DOCSLIB.ORG

Insects Inhabiting Freshwater and Humid Habitats in Finnmark, Northern Norway

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Insects Inhabiting Freshwater and Humid Habitats in Finnmark, Northern Norway © Norwegian Journal of Entomology. 5 December 2012 Insects inhabiting freshwater and humid habitats in Finnmark, northern Norway TORBJØRN EKREM, STEFFEN ROTH, TROND ANDERSEN, ELISABETH STUR, GEIR SØLI & GODTFRED A. HALVORSEN Ekrem, T., Roth, S., Andersen, T., Stur, E., Søli, G. & Halvorsen, G.A. 2012. Insects inhabiting freshwater and humid habitats in Finnmark, northern Norway. Norwegian Journal of Entomology 59, 91–107. A faunistic study of selected insect groups inhabiting freshwater and humid habitats in Finnmark, the northernmost part of mainland Norway was initiated in 2010. Fieldwork was conducted through three different 10–11 day excursions in the 2010-season and 107 localities were visited. Phase one of the project focused on the dipteran families Bolitophilidae, Chironomidae, Diadocidiidae, Keroplatidae, Mycetophilidae and Psychodidae as well as Trichoptera and aquatic Hemiptera, but material of other orders, especially Ephemeroptera, Neuroptera, Megaloptera and Plecoptera were also sorted out and identified. Here we present the general results of phase one and describe all visited localities. In total, 871 species were registered, 443 of these were new to Finnmark, 60 new to Norway, 12 new to Europe and at least 54 species are still unknown to science. Most species new to science were found in the families Chironomidae and Mycetophilidae, but so far only the psychodid, Psychoda cultella Salmela, Kvifte & More, 2012, has been described. Key words: aquatic insects, new records, Norwegian Taxonomy Initiative, Artsprosjektet, DNA barcoding. Torbjørn Ekrem & Elisabeth Stur, Museum of Natural History and Archaeology, Norwegian University of Science and Technology, NO-7491 Trondheim, Norway. Steffen Roth & Trond Andersen, Department of Natural History, University Museum of Bergen, University of Bergen, P.O. Box 7800, NO-5020 Bergen, Norway. Geir Søli, Natural History Museum, University of Oslo, P.O. Box 1172 Blindern, NO-0318 Oslo, Norway. Godtfred A. Halvorsen, Uni Research, Uni Environment, LFI, Thormøhlens gate 49b, NO-5006 Bergen, Norway. Introduction but lack of funding opportunities for biodiversity inventories in the past certainly has played a Although detailed biodiversity surveys of major role. Now, projects that focus on species aquatic insects have been conducted for selected distributions of less known organism groups in watersheds in Norway (e.g. Aagaard et al. 2004, Norway can be funded through the Norwegian Bergersen & Rubach 1986, Halvorsen et al. 1982, Taxonomy Initiative, whose goal is to increase the Huru 1981), studies covering large geographical knowledge of Norwegian species diversity and areas, numerous taxonomic groups and a multitude distribution. The results presented here and in the of habitats are rare. The reasons might be many, following eight papers (Andersen & Hagenlund 91 Ekrem et al.: Insects inhabiting freshwater and humid habitats in Finnmark 2012, Boumans 2012, Greve & Andersen 2012, important for various reasons. Lakes, rivers and Kvifte & Andersen 2012, Kjærstad et al. 2012, wetlands play a crucial role for humans as a Roth & Coulianos in prep., Stur et al. in prep., Søli resource for drinking water, food, recreation and as & Rindal 2012) were obtained through a project a source for hydroelectric power. The conservation aiming to increase the knowledge on the diversity of aquatic environments has therefore gained of little-known insect groups associated with political importance in many, if not most