DOCSLIB.ORG

Hele Lebesby Hele Troms Og Finnmark

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Hele Lebesby Hele Troms Og Finnmark Fylkestingskandidater Kommunestyrekandidater 1 2 3 1 2 3 Ivar B. Prestbakmo Anne Toril Irene Lange Nordahl Johnny Myhre Benedicte Kjølås Jan Olav Evensen Salangen Eriksen Balto Sørreisa Lebesby Kjøllefjord Kjøllefjord Karasjok 4 5 6 4 5 6 Fred Johnsen Rikke Hårstad Kurt Wikan Yrja Hammer Viggo Myhre Thomas Wøhni Tana Bardu Sør-Varanger Dyfjord Lebesby Lebesby HELE TROMS HELE 7. Simone Nilsen, 10. Vebjørn Krogh Pedersen, 13. Svein Slåtsveen, 7. Marlene Bråthen; 10. Hugo Salamonsen, 13. Kurt Michalsen, Kjøllefjord Kjøllefjord Bekkarfjord Tromsø Nordkapp Skjervøy 8. Kjetil Nilsen, 11. Siv Nilsen, 14. Lise Kaldahl Skreddernes, 8. Jan Martin Rishaug, 11. Linn-Charlotte Nordahl, 14. Grethe Liv Olaussen, OG FINNMARK LEBESBY Kifjord Kifjord Bekkarfjord Alta Sørreisa Porsanger 9. Bente Berg Nilsen, 12. Frode Lyngedal, 15. Tor Wik, 9. Karin Eriksen, 12. Klemet Klemetsen, 15. Gunnleif Alfredsen, senterpartiet.no/finnmark senterpartiet.no/lebesby Kjøllefjord Kjøllefjord Kjøllefjord Kvæfjord Kautokeino Senja Troms og Finnmark NÆR FOLK Fullstendig program finner du på Fullstendig program finner du på ta hele kommunen i bruk senterpartiet.no/lebesby mulighetenes landsdel senterpartiet.no/finnmark Senterpartiet vil: • Arbeide for å få opphevet sammenslåingen av Troms og Lebesby Senterparti vil: Finnmark etter stortingsvalget i 2021. • Utvikle ordninger for kollektiv- og • Styrke folk til folk samarbeid • At Lebesby skal være en • Arbeide for tilfredsstil- • Videreutvikle et godt, likeverdig og offentlig desentralisert kulturkort til unge. mellom landene i nord. god kommune å bo og lende tjenestetilbud tjenestetilbud, uavhengig av hvor den enkelte bor. • At borteboere skal sikres et godt leve i for alle innbyggere, og bosetning i hele og sikkert tilbud ved hjelp av elev- Samferdsel og infrastruktur uansett livssituasjon. kommunen. hybler eller vertsfamilier. Senterpartiet vil: Regional utvikling og sjømat se og politi i hele regionen • Jobbe for en helhetlig og funk- • Legge til rette for et allsi- • Sikre innbyggerne et Senterpartiet vil: • Etablere legehelikopter i Finn- Språk og kultur sjonell infrastruktur, slik at lokal- dig og variert næringsliv. rikt og allsidig kulturtil- • Bidra til videreutvikling av et livs- mark. Senterpartiet vil: samfunn og næringsliv gis gode bud og organisasjons- kraftig næringsliv i nord. • Bidra til å videreutvikle vår flerkul- utviklingsmuligheter. • At spørsmålet om kom- liv. • Støtte opp om verdiskaping og Arktisk landbasert turelle og flerspråklige samfunn i • Jobbe for å få på plass et nasjo- munesammenslåing skal aktivitet langs kysten gjennom matproduksjon nord, for å styrke vår identitet og nalt etterslepsprogram for fylkes- avgjøres i folkeavstem- • Fremsnakke og synlig- videreutvikling av en bærekraftig Senterpartiet vil: stolthet. vegene. ning. gjøre alt det vi har å fiskerinæring og havbruksnæring. • Styrke landbruket, reindriften og være stolt av i Lebesby utmarksnæringen, som bidrar • Skape trivsel, tilhørighet kommune, både når Forsvar i nord til bosetning og arbeidsplasser i og bolyst for alle ved å det gjelder bolyst, næ- Senterpartiet vil: distriktene, økt selvforsyning og ha gode nærmiljøer og ringsliv og kultur. • Sikre et sterkt Forsvar. Opprett- ren matproduksjon. oppvekstsvilkår. holde baser i nord jf våre priorite- • Bevare vårt kulturlandskap, og ringer i Langtidsplanen for Forsva- jobbe for at arktisk matproduk- ret 2017-2021. sjon blir en del av nordområde- • Øke bevilgningene til Forsvaret til satsingen. minimum 2 % av BNP innen 2024. Senterpartiet ønsker Kompetanse og opplæring. sterke distrikter, og er imot den Helse og beredskap • Arbeide for desentraliserte skole- Senterpartiet vil: og utdanningstilbud. sentraliseringspolitikken som har • Etablere en ny redningshelikop- • Øke antallet lærlingeplasser. terbase på Bardufoss. • Utvide borteboerstipendet, øke pågått gjennom mange år. • Opprette føde og akuttilbud i Alta. lærlingetilskuddet og beholde • Lovfeste responstid for ambulan- nedskrivingsordning for studielån..
