Saksframlegg – styret i DA
Saksbehandler: Hilde Wahl Moen Arkiv: Arkivsaksnr.: 20/3231 - 1
Domstolstruktur - den samiske dimensjonen
Direktørens sakssammendrag: Det følger av Prop. 11 L (2020-2021) og avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet at domstolens ivaretakelse av den samiske dimensjon skal videreføres ved opprettingen av den nye Øst-Finnmark tingrett. Endringen innebærer at to domstoler forenes til en domstol, og at den samiske dimensjonen skal utvikles og ivaretas innenfor en betydelig større rettskrets og i et større fagmiljø. Endringen innebærer også at ett av rettsstedene, Tana, vil være spesialisert inn mot den samiske dimensjonen og være en ressurs i arbeidet med kompetansebygging på samisk språk, kultur og samfunnsliv. Det er viktig å understreke at den nye domstolen fortsatt skal være en ordinær norsk domstol som skal betjene alle innbyggerne i de berørte kommunene etter gjeldende regelverk.
1. Den samiske demensjonen i NOU 2020:19 , Prop. 11L
Domstolkommisjonens flertall foreslo i NOU 2020:19 at Hammerfest tingrett og Alta Tingrett ble slått sammen til Ytre -Finnmark tingrett med en samlet befolkning i rettskretsen på 53 970 og med lokalisering i Alta og Vadsø. Den nye rettskretsen skulle omfatte kommunene Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest/Hámmerfeasta, Hasvik, Kvænangen, Lebesby, Loppa, Måsøy, Nordkapp, Vadsø, Vardø.
For å styrke den samiske dimensjonen foreslo Domstolkommisjonens flertall videre at Indre Finnmark tingrett skulle opprettholdes som en egen domstol med lokalisering i Tana, men slik at rettskretsen ble utvidet med Sør-Varanger kommune. Rettskretsen skulle omfatte kommunene Deatnu/Tana, Guovdageaidnu/Kautokeino, Kárášjohka/Karasjok, Porsáŋgu/Porsanki/Porsanger, Unjárga/Nesseby, Sør-Varanger med en samlet befolkning på 23 369 innbyggere.
I Prop 11L ble kommisjonens flertallsforslag opprettholdt av departementet og departementet uttaler følgende i proposisjonen på s. 66 spalte 2:
Hensynet til å styrke den samiske dimensjonen bør etter departementet syn veie tungt, og overføring av Sør-Varanger kommune til Sis-Finnmárkku diggegoddi/Indre Finnmark tingrett vil bidra til dette. En slik overføring vil også støtte opp under hensynene som lå til grunn ved opprettelsen av domstolen i 2004. Ved at rettskretsen til Sis-Finnmárkku diggegoddi/Indre Finnmark tingrett utvides, legges det til rette for at domstolen kan videreutvikles som ressursdomstol.
2. Endringer i rettskretsene som følge av budsjettforliket
I budsjettforliket mellom Regjeringspartiene og FrP er man kommet til enighet om en ny inndeling av Finnmark i to rettskretser . På denne måten ønsker man å unngå en sterk ubalanse hva gjelder befolkningsgrunnlag og størrelse på fagmiljø, hvor Sis-Finnmárkku diggegoddi/Indre Finnmark er vesentlig mindre enn Ytre Finnmark. Rettskretsene foreslås som følger:
Tingrett Bemannede Kommuner Befolkning rettsteder Vest Finnmark Alta og Alta, Hammerfest, Hasvik, 43502 Hammerfest Kvænangen, Loppa, Måsøy, Porsanger, Nordkapp Øst Finnmark Tana og Vadsø Tana, Kautokeino, Karasjok, 32710 Nesseby, Sør-Varanger, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby, Vadsø og Vardø
Endringen begrunnes videre som følger :
Det legges til grunn at den samiske befolkningen skal ha god tilgang på tvisteløsning av høy kvalitet ut fra de samme kriterier som den øvrige befolkning. All den tid man legger til grunn at større rettskretser er nødvendig, er vanskelig å forstå at en slik forbedring ikke skal bli den samiske befolkningen til del i form av en større rettskrets for domstolen som særlig skal ivareta den samiske dimensjonen. Kompetanse i domstolene om samiske forhold krever kompetansebygging om samisk språk, kultur og samfunnsliv, men også sterkere fagmiljø.
3. Nærmere om begrepet - den samiske dimensjonen
Den samiske dimensjonen ble omtalt på følgende måte i forarbeidende til den forrige strukturendringen NOU 1999: 19 Domstolende i samfunnet:
Grunnloven § 110 a slår fast at det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Dette er en plikt som også har betydning for organiseringen av domstolene i landet. Det må være en reell likestilling mellom personer fra de to folk, nordmenn og samer, når det gjelder å få sine rettsspørsmål behandlet ved landets domstoler. Under arbeidet i kommisjonen er det fremmet forslag om at den skal ta opp spørsmålet om et eget sorenskriverembete i indre Finnmark. Forslaget har vært begrunnet blant annet med at samiske sedvaner og samisk rettsforståelse ville ha større mulighet for å kunne bli dokumentert ved en slik domstol. Ettersom et annet utvalg - Strukturutvalget for herreds- og byrettene - ifølge sitt mandat skal behandle spørsmålet om en slik domstol, finner kommisjonen at den vil henvise til behandlingen i dette utvalget.
