DN rapport 2007 - 1 Emerald network i Norge – Pilotprosjekt

1 Emerald Network i Norge

Rapport 2007 – 1 EKSTRAKT: ABSTRACT:

Utgiver: Emerald Network er et nettverk av Emerald Network is a network of Direktoratet for naturforvaltning viktige områder for biologisk important sites for conservation of mangfold i Europa, under Bern- biodiversity in Europe under the Berne Convention. Norway is Dato: mai 2007 konvensjonen. Norge har forpliktet seg til å delta og å bidra inn i dette obligated to participate and to nettverket. Alle landene som har contribute to this network. The first Antall sider: forpliktet seg må gjennomføre et step is to carry out a pilot project 68 pilotprosjekt der det enkelte lands where each country reports its forpliktelser utrededes spesielt. specific obligations. Emerald Emneord: Emerald Network er et parallelt Network can be seen as a parallel Økologiske nettverk, Biologisk nettverk til EUs Natura 2000 som network to Natura 2000 under the mangfold, Europeisk samarbeid, bygger på de samme forutsetnin- Habitat and Birds Directives in the Bernkonvensjonen, Verneområder gene. Hovedfokus i Emerald European Union. Emerald Network Network er ivaretakelse av arter og builds upon the same conditions with Keywords: naturtyper. focus on species and natural habitats. Ecological Networks, Bio- diversity, European Cooperation, I denne rapporten presenterer In this report, the Directorate for Direktoratet for naturforvaltning Nature Management presents results Bern Convention, Protected resultat og anbefalinger fra det and recommendations from the Areas norske pilotprosjektet. Resultatene Norwegian Pilot Project. The results viser at Norge vil kunne bidra show that Norway will contribute Bestilling: vesentlig i nettverket med viktige considerably with important sites for Direktoratet for naturforvaltning områder for det europeiske biolo- European biodiversity into this 7485 Trondheim giske mangfoldet. Norske verne- network. Protected areas in Norway Telefon: 73 58 05 00 områder innholder viktige kvaliteter hold important qualities which are Telefaks: 73 58 05 01 som etterspørres i Bernkonvensjo- demanded in the Berne Convention, www.dirnat.no/publikasjoner nen, og de fleste verneområder vil and a majority of the protected areas tilfredsstille kriteriene til Emerald satisfies the criteria in Emerald TE: 1213 Network. Network. Pilotprosjektet danner grunnlaget for The Pilot Project forms the basis for Refereres som: fase II som er selve implementerin- the second phase, which is the Direktoratet for naturforvaltning gen av nettverket. Her skal alle implementation of the Network 2007. Emerald Network i Norge - områder som tilfredsstiller kriteriene itself. In this phase, all the sites that Pilotprosjekt. Rapport 2007-1. meldes inn. Viktige områder for arter meet the criteria should be nomi- og/eller naturtyper som ikke er nated. Important areas for species omfattet av vern, må vurderes. Hos and/or natural habitats that are not Forsidefoto: oss vil dette samkjøres med den included in existing protected areas Arild Lindgaard (fjellnøkleblom) pågående evalueringen av område- should be considered. In Norway this Arild Lindgaard (Junkerdalen) vernet i Norge. will be coordinated with the ongoing Morten Ekker (havert) evaluation of our existing protected areas network. Bakgrunnsbilde: Arild Lindgaard

2 Forord

Bernkonvensjonen er en folkerettslig forpliktende avtale fra 1979 om vern av ville europeiske ville dyr og planter og deres leveområder. Direktoratet for naturforvaltning (DN) er norsk forvaltningsmyndighet for Bernkonvensjo- nen og er faglig ansvarlig for oppfølging av forpliktelser under denne. En av forpliktelsene er det europeiske nettverket over viktige områder for biologisk mangfold, kalt Emerald Network. Emerald Network ble vedtatt opprettet i 1998 og gjelder for hele det Paneuropeiske området. EUs medlemsland løser sine forpliktelser i Emerald Network gjennom Habitat- og Fugledirektivet og dets nettverk av viktige områder, kalt Natura 2000.

Grunnlaget for Emerald Network skal legges blant annet gjennom at alle partsland først skal utrede sine konkrete forpliktelser under nettverket gjennom et pilotprosjekt.

I 2004 ga Miljøverndepartementet i oppdrag til DN å gjennomføre et norsk pilotprosjekt på Emerald Network. Som en oppstart på dette ble det i november 2004 avholdt et verksted med deltagere fra Europarådet, MD og DN. Pilotprosjektet skulle bygge på eksisterende kunnskapsgrunnlag og utredninger relevante for prosjektet. Etter hvert ble det også opprettet samarbeid med Artsdatabanken for å få bidrag innefor taksonomiske grupper med lite sammenstilt kunnskap. Videre ble kunnskapsgrunnlaget til arbeidet ned den nye rødlista (2006) brukt, samt til- svarende utredninger fra Sverige i samband med Natura 2000. For å belyse relasjonene til Natura 2000 på en best mulig måte har det vært konsultasjoner med Naturvårdsverket i Sverige og med EU-kommisjonen.

Arild Lindgaard har vært prosjektleder for pilotprosjektet, med viktig bistand fra en intern arbeidsgruppe bestå- ende av Jørund Braa, Terje Klokk, Tore Opdahl, Ellen Arneberg, Øystein Ålbu og Jan Petter Huberth-Hansen. I tillegg har mange bidratt innenfor ulike felter, men særlig nevnes Svein Båtvik for bidrag innen botanikk og naturtyper og Terje Krogh for arbeidet med de biogeografiske kartene.

Rapporten presenterer hva en full implementering av forpliktelsene knyttet til Emerald Network vil innebære for Norge.

Nettverkene i Bernkonvensjonens Emerald Network og EUs Natura 2000 henger sammen og bygger på de samme prinsippene. Ved å delta aktivt i dette Paneuropeiske nettverket vil vi være bedre i stand til å løfte vårt eget arbeid opp på et sammenlignbart nivå med EU-landene. En full implementering eller fase 2 av Emerald Network vil også gi en målrettet tilnærming til arbeidet med å bevare biologisk mangfold og forvalte vernede områder.

Direktoratet for naturforvaltning håper at rapporten gir et godt faglig grunnlag for å starte implementeringen av Emerald Network slik at Norge kan følge opp denne forpliktelsen under Bernkonvensjonen og bli en mer aktiv bidragsyter og deltager i det europeiske arbeidet med å stanse tapet av biologisk mangfold mot 2010.

Trondheim, april 2007

Berit Lein Direktør Arealforvaltningsavdelingen

3 Innholdsfortegnelse

Forord ...... 3 Innholdsfortegnelse ...... 4 Sammendrag ...... 6

1. Innledning ...... 8 1.1 Emerald Network ...... 8 1.1.1 Krav til innmelding og forvaltning av områder (ASCIs) ...... 8 1.2 Natura 2000 og Emerald Network ...... 9 1.2.1 Natura 2000 i Sverige ...... 9 1.2.2 Nordisk dimensjon i Natura 2000 ...... 10

2. Bakgrunn ...... 11 2.1 Kunnskap om biologisk mangfold i Norge ...... 11 2.2 Kunnskap om Arter ...... 12 2.3 Kunnskap om Naturtyper ...... 13

3. Biogeografiske regioner ...... 14 3.1 Biogeografiske regioner i Norge ...... 14 3.2 Forslag til justeringer av Biogeografiske regioner for Norge ...... 15

4. Norske arter i Emerald Network ...... 16 4.1 Planter ...... 16 4.1.1 Moser ...... 16 4.1.2 Karsporeplanter ...... 18 4.1.3 Dekkfrøede planter ...... 18 4.2 Virvelløse dyr ...... 18 4.2.1 Mollusker ...... 18 4.2.2 Insekter ...... 19 4.3 Virveldyr ...... 19 4.3.1 Fisk ...... 19 4.3.2 Amfibier ...... 19 4.3.3 Fugler ...... 21 4.3.4 Pattedyr ...... 21

5. Norske naturtyper i Emerald Network ...... 22 5.1 Kystnære og halofyttiske samfunn ...... 23 5.2 Brakkvann og ferskvann ...... 23 5.3 Busk- og gressmarker ...... 24 5.4 Skoger ...... 24 5.5 Myrer ...... 24 5.6 Klipper og rasmarker ...... 24

6. Naturtyper i Natura 2000 og Norske naturtyper ...... 26 6.1 Naturtyper i Natura 2000 og forholdet til Emerald Network ...... 26 6.2 Norske naturtyper som ikke inngår i nettverkene ...... 26 6.3 Norges bidrag ...... 27 6.3.1 Kystgranskog ...... 27 6.3.2 Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet ...... 28 6.3.3 Spesielt dype fjordområder ...... 28 6.3.4 Arter ...... 28

4 7. Dokumentasjonskrav og dataformat for innmeldte områder ...... 29 7.1 Standarder og dataformat for Emerald Network ...... 29 7.2 Krav til artsvurderinger ...... 29 7.3 Krav til vurderinger av naturtyper ...... 29 7.4 Norsk database for dokumentasjon av vernede områder ...... 30 7.5 Behov for videre arbeid i fase 2 av Emerald Network ...... 31

8. Innmelding av norske områder i Emerald Network ...... 32 8.1 Formell prosedyre ...... 32 8.2 Utvelgelse av områder ...... 32 8.3 Tentativ liste ...... 32 8.4 Svalbard ...... 32 8.5 Anbefalinger ...... 33 8.6 Pilotområder ...... 33 8.6.1 Pasvik Verneområder ...... 34 8.6.2 Stabbursnes ...... 34 8.6.3 Astujeaggi ...... 34 8.6.4 Børgefjell Nasjonalpark med landskapsvernområde ...... 34 8.6.5 Froan Verneområder ...... 35 8.6.6 Fokstumyra Verneområder ...... 35 8.6.7 Jærstrendene Verneområder ...... 35 8.6.8 Nordre Øyeren ...... 35 8.6.9 Geitaknottene og Yddal verneområder ...... 36 8.6.10 Junkerdal med Junkerdalsura ...... 36 8.6.11 Altavassdraget (Nasjonalt laksevassdrag) ...... 36 8.6.12 Andre potensielle kandidater ...... 36

9. Referanser ...... 39

Vedlegg Vedlegg 1 - Norske arter som omfattes av Emerald Network (res.6-1998) ...... 42 Vedlegg 2 - Naturtyper som omfattes av Emerald Network (res.4-1996) i Norge ...... 52 Vedlegg 3 - Norske naturtyper som omfattes av EUs Habitatdirektiv (etter Fremstad 2002) ...... 58 Vedlegg 4 - Norske naturtyper som ikke dekkes av Habitatdirektivet og Emerald Network ...... 64 Vedlegg 5 - Aktuelle nye norske karplanter til Emerald Network ...... 65

5 Sammendrag

Emerald Network er et nettverk av viktige områder for Etter en gjennomgang av artslisten i Emerald Network biologisk mangfold i Europa. Nettverket er en forplik- (Resolusjon 6/1998) er 132 arter identifisert som rele- telse Norge har under Bernkonvensjonen (Konvensjo- vante for Norge. Dette er fordelt på moser (11), nen om vern av ville europeiske planter og dyr og de- karplanter (32), mollusker (4), insekter (10), fisker (6), res naturlige leveområder) Områdene i Emerald amfibier (1), fugler (55) og pattedyr (13). Et flertall av Network skal sikre overlevelsen av truede arter og na- disse artene er også på den nye norske rødlista. turtyper i et europeisk perspektiv, og hvert medlems- land skal gjennom et pilotprosjekt utrede sin del av Gjennomgangen av naturtypelisten i Emerald Network forpliktelsene i nettverket. (Resolusjon 4/1996) identifiserer 45 naturtyper der Norge har et særlig ansvar å bidra. Naturtypene er for- For land som er medlemmer av EU vil deres forplik- delt på kystnære og halofyttiske samfunn (16), brakk- telse dekkes av nettverket Natura 2000 som er hjemlet vann og ferskvann (6), Busk- og gressmarker (5), sko- i Habitat- og Fugledirektivet. Dette er et tilsvarende ger (7), myrer (10) og klipper og rasmarker (1). områdenettverk som bygger på de samme prinsippene og standardene som Emerald Network. Natura 2000 er Naturtypene som listes i Emerald Network og Natura i dag det mest omfattende arbeidet med biologisk 2000 er i motsetning til artene, ikke de samme. Listene mangfold som er gjennomført i EU. I 2006 inneholdt i Emerald Network er ikke oppdatert med tilleggene Natura 2000 ca. 25.000 innmeldte områder med en som kom med Sveriges og Finlands EU-medlemskap i dekning av 18 % av EUs landareal. I Sverige har antall 1995. Da ble nordiske naturtyper, særlig innefor den områder i Natura 2000 kommet opp i 4100 og over boreale region, innlemmet. Denne nordiske dimensjo- 60.000 km2. Med svensk og finsk medlemskap ble nen mangler derfor i Emerald Network. I tillegg er det også den nordiske naturen innlemmet i EUs nettverk ulikheter mellom systemene i selve naturtypeinndelin- gjennom at arts- og naturtypelistene ble utvidet. gen..

Denne rapporten presenterer resultatene fra Norges pi- DN har også sammenlignet håndbøker for kartlegging lotprosjekt på Emerald Network. Direktoratet for na- av naturtyper og funnet en viss overlapp med de Euro- turforvaltning (DN) har i prosjektet gått igjennom lis- peiske listene. Mange av naturtypene i Emerald tene over arter og naturtyper som skal ligge til grunn Network og Natura 2000 ligger på et utformingsnivå for innmelding av områder. I Norge har det i de senere under de norske definerte naturtypene, og er derved år vært arbeidet mye med biologisk mangfold gjen- ikke alltid direkte korrelerte. Mange naturtyper som nom ulike kartleggingsaktiviteter. Dette har generert regnes som sjeldne i Europa er relativt vanlige hos oss. mye kunnskap om norske naturtyper og arter. Arbeidet Noen norske naturtyper kan også sies å være unike i med norske rødlister har også bidratt til økt oppmerk- europeisk sammenheng ved at de kun finnes i Norge. somhet og kunnskap om mange taksonomiske grup- Eksempler på dette er kystgranskog og fjordtyper. For per. Den siste rødlista utgitt av Artsdatabanken i 2006 videre utredning av unike norske bidrag til de euro- illustrerer nettopp dette. Videre er mye av det grundige peiske nettverkene anbefales en videre prosess på det- arbeidet som svenske fagmyndigheter har gjort innen- te etter at Artsdatabanken har lagt frem sitt arbeide på for Natura 2000 overførbart til Norge. ”Ny norsk naturtypeinndeling” (NNN). Tilsvarende bør også gjøres på arter som er endemiske for Norge. For å kunne vurdere innholdet og representativiteten i Denne rapporten presenterer relevante endemiske innmeldte områder, er det besluttet å legge ”Biogeo- karplanter.. Et annet eksempel er den norske villrein- grafiske regioner” til grunn. Hele det Paneuropeiske stammen. området er inndelt i slike regioner. Alle innmeldinger til nettverket skal vurderes innenfor de biogeografiske Når norske områder er valgt ut etter de gitte kriteriene, regionene og ikke fra landegrensene. For Norge er den skal de meldes inn til Bernkonvensjonen på et standar- eksisterende regioninndelingen noe feilaktig og DN disert databaseformat. Dette er tilsvarende med Natura anbefaler at det gjøres endringer på kartet, og at dette 2000. Dokumentasjonsktravene er omfattende og kre- legges frem for Bernkonvensjonen på dette. De aktu- ver en god oversikt over kunnskapen om områdene. I elle regionene for Norge er Arktisk, Alpin, Atlantisk første fase vil det være naturlig å se på de norske verne- og Boreal. områdene og deres relevans iht. kriteriene. For å kunne

6 gjøre dette må det bygges en nasjonal kunnskapsbase inn skal først faglig vurderes av det europeiske miljø- for verneområdene basert på de europeiske standar- byrået (EEA), og deretter formelt godkjennes av Stan- dene som Emerald Network og Natura 2000 gir. I til- ding Committee i Bernkonvensjonen. legg til verneområdene vil også nasjonale laksevass- drag ligge til rette for en innmelding i Emerald Svalbards natur representerer viktige elementer i den Network. arktiske delen av Emerald Network. Svalbard er for- melt unntatt fra Bernkonvensjonen av Norge. DN an- Gjennomgangen av kriteriene viser at Norge kan bidra befaler en revurdering av denne reservasjonen, særlig med viktige områder for mange arter og naturtyper i mht. muligheter for å nominere viktige verneområder dette perspektivet. For mange arter har Norge de vik- fra Svalbard til Emerald Network. tigste gjenværende leveområdene i Europa. Etter dette pilotprosjektet skal implementeringsfasen av Emerald Gjennom pilotprosjektet vil 11 pilotområder bli ”prø- Network starte (fase II), hvor en skal systematisk mel- vemeldt” inn i Emerald Network som et første skritt i de inn områder som tilfredsstiller kravene. Som en implementeringsfase. Dette for å få erfaringer med oppstart av fase II settes det opp en tentativ liste over rapporteringsformatene og på prosedyrene med bl.a. aktuelle kandidater. En slik liste vil være dynamisk og EEA. En første versjon av den tentative listen viser at kunne revideres ut ifra tilgjengelig kunnskap. Den vi- flertallet av norske verneområder, mer eller mindre, dere prosedyre vil være at områder som Norge melder vil tilfredsstille kriteriene i Emerald Network.

Tegning: Trond Haugskott

7 1. Innledning

Emerald Network er hjemlet i Bernkonvensjonen som e. representere et viktig område en eller flere trek- Norge ratifiserte 1.9.1986. Bernkonvensjonen eller kende arter Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og f. bidra ellers vesentlig til oppnåelse av konven- dyr og deres naturlige leveområder ble opprettet i sjonens mål 1979. Konvensjonens virkeområde er hele det Pan- europeiske området som inkluderer 42 parter. Foruten For å klargjøre et minimum av områder for innmel- de Europeiske landene gjelder dette også Aserbajdsjan ding ble det vedtatt resolusjoner på hhv. arter (Res og Tyrkia, samt noen land i Nord-Afrika. 6/1998) og naturtyper (Res 4/1996). Her listes det opp arter og naturtyper som ut ifra et europeisk perspektiv Bernkonvensjonens formål er å verne om europeiske trenger beskyttelse gjennom Emerald Network. arter av ville dyr og planter og deres leveområder, med Partene er ansvarlige for å sikre og melde inn konkrete særlig vekt på truede og sårbare arter. Konvensjonen områder som kan bidra til den nødvendige beskyttel- har fire lister som angir hvilke arter som landene har sen av de listede artene og naturtypene. ansvar for å bevare i et europeisk perspektiv. Den ene av listene omfatter fangstredskaper og jaktmetoder Hvert land skal gjennomføre et pilotprosjekt der en som skal være forbudt. skal utrede hvilke arter og naturtyper iht. resolusjon- ene, som er relevante for nasjonal innmelding. Der- etter skal landene melde inn områder etter eget ambi- 1.1 Emerald Network sjonsnivå og som samtidig tilfredsstiller kravene. Områdene skal så godkjennes i Bernkonvensjonen før I 1989 ble det fattet vedtak om at partslandene i Bern- de formelt blir innlemmet i Emerald-nettverket. For konvensjonen skal velge ut områder med særlige ver- land som er medlemmer av EU, vil et godkjent nett- neinteresser som en del av landenes implementering verk i Natura 2000 etter Fugle- og habitatdirektivet, av konvensjonen. Dette ledet da til opprettelsen av være tilstrekkelig for å oppfylle forpliktelsene under EUs Habitatdirektivet (1992) og videre nettverket Emerald Network (se også kapittel 1.2) (CoE 2003b). Natura 2000. I 1996 ble et tilsvarende nettverk vedtatt under Bernkonvensjonens virkeområde, kalt ”Emerald 1.1.1 Krav til innmelding og forvaltning av Network”. Partslandene skal her velge ut områder som områder (ASCIs) tilsvarer kriteriene på de utvalgte artene og/eller natur- Partene skal melde inn relevante områder til Emerald typer, for så å melde disse inn på et standardisert for- Network på et standardisert dataformat tilsvarende mat til Europarådet. Områdene som godkjennes innen Natura 2000 (CoE 2003a & b). Dette er nærmere dette nettverket skal også ha tilstrekkelig dokumenta- beskrevet i kapittel 7. For de innmeldte områdene sjon og forvaltningsregime i de enkelte landene stilles også en rekke krav til forvaltningsregimet i de (CoE 2003b). enkelte land. Områdene må ha tilstrekkelig beskyttelse for å sikre de verdier som ligger til grunn for inn- Innmelding av områder til Emerald Network er en for- meldelsen. Dvs. at de arter og/eller naturtyper som er pliktelse som Norge har akseptert under Bern-konven- grunnlaget for innmeldelse skal være adekvat sikret sjonens anbefalinger og resolusjoner (CoE 2003b). gjennom lovgivning og/eller reguleringer som ivaretar Emerald Network skal bestå av utvalgte områder med status. Dette tilsvarer oppfølging av EUs Habitat- og spesielle verneinteresser (Areas of special conser- fugledirektiv som pålegger partene en målstyrt for- vation interest – ASCIs). Disse områdene skal tilfreds- valtningav områdene meldt inn i nettverket Natura stille et eller flere av følgende krav: 2000.

Områdene skal: Konkret innbærer dette at landene, etter a. bidra vesentlig til overlevelsen av truete og ”Recommendation No. 16 (1989)” skal for Emerald endemiske arter, arter listet i vedlegg I og II under Network-områdene sikre: konvensjonen a. et tilstrekkelig regime for forvaltning rettet mot b. bidra med signifikant antall av arter i et område ivaretakelse av grunnlaget for innmeldelse med høyt artsmangfold eller opprettholder viktige b. tilstrekkelig kapasitet (bemanning, opplæring, ut- populasjoner av en eller flere arter styr og ressurser) for å skjøtte, bevare og undersøke c. inneholde en viktig og/eller representativt eksem- områdene pel på en truet naturtype c. tilstrekkelig økologisk og annen forskning gjen- d. inneholde et fremragende eksempel av en særskilt nomføres for å kunne forstå de kritiske elementene naturtype eller en mosaikk av ulike typer i forvaltningen av områdene, og for å kunne over-

8 våke status for faktorene som ligger til grunn for innmeldingen og vernet d. at aktiviteter som foregår i tilknytning til områdene ikke negativt påvirker faktorene som ligger til grunn for innmeldingen og vernet

Videre anbefales partene å: 1) lage og implementere forvaltningsplaner med både kort- og langsiktige målsettinger (enkeltplaner eller tematiske planer som dekker flere områder) 2) revidere forvaltningsplanene jevnlig iht. endrete forhold eller økt kunnskap 3) klart avmerke områdenes avgrensning på kart og på bakken 4) informere kompetente myndigheter og grunneiere om omfanget av områdene og deres karakteristika Figur 1. Kartet viser landene som er med i Natura 2000 (gult) og land som kun deltar i Emerald 5) sørge for overvåking av områder og særlig fakto- Network (grønne). Siden dette kartet ble laget er rene som skal beskyttes er viktige Bulgaria og Romania blitt medlemmer i EU og derved med i Natura 2000 (Europarådet 2006). Det er ikke direkte krav på at områdene i Emerald Network skal underlegges et formelt vern. Det er opp til landene hvilket regime som anses som tilstrekkelig 2006 inneholder nettverket ca. 25.000 innmeldte om- for å beskytte de viktige faktorene for utvelgelse av råder og et areal på ca. 965.000 km2, dvs. et areal områdene. Flere land anser kravene til forvaltning og større enn Frankrike og Tyskland til sammen. beskyttelse for å være så strenge at de kun har meldt inn områder med en eller annen form for lovhjemlet Prosessen for å opprette og godkjenne Natura 2000- vern. I EUs Natura 2000 er arealomfanget så omfat- områder er omfattende og krever store ressurser fra tende at mange land har inngått avtaler med grunnei- medlemslandene. Innmelding og oppretting av om- ere for å sikre tilstrekkelig beskyttelse fremfor å kjøre råder skjer etter vedtatte prosedyrer (se figur 2). Om- omfattende verneplaner (eks. Sverige). rådene behandles av det Europeiske Miljøbyrået (EEA) sitt temasenter for biodiversitet (ETC), som gjør en første vurdering. Områdene vurderes i kon- 1.2 Natura 2000 og Emerald Network tekst av de Biogeografiske regionene (se fig. 3). Der- etter avholdes biogeografiske seminar der landenes Utviklingen av nettverkskonseptet for å ta vare på vik- representanter, EEA/ETC, eksperter og EU-kommi- tige områder for det biologiske mangfoldet, har gått sjonen diskuterer om landenes innmelding er tilstrek- parallelt i EU og Bern-konvensjonen. EU har gjennom kelig. Deretter kan landene bli bedt om å supplere på sine direktiv operasjonalisert og styrket mange av spesifikke naturtyper og/eller arter. Mer informasjon resolusjonene og ideene i Bernkonvensjonen. Først finnes på EU-kommisjonens nettsted: ute var Fugledirektivet, som kom allerede i 1979. Her http://ec.europa.eu/environment/nature/home.htm ble det et krav om at medlemslandene skulle opprette særskilte bevaringsområder (SPA) for å beskytte ut- valgte fuglearter i et europeisk perspektiv. I 1992 kom Habitatdirektivet og utvidet kravene til beskyttelse av viktige områder, til også å gjelde alle virveldyr (ekskl. fugler), virvelløse dyr, karplanter og moser. Videre ble også naturtyper (Natural habitats) introdusert og de viktigste ble listet. Som for Fugledirektivet skulle medlemslandene peke ut de viktigste områdene av Europeisk felleskapsinteresse (SCI). Oppnevning og innmelding av områder ble utgangspunktet for et europeisk (EU) nettverk av viktige områder for bio- logisk mangfold, kalt Natura 2000.

Natura 2000 er i dag EUs største prestisjeprosjekt i Figur 2. Skjematisk fremstillingen av prosedyrene i arbeidet med å ivareta biologisk mangfold. Pr. oktober Natura 2000.

9 1.2.1 Natura 2000 i Sverige Etter Sveriges inntreden i EU i 1995 ble et omfattende arbeid startet hvor EU-kommisjonen ga Sverige kun et år på å komme opp med et første forslag til Natura 2000-områder. Dette medførte et intensivt arbeid der länsstyrelsene måtte fi nne frem til kandidater som til- fredstilte kravene i direktivene. På slutten av året kom 2817 kandidater inn, og Naturvårdsverket valgte videre ut 1273 områder som hadde tilstrekkelig fakta- grunnlag for innmeldelse. Dette ble oversendt den svenske regjeringen som besluttet av disse å kun sende inn de 563 områdene som allerede hadde et formelt vern. Dette fordi en ikke hadde mulighet til å kjøre gode nok prosesser opp mot grunneiere og øvrige myndigheter.

Sverige var ikke det eneste landet som hadde prob- lemer med ambisjonsnivå og tidsplan for gjennom- føring av Natura 2000. I 1996 startet EU-kommi sjonen en ny fase med å supplere nettverket, samt at det ble Figur 3. Biogeografi ske områder for EU-området åpnet for at Sverige og Finland kunne tilføye nye nor- (fra European Commission, Environment Directorate-General. diske naturtyper og arter til Habitatdirektivet. Her ble det som forutsetning satt at ingen av de nye tilføyel- sene skulle fi nnes i de øvrige EU-landene slik at disses 1.2.2 Nordisk dimensjon i Natura 2000 gjennomføring av Natura 2000 ble påvirket. Resul tatet Ved Sveriges og Finlands inntreden i EU i 1995, kom ble et tillegg på 18 nordiske naturtyper og 70 nordiske den nordiske naturen også inn i EU. Særlig gjaldt arter som ble akseptert i 1997. Totalt ble grunnlaget dette den boreale region og Skandinavias alpine natur. for svensk innmelding 165 arter og 91 naturtyper. Inn- Dette førte til at Habitatdirektivet ble utvidet med 18 melding av svenske områder etter dette, har skjedd naturtyper og 70 arter. Denne særnordiske utvidelsen etappevis. I år 2000 hadde Sverige valgt ut 1919 om- har bidratt til at Natura 2000 har fått et mer relevant råder etter Habitatdirektivet og 301 områder etter faglig innhold for Norge enn hva Emerald Network Fugledirektivet, med et areal på 47.000 km2. I gjen- har i dag. Særlig gjelder dette for naturtypene. Ved den nomgangene med kommisjonen og ETC har Sverige siste utvidelsen av EU kom ytterligere tre land innen- blitt bedt om å øke representativiteten for fl ere arter og for den boreale regionen; Estland, Litauen og Latvia. naturtyper, og i 2006 er antallet nesten opp i 4100 om- råder (over 60.000 km2). Sverige regnes nå som en av En konsekvens av dette er at Emerald Networks fag- de beste medlemslandene i å gjennomføre Natura lige grunnlag er i dag mindre relevant for Norge enn 2000 (Löfroth1997, Cederborg & Löfroth 2000, hva Habitatdirektivet og Natura 2000 er. Ideelt sett Cronenborg 2005). burde Emerald Network oppgraderes tilsvarende det som gjelder innenfor EU. Dette er i Norges interesse og vil harmonisere Emerald Network med Natura 2000. Skal dette skje må Norge fastslå for Bern- konvensjonen en revidering av eksisterende resolusjoner (arter (Res 6/1998), naturtyper (Res 4/1996)). Relasjonene mellom naturtyper i hhv. Emerald og Natura 2000 kan ses i vedlegg 2.

Tegning: Trond Haugskott

10 2. Bakgrunn

2.1 Kunnskap om biologisk deres kartlegging av nøkkelbiotoper i skog (Haugset mangfold i Norge et. al 1996), videre gjennom Landbruksdepartemen- tets utvikling av Miljøregistreringer i skog (MiS) der Emerald Network skal bygge på kunnskapen om arter metodikk ble utviklet etter initiativ fra Landbruks- og naturtyper i de enkelte land. I Norge har fokus på departementet og ledet av Skogforsk (Baumann et. al biologisk mangfold og naturtyper vært økende de siste 2001). 5-10 årene gjennom oppfølgingen av konvensjonen om biologisk mangfold. Norsk oppfølging har skjedd Utover dette finnes mye kunnskap om biologisk mang- gjennom utarbeidelse av en nasjonal strategi (St.meld. fold i Norge gjennom ulike kartlegginger opp gjen- nr. 58, 1996-97 – Miljøvernpolitikk for en bærekraftig nom tiden. Eksempler på dette er Samla plan, verdier utvikling) og en nasjonal handlingsplan (St.meld. nr. i verna vassdrag, arbeidet med ulike verneplaner, 42, 2000-01 - Biologisk mangfold – Sektoransvar og vegetasjonskartlegging og nasjonal registrering av samordning). Forankret i disse stortingsmeldingene verdifullt kulturlandskap. Flere kommunale prosjekter har det blitt satt i gang et program på kartlegging og med samme formål ble også gjennomført på 1990- overvåking av biologisk mangfold. tallet.

Arbeidet med identifisering og kartlegging av natur- Etter Habitatdirektivets inntreden i EU i 1992 og typer ble en nasjonal satsing gjennom det kommunale videre utvidelsen av dette med Sveriges og Finlands kartleggingsprogrammet for biologisk mangfold, som medlemskap i 1995, har også arbeidet med naturtyper startet i 1999. DN utarbeidet en egen håndbok med i Norden økt i omfang. Mye relevant kunnskap om identifisering av 54 prioriterte naturtyper som ble an- Nordens naturtyper i Natura 2000 (Löfroth 1997, sett for å være viktige for å ivareta det biologiske Buchwald & Søgaard 2000, Naturvårdsverket 2004) mangfoldet (Direktoratet for naturforvaltning 1999a). er også relevant for Norge og har vært nyttet i pilot- Etter dette har det også blitt utarbeidet håndbøker for prosjektet på Emerald Network. Tilsvarende gjelder kartlegging av biologisk mangfold og naturtyper i hhv. for artene som inngår i Habitat- og Fugledirektivet, ferskvann (Direktoratet for naturforvaltning 2000) og der særlig Sverige gjennom Artdatabanken har utredet marint (Direktoratet for naturforvaltning 2001). mye på kunnskapssiden (Cederberg & Löfroth 2000 & Naturvårdsverket 2004). Forut for arbeidet med naturtyper ligger en lang tradi- sjon med vegetasjonskartlegging i Norge. Dette arbei- Kunnskapen om artsmangfoldet varierer mellom de det ble startet i systematiske former på 1970-tallet, og ulike taksonomiske gruppene. For en del grupper er en har innenfor fagmiljøene jobbet med metodeutvik- det tradisjonelt god kunnskap om, som karplanter og ling. I dag står to metoder som de sentrale verktøy det virveldyr. For andre grupper er kunnskapen mangel- kartlegges ut i fra, disse er Vegetasjonstyper i Norge full og lite prioritert. Dette gjelder sopp, lav, moser og (Fremstad 1997) og Veiledning i vegetasjonskartleg- virvelløse dyr. Ved utarbeidelse av de første rødlistene ging (Rekdal & Larsson 2005). Et annet viktig kunn- i Norge (Størkersen 1992, Direktoratet for naturfor- skapsgrunnlag basert på vegetasjonstyper er utgivel- valtning 1999b) ble det et større fokus på hele arts- sen Truete vegetasjonstyper i Norge som kom i 2001 perspektivet, og en begynte å samle tilgjengelig kunn- (Fremstad og Moen 2001). skap om mange taksonomiske grupper. De senere års fokus på biologisk mangfold har bidratt til økt kunn- Arbeidet med vegetasjonsøkologi og kartlegging har skap om nye artsgrupper bl.a. i forbindelse med kart- også bidratt til en viktig oversiktskunnskap om legging i skog, ferskvann og kulturlandskap. Den nye Norges varierte og til dels komplekse natur. Et sentralt rødlisten som ble publisert 6. desember 2006 av Arts- standardverk som beskriver dette er det nasjonale databanken (Kålås et. al 2006) bygger på det beste vegetasjonsatlaset (Moen 1998). Dette gir et verdifullt kunnskapsgrunnlaget vi har hatt til nå om artsmang- grunnlag for å forstå og beskrive norsk natur ut fra de foldet i Norge. klimatiske variabler som råder i Norge. Dette er også et sentralt grunnlag for arbeidet med biogeografiske I tiden framover vil Artsdatabanken kunne være den regioner i Norge (se kap.3). viktigste kanal for kunnskap om det biologisk mang- fold i Norge og ha som mandat å samle slik kunnskap Innenfor skogbrukssektoren har det også vært arbeidet og gjøre denne tilgjengelig for alle potensielle med kartlegging av biologisk mangfold og naturtyper brukere. Se også: http://www.artsdatabanken.no/ i de senere år. Først initiert gjennom Siste Sjanse og

11 2.2 Kunnskap om Arter botanikken i Norge. I 2005 kom den 6. utgaven av Lids flora (Lid & Lid 2005) med en oppdatert status I Norge er kunnskapen om arter, deres utbredelse og for alle karplanter i Norge. Et nytt floratilskudd i populasjoner ujevnt fordelt mellom de taksonomiske svensk regi er også utgitt (Mossberg & Stenberg 1992) grupper. Gjennom de senere års arbeid med biologisk og omhandler den nordiske floraen. mangfold generelt og rødlisten spesielt, har kunnskap om arter blitt samlet mer systematisk i takt med for- For Svalbard er det utgitt en egen flora (Rønning valtningens etterspørsel etter artsdata. Her gis en gjen- 1996). I tillegg kommer de svenske publikasjonene i nomgang av de mest sentrale referansene som er nyttet tilknytning til Natura 2000 (Cederberg & Löfroth til artsgjennomgangen i resolusjon 6/1998 i Emerald 2000, Naturvårdsverket 2004). Network (CoE 2003b). Virvelløse dyr Kunnskapen som trengs i pilotfasen er om artene er I motsetning til andre taksonomiske grupper finnes det stabilt forekommende i Norge, hovedutbredelse og få komplette norske artsoversikter for virvelløse dyr. status. I neste fase (fase 2 – implementering) vil mer For arter knyttet til ferskvann er det imidlertid laget en eksakt kunnskap om lokaliteter, særlig innenfor verne- heldekkende fremstilling gjennom Limnofauna Nor- områdene, bli sentralt. vegica (Aagaard & Dolmen 1996). Videre finnes det et godt grunnlag for elvemusling (Margaritifera margari- Moser tifera), som også er oppdatert gjennom arbeidet med De nordiske fagmiljøene har vært pådrivere i mange år en nasjonal handlingsplan for arten (Direktoratet for for bl.a. å få med moser i artslistene under Bernkon- naturforvaltning 2006). Underlaget for de norske rød- vensjonen. Derfor har en del nordiske arter også blitt listene (Direktoratet for naturforvaltning 1999b, Kålås med her. Utgangspunktet for vurderingene av moser i et. al 2006) er også sentralt. pilotprosjektet har vært grunnlagene til den norske rødlista og arbeidet med norsk navneverk for norske For sommerfuglene foreligger nå mye kunnskap gjen- moser (Frisvoll & Blom 1992, Frisvoll et. al. 1995). nom en egen nettbasert database om Norges sommer- Andre referanser har vært Cederberg & Löfroth fugler (http://www.nhm.uio.no/norlep/), samt en kata- (2000), Naturvårdsverket 2004 og Nyholm (1974-79). log over alle artene: ”Catalogus Lepidopterorum Nylig kom også det første verket om moser i den Norvegiae” (Aarvik et. al 2000). Faktaarkene herfra er svenske serien ”Nationalnyckeln” (Hallingbäck et. al nyttet som kunnskapsgrunnlag, samt National- 2006). nyckelen – Dagfjärilar (Eliasson et. al 2005).

I regi av Universitet i Oslo er en egen søkbar herbarie- For de artene vi har minst kunnskap om er det gjen- base over moser tilgjengelig på internett (http://www. nom et samarbeid med den norske Artsdatabanken ut- nhm.uio.no/botanisk/mose/). arbeidet egne faktagrunnlag. Eksempel på dette er landsnegler av slekten Vertigo (Olsen 2006). Utover Karplanter dette har vi i stor grad måtte støtte oss på de relevante Kunnskapen om norske karplanter kan sies å være utredningene fra Sverige (Cederberg & Löfroth 2000, god. Dette skyldes ikke minst den lange linja av flora- Naturvårdsverket 2004) og uttrekk fra den norske verk som er utgitt, både norske og skandinaviske. Artsdatabankens rødlistebase. ”Lids flora” regnes som standardverket innenfor Fisker De aktuelle fiskeartene her er kun ferskvannsarter, som vi i hovedsak har god oversikt over i Norge. Arts- kunnskap er hentet fra Aagaard & Dolmen (1996) og Pethon (1989). Det er allikevel en del kunnskaps- variasjon mellom arter av niøye og en art som laks (Salmo salar).

Amfibier For Norge er det i denne sammenheng snakk om kun en art; storsalamander (Triturus cristatus). Kunnskaps- grunnlaget for denne er også samlet i forbindelse med utarbeidelsen av en egen handlingsplan for arten Finnmarkjonsokblom. Foto: Svein Båtvik. (Dolmen in press).

12 Fugler 2.3 Kunnskap om Naturtyper Dette er en taksonomisk gruppe det tradisjonelt er god kunnskap om. Dette gjelder både utbredelse og status. For å kunne vurdere naturtypene i Emerald Network Norge har som mange andre land utarbeidet et nasjo- fra resolusjon 4/1996, ble disse vurdert opp mot nalt fugeatlas med kunnskap om artenes hekkestatus Naturtypene i DN-håndbok 13 (Direktoratet for natur- (Gjershaug et. al 1994). Nylig ble det også gitt ut et forvaltning 1999a) og 19 (Direktoratet for naturfor- Vinteratlas som viser artenes utbredelse og status i valtning 2001). DN-håndbøkene omhandler prioriterte vinterhalvåret (Svorkmo-Lundberg et. al 2006). Vik- norske naturtyper som skal nyttes i kommunenes kart- tige lokaliteter for mange fuglearter er også utredet legging av biologisk mangfold. Dette er et kart- gjennom det internasjonale arbeidet med å plukke ut leggingsprogram der kommunene ved hjelp av et stat- såkalte IBA-områder (Important Bird Areas). Dette er lig tilskudd og et datagrunnlag skal utarbeide egne også gjort i Norge (Lislevand et. al 2000). I tillegg fin- kart over sitt viktigste biologiske mangfold. Til dette nes en mengde publikasjoner om fugl relevant for er det utarbeidet egen metodikk gjennom de aktuelle dette prosjektet, eks. Svalbards fugler og pattedyr håndbøkene. (Kovacs & Lydersen 2006). Videre har naturtypene i Natura 2000 (Habitatdirek- Viktige lokaliteter har også gjennom mange år blitt tivet) blitt vurdert sammen med de norske og de fra kartlagt i regi av viltforvaltningen etter egen metodikk Emerald Network. Et viktig grunnlagsdokument her (Direktoratet for naturforvaltning 1996,2000) og der- er en utredning om Natura 2000 i Norge gjort av etter innlagt i det nasjonale fagsystemet Naturbase. I Fremstad (2002). de senere har også en egen ”Hekkefugldatabase” blitt opprettet i samarbeid mellom Direktoratet for natur- For å kunne sammenligne og tolke innholdet i naturty- forvaltning, Norsk Ornitologisk Forening og Norsk pene i Emerald Network, har en støttet seg til EUNIS* Institutt for Naturforskning (http://www.fugleatlas. (2004), European Commission DG Environment no/). (1999) og Halada (2000). Tolkningene gjort på dette i et Nordisk perspektiv (Danmark og Sverige) har også Pattedyr bidratt sterkt (Buchwald & Søgaard 2000, Löfroth Dette er også en taksonomisk gruppe hvor det finnes 1997 og Naturvårdsverket 2004). mye kunnskap i Norge. Noen arter har en av ulike årsaker samlet kunnskap om i en årrekke (eks. bever, I tillegg til norske håndbøker om naturtyper har sen- jerv, ulv, brunbjørn og havert), mens for andre er kunn- trale publikasjoner om vegetasjonsøkologi og skapen mer sporadisk, selv om mye er innhentet de –kartlegging, vært viktige i vurderingene av naturtyper senere år, som f. eks flaggermusene. Som for fugler er (Fremstad 1997, Fremstad & Moen 2001 og Moen det satt i gang et eget atlasarbeid knyttet til utbredelse 1998). Se egen tabell i vedlegg 3. og status i regi av Norsk Zoologisk forening (Isaksen 2002). I forbindelse med den nye rødlista (Kålås et. al * EUNIS – European Nature Information System, i 2006) har det blitt laget egne faktaark for noen patte- regi av Det Europeiske Miljøbyrået (EEA) webside: dyrarter (bl.a. brunbjørn, fjellrev, hvalross, jerv, ulv). http://eunis.eea.europa.eu/habitats.jsp Tilsvarende ble også laget forut for den forrige rød- lista (Isaksen et. al 1998).

For de store rovdyrene (ulv, gaupe, jerv og bjørn) er det egne overvåkingssystem knyttet til forvaltningen av disse i Norge. Et søkbart web-grensesnitt (Rovbase) legges ut av DN (http://dnweb5.dirnat.no/rovbase/ viewer.htm). Fjellreven (Alopex lagopus) er an annen art en arbeider målrettet med i Fastlandsnorge gjen- nom en egen handlingsplan (Direktoratet for naturfor- valtning 2003b).

For Svalbard inngår arter en stort sett har god kunn- skap om, som isbjørn (Ursus maritimus), hvalross (Odobenus rosmarus), fjellrev (Alopex lagopus) og steinkobbe (Phoca vitulina), jf. Kovacs & Lydersen Tegning: Trond Haugskott (2006).

13 3. Biogeografiske regioner

Bruken av Biogeografiske regioner som aktivt verktøy av disse regionene til hele det Paneuropeiske området. i naturvern ble utviklet gjennom EUs Habitatdirektiv Denne regioninndelingen ble vedtatt av Bernkonven- og Natura 2000. For å kunne håndtere de ulike natur- sjonen i 2001 (se figur 4)(CoE 2003b). I tillegg til forhold delte man Europa (EUs del) inn i regioner denne kartutarbeidelsen ble alle land (unntatt EU) basert på naturgeografiske forhold som skulle illus- oppfordret til å gjennomgå sin inndeling i biogeo- trere arters og naturtypers ulike livsgrunnlag. I dette grafiske regioner i pilotprosjektene. Endringer som ligger klimatiske forhold som en hovedlinje. Inndelin- blir foreslått skal fremlegges Bernkonvensjonen og gen bygger på bl.a. det tyske ”Karte der natürlichen EEA. Vegetation Europas” (Bohn et. al 2000).

For å organisere gjennomføringen av Natura 2000 ble 3.1 Biogeografiske regioner i Norge arbeidet delt opp i de biogeografiske regionene. Det europeiske miljøbyrået (EEA) fikk i oppdrag å vurdere Norges del av det Paneuropeiske kartet fra 2001 er medlemslandenes innmelding av viktige områder i laget som et utkast fra EEA og Europarådet. Norge har forhold til representativitet og tilstrekkelighet innen- ikke kommentert eller vurdert dette kartet før nå. Ved for hver region. Regionene går på tvers av landegren- nærmere øyesyn virker det som flere av regionene er sene og eksempelvis for den atlantiske regionen ville tegnet på feil grunnlag. Eksempler på dette er den vurderingene gjelde for Portugal, Spania, Frankrike, Arktiske region som er trukket nesten helt ned til Belgia, Nederland, Tyskland, Danmark, Irland og Nord-Trøndelag, og den Alpine region som ikke føl- Storbritannia. For hver region avholdes biogeografiske ger høydelagene i Midt-Norge. Norge er uansett vur- seminar der landenes innmeldinger gjennomgås. dert til å inneha 4 biogeografiske regioner: Arktisk, Atlantisk, Alpin og Boreal. Hvorvidt Norge også Dette ble brakt videre inn i Bernkonvensjonen og ble skulle ha en del av den Kontinentale region er vurdert, gjort gjeldende for Emerald Network etter en utvidelse men denne vil bli så marginal at det ikke ble vurdert hensiktsmessig.

Figur 4. Biogeografiske regioner i det Paneuropeiske området, 2001 (Kilde: EEA).

14 For å kunne vurdere disse regionene i Norge har en gått gjennom grunnlaget fra det tyske vegetasjons- kartet (Bohn et. al 2000), et eget kartplott fra EEA/Europarådet og Nasjonalatlaset for Vegetasjon (Moen 1998). Disse foreligger også på digital form. Konklusjonen er at Vegetasjonsatlaset representerer den mest oppdaterte og sammenstilte kunnskap om disse forholdene i Norge og legges til grunn for juste- ringer. I hovedsak vil da kartet over Vegetasjonsgeo- grafiske regioner i Norge (figur 5) brukes som ”fasit”.

3.2 Forslag til justeringer av Biogeografiske regioner for Norge

Justeringene som foreslås bygger på Vegetasjonsgeo- grafiske regioner i Norge (Moen 1998). I tillegg må det justeres og harmoniseres med allerede vedtatte regioninndelinger i nabolandene, Sverige, Finland og Russland. I tillegg kommer en del tekniske begrens- ninger knyttet til detaljering, siden dette skal fremstil- les på et europeisk kart med stor målestokk (min. 1:2.500.000). Endringene vises i figur 6.

Et norsk forslag til justeringer vil i tillegg til rapport- eringen fra pilotprosjektet på Emerald Network i Norge, forelegges Standing Committee i Bern- konvensjonen i 2007. Figur 5. Vegetasjonsgeografiske regioner i Norge etter Moen (1998).

Figur 6. Forslag til endringer i de Biogeografiske regionene i Norge. Utgangspunktet til venstre og nytt forslag til høyre.

15 4. Norske arter i Emerald Network

Kunnskapsgrunnlaget artene er vurdert innenfor 4.1 Planter Norges grenser er beskrevet i kap. 2. Resolusjon 6/1998 omfatter hele 1032 arter, med hovedtyngde på 4.1.1 Moser karplanter og virveldyr (CoE 2003b). I tillegg kommer Av de 29 artene i Emerald Network finnes 11 i Norge. en egen artsliste for den Makronesiske region (134 Artene er listet nedenfor i tabell 1. Navnsetting etter arter). Artene i Emerald Network er i hovedsak de Frisvoll et. al (1995) og Flatberg et. al (2006). Vurde- samme som er gjeldende i Natura 2000. Tabellene ring av Biogeografiske regioner med hjelp fra Mose- viser artenes forekomst i de ulike biogeografiske herbariet i Universitet i Oslo (http://www.nhm.uio.no/ regionene (se kap. 3) der AL=Alpin region, AR=Arktisk botanisk/mose/). region, AT=Atlantisk region og B=Boreal region. I til- legg vises truethetskategorier for artene etter den norske rødlisten fra 2006 (Kålås et. al 2006). Katego- riene her er CR=Kritisk truet, EN=Sterkt truet, VU=Sårbar, NT=Nær truet, DD=Datamangel og LC=Ikke truet. For noen arter vil det stå to kategorier i og med at det er en egen rødliste for Svalbard som kan gi en art en annen status enn på fastlandet. For noen arter er også vurdering av underarter tatt med. Arter som regnes som utdødd og/eller ikke har regel- messig forekomst i Norge tas ikke med.

Mosearten Grønnsko (Buxbaumia viridis) er en sårbar art som finnes i lavlandet i Sør-Norge. Foto: Kim Abel.

Tabell 1. Norske moser som inngår i Emerald Network.

Norsk navn Latinsk navn Biogeografisk Norsk rødliste- region status (2006) Oremose Bryhnia novae-angliae AT, B Grønsko Buxbaumia viridis AT, B VU Storskortemose Cynodontium suecicum AL, AT, B Stammesigd Dicranum viride AT, B VU Buttklokkemose Encalypta mutica AL, AT Sigdfauskmose Herzogiella turfacea AT, B VU Huldrebekkemose Hygrohypnum montanum AT, B Stakesvanemose Meesia longiseta AL, AT, B VU Lapphaustmose Orthothecium lapponicum AL, AR, AT EN Sporebustehette Orthotrichum rogeri AT, B (AL?) Ròtetvibladmose Scapania massalongi (nå S. carinthiaca) AL EN Ytterligere kommentarer om norsk utbredelse og status finnes i vedlegg 1.

Tabell 2. Norske karsporeplanter som inngår i Emerald Network.

Norsk navn Latinsk navn Biogeografisk Norsk rødliste- region status (2006) Dvergmarinøkkel Botrychium simplex AL, AT, B CR Russeburkne Diplazium sibiricum AL, B VU Ytterligere kommentarer om norsk utbredelse og status finnes i vedlegg 1.

16 Tabell 3. Norske dekkfrøede planter som inngår i Emerald Network.

Norsk navn Latinsk navn Biogeografisk Norsk rødliste- region status (2006) Flytegro Luronium natans B VU Kalkarve Arenaria pseudofrigida (A. ciliata ssp. AR NT/LC* pseudofrigida i res. 6-1998) Dvergarve Arenaria humifusa AL, AR NT/VU* Russearve Moehringia lateriflora AL, AR, B CR Småjonsokblom Silene involucrata ssp. tenella (S. furcata ssp. AL CR (=finnmarksjonsokblom) angustiflora i res. 6-1998) Rosekarse Braya linearis AL, AT, (AR?) Grårublom Draba cinerea AL EN Tinderublom Draba cacuminum AL EN/CR** Kluftstarr Carex holostoma AL, AR, B Russegras Arctagrostis latifolia AL, AR NT/VU* Hengegras Arctophila fulva AL CR Nordlandsrørkvein Calamagrostis chalybaea AL NT Huldregras Cinna latifolia AL, AT, B NT Teppesaltgras Puccinellia phryganodes AL, AR Kveinhavre Trisetum subalpestre AL CR Korshesterumpe Hippuris tetraphylla AL, AR? NT Snøfrytle Luzula nivalis (L. arctica i res. 6-1998) AL, AR NT Mykt havfruegras Najas flexilis AT, B EN Marisko Cypripedium calceolus AL, AT, B NT Sibirnattfiol Lysiella oligantha (Platanthera obtusata ssp. AL CR oligantha i res. 6-1998) Læstadiusvalmue Papaver radicatum ssp. laestadianum (P. AL VU laestadianum i res. 6-1998) «Tromsvalmue» Papaver radicatum «ssp. hyperboreum» AL Evjeslirekne Persicaria foliosa B EN Finnmarksnøkleblom Primula nutans ssp. finmarchia AL, AR NT Fjellnøkleblom Primula scandinavica AL, AT, B? NT Lappsoleie Coptidium lapponicum (Ranunculus lapponicus i AL, AR NT res. 6-1998) Hedlundrogn Sorbus teodorii (er synonymisert under S. AT, B [Fagerrogn] meinichii, fagerrogn, eller er en krysning mellom rogn og rognasal; S.aucaparia x hybrida) Myrsildre Saxifraga hirculus AL, AT, AR EN/LC* Oslosildre Saxifraga osloensis B NT Kalkfiol Viola rupestris ssp. relicta AL, AT * Artens rødlistestatus på Svalbard (dersom denne avviker fra fastlandsnorge) ** Rødlistestatus for en underart (dersom denne avviker fra selve arten) Ytterligere kommentarer om norsk utbredelse og status finnes i vedlegg 1.

Tabell 4. Norske mollusker som inngår i Emerald Network. Norsk navn Latinsk navn Biogeografisk Norsk rødliste- region status (2006) Smal knøttsnegl Vertigo angustior AT, B NT Kalkkildeknøttsnegl Vertigo genesii AL, AT NT Rikmyrknøttsnegl Vertigo geyeri AL, B VU Elvemusling Margaritifera margaritifera AT, AL, B, AR? VU Ytterligere kommentarer om norsk utbredelse og status finnes i vedlegg 1. For landsneglene ble også egne faktaark utarbeidet. Disse er nå tilgjengelige på Artsdatabankens nettsider.

17 4.1.2 Karsporeplanter 4.2 Virvelløse dyr Av de 14 artene i Emerald Network finnes 2 i Norge. Artene er listet nedenfor i tabell 2. Navnsetting etter For Norges del er insektarter og mollusker relevante. Lid & Lid (2005) og Elven et. al (2006). Omfanget av arter totalt i Emerald Network er ellers beskjedent i forhold til mangfoldet innenfor disse 4.1.3 Dekkfrøede planter taksonomiske gruppene. Av de 438 artene i Emerald Network finnes 30 i Norge. Artene er listet på neste side i tabell 3. Navn- 4.2.1 Mollusker setting etter Lid & Lid (2005) og Elven et. al (2006). Av de 24 artene i Emerald Network finnes 4 i Norge. Artene er listet nederst på forrige side i tabell 4. Navnsetting etter Olsen (2006) og Aagaard & Dolmen (1996).

Fjellnøkleblom (Primula scandinavica) er endemisk Rikmyrknøttsnegl (Vertigo geyeri) er en sårbar art i for Skandinavia og har sitt tyngdepunkt i Norge. Norge, som er sterkt knyttet til fuktige kalkrike Arten finnes i kalkrike fjellområder fra Rogaland til områder. Foto: Karsten Sund, Naturhistorisk Troms. Nordpå går den helt ut på kysten. museum, Universitetet i Oslo. Foto: Arild Lindgaard.

Tabell 5. Norske insekter som inngår i Emerald Network.

Norsk navn Latinsk navn Biogeografisk Norsk rødliste- region status (2006) Stor torvlibelle Leucorrhinia pectoralis AT, B VU Sinoberbille Cucujus cinnaberinus AT, B VU Kjempevannkalv Dysticus latissimus B Vannkalv-art Graphoderus bilineatus B VU Bille-art Stephanopachys linearis B EN Bille-art Stephanopachys substriatus AL, B EN Polarblåvinge Agriades glandon aquilo AL, AR Dvergperlemorvinge Clossiana improba (=Boloria improba) AL NT Polarringvinge Erebia (medusa) polaris - behandles i Norge AL som egen art Kommasmyger Hesperia comma catena AL Ytterligere kommentarer om norsk utbredelse og status finnes i vedlegg 1. (For Stor torvlibelle ble også egne faktaark utarbeidet. Disse er nå tilgjengelige på Artsdatabankens nettsider?).

Tabell 6. Norske fisker som inngår i Emerald Network.

Norsk navn Latinsk navn Biogeografisk Norsk rødliste- region status (2006) Elveniøye Lampetra fluviatilis AT, B Bekkeniøye Lampetra planeri AT, B Havniøye Petromyzon marinus AL, AR, AT, B Laks Salmo salar AL, AR, AT, B Asp Aspius aspius B VU Hvitfinnet steinulke Cottus gobio AL, B NT Ytterligere kommentarer om norsk utbredelse og status finnes i vedlegg 1.

18 Tabell 7. Norske amfibier som inngår i Emerald Network.

Norsk navn Latinsk navn Biogeografisk Norsk rødliste- region status (2006) Storsalamander Triturus cristatus VU Ytterligere kommentarer om norsk utbredelse og status finnes i vedlegg 1.

4.2.2 Insekter Av de 54 artene i Emerald Network finnes 10 i Norge. Artene er listet nedenfor i tabell 5. Navnsetting etter Aagaard & Dolmen (1996), Aarvik et. al (2000) og Ødegaard et. al (2006). For vurdering av utbredelse av sommerfuglene er også databasen om Norges sommerfugler brukt (http://www.nhm.uio.no/norlep/).

4.3 Virveldyr

For Norges del inngår arter av fisk (ferskvannsfisk og anadrom fisk), amfibier, fugler og pattedyr. Dette er taksonomiske grupper med relativt godt kunnskaps- grunnlag. Laks (Salmo salar) er en av fiskeartene der Norge har et særlig ansvar. Foto: Arild Lindgaard. 4.3.1 Fisk Totalt i resolusjon 6/1998 inngår 65 fiskearter. Av det- te er kun 6 arter relevante for Norge. Navnsetting fra Aagaard & Dolmen (1996), Pethon (1989) og Hesthagen et. al (2006). For laks skal kun ferskvanns- 4.3.2 Amfibier lokaliteter inngå. Artene maisild (Alosa alosa) og Totalt i Emerald Network inngår 27 arter av amfibier stamsild (Alosa fallax) blir vurdert til å ikke ha til- hvorav en er i Norge. I tillegg inngår også 30 arter av strekkelig stabil forekomst i Norge til å være relevante reptiler, men ingen av disse hos oss. Navn etter i denne sammenheng, jf. Artsdatabankens vurderinger Dolmen (2006). Øvrige vurderinger etter Handlings- i tilknytning til rødlisten (Kålås et. al 2006). plan for storsalamander (Dolmen in press).

Tabell 9. Norske pattedyr som inngår i Emerald Network.

Norsk navn Latinsk navn Biogeografisk Norsk rødliste- region status (2006) Bredøreflaggermus Barbastellus barbastellus B DD Bever Castor fiber AL, AT, B Fjellrev Alopex lagopus AL, AR CR/LC* Ulv Canis lupus AL, B CR Brunbjørn Ursus arctos AL, AT, B EN Isbjørn Ursus maritimus AR VU Jerv Gulo gulo AL, AT, B EN Oter Lutra lutra AL, AR, AT, B VU Gaupe Felis (Lynx) lynx AL, AT, B VU Hvalross Odobenus rosmarus AR VU Havert Halichoerus grypus AL, AR, AT NT Steinkobbe Phoca vitulina AL, AR, AT, B VU Nise Phocaena phocaena AL, AR, AT, B * Artens rødlistestatus på Svalbard (dersom denne avviker fra fastlandsnorge) Ytterligere kommentarer om norsk utbredelse og status finnes i vedlegg 1.

