Høringsinstanser I H.T

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Høringsinstanser I H.T Saksbehandler: Hilde Wahl Moen Direkte tlf.: 73567134 Dato: 20.04.2021 Saksnr.: 21/663 - 4 Arkivkode: - Deres ref.: Til høringsinstanser i h.t. liste Balsfjord kommune Høring - rettssted for Hålogaland lagmannsrett i Finnmark lagsogn 1 Innledning og problemstilling Behovet for fast rettssted i Finnmark for Hålogaland lagmannsrett har blitt aktualisert som følge av avgjørelsen i Høyesterett (HR 2020-1913-U). Her behandlet Høyesterett en anke over lagmannsrettens beslutning om å holde ankeforhandlingen i en straffesak i et annet lagsogn enn der hovedforhandlingen i tingretten ble avholdt. Høyesteretts ankeutvalg uttaler at det er uheldig at Hålogaland lagmannsrett ikke har fast rettssted i Finnmark og at det er problematisk at meddommere fra Finnmark langt på vei utelukkes fra å gjøre tjeneste fordi lagmannsretten ikke har fast rettssted eller egnede lokaler der. Dette høringsnotatet tar utgangspunkt i den nye domstolstrukturen slik at det fra 26.4.2021 vil være to tingretter i Finnmark med til sammen fire lokasjoner. Jordskifteretten i Finnmark er ikke omfattet av de pågående strukturendringene. Høringsnotatet tar utgangspunkt i lagmannsrettens behov for et fast rettssted i Vest-Finnmark. Domstoladministrasjonen ber samtidig om synspunkter på om det også bør etableres et rettssted i Øst-Finnmark lokalisert til Tana. Eventuelle høringsuttalelser merkes med saksnummer 21/663 og sendes til [email protected] innen 20.mai 2021. 2 Bakgrunn – dagens situasjon 2.1 Rettssteder og øvrige lokaliteter for Hålogaland lagmannsrett Hålogaland lagdømme omfatter fylkene Nordland, Troms og Finnmark samt Svalbard og Jan Mayen. Hålogaland lagmannsrett er ankeinstans for de seks tingrettene i lagdømmet, samt for seks jordskifteretter. I tillegg er lagmannsretten første instans for rettslig overprøving av avgjørelser fra Trygderetten. Hålogaland lagmannsrett har sitt hovedsete i Tromsø og alle ansatte har sitt faste arbeidssted der. Lagmannsretten har også faste rettssteder i Mosjøen og i Bodø, og setter i tillegg rett mange andre steder i lagdømmet. Domstoladministrasjonen Besøksadresse Telefon Organisasjonsnr. E-post Postboks 5678 Torgarden Dronningensgt. 2 73 56 70 00 984 195 796 [email protected] 7485 Trondheim Side 2 av 8 21/663 - 4 I 2020 ble 71 % av rettssakene avviklet i Tinghuset i Tromsø, 29 % i resten av landsdelen. Den høye andelen må i noen grad tilskrives pandemien, dvs. at saker ble avviklet helt eller delvis digitalt fra Tromsø Når det gjelder Øst-Finnmark kan lagmannsretten i noen tilfeller benytte lokaler tilhørende Øst- Finnmark tingrett eller Indre Finnmark tingrett, samt at man også har mulighet for å låne fylkestingssalen i Vadsø. Lagmannsretten mangler egnede lokaler i Vest- Finnmark, noe som medfører at saker derfra i stor grad behandles i Tromsø. Lokaliseringen av ett eller flere rettssteder i Finnmark for Hålogaland lagmannsrett må vurderes bl.a. opp mot antall ankesaker, befolkningsstruktur og kommunikasjonsmessige forhold. I tillegg vil Domstoladministrasjonen også påpeke domstolenes særlige ansvar i forhold til den samiske dimensjonen. 