Årsmelding 2015 Foto: Siv J

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Årsmelding 2015 Foto: Siv J Årsmelding 2015 Foto: Siv J. Suhr Foto: www.altajff.no Miljøavdelingen Tlf. 78 45 50 00 Postboks 1403, 9506 Alta http://www.alta.kommune.no/ Miljøavdelingen – en viktig adresse i natur- og miljøforvaltningen. • Faglige råd om naturbruk • Fiskekultivering og tilrettelegging • Friluftsliv • Nærgående elg i tettstedet og skadet vilt m.m. • Motorferdsel i utmark • Forurensning En god forvaltning er avhengig av innspill fra dere som er friluftsfolk, jegere og fiskere. Har dere spørsmål eller klare meninger om utmarksforvaltningen i Alta kommune, ta kontakt med oss. FOTO: LARS H. KREMPIG H. LARS FOTO: Jon Håvar Haukland, avd.leder Amund Heitmann Suhr, naturforvalter Miljøavdelingen Innkalling til årsmøte Tlf. 78 45 50 00 Sted: Klubbhuset til Alta jeger- og fiskerforening på Kvenvikmoen Postboks 1403, 9506 Alta http://www.alta.kommune.no/ Tid: Torsdag 25. februar 2016 kl. 18.00 Miljøavdelingen – en viktig adresse i SAKSLISTE: 3 1. Konstituering av møtet natur- og miljøforvaltningen. - Godkjenning av innkalling - Godkjenning av dagsorden • Faglige råd om naturbruk - Godkjenning av forretningsorden Har du • Fiskekultivering og tilrettelegging - Valg av ordstyrer • Friluftsliv - Valg av protokollfører husket å fornye • Nærgående elg i tettstedet og skadet vilt - Valg av tellekorps medlemskapet m.m. - Valg av to medlemmer til å underskrive protokoll ditt? • Motorferdsel i utmark 2. Årsmelding fra siste kalenderår • Forurensning 3. Revidert regnskap siste kalenderår 4. Innkomne saker med styrets forslag til vedtak En god forvaltning er avhengig av innspill fra 5. Forslag om vedtektsendringer: husutvalget dere som er friluftsfolk, jegere og fiskere. 6. Styrets forslag til arbeidsprogram 7. Styrets forslag til budsjett Har dere spørsmål eller klare meninger 8. Foreningens kontingentandel for 2017 om utmarksforvaltningen i Alta kommune, 9. Valg av styre i henhold til § 8 ta kontakt med oss. 10. Valg av medlemmer til utvalg etter behov 11. Valg av valgkomité FOTO: LARS H. KREMPIG H. LARS FOTO: Jon Håvar Haukland, avd.leder 12. Valg av revisor med vararepresentant Amund Heitmann Suhr, naturforvalter 13. Valg av delegater til årsmøte i NJFF Finnmark 14. Eventuelle utnevninger Støtt oss med DIN Grasrotandel! Alta Jeger- og fiskerforening – www.altajff.no – årsberetning 2015 Tilknytt oss som din grasrotmottaker, så mottar vi 5 prosent* av ALT du spiller for. Du kan tilknytte oss hos kommisjonæren, via grasrotandelen.no eller på norsk tipping mobilspill! Les mer på grasrotandelen.no *For Multix genereres halvparten av overskuddet til Grasrotandelen. Grasrotandelen beregnes ikke for Extra og Flax. Lederen har ordet Jegere, sportsfiskere og friluftsfolk – 4 Så har nok et år gått, 2015 er blitt historie. For Jegertrap, svarte Alta JFF ja da vi ble forespurt oss i Alta JFF har det på nytt blitt en god histo- om å gjøre jobben. Vi fikk ikke all verdens tid rie. Vi har fått tatt vårt nye klubbhus i bruk og på oss, knapt et halvt år mot normalt to år. det er vel ingen tvil om at dette har vært med Med Nils Alfred Mella i spissen som NM- på å øke aktiviteten i foreningen og på mange gene ral, startet planleggingen og forberedel- måter beriket miljøet vårt. Endelig har vi noe sene til arrangementet. Nå som alltid var den vi kan kalle vårt, noe å identifisere oss med, et store utfordringen å finne personell som var savn vi har hatt i over 60 år. Jeg må personlig villig til å stå på ei uke midt i sommerferien. innrømme at jeg blir i godt humør hver gang Igjen var det sportskytterne som tok den tyng- jeg kommer til Kvenvikmoen og får sett det ste børa, men jeg må også berømme de andre prektige bygget vårt. medlemmene som sto på og fikk dratt i havn et Det som også er svært morsomt, er at