Innst. 254 S (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. 254 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:15 (2007–2008) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen språklige feil. Dels er moderne rettskrivning og om grunnlovsforslag fra Aanund Hylland og grammatikk brukt i tilfeller der dette strider mot Finn-Erik Vinje, vedtatt til fremsettelse av Carl I. 1903-normen, dels forekommer «hyper-arkaiserin- Hagen, Inge Lønning, Berit Brørby, Ola T. Lånke ger», altså formuleringer som ser gammeldagse ut, og Olav Gunnar Ballo, om endringer i Grunnlo- men som ikke er korrekte ifølge normen. ven §§ 30, 61, 100 og 106 (retting av språklige feil) Mange feil ble rettet gjennom forslaget nevnt foran. Bakgrunnen er nærmere framstilt i Dokument nr. 12:8 (2003–2004). Til Stortinget Forslagsstillerne viser til at en detaljert beskri- velse av språklige aspekter ved Grunnloven er å finne i Finn-Erik Vinje: Frihetens palladium – i språklig 1. Sammendrag belysning: Om språket i Grunnloven, utarbeidet på oppdrag fra Stortingets presidentskap og utgitt av Ovennevnte forslag fra Aanund Hylland og Finn- Stortinget i 2002. Erik Vinje, vedtatt til fremsettelse av Carl I. Hagen, Likevel er ikke gjeldende tekst feilfri. Forslags- Inge Lønning, Berit Brørby, Ola T. Lånke og Olav stillerne viser til at dels er det kommet inn nye feil i Gunnar Ballo, omhandler retting av språklige feil i endringer vedtatt etter september 2004, dels ble et par Grunnloven. feil oversett i forrige runde. I september 2004 la forslagsstillerne frem forslag Grunnloven er både det øverste rettslige grunnla- til retting av språklige feil i Grunnloven vedtatt til get for vårt statsstyre og et viktig nasjonalt symbol. fremsettelse av Jørgen Kosmo og Kjell Engebretsen, Etter forslagsstillernes syn er det ikke akseptabelt at jf. Dokument nr. 12:8 (2003–2004). Forslagene ble denne teksten inneholder åpenbare språklige feil. enstemmig anbefalt av kontroll- og konstitusjonsko- Dette standpunktet har Stortinget sluttet seg til ved å miteen, jf. Innst. S. nr. 74 (2005–2006), og enstem- vedta forslagene som ble fremsatt i 2004. mig vedtatt av Stortinget 2. februar 2006. Forslagsstillerne understreker at de her ikke tar Forslagsstillerne viser til at Grunnloven er skre- opp forslag om språklig modernisering av Grunnlo- vet på et språk som i dag virker alderdommelig. ven og at slike forslag eventuelt blir fremmet separat. Ifølge tradisjonen skal forslag til grunnlovsendringer I denne sammenhengen er poenget at så lenge man formuleres i samme språkform. Grunnlovens orto- holder fast ved Grunnlovens alderdommelige språk- grafi har – i motsetning til hva mange har trodd – ikke form, bør den gjennomføres konsekvent. stått uendret siden 1814. I 1903 ble det gjennomført Forslagene innebærer ingen realitetsendring. en moderat modernisering av skrivemåten av en I 2004 uttalte Stortingets presidentskap at «også rekke ord. rent språklige endringer i Grunnlovens tekst [krever] Språkformen fra 1903 må betraktes som normen fremsettelse av formelt grunnlovsforslag og behand- for utforming av grunnlovsforslag i dag. Denne er ling i samsvar med § 112». Kontroll- og konstitu- etter hvert blitt fremmed for dem som utformer sjonskomiteen sluttet seg til dette, jf. Innst. S. nr. 74 grunnlovsforslag. Dette har ført til at forslag, og der- (2005–2006), side 4. Retting av feil må derfor skje med vedtatte grunnlovsendringer, har inneholdt som formell grunnlovsendring. 2 Innst. 