2.2 Bakgrunnsinformasjon - saksmengden i Finnmark lagsogn Samlet statistikk over innkomne anker fra de fem tingrettene i Finnmark for perioden 2017 – 2020 viser følgende: Domstol 2017 2018 2019 2020 Anket fra Alta tingrett 37 37 31 48 Anket fra Hammerfest tingrett 37 20 31 37 Anket fra Indre Finnmark tingrett 26 38 23 37 Anket fra Øst-Finnmark tingrett 69 77 65 79 Anket fra Finnmark jordskifterett 6 0 4 1 Totalt 175 172 154 202 Hålogaland lagmannsrett har opplyst at 67 % av totalt innkomne anker over straffedom ble nektet fremmet i 2020. Tallet for sivile saker som ble nektet fremmet var ca. 10 %. I tillegg behandles anker over kjennelser og beslutninger utelukkende skriftlig, uten at det holdes rettsmøte. Korrigert for dette ble det i 2020 behandlet ti sivile saker og 31 straffesaker fra Finnmark lagsogn ved muntlige forhandlinger. Åtte saker kom fra Hammerfest tingrett, tolv fra Alta tingrett, tolv fra Øst-Finnmark tingrett og ni fra Indre Finnmark tingrett. Ankeforhandlingen i en sivil sak og tre straffesaker ble avholdt i Finnmark (en i Alta, en i Hammerfest og to i Vadsø). Resten av ankeforhandlingene ble holdt i Tromsø. Det må legges til grunn at selv om lagmannsretten hadde hatt et eget rettssted i Finnmark ville flere av sakene likevel blitt behandlet i Tromsø, fordi mange av aktørene ikke har tilhørighet til Finnmark og/eller fordi saken var begrenset, slik at det vil være ineffektivt og fordyrende å sette rett i Finnmark, jf. domstolloven § 18 andre ledd. 2.3 Bakgrunnsinformasjon - befolkningsstruktur I følge tall fra SSB sin befolkningsstatistikk er det om lag 75 000 innbyggere i Finnmark ved utgangen av 2020. Etter strukturendringen sokner befolkningen til de respektive tingrettene anslagsvis som følger: Domstol Innbyggere Vest-Finnmark tingrett 43502 Indre- og Østre Finnmark tingrett 32710 Side 3 av 8 21/663 - 4 2.4 Bakgrunnsinformasjon - kommunikasjonsmessige forhold Reisetid med bil innad i de to rettskretsene Oversikten viser at reisetiden med bil mellom de to lokasjonene i de respektive rettskretsene er på 1 – 2 timer og hvor reisetiden mellom Alta og Hammerfest er den lengste. Reise fra Tromsø og Oslo til Finnmark For lagmannsretten er reise med fly det aktuelle kommunikasjonsmiddel. Domstoladministrasjonens undersøkelser viser at å fly til Alta er et bedre alternativ enn til Vadsø, både i forhold til pris og reisetid og med flere tilgjengelige avganger under normale forhold. Fra Tromsø til Alta er tidsgevinsten på ca. 30 min og man kan reise samme dag som saken skal avvikles. I Vadsø må man ha ekstra overnatting. Tilsvarende besparelse fra Oslo er ca. 1 time og 30 minutter. Aktører fra Oslo må uansett reise dagen i forveien av rettsmøtet, med mindre man kan forskyve oppstart av rettsforhandlingene til senere på dagen. 3. Gjeldende regelverk Kongen deler riket i lagdømmer, lagsogn og domssogn, jf. domstolloven (1915) §§ 16 første ledd og 22 første ledd. Etter delegasjon har Justis- og beredskapsdepartementet fastsatt domssognsforskriften (forskrift om inndeling av rettskretser og lagdømmer fastsatt ved kgl. res. 22.1. 