Load more

Recommended publications
  • Cross-Scale Adaptation Challenges in the Coastal Fisheries: Findings from Lebesby, Northern Norway Jennifer J
    ARCTIC VOL. 63, NO. 3 (SEPTEMBER 2010) P. 338–354 Cross-scale Adaptation Challenges in the Coastal Fisheries: Findings from Lebesby, Northern Norway JEnnIFER J. WEST1.2 and GRETE K. HOVELSRUD1 (Received 24 July 2009; accepted in revised form 14 January 2010) ABSTRacT. Cross-scale adaptation challenges in the coastal fisheries in Lebesby municipality, Finnmark County, northern Norway are examined on the basis of fieldwork conducted there. Although fishery actors in Lebesby are aware of, experience, and describe a number of connections between climate variability and coastal fishing activities, they do not characterize their livelihoods as being particularly vulnerable to climate change. Nevertheless, they identify a range of social factors that shape the flexibility of coastal fishing activities and livelihoods to deal with changing environmental conditions. We argue that these factors, and actors’ perceptions of their own resilience, constitute important aspects of adaptive capacity and may challenge local responses to climate variability and change. We identified four adaptation arenas: local perceptions of vulnerability and resilience to climate change, Lebesby’s social and economic viability, national fishery management and regulations, and the markets and economy of coastal fishing. The adaptation arenas arise and interact across geographic and temporal scales, creating specific barriers and opportunities for local adaptation. Our findings suggest the need to pay close attention to the cross-scale adaptation challenges facing Arctic communities that depend on natural resources. The concept of adaptation arenas helps to illustrate these challenges and should be applied more widely. Key words: coastal fisheries, northern Norway, Barents Sea, vulnerability, adaptive capacity, climate change, local perceptions, coastal communities, adaptation arenas, scale RÉSUMÉ.
    [Show full text]
  • Status for Interkommunalt Samarbeid I Troms Og Finnmark
    NIVI Rapport 2019:4 Status for interkommunalt samarbeid i Troms og Finnmark Utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen Notat 2020- Av Geir Vinsand - NIVI Analyse AS FORORD På oppdrag fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark har NIVI Analyse gjennomført en kartlegging av det formaliserte interkommunale samarbeidet i alle fylkets 43 kommuner. Kartleggingen har form av en kommunevis totalkartlegging og bygger på NIVIs kartleggingsmetodikk som er brukt i flere andre fylker. Prosjektet er gjennomført i nær dialog med Fylkesmannen og rådmennene i kommunene. Prosjektet ble startet opp i august 2019. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært fagdirektør Jan-Peder Andreassen. NIVI er ansvarlig for alle analyser av innsamlet materiale, inkludert løpende problematiseringer og anbefalinger. Ansvarlig konsulent i NIVI Analyse har vært Geir Vinsand. Sandefjord, 20. desember 2019 1 - NIVI Analyse AS INNHOLD HOVEDPUNKTER ................................................................................................. 3 1 METODISK TILNÆRMING ........................................................................ 6 1.1 Bakgrunn og formål ............................................................................. 6 1.2 Problemstillinger .................................................................................. 6 1.3 Definisjon av interkommunalt samarbeid ............................................ 7 1.4 Gjennomføring og erfaringer ............................................................... 8 1.5 Rapportering .......................................................................................
    [Show full text]
  • Årsmelding2015
    Prsanger kmmune/ Prsággu gielda/ Prsangin kmuuni Årsmelding2015 Arkivsak: 2016/259 Innhold RÅDMANNENS INNLEDNING TIL ÅRSMELDINGEN......................................................3 Tjenesteproduksjon................................................................................................................4 Politiskemålsetninger............................................................................................................4 Samfunnsutvikling.................................................................................................................5 Naturog miljø ........................................................................................................................5 Organisasjonsendringer..........................................................................................................6 Likestilling ogetikk ...............................................................................................................6 Kommunensøkonomiskesituasjon........................................................................................7 POLITISK LEDELSEOG RÅDMANNENS STAB.................................................................9 1. Overordnetdriftsrapportfra politisk nivåogstabsavdelingene.........................................9 2. Samletøkonomiskrapportfor avdelingene.....................................................................10 3. Rapport pr. rammeområdeinnen avdelingen.............................................................11 3.1- R1100Sentralekontrollogfolkevalgteorganer......................................................11
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • VADSØ KOMMUNE Rådmannen Saksframlegg
    VADSØ KOMMUNE Vår dato: 12.03.2020 Vår ref: 19/2875- 3 Arkivkode: FA-X20, Deres ref.: Rådmannen TI-&13 Saksbehandler: Jens Betsi Telefon: 78942302 E-Post: [email protected] Saksframlegg DOMSTOLSTRUKTUR HØRINGS AV FORSLAG FRA DOMSTOLKOMMISJONEN OG FORSLAG FRA JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET Bakgrunn for saken: Justis- og beredskapsdepartementet har gjennom brev av 02.03 2020 sendt ut Domstolkommisjonens utredning NOU 2019:17 Domstolstruktur samt departementets alternative forslag ut på høring. Høringsfristen er satt til 02.05 2020. Saksopplysninger: Tingrettene utgjør domstolen i første instans. En tingrett dekker en bestemt rettskrets av kommuner. Øst-Finnmark tingrett er en slik rettskrets bestående av kommunene Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby, Vardø, Vadsø og Sør-Varanger. Tinghuset ligger i Vadsø. Finnmark jordskifterett er samlokalisert med Øst-Finnmark tingrett og disse to domstolene deler i noe grad ressurser. En tilsatt dommer ved f eks Øst-Finnmark tingrett oppfattes å ha en rett- og plikt til å utøve dommergjerningen i den aktuelle rettskretsen. Dette fører til at utnyttelse av kapasitet på tvers av rettskretsgrenser er utfordrende. All den tid saksomfanget i de ulike rettskretsene varierer sterkt blir det et fokus på kapasitetsutnyttelse. Øst-Finnmark tingrett er en av de tingrettene i landet med høyest antall saker pr dommer i tillegg til å være en av landets mest effektive tingretter. Domstolkommisjonen ble opprettet i 2017 med mandat å utrede domstolenes struktur og uavhengighet. Første delleveranse (NOU 2019:17 Domstolstruktur) ble overlevert regjeringen 01.10 2019. Forslag om sammenslåing av lederstillinger Domstoladministrasjonen er en administrativ overbygging av de alminnelige domstolene og jordskifterettene i Norge innenfor områder som administrasjon, økonomi, IKT osv.