countries. aquatic habitats in Finnmark, the northernmost In the European Union, the Water Framework part of mainland Norway. Directive (WFD, Directive 2000/60/EC) aims to The county of Finnmark is situated between monitor the health status of all fresh and brackish 68.5° and 71.1° North, and 21.1° and 31.1° East water habitats within the European Economic and covers an area of more than 48 600km2. Area (EEA). The directive encompasses detailed Finnmark has a long coastline towards the requirements for inventorying, classification and Norwegian- and the Barents Sea, but it also monitoring of numerous water quality parameters, has large inland areas, particularly to the including the diversity of macroinvertebrates. south, bordering Finnish Lapland. The coastal Thus, projects that map and describe the diversity areas typically have an oceanic climate with of insects associated with aquatic habitats are of mild winters, cold summers and high annual considerable importance for future biological precipitation compared to the continental climate monitoring and assessment of water quality within of the inland Finnmarksvidda (the Finnmark the EEA. plateau). While the average monthly temperature Good baseline knowledge of species diversity in January is below -16°C at some localities on in northern areas is also important for monitoring the Finnmarksvidda, it is usually above -4°C at the the effects of climate change (see Fernandez-Triana North Cape, 260 km further north (Table 1, Figure et al. 2011). Insect species diversity decrease with 1, Moen 1999). For July, this relationship is increasing latitude and many species reach their reversed, and the inland typically can have 4–8°C distributional limits as we move north towards higher mean temperatures compared to the coastal the Arctic (Strathdee & Bale 1998). Northernmost regions. With regard to precipitation, coastal areas Norway, being on the border between the northern typically receive around 2–3 times as much rain boreal and the southern arctic zones, is home and snow as the inland (up to 1000–1500 mm to species that are characteristic for both zones. annually), with considerably higher precipitation Detailed mapping of the exact distribution of frequency (>240 days per year) (Moen 1999). species in this area will form a baseline for future For the Finnmarksvidda, precipitation is 2–3 studies on distributional expansion of boreal times higher in the summer months compared species into the Arctic, and eventual shifts in to the winter (Moen 1999). Compared to other arctic and northern boreal species communities. parts of the world at the same latitude, Finnmark The use of short DNA fragments to identify has a mild climate. The vegetation in most of and discover species (so-called DNA barcoding) the county is typical of the northern boreal has been used increasingly in biodiversity zone and characterized by birch woodland and research since its conception by Hebert et al. sparse coniferous woodland. Only in the very (2003). In fact, more than 1 800 articles have so northernmost parts of the county (above approx. far been published that relate to the topic (ISI Web 71°N) the vegetation is typical of the southern of science, accessed 11.Oct.2012 using search arctic with shrubs such as juniper (Juniperus topic “DNA Barcod*”), and there are numerous communis) and willow (Salix spp.) as well as examples of how well DNA barcoding performs dwarf birch (Betula nana), crowberry (Empetrum in identification and delineation of species, nigrum), bilberry (Vaccinium myrtillus) and association of life stages and documentation cowberry (Vaccinium vitis-idea) (Moen 1999). of diversity of aquatic insects (e.g. Ekrem et al. Surveys of