dette vellykket NM nok en gang. Vi skulle ha ønsket sier alle som kommer til senteret vårt, med- at flere hatt tatt turen til Alta, men igjen så er lemmer så vel som gjester. Alle lar seg impo- det fortsatt dobbelt så langt fra Oslo til Alta nere av hva vi har fått til og alle brukere og som fra Alta til Oslo. De deltagere som stilte leietakere er kjempefornøyd med huset og til- opp fikk seg i alle fall en fin opplevelse, fikk bakemeldingen er udelt positiv. Dette er vel skyte mye og resultatene var meget gode. den beste indikasjon på at vi satset riktig og at Vi fikk en bronsemedalje til Finnmark og vi valgte et bygg som glir inn i miljøet og ter- laget vårt kom på en hederlig fjerdeplass, ei renget på en utmerket måte. På samme måte due fra bronse! Jeg vil herved rette en stor takk har også det nye lagerbygget med strongrom til alle som bidro til å få mesterskapet vel i gjort hverdagen mye enklere og mer praktisk, havn, – en spesiell takk til deg Nils Alfred, – nå har vi alt på én plass. Vi fikk også gjort et håper ikke det blir siste gang du tar på deg an- skikkelig løft for å få utearealet planert og til- svaret for et NM!! sådd. Det kostet oss mye dugnadsarbeid og en Det er også gledelig å se at utvalgene har del kroner, men i ettertid så er det vel ingen stått på som aldri før og gjør en utmerket jobb. som er i tvil om at det var vært innsatsen. Det er her arbeidet i foreningen egentlig fore- Har man hus så har man også arbeid, – det går og det er i utvalgene at aktiviteten kreeres er alltid noe som må gjøres, vedlikeholdes, et- og genereres. Jeg vil likevel i år som i fjor trekke tersees og ting som må justeres og forbedres. frem et utvalg som har utmerket seg med stor I den hensikt nedsatte vi et husstyre og Jan og særdeles variert og fantasifull aktivitet. Gunnes påtok seg vervet som leder. Vi kunne Linda med sine medarbeidere har virkelig fått ikke ha funnet en mer samvittighetsfull og tje- satt kvinneutvalget på kartet og blitt lagt merke nestevillig person til oppgaven. Uansett når jeg til langt ut over Altas grenser. Flott jenter, dette er på Kvenvikmoen, ja da er også Jan der og setter vi pris på og dere fortjener all den støtte står i med et eller annet. Du skal ha tusen takk og oppbakking resten av foreninga kan gi! for din innsats og stå på-vilje, Jan. Håper du Våre sportsskyttere har også i år markert seg står på enda ei stund! Vi trenger slike som deg. med en rekke gode arrangementer og flotte re- Arrangementsmessig har vi heller ikke lig- sultater. Våre skyttere har etter hvert vunnet get på latsiden i 2015. Da ingen hadde meldt seg en respekt over det ganske land. Det er ikke sin interesse for å ta på seg arbeidet med NM i mange foreninger som kan skilte med opptil Alta Jeger- og fiskerforening – www.altajff.no – årsberetning 2015 flere skyttere på landslaget. Det som også er Årets laksesesong her i vårt distrikt fikk en spesielt gledelig er at vi nå har fått et par–tre treg start med lite fisk og sen oppgang. Dette jenter som begynner å bli farlig gode, ja såpass rettet seg opp noe utover sommeren så det to- gode at de tukter mange av våre gutter! tale bilde er vel ikke så langt unna et middels Flere og flere storviltjegere møter opp på vår år. I år som i fjor var innslaget av oppdrettsfisk riflebane og det er tydelig at vi har klart å skape urovekkende høyt, spesielt tidlig på sesongen. et trivelig og uformelt miljø her som rifleskyt- Den gikk noe ned ut på høsten, men fremdeles terne setter pris på. Storviltutvalget har også i er dette et problem som må ta på høyeste alvor. 