19 Tabell 8. Norske fugler som inngår i Emerald Network. Norsk navn Latinsk navn Biogeografisk Norsk rødliste- region status (2006) Islom Gavia immer AL, AR, AT Gulnebblom Gavia adamsii AL, AR, AT Storlom Gavia arctica AL, AR, AT, B VU Smålom Gavia stellata AL, AR, AT, B Horndykker Podiceps auritus AL, AT, B EN Havsvale Hydrobates pelagicus AR, AT Stormsvale Oceanodroma leucorrhoa AR, AT NT Sangsvane Cygnus cygnus AL, AT, B NT Dverggås Anser erythropus AL CR Hvitkinngås Branta leucopsis AR, AT (B) Lappfiskand Mergus albellus AL, AT, B EN Kongeørn Aquila chrysaetos AL, AT, B, AR? NT Sivhauk Circus aeruginosus AT, B VU Myrhauk Circus cyaneus AL, AT, B VU Havørn Haliaeetus albicilla AL, AR, AT, B Vepsevåk Pernis apivorus AT, B EN Fiskeørn Pandion haliaetus AL, AT, B NT Dvergfalk Falco columbarius AL, AR, AT, B Vandrefalk Falco peregrinus AL, AR, AT, B NT Jaktfalk Falco rusticolus AL, AR, AT NT Jerpe Bonasa bonasia AL, AT, B Orrfugl Tetrao tetrix AL, AT, B Storfugl Tetrao urogallus AL, AT, B Åkerrikse Crex crex AT, B (AL?) CR Myrrikse Porzana porzana AT, B EN Trane Grus grus AL, AT, B Boltit Charadrius morinellus AL, AT, B Heilo Pluvialis apricaria AL, AR, AT, B LC/EN* Dobbeltbekkasin Gallinago media AL, AT, B NT Lappspove Limosa lapponica AL, AT Brushane Philomachus pugnax AL, AR, AT, B DD Grønnstilk Tringa glareola AL, AR, AT, B Svømmesnipe Phalaropus lobatus AL, AR, AT, B LC/VU* Polarsvømmesnipe Phalaropus fulicarius AR VU Makrellterne Sterna hirundo AL, AR, AT, B VU Rødnebbterne Sterna paradisaea AL, AR, AT, B Ismåke Pagophila eburnea AR EN Perleugle Aegolius funereus AL, AT, B Jordugle Asio flammeus AL, AT, B Hubro Bubo bubo AL, AT, B EN Spurveugle Glaucidium passerinum AL, AT, B Snøugle Nyctea (Bubo) scandiaca AL, AR VU Slagugle Strix uralensis B (AL?) VU Lappugle Strix nebulosa AL, B VU Haukugle Surnia ulula AL, AT, B Nattravn Caprimulgus europaeus AT, B VU Hvitryggspett Dendrocopos leucotos AL, AT, B NT Svartspett Dryocopus martius AL, AT, B Tretåspett Picoides tridactylus AL, AT, B NT Gråspett Picus canus AL, AT, B NT Trelerke Lullula arborea AT, B Tornskate Lanius collurio AL, AT, B VU Blåstrupe Luscinia svecica AL, AT, B Hauksanger Sylvia nisoria AT, B CR Hortulan Emberiza hortulana B CR * Artens rødlistestatus på Svalbard (dersom denne avviker fra fastlandsnorge) Ytterligere kommentarer om norsk utbredelse og status finnes i vedlegg 1.

20 Norge har hovedandelen av verdensbestanden av havørn (Haliaeetus albicilla). Foto: Terje Kolaas.

4.3.3 Fugler Fugler utgjør en omfattende gruppe i Emerald Network, noe som delvis skyldes det den gang eksisterende Fugledirektivet i EU. Dette har også lagt premissene for artsutvalget i resolusjon 6/1998. Navnsetting og vurderinger er gjort fra Gjershaug et. al (1994) og Kålås et. al (2006b) for hekkeforekomster og fra Lislevand et. al (2000) for vinterutbredelse. Totalt inn- går 198 fuglearter i Emerald Network, hvorav 55 arter regnes å ha stabil forekomst i Norge. Av arter som har blitt tatt ut pga fravær av stabil bestand er avosett (Recurvirostra avosetta), dvergterne (Sterna albifrons), splitterne (Sterna sandvicensis), isfugl (Alcedo atthis) og dvergfluesnapper (Ficedula parva).

4.3.4 Pattedyr Fjellreven finnes hos oss både på Svalbard og i Totalt i resolusjon 6/1998 inngår 53 pattedyrarter. Av norske fjelltrakter. På fastlandet er den blant våre dette er 13 arter relevante for Norge. Navnsetting og mest truete arter. Foto: Olav Strand/NINA. vurderinger er hentet fra flere kilder, bl.a. Isaksen et. al (1998), Kovacs & Lydersen (2006) og Heggberget et. al (2006). Av arter som har blitt tatt ut fordi de ikke er vurdert å ha stabil forekomst i Norge, kan nevnes tumler (Tursiops truncatus).

21 5. Norske naturtyper i Emerald Network

Naturtypene i Emerald Network er definert i resolu- over truete naturtyper i Emerald Network tilsvarer sjon 4/96 og tar utgangspunkt i det Palearktiske habi- ikke listen over naturtyper i anneks I i Habitatdirek- tatklassifikasjonssystemet (CoE 2003b). Dette er et tivet, selv om de samme kriteriene er benyttet i utval- klassifiseringssystem som var tenkt å dekke hele det get. Det er en del overlapp, men forskjellene er allike- paneuropeiske området. Senere har man innenfor det vel betydelige. Se ellers kap. 6 og sammenligningstabell europeiske miljøbyrået (EEA) gått videre med et i vedlegg 2. annet tilsvarende system kalt ”EUNIS Habitat classifi- cation” (EUNIS 2004) (EUNIS 2004) (http://eunis. Sammenlignes Emerald Network med naturtypene eea.europa.eu/habitats.jsp). som kartlegges i norske kommuner etter DN-hånd- bøkene 13 og 19 (Direktoratet for naturforvaltning Klassifikasjonssystemet som Emerald Network tar ut- 1999a og 2001), er det mye overlapp, men flertallet av gangspunkt i er heldekkende og består av 6 nivåer. Ut Emerald-typer ligger nærmere utformingene under i fra dette systemet har en i et europeisk perspektiv naturtypene i DN-håndbøkene. Utformingene under plukket ut naturtyper som regnes som truet i Europa. naturtypene i disse håndbøkene utgjør i overkant av Naturtypene er plukket fra ulike nivå i systemet og vil 200 enheter. derved være ulike i definisjoner og avgrensing. Listen

Tabell 10. Naturtyper i kystnære og halofyttiske samfunn med relevans for Norge.

Kode Norsk navn Engelsk navn Tilsvarende norske Biogeografisk naturtyper region 11.22 Sublitorale bløtbunner Sublittoral soft seabeds Ålegrasenger og andre AL, AR, AT, B undervannsenger, Østersforekomster, Større kamskjellforekomster, Skjellsandforekomster? 11.24 Sublitorale steinbunner og Sublittoral rocky seabeds Større tareskogforekomster AL, AR, AT, B tareskoger and kelp forest 11.25 Sublitorale organogene Sublittoral organogenic Korallforekomster og AT, B, AL? hardbunner concretions Løstliggende kalkalger 11.26 Sublitorale grottesamfunn Sublittoral cave - AT communities 11.27 Litorale samfunn på bløte Soft sediment littoral Bløtbunnsområder i AL, AR, AT, B sedimenter communities strandsonen, Brakkvannsdelta 11.3 Sjøgress-enger Sea-grass meadows Ålegrasenger og andre AL, AT, B undervannsenger 11.42 Marine sivaks-samfunn Marine spike-rush beds Ålegrasenger og andre AT, B, AL? undervannsenger 12.7 Havgrotter Sea-caves Kan inngå i Grotte/gruve AT 13.2 Estuarier Estuaries Brakkvannsdelta AL, AR, AT, B 14 Mudder- og sandflater Mud flats and sand flats Bløtbunnsområder i AL, AR, AT, B strandsonen 15.32 Atlantiske lavereliggende Atlantic lower schorre Inngår i Strandeng og AL, AR, AT, B saltpannesamfunn communities strandsump 15.33 Atlantiske høyereliggende Atlantic upper schorre Inngår i Strandeng og AL, AR, AT, B saltpannesamfunn communities strandsump 15.34 Atlantiske saltenger Atlantic brackish saltmarsh Inngår i Strandeng og AL, AR, AT, B communities strandsump 16.2 Sanddyner Dunes Sanddyner AL, AR, AT 16.3 Dynetrau Humid dune-slacks Utforming under AL, AR, AT Sanddyner. Kan også gå inn i Fuktenger, myr, ferskvann/ våtmark 17.3 Strandkålsamfunn Sea kale communities Sand- og grusstrand AL, AR, AT, B Ytterligere kommentarer om norsk utbredelse og koblinger til Natura 2000 finnes i vedlegg 2.

22 Navnsetting av naturtypene følger dels Fremstad (2002) og egne oversettinger av de engelske navn- settingene i resolusjon 4/1996. Henvisningene til norske naturtyper og utforminger inkluderer revide- ringer gjort av DN-håndbøkene i 2006. Vurderinger av forekomst i biogeografiske regioner er gjort ved hjelp av Fremstad (1997 & 2002), Fremstad & Moen (2001), Moen (1998) og Direktoratet for naturforvaltning (1999a). For noen naturtyper er også støttelitteratur på sentrale arters utbredelse (eks. ålegras og myrak- arter). Forklaring på forkortelser under biogeografiske regioner gis under arter i kap. 4. Mudder- og sandflater er en vanlig naturtype i Norge, der de største utformingene vil være viktige bidrag i 5.1 Kystnære og halofyttiske samfunn Emerald Network. Foto: Arild Lindgaard. Denne gruppen inneholder naturtyper fra det rent marine til strandområder, som sanddyner og strand- 5.2 Brakkvann og ferskvann enger. Her er det definert 29 ulike naturtyper, hvorav 16 er relevante for Norge. Dette er de naturtypene som Denne gruppen inneholder naturtyper fra brakkvanns- har best treff i Emerald Network for Norge, noe som poller til rene ferskvannstyper. Hovedvekten ligger på skyldes vår lange kyst med sammenlignbare forhold limniske samfunn. Her er det definert 24 naturtyper, ellers i Vest-Europa. og 6 av disse er vurdert relevante for Norge. Mange av

Tabell 11. Naturtyper i brakkvann og ferskvann med relevans for Norge.

Kode Norsk navn Engelsk navn Tilsvarende norske Biogeografisk naturtyper region 21 Laguner Coastal lagoons Poller AL, AR, AT, B 22.11 Oligotrofe vann Lime-deficient oligotrophic Mudderbanker kan inngå AL, AR, AT, B waterbodies som del av denne 22.31 Samfunn av flerårige Euro-Siberian perennial Kan inngå i Deltaområder, AL, AR?, AT, B vannplanter amphibious communities Evjer, bukter og viker, Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti og Rike kulturlandskapssjøer. Mudderbanker kan inngå. 22.321 Dvergsivaks-samfunn Dwarf spike-rush Mudderbanker AT, B communities 22.44 Undersjøiske Chandalier algae submerged Inngår i Kalksjøer AT, B kiselalgetepper carpets 24.2 Elveører River gravel banks Stor elveør AL, AR, AT, B Ytterligere kommentarer om norsk utbredelse og koblinger til Natura 2000 finnes i vedlegg 2.

Tabell 12. Naturtyper i busk- gressmarker med relevans for Norge.

Kode Norsk navn Engelsk navn Tilsvarende norske Biogeografisk naturtyper region 31.1 Europeiske fuktheier European wet heaths Inngår i Kystlynghei AT 31.2 Europeiske tørrheier European dry heaths Inngår i Kystlynghei AT 35.11 Finnskjegg-eng Mat-grass swards Kan inngå i Slåttemark og AL, AR, AT, B? Naturbeitemark 37.2 Næringsrike fuktenger Eutrophic humid grasslands Kan inngå i Slåttemark og AL, AR?, AT, B Naturbeitemark 37.3 Næringsfattige fuktenger Oligotrophic humid Kan inngå i Naturbeitemark AL, AR?, AT, B grasslands Ytterligere kommentarer om norsk utbredelse og koblinger til Natura 2000 finnes i vedlegg 2.

23 Edellauvskoger i raviner og lier av alm-lindeskog- type er utbredt på Østlandet og langs kysten på Elveører er en relevant naturtype som Norge har Vestlandet opp til Salten. I Norge finnes de nordligste mange store utforminger av langs vassdragene våre. forekomstene i Europa av denne naturtypen. Foto: Arild Lindgaard. Foto: Arild Lindgaard. ferskvannstypene er til dels detaljerte og spesielle boreale aspektet ikke er innlemmet her. Her vil for samfunn på vegetasjonstypenivå med sentraleuropeisk eksempel naturtypene som inngår i Natura 2000 gjen- hovedvekt. speile den nordiske naturen langt bedre.

5.5 Myrer 5.3 Busk- og gressmarker Myrtypene utgjør et unntak i den kontinentale euro- I denne kategorien inngår åpne marker, ofte med kul- peiske fokus i Emerald Network. Her finnes flere turpåvirkning. Hovedfokus i Emerald Network er sen- boreale typer relevante for oss. Totalt er det listet 12 traleuropeiske naturtyper og naturtyper ved Middel- naturtyper her hvorav 10 er relevante for Norge. Her- havet. For vår del er det i hovedsak kystlynghei og under finner vi en naturtype som er definert for Arktis noen engtyper som er relevante. I alt er 31 naturtyper (den eneste!); Polygonmyrer. Det er fortsatt usikkert definert, hvorav 5 regnes som relevante for Norge. om denne lar seg definere hos oss.

Terrengdekkende myrer inngår både i Emerald Network og Natura 2000. Naturtypen er avhengig av Kystlyngheier av våte og tørre utforminger, er viktige et fuktig klima og finnes derfor bare i de mest naturtyper i Emerald Network. nedbørrike delene av Norge. Foto: Asbjørn Moen. Foto: Arild Lindgaard.

5.6 Klipper og rasmarker 5.4 Skoger Denne kategorien omfatter kun 3 naturtyper i Emerald Dette er den mest omfattende gruppen av naturtyper i Network og kun naturtypen ”Huler og grotter” er rele- Emerald Network. Hele 78 naturtyper er definert, men vant for oss. Det finnes også en siste kategori knyttet pga. det kontinentale hovedfokuset vil kun 7 være til trebevokste gressmarker, men disse innbefatter relevante for Norge. Dette skyldes at det meste av det ingen nordiske naturtyper.

24 Tabell 13. Naturtyper i skog med relevans for Norge.

Kode Norsk navn Engelsk navn Tilsvarende norske Biogeografisk naturtyper region 41.1 Bøkeskoger Beech forests Inngår i Gammel fattig AT, B edellauvskog og Rik edellauvskog 41.4 Edellauvskoger i raviner og Mixed ravine and slope Inngår i Rik edellauvskog AL, AT, B lier forests 41.5 Fattige eikeskoger Acidophilous oak forests Inngår i Gammel fattig AT, B edellauvskog 44.1 Viersamfunn langs vassdrag Riparian willow formations Inngår i Stor elveør AL, AT, B 44.2 Boreo-alpine Boreo-alpine riparian Inngår i Gråor-heggeskog AT, B vassdragsskoger galleries og Rik sumpskog 44.3 Flommarksskoger med ask- Middle European stream Inngår i Rik sumpskog AT, B svartor ash-alder woods 44.A Skogkledte myrer og Birch and conifer mire Kan inngå i Gammel AL, AT, B sumpskoger woods barskog, Inntakt lavlandsmyr i innlandet og Rikmyr Ytterligere kommentarer om norsk utbredelse og koblinger til Natura 2000 finnes i vedlegg 2.

Tabell 14. Naturtyper i myrer med relevans for Norge.

Kode Norsk navn Engelsk navn Tilsvarende norske Biogeografisk naturtyper region 51.1 Høgmyrer Near-natural raised bogs Inngår i Intakt lavlandsmyr AL, AT, B i innlandet og Kystmyr 52 Terrengdekkende myrer Blanket bogs Inngår i Kystmyr AL, AT 54.12 Rikkilder Hard water springs Kan gå under i Kalkrike AL, AT, B områder i fjellet?? 54.2 Rikmyrer Rich fens Rikmyr, kan inngå i Slåtte- AL, AR, AT, B og beitemyr 54.3 Arktisk-alpin engvegetasjon Arcto-alpine riverine Stor elveør, delvis Rikmyr AL, AR, AT? langs vassdrag swards 54.5 Overgangsmyrer Transition mires Kan inngå i Inntakt AL, AR, AT, B lavlandsmyr i innlandet og Kystmyr 54.6 Løsbunnmyrer med myrak White beak-sedge and mud Kan inngå i Intakt AT, B bottom communities lavlandsmyr i innlandet og Kystmyr 54.8 Aapamyrer Aapa mires Kan inngå i Inntakt AL, B (AT?) lavlandsmyr i innlandet 54.9 Palsmyrer Palsa mires Palsmyr AL, AR 54.A Polygonmyrer Polygon mires - AR Ytterligere kommentarer om norsk utbredelse og koblinger til Natura 2000 finnes i vedlegg 2.

Tabell 15. Naturtyper i myrer med relevans for Norge.

Kode Norsk navn Engelsk navn Tilsvarende norske Biogeografisk naturtyper region 65 Huler og grotter Caves Grotte/gruve AL, AT, B Ytterligere kommentarer om norsk utbredelse og koblinger til Natura 2000 finnes i vedlegg 2.

25 6. Naturtyper i Natura 2000 og Norske naturtyper

Begrepet naturtyper brukes innen de nordiske landene hvite dyner, grå dyner, utvaskede dyner med krekling, tilsvarende begrepet ”Natural Habitats”, slik det bru- og sandvier-dynetrau). Omvendt forhold er det når det kes i Habitatdirektivet, Natura 2000, Emerald Network gjelder den generelle naturtypen ”Rev og undervanns- og i det europeiske klassifiseringssystemet EUNIS skjær” i Natura 2000, der flere naturtyper fra Emerald (Buchwald & Søgaard 2000, Löfroth 1997). Network vil kunne inngå. I en del tilfeller er det også et rent 1:1 forhold mellom systemene.

6.1 Naturtyper i Natura 2000 og Det vises videre til vedlegg 2, der alle naturtypene i forholdet til Emerald Network Emerald Network er satt opp i en tabell for å vise sam- menhengene med de norske definisjonene fra DN- Naturtypene i Natura 2000 er definert gjennom EUs håndbøkene og definisjoner fra Natura 2000. En egen Habitatdirektiv, anneks I. Gjennom dette forventes det tabell over naturtypene fra Natura 2000 og relasjonene at EU-landene kartlegger og beskytter de prioriterte til naturtypene definert av Direktoratet for naturfor- naturtypene som er relevante. Emerald Network kan valtning (1999a & 2001), basert på Fremstads rapport sies å være et tilsvarende konsept. Her er naturtypene om Natura 2000 i Norge (Fremstad 2002) er vist i definert i en resolusjon vedtatt under Bernkonven- vedlegg 3. sjonen (Res. no. 4/1996). For EU-landene vil forplik- telsene under Bernkonvensjonen automatisk være løst gjennom Natura 2000. Se ellers kap. 1.2. 6.2 Norske naturtyper som ikke inngår i nettverkene Artene er de samme i Emerald Network og Natura 2000, og oppbyggingen av nettverkene er harmonisert. I dag kartlegges naturtyper hovedsakelig etter DNs For naturtypene er det vesentlig forskjell. Som beskre- håndbøker (Direktoratet for naturforvaltning 1999a og vet i kap. 1.2 ble den nordiske eller den boreale 2001), Landbruksdepartementets miljøregistreringer i dimensjonen introdusert ved Sveriges og Finlands skog (MiS) (Baumann et. al 2001) og tilsvarende gjen- medlemskap i EU fra 1995. Her kom også flere rent nom vegetasjonskartlegging (Fremstad 1997, Rekdal nordiske naturtyper inn i Natura 2000. Tilsvarende & Larsson 2005). Naturtypekartleggingen i regi av oppdatering av Emerald Network har ikke funnet sted. miljøforvaltningen og kommunene tar i stor grad ut- Mer grunnleggende er det at flere naturtyper som gangspunkt i den konseptuelle tankegangen bak beskriver de samme naturelementene er definert ulikt. Emerald Network og Natura 2000. En velger ut Dette gjelder både deskriptivt og gjennom hvordan de viktige naturtyper for biologisk mangfold ut ifra krite- er tatt inn fra et hierarkisk klassifiseringssystem. rier som truethet, sjeldenhet, verdi for truete arter og høy biologisk produksjon. Hovedforskjellen synes å Eksempler på ulikhetene er ”sanddyner” som er defi- være at en i de europeiske systemene har tatt utgangs- nert som en naturtype i Emerald Network, men som i punkt i et gjeldende heldekkende klassifiserings Natura 2000 er delt i fem ulike naturtyper (fordyner, system. Herfra har en vurdert hvilke naturtyper, på tvers av de hierarkiske nivåene, som må tas vare på særskilt fra et europeisk perspektiv. I Norge har vi ikke et tilsvarende system å velge fra. Det nærmeste er kategoriseringene av vegetasjonstyper i Norge.

I 2005 startet Artsdatabanken et arbeid for å lage et heldekkende klassifiseringssystem for naturtyper i Norge, kalt ”Ny Norsk Naturtypeinndeling” (NNN). Dette er tenkt ferdigstilt i 2008, og en vil da ha et til- svarende vurderingsgrunnlag nasjonalt, som man har i Europa i dag. Dette vil også kunne gi Norge mulig heter til å mer aktivt spille inn de norske dimensjonene og særtrekk i de europeiske systemene på et solid fag- Sanddyner er eksempel på en naturtype i Emerald lig grunnlag. Se mer om arbeidet med NNN på Artsda- Network som er splittet i flere i Natura 2000. tabankens nettsider (http://www.artsdatabanken.no/ Foto: Arild Lindgaard. ThemeArticle.aspx?m=52).

26 Eksisterende inndeling av naturtyper i Norge, som Natura 2000 (eks. Caledonian forests) bl.a. i Stor- sammenfaller mest med naturtypeinndelingen i britannia. Her kan det være særnorske utforminger Emerald Network og Natura 2000, vil være natur- som vil være relevante. Se ellers vedlegg 4 for vurde- typene slik de er definert i DNs håndbøker nr. 13 og 19 ringer av de 25 naturtypene. (Direktoratet for naturforvaltning 1999a & 2001). Naturtyper som er vurdert å være viktige i Norsk sam- På utformingsnivå vil det antagelig være flere natur- menheng trenger ikke å være det i et europeisk per- typer som kan vurderes, men det anbefales å avvente spektiv. Eksempelvis vil kalkrike skoger, kalt dette til en ny naturtypeinndeling i regi av Artsdata- ”Kalkskog” i DN-håndbok 13, være en vanlig skog- banken foreligger. På bakgrunn av dette vil vi anbefale type i Europa og ikke prioritert i dette perspektivet. Da at en konkret melder inn de tre naturtypene som utvil- vil en gå videre for å se om det er utforminger eller somt er unike bidrag fra Norge i denne sammenheng. undertyper av kalkskoger som krever spesiell beskyt- I tillegg til dette bør Norge arbeide for at listen over telse. Tilsvarende forståelse av perspektiv ligger til naturtyper i Emerald Network (Res. 4/1996) opp- grunn for arter gjennom forskjellen på nasjonale rød- dateres av Bernkonvensjonen iht. gjeldende anneks/ listearter og globale rødlistearter eller ansvarsarter. lister i Habitatdirektivet og Natura 2000.

I pilotprosjektet for Emerald Network i Norge, ligger For den Arktiske regionen vil definerte naturtyper bl.a. det en forventning i at vi skal komme med innspill til på Svalbard være viktig bidrag, siden denne ikke har hva vi synes mangler og hva vi kan bidra med fra særskilt fokus i Emerald Network i dag. Et grunn- Norge som er unikt i en europeisk sammenheng. Der- leggende arbeid på dette inngår også i Artsdatabankens som dette dreier seg om viktige og truede naturtyper i arbeid med ny naturtypeinndeling. Med utgangspunkt en større sammenheng vil dette kunne spilles inn mot i dette vil det være viktig å følge opp dette med å utar- det faglige arbeidet under Bernkonvensjonen og beide et vitenskapelig grunnlag for vurdering av ark- Emerald Network. tiske naturtyper under det europeiske klassifikasjons- systemet EUNIS.

6.3 Norges bidrag 6.3.1 Kystgranskog Kystgranskogen er den vestlige taigaens utløper mot Norsk natur er som tidligere nevnt ikke spesielt godt Atlanterhavet, og der granskogsbeltet møter det representert i Emerald Network. For arter er det bedre oseaniske klimaet oppstår spesielle artssamfunn. dekning enn for naturtypene. I Natura 2000 er norske naturtyper langt bedre representert gjennom Sveriges og Finlands bidrag. Et utgangspunkt er derfor å se på naturtyper vi kartlegger etter DN-håndbøkene, opp mot Natura 2000 og se hva som konkret mangler.

Med utgangspunkt i DNs håndbøker nr. 13 og 19, før revisjonen i 2006, inngikk om lag 25 naturtyper som ikke var dekket av Natura 2000 av totalt 70. De fleste av disse finnes også ute i Europa og må sies å være mest relevante ut i fra et nasjonalt perspektiv. Ut ifra disse vurderes foreløpig 5 naturtyper å være såpass spesielle i en europeisk kontekst at en kan vurdere disse videre. Dette er:

• Fossesprøytsoner* • Kystgranskog • Kystfuruskog** • Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet • Spesielt dype fjordområder

* Fossesprøytsoner må ses i forhold til størrelse og oseanisk påvirkning for å vurderes om dette vil være relevant i denne sammenheng. Tilsvarende på **kyst- Figur 7. Utbredelse av kystgranskog i Norge. furuskog, som det finnes lignende naturtyper av i

27 Typisk for denne naturtypen er mange lav- og mose- arter som har sine eneste eller viktigste voksesteder her. Tilsvarende skoger finnes kun på østkysten av Canada og tilsvarende breddegrader rundt Stillehavet (Direktoratet for naturforvaltning 1998).

Naturtypen finnes kun i fuktige miljøer i lavlandet langs kysten av Midt-Norge (se figur 7). Naturtypen har også vært et viktig tema i verneplanarbeidet for barskog i Midt-Norge (Direktoratet for naturforvalt- ning 1998) der fokus har vært å bevare de siste større forekomstene. Som all barskog i lavlandet vil slike naturtyper være utsatt for hogst. Eksempler på truede og sjeldne arter er lavartene trønderlav (Erioderma pedicellatum) – globalt truet/CR, fossenever (Lobaria hallii) VU, granfiltlav (Fuscopannaria ahlneri) EN, gullprikklav (Pseudocyphellaria crocata) VU og tråd- De norske fjordene kan bidra med unike naturtyper i ragg (Ramalina thrausta) VU, videre moseartene Emerald Network. Foto: Arild Lindgaard. fauskflik (Lophozia longiflora) og pusledraugmose (Anastrophyllum hellerianum). gode kandidater til en utvidelse av artslistene i 6.3.2 Fjorder med naturlig lavt oksygen- Emerald Network. For karplanter og deres underarter innhold i bunnvannet utgjør dette 22 arter og underarter på Norge og Sval- Fjorder er en naturtype som er karakteristisk for Norge bard. Endemismer i denne sammenheng er arter som og unik i en europeisk sammenheng. Naturtypen har sin eneste utbredelse i Norge og/eller Skandinavia fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet i Europa. er viktig fordi de har en spesiell og tilpasset artssam- mensetning, samt fungerer som et historisk arkiv for Dette må følges opp videre i et eget arbeid i samarbeid livet i fjorden. Her er det viktig å skille mellom fjorder med Artsdatabanken, dersom en ønsker å gi konkrete med lavt oksygeninnhold pga. forurensning og de som bidrag fra norsk natur på artssiden. Norge kan også ta er naturlige. Hovedutbredelsen av denne naturtypen er dette arbeidet inn i ekspertgrupper som arbeider med på Sørlandet og Vestlandet, der Framvaren (Vest- artsvurderinger under Bernkonvensjonen. Agder) er et godt eksempel på en slik fjord (Direkto- ratet for naturforvaltning 2001). Et eksempel på en art/bestand av virveldyrene, som ikke dekkes av Emerald Network i dag, men hvor 6.3.3 Spesielt dype fjordområder Norge kunne ha argumentert for innlemmelse er den Norske fjorder er blant de største og dypeste i verden. norske populasjonen av villrein (Rangifer tarandus). Dype fjordbasseng er livsmiljø for mange spesialiserte Underarten Svalbardrein (Rangifer tarandus arter og samfunn, ulikt fra det en finner på grunnere platyrhynchus) er også endemisk for Svalbard. farvann. Arter som ellers er å finne i dyphavet vil fin- nes her, samt ofte populasjoner av oseaniske arter som har vært isolert fra andre populasjoner over lange tids- perioder. Disse dypbassengene er sårbare for dumping av avfall og forurensning. Naturtypen defineres med fjorddyp der dybden overstiger 500 meter (Direktoratet for naturforvaltning 2001).

6.3.4 Arter I pilotprosjektet er det ikke gjort egne vurderinger på arter som Norge kan bidra med utover eksisterende lister. Relevante arter ville ha vært arter som er ende- miske og er regnet som truet hos oss. Dette gjelder også de arktiske områdene som Svalbard. I denne Svalbardreinen (Rangifer tarandus platyrhynchus) og sammenheng har vi gjort en vurdering av karplanter Sørnorske villreinbestander vil kunne være unike med underarter (vedlegg 5). Norske endemismer som norske bidrag i et euroepisk nettverk for å ta vare på også har en rødlistestatus (Kålås et.al 2006) utgjør alle biologisk mangfold. Foto: Arild Lindgaard.

