Troms Og Finnmark

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Troms og Finnmark Women in Troms og Finnmark born 1951 - 1970 are now being invited to BreastScreen Norway (Mammografiprogrammet). The table below applies from 21.9.2020-30.06.2022 Women with previous invitations: Will normally receive their next invitation about 24 months after their last invitation. However, after to a stop in screening services in spring 2020 due to the covid -19 pandemic, these invitations are delayed by two to three months. Women born 1969 or 1970 will be invited as follows : (Please note that this information may be subject to change. Last updated October 1, 2020) Municipality Area When Location Alta Langfjordbotn Høst 2021 Burfjord (Mammografibuss) Øvrige kretser Vår 2022 Alta (Mammografibuss) Balsfjord Vår 2021 UNN Tromsø Bardu Høst 20-vår 21 Setermoen (Mammografibuss) Berlevåg Høst 2021 Berlevåg (Mammografibuss) Båtsfjord Høst 2021 Båtsfjord (Mammografibuss) Dyrøy Høst 2020 Finnsnes (Mammografibuss) Gamvik Høst 2021 Mehamn (Mammografibuss) Gratangen Vår 2021 UNN Narvik Hammerfest tidl. Hammerfest Vår 2022 Hammerfest (Mammografibuss) tidl. Kvalsund " Hammerfest (Mammografibuss) Harstad Vår 2021 UNN Harstad Hasvik Høst 2021 Hasvik (Mammografibuss) Ibestad Vår 2021 UNN Harstad Karasjok Vår 2022 Karasjok (Mammografibuss) Karlsøy Vår 2021 UNN Tromsø Kautokeino Vår 2022 Kautokeino (Mammografibuss) Kvæfjord Flesnes " Sortland (mammografibuss) Moelv " Sortland (mammografibuss) Øvrige kretser " UNN Harstad Kvænangen Høst 2021 Burfjord (Mammografibuss) Kåfjord Høst 2020 Birtavarre (Mammografibuss) Lavangen Vår 2021 Setermoen (Mammografibuss) Lebesby Dyfjord Høst 2021 Mehamn (Mammografibuss) Kjøllefjord " " Kunes " Lakselv (Mammografibuss) Lebesby " Mehamn (Mammografibuss) Veidnesklubben " Lakselv (Mammografibuss) Loppa Høst 2021 Øksfjord (Mammografibuss) Lyngen Høst 2020 Lyngseidet (Mammografibuss) Målselv Karlstad Høst 2020 Finnsnes (Mammografibuss) Øvrige kretser Vår 2021 Setermoen (Mammografibuss) Måsøy Høst 2021 Havøysund (Mammografibuss) Nesseby Vår 2022 Tanabru (Mammografibuss) Nordkapp Høst 2021 Honningsvåg (Mammografibuss) Nordreisa Høst 2020 Storslett (Mammografibuss) Porsanger Høst 2021 Lakselv (Mammografibuss) Salangen Vår 2021 Setermoen (Mammografibuss) Senja tidl. Berg Høst 2020 Finnsnes (Mammografibuss) tidl. Lenvik " Finnsnes (Mammografibuss) tidl. Torsken " Finnsnes (Mammografibuss) tidl. Tranøy " Finnsnes (Mammografibuss) Skjervøy Høst 2020 Storslett (Mammografibuss) Storfjord Høst 2020 Oteren (Mammografibuss) Sørreisa " Finnsnes (Mammografibuss) Sør-Varanger Høst 21-vår 22 Kirkenes (Mammografibuss) Tana Vår 2022 Tanabru (Mammografibuss) Tjeldsund tidl. Skånland " UNN Harstad tidl. Tjeldsund " UNN Harstad Tromsø se kretsoversikt nedenfor: Sentrum Høst 2020 UNN Tromsø Bjerkaker Vår 2021 " Mortensnes " " Stakkevollan Høst 2021 " Hamna " " Kalvøysletta " " Kaldfjord " " Tromsdalen " " Øvrige kretser Vår 2022 " Vadsø Høst 2021 Vadsø (Mammografibuss) Vardø " Vardø (Mammografibuss).