aquatic insects and insects 2010, Hendrich et al. 2009, Pfenninger et al. 2007, associated with wetlands and wet habitats are Rach et al. 2008, Stur & Ekrem 2011, Zhou et al. 92 Norwegian Journal of Entomology 59, 91–107 (2012) TABLE 1. Average temperatures for 2009 and 2010 and the monthly normal values (average from 1961–1990) for 4 meteorological stations in Finnmark county. No data available for Alta 1961 and 1962. Data from eKlima (www.eklima.met.no). Month Alta Alta Alta Kauto- Kauto- Kauto- Vardø Vardø Vardø Pasvik Pasvik Pasvik 2009 2010 1963– keino keino keino 2009 2010 1961– 2009 2010 1961– 1990 2009 2010 1961– 1990 1990 1990 Jan -4,8 -8,2 -8,7 -11,7 -15,7 -16,0 -8,8 -14,1 -15,4 -4,9 -6,5 -5,1 Feb -9,5 -11,9 -7,9 -17,5 -19,0 -14,8 -12,7 -15,6 -13,9 -6,2 -6,9 -5,4 Mar -3,2 -6,8 -5,2 -8,1 -13,5 -10,9 -7,0 -10,5 -8,7 -4,1 -5,5 -3,6 Apr 0,6 2,1 -0,6 -2,5 -1,5 -4,3 -1,7 1,2 -2,0 -1,8 0,7 -1,1 May 7,0 7,5 4,8 6,1 5,6 2,8 5,3 6,0 4,1 3,5 4,1 2,5 Jun 9,3 8,8 10,0 9,0 8,4 9,8 8,5 8,9 10,4 6,0 6,6 6,2 Jul 13,7 13,7 13,4 12,3 13,4 12,4 11,6 13,8 13,7 7,9 9,8 9,2 Aug 14,2 11,1 12,0 12,4 10,3 10,3 12,2 10,0 11,4 8,9 8,1 9,1 Sep 9,1 8,3 7,2 7,0 6,2 4,9 7,9 7,9 6,4 7,7 7,1 6,6 Oct 1,6 3,5 1,6 -2,7 0,5 -2,0 -0,7 2,7 0,3 1,1 3,6 2,4 Nov -0,2 -6,2 -3,6 -4,3 -15,0 -9,3 -1,6 -9,7 -7,0 0,5 -2,3 -1,3 Dec -7,6 -7,0 -7,0 -13,4 -14,5 -14,3 -10,9 -12,8 -12,7 -3,0 -4,5 -3,7 20 Alta 2009 15 Alta 2010 10 Alta 1963-90 Kautok. 2009 5 Kautok. 2010 0 Kautok. 1961-90 -5 Vardø 2009 Vardø 2010 -10 Vardø 1961-90 -15 Pasvik 2009 Pasvik 2010 -20 Pasvik 1961-90 -25 Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec FIGURE 1. Average temperatures for 2009 and 2010 and the monthly normal values (average from 1961–1990) for 3 meteorological stations in Finnmark county. No data available for Alta 1961 and 1962.
Load more

Recommended publications
  • Diptera) Diversity in a Patch of Costa Rican Cloud Forest: Why Inventory Is a Vital Science
    Zootaxa 4402 (1): 053–090 ISSN 1175-5326 (print edition) http://www.mapress.com/j/zt/ Article ZOOTAXA Copyright © 2018 Magnolia Press ISSN 1175-5334 (online edition) https://doi.org/10.11646/zootaxa.4402.1.3 http://zoobank.org/urn:lsid:zoobank.org:pub:C2FAF702-664B-4E21-B4AE-404F85210A12 Remarkable fly (Diptera) diversity in a patch of Costa Rican cloud forest: Why inventory is a vital science ART BORKENT1, BRIAN V. BROWN2, PETER H. ADLER3, DALTON DE SOUZA AMORIM4, KEVIN BARBER5, DANIEL BICKEL6, STEPHANIE BOUCHER7, SCOTT E. BROOKS8, JOHN BURGER9, Z.L. BURINGTON10, RENATO S. CAPELLARI11, DANIEL N.R. COSTA12, JEFFREY M. CUMMING8, GREG CURLER13, CARL W. DICK14, J.H. EPLER15, ERIC FISHER16, STEPHEN D. GAIMARI17, JON GELHAUS18, DAVID A. GRIMALDI19, JOHN HASH20, MARTIN HAUSER17, HEIKKI HIPPA21, SERGIO IBÁÑEZ- BERNAL22, MATHIAS JASCHHOF23, ELENA P. KAMENEVA24, PETER H. KERR17, VALERY KORNEYEV24, CHESLAVO A. KORYTKOWSKI†, GIAR-ANN KUNG2, GUNNAR MIKALSEN KVIFTE25, OWEN LONSDALE26, STEPHEN A. MARSHALL27, WAYNE N. MATHIS28, VERNER MICHELSEN29, STEFAN NAGLIS30, ALLEN L. NORRBOM31, STEVEN PAIERO27, THOMAS PAPE32, ALESSANDRE PEREIRA- COLAVITE33, MARC POLLET34, SABRINA ROCHEFORT7, ALESSANDRA RUNG17, JUSTIN B. RUNYON35, JADE SAVAGE36, VERA C. SILVA37, BRADLEY J. SINCLAIR38, JEFFREY H. SKEVINGTON8, JOHN O. STIREMAN III10, JOHN SWANN39, PEKKA VILKAMAA40, TERRY WHEELER††, TERRY WHITWORTH41, MARIA WONG2, D. MONTY WOOD8, NORMAN WOODLEY42, TIFFANY YAU27, THOMAS J. ZAVORTINK43 & MANUEL A. ZUMBADO44 †—deceased. Formerly with the Universidad de Panama ††—deceased. Formerly at McGill University, Canada 1. Research Associate, Royal British Columbia Museum and the American Museum of Natural History, 691-8th Ave. SE, Salmon Arm, BC, V1E 2C2, Canada. Email: [email protected] 2.