28 7. Dokumentasjonskrav og dataformat for innmeldte områder

Innmelding av områder i Emerald Network skal skje med unntak av planter der populasjonsdata ikke er på- gjennom en egen database med et standardisert data- krevd. Det er i tillegg et uttrykt ønske å registrere format. Dette formatet er identisk med innmeldings- trekkende arter (ikke-listede) for å dokumentere formatet til Natura 2000 (EU-kommisjonen 1996). områdenes verdi også for disse. Dataformatet uttrykker også flere standarder knyttet til dokumentasjon om områdene. Utredningen av artene består av 4 elementer:

• Populasjon – områdets andel av den nasjonale 7.1 Standarder og dataformat for bestand Emerald Network • Tilstand – områdets tilstand for arten, herunder restaureringsmuligheter For hvert område som meldes inn i Emerald Network • Isolasjon – områdets grad av isolasjon iht. artens skal et dataformat fylles ut, der en del er obligatorisk naturlige utbredelse og det øvrige frivillig. Formatet har 8 kapitler som • Helhetsvurdering – områdets totale verdi for den følger: aktuelle art

1. Primærdata (Site identification) – hovedsakelig Dersom et område har en vernestatus etter lov, vil obligatorisk mange av kriteriene i utredningen fylles ut automatisk. 2. Geografiske data (Site location) – hovedsakelig I tillegg til denne utredningen skal også aktuelle obligatorisk bestandstall/-status fylles inn evt. med koder (vanlig - 3. Økologisk informasjon (Ecological information) – C, sjelden -R, svært sjelden -V og tilstede -P). Dette obligatorisk gjelder ut ifra all bruk av arten gjennom året, om 4. Områdebeskrivelse (Site description) – bruken av området er helårs, hekking/reproduksjon, hovedsakelig obligatorisk rasting eller overvintring. 5. Områdestatus (Site protection status and relation with Corine Biotopes) – ikke obligatorisk For øvrige arter som legges inn trenger en ikke alle 6. Menneskelig påvirkning (Human activities in and utredningsdataene, men det må argumenteres hvorfor around the site) – ikke obligatorisk artene tas med ut fra bl.a. Nasjonal rødliste, 7. Kartdata (Map of the site) – ikke obligatorisk endemisme, internasjonale konvensjoner. 8. Bilder (Slides) – ikke obligatorisk

De obligatoriske feltene vil for hvert område som mel- 7.3 Krav til vurderinger av naturtyper des inn, omfatte data om lokalisering, biogeografisk region, naturtype(r), arter, habitatklasser, område- Som for arter kan naturtypene deles inn i to hoved- beskrivelser og eventuelle trusler. I både de obligato- kategorier: de som er argumenter for innmelding av riske og de frivillige feltene finnes egne standardkoder området (res. 4/1996) og øvrige naturtyper som som brukes i Europa (EEA, EU m.fl.). Eksempelvis er området utgjør en betydning for. For øvrige naturtyper det en egen kodeliste der de ulike menneskelige gjelder kun definisjonene som er satt i det Palearktiske påvirkningstyper (positive og negative) listes. Habitatklassifikasjonssystemet (CoE 2003b, Halada 2000). Utover dette gis det ingen føringer på hva som kan legges inn her. For naturtypene som er argumenter 7.2 Krav til artsvurderinger for innmeldingen kreves en spesiell utredning (assess- ment) for å sette områdets betydning i perspektiv. Artene som skal registreres kan deles inn i to hoved- kategorier: de som er argumenter for innmelding av De relevante naturtypene skal plukkes fra kodelisten området (res. 6/1998) og øvrige arter som området ut- og en relativ dekning anslås i prosent i forhold til det gjør en betydning for. For de artene som er argumenter innmeldte området. Utredningen her består av 4 for innmeldingen kreves en spesiell utredning (assess- elementer: ment) for å sette områdets betydning i perspektiv. • Representativitet – Områdets representativitet i Rapporteringsformatet deler artene inn i følgende forhold til angitte naturtype grupper: fugl, pattedyr, amfibier, krypdyr, fisk, inverte- • Relativ andel – Områdets relative andel av brater og planter. For alle grupper er kategoriene like naturtypen i henhold til Norges totale andel av naturtypen

29 • Tilstand – Områdets verne- og tilstandsstatus, delt databasedel med egenskapsdata for de ulike kart- i tre underkategorier på strukturtilstand, funk- objektene. For verneområdene vil det meste av sjonstilstand og restaureringsmuligheter administrative data ligge ferdig her for bruk også i • Helhetsvurdering – Områdets status vurderes, Emerald Network. For økologiske data om verne- herunder aktuelle forhold utenfor det angitte områdene finnes dette ikke på et systematisk format området pr. i dag.

Som for arter vil områder med en formell vernestatus For å kunne dekke inn behovene til data om biologisk inneha gitte verdier på temaene tilstand og helhets- mangfold i verneområdene til å vurdere innmelding i vurdering. Viktig å merke seg at forhold utenfor Emerald Network, må egenskapsdataene for verne- verneområdet som påvirker naturtypene skal vurderes områder utvides. Dette behovet vil også gjelde for med. øvrig forvaltning av verneområdene, evaluering av vernet og overvåking. Her gir dataformatet fra Emerald Network oss en god standard å bygge på, der 7.4 Norsk database for en supplerer med de nasjonale behovene. dokumentasjon av vernede områder På denne bakgrunn utvikler DN nå en egen vernedata- Programvaren som er utviklet for Emerald Network base der nettopp data om biologisk mangfold og men- har en høy brukerterskel og vil ikke være særlig egnet neskelig påvirkning blir dokumentert. Utfordringen er til daglig bruk. Denne databasen vil brukes ved kon- å få all kunnskap om verneområdene, som delvis er krete innmeldinger av områder i Emerald Network. stor, inn i det standardiserte databaseformatet. Dette vil gi en langt bedre kunnskapsoversikt og mulighet Dagens lagring av data for viktige områder for biolo- for å vurdere innmeldingspotensialet for alle norske gisk mangfold generelt, og for vernede områder verneområder, samt deres verdi for biologisk mang- spesielt, håndteres gjennom DNs Naturbase. Dette er fold nasjonalt. Disse dataene vil også kunne være en et forvaltningsverktøy med en kartkomponent og en mulig utvidelse av vernemodulen i Naturbase.

Figur 8. Skjermbilde fra Vernedatabasen.

30 7.5 Behov for videre arbeid i fase 2 av basert på de sentrale verneutredningene. Deretter må Emerald Network dette bygges på videre med involvering av fylkes- mennene da mye av det nyere datagrunnlaget finnes For å gjennomføre fase 2 av Emerald Network med her. Videre må det vurderes hvorvidt en ønsker å inn- full innmelding av alle aktuelle områder trengs en lemme andre områder enn de som er vernet etter kunnskapsoversikt. I første omgang vil det være natur- Naturvernloven. lig å starte med alle verneområdene. Dette ut ifra at disse områdene har en form for beskyttelse, noe som I 2003 vedtok Stortinget å opprette en ordning som kreves i Emerald Network, og dels fordi de fleste av skal gi et utvalg av de viktigste laksebestandene i disse er opprettet nettopp for å ivareta det biologiske Norge en særlig beskyttelse mot ytre påvirkning som mangfoldet. rømt oppdrettslaks, sykdom, lakselus, vassdrags- utbygging, landbruksvirksomhet mm. Disse vass- Det første steget vil da være å bygge opp kunnskaps- dragene fikk statusbetegnelsen nasjonale laksevass- basen for de norske verneområdene, herunder nasjonal- drag. Slike vassdrag skal omfattes av et særskilt parkene og Svalbard. I første omgang kan de mest sen- beskyttelsesregime i det nærliggende fjordområdet. trale opplysningene legges inn (viktigste arter og Ved utvelgelsen av vassdrag til ordningen er det tatt naturtyper for vernet) og litteraturoversikter. En slik utgangspunkt i kriterier som tallrike bestander med kunnskapsbase kan bygges ut videre nærmest i det høy produktivitet, bestander med stort potensial for uendelige, alt etter kunnskap og ressurser. høy produktivitet, storlaksbestander og bestander med særskilt genetisk karakter. Et slikt beskyttelsesregime Første trinn i dette vil da være å få en gjennomgang av vil tilfredsstille kravene til Emerald Network i og med alle verneområdene på et minimumsnivå i regi av DN, at det er fokus på å beskytte en relevant art.

Figur 9. Vedtatte nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

31 8. Innmelding av norske områder i Emerald Network

Intensjonen til Emerald Network er å bygge opp et Den faglige prosedyren vil i all hovedsak følge opp- Paneuropeisk nettverk over viktige områder for bio- legget til Natura 2000. Her er det EEAs temasenter for logisk mangfold. Dette er tilsvarende EUs ambisjoner biologisk mangfold i Paris (ETC/BD), som ved hjelp med et Natura 2000-nettverk, og Natura 2000 skal av ulike eksperter gjennomgår landenes innmelding inngå i Emerald Network. Natura 2000 vil derfor si av områder. Dette gjøres i henhold til de biogeografiske oss noe om omfanget av områder og hvilke forvent- regionene. Dvs. at en innenfor hver region gjennom- ninger som ligger her. Sverige har pr. dato meldt inn går de områder, på tvers av landegrensene, som er over 4000 områder i Natura 2000, og derved i Emerald meldt inn. Deretter vurderes det om landene har meldt Network. Forventes det like mye fra Norge? inn tilstrekkelig, om det er mangler i datasettene mv.

Norge vil ha de samme artene som Sverige forholder seg til i Natura 2000, men en del færre naturtyper (se 8.2 Utvelgelse av områder kap. 6.1.). Det vil heller ikke være en automatikk at alle norske verneområder tilfredsstiller kravene i Europarådet og Bernkonvensjonen anbefaler at Emerald Network. En første gjennomgang av våre om landene oppretter ekspertkomiteer for utvelgelse av lag 2200 verneområder (2006) ved hjelp av datasettene områder til Emerald Network. Disse ekspertene skal i Naturbase viser at i overkant av 50% eller noe over vurdere områdene som foreslås og om de viktigste 1100 områder er aktuelle kandidater. De fleste områdene er med, samt kunne foreslå områder selv. nasjonalparker og større verneområder vil være svært aktuelle, og arealmessig utgjør de aktuelle kandidatene Utfordringen til alle land som har gjort sine pilot- omlag 95 % av det samlede verna areal (inkl. sjøareal) prosjekt er å dekke opp alle fagfelt gjennom de ulike i fastlandsnorge (Svalbard ikke tatt med). Økt kunn- taksonomiske gruppene og naturtypene. I Sverige skap og sammenstilling av kunnskap vil sannsynligvis håndteres mye av de faglige avklaringene i samarbeid øke antall potensielle kandidater. For noen arter og mellom Naturvårdsverket og den svenske Artdata- naturtyper vil vi ikke ha tilfredsstillende dekning av banken, der Naturvårdsverket håndterer naturtypene gjennom de eksisterende verneområdene, og dette må og Artdatabanken artene. I Norge skal den norske vurderes inn i arbeidet med evaluering av område- Artsdatabanken inneha kompetanse både på naturtyper vernet. og på arter. Derfor bør også det norske faglige arbeidet på dette utvikles i samarbeid med Artsdatabanken.

8.1 Formell prosedyre 8.3 Tentativ liste I henhold til regelverket i Emerald Network satt i reso- lusjon nr. 5/1998 under Bernkonvensjonen, er det de Innmeldelse av områder i stor skala vil måtte gjen- respektive parters Regjeringer som velger ut og mel- nomføres over noe tid, der en bygger opp ei liste over der inn områder (ASCIs) til Emerald Network. Tilsva- aktuelle kandidater ut fra tilgjengelig kunnskap. rende er det også for andre formelle internasjonale Denne lista vil være en ”Tentativ Liste for Emerald nettverk, som for eksempel under Ramsarkonvensjonen Network i Norge”. Listen tar utgangspunkt i kunn- for viktige våtmarker. Her vurderer DN innmeldinger skapsbasen som er beskrevet i kap. 7 og vil inneholde ved hjelp av fagmiljø og fylkesmennene. navn på området, hvilke arter og naturtyper som er relevante, forvaltningsstatus og en gradering av I Norge vil et forslag utarbeides av Direktoratet for aktualitet fra ”svært aktuell”, ”aktuell” til ”mulig naturforvaltning på bakgrunn av innhentet informa- aktuell”. Disse kategoriene kan endres med kunn- sjon og utredninger. Dette vil oversendes Miljøvern- skapstilfang. Listen forvaltes av Direktoratet for departementet for godkjenning og formell oversen- naturforvaltning. Tabell 16 i kap. 8.6.12 bruker tenta- delse til Europarådet som Bernkonvensjonens tiv liste og viser kandidater som er svært aktuelle. sekretariat. Endelig godkjenning av områdene vil bli gjort av Standing Committee under Bernkonvensjonen etter faglig gjennomgang og vurderinger av det Euro- 8.4 Svalbard peiske miljøbyrået (EEA). De endelige prosedyrene for faglig godkjenning ble vedtatt av Bernkonven- Svalbards natur representerer viktige elementer knyt- sjonen på møtet i Standing Committee i 2006. tet til en arktisk dimensjon i Emerald Network. For å kunne innlemme arter som isbjørn og hvalross vil

32 Svalbard ha noen av de aller viktigste områdene i • Bruke resultatene fra Artsdatabankens arbeid med Europa. Norge vil også kunne være førende for utvik- Ny Norsk Naturtypeinndeling til å utvikle det ling av naturtyper i den arktiske region ved at dette nå europeiske nettverket til også å omfatte det unike behandles av Artsdatabanken gjennom arbeidet med av norske naturtyper, samt den arktiske dimensjon Ny Norsk Naturtypeinndeling (se kap. 6.2). • Utvikle innholdet i den biogeografiske regionen Arktis i samarbeid med det Europeiske Miljøbyrået I utgangspunktet har Norge reservert seg mot å inklu- (EEA), Island og Russland dere Svalbard gjennom ratifikasjonen av Bernkon- • Melde inn Norges justeringer til det Paneuropeiske vensjonen i 1986 (St.prp.12 (1985-86)). Dette inne- kartet over biogeografiske områder gjennom Bern- bærer at en formell innmelding av områder fra Svalbard konvensjonens Standing Committee i Emerald Network ikke kan gjøres med mindre det • Foreslå at naturtypelisten i Emerald Network åpnes for dette. Dette må vurderes iht. den generelle (Resolusjon no. 4/1996) revideres slik at den blir reservasjonen om den skal vurderes på nytt, eller om lik eksisterende liste i Habitatdirektivet en kan åpne for et tillegg der Svalbard kan inngå i • Vurdere å melde inn norsk villrein som tillegg til Emerald Network isolert fra de øvrige norske reserva- artslisten i Emerald Network (Resolusjon 6/1998) sjoner knyttet til Bernkonvensjonen. Nasjonalt:

• Alle norske verneområder må dokumenteres i en kunnskapsbase bygd på standardene fra Emerald Network og Natura 2000 • Norge bør aktivt melde inn områder som tilfreds- stiller kravene for å bidra med norsk natur i det europeiske nettverket • Bygge opp en tentativ liste for de aktuelle områ- dene som det årlig vurderes innmelding fra, priori- tert ut fra områdenes viktighet for artene og natur- typene, kunnskapsgrunnlag og forvaltningsregime • Bruke kunnskapsbasen som et aktivt verktøy i for- Norge har et internasjonalt ansvar for å bevare valtningen av verneområdene og som redskap for å isbjørn (Ursus maritimus) og flere andre høyarktiske fylle forpliktelsene under verneprogrammet i kon- arter. Foto: Morten Ekker. vensjonen om biologisk mangfold (CBD) • Utrede et formelt samarbeid med Artsdatabanken 8.5 Anbefalinger om en vitenskapelig komité som vurderer innmel- ding og dokumentasjon av områder Anbefalingene her vil gjelde for fase 2 – implemen- • Vurdere Norges reservasjoner for Svalbard i Bern- tering av Emerald Network i Norge. Norge har flere konvensjonen generelt og for Emerald Network hundre potensielle områder som tilfredsstiller kravene spesielt til Emerald Network under Bernkonvensjonen. Det • Vurdere innmelding av de nasjonale laksevass- forventes derfor at en systematisk melder inn områder dragene i Emerald Network der arter og naturtyper er dokumentert. Videre må det iverksettes en kunnskapsoppbygging av i første rekke de norske verneområdene, slik at en fortløpende kan analysere og vurdere kandidater til Emerald Network.

Kunnskapsoppbygging og utvalg av områder bør på sikt skje ved hjelp av vitenskapelige miljø og kompe- tanse. Dette anbefales å skje gjennom et samarbeid med Artsdatabanken. For øvrig kan hovedanbefalin- gene i pilotprosjektet oppsummeres slik:

Internasjonalt:

• Bidra aktivt med resultatene og anbefalingene fra pilotprosjektet inn i relevante fora under Bern- konvensjonen Tegning: Trond Haugskott

33 8.6 Pilotområder Aktuelle naturtyper: Viersamfunn langs vassdrag, Boreo-alpine vassdragsskoger, Skogkledte myrer og I pilotprosjektene under Emerald Network oppfordres sumpskoger Myrtyper. landene til å melde inn ”Pilotområder”. Dette er områ- Annet: Ramsarområde, CPAN, forvaltningsplan. der som markerer starten på innmeldingen fra parts- landene og implementeringen av nettverket. Selv om disse meldes inn på det angitte formatet til Europa- rådet, vil de ikke få en formell status før de formelt meldes inn på vegne av regjeringen og de er godtatt av Standing Committee i Bernkonvensjonen. Dette blir derfor å betrakte som en prøveinnmelding der en får testet den tekniske prosedyren og gjennomgått krite- riene for innmelding av konkrete områder. Allikevel vil pilotområdene være områder som tilfredsstiller kravene til Emerald Network og derfor være blant de mest aktuelle inn i dette nettverket.

Stabbursneset er et stort strandengområde med internasjonal verdi, og det viktigste rasteområde for den kritisk truete dverggåsa i Norge. Foto: Morten Ekker.

8.6.2 Stabbursnes Våtmarksområde som har internasjonal verdi som raste- og trekkområde for en rekke arter av ender, gjess og vadefugl, samt store, velutvikla strandenger med arktiske arter og plantesamfunn. Viktigste rasteområde for dverggås i Norden. De øvre delene av Pasvik innehar svært mange Vernestatus: Naturreservat. kvaliteter relevant i Emerald Network. Mange arter, Geografi: Alpin region. Porsanger kommune, Finn- som lappfiskand, lappugle og brunbjørn, har sine mark. 1.568 Ha. viktigste områder her. Foto Kristine Orset Stene. Aktuelle arter: Teppesaltgras, Korshesterumpe, samt rasteplass for Dverggås, Lappspove, Brusfugl (også 8.6.1 Pasvik Verneområder hekking). Øvre Pasvik nasjonalpark og landskapsvernområde: Aktuelle naturtyper: Mudder- og sandflater, Atlantiske Subarktisk furuskogslandskap, vestlig utløp av sibirsk lavereliggende saltpannesamfunn, Atlantiske høyere- taiga, på grensen mellom øst- og vestlig flora og fauna. liggende saltpannesamfunn, Atlantiske saltenger Det flate landskapet består av moer og åser, vatn, tjern, Annet: Ramsarområde, CPAN, overvåking av myrer, ur og blokkmark. dverggås. Pasvik naturreservat: Omfatter den mest urørte, gjen- værende delen av Pasvikelvas opprinnelige vassdrags- natur. Stor betydning som rasteområde for mange ande- og vadefugler som hekker i de store myr- og skogområdene i Pasvikdalføret. Vernestatus: Øvre Pasvik NP, Øvre Pasvik LVO, Pasvik NR, Gjøkvassneset NR. Geografi: Boreal region. Sør-Varanger kommune, Finnmark. 19.352 Ha. Aktuelle arter: Storlom, Sangsvane, Lappfiskand, Fiskeørn, Dvergfalk, Orrfugl, Storfugl, Trane, Lapp- spove, Brusfugl, Grønnstilk, Svømmesnipe, Jordugle, Lappugle, Haukugle, Tretåspett, Blåstrupe, Brunbjørn, Jerv Astujeaggi er ei velutviklet palsmyr i indre Troms, som inngår i klimaovervåking. Foto: Anniken Hofgaard/NINA.

34 8.6.3 Astujeaggi Velutviklet palsmyr nær østenden av Altevatn mellom Gamasjåkka og Leinavatn. Vernestatus: Naturreservat. Geografi: Alpin region. Bardu kommune, Troms. 572 Ha. Aktuelle naturtyper: Palsmyrer. Annet: Eget overvåkingsopplegg på klima.

8.6.4 Børgefjell Nasjonalpark med landskapsvernområde Utpreget villmarksområde på grensen mellom Nord- Fokstumyra representerer et viktig alpint våtmarks- Trøndelag og Nordland, for det meste av høyfjells- område med mange kvaliteter. Foto: Arild Lindgaard. karakter, rikt på vann og vassdrag, og av betydelig zoologisk interesse. 8.6.6 Fokstumyra Verneområder Vernestatus: Børgefjell NP, Austre Tiplingan LVO. Sammensatt myrområde oppstykka av vatn, tjern, Geografi: Alpin region. Grane og Hattfjelldal kom- bekker og tørre rabber. Store botaniske verneverdier, muner, Nordland; Røyrvik og Namsskogan kommuner, deler av området er rikmyr. Området er kjent for sitt Nord-Trøndelag. 149.477 Ha. rike fugleliv. Aktuelle arter: Storlom, Smålom, Kongeørn, Fiske- Vernestatus: Fokstumyra NR, Fokstugu LVO. ørn, Jaktfalk, Orrfugl, Storfugl, Heilo, Dobbelt- Geografi: Alpin region. Dovre og Lesja kommuner, bekkasin, Svømmesnipe, Bever, Brunbjørn, Fjellrev, Oppland. 9.742 Ha. Jerv Aktuelle arter: Stakesvanemose, Dvergmarinøkkel, Aktuelle naturtyper: Oligotrofe vann. Stephanopachys substriatus, Storlom, Myrhauk, Annet: Viktigste område for fjellrev i Norge, gode Trane, Heilo, Brusfugl, Dobbeltbekkasin, Grønnstilk, data. Rovfugl og store rovdyr. Svømmesnipe, Jordugle, Blåstrupe Aktuelle naturtyper: Viersamfunn langs vassdrag, Rikmyrer Annet: Ramsarområde, mye dokumentasjon

Froan er Norges viktigste leveområde for havert, og inneholder mange viktige kvaliteter relevant i Emerald Network. Foto: Morten Ekker. 8.6.5 Froan Verneområder Et variert og egenartet øylandskap som er lite påvirket Landets største og fineste sanddynelandskap finnes av menneskelig aktivitet. Viktig for sel og sjøfugl. på Jærstrendene. Området har også øvrige kvaliteter Norges viktigste område for havert. av naturtyper og arter. Foto: Torbjørn Moen. Vernestatus: Froan NR, Froan LVO, Froan DF. Geografi: Atlantisk region. Frøya kommune, 8.6.7 Jærstrendene Verneområder Sør-Trøndelag. 85.230 Ha. Enestående natur- og kulturlandskap. De fineste sand- Aktuelle arter: Islom (vinter), Havørn, Makrellterne, dynestrendene i landet. Egenartet rullesteinskyst. Rødnebbterne, Oter, Havert, Steinkobbe. Vernestatus: Jærstrendene LVO, Jærstrendene PF, Jær- Aktuelle naturtyper: Sublitorale steinbunner og tare- strendene DF, Jærstrendene NM, Kjørholmane NR, skoger, Europeiske fuktheier, Europeiske tørrheier. Reime PF. Annet: Ramsarområde, Mye dokumentasjon, senest Geografi: Atlantisk region. Hå, Klepp, Sola og Randa- Røv (2006). berg kommuner, Rogaland. 20.457 Ha.

35 Aktuelle arter: Overvintringsområde for Islom, Gulnebblom, Storlom, Smålom, Horndykker, samt viktige områder for Havert og Steinkobbe. Aktuelle naturtyper: Sublitorale steinbunner og tare- skoger, Mudder- og sandfl ater, Atlantiske saltenger, Sanddyner, Dynetrau, Rikmyrer Annet: Forvaltningsplan, mange strandnaturtyper, mye dokumentasjon

8.6.8 Nordre Øyeren Norges største innlandsdelta. Vernestatus: Nordre Øyeren NR, Sørumsneset NR. Junkerdalens fjellområder er kjent som en av de Geografi : Boreal region. Fet, Rælingen, Enebakk og klassiske kalkrike fjellområdene med en rik fjellfl ora. Skedsmo kommuner, Akershus. 6.369 Ha. Foto: Arild Lindgaard. Aktuelle arter: Asp, Storsalamander, Sangsvane (vinter), Lappfi skand (vinter), Fiskeørn (matsøk), Åkerrikse, Myrrikse, Brusfugl (rasting), Dobbelt- 8.6.11 Altavassdraget bekkasin (rasting), Makrellterne, Rødnebbterne, (Nasjonalt laksevassdrag) Bever Det fi nnes neppe noen annen elv i Nord-Norge med så Aktuelle naturtyper: Samfunn av fl erårige vannplan- gode produksjonsforhold for laks som Altaelva. Elva ter, Undersjøiske kiselalgetepper, Elveører, Nærings- er årlig blant de fem/seks beste i landet og er viden rike fuktenger, Boreo-alpine vassdragsskoger kjent for sin storlaksstamme og spesielle vassdrags- Annet: Ramsarområde, God dokumentasjon, natur. Fisket er av stor kulturell og økonomisk betyd- forvaltningsplan. ning for lokalsamfunnet. Det har foregått fi ske- biologiske undersøkelser i vassdraget over lang tid og 8.6.9 Geitaknottene og Yddal verneområder fi skebestanden er blant best undersøkte i landet. Geitaknottheiane er Norges desidert rikeste kjente Fjorden utenfor elva er midlertidig sikringssone for område for stor salamander i Norge, trolig også laksefi sk. verdens rikeste. Yddal er et av de få gjenværende store Vernestatus: Nasjonalt laksevassdrag (212.Z), Deler barskogsområdene i Vest-Norge som er lite påvirket av vassdraget er vernet i Verneplan II for vassdrag av tekniske inngrep. (verneobjektnr 212/2). Vernestatus: Geitaknottene NR, Yddal NR. Geografi : Alpin region. Alta (lakseførende strekning). Geografi : Atlantisk region. Fusa, Kvam og Kvinn herad I nedbørfeltet: Alta, Kautokeino (Finnmark). Naturlig kommuner, Hordaland. 3.376 Ha. lakseførende strekning: 46 km + 15 km i Eibyelva Aktuelle arter: Storsalamander, Storlom, Kongeørn, (sidevassdrag). Nedbørfelt: 737.300 Ha. Orrfugl, Storfugl, Hvitryggspett, Gråspett. Arter: Laks Aktuelle naturtyper: Rikmyrer Aktuelle naturtyper: Elveører? Annet: Norges og et av verdens viktigste område for Annet: Inngår i nasjonal overvåking av laksevassdrag. stor salamander. Flere kvaliteter – skogsarter. Forvaltning avhengig av vassdragsreguleringen. En av landets mest kjente lakseelver. 8.6.10 Junkerdal med Junkerdalsura Et stort og tilnærmet urørt naturområde som sikrer 8.6.12 Andre potensielle kandidater biologisk mangfold med økosystemer, arter og Basert på første utkast til tentativ liste fyller alle bestander, geologiske forekomster og kulturminner. kandidatene i tabell 16 kriteriene i Emerald Network Spesielt viktig er det unike plantelivet. godt og er alle aktuelle for en første fase med inn- Vernestatus: Junkerdal NP, Junkerdalsura NR. meldinger. Geografi : Alpin region. Saltdal, Fauske, Nordland. 69.622 Ha. Aktuelle arter: Rosekarse, Fjellvalmue ssp. Troms- valmue, Fjellnøkleblom, Marisko, Kalkfi ol, Polarblå- vinge, Storlom, Smålom, Kongeørn, Jaktfalk, Jerv, Gaupe Aktuelle naturtyper: Rikmyrer Annet: Viktig område, plantefjell, god dokumen tasjon, forvaltningsplan underveis. Tegning: Trond Haugskott

36 Tabell 16. De mest aktuelle kandidatene av norske verneområder til Emerald Network (i tillegg til foreslåtte områder i pilotprosjektet – se over).