5 år lagt opp til og gjennomført opplæringsjakt Sjøørretfisket har igjen vært godt med fine på elg. Dette er et tilbud som har blitt mer og fangster og til dels stor, fin ørret. Dette er et mer populært og hvis utviklingen fortsetter populært tilbud vi som forening kan tilby våre slik som ting tyder på nå, må vi kanskje vur- medlemmer og det er også en god inn tekts- dere å kjøre opplegget i to grupper for å dekke kilde. Vi er heldige som har fått i stand denne etterspørselen. Igjen har samarbeidet med avtalen med ALI, og dette er noe vi må ivareta FeFo vært meget godt og skal også ha mye av på en skikkelig måte slik at vi får beholde dette æren for at dette lar seg gjennomføre på en unike fisket i årene som kommer. smidig og praktisk måte. I den sammenheng Jegerkursene våre er sterkt etterspurt og vi vil jeg også rette en stor takk til Øytun Folke- opererer med lange ventelister tiltross for at vi høgskole som velvillig stiller lokaler og perso- har kjørt fire kurs i 2015. Nytt av året er at alle nell til disposisjon for at opplæringsjakta skal kurs nå er kjørt i egne lokaler på Kvenvik- bli så vellykket som mulig. Jeg vil også gi en moen, noe som bidrar sterkt til mer effektiv uforbeholden ros til de elevene som deltok på gjennomføring og økte inntekter for forenin- kurset. Godt humør og stor arbeidsinnsats, gen. Her har våre instruktører virkelig stått på disiplinert utøvelse at jakta og utmerket sky- og jeg vil berømme Bernt og Stian for innsat- ting, – nok en gang full kvote! De instruktører sen. Disse to har gjennom disse kursene også som deltok fra AJFF la ned en betydelig ar- sørget for å verve en rekke nye medlemmer. beidsinnsats og entusiasme og ivaretok opp- Så står vi foran en ny sesong, et nytt år og gaven sin meget seriøst og ansvarsbevisst. Well nye aktiviteter og utfordringer. Nye medlem- done, samtlige! I Finnmark totalt ble det skutt mer skal bekle diverse posisjoner i styret og i nærmere 850 elg i år, hvilket er noe av det beste de forskjellige utvalg og jeg oppfordrer dere resultatet vi har hatt noensinne! alle til å ta et tak for å drive foreningen frem- I 2014 merket vi en oppgang i rypeproduk- over og oppover.
Recommended publications
  • Biologiske Undersøkelser I Altaelva 2003
    833 NINA Oppdragsmelding Biologiske undersøkelser i Altaelva 2003 Ola Ugedal Laila Saksgård Jan I. Koksvik Helge Reinertsen Eva B. Thorstad Nils Arne Hvidsten Tor F. Næsje Arne Jensen Randi Saksgård Hans H. Blom Øvre venstre hjørne på konvolutt Øvre venstre hjørne på konvolutt L AGSPILL E NTUSIASME I NTEGRITET K VALITET Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Øvre venstre hjørne på konvolutt E6/5 Norsk institutt for naturforskning Biologiske undersøkelser i Altaelva 2003 Ola Ugedal* Laila Saksgård* Jan I. Koksvik** Helge Reinertsen*** Eva B. Thorstad* Nils Arne Hvidsten* Tor F. Næsje* Arne Jensen*, Randi Saksgård* Hans H. Blom*** * Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, No-7485 Trondheim ** Institutt for naturhistorie, Vitenskapsmuseet, NTNU, Erling Skakkes gt. 47, No-7491 Trondheim *** Norges teknisk naturvitenskapelige universitet, Brattøra forskningssenter, No-7491 Trondheim nina oppdragsmelding 833 Ugedal, O., Saksgård, L., Koksvik, J. I., Reinertsen, H., NINA publikasjoner Thorstad, E. B., Hvidsten, N. A., Næsje, T. F., Jensen, A., Saksgård, R. & Blom, H.H. 2004. Biologiske undersøkelser i NINA utgir følgende faste publikasjoner: Altaelva 2003. - NINA Oppdragsmelding 833. 74pp. NINA Fagrapport Trondheim, juli 2004 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISSN 0802-4103 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et al- ISBN 82-426-1472-5 ternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nød- Rettighetshaver ©: vendig. Norsk institutt for naturforskning NINA Oppdragsmelding Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I Ansvarlig kvalitetssikrer: tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil opp- Torbjørn Forseth dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- NINA og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåkningspro- grammer, o.a.
