleste liknende en merverdi, sier Frafjord Johnson. dokumenter rundt om i verden. Mangel på menneskerettigheter be- 1 prosent innen 2005. Ifølge utvik- grenser utviklingen, sier Frafjord lingsministeren skiller denne hand- Johnson og forteller hvordan regje- lingsplanen seg fra den forrige fat- Afrikanske journalister – her i protest mot zimbabwiske presselover – er blant de som kan bli tilgodesett ringen vil at menneskerettigheter tigdomsstrategien som ble lagt fram med mer støtte fra norsk bistand i årene framover. FOTO: SCANPIX/ROB COOPER, AP skal være en integrert del av utvik- i desember 2000 på flere områder: lingsarbeidet. – Den er for det første mer omfat- – Vi vil derfor støtte opp om insti- tende – nesten dobbelt så lang – i til- Hun mener også at de rike land – Flere land må oppfylle kravet tusjoner som kan beskytte mennes- legg til at det er en god del ulikheter har for stor makt og innflytelse i Ver- om å bruke 0.7 prosent av bruttona- kerettighetene og styrke det sivile i vektlegging, sier Frafjord Johnson densbanken, IMF og OECD. I hand- sjonalinntekten til bistand. Norge samfunnet, sier hun. og ramser opp de viktigste punk- Norge skal lingsplanen heter det seg at «Norge vil presse på for at flere skal komme tene: gå inn der skal arbeide for en videreutvikling med i «G-0.7», sier utviklingsministe- Vil evalueres. Hilde Frafjord John- – Handlingsplanen går gjennom hvor norsk og forbedring av det internasjonale ren. son sier at regjeringens handlings- politikkområdene for en helhetlig ’’ organisasjonssystemet og for at fat- Hun sier at også videre gjeldslet- plan også skal være et levende doku- sørpolitikk. Videre tallfester rappor- innsats kan tige land skal få sine interesser bed- te fortsatt vil være en hjertesak for ment i den forstand at framdriften i ten at den norske bistanden skal innebære en re ivaretatt». Norge, men understreker at slik planen skal evalueres to til tre gang- økes til 1 prosent av brutto nasjonal- merverdi. hjelp ikke vil bli gitt til land som be- er fram mot 2015, for å se hvordan inntekten innen 2005 og at det er et Ønsker dobling. For å nå FNs millen- finner seg i en konflikt. planen bidrar til å nå FNs millenni- mål også å øke andelen som går til niumsmål om en halvering av fattig- – Først må det på plass en frede- umsmål. de minst utviklede landene til 40 dommen innen 2015 mener regje- lig løsning, understreker Frafjord – Vi vil derfor utarbeide nasjona- prosent av den totale bilaterale bi- ringen at verdens totale offentlige Johnson. le måleindikatorer som kan bidra til standen, sier Hilde Frafjord John- bistand må dobles – fra dagens 45 å måle resultatoppnåelsene. Dette son. milliarder dollar til 100 milliarder «I førersetet». Statsråden legger er viktig. Vi vil bli evaluert! sier Fra- Hun trekker også fram hvordan dollar. stor vekt på at mottakerlandet skal fjord Johnson. rapporten vektlegger næringsutvik- ling i sør, og da særlig primærnæ- ringene. – Handel og investeringer er nøk- Hilde Frafjord – For lite rettighetsbasert, sier Sommerfeldt kelen til utvikling. De rike landenes Johnson, utviklings- politikk på dette området må sam- minister Allerede under paneldiskusjonen Han mener likevel at planen er ansvarliggjøres. svare bedre. Den norske regjeringen etter at regjeringens handlingsplan for lite rettighetsbasert. – Det er nemlig ikke de fattige vil fra og med 1. juli i år innføre ble lagt fram, tok deltakerne utvik- – Menneskerettigheter bør være som er problemet, men de rike. Når nulltoll på alle varer fra de fattigste lingsministerens oppfordring om at et mål for utvikling, ikke en inte- vil mektige organisasjoner som Ver- landene, og særlig vil vi arbeide for å planen skal være et levende doku- grert del av utviklingen slik det he- densbanken og for eksempel FNs ut- øke markedsadgangen for land- www.odin.dep.no ment som skal bidra til diskusjon. ter i handlingsplanen. Jeg mener at viklingsprogram begynne å rappor- bruksprodukter, forteller Frafjord /ud/norsk/publ/ – Dette er første gang det er blitt planen kunne vært klarere på dette tere om menneskerettighetsover- Johnson, som legger vekt på at Nor- handlingsplaner/ lagt fram en plan for en helhetlig sør- punktet, sier Sommerfeldt. grep som følge av sin politikk til FNs ge vil forsøke å bidra til å øke de fat- politikk, og er derfor et svært viktig Generalsekretæren i Kirkens høykommisær i Geneve? spør Som- tige landenes innflytelse i fora som dokument, sier generalsekretær i Nødhjelp etterlyser også hvordan de merfeldt. Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Kirkens Nødhjelp Atle Sommerfeldt. rike og velstående i større grad kan – Plan uten prioritering, mener ECON-forsker

• GUNNAR ZACHRISEN viklingspolitikken. Videre framhe- målene som planen trekker opp, er viktigste vekstfaktor. Erfaringer ty- Regjeringens handlingsplan har ver planen 22 ulike sentrale oppga- motstridende. Dessuten mener der på at det er liten sammenheng mye positivt i seg, men mangler ver og mål. Schreiner at så mange og detaljerte mellom hvilke land som har motatt konsentrasjon og prioritering, me- – Her sies det ingenting om hvil- mål tolkes som så sterke føringer fra bistand og hvilke land som ha hatt ner ECON-forsker Per Schreiner. Han ke utfordringer eller oppgaver som givernes side at de går på bekost- rask økonomisk vekst. For eksempel kommenterte nylig et av de siste ut- er viktigst, eller hvilke oppgaver ning av målet om at «mottakerlan- er det gitt forholdsvis lite bistand til kastene til handlingsplan overfor re- Norge særlig vil gå løs på, sier dene selv skal avgjøre». Spesifikke «suksessland» som India og Kina – to gjeringens rådgivende utvalg for re- Schreiner. målsettinger knyttet til kvinner, land som både har hatt en sterk sultater i utviklingspolitikken. Selv om den endelige versjonen miljø og primærnæringer kan være vekst og som har klart å få store mas- Schreiner, som tidligere har av planen har tatt opp i seg noe av eksempel på dette. ser ut av elendighet, sier Schreiner. vært en av finansdepartementets kritikken fra ham og det rådgivende Den erfarne ECON-økonomen Han nevner også de samme to lan- sentrale tenkere bak regjeringens utvalget, fastholder han likevel ho- savnet også en overgripende filosofi dene som eksempler på land som langtidsprogrammer, viste til at vedpunktene i sin kritikk. Han adva- bak handlingsplanen. ofte har latt være å følge de rådene handlingsplanen nevner tilsammen rer mot å tro at man kan få «i pose – Bistand er viktig, men vi må se i som har vært gitt av Verdensbanken 13-14 ulike «store utfordringer» i ut- og sekk», og viser til at enkelte av de øynene at bistandsmidler ikke er og Det internasjonale pengefondet. bistandsaktuelt • 2/2002 REPORTASJE . 9 Mobilsuksess i Bangladesh Telenor tjener allerede gode penger på satsingen i Sør-Asia

DHAKA (b-a): Mer enn 70 prosent av markedet, mer enn en halv million kunder og et netto overskudd på flere hundre millioner kroner. Det er status for mobiltelefo- niselskapet GrameenPhone etter fem års drift. Telenor eier 51 prosent av selskapet.

• I BANGLADESH: BIBIANA DAHLE PIENE «Celebration point» står det med sto- R

Ø re bokstaver over inngangspartiet til

S GrameenPhones nye, futuristiske

høyhus i et av Dhakas bedre strøk.

G Og for det halvt Telenor-eide selska- N

I pet kan det nok være grunn til å fei- L re. K I – Vi har hatt et ekstremt bra re- V

T sultat, skryter administrerende di-

U rektør Ola Ree. S – Mange spør hvordan vi kan dri- G

N ve i Bangladesh, vi må jo tape peng- I er? Men her er det mye større mulig- R heter for fortjeneste enn det vi Æ finner i Norge, mener Ree. N

Pene tall. Mens hovedeier Telenor i år kan notere seg for et historisk re- kordoverskudd, kan også Grameen- Phone vise et entydig positivt regn- skap: De siste par årene har selskapet nær tidoblet antall kunder til mer enn en halv million, og holder nå 71 prosent av markedet. Allerede i 2000, bare tre år etter oppstarten, ble røde tall i regnskapet vendt til et Laili Begum (27) lånte penger til mobiltelefon gjennom kvinneprosjektet Grameen Telecom i 1997. Nå leier hun den ut til de andre innbyggerne i overskudd på rundt 30 millioner landsbyen Phatira, FOTO: SCANPIX/VG kroner. I fjor kunne selskapet notere en netto fortjeneste på hele 225 mil- arder kroner. Det gjør selskapet til og avdragsfrihet frem til 2004, deret- god butikk for Grameen Phone: Si- lioner. en av de største investorene i privat ter 3,4 prosent rente. den telefonene brukes flittig av – I fjor betalte vi 27 millioner sektor. Lånet skulle først og fremst bru- landsbybefolkningen, kan selskapet kroner i skatt. Det gjør oss til en av – Det meste av utstyret må kjø- kes til å finansiere et samarbeids- notere en månedlig profitt på 225 de største skatteyterne i Bangladesh, pes i utlandet. Men vi forsøker så prosjekt med Grameen Bank om å gi kroner per telefon – eller 24 millio- sier Ree. langt det er mulig å utnytte lokale subsidierte telefoner til landsby- ner kroner i året totalt. leverandører, for eksempel til å byg- Her er det kvinner, såkalte «village phone ladi- – Dette er ikke lenger et risikopro- Skjær i sjøen. Men under glansbil- ge tårnene til basestasjonene, fortel- mye større es», som gjennom å leie ut telefonen sjekt. Når dere tjener så bra, trenger dere det ulmer en konflikt om profitten. ler Ree. ’’muligheter kunne skape seg en næringsvei. da et subsidiert lån fra NORAD? Den andre hovedaksjonæren i Gra- På lønningslisten har Grameen- for fortjenes- Da Bistandsaktuelt omtalte pro- – Det har vi ingen skrupler med. meenPhone, Grameen Telecom, har Phone nær et halvt tusen ansatte. te enn det vi sjektet i 1998 var det imidlertid lite å Lånet er jo dessuten brukt til å byg- store økonomiske problemer. Også dette tallet øker fra år til år. finner i skryte av på den fronten. Men de sis- ge opp landsbytelefon-prosjektet, – Dersom vi hadde fått ut vår del Norge. te årene har utviklingen skutt fart sier Ola Ree. av overskuddet ville vi vært reddet, 9000 landsbytelefoner. Grameen- også her. I dag er mer enn 9000 Ordningen med å gi subsidierte sier direktør Fahridul Huq til Bi- Phone er finansiert gjennom lån på landsbykvinner med i prosjektet, lån ble for øvrig lagt ned 1. januar i standsaktuelt. i alt 45 millioner US dollar (ca. 400 1500 flere enn målsettingen. Og de fjor. Årsaken er at man anser subsi- Men det avvises kontant av le- millioner kroner) fra utviklingsban- blir sponset, forsikrer Ree. diering for å være konkurransevri- delsen i GrameenPhone. kene IFC (Verdensbanken), Asian De- – Hver landsbykvinne blir subsi- dende, sier direktør Per Emil Lindøe – Foreløpig blir det ikke snakk velopment Bank (ADB), Commonwe- diert med nærmere 3000 kroner i i NORFUND. om å ta ut noe overskudd, konstate- alth Development Corporation oppstartingsstøtte, opplyser han. – Vi kan i stedet gå inn med risi- rer Ola Ree. (CDC) og NORAD, samt tilskudd fra Det betyr nærmere 27 millioner kokapital. Men det skjer på kom- Derimot blir hele overskuddet aksjonærene på rundt 180 millioner kroner i subsidier. Også månedsav- mersielle vilkår: Går prosjektet bra reinvestert i nytt utstyr. Bangladesh kroner. giften og tellerskrittene er kraftig skal vi ha vår del av fortjenesten. Det er fortsatt et u-land i mobilteknolo- NORAD har gitt i alt 75 millio- subsidiert. er jo ingen grunn til å subsidiere gisammenheng, og GrameenPhone ner kroner i lån og garantier, på Ola Ree, adm.dir. gode forretningsforetak, sier Lin- har så langt investert nær 1,5 milli- svært gunstige betingelser: Rente- GrameenPhone Bra butikk. Men samtidig er dette døe.

Seksuelle overgrep mot flyktningar Vitnesbyrd frå flyktningar i tre afri- gransking av saka. UNHCR og Redd joriteten av barna vi snakka med sa tilsette i humanitære ikkje-statlege P L kanske land viser misbruk gjort av Barna si etterforsking erklærer at Som bytte dei kjende til minst eitt anna barn organisasjonar. I dei tre landa som E J bistandsarbeidarar som represente- vold og seksuell utnytting ser ut til å for sex, blei som var involvert i slik utveksling», blei besøkt, var arbeidarar i organ H

rer meir enn 40 organ og organisa- vere utbreidd i samfunna dei besøk- seier rapporten. Barna ser det ofte frå internasjonale og lokale ikkje- jenter under R sjonar, ifølgje FNs høgkommissær te i Guinea, Liberia og Sierra Leone. som det einaste alternativet for å få statlege organisasjonar i tillegg til 18 år gitt

Æ for flyktningar (UNHCR). Etterforskingsteamet består av tak i mat eller dekke andre nødven- FN-organ, rapportert til å vere dei

T Juan Martinez, talsmann for den ein representant frå kvar av dei to kokeolje, dige behov, inkludert ressursar for vanlegaste gjerningsmennene for I

N internasjonale Røde Kors-komiteen organisasjonane, i tillegg til ein uav- kveite, utdanning. Dei fleste av offera er seksuelle overgrep mot barn, «ofte A (ICRC), melder at institusjonen hans hengig konsulent. Dei intervjua plastikkfat, ungdommar mellom 13 og 18 år. med bruk av humanitær hjelp og te- M sender ut ei klar fordømming mot 1500 barn og vaksne og mottok in- medisin, Gjerningsmennene er som regel nestar som skal vere eit gode for U slike uakseptable handlingar som formasjon om alvorleg misbruk ut- menn med relativt stor makt og inn- flyktningar, som verkemiddel i ut- H transport, skadar spesielt sårbare menneske. ført av 67 individ, som arbeider for verknad, har tilgang til varer og te- nyttinga.» Som bytte for sex, blei jen- Ives Bellego, talsmann for Leger organ og ikkje-statlege organisasjo- lån, utdan- nester, eller har høg inntekt, ifølgje ter under 18 år gitt kokeolje, kveite, uten grenser (MSF), uttrykte sinne nar som tilsynelatande skal verne ningskurs og etterforskingsgruppa. plastikkfat, medisin, transport, lån, omkring overgrepa, og sa at MSF, flyktningar og fordrivne. fagleg opp- Denne relativt velståande eliten utdanningskurs og fagleg opplæ- som var omtalt i rapporten til «Bytte av sex for pengar eller gå- læring. inkluderer FN-personell, medlem- ring, seier rapporten. UNHCR, ville gjennomføre ei intern ver ser ut til å vere utbreidd, og ma- mer av fredsbevarande styrkar og 10 . BAKGRUNN 2/2002 • bistandsaktuelt 50 år med bistand. Men hva skaper utvikling?

AV HALLE JØRN HANSSEN

oen grunnleggende erfaringer E I preger min holdning til bi- R stand og utvikling. Jeg er O N

T født i fattig-Norge. Jeg lever 65 år sei- S

I nere i verdens mest velstående land.

H Jeg fikk trass i et dårlig materielt utgangspunkt en meget god utdannelse. Jeg har mesteparten av de siste 40 år arbeidet med solidaritets- og utviklingsoppgaver, støttet frigjø- ringskamp, vært bistandsadminis- trator og journalist med arbeidsopp- drag i nærmere 90 land. I alt dette går tankene ofte tilbake til vår egen historie. De første tiltak for et offentlig helsevesen kom med bylegen i Bergen i 1606. 123 år seinere fikk vi den første offentlige legestillingen på landsbygda. Like etter 2.verdenskrig fikk vi Helsedi- rektoratet og en landsomfattende helse og sosialtjeneste. De første spede tiltak for et offentlig skolevesen kom i 1537, men det varte helt til første del av 1800- tallet før lover og ordninger var så pass gode at de fleste barn kunne gå i skole. Det norske samfunn opplevde etter hvert i løpet av 1800-tallet en stor kulturell og kunstnerisk utvikling. I 1814 fikk vi som et av de første folk i Europa en grunnlov som fastslo verdiene og prinsippene for et demokratisk samfunn. Men den økonomiske vekst var liten, og utviklingen gikk sakte. Fra 1814 til 1914 rømte nærmere 1 million mennesker Norge som økonomiske f lykt- ninger. De så ingen framtid her. Tanzanias landsfader Julius Nyerere var for mange nordiske sosialdemokrater selve symbolet på at det var håp for Afrika. I de siste 40 år har vi så opplevd FOTO: NORAD-ARKIV/TORE J. BREVIK en utvikling som har gitt oss stor materiell velstand og sosial trygg- vikling og demokrati i dag enn det har vært en del av politikken i del- het. var i det norske samfunn i de siste norsk bistand – 50 år staten i mer enn 100 år, og folk flest Hva vil jeg med dette? Jeg har par hundre år. har et sosialt og helsemessig trygg- minst to hensikter. Den ene er at jeg den fattige del av verden som preges hetsnett som fungerer i hverdagen. vil fortelle noe grunnleggende om obelprisvinneren i økonomi av en aktiv og human stat som er de- Målet om folkeskole for alle i Kerala at utvikling tar tid. Den andre er at høsten 1999 var Amartya Sen mokratisk, som vil borgernes beste, ble nådd på 1960 tallet, og utvikling- jeg er lei av all sutringen over at det N fra India. I boka «Develop- som vil fordele og som har fått dette en av demokratiet og sikringen av går så dårlig med bistands- og utvik- ment as Freedom» argumenterer til. Han fant dette i delstaten Kerala i grunnleggende menneskeretter har lingsarbeidet. Dels har man glemt han tungt for at de menneskelige India. Han konstaterer at folk flest i 50 vært en del av den politiske hverdag læringen fra norsk historie. Dels sy- grunnbehov knyttet til helse og ut- Kerala fortsatt har lav gjennomsnitt- ÅR i over 50 år. nes man å vite lite om hvor kompli- danning må være på plass før man sinntekt, ca 8000 kr. i året, men også sert utvikling av et samfunn er. Det kan få en utvikling som er bærekraf- at gjennomsnittlig levealder i Kera- a Arbeiderpartiet i 1949 vedtok er mye vanskeligere for fattige folk i tig og demokratisk. Sen har lenge la på 74 år, er høyest i den fattige del norsk tilslutning til NATO, fattige land å skape bærekraftig ut- vært på leting etter et samfunn i av verden. Offentlig helsetjeneste D var beslutningen forankret i erfaringen fra 1940, den andre ver- denskrigen og situasjonen i et Euro- pa der jernteppet var trukket ned. Men vedtaket var samtidig et brudd Bistanden og Norge med nøytralitetspolitikken og med nye tanker om brobygging mellom AV HALLE JØRN HANSSEN tikk overfor land med konflikt og nere i land i sør som omfatter flere øst og vest. Det ble av mindretallet i Det begynte med Indiafondets se- krig. Utenriksledelsen trengte nye hundre lærere og studenter. Forsva- partiet også opplevd som en svek- kretariat i 1952. I 1962 fikk vi Sekre- norske partnere. Begrepet «den nor- ret har etter hvert fått oppgaver i kelse av støtten til FN. tariatet for norsk utviklingshjelp ske kanal» ble etablert, og noen få land med konflikt og krig som gjør Følgelig ble det behov for å bygge som i 1968 ble til Direktoratet for norske frivillige organisasjoner og at også dette er blitt en del av helhe- en politisk bro til mindretallet og norsk utviklingshjelp, NORAD. Som- uavhengige institusjoner ble part- ten. Næringslivet og industrien er venstresida. Denne broen skulle meren 1983 fikk vi med utvidelsen nere i gjennomføringen av den nye med på måter som ingen kunne være bistandspolitikk bygget på av Willoch-regjeringen vår første bi- politikken. Dette førte til en sterk forestille seg for bare 25 år siden. I 1952 reis- internasjonal solidaritet og støtte til standsminister, Reidun Brusletten. vekst i overføringene til frivillige or- Mest iøynefallende er Norsk Hydros te en norsk FNs arbeid. Departementet for utviklingshjelp ganisasjoner og uavhengige institu- og Statoils engasjement i Angola. delegasjon India, den nye selvstendige sta- (DUH) ble opprettet i 1984, og NO- sjoner. Disse store industriutviklingspro- til Kerala. ten i Sør-Asia basert på Gandhis RAD ble en intern del av dette. Høs- Den gang man etablerte India- sjektene har utfordringer for Norge ikke-voldslinje og statsminister Neh- ten 1990 bestemte Syse-regjeringen fondet arbeidet 5-6 mennesker der. som partner i internasjonalt utvik- Reisen endte rus sosialistisk demokratiske poli- at DUH skulle nedlegges, at NORAD 15 år seinere da NORAD ble etablert, lingsarbeid som trenger mer drøf- med en avta- tikk, ble den første partner. skulle reetableres som et eget eks- var det 20-30 mennesker som arbei- ting. le om bi- I 1952 reiste en norsk delegasjon ternt direktorat, og at bistandspoli- det hjemme mens tallet på bistands- Nærmere 50 000 nordmenn har stand til ut- til India. Reisen endte med en avtale tikken bedre skulle samordnes med eksperter og fredskorpsere var bety- siden Indiafondets dager på en eller vikling av med myndighetene i Kerala om bi- den øvrige utenrikspolitikk. delig flere. I dag, 50 år etter, er det annen måte gjort en jobb ute i inter- fiskeriene og stand til utvikling av fiskeriene og På 1970-tallet spilte norske frivil- flere hundre som arbeider med ut- nasjonalt utviklingsarbeid. Om lag helsevese- helsevesenet. Samme år bevilget lige organisasjoner liten rolle i viklingstemaer i UD og NORAD og i like mange offiserer og soldater har Stortinget 10 millioner kroner til gjennomføringen av norsk bistand. de norske integrerte ambassadene. vært på FN og lignende oppdrag ute. net. samarbeidet, og året etter gjennom- Men vinteren 1984 konstaterte bi- De frivillige organisasjonene som Det betyr over en periode på 50 år førte man Folkeaksjonen for India i standsledelsen at betydelige bi- arbeider med lignende oppgaver om lag 100 000 mennesker. Ingen et Norge som fortsatt var preget av standsmidler var ubrukt fra året før, har til sammen enda flere ansatte kunne i begynnelsen forestille seg gjennoppbygging og fattigdom, og og at de frivillige organisasjonene hjemme mens de ute i sine pro- at det skulle bli slik, men for det en befolkning som visste lite om In- hadde uutnyttet kapasitet som bur- grammer og prosjekter sysselsetter norske samfunn er dette en erfaring dia. Det ble like fullt samlet inn de brukes. Noen år seinere var uten- mange tusen arbeidere, de aller fles- som har vært god. Den har gjort mellom 3 og 4 millioner kroner noe riksminister Stoltenberg og statsse- te lokalt ansatte. Våre universiteter Norge mer internasjonalt, kulturelt som godt tåler sammenligningen kretær Egeland i førersetet når det og andre høyere læresteder har rikere og mer åpent mot den store med våre årlige tv-innsamlinger i gjaldt utformingen og gjennomfø- forskningsprogram og undervis- verden. dagens velstands-Norge. ringen av viktige deler av norsk poli- ningstilbud i samarbeid med part- Samarbeidet med Kerala varte i bistandsaktuelt • 2/2002 BAKGRUNN . 11 ing?

har ikke møtt en nordmann i Kerala utvikling av. Når Tanzania bruker gjennom 20 år som har fortalt oss tre ganger så mye på å betjene sin om dette. gjeld som det bruker til undervis- Denne viktige kritikken av norsk ning, helse og sosiale tjenester, så bistand har noe allmenngyldig over blir det en barriere for utvikling. seg. Vi har vært tilbakeholdne når Når OECD-landene kan «feire» det gjelder å dele hva vår historiske sitt eget kollektive bistandsjubi- erfaring skulle ha lært oss om poli- leum på cirka 40 år med rekord i lav tisk utvikling og samfunnsbygging i bistand, 2,4 promille i gjennom- Norden. snitt, så blir det heller intet bidrag til kampen mot verdens fattigdom orsk bistand begynte i land i og for en bærekraftig utvikling. Fra Sør-Asia, men rettet deretter starten av 1980-årene presset Det N oppmerksomheten mot det internasjonale pengefondet og Ver- østlige og sørlige Afrika. I begyn- densbanken med Reagan og That- nelsen var det et samspill mellom cher som yppersteprester, de fattig- de nordiske landene, og vi var mo- ste og svakeste utviklingsland til dellsamfunn for mange visjonære økonomiske strukturtilpasnings- ledere i Sør. Det gjaldt i første rekke programmer som radikalt svekket Kenya, Tanzania og Uganda, men et- statens evne til å lede samfunnsut- ter hvert ble det også et nordisk sam- viklingen. Det mangler troverdig do- arbeid om viktig støtte til frigjø- kumentasjon på at dette var vellyk- ringskampen i Det sørlige Afrika og ket politikk. Tvert imot, i de verste deretter til landene i området etter tilfellene var den en ren fiasko med Å erstatte den gamle kystfiskeflåten med større og mer moderne havgående fartøyer var et av målene for hvert som de ble frie. produksjon av massefattigdom og norsk fiskeribistand til Kerala. FOTO: NORAD-ARKIV I løpet av 1980-årene ble også samfunnssammenbrudd som resul- Mellom-Amerika et viktig område tat. for norsk bistandsinnsats, og i 1990- Det lille landet Botswana i Det årene landene på Balkan og de pa- sørlige Afrika har samtidig en helt lestinske områdene. annen historie å berette. Her har det Bistand eller utviklingshjelp har vært bra styresett, og det har fått aldri alene, og vil aldri alene, løse mye bistand. Landet har samtidig noe problem i noe land, men er et viktige mineralresurser som dia- viktig bidrag i helheten når private manter og stor kjøttproduksjon som investeringer, bytteforholdet i inter- Botswana har fått godt betalt for i nasjonal handel og godt styresett det internasjonale markedet. For 35 virker sammen på en konstruktiv år siden var Botswana på listen over måte. Det å skape bærekraftig utvik- verdens fattigste land. Nå er Botswa- ling er et samspill gjennom tid og na et mellominntektsland med en mellom mange krefter i eget sam- bra levestandard for folk, og bistan- funn. Det gjelder framfor alt den po- den er nesten helt avviklet. litiske viljen og dermed evnen til ressursfordeling og prioritering av il slutt. Noen ord til om Tanza- satsningsområder. Et samfunn som nia. Ikke noe land har fått mer forsømmer prioriteringen av barn, T bistand fra Norge. Noen av pro- ungdom og utdanning har neppe sjektene vi har vært medansvarlig noen sjanser. Det samme gjelder for for, har utvilsomt gått galt. Men nor- grunnleggende helsetjenester samt ske reaksjonære populister har har- i dag kampen mot hiv/aids. Uten at selert med ytringen: «Hva du evner, disse basispilarene i samfunnsbyg- kast av – i det indiske hav,» som en gingen er på plass, hjelper det lite billig og lettvint beskrivelse av vårt med tung fysisk infrastruktur, og bidrag til utvikling i Tanzania. man greier heller ikke å få til demo- Mange har for lengst glemt at krati, økonomisk vekst og bærekraf- Tanzania ved uavhengigheten i 1963 tig utvikling. bare hadde omkring 20 mennesker Disse forhold påvirkes hele tiden med akademisk utdanning, og at og stadig mer i globaliseringens landet trass i dette i løpet av de neste tidsalder av også internasjonale for- 15 år maktet å øke lese, skrive og reg- hold enn de som er nevnt ovenfor, i neferdigheten i befolkningen fra 20 første rekke spekulasjonsøkonomi- til 90 prosent. Man var opptatt av å en og utviklingslandenes gjeldsbyr- utvikle nasjonal kultur og kunst, og de. man fikk mye til. I den samme perio- Det er dokumentert at mye er den utviklet man en politisk kultur blitt bedre for mange i bistandens som har vist seg å ha stor verdi i sei- Mens fiskerisatsingen i Kerala var langt fra å være vellykket, gikk det langt bedre meget korte 50-årige historie (50 år nere år. Etter 25 år konkluderte den med prosjekter innenfor helse og familieplanlegging. FOTO: NORAD-ARKIV/PER L. NILSSON ikke er mer enn et lite punktum på politiske ledelsen med at ettpartis- den historiske tidslinje). Men samti- taten var en dårlig løsning og dig står det fast at gapet mellom de gjennomførte en politisk endrings- 20 år, og det ble i alt brukt 120 milli- derne som ennå husket det norske 20 prosent fattigste og de 20 prosent prosess til flerpartistyre som de al- oner kroner. nærværet, hva som var det viktigste rikeste i verden aldri har vært større dri har fått skikkelig kreditt for. Bistandsinnsatsen i Kerala har som nordmennene hadde bidratt enn i dag. Når det er blitt slik, er det Det samme gjaldt for landets so- alltid vært omstridt, og kritikerne med. De snakket litt sammen, og så fordi dagens internasjonale økono- sialistiske økonomiske eksperiment har hevdet at nesten alt som ble kom svaret som var uventet. – Det al- miske system produserer ulikhet og med staten og det offentlige som gjort fra norsk side, var bortkastet. ler viktigste nordmennene bidro dermed stadig større urettferdighet. nesten eneaktør. Det var heller ikke Jeg har hatt flere besøk i Kerala og med var arbeidsmoralen, at de ikke Mange har Selv om tallene varierer fra år til år, vellykket og ble avviklet til fordel for har snakket med mange mennesker gjorde forskjell på folk, at de holdt for lengst så kan vi anslå som et indikativt markedet og privat sektor. Tanzania om hva vi bidro med. Innsatsen i ord, at de hadde en lederstil som var glemt at gjennomsnitt at privat sektor i har vært et fredelig samfunn i alle helse- og sosialsektoren er akseptert demokratisk og preget av vilje til Tanzania ved OECD-landene årlig frigjør om lag år siden uavhengigheten. Det har som god. Når det gjelder fiskeriene, samarbeid. 300 milliarder dollar for produktive stykkevis og delt fått stadig bedre er bildet blandet. I de første landsby- En bra attest. uavhengig- investeringer. 200 milliarder dollar grep både på demokratiets komplek- ene var mye mislykket de første Så har jeg en opplevelse på Lofot- heten i brukes til reinvesteringer i OECD se hverdag og markedets vanskelige årene, men så maktet man å få til havet en dag i februar 1984. NORAD 1963 bare området. Den siste tredelen investe- vesen. Det siste fra Tanzania tyder fiske på rekeforekomstene i grunn- hadde i Svolvær et erfaringsseminar hadde om- res utenfor OECD-området, i hoved- på at økonomien er i bedring og bæ- havet utenfor Kerala. Det la grunnla- om bistand til fiskeriutvikling, og vi kring 20 sak i Kina og andre øst- og sørøst-asi- rer bud om vekst og utvikling. get for et omstridt, men stort fiske tilbrakte en dag på havet. Det ble en mennesker atiske land. Alt dette har Tanzania maktet i med industrianlegg på land for stor opplevelse. Våre gjester fra In- med akade- Det svarte Afrika får bare om lag en periode på 39 år. Det meste er foredling og eksport av reker og fisk dia, afrikanske og latinamerikanske 1 prosent eller 10 milliarder kroner, bedre i Norge, men ikke alt, og det er som gav Kerala og India store valu- land var fjetret. Det var særlig ar- misk utdan- og det blir det ingen utvikling av. Da fortsatt 565 år siden vi begynte å tainntekter. beidsmåten til båtene fra Lofotopp- ning Kenya som «snill gutt i nylibera- bygge folkeskolen og 404 år siden vi Stasjonen for dypvannsfiske i synet som imponerte, og en deltaker lisme- klassen», i pakt med kravene fikk vår første offentlige bylege. storbyen Cochin var så sent som for fra Kerala utbrøt: fra WTO, liberaliserte sitt handels- Artikkelforfatter Halle Jørn Hanssen har lang 15 år siden fortsatt meget veldrevet, – Men hvorfor lærte dere ikke oss politikk, tålte ikke landets tekstilin- erfaring fra arbeid med norsk bistand og tre- men manglet penger til utvikling av dette? Det er jo regulering, begrens- dustri påkjenningen og 250 000 fat- dje verden-spørsmål. Han er tidligere informa- ny teknologi. Jeg tilbrakte en dag på ning og kontroll med ressursene tige industriarbeidere ble arbeidsle- sjonssjef i NORAD og gikk i fjor av som gene- stasjonen, og spurte de eldste arbei- som er vårt største problem, men jeg dige. Den slags blir det heller ingen ralsekretær i Norsk Folkehjelp. 12 . REPORTASJE 2/2002 • bistandsaktuelt – Uten «eierskap», ingen utvikling NORAD-direktør Tove Strand oppsummerer 50 år i en «risikobransje»

NORADs direktør mener at kraftanleggene fortsatt står der. Ing- en vet heller hvordan utviklingen den viktigste lærdom for bi- hadde blitt uten den bistanden som standsarbeidet etter 50 år har vært ytt – det kunne ha betydd med norsk bistand, er at lan- en enda vanskeligere situasjon. – Det er også grunn til å under- dene selv må ha «eierskap» streke at det er Stortinget som har og ansvar for utviklingspro- valgt ut de land vi skal samarbeide sessen. Hun understreker at med – i praksis land med til dels bistand er en risikobransje svært unge demokratier, som mangler nødvendig kompetanse på vikti- og trøster seg med ord som ge områder. Det sier jeg for å under- «Gardermobanen». streke at dette er en risikobransje. Selvsagt gjør vi og har vi gjort en del • GUNNAR ZACHRISEN feil, men vi lærer av dette. Arbeids- – Det viktigste man har oppnådd og samarbeidsformer har endret seg D

N gjennom 50 år er å bringe flere men- mye, basert både på egne erfaringer

A nesker ut av fattigdom. Selv om de og forskningsbasert kunnskap. T

S fattige kan være like mange i antall, – Men tross det vil vi fortsette å I er deres andel i befolkningene bety- gjøre feil også i framtida. Så komp- B delig redusert, sier NORAD-direktø- lekse er de sammenhenger vi arbei- ren. der innenfor. Faren er at hvis vi ikke Hun viser til at det har skjedd gjør noe feil, så forsøker vi heller dramatiske framskritt – andelen ikke å gjøre noe viktig. Vi må ta en mennesker i utviklingsland som le- del sjanser og gripe en del mulighe- ver for mindre enn en dollar om dater når de oppstår. Men vi vil nok gen er redusert fra 29 prosent i 1990 fortsatt i en del land oppleve at den til 24 prosent i 1998. Andelen som utvikling vi møysommelig har dør før fylte 5 år er falt med 40 pro- prøvd å bidra til noen ganger renner sent i løpet av de siste 20 år. ut i sanden på grunn av samfunns- – Samtidig er det en markant po- kollaps, krig og naturkatastrofer. sitiv utvikling innen utdanning. An- Slik er det bare i en «risikobransje» tall analfabeter blant voksne har som utviklingssamarbeid. Noen falt fra 38 prosent til 26 prosent i lø- ganger finner jeg også trøst i ord pet av 20 år, mens grunnskoledek- som «Gardermobanen», «Norges ningen i samme periode er økt fra Bank», «Operaen» og «Nordkapp-tun- 78 til 90 prosent. nelen». Selv i vårt eget avanserte og teknologiske høykompetansesam- Fallende råvarepriser. – Snakker du funn hender det nemlig at de øko- nå om utviklingslandene generelt, eller nomiske kalkylene ryker og at ek- gruppen av minst utviklede land? (Norsk spertisen «går i baret». bistand går i all hovedsak til den sistnevnte gruppen og særlig til Afrika, red. Idéer og penger. – Mer generelt, hva anm.). har vært de viktigste lærdommene fra 50 – Dette er tall for utviklingslan- år med norsk bistand? Og i hvilken grad dene generelt. I de minst utviklede har arbeidsformene endret seg? landene i Afrika ser vi dessverre ikke – Den viktigste lærdommen er at en utvikling i samme positive ret- ingen land kan utvikles utenfra. Det ning. Her ser vi at inntektsutvikling- må være en vilje og et engasjement i en har stått stille eller er blitt forver- landet for å bidra positivt til utvik- ret. Årsakene til dette er mange: Rå- ling og fattigdomsbekjempelse. Hvis varepriser på et historisk lavt nivå, denne viljen foreligger, så kan bi- kriger og borgerkriger, endrede kli- standen være en viktig støttespiller – maforhold og svake regimer. I de sis- i form av ideer og penger. Men vi te årene har landene også begynt å kan heller ikke være noe mer enn en merke de negative samfunnsmessi- støttespiller og diskusjonspartner, ge effektene av hiv/aids-epidemien. landet selv må ha eierskap til proses- Forventet levealder for jentebarn i sen – til problemene, gjennomfø- Botswana er nå på under 40 år, mens ringen og resultatene. den var på over 60 år for noen år si- – En annen lærdom er at bi- den. Det sier noe om hvor dramatis- standsgiveren må søke å bidra til en ke effekter aidsepidemien har, og vi harmonisk utvikling i samfunnet – må innse at ingen av oss ennå har – Noen ganger finner jeg trøst i ord som «Gardermobanen» og «Operaen», sier Tove Strand. av institusjoner og maktforhold. full oversikt over konsekvensene. Det hjelper ikke å bidra til et FOTO: IVAN BRODEY – Midt oppe i disse afrikanske levende sivilt samfunn, hvis det ikke tragediene må det understrekes at framlagt sin helt egne fattigdoms- samtidig finnes et statsapparat som det også er noen lyspunkter, ja norsk bistand – 50 år strategi, og den vil bli lagt til grunn fungerer – eller omvendt. Det er mange lyspunkter. Noen land har for framtidig norsk bistand. I tillegg også begrenset hva bistand kan bi- gjennom flere år opplevd sterk øko- har mange fått en god utdannelse dra med av langsiktige resultater og nomisk vekst, blant dem to tidligere Tanzania er jo at det har vært et po- blant annet på grunn av norsk støtte økonomisk vekst dersom ikke lan- norske samarbeidsland – Botswana litisk stabilt land og at landet har til universiteter og høyskoler. Det det selv har et næringsliv som fun- og Namibia. Bistand fra Norge har markert seg som en aktiv pådriver i gjør at Tanzania i dag har et mye gerer og at det får tilgang til interna- her gitt et viktig bidrag, og landene viktige regionale spørsmål. Når ut- bedre utgangspunkt for å styre sin sjonale markeder. regnes nå ikke lenger som MUL-land viklingen på det sosiale og økono- egen utvikling. – En tredje lærdom er at bi- men «mellominntektsland». I Nami- miske området ikke har vært like po- – Fra tanzaniansk side er det et standsgivere må ha en inngående bia har vi vært sterkt inne på fiskeri- sitiv, så kan det ha mange forkla- ønske om at Norge særlig skal bidra landkunnskap om sine samarbeid- sektoren i mange år – med samar- ringer – også at bistandssamarbei- med støtte til sektorprogrammet for spartnere. Når vi snakker om «lan- beid om forskning, forvaltning og det med internasjonale givere ikke utdanning, i kamp mot korrupsjon i dene i Sør» er det i virkeligheten en fiskerioppsyn. Virkemidlene har har fungert så godt som det burde en videre kompetansebygging i Fi- meget grov generalisering, som til- vært kompetanseoverføring og insti- Det ble stilt gjøre. I en periode synes bistanden å nansdepartementet og i forhold til slører en rekke landspesifikke for- tusjonssamarbeid mellom norske for lite krav ha vært preget av litt «unyansert desentraliseringsreformer. Dette er hold og ulikheter – innenfor kultur, og namibiske institusjoner. I dag ser ’’til at støtte». Med det mener jeg at det ble svært interessante og sentrale områ- politikk, etniske forhold, ressurs- vi at fiskeriene er blitt en næring Tanzania stilt for lite krav til at Tanzania selv der som det vil bli spennende å følge grunnlag og andre ting. med betydning for nasjonalproduk- selv måtte ta måtte ta ansvar for sin utvikling, og i de nærmeste årene. tet og at 12-14.000 mennesker har ansvar for giversamfunnet var for tungt inne – Dagbladet skrev nylig at Norge sitt direkte utkomme fra næringen. på implementering og gjennomfø- – Du bekrefter at bistandsarbeidet i tidli- gjennom et tiår hadde gitt Robert Muga- sin utvik- ring av utviklingsprogrammer. I de gere år ikke har fungert så godt som det be 1 milliard kroner i bistand. Er dette et – Tanzania er det enkeltland som har ling. senere årene har Tanzania tatt mer burde ha gjort. Enkelte har sogar hevdet eksempel på at det er elitene i fattige mottatt mest norsk bistand. Burde vi grep om planlegging, og vil etter at det har vært bortkastede penger? land og ikke de fattige som sitter igjen ikke her sett enda tydeligere effekter av hvert også bli i stand til å sette øn- – Det kan jeg absolutt avvise. Vi med pengene? den norske innsatsen? skede reformer ut i livet. Det er posi- kan se med våre egne øyne at veiene – Her er Dagbladet på tynn is. – Det som er svært positivt med tivt å merke seg at Tanzania har som er bygd fortsatt finnes og at Norsk bistand har gått til å utvikle bistandsaktuelt • 2/2002 AKTUELT . 13

Føler seg ikke truffet

Zimbabwe, ikke til presidenten eller Samtidig er det klart at mange gi- også gjøre en bedre jobb og være en • TOR AKSEL BOLLE hans krets. Det har skjedd en tett vere opplever dette som vanskelig, mer konstruktiv dialogpartner. Mange bistandsarbeidere i ut- oppfølging av bruken av bistand- siden det kan tolkes som en inn- – I forhold til oppfølgingen av de viklingsland har svært lite smidler, og vi har i det hele tatt ing- blanding i indre forhold. I en del enkelte lands fattigdomsplaner kan nærkontakt og kjennskap til en grunn til å tro at det har skjedd land må vi innse at inntektspotensi- 50 det ellers være et problem at vi har hvordan de fattige lever, hev- noe omfattende misbruk av slike alet fra skatt er ytterst begrenset, en del svært spesifikke mål fra norsk det forfatteren og konsulenten midler. Det var svært gode grunner men uansett bør jo potensialet ut- ÅR side som skal synliggjøres gjennom Robert Chambers i forrige utfor å støtte Zimbabwe ved overgang- nyttes. resultatrapporteringen i bistanden. gave av Bistandsaktuelt. Nor- en til svart flertallsstyre. Det som så Eksempelvis kan vi ha en situasjon i ske frivillige organisasjoner fø- gradvis har skjedd siden, og særlig – En utvikling mot en bedre inntektsfor- et enkeltland der grunnutdanning ler ikke at kritikken er tref- de aller siste årene, er at den politis- deling kan jo også bety at en større del av er godt dekket opp av andre givere, fende for deres medarbeidere. ke styringen av landet har blitt helt de offentlige budsjetter brukes på utdan- mens det kan være andre sektorer – Chambers er en nådeløs umulig. Da ryker jo også mulighe- ning og helse for folk flest? enn grunnutdanning der landets le- evaluator. På 80-tallet lagde ten til å oppnå resultater via bi- – Dette griper jo inn i den større delse ønsker en norsk innsats – gjer- han en rapport som førte til at stand. diskusjonen om godt styresett som ne utfra at vi besitter en spesialkom- Røde Kors la om sine arbeids- – Utfordringen for bistandsgiver- alle land må igjennom i tilknytning petanse. Da kan vi oppleve en mål- metoder på flere områder. Ak- ne blir jo å se hvordan man skal til utarbeidelsen av egne fattig- konflikt, men vanligvis kan dette lø- kurat denne kritikken føler reagere når utviklingen i den poli- domsstrategier, noe som igjen er en ses i overensstemmelse med det jeg imidlertid ikke treffer oss. tiske ledelsen i et land bærer i så gal forutsetning for gjeldslette. overordnede målet om å utnytte de Vi har få folk ute og jobber i retning. Hvordan reagerer man da? samlede ressursene best mulig for å stor grad gjennom lokale orga- Vi har prøvd med dialog og reaksjo- – ...men i hvilke land er det vi ser at det oppnå mest mulig fattigdomsbe- nisasjoner, sier generalsekre- ner på samme måte som det øvrige brukes en økende andel av de offentlige kjempelse. tær i Norges Røde Kors Jan Ege- internasjonale samfunn. Vi har budsjetter på utdanning og helse? land. Han får støtte av Gro prøvd å støtte de krefter som kan stå – Det tror jeg at gjelder i alle våre Lav investeringsrate. – De nye såkalte Brækken i Redd Barna. for en positiv endring i landet. Ek- samarbeidsland. Vi opplever at det Jeg er svært «milleniumsmålene» som er fastsatt av – Jeg mener at denne kri- sempler på dette er norsk bistand er et sterkt fokus på utdanning og FN fastslår at fattigdommen i verden tikken er litt gammeldags. via LO til fagbevegelsen i landet og helse. I forbindelse med gjeldslette- glad for at skal halveres innen 2015. Hvor realistisk Redd Barna jobber gjennom Universitetet i Oslo sin støtte til uni- initiativene er det lagt sterke føring- ’’det nå har er det? lokale organisasjoner som vet versitetet i Zimbabwe. Kort sagt, så er for at de midler som frigjøres skal kommet et – Jeg tror det er bra at verdens- hvor skoen trykker. De vi har har mye vært gjort for å støtte en- gå til innsats på disse områdene. Vi vedtak om at samfunnet har satt seg ambisiøse ute styrer ikke det daglige ar- dringsagentene i samfunnet, men har også det såkalte 20/20-initiati- vi skal kon- mål, som store deler av det interna- beidet, men fungerer mer som like fullt har det gått galt for landet. vet, som går ut på at hvis mottaker- sentrere oss sjonale samfunnet er enige om. Men bindeledd hjem, sier Brækken. – Samtidig som situasjonen i landet bruker et beløp tilsvarende om færre det vil kreve langt større finansielle Zimbabwe er spesiell, er den jo også 20 prosent av sin brutto nasjonal- ressurser enn hva som ytes i dag. «Vet mye.» Atle Sommerfeldt uttrykk for et mer generelt trekk inntekt til sosial sektor, så vil også vi hovedsam- Hvis det internasjonale samfunnet i Kirkens Nødhjelp mener også ved de landene vi har støttet i Afri- som givere forplikte oss til å yte arbeidsland. øker sin bistand kraftig – til FNs mål at hans organisasjon har sitt ka. Dette er veldig unge demokrati- minst like mye i bistand. Men la meg om 0,7 prosent av nasjonalproduk- på det tørre. – Våre medarbei- er. Malawi kvittet seg for eksempel legge til – samtidig som vi sterkt tene i de enkelte land – er vi et godt dere vet mye om hvordan situ- med sin diktator i 1994, mens Mo- understreker behovet for investe- stykke på vei, men utfordringene er asjonen er «på bakken». Samti- sambik hadde sitt første valg – etter ring i sosial sektor, må vi passe på at også enorme. De økonomiske bereg- dig trenger vi kanskje å gi stør- en langvarig blodig krig – i 1995. landet over tid blir i stand til å fi- ningene tilsier at vi må opp i en re rom for at våre folk kan be- Hvis man tenker etter hvor lang tid nansiere dette selv. Det innebærer gjennomsnittlig økonomisk vekst i søke prosjektene for å få enda det tok å befeste spilleregler og insti- at vi må ha mye sterkere fokus på de fattigste utviklingslandene på 6- bedre innsikt i det arbeidet tusjoner i vårt samfunn, må man næringsutvikling, og det er et viktig 7 prosent per år. Per i dag har de som drives. Men jeg mener regne med at det tar tid også i fatti- innsatsområde for oss nå. samme landene en investeringsrate uansett at denne type kritikk ge utviklingsland. som tilsier en langt lavere vekst enn er mer aktuell for store multi- – Det er jo politikerne på Stortinget som dette. laterale organisasjoner, som Innblanding? – Det er vel likevel et fak- fastsetter målsettingene og de geografis- – I denne sammenheng er det for eksempel Verdensbanken, tum at det er store forskjeller mellom de ke innsatsområdene for bistanden. Har også grunn til å minne om at bi- sier Sommerfeldt. fattige og elitene i mange samarbeids- NORAD noen som helst mulighet til å stand bare er en av flere virkemidler land. Har Norge og andre bistandsgivere oppfylle det stadig økende antall mål – og det er ikke en gang det viktigste. Verdifull erfaring. Og nettopp vært for forsiktige med å stille krav om som politikerne finner på i bistandspoli- Private investeringer må til, det må Verdensbanken har tatt pro- en bedre inntektsfordeling overfor motta- tikken? skapes en langt bedre markedsad- blemstillingen Chambers trek- kerlandene, eksempelvis i forhold til at – Jeg vil si det slik at jeg ihvertfall gang i vestlige land for MUL-lan- ker opp på alvor. Siden 1998 de rike må betale mer skatt? er svært glad for at det nå har kom- denes produkter, man må fjerne har organisasjonen sendt over – Vi tar jevnlig opp dette spørs- met et vedtak om at vi skal konsen- subsidiene på konkurrende varer fra to hundre av sine ledere på 8- målet. I Guatemala for eksempel trere oss om færre hovedsamarbeids- vestlige land og det må skapes frede- 10 dagers opphold i en fattig har et aktivt giversamfunn utøvet et land. Det gir oss en mulighet til å føl- lige løsninger på en rekke væpnede landsby eller slumområder. press for at den politiske ledelsen i ge opp tettere både i forhold til konflikter i flere land. Det er på dis- Enkelte av bankens regionale landet skal følge opp det punktet i kunnskap, kontroll og dialog med se områdene de aller største utfor- enheter har også ordninger for fredsavtalen som omtaler dette. de aktuelle landene. Dermed kan vi dringene ligger. opphold i fattige områder. Nick van Praag er kommu- nikasjonsleder for Sentral-Asia og Europa, og jobber ved Ver- Kronprinsen hilste bistandsveteraner densbankens kontor i Was- hington. I 1999 tilbrakte han ti • GUNNAR ZACHRISEN Statsminister Kjell Magne Bon- med åpning av en utstilling. Utstil- dager i en landsby i Amazonas. 50-år med norsk bistandsarbeid ble devik hadde også lovord til de som lingen befinner seg for tida i NO- markert i Oslo Konserthus 26. febru- hadde stått på for norsk bistand. RADs informasjonssenter. «Kunne ikke gå.» – Oppholdet ar i år med en sal tilnærmet fullsatt – Det er en innsats vi som nasjon var en veldig sterk opplevelse. av mennesker, blant dem tidligere kan være like stolte av som å være av Alle som jobber med bistand NORAD-direktører og en rekke kjen- verdens beste på ski, sa Bondevik. vil ha svært godt av en slik er- te fjes fra norsk bistandshistorie. Den sportsinteresserte statsmi- faring. Selv om jeg tidligere – Tusener av norske kvinner og nisteren fastslo at mye var oppnådd har masse felterfaring, blant menn har vist oppfinnsomhet og gjennom 50 år, «men som i topp- annet fra FN, var dette noe helt innsats i kampen for en rettferdig idretten vi har sett de siste dagene, Det er en annet. Her kunne jeg ikke gå, verden. Det har omfattet alt fra de kreves det slit og utholdenhet». innsats vi hvis ting ble for slitsomt, for- minste tiltak i form av kakebaking, – Bistandshistorien har flere feil- ’’som nasjon teller van Praag. basarer og innsamlinger, til gjen- skjær. Men vi har ikke mistet motet. kan være Han mener at oppholdet nomføring av store infrastrukturtil- Vi har lært av feilene og vi arbeider ga han større innsikt i beho- tak i statlig regi, sa kronprins Haa- videre framover, i visshet om at må- like stolte av vene til de menneskene han kon Magnus i sin tale. let er godt. I visshet om at vi her rett som å være arbeider med å hjelpe. Kronprinsen, som selv planleg- og slett gjør noe som er bra og vik- av verdens – Det var uhyre lærerikt ger en reise til Mosambik sammen tig, sa Bondevik. beste på ski. plutselig selv å være den som med kronprinsessen, gledet seg over Markeringen, som også inne- trengte hjelp. De ti dagene i den brede støtten til bistandsarbei- holdt en rekke fremragende kunst- Kjell Magne Amazonas har preget meg, og det i det norske samfunnet. neriske innslag fra norske og uten- Bondevik, jeg tror at oppholdet ga meg – Ikke minst er det flott å se alle landske artister, skjedde i anled- statsminister en ny forståelse av fattige mende unge ildsjelene som står på kra- ningen at det er 50 år siden Storting- – Det er i menneskenes sinn kampen neskers livssituasjon, sier Nick vene og utfordrer vår selvtilfreds- et opprettet forløperen til NORAD, for rettferdighet må begynne, sa en van Praag. het. Det lover godt for fremtiden, Fondet for hjelp til underutviklede engasjert kronprins Haakon Magnus. understreket Haakon Magnus. land. «Jubileet» ble også markert FOTO: TERJE BENDIKSBY / SCANPIX 14 . REPORTASJE 2/2002 • bistandsaktuelt Moldova – Europas fattigste land 75 prosent av befolkningen lever i fattigdom, men bistanden er mikroskopisk

CHISINAU (b-a): Moldova ligger etter Albania på FNs liste over fattige land. Levestandarden er lavere enn i land i Sør som Zimbabwe, Angola og Sri Lanka. 600.000 har forlatt hjemlan- det. Antall hiv-smittede, narkomane og jenter solgt til prostitusjon har eksplodert de siste årene.

• I MOLDOVA: ÅSHILD ELIASSEN De siste ukene har gatene i hovedsta- A

V den Chisinau vært preget av masse- O demonstrasjoner, hvor titusenvis av D

L mennesker har protestert mot myn-

O dighetenes forslag om å gjøre rus-

M sisk obligatorisk i grunnskolen. I Moldova, hvor 70 prosent av befolkningen snakker rumensk, har forslaget vakt sterke følelser. Mange frykter at landet igjen skal komme under russisk innflytelse. Selv om myndighetene har gått tilbake på forslaget, kostet det innenriksminister Ilie Vancea job- ben. Folket krever nå at president Vladimir Voronins ti måneder gamle regjering må gå av, og lover at pro- testdemonstrasjonene vil fortsette.

Bankerott. Hva har skjedd med Mol- dova, som på 1960-70 tallet var en av de best stilte sovjetrepublikkene? Hovedleverandøren av vin og champagne, frukt og tobakk og storpro- dusenten av deler til den sovjetiske militærindustrien, er bankerott. Et- ter Sovjets fall har industrien og eksporten brutt sammen; kollektiv- brukene og de statlige velferdsløs- ningene er borte. President Voronin har latt markedskreftene råde og har godtatt Det internasjonale pengefondets (IMF) og Verdensban- kens krav om privatisering og kutt i statlige ytelser og vel så det: Det nasjonale flyselskapet er allerede pri- vatisert. Teletjenestene og jernbane- nettet står for tur. Ei seierssikker jente viser v-tegnet foran Moldovas flagg under demonstrasjonene mot kommunistregjeringens planer om å innføre russisk som offisielt språk. Omlag 80.000 mennesker deltok i demonstrasjonen. Uerfarne ministre. – Valget i fjor må F tolkes som et protestvalg. Moldova har hatt ni regjeringer siden uavhengigheten i 1991, og er blitt mer moldovere har reist til utlandet – for oss om hjelp til å spore opp døtrene, fattige landenes svar på amfetamin, og mer skakkjørt: 75 prosent lever eksempel til Spania, Portugal, Russ- fortsetter Lupu, og føyer til at det sier Gabriela Ionescu, som ser på fat- under fattigdomsgrensen, sier Ana- land, Romania og Tyrkia, fortsetter ifølge Verdensbanken er 350.000 tigdommen som roten til Moldovas tol Gudim, direktør ved Senteret for Gudim. Han forteller at så og si hver kvinner med moldovsk pass i utlan- mange onder. strategiske studier og reformer i ho- familie har en forsørger i utlandet. det. Også visepresident Andrei Cucu vedstaden Chisinau. Han føyer til at Moldova har erklærer kampen mot fattigdom Russland har vært Moldovas viktig- Menneskesalg og narkotika. Men å Økt antall hivsmittede. – Dessverre som den største utfordringen: ste marked. I tillegg er Moldova to- hatt ni dra utenlands er ikke like uproble- oppdager enkelte som finner igjen – Å skape jobber og nyinveste- talt avhengig av energiforsyninger ’’regjeringer matisk for alle. Mange moldovere er døtrene at den egentlige årsaken til ringer står øverst på agendaen. Re- fra Russland. siden uav- tvunget til å takke ja til illegale job- at jentene har fått forlate bordel- gjeringen satser på å liberalisere Imidlertid er hovedårsaken til hengigheten ber med høy risiko. Et økende antall lene, er at de er smittet av hiv, be- handelen, øke eksporten samt jord- Moldovas uføre et svakt lederskap. i 1991, og unge jenter ender på bordeller i ut- merker Lupu. Hun forteller at sente- bruksreformer. Det er for eksempel Under Sovjetepoken reiste begavede er blitt mer landet, særlig i Makedonia, Kosovo, ret driver bevisstgjøring og informa- ingen restriksjoner på oppkjøp av studenter til Moskva for å få utdan- og mer skak- Albania og Tyskland. sjon om jentehandelen. landarealer for utlendinger i Moldo- ning, og mange kom aldri tilbake. – Det handler i stor grad om jen- – I hovedstaden Chisinau og i va, presiserer visepresidenten, som Politisk uerfarne ministre er mer kjørt. ter som er blitt rekruttert mot sin Bálti – Moldovas nest største by – brer ikke ser helt mørkt på fremtiden. opptatt av å ta vare på seg selv og vilje. Noen er kidnappet, men det hiv-smitten seg som en farsott. An- For Moldova har et særdeles godt plassere «sine» folk i sentrale poster. vanligste er at falske agenter lokker tall hivsmittede i Bálti er 340 per jordsmonn og et stort intellektuelt Dette har ført til store sosiale for- moldovske ungjenter med jobber 100.000. Bare Russland, Ukraina og potensiale. skjeller og økt korrupsjon. I dagens innen mote-, restaurant- og reiselivs- Hviterussland har flere hivsmittede Moldova er «nyfattige» blitt et be- bransjen. I virkeligheten represente- enn Moldova i det tidligere Sovjet. Skrikende behov for bistand. – Be- grep i likhet med «nyrike». rer agentene kriminelle nettverk Før 1995 ble hiv-smitten i hovedsak hovet for bistand er skrikende i Mol- – De siste årene har Moldova fått som handler med jenter i bred ska- overført via sex. Etter 1996 er det re- dova, poengterer Rolf Aspestrand, 20 prosent flere nyfattige – i hoved- la, forteller Veronica Lupu, en av le- gistrert flest hivsmittede blant assisterende direktør for FNs Utvik- sak folk på landsbygda som ikke har derne for et senter som jobber imot sprøytenarkomane, forteller Gabrie- lingsprogram (UNDP) i Norden. nok jord. Andre som eier jord mang- salg av kvinner. la Ionescu, ansvarlig for FNs hiv-pro- – Moldova er i vårt nærområde, ler maskiner og kunnskap om mo- Anatol Gudim, direk- – Omfanget av jentehandelen er sjekter i Moldova. men har lavere levestandard enn derne landbruk. Fabrikkarbeiderne tør ved Senteret for ikke kartlagt, blant annet fordi myn- – Inntil nå har 70 prosent av de flere land i Afrika. Norge kan bidra som produserte deler til den sovje- strategiske studier dighetene ikke har anerkjent pro- narkomane brukt en lokal opiums- med mye når det gjelder demokratiske militærindustrien, har mistet og reformer blemet før nylig, og mange jenter valmue. Nå går stadig flere over til tisk styring, sikkerhetspolitiske jobbene. Mangel på utdanning og reiser illegalt. I løpet av senterets efedron – et uhyggelig sterkt hjem- spørsmål og bekjempelse av hiv og jobber har ført til at over 600.000 første måneder har 600 mødre bedt melaget narkotisk stoff. Det er de aids. Ikke minst trenger Moldova bistandsaktuelt • 2/2002 REPORTASJE . 15

Kart over Moldova, med russisk- dominerte Transnistria (rødt) øst mot Ukraina. Den tyrkerdominerte autono- me provinsen Gagausia i sør (fiolett).

nen. Jurij samler ved i skogen, selv om det er ulovlig. Men plukke sopp og bær tør vi ikke på grunn av opp- synsmannen. For en par dager ble Familien Prisácaru i den moldovske landsbyen Mereni forsøker å overleve på det familien selv kan dyr- en mann som prøvde å stjele kål i ke. Kjøtt, egg, melk og ost har de ikke smakt på ett år. FOTO: ÅSHILD ELIASSEN nabolaget, slått halvvegs i hjel, sier Ludmilla, og går ut av huset. I dag er det varmere utendørs.

– Barna er vårt framtidshåp Ba ordføreren om hjelp. – Jordstyk- ket er for lite til å dyrke kål, men vi I Moldova – Europas glemte kene for 100 lei i måneden (vel 100 har skaffet oss en hund for å hindre land mellom Romania og kr). at salat og mais og medisinplanter – Livet var mye lettere i kommu- blir stjålet fra oss, sier Ludmilla, og Ukraina – mangler folk flest nisttida, da hadde vi råd til både føyer til at familien ikke har råd til å penger til å kjøpe mat, klær, sukker, kjøtt, melk, egg, ost og fisk. kjøpe vanlige medisiner. medisiner og skolebøker til Nå har vi glemt hvordan det smaker – I min fortvilelse gikk jeg til ord- barna. I perioder må skolene og må overleve på det vi dyrker selv. føreren og ba om økonomisk hjelp. Bønner, løk, potet og mais, fortset- Men han sendte meg hjem og sa at stenges, fordi elektrisiteten ter Ludmilla. vi sjøl måtte ta ansvaret for å ha satt kuttes. Dette er Europa anno Å være uten penger, har mange fire unger til verden under slike vil- 2002. konsekvenser: kår. Og ungene er vårt eneste frem- Jeg har mis- – For fjorten dager siden ble en tidshåp. At de skal kunne få seg jobb tet troen på • I MOLDOVA: av sønnene sendt hjem fra skolen, i utlandet og sende oss litt penger, ’’alt. Gud ÅSHILD ELIASSEN fordi vi ikke har råd til å betale for sier Ludmilla med tårer i øynene. hjelpe oss! Mellom Mercedeser, Ladaer og skolemateriell. Og ikke har vi peng- Til helgen skal landsbyen feire Moskvitser trekker en hest en fullas- er til å kjøpe fødselsdagsgaver til læ- Xram – en tradisjonell religiøs fest, Ludmilla Prisácaru, tet kjerre. På toppen av potet- og kål- rerne, noe som går ut over karakte- men familien Prisacáru kan ikke firebarnsmor sekkene sitter to pensjonister og hu- rene, mener Ludmilla og trekker et delta. trer i skinnluer og tykke jakker. Det pledd rundt seg. – Vi har verken festklær eller er Moldova i et nøtteskall: Den jevne – Vi er vant til å fryse. 75 lei midler til å lage festmat, er det siste mlag 80.000 mennesker deltok i demonstrasjonen. moldover er uten penger og overle- (rundt 80 kr) fra staten i måneden vi hører fra Ludmilla, som er blant FOTO: SCANPIX/AP/MARIUS NEMES ver på middelaldervis med natural- gir oss ikke råd til reparere gassov- de fattigste i landsbyen Mereni. husholdning, mens privilegerte bu- sinessmenn og politikere flotter seg bistand til å løse konflikten med med luksusbiler, champagne og ka- MOLDOVA Transnistria som brøt ut av Moldova viar. Uavhengighet fra Sovjetunionen: 1991- Moldova er i 1991. Den russiske og ukrainske be- Vi er på vei til landsbyen Mereni fortsatt med i Samveldet av uavhengige stater folkningen på landstripen øst for utenfor hovedstaden Chisinau og (SUS). Etter uavhengigheten innførte Moldova la- elva Dniester godtok ikke oriente- passerer lave malte trehus, omkran- tinske bokstaver og rumensk språk. Det førte til at ringen mot Romania, for eksempel set av hager med hauger av maiskol- Transnistria – den østlige landstripen mot Ukraina innføring av latinske bokstaver og ber og tørkede maisblad til fôr. Det – rev seg løs og erklærte russisk som landets språk. Konflikten mellom rumensk som statsspråk. Vi konsta- første som møter oss i et veikryss før Moldova og Transnistria er trappet opp det siste året. terer at propagandaen på begge si- landsbyen, er et utendørs alter. Folketall: 4,4 millioner der har hardnet til de siste måne- – Det er et vanlig syn i Moldova. dene. Og fattigdommen øker spen- Etter kommunismens fall dyrker Areal: 33,371 kvadratkilometer (som Nordland fylke) ningen ytterligere. Det haster med å folk sin østortodokse tro i full åpen- President: Vladimir Voronin (som kom til makten 4. april i fjor etter at få til en internasjonal løsning av het over hele landet. Før hadde fami- kommunistpartiet vant valget). konflikten, sier Aspestrand. liene ikoner skjult hjemme, bemer- Økonomi: Moldova, som var et av de best stilte Sovjetrepublikkene, er nå Stedlig representant for UNDP i ker Gabriela Ionescu i FNs utvik- Europas fattigste land. Økonomien har falt med rundt 70 prosent. Moldova, Søren Teino, kommer med lingsprogram (UNDP), og loser oss 75 prosent lever under fattigdomsgrensen. følgende råd til norske myndighe- til en familie som er med på en na- Eksport: Vin, tobakk, tekstiler. Mesteparten av eksporten går til Russland. ter: sjonal levekårsundersøkelse. – Om Norge trapper opp bistan- Import: Moldova er totalt avhengig av energiforsyninger fra Russland. – Å skape flere BNP: 380 USD (Albania: 810, Zimbabwe 820, Sri Lanka: 810) den til Moldova, anbefaler vi direkte jobber står øverst Savner kommunisttiden. – Jeg har hjelp til den fattige befolkningen. på regjeringens mistet troen på alt. Gud hjelpe oss! PPP (kjøpekraft): 2037 USD (Albania: 3189, Guatemala: 3674, Sri Lan- For eksempel mikrokreditter til program, lover vi- utbryter Ludmilla Prisácaru (30) ka: 3279) småbedrifter som bakeri, vinpro- sepresident straks vi er innom dørstokken i et Bistand fra Norge: 2001: 7-8 millioner kroner til humanitære prosjekter duksjon, grise- kylling og gåsefar- Andrei Cucu. kaldt, uferdig mursteinshus med se- (hovedsakelig til organisasjonene Hjelp Moldova og Norske Sivilingeniørers mer, sier Søren Teino. FOTO: ÅSHILD ELIASSEN mentgolv. Både ektemannen Jurij og Forenings enøk-prosjekt). de fire barna deres Vadim, (11), Vic- OSSE: Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa er til stede i Åshild Eliassen er norsk frilansjournalist. tor (9), Vasile (7) og Nadja (18 måne- der) er hjemme. Jurij er vaktmann, Moldova for å overvåke situasjonen – særlig i forhold til menneskerettighe- men har ikke penger til å betale ter og konflikten mellom Moldova og Transnistria. transporten for å jobbe i hovedsta- UNDP: Støtter flere utviklingsprosjekter – blant annet bekjempelse av fat- den Chisinau. Derfor går han hjem- tigdom, hiv, aids og narkotika. me og småjobber for andre på mar- ENERGI 16 lene, sier Philemon Mamagau. Philemon sier lene, ret forbutikken, alllagt for service eieren sendercellepanelene der jeg har bare i ansva- regner av et det flere dager, av for hvis da fungerer barna er solcellepane- ikke sol- problemet til eneste lenger.ten Blir hele dagen,les noe lampe øde- som ute. fel- en vi har tillegg i og lampe inne, du Radioen hører. en har Alle dette solcellepanelet. ler står Det på nes- solcellepaneler. flere få og mer le beta- de kan farge-tv, en til eksempel stearinlys. og parafin på måneden holdningneden. i gjennomsnitt må- i rand 58 brukerne betaler tariff Tidligere 80 strøm- subsidierte regjeringens Med rand i lamper, en radio og en svart-hviten brukte husholdning, tv. hverhan. hus- girstearinlys strømmed solenergi tildet er fire enn bra. og Dessuten med stearinlys, et fra lyset i parafin lekser erlese det som billigere og vi brukte skolen. på fortsatt går mann før, med fem barn. sierlepanel opp. Firehusklyngene av dem som stikker liggersmå klynger eller fem på fire hytter, et blåttutgjør solcel- tett landsbyen. ra- en fra dio i et av musikken sammen. de vi runde Husene leirhusene hører bilen, som av er bygd i Ved alle Sør-Afrika fortsatt uten elektrisitet. uten fortsatt Sør-Afrika hele 2.9 millionertross av landetsdinære relative husholdninger or- det til opp velstand dem knytte å enn gere er rimeli- og enklere foreløpig er celler i nasjonalestrøk gi elektrisitet ved hjelpbygda. av sol- Å gi landsbyerpå i grisgrendte å strømnettet. heve levestandardena f r i k a n s k e A N C på - r lands- e g j etrisitet. r i n g e n s f osom r s ø skal k På gibegynt byens innbyggere åparken. sette Det er elek- oppnærheten her Solar solcellepaneler, Visionnordøst har avLandsbyen den mektige for Krüger- Thohoyandou, Mbahe«matchmaking»-program. skap gjennomNORADs liggerandre ogharinngåttpartner- likeSolar Vision. Detofanthver- i todets sørafrikanskpartner, mil SolEnergyske firmaet og Bak prosjektetstårdetnor- få elektrisitetfrasolenergi. nord-provinsen iSør-Afrika nett. Nåskal50.000hjemi tet avnasjonaleelektrisitets- byer somennåikkeeromfat- I Afrikaerdetmangelands- T Norske ogsørafrikanske bedrifter samarbeideromågisolenergi til50.000hjem Solceller girleselysilandsbyen Slipper parafin. Leselys for skolebarn. bor i et områdedio. elektrisitet somSolcellepanel somgirhenne nok det til to lyspærer statligenen entusiastisk bruker av solceller. og en ra- set deres i Thohoyandou,måneder er en an- seks sin med sammen treffer vi som gamle datter utenfor hu- HOHOYANDOU (b-a): – Vi er tre husholdninger som de- som husholdninger tre er Vi – Ønsker brukerne mer strøm, for til solcellepanel stort normalt Et – Barna behøverPhilemon ikke Mamagau er lenger en eldre å Programmet er et ledd i den sør- den i ledd et er Programmet – Dette er et framskritt for oss. Vi oss. for framskritt et er Dette – . REPORTASJE Johanna Muyai (32), Muyai Johanna GÖRREL ESPELUND GÖRREL • Idet vi går ut I SØR-AFRIKA: I elektrisitet til to lyspærer ogenradio.Førbrukte hunparafin. elektrisitet tiltolyspærer iThohoyandou.Hunleieretsolcellepanelsomgirhennenok Johanna Muyai(32)sammenmedsinseksmånedergamledatterutenforhusetderes seg å være minst det dobbelte av hva av dobbelte det minst være å seg Potensialetvidereførerholdninger, dette prosjektettetstilbudet i Nord-provinsen i 20omhandler år. ske firmaet utbygging til å tilka. satse i og Sør-Afrika, minstkunnskap viser erfaringer samle om å forholdene til for av og Vision Solar mulighet en i Sør-Afri- elektrisi- og 50.000 forstudie, en atsom første Solar hus- prosjekt.De fikk væresynt med med strøm Prosjektet i form av på solenergi. Solarhusholdninger Vision Visions kanJohanna Mamagau, sees Philemon at Muyai fjor i ogtember rundt 150 andre i området ble for- Stort potensial. nye teknikken. nye til hvissolenergien. det er fa- problemer her er miliene det og landsbyen, i betaler Butikkenpunktet med den månedsavgiften hjelper Johanna. sier parafin, også på tungvinn,sitetsnett. elektri- et av utbygging med oriterer Nå slipper kostbarenergiutbyggingsselskapet vi å slite med og ikke illeluktende pri- Kontrakten som lokket det nor- Den lille butikken er samlings- Det var den 1. sep- elektrisitet. det uten ninger ilan- ner hushold- 2.9 millio- Likevel er for Sahara. Afrika sør landet i det rikeste Sør-Afrika er januar, sier Magne Vegel, SolEnergys Vegel, Magne sier januar, av midten i arbeidet virkelige det på være i orden, slik at vi kan begynne fra regjeringen. Nå håper godkjenninger jeg at og alt skal signaturer alle vært en byråkratisk papirmølle å få sier. kontrakten landsbyen Thohoyandou. Philemon Mamagaustuderernyvinningen–elektrisklyshjemme ihusetsitt – Men det har tatt tid og det har norske representant i prosjektet. i representant norske firma, sørafrikansk et med oss støttet matchet har ens forstudie een l eneste bistandskrone v og som går hjul-en e til ren s foretakssatsing. o l e n Det e er ikke r g i p r o s j e k t e t . N O R A D Fikk partner via NORAD. 2 20 • /2002 ALLE FOTO:PER-ANDERSPETTERSSON bistandsaktuelt – Dette er sjektet,tenksomme. men De nå troddebegynte er ikke det på pro- annerledes. herførste i Mbahe,1938, var og folk jeghvorfor. tok diskusjonene mis- over spør og dem til i ut jeg 1997. Min sykler ikke, de far åpnet Når de butikk her i feilfritt. ert av solcellepanelene, om harhovedperson dette solenergi fung- for betaling Mbahe, i der og butikkeieren men service Philemon Ndou er elektrisiteten, nye den vært problemerhan. afrikanske medResten land betalingkes i vårt og prosjekt i Nord-provinsen. til skalsom Europa, produseres i Namibia for skal sier bru- eksporteres Norge. fra kommer brukes tilinnviet. øvrigebrikken, inorsk/namibiske Power panelene 4 Africa,fikk iførste Namibia 150 husholdningene i Mbahe elektrisk hovedsakelig strøm, ble solcellepanel-fa- den Fabrikk iNamibia. Vegel. sier Afrika, i landsbyer fattige klinikker,hvor solenergi har Jeg skolerarbeidet områder. har blitt utilgjengelige med benyttet til ut vellykkede og til vannpumperenergi, prosjekter men det er en fin måte å nå der kan ikke i erstatte energikil- Fornybare Afrika. i sjekter konvensjonellenergi og 15 sørafrikanere. 400 årsette med an- vil foretaket at med Vegel solenergipro-regner s okontor, ljanuar e i fjor ansette for å bygge n opp et nytt e Vegel. personale fortsetter hver, r kroner million 1 med oss og gNORAD og i drivesom p nå planlegges,d a r n n i n g s p o rkratiske o g r a m s m e t fpet o skal r s j oss o l e med n e og r støttes kontakter g e i politiske k på det av byrå- tnologiske virkelighetpålandsbygdasammenlignetmedsørafrikanskestorbyer. e plan.E t Det . ut- T i l s a m m e n bistandsaktuelt n guttlekermedsinhjemmelagdelastebil.Avstanden erenorm mellomdentek- Noen steder i Sør-Afrika har det solcellepanelene av Halvparten – Vegel forteller at solcellene som – Jeg har jobbet 18 år med sol- Han har vært i Sør-Afrika siden – Folk kjenner meg her. Betaler • Samtidig som de som Samtidig 2/2002 folk her og for framtiden. for og her folk neste for steg, veldig er viktig det og folk kan komme jeg hittenkt har å også ringe. å søke elektrisitet, Det få og om er tikken å få telefon sliklepaneler. at Selv vil jegnader pusse fra familier opp bu- som vil ha solcel-Bare i desember fikk jeg inn 20 søk- m Espelund Görrel ed base i Cape Town. Cape i base ed arbeid. sam- kompetansebyggende i inn trukket bli vil utredningsmiljøer norske og Sør-afrikanske talen. miljøvernav- bilaterale den under 2000-2004 programperioden for Sør-Afrika med samarbeid energi- og klima- til kroner lioner mil- fem lag om avsatt har Norge FAKTA: år. 20 i videre drives skal Prosjektet fem-årsperiode. synes medelektrisitetinnenen for- skal husholdninger 50.000 I bidra med. Norge kunne Dette kompetanse. og solcellepaneler nadseffektive kost- egenkapital, manglet Hook I energi. sol- med Nord-provinsen i byer lands- forsyne å med regjeringen sørafrikanske den fra kontrakten I sør. og nord i bedrifter mellom partnerskap skape å sikt hen- til har som program king» «matchma- NORADs gjennom I 2000. år i arbeide sam- å begynte SolEnergy norske I FAKTA: Kontrakten krever at minst at krever Kontrakten Solar Vision og eieren Willy eieren og Vision Solar tildelt blitt er Vision Solar møttes firmaene to De og Vision Solar Sørafrikanske er svensk frilansjournalist svensk er

AFGHANISTAN let med svensk bistandhar vært Sverige. har vært: Sida sier «å at formå-Sverige er bra. EU litt bedre. Taliban. under var landet lenge siktig oppbygging, lang- støtte å til beredt vært i alle har ikke fall ikke så siste årene også klart markert, at de så- som dan. folket, Men på afghanske den det andre imot er har USA de ikke man at markere stormakten vil politikk, sier Sida. På den ene siden år. per kroner svenske millioner 500 ca. gram (WFP). Verdienformidlet er beregnet til og fremst er levert vianevnte heter det at deres hjelp først i form Verdens avgiverne hvete, matvarepro- til 1995-2000. perioden seg for tar Afghanistan. bakgrunnsanalysen ve Sel- 2002-2004. Afghanistan til stand bi- svensk for strategi ny en utforme Om å med arbeidet av del en er Den fjor. først-Analysen ble lagt fram like før jul i bistandspolitikk. e nen svenskeSidatrekkeri Deterkonklusjo- åndedrett». h år ergitttilAfghanistanhar Bistanden somideseinere Afghanistan-bistand om Kritisk rapport punktet. rapporten mangler Sida- men analyse Japan, på dette vært har ghanistan år. per kroner svenske millioner 700 nistan-bistand Afgha- EUs av Verdien dominert. har som nødhjelp det er Brussel fra også ging er beregnetrikanerne ogvært beredt i til forhold å gå lenger til enn kapasitetsutvikling. ame- 500- til gjenoppbyg- Men n analyseavulikegiveres att preg avåvære «kunstig att preg pearar lever gjennomsnittleg 30 år lenger enn afrikanarar. enn lenger år 30 Euro- 2002. gjennomsnittleg februar i lever Afrika, pearar i befolkninga om (APC) Commission lation Popu- African the til generalforsamlinga Kvinner fjerde den på fram kom Dette fattigdom. og krig kontinuerleg av og barn er dei mest utsette gruppene, og behova deira må adresserast. effektar til tillegg i AIDS, av melder IRIN og BBC-news. Dettete tiåra. Innan år 2005 vil dei fleste afrikanarar er døy før hovudsakleg dei fyller 48 år, 15 sis- to med dei år falle har Afrika i levealder på Forventa ABEBA: grunnADDIS av spreiing levealderlavare ennfør Forventa FN. seier hausta, er avlinga neste behov den er til Det april frå svikta. av mykje naudhjelpa for til årsak er som som det plantning overstig redusert og ret væ- er det at FAO hevdar marknadsprisane og befolkninga. av delar store for mais, overkomeleg er lager små att berre er hovudnæringsmiddelet, Det av (FAO). jordbruk og matvarer for organisasjon situ- og fjor i asjonen prosent 25 var mot spesielt opp akutt minka i Malawi, Zambia Innhaustinga og Zimbabwe, prestar. varslarkatolske FNs menneskeleg ei er no ser vi Det katastrofe – BBC-news. melder som matvarehjelp, etter drep mange, særlegSØR-AFRIKA: på Nesten landsbygda, fire millionar menneske i Sør-Afrika seier erHungersnaud rammarSør-Afrika desperate Malawi sine IRINnews) (Kilde: styresett. myndighetenes til tillit lende mat. mangler Britisk befolkning bistand landets når til Malawi eksportert ble ble mais stoppet hvorfor klare tidligere i år på grunn av mang- Den britiske høykommissæreneksportert i Malawi sier at myndighetene 60 000og må bedt for- om tonn akutt matvarehjelp. mais Samtidig har myndighetene til i Kenya, Malawident Bakili Muluzi har erklært situasjonen rapporterer for en nasjonal katastrofe, overfor nyhetsbyrået en ny sultkatastrofe,70 prosent AFP. av Malawis befolkningAkutt matmangeliMalawi advarer på 10 millioner Verdens mennesker Matvareprogram. kan stå Presi- USA preges av en todelt bistands- todelt en av preges USA USA og EU er de to klart største Den tredje største giveren til Af- Sida mener at EU har Fjerde største giver • ODD IGLEBÆK ODD strategien. strategien. land- i teksten ifølge siste Dette me». talistiskstyrt av et uberegnelige, og totalitært fundamen-gjentatte naturkatastrofer,kronisk i et land islamsksituasjonen regi- har værtforsinkelser. mange preget blitt har det men av lavintensiv «en dette, nådd Særlig skyldes dette tankesett» at humanitært mende rammenpå konflikt kompleksemedvirke problemer til med av langsiktige innenfor et løsninger utviklingsfrem- 9400-9499/9411/Er www se: – analysen hele For Norge også. ken drastisk legges om. legges drastisk ken øke fra dag til dag, om vil trengende antallet at på ker også ikke politik- preg av «kunstigden åndedrett». til Afghanistan De pe- funnet. å utvikle jordbruk og det sivile sam- mestrelt. har Relativt lite penger hatt har gått til rydding ogflyktninger. fem er helseplass mer gene- Nummergieneartikler fire og lignende.ger nødhjelp i form av telt, klær, er hy- kommer På mine- tredje b i s t a n d s o voden e r f ø det r i n mathjelp g e n tilbakevending e . D e r e som t ttikken. e r har f ø l toppet - i august 1998, at britene later om poli- det amerikanske rakettangrepetproblemer medalliansen Taliban. Det var1998-1999. et- avming. Særlig Årsaken med gjaldt det tidsrommetstore var USA problemer at denkategori. førte med tette denne tilnær-og Storbritannia tilge. store Også Sistnevnte Sveits, kommerhar samme Nederland, i synspunkter sammesier Sida at vi er Canada som blant Sveri- de land som hadde likevel Et stykke på vei har Sverige opp- Sida konkluderer med at bistan- peri- fem-års studerte den Under .Sida.se/Sida/ar Når det gjelder Norge, AKTUELT ticles/ faran.pdf notiser . 17 18 . REPORTASJE 2/2002 • bistandsaktuelt Morgan Tsvangirai i løvens gap Zimbabwes opposisjonsleder kan ha blitt lurt opp i en felle

HARARE (b-a): Like før pre- dighet et videoopptak fra et møte, Menashe. Menashe har en tvilsom sidentvalget i Zimbabwe 9. der Tsvangirai skal ha bedt om å få fortid, og det er kjent at han er en Mugabe myrdet. Videoen er produ- fortrolig venn av Mugabe. Det kan og 10. mars økte spenningen sert av journalisten og filmprodu- virke som om Tsvangirai gikk rett i enda noen hakk da president senten Mark Davis, som kalte filmen løvens gap. Robert Mugabe anklaget «Attentat mot Mugabe – Tsvangirai- konspirasjonen». Smarte sanksjoner. I den første motstanderen Morgan uken i februar nektet regjeringen i Tsvangirai for å ha forsøkt å Benekter påstander. MDC-lederen Zimbabwe å akkreditere lederen for ta livet av ham. Enkelte me- hevder at han er blitt lurt av Muga- Det er åpen- EUs observatørdelegasjon, Pierre ner Tsvangirai gikk rett i lø- be, som slåss med nebb og klør for å bart hvorfor Schori fra Sverige. EU-observatørene bli sittende ved makten. Tsvangirai ’’de har siktet trakk seg ut av landet, og det hele vens gap da han møtte det ble siktet etter å ha vært inne til for- meg. kulminerte med at både EU og USA kanadiske konsulentfirmaet hør hos politiet 25. februar. Han be- innførte «smarte» sanksjoner mot Dickens and Madson. nekter påstandene om attentatpla- Morgan Tsvangirai, Zimbabwe. Det vil si at politiske og ner. presidentkandidat i militære toppledere og deres famili- – Det er åpenbart hvorfor de har Zimbabwe er har fått innreiseforbud til EU og • ALFONCE MBIZWO, ZIMBABWE siktet meg, mener Tsvangirai. – Vi USA, og deres bankkonti er blitt

E Tsvangirai fra Bevegelsen for demo- nærmer oss et presidentvalg, og det- sperret. Ifølge engelske rapporter

W kratisk forandring (MDC) er siktet te var bare et taktisk utspill for å hol- kan Mugabes egen formue i utlan-

B for høyforræderi etter de skjebnes- de meg utenfor valgkampen. Hvis det nærme seg 100 millioner dollar. A vangre møtene med konsulentene. det ble begått en forbrytelse i de- Både USA og Storbritannia har B Opposisjonslederen Morgan Tsvangirai Det er en forbrytelse som straffes sember, hvorfor har de da ventet til antydet at de er i ferd med å spore M risikerer nå dødsstraff eller livsvarig I med døden eller livsvarig fengsel. noen få uker før valget? opp verdiene til Mugabe og medar-

Z fengsel. FOTO: SØRVIS Mye av bevismaterialet i saken er Tsvangirai har imidlertid inn- beiderne hans, men Mugabe selv bragt til veie av det kanadiske firma- rømmet å ha hatt fire møter med er mange usikre momenter i saken. sier at han ikke trenger utenlandske et Dickens & Madson. Ifølge påstan- det kanadiske firmaet. Firmaet dri- Selv den private pressen og særlig Fi- banker. dene skal Tsvangirai ha hyret dem ves av den tidligere straffedømte nancial Gazette som vanligvis støt- Mange mener at sanksjonene vil for å hjelpe ham med et attentat Ari-Ben Menashe. Mange, selv blant ter Tsvangirai, har dratt i tvil hvor ha liten virkning. Ikke minst fordi mot Mugabe. Firmaet har stilt til rå- Tsvangirais støttespillere, mener det klokt det var å møte en figur som EU og USA ga nok advarsler til at eli- Alt klart for valg i et såkalt «demokrati»

KOMMENTAR: JEAN CHIMHANDAMBA, ZIMBABWE

Opposisjonspartiet nektes å holde møter. Det har problemer med å få avisene til å spre budskapet sitt. Og en ungdomsmilits er blitt opplært til å sperre veier og banke opp alle som ikke har partibok for regjeringspartiet. Mørket tetner til i Zim- babwe. Det er mer enn ti år siden solen skinte like ubønnhørlig på Zimbab- wes marker som den gjør i år. Den lange tørketiden har begynt. Nye farmere som har sådd på åkrene sine, får ingen avling i år. Mer enn halvparten av det sørlige Afrikas befolkning lever under fattigdomsgrensen, og tørken kommer til å føre til enda større nød. Zimbabwerne er allerede i en presset situasjon på grunn av stadig økende priser på forbruksvarer. Det er en prisstigning som primært har hatt politiske årsaker. Men naturen har også bidratt til nøden og stadig mer sult blant folk. I januar og februar når vanligvis regnet sitt top- punkt, men i år har det knapt regnet. Maismel som er Zimbabwes viktigste matvare, er allerede en mang- elvare over hele landet.

Halvparten uten jobb. I gatene i Ha- rare, Zimbabwes hovedstad, forteller mange desillusjonerte ansikter en bitter historie. Halvparten er

uten arbeid. Nå truer også sulten. Stemningen er høy og situasjonen spent foran valget på ny president i Zimbabwe 9.-10. mars. FOTO: SØRVIS Mot denne triste bakgrunnen går Zimbabwe til valgurnene 9. og 10. mars for å velge sin neste leder. gi fra seg makten. det ingenting i Zimbabwes forfat- The Herald oppgir man ingen kon- Aldri før har konkurransen om pre- Morgan Tsvangirai er heller ing- ning som sikrer de ulike partiene i krete planer for hvordan partiet vil sidentembetet vært hardere. De to en nykomling i politikken, selv om et valg lik tilgang til offentlige me- håndtere den økonomiske krisen, hovedkandidatene er den sittende dette er første gang han stiller til dia. selv om velgerne oppfatter dette presidenten Robert Mugabe (78) presidentvalg. Før han ble leder for Vi kommer ZANU-PFs valgkamp har foku- som et avgjørende spørsmål. I stedet som ønsker enda en periode for Zim- MDC som ble dannet i 1999, var han til å stanse sert på tre punkter: landspørsmålet dreier annonsene seg om president babwe African National Union – Pa- i flere år generalsekretær for Zim- ’’enkelte pro- som kalles den tredje chimurenga Mugabes personlighet og hans tidli- triotic Front (ZANU-PF), og Morgan babwe Congress of Trade Unions grammer for (frigjøringskrig), partiets rolle i gere bedrifter. «Alt dette har han Tsvangirai (50) som stiller for Move- (ZCTU). å kunne fø kampen for et flertallsstyre i 1980, gjort for deg…og han har fremdeles ment for Democratic Change (MDC). Selv om begge partiene har dre- vårt folk. og kritikk av MDC som en trussel mer å gjøre,» lyder en. President Mugabe har sittet ved vet aktiv valgkamp siden begyn- mot flertallsstyre og afrikansk stolt- makten siden 1980. På møter hevder nelsen av februar, har det regje- Robert Mugabe, het. Hva partiet har å tilby de desil- Bank uten partibok. ZANU-PF har han at han ikke klamrer seg til mak- rende ZANU-PF lagt beslag på presse- president lusjonerte velgerne i fremtiden, er samtidig forsøkt å stille Morgan ten, men at han må gjennomføre dekningen. I motsetning til i de an- i Zimbabwe viet liten oppmerksomhet. Tsvangirai og partiet hans i et dårlig omfordelingen av land før han kan dre landene i det sørlige Afrika, står Annonser i den statseide avisen lys. Regjeringspartiet har sammen- bistandsaktuelt • 2/2002 REPORTASJE . 19

ten fikk tid til å flytte pengene sine Mugabe og enkelte av hans tjeneste- før sanksjonene ble innført. Blant menn (ikke alle) sår splid i Zanu-PF. kritikerne av sanksjonene, er både Nå har Edison Zvobgo, medlem av Sør-Afrika og flere andre SADC-land Zanu-PFs politbyrå, for eksempel (Southern African Development sagt offentlig at han ikke kommer Community). til å drive valgkamp til støtte for Mu- gabe i Masvingo, en de mest folkeri- Hva skal jeg med Europa? Tidligere ke regionene i landet. Støtten Zvog- denne uken uttalte Mugabe at han bo nyter godt av i denne regionen kunne stå imot EUs sanksjoner. kunne ha vært av stor betydning for – De sier at de innfører sanksjo- Mugabe. ner mot ledere så de ikke skal kom- På et møte i World Economic me til Europa. Hva er Europa? Hva Forum i forrige måned ble Sør-Afri- skal jeg med Europa? Vi kan besøke kas president Thabo Mbeki fortalt av andre land i Asia og Afrika, uttalte tjenestemenn fra USA og EU at der- han på et partimøte. som ikke krisen i Zimbabwe ble løst, EU har også trukket sine obser- ville Mbekis ambisiøse Nepad-plan vatører ut av landet. Nå er observatø- få et troverdighetsproblem ved G-8- rer fra SADC, Samveldelandene og møtet i Canada i juni. Nepad (New sammenslutningen African, Carib- Partnership for Africa’s Develop- bean and Pacific countries (ACP) ment) har som formål å løse Afrikas fremdeles i Zimbabwe. Norge har styringsproblemer. USAs utsending Jonas Savimbi ble truffet av 15 kuler i en skuddveksling med regjeringsstyrker ved også 21 observatører i landet. Men- til Afrika, Walter Kansteiner, fulgte Lucusse, 70 mil øst for hovedstaden Luanda. FOTO: SCANPIX/REUTERS/RTP neskerettighetsorganisasjoner, der- opp advarselen til Mbeki da de møt- iblant Amnesty International, har tes i Cape Town i februar. oppfordret observatører til å bli væ- rende for å overvære det avgjørende Alfonse Mbizwo er zimbabwisk journalist og valget. med i journalist-nettverket til Sørvis Kommu- Men EUs innføring av smarte nikasjon. Savimbis sanksjoner mot president Robert død gir nytt lignet Tsvangirai med Bibelens Ju- I januar ble det vedtatt nye lover das og beskyldt ham for å ville selge som også har satt kjepper i hjulene fredshåp Zimbabwe tilbake til de gamle kolo- for MDC. Med hjemmel i en ny lov niherrene. The Herald har blitt om sikkerhet og orden har politiet i brukt til å trykke artikler mot MDC enkelte tilfeller forhindret MDC i å Opprørslederen Jonas rundt fire prosent av midlene på og Tsvangirai. På møter har presi- holde møter. Den politiske volden, Savimbis død kan føre til økt statsbudsjettet. dent Mugabe sagt at engelskmenne- særlig mot MDC-tilhengere, er trap- – Vil Savimbis død føre til økt press ne støtter MDC fordi de er imot at pet opp de siste tre ukene. press på den angolanske re- på regjeringen om å bruke en større an- landreformen skal iverksettes. MDC hevder at en ny lov ved gjeringen om å bruke en del av statens inntekter til helse og ut- President Mugabe har lovet mat navn General Laws Act lammer valg- større andel av statens inn- danning? til dem som sulter. kampanjen deres. Loven forbyr dis- – Det er det mange som spekule- – Vi kommer til å stanse enkelte tribusjon av løpesedler hjem til folk. tekter på landets fattigste. rer på. Krigen har hatt en egen lo- programmer slik som bygging av Siden MDC i stor grad har vært av- gikk, og det er mange som har liv- veier, dammer og andre ting for å hengig av løpesedler for å spre bud- • CAMILLA SOLHEIM nært seg på den. Det er nå umulig

kunne fø vårt folk, har han lovet. skapet sitt, tar denne loven i praksis A Sist i februar kom meldingen: Lede- for myndighetene å bruke Savimbi

Som et ledd i valgkampen deles det kvelertak på kampanjen til partiet. L ren av Angolas opprørshær (UNITA) som unnskyldning. Det avgjørende allerede ut matrasjoner enkelte ste- MDCs valgkamp har hovedsake- O Jonas Savimbi er drept av regjerings- er om det blir en våpenhvile. Da vil G

der på landsbygda. lig fokusert på å snu den økonomis- N soldater. Fra hovedstaden Luanda presset på myndighetene øke veldig,

ke nedgangen. Plakater illustrerer A melder Norges ambassadør Bjørg sier Leite. Trakassering og trusler. Regjerings- hvordan økonomien har blitt knust Leite om at befolkningen er forsikti- – Regjeringen har tidligere varslet partiet har også tatt i bruk trusler i etter 1985. Partiet lover en omfat- ge optimister – etter 30 års borger- valg neste år. Kan dette bli framskutt? valgkampen. En ny ungdomsmilits tende økonomisk reform og gjenrei- krig håper de nå på fred. – Det tviler jeg på. Det er en rek- som ble opplært i fjor under dekke sing som skal sikre at Zimbabwes – Det er for tidlig å si hvilke kon- ke forutsetninger som må oppfylles av å være alminnelig verneplikttje- økonomi kommer på bena igjen og sekvenser Savimbis død vil føre til, før man kan si at det kan avholdes et neste, har laget bråk ute blant folk i at alle får et levebrød. men mange forventer at dette kan gi demokratisk valg. Landet trenger en hele år. Fra hele landet er det rap- en ny mulighet for fred. Men mye vil revisjon av grunnloven, en ny valg- portert at militsen har satt opp veis- Forbedre sosialvesenet. MDC har avhenge av hvilke valg den militære lovgivning, registrering av velgere, perringer, særlig i Mashonaland lovet å nedsette en uavhengig kom- delen av UNITA vil ta, sier Bjørg Leite. en fungerende opposisjon og mulig- West som er en høyborg for ZANU- misjon som vil sikre at alle zimbab- het til å drive valgkamp. Men når PF, hvor de stanser busser og biler og were kan skaffe seg land uavhengig – Krigen fortsetter. I stor grad dreier det er sagt, så er det en sterk politisk krever å få vite om passasjerene har av politisk tilhørighet. Om mat- det valget seg om å kjempe videre el- vilje i regjeringen om å avholde partibok for ZANU-PF. Hvis noen mangelen sier de at de har forhand- ler å ta imot regjeringens tilbud om valg, sier Leite. mangler et slikt bevis, risikerer de å let med givere som vil levere mais til å overgi seg og inngå våpenhvile og bli banket opp eller å få bilen øde- Zimbabwe frem til mars neste år. få fredsavtalen fra tidlig 90-tallet på lagt. Tsvangirai sier at en av hoved- fote igjen. Foreløpig har UNITAs tals- FAKTA OM ANGOLA I Harare har militsen vært aktiv i oppgavene til en MDC-regjering vil mann i Portugal, Carlos Morgado, I de tett befolkede bydelene. Milits- bli å forbedre sosialvesenet, slik at sagt at kampen fortsetter. Regjeringspartiet MPLA og ungdommen går til ølhaller og kre- det for eksempel gis medisin til gra- – Vi vil aldri overgi oss, sa Morga- opprørsstyrken UNITA har kjem- ver å få se gjestenes partibok. Det vide for å forhindre overføring av do samtidig som han ikke ville ute- pet mot hverandre siden landet synges slagord for regjeringspartiet, hiv fra mor til barn. lukke våpenhvile. ble uavhengig fra Portugal i og alle er nødt til å svare. Hvis de MDCs valgkamp er dessuten – Om han (president José Eduar- 1975. Etter 16 års borgerkrig ikke gjør det, risikerer de å bli slått blitt forstyrret av beskyldningene do dos Santos, red. anm.) vil erklære inngikk partene en fredsavtale og det ble avholdt valg. og sparket. Derfor har mange hus- om at Tsvangirai planla et attentat- våpenhvile, har vi åpenbart en vei stander kjøpt partibøker bare for å forsøk mot president Mugabe. mot fred som vi ikke hadde før, sa I UNITA avviste valgresultatet beskytte seg selv dersom hjemmene Uavhengig av hva som er sant el- han til en portugisisk avis ifølge Re- og fortsatte krigen. I 1994 ble deres gjennomsøkes. ler ikke sant, har attentathistorien uters. FN, USA, Portugal og Sør-Afri- neste fredsavtale signert, og en hatt en ødeleggende virkning på ka har alle bedt partene innstendig fredsstyrke fra FN ble sendt inn. Avhengig av løpesedler. MDC har partiets image utad. Saken har nok om å respektere fredsavtalen fra Men de harde kampene fortsat- hatt en vanskeligere valgkamp enn forvirret enkelte velgere. 1994. te, og i 1999 ble fredsstyrken motstanderen. Regjeringspartiet På grunn av disse hendelsene trukket tilbake. har vært fiendtlig innstilt, og MDC like før valget, er det vanskelig å spå Fire prosent. I Angola har UNITA i I Til tross for en økende oljepro- har ikke hatt samme tilgang til me- om utfallet. stor grad finansiert sin kamp med duksjon er landet ett av verdens dia. Derfor har partiet vært avheng- inntekter fra diamantsalg, mens re- fattigste. Samlet norsk bistand i ig av å bruke løpesedler og annon- Jean Chimhandamba er zimbabwisk journalist gjeringen har smurt sitt krigsmaski- 2000 var 153,6 millioner kro- ser, hovedsakelig i den privateide og med i det internasjonale journalistnettver- neri med oljeinntekter. Helse- og ut- ner. pressen. ket til Sørvis Kommunikasjon. danningssektoren mottar kun 20 . REPORTASJE 2/2002 • bistandsaktuelt Klart for nye grensestolper Kommisjonen avgjør, men trolig vinner Etiopia mest i grensestriden

ADDIS ABEBA/ASMARA (b-a): Rundt 25. mars legger den såkalte uavhengige grensekommisjonen fram sine konklusjoner om hvor grensene mellom Etiopia og Eritrea skal trekkes. Men uansett hva kommisjonen kommer fram til, tyder mye på at Etiopia får mest ut av grensestriden.