Navn Verneform(er) Kommuner Areal (Ha) Biog. region Store Sametti - Skjelvatnet Naturreservat Sør-Varanger 7393 Boreal, Alpin Neiden- og Munkefjord Naturreservat Sør-Varanger 1191 Alpin Varangerhalvøya med Persfjorden- Nasjonalpark, LVO, Vardø, Vadsø, Nesseby, 208550 Arktis, Alpin Syltefjord Naturreservat Båtsfjord Slettnes Naturreservat Gamvik 1230 Arktis Tanamunningen Naturreservat Tana 3409 Alpin Øvre Anarjokka Nasjonalpark Kautokeino, Karasjok 141430 Alpin Seiland Nasjonalpark Hammerfest, Alta, Kvalsund 31691 Alpin Reisa Nasjonalpark, LVO Nordreisa 88778 Alpin Lullefjellet Naturreservat Storfjord 565 Alpin Sørkjosleira Naturreservat Balsfjord 373 Alpin Målselvutløpet Naturreservat Målselv, Lenvik 1258 Atlantisk Øvre Dividal Nasjonalpark, LVO Målselv 75791 Alpin Skogvoll Naturreservat Andøy 5545 Atlantisk Røstøyan og Nykan Naturreservat, LVO Røst 7092 Atlantisk Bliksvær Naturreservat, DF Bodø 14459 Atlantisk Saltfjellet-Svartisen med tilliggende Nasjonalpark, LVO, Bodø, Rana, Rødøy, Meløy, 277547 Alpin landskapsvernområder og Naturreservat Beiarn, Saltdal naturreservat Glomådeltaet LVO, DF Rana 594 Atlantisk Spjeltfjelldalen Naturreservat Hemnes 2978 Alpin Vegaøyan (Lånan/Skjærvær og Naturreservat, LVO, Vega 20680 Atlantisk Hysvær/Søla) DF Simskarmyra Naturreservat Grane 509 Alpin Kvaløy og Rauøy Naturreservat, DF Vikna 4257 Atlantisk Lierne Nasjonalpark Lierne 33300 Alpin Blåfjella - Skjækerfjella Nasjonalpark, LVO, Steinkjer, Verdal, Snåsa, Lierne, 206857 Alpin, Atlantisk Naturreservat Grong Øvre Forra Naturreservat Meråker, Stjørdal, Levanger, 10254 Alpin Verdal Tautra med Svaet Naturreservat, DF Frosta 1660 Atlantisk Tekssjøen Naturreservat Åfjord 2401 Atlantisk Været LVO, DF Bjugn 3588 Atlantisk Grandefjæra Naturreservat Ørland 1582 Atlantisk Kråkvågsvaet Dyrefredning Ørland 1353 Atlantisk Femundsmarka Nasjonalpark, LVO, Røros, Engerdal 67315 Alpin Naturreservat Forollhogna med seterdalene Nasjonalpark, LVO, Rennebu, Holtålen, Midtre 151477 Alpin Naturreservat Gauldal , Tolga, Tynset, Os (Hedmark) Høgkjølen/Bakkjølen Naturreservat Meldal 1139 Alpin Dovrefjell-Sunndalsfjella, Knutshø Nasjonalpark, LVO, Dovre, Lesja, Rauma, Nesset, 428249 Alpin, Atlantisk og tilliggende Naturreservat, Sunndal, Oppdal, Tynset, landskapsvernområder Biotopvern Folldal Trollheimen LVO, Naturreservat Sunndal, Surnadal, Rindal, 128822 Alpin, Atlantisk Oppdal, Rennebu, Meldal Sandblåst/Gaustadvågen og Naturreservat Fræna, Eide 266 Atlantisk Knarrashaugmyra Vassgårdsvatnet og Einsetvågen/ Naturreservat, DF EIde 227 Atlantisk Nåsvatnet Reinheimen og tilliggende Nasjonalpark, LVO, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, 328690 Alpin, Atlantisk landskapsvernområder Naturreservat, NM Norddal, Rauma

37 Geiranger-Herdalen LVO, Naturreservat Norddal, Stranda 50077 Alpin, Atlantisk Harøya våtmarkssystem Naturreservat, DF Sandøy 1640 Atlantisk (Lomstjønna, Selvikvågen, Malesanden og Lyngholman) Giske Dyrefredning Giske 1379 Atlantisk Dekkjene Naturreservat Selje 457 Atlantisk Movatna og Einevarden Naturreservat Vågsøy 549 Atlantisk Jotunheimen og Utladalen Nasjonalpark, LVO, Årdal, Luster, Lom, Vågå, Vang 147621 Alpin, Atlantisk NM Nærøyfjorden med tilliggende NR LVO, Naturreservat, Voss, Vik, Aurland, Lærdal 66189 Atlantisk, Alpin (Grånosmyrene, Bleia, NM Nordheimsdalen) Bjoreidalen Naturreservat Eidfjord 436 Alpin Hardangervidda med tilliggende Nasjonalpark, LVO, Hol, Nore og Uvdal, Tinn, 430264 Alpin landskapsvernområder DF Vinje, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik Grudevatn Naturreservat, DF Klepp 185 Atlantisk Frafjordheiane LVO, Naturreservat Sirdal, Gjesdal, Forsand 41345 Alpin, Atlantisk Flekkefjord LVO Flekkefjord 5427 Atlantisk Listastrendene LVO, DF, PF, Farsund 1445 Atlantisk Naturreservat Nesheimvann Naturreservat Farsund 149 Atlantisk Søm-Ruakerkilen og Hasseltangen Naturreservat, LVO, Grimstad 149 Atlantisk PF, DF Fritzøehus LVO Larvik 163 Boreal Ilene Naturreservat Tønsberg 92 Boreal Vindflomyrene Naturreservat Hurdal, Østre Toten 344 Boreal Østmarka Naturreservat Rælingen, Enebakk, Lørenskog 1782 Boreal Kongsrudtjern Naturreservat Fet, Skedsmo 132 Boreal Søndre Håøya Naturreservat Frogn 372 Boreal Søndre Jeløy LVO, Naturreservat Moss 439 Boreal Vestre Vansjø Naturreservat Moss, Rygge 329 Boreal Kurefjorden Naturreservat Råde, Rygge 381 Boreal Eldøya-Sletter LVO, PF, Råde, Rygge 1324 Boreal Naturreservat Skinnerflo Naturreservat Sarpsborg, Fredrikstad, Råde 177 Boreal Kjennetjern Naturreservat Fredrikstad 9 Boreal Goenvad Naturreservat Fredrikstad 107 Boreal Øra Naturreservat Fredrikstad 1551 Boreal Lundsneset Naturreservat Halden, Aremark 2237 Boreal Vestfjella Naturreservat Halden, Aremark 570 Boreal Lavsjømyrene-Målikjølen Naturreservat Hamar, Løten 2529 Boreal Åkersvika Naturreservat Hamar, Stange 424 Boreal Brumundsjøen Naturreservat Hamar, Ringsaker 820 Boreal Kvisleflået og Hovdlia Naturreservat Engerdal 5682 Alpin Rondane med Grimsdalen, Frydalen Nasjonalpark, LVO, Stor-Elvdal, Folldal, Dovre, 116431 Alpin og Dørålen Naturreservat Nord-Fron, Sel, Sør-Fron, Ringebu Dovre Nasjonalpark, LVO, Folldal, Dovre 30435 Alpin Naturreservat Falken Naturreservat Østre Toten 107 Boreal Dokkadeltaet Naturreservat Søndre Land, Nordre Land 375 Boreal Øyad´n Naturreservat Vestre Slidre, Vang 274 Alpin Hynna Naturreservat Gausdal 1533 Alpin

38 9. Referanser

Baumann, C., Gjerde, I., Blom, H. H., Sætersdal, M., Nilsen, J. E., Løken, B. & Ekanger, I. (red.) 2001. Miljøregistrering i skog - biologisk mangfold. Håndbok i registrering av livsmiljøer i skog. Hefte 1-4. Skogforsk, NIJOS og Landbruksdepartementet. Ås. Bohn, U., Gollub, G. & Hettwer, C. 2000. Karte der natürlichen Vegetation Europas. Maßstab 1: 2 500 000. Bundesamt für Naturschutz, Bonn 2000. Buchwald, E. & Søgaard, S. 2000. Danske naturtyper i det europæiske Natura 2000 netværk. - Miljø- og Energiministeriet / Skov- og Naturstyrelsen, 2000. Cederberg, B. & Löfroth, M. (red.) 2000. Svenska djur och växter i det europeiska nätverket Natura 2000. - ArtDatabanken, SLU, Uppsala. Council of Europe (CoE), Directorate of Culture and Cultural and Natural Heritage 2001. Building up the Emerald Network: A guide for Emerald Network country team leaders. – Convention on the Conservation of European Wildlife and Natural Habitats, T-PVS/Emerald (2002) 16. Council of Europe (CoE), Directorate of Culture and Cultural and Natural Heritage 2003a. Emerald Network Software – User manual ver. 2.0 – Convention on the Conservation of European Wildlife and Natural Habitats, T-PVS (2003) 2. Council of Europe (CoE), Directorate of Culture and Cultural and Natural Heritage 2003b. The Emerald Network – a network of Areas of Special Conservation Interest for Europe. Information Document. – Convention on the Conservation of European Wildlife and Natural Habitats, T-PVS (2003) 8. Cronenborg, H. 2005. Natura 2000 i svensk naturvård. Fauna & Flora Årg. 100:1, 2005, 10-15. Direktoratet for naturforvaltning 1996, 2000. Viltkartlegging. - DN-håndbok 11. (Revidert nettversjon i 2000). Direktoratet for naturforvaltning 1998. Barskog i Midt-Norge. Utkast til verneplan. Fase II. DN-rapport 1998-3. Direktoratet for naturforvaltning 1999a. Kartlegging av naturtyper. Verdsetting av biologisk mangfold. – DN-håndbok 13. Direktoratet for naturforvaltning 1999b. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. - DN-rapport 1999-3. Direktoratet for naturforvaltning 2000. Kartlegging av ferskvannslokaliteter. – DN-håndbok 15. Direktoratet for naturforvaltning 2001. Kartlegging av marint biologisk mangfold. – DN-håndbok 19. Direktoratet for naturforvaltning 2003a. Pilotprosjekt for kartlegging av marint biologiskmangfold i kommunene og forslag til revisjon av den marine håndboken – DN håndbok nr. 19. – Prosjektrapport. Direktoratet for naturforvaltning 2003b. Handlingsplan for fjellrev. DN-rapport 2003-2. Direktoratet for naturforvaltning 2006. Handlingsplan for elvemusling - Margaritifera margaritifera. DN-rapport 2006-3. Dolmen, D. 2006. Amfibier og reptiler – Amphibia, Reptilia – I: Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) 2006. Norsk Rødliste 2006 – 2006 Norwegian Red List. Artsdatabanken. Norway. Dolmen, D. in press. Handlingsplan for storsalamander. Innspill til DNs rapportserie om handlingsplaner for trua arter i Norge. Dolmen, D. & Kleiven, E. 1999. Elvemuslingen Margaritifera margaritifera – status og utbredelse i Norge. – Fauna 52(1): 26-33. Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M., Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges Flora och Fauna: Fjärilar: Dagfjärilar, Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, Uppsala. Elven, R., Alm, T., Bratli, H., Elvebakk, A., Engelskjøn, T., Fremstad, E., Mjelde, M., Moe, B. & Pedersen, O. 2006. Karplanter – Lycophyta, Pterophyta, Coniferophytra – I: Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) 2006. Norsk Rødliste 2006 – 2006 Norwegian Red List. Artsdatabanken. Norway.

39 EUNIS 2004. EUNIS habitat factsheets. - EUNIS - European Nature Information System Database on Habitats. European Topic Centre for Nature Protection an Biodiversity, EEA. European Commission DG Environment 1996. Natura 2000 - Standard Data Form – EUR 15 Version. European Commision DG XI.D.2. 1996. European Commission DG Environment 1999. Interpretation manual of European Union habitats. – Eur 15/2. 1999. Flatberg, K.I, Blom, H.H., Hassel, K. & Økland, R.H. 2006. Moser – Anthocerophyta, Marchantiophyta, Bryophyta – I: Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) 2006. Norsk Rødliste 2006 – 2006 Norwegian Red List. Artsdatabanken. Norway. Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. – NINA Temahefte 12. Fremstad, E. 2002. Natura 2000 i Norge. – NTNU, Vitenskapsmuseet, Rapport botanisk serie 2002-5. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. - NTNU, Vitenskapsmuseet, Rapport botanisk serie 2001-4. Frisvoll, A. & Blom, H. 1992. Trua moser i Norge med Svalbard; raud liste. (Red Data List for bryophytes of Norway including Svalbard). - NINA Utredning 042: 1-55. Frisvoll, A., Elvebakk, A., Flatberg, K.I. & Økland, R.H. 1995. Sjekkliste over norske mosar. Vitskapeleg og norsk namneverk. (Checklist of Norwegian bryophytes. Latin and Norwegian nomenclature). - NINA Temahefte 4: 1-104. Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.) 1994. Norsk Fugleatlas. - Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. Halada, L. 2000. Interpretation Manual of the Emerald Habitats - Phare Countries. - Phare Topic Link on Nature Conservation, first draft February 2000. Hallingbäck, T., Lönnell, N., Weibull, H. & Hedenäs, L. 2006. Nationalnyckeln till Sveriges Flora och Fauna: Bladmossor: Sköldmossor – blåmossor (Buxbaumia – Leucobryum). ArtDatabanken, Uppsala. Heggberget, T.M., Bjørge, A., Swenson, J.E., Syvertsen, P.O., Wiig, Ø. & Øien, N. 2006. Pattedyr - Mammalia – I: Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) 2006. Norsk Rødliste 2006 – 2006 Norwegian Red List. Artsdatabanken. Norway. Hesthagen,T., Borgstrøm, R., Brabrand, Å. & Vøllestad, A. 2006. Ferskvannsfisk – I: Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) 2006. Norsk Rødliste 2006 – 2006 Norwegian Red List. Artsdatabanken. Norway. Isaksen, K. 2002. Prosjekt Pattedyratlas – status i siste sesong med datainnsamling. Fauna 55(2) 2002: 78-84. Isaksen, K., Syvertsen, P.O., Kooij, J. van der & Rinden, H. (red.) 1998. Truete pattedyr i Norge: Faktaark og forslag til rødliste. - Norsk Zoologisk Forening. Rapport 5. Kovacs, K. & Lydersen, C. (red.) 2006. Svalbards fugler og pattedyr. - Polarhåndbok nr. 13. Norsk Polarinstitutt, Tromsø 2006. Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) 2006. Norsk Rødliste 2006 – 2006 Norwegian Red List. Artsdatabanken. Norway. Kålås, J.A., Gjershaug, J.O., Lifjeld, J., Strann, K-B., Strøm, H. & Thingstad, P.G. 2006b. Fugler - Aves – I: Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) 2006. Norsk Rødliste 2006 – 2006 Norwegian Red List. Artsdatabanken. Norway. Lid, J. & Lid, D.T. 2005. Norsk Flora. - 7. utgave v/Reidar Elven (red.). Det Norske Samlaget. Oslo 2005. Lislevand, T., Folvik, A. & Øien, I.J. 2000. Norway, Svalbard and Jan Mayen. Pp. 509-541 in M.F. Heath and M.I. Evans, eds. Important Bird Areas in Europe: Priority Sites for conservation. 1: Northern Europe. Cambridge, UK: BirdLife International (BirdLife Conservation Series No. 8). Löfroth, M. (red.) 1997. Svenska naturtyper I det europeiska nätverket Natura 2000. – Naturvårdsverkets Förlag, Stockholm.

40 Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge, Vegetasjon. – Statens Kartverk, Hønefoss. Mossberg, B. & Stenberg, L. 1992. Den Nordiska Floran. – Wahlström & Widstrand, Stockholm, 1992. Naturvårdsverket 2004. Natura 2000 - Art- och naturtypsvisa vägledningar. Naturvårdsverkets web-tjenst för Natura 2000 i Sverige. Nyholm, E. 1974-79. Illustrated Moss Flora of Fennoscandia. - Del II Musci 2nd edition. Fasc. 1-6. - Swedish Natural Science Research Council. Olsen, K.M. 2005. Utkast til faktaark for artene Smal knøttsnegl (Vertigo angustior), Kalkkildeknøttsnegl (Vertigo genesii) og Rikmyrknøttsnegl (Vertigo geyeri). Artsdatabanken, Trondheim. Pethon, P. 1989. Aschehougs store fiskebok. – Aschehoug 1989. Rekdal, Y. & Larsson, J.Y. 2005. Veiledning i vegetasjonskartlegging M 1:20 000 – 50 000. NIJOS Rapport nr. 5/05. Rønning, O.I. 1996. Svalbards Flora. - Polarhåndbok nr. 9. Norsk Polarinstitutt, Oslo 1996. Røv, N. 2006. Kartlegging og overvåking av sjøfugl og sjøpattedyr i Froan. Sluttrapport. – NINA Rapport 202. Størkersen, Ø.R. 1992. Truete arter i Norge. Norwegian Red List. DN-rapport 6:1-89. Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim. Svorkmo-Lundberg, T., Bakken, V., Helberg, M., Mork, K., Røer, J.E. & Sæbø, S. (red.). 2006. Norsk VinterfuglAtlas. Fuglenes utbredelse, bestandsstørrelse og økologi vinterstid. Norsk Ornitologisk Forening, Trondheim. Ødegaard, F., Andersen, J., Hanssen, O., Kvamme, T. & Olberg, S. 2006. Biller - Coleoptera – I: Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) 2006. Norsk Rødliste 2006 – 2006 Norwegian Red List. Artsdatabanken. Norway. Aagaard, K. & Dolmen, D. (red.) 1996. Limnofauna Norevegica - Katalog over norsk ferskvannsfauna. - Tapir Forlag, Trondheim 1996. Aarvik, L., Berggren, K. & Hansen, L.O. (red.) 2000. Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk arbeidsgruppe; Zoologisk museum, Universitetet i Oslo; Norsk institutt for skogforskning. Oslo.

41 Vedlegg

Vedlegg 1 - Norske arter som omfattes av Emerald Network (res.6-1998)

Norsk navn Latinsk navn Norsk Biogeo- Kun Kommentar rødliste grafisk deler av 2006 region* Europa Karplanter Dvergmarinøkkel Botrychium simplex CR AL, AT, Har totalt vært funnet med 11 forekomster i Norge, B hvorav seks er funnet i 1990 eller senere (men som kan være eldre). De resente forekomstene fordeler seg med tre i Øf Hvaler, på grunnlende på strandnært berg, en i Ho Sveio på en traktorvei (også gjenfunnet i 2005), en i Op Sel på en gammel vei, og en i Op Dovre på tørr grasbakke og/eller gammel vei. Russeburkne Diplazium sibiricum VU AL, B Russeburkne er eller har vært kjent fra 20 forekomster (11 forekomstgrupper) i bekke- og elvekløfter i Gudbrandsdalen fra Øyer til Sel. Den er forsvunnet fra ca 4 av disse, men samtidig er flere nye funnet i senere år. Arten er knyttet til humide kløfthabitater Flytegro Luronium natans VU B Finnes i 5 næringsfattige, kalkfattige innsjøer i Oslo (alle i Nordmarka), samt nyregistrert i dammer ved Larvik. Kalkarve Arenaria pseudof- NT/LC AR Kalk- og dolomittgrus, rasmark, i åpen vegetasjon. rigida (A. ciliata ssp. Meget begrenset utbredelse på det norske fastlandet på pseudofrigida i res. Varangerhalvøya, vesentlig begrenset til Båtsfjord 6-1998) kommune, men med en liten lokalitetsgruppe i Vardø (Persfjord). På Svalbard spredt i kalkområder i fjordene på Spitsbergen og på Edgeøya. Dvergarve Arenaria humifusa NT/VU AL, AR Fuktig grunn på serpentin og på kalkrik grunn i fjellet. Kjent fra 17 forekomster eller forekomstgrupper spredt på fem atskilte områder i Nord-Norge: Krutvassområdet i No Hattfjelldal, indre Nord-Salten i No Steigen/ Hamarøy, Skibotndalen i Tr Storfjord, i ytre Vest- Finnmark i Fi Alta/Hasvik, og på Magerøya i Fi Nordkapp. Kjent fra 3-4 lokaliteter vest på Spitsbergen, 1-2 ved Uversøyra og Bogegga sør for Kongsfjorden (Oscar II Land), Ossian Sarsfjellet i Kongsfjorden og Trollkjeldene i Bockfjorden (Haakon VII Land). Russearve Moehringia CR AL, AR, Fuktig bjørkeskogsmark. Kjent fra Karlebotn i Nesseby lateriflora B (ikke gjenfunnet siden 1857), og i Sør-Varanger fra Vesle Skogerøya (=Prestøya) i Kirkenes og en lang serie populasjoner langs Pasvikelva. I tillegg til de nevnte forekomstene er det publisert et funn fra Horbma i Tana, men arten er ikke ettersøkt eller gjenfunnet her. Småjonsokblom Silene involucrata CR AL Kjent fra to vassdrag, Reisavassdraget (Tr Nordreisa) og (=finnmarksjon- ssp. tenella (S. Alta/Kautokeino-vassdraget (Fi Alta og Kautokeino). sokblom) furcata ssp. angusti- Den er knyttet til rasmarker som primærforekomster og flora i res. 6-1998) sekundært til elveører. På Spitsbergen vokser spredt ssp. furcata. Rosekarse Braya linearis AL, AT, Berg og grus på kalkrik grunn. Vågå og Lom i sør, og i (AR?) Nord-Norge fra Nordland til Finnmark. Arten har europeisk tyngdepunkt i Norge. Grårublom Draba cinerea EN AL Kalkrikt berg og skredmark. Norge kjent fra ca 30 forekomster i indre Finnmark (Alta, Kautokeino, Porsanger). Ca 20 av disse forekomstene ble oppdaget først på 1980-tallet under forundersøkelsene til reguleringa av Alta/Kautokeino-vassdraget, som antas tapt i dag. Tinderublom Draba cacuminum EN (CR) AL På kalkrike fjelltopper og grusflekker. Sørlig tinde- rublom (ssp. cacuminum) har en oppdelt utbredelse i S-Norge i Finseområdet (Ho Ulvik/Bu Hol), Jotun- heimen (Op Vang, Vågå og Lom) og Dovrefjell og Trollheimen (ST Oppdal). Den er endemisk for dette området. Totalt er det kjent 21 forekomster/forekomst- grupper. I Nordland (ssp. angusticarpa) som regnes som kritisk truet. Kluftstarr Carex holostoma AL, AR, Fuktige berghyller og grasmark i fjellet. Ofoten til Øst- B Finnmark.

42 Russegras Arctagrostis latifolia NT/VU AL, AR Myrkanter og våtmark. I Ø-Finnmark fra Lebesby og Tana og langs sørsida av Varangerhalvøya til Vardø. kjent fra 7 lokaliteter/lokalitetsgrupper i indre fjordstrøk på Spitsbergen, mest i Sassen og i Dickson Land. Den er knyttet til fuktig polygonmark med torv og til fast våtmark. Hengegras Arctophila fulva CR/LC AL, AR I elver og vatn. kjent fra to forekomster i Norge, begge ved Kautokeino-vassdraget i Fi Kautokeino: Gåruvu- oppi, ei evje i Kautokeino kirkested, og uspesifisert ved sørenden av Ladnatjavri. Lokaliteter i Sverige og Finland tilhører ssp. fulva. Utbredt flere steder på Svalbard, men ikke vanlig. Finnes også på Bjørnøya. Nordland- Calamagrostis NT AL Fjellskoger øst i Nord-Trøndelag (to kjente forekomster rørkvein chalybaea i Lierne/Røyrvik) og Nordland (indre Helgeland fra Grane og Hattfjelldal nord til Rana). Ca 25 kjente forekomster Huldregras Cinna latifolia NT AL, AT, Fuktige mørke steder i steinete skogslier. Fra midtre B deler av Hedmark og Nord-Gudbrandsdalen sørvestover i Akershus, Buskerud og Telemark, indre fjordstrøk i Hardanger og Sogn, spredte lokaliteter i Midt-Norge (Surnadal, Snillfjord, Midtre Gauldal, Verdal) og med nordgrense i Hattfjelldal, søndre Nordland. Teppesaltgras Puccinellia phrygan- AL, AR Leiret havstrand og strandeng i Finnmark (ssp. sibirica). odes Vanlig over hele Svalbard, samt Bjørnøya (ssp. villfoidea). Kveinhavre Trisetum subalpestre CR AL På elvegrus og berghyller. Har hatt forekomster ved tre vassdrag i Nord-Norge: Reisavassdraget i Tr Nordreisa, Alta/Kautokeinovassdraget i Fi Alta og Kautokeino ), og ved vestre Jakobselva i Fi Vadsø. Arten er ikke dokumentert Alta/Kautokeinovassdraget etter 1983 (reguleringa). Korshesterumpe Hippuris tetraphylla NT AL, AR? Brakkvannsstrender. Kjent fra ni eller ti forekomstgrup- per i Ø-Finnmark i Porsanger, Nesseby og Sør-Varanger. Snøfrytle Luzula nivalis (L. NT/LC AL, AR # Snøfrytle er i hovedsak en høgarktisk art. De skandi- arctica i res. 6-1998) naviske fjellforekomstene er mellomalpine og knyttet til kalde snøleiemyrer og jordpolygoner på baserik grunn. Dovre, Troms og Finnmark. Meget vanlig over hele Svalbard. Mykt havfrue- Najas flexilis EN AT, B Næringsrike ferskvann i Rogaland, Vest-Agder og gras Buskerud. I dag kjenner vi funn fra de siste 5-10 år bare fra tre vann på Lista og ett vann på Jæren, samt Steinsfjorden. Marisko Cypripedium NT AL, AT, Skog på kalkrik grunn. Utbredt i mange kalkområder på calceolus B Austlandet, i Midt-Norge og nord til Ø-Finnmark. Fettblad Liparis loeselii RE Rikmyr ved Oslofjorden. Utgått. Sibirnattfiol Lysiella oligantha CR AL Fuktig kalkrik grunn i fjellet. Har sine eneste europeiske (Platanthera obtusata forekomster i Troms-Finnmark og N-Sverige. Den har ssp. oligantha i res. vært kjent fra åtte lokaliteter fra Tr Målselv til Fi 6-1998) Porsanger, men de siste 25 årene er den bare gjenfunnet på tre av disse, på den største forekomsten (i Tr Nordreisa) med ihvertfall 25 planter i 1988. Læstadiusvalmue Papaver radicatum VU AL Kalkrik grusmark i høyfjellet i indre Troms. Endemisk ssp. laestadianum (P. for Norge og Sverige. laestadianum i res. 6- 1998) “Tromsvalmue” Papaver radicatum AL På kalkrik grus- og skredmark fra Saltdal til Troms. “ssp. hyperboreum” Endemisk for Norge og Sverige. Betraktes nå å inngå i samle-underarten P. radicatum ssp. radicatum - Vanlig fjellvalmue. Evjeslirekne Persicaria foliosa EN B På evje og våte steder på Østlandet. Kjent fra ca 15 forekomster på Østlandet mellom Øf Våler og Bu Nedre Eiker i sør og He Elverum og Op Sel i nord. Seks av disse forekomstene er funnet eller gjenfunnet i senere tid mens arten er forsvunnet eller trolig forsvunnet på resten og dermed gått ut i Østfold, Akershus, og i halvparten av sine kommuner i resten av fylkene (Hedmark, Oppland, Buskerud) og er dermed blitt sterkt fragmentert. Den er ettårig og knyttet til tråkksoner langs tjønner og sjøer. Den synes å være helt avhengig av at krøtter er på beite.

43 Munkerabarbra Rheum rhaponticum RE Munkerabarbra har en eneste kjent forekomst i Norge: Onstadberget ved Aurlandsvangen, Aurland, Sogn og Fjordane, der den har vært kjent siden 1875. Nordhagen (1973) vurderer forekomsten som spontan, mens Lid & Lid (2005) anser den som fremmed og naturalisert. Finnmarksnøkle- Primula nutans ssp. NT AL, AR Knyttet til brakkvass-strandenger, grasmark og myr blom finmarchia langs nedre del av elveløp i NØ-Troms og Finnmark. Fjellnøkleblom Primula scandinavica NT AL, AT, # Bakker og enger på kalkrik grunn i fjellet. Endemisk B? skandinavisk art. I Norge finnes den fra Rogalands- heiene til midtre Troms. Arten har europeisk tyngde- punkt i Norge. Lappsoleie Coptidium lapponi- NT/LC AL, AR Våt mosegrodd mark og myrer. Har i Norge en snever, cum (Ranunculus nordøstlig utbredelse begrenset til indre deler av Tr lapponicus i res. 6- Nordreisa (ikke sett siden 1936) og Fi Kautokeino, 1998) Karasjok og Sør-Varanger. Utbredt på Svalbard langs Isfjorden, Bellsund og Kongsfjorden, og på Edgeøya. Hedlundrogn Sorbus teodorii (er AT, B Tørr, kalkrik mark og skogsbryn. hybriden er funnet fra [Fagerrogn] synonymisert under Oslofjorden og langs sør- og vestkysten til Møre og S. meinichii, Romsdal. Fagerrogn har om lag samme utbredelse. I fagerrogn, eller er en Norge blir forekomster av fagerrogn lagt til grunn i krysning mellom denne sammenheng. rogn og rognasal; S.aucaparia x hybrida) Myrsildre Saxifraga hirculus EN/LC AL, AT, Myr og fuktig mosegrunn. Fastlandsnorge ssp. hirculus: AR En isolert forekomst i Ro Hå, i nord har arten i dag kjente forekomster i Tr Nordreisa (1) og Fi Kautokeino (ca 7 forekomstgrupper) mens den er forsvunnet eller ihvertfall ikke gjenfunnet i Tr Tromsø og Målselv og Fi Alta, Karasjok, Nesseby og Sør-Varanger. Utbredt over hele Svalbard, samt på Bjørnøya (ssp. compacta). Oslosildre Saxifraga osloensis NT B Begrenset utbredelse i SØ-Norge fra Øf Moss nord til Ak Oslo og Bu Modum, og med to nyoppdagete forekomster i He Kongsvinger og Eidskog. Den er knyttet til baserike berg og tørrbakker, med en meget sterk konsentrasjon til aksen Oslo - Bærum - Asker. Endemisk for Norge og Sverige. Kalkfiol Viola rupestris ssp. AL, AT Kalkberg, kalkrabber og kalkrasmarker, både i lavlandet relicta og fjellet. Spredt fra Nordland (Meløy og Bodø) til Finnmark. Ellers bare kjent fra Nord-Sverige og Nord- Finland. Moser Oremose Bryhnia novae- AT, B På steiner, jord og trestammer i fuktige og skyggefulle angliae habitat, i skoger ved bekker. Sør-Østlandet, Sørlandet og Vestlandet opp til Møre og Romsdal. Svartorskog i Sverige. Grønsko Buxbaumia viridis VU AT, B På råtten ved eller blottlagt mark i lavlandet, helst i granskog. Sør-Norge. Storskortemose Cynodontium AL, AT, På skyggefulle kalkfattige berg og blokker, ofte i suecicum B barskog. Spredt gjennom landet fra Agder til Finnmark. Stammesigd Dicranum viride VU AT, B Vokser på stammer av lauvtre, særlig lind og lavlands- bjørk. Sjeldnere på råtnende trestammer og på nærings- fattige blokker i lauvskog. Kjent fra 6-7 lokaliteter på Østlandet og tre funn på Vestlandet. Buttklokkemose Encalypta mutica AL, AT, På kalkrik jord og steinmjøl, ofte under bergvegger. AR Kjent fra ca. 15 lokaliteter fra Hordaland til Finnmark. Skal være funnet på Svalbard. Sigdfauskmose Herzogiella turfacea VU AT, B På stubber, læger og røtter i skyggefull fuktig skog. Finnes på Østlandet og Trøndelag. Fåtallig i Nord- Norge. Huldrebekke- Hygrohypnum AT, B På overrislete steiner og sand-jord i eller langs bekker. mose montanum Kjent fra Akershus, Buskerud, Aust-Agder og Sogn og Fjordane. Arten har europeisk tyngdepunkt i Norge. Stakesvanemose Meesia longiseta VU AL, AT, Minerogen myr og sump. Ved bredden av sjøer og tjern. AR, B Vanligst i lavlandet. Har funn i 19 standardruter fra Akershus i sør til Finnmark i nord. Det er gjort bare to nye funn av arten etter år 1900. Skal være funnet på Svalbard.