Copy Link

Recommended publications

Folketallsutviklingen I Troms Og Finnmark I 2019
Mars 2020 Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2019 Det var ved utgangen av 2019 243 311 innbyggere i Troms og Finnmark. Dette var en nedgang på 1 013 innbyggere fra 2018, eller 0,4 %. Kun 5 kommuner i Troms og Finnmark hadde vekst i folketallet i 2019, dette var Porsanger, Tana, Alta, Tromsø og Skjervøy. Størst prosentvis nedgang i folketall i 2019 var det i Dyrøy, Hasvik, Gamvik, Loppa og Lebesby. Det var i 2019 befolkningsvekst i 9 av 11 fylker. Nordland og Troms og Finnmark hadde svakest utvikling i folketallet, begge fylkene hadde en befolkningsreduksjon på 0,4 %. Høyest vekst av fylkene var det i Oslo (+1,8 %) og Viken (+1,1 %). Alle fylkene hadde positiv netto innvandring, men fylkene i Nord-Norge og på Vestlandet var blant de som hadde negativ innlands flytting. Landet som helhet hadde siste år en befolkningsvekst på 39 368 innbyggere (0,7 %), dette er omtrent på samme nivå som året før. Stabile innvandringstall, lavere fødselstall og en aldrende befolkning er noen av tendensene på landsbasis. Befolkningsveksten er ujevnt fordelt i landet, og folketallet gikk ned i 235 av 422 kommuner. Kilde: SSBs befolkningsstatistikk, sist oppdatert 27. februar 2020 med folketall pr 31. desember 2019 1 Troms og Finnmark – Folketallsutviklingen i 2019 Tabellen under viser folketallet i kommunene i Troms og Finnmark ved inngangen og utgangen av 2019, og endring i 2019 i absolutte tall og i prosent. Grønn farge indikerer vekst, mens rød farge illustrerer nedgang. Tallene er utarbeidet med utgangspunkt i nye, sammenslåtte kommuner fra 01.01.2020. I tabellen er folketallene for de nye kommunene Senja, Tjeldsund og Hammerfest summen av folketallet i de tidligere kommunene.
[Show full text]
AMATII Proceedings
PROCEEDINGS: Arctic Transportation Infrastructure: Response Capacity and Sustainable Development 3-6 December 2012 | Reykjavik, Iceland Prepared for the Sustainable Development Working Group By Institute of the North, Anchorage, Alaska, USA 20 DECEMBER 2012 SARA FRENCH, WALTER AND DUNCAN GORDON FOUNDATION FRENCH, WALTER SARA ICELANDIC COAST GUARD INSTITUTE OF THE NORTH INSTITUTE OF THE NORTH SARA FRENCH, WALTER AND DUNCAN GORDON FOUNDATION Table of Contents Introduction ................................................................................ 5 Acknowledgments .........................................................................6 Abbreviations and Acronyms ..........................................................7 Executive Summary .......................................................................8 Chapters—Workshop Proceedings................................................. 10 1. Current infrastructure and response 2. Current and future activity 3. Infrastructure and investment 4. Infrastructure and sustainable development 5. Conclusions: What’s next? Appendices ................................................................................ 21 A. Arctic vignettes—innovative best practices B. Case studies—showcasing Arctic infrastructure C. Workshop materials 1) Workshop agenda 2) Workshop participants 3) Project-related terminology 4) List of data points and definitions 5) List of Arctic marine and aviation infrastructure ALASKA DEPARTMENT OF ENVIRONMENTAL CONSERVATION INSTITUTE OF THE NORTH INSTITUTE OF THE NORTH
[Show full text]
A Post-Caledonian Dolerite Dyke from Magerøy, North Norway: Age and Geochemistry