• PÅ AFRIKAS HORN: ODD IGLEBÆK For FNs fredsstyrke UNMEE og FN vil N

R dette by på store politiske proble-

O mer, selv om de blir til siste grense- H

stolpe er på plass. Uenigheten om S grensene ble også klart demon- A

K strert, da FNs Sikkerhetsråd besøkte I de to landene og grenseområdene R

F fra 20. til 25. februar. A Mye av bakgrunnen for krigen mellom Eritrea og Etiopia er spørs- målet om hvor grensene mellom de to landene skal ligge. Så lenge Er- itrea var i føderasjon med Etiopia, var grensene i praksis ikke noe problem. Men etter Eritreas selvstendighet i 1993 har det blitt stadig viktigere å få avklart spørsmålet. Det viste seg også da krigen brøt ut i 1998. I felten dreide den seg framfor alt om

kontroll over grensetraktene. Norges FN-ambassadør Ole Peter Kolby mottas av FN-styrkens leder i Camp Dunn. FOTO: KEN OPPRANN Det hele har også stor symbolsk betydning. Titusener av ungdommer fra begge sider mistet livet, da tingelsen var at den var «juridisk, kere grensa er gjennomført. misjonen legger fram sine konklu- de sloss for disse karrige høyfjells- ikke politisk begrunnet». «Vi blir her til siste grensestolpe sjoner. områdene. Om ikke annet, så ut fra At dette betyr at Etiopia ønsker å er på plass», lød budskapet mer ufor- Samlet er det snakk om seks dette, må de to lands politiske le- bli hvor de nå er, ble enda tydeligere melt. «lommer», som etiopierne har satt dere levere svar på grensetvistene, demonstrert da Sikkerhetsrådet Offisielt ønsker Sikkerhetsrå- seg fast i. Disse «lommene» har et som vil tilfredsstille deres respekti- kom til den gamle byen Axum, bare dets utsending ikke å kommentere areal på om lag 1500 kvadratkilome- ve befolkninger. I verste fall kan el- noen mil fra grensa. president Issaias utspill om UNMEEs ter. lers opprør true. – Etiopia vil ikke godta en avgjø- hjemreise: – Det blir for hypotetisk, Etiopia vil relse fra grensekommisjonen som sier Norges FN-ambassadør Ole Peter Krever Assab. Militært sett er det ikke godta endrer de faktiske forholdene på Kolby som i mars skal «styre butik- Etiopia som er kommet best ut av ’’en avgjørelse bakken, understreket Solomon Enk- ken» i Sikkerhetsrådet under det grensetvistene. Alle FN-troppene fra grense- way, president i parlamentet i gren- norske formannskapet. står på eritreisk side av grensa. I til- kommisjo- seregionen Tigray. Ingen var i tvil Han understreker at FN må ta en legg har Etiopia bitt seg fast i seks nen som en- om at hans budskap var klarert med sak av gangen: – Først får vi se hva lommer som antagelig vil tilfalle Er- ledelsen i Addis Abeba. grensekommisjonen kommer fram NORGE I NØKKELROLLE drer de fak- itrea. Er de dermed fornøyd? til, og deretter får vi diskutere vi- I En 30 år lang frigjøringskrig tiske forhold Svaret er både ja og nei. Innad i Press fra Eritrea. Også i Eritrea sier dere tiltak, sier han. førte til Eritrea ble opprettet som Etiopia er det store grupper som me- på bakken. landets ledelse at den i prinsippet egen stat i 1993. Fra 1952 og ner det var feil av Etiopia å gi Eritrea Solomon Enkway, vil godta kommisjonens innstilling. Dyrere avtale. Avtalen om våpenhvi- fram til 1991 var Eritrea i en på- selvstendighet. Særlig ut fra at dette president i Etiopias Samtidig gjorde president Issaias Af- le mellom Etiopia og Eritrea ble inn- tvunget føderasjon med Etiopia. fratok Etiopia direkte adgang til ha- regionparlament werki det klart overfor Sikkerhetsrå- gått en drøy måned etter at Etiopia Etiopia har alltid vært en selv- vet. Mindre enn to uker før Sikker- i Tigray. det at FN-styrkene må ut av Eritrea – hadde invadert Eritrea. Det eritreis- stendig stat med unntak av itali- hetsrådet kom til landet, var det og det «i løpet av noen måneder» – ke troppene hadde flyktet mot nord, ensk okkupasjon under den an- også noe så usedvanlig som en uav- etter at kommisjonens innstilling er og det var Etiopia som militært sett dre verdenskrig. hengig politisk demonstrasjon i Ad- klar. Eritrea har også gått til innkjøp var den klart sterkest parten. Der- I Etiopia har en befolkning på dis Abeba. Kravet var at Etiopia måt- av to nye Mig-jagere, og to til skal med ble det også Etiopia som dikter- vel 60 millioner. Eritrea har ca te sikre seg den eritreiske havneby- være bestilt. Ingen soldater er demo- te de viktigste delene av våpenhvi- 3,5 millioner innbyggere. Hæren en Assab. bilisert. len. Sikkerhetssona ble for eksempel i Etiopia ble anslått til ca. Presidentens holdning vil i prak- liggende helt og fullt på eritreisk 400 000 mann før demobilise- Etiopia vil beholde. Under Sikker- sis også bety at FN-styrkene må ut av territorium. ring. For Eritrea er de væpnede hetsrådets besøk nylig – der landet i løpet av høsten. Men ingen Realiteten er også slik at de etio- styrker anslått til 300 000 sol- Bistandsaktuelt deltok i pressefølget fra FN mener at det er aktuelt. Det piske styrkene ikke fullt ut har seg dater. – la Etiopias statsminister Meles Ze- vises til UNMEEs mandat som fast- trukket tilbake, til der de var før I Et ledd i avtalen om våpenhvi- nawi stor vekt på grensespørsmålet. slår at FN-soldatene skal være der til krigshandlingene tok til våren 1998. le mellom Etiopia og Eritrea er I møtet med Rådets medlemmer sivilbefolkningen har flyttet tilbake Tropper fra Etiopia okkuperer fort- at en FN-styrke skal kontrollere understreket han at Etiopia ville til grenseområdene, til de er ryddet satt områder som høyst sannsynlig en 25 km bred sikkerhetssone godta kommisjonens innstilling. Be- for miner og til arbeidet med å mar- vil tilfalle Eritrea, når grensekom- mellom de to. Sonen ligger i Er- itrea. FN har et samlet personell på drøyt 4000 personer i de to landene. Fredsstyrken kalles offisielt for United Nations Missi- Enighet i grensekommisjonen on in Ethiopia and Eritrea (UN- MEE). Grensekommisjonen er et ledd i sette grenselinja og å markere gren- ble utsatt av «tekniske» årsaker. Men I Det er FNs Sikkerhetsråd som fredsavtalen fra 12. desember 2000. sene i henhold til internasjonal lov dette avvises nå av kommisjonens fastsetter mandat og oppdrag for Her heter det at kommisjonen skal og avtaler inngått i 1900, 1902 og talsmann Dave Ratcliff. UNMEE. Det inngår som en del være nøytral, og den skal ha fem 1908 mellom Etiopia og Italia, kolo- Til Bistandsaktuelt sier han at av arbeidet med Afrikas Horn. medlemmer. To er utpekt av hver av niherren i Eritrea. det ikke er snakk om forsinkelser, Norge har som oppgave å være partene, mens lederen, Sir Elihu Stor spenning har bygd seg opp men om de siste redigeringer. Han Rådets ledende nasjon for denne Lauterpachter, er utpekt av Den om kommisjonen. Først het det seg sier også at der ikke er noen uenig- del av verden. internasjonale domstolen i Haag. at den skulle komme med sin inn- heter innad i kommisjonen. Mandatet for kommisjonen er å fast- stilling 28. februar, men at denne bistandsaktuelt • 2/2002 AKTUELT . 21 Høyspent i «Tana» Men de militære støtter trolig Ravalomanana

innført militært styre i hovedstads- han ikke brydde seg om at det var vant Ravalomanana med klar mar- Madagaskars president provinsen Antananarivo for å igjen blitt innført unntakstilstand. gin og mer enn 50 prosent av stem- Didier Ratsiraka innførte i få «ro og orden i landet». Fra før har den populære opposi- mene. Regjeringen hevdet på sin forrige uke militær unntaks- Ratsiraka overga makten i pro- sjonslederen og tidligere borger- side at ingen av kandidatene hadde tilstand og portforbud i om- vinsen til general Leon Claude Rave- mesteren i hovedstaden Antananari- stort nok flertall og at det måtte av- loarison, og klarte dermed å gå uten- vo utnevnt seg selv til president og holdes en annen valgrunde. Samti- rådet rundt hovedstaden om erkefienden, borgermesteren i utnevnt Jaques Sylla til sin statsmi- dig nektet den å oppgi valgresulta- Antananarivo – også kalt Antananarivo, opposisjonsledernister. Ravalomanana understreker tene fra de enkelte valgkretsene for å «Tana». Opposisjonsleder og Marc Ravalomanana. General Rave- at «disse ministrene representerer underbygge påstanden. selvutnevnt president Marc loarison fikk vide fullmakter til å slå hele Madagaskar». Ved offentliggjø- Selvutnevnt pre- hardt ned på lovløshet og anarki. ringen manglet navnene på postene Sterke protester. Demonstrantene Ravalomanana svarte med å sident Marc Spørsmålet nå er hvem de militære som utenriksminister og forsvarsmi- på 13. mai-plassen i hovedstaden An- offentliggjøre sin parallell- Ravalomanana. er lojale overfor – Ratsiraka eller Ra- nister, og det går rykter om at disse tananarivo sier at de vil protestere regjering. valomanana. Men jo lenger tid det stillingene kan gå til henholdsvis helt til Marc Ravalomanana lovlig går før demonstrantene blir møtt utenriksminister og forsvarsminis- sitter med makten. med soldater og militært materiell, ter i Ratsirakas regjering, ettersom – Jeg har hatt nok av Ratsiraka. • LIV RØHNEBÆK BJERGENE desto mindre trolig er det at folkets begge har markert seg i klar disfavør Jeg har gitt livet mitt til Gud og Ra- «Thrilleren» om hvem som skal ha protest vil ende med vold. til president Ratsiraka. valomanana fordi han ønsker å for- R

A makten på Madagaskar etter valget andre Madagaskar, sier den offent- K 16. desember i fjor har nå pågått i Egen Ravalomanana-regjering.Mot slutten? Ratsiraka, som har sit- lig ansatte Emeltine Razafindrake- S Ratsiraka over to måneder. Øya med sine om Parallelt med at Ratsiraka forrige tet som president siden 1975, med taka til BBC. A kan sende G lag 16 millioner innbyggere er totalt fredag kunngjorde at han ikke had- unntak av noen få år på begynnelsen – Ratsiraka kan sende militæret A uten styring, og den over én måned militæret de noe annet valg enn å overføre av 90-tallet, har møtt massiv mot- mot oss, men dersom folket ikke vil

D ’’ mot oss, A lange generalstreiken og de daglige makten til de militære i hovedstads- stand fra befolkningen etter at resul- ha ham, kan han ikke gjøre noe. Vi

M massedemonstrasjonene har lam- men dersom provinsen for å få bukt med lovløs- tatene fra første valgomgang 16. de- blir her uansett, supplerer Andre Ra- met landets økonomi. folket ikke heten, offentliggjorde Ravalomana- sember ble offentliggjort. Ifølge opp- zafindrakoto. Situasjonen beskrives som et vil ha ham, na navnene på de 17 ministrene i sin osisjonen, som innhentet resultater maktvakuum, hvor de fleste depar- kan han ikke «parallellregjering». Han sa også at direkte fra landets ulike valgkretser, tementene har stengt. Første uken i mars inntok imid- gjøre noe. lertid Marc Ravalomanana og hans Andre Razafindrako- regjering regjeringskontorene med to, demonstrant i de militære som passive tilskuere. Antananarivo Dette skjedde mens Ratsiraka hadde

Folkemassene i hovedstaden jublet da opposisjonsleder og selvutnevnt president, Marc Ravalomanana, i forrige uke pre- senterte sin «parallellregjering». FOTO: SCANPIX/EPA PHOTO AFPI, PEDRO UGARTE

– Kan raskt bli norsk samarbeidsland DETTE HAR SKJEDD: I16. desember 2001: Presi- Statssekretær i Utenriks- godt styresett. Det går derfor an å samfunnet nå er blitt oppmerksom dentvalg. antyde at utsiktene for et mer ut- på Madagaskar, sier Kjørven, som departementet Olav Kjørven I 7. januar 2002: Opposisjonen strakt bistandssamarbeid vil se bed- velger å være optimist med tanke på følger nøye utviklingen på re ut med et skifte på Madagaskar, utviklingen videre på Madagaskar. mener det har skjedd omfattende valgfusk. De daglige pro- sier Kjørven, som understreker dette – Landets historie viser at befolk- Madagaskar. – Dersom regje- testene begynner. ringsskiftet skjer på en ryd- i så fall må skje på en ryddig og de- ningen her klarer å komme fram til mokratisk måte. fredelige løsninger. Jeg velger å tro I 25. januar 2002: Valgresulta- dig og avklart måte, og det at dette skjer også denne gang, sier tet blir annonsert. Ifølge myndig- demokratiske grunnlaget for Olav Kjørven sier Olav Kjørven. hetene har ingen av kandidatene Det går an å Norsk bekymring. et skifte er til stede, kan at regjeringen er bekymret over ut- fått over halvparten av stem- antyde at ut- mene i første valgomgang, slik at Madagaskar raskt bli norsk viklingen på Madagaskar etter Aktiv kristen-lobby. Norske misjons- ’’siktene for gjennomføringen av første valgom- organisasjoner, med Bistandsnemn- det må arrangeres en annen run- samarbeidsland, sier et mer ut- gang 16. desember i fjor. das generalsekretær Øyvind Dahl i de. Kjørven. strakt bi- – Gjennom ulike kanaler har vi spissen, har lenge ivret for å få Ma- I 28. janauar 2002: Opposisjo- standssam- oppfordret partene til å finne en for- dagaskar med som norsk samar- nens streikeaksjoner starter. • LIV RØHNEBÆK BJERGENE arbeid vil se handlingsløsning som gir grunnlag beidsland – og lobbyarbeidet for «mi- I 22. februar 2002: Ravalom- Men Kjørven slår fast at sjansen for for en demokratisk avklaring av sjonsøya» har blitt intensivert etter bedre ut anana utnevner seg selv til presi- at landet igjen skal bli et samar- hvem som skal ha makten, sier Kjør- at KrF kom med i regjeringen. dent. Ratsiraka svarer med å er- beidsland er langt større dersom op- med et skif- ven. Stoltenberg-regjeringen og da- klære unntakstilstand. posisjonsleder Marc Ravalomanana te på Norge tok siste uke i februar opp værende utviklingsminister Anne I 27. februar 2002: De første sitter med makten, enn om sittende situasjonen på Madagaskar i FNs sik- Kristin Sydnes unnlot å ta landet Madagaskar. voldelige sammenstøtene finner president Didier Ratsiraka skulle kerhetsråd. med sin liste over samarbeidsland i sted i hovedstaden Antananari- klare å klore seg fast. – Flere aviser på Madagaskar skriver fjor høst. Dette ble delvis endret et- Olav Kjørven, stats- vo. – Det er ikke vi som velger, og sekretær i Utenriks- at landet føler seg glemt av verdenssam- ter at Bondevik-regjeringen la fram I 28. februar 2002: President dersom man gjennom en ryddig departementet funnet. Forstår du dette synspunktet? sin tilleggsmelding, der man åpnet prosess kan få til en folkeavstem- – Ja, jeg har forståelse for at de fø- opp for å ta Madagaskar inn i var- Ratsiraka innfører militær unn- ning eller en annen valgomgang, ler seg litt glemt. Landet har ingen men dersom man så en positiv ut- takstilstand i hovedstaden. kan vi ikke ekskludere Ratsiraka-re- strategisk betydning, er ikke med- vikling i landet. gimet. Men samtidig har han ikke lem av SADC og faller på mange må- akkurat utmerket seg ved å ha et ter utenfor. Men jeg tror at verdens- 22 . AKTUELT 2/2002 • bistandsaktuelt – Farlig spill i Kashmir Kjent indisk fredsforsker refser «sjåvinistiske» myndigheter

NEW DELHI (b-a): India his- krigsforberedelser og nasjonalistis- ke stemninger har militærapparatet ser opp krigsstemningen fått bedre spillerom for kravet om vi- rundt Kashmir-konflikten ut dere opprustning. Det viste seg også fra egne militær-politiske da statsbudsjettet ble lagt fram 28. februar. Både Russland, Israel, Stor- interesser. Men et økt kon- britannia og USA presser på for å le- fliktnivå kan føre til et ube- vere de mest moderne – det vil si hagelig søkelys på landets mest ødeleggende – våpnene. I til- politikk overfor Kashmir, legg til å bidra til opprustningsspi- ralen, er jo dette en økonomisk kata- spår fredsaktivisten og sam- strofe i et land hvor flere hundre funnsforskeren Achin Vanaik. millioner lever på sultegrensa. Trass Han er bekymret over at opp- i en viss økonomisk vekst for tida, blir de fattige stadig flere og stadig rustningen stjeler ressurser fattigere. fra kampen mot fattigdom – All oppmerksomheten om- både i India og Pakistan. kring konflikten med Pakistan fører uten tvil til at sosiale og økonomis- ke spørsmål blir skjøvet ytterligere i • TORE LINNÉ ERIKSEN bakgrunnen. Dypest sett er det her Kashmir-konflikten har røtter tilba- vi finner den alvorligste tragedien. A I ke til 1947, da India ble delt og staten D Pakistan opprettet. Konflikten har – Hvordan påvirkes

N Kritisk søkelys. I flere ganger ført til krig mellom de selve Kashmir-spørsmålet av den tilspis- to nabolandene. De siste månedene sete konflikten? har spenningen blusset opp igjen, – Her finnes det som kjent ingen og mange frykter en storkrig lettvinte løsninger, men så lenge mellom de to utviklingslandene, krigstrusselen er reell er det vanske- som siden 1998 også er blitt atomvå- lig å få til en nødvendig dialog penmakter. mellom India og Pakistan. Som all- Samfunnsforskeren Achin Va- tid er det befolkningen i Kashmir naik mener India i kjølvannet av be- BJP forsøker som lider mest. De er utsatt både for givenhetene 11. september i fjor å spille på voldshandlinger fra infiltrerte terro- hadde forventet større internasjonal ’’nasjonalisme rister og fra de indiske militær- og oppmerksomhet omkring de terror- og militar- En muslimsk kvinne fra byen Srinagar i Kashmir trøstes av sin nabo etter at indis- politistyrkene på stedet. handlinger som landet selv har vært isme, med ke sikkerhetsstyrker har arrestert sønnen hennes 20. februar i år. Sønnen er mis- India har så langt hevdet at tenkt for å være geriljasympatisør. FOTO: SCANPIX/AP/RAFIQ MAQBOOL utsatt for, og som organisasjoner sterke anti- Kashmir-spørsmålet er et anlig- med baser i Pakistan bærer hovedan- gende mellom de to landene, og har svaret for. muslimske heter i alle fall håper å oppnå flere hvert kompromiss med Pakistan avvist mulighetene for samtaler el- – Isteden viste det seg at USA overtoner. pakistanske innrømmelser ved å framstilles som et knefall for «onde ler forhandlinger på et høyere inter- hadde mest bruk for Pakistan i sitt holde krigsfaren åpen. krefter». BJP håpet på at dette ville gi nasjonalt nivå. Men denne hold- afghanske korstog, og med ett stod – Den høye beredskapen langs resultater ved viktige delstatsvalg ningen blir det stadig vanskeligere å den pakistanske presidenten – som grensa innebærer selvsagt en risiko som ble avholdt nå i februar, men få forståelse for, hevder Vanaik. leder et militærstyre – fram som de for at situasjonen kan komme ut av slik gikk det heldigvis ikke. Men i vestlige lands yndling. Det skapte kontroll. Dette bekrefter det som likhet med andre deler av verden Ønsker mer kritikk. Etter atom- mye bitterhet i India, sier Vanaik. både indiske og pakistanske fredsbe- ønsker den indiske regjeringen å sprengningene som India og Pakis- Han er kjent som en radikal kritiker vegelser lenge har hevdet: Atomopp- bruke 11. september til å sette lik- tan gjennomførte i 1998, er faren for av dagens indiske regjering, og har rustningen bringer verken stabilitet hetstegn mellom alle former for op- en storkrig i området noe som selv- utgitt en lang rekke bøker om atom- eller «terrorbalanse». Målet burde posisjon og terrorisme. Den har lagt sagt berører det internasjonale sam- opprustning og indiske samfunns- isteden være et Sør-Asia som atom- fram et utkast til en anti-terrorlov, funnet, mener han. forhold. Achin Vanaik, freds- våpenfri sone, sier Vanaik. som går langt i å kneble sivile og de- – Mer oppmerksomhet omkring aktivist og sam- mokratiske rettigheter. Forslaget Kashmir kan føre til et mer kritisk Krigshysteri. Et nytt slag mot India funnsforsker. Hindusjåvinisme. – Den indiske regje- har støtt på mye motstand, men re- blikk på den politikken som de in- kom med terroristangrepet mot Par- ringen spiller vel også et høyt spill av gjeringen håper å kjøre det diske makthavere fører, med over- lamentet 13. desember i fjor, som er innenrikspolitiske grunner? gjennom i en overopphetet atmo- grep mot menneskerettigheter og blitt brukt av den indiske regjering- – Det er vel kanskje her vi finner sfære. lite respekt for lokalbefolkningens en til å piske opp krigshysteriske hovedforklaringen på krigshissing- interesser. Det er ikke akkurat en stemninger. Ved å bringe de to lan- en. Den indiske regjeringen ledes av Mer militærmakt. – Du har pekt på fa- slik oppmerksomhet den indiske re- dene så nær en skjebnesvanger krig et hindusjåvinistisk parti – Bhara- rene ved økt militarisme. Er dette en reell gjeringen ønsker, men det kan like- som mulig, mener Vanaik den indis- tiya Janata Party (BJP) – som forsøker trussel i det indiske samfunnet? vel bli resultatet. Det er i så fall et ke regjeringen håper at Pakistan å spille på nasjonalisme og milita- – Ja, så avgjort. Hittil har India på steg i riktig retning, sier Achin Va- skal utsettes for hardt internasjo- risme, med sterke anti-muslimske mange måter bevart demokratiske naik. nalt press for å stanse terrorisme og overtoner. Sterke krefter i partiet øn- trekk, hvor de militære – i motset- Tore Linné Eriksen er forsker og spesialist på ytterliggående islamisme. Den kjen- sker seg et mer autoritært og hindu- ning til i Pakistan – har spilt en for- tredje verdens-spørsmål. Han er for tiden bo- te forskeren mener indiske myndig- fundamentalistisk samfunn, der et- holdsvis underordnet rolle. Med satt i New Delhi.

Forlenget unntakstilstand etter opptøyer i Nepal

Myndighetene i Nepal har mellom maoistene og myndighe- Bangladesh og Bhutan som har la- reduserende tiltak. forlenget landets unntakstil- tene brøt sammen i fjor, har kam- vere menneskelig utvikling. Landet Ifølge UNDP er mangelen på stand med nye tre måneder pene tiltatt. Myndighetene sier de preges dessuten at store regionale makt til lokale myndigheter Nepals Antall fatti- vil opprettholde presset overfor ma- forskjeller, der fattigdommen på «missing link». Rapporten mener etter omfattende opptøyer ge er blitt oistene, og har økt forsvarsbudsjet- landsbygda er nesten dobbelt så høy derfor at myndighetene må revidere mellom maoistopprørere og fordoblet si- tet med flere titalls millioner dollar. som i byene. Antall fattige er blitt hele sin tilnærming og ressursprak- regjeringsstyrker. Flere hun- den 1976 – Mange mener imidlertid at konflik- fordoblet siden 1976 fra 4,6 millio- sis, og lage en nasjonal handlings- ten ikke kan løses militært, men ved ner til nesten ni millioner mennes- plan for å få til økt desentralisering dre skal være drept de siste fra 4,6 millioner til hjelp av samtaler. ker. hvor lokale myndigheter blir invol- ukene, de fleste politi og sol- nesten ni vert i avgjørelsene, lærer økonomi- dater. 42 pst fattige. Samtidig øker antall Skarp kritikk. Rapporten kommer styring og får økte bevilgninger. Det- millioner fattige i Nepal. Ifølge FNs utviklings- med skarp kritikk av nepalske myn- te, sammen med sivil mobilisering mennesker. • LIV RØHNEBÆK BJERGENE program (UNDP) sin Nepal Human digheter. FN-organisasjonen peker på grasrota slik at folk blir klar over Minst 3000 mennesker har mistet li- Development Report 2001 lever på at svake styringsinstitusjoner har og i stand til å si i fra om sine behov, L

A vet i Nepal under maoisopprøret de fremdeles 42 prosent av befolkning- ført til for dårlig implementering av kan gjøre befolkningen i stand til å P siste seks årene, hvor formålet er å en i Nepal i fattigdom. Nepal, som er fattigdomsstrategiene. Dessuten har jobbe sammen med de lokale myn- E

N erstatte landets konstitusjonelle ett av Norges hovedsamarbeidsland, ineffektivitet, korrupsjon og sløsing dighetene og å gjøre noe med fattig- monarki med en kommunistisk re- er derfor fremdeles ett av verdens i offentlig sektor redusert ressur- dommen. publikk. Etter at fredssamtalene fattigste land. I Sør Asia er det bare sene til spesifikke fattigdoms- bistandsaktuelt • 2/2002 REPORTASJE . 23 Fredshåp i Sri Lanka …men skeptisk president kan velte hele fredsprosessen

COLOMBO (b-a): En snurt intensjoner om å stoppe forhand- lingsprosessen, melder AFP på president og fortsatt gerilja- grunnlag av en pressemelding fra aktivitet i nord har skapt presidentens kontor. bekymringer i Sri Lanka i ukene etter den historiske Meningsmålinger. – Hennes utspill framover vil være av større betyd- våpenhvileavtalen. ning for utfallet av prosessen enn ekstremistenes opptreden, spår • I SRI LANKA: Redd Barnas representant på Sri ATLE INGEBRIGTSEN Lanka, Gunnar Fridtjof Andersen. Lyset går langs hovedveien mellom Regjeringen glatter over presi- A