    [Show full text]
  • Diptera; Diadocidiidae and Mycetophilidae)
    Fungus gnats from Jostedalen, West Norway (Diptera; Diadocidiidae and Mycetophilidae) GEIR E. E. SBLI Snli, G. E. E. 1994. Fungus gnats from Jostedalen, West Norway (Diptera: Diadocidi- idae and Mycetophilidae). Fauna norv. Ser. B 41: 1-12. During a study of terrestrial invertebrates in Jostedalen in 1988, more than 3.000 specimens of fungus gnats were caught. 214 species were recognized, belonging to the families Diadocidiidae and Mycetophilidae. The number of species in Jostedalen is exceptionally high when compared to number of species recorded from other local areas in Europe. The genus Drepanocercus (Vockeroth, 1980) is recorded for the first time from the Palaearctic region. Other rare species are Mycomya simulans Vaisanen, 1984, Acnemia falcata Zaitzev, 1982, Zygom.via pseudohumeralis Caspers, 1980, Anatella aquila Zaitsev, 1989. A. fungina Plassmann, 1984, Exechia subfrigida Las- tovka & Matila, 1974. Exechiopsis dryaspagensis Chandler. 1977 and E. pseudopul- chella (Lundstrom, 1909). Twenty species could not be identified, half of which undoubtly represent undescribed species. The fauna of Norwegian fungus gnats is poorly documented, and most species recorded here are new to Norway. According to the present knowledge on the distribution of fungus gnats, the fauna in Jostedalen seems to have an affinity to the central/eastern Palaearctic fauna, and has more species in common with the Finnish fauna than with the British. Geir E. E. Snli, Museum of Zoology, University of Bergen, Musiplass 3, N-5007 Bergen, Norway. INTRODUCTION The river Jostedola has its origin in the gla- dae, Sciardae and Mycetophilidae. Fungus cier Jostedalsbreen, the largest ice cap on the gnats are distributed all over the world, but European mainland, and runs through the their taxonomy, biology and biogeography valley Jostedalen.
    [Show full text]
  • Cross-Scale Adaptation Challenges in the Coastal Fisheries: Findings from Lebesby, Northern Norway Jennifer J
    ARCTIC VOL. 63, NO. 3 (SEPTEMBER 2010) P. 338–354 Cross-scale Adaptation Challenges in the Coastal Fisheries: Findings from Lebesby, Northern Norway JEnnIFER J. WEST1.2 and GRETE K. HOVELSRUD1 (Received 24 July 2009; accepted in revised form 14 January 2010) ABSTRacT. Cross-scale adaptation challenges in the coastal fisheries in Lebesby municipality, Finnmark County, northern Norway are examined on the basis of fieldwork conducted there. Although fishery actors in Lebesby are aware of, experience, and describe a number of connections between climate variability and coastal fishing activities, they do not characterize their livelihoods as being particularly vulnerable to climate change. Nevertheless, they identify a range of social factors that shape the flexibility of coastal fishing activities and livelihoods to deal with changing environmental conditions. We argue that these factors, and actors’ perceptions of their own resilience, constitute important aspects of adaptive capacity and may challenge local responses to climate variability and change. We identified four adaptation arenas: local perceptions of vulnerability and resilience to climate change, Lebesby’s social and economic viability, national fishery management and regulations, and the markets and economy of coastal fishing. The adaptation arenas arise and interact across geographic and temporal scales, creating specific barriers and opportunities for local adaptation. Our findings suggest the need to pay close attention to the cross-scale adaptation challenges facing Arctic communities that depend on natural resources. The concept of adaptation arenas helps to illustrate these challenges and should be applied more widely. Key words: coastal fisheries, northern Norway, Barents Sea, vulnerability, adaptive capacity, climate change, local perceptions, coastal communities, adaptation arenas, scale RÉSUMÉ.