44 Lapphøstmose Orthothecium EN AL, AR, På fuktige kalkrike bervegger i skyggefulle kløfter og lapponicum AT lignende. Arten er kjent bare fra nordlige Fennokandia inklusive Svalbard, og med ca. 10 lokaliteter i Nord- Sverige, en i Nordvest-Finland, en på Svalbard (Liefde- fjorden), og tre kjente lokaliteter fra Troms/Finnmark. Minst en av de to kjente lokalitetene i Stilladalen, Finnmark er berørt av Alta-utbyggingen, muligens begge, og artens forekomst her er nå usikker. Sporebustehette Orthotrichum rogeri AT, B Fleste tilfeller funnet på ask, men også på apal, (AL?) balsampoppel, lind og svarthyll. Kjent fra tretti lokaliteter fra Vestfold til Møre og Romsdal. Størst utbredelse i Europa på Norges vestkyst. Ròtetvibladmose Scapania massalongi EN AL På råtten ved nær elver eller fosser. Noen få kjente (nå S. carinthiaca) forekomster i ST, Oppdal. Mollusker Smal knøttsnegl Vertigo angustior NT AT, B Lever hos oss dels i kalkrike myrer og fuktenger eller åpne sumpskoger, dels i relativt tørre og åpne til halvåpne edellauvskogsskråninger på rasmark og på kalkpåvirkede tørrbakker. I Norge er den funnet på 9-10 lokaliteter i Sørøstlige deler av Norge, samt en lokalitet i Sogn og Fjordane. Kalk- Vertigo genesii NT AL, AT I Norge knyttet til åpne kalkrike myrer med kilder, også kildeknøttsnegl i fjellet. Funnet på 30 lokaliteter i midtre og nordlige deler av Norge. Rik- Vertigo geyeri VU AL, B I Norge først og fremst i kalkrike områder på Østlandet myrknøttsnegl (9 lok.), samt ett funn i Finnmark. Arten er sterkt knyttet til åpne, kalkrike myrer, fuktenger, kilder og sig. Elvemusling Margaritifera VU AT, AL, Vassdrag i hele Norge. Tyngdepunkt på Østlandet og margaritifera B, AR? Midt-Norge. Minst vanlig i Troms og Finnmark, samt forsvunnet mange steder på Sørlandet. Insekter Stor torvlibelle Leucorrhinia VU AT, B Sør- og Østlandet (ØF,AK,HE,AA). Habitatet er middels pectoralis næringsrike, dystrofe tjern i lavlandet Sinoberbille Cucujus cinnaberi- VU AT, B Gammel lauvskog, særlig ospeskog. Arten er i nyere til nus funnet i gamle ospebestand i AK, Oslomarka, Løren- skog, TE, Drangedal, AA, Froland, den er også observert i Vestfold, totalt ca. 7 lokaliteter. Kjempevannkalv Dytiscus latissimus B Vår største vannkalv. Sjelden. Foretrekker noe større vann enn de andre Dytiscus-artene. I Norge i indre deler av Sør-Østlandet. Vannkalv-art Graphoderus VU B Finnes kun på Østlandet (kjent fra to lokaliter henvolds- bilineatus vis ØF, Aremark, Gjølsjø og HE, Frysjøen ). Eremitten Osmoderma eremita RE Gammel edellauvskog. Sør-Østlandet. Utgått (=O.coriaceum?) Hettebille-art Stephanopachys EN B Knyttet til brannfelt. I dag kun kjent i et nyere funn fra linearis Pasvik, men er trolig noe oversett. Var tidligere kjent også fra Ak og HE Hettebille-art Stephanopachys EN AL, B Knyttet til brannfelt. Arten er ikke tatt i Norge i nyere substriatus tid. Den har gått sterkt tilbake i Sverige, men vi antar at vi fortsatt kan ha små bestander i Norge. Polarblåvinge Agriades glandon AL, AR På skiferholdig skredmark i Nord-Norge aquilo Dvergperlemor- Clossiana improba NT AL Lever på lave vierarter. Biotoper er vestvendte, vinge (=Boloria improba) skrånenede partier i fjellet over tregrensen, der verts- plantene danner matter på grusen. I Norge er arten kjent fra fire lokaliteter i indre Troms. Polarringvinge Erebia (medusa) AL Utbredt i Finnmark der den finnes på gressbevokste polaris - behandles i enger og bakker i lavlandet. Norge som egen art Kommasmyger Hesperia comma AL Underarten finnes i fjellet og i Troms og Finnmark. catena Engvegetasjon i fjellet. I Nord også langs blomsterrike bekkedrag og i lysninger i bjørkeskog. Fisker Elveniøye Lampetra fluviatilis AT, B # Brakkvann og elvemunninger. Vandrer om sommeren opp i elver og bekker. Langs kysten fra svenskegrensa nord til Bergen og elvene innenfor.

45 Bekkeniøye Lampetra planeri AT, B # Lever hele livet i bekker og øvre deler av elver. Ikke over barskogsregionen. Vassdrag fra svenskegrensa nord til Hardanger. Havniøye Petromyzon marinus AL, AR, # Gyter i elver vår/sommer. Spredt langs hele norske- AT, B kysten og elvene innenfor. Laks Salmo salar AL, AR, # Gjelder kun ferskvann. Vassdrag over hele Norge. AT, B Bestander kan være truet. De ikke-anadrome bestandene av Bleke og Namsblank regnes som kritisk truet (CR). Asp Aspius aspius VU B # I elver med moderat strøm og i store innsjøer. Nedre deler av i Glommavassdraget, begrenset til Øyeren opp til Bingsfossen samt nedre del av Leirelva og Nitelva. Maisild Alosa alosa # Sporadisk forekomst i Norge. Ikke relevant her. Stamsild Alosa fallax # Sporadisk forekomst i Norge. Ikke relevant her. Hvitfinnet Cottus gobio NT AL, B # Vann og vassdrag. I Norge: Store Le-vassdraget steinulke (grensevassdrag med Sverige) og nedre deler av Haldenvassdraget. På norsk side av Store Le-vassdraget ble den påvist i innsjøen Store Le i 1968 (14.9 km2), der den tidligere var funnet på svensk side. Det kan også være hvitfinnet steinulke i tre mindre innsjøer nord for Store Le. Haldenvassdraget har hvitfinnet steinulke kun i Femsjøen (10,6 km2) helt nederst. Hvitfinnet steinulke er nylig innført til Tanavassdraget i Finnmark, der den ble først påvist i sidevassdraget Utsjoki på finsk side av vassdraget i 1979. Amfibier Storsalamander Triturus cristatus VU # Stillestående vann i sjøer og dammer med rik plantevekst, fortrinnsvis fisketomme. Østlandet, og spredt langs kysten til Trondheimsfjorden. Livskraftige bestander spesielt rundt Oslofjorden, i Ytre Hardanger og Midt-Norge. Fugler Islom Gavia immer AL, AR, Overvintrer på norskekysten, fortrinnsvis Nord-Norge, AT Trøndelag og Vestlandet. Overvintringsbestanden er estimert til 1000-2000 ind. Sporadisk hekkefugl på Svalbard og Bjørnøya og hekkebestand vurderes ikke relevant her. Gulnebblom Gavia adamsii AL, AR, Som islom, men i mindre antall. Ingen hekkefunn. AT Overvintringsbestanden er estimert til ca. 1000 ind. Storlom Gavia arctica VU AL, AR, Normalt ved store, vegetasjonsfattige vann, men kan AT, B også hekke ved små sjøer. Hekker spredt over hele landet. Stabil i nord, men bestandsnedgang på Vest- landet. Norsk bestand 5000-10000 par. Smålom Gavia stellata AL, AR, Hekker gjerne ute ved kysten på øyer og holmer med AT, B ferskvann, i innlandet små tjern og damansamlinger på større myrer eller vannmettet skog. Hekker spredt over det meste av landet, men vanligst mot nord. Norsk bestand 2000-5000 par. Vanlig hekkefugl også på Svalbard (500-1000 par). Overvintrer langs norske- kysten (2000-5000 ind.). Horndykker Podiceps auritus EN AL, AT, Små vann eller deler av vann med rik, ikke for høg B vegetasjon. Spredt på indre deler av Østlandet, vanligst fra og med Trøndelag og nord til Finnmark. Norsk hekkebestand 1000-1500 par. Hovedbestanden finnes i nordlige Nordland og Troms. Overvintrer langs norskekysten med en anslått vinterbestand på 500-1000 ind. Største konsentrasjoner langs kysten av Vest-Agder- Rogaland og Møre-Trøndelag. Havsvale Hydrobates AR, AT # Hekker i kolonier på gresskledde øyer ytterst på kysten. pelagicus Unntaksvis på fastlandet der øyer mangler. Hoved- sakelig utbredt fra Trøndelag til Finnmark, samt på Nord-vestlandet. Norsk bestand 1000-10000 par. Stormsvale Oceanodroma NT AR, AT # Hekker utelukkende i kolonier på oseaniske øyer med leucorrhoa avstand til fastlandet. Kjent fra Sklinna, Værøy og Røst, og Hornøya. Kun påvist hekkende på Røst. Norsk bestand 100-1000 par. Sangsvane Cygnus cygnus NT AL, AT, # Hekker hovedsakelig i tilknytning til mindre vann i B skoglandskapet eller kystnære områder i vierbeltet. Størst bestand i indre strøk av Finnmark, ellers spredt ned til Hedmark. Norsk bestand 200-400 par. Større overvintringsbestand med mange viktige lokaliteter i Sør-Norge (5000-8000 ind.).

46 Dverggås Anser erythropus CR AL Var tidligere en vanlig hekkefugl i fjelltraktene fra Nord- land til Finnmark. I dette området er det nå bare noen få par igjen. Norsk bestand 25-45 par. Noen få viktige rasteplasser i Finnmark. Hvitkinngås Branta leucopsis AR, AT Egen Svalbardpopulasjon som hovedsakelig hekker (B) langs vestkysten av Spitsbergen. Viktige vårrasteplasser på Helgelandskysten. Vinterbestanden ligger på 27.000 ind. (2005). Egen Oslofjordbestand som stammer fra utsettinger i nyere tid (70 par). Lappfiskand Mergus albellus EN AL, AT, Hullruger som hekker ved stilleflytende elver, vassdrag B og mindre vann. Kun øst i Finnmark (10-20 par). Overvintrer spredt langs norskekysten. Kongeørn Aquila chrysaetos NT AL, AT, Hovedsakelig knyttet til fjellområder og høyereliggende B, AR? skogsområder, med tyngdepunkt i Sør-Norge, Trøndelag og Nordland. Norsk bestand 800-1000 par. Sivhauk Circus aeruginosus VU AT, B Hekker i tilknytning til våtmarksområder i lavlandet med frodig vegetasjon. Påvist hekkende et fåtall ganger helt sør i Norge (bl.a. Lista). Norsk bestand 5-10 par. Myrhauk Circus cyaneus VU AL, AT, Hekker i vierbevokste myr- og heiområder i fjellet, samt B åpen fjellskog. Hovedsakelig i sentrale deler av Sør- Norge. Norsk bestand 50-250 par. Havørn Haliaeetus albicilla AL, AR, Hekker langs kysten fra Rogaland til og med Finnmark. AT, B Enkelte steder også innlandshekking i tilknytning til større vassdrag. Norge innehar hovedandel av verdens- bestanden. Norsk bestand 1600-1800 par. Vepsevåk Pernis apivorus EN AT, B Hekker i eldre bar-, blandings- og løvskog. Gjerne mosaikklandskap. Sørlige deler av Østlandet, samt Agder. Norsk bestand 500-1000 par. Fiskeørn Pandion haliaetus NT AL, AT, Hekker ved store skogsvann med trebevokste øyer og B holmer. Sørlandet, Østlandet, indre deler av Trøndelag og Finnmark. Norsk bestand 150-200 par. Dvergfalk Falco columbarius AL, AR, # Vår mest utbredte rovfugl. Hekkeområdet strekker seg AT, B fra kyst til høgfjell. Krever åpne jaktområder og er derved ikke vanlig i sammenhengende barskogsområder på Østlandet. Norsk bestand 3000-8000 par. Vandrefalk Falco peregrinus NT AL, AR, Hekker i bratte fjellvegger, særlig i tilknytning til AT, B sjøfuglkolonier, våtmarker, innsjøer. Hekker spredt, primært i kystnære strøk, over hele landet. Norsk bestand 350-500 par. Jaktfalk Falco rusticolus NT AL, AR, Hekker hovedsakelig i fjellområder, men hekker også AT ved kysten i tilknytning til sjøfuglområder (Troms og Finnmark). Spredt over hele landet. Norsk bestand 500- 700 par. Jerpe Bonasa bonasia AL, AT, Tett granskoger med høy bonitet og rikt lauvinnslag. B Ofte våte søkk og sumpskoger. Hovedutbredelse på Østlandet og i Trøndelag. Norsk bestand 10000-40000 par. Orrfugl Tetrao tetrix AL, AT, Hovedsakelig barskog og barblandingsskog, men også B ren lauvskog opp mot fjellet og ute ved kysten. Hele Sør-Norge opp til Nord-Troms, samt øst i Finnmark. Norsk bestand 100000-200000 par. Storfugl Tetrao urogallus AL, AT, Knyttet til eldre barblandingsskog med stort innslag av B furu. Vanlig i hele Sør-Norge, mer spredt og lokalt forekommende i Nord-Norge. Norsk bestand 50000- 100000 par. Åkerrikse Crex crex CR AT, B Frodig kulturmark, samt fuktige enger og starrmarker (AL?) ved sjø og ferskvann. På Østlandet og i kystnære strøk til Nordland. Norsk bestand 20-40 par. Myrrikse Porzana porzana EN AT, B Næringsrike myrer, sumper og småtjern, fortrinnsvis ved ferskvann. Usikker og ustabil status i Norge med hekking i Øst-Norge, Agder-Rogaland, Nord-Vestlandet, Trøndelag og Nordland. Norsk bestand 30-100 par. Trane Grus grus AL, AT, Hekker hovedsakelig på myrer i skogstrakter på B Østlandet og i Trøndelag. Liten hekkebestand i Pasvik. I ekspansjon. Norsk bestand 500-750 par. Boltit Charadrius morinel- AL, AT, I Sør-Norge hekker den mest tallrikt i sentrale fjellstrøk lus B sør til Setesdalsheiene. I Trøndelag i østlige fjellstrøk. Noen fjellområder i Nordland, mens den i Troms og Finnmark også kan gå ned mot kysten. Norsk bestand 3000-15000 par.

47 Heilo Pluvialis apricaria LC/EN AL, AR, # Hekker i Sør-Norge hovedsakelig på fjellet, men også på AT, B lyngheier i Rogaland og langs kysten fra Møre og Nordover. Vanlig langs fjell og kyst i hele Nord-Norge og i Finnmark kan den hekke i åpninger i bjørkeskog. Norsk bestand 50000-100000 par. Hekker årlig på vestkysten av Spitsbergen med en liten bestand (1-10 par). Dobbeltbekkasin Gallinago media NT AL, AT, Preferanse til rikmyr og rik berggrunn med innslag av B vierkratt. Hekker fåtallig på fuktige steder i bjørke- og vierregionen i de sentrale og østlige deler av Sør-Norge og Trøndelag, samt Nordland. Norsk bestand 5000- 10000 par. Lappspove Limosa lapponica AL, AT Hekker på myrområder omkranset av åpen bjørkeskog. Hekker hos oss kun i Finnmark med størst antall på Finnmarksvidda. Rasteplasser på vår- og høsttrekk langs hele kysten. Norsk bestand 1000-3000 par. Brushane Philomachus pugnax DD AL, AR, Vanligst som hekkefugl i de nordlige deler av landet, AT, B men forekommer også relativt vanlig i fjellområdene i Sør-Norge, også noen mindre kystbestander. Hekke- habitat i fjellet foretrekkes starr- og grasmyrer i bjørkebeltet, i lavlandet myrer og strandenger. Bestands- nedgang av usikkert omfang de seneste årene. Norsk bestand 5000-10000 par. Grønnstilk Tringa glareola AL, AR, Utbredt i innlandet, særlig i bjørke- og vierregionen, AT, B også i barskog. Knyttet til myrområder, gjerne med spredte trær. Utbredt over hele landet, men vanligst på Østlandet, østre deler av Trøndelag og Finnmark. Norsk bestand 20000-40000 par. Avosett Recurvirostra Generelt knyttet til gruntvannsområder ved kysten og avosetta næringsrike grunne ferskvannslokaliteter. Kun funnet hos oss som sporadisk hekkefugl på Jæren. Vurderes ikke å være stabil nok til å være relevant her. Svømmesnipe Phalaropus lobatus LC/VU AL, AR, Hekker hos oss i fjellstrøkene fra Sør-Norge til AT, B Finnmark. I Nord-Norge også ved kysten. Viktigste habitat er småvann og myrdammer i fjellområdene. Norsk bestand 5000-15000 par. Liten hekkebestand på vestsiden av Spitsbergen og på Bjørnøya (10-100 par). Polarsvømme- Phalaropus fulicarius VU AR Hekker spredt over hele Svalbard, men i størst antall på snipe Spitsbergen. Anslått hekkebestand til 200-1000 par. På frodig tundramark i myrlendt terreng rundt små tjern. Makrellterne Sterna hirundo VU AL, AR, Utbredt langs hele kysten fra svenskegrensa til Øst-Finn- AT, B mark. Hekker flere steder ved ferskvann i innlandet. Størst antall i Sør-Norge. Klar bestandsnedgang i Sør- Norge, men trolig mer stabil bestand i Nord-Norge. Norsk bestand 4000-10000 par. Rødnebbterne Sterna paradisaea AL, AR, Hekker langs hele norskekysten, vanligst fra Nord- AT, B Rogaland til Finnmark. Hekker også i innlandet. Norsk bestand 20000-60000 par. Vanlig hekkefugl over hele Svalbard (10.000 par). Splitterne Sterna sandvicensis Knyttet til lave kyster med sand- eller rullesteins- strender, gjerne i tilknytning til utenforliggende øyer, holmer og skjær med lavtvoksende sparsom vegetasjon. Kun påvist hekking på Lista og Jæren. Oppfattes ikke som stabil hekkefugl hos oss og blir ikke aktuell i denne sammenheng. Dvergterne Sterna albifrons Hekkefunn på Store Sletter i Østfold. Siden 1992. Oppfattes ikke som stabil hekkefugl hos oss og blir ikke aktuell i denne sammenheng. Ismåke Pagophila eburnea EN AR Høyarktisk art som hekker i et fåtall mindre kolonier i bratte fjell nær kysten eller på nunataker inne i landet. Flest kolonier i de østre deler av Svalbard (200-750 par). Perleugle Aegolius funereus AL, AT, Hekker i barskog, unntaksvis i bjørkebeltet, over det B meste av landet, men fåtallig på Vestlandet og Finnmark. Norsk bestand 2000-10000 par. Jordugle Asio flammeus AL, AT, Hekker over store deler av landet med unntak av de B sørøstligste delene av landet og Hordaland. Tradisjonelt habitat hos oss er relativt rike myrer i høyereliggende barskog, i bjørkebeltet og i nedre deler av vierbeltet, samt heier langs kysten. Synes å ha et tyngdepunkt i Sør-Norges sentrale fjellstrøk fra Valdres via Dovrefjell til Sylane. Norsk bestand 1000-10000 par.

48 Hubro Bubo bubo EN AL, AT, Forekommer spredt over hele landet, i kulturlandskap og B skogtrakter fra skjærgården opp til skoggrensen, fra Agder til Troms. Mest tallrik i kyststrøk fra Vest-Agder til Nordland. Bestanden i innlandet på Østlandet ser ut til å ha vært i svak vekst, mens det er meldinger om betydelig bestandsnedgang langs deler av kysten og i innlandet i Midt-Norge og Nord-Norge. Norsk bestand ca. 1000 par. Spurveugle Glaucidium AL, AT, Hovedutbredelse på Østlandet og nordover til og med passerinum B Nord-Trøndelag. Hekker fra kysten og opp til barskogs- grensa. Spredte funn i Nord-Norge. Tetteste forekomster funnet i barblandingsskoger med høy andel osp og andre løvtrær, gjerne med en mosaikk med kulturlandskap. Norsk bestand 2000-6000 par. Snøugle Nyctea (Bubo) VU AL, AR Opptrer nomadisk og er funnet hekkende på høyfjells- scandiaca viddene fra Sør-Norge til Troms og Finnmark. I dag mest regelmessig i de nordligste fylkene. Norsk bestand 0-10 par. Slagugle Strix uralensis VU B (AL?) Foretrekker barskog og frodige sump- og myrskoger i mosaikk av store myrer. Hedmark, i grensetraktene mot Sverige. Norsk bestand 1-12 par. Lappugle Strix nebulosa VU AL, B Gammel storvokst skog, vekslende med åpne myrer eller åpne felt. Regelmessig kun i Pasvik, enkeltfunn i indre Troms og Hedmark. Arten er naturlig sterkt fluktuerende og hos oss fåtallig. Norsk bestand 0-10 par. Haukugle Surnia ulula AL, AT, Hekker i bjørkebeltet og høyereliggende barskog over B hele landet, vanligst i Nord-Norge og mest fåtallig på Vestlandet. Norsk bestand 1000-10000 par. Nattravn Caprimulgus VU AT, B Knyttet til tørre åpne landskap, oftest småkupert europaeus skoglandskap med knauser og koller bevokst med skrinn, åpen krattfuruskog. Hovedsakelig utbredt fra ytre deler av Telemark, rundt Oslofjorden til og med Østfold. Spredt i indre deler av Østlandet og langs kysten til Rogaland. Norsk bestand 140-400 par. Isfugl Alcedo atthis Foretrekker stillestående eller sakteflytende vann med rik tilgang på fisk og utsiktsplasser langs vassdraget. Ustabil og sporadisk hekkefugl med funn fra Sørøst- Norge. Vurderes ikke å være stabil nok til å være relevant her. Hvitryggspett Dendrocopos NT AL, AT, Foretrekker sørvendte, bratte løvskogs- eller blandings- leucotos B skogslier, gjerne med innslag av gammel bjørk, or og osp. Vanligst på Sør- og Vestlandet. Fåtallig på Østlandet og fra Møre til Trøndelag. Norsk bestand 1700-1800 par. Svartspett Dryocopus martius AL, AT, Hovedutbredelse på Østlandet og sørover til Lindesnes. B Spredt forekomst i Midt-Norge. Holder til i bar- og blandingsskog og er avhengig av en viss tetthet av døende og døde trær eller stubber. Norsk bestand 2000- 4000 par. Tretåspett Picoides tridactylus NT AL, AT, Hekker relativt fåtallig østafjells i Sør-Norge. Fra B Trøndelag og nordover forholdsvis vanlig. Utpreget barskogsfugl som prefererer gammel granskog med tørre trær. I høyereliggende områder og i Nord-Norge regelmessig i furuskoger samt i blandingsskog av furu og bjørk. Norsk bestand 3000-6000 par. Gråspett Picus canus NT AL, AT, Løv- og furuskog opp mot tregrensa, gjerne litt åpen B skog. Tyngdepunktet er langs vest-kysten til og med Trøndelag. Særlig i kystfuruskogene. Norsk bestand 2000-4000 par. Trelerke Lullula arborea AT, B Foretrekker karrig impedementmark, tørre glisne furuskoger og skogtrakter med en viss jordbruksdrift og beitepreg. Hekker bare i områdene rundt Oslofjorden, flest funn i Østfold. Norsk bestand 50-200 par. Tornskate Lanius collurio VU AL, AT, I Norge er utbredelsen begrenset til Østlandet, Agder- B fylkene og Rogaland. Opprinnelig knyttet til urte- og buskrike kulturlandskap som beiteenger og havnehager. Nå hekker den også på hogstflater og plantefelt i barskog. Norsk bestand 1000-5000 par. Blåstrupe Luscinia svecica AL, AT, Typisk i fjellbjørkeskogslier og vierkjerr langs lavalpine B våtmarker. Også i skogvegetasjon med lyngvegetasjon så vel som fuktige utforminger. Nordpå ikke uvanlig i vierkjerr ute ved kysten. Norsk bestand 500000-1 mill. par.

49 Hauksanger Sylvia nisoria CR AT, B Foretrekker tettvokste nype-, slåpe- og einerbusker i rene buskmarker med kystnær beliggenhet. Ytterst i Oslofjorden og ned til Jomfruland. Norsk bestand 10-20 par. Dvergflue- Ficedula parva Primært knyttet til gammel, tett skog på fuktig mark, snapper men også i tørr bøkeskog. To hekkefunn i Norge på hhv. Jeløya i ØF og i Finnskogen i HE. Vurderes ikke å være stabil nok til å være relevant her. Hortulan Emberiza hortulana CR B Tradisjonelt knyttet til kulturmark med store åpne, tørre soleksponerte flater påvirket av husdyrbeiting. Bruker også brannflater. I dag kun spredt på Østlandet. Norsk bestand ca. 100 par. Pattedyr Bredøreflagger- Barbastellus DD B Det er uvisst om arten finnes i Norge i dag. Kun fire mus barbastellus sikre funn foreligger, alle av enkeltindivider. Funnene skriver seg fra perioden 1896-1949 og er gjort i området fra Oslo til Drammen. Bever Castor fiber AL, AT, # I skoglandskapet i tilknytning til vassdrag. Tyngde- B punktet av den norske bestanden finnes i Agder og Sørøst-Norge. Lokalt på Sørvestlandet, i Midt-Norge og Nordland. Bestanden i Norge antas å være minst 50 000 dyr Fjellrev Alopex lagopus CR/LC AL, AR # Forekommer fåtallig i fjellområdene i Nord-Norge og Nord-Trøndelag (ca. 50 dyr). Små forekomster med usikker status i Sør-Norge. Vanlig på Svalbard, mest tallrik i tilknytning til fuglekolonier og større reinsdyr- bestander. Ulv Canis lupus CR AL, B # På Østlandet i skogstraktene mot Svenskegrensen. Det ble registrert totalt 22-24 ulv i Norge samt 24-26 ulv med tilhold i både Norge og Sverige vinteren 2004-05. Brunbjørn Ursus arctos EN AL, AT, # Utbredelse i dag som følger høyereliggende skogsom- B råder langs riksgrensa fra Hedmark til Nordland, samt indre Troms og Finnmark. I perioden 1998-2002 ble antallet voksne binner i Norge beregnet til å være 6-12, fordelt på fem adskilte områder, med høyeste antall (2,6-4,2) i Pasvik Isbjørn Ursus maritimus VU AR Vanlig over hele Svalbard. Følger iskanten og er vanligst i nordlige og østlige strøk. Bestandsstørrelsen til isbjørn ved Svalbard ble beregnet til ca. 3000 (2299-4116) individer i 2004. Jerv Gulo gulo EN AL, AT, # Knyttet til høgfjell og fjellskog. Er i dag utbredt langs B grensetraktene fra Sør-Trøndelag til Finnmark, med et tyngdepunkt i Troms. Sørligste faste reproduksjon i Dovre-Rondane. Bestanden av jerv ble anslått til minimum 330 voksne individer i gjennomsnitt i perioden 2003-2005 Oter Lutra lutra VU AL, AR, Lever både i tilknytning til ferskvann, brakkvann og AT, B saltvann. Vanligst i kyststrøkene fra Trondheimsfjorden og nordover. Mer spredt på vestlandet og indre strøk av Sør-Norge. Gaupe Felis (Lynx) lynx VU AL, AT, # Fåtallig i barskogstraktene i Sør-Norge (sør og øst). B Vanligere i Trøndelag, Nordland, Troms og deler av Finnmark. Den norske gaupebestanden er totalt i overkant av 300 dyr. Hvalross Odobenus rosmarus VU AR Spredt på Svalbard. Sommers tid vanligst nord for Spitsbergen og Nordaustlandet, ved Kvitøya og syd for Edgeøya. Trekker ut om vinteren. Nyeste bestands- estimat på minst 2000 individer er fra begynnelsen av 1990-tallet og inkluderer Franz Josefs Land i Russland Havert Halichoerus grypus NT AL, AR, # Kystsel som lever ytterst på kysten. Utbredt fra AT Trøndelag og nordover, samt en forekomst i Rogaland. Bestandstellinger 1994-1998 og 2001-2003 indikerer en økning i minimumsestimat fra 4400 til 5000 individer. Steinkobbe Phoca vitulina VU/VU AL, AR, # Vanlig langs hele kysten, går inn i fjordene og kan AT, B påtreffes også oppe i elvene. Tellinger 1994-1998 og 2003-2005 indikerer en nedgang i minimumsestimat fra 7700 til 5800 individer. En liten bestand har også etablert seg på Svalbard ved Prins Karls Forland. Denne er på mindre enn 1000 dyr, tilsynelatende stabil og isolert av lange geografiske avstander, og verdens nordligste bestand.