K Kandy og Colombo, og vi stopper på dentens opptreden, og viser til at

N en enkel restaurant, opplyst av et opinionen er for avtalen. Ifølge en A

L par lyspærer. Bak huset durer 550- meningsmåling det NORAD-støttede

I dollars-generatoren innehaveren Centre for Policy Alternative (CPA) i R med nød og neppe hadde råd til å Colombo utførte i januar, tror 80 S kjøpe. Men han er heldig, langt de prosent av srilankerne at forhand- fleste må nøye seg med stearinlys. lingene vil føre til fred. Det er en øk- – Strømsparingen viser dere ut- ning på 21 prosent siden mai i fjor. lendinger hvor elendig styrt dette Optimismen øker mest blant mino- landet er, sier Nishan Jayasuriya, ritetene, spesielt muslimene. markedssjef i plastkonsernet Arpico – Også tiltroen til at LTTE ønsker i Colombo. fred har steget kraftig, fra 9,8 pro- Han har sluttet å følge med på sent i november 2001 til 22,2 i janu- politikken. Symptomatisk for den 19 ar 2002, sier direktør Paikaiasothy år lange krisetilstanden er at den Saravanamuttu ved CPA. Senteret jevne srilanker lar seg engasjere overvåker menneskerettigheter på mer av elkutt enn av fredsforhand- Sri Lanka, og har en egen fredslobby. linger. Senteret mener menneskerettighet- saspektet av våpenhvileavtalen ikke Sri Lankas president Chandrika Kumaratunga (t.h.) har kommet med høyst ulike utsagn om sitt syn på En håndgripelig er godt nok ivaretatt, og reiser også LTTE fraktet våpen. fredsprosessen. Her er hun avbildet med sin politiske motstander, statsminister Ranil Wickremesinghe. episode som likevel opptar både kritikk mot at observatørkorpset sta- FOTO: SCANPIX/AP, GEMUNU AMARASINGHE presse og lokalbefolkning etter at bles på beina uten et nøyaktig man- våpenhvileavtalen trådte i kraft, er dat. sjøslaget mellom småbåter fra den tamilske LTTE-geriljaen og marine- Frykter mer vold. Gunnar Fridtjof fartøyer fra regjeringsstyrkene. Den Andersen i Redd Barna mener det er blodige skuddvekslingen i havet viktigere å advare om at ytterlighe- utenfor nordøstkysten fant sted tene kan bli enda mer ekstreme når bare ett døgn før avtalen ble under- de møter press fra en voksende opi- tegnet, og bekreftet mistanken om nion. Dette gjelder både tamiler i at LTTE har drevet troppe- og våpen- Norges sta- nord og det singalesiske marxistpar- transport helt til det siste. Båtene tus har en- tiet JVP som har støtte i sør. Krefter i som ble brakt til land var fulle av vå- partiet er mot fredsprosessen og har dret seg så pen. ’’ brukt vold og terror i forbindelse Statsminister Ranil Wickreme- mye at den med de siste valgene. singhe speiler den nye regjeringens ikke er for- Samtidig observerer Andersen at tolerante linje ved å avdramatisere enlig med vanlige folk har vendt seg til krigstil- hendelsen. Sri Lankas standen gjennom to tiår, og at de – Slike episoder er uunngåelige, selvstendig- nærmest blir urolige over hva freds- og skal ikke få stoppe fredsproses- het prosessen vil bringe. sen, sa han til pressen i etterkant. – Ikke minst vil handelsmenn En av redaktørene i Daily News i Chandrika Kumara- som har levd godt på de kunstig Colombo sier til Bistandsaktuelt at tunga, president Sri høye prisene miste kontroll og han tror regjeringen vil legge seg på Lanka makt, sier Andersen. en linje der selv ikke en ny bombe i Bare de siste ukene har prisene hovedstaden vil kunne rokke ved på enkelte varer stupt, og det er ven- fredsarbeidet. tet skattelette på blant annet medi- Livet går sin vante gang for betelnøtt-selgeren Nandasena Gomes og kunde Sunil sin, mat og drivstoff. Misfornøyd president. Det er der- de Silva i Colombo, tross viktige politiske begivenheter. – Solheim er «good man», – En undersøkelse vi har gjort vi- imot president Chandrika Kumara- sier de, men er mest interessert i Ole Gunnar Solskjær og Manchester United. ser at befolkningen i de regjerings- tunga troende til å kunne gjøre. FOTO: ATLE INGEBRIGTSEN kontrollerte områder får 30 prosent Hun kritiserer nå norske myndighe- av inntektene sine fra en far, sønn el- ter i å ha gått for langt i meglings- ler søster i regjeringsstyrkene. Dette arbeidet. hetspartiet, klaget tidlig over at hun av en eneste telefon til forsvaret. Et er ett av de store problemene som – Norges status har endret seg så ikke ble informert om innholdet i par dager senere var imidlertid to- må løses. Det er naivt å tro at det mye at den ikke er forenlig med Sri avtalen før den ble undertegnet, noe nen en helt annen. kommer til å skje uten voldsomme Lankas selvstendighet, uttalte hun regjeringen har avvist. Hun truet – Presidenten gjentar at hun for- reaksjoner, sier Andersen. til Reuters. dessuten med at hun som øverste blir forpliktet til en forhandlet Presidenten, som representerer sjef for regjeringsstyrkene kan av- fredsavtale om den etniske konflik- Atle Ingebretsen er norsk frilansjournalist. det største opposisjonspartiet, Fri- blåse hele fredsprosessen ved hjelp ten. Det betyr at hun ikke har noen Norge forberedt på tilbakeslag

• CAMILLA SOLHEIM en mener at Norge har spilt en av- en endelig avtale om hvilken status Våpenhvileavtalen består av tre – Det er grunn til å vente seg proble- gjørende rolle for våpenhvilen som det nordøstlige tamil-dominerte deler. For det første legger avtalen A

K mer og tilbakeslag underveis. Fra nå er trådt i kraft. området på Sri Lanka skal ha. Nor- føringer på hvor frontlinjene skal

N norsk side har vi sagt oss villige til å I sin redegjørelse til Stortinget ges rolle har i hovedsak vært å for- være, det er lagt ned forbud mot A bistå partene også i fortsettelsen, og sa Petersen at det nå er skapt et midle budskap og være med på å Det er grunn blant annet flyangrep og selvmords- L

til å vente I vi har bedt det internasjonale sam- grunnlag for forhandlinger om en bygge opp tillit mellom partene. aksjoner. For det andre går avtalen

R funn om politisk og økonomisk støt- politisk løsning på konflikten. Men Norge har tidligere spilt denne me- seg proble- inn på en rekke tiltak som skal bed- S ’’ te til denne krevende prosessen. partene er klare på at dette ikke er glerrollen under Kumaratunga. mer og re folks levekår og lette hverdagen. Ikke minst er det behov for humani- en endelig fredsavtale. Nå gjenstår Hun tapte parlamentsvalget før jul, tilbakeslag Og for det tredje har begge parter et tær assistanse og hjelp til gjenopp- «samtaler om samtaler». og opposisjonspolitikeren Wickre- underveis. ønske om internasjonale observatø- bygging, sa utenriksminister Jan Pe- De reelle fredsforhandlingene mesinghe vant på sitt fredsprogram. rer som skal overvåke fredsproses- tersen i sin utenrikspolitiske rede- kan komme i løpet av våren, sann- En av de viktigste valgkamp- Jan Petersen, norsk sen. Norge skal lede gruppen som gjørelse i Stortinget nylig. synligvis i mai. Men man vet fortsatt sakene for den nye statsministeren utenriksminister skal observere at partene overholder Norge har siden 1998 meklet ikke hvor forhandlingene skal finne var løftet om å starte nye fredsfor- avtalen. mellom de to partene, og regjering- sted, og det er fortsatt langt fram til handlinger med Tamiltigrene. 24 . AKTUELT 2/2002 • bistandsaktuelt – USA må skjerpe seg Amerikansk toppøkonom etterlyser USAs moralske ansvar

Å gi milliarder av mennesker adgang til grunnleggende helsetjenester og nødvendige medisiner vil kreve en del tiltak, men ikke nødvendigvis så mye penger, hevder en WHO-rapport under ledelse av professor Jeffrey Sachs. I Bistandsaktuelt retter Sachs kraftige angrep mot rike land – og da spesielt USA – for at de ikke har gjort nok for å redde millioner av menneskeliv.

• OLA WESTERBERG – Hva er sjansene for å oppnå resultatene E

S beskrevet i rapporten? L

E – Dersom USA hadde oppført seg

H slik som de nordeuropeiske landene

G gjør, kunne dette vært gjort på et

O øyeblikk. Den største flaskehalsen i

I verden i dag er at de rike landene M gjør bemerkelsesverdig lite for å O

N hjelpe verdens fattigste. Jeg er redd

O for at dette virkelig er blitt en inter- K nasjonal skandale. USA forsømmer Ø grovt sitt ansvar og nødvendigheten av at USA bidrar med hjelp til de aller fattigste landene – enten det er til helse, utdanning, vann og sanitær- forhold eller for å sikre at folk får nok mat. Vi har en alvorlig verdenskrise, hvor over én milliard mennesker i desperat fattige land lever under svært ynkelige forhold, og hvor lan- I de siste årene har han særlig engasjert seg i arbeidet for gjeldslette og utvikling av strategier for reduksjon av fattigdom. Sachs ble nylig be- dets ressurser ikke er tilstrekkelige skrevet av Time Magazine som «verdens mest kjente økonom». FOTO: GØRIL TRONDSEN til å ta fatt i disse skrikende beho- vene. Derfor er det nødvendig med kampen mot fattigdom internasjonal bistand slik at disse JEFFREY D. SACHS menneskene kan leve normale liv og gjøres i stand til å unnslippe svært Bistandsaktuelt vil i 2002 – gjennom en serie intervjuer Professor i internasjonal handel og direktør for Center med internasjonale ledere og sentrale tenkere – bidra til en utbredte sykdommer. Dette vil ikke for International Development ved Harvard University. debatt om sentrale trekk ved dagens bistand og utviklings- koste mye penger, men dessverre ser FNs generalsekretær Kofi Annan har nylig utnevnt strategier. ikke USA behovet for å hjelpe til i Sachs til spesialrådgiver i arbeidet med å nå utvik- denne prosessen. Derfor fortsetter vi lingsmålene som ble vedtatt av Tusenårstoppmøtet i å leve i en verden hvor millioner av få dollarene per innbygger som gir FN i september 2000. Sachs har ledet Kommisjonen mennesker dør fordi de mangler de dem adgang til grunnleggende hel- for makroøkonomi og helse, som ble nedsatt av WHO- leder Gro Harlem Brundtland. Han er rådgiver for en setjenester. rekke regjeringer i Latin-Amerika, Øst-Europa, det tid- – Det du refererer til er det at USA ligere Sovjetunionen, Afrika og Asia. I tillegg har han vært konsulent for bruker en svært liten del av sin brutto na- FAKTA OM RAPPORTEN Det internasjonale pengefondet (IMF), Verdensbanken, OECD og FNs ut- sjonalinntekt på bistand? viklingsprogram (UNDP). I På vegne av WHOs generalse- – USA er nummer 22 av i alt 22 gi- kretær, Gro Harlem Brundtland, verland. Ingen gir mindre enn oss, ledet Jeffrey Sachs en kommi- Hvis USA bidro med sin og vi bruker nå mindre enn 0,1 pro- er det vanskelig å få til betydelig kelt. En må bare se det med egne sjon på over 100 økonomer, fi- sent av bruttonasjonalinntekten på framgang i helsetjenesten. Samtidig øyne og forstå at folk dør fordi de er nansmenn og offentlige helse- ’’del, ville det bistand. De nordeuropeiske landene er det mange land i den tredje ver- for fattige til å få tak i disse medisi- spesialister som skulle se på vært mer ligger derimot på FNs målsetning den som ikke har styringsproble- nene – som i dette tilfellet koster ni hvor mye det ville koste å gi enn nok om 0,7 prosent eller mer. Dersom mer, men hvor det simpelt hen er kroner om dagen. De rike landene grunnleggende helsetjenester til ressurser til USA bidro med sitt internasjonale mangel på medisiner, sprøyter eller lar simpelthen millioner på millio- de 2,5 millioner menneskene bidrag på 0,7 prosent, ville det bety til og med elektrisitet på helsestasjo- ner av mennesker dø, ikke på grunn som i dag ikke har et slikt til- å ta fatt i aids- 63 milliarder kroner ekstra hvert år nene. Ofte er det heller ikke nok av disse sofistikerte argumentene bud. til de fattigste landene, noe som iføl- penger til å betale helsepersonellet, om manglende infrastruktur, men I Før jul 2001 la kommisjonen epidemien ge våre bereginger ville være mer slik at et stort antall forlater landet. fordi de ikke selv har vært der og fram rapporten «Macroecono- og alle andre enn nok til å ta fatt i aidsepidemien Det er derfor mange ulike styrings- sett virkeligheten. mics and Health: Investing in viktige og alle andre nødvendige helsebe- problemer, men utgangspunktet er – Hva er da vårt største håp? Health for Economic Develop- helsebehov hov. å få tilstrekkelig med ressurser til å – Vårt største håp er at den sum- ment». rundt om kunne gjøre noe med den dype fat- men som trengs er så latterlig lav i I Kommisjonen foreslo at giver- i verden. Vår største sjanse. – Så dette er den tigdommen. forhold til inntektene til den rike landene skal trappe opp sitt årli- største sjansen vi har til å bedre verdens – Mener du med dette å si at argu- delen av verden, slik at dette kan bli ge bidrag til helse fra 54 milliar- Jeffrey Sachs, direk- helsestiuasjon? mentet om manglende infrastruktur for gjort umiddelbart. Vi har regnet ut der kroner til 243 milliarder, en tør ved Center for – Ja, dette er helt klart vår største helse i fattige land er overdrevet? Dersom at krisen kan løses dersom de rike økning tilsvarende 0,1 prosent International Deve- sjanse. I USA virker det som om det de hadde hatt medisinene, ville de da landene gir 0,1 prosent av bruttona- av bruttonasjonalinntekt innen lopment, Harvard er en snakkeøvelse i å finne på unn- være i stand til å gi folk tilstrekkelig be- sjonalinntekten årlig, noe som vil gi 2007, samtidig som fattige land University. skyldinger – ved for eksempel å skyl- handling? omkring 225 milliarder årlig. Dette, øker satsingen på helse med de på manglende infrastruktur eller – Jeg var nylig på et sykehus i Ma- i tillegg til en opptrapping i de fatti- 315 milliarder kroner - eller én at det er så mye korrupsjon. Alle se- lawi, hvor det på en sal lå hundrevis ge landene, vil være tilstrekkelig. prosent av bruttonasjonalinn- riøse analyser viser derimot det av døende mennesker fordi de ikke Det er derfor ikke slik at det beløpet tekt. motsatte. Problemet er fattigdom og fikk noen medisinering. I neste sal som trengs er så høyt at det er umu- I Dette kan ifølge rapporten at disse landene trenger hjelp for å lå de få menneskene som hadde råd lig. Ironisk nok er det stikk motsatt – redde åtte millioner menneskeliv kunne ta fatt i denne ekstreme nø- til å kjøpe antiretroviral medisin nemlig at beløpet er så lavt at det hvert år. Det forventes dessuten den. Dessverre får de ikke dette fra mot hiv, og de levde normalt. Ek- kunne bli gjort uten utsettelser der- at investeringen skal gi en seks- USA. Dersom USA bidro med det de sempelet viser at infrastukturen er som de rike landene, og da særlig doblet økonomisk gevinst på burde, er jeg sikker på at noen av de der og legene vet hvordan de skal be- USA, bare ville ta seg sammen. over 3000 milliarder kroner i øvrige styringsproblemene i noen handle folk. Problemet er fattig- året. tilfeller ville blitt mer synlige. I en dommen. Kan gjøre mer. – Hvorfor er det viktig krig eller i svært korrupte regimer Det hele er egentlig svært en- å skaffe ytterligere 315 milliarder kroner bistandsaktuelt • 2/2002 AKTUELT . 25

– Det er tvert om, sa Gro

Dårlig helse og manglende somhet i media. Men overskriften i helsetilbud er den viktigste avisene burde hver eneste dag ha vært : «I går døde 25 000 mennesker hindringen for utvikling i fat- helt unødvendig av sykdommer vi tige land. Det er det klare kan bekjempe.», sa Sachs. budskapet fra generalsekre- Av rapporten framgår det at verdens fattigste land i dag bruker om- tær i Verdens Helseorganisa- lag 110 kroner i året per innbygger sjon Gro Harlem Brundland. på helse – mot omlag 25 000 kroner i de rikeste landene. Sachs og de an- • TOR AKSEL BOLLE dre forskerene mener at de fattige WHO-sjefen var nylig i Norge for å landene må bruke omlag 350 kro- E

S delta på et seminar om helse og glo- ner i året per innbygger for å gi et L balisering arrangert av Utenriksde- grunnlegende helsetilbud. E

H partementet. Et lydhørt publikum av – En slik satsning vil kunne red- statsråder, forskere og bistandsarbei- de 8 millioner mennesker årlig på dere fikk høre Brundtland snakke slutten av dette tiåret, poengterte om betydningen av økt satsning på Sachs og sa at ekstrakostnadene på De to foreldreløse barna Don Djenga (7 år) og Moses Lakei (11 år) fra Kenya er grunnleggende helse i fattige land. omlag 450 milliarder kroner må de- begge syke av aids. Ifølge landets helsedepartement dør over 500 kenyanere dag- – For lenge har man trodd at bed- les mellom de fattige og de rike lan- lig av aids. 2,5 millioner mennesker i verden i dag mangler et grunnleggende hel- re helse vil følge automatisk med dene. setilbud. FOTO: SCANPIX/REUTERS/GEORGE MULALA For lenge som et resultat av økonomisk utvik- – Det vil være et ekte partner- har man ling. Men faktum er at god helse er skap, framholdt professor Sachs. en forutsetning for å skape utvik- trodd at ’’ ling. Derfor bør det satses mer på For enkelt. Professor i økonomi ved fra de fattige landene? Er det fordi de – Igjen er det største problemet i bedre helse helse, og det bør være like viktig for universitetet i Oslo, Karl Ove Moene, rike landene ikke er villige til å åpne lom- disse landene at de er for fattige. Det vil følge finansministeren som for helsemi- fant det imidlertid nødvendig å ad- mebøkene sine? har også vært et annet problem – automatisk nisteren, fastslo Brundtland. vare mot det han mente var overdre- – Jeg tror at mange fattige land nemlig prising av medisinene fra de med som et ven tro på én årsak. kan gjøre mer, selv om svært få kan farmasøytiske selskapene. Men min resultat av Partnerskap Et av hovedpunktene – I utviklingsteori har det opp løse problemene alene. Men også de erfaring de siste par årene, er at ver- på seminaret i Oslo var presentasjo- gjennom årene vært en tendens til å bør gjøre et kraftig forsøk. Dette er dens farmasøytiske selskaper er for- økonomisk nen av rapporten «Macroeconomics forklare alt ut fra én faktor. Virkelig- viktig simpelthen for å mobilisere beredt på å gjøre disse medisinene utvikling. and health. Investing in health for heten er mye mer kompleks, og det nettverkene på grasrotnivå, de na- tilgjengelige til en svært lav pris. Gro Harlem Brundt- economic development». Den kjente er svært mange ting som bidrar til å sjonale lederne, lokalaktivistene – Men selv til svært reduserte priser land, leder av Ver- økonomen Jeffrey Sachs, som har skape utvikling eller mangel på så- med andre ord de lokale forplik- vil ikke de fattige landene ha råd til dens helseorganisa- vært formann for utvalget som har dan. Jeg er redd for at rapporten kan telsene som er nødvendig for at sat- dem. En trenger derfor en kombinasjon. laget rapporten, understreket at si- bidra til å skape en overdreven opti- singen skal bli en suksess. Dette vil sjon av at medisiner selges til lavere tuasjonen er alvorlig. misme, som igjen resulterer i store kreve noe ekstra ressurser, men kostnader og tiltak som det globale – Hendelsene i USA 11. septem- skuffelser. Det har vi sett eksempler uten bidrag fra de rike landene vil fondet som gir ressurser til å kunne ber har med rette fått mye oppmerk- på før, sa professor Moene. en ikke komme særlig langt. kjøpe disse medisinene til kostpris. – Ser du noen internasjonal trend Igjen mener jeg at dette kan settes i når det gjelder helsebistand? Ifølge tall verk umiddelbart hvis det bare var fra OECD/DAC var det ingen økning noen som ville bruke energi på å gjø- mellom 1996 og 2000. re det. – Dersom det gikk an å innkas- – Noen kritikere, som Leger uten sere pengene som lå i alt det skriftli- grenser, mener WHO ikke burde være for ge materialet som er blitt produsert, optimistisk med tanke på tilbudene fra ville vi alle vært rike og helsekrisen legemiddelfirmaene om rimelige medisi- kunne vært løst. Det er massevis av ner, fordi de frykter at tilbudene vil være diskusjoner om emnet, drøssevis begrenset i antall og tid. med løfter og det har vært en liten – Det er viktig at disse tilbudene økning i faktiske pengebidrag. Selv blir testet ut. Men de kan ikke virke- når det gjelder aidsepidemien, som lig bli prøvd ut dersom de fattigste ble ignorert med tanke på penger i landene ikke en gang kan benytte nesten 20 år av de rike landene, har seg av dem. Kanskje har Leger uten bidragene økt fra et titalls millioner grenser rett, kanskje tar de feil. Men dollar til trolig flere hundre millio- faktum er at før vi har en struktu- ner dollar. Men fortsatt er bidragene rert, global prosess, vil vi ikke vite bare om lag en tidel av hva det bur- hvem som har rett. Det som trengs de være, og økningen har vært lang- for å få til en slik prosess er finansie- som. Mengden med retorikk har økt ring fra giverne, og den har uteblitt. WHO-sjef Gro Harlem Brundtland forsikret blant andre helseminister Dagfinn raskere, mens det at ressursene vir- Høybråten om at helse var en forutsetning for utvikling, ikke omvendt. kelig kommer ut til folk gjenstår. Ola Westerberg er svensk frilansjournalist. FOTO: KNUT FALCH / SCANPIX

USAs «parodi». – FNs globale fond for bekjempelsen av aids, malaria og tuber- kulose har kun fått inn om lag 16 milliarder kroner av beløpet på mellom 63 og 70 milliardene som FN mener trengs? FNs mål koster 540 mrd kr – Dette er et svært viktig spørs- NETTO BISTAND mål akkurat nå. Jeg jobber hardt I PROSENT AV BNI – 2000 Dersom man skal oppnå FNs mille- gjennomføre reformer i både helse-, med å hjelpe landene med å legge niumsmål i å bekjempe fattigdom, utdannings- og institusjonspolitik- fram så mange gode forslag som vil det koste nærmere 60 milliarder ken sin for å få bedre effekt av utvik- Danmark 1.06 mulig til fondet for å forsvare finan- dollar – eller 540 milliarder kroner – lingssamarbeidet. siering. USA har nylig annonsert at Nederland 0,84 årlig i økt bistand de neste 15 årene, Ifølge Verdensbanken vil hele 65 de kun vil bidra med 1,8 milliarder Norge 0,8 sier Verdensbanken. Det betyr en re- land trolig ikke klare å oppnå mil- kroner til fondet i budsjettet for ell dobling av dagens totale bi- lenniumsmålene uten mer ekstern 2003. Dette er ikke noe annet enn en Storbritannia 0,32 standsnivå, som er på 57 milliarder assistanse og politiske endringer. dårlig parodi og betyr at vi virkelig Frankrike 0,32 dollar. – Disse tallene viser at uten eks- må kjempe for å vinne gehør i den Japan 0,28 FNs mål er å halvere den ekstre- tra ressurser når vi ikke målene, amerikanske kongressen. I tillegg me fattigdommen og oppnå en bety- men de understreker også at suksess må man lære det amerikanske fol- Tyskland 0,27 delig forbedring av helse- og utdan- er et resultat av samarbeid mellom ket om utilstrekkeligheten i det den USA 0,1 ningssektoren i utviklingslandene utviklingsland og rike land, sier Ver- amerikanske ledelsen anbefaler. innen 2015. densbankens president Jim Wolfen- – Hvilken trend ser du framover når Kilde: DAC Men selv om økt bistand er av- sohn, som også ber den rike delen av det gjelder de fattige landenes adgang til (BNI = brutto nasjonalinntekt) gjørende, er det ikke nok, advarer verden om å kutte i landbrukssubsi- medisiner? Banken. Utviklingslandene må selv diene. 26 . AKTUELT 2/2002 • bistandsaktuelt

notiser

Bistand «på moten» Svensk utvalg Amerikanere gir 210 milliarder kroner årlig i privat-finansiert bistand vil begrense antall bistandsland

Mens USA kritiseres for å yte STOCKHOLM: Et svensk utvalg med parlamentarikere fore- bare 0,1 prosent av brutto- slår å begrense svensk utvik- nasjonalinntekt på bistand, lingshjelp til høyst 20 land, er «internasjonal bistand» på skriver Aftenposten. Utvalget ønsker også at bistanden kun moten blant landets skal gis til land som verner om næringslivstopper. Årlig deler menneskerettighetene. Sosial- velstående amerikanere ut demokraten Maj-Lis Lööw, som har ledet utvalget, mener bi- omkring 210 milliarder kro- stand alene ikke kan utrydde ner til ulike veldedige formål fattigdommen. Hun mener internasjonalt, skriver den rike delen av verden de- Newsweek. taljstyrer den tredje verden ved hjelp av bistandspenger, og at dette må endres ved at • LIV RØHNEBÆK BJERGENE hjelpen kommer de fattigste Ifølge tidsskriftet har de private bi- menneskene til gode. A

S drag til internasjonale formål økt

U jevnt og trutt de siste årene. Mest av alle yter Bill og Melinda Gates med sitt fond på 216 milliarder kroner, og med store årlige bidrag. FN-senter for I 1998 leste Microsoft-gründeren demokrati åpnet ifølge Newsweek en artikkel om hvordan fattige land slet med 90 i Oslo prosent av verdens sykdomsbyrde, Denne uken åpnet FNs utvik- mens de mottok kun ti prosent av lingsprogram, UNDP, et eget verdens helseressurser. senter for demokratisk utvik- Gates-familiens satsing på helse ling i Oslo. Oslo Governance startet «forsiktig» samme år med et Centre skal bidra til å styrke program på 900 millioner kroner UNDPs engasjement for demo- som skulle tilby vaksiner til fattige kratisk styresett i nasjonal land. Men bare året etter skapte Bill planlegging, samle erfaringer Gates overskrifter verden over, da som kan overføre verdifull

han spyttet i nesten sju milliarder Bill og Melinda Gates topper giverstatistikken til internasjonale formål. FOTO: SCANPIX/ETHAN MILLER, REUTERS kunnskap, samt fungere som kroner i et vaksinefond. et kompetansesenter for UNDP i disse spørsmålene. I allianse med Gro. I stedet for å hol- Brundtland i Global Alliance for utvikle effektive vaksiner mot aids de fondet innenfor stiftelsen og i sitt Vaccines and Immunization (GAVI). og malaria – sykdommer som årlig navn, gikk han i kompaniskap med Det offentlig-private GAVI-initiativet tar livet av fire millioner mennes- blant andre WHO-sjef Gro Harlem ble som en magnet på giverne – der- ker. iblant Norge som har lovet å bevilge én milliard kroner over en femårs periode. Raskt vokste derfor bidragene til GAVI til om lag 11 milliarder kroner. Mens GAVI er godt i gang med sin støtte til nasjonale vaksinasjons- kampanjer i utviklingsland, har Bill Gates’ eget fond fortsatt å vokse. Mi- crosoft-gründeren sitter i dag på historiens største private fond (The Gates Foundation) til en verdi på 216 milliarder kroner. Dette tilsvarer det samlede bruttonasjonalproduk- tet til verdens ti fattigste land, eller 16 norske bistandsbudsjett.