    [Show full text]
  • Strategiutvikling Fiskerihavner – Nordkappregionen Havn IKS
    Nordkappregionen Havn IKS drifter havnene i Nordkapp, Lebesby og Porsanger. Dette notatet gir en statusoversikt over de ulike fiskerhavnene og utviklingsprosjekter Strategiutvikling fiskerihavner – Nordkappregionen Havn IKS Nordkappregionen Næringshage AS, www.Nordkappnh.no Boks 193, 9751 Honningsvåg Organisasjonsnummer: 989 757 679 Bankkontonr: 4910 14 39673 Innhold 1.0 Bakgrunn ............................................................................................................. 2 2.0 Formål og målsetting ........................................................................................... 3 3.0 Fiskeri - et viktig satsingsområde ......................................................................... 3 3.1 Operasjonalisering av strategiene ..................................................................... 4 4.0 Oversikt fiskerihavner i regionen ......................................................................... 5 5.0 Nordkapp ............................................................................................................. 6 6.0 Porsanger ........................................................................................................... 13 7.0 Lebesby ............................................................................................................. 14 8.0 Oversikt over flytebrygger i regionen................................................................. 18 9.0 Tiltaksoversikt fiskerihavner Nordkappregionen Havn IKS ............................... 18 9.0 Fiskerihavneprosjekter
    [Show full text]
  • Øst-Finnmark Regionråd
    Nesseby Rådhus 9840 Varangerbotn Pressemelding Øst-Finnmarkrådet har i dag sendt inn høring på EU sin Arktiske politikk. EU har i løpet av 2020 begynt arbeidet med å revidere sin nye politikk for Arktis. I den forbindelse så ønsker Europakommisjonen innspill til hvordan deres fremtidige arktiske strategi burde se ut.Øst-Finnmarkrådet har nå sendt inn sitt høringssvar til EU. Siden Arktis blir et stadig viktigere tema for både stormakter og andre ikke-arktiske stater i Europa, er det nå ekstra viktig at vi, og spesielt oss som ligger sentralt i den Europeiske delen av Arktis, gir innspill til EU og deltar i den europeiske politikkutformingen ved å gi innspill på denne høringen. Nedenunder er spørsmålene i høringen med våre svar på disse: 1. In your view, what have been the EU’s main achievements and failures under each of the three priorities in the 2016 Joint Communication? • The feedback is given from the perspective that East-Finnmark Council (EFC) is located in the Arctic. • EFC notices little or no effect of EU priorities in our area. • EFC wants sustainable development in our Arctic area. • There is too little development related to cross-border infrastructure, such as the railway Rovaniemi - Kirkenes and boat routes for the freight of goods. • There is too little international cooperation to develop regional connections within the EU / EEA, for example, those related to the development of integration in the Scandinavian Arctic. The current regulations for cooperation under Nordkalottrådet were approved in 1967, and have not been updated along with EU cooperation regulations. The Nordkalottrådet is a regional body in the Scandinavian Arctic that coordinates development across national borders between Norway, Sweden and Finland.
    [Show full text]
  • V.10. LEBESBY in NORWAY: a Natural Hub for Fishing and Aquaculture and with Roots in Coastal Sami Traditions by Mari Wøien & Karen Refsgaard, 2018/2019
    V.10. LEBESBY IN NORWAY: A natural hub for fishing and aquaculture and with roots in coastal Sami traditions By Mari Wøien & Karen Refsgaard, 2018/2019. Abstract Description and overview of the Why are some municipalities better than others at municipality deploying their resources, attracting people and Lebesby is around Laksefjord in north east Nor- creating jobs? This was the key question studied in way. Stretching from the northernmost continen- this analysis of the attractiveness of 14 rural mu- tal point in Europe at Kinnarodden (71°8′1″) to nicipalities in the Nordic Region. the mountain Rasttigai'sa (1067 m.a.s.l), Lebesby The 14 areas selected41 are all defined as at- is home to a varied natural environment, tough tractive in the sense that their populations and weather conditions and beautiful scenery. Lebesby the number of people in work have increased in re- is one of the geographically largest municipalities cent years. The nature of the boost to employment in Norway, covering 3,462 km2 (Lebesby Municipal- in some sectors has been identified by means of ity, 2013). The population is 1,312, spread across vil- shift-share analyses to determine how much of lages such as Ifjord, Lebesby, Veidnes, Kjøllefjord, the change is attributable to specifically local Dyfjord/Kifjord, Bekkarfjord and Kunes (Statistics factors. Norway, 2019). The largest villages are Kjøllefjord Interviews then probed key stakeholders about and Lebesby (Lebesby Municipality, 2018). motivation, working conditions, job creation and With precarious weather conditions in winter, living conditions. These interviews were with public unreliable infrastructure for people and communi- sector representatives (e.g.