    [Show full text]
  • The Art of Survey of the Earth from Finnmark Expeditions in Finnmark for «Struve's Geodetic Arc» 1845-1850
    Gerd Johanne Valen 2016 The Art of Survey of the Earth from Finnmark Expeditions in Finnmark for «Struve's geodetic arc» 1845-1850. Written by Gerd Johanne Valen 2016. Struve's geodetic arc was added to Unesco’s list of the world’s natural and cultural heritage in 2005. The geodetic arc was measured from 1816 to 1852. It was the first accurate measurement of a long geodetic arc which made it possible to calculate the earth's size and shape. It was also the longest and northernmost geodetic arc in the 1800s. The co-operation between prominent surveyors, geodesists and monarchs characterized the story of this world heritage. Less well known is an account of the surveyors' seasonal fieldwork in West Finnmark from 1845 to 1850. What were the major challenges? How did they use the landscape of West Finnmark to measure a chain of triangles and a series of measurements from Hammerfest to the Black Sea? This article will mainly look closer to the story we can read from the fieldworks logbooks. The World Heritage Struve's geodetic arc was named after Fredrik Georg Wilhelm Struve (17931864), who was a professor of mathematics and astronomy in today`s Tartu in Estonia. He was responsible for the triangulation in Livland, which was a part of Russia. In 1820 Struve put forward a suggestion to the authorities to carry out a chain of survey triangulation in the Baltic region. He argued that this work would have great scientific value and would also be important for mapping the country. The military surveyor Carl Tenner was engaged in surveying work in Lithuania.
    [Show full text]
  • Betydningen Av Sautso for Lakseproduksjon Utbredelse Atlantisk Laks
    Betydningen av Sautso for lakseproduksjon Utbredelse atlantisk laks Fra www.imr.no Laksens livssyklus Altaelva 3-5 år Ca 12,8 cm Gyter flere ganger Overlevelse Men store variasjoner Eldre yngel ca 50 % Første leveår ca 10 % Egg til yngel 70-80 % Tilbake til elva < 15 % (2-5 %) Altaelva kraftutbygging Kraftverket bygget 1983-1987 Regulert elvestrekning 50 km Lakseførende strekning (47 km) Gjennomsnittlig årlig produksjon 625 GWh Dammen 145 m høy, 140 m bred Reservoaret: 18 km langt (133 mill m³) To aggregater: 33 m³s-² (50 MW) 66 m³s-² (100 MW) En forbitappingsventil 33 m³s-² Vanntemperatur Maksimum i august 14 - 16 °C Isdekke: Fra desember/januar til april Vinteren varmere: 0,4 °C Vår kaldere: 1,5 °C Sommer lik som tidligere Høst varmere: 3,0 °C Endret vanntemperatur: 1987-2000 til perioden 2003-2007 Endret vanntemper ved målestedene Sautso (tykk linje) og Gargia (tynn linje). Stigningen ved overgang til nedre inntak er av kort varighet og har høyere verdi enn figuren viser på grunn av at 5-døgnsmidler er brukt og at økningen skjer på litt ulike tidspunkt i ulike år. Ved det nye vannføringsregimet (fra og med vinteren 2002) åpner elva seg tidligere enn før, og temperaturen stiger på grunn av lufttemperaturer over 0 °C i april (figur fra Kvambekk & Asvall, NVE). Vannføring Maksimum vårflom > 1000 m³s-1 Sørste registrerte vårflom ca. 1200 m³s-1) Gjennomsnittlig årlig vannføring 67 m³s-1 Etter regulering: Mer stabil og høyere vannføring (20 - 30 m3s-1) Mindre is og Men timesvariasjoner kortere islagt periode Mean weekly discharge Formålet
    [Show full text]
  • Dramatisk Reduksjon I Ungfisktettheten I Sautso
    Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 230 ansatte (1999) og omfatter NINA - Norsk institutt for Naturforskning og NIKU - Norsk institutt for kulturminneforskning. FAKTAFAKTA FAKTA-ark gir populariserte sammendrag av publikasjoner fra stiftelsen. Nr. 7 - 2000 Kraftverket Etter reguleringen: og Alta-laksen Er det skjedd endringer i laksebestanden i Dramatisk reduksjon Altaelva etter at Alta kraftverk ble bygget? Dette har NINA sett nærmere på i en undersøkelse der det har vært et mål å i ungfisktettheten i Sautso finne årsaker til eventuelle endringer og å foreslå mulige kompensasjonstiltak. NINA har foretatt biologiske under- søkelser i Alta-Kautokeino-vassdraget siden 1981. De har delvis vært utført i henhold til pålegg fra Direktoratet for naturforvaltning til regulanten, og delvis som oppdrag fra fra Statkraft SF, Statkraft Engineering AS og Finnmark energiverk AS. pen lvestrand ip RAIPAS(5) E T A2 A1 Altafjorden Øvre Alta bru A3 Moseslandet A 4 Mikkelgrinda A 5 Stengelsen Eibyelva JØRA(4) A 6 Yli Sorrisniva A 7 Yli Sierra Fra Sautso, øverst i Altaelvas lakseførende strekning, der tettheten av laksunger er kraftig redusert siden 1981. Foto: EVA THORSTAD VINA(3) A 8 Gargia Ungfisktettheten på to stasjoner i heten i de øvrige delene av elva er uendret ALTAELVA Sautso i Altaelva, øverst i den eller har økt (Vina) siden 1981. A 10 Mikkeli Tilbakegangen av laksunger antas å ha lakseførende strekningen, er redu- sammenheng med at vanntemperaturen i SANDIA(2) A 11 Barilla sert med ca. 80 prosent i perioden Sautso om vinteren har økt med ca. 0,3 °C etter utbyggingen.
    [Show full text]
  • NINA Bruk Og Forvaltning Av Nasjonalparker I Fjellet
    NINA Norsk institutt for naturforskning Bruk og forvaltning av nasjonalparker i fjellet - Internasjonale erfaringer med forvaltning av menneskelig virksomhet i nasjonalparker - Kartlegging av næringsaktivitet i Dovrefjell-Sunndalsfjella, Femundsmarka og Reisa nasjonalparker - Litteraturstudie av økologiske, kulturfaglige og sosiale effekter av turisme i verneområder Øystein Aas (red.) Odd Inge Vistad Børre Dervo Nina E. Eide Bjørn P. Kaltenborn Hanne Haaland Oddgeir Andersen Hanne Svarstad Margrete Skår Christian Nellemann NINA Fagrapport 72 NINA Norsk institutt for naturforskning Bruk og forvaltning av nasjonalparker i fjellet - Internasjonale erfaringer med forvaltning av menneskelig virksomhet i nasjonalparker - Kartlegging av næringsaktivitet i Dovrefjell-Sunndalsfjella, Femundsmarka og Reisa nasjonalparker - Litteraturstudie av økologiske, kulturfaglige og sosiale effekter av turisme i verneområder Øystein Aas (red.) Odd Inge Vistad Børre Dervo Nina E. Eide Bjørn P. Kaltenborn Hanne Haaland Oddgeir Andersen Hanne Svarstad Margrete Skår Christian Nellemann nina fagrapport 72 NINAs publikasjoner Aas, Ø. (red.), Vistad, O.I, Dervo, B., Eide, N. E., Kaltenborn, B. P., Haaland, H., Andersen, O., Svarstad, H., Skår, M., NINA utgir følgende faste publikasjoner: Nellemann, C., 2003. Bruk og forvaltning av nasjonalparker i fjellet NINA Fagrapport - Internasjonale erfaringer med forvaltning av menneskelig Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, proble- virksomhet i nasjonalparker; moversikter, kartlegging av kunnskapsnivået
    [Show full text]
  • Komsa Dokumentasjonsvedlegg