A post-Caledonian dolerite dyke from Magerøy, North Norway: age and geochemistry DAVID ROBERTS, JOHN G. MITCHELL & TORGEIR B. ANDERSEN Roberts. D., Mitchell, J. G. & Andersen, T. B.: A post-Caledonian dolerite dyke from Magerøy, North Norway: age and geochemistry. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 71, pp. 28�294. Oslo 1991 . ISSN 0029-196X. A post-Caledonian, NW-SE trending, dolerite dyke on Magerøy has a geochemicalsignature comparable to that of continental tholeiites. Clinopyroxenes from three samples of the dolerite gave K-Ar ages of ca. 312, ca. 302 and ca. 266 Ma, suggesting a Perrno-Carboniferous age. In view of low K20 contents of the pyroxenes and the possible presence of excess argon, it is argued that the most reliable estimate of the emplacement age of the dyke is provided by the unweighted mean value, namely 293 ± 22 Ma. This Late Carboniferous age coincides with the later stages of a major phase of rifting and crustal extension in adjacent offshore areas. The dyke is emplaced along a NW-SE trending fault. Parallel or subparallel faults on Magerøy and in other parts of northem Finnmark may thus carry a component of Carboniferous crustal extension in their polyphase movement histories. David Roberts, Geological Survey of Norway, Post Box 3006-Lade, N-7(}()2 Trondheim, Norway; John G. Mitchell, Department of Physics, The University, Newcastle upon Tyne NE1 7RU, England; Torgeir B. Andersen, Institutt for geologi, Post Box 1047, University of Oslo, N-41316 Oslo 3, Norway. In the Caledonides of northernmost Norway, maficdy kes tolites indicate an Early Silurian (Llandovery) age (Hen are common in many parts of the metamorphic allochthon ningsmoen 1961; Føyn 1967; Bassett 1985) for part of the and are invariably deformed and metamorphosed, locally succession.
[Show full text]
Hele Troms Og Finnmark Hele Tromsø
Fylkestingskandidater Kommunestyrekandidater 1 2 3 1 2 3 Ivar B. Prestbakmo Anne Toril E. Balto Irene Lange Nordahl Marlene Bråthen Mats Hegg Jacobsen Olaug Hanssen Salangen Karasjok Sørreisa 4 5 6 4 5 6 Fred Johnsen Rikke Håkstad Kurt Wikan Edmund Leiksett Rita H. Roaldsen Magnus Eliassen Tana Bardu Sør-Varanger 7. Kine Svendsen 16. Hans-Ole Nordahl 25. Tore Melby Hele Hele 8. Glenn Maan 17. May Britt Pedersen 26. Kjell Borch 7. Marlene Bråthen, 10. Hugo Salamonsen, 13. Kurt Michalsen, 9. Wenche Skallerud 18. Frode Pettersen 27. Ole Marius Johnsen Tromsø Nordkapp Skjervøy 10. Bernt Bråthen 19. Mona Wilhelmsen 28. Sigurd Larsen 8. Jan Martin Rishaug, 11. Linn-Charlotte 14. Grethe Liv Olaussen, Troms og Finnmark Tromsø 11. Klaus Hansen 20. Fredrik Hanssen 29. Per-Kyrre Larsen Alta Nordahl, Sørreisa Porsanger 12. Ida Johnsen 21. Dag Nordvang 30. Peter Ørebech 9. Karin Eriksen, 12. Klemet Klemetsen, 15. Gunnleif Alfredsen, 13. Kathrine Strandli 22. Morten Furunes 31. Sandra Borch Kvæfjord Kautokeino Senja senterpartiet.no/troms senterpartiet.no/tromso 14. John Ottosen 23. Asgeir Slåttnes 15. Judith Maan 24. Kåre Skallerud VÅR POLITIKK VÅR POLITIKK Fullstendig program finner du på Fullstendig program finner du på For hele Tromsø senterpartiet.no/tromso for hele Troms og Finnmark senterpartiet.no/troms anlegg og andre stukturer tilpas- Senterpartiet vil ha tjenester Det skal være trygt å bli Næringsutvikling – det er i • Øke antallet lærlingeplasser. nord, for å styrke vår identitet og set aktivitet og friluftsliv Mulighetenes landsdel Helse og beredskap nær folk og ta hele Tromsø i gammel i Tromsø nord verdiene skapes Senterpartiet vil: Senterpartiet vil: • Utvide borteboerstipendet, øke stolthet.
[Show full text]
Pharmacists Serving Under War Conditions in Northern Norway
PHARMACISTS SERVING UNDER WAR CONDITIONS IN NORTHERN NORWAY Klevstrand, Rolf 2609 Lillehammer, Norway This is a tale of a few pharmacists in three small towns in the northernmost part of Europe during World War Two. The towns were partly destroyed by air raids. This is of course only a small part of the long tale of sufferings during the war. A map of the Northern part of Scandinavia will show the position of the area (Fig. 1). On the map the counties of Norway are marked with different colours, Finnmark, the northernmost in light blue. Fig. 1 Like the rest of Norway Finnmark was occupied by German forces in 1940. When Germany attacked the Soviet Union in June 1941, it became part of an important war zone. The next Fig 2 map (Fig. 2) shows the short distances from the towns Vardø, Vadsø, and Kirkenes to Russia. There were German garrisons in each of them, the largest one in Kirkenes which at times had ten times as many soldiers as the local population. “Festung Kirkenes” was an important supply centre for the forces at the front in northern Russia. This made it an important target for Russian bombers. The town had not less than 328 air raids during the war. Each of the towns had one pharmacy, but there was a shortage of trained pharmacists. In 1940 the government issued a decree concerning the duty to serve for medical personnel. In accordance with this, two recently graduated male pharmacists were ordered to work in the pharmacies of Kirkenes and Vadsø from the beginning of 1944.
[Show full text]
50582-NGT Innmat Nr.4-03
NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Carboniferous palynology of the Loppa High, Barents Sea 333 Carboniferous palynology of the Loppa High, Barents Sea, Norway Sofie Lindström Lindström, S.: Carboniferous palynology of the Loppa High, Barents Sea, Norway. Norwegian Journal of Geology,Vol. 83, pp. 333-349. Lund 2003. ISSN 029-196X. Nine palynological intervals, A-I in ascending order, are recognised in the Carboniferous succession of the well 7120/2-1 on the Loppa High in the western Barents Sea. Within the Billefjorden Group intervals A-E are correlated with the early Viséan to Serpukhovian Pu to TK Miospore Zones of western Europe. The known sedimentation break between the Billefjorden and Gipsdalen groups occurred in the Serpukhovian, as interval G of the lower part of the Gipsdalen Group is equivalent to the late Serpukhovian SO Miospore Zone. Lycospora pusilla and Densosporites spp. dominate these assemblages, indicating humid conditions. The topmost interval I correlates with early Moscovian palynofloras of the Arctic. It is at the oldest equivalent with the NJ Miospore Zone. Assemblages within this interval are dominated by the monosaccate pollen Florinites and Potonieisporites, with abundant taeniate and non-taeniate bisaccate pollen, indicating deposition under a dry climatic regime. S. Lindström, Department of Geology, University of Lund, Sölvegatan 12, SE-223 62 Lund, Sweden (E-mail: [email protected]). Introduction ding basins and more stable platforms (Stemmerik & Worsley 2000). The Atlantic rift system between Green- The Carboniferous palynostratigraphy of Western land and Norway was first initiated during the latest Europe presented by Clayton et al. (1977) is well esta- Devonian and earliest Carboniferous (Stemmerik et al.