    [Show full text]
  • Norway North East Arctic Cold Water Prawn Fishery Surveillance Report
    Marine Stewardship Council fisheries assessments Norway North East Arctic cold water prawn fishery Surveillance Report No. 1 Conformity Assessment Body (CAB) DNV GL Assessment team Julian Addison and Sigrun Bekkevold Fishery client Norway Fishermen´s Association Assessment Type First Surveillance Date 2019-07-14 Report no 2019-012 Certificate code MSC-F-31361 (F-DNV-112588) 1 DNV GL - Business Assurance DNV GL Business Assurance Norway AS Conformity Assessment Body (CAB) Veritasveien 1 1322 HØVIK, Norway Tel: +47 67 57 99 00 http://www.dnvgl.com Authors Julian Addison and Sigrun Bekkevold Fishery client Norges Fiskarlag, Pirsenteret, 7462 Trondheim, Norway Contact person Tor Bjørklund Larsen Assessment Type First Surveillance Date 2019-07-14 Project No PRJC-504566-2014-MSC-NOR Report no 2019-012 Certificate code MSC-F-31361 (F-DNV-112588) Objective: The objective of this report is the first surveillance audit of the Norway North East Arctic cold water prawn fishery. Prepared by: Verified by: Sandhya Chaudhury Principle specialist and service manager Julian Addison MSC Fishery Team Leader and Principle expert Sigrun Bekkevold DNV GL Project manager and Chain of Custody responsible Copyright © DNV GL 2014. All rights reserved. This publication or parts thereof may not be copied, reproduced or transmitted in any form, or by any means, whether digitally or otherwise without the prior written consent of DNV GL. DNV GL and the Horizon Graphic are trademarks of DNV GL AS. The content of this publication shall be kept confidential by the customer, unless otherwise agreed in writing. Reference to part of this publication which may lead to misinterpretation is prohibited.
    [Show full text]
  • Long-Term Salmon Catches in Finnmark
    Kolarctic ENPI CBC - Kolarctic salmon project (KO197) - Report X Long-term salmon catches at sea in salmon districts in Finnmark Eero Niemelä1, Esa Hassinen1 and Tiia Kalske2 1Finnish Game and Fisheries Research Institute (FGFRI), Teno River Research Station Utsjoki, Finland 2Office of the County Governor of Finnmark (FMFI), Vadsø, Norway Contents Abstract ....................................................................................................................................................... 3 1. Introduction ......................................................................................................................................... 4 2. Material and methods .......................................................................................................................... 5 3. Results ................................................................................................................................................. 5 Acknowledgements ....................................................................................................................................17 Cover photo: Alta type bag net in Altafjord in year 2012. Photo: Eero Niemelä This report has been produced with the assistance of the European Union, but the contents can in no way be taken to reflect the views of the European Union. 2 Abstract In Kolarctic salmon project we made an overview of the officially reported salmon catches in four salmon district areas in Finnmark County especially studying catches taken with bag nets,
    [Show full text]
  • A Contemporary Small-Scale Thrust-Fault Near Lebesby, Finnmark
    A contemporary small-scale thrust-fault near Lebesby, Finnmark DAVID ROBERTS Roberts, 0.: A contemporary small-scale thrust-fault near Lebesby, Finnmark. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 71, pp. 117-120. Oslo 1991. ISSN 0029-196X. A displaced drillhole in phyllites in a road-cut at Skogvika, Laksefjord, Finnmark, shows a reverse-fault offset of 5.8 cm, the thrust vector directed towards ll8°. The thrust-fault parallels the 40" dipping, axial surface slaty cleavage of Caledonian folds. The displacement has occurred at some time during the 3-year period between the summers of 1986 and 1989. It is suggested that this very recent reverse slip, which is about coaxial with the contemporary, regional, horizontal compressive stress in northern Fennoscandia, can be explained as resulting from a release of accumulated strain energy, triggered either by a seismic event or perhaps by the actual blasting of the road-cut. Aseismic creep may also have contributed to the overall finite displacement. David Roberts, Geological Survey of Norway, P. O. Box 3006-Lade, N-7002 Trondheim, Norway. Introduction The road-cut locality featured in this account occurs in the dominantly phyllitic Friarfjord Formation (Føyn 1960, Although it forms part of a relatively stable continent, 1979; Føyn et al. 1983) of the LNC. northern Scandinavia experiences a fair amount of seis­ During a major phase of the protracted Caledonian motectonic activity which tends to be concentrated along oro gen y, the age of which has not yet been determined certain composite fracture zones (Husebye et al. 1978; precisely, the LNC rocks were strongly folded and Bungum 1989; Talbot Slunga 1989; Bungum et al.
    [Show full text]
  • Intensjonsavtale Mellom Kommunene Porsanger, Nordkapp, Lebesby Og Gamvik Om Forsterket Kommunesamarbeid I Midt-Finnmark
    U T K A S T T I L I N T E N S J O N S A V T A L E INTENSJONSAVTALE MELLOM KOMMUNENE PORSANGER, NORDKAPP, LEBESBY OG GAMVIK OM FORSTERKET KOMMUNESAMARBEID I MIDT-FINNMARK Det er ønskelig for Kommunen (navn på kommunen) å inngå et forsterket interkommunalt kommunesamarbeid i Midt-Finnmark med utgangspunkt i de mål og prinsipper som er gjengitt i appendix 1. I dette ligger at kommunene anser Midt- Finnmark som en hensiktsmessig og prioritert kommuneregion for utvikling av strategisk samarbeid. Prosjektet Kommunesamarbeid i Midt-Finnmark hadde en oppstart i 2019 og har en prosjektmessig avslutning 31. des 2021. En videre mobiliseringen kan konkretiseres til et 5-årig prosjekt, som kan deles inn i en oppstartsfase (2019-2020), en implementerings- og utviklingsfase (2021-2023) og en evaluerings- og veivalgfase (2024). En eventuell videreføring av prosjektet må tas stilling til i løpet av 2021. Det iverksettes oppstart av konkret samarbeid innen noen utpekte områder i 2020: Samarbeid om IKT-system og digitalisering Samarbeid om økonomifunksjoner; lønn, regnskap, innkjøp etc. Etablering av kompetansenettverk i Midt-Finnmark Felles Barnevernsvakt – etablering av Regional barnevernstjenesten i Midt-Finnmark Etablering av et Regionalt plankontor i Midt-Finnmark også med ansvar for byggesaker og oppmåling Det jobbes videre med utredning av noen prinsipielle spørsmål vedrørende prinsipper for kostnadsfordeling, personalpolitiske retningslinjer og aktuelle juridiske tilknytningsformer. Videre utredes andre foreslåtte tjenesteområder i løpet av 2020 og 2021 med sikte på videreføring av det strategiske samarbeidet på andre prioriterte områder som skal iverksettes fra 1.1.2021. Prosjektgruppen og styringsgruppen vil komme tilbake til kommunestyrene med oppdatert informasjon og saksfremlegg.
    [Show full text]