    DOKUMENTASJONSVEDLEGG § 19 FREDNING, KOMSA, ALTA, FINNMARK Reidun Laura Andreassen 1 1. Kvartærgeologi i Indre Altafjord Etter siste istid, for ca 10 000 år siden lå isfronten innerst i fjordene i Finnmark. Vekten av isen presset landet ned, men da avsmeltningen begynte og breens vekt minket, hevet landet seg igjen. Den enorme mengden smeltevann førte imidlertid til at havet steg, og i enkelte perioder var landhevningen og havstigningen like stor. Trykket av isen var imidlertid størst lengst inn mot bresenteret, i det indre av den Skandinaviske halvøya, og avtok gradvis ut mot kysten hvor breen var tynnest. Derfor hevet landet seg mer i de indre fjordstrøk enn ute ved kysten. Den marine grense i det indre av Altafjorden ligger på ca. 75m over dagens havnivå hvor havet stod for ca 10 000 år siden. Havet stod i flere perioder og vasket innover land, noe som førte til dannelsen av markerte strandterrasser som viser hvor havet en gang har stått. Oppover hele Altadalen ser vi merker etter havnivåene til enhver tid. Det er en generell arkeologisk oppfatning at bosetningen er knyttet til stranden, og at en derfor kan relatere boplasser til kronologi ut fra hvor høyt over havet de ligger. Kartene nedfor viser hvordan landskapet i indre Altafjord har endret seg gjennom tid i forhold til endring av havnivået. Som en ser av kartene var Komsa ei øy som gradvis ble landfast fra isens avsmeltning for ca. 10 000 år siden og helt fram til for ca 5-6000 år siden. 9 000 år siden 5500 år siden dagens havnivå 70 m.o.h 25 m.o.h Figur 1 Kartframstilling av havnivå fra forskjellige perioder.
    [Show full text]
  • Lacewings (Neuroptera) and Alderflies (Megaloptera) from Finnmark, Northern Norway
    © Norwegian Journal of Entomology. 5 December 2012 Lacewings (Neuroptera) and Alderflies (Megaloptera) from Finnmark, northern Norway LITA GREVE & TROND ANDERSEN Greve, L. & Andersen, T. 2012. Lacewings (Neuroptera) and Alderflies (Megaloptera) from Finnmark, northern Norway. Norwegian Journal of Entomology 59, 122–132. Records of 22 species of Neuroptera and four species of Megaloptera from Finnmark, northern Norway are presented based partly on material collected in 2010, partly on material housed in the entomological collections at the Natural History museums in Norway. Of these, 13 species have previously not been recorded from Finnmark, i.e.: Coniopteryx tineiformis Curtis, 1834; Hemerobius atrifrons McLachlan, 1868; H. fenestratus Tjeder, 1932; H. humulinus Linnaeus, 1758; H. marginatus Stephens, 1836; H. nitidulus Fabricius, 1777; H. pini Stephens, 1836; Micromus angulatus (Stephens, 1836); Sympherobius fuscescens (Wallengren, 1863); Wesmaelius concinnus (Stephens, 1836); W. mortoni (McLachlan, 1899); W. quadrifasciatus (Reuter, 1894) and Chrysoperla carnea (Stephens, 1836). The total number of Neuroptera known to occur in Finnmark is now 23 of which four belong in the family Coniopterygidae, 17 in Hemerobidae, and one in each of the families Chrysopidae and Sisyridae. All four species of Megaloptera reported in this paper belong to the genus Sialis Latreille, 1802, the sole genus of the order occurring in Norway. One of these, Sialis sibirica McLachlan, 1872, is recorded as Data Deficient (DD) in the 2010 Norwegian Red List for Species. In addition to the four species reported here a fifth species,Sialis lutaria (Linnaeus, 1758) is known to occur in Finnmark. Key words: Neuroptera, Megaloptera, distribution, Finnmark, Norway. Lita Greve & Trond Andersen, Department of Natural History, University Museum of Bergen, University of Bergen, P.O.