[Show full text]
Målselv Kommune (PDF)
Målselv kommune Kommunehuset 9321 Moen Deres ref. Vår ref. Dato 17/3054 .05.2017 Klage fra Målselv kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts lokale struktur Justis- og beredskapsdepartementet viser til klage av 10. mars 2017 fra Målselv kommune. Videre vises det til Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i politidistriktets lokale struktur i forhold til Målselv kommune: «Sammenslåing av lensmannsdistriktene Balsfjord, Målselv, Bardu, Salangen og Ibestad til Midt-Troms lensmannsdistrikt. Lensmannsdistriktet har følgende tjenestesteder: Balsfjord lensmannskontor, Målselv lensmannskontor, Bardu lensmannskontor og Ibestad lensmannskontor». Politidirektoratet har i brev av 30. mars 2017 oversendt klagen fra Målselv kommune til Justis- og beredskapsdepartementet, med kopi til Målselv kommune, Dyrøy kommune og Troms politidistrikt. I direktoratets oversendelse er det opplyst at klagen fra Målselv kommune er blitt forelagt for berørte kommuner, jf. forskrift om klageordning for kommuner som berøres av ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten § 5 annet ledd. Politidirektoratet har valgt å behandle klagen fra Målselv kommune sammen med klagen fra Dyrøy kommune, da de begge omhandler avviklingen av Salangen lensmannskontor som tjenestested. Justis- og beredskapsdepartementet vil her behandle klagen fra Målselv kommune. Postadresse Kontoradresse Telefon - sentralbord Politiavdelingen Saksbehandler Postboks 8005 Dep Gullhaug Torg 4A 22 24 90 90 Karl-Vidar Solberg 0030 Oslo 0484 Oslo Org.nr.: 972 417 831 22 24 55 70 [email protected] 1. Bakgrunn Nærpolitireformen, Prop. 61 LS (2014-2015), ble godkjent i statsråd 6. mars 2015 og oversendt Stortinget for behandling. Proposisjonen ble vedtatt, med noen endringer, 10. juni 2015, jf. Innst. 306 S (2014-2015) og Innst.
[Show full text]
Fylkesmannen I Troms Og Finnmark
Vår dato: Vår ref: 20.06.2019 2019/5959 Deres dato: Deres ref: 12.04.19 2017/484-143/411 Forsvarsbygg Saksbehandler, innvalgstelefon Postboks 405 Sentrum Oddvar Brenna, 77642174 0103 OSLO Statlig reguleringsplan med konsekvensutredninger for Evenes flystasjon og Harstad/Narvik lufthavn – uttalelse fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark. Fylkesmannen i Troms og Finnmark viser til nevnte plan med forlenget høringsfrist til den 20.06.19. Stortinget har bestemt at Evenes flystasjon skal ha funksjon som beredskapsbase for noen av Norges nye F-35 jagerfly. Stortinget har også bestemt at de fem nye marine overvåkingsflyene skal stasjoneres på Evenes. Forsvarsbygg er tiltakshaver og har utarbeidet en statlig reguleringsplan. Status som statlig reguleringsplan, innebærer at ingen statsetater kan reise innsigelse, men gi råd og innspill. Samordningsrutinen for regionale statsetater vil derfor ikke gjelde for denne planen. Planen er drøftet i Planforum i både Troms og Nordland, og ved to anledninger også i et felles Planforum mellom fylkene Troms og Nordland; den 14.09.17 og 20.11.18. Planforslaget er presentert på en informativ måte for berørte offentlige instanser og plandokumentene gir et godt grunnlag for å vurdere utbyggingsplanene. Fylkesmannen i Troms og Finnmark vil gi følgende innspill til det videre arbeidet med planen: Miljøhensyn: Naturmangfold, avrenning og eutrofiering Det vesentligste av planområdet ligger i Evenes kommune i Nordland fylke. Fylkesmannen i Nordland har vurdert og utredet hensyn til miljøinteresser og avgitt uttalelse i brev datert den 11.06.19. Uttalelsen om naturmangfold, avrenning og eutrofiering er representativt også for arealene og forholdene i Skånland kommune i Troms fylke. Fylkesmannen i Troms og Finnmark viser til uttalelsen fra Fylkesmannen i Nordland for fagområdene naturmangfold, avrenning og eutrofiering, og kan slutte seg til vurderingene for de nevnte fagområdene.
[Show full text]
Te Tauihu O Ngā Wānanga
Tracing of old settlements and place names in a Sea Sámi region1 Marit B. Henriksen Sámi University College, Norway [email protected] Introduction The basis for this article is my work with an old land surveying document from Finnmark, in the north of Norway. The document is named Finnmarken Sorenskriveri Landmaalerprotokol, which in English would be The Landsurveying protocol of the County of Finnmark. The main objective for this presentation is to introduce some preliminary results of my work with the protocol and I will present parts of the process, as well as maps, figures and photos showing how the process turns out. About the region Finnmark is the northernmost county of Norway. Finnmark was the last area that became part of the Norwegian territory. The border between the Norwegian and Swedish area was drawn in 1751 and the border between the Norwegian and Russian area was drawn in 1826. Before the closing of the borders, several nation states were interested in this area, that is for taxation purposes. Because of this, the (mainly Sámi) population of the area had to pay taxes to at least three different nation states in periods (Denmark/Norway, Sweden and Russia). Norway was a dependency (satellite state) of Denmark from 1537 to 1814. From 1814, Norway was in union with Sweden, until Norway was declared an independent nation state in 1905. About the Sámi people and the Sámi languages The Sámi area covers parts of four different nation states, Norway, Sweden, Finland and Russia. There are ten different Sámi languages: South Sámi, Ume Sámi, Pite Sámi, Lule Sámi, North Sámi, Inari Sámi, Skolt Sámi, Akkala Sámi, Kildin Sámi and Ter Sámi.
[Show full text]
Forslag Til Rutejusteringer for 2015 - BUSSRUTER Oversikt Over Ruter Som Det Foreslås Reduksjoner På
Forslag til rutejusteringer for 2015 - BUSSRUTER Oversikt over ruter som det foreslås reduksjoner på. Dersom det ikke står angitt noe annet i merknadsfeltet gjelder forslaget for hele 2015 med virkning fra januar. Dagtype viser hvilke ukedager forslaget gjelder. 1 = man, 2 = tirs, 3 = ons, 4 = tors, 5 = fre, 6 = lør, 7 = søn, x = unntatt, I = skolefridager Rutenummer Kl. Dagtype Strekning Selskap Merknad 105 15:00 6 Tromsø - Øverbygd Nobina 105 07:15 6 Øverbygd - Tromsø Nobina Foreslås lagt ned sommer 105 17:50 6 Øverbygd - Heia Nobina 105 06:05 Dx67 Storsteinnes - Laksvatn Nobina Kjører Laksvatn - Tromsø pga vgs 105 16:30 Dx67 Tromsø - Storsteinnes Nobina 110 11:15 7 Finnsnes - Buktamoen Torghatten 110 11:15 6 Finnsnes - Buktamoen Torghatten 110 11:15 Dx67 Finnsnes - Buktamoen Torghatten 110 12:00 Dx67 Buktamoen - Finnsnes Torghatten 120 06:30 135 Finnsnes - Sjøvegan Cominor Foreslås lagt ned sommer og skolefridager 120 13:30 135 Finnsnes - Sjøvegan Cominor Foreslås lagt ned sommer og skolefridager 120 08:20 135 Sjøvegan - Finnsnes Cominor Foreslås lagt ned sommer og skolefridager 120 15:45 135 Sjøvegan - Finnsnes Cominor Foreslås lagt ned sommer og skolefridager 130 07:00 DX67 Buktamoen - Sjøvegan Cominor Foreslås lagt ned sommer og skolefridager 155 09:10 135 Skjervøy - Storslett Torghatten 155 10:15 13 Storslett - Skjervøy Torghatten 155 10:15 5 Storslett - Skjervøy Torghatten 160 08:10 Dx67 Olderdalen - Storslett Torghatten Foreslås lagt ned sommer og skolefridager 160 12:30 Ix67 Storslett - Olderdalen Torghatten Foreslås lagt ned
[Show full text]
Senja Kommune Troms Og Finnmark - Høringssvar - Reguleringsplan for Kromma Steinuttak
Adm.enhet: Kyst- og havbruksseksjonen i region Nord Saksbehandler: Audun Århus Telefon: 91310717 Vår referanse: 20/1349 Deres referanse: 2020/97-1 Senja kommune Dato: 26.02.2020 Att: Audun Sivertsen Postboks 602 9306 FINNSNES Senja kommune Troms og Finnmark - Høringssvar - Reguleringsplan for Kromma Steinuttak Fiskeridirektoratet region Nord viser til ovennevnte høring. Planområdet berører ikke sjø og vi har derfor ikke merknader til planen. Med hilsen Otto Andreassen seksjonssjef Audun Århus rådgiver Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten håndskreven underskrift. Mottakerliste: Senja kommune Postboks 602 9306 FINNSNES Postadresse: Postboks 185, 5804 Bergen | Telefon: 55 23 80 00 Organisasjonsnr: 971 203 420 | E-postadresse: postmottak@ﬁskeridir.no | Internett: www.ﬁskeridir.no Vår dato: Vår ref: 26.02.2020 2019/9305 Deres dato: Deres ref: 21.01.2020 2020/97-1 Senja kommune Saksbehandler, innvalgstelefon Postboks 602 Lill-Mari Pesonen, 77642091 9306 FINNSNES Samordnet høringsuttalelse til reguleringsplan for Kromma Steinuttak i Senja kommune, tidligere Tranøy kommune. Fylkesmannen i Troms og Finnmark viser til ovennevnte sak med høringsfrist 10.03.2020. Formålet med planen er å fortsette nødvendig masseuttak, primært for å dekke behovet for utfyllingsmasser i nærområdet Sør-Senja, bl.a. til et akvakulturanlegg på land ca. 700 m i luftlinje fra masseuttaket. Området for masseuttak foreslås utvidet fra 40,8 daa til 46,5 daa. Hele planområdet er på 69,7 daa. Kromma steinuttak skal levere masser til Jøvik industriområde, hvor det pågår planarbeid/utvidelser som også er på høring. Planen må i den grad sees i sammenheng med hverandre. Etter Forskrift om sammenslåing av Berg kommune, Lenvik kommune, Torsken kommune og Tranøy kommune til Senja kommune, Troms av 19.12.
[Show full text]
Big Boulders of Tillite Rock in Porsanger, Northern Norway by Sven Føyn
Big boulders of tillite rock in Porsanger, Northern Norway By Sven Føyn. Abstract In 1959 numerous erratic boulders of tillite rock were discovered at the head of Austerbotn, the eastern arm of the Porsangerfjord. Some of the boulders are very big, håving volumes of up to 20 m . In 1965 another two boulders were found about 7 km to the south-east of the head of the fjord. The presence of the tillite boulders shows that Eocambrian tillite occurs . or at least has existed - in the Porsanger region. No deposits of tillite occurring in situ have, however, been reported from this district. The writer suggests that the source of the boul6erB i8 most probably in koralen, a depression in the Precambrian surface of the broad Lakselv valley, about 10 km south of the head of the Porsangerfjord. As there are no rock exposures in the bottom of Rocidalen on account of the thick cover of Quaternary deposits, this theory can hardly be proved. Possible future finds ok tillite boulders may bring other parts of the Lakselv valle/ into focus. Introduction Numerous erratic boulders of tillite rock occur west of the head of Auster botn, the eastern arm of the Porsangerfjord (lat. 70° 4' N, long. 24° 68' E). The boulders are found mainly on the slope facing the sea, bur also on the small hill north of the main road. No occurrence of tillite in solid rock has been reported from Porsanger. The nearest known in situ deposits ok Eocam brian tillite are those south of Laksefjord more than 50 kilometres to the NE, and ar Altafjord about 60 km to the west.
[Show full text]