    [Show full text]
  • Status for Interkommunalt Samarbeid I Troms Og Finnmark
    NIVI Rapport 2019:4 Status for interkommunalt samarbeid i Troms og Finnmark Utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen Notat 2020- Av Geir Vinsand - NIVI Analyse AS FORORD På oppdrag fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark har NIVI Analyse gjennomført en kartlegging av det formaliserte interkommunale samarbeidet i alle fylkets 43 kommuner. Kartleggingen har form av en kommunevis totalkartlegging og bygger på NIVIs kartleggingsmetodikk som er brukt i flere andre fylker. Prosjektet er gjennomført i nær dialog med Fylkesmannen og rådmennene i kommunene. Prosjektet ble startet opp i august 2019. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært fagdirektør Jan-Peder Andreassen. NIVI er ansvarlig for alle analyser av innsamlet materiale, inkludert løpende problematiseringer og anbefalinger. Ansvarlig konsulent i NIVI Analyse har vært Geir Vinsand. Sandefjord, 20. desember 2019 1 - NIVI Analyse AS INNHOLD HOVEDPUNKTER ................................................................................................. 3 1 METODISK TILNÆRMING ........................................................................ 6 1.1 Bakgrunn og formål ............................................................................. 6 1.2 Problemstillinger .................................................................................. 6 1.3 Definisjon av interkommunalt samarbeid ............................................ 7 1.4 Gjennomføring og erfaringer ............................................................... 8 1.5 Rapportering .......................................................................................
    [Show full text]
  • Årsmelding2015
    Prsanger kmmune/ Prsággu gielda/ Prsangin kmuuni Årsmelding2015 Arkivsak: 2016/259 Innhold RÅDMANNENS INNLEDNING TIL ÅRSMELDINGEN......................................................3 Tjenesteproduksjon................................................................................................................4 Politiskemålsetninger............................................................................................................4 Samfunnsutvikling.................................................................................................................5 Naturog miljø ........................................................................................................................5 Organisasjonsendringer..........................................................................................................6 Likestilling ogetikk ...............................................................................................................6 Kommunensøkonomiskesituasjon........................................................................................7 POLITISK LEDELSEOG RÅDMANNENS STAB.................................................................9 1. Overordnetdriftsrapportfra politisk nivåogstabsavdelingene.........................................9 2. Samletøkonomiskrapportfor avdelingene.....................................................................10 3. Rapport pr. rammeområdeinnen avdelingen.............................................................11 3.1- R1100Sentralekontrollogfolkevalgteorganer......................................................11
    [Show full text]
  • Fungus Gnats