    [Show full text]
  • Ephemeroptera) in Northern Norway, Including Confirmation Ofm
    © Norwegian Journal of Entomology. 25 June 2015 New records of Metretopus alter Bengtsson, 1930 and Metretopus borealis (Eaton, 1871) (Ephemeroptera) in northern Norway, including confirmation of M. alter at the type locality after 90 years ANDERS KLEMETSEN, JOHN E. BRITTAIN & EVA ENGBLOM Klemetsen, A., Brittain, J. E. & Engblom, E. 2015. New records of Metretopus alter Bengtsson, 1930 and Metretopus borealis (Eaton, 1871) (Ephemeroptera) in northern Norway, including confirmation of M. alter at the type locality after 90 years. Norwegian Journal of Entomology 62, 117–128. The type localities for the Holarctic mayfliesMetretopus borealis (Eaton, 1871) and Metretopus alter Bengtsson, 1930 are in northern Norway, between Kautokeino and Karesuando in Finnmark County for M. borealis and along the small stream, Råvatnbekken, in Målselv, Troms County for M. alter. By combining new sampling, records in reports and theses and identification of museum material, new information on the distribution and ecology of both species is given. Larvae of M. alter were found in the type locality in 2012, 90 years after the initial collection, and in two other small streams in Balsfjord in 2012 and 2014. Råvatnbekken is a narrow, slow-flowing woodland stream with variable substrates and some macrovegetation. M. borealis was recorded in seven river systems throughout Troms and Finnmark, predominantly in the upper reaches. It was not collected in systems along the coast, indicating a continental distribution. While M. alter prefers smaller streams and avoids lakes, hard bottom substrates in moderately sized streams and lake littorals were typical M. borealis habitats. The streams had high diversities of mayflies and stoneflies and low abundance of M.
    [Show full text]
  • Atlas of Airports
    COMPOSMENT TYPOLOGY CONFIGURATION AIRFIELDS NORWAY Norwegian airports with more than 100 000 passengers This airport research combines selected airports that with a certain annual passengers in Norway. The methodology of juxtaposition, the analysis of Terminals, Runway, Airport cities patterns as well as configuration, spatial, morphology, forms, which serve as a base-data for airport design. TYPOLOGY OF AIRPORTS - NORWAY SELECTED AIRPORT ANALYSIS & STUDY con- tent Oslo 3 Bergen 5 Stavanger 7 Trondheim 9 Tromsø 11 Sandefjord 13 Bodø 15 Kristiansand 17 Ålesund 19 Haugesund 21 Narvik and Harstad (Evenes Airport) 23 Alta 25 VMolde 27 Kristiansund 29 Kirkenes 31 Bardufoss 33 Hammerfest 35 Longyearbyen, Svalbard 37 Florø 39 Stokmarknes 41 Mo i Rana 43 Runway 45 Configuration 47 Airport cities 49 Terminals 51 OSL 60°12’10’’N 011°05’02’’E Airport type Public Operator Oslo Lufthavn AS Serves Oslo, Norway Location Gardermoen, Ullensaker, Akershus Runways 3,600/2,950 Passengers 25,788,610 International 14,567,406 Domestic 11,221,204 Aircraft movements 237,618 Cargo (tonnes) 130,301 3 OSL RUNWAY TERMINAL AIRPORT CITY STRUCTURE 1 AIRPORT CITY PATTERN TRANSFER AIRPORT CITY PATTERN The first airports to serve Oslo was Kjeller Airport that opened in 1912 and Gressholmen Airport that served seaplanes after its opening in 1926. The airport location was first used by the Norwegian Army from 1940, with the first military airport facilities being built during the 1940s. An expansion with a new terminal building and a third pier is scheduled to open in 2017.Oslo Airport is the largest and busiest of three major international airports located around Oslo.
    [Show full text]
  • Vurdering Av Drivstoffavgift Som Finansieringsbidrag I Alta
    Handlingsplan for Reiselivet Alta Reiselivsforum Innholdsfortegnelse 1 Innledning ....................................................................................................................................................................................................................................................... 5 1.1 Bakgrunn ............................................................................................................................................................................................................................................... 5 1.2 Prosjektorganisasjon............................................................................................................................................................................................................................. 6 2 Status reiselivsnæringen i Alta og Kautokeino .............................................................................................................................................................................................. 7 3 Målsetning ...................................................................................................................................................................................................................................................... 8 4 Attraksjonsbygging ........................................................................................................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Kraftverket Og Altalaksen
    Kraftverket og Altalaksen Norsk institutt for natur- Altaelva har vært og er en av verdens beste lakseelver, med et meget godt sportsfiske på 1990- forskning, NINA, tallet og fram til i dag. Byggingen av Alta kraftverk har imidlertid ført til nedgang i laksebestan- er et nasjonalt og internasjonalt den i Sautso, øverst i den lakseførende strekningen i elva. Lengre ned i vassdraget er situasjo- kompetansesenter innen natur- nen omtrent den samme som før reguleringen. NINA har studert dette nærmere i undersøkelser forskning. hvor formålet har vært å overvåke laksebestanden, finne årsaker til eventuelle endringer og å Vår kompetanse utøves gjennom foreslå mulige kompensasjonstiltak. Undersøkelsene skal dessuten danne et faglig grunnlag for forskning, utredningsarbeid, over- å tilrå et endelig manøvreringsreglement for Alta kraftverk i 2005. våking og konsekvens-utredninger. Undersøkelsene i Alta-Kautokeino-vassdraget har pågått siden 1981 og vært utført i henhold til NINA har ca 150 ansatte. pålegg fra Direktoratet for naturforvaltning til regulanten, som oppdrag fra Statkraft SF, Statkraft Vi har kontorer i Trondheim, Oslo, Lillehammer og Tromsø. Grøner AS (Statkraft Engineering AS), Finnmark Energiverk AS, eller som samarbeidsprosjekt med Alta Laksefiskeri Interessentskap. Pågående undersøkelser skal vare til og med 2006 og er NINA er et institutt i konsentrert til Sautso, hvor endringer i laksebestanden er registrert. Kartlegging av effekten av Miljøalliansen. ny manøvreringstrategi er sentralt i opplegget. Store endringer i Sautso, Redusert tetthet av yngel men positiv utvikling førte til dårlig fiske Tettheten av laksunger og fangstene av vok- Tilbakegangen i tettheten av laksunger i senlaks i Sautsosonen gikk sterkt tilbake etter Sautso har vært så stor at den har ført til en utbyggingen, men undersøkelser viser en kraftig tilbakegang i fangstene av voksen positiv utvikling i 2001 og 2002.
    [Show full text]
  • On the Traces of the Ice Ages in Nordland, Troms, and the South­ Western Part of Finnmark in Northern Norway
    Ms. re c. May 18, l 938. ON THE TRACES OF THE ICE AGES IN NORDLAND, TROMS, AND THE SOUTH­ WESTERN PART OF FINNMARK IN NORTHERN NORWAY BY OLE T. GRØNLIE 18 TEKSTF!G. AND 5 PL. Introdu c ti on. In later years several authors have devoted a more or less close study to the quaternary geology of Northern Norway. In the first place are here to be mentioned TANNER 1930 (20) and NORDHAGEN 1933 and 1935 (14 and 15). The present author has also for many years been interested in quaternary geological problems and has in the course of time collected a varied material concerning these matters in that part of our country. On account of duties as a functionary I have had too little time for working out the material collected or the working has been so much retarded that something may have been forgotten and more or less lost when it was to be used. As it is the quaternary conditions of Northern Norway have at present got such an actuality that I find it appropriate to present a part of the material which I have been able to work out, and to take a preliminary view of the said problems. CONTENTS Page I. The Great lee Age . 2 Il. The Last lee Age . Il l. Stages of the ice border during the metting period . Il 2. The maximal thickness of the last in land ice . .... .... ......... .. 20 3. The evidences of fossils and living plants of a last ice age ........... 25 Ill. The Late Glacial Shore Lines .
    [Show full text]