2021 ), som deler inn riket i domssogn og lagsogn. Hålogaland lagmannsrett er inndelt i tre lagsogn, Nordland lagsogn, Troms lagsogn og Finnmark lagsogn. For lagmannsrettenes vedkommende er det presisert at saker som tilhører det aktuelle lagsognet eller delen av lagsognet, i alminnelighet skal behandles på det faste rettsstedet innenfor lagsognet som ligger nærmest det stedet rettsmøtet i første instans ble holdt. Det følger videre av domstolloven § 18 første ledd at Domstoladministrasjonen skal fastsette ett eller flere rettssteder i hvert lagsogn. Når størrelsen av lagsognet eller andre grunner gjør det hensiktsmessig, skal det fastsettes flere rettssteder, hvert for en del av lagsognet. På disse rettsstedene behandles i alminnelighet de saker som hører hjemme i den del av lagsognet. Både lagmannsrettene og tingrettene kan dessuten sette rett på andre steder dersom det finnes hensiktsmessig, jf. domstolloven (1915) §§ 18 andre ledd og 25 fjerde ledd, Rettsmøter kan derfor Side 4 av 8 21/663 - 4 avholdes på andre steder enn domstolens kontorsted og eventuelle faste rettssteder. Unntaket i andre ledd må ses i sammenheng med formuleringen om at rettsmøter "i alminnelighet" skal avholdes på det faste rettsstedet hvor saken hører hjemme. Domstollovens § 18 åpner for en hensiktsmessighetsvurdering hvor domstolens økonomi sammen med organiseringen av arbeidet og ressursbruk er relevante momenter. Denne hensiktsmessighets- vurderingen må foretas av domstolen ved førstelagmannen. 4. Domstoladministrasjonens forslag til nye rettssted i Finnmark lagsogn Med hjemmel i dl. § 18 første ledd vil Domstoladministrasjonen foreslå at det etableres et fast rettssted for Hålogaland lagmannsrett i Finnmark og at dette lokaliseres til Alta. Forslaget begrunnes først og fremst med lagmannsrettens uttalte behov samt gode kommunikasjonsforbindelser sørfra. I tillegg ønsker Domstoladministrasjonen å få høringsinstansenes synspunkter på et fast rettssted for lagmannsretten i Øst-Finnmark, nærmere bestemt i Tana, fortrinnsvis samlokalisert med tingretten og Finnmarkskommisjonen. Begrunnelsen for dette er først og fremst den grunnlovsfestede forpliktelse som staten har for å sikre og utvikle det samiske språk, kultur og samfunnsliv. Det er i denne sammenheng også viktig at Hålogaland lagmannsrett synliggjøres som ankedomstol for den samiske delen av befolkningen. I tillegg vil en slik lokalisering også bidra til å styrke tilliten mellom domstolen og den samiske befolkningen. 5. Økonomiske og administrative konsekvenser Domstoladministrasjonen har i dag en leieavtale for Alta tingrett som løper til 31.12.2022. En rettssal for lagmannsretten i en samlokalisert domstol, vil medføre et behov på ca. 250 kvm. Dette inkluderer rettssal pluss støttearealer til denne, som dommerrom, gangarealer, toaletter etc. Det antas at arealkostnadene vil ligge på i størrelsesorden 2-2500 kr per kvm. inklusiv driftsutgifter, dvs. et årlig tillegg i husleiekostnader på om lag 625 000 kroner. I tillegg kommer engangsutgifter med innredning av rettsalen estimert til 450 000 kroner og kostnader med tekniske utstyr for lyd og bilde er estimert til 1,7 mill. kroner. En større rettssal for lagmannsretten samlokalisert med tingretten, vil gi tingretten mulighet for å disponere en stor sal når lagmannsretten ikke har saker. De eksisterende lokalene i Indre Finnmark
Recommended publications
  • 50582-NGT Innmat Nr.4-03
    NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Carboniferous palynology of the Loppa High, Barents Sea 333 Carboniferous palynology of the Loppa High, Barents Sea, Norway Sofie Lindström Lindström, S.: Carboniferous palynology of the Loppa High, Barents Sea, Norway. Norwegian Journal of Geology,Vol. 83, pp. 333-349. Lund 2003. ISSN 029-196X. Nine palynological intervals, A-I in ascending order, are recognised in the Carboniferous succession of the well 7120/2-1 on the Loppa High in the western Barents Sea. Within the Billefjorden Group intervals A-E are correlated with the early Viséan to Serpukhovian Pu to TK Miospore Zones of western Europe. The known sedimentation break between the Billefjorden and Gipsdalen groups occurred in the Serpukhovian, as interval G of the lower part of the Gipsdalen Group is equivalent to the late Serpukhovian SO Miospore Zone. Lycospora pusilla and Densosporites spp. dominate these assemblages, indicating humid conditions. The topmost interval I correlates with early Moscovian palynofloras of the Arctic. It is at the oldest equivalent with the NJ Miospore Zone. Assemblages within this interval are dominated by the monosaccate pollen Florinites and Potonieisporites, with abundant taeniate and non-taeniate bisaccate pollen, indicating deposition under a dry climatic regime. S. Lindström, Department of Geology, University of Lund, Sölvegatan 12, SE-223 62 Lund, Sweden (E-mail: [email protected]). Introduction ding basins and more stable platforms (Stemmerik & Worsley 2000). The Atlantic rift system between Green- The Carboniferous palynostratigraphy of Western land and Norway was first initiated during the latest Europe presented by Clayton et al. (1977) is well esta- Devonian and earliest Carboniferous (Stemmerik et al.
    [Show full text]
  • Te Tauihu O Ngā Wānanga
    Tracing of old settlements and place names in a Sea Sámi region1 Marit B. Henriksen Sámi University College, Norway [email protected] Introduction The basis for this article is my work with an old land surveying document from Finnmark, in the north of Norway. The document is named Finnmarken Sorenskriveri Landmaalerprotokol, which in English would be The Landsurveying protocol of the County of Finnmark. The main objective for this presentation is to introduce some preliminary results of my work with the protocol and I will present parts of the process, as well as maps, figures and photos showing how the process turns out. About the region Finnmark is the northernmost county of Norway. Finnmark was the last area that became part of the Norwegian territory. The border between the Norwegian and Swedish area was drawn in 1751 and the border between the Norwegian and Russian area was drawn in 1826. Before the closing of the borders, several nation states were interested in this area, that is for taxation purposes. Because of this, the (mainly Sámi) population of the area had to pay taxes to at least three different nation states in periods (Denmark/Norway, Sweden and Russia). Norway was a dependency (satellite state) of Denmark from 1537 to 1814. From 1814, Norway was in union with Sweden, until Norway was declared an independent nation state in 1905. About the Sámi people and the Sámi languages The Sámi area covers parts of four different nation states, Norway, Sweden, Finland and Russia. There are ten different Sámi languages: South Sámi, Ume Sámi, Pite Sámi, Lule Sámi, North Sámi, Inari Sámi, Skolt Sámi, Akkala Sámi, Kildin Sámi and Ter Sámi.