    Евразиатский энтомол. журнал 16(2): 119–128 © EUROASIAN ENTOMOLOGICAL JOURNAL, 2017 Fungus gnats (Diptera: Bolitophilidae, Diadocidiidae, Keroplatidae, Mycetophilidae) of the lower course of Anadyr River, Chukotskii Autonomnyi Okrug, Russia Ãðèáíûå êîìàðû (Diptera, Syrphidae) íèçîâèé ðåêè Àíàäûðü (×óêîòñêèé àâòîíîìíûé îêðóã, Ðîññèÿ) A.V. Polevoi*, A.V. Barkalov** À.Â. Ïîëåâîé*, À.Â. Áàðêàëîâ** * Forest Research Institute, Karelian Research Centre of the Russian Academy of Sciences, Pushkinskaya Str. 11, Petrozavodsk 185910 Russia. E-mail: [email protected]. * Институт леса КарНЦ РАН, ул. Пушкинская 11, Петрозаводск, 185910, Россия. E-mail: [email protected] ** Institute of Systematics and Ecology of Animals, Russian Academy of Sciences, Siberian Branch, Frunze Str. 11, Novosibirsk 630091 Russia. E-mail: [email protected]. ** Институт систематики и экологии животных СО РАН, ул. Фрунзе 11, Новосибирск 630091 Россия. Key words: fauna, fungus gnats, Anadyr River, Chukotka. Ключевые слова: фауна, грибные комары, река Анадырь, Чукотка. Abstract. The first data on the Fungus gnats fauna of Diadocidiidae, Ditomyiidae, Keroplatidae and Myceto- Chukotka are presented. 170 species belonging to the fami- philidae, belonging to the superfamily Sciaroidea (Diptera, lies Bolitophilidae, Diadocidiidae, Keroplatidae and Myce- Nematocera, Bibionomorpha). This is highly diverse group tophilidae were reported during two field seasons in 2013 with estimated number of species around 4500 in the and 2014 in the lower course of the Anadyr River. Eight world fauna and more than 1450 in Palaearctic [Søli et al., species are reported from Russia for the first time, two species are new for the Palaearctic and 27 species were 2000]. In the latter region, they seem to display an in- previously unknown in the eastern part of the Palaearctic; creasing diversity towards the North, with most species- 28 species are most probably undescribed taxa.
    [Show full text]
  • Biologiske Undersøkelser I Altaelva 2003
    833 NINA Oppdragsmelding Biologiske undersøkelser i Altaelva 2003 Ola Ugedal Laila Saksgård Jan I. Koksvik Helge Reinertsen Eva B. Thorstad Nils Arne Hvidsten Tor F. Næsje Arne Jensen Randi Saksgård Hans H. Blom Øvre venstre hjørne på konvolutt Øvre venstre hjørne på konvolutt L AGSPILL E NTUSIASME I NTEGRITET K VALITET Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Øvre venstre hjørne på konvolutt E6/5 Norsk institutt for naturforskning Biologiske undersøkelser i Altaelva 2003 Ola Ugedal* Laila Saksgård* Jan I. Koksvik** Helge Reinertsen*** Eva B. Thorstad* Nils Arne Hvidsten* Tor F. Næsje* Arne Jensen*, Randi Saksgård* Hans H. Blom*** * Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, No-7485 Trondheim ** Institutt for naturhistorie, Vitenskapsmuseet, NTNU, Erling Skakkes gt. 47, No-7491 Trondheim *** Norges teknisk naturvitenskapelige universitet, Brattøra forskningssenter, No-7491 Trondheim nina oppdragsmelding 833 Ugedal, O., Saksgård, L., Koksvik, J. I., Reinertsen, H., NINA publikasjoner Thorstad, E. B., Hvidsten, N. A., Næsje, T. F., Jensen, A., Saksgård, R. & Blom, H.H. 2004. Biologiske undersøkelser i NINA utgir følgende faste publikasjoner: Altaelva 2003. - NINA Oppdragsmelding 833. 74pp. NINA Fagrapport Trondheim, juli 2004 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISSN 0802-4103 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et al- ISBN 82-426-1472-5 ternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nød- Rettighetshaver ©: vendig. Norsk institutt for naturforskning NINA Oppdragsmelding Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I Ansvarlig kvalitetssikrer: tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil opp- Torbjørn Forseth dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- NINA og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåkningspro- grammer, o.a.
