DOCSLIB.ORG

SØR-VARANGER KOMMUNE Innkalling

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
SØR-VARANGER KOMMUNE Innkalling SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: [email protected] www.svk.no Innkalling Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnd Møtedato: 11.05.2016 Møtested: Svanhovd Møtetid: 13:00 Ved eventuelt forfall, er representantene selv ansvarlig for å innkalle vara. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Kirkenes, 04.05.2016 Emanuelsen, Aksel leder SAKSLISTE: Saksnr.: Sakstittel: Arkivsak: U.off: 003/16 HØRING - REGULERING AV INNLANDSFISKE 15/1956 PÅ FINNMARKSEIENDOMMEN 004/16 OPPRETTELSE AV FALLVILTGRUPPE I SØR- 16/1509 VARANGER KOMMUNE 2 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: [email protected] www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Sarajärvi, Trygve Dato: 04.05.2016 Enhetsleder: Sarajärvi, Trygve, tlf. 78 97 74 86 Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Utvalg Saksnummer Dato Vilt- og innlandsfiskenemnd 003/16 11.05.2016 HØRING - REGULERING AV INNLANDSFISKE PÅ FINNMARKSEIENDOMMEN Vedlagte dokumenter: HØRING - FISKESONER PÅ FINNMARKSEEINDOMMEN MAIL FRA FEFO FISKESONEKART MOTTAKERLISTE Dokumenter i saken: 2016007712 FEFO BER OM INNSPILL TIL INNDELING AV FISKESONER PÅ FINNMARKSEIENDOMMEN 2016002414 HØRINGSSVAR- REGULERING AV INNLANDSFISKE PÅ FINNMARKSEIENDOMMEN 2015015806 HØRINGSUTTALELSE - REGULERING AV INNLANDSFISKE PÅ FINNMARKSEIENDOMMEN 2015015650 VEDTAK FRA UTVALG FOR MILJØ OG NÆRING DEN 02.07.15 - HØRING - REGULERING AV INNLANDSFISKE PÅ FINNMARKSEIENDOMMEN 2015011126 HØRING - REGULERING AV INNLANDSFISKE PÅ FINNMARKSEIENDOMMEN 2015009589 INNLANDSFISKEHØRING - ADGANGSREGULERING Kort sammendrag: Finnmarkseiendommen (Fefo) sender ut forslag til inndeling av Finnmarkseiendommen i fiskesoner for innlandsfiske. De vil også innføre en frivillig ordning for rapportering av fiskedager og fangst for de som driver med innlandsfiske på Finnmarkseiendommen. Faktiske opplysninger: På styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) 19. januar ble det vedtatt at Finnmarkseiendommen skal deles inn i hensiktsmessige fiskesoner for å innhente mer kunnskap om utøvelsen av fisket og fiskeressursene på Finnmarkseiendommen. Vedlagt ligger et kart som viser FeFo sitt forslag til navnsetting og inndeling av fiskesoner på Finnmarkseiendommen. Forslaget er utformet med bakgrunn i innlandsfiskehøringen. Finnmarkseiendommen er i dag delt inn i fiskesoner på kommunenivå. Tilreisende fiskere må aktivere fiskekortet for den kommunen de ønsker å fiske i. Fangstrapportering skjer også på kommunenivå. På den måten har FeFo fått oversikt over fisketrykket i hver enkelt kommune. FeFo ønsker å øke kunnskapsnivået om fisketrykket fra både tilreisende fiskere lokale fiskere, og deres utnyttelse av ressursen. For å øke kunnskapsgrunnlaget ønsker FeFo å dele kommunene inn i hensiktsmessige fiskesoner. Fiskesonene vil ikke regulere dagens fiske, men vil fungere som aktiverings og rapporteringssoner. Ved behov for regulering, kan det bli innført restriksjoner innenfor hver enkelt sone dersom kunnskapsgrunnlaget er godt nok og tilsier dette. For å få inn kunnskap om finnmarkingers fiske, vil det for disse bli åpnet opp for en frivillig registrering av fiskedager og fangst i de samme sonene. Administrasjonen legger ikke fram noe forslag til