    [Show full text]
  • Svar På Høring Av Forslag Til Lopphavet Marine Verneområde I Hasvik, Loppa, Hammerfest Og Alta Kommuner
    Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Fylkesmannen i Finnmark Dato:21.06.2017 Statens hus 17/00701 -2 9815 VADSØ Deres ref: Svar på høring av forslag til Lopphavet marine verneområde i Hasvik, Loppa, Hammerfest og Alta kommuner Leiv Erikssons vei 39 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til Postboks 3021 Lade ovennevnte sak, datert 6. april 2017. N-7441 Trondheim TELE ON + 47 73 90 46 00 Om saken E-2:1.151: [email protected] Fylkesmannen i Finnmark har, på oppdrag fra Miljødirektoratet, utarbeidet et forslag www.dirmin.no til verneplan for deler av sjøområdene i og utenfor Alta, Loppa, Hasvik og Hammerfest 0 7694.05.05883 kommuner, kalt Lopphavet marine verneområde. Forslaget om Lopphavet marine DNBANOKK verneområde er et ledd i arbeidet med 2rne et representativt utvalg av norsk natur N05376940505883 NO 974 760 282 for kommende generasjoner. SVALBARDKONTOR Formålet med vernet er å ta vare på et område som representerer bestemte typer TELEFO +47 79 02 12 92 natur, inneholder truet, sjelden og sårbar natur og som er representativt for denne delen av kysten. Det er en målsetting å beholde verneverdiene uten større grad av ytre påvirkning. Området skal kunne tjene som referanseområde for forskning og overvåking. Det er spesielt viktig å beskytte sjøbunnen mot store inngrep, som for eksempel utfylling, mudring, uttak av masser, deponering av masser, sprengning, boring og plassering av konstruksjoner på sjøbunnen. For slike aktiviteter vil det være restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Uttalelse fra DMF Det drives med uttak av nefelinsyenitt på Stjernøy. Dette er uttak som har vært drevet 610#3569:6dd0b3f2-0706-4384-bfb5-0672bfc76675:3 siden 1961.
    [Show full text]
  • Kirke Og Lokalitet
    Kirke og Lokalitet - En studie på kirkenes forhold til det arkeologiske og topografiske landskapet i Trondenes prestegjeld i middelalderen Marius Opdahl Larsen Mastergradsoppgave i Arkeologi Det Samfunnsvitenskapelige Fakultet Universitetet i Tromsø Våren 2009 Forsidebilde: Kirken på Trondenes. Foto av Reidar Bertelsen. Sammendrag Formålet med denne avhandlingen er å se på hva arkeologien kan fortelle om bakgrunnen til kirkene som i middelalderen inngikk i Trondenes prestegjeld. Avhandlingen omhandler tretten kirkesteder som er nevnt i det etterreformatoriske skriftet Trondjems reformats, og syv kirkesteder som inngår i den middelalderske jordegodsoversikten Trondenes jordebøker. Seks av kirkestedene i Trondenes jordbøker er også med i Trondhjems reformats. Metodisk har det blitt lagt vekt på kirkenes plassering i forhold til det topografiske og arkeologiske landskapet på de ulike kirkestedene. Avhandlingen har ikke tilnærmet seg materialet med utgangspunkt i en bestemt teoretisk tilnærming, men er et forsøk på å analyser det kontekstuelle forholdet mellom kirke, landskap og det arkeologiske materialet i sin helhet. Dette forholdet har videre blitt forsøkt diskutert ut fra målsettingen om å se på bakgrunnen til kirkene. Avhandlingen konkluderer med at også i forhold til kirkene og deres plassering i land- skapet deler de seg inn i to grupper; Kirkene som inngår i Trondenes jordebøker ligger fremtredende plassert på gårder tilknyttet en norrøn elite. Kirkene som utelukkende blir nevnt i Trondhjems reformats, er hovedsakelig plassert i fiskevær, og mangler den framtredende plassering som en ser for de andre kirkene. Bakgrunnen til disse kirkene er mer uklar, men ser ut til å være klart yngre enn kirkene i Trondenes jordebøker. i Forord Med bakgrunn i min barndoms fascinasjon for den, for meg da, mystiske forhistorien og beundring for de modige eventyrerne som avdekket den, ble grunnlaget lagt for mitt valg av arkeologi som (forhåpentlige) faglige karriere.
    [Show full text]
  • Varsel Om Oppstart – Fastsettelse Av Snøskuterløyper I Loppa Kommune
    Loppa kommune Driftsavdelingen Vår ref Deres ref Saksbehandler Dato 2021/210-1 Maja Giselsson Mannsverk 14.01.2021 Varsel om oppstart – Fastsettelse av snøskuterløyper i Loppa kommune Loppa kommune varsler herved oppstart av prosess med å fastsette snøskuterløper etter nytt regelverk. Løypenettet vil fastsettes ved lokal forskrift med tilhørende løypekart iht. motorferdselsloven §4a og motorferdselforskriften §4a. Bakgrunn for fastsettelse av lokal forskrift Gjennom endringene av motorferdselloven 19.06.2015 ble alle landets kommuner gitt mulighet til å fastsette snøskuterløyper i lokal forskrift med hjemmel i motorferdselloven §4a. Særreglene for Nord-Troms og Finnmark jf. §5 tredje ledd ble opphevet og kommunene gitt en frist til 19.06.2021 for å konvertere løypene til gjeldende regelverk jf. §4a. I den forbindelse ønsker Loppa kommune å sette i gang arbeidet med å videreføre eksiterende løyper, evt. utrede mulighetene for å finne andre og bedre løsninger gjennom medvirkning med berørte parter. Prosessen Loppa kommune vil involvere berørte rettighetshavere, myndigheter, interessegrupper og brukere i tidlig i prosessen for å fastsette løyper. Grunneiere vil tidlig bli kontaktet med forespørsel om samtykke for videreføring av eksisterende løyper. Videre vil virkningene av løypeforslaget utredes og sendes på høring. Endelig vedtak gjøres av kommunestyret. Forskriftsvedtaket kan påklages av grunneiere, rettighetshavere, berørte organisasjoner og sektormyndigheter, jf. motorferdselforskriften §4a åttende ledd. Postadresse: Epostadresse: Telefon: Besøksadresse: Web adresse: Parkveien 1/3 www.loppa.kommune.no Krav til utredning og hensyn Kommunen forplikter seg å hensynta følgende punkter ved utredning: - Støy - Friluftsliv - Naturmangfold - Bolig- og hytteområder - Landskapsvirkning - Kulturminner og kulturmiljø - Sikkerhet for de som kjører og andre I tillegg gjelder følgende begrensinger ifm.
    [Show full text]
  • Alta Kraftlag in Norway Chooses an IT Solution from Rejlers
    Press release, 9 June 2020 Alta Kraftlag in Norway chooses an IT solution from Rejlers The Norwegian company Alta Kraftlag has entered into an agreement with Rejlers on the introduction of Quant Insight, a market-leading platform for the analysis of IoT data and measurement data for energy companies. With Quant Insight, Alta Kraftlag gains a tool that reduces the turnaround time for handling network failures, provides proactive maintenance analytics, and helps the company to make more accurate decisions about future investments. Quant Insight is an advanced platform for analysing the customer's own data from the distribution network. These data may include information from both new smart meters and other infrastructure in the network. Alta Kraftlag provides electricity and fibre services to the Norwegian municipalities of Alta, Loppa and Kvænangen. Among other things, the company has installed smart meters and updated other infrastructure in the distribution network, yielding new opportunities for network operation. “After reviewing the available solutions on the market, we chose to go with Quant Insight, which we believe offers us the best functionality,” says Rolf Erik Jenssen, an engineer at Alta Kraftlag. “We look forward to using Quant Insight as a very useful tool for the operation and development of the company,” continues Jenssen. “By harnessing the power of modern cloud solutions, Quant Insight is able to rapidly transform data into valuable information for the network company, and our customers really appreciate that," says Espen Kåsin, Director of Energy at Rejlers in Norway. For further information, please contact: Thomas Pettersen, CEO Rejlers Norway, +47 950 22 323, [email protected] Malin Sparf Rydberg, Director of Communications, +46 70 477 17 00, [email protected] About Alta Kraftlag Alta Kraftlag was founded in Norway in 1948 and provides electricity and fibre services to the municipalities of Alta, Loppa and Kvænangen.