Strenge forretningskrav. Fondets viktigste tiltak er programmer for å redusere antall kvinner som dør i barsel i fattige land, vaksinasjons- programmer for barn i 74 land, å for- Bill Gates senior følger med på vaksi- søke å introdusere nye vaksiner som Bill og neringen av ei lita jente i Mosambik. tidligere ikke har vært tilgjengelige Melinda FOTO: SCANPIX/OLA SÄLL, REUTERS i utviklingsland og arbeidet med å Gates’ private fond er nå på størrelse med 16 USAS STØRSTE PRIVATE FOND MED BIDRAG TIL BLANT ANNET INTERNASJONALE UTVIKLINGSFORMÅL norske bistands- Bill og Melinda Gates Foundation 216 milliarder kroner budsjetter. Formål: Helseutvikling i utviklingsland Lilly Endowment Inc 112,5 milliarder kroner Formål: Religionsfostring, utdanning og samfunnsutvikling The Ford Foundation 97 milliarder kroner Formål: Bedre adgangen til grunnleggende helsetjenester. J. Paul Getty Trust 72 milliarder kroner Formål: Fremme visuell kunst og konservering W.K. Kelloggs Foundation 49 milliarder kroner Formål: Helseprosjekter og utdanning The Starr Foundation 45 milliarder kroner Formål: Finansiere utdanningsstipend og utvekslingsprogrammer Kilde: Newsweek bistandsaktuelt • 2/2002 FASTE SPALTER . 27 Fra Hilton til Kibera

AV WANJA THUKU men. En kvinnelig innbygger blant de laveste på rangstigen kommente- sett fra sør i minutters biltur fra bykjer- rer: A nen i Nairobi ligger den enor- – Jeg er ikke bitter, jeg bare ber I spalten Sett fra Sør vil du møte Y korrespondenter fra afrikanske land.

N T me Kibera-slummen, som tro- om at Gud vil hjelpe oss.

E lig et av de største slumstrøkene i Men mens innbyggertallet i K Afrika. Kibera rommer hele 600 000 slummen bare stiger og stiger, er det mennesker - nesten 20 prosent av be- flere og flere i resten av landet som folkningen i Nairobi. For å komme bare vil ignorere slummens mon- Wanja Thuku er jour- til Kibera med offentlig transport, ster. Innbyggerne sier at de ikke har nalist i Kenya Times. må man ironisk nok ta bussen fra noen steder å gå, derfor blir de. Hun er med i det det fasjonable Hilton Hotel i bykjer- internasjonale jour- nen. rensen mellom husene i Kira- nalistnettverket til Stanken som slår imot en i Kibe- ba markeres ved små bekker Sørvis Kommunika- ra stammer fra råtten søppel, blan- G med møkkete vann. Kvinne- sjon. det sammen med den utpregede ne vasker kjøkkenredskap i vannet, lukten av «Busaa» - en lokal brygget fyllikene benytter sjansen til å tisse i drikk med alkoholholdig innhold. I det - uten å bry seg om hvilken helse- Kibera er det barer overalt. En titt risiko de utsetter andre mennesker inn i en av barene midt i uka avslø- for. Samtidig leker glade barn i van- rer en situasjon som ville være ko- net. misk, hvis den ikke var så grenseløs Rent vann er i hele tatt en sjel- desperat. Menn og kvinner, gammel denhet i Kiraba. Det finnes ikke noe som ung, danser til høy musikk. An- rennende vann i slumområdet, slik dre hviler hodene sine på bordene at innbyggerne er avhengig av sel- og sover mens verden utenfor går gere som vil selge dem 20 liter rent forbi. vann for 50 øre. På tross av alt dette virker det for idrett og klubber for å holde dem ovedgaten i Kibera er en sti, som at de fleste tilpasser seg livets unna bråk. Senere blir de introdu- overfylt med små boder som harde realiteter og improviserer for sert for mer yrkesrettet undervis- H selger alt fra ferdigmat og å overleve. En pose hvetemel blir ning. Håpet er at de kan komme i såpe til kontorartikler, nye og bruk- derfor åpnet og solgt videre i min- gang med sin egen «Jula kali» – et te klær og matvarer. En strøm av dre porsjoner. Hele brød blir delt swahili-uttrykk for håndverk og mennesker beveger seg daglig inn opp og solgt i halve og kvarte deler. småindustri som foregår ute i friluft og ut av slummen, avhengig av hvil- Stekefett blir solgt videre med te- Nairobis slum er en blanding av håp og desperasjon. Mest i lokalmiljøene. ken tid på døgnet det er. Om morge- skjemål. Så lenge behovet er der, det siste. FOTO: PER KR. LUNDEN/SØRVIS På den andre siden av Kibera er nen skal alle enten på jobb – eller ut kan alltid kjøpmennene skaffe ra- det meget velstående Langata-områ- for å finne en jobb. Om kvelden sjoner. Og hvis et produkt er svært som jobbet for å rehabilitere gate- det. Kun Nairobi-dammen skiller kommer alle hjem fra jobb – eller attraktivt og nødvendig for slumbe- Stanken som barna. De fant fort ut at mange av disse så forskjellige områdene fra hjem fra å lete etter en jobb. boerne, blir varen priset etter hvor slår imot en gatebarna stammet fra slummen, og hverandre. For Kiberas innbyggere Samtidig blir man forbauset av mye kjøperen har råd til å betale. satte derfor opp sentre i alle slum- er en båttur over dammen full av livsgnisten og fleksibiliteten til inn- Forretningene ruller og går, mens li- i Kibera områdene i Nairobi for å ta proble- nostalgi og gode minner. Noen har byggerne som jobber videre, på tross vet trasker videre. Dette er bare slik stammer fra met ved roten. til og med fisket her, men det var i av de elendige kårene. De prøver å det er i slummen. råtten søp- Skolene til «Undugu Society» tar en svunnen tid. Etter hyasintenes bedre livene sine ved å selge frukt, pel, blandet vare på barn som er for gamle til å inntog, har sjøen blitt forvandlet til grønnsaker og andre spiselige varer. en det er en organisasjon sammen gå på grunnskolen, og for unge til å en søppelplass. Alt avfallet fra sum- Andre driver barer og noen tilbyr som har tatt problemet i med den ut- gå ut i arbeid. Gjennomsnittsalde- pen, sammen med blodige banda- vasking og stryking. Dette fører til M slummen på alvor. Midt i Ki- ren ved skolene er på rundt 12 år. sjer og sprøyter fra helsesentrene pregede luk- klasseforskjeller mellom de arbeids- bera finner du en skole som drives Ungene får lese- og skriveleksjoner finner veien til sjøen. Og med sam- løse og ytterst fattige og de som prø- av «Undugu Society» (broderskap). ten av de første tre årene, i tillegg til at de me vekst som slummen, øker også ver å arbeide seg ut av fattigdom- Organisasjonen var blant de første «Busaa». får rådgivning og blir introdusert forsøplingen av innsjøen.

Gados verden

Tanzanianeren Godfrey Mwam- pembwa, bedre kjent som «Gado», er en av Afrikas mest profilerte karikaturtegnere. Han tegner blant annet for den uavhengige kenyanske avisen Daily Nation. 28 . BAKGRUNN 2/2002 • bistandsaktuelt FNs humanitære beredskap må styrkes

AV STEINAR SØRLIE et tiår med flere store akutte huma- operasjoner er verdifulle bidrag til kronikk nitære kriser som Bosnia, Rwanda utviklingen av FNs humanitære sys- a FNs generalsekretær Kofi An- og Vest-Afrika. Det var også klart at tem og bidrar også til en styrking av D nan desember i fjor ble til- samarbeidet mellom de ulike ele- norsk bistand totalt. N Det helhetli-

A D delt Nobels fredspris, var det rådet bidratt med personell til mer mentene i en internasjonal opera- T ut fra et klart ønske om å styrke ver- enn 3000 FN-oppdrag i over 50 land ge humani- sjon ikke fungerte hensiktsmessig. I elv om den humanitære aksjo- S I densorganisasjonens rolle som poli- og styrken er i dag en integrert del tære per- stedet for å utnytte det vide spekte- nen knyttet til krisen i Kosovo B

tisk og humanitær aktør. Konflikt- av et samlet norsk nødhjelpssystem; spektivet må ret av kompetanse som var tilgjeng- S avslørte tydelige mangler, viste R bildet i verden har endret seg dras- Norwegian Emergency Prepared- kvalitets- elig, opplevde de ulike partene hver- beredskapstyrken at den fungerte

Æ tisk de siste ti årene. I dag er det vik- ness Systems (NOREPS). Systemet er sikres ved at andre som til hinder for å få utført etter intensjonene. I motsetning til T I tigere enn noen sinne å styrke FNs et samarbeid mellom norske myn- det etable- «sin» del av operasjonen. FNs gene- de fleste beredskapssystem vi kan N rolle, både som politisk og humani- digheter, bedrifter og de fem største ralsekretær Kofi Annan tok initiati- sammenligne oss med internasjo- A res interna- tær aktør. Norge har vært en pådri- norske hjelpeorganisasjonene. NOR- vet til å analysere FNs totale innsats. nalt, rådde Flyktningerådet over en M ver i denne sammenheng og den si- STAFF utgjør personelldelen i NO- sjonale stan- FNs spesialrådgiver Lakhdar Bra- personellressurs som var klar og vil- U darder for H vile beredskapsstyrken NORSTAFF REPS-systemet og er en viktig del av himi fikk i oppdrag å utrede FNs lig til å delta, når det virkelig gjaldt. har vært et viktig bidrag i FNs arbeid FNs humanitære beredskap. I tillegg den kompe- freds- og sikkerhetsarbeid og å kom- Dette var mulig, først og fremst for- med å etablere et apparat for krise- samarbeides det tett med FNs høy- tanse og det me med forslag til endringer. I sin di NORSTAFF er en integrert del av håndtering og fredsbevarende inn- kommissær for flyktninger, UNHCR. personell rapport etterlyser Brahimi et helhet- norsk nødhjelpspolitikk, mottar sats. Siden 1995 er det bygget opp en FN-organisa- lig perspektiv på verdens flyktning- økonomisk støtte fra Utenriksdepar- Den kalde krigens slutt ved inn- tilsvarende beredskapsstyrke, NO- sjonene skal kriser, slik at vi kan sikre de grunn- tementet og investerer i rekrutte- gangen til 90-tallet skapte et nytt po- RAFRIC, som består av omlag 60 per- leggende menneskerettighetene; ring og opplæring av medlemmer i litisk klima og håp om at en ny soner fra Afrika. Styrken bisto for ha. fra tak over hodet for mennesker på styrken, mens de står i beredskap. internasjonal orden, med FN i fører- første gang med personell til områ- flukt, til oppbygging av rettssam- Denne situasjonen har vært helt setet, ville bidra til en fredeligere der utenfor Afrika i 1999, da tre tele- funnet. Dette perspektivet innebæ- unik i de ti årene NORSTAFF har ek- verden. Men samtidig, med avspen- kommunikasjonsteknikere ble stilt rer at de militære aktørene i en sistert, det er bare den norske og ning og demokratiutvikling, kom til disposisjon for UNHCR og Ver- fredsoperasjon, i tillegg til å fungere danske regjering som til nå i så stor en rekke nye konflikter til overfla- dens matvareprogram, WFP, i for- som buffer mellom parter i en kon- grad har tatt denne delen av den si- ten. Dette var konflikter som var bindelse med krisen i Kosovo. flikt, sikrer den humanitære innsat- vile krisehåndteringen på alvor. blitt lagt lokk på under den kalde sen. I Afghanistan er FN nå i ferd krigen, og som i mange tilfeller had- en norske innsatsen innenfor Det helhetlige humanitære per- med å påta seg et betydelig ansvar de etniske overtoner eller var preget dette feltet har i stor grad spektivet må også kvalitetssikres for landets framtid. Håndteringen av kamp om ressurser. Med oppløs- D vært med på å heve den nor- ved at det etableres internasjonale av den humanitære krisen og løs- ningen av Jugoslavia ble Europa på ske anseelsen internasjonalt. Norge standarder for den kompetanse og ningen av flyktningproblemet er ny krigsskueplass. har gått fra å være «så og si ingen- det personell FN-organisasjonene gitt høy prioritet. Første januar i år Verdens konflikter har endret ting, til å bli en humanitær stor- skal ha. I dag er det mangel på enig- overtok Norge formannskapet i «Af- seg fra konflikter mellom stater til makt», slik tidligere statssekretær het om minimumsstandarder på ghan Support Group» – en koordine- borgerkriger og interne konflikter. Jan Egeland, en av initiativtakerne personell som skal yte hjelp i en kri- ringsgruppe for de 16 viktigste gi- Frontlinjene er mer uklare, partene til NORSTAFF, har uttrykt det. Steinar Sørlie er se. Dette betyr i praksis at innsatsen verlandene til de lidende i Afghanis- er gjerne flere og ikke alltid lette å Den modellen NORSTAFF bygger generalsekretær blir meget variabel, fordi en opera- tan. Sammen med sitt medlemskap kommunisere med. Dette har ført på, har vært og er et viktig virkemid- i Flyktningerå- sjon ikke er sterkere enn det svakes- i FNs sikkerhetsråd må Norge bruke til at humanitære aktører i mange del i det arbeidet som FN og EU ned- det. te leddet. sine posisjoner til å fremme FNs hu- tilfeller ikke kan operere, uten at de legger for å øke den internasjonale FN har til nå utviklet mini- manitære rolle. Erfaringene sikres av militære aktører. Dermed beredskapen knyttet til sivil krise- mumsstandarder som skal ligge til gjennom ti år med personellbistand blir det et press fra på verdenssam- håndtering, som innbefatter hele grunn for bl.a. helse- og vannpro- til FNs ulike organisasjoner gir oss funnet om å intervenere, både mili- det sivile spekteret i en fredsopera- sjekter i humanitære kriser. Dette en god ballast til å styrke koordine- tært og humanitært. I mange tilfel- sjon. NORSTAFF er en sentral delta- programmet får nå gradvis større ringsgruppens innsats. Flyktninge- ler har FN manglet både den politis- ger i slike operasjoner; personell oppslutning også fra frivillige hjel- rådet har allerede avgitt 22 medlem- ke støtten, de økonomiske midlene med relevant kompetanse til å fylle peorganisasjoner i den tredje ver- mer av beredskapsstyrken til ulike og det organisatoriske apparatet sivile funksjoner i en internasjonal den. Det må være et mål at slike FN-organisasjoner, som i dag arbei- som er nødvendig for å intervenere krise, ferdig trent og med en høy standarder også utvikles for de fagli- der i Afghanistan og landene om- og lykkes med sine operasjoner. grad av beredskap. ge og personlige kvalifikasjoner FN kring. Erfaringene fra Kosovo viste med ønsker at nødhjelpspersonell, både en overdrevne optimismen på all tydelighet at FNs humanitære or- militært og sivilt, skal ha. Erfaring- verdensorganisasjonens veg- ganisasjoner ikke var i den bered- ene vårt NORSTAFF-personell tileg- D ne har vært med på å skape skap som man hadde forventet etter ner seg gjennom internasjonale en forventningskrise for FN. Med- lemslandene, media og folkeopinio- nen har vært raske med å overlesse FN med nye oppgaver. De har gjerne krevd FN-innsats overalt der det var konflikter og katastrofer. Problemer er at mange medlemsland ikke er villige til å skaffe FN nok ressurser til å håndtere alle disse oppgavene på en tilfredsstillende måte. Der- med blir resultatet magert, ofte med FN stående igjen som synde- bukk, selv om det svært ofte er de enkelte medlemslandene som for- tjener kritikken. Konfliktene i både i Somalia, Bosnia, Rwanda og Kosovo, der fø- rende land valgte å handle uten FN- mandat, var med på å svekke FNs omdømme. Det var likevel mulig å mobilisere tilstrekkelig internasjonal støtte for operasjoner som involverte både militære, politiske og hu- manitære aktører. Dette var svært vanskelige operasjoner og utfordret særlig de humanitære aktørene. I kjølevannet av Golf-krigen ble over to millioner kurdere i Irak drevet på flukt av Saddam Husseins soldater. FN satte i gang den største hu- manitære operasjonen verden no- ensinne hadde sett, og ba Flyktning- erådet sende personell til sine nød- hjelpsoperasjoner. Med støtte fra det norske utenriksdepartementet ble Flyktningerådets beredskapsstyrke NORSTAFF etablert og innen 36 timer var de første åtte persone- ne på vei fra Norge til Irak.

Siden den gang har Flyktninge- I Afghanistan er FN nå i ferd med å påta seg et betydelig ansvar for landets framtid. FOTO: SCANPIX/AP, LEFTERIS PITARAKIS bistandsaktuelt • 2/2002 BAKGRUNN . 29

hvem? hvor? Botswana går nye veier hva i all verden?

AV JUNE J. STEEN OG TORE W. STEEN millioner Pula (180 millioner kroner) årlig i fem år. Videre kommer DET SØRLIGE AFRIKA har nå ver- mindre, men viktige bidrag fra Cen- S

D dens høyeste forekomst av hiv/aids. ters for Disease Control, Harvard I

A Andel hivpositive i aldersgruppen University og flere andre amerikan- / 15-49 år varierer fra 13% i Mosambik ske institusjoner. V I til 36% i Botswana. I absolutte tall er Behandlingen vil være gratis for H problemet størst i Sør-Afrika. Av nær pasientene. Pasienter som bruker 40 millioner innbyggere anslås det private helsetilbud må fortsatt beta- at om lag 4,2 millioner er hivpositi- le utgiftene selv, eventuelt få dem ve. Men mens president Thabo Mbe- dekket gjennom helseforsikringer. ki i Sør-Afrika både stiller spørsmåls- På sikt tenker man seg samarbeid tegn ved rådende oppfatninger om mellom offentlig og privat sektor. sammenhengen mellom hiv-infek- En løsning som har vært diskutert sjon og aids, og samtidig antyder at er at private aktører, som fyller visse FOTO: SCANPIX medikamentene mot hiv er så tok- kvalitetskriterier, får kjøpe antivira- 1. Hvem er dette? siske at de neppe bør brukes, går nale midler fra det offentlige til en bolandet Botswana andre og nye vei- gunstig pris 2. Hva er det forrige navnet på er i hiv/aidsbehandlingen. Sri Lanka, som landet hadde Landet har et enormt hiv/aids- FOR BOTSWANA representerer pro- fram til 1972? problem. Av en befolkning på cirka sjektet neppe noe stort økonomisk 3. Hvilket afrikansk land opplev- 1,6 millioner regner man med at vel problem de aller første årene, men de et voldsomt vulkanutbrudd 300.000 er hivpositive. Aids er for utgiftene vil stige raskt når pro- i januar i år? lengst blitt den vanligste dødsårsak, grammet ekspanderer. Total kost- og forventet levealder er sunket fra nad for de første fem år er beregnet 4. Saigon har også et annet, offi- 60 år til rundt 40 år. Spør man folk til 3.5 milliarder Pula. Selv om Bots- sielt navn. Hva er det? man treffer, sier alle uten unntak at wana etter afrikanske forhold har 5. Hva er det offisielle språket i de har kjent noen som er døde av en meget god økonomi, er det et Mosambik? Aids. stort spørsmål om man vil makte Fra i fjor er gravide hivpositive kostnadene på sikt uten økt assis- 6. Hvilke land grenser til Afrikas blitt tilbudt forebyggende behand- tanse utenfra. Til sammenligning er nest største innsjø, ling. MTCTP- (Mother To Child Trans- helsedepartementets totale budsjett Tanganyikasjøen? mision Prevention) programmet er i inneværende år på 400 millioner 7. Hvilken konferanse skal avhol- I Botswana, som i mange andre afrikanske land, har aids for en pakke der mor får medikamentet Pula, av dette går 75 millioner til des i Monterrey, Mexico i lengst blitt den vanligste dødsårsak. Bildet er av en aidssyk i zidovudin (AZT) de siste seks uker medikamenter. Bare den årlige me- mars? før fødselen. Barnet får zidovudin i Zambia. FOTO: RUNE ERAKER dikamentkostnad for 100 000 pasi- de to første leveuker. Mor oppfordres enter vil være én milliard Pula, med 8. Hvem er Claire Short? til å unngå amming, og barnet får entens hiv-status og få ansvaret for å mindre prisene går ned. 9. Hvem har anlagt rettssak mot morsmelkerstatning i seks måne- oppbevare medikamentene og gi Programmet har store mulighe- barna til den myrdede journa- der. Dette er imidlertid en behand- dem til pasienten. Analogien til tu- ter, men også betydelige risikoer. listen Carlos Cardoso? ling som kun tar sikte på å forhin- berkulosebehandling og DOT (Di- Prosjektet gir nytt håp for et stort dre overføring av infeksjon til bar- rectly Observed Therapy) er klar, antall mennesker. Et vellykket pro- 10. Hvilket år ble Madagaskar net, mens mors leveutsikter ikke på- men her er det altså ikke helseperso- sjekt vil kunne inspirere lignende uavhengig? virkes. I tillegg signaliserer man til nell som skal dele ut medisinene, programmer i andre land i den tre- 11. Hvor holder geriljaorganisasjo- omgivelsene at man er hiv-positiv men en nettverksperson. dje verden. Dersom en stor del av de Vil en slik øy nen Fuerzas Armadas når man ikke ammer, noe som er hivpositive i Botswana etter hvert Revolucionarias (FARC) til? problematisk i et land der hiv/aids AIDSBEHANDLING HANDLER ikke av gratis får behandling, vil det i seg selv gi fortsatt er forbundet med betydelig bare om medikamenter og medika- hiv-behand- redusert smittepress med hensyn til 12. Hvor lager man Nakshi stigmatisering. Disse momentene mentpriser. Programmet vil kreve ling i et hav hiv. Kantha? kan kanskje forklare at programmet mer helsepersonell og betydelige in- På den annen side er det ikke av aids føre 13. Under olympiske vinterleker ikke har vært noen suksess. vesteringer på laboratoriesiden. Vi- til utstrakt vanskelig å forutse mulige proble- i Salt Lake City konkurrerte dere er det nødvendig med opplæ- mer. Økonomien er allerede nevnt. nepaleseren Jagaran Khadga. TIL TROSS FOR blandede erfaringer ring av personalet. Det må være svartebørs- Vil pasienter fra hele landet oppsøke handel og Hvilken idrettsgren deltok med MTCTP, har regjeringen nå be- mest mulig standardiserte behand- de fire pilotsykehusene, og sprenge han i? sluttet å gå betydelig lenger. Presi- lings- og kontrollopplegg. Både den kanskje til programmet i starten? Vil man mak- dent Mogae har de siste årene enga- enkelte pasient og programmet må og med or- te rådgivning, undersøkelse og opp- 14. I hvilket land ligger byen sjert seg sterkt i hiv/aids-problema- overvåkes fra starten av. Det er nød- ganisert ty- følging av tilstrekkelig høy kvalitet Timbuktu? tikken. I februar lovet han at alle vendig med en utstrakt informasjon veri av me- til så mange pasienter? Vil man 15. Hvor stammer nan-brød fra? aidspasienter skulle tilbys behand- til befolkningen før programmet dikamenter? klare å få til jevne og tilstrekkelige ling med antivirale midler i løpet av starter. leveranser av medikamenter, og vil 16. Hva heter verdens mest folke- året. Denne erklæringen var forhas- Dersom man i løpet av ett år pasientene ta dem som forutsatt, to rike øy-republikk? tet. Men det har siden vært arbeidet skulle tilby behandling til 110 000 ganger daglig? Dersom så ikke er til- 17. Hva heter byen på intenst med å etablere et behand- pasienter, ville dette kreve 30% øk- felle, kan man få betydelige proble- Vestbredden, hvor Yasir Arafat lingsopplegg. Under et opphold i ning av antall leger i offentlig sek- mer med såkalt resistensutvikling. sitter i husarrest? Botswana nylig fikk vi anledning til tor, 80% økning av farmasøyter og Vil en slik øy av gratis hiv-behand- å gjøre oss nærmere kjent med det- reseptarer og 115% økning av antall ling i et hav av aids føre til utstrakt 18. Hvilken afrikansk avis har blitt te. laboratoriepersonell. Det sier seg svartebørshandel og kanskje til og utsatt for flest bombeangrep, ARVTP (Anti Retro-Viral Treat- selv at det er umulig. Det er derfor med organisert tyveri av medika- senest i midten av februar i ment Project) er etablert som et eget besluttet at i utgangspunktet skal 19 menter? Vil programmet føre til en år? prosjekt under National Aids Coun- 000 pasienter tilbys behandling i lø- falsk trygghet, slik at forebyggende 19. Hvem er Xanana Gusmão? cil. Det siste ledes av presidenten, pet av det første året, fordelt på fire budskap faller for enda døvere ører? med helseministeren som nestleder. sykehus. Man vil så trappe opp med Vi må håpe det beste, og det skal 20. Hvilke farger har Rwandas Programmet har en styringsgruppe 20 000 pasienter årlig over fem år. bli spennende å følge utviklingen i flagg, og hvilket symbol er av- der det inngår representanter fra Dette vil skje både ved at de medi- prosjektet. tegnet i midten? flere departementer, inkludert fi- sinske kriteriene utvides (for eksem- nans-, helse- og kommunaldeparte- pel til å gjelde hivpositive uten Tore Steen jobber nå ment. Videre har representanter for symptomer, men med laboratorie- som smittevernoverle- Svarene finner du på side 31. WHO, UNICEF, NGOs, privat helse- messige tegn på betydelig immuns- ge ved Helseverneta- sektor og interessegrupper for hiv- vikt) og ved at antall behandlingsste- ten i Oslo kommune. positive deltatt. der øker. Han har jobbet to pe- Man regner med at av de 300 000 DET ER forhandlet frem pristil- rioder i Botswana for hiv-smittede i landet, vil 110 000 per- bud som gjør at en kombinasjon NORAD som lege og soner fylle nærmere angitte medi- med tre medikamenter for en har også en doktor- Prøv en sinske kriterier for behandling. Dis- gjennomsnittspasient vil koste ca 10 grad på lungesykdom- se kriteriene inkluderer blant annet 000 Pula (ca 14 500 norske kroner) mer i Botswana. annonse eller ilegg i alle som har vært innlagt ved syke- årlig. Men som nevnt vil dette bare hus for aids, alle gravide som er hiv- være en del av kostnaden. Totalt reg- June W Steen: Høg- positive og alle hivpositive tuberku- ner man en kostnad for det første skolelærer ved Høg- losepasienter. året på 167 millioner Pula. Av dette skolen i Agder. Holder bistands Et annet, og viktig, kriterium for vil nærmere 2/3 være eksternt finan- på med doktorgrad behandling er at pasienten må ak- siert. ACHAP (Africa Comprehensive om aids-stigmatise- septere «shared confidentiality». Det HIV/AIDS Partnership), et samarbeid ring og menneskeret- aktuelt vil si at pasienten utpeker en nær mellom medikamentprodusenten tigheter i Botswana. person, enten slektning eller venn, Merck og Bill & Melinda Gates Foun- Tlf. 22 24 20 40 som både vil bli informert om pasi- dation, har forpliktet seg til å gi 100 30 . FASTE SPALTER 2/2002 • bistandsaktuelt Bistand i byer?