    [Show full text]
  • Orientering Om Utbygging Av Fiber Posanger-Adamselv-Tana.Pdf
    FIBERUTBYGGING FRA LAKSELV TIL TANA VIA ADAMSELV Lebesby kommune ble invitert til et møte med Statnett den 16. desember 2016. På møtet deltok aktører som Statnett, Statkraft, Ishavslink, Nornett, Eltele, Repvåg Kraftlag, Forsvaret, Lebesby og Porsanger kommune. Fra Lebesby kommune deltok Toril Svendsen. Statnett ønsket å drøfte interessen for å arbeide med fiberkabel fram til Adamselv hvor flere av disse aktørene har store og viktige installasjoner. Ulike modeller ble drøftet på møtet, og skissene under viser to av dem: Skisse 1: viser en løsning (rød linje) hvor deler av traséen Skisse 2 er en større utbygging (grønn linje) hvor følger strømledninger og går utenom flere av bygdene i også Børselv, Ifjord, Lebesby, Bekkarfjord, området (skisse Statnett). Vester-Tana er med (skisse Statnett). Deltakerne på møtet er interesserte i prosjektet, men for alle er trasévalg avgjørende for om man kan nyttiggjøre seg av fiberen. Etter møtet hadde vi klar fordeling av arbeidsoppgaver og tidspunkt, men av ulike årsaker er arbeidet forsinket, også fra Lebesby kommunes side. Lebesby kommune innkalte derfor aktørene til et telefonmøte den 10. mars for å gjøre opp status i saken. Etter møtet arbeider Statnett med å avklare hvor stor interessen er for å delta med egenfinasiering, og kommunen har engasjert konsulent Sigve Hansen Gusdal for å hjelpe til med søknad om statlige midler (Nkom-midler) til en slik utbygging. Kostnader med konsulentbruk vil dekkes i et spleiselag, og her kan næringsfondet brukes. Frist for offentliggjøring av prosjektet er 1. april, og søknad må sendes innen 3. mai. Det er kun kommunene som kan søke om Nkom-midler, og da må det også være fibertilknytning helt til sluttbrukerne (boliger, næringsbygg osv).
    [Show full text]
  • Kjaerandsen Sciaroidea WIP.Pdf
    Species recognition trade-off between structural wing colours and terminalia in fungus gnats ? J. Kjaerandsen Museum of Zoology Lund University Sweden Structural colours in flies Reflective scales in Diptera – Mosquitoes: Toxorhynchites manicatus (Japan) Reflective body scales in fungus gnats – only in the genus Allactoneura ? Hymenoptera: Eulophidae PhD student Ekaterina Shevtsova Wings imbedded in a medium or studied on a white background will not display their structural colours Slide with wings embedded in Canada balsam Dry specimens studied on a pure white background Mycetophilidae: Rymosia fasciata Keroplatidae: Proceroplatus scalprifera WIPs — Wing Interference Patterns i for interference Bolitophila occlusa Hybotidae: Ocydromia glabricula Cordyla sp. (California) Exechia nugatoria Photo: “Klaas” at Diptera.info, 2008 (= nigroscutellata) (California) Photos: Peter Kerr, 2008 My photo of the same species’ WIP Photos of structural wing colours on internet WIPs — Wing Interference Patterns i for interference • — Genetics of pigment patterns • — Thin Film Interference • — Newton Scale Metering • — Exechiini • — Lygistorrhinidae • — Keroplatidae • — The trade-off Pigmentation in brown, yellow and black: Spatiotemporally regulated by yellow and ebony MELANINS Leia Proceroplatus (Japan) (New Caledonia) Scientists unlock mystery of animal colour patterns Genetic April 22 control of pigment 2010 patterns T. Werner, S. Koshikawa, T. M. Williams, S. B. Carroll, Nature 464, 1143 (2010) Pigments are only a part of the ”mystery of wing colour