    [Show full text]
  • Status for Interkommunalt Samarbeid I Troms Og Finnmark
    NIVI Rapport 2019:4 Status for interkommunalt samarbeid i Troms og Finnmark Utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen Notat 2020- Av Geir Vinsand - NIVI Analyse AS FORORD På oppdrag fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark har NIVI Analyse gjennomført en kartlegging av det formaliserte interkommunale samarbeidet i alle fylkets 43 kommuner. Kartleggingen har form av en kommunevis totalkartlegging og bygger på NIVIs kartleggingsmetodikk som er brukt i flere andre fylker. Prosjektet er gjennomført i nær dialog med Fylkesmannen og rådmennene i kommunene. Prosjektet ble startet opp i august 2019. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært fagdirektør Jan-Peder Andreassen. NIVI er ansvarlig for alle analyser av innsamlet materiale, inkludert løpende problematiseringer og anbefalinger. Ansvarlig konsulent i NIVI Analyse har vært Geir Vinsand. Sandefjord, 20. desember 2019 1 - NIVI Analyse AS INNHOLD HOVEDPUNKTER ................................................................................................. 3 1 METODISK TILNÆRMING ........................................................................ 6 1.1 Bakgrunn og formål ............................................................................. 6 1.2 Problemstillinger .................................................................................. 6 1.3 Definisjon av interkommunalt samarbeid ............................................ 7 1.4 Gjennomføring og erfaringer ............................................................... 8 1.5 Rapportering .......................................................................................
    [Show full text]
  • Kingdom of Sweden
    Johan Maltesson A Visitor´s Factbook on the KINGDOM OF SWEDEN © Johan Maltesson Johan Maltesson A Visitor’s Factbook to the Kingdom of Sweden Helsingborg, Sweden 2017 Preface This little publication is a condensed facts guide to Sweden, foremost intended for visitors to Sweden, as well as for persons who are merely interested in learning more about this fascinating, multifacetted and sadly all too unknown country. This book’s main focus is thus on things that might interest a visitor. Included are: Basic facts about Sweden Society and politics Culture, sports and religion Languages Science and education Media Transportation Nature and geography, including an extensive taxonomic list of Swedish terrestrial vertebrate animals An overview of Sweden’s history Lists of Swedish monarchs, prime ministers and persons of interest The most common Swedish given names and surnames A small dictionary of common words and phrases, including a small pronounciation guide Brief individual overviews of all of the 21 administrative counties of Sweden … and more... Wishing You a pleasant journey! Some notes... National and county population numbers are as of December 31 2016. Political parties and government are as of April 2017. New elections are to be held in September 2018. City population number are as of December 31 2015, and denotes contiguous urban areas – without regard to administra- tive division. Sports teams listed are those participating in the highest league of their respective sport – for soccer as of the 2017 season and for ice hockey and handball as of the 2016-2017 season. The ”most common names” listed are as of December 31 2016.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Diploma Program__Magdalena Alfredova.Pdf (4.469Mb)
    DIPLOMA PROGRAM FALL 2018 Diploma candidate: Magdalena Alfredova Institute: Architecture Main supervisor: Jørgen Tandberg Second supervisor: - External supervisor: - Company cooperation: Title of project: “ A fish processing facility: Sørvær” FISH PROCESSING FACILITY: SØRVÆR - BY MAGDALENA ALFREDOVA Fig. 1 Lofoten 1971, Robert Capa. Sjark vessels between 25-35 foot are still very common in small fishing villiages along the Norwefian coast. 1 “Et land mot ishavet, som alle gutter langs kysten drømte om å få komme til. Der ble det øvd storverk. Der kunne en vinne rikdom, der kappsegla karene med døden. En folkevandring hadde søkt der opp gjennom mange hundre år,og en god del bleiv på sjøen. Noen kom heim med en blank skilling, men de fleste segla livet igjennom i fattigdom. Og likevel – dit opp søkte de igjen, år etter år, den ene slekta etter den andre. Det var eventyret. Dit måtte de. Og nå var det hans tur. Nå så han Lofoten.” From the book “The last of the Vikings” by Johan Bojer, 1921 2 SUPERVISOR - Jørgen Johan Tandberg THESIS - In 2013 the Norwegian Coastal Administration registered a total of 673 fisheries, 93 of which are facilities located along the coastal line of Troms and Finnmark. The project will investigate these industries in transition and the architectural opportunities they have. Today the locally based fish production is economically challenged by the growing industry of fish farming and large fishing vessels with production on board. Because of its incapability of competing, the differences of these industries will only diverge further. The traditional industries along the coast decreases in size, but survives focusing on high quality products and local traditions (Fig.2).