50 Tumler Tursiops truncatus # Sjelden forekommende i norske farvann. Hovedsakelig utenfor Vestlandet og Skagerrakkysten. Ikke stabile forekomster og ikke relevant i denne sammenheng. Nise Phocaena phocaena AL, AR, # Forekommer så vel i fjorder som langt til havs langs AT, B hele norskekysten nord til Bjørnøya og Svalbard. Tallrik. Bestandsestimat 94 000 i norske farvann.

* De 4 regionene som er gyldige for Norge er: AL-Alpint, AR-Arktisk, AT-Atlantisk og B-Boreal.

51

Fokuset her er på tareskoger og undervanns og undervanns her er på tareskoger Fokuset vår del vil For gasslekkasjer. klippestrukturer dannet ved å være det mest relevante Større tareskogforekomster de største melde inn. Langs hele norskekysten, utenfor Midt-Norge. forekomstene under denne i ulike beskrevet undervannssamfunn Ulike i Europa. Bør vurdere om denne inngår havområder i Natura 2000 og undervannsskjær Rev helhetsbetegnelsen hos oss, rapportering. Mange kjente korallforekomster ved noen også vernet. som egen fokusert spesielt hos oss. Inngår ikke Ikke på bløte i alge- og invertebratsamfunn Utgangspunkt kunne Vil Se også type 14. sedimenter i tidevannssonen. Andre mer direkte inngå i flere Natura 2000-enheter. Sublitorale sandbanker bør brukes da denne er klarere bør brukes Sublitorale sandbanker av kan omfattes norskekysten definert. Store deler av naturtypene kan inngå som denne. Natura 2000´s denne. prioritert naturtype i biologisk mangfold-sammenheng. Se også type 12.7. I Natura 2000 er disse slått sammen til (8330). Havgrotter relaterte naturtyper blir prioritert foran denne. stilling til substrat? Hos oss blir det utformingene med (I1102) som er (I1101) og Dvergålegras ålegras Vanlig aktuelle. utforming etter Fremstad (1997), som er en truet Kommentar de norske en generell type hos oss, men noen av Ikke Denne synes å være uklart definert opp mot type 11.22. tar der en ikke til bruk på bl.a. ålegrassamfunn Tolkes samfunn som ofte vil inngå i videre definerte Spesifikke Laguner og Store grunne bukter eks. Estuarier, naturtyper, og andre i Natura 2000. Inngår Ålegrasenger og viker hos oss gjennom utformingen Havgras/ undervannsenger (I1103). Mer spesifikt tilsvarer tjønnaksundervannseng U2h - Nål-/dvergsivaks- dette vegetasjonsutformingen i Norge. vegetasjonstype Natura 2000 type Inngår bl.a. i Sublitorale sandbanker Inngår i Litorale og sandflater, mudder- m.fl.? - Inngår delvis i Rev og Inngår delvis i Rev undervannsskjær og Inngår delvis i Rev undervannsskjær Inngår i Havgrotter Inngår eller overlapper Litorale med Estuarier, og sandflater, mudder- Store, grunne Laguner, og viker. bukter Natura 2000 kode (1110) (1170, 1180) (1170) (8330) (1160, 1140, 1150, 1130) (1140) - AL, AR, AL, B AT, Biogeo- grafisk region AL? B AT, AL, AL? AL, AR, AL, B AT, B, AT, AT AR, AL, B AT, B, AT, -

forekomster, Større forekomster, kamskjellforekomster, Skjellsandforekomster? Tilsvarende norske norske Tilsvarende Ålegrasenger og andre Ålegrasenger undervannsenger naturtyper * og andre Ålegrasenger Østers undervannsenger, Større tareskog- forekomster og Korallforekomster Løstliggende kalkalger - i Bløtbunnsområder strandsonen, Brakkvannsdelta og andre Ålegrasenger undervannsenger - - Engelsk navn Sublittoral rocky Sublittoral rocky seabeds and kelp Sublittoral organo com cave Sublittoral Sea-grass meadows Marine spike-rush Sublittoral soft seabeds forest genic concretions munities Soft sediment littoral communities beds - Norsk navn Sublitorale organo Marine sivaks- Sublitorale bløt- bunner Sublitorale og steinbunner tareskoger Sublitorale grotte- samfunn Litorale samfunn på bløte sedimenter Sjøgress-enger samfunn gene hardbunner Kystnære og halofyttiske samfunn og halofyttiske Kystnære Kode 11.22 11.24 11.25 11.26 11.27 11.3 11.42 Naturtyper som omfattes av Emerald Network (res.4-1996) i Norge 2 - Naturtyper Emerald Network som omfattes av Vedlegg

52 Drøftet under 11.26. Havgrotter finnes i Norge, men er finnes i Norge, Drøftet under 11.26. Havgrotter spesifikk naturtype. Utformingen prioritert som egen ikke Direkte her. Brenningshule (B0502) kan antagelig brukes (8330) i Natura 2000. med Havgrotter korrelasjon og mellom denne og litorale mudder- Direkte korrelasjon i definisjonen er Viktig sandflater (1140) i Natura 2000. karplanter. av fraværet U3- Salin og brakk forstrand/panne U4- Nedre midtre salteng. Saltenger med saltbendel, taresaltgras og gåsemure. Se Fremstad (1997) U5c- Rødsvingel-fjærekoll- over. Øvre salteng og U6- Grusstrand tiriltunge-utforming av brakk grus/sand-forstrand. detaljert inndelt enn Natura 2000. Her er det 2000 Emerald opererer med en som har detaljert sanddyner. tilnærmingen. med den norske habitattype som korrelerer 2000. Egen utforming hos oss under “Sanddyner”: Dynetrau (G0303). steinstrender i Natura 2000. Inngår Sand- og grusstrender hos oss. oss. I hovedsak god korrelasjon mellom hhv. Emerald, Natura mellom hhv. god korrelasjon I hovedsak i den Brakkvannsdeltaene naturtyper. 2000 og norske mer terrestrisk innbefatte kan i tillegg kartleggingen norske kantvegetasjon. for oss da større arealer med som mindre relevant Vurderes hos oss. Mer forekommer ikke saltsmåarve-samfunn egne i Østersjøen. vanlig arter som fjæresaltgras, Saltgrasenger med dominans av strandkryp og strandkjempe. strandstjerne, salturter, godt Habitattypen Strandenger i Natura 2000 korrelerer Strandeng og strandsump. Fremstad (1997) med vår egen arter som fjære- med karakteristiske Brakkvannsenger Fremstad (1997) U5- Øvre Se over. og fjærekoll. sivaks salteng og U7- Brakkvannseng. der Emerald er mer habitattyper, de foregående Motsatt av mellom Emerald og Natura Her er det god korrelasjon i Emerald da denne innebefatter navnsetting Begrensende utforminger også med andre arter enn strandkål. ulike på direkte med habitattypen Flerårig vegetasjon Korrelerer med Laguner i Natura 2000, og Poller hos God korrelasjon som ikke Kartlegges ferskvannstyper. våre vanligste Av type hos oss. egen (estuarier) sandstrender med salturt og andre ettårige arter Inngår i Strandenger Inngår i Strandenger Inngår i Strandenger dynetrau Dynetrau steinstrender Laguner Inngår i Oligotrofe sjøer med tjønngrasvegetasjon Overlapper med Overlapper Havgrotter Elvemunninger og Litorale mudder- sandflater og Inngår i Leir- Fordyner, Innbefatter Grå dyner, Hvite dyner, dyner med Utvaskede krekling og Sandvier- på Flerårig vegetasjon 8330 1130 1140 (1310) (1330) (1330) (1330) 2110, 2120, 2130, 2140, 2170 2190 1220 1150 (3110) AT AL, AR, AL, B AT, AR, AL, B AT, AR, AL, B AT, AR, AL, B AT, AR, AL, B AT, AR, AL, AT AR, AL, AT AR, AL, B AT, AR, AL, B AT, AR, AL, B AT, Kan inngå i Grotte/gruve i Bløtbunnsområder Brakkvannsdelta strandsonen Kan inngå i Strandeng og strandsump Inngår i Strandeng og strandsump Inngår i Strandeng og strandsump Inngår i Strandeng og strandsump Sanddyner Utforming under Kan også gå Sanddyner. myr, inn i Fuktenger, ferskvann/våtmark Sand- og grusstrand Poller kan inngå Mudderbanker denne som del av - - Sea-caves Mud flats and sand flats Sea-pearlwort Lime-deficient Atlantic lower Atlantic lower Estuaries communities schorre communities Atlantic upper schorre communities Atlantic brackish saltmarsh communi ties Dunes Humid dune-slacks Sea kale communi ties Coastal lagoons oligotrophic waterbodies - - Havgrotter og Mudder- sandflater Saltsmåarvesamfunn lavere- Atlantiske høyere- Atlantiske saltenger Atlantiske Oligotrofe vann Estuarier liggende saltpanne samfunn liggende saltpanne samfunn Sanddyner Dynetrau Strandkålsamfunn Laguner 12.7 13.2 14 15.13 15.32 15.33 15.34 16.2 16.3 17.3 21 22.11

53 -

Direkte korrelert med Natura 2000. Inngår som fuktig Direkte korrelert hos oss. utforming (D0703) under Kystlynghei og finnes hos oss både i er vanlige Finnskjegg-enger mot Natura 2000, og i fjellet. Noe avvikende kystområder utform Relevante som har en mer spesifikk betegnelse. inger i våre naturtyper er Fuktig fattigeng (D0101 og inger i våre naturtyper er Fuktig fattigeng (D0105 og D0405) D0401) og Finnskjegg-/sauesvingeleng Slåttemark og Naturbeitemark. under hhv. oss. for oss. direkte inn. Fremstad (1997). Spesifikke vegetasjonssamfunn av vannplanter. Natura vannplanter. av vegetasjonssamfunn Spesifikke med slik vegetasjon 2000 fokuserer på hele vannsystemet samfunn slike og inndeler etter dette. Hos oss er ikke i Natura 2000. Hos oss vil denne direkte beskrevet Ikke med Mudderbanker utgjøre en rik utforming (E0202) av og vasskryp spesielle pusleplanter som evjebrodd, evjeblom-arter. Spesielle samfunn med svært sjeldne og trua arter av for relevant Antageligvis ikke pusleplanter i våtmarker. blærerotsam-funn som har referer til egne Beskrivelsene i Øst-Europa. Neppe særlig relevant sin hovedutbredelse med Natura 2000 og vår naturtype korrelere i hovedsak Vil da særlig utformingen Kransalgesjø (E0701). Kalksjøer, i Natura 2000, men vil overlappe direkte beskrevet Ikke med i Fennoskandia (3210) og særlig Elver med Elver (3230), sannsynligvis også Urterik kant- klåvedkratt med pil/ i fjellet (3220) og Elver elver ved vegetasjon vierkratt (3240). Hos oss passer naturtypen Større elveører med Natura 2000. Inngår som tørre Direkte korrelert hos oss. utforminger (D0701 og D0702) under Kystlynghei med Natura 2000. Bedre korre- direkte korrelasjon Ikke Slåttemark (D0112) og lasjon med utforminger under hhv. G12 hos Tilsvarer Naturbeitemark (D0412) hos oss. hos (Fremstad: G1 og G2). Kartlegges type i Norge Vanlig der under utformingene naturbeitemarker som hevdede (D0401) og Blåtopp-eng (D0402). Mer Fuktig fattigeng spesifikk i Natura 2000. uvanlige og inngår i flere naturtyper ferskvann. uvanlige Inngår i Oligotrofe sjøer med tjønngrasvegetasjon og Oligotrofe-mesotrofe sjøer med tjønngras- og på brasmegrasvegetasjon strender - - Kan inngå i Eutrofe sjøer oligomesotrofe sjøer med kransalger - Tørrheier vil kunne inngå Blåtopp-enger på baserik, humusrik eller leir/siltholdig grunn Inngår i Kalkrike, Inngår i Kalkrike, av dekkes Norge fuktheier Nordatlantiske med klokkelyng Artsrike Inngår i på finnskjeggmarker grunn basefattig Nordboreale flomenger (3110, 3130) - - (3150) (3140) - 4010 4030 (6230) (6450) (6410) AL, AR, AL, B AT, AL, AR?, AL, B AT, B AT, B AT, AT AT AR, AL, B? AT, AR?, AL, B AT, AR?, AL, B AT, - Stor elveør Kan inngå i Delta- bukter Evjer, områder, Kroksjøer, og viker, flomdammer og meandrerende elveparti kulturlandskaps- og Rike kan Mudderbanker sjøer. inngå? Mudderbanker ? ? Inngår i Kalksjøer Kystlynghei Kystlynghei Kan inngå i Slåttemark og Naturbeitemark Kan inngå i Slåttemark og Naturbeitemark Kan inngå i Naturbeite mark - River gravel banks gravel River Mat-grass swards Dwarf spike-rush spike-rush Dwarf ground dwarf Wet colonies Bladderwort Chandalier algae carpets submerged Euro-Siberian perennial amphibi ous communities communities herb communities European wet heaths European dry heaths Eutrophic humid grasslands Oligotrophic humid grasslands Samfunn av flerårige Samfunn av vannplanter Dvergsivaks- med Våtmarker Undersjøiske Elveører fuktheier Europeiske tørrheier Europeiske Finnskjegg-eng Næringsrike Næringsfattige samfunn pusleplanter Blærerotsamfunn kiselalgetepper fuktenger fuktenger Busk- og gressmarker 22.31 22.321 22.3233 22.414 22.44 24.2 31.1 31.2 35.11 37.2 37.3

54

Direkte korrelasjon med Natura 2000. Inngår som Direkte korrelasjon (F0105) under Rik edellauv- Alm-lindeskog utformingen D4 i Fremstad (1997). veg.typen Tilsvarer hos oss. skog Gammel fattig edellauvskog. Gammel fattig Delt inn i to typer Natura 2000. Disse typene inngår utforminger i naturtypene Gammel fattig hos oss som egne (F0202) og Rik edellauvskog; Bøkeskog edellauvskog; og sørlig (F0102). Svært begrenset Lågurt-bøkeskog utbredelse hos oss. (1997). gjelde gråor-heggeskoger oss vil dette i hovedsak For dvs utformingen langs vassdrag, til flommarker knyttet kan svartor-strandskog (F0501). I tillegg Flommarksskog inngå (utforming F0602 under Rikere langs vassdrag i helt kunne inngå i Flommarksskoger Vil sumpskog). Natura 2000. vegetasjon. med varmekjær Sørlige flommarksskoger varmekjære passer til våre varme Artsbildet beskrevet utbredelse og er som har svært begrenset kildeløvskoger, hos oss. Inngår som utforming en truet vegetasjonstype Flommarks- i inngå kunne helt Vil sumpskog. Rike i F0604 i Natura 2000. skoger I Natura 2000 er Eldre eikeskoger på sur sandgrunn ikke på sur sandgrunn ikke I Natura 2000 er Eldre eikeskoger i hos oss vokser eikeskoger Fattige definert til Norge. artsinventaret men mye av brattere lende på morenegrunn, er likt. I Emerald denne typen mer generell og omfatter (F0201) under naturtypen Eikeskog vår utforming av inn som Slik denne er definert i Emerald passer den ikke (E0403) utformingen Elveørkratt men tilsvarer skogtype, er mer jamført Grunnen til at denne ikke under Stor elveør. at en her i Natura 2000 , kan skyldes mot slik vegetasjon de beskrevne Av inn i avgrensingen. også tar med elva og en utformingene finnes en klåved-tindved-utforming Q3 i Fremstad kvitpil-skjørpil-utforming jf. også veg.typen både tresatt myr og fattige som omfatter skogtype Vid Vegetasjonstyper med bjørk, gran eller furu. sumpskoger Trebevokst (E1), sumpskog hos oss vil være Fattig (K1), fattigmyr ombrotrof myr (J1) og Skogbevokst fuktig type av antagelig også Grasdominert fattigskog naturtypene vil dette inngå som (A7c). I de norske og/eller Intakt til Gammel barskog utforminger knyttet utforming kalt Under Rikmyr er det en egen lavlandsmyr. dette er denne myr (A0501). Utover Rik skog-/krattbevokst er gitt særskilt prioritet. I hos oss at den ikke så vanlig Skogbevokst overlappe Natura 2000 vil denne i hovedsak myr. - - rksskoger rksskoger sandgrunn Kan delvis inngå i og Flommarksskoger langs krattvegetasjon elver. myr Norge dekkes av Fattige Fattige av dekkes Norge (frytle-type) bøkeskoger bøkeskoger og Rike (myske-type) i Lind- og lønneskoger og kløfter rasmarker lier, på sur Eldre eikeskoger Flomma Innbefatter Flomma Innbefatter Skogbevokst Innbefatter 9110, 9120 9180 (9190) (91E0, 3230, 3240) 91E0 91E0 91D0 AT, B AT, AT, B AT, B AT, AL, B AT, B AT, AL, B AT, B AT, AL, Inngår i Gråor-hegge- og Rik sumpskog skog Inngår i Gammel fattig Inngår i Gammel fattig og Rik edellauvskog edellauvskog Inngår i Rik edel- lauvskog Inngår i Gammel fattig edellauvskog Inngår i Stor elveør Inngår i Rik sumpskog Kan inngå i Gammel Inntakt barskog, i innlandet lavlandsmyr og Rikmyr Mixed ravine and ravine Mixed Riparian willow Boreo-alpine riparian Boreo-alpine galleries Beech forests slope forests Acidophilous oak forests formations Middle European stream ash-alder woods Birch and conifer mire woods Bøkeskoger i Edellauvskoger og lier raviner eikeskoger Fattige langs Viersamfunn vassdrag Flommarksskoger med ask-svartor myrer og Skogkledte sumpskoger Boreo-alpine vassdragsskoger Skog 41.1 41.4 41.5 44.1 44.2 44.3 44.A

55 - -

Direkte korrelasjon mellom denne og Aktive høymyrer i Aktive mellom denne og Direkte korrelasjon høgmyr (A0701) Velutviklet Natura 2000 og utfomingene systemet. Atlantisk høgmyr (A0802) i det norske og Terrengdekkende mellom denne og Direkte korrelasjon Velutviklet myrer i Natura 2000 og utformingen mellom denne og Kilder med Direkte korrelasjon denne av i Natura 2000. I beskrivelsen tuffdannelse og går vann, av Myrer som oppstår i en gjengroingsfase Overgangs- Tilsvarer fra minerotrof til ombrotrof. over brukt som myrer og flytematter i Natura 2000. Ikke er denne I boreal region systemer. myrtype i norske utgjør naturtypen brukt på minerotrofe myrer som ikke mellom samt overgangssoner et myrkompleks, noen del av kan og mineraljord. Flere vegetasjonstyper åpent vann mykmatte/løsbunn- typer av vil være ulike inngå, vanligst særlig intermediære type. Kan også inkludere myr, der det finnes myr. Utbredt overalt Starrsumper som O3b. prioritert men ikke Kan inngå i Intakt lavlandsmyr, Utformingene Blanding mellom tilnærming for Norge. A0803) under (A0702 og nedbørsmyr og jordvannsmyr kan være i innlandet og Kystmyr, Intakt lavlandsmyr hhv. direkte relevante. type i Natura direkte med tilsvarende Korresponderer enhet som er sjelden i Mellom-Europa, men 2000. Snever i mange myrkom- hos oss. Utgjør løsbunnsamfunn ikke terrengdekkende myr (A0801) i det norske systemet. myr (A0801) i det norske terrengdekkende refereres det til utformingen “Boreo-alpine calcareous trillingsiv, springs”, med karakterarter som tuffmoser, kalkkildemose, brunklo, brunmakkmose og bekkevrang mose. Hos oss er denne naturtypen mest utbredt i høyere- vegetasjonstypen hovedsakelig liggende strøk og tilsvarer (N2b) i Fremstad (1997). I Rikkilde, tuffmose-utforming og DN-håndbok-13 fokuseres det på lavlandskilder direkte. Kan i noen grad fanges ikke naturtypen dekkes områder i fjellet. opp under Kalkrike vil være myr (M3) og Rikkilde (N2), men hovedvekten da særlig fjellutformingene (Q2b og mot Urte- og grasører, naturtypen Stor elveør f). Relatert til dette vil den norske særlig utformingen Urte- og grasrik ør være mest relevant, (E0402). plekser og vil være unaturlig å skille ut spesielt. Myrak er strøk hos oss. i kystnære vanligst Direkte korrelasjon mellom denne og Rikmyrer i Natura Direkte korrelasjon Slåtte- vil også rike systemet. I tillegg 2000 og i det norske inn hos oss. og beitemyrer kunne komme fjellmyrer med fokus på Rike Natura 2000-type av vegetasjonstyper kan inngå. I norske vassdragstilhørighet noe mot ekstremrik fastmatte vil denne kunne overlappe Rikmyrer Caricion bicoloris- atrofuscae kan inngå Aktive høymyrer Aktive myrer Terrengdekkende Kilder med tuffdannelse typen fjellmyrer av Rike og Overgangsmyrer flytematter med myrak Løsbunner 7110 7130 7220 7230 (7240) 7140 7150 AL, AT AL, AL, AT, B AT, AL, B AT, AL, AR, AL, B AT, AR, AL, AT? AR, AL, B AT, B AT, Inngår i Kystmyr Kan gå under i Kalkrike delvis Stor elveør, Inngår i Intakt lavlands- myr i innlandet og Kystmyr områder i fjellet kan inngå i Rikmyr, Slåtte- og beitemyr Rikmyr Kan inngå i Inntakt i innlandet lavlandsmyr og Kystmyr Kan inngå i Intakt i innlandet lavlandsmyr og Kystmyr Transition mires Transition Near-natural raised Near-natural bogs Blanket springs Hard water Arcto-alpine riverine swards bogs Rich fens White beak-sedge and mud bottom communities Terrengdekkende Terrengdekkende Overgangsmyrer med Løsbunnmyrer Høgmyrer myrer Rikkilder Rikmyrer Arktisk-alpin langs engvegetasjon vassdrag myrak Myr 51.1 52 54.12 54.2 54.3 54.5 54.6

56 Direkte korrelasjon mellom denne og Palsmyrer i Natura mellom denne og Palsmyrer Direkte korrelasjon systemet. 2000 og i det norske Korresponderer direkte med tilsvarende type i Natura direkte med tilsvarende Korresponderer som karakteriseres av Aapamyrer er myrkomplekser 2000. hellende terreng i de i svakt strengmyr og/eller bakkemyr i Norge, særlig brukt som avgrensing boreale sonene. Ikke spesielt uvanlig. og er heller ikke til arktiske tatt med i Natura 2000 da denne er knyttet Ikke Habitattypen kan finnes på Svalbard. soner. og subarktiske også Tilsvarer med Natura 2000. Direkte korrelasjon hos oss, der funksjonen som naturtypen Grotte/gruve arter av habitat for spesielle arter som flaggermus og ulike er fokusert. invertebrater Aapamyrer - Huler/grotter Palsmyrer 7310 7320 - 8310 AL, AR AL, AL, B (AT?) AR B AT, AL, Palsmyr Grotte/gruve Kan inngå i Inntakt i innlandet lavlandsmyr - Palsa mires Palsa Caves Aapa mires Polygon mires Palsmyrer Aapamyrer Polygonmyrer Huler og grotter Klipper og rasmarker 54.8 54.9 54.A 65 * Norske naturtyper etter DN-håndbøkene 13 og 19 naturtyper etter DN-håndbøkene * Norske

57 Alt av tangvoller og en utforming under sandstrender vil inngå. Ikke egen egen og en utforming under sandstrender vil inngå. Ikke tangvoller Alt av Emerald-type 14, samt 11.27. type i Emerald. Kommentar naturtypene kan inngå de norske en generell type hos oss, men noen av Ikke som denne. Er klarere defi nert her enn under Emeralds type 11.22. Tilsvarer fjære sjø. og sandstrender som er blottlagt ved Større mudder- Emerald-type 21. Tilsvarer mer landskapskarakter der flere andre typer kan inngå som Habitat-type av Svært vanlig naturtyper. i Emerald eller Norske tilsvarende Ikke elementer. tolking. av hos oss avhengig er svært vanlig der undervannsskjær to typer, Egentlig en sammenslåing av mens prioritert i kartleggingssammenheng, og ikke langs norskekysten er høyt prioritert. I Emerald inngår delvis 11.24 og 11.25. korallrev stein og grus. også strender av naturtypen sandstrender omfatter Den norske det samme som Emerald-type 17.3. Hovedsakelig Er i Emerald delt inn flere typer som 15.32, 15.33 og 15.34. de svensk- Denne er myntet på arkipeler i Østersjøen, og et resultat av med dersom de ble arkipeler kun kom forhandlingene der slike finske til Østersjøens boreale områder! geografisk avgrenset Utgjør det samme som 13.2 i Emerald. Ift. brakkvannsdeltaer har denne Utgjør det samme som 13.2 i Emerald. Ift. brakkvannsdeltaer deltaet. særlig fokus på den marine delen av er usikre, men funn av i Norge forekomster Spesielle marine samfunn hvor spesifikt i Emerald. og Nordsjøen (Pockmarks). Ikke er gjort i Kattegat slike helt, men her vil også andre kystklipper strandberg Hos oss inngår kalkrike områder. og fuglegjødslete med spesiell vegetasjon Salin og brakk forstrand/panne (U3). I Emerald vegetasjonstypen av Dekkes hele dette komplekset. inngår 15.13, men ikke - naturtyper** funn kan inngå samfunn Poller strømmer kan inngå Sandstrender Strandeng og strandsump - Brakkvannsdeltaer norske Ingen tilsvarende strandberg Kalkrike norske Ingen tilsvarende Tilsvarende norske norske Tilsvarende Skjellsand og Ålegrassam i Bløtbunnsområder strandsonen og Ålegras- og sterke Ålegrassamfunn og sandstrender Tangvoller Estuaries Coastal lagoons Reefs Submarine structures made by leaking gases Baltic coasts Salicorna and other annuals colonizing mud and sand Boreal Baltic islets and small islands Engelsk navn Sandbanks which are slightly covered all the time by sea water by Mudflats and sandflats not covered tide at low seawater inlets and bays shallow Large of drift lines Annual vegetation banks of stony Perennial vegetation Atlantic and of the sea cliffs Vegetated Atlantic salt meadows Norsk navn* Sublitorale sandbanker (Estuarier) Elvemunninger og sandflater Litorale mudder- Laguner og viker Store, grunne bukter og undervannsskjær Rev strukturer Undersjøiske fra gasslekkasjer dannet ved undergrunnen Ettårige tangvoller på Flerårig vegetasjon steinstrender og strandberg Kystklipper og sandstrender med Leir- salturt og andre ettårige arter Strandenger Småøyer og skjær (skjærgård) Norske naturtyper EUs Habitatdirektiv (etter Fremstad 2002) Norske som omfattes av ÅPEN SJØ OG TIDEVANNSOMRÅDER ÅPEN SJØ OG KYSTKLIPPER, GRUS- OG STEINSTRENDER KYSTKLIPPER, GRUS- Natura 2000 kode 1110 1130 1140 1150 1160 1170 1180 1210 1220 1230 STRANDENGER 1310 1330 (1620) Vedlegg 3 - Vedlegg