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Betydningen Av Sautso for Lakseproduksjon Utbredelse Atlantisk Laks
    Betydningen av Sautso for lakseproduksjon Utbredelse atlantisk laks Fra www.imr.no Laksens livssyklus Altaelva 3-5 år Ca 12,8 cm Gyter flere ganger Overlevelse Men store variasjoner Eldre yngel ca 50 % Første leveår ca 10 % Egg til yngel 70-80 % Tilbake til elva < 15 % (2-5 %) Altaelva kraftutbygging Kraftverket bygget 1983-1987 Regulert elvestrekning 50 km Lakseførende strekning (47 km) Gjennomsnittlig årlig produksjon 625 GWh Dammen 145 m høy, 140 m bred Reservoaret: 18 km langt (133 mill m³) To aggregater: 33 m³s-² (50 MW) 66 m³s-² (100 MW) En forbitappingsventil 33 m³s-² Vanntemperatur Maksimum i august 14 - 16 °C Isdekke: Fra desember/januar til april Vinteren varmere: 0,4 °C Vår kaldere: 1,5 °C Sommer lik som tidligere Høst varmere: 3,0 °C Endret vanntemperatur: 1987-2000 til perioden 2003-2007 Endret vanntemper ved målestedene Sautso (tykk linje) og Gargia (tynn linje). Stigningen ved overgang til nedre inntak er av kort varighet og har høyere verdi enn figuren viser på grunn av at 5-døgnsmidler er brukt og at økningen skjer på litt ulike tidspunkt i ulike år. Ved det nye vannføringsregimet (fra og med vinteren 2002) åpner elva seg tidligere enn før, og temperaturen stiger på grunn av lufttemperaturer over 0 °C i april (figur fra Kvambekk & Asvall, NVE). Vannføring Maksimum vårflom > 1000 m³s-1 Sørste registrerte vårflom ca. 1200 m³s-1) Gjennomsnittlig årlig vannføring 67 m³s-1 Etter regulering: Mer stabil og høyere vannføring (20 - 30 m3s-1) Mindre is og Men timesvariasjoner kortere islagt periode Mean weekly discharge Formålet
    [Show full text]
  • Dramatisk Reduksjon I Ungfisktettheten I Sautso
    Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 230 ansatte (1999) og omfatter NINA - Norsk institutt for Naturforskning og NIKU - Norsk institutt for kulturminneforskning. FAKTAFAKTA FAKTA-ark gir populariserte sammendrag av publikasjoner fra stiftelsen. Nr. 7 - 2000 Kraftverket Etter reguleringen: og Alta-laksen Er det skjedd endringer i laksebestanden i Dramatisk reduksjon Altaelva etter at Alta kraftverk ble bygget? Dette har NINA sett nærmere på i en undersøkelse der det har vært et mål å i ungfisktettheten i Sautso finne årsaker til eventuelle endringer og å foreslå mulige kompensasjonstiltak. NINA har foretatt biologiske under- søkelser i Alta-Kautokeino-vassdraget siden 1981. De har delvis vært utført i henhold til pålegg fra Direktoratet for naturforvaltning til regulanten, og delvis som oppdrag fra fra Statkraft SF, Statkraft Engineering AS og Finnmark energiverk AS. pen lvestrand ip RAIPAS(5) E T A2 A1 Altafjorden Øvre Alta bru A3 Moseslandet A 4 Mikkelgrinda A 5 Stengelsen Eibyelva JØRA(4) A 6 Yli Sorrisniva A 7 Yli Sierra Fra Sautso, øverst i Altaelvas lakseførende strekning, der tettheten av laksunger er kraftig redusert siden 1981. Foto: EVA THORSTAD VINA(3) A 8 Gargia Ungfisktettheten på to stasjoner i heten i de øvrige delene av elva er uendret ALTAELVA Sautso i Altaelva, øverst i den eller har økt (Vina) siden 1981. A 10 Mikkeli Tilbakegangen av laksunger antas å ha lakseførende strekningen, er redu- sammenheng med at vanntemperaturen i SANDIA(2) A 11 Barilla sert med ca. 80 prosent i perioden Sautso om vinteren har økt med ca. 0,3 °C etter utbyggingen.
    [Show full text]