    [Show full text]
  • Møteprotokoll Formannskapet 18.10.18.Pdf
    v Hasvik kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset - Kommunestyresalen I)ato: 18.10.2018 Tidspunkt: 09:30 - I l:30 Til stede: Navn Funksjon Medl. Varamedlem for Eva D. Husby Leder AP Lars Hustad Nestleder AP Elisabeth S. Mikalsen Varamedlem AP Siv Olsen Gamst Per Hansen Medlem AP Odd Ivar Gladsø Medlem H Følgende fra administrasjonen møtte: Navn stilling Odd Michelsen X'ormannskapssekretær Erik Arnesen Rådmann Gro Marie J. Nilssen Økonomileder Merknad i møte: Møteleder: Eva D. Husby Leder Møteprotokoll er godkjent av valgte representanter Saksliste Utvalgs- Innhold Lukket Arkivsaksnr saksnr PS 90/18 Godkjenning av innkalling PS 91l18 Godkjenning av saksliste PS 9211 8 Godkjenning av møteprotokoll fra forrige møte PS 9311 8 Delingssak - Rekvisisjon av oppmålingsforretning - Gnr.3 201811325 Bnr.4 - Kristine Brevik PS 9411 8 Delingssak - Søknad om deling av eiendom - Gnr. l6 Bnr 413 20181730 - Rick Larsen PS 9sl18 Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - Gnr 16 Bnr 20t81t238 96 - Frode Karlsen PS 96118 Gammelgården - Søknad om dispensasjon fra arealplan - 20171862 Etablering av landbruksvirksomhet på GiBNR 715 og718 PS 97118 Kjøp av tomt - tilleggsareal - Henrik Sanden 201811423 PS 98/1 I Endring av ansvarsrett - Sørøya Transport og utleie AS 201811302 PS 99/r8 Søknad - Støtte angående oppgradering av drivstoffanlegg 201811410 Sørvær - Joker Sørvær PS 100/18 Søknad om tilskudd til kjøp av båt - Johnny Johansen 201811312 PS 101/18 Jakten på bolyst 20181509 PS 102/18 Regnskaps- og fi nansrapport 2. tertial 20 1 I 20181937 PS 103/18 Budsjettregulering 20 I I 2018/1465 PS 104/18 Opptak av lån til investeringer 2018 2018/1468 oRr 9/18 Orienteringssak - 1 8.
    [Show full text]
  • Kulturhistoriske Landskap Av Nasjonal Interesse I Troms
    RAPPORT Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Troms Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og er faglig rådgiver for Klima- og miljødepartementet i utviklingen av den statlige kultur minne politikken. Riksantikvaren har også ansvar for at den statlige kulturminnepolitikken blir gjennomført og har i denne sammenheng et overordnet faglig ansvar for fylkeskommunenes og Sametingets arbeid med kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Innhold Forord ................................................................................................................................................................3 I. Troms /Romssa/Tromssa – landskap og kulturhistorie ......................................................................4 II. Omtale av de enkelte landskapene .......................................................................................................9 1. Nordre Arnøya / Davit Árdni / Aartnansaari .....................................................................................9 2. Reisadalen / Raisinvankka / Ráisávži................................................................................................13 3. Spildra, Skorpa og Nøklan / Spittá, Skárfu ja Lohkkalsuol / Pitansaari, Karfunsaari ja Lokkala .............................................................................................................................................16 4. Skardalen og Manndalen / Skárfvággi ja Olmmáivággi / Skaarfvankka ja Olmavankka ......20 5. Skibotn / Ivgobahta/ Yykeänperä ....................................................................................................25
    [Show full text]