vedtak. Vilt- og innlandsfiskenemnda får selv vedta eventuelle merknader til Fefo´s forslag Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på 12.000 innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Infrastruktur: Barn og ungdom: Folkehelse: Kompetansebygging: Økonomi: Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Ingen merknader til noen av punktene. Forslag til innstilling: Vilt- og innlandsfiskenemnda i Sør-Varanger har behandlet Fefo´s forslag om inndeling av Sør-Varanger kommune i fiskesoner for innlandsfiske, og har følgende merknader til forslaget: …………………….. Nina Bordi Øvergaard rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. - Vår dato/Min beaivi Vår ref./Min čuj. 08.04.2016 16/719 –1 Deres dato/Din beaivi Deres ref./Din čuj. FEFO BER OM INNSPILL TIL INNDELING I FISKESONER PÅ FINNMARKSEIENDOMMEN På styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) 19.januar ble det vedtatt at Finnmarkseiendommen skal deles inn i hensiktsmessige fiskesoner for å innhente mer kunnskap om utøvelsen av fisket og fiskeressursene på Finnmarkseiendommen. Vedlagt ligger et kart som viser FeFo sitt forslag til navnsetting og inndeling av fiskesoner på Finnmarkseindommen. Forslaget er utformet med bakgrunn i innlandsfiskehøringen. Finnmarkseiendommen er i dag delt inn i fiskesoner på kommunenivå. Tilreisende fiskere må aktivere fiskekortet for den kommunen de ønsker å fiske i. Fangstrapportering skjer også på kommunenivå. På den måten har FeFo fått oversikt over fisketrykket i hver enkelt kommune. FeFo ønsker å øke kunnskapsnivået om fisketrykket fra både tilreisende fiskere lokale fiskere, og deres utnyttelse av ressursen. For å øke kunnskapsgrunnlaget ønsker FeFo å dele kommunene inn i hensiktsmessige fiskesoner. Fiskesonene vil ikke regulere dagens fiske, men vil fungere som aktiverings og rapporteringssoner. Ved behov for regulering, kan det bli innført restriksjoner innenfor hver enkelt sone dersom kunnskapsgrunnlaget er godt nok og tilsier dette. For å få inn kunnskap om finnmarkingers fiske, vil det for disse bli åpnet opp for en frivillig registrering av fiskedager og fangst i de samme sonene. FeFo ber om at innspill på inndelingen i fiskesoner sendes til [email protected] eller Postboks 133, 9811 Vadsø, innen 18.mai. Vi oppfordrer de som vil komme med innspill om å sende inn dette på kart med en kort skriftlig begrunnelse. Ved spørsmål, kontakt utmarksforvalter Marit Eggen på telefon 959 34 392. Med hilsen/Dearvvuođaiguin Einar J. Asbjørnsen Marit Eggen leder utmark utmarksforvalter Dette dokumentet er elektronisk signert Vedlegg: fiskesonekart6_raster Mottakerliste Hovedkontor Lakselv Telefon/Telefovdna 09975 [email protected] Postadresse FeFo, Postboks 133, 9811 VADSØ www.fefo.no NO 989 480 731 MVA 2 Fra: Eggen Marit <[email protected]> Sendt: 13. april 2016 10:38 Til: '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; Postmottak; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
Load more

Recommended publications
  • Folketallsutviklingen I Troms Og Finnmark I 2019
    Mars 2020 Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2019 Det var ved utgangen av 2019 243 311 innbyggere i Troms og Finnmark. Dette var en nedgang på 1 013 innbyggere fra 2018, eller 0,4 %. Kun 5 kommuner i Troms og Finnmark hadde vekst i folketallet i 2019, dette var Porsanger, Tana, Alta, Tromsø og Skjervøy. Størst prosentvis nedgang i folketall i 2019 var det i Dyrøy, Hasvik, Gamvik, Loppa og Lebesby. Det var i 2019 befolkningsvekst i 9 av 11 fylker. Nordland og Troms og Finnmark hadde svakest utvikling i folketallet, begge fylkene hadde en befolkningsreduksjon på 0,4 %. Høyest vekst av fylkene var det i Oslo (+1,8 %) og Viken (+1,1 %). Alle fylkene hadde positiv netto innvandring, men fylkene i Nord-Norge og på Vestlandet var blant de som hadde negativ innlands flytting. Landet som helhet hadde siste år en befolkningsvekst på 39 368 innbyggere (0,7 %), dette er omtrent på samme nivå som året før. Stabile innvandringstall, lavere fødselstall og en aldrende befolkning er noen av tendensene på landsbasis. Befolkningsveksten er ujevnt fordelt i landet, og folketallet gikk ned i 235 av 422 kommuner. Kilde: SSBs befolkningsstatistikk, sist oppdatert 27. februar 2020 med folketall pr 31. desember 2019 1 Troms og Finnmark – Folketallsutviklingen i 2019 Tabellen under viser folketallet i kommunene i Troms og Finnmark ved inngangen og utgangen av 2019, og endring i 2019 i absolutte tall og i prosent. Grønn farge indikerer vekst, mens rød farge illustrerer nedgang. Tallene er utarbeidet med utgangspunkt i nye, sammenslåtte kommuner fra 01.01.2020. I tabellen er folketallene for de nye kommunene Senja, Tjeldsund og Hammerfest summen av folketallet i de tidligere kommunene.
    [Show full text]
  • Finnmark 1/99 Emne 03.04
    Januarfebruar oges oisiee saisikk Regionalstatistikk 1/99 imak uiko e 3 Økoomisk sosiae, ke 3 • egisee e aeiseige og ▪ esoe å aeismakesiak, s kaa 8 og åsgeomsi 8 Eme 1 Skaeegska. Iea og oe ska, auaoeme 8 Eme 1 Skaeegska. Iea og oe ska, 8 dl bljnr tndt dbr 8 ASS 080428 Ol osoks 8 e .0 Oso .: 22 86 4 00 Knvnr osoks 260 220 Kogsige .: 62 88 0 00 RS Finnmark 1/99 Emne 03.04 økonomisk sosialhjelp 1997 1997 har alle kommuner unntatt Sør-Varanger levert oppgaver over mottakere av økonomisk sosialhjelp. For Sør-Varanger er det benyttet tall fra året for. Tabell 1 fordeler sosialhjelpstilfellene etter seks ulike familietyper: Enslige menn og kvinner uten barn under 18 år; enslige menn og kvinner med barn under 18 år; og par med og uten barn under 18 år (i par inngir både ektepar og samboerpar). Stønadstilfeller pr. 1 000 innbyggere er regnet i forhold til folketallet ved utgangen av kalenderåret. Tabell 2 oppgir verdien av brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp både totalt og fordelt på bidrag og lin. Beregningen av gjennomsnittlig stønadsbeløp pr. år er gjort med utgangspunkt i klienter hvor stønadsbeløpet er oppgitt. I enkelte tilfeller er det registrert sosialhjelpsmottalcere i statistikken uten at stønadsbeløpet er oppgitt. Det er derfor ikke alltid at antall stønadstilfeller i tabell 1 dividert på totalt utbetalt stønad i tabell 2, gir det gjennomsnittlige stønadsbeløpet som er oppgitt for kommunen. Tabell 3 gir en fylkesvis oversikt over antall årsverk i sosialtjenesten ved utgangen av 1997. Søasiee pr. i iyggee Geomsiig soaseø ee ae ee ae MI1111111 imak imak 111111191 ao aø asø asø amme rfes ammees Guoageaiu Guoageaiu Kauokeio Kauokeio Aa Aa oa oa asik asik Kasu Kasu Måsøy Måsøy oka oka osage osage Kaasoka Kaasok Kaasoka Kaasok eesy eesy Gamik Gamik eieåg eeåg eau aa eau aa Uaga essey Uaga essey åso åso Søaage Søaage 0 0 20 0 40 0 60 0 80 0 0000 20000 0000 RS Finnmark 1/99 Emne 03.04 Tabell 1.
    [Show full text]
  • Big Boulders of Tillite Rock in Porsanger, Northern Norway by Sven Føyn
    Big boulders of tillite rock in Porsanger, Northern Norway By Sven Føyn. Abstract In 1959 numerous erratic boulders of tillite rock were discovered at the head of Austerbotn, the eastern arm of the Porsangerfjord. Some of the boulders are very big, håving volumes of up to 20 m . In 1965 another two boulders were found about 7 km to the south-east of the head of the fjord. The presence of the tillite boulders shows that Eocambrian tillite occurs . or at least has existed - in the Porsanger region. No deposits of tillite occurring in situ have, however, been reported from this district. The writer suggests that the source of the boul6erB i8 most probably in koralen, a depression in the Precambrian surface of the broad Lakselv valley, about 10 km south of the head of the Porsangerfjord. As there are no rock exposures in the bottom of Rocidalen on account of the thick cover of Quaternary deposits, this theory can hardly be proved. Possible future finds ok tillite boulders may bring other parts of the Lakselv valle/ into focus. Introduction Numerous erratic boulders of tillite rock occur west of the head of Auster botn, the eastern arm of the Porsangerfjord (lat. 70° 4' N, long. 24° 68' E). The boulders are found mainly on the slope facing the sea, bur also on the small hill north of the main road. No occurrence of tillite in solid rock has been reported from Porsanger. The nearest known in situ deposits ok Eocam brian tillite are those south of Laksefjord more than 50 kilometres to the NE, and ar Altafjord about 60 km to the west.
    [Show full text]
  • Spatial Population Dynamics of Small Mammals: Some Methodological and Practical Issues N
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by Revistes Catalanes amb Accés Obert Animal Biodiversity and Conservation 27.1 (2004) 427 Spatial population dynamics of small mammals: some methodological and practical issues N. G. Yoccoz & R. A. Ims Yoccoz, N. G. & Ims, R. A., 2004. Spatial population dynamics of small mammals: some methodological and practical issues. Animal Biodiversity and Conservation, 27.1: 427–435. Abstract Spatial population dynamics of small mammals: some methodological and practical issues.— Small mammals have been widely used to further our understanding of spatial and temporal population dynamical patterns, because their dynamics exhibit large variations, both in time (multi–annual cycles vs. seasonal variation only) and space (regional synchrony, travelling waves). Small mammals have therefore been the focus of a large number of empirical and statistical (analysis of time–series) studies, mostly based on trapping indices. These studies did not take into account sampling variability associated with the use of counts or estimates of population size. In this paper, we use our field study focusing on population dynamics and demography of small mammals in North Norway at three spatial scales (0.1, 10 and 100 km) to illustrate some methodological and practical issues. We first investigate the empirical patterns of spatial population dynamics, focusing on correlation among time–series of population abundance at increasing spatial scales. We then assess using simulated data the bias of estimates of spatial correlation induced by using either population indices such as the number of individuals captured (i.e., raw counts) or estimates of population size derived from statistical modeling of capture–recapture data.
    [Show full text]
  • Troms Og Finnmark
    Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Partiet De Kristne Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Svein Svendsen 1993 Alta 2 Karl Tobias Hansen 1992 Tromsø 3 Torleif Selseng 1956 Balsfjord 4 Dag Erik Larssen 1953 Skånland 5 Papy Zefaniya 1986 Sør-Varanger 6 Aud Oddrun Grønning 1940 Tromsø 7 Annbjørg Watnedal 1939 Tromsø 8 Arlene Marie Hansen 1949 Balsfjord 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 1 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Christine Bertheussen Killie 1979 Tjeldsund 2 Jo Inge Hesjevik 1969 Porsanger 3 Benjamin Nordberg Furuly 1996 Bardu 4 Tove Alstadsæter 1967 Sør-Varanger 5 Line Fusdahl 1957 Tromsø 6 Geir-Inge Sivertsen 1965 Senja 7 Kristen Albert Ellingsen 1961 Alta 8 Cecilie Mathisen 1994 Tromsø 9 Lise Svenning 1963 Vadsø 10 Håkon Rønning Vahl 1972 Harstad 11 Steinar Halvorsen 1970 Loppa 12 Tor Arne Johansen Morskogen 1979 Tromsø 13 Gro Marie Johannessen Nilssen 1963 Hasvik 14 Vetle Langedahl 1996 Tromsø 15 Erling Espeland 1976 Alta 16 Kjersti Karijord Smørvik 1966 Harstad 17 Sharon Fjellvang 1999 Nordkapp 18 Nils Ante Oskal Eira 1975 Lavangen 19 Johnny Aikio 1967 Vadsø 20 Remi Iversen 1985 Tromsø 21 Lisbeth Eriksen 1959 Balsfjord 22 Jan Ivvar Juuso Smuk 1987 Nesseby 23 Terje Olsen 1951 Nordreisa 24 Geir-Johnny Varvik 1958 Storfjord 25 Ellen Kristina Saba 1975 Tana 26 Tonje Nilsen 1998 Storfjord 27 Sebastian Hansen Henriksen 1997 Tromsø 28 Ståle Sæther 1973 Loppa 29 Beate Seljenes 1978 Senja 30 Joakim Breivik 1992 Tromsø 31 Jonas Sørum Nymo 1989 Porsanger 32 Ole Even Andreassen 1997 Harstad 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 2 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr.
    [Show full text]
  • A Cybernetic Future for Small-Scale Fisheries Camilla Brattland1,2
    Brattland Maritime Studies 2014, 13:18 http://www.maritimestudiesjournal.com/content/13/1/18 RESEARCH Open Access A cybernetic future for small-scale fisheries Camilla Brattland1,2 Correspondence: [email protected] Abstract 1Norwegian Institute for Cultural Heritage Research (NIKU), High This article discusses the future of indigenous Sami fisheries in cybernetic fisheries North Department, Tromsø, Norway systems characterized by increasing effectivization and industrialisation. It empirically 2UiT- The Arctic University of Norway, investigates the past and present development of a small-scale fjord fishery in Centre for Sami Studies, Tromsø, Norway Porsanger, northern Norway, which has been a major part of the material basis for indigenous Sami culture and settlements in the area. The article utilises historical vessel registries and fishers’ vessel career narratives from the post-war period to the present to analyse how relations between vessels, fishers, technology, ecology and the society at large have changed, and to what extent the small-scale fishery of the past seems to be disappearing in a fisheries system characterised by increasing cyborgization especially in the period after 1990. The main finding is an identification of diverse ways of organising the small-scale fishery in Porsanger in the past which had an influence on which types of vessels and fishers stayed put in the post-1990 period. This process was influenced not only by the introduction of the vessel quota system but also by ecological conditions and changing social and material relations in the local fisheries. In particular, the fishery with small open vessels with outboard engines experienced a golden age prior to the 1990s, but then abruptly decreased due to a combination of ecological conditions and management interventions.