I NOU: 1999: 22 Domstolene i første instans (Strukturutvalget) sluttet man seg til Domstolkommisjonens oppfatning om at Grunnloven § 110a gir uttrykk for en ;
2
plikt som også har betydning for organiseringen av domstolene i landet" (pkt 5.7). noe som betyr at det "må være en reell likestilling mellom personer fra de to folk, nordmenn og samer, når det gjelder å få sine rettsspørsmål behandlet ved domstolene.
Strukturutvalget understreket at det er den reelle likestilling som skulle søkes;
Hvis språkproblemer vanskeliggjør samers bruk av domstolene, foreligger ikke en reell lik adgang til å få sine rettsspørsmål behandlet av domstolene.
Strukturutvalget viser videre til viktigheten av at domstolens ansatte kan veilede, bistå og oversette til det rettssøkende publikum i det samiske språkområdet og uttaler:
Selv om man i den første tiden ikke skulle få utnevnt samisktalende dommere, vil det likevel være en stor fordel med samisktalende funksjonærer. Domstolen vil da kunne besvare henvendelser, hjelpe til med å sette opp dokumenter o s v.»
Om dommerrekrutteringen til det som skulle bli Indre Finnmark tingrett uttaler Strukturutvalget i punkt 2.6 Hensynet til bred dommerrekruttering;
I sine redegjørelser for den samiske dimensjon ved generelle vurderinger omkring domstolsvesenet, viser Domstolskommisjonen til de allmenne prinsipper om bred dommerrekruttering, og at det er viktig at kvalifiserte samer kommer inn i domstolene (Domstolskommisjonens innstilling pkt 5.7). Strukturutvalget tror opprettelsen av en ny domstol i indre Finnmark på sikt kan bidra til rekruttering av samiske jurister som dommere. Utvalget antar det for samiske jurister vil ligge en særlig utfordring i å søke dommerstilling i et typisk samisk område. Av samme grunn, og fordi også norske jurister kan tenkes å se på den nye domstolen som en spennende utfordring, tror ikke Strukturutvalget det vil være særlig vanskelig å få kvalifiserte søkere til embetet.
For nærmere omtale av begrunnelsen for opprettelsen av Indre Finnmark tingrett vises det bl.a. til St.meld nr 23 (2000 – 2001) Førsteinstansdomstolene i fremtiden s. 103;
Etablering av domstol i Indre Finnmark med økt fokus på kunnskap om samisk språk og kultur, vil etter departementets syn være et viktig og klart synlig element som bidrar til å sikre reell likestilling mellom de to folk når det gjelder å få sine rettsspørsmål behandlet. Justisdepartementet går derfor inn for at det etableres en ny domstol som skal betjene de fem kommunene i Finnmark som utgjør forvaltningsområdet for samisk språk. Departementet vil i den forbindelse understreke at dette skal være en ordinær norsk domstol som skal betjene alle innbyggerne i de berørte kommuner likt etter gjeldende regelverk.
4. Det videre arbeid
Endringen innebærer at to domstoler forenes til en domstol og at den samiske dimensjonen skal utvikles og ivaretas innenfor en betydelig større rettskrets og i et større fagmiljø. Endringen innebærer også at ett av rettstedene,Tana, vil være spesialisert inn mot den samiske dimensjonen og være en ressurs i arbeidet med kompetansbygging på samisk språk, kultur og samfunnsliv. Det er viktig å understreke den nye domstolen fortsatt skal være en ordinær norsk domstol som skal betjene alle innbyggerne i de berørte kommuner etter gjeldende regelverk.
3
DA vil invitere de ansatte i begge domstoler og Samisk forum til en dialog for å kartlegge kompetansebehov,ressurser, bemanningsstruktur m.m. for å finne hensiktsmessige løsninger og ikke minst videreutvikle den samiske dimensjonen på kort og langt sikt.
Direktørens innstilling: Styret viser til administrasjonens redegjørelse for grunnlaget for etableringen av Sis- Finnmárkku diggegoddi/Indre Finnmark tingrett. Det følger av Prop. 11 L (2020-2021) og avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet at domstolens ivaretakelse av den samiske dimensjon skal videreføres ved opprettingen av den nye Øst-Finnmark tingrett. Endringen innebærer at to domstoler forenes til en domstol, og at den samiske dimensjonen skal utvikles og ivaretas innenfor en betydelig større rettskrets og i et større fagmiljø. Endringen innebærer også at ett av rettsstedene, Tana, vil være spesialisert inn mot den samiske dimensjonen og være en ressurs i arbeidet med kompetansebygging på samisk språk, kultur og samfunnsliv. Det er viktig å understreke at den nye domstolen fortsatt skal være en ordinær norsk domstol som skal betjene alle innbyggerne i de berørte kommunene etter gjeldende regelverk.
DA vil invitere de ansatte i begge rettssteder og Samisk forum til en dialog for å kartlegge kompetansebehov, ressurser, bemanningsstruktur m.m. for å finne hensiktsmessige løsninger og ikke minst videreutvikle den samiske dimensjonen på kort og langt sikt
11.12.2020
Sven Marius Urke Solveig Moen direktør avdelingsdirektør
4