AV SVEN ERIK SVENDSEN byens nattbefolkning bor her. I Ad- byvekst. Men det tyder ikke på at bokanmeldelse dis Abeba dekkes bare rundt 5 % av dette har hatt særlig virkning, for Byer har liten plass i norsk bistand. A.Y.Kamete, A.Tostensen, I.Tvedten: boligsøkerne opp av den formelle også i våre samarbeidsland vokser For så vidt også internasjonalt, selv sektor, og resten må finne seg husly byene. Og for eksempel har SIDA nå om flere land og organisasjoner i «From Global Village to Urban Globe. enten som «squattere» eller i den gitt opp sine moralske betenkelighe- siste halvdel av 90-åra har utviklet Urbanisation and Poverty in Africa: Implications for omfattende og ulovlige utbygging- ter med hensyn til urbanisering. samarbeidsstrategier hvor også by- Norwegian Aid Policy» en som finner sted i den eksiste- Pragmatisk sier de at det spiller liene spiller en viss rolle. Nå har Chr. CMI, Bergen, april 2001. rende boligmassen. Den uformelle ten rolle hva en eventuelt måtte Michelsens Institutt (CMI) levert en og uplanlagte utvidelsen av byenes mene om byer så lenge utviklingen bestilt og meget leseverdig rapport boligarealer - enten det skjer som der berører en stadig større del av til NORAD om byer, noe som kan økende og nå bor omtrent halvpar- nybygging eller som fortetting - fø- befolkningen, og har etterhvert inn- tyde på at også norske bistandsmyn- ten i byer. Foreløpig er Afrika lite ur- rer blant annet til store helse- og rettet seg strategisk i forhold til det. digheter begynner å interessere seg banisert, og rapporten slår fast at miljømessige problemer. Selv om innsatsen rettes mer for denne problematikken. «From det er et kontinent med lavest urba- Byveksten i Sør betyr en betyde- mot byene, behøver ikke målset- Global Village to Urban Globe» som niseringsgrad, men med høyest lig økning og konsentrasjon og en ningene for bistanden endres ve- rapporten heter, beskriver spesielt vekst i bybefolkningen. Graden vari- feminisering av fattigdommen, i til- sentlig. CMI-rapporten påpeker at fattigdommen i byer i Afrika, infor- erer regionalt: i Nord Afrika ligger legg til en segregering av befolk- samtidig som viktige målgrupper merer om internasjonal innsats på En regner den på 51% og i Øst Afrika på 26%, ningen. Nå er andelen av bybefolk- som fattige og kvinner i økende området og antyder hvordan en kan og av norske samarbeidsland har ningen som ligger under fattig- grad vil bli å finne i byene er tilknyt- forholde seg til disse utfordringene i med at over Sør-Afrika høyest andel bybefolk- domsgrensen 62% i Mosambik og ningene mellom by og land (urban- norsk bistand. halvparten ning med 48% og Uganda lavest med 16% i Uganda. En regner med at over rural links) mange og viktige, og at En av årsakene til den beskjedne av Afrikas 14%. Verdensbanken regner med at halvparten av Afrikas fattige vil bo i de i stor grad blir vedlikeholdt i ur- oppmerksomheten byene har fått i fattige vil bo det årlig vil dannes 12-15 millioner byer i 2025. Byutvikling har til nå baniseringsprosessen. Framover vil bistandssammenheng henger sam- i byer i nye husholdninger i byene i Sør, og vært viktig for veksten i nasjonale det være nødvendig å se mer helhet- men med at flertallet av befolkning- 2025. bare i Afrika sør for Sahara vil bybe- økonomier, men dette ser ikke ut til lig på utviklingen - også i forhold til en i våre samarbeidsland fremdeles folkningen fram til år 2025 øke med å gjelde for Afrika. Og noe av det den dynamikken som byveksten på bor i landdistriktene, og en annen 500 millioner mennesker. mest interessante med CMI-rappor- mange områder tross alt represente- er troen på at støtte til byene kan Årsakene til veksten er flere, og ten er nettopp at den påpeker at rer for en stadig større del av befolk- føre til en såkalt «overurbanisering; er til nå vanligvis forklart med til- økonomisk utvikling ikke følger ur- ningen i våre samarbeidsland. en tredje er den antatte forforde- flytting. Folk flytter både som følge baniseringen på afrikansk. Anmelderen er professor i boligplanlegging lingen som foregår av byene i utvik- av utviklingen i landbruket og på NORAD hadde inntil nylig en ut- ved NTNU og deltar i forskningssamarbeid lingsprosessen, det som i bistand- grunn av naturkatastrofer, etniske talt strategi om å støtte landdistrik- med Afrika. sterminologien heter «urban bias konflikter og (borger)kriger og for få tene - blant annet også for å hindre thesis». arbeide, utdanning og muligheter Bybefolkningen i verden er for en moderne livsstil. Mens migra- sjon er viktig tidlig i urbaniserings- prosessen, tar etterhvert egenvek- sten eller fødselsoverskuddet over. Trolig vil prognosene som tilsier at 3/4 av befolkningen i landene Sør Regionavdeling for Latin-Amerika, også vil komme til å bo i byer slå til, Midtøsten og Sørøst-Europa vesentlig fordi disse nå har en meget ledig stilling som førstekonsulent ung befolkning. – midlertidig tilsetting Mange av innbyggerne i storby- ene i Sør bor som «squattere» i skur Avdelingen har ansvar for NORADs utviklingssamarbeid som er satt opp ulovlig og med stor med land og regioner i Latin-Amerika, Midtøsten og Sørøst- egeninnsats på offentlig områder, Europa. Flere av landene som avdelingen har ansvar for be- på arealer utsatt for flom og jordras finner seg i en konflikt- eller postkonfliktsituasjon, og store eller på søppelfyllinger. De mest deler av virksomheten er derfor rettet inn mot overgangs- kjente slumområdene i Afrika som bistand. for eksempel Mathare Valley i Nairo- Stillingen og arbeidsoppgavene er primært knyttet til forbi har eksistert i mange tiår. Denne valtning og oppfølging av NORADs bistandsprogrammer i bydelen legger beslag på bare noen Mellom Amerika, i hovedsak rettet mot Guatemala, få prosent av Nairobis landareale, Nicaragua og arbeid med regionale tiltak. Stillingen vil ha men det påstås at over halvparten av ansvar for utarbeiding av beslutningsgrunnlag for utvik- Guatemala er et av de land som opplever en rask urbanisering. FOTO: SØRVIS lingssamarbeidet, budsjett og økonomistyring. Prioriterte innsatsområder er godt styresett, sosial og økonomisk utvikling samt miljø. Stillingen vil også kunne bli tillagt oppgaver fra andre deler av avdelingens ansvarsområde. Søkere bør ha høyere utdanning, økonomiforståelse og evne til å håndtere budsjetter.Kunnskap om de politiske, økonomiske og kulturelle forholdene i Mellom Amerika samt kompetanse innen en eller flere av nevnte områder, vil bli tillagt vekt. Bistandserfaring og erfaring fra internasjonalt arbeid er en fordel. Store deler av arbeidet knyttet til stillingen foregår i team, vi ønsker oss derfor en søker som har gode samarbeidsevner og er fleksibel. Søkerne må FN-SAMBANDET I NORGE ha god muntlig- og skriftlig fremstillingsevne på norsk og engelsk. Det forutsettes at søkere har gode spanskkunnska- per. Reisevirksomhet må påregnes. UNITED NATIONS ASSOCIATION OF NORWAY Member of World Federation of Vi ønsker en person med stor arbeidskapasitet og evne til å jobbe selvstendig.Ved utvelgelse vil det bli tatt hensyn til United Nations Associations (WFUNA) teamsammensetningen i avdelingen. FN-sambandet er en ikke-statlig organisasjon som dri- Tilsettingen er midlertidig, ønskes besatt så snart som mulig, og har varighet til 31.desember 2003. Stillingen lønnes ver informasjon i Norge om internasjonale spørsmål som førstekonsulent kode 1067, lønnstrinn 34-46, avhengig med hovedvekt på FN-systemet og land i sør. FN-sam- av kompetanse. bandet har ca 70 landsomfattende medlemsorganisa- Nærmere opplysninger om stillingen fås ved rådgiver Eva sjoner og arbeider i nært samarbeid med Utenriks- Irene Tuft tlf. 22 24 03 71, eller underdirektør Torleif departementet. Vi har for tiden 27 fast ansatte fordelt Kveim 22 24 03 70. på hovedkontoret i Oslo og seks distriktsavdelinger. Se Søknad merket «LAMS 02/08» sendes NORAD, Avdeling ellers våre hjemmesider www.fn-sambandet.no for Latin-Amerika, Midtøsten og Sørøst-Europa. Postboks 8034 Dep, 0030 Oslo, innen 12. mars 2002. Stillingen lyses også ut eksternt. GENERALSEKRETÆR

Vår generalsekretær har gått over i annen stilling, og vi søker derfor hennes etterfølger. For fullstendig ut- lysning se våre hjemmesider www.fn-sambandet.no, eller ta kontakt med fungerende generalsekretær Esther Kostøl på telefon 22 86 84 00. bistandsaktuelt • 2/2002 FASTE SPALTER . 31

nytt om navn? Har du skiftet jobb? Kontakt redaksjonens Nytt om navn-medar- Svar beider på e-post: [email protected] eller på telefon 37 14 98 95. hvem? hvor? hva i all verden?

Reidun Roald er utnevnt til spesialut- under den nye avdelingen vil han fort- Hanne Lotte Moen er ansatt som pro- Stein Inge Nesvåg har 1 Grace Murafa, Mugabes kone. sending (ambassaderåd) ved ambassa- sette dette arbeidet. Evju kom fra stil- sjektkoordinator i FOKUS fra 1. febru- begynt ved NORADs 2 Ceylon den i Managua i Nicaragua for et tids- lingen som kontorsjef ved Norges ar. Hun kommer fra NORADs Avdeling Avdeling for det sørlige rom på inntil to år, med tiltredelse fra Idrettshøyskole og har flere års erfaring for det sørlige Afrika (SAFR), og har tid- Afrika (SAFR), som 3 Kongo. det tidspunkt Utenriksdepartementet fra NIFs prosjekt «Sport For All» i Zim- ligere jobbet som juniorekspert for saksbehandler på Ma- bestemmer. babwe, i tillegg til å ha vært sentral i UNFPA i Kina og for Kirkens Nødhjelp. lawi og Zambia. 4 Ho Chi Minh Byen. NIFs bistandsarbeid de siste årene. Hun har en mastergrad i befolknings- Eli Jonsvik, underdirektør, er utnevnt til og utviklingsstudier fra London School 5Portugisisk. ambassaderåd og beordret til tjeneste Sverre Aarsand tiltrådte 1. februar som of Economics (LSE) i London. ved ambassaden i Beograd. koordinator for Idrettens Fredskorps. 6 Tanzania, Zambia, Burundi, Aarsand er utdannet adjunkt og har ar- James T. Morris er utnevnt som admi- Kongo (Zaïre). Tore Gjøs, ambassadør i Kampala, er i Ivar Christiansen, in- beidet både i Sør- Afrika og Namibia nistrerende direktør for World Food Pro- tillegg utnevnt til ambassadør i Bujum- formasjonssjef i Norsk som Norwegian Sports Volunteer. gramme (WPF). Morris er amerikansk 7 FN-konferansen «Finansiering bura i Burundi. Folkehjelp, har permi- statsborger og har tidligere vært styre- av utvikling». Nyonga Rugumayo sjon fra 1. januar Omar Salim Abubakar Bajaber er ut- formann og toppsjef i IWC Resources Amundsen (38), Cand. 2002 og fram til som- 8 Storbritannias bistandsminis- nevnt til ulønnet konsul i Mombasa, Corporation, som er morselskapet til In- Scient er tilsatt som meren for å gå på For- ter. Kenya. dianapolis Water Company. Han har i ny medarbeider i svarets Høyskole. Inger tillegg vært president i en av de største Nordic Consulting Sandberg fungerer 9 Sønnen til presidenten i Tore Toreng, ambassadør i Islamabad veldedighetsselskapene i USA - the Lil- Group (NCG). Han har som informasjonssjef i Mosambik, Nhimpine Chissano. Pakistan, er i tillegg utnevnt til ambas- ly Endowment. Han etterfølger Catheri- bakgrunn innen helse denne perioden. sadør i Kabul, Afghanistan. ne Bertini som leder av WPF. 10 I 1960, etter å ha vært en del og miljø og har i se- Adam Combs, tidligere programkoordi- Ivar Kolstad er ansatt nere år arbeidet mye Mina Gerhardsen (26) er ansatt som in- av den franske kolonimakten. som forsker ved Chr. nator for Etiopia, Eritrea og Great La- med hiv/aids i Afrika. formasjonskonsulent i Kommunika- kes-regionen i internasjonal avdeling i 11 I Colombia. Michelsens Institutt sjonsavdelingen i Norges Røde Kors. Tore Laugerud (48), er Norsk Folkehjelp, har fått stillingen (CMI) i Bergen. Kol- Hun har tidligere jobbet i Dagsavisens 12 Det er broderte lappetepper fra ansatt som rådgiver som finans- og administrasjonsansvar- stad kommer fra en utenriksavdeling, og vært reporter for innenfor miljø og vann lig for minekartlegging i Etiopia i 14 Bangladesh, som er blitt et na- stipendiatstilling ved innenriks- og utenriksavdelingen i Dag- i Nordic Consulting måneder. sjonalt symbol. Norges Handelshøy- bladet. Mina Gerhardsen har hovedfag i Group (NCG). Han har skole (NHH) og holder pedagogikk og en graduate diploma Svein Olaf Evjen Olsen, tidligere leder 13 I langrenn. Han er for øvrig den bred erfaring fra Asia, nå på å avslutte dok- grad i journalistikk. for Region Afrika ved Internasjonal Av- første nepaleser som er med i Afrika og Øst- torgraden sin i økonomi innen feltet deling i Norsk Folkehjelp tar over som vinter-OL. «evolusjonær spillteori». Han har også Europa/SUS. Linken Berryman har stedlig representant i Tanzania 1. april vært tilknyttet Norges Forskningsråds begynt i NORADs Av- etter Oddvar Bjørknes. 14 Mali. Etikkprogram. Kolstad jobber for øye- deling for det sørlige blikket på et oppdrag for Verdensban- Marit Sørvald (45) er Afrika (SAFR) som 15 Fra India. Det er et stort dråpe- ken om sosial utvikling og investerings- nyansatt hos Nordic saksbehandler på Zim- formet brød bakt i en tandoor klima. Consulting Group babwe, Botswana, Sør- (leirovn). (NCG). Hun er Cand. Afrika, Namibia Neste Bjørn Omar Evju er utnevnt til leder for Sociol. med bred erfa- 16 Indonesia. den nyopprettede avdelingen Idrett og ring fra UD, NORAD samfunn i Norges Idrettsforbund og bistandsaktuelt 17 Ramallah. og frivillige organisa- Olympiske Komité (NIF). Evju har siden sjoner. Hun har arbei- utkommer ca. 12. april november arbeidet med NIFs bistands- 18 The Daily News i Zimbabwe. det i Asia og Afrika, prosjekter, og siden bistand ligger senest med privat sektor/landbruk. 19 Leder av frigjøringsbevegelsen og kommende president på Øst-Timor. notiser 20 Rødt, gult og grønt, med en R i det gule feltet. Geriljaleder Tanzania kjøper Alt riktig: Les spørsmålene før lioner mennesker er drept, og – Dette er en inngått kontrakt. svarene – ikke omvendt! på norgesvisitt i sør sulter folk som en konse- dyrt «luftforsvar» Hvordan kan jeg bryte den? Er kvens av krigen. Frafjord John- Verdensbanken innstilt på å 15-18: Verden trenger deg. Utviklingsminister Hilde Fra- son er leder i Sudankomiteen Tanzania vil insistere på å kjø- refundere de omkostningene 10-14: Du kan se framtiden fjord Johnson møtte lederen i det regionale organet for pe et nytt, militært luftovervå- vi får ved å bryte kontrakten, lyst i møte. for Sør-Sudans frigjøringsbe- Afrikas Horn (IGAD), og har kingssystem fra det britiske sier Mkapa til FT. 5-9: Ikke så verst. vegelse Sudan Peoples Libera- hatt mye kontakt både med selskapet BAE Systems til 40 Både Verdensbanken og 1-4: Din interesse for globale tion Movement/Army (SPLM), Garang og regimet i Khar- millioner dollar, til tross for den britiske utviklingsminis- spørsmål er kanskje av ny John Garang denne uken. Ge- toum. kraftige innsigelser både fra teren Clare Short har i krafti- dato? riljaleder Garang overtok le- – Fredsforhandlingene er internt og eksternt hold. Det ge ordelag kritisert kjøpet, og 0: Utenriksdepartementets dervervet i SPLM i 1983, og si- for tiden inne i en positiv fase, har Tanzanias president Be- mener at systemet både er for aspirantkurs er kanskje ikke den den gang har borgerkri- sier utviklingsministeren. njamin Mkapa gjort klart, dyrt og for snevert. det du burde søke på i år? gen rast i Sudan. Minst to mil- ifølge avisa Financial Times. Spørrespalten er laget av Gro Helene Henriksen

FOTO: INGER A. HELDAL FOTO: PER KR. LUNDEN FOTO: INGER A. HELDAL Litt mer enn krig og katastrofer… Er du opptatt av 3. verdenspørsmål? Er du interessert i å lese om den økonomiske og politiske utvikling, om de mange små skritt for å unngå sultkatastrofer og krig, om vanlige mennesker som gjenvinner troen på fremtiden? Vil du gjerne følge med i de bistandspolitiske og bistands- faglige debattene? Nå har du muligheten. ... JA, jeg vil ha et gratis-abonnement på Bistandsaktuelt. Navn:...... Adresse: ...... Postnr./sted:...... SENDES TIL: bistandsaktuelt , NORAD, boks 8034 Dep., 0030 Oslo. Du kan også tegne abonnement direkte på www.bistandsaktuelt.com e VISSTE DU AT... «En kvinne som begynner å opp- t …mens et nyfødt norsk barn kan forvente å leve i 78 onere mot sin mann har allerede år, er levealderen betydelig lavere i norske hoved- s samarbeidsland i Afrika. Et barn som blir født i funnet seg et sted å bo.»

i Malawi kan forvente å bli 40 år, i Zambia 41 år og i Tanzania 48 år. Kilde: Statistisk sentralbyrå/UNICEF (1999) Ordtak fra Ganda-folket (Uganda). s Fotballtopper på skolevisitt Flyktningerådet gjenåpnet skole i Armenia

I oktober i fjor kunne de 400 elevene på Masis skole i Armenia, hvor over halvparten av elevene er flyktninger, feire gjenåpningen av skolen med en fotballkamp. – Fotball er lek i et språk alle forstår. Den gir grunnlag for mellommenneskelig kontakt, sier president i Norges fotballforbund Per Ravn Omdal.

• TEKST OG FOTO: TERJE MARØY Skolen ble rehabilitert av Flykt- T

T ningerådet, og fotballpresidenten E stilte i spissen for en delegasjon fra R

D fotballforbundet som omfattet I blant annet U23-trenerne Per Mathi- as Høgmo, Hallvard Thoresen samt noen spillere fra Brann, Vålerenga og Lillestrøm. Forbundet delte ut drakter, fotballer, skotøy og effekter til elevene ved skolen. – For oss var det helt naturlig å stille oss positive til en henvendelse fra Flyktningerådet om å bidra i Ar- menia i forbindelse med landskampen mellom Norge og Armenia, sier Per Ravn Omdal. Han stiller seg også positiv til fremtidig samarbeid. – Vi har begrensede økonomiske ressurser, men vi har betydelig kompetanse som vi gjerne deler med andre. Fotball begeistrer både barn og voksne, forteller han.

Jobber med lokalmiljøet. Med Nor- ge som pådriver har det europeiske fotballforbundet UEFA etablert en partnerskapsordning mellom 26 Fotballspill mellom barna på Masis skole i Armenia og blant andre Vålerengas Pa-Modou Kah da skolen ble gjenåpnet i oktober i fjor. vestlige fotballnasjoner og utvik- FOTO: TERJE MARØY lingsland. – Norge er tildelt Mali og Tanza- nia. Her bistår vi med utdanning av som tar ansvar, de organiserer sine søker vi å stimulere jentefotballen, av næringsliv og offentlig forvalt- trenere, fotballskoler og materiell. I egne aktiviteter, hjelper hverandre noe ikke minst Mathare-jentene til ning, korrupsjon og generelt lav ak- Vietnam har vi siden 1998 hatt et på skole og sosialt, og på alle måter fulle har demonstrert i Norway Cup. tivitet på de fleste områder. prosjekt med sikte på å skape bred- Vi skal ikke er de et aktivum i en slum med store Fra å være lite verdsatt i en under- – UEFA ønsket å demme opp for de og annen aktivitet rundt fotbal- undervur- utfordringer. Barna plukker selv ut ordnet rolle, er nå jentene frigjorte forfallet på sitt felt. Derfor var det len. Akkurat som for hjelpeorgani- ’’dere den lagene til Norway Cup. Deltakelse er og selv rollemodeller. I nabolandet viktig for oss å ta opp de nye landene sasjonene er det viktig for oss å job- helsemessi- belønning for ungdommer som har Uganda, et av de landene i verden i vår fotballfamilie. Samtidig måtte be med det lokale miljøet. Vi har ge effekten bidratt spesielt positivt i lokalmiljø- med størst aidsproblem, går jentene vi sikre skikkelige og trygge forhold derfor vært spesielt opptatt av de so- av glede og et. Flere av slumbarna har i voksen i stim til fotballbanen, forteller for europacup- og landskamper. siale sidene ved fotballen de siste ti fysisk akti- alder blitt profesjonelle spillere, Ravn Omdal. Blant annet har vi rustet opp lands- årene, forteller Ravn Omdal. fortsatt med sine røtter godt planta Etter sammenbruddet av Sovjet- kamparenaen her i Armenias hoved- Han trekker spesielt fram Våle- vitet, som i slummen, som gode forbilder. unionen kom mange av de østlige stad, Jerevan, forteller Per Ravn Om- rengas pionerinnsats, der barn fra løkkefotball – I alle våre samarbeidsland for- republikkene dårlig ut, med kollaps dal. mer enn 50 etniske grupper leker i i flyktning- samme klubb. Samtidig understre- leire og an- ker han at det finnes sterke og gode dre fattige fotballmiljøer over hele landet som områder. driver aktivt integreringsarbeid. – Da Regjeringen åpnet for 6000 Prosjekt som ga mersmak flyktninger fra Kosovo, oppsto raskt behov for lokal kontakt. Fotballklub- – Idrett er viktig for oss i vårt utdan- medieomtale om flyktningearbei- tært arbeid, og det at utøverne dras ben på Vinstra åpnet for fellestre- ningsarbeid og psykososiale rehabi- det og samlet inn penger fra seerne. inn i dette, kan bidra til et bredt fol- ning, og allerede neste dag stilte 20 literingsprosjekter for barn, sier Fotballforbundet bidro med perso- kelig engasjement rundt flyktninge- ungdommer på treninga, sier Ravn Flyktningerådets generalsekretær ner, engasjement og fotballutstyr, arbeidet. Dette er en mulighet som Omdal. Steinar Sørlie. forteller Steinar Sørlie. vi bør ta vare på, sier Sørlie. Samarbeidet med fotballforbun- Flyktningerådets fire kjerneom- Siden Flyktningerådets rehabili- Jentefotball i skuddet. Under Nor- det og TV2 i forbindelse med Arme- råder er bolig, vann, mat og utdan- teringsprogram i Armenia startet i way Cup har lagene fra Mathare- nia-landskampen ga mersmak. ning. 1997 har organisasjonen hjulpet 52 slummen i Nairobi gjort seg bemer- Per Ravn Omdal, – Vi ble møtt med en veldig posi- – Innenfor skolen er idrett en skoler med rehabiliteringstiltak. ket, både for sin spilleglede og dyk- president i Norges tiv innstilling da vi henvendte oss viktig komponent. Det at toppidret- tighet. I den slummen er det barna Fotballforbund om et samarbeidsprosjekt. TV2 ga ten her hjemme er åpen for humani-

BISTANDSAKTUELT, BOKS 8034 DEP., 0030 OSLO. TLF.22 24 20 40 / 22 24 20 64. FAX: 22 24 20 66.