58 v Oligotrofe innsjøer er vanlige hos oss. I Emerald inngår både 22.11 og 22.31. Oligotrofe innsjøer er vanlige Natura 2000. I Emerald vil 22.44 inngå. Kan inngå i Emeralds type 24.2 vassdragsnaturen med, som elvedelta, elveører, meandrerende elveparti m.fl. meandrerende elveparti elveører, med, som elvedelta, vassdragsnaturen vassdragssammenheng. i verna Mest relevant I Emerald vil 24.2 inngå her. Sanddyner har høy fokus i EU-landene og er derved delt inn mer enn hva vi delt inn mer enn hva Sanddyner har høy fokus i EU-landene og er derved I Emerald følges den norske der alt går under sanddyner. har gjort i Norge, V6 - fordyne. Veg.type linja i typen 16.2. V7 - primærdyne. Veg.type Som over. W3. W1 og Veg.type Som over. W2d. Veg.type Som over. W4c. Veg.type Som over. men Fremstad sanddyne-komplekset, antatt og være en del av Tidligere videre. og omtales derfor ikke for Norge typen som relevant (2002) ser ikke I Emerald kan 22.414 inngå. sjøer. Naturlig næringsrike type i Emerald. egen Ikke i Norge. ferskvannstype Svært vanlig norske For å fokusere på hele vassdrag. ut fra de øvrige ved Denne skiller seg naturtyper og øvrige habitattyper i Natura 2000 Emerald tas deler a Ikke langs vassdraget. og vegetasjonen vassdraget både selve Innbefatter i Emerald. tilsvarende Ikke egen norsk naturtype på disse, da denne i likhet med de foregående norsk naturtype på disse, da denne i likhet med de foregående egen Ikke type, 16.3, som i I Emerald er det tilsvarende inngår i samletypen Sanddyner. Fra Emerald vil 22.31 inngå. i Norge. vanlige sjøer er relativt Slike Elveørkratt er også en egen utforming under Større elveører og forekommer og forekommer utforming under Større elveører er også en egen Elveørkratt hos oss. Kan inngå i Emeralds type 24.2 også i lavlandet - Sanddyner Sanddyner Sanddyner Sanddyner Sanddyner - Kalksjøer landkapssjøer og Kroksjøer innsjøer og tjern vil kunne inngå - inngå inngå Sanddyner, samt kan inngå Sanddyner, myr og i fuktenger, ferskvann/våtmark vil kunne Mudderbanker denne inngå som deler av kultur- Rike Kalksjøer, rende elveparti Mudderbanker vil kunne Mudderbanker denne inngå som deler av Naturlige fisketomme vil kunne Større elveører vil kunne Større elveører Kan inngå i Større elveører, Kroksjøer, og Deltaområder flomdammer og meandre - Embryonic shifting dunes Shifting dunes along the shoreline with Ammophila arenaria (white dunes) nigrum Humid dune slacks Dry sand heaths with Calluna and Empetrum nigrum Oligotrophic to mesotrophic standing of the litto- with vegetation waters relletea uniflorae and/or of the Isoeto- Nanojuncetea tamion or Hydrocharition-type vegetation Fixed dunes with herbaceous vegetation dunes with herbaceous vegetation Fixed dunes) (grey dunes with Empetrum Decalcified fixed Dunes with Salix repens ssp. argentea containing very Oligotrophic waters minerals and sandy plains few with Hard oligo-mesotrophic waters of Chara spp. benthic vegetation with Magnopo Natural eutrophic lakes and ponds Natural dystrophic lakes Fennoscandian natural rivers and the herbaceous Alpine rivers along their banks vegetation and their ligneous Alpine rivers with Myricaria germanica vegetation and their ligneous Alpine rivers with Salix elaeagnos vegetation - gras-vegetasjon, på strender gras-vegetasjon, Fordyner Hvite dyner Grå dyner dyner med Utvaskede krekling Sandvier-dynetrau Dynetrau Tørre sandheier med røsslyng og krekling Oligotrofe sjøer med tjønngras-vegetasjon Oligotrofe-mesotrofe sjøer med tjønngras- og brasme oligo-mesotrofe Kalkrike, sjøer med kransalger Eutrofe sjøer Dystrofe sjøer og småvann i Fennoskandia Elver ved Urterik kantvegetasjon i fjellet elver med klåvedkratt Elver med pil/vierkratt Elver FERSKVANN SANDDYNER 2110 2120 2130 2140 2170 2190 (2320) 3110 3130 3140 3150 3160 3210 3220 3230 3240

59 Emerald. Emerald. Emerald. Vanlig i tilknytning til større vassdrag i østlige deler av Sør-Norge og i Nord- Sør-Norge i østlige deler av til større vassdrag i tilknytning Vanlig type i Emerald. egen Ikke Norge. mark. i fjellet, både på rik og fattig Generell rabbe- og lesidevegetasjon i Emerald. hos oss. Inngår ikke fjellvegetasjon Vanlig i Inngår ikke rikhet i berggrunn. av i fjellet uavhengig vegetasjonstype Vanlig i kulturpåvirkning. Inngår ikke til suksesjoner og ulik grad av Hos oss knyttet i fjellet. Inngår engvegetasjon all fattig type som innbefatter Svært vanlig i Emerald. ikke mht. artsrikhet er Variasjon er kjent som artsfattige. i Norge Finnskjegg-enger inngå i Emeralds type Vil lite dokumentert hos oss, men finnes sannsynligvis. generelt. finnskjegg-enger 35.11 der denne omfatter hos oss på tørr kulturbetinget ugjødslet engvegetasjon omfatte i hovedsak Vil i Emerald. mark. Inngår ikke til frisk basefattig basefattige tittelen vil også relativt i den engelske Selv om baserik nevnes Emeralds type 37.3. Tilsvarer blåtopp-enger inngå hos oss. områder i lavereliggende/sørlige hhv. denne i Norge av hovedutforminger To i Emerald. Inngår ikke og i høyereliggende/nordlige områder. lengst i store elver enger langs stilleflytende strekninger av Hovedsakelig nord. Emerald-typen 37.2 kan inngå her. i Emerald. Inngår ikke i Emerald. Inngår ikke Fuktig kystlynghei hos oss. Tilsvarende i Emerald er 31.1. Tilsvarende hos oss. Fuktig kystlynghei i Emerald er 31.2. Tilsvarende hos oss. Tørr kystlynghei i Inngår ikke berggrunn. av fjellheimen avhengig den norske i deler av Vanlig Viktige i Sør-Norge. hovedsakelig samfunn i lavlandet, dels svært artsrike Til i Emerald. orkidelokaliteter er prioritert innen Natura 2000. Inngår ikke - Kan inngå i Kroksjøer, Kan inngå i Kroksjøer, flomdammer og meandre forsurede restområder vil kunne inngå vil kunne inngå Kan inngå som utforminger under Naturbeitemark, Kystlynghei, Slåtteenger, enger og som Kalkrike Kantkratt - Kan inngå i Slåtteenger og Naturbeitemark Naturbeitemark og enger Kalkrike Inngår i Fuktenger og Naturbeitemark Inngår i Fuktenger og Naturbeitemark Naturbeitemark, Slåtte- enger og kanskje Slåttemyr Slåtteenger Slåtteenger Inngår i Kystlynghei Inngår i Kystlynghei områder i fjellet Kalkrike områder i fjellet Kalkrike Utgjør en stor del av områder i fjellet Kalkrike enger Kalkrike Slåtteenger, Innbefatter rende elveparti og Ikke- rende elveparti Kan innebefatte Fuktenger, Fuktenger, Kan innebefatte Watercourses of plain to montane levels of plain to montane levels Watercourses with the Ranunculion fluitans and Callitricho-Batrachion vegetation tetralix European dry heaths Alpine and boreal heaths Sub-arctic salix spp. scrub Juniperus communis formations on heaths or calcareous grasslands Siliceous alpine and boreal grasslands Alpine and subalpine calcareous grasslands Semi-natural dry grasslands and on calcareous scrubland facies substrates (*important orchid sites) Species-rich Nardus grasslands on siliceous substrates in mountain areas and submontain areas to mesic grasslands silt-laden soils Hydrophilous tall herbifringe com- munities of plains and the montane to alpine levels Northern Atlantic wet heaths with Erica Northern species-rich dry Fennoscandian lowland on peaty or clayey- Molinia meadows Northern boreal alluvial meadows hay meadows Lowland Mountain hay meadows - tasjon eller vannmoser Elver med langskuddvege Elver fuktheier med Nordatlantiske klokkelyng Tørrheier Fjellheier og nordlige heier i fjellet Vierkratt Einerkratt i heier eller grasmarker baserike i fjellet og grasmarker Fattige i nordlige områder i fjellet grasmarker Rike Semi-naturlige, tørre og kratt på baserik grasmarker grunn på finnskjeggmarker Artsrike grunn basefattig tørre /friske Artsrike, i Fennoskandias grasmarker lavland Blåtoppenger på baserik, humusrik eller leir-/siltholdig grunn Høystaudeenger Nordboreale flomenger Slåtteenger i lavlandet Slåtteenger i høyereliggende strøk HEIER OG KRATT 3260 4010 4030 4060 4080 5130 6150 6170 6210 6230 6270 6410 6430 6450 6510 6520 NATURLIGE OG SEMINATURLIGE GRASMARKER OG SEMINATURLIGE NATURLIGE

60 Tilsvarer Emerald-type 52. Tilsvarer Emerald-type 54.9. Tilsvarer i Emerald. Inngår ikke i hele Norge. er vanlige rasmarker Fattige i til typene 8110 og 8230. Inngår ikke Finnes i hele landet tilknytning men vi har områder med baserik, i Norge, direkte kalksteinhellemarker Ikke der best grunnlendt mark med beslektet artssammensetning. I Sør-Norge, i Emerald. utviklede og de største arealene er på Østlandet. Inngår ikke Emerald-type 54.6. med Emerald-typen 54.3. Emerald. Finnes i hele landet i tilknytning til baserik berggrunn. Inngår ikke i Emerald. Inngår ikke til baserik berggrunn. Finnes i hele landet tilknytning Svært truet type i Norge, hvor det er hovedskalig på Vestlandet hvor disse hvor Vestlandet på det er hovedskalig hvor Svært truet type i Norge, i Emerald. Inngår ikke fortsatt holdes i hevd. Emerald-type 51.1. Tilsvarer som er sterkt påvirket/ ovenstående naturtype, men en tilstand av egen Ikke Inngår inngrep. Restaurering er da hovedfokuset. menneskelige ødelagt av i Emerald. ikke sumpområder fra minerotrof til ombrotof med flytematter, Overgangsmyrer I Emerald vil 54.5 inngå. betegnelser. norske og myrtjern. Ingen tilsvarende Tilsvarer tatt med. er denne ikke I Sverige uaktuell for Norge. Trolig direkte i Emerald. Ikke mange små arealer. i Norge, uvanlig Ikke i områder med kalkrike Finnes i Norge rikkilder. En særskilt utforming av Emerald-type 54.12. Tilsvarer men er knapt blitt undersøkt. bergarter, Emerald-type 54.2. Tilsvarer i hovedsak Korrelerer rik fjellmyr og nordlig myr på tynn torv. Hovedsakelig som myrkomplekser omfatter Typen enhet i Norge. tilsvarende Ikke Emerald-type 54.8. Tilsvarer strengmyr og/eller bakkemyr. karakteriseres av sentrale fjellstrøk og i Vestlandet, særlig indre deler av i Norge, uvanlig Ikke i Emerald. Inngår ikke Nord-Norge. Utgjør små areal over hele landet i områder med mye berg i dagen. Inngår hele landet i områder med mye berg Utgjør små areal over i Emerald. ikke - - Sørvendte berg og rasmark berg Sørvendte mark og Parklandskap Intakt høgmyr - myr - Kilde og kildebekk Kilde og kildebekk Rikmyr og Slåttemyr områder i fjellet - fjellet Rikmyr og evt. Kalkrike Kalkrike Rikmyr og evt. og rasmark berg Sørvendte områder i og Kalkrike og rasmark berg Sørvendte Vil inngå i Hagemark, Vil Naturbeite Slåtteenger, myr Terrengdekkende lavlands Inntakt i inngå Vil Palsamyr og rasmark berg Sørvendte og rasmark berg Sørvendte og rasmark berg Sørvendte - phytic vegetation phytic Depressions on peat substrates of the Rhynchosporion Fennoscandian mineral-rich springs and springfens Alkaline fens Alpine pioneer formations of the Caricion bicoloris-atrofuscae Aapa mires Calcareous and calcshist screes of the montane to alpine levels of the sedo-scleranthion or Sedio dellenii albi-Veronicion Fennoscandian wooded meadows Fennoscandian wooded raised bogs Active only) bogs (* active Blanket mires and quaking bogs Transition formation. Petrifying springs with tufa mires Palsa Siliceous scree of the montane to snow levels slopes with chasmo Calcareous rocky slopes with chasmo- Siliceous rocky vegetation phytic Siliceous rock with pioneer vegetation Limestone pavements Degraded raised bogs still capable of Degraded natural regeneration

Løvenger i Fennoskandia Løvenger høgmyrer Aktive høgmyrer Inngrepspregede som fremdeles kan myrer Terrengdekkende og Overgangsmyrer flytematter med myrak Løsbunner Kilder og kildemyrer i Fennoskandia Kilder med tuffdannelse Rikmyrer typen fjellmyrer av Rike Caricion bicoloris-atrofuscae Aapamyrer Palsmyrer rasmarker Fattige rasmarker Rike bergvegger Rike bergvegger Fattige knauser og bergflater Fattige knauser og bergflater Rike regenereres 6530 MYRER 7110 7120 7130 7140 (7150) 7160 7220 7230 7240 7310 7320 BERG OG HULER 8110 8120 8210 8220 8230 8240

61 - Trønde ogtypene, vil . De åtte største breene 2 Grotter som har særlig relevans for artene i habitatdirektivets annex II. Større annex for artene i habitatdirektivets Grotter som har særlig relevans på Østlandet og i Nordland. I grottesystemer finnes hos oss hovedsakelig dette type 65. Emerald tilsvarer Natura I den svenske er dårlig kjent i Norge. kartlagt og forekomster Ikke et bildeeksempel fra Runde i Møre og Romsdal. I brukes 2000-håndboken med 12.7. Emerald inngår 11.26 og overlapper artssammensetning utgjør typen. der lang tids beiting preger skog Beitepreget vil denne ikke I likhet med alle de spesielle nordlige/boreale skogtypene, små areal med forsumpet utforminger finnes i hele landet, som regel Ulike vil denne mark. I likhet med alle de spesielle nordlige/boreale skogtypene, inngå i Emerald. ikke jord. Finnes spredt rundt ytre på sur og næringsfattig bøkeskoger Artsfattige Inngår i Emerald- Oslofjord, samt Grimstad og Hordaland. God vernestatus. God vernestatus. på næringsrik mark. Utbredelse som over. Bøkeskoger rasmarker til bratte lier, være knyttet vil i Norge edellauvskoger Det meste av Alm-lindeskoger sortere under denne. Særlig vil og vil derved og kløfter, hos oss, og finnes spredt i edellauvskogstype Vanligste (D4) gå inn her. og spredt til Helgeland i Trøndelag, til og med i Sør-Norge lavlandet god som gir en relativt på edellauvskoger Nordland. Egne verneplaner Emerald-type 41.4. Tilsvarer vernestatus. utgjør halvparten av brearealet. Mye er vernet som nasjonalparker. I tillegg I tillegg som nasjonalparker. brearealet. Mye er vernet utgjør halvparten av i Emerald. Inngår ikke større breområder på Svalbard. kommer (mellomboreal sone). I likhet med alle de spesielle nordlige/boreale inngå i Emerald. vil denne ikke skogtypene, lag og Nordland til Rana. I likhet med alle de spesielle nordlige/boreale inngå i Emerald. vil denne ikke skogtypene, inngå i Emerald. type 41.1. Inngår i Emerald-type 41.1. Fastlands-Norge har 1627 breer som dekker 2595 km har 1627 breer som dekker Fastlands-Norge I likhet med alle i Norge. for barskog tema i arbeidet med verneplaner Viktig inngå i Emerald. vil denne ikke de spesielle nordlige/boreale skogtypene, inngå i Emerald. denne ikke Det meste av edellauvskoger vil i Norge være knyttet til bratte lier, rasmarker rasmarker til bratte lier, være knyttet vil i Norge edellauvskoger Det meste av sortere under typen 9180. Unntak kan være rikere og vil derved og kløfter, flat mark. I likhet med alle på relativt o-a. edellauvskogsområder eikeskoger inngå i Emerald. vil denne ikke de spesielle nordlige/boreale skogtypene, ned i lavlandet Dominerer nordboreal sone mot fjellet og Nord-Norge Finnes spredt i granas utbredelsesområde på Østlandet, Sørlandet, selv om typen vil enhet i noen sammenhenger Norge, brukt som egen Ikke fi nnes hos oss. I likhet med alle de spesielle nordlige/boreale sk - Brannfelt Rik edellauvskog og Rik edellauvskog Gammel edellauvskog høgstauder med Bjørkeskog Urskog/gammelskog Urskog/gammelskog Grotter/gruver Grotter/gruver Urskog/gammelskog, og Gammel lauvskog og Hagemark Skogsbeiter sumpskog Rikere Gammel edellauvskog Rik edellauvskog Rik edellauvskog Permanent glaciers Fennoscandian hemiboreal natural old deciduous forests rich in broad-leaved epiphytes Nordic subalpine/subarctic forests with Betula pubescens ssp. czerepanovii Fennoscandian herb-rich forests with Picea abies Coniferous forests on, or connected to, glaciofluvial eskers Caves not open to the public Caves sea or partly submerged Submerged caves taiga Western pastures Fennoscandian wooded Fennoscandian deciduous swamp woods beech forests Luzulo-Fagetum beech forests Asperulo-Fagetum forests of slopes, screes Tilio-Acerion and ravines - ning til eskere Huler/grotter Havgrotter Isbreer Boreale gammelskoger Boreonemorale naturlige, (eik, lind, eldre edelløvskoger lønn, ask eller alm) i på Fennoskandia, rike epifytter fjellbjørkeskoger Nordiske i granskoger Urterike Fennoskandia på eller i tilknyt Barskoger i beitemarker Skogbevokste Fennoskandia i Fenno- Løvsumpskoger skandia (Frytle- bøkeskoger Fattige bøkeskog) (Myske- bøkeskoger Rike bøkeskog) i lier, Lind-lønneskoger og kløfter rasmarker 8310 8330 8340 9010 9020 9040 9050 (9060) 9070 9080 9110 9130 9180 SKOGER

62 - Barskog (gran, furu) og lauvskog (bjørk) på høgmyrer og fattige til rike til rike (bjørk) på høgmyrer og fattige (gran, furu) og lauvskog Barskog vanlig Relativt myrflater eller danne kantskog. Kan dekke jordvannsmyrer. Inngår i Emerald-type 44.A. for myr. hos oss. Inngår i en del verneområder 44.2. skog gjennomført i Trøndelag, ellers lite sikret. Eks. langs de store vassdraga ellers lite sikret. Eks. langs de store vassdraga Trøndelag, gjennomført i skog hos oss, som er vanligst på Østlandet. Både gråor-heggeskogsutformingene Inngår i Emerald-type langs vassdrag. svartor-strandskoger men også rikere Kristtornskoger finnes noen steder på Vestlandet, men vil neppe kunne inngå Vestlandet, finnes noen steder på Kristtornskoger i Emerald. her? Inngår ikke Skogtype langs elver med periodevis stor vassføring og som oversvømmer og som oversvømmer stor vassføring med periodevis langs elver Skogtype for flommarks tid. Egen verneplan for kortere sletter og flater langs elveleiet - Gråor-heggeskog og Rikere og Rikere Gråor-heggeskog sumpskog Intakt lavlandsmyr Alnion incanae, Salicion albae) Bog woodland Alnus glutinosa Alluvial forests with (Alno-Padion, and Fraxinus excelsior aquifolium of Ilex Forests Skogbevokst myr Skogbevokst Flommarksskoger Kristtornskoger 91D0 91E0 (9380) * Definert av Fremstad (2002) * Definert av 13 og 19 naturtyper etter DN-håndbøkene ** Norske

63 Vedlegg 4 - Norske naturtyper som ikke dekkes av Habitatdirektivet og Emerald Network

Naturtype Spesifikk Kommentar for Norge* Intakt lavlandsmyr - Generell type som er størrelses- og inngrepsrelatert. Ikke anvendt tilnærming i Natura 2000 Kantkratt-1 - Omfatter flere utforminger. De fleste kan nok inngå i Einerkratt i heier eller baserike grasmarker (5130), jf. det som er innmeldt fra Sverige og Danmark. Kantkratt-2 +/- Tindvedkratt beskrives i tilknytning til elvekantvegetasjon. Utover dette er ikke typen beskrevet. Slåttemyr +/- Ikke egen kategori verken under kulturbetinget vegetasjon eller myrer. Kan vurderes inn i for eksempel Rikmyrer (7230) og Nordboreale flomenger (6450). Artsrike veikanter - Erstatningsbiotop med fokus på urterike vegetasjon som favoriseres av slått. Ikke fokusert i Natura 2000-sammenheng. Småbiotoper - Restbiotoper i kulturlandskapet. Ikke tilsvarende tilnærming i Natura 2000. Flere ulike typer kan allikevel inngå som denne. Store gamle trær - Ikke tilsvarende tilnærming i Natura 2000. Parklandskap - Ikke tilsvarende tilnærming i Natura 2000. Erstatningsbiotoper - Ikke tilsvarende tilnærming i Natura 2000. Artstilnærming i Natura 2000 vil kanskje være mer relevant ift. denne. Skrotemark - Ikke tilsvarende tilnærming i Natura 2000. Fossesprøytsoner + Ikke lignende typer i Natura 2000. Fossefall av våre størrelser i kystnære miljø vil kunne være spesielt i Europeisk sammenheng. Viktige bekkedrag - Ikke tilsvarende tilnærming i Natura 2000. Kan antagelig inngå som elvetype (eks. 3240). Dammer - Naturlige dammer og småvann vil i hovedsak inngå i Dystrofe sjøer og småvann (3160). Gårdsdammer er ikke en spesifikk type i Natura 2000 . Artstilnærming vil antagelig være mest relevant her. Kalkskog +/- Faller tilsynelatende mellom flere stoler. Mange av de relevante skogtypene er beskrevet med direkte koblinger til ulike regioner og land i Europa (eks. Baltikum, Storbritannia, Spania). Våre spesielle boreale kalkskoger med bl.a. orkideer er ikke spesifikt håndtert. Bekkekløfter +/- Ikke egen tilnærming i Natura 2000. Kan legges inn i Urterike granskoger (9050) eller Boreale gammelskoger (9010). Norge har også unike bekkekløfttyper i Gudbrandsdalen med særegne plantesamfunn. Kystgranskog + Unik naturtype for Norge i internasjonal sammenheng. Helt egne artssamfunn. Kan karakteriseres som en utforming under Boreale gammelskoger (9010), men bør markeres som egen type. Kystfuruskog + Lignende skoger finnes i Natura 2000, men som svært regionspesifikke. Eks. er “Caledonian forests” kun knyttet til Storbritannia. Norske kystfuruskoger med sine utforminger med arter som purpurlyng, eføy, kristtorn, hassel, samt serpentinfuru- skogene på Møre, er ikke dekket opp i Natura 2000. Grunne strømmer og Sterke +/- Tidevannnsstrømmene skaper artsrike marine samfunn. Ikke anvendt i Natura 2000 tidevannsstrømmer pr. dato. Større tareskogforekomster +/- Rene marine naturtyper er foreløpig lite utviklet under Natura 2000, men denne kan antagelig inngå i Rev og undervannsskjær (1170). I Emerald dekkes denne under “Sublitorale steinbunner og tareskoger” (11.24). Fjorder med naturlig lavt + Antagelig spesifikk for Norge i Europa med sine fjordsystem. oksygeninnhold i bunnvannet Spesielt dype fjordområder + Antagelig spesifikk for Norge i Europa med sine fjordsystem. Littoralbasseng - Ikke egen spesifikk type i Natura 2000, men kan sannsynligvis inngå i Rev og undervannsskjær da disse også kan defineres til områder som eksponeres ved lavvann, men har marine artssamfunn. Israndavsetninger +/-? Ikke tilsvarende tilnærminger i Natura 2000. Østersforekomster og Større - Ikke tilsvarende tilnærminger i Natura 2000, men kan inngå i Sublitorale sandbanker kamskjellforekomster (1110). Nøkkelområder for spesielle - Basert på artstilnærming. Marine arter omfattes i dag ikke direkte av habitat- stammer direktivet.

I tillegg kommer spesifikke naturtyper knyttet til Arktis: Svalbard, Bjørnøya og Jan Mayen. Disse må utredes spesielt. * Vurdering av hvor unik naturtypene er i en Europeisk kontekst (Emerald og Natura 2000): + Særskilt naturtype i Norge jf. dagens lister - Ikke spesifikk for Norge, utbredt ellers i Europa +/- Tyngdepunkt i Norge, mindre vanlig i Europa og/eller utforminger som er særnorske

64 Vedlegg 5 - Aktuelle nye norske karplanter til Emerald Network

Norske rødlistearter og underarter av karplanter som er endemiske/begrensete til Norge i et europeisk perspektiv, og vil være aktuelle som nye norske forslag i Emerald Network.

Norsk navn Latinsk navn Rødliste- Utbredelse status (2006) Sunnmørsmarikåpe Alchemilla semidivisa VU Stranda, Norddal, Sykkylven Norsk malurt Artemisia norvegica VU Hjelmeland, Jondal, Folldal, Sunndal, Surnadal, Rindal, Oppdal, Rennebu. Ellers to fjell i Skottland og fra nordre Ural Grønlandsstarr Carex scirpoidea VU Saltdal, Gildeskål, Ballangen. Ellers i nordlige Nord- Amerika, Grønland og Nordøst-Asia Griffelstarr Carex stylosa VU Nordreisa (bare samlet én gang i 1934 og ikke gjenfunnet). Ellers på Grønland, i arktisk Nord- Amerika og omkring Beringstredet Masimjelt Oxytropis deflexa ssp. EN To lokaliteter i Kautokeino. (Nominatunderarten norvegica vokser i Mellom- og Nordøst-Asia, andre underarter finnes i Nord-Amerika) Knutshørapp Poa lindebergii VU Tynset, Folldal, Oppdal Flògmure Potentilla hookeriana NT Vågå, Dovre og fra Målselv, Storfjord og lyngen til ssp. chamissonis Sør-Varanger, Vadsø og Berlevåg. Spredt i fjordstrøk på Spitsbergen. Ellers bare i Nord-Amerika og Grønland Finnmarkssaltgras Puccinellia finmarchica VU Bare kjent fra Neiden – Munkelv i Sør-Varanger Smalasal Sorbus lancifolia EN Sogndal og Solund nord til Luster og Gulen; Alstahaug og Nesna Nordlandsasal Sorbus neglecta EN Tre populasjoner i Bindal Småasal Sorbus subarranensis NT Fra Tokke og Kragerø til Luster og Selje. (Nærstående art i Storbritannia) Grenmarasal Sorbus subpinnata NT Fra Lyngdal til Tokke og Nedre Eiker Sørlandsasal Sorbus subsimilis NT Fra Lindesnes til Hå, Vindafjord og Karmøy, usikre funn i Moss, Tvedestrand, Kvinnherad, Os, Hyllestad og Flora Pomorstjerneblom Stellaria hebecalyx CR Vardø og Sør-Varanger. Ellers bare fra Nord-Russland og Ural Dovreløvetann Taraxacum dovrense NT Vågå, Lom, Dovre, Lesja og Oppdal

Relevante Rødlistearter fra Svalbard

Lidstarr Carex lidii NT Spredt i fjordstrøk på Spitsbergen og på Edgeøya. Bare kjent fra Svalbard Buttstarr Carex marina ssp. VU Indre Isfjorden, Liefdefjorden. Bare på Svalbard og pseudolagopina Grønland Putearve Minuartia rossii NT Relativt vanlig på Svalbard. Ellers bare fra Grønland, arktisk Amerika og Nordøst-Asia Svalbardmure Potentilla insularis NT Fjordstrøk på Spitsbergen. Nærstående taksa i Nord- Amerika og på Grønland Kildesaltgras Puccinellia angustata ssp. NT En lokalitet ved Bockfjorden på Spitsbergen, ellers palibinii bare kjent fra Frans Josefs Land og Novaja Semlja Amerikateppesalt-gras Puccinellia phryganodes DD Spitsbergen. Ellers bare fra Grønland og arktisk ssp. neoarctica Canada Svalbardgras XPucciphippsia vacillans NT Spredt på Svalbard. Ellers kjent fra Novaja Semlja, Grønland og Nord-Canada

65 66 Rapport oversikt

1999 Utredning er utarbeidet av andre på 1999-1: Miljømål for norsk oppdrettsnæring 1998-2000 Utgått oppdrag av DN eller i et samarbeid 1999-1b: Environmental objectives for Norwegian aquaculture 50,- med DN. Innholdet har karakter av 1999-2: Norsk Fjordkatalog Utgått råd til DN. 1999-3: Nasjonal rødliste for truede arter 1998. Norwegian red list 50,- Rapport er utarbeidet av DN, og gir 1999-4: Barskog i Øst-Norge. Utkast til verneplan. Fase II 50,- uttrykk for direktoratets forslag eller standpunkter. 2000 Ingen utgitte rapporter i 2000 Notat er enklere oversikter, sammen- stillinger, referater og lignende. 2001 Håndbok gir veiledning og konkrete Ingen utgitte rapporter i 2001 råd om forvaltning av naturen, som regel til bruk for lokale forvaltnings- 2002 organer 2002-1: Naturens verdier og tjenester- en vurdering av norsk natur ved tusenårsskiftet. Pilotstudie 2000. 50,- Temahefte gir en popularisert 2002-1b: Norwegian Millenium Ecosystem Assessment. framstilling av et tema. Pilot Study 2002 50,- 2002-2: Strategisk plan for innlandsfisk 2002-2006 50,- Mer info: www.dirnat.no/publikasjoner 2003 2003-1: Forvaltningsplan for Hardangervidda nasjonalpark med landskapsvernområder 100,- 2003-2: Handlingsplan for fjellrev 100,-

2004 Ingen utgitte rapporter i 2004

2005 2005-1: Policy og retningslinjer for miljøforvaltningens samarbeid med nasjonalparksentrene 50,-

2006 2006-1: Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra 100,- 2006-2: Handlingsplan for damfrosk Rana lessonae 100,- 2006-3: Handlingsplan for elvemusling Margaritifera margaritifera 100,-

2007 2007-1: Emerald Network i Norge - Pilotprosjekt 50,- 2007-2: Klimaendringer - Tilpasninger og tiltak i naturforvaltningen 50,-

67 Direktoratet for naturforvaltning

Direktoratet for naturforvaltning (DN) er det sentrale, utøvende og rådgivende forvaltningsorganet innenfor bevaring av biologisk mangfold, friluftsliv og bruk av

naturressurser. DNs visjon, For liv i AS Merku-Trykk NOK 50,- Print: naturen og natur i livet, er et uttrykk for dette. DN er administrativt underlagt Miljøverndepartementet.

Myndigheten til å forvalte naturressurser er gitt gjennom ulike lover og forskrifter. Ut over lovbestemte oppgaver har direktoratet også ansvar for å identifisere, forebygge og løse miljøproblemer ved samarbeid, rådgivning og informasjon overfor andre myndigheter og grupper i befolkningen. Trykt versjon: ISBN 978-82-7072-703-2 Elektronisk versjon: 978-82-704-9 ISSN 0801-6119 TE 1213 978-82-704-9 ISSN 0801-6119 ISBN 978-82-7072-703-2 Elektronisk versjon: versjon: Trykt

7485 Trondheim Telefon: 73 58 0568 00 Telefaks: 73 58 05 01 www.dirnat.no