254 S – 2009–2010 1.1 Oversikt over forslagene Saavel Kjøbesummer som Indtægter af det Geist- Det dreier seg om separate forslag, som kan ved- ligheden beneficerede Gods skulle blot anvendes til tas eller forkastes uavhengig av hverandre. Forslags- Geistlighedens Bedste og Oplysningens Fremme.» stillerne foreslår at følgende fire feil blir rettet: – I samband med revisjonen av riksrettsordningen 2. Komiteens merknader i 2007 ble også § 30 endret. Preposisjonen «mot» Komiteen, medlemmene fra Arbei- fikk da denne moderne formen, mens det etter derpartiet, Bendiks H. Arnesen, Martin normen skal være «mod». Kolberg og Marit Nybakk, fra Frem- – I § 61 er adjektivet «stemmeberettiget» uten skrittspartiet, lederen Anders Anund- grunn skrevet med stor forbokstav. sen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaks- – Da § 100 om ytringsfrihet ble revidert i 2004, ble dal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra formen «Grændser» brukt i tredje ledd. Dette er Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. en hyper-arkaisering. Korrekt ifølge normen er Langeland, fra Senterpartiet, Ola Bor- «Grænser». Denne formen forekommer for øvrig ten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans i § 25, som sist ble endret i 1917. Olav Syversen, og fra Venstre, Trine – I § 106 første punktum forekommer et verb i S k e i G r a n d e , viser til grunnlovsforslaget fra entall, «skal», der subjektet står i flertall; jf. andre Aanund Hylland og Finn-Erik Vinje, vedtatt til frem- punktum i samme paragraf, der korrekt form er settelse av Carl I. Hagen, Inge Lønning, Berit Brørby, brukt. Ola T. Lånke og Olav Gunnar Ballo, om endringer i Grunnloven §§ 30, 61, 100 og 106 (retting av språk- lige feil). K o m i t e e n viser videre til at kontroll- og Forslagsstillerne fremmer følgende forslag til ret- konstitusjonskomiteen i 2005 sluttet seg til Stortin- ting av språklige feil i Grunnloven: gets presidentskaps syn på at «også rent språklige endringer i Grunnlovens tekst [krever] fremsettelse «Forslag A: av formelt grunnlovsforslag og behandling i samsvar § 30 tredje ledd første punktum skal lyde: med § 112», jf. Innst. S. nr. 74 (2005–2006), side 4. Finder noget Medlem af Statsraadet, at Kongens Retting av feil i Grunnloven må derfor skje som for- Beslutning er stridende mod Statsformen eller Rigets mell grunnlovsendring. Love, er det Pligt at gjøre kraftige Forestillinger der- K o m i t e e n vil understreke at forslagene ikke imod samt at tilføie sin Mening i Protokollen. innebærer noen realitetsendring, kun en oppretting av åpenbare språklige feil. Forslag B: K o m i t e e n tilrår på denne bakgrunn at forslaget bifalles. §61 skal lyde: Ingen kan vælges til Repræsentant uden at være stemmeberettiget. 3. Komiteens tilråding K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser Forslag C: til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende § 100 tredje ledd andre punktum skal lyde: vedtak: Der kan kun sættes slige klarlig definerede Græn- ser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn Dokument nr. 12:15 (2007–2008) – grunnlovs- gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens forslag fra Aanund Hylland og Finn-Erik Vinje, ved- Begrundelser. tatt til fremsettelse av Carl I. Hagen, Inge Lønning, Berit Brørby, Ola T. Lånke og Olav Gunnar Ballo, Forslag D: om endringer i Grunnloven §§ 30, 61, 100 og 106 § 106 første punktum skal lyde: (retting av språklige feil) – bifalles. A/S O. Fredr. Arnesen A/S O. Fredr. Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 11. mai 2010 Anders Anundsen Trine Skei Grande leder ordfører www.stortinget.no www.stortinget.no.