    [Show full text]
  • Cross-Scale Adaptation Challenges in the Coastal Fisheries: Findings from Lebesby, Northern Norway Jennifer J
    ARCTIC VOL. 63, NO. 3 (SEPTEMBER 2010) P. 338–354 Cross-scale Adaptation Challenges in the Coastal Fisheries: Findings from Lebesby, Northern Norway JEnnIFER J. WEST1.2 and GRETE K. HOVELSRUD1 (Received 24 July 2009; accepted in revised form 14 January 2010) ABSTRacT. Cross-scale adaptation challenges in the coastal fisheries in Lebesby municipality, Finnmark County, northern Norway are examined on the basis of fieldwork conducted there. Although fishery actors in Lebesby are aware of, experience, and describe a number of connections between climate variability and coastal fishing activities, they do not characterize their livelihoods as being particularly vulnerable to climate change. Nevertheless, they identify a range of social factors that shape the flexibility of coastal fishing activities and livelihoods to deal with changing environmental conditions. We argue that these factors, and actors’ perceptions of their own resilience, constitute important aspects of adaptive capacity and may challenge local responses to climate variability and change. We identified four adaptation arenas: local perceptions of vulnerability and resilience to climate change, Lebesby’s social and economic viability, national fishery management and regulations, and the markets and economy of coastal fishing. The adaptation arenas arise and interact across geographic and temporal scales, creating specific barriers and opportunities for local adaptation. Our findings suggest the need to pay close attention to the cross-scale adaptation challenges facing Arctic communities that depend on natural resources. The concept of adaptation arenas helps to illustrate these challenges and should be applied more widely. Key words: coastal fisheries, northern Norway, Barents Sea, vulnerability, adaptive capacity, climate change, local perceptions, coastal communities, adaptation arenas, scale RÉSUMÉ.
    [Show full text]
  • Status for Interkommunalt Samarbeid I Troms Og Finnmark
    NIVI Rapport 2019:4 Status for interkommunalt samarbeid i Troms og Finnmark Utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen Notat 2020- Av Geir Vinsand - NIVI Analyse AS FORORD På oppdrag fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark har NIVI Analyse gjennomført en kartlegging av det formaliserte interkommunale samarbeidet i alle fylkets 43 kommuner. Kartleggingen har form av en kommunevis totalkartlegging og bygger på NIVIs kartleggingsmetodikk som er brukt i flere andre fylker. Prosjektet er gjennomført i nær dialog med Fylkesmannen og rådmennene i kommunene. Prosjektet ble startet opp i august 2019. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært fagdirektør Jan-Peder Andreassen. NIVI er ansvarlig for alle analyser av innsamlet materiale, inkludert løpende problematiseringer og anbefalinger. Ansvarlig konsulent i NIVI Analyse har vært Geir Vinsand. Sandefjord, 20. desember 2019 1 - NIVI Analyse AS INNHOLD HOVEDPUNKTER ................................................................................................. 3 1 METODISK TILNÆRMING ........................................................................ 6 1.1 Bakgrunn og formål ............................................................................. 6 1.2 Problemstillinger .................................................................................. 6 1.3 Definisjon av interkommunalt samarbeid ............................................ 7 1.4 Gjennomføring og erfaringer ............................................................... 8 1.5 Rapportering .......................................................................................
    [Show full text]
  • Årsmelding2015
    Prsanger kmmune/ Prsággu gielda/ Prsangin kmuuni Årsmelding2015 Arkivsak: 2016/259 Innhold RÅDMANNENS INNLEDNING TIL ÅRSMELDINGEN......................................................3 Tjenesteproduksjon................................................................................................................4 Politiskemålsetninger............................................................................................................4 Samfunnsutvikling.................................................................................................................5 Naturog miljø ........................................................................................................................5 Organisasjonsendringer..........................................................................................................6 Likestilling ogetikk ...............................................................................................................6 Kommunensøkonomiskesituasjon........................................................................................7 POLITISK LEDELSEOG RÅDMANNENS STAB.................................................................9 1. Overordnetdriftsrapportfra politisk nivåogstabsavdelingene.........................................9 2. Samletøkonomiskrapportfor avdelingene.....................................................................10 3. Rapport pr. rammeområdeinnen avdelingen.............................................................11 3.1- R1100Sentralekontrollogfolkevalgteorganer......................................................11
    [Show full text]
  • Strategisk Kommunesamarbeid I Midt-Finnmark
    NIVI Rapport 2020:1 Strategisk kommunesamarbeid i Midt-Finnmark Notat 2020- Utarbeidet på oppdrag av kommunene Gamvik, Lebesby, Nordkapp og Porsanger Av Geir Vinsand - NIVI Analyse AS FORORD På oppdrag fra kommunene har NIVI Analyse utarbeidet et grunnlagsdokument om en mulig overgang til strategisk interkommunalt samarbeid i Midt-Finnmark. Dokumentet inneholder en gjennomgang av bakgrunnen for et felles utviklingsprosjekt og aktuelle utfordringer for kommunene. I dokumentet er det pekt på alternative strategier og løsninger for små distriktskommuner med lange reiseavstander. Det er gjennomført en nærmere analyse av dagens samarbeid i Midt-Finnmark og videre pekt på aktuelle problemstillinger som kan bli viktige dersom interkommunalt samarbeid skal videreutvikles mellom kommunene. Dokumentet inneholder også en første tilnærming til mål og prinsipper, inkludert mulige momenter i en felles intensjonserklæring for videre behandling i kommunene. I arbeidet med rapporten er det gjennomført bakgrunnssamtaler med ordførerne. NIVI har i en tidligere fase deltatt på et oppstartsmøte med ledere og ansatte fra de fire kommunene. Alle problematiseringer og tolkninger i rapporten står for NIVIs regning. Oslo, 14. april 2020 1 - NIVI Analyse AS INNHOLD 1 BAKGRUNN OG FORMÅL ......................................................................... 3 1.1 Mål og rammer for felles utviklingsprosjekt ....................................... 3 1.2 Utfordringer for kommunene ............................................................... 3 1.3 Fylkesmannens
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • VADSØ KOMMUNE Rådmannen Saksframlegg
    VADSØ KOMMUNE Vår dato: 12.03.2020 Vår ref: 19/2875- 3 Arkivkode: FA-X20, Deres ref.: Rådmannen TI-&13 Saksbehandler: Jens Betsi Telefon: 78942302 E-Post: [email protected] Saksframlegg DOMSTOLSTRUKTUR HØRINGS AV FORSLAG FRA DOMSTOLKOMMISJONEN OG FORSLAG FRA JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET Bakgrunn for saken: Justis- og beredskapsdepartementet har gjennom brev av 02.03 2020 sendt ut Domstolkommisjonens utredning NOU 2019:17 Domstolstruktur samt departementets alternative forslag ut på høring. Høringsfristen er satt til 02.05 2020. Saksopplysninger: Tingrettene utgjør domstolen i første instans. En tingrett dekker en bestemt rettskrets av kommuner. Øst-Finnmark tingrett er en slik rettskrets bestående av kommunene Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby, Vardø, Vadsø og Sør-Varanger. Tinghuset ligger i Vadsø. Finnmark jordskifterett er samlokalisert med Øst-Finnmark tingrett og disse to domstolene deler i noe grad ressurser. En tilsatt dommer ved f eks Øst-Finnmark tingrett oppfattes å ha en rett- og plikt til å utøve dommergjerningen i den aktuelle rettskretsen. Dette fører til at utnyttelse av kapasitet på tvers av rettskretsgrenser er utfordrende. All den tid saksomfanget i de ulike rettskretsene varierer sterkt blir det et fokus på kapasitetsutnyttelse. Øst-Finnmark tingrett er en av de tingrettene i landet med høyest antall saker pr dommer i tillegg til å være en av landets mest effektive tingretter. Domstolkommisjonen ble opprettet i 2017 med mandat å utrede domstolenes struktur og uavhengighet. Første delleveranse (NOU 2019:17 Domstolstruktur) ble overlevert regjeringen 01.10 2019. Forslag om sammenslåing av lederstillinger Domstoladministrasjonen er en administrativ overbygging av de alminnelige domstolene og jordskifterettene i Norge innenfor områder som administrasjon, økonomi, IKT osv.
    [Show full text]