H'

Å A m

1970 — Statskraftverkenes planlegging i starter. Stor regulering av Virdnejávri ble tidlig forkastet fordi det ville føre til for store konsekvenser for boset- tingen i Masi og for is- og erosjonsforholdene ne- l denfor kraftverket.

1973 _ Stortinget vedtar varig vern av Masi i forbindelse med Verneplan 1. Samtidig vedtar Stortinget at Alta-

vassdraget skal konsesjonsbehandles. . .,_ it"

1974 Arkeologiske undersøkelser ved Virdnejavrí. Utbyggingen blir lagt frem. Den omfatter: a) Regulering og overføring av Iesjavri tiljoatkajávrrit. b) Overføring av øvre del av Tverrelva (Fállejohka og 1979 Golggotjohka) til Joatkajávrrit. _ Stortinget vedtar 6. juni med 108 mot 56 stemmer at C) Regulering av Virdnejávri og utbygging av fallet i Altasaken ikke skal gjenopptas i Stortinget. Altaelva ned til ca. 1 km nedenfor samløpet med _ Kgl.res. av 15. juni med fastsettelse av regulerings- Joatkajohka. bestemmelser. I disse inngår også manøvrerings- d) Regulering av Joatkajávrrit og utbygging av fallet reglementet. ned til Altaelva. Kraftstasjonen blir felles for begge _ Demonstranter hindrer i september bygging av vei fall. til anlegget. _ Regjeringen beslutter 15. oktober å utsette an- 1 976 leggsarbeidene fordi det ikke er gitt tillatelse til å _ Planen om regulering og overføring av Iesjåvri blir utføre arbeidene uten at det er holdt skjønn for å tatt ut av prosjektet. vurdere de reinbeiteberettigedes krav. _ kommunestyre går i møte 19. januar med 12 mot 5 stemmer mot utbyggingen. 1980 _ Alta kommunestyre går i møte 2. mars med 30 mot _ 1. juli samtykker Olje- og energidepartementet at 15 stemmer mot utbyggingen. slik tillatelse kan gis. _ fylkesting går i møte 2. april med 24 mot _ 15. september vedtar Regjeringen at arbeidene kan 1 1 stemmer inn for utbygging avAltaelva med regu- fortsette. lering av Virdnejávri og at Joatkajávrrit gis varig _ 5. desember avsier Alta herredsrett dom for at ut- vern. byggingsvedtaket er lovlig og at skjønnet kan _ Hovedstyret i NVE innstiller 21. desember på ut- fremmes (4 stemmer mot 3). bygging av Altaelva og Joatkajohka.

1978 1981 _ Olje- og energidepartementet fremmer 10. mars _ 15. januar settes arbeidet på anleggsvegen i gang proposisjon om regulering av Virdnejavri og byg- igjen samtidig med at politiet fjerner demonstran- ging av kraftverket. Utløpet fra kraftstasjonen fore- ter. slås flyttet ovenfor samløpet med Joatkajohka for å _ Arbeidene fortsetter, men blir avbrutt i korte perio- unngå tørrlegging av noen del av den lakseførende der slik at Tromsø Museum kan godkjenne veitra- strekningen. Iesjohka, Joatkajohka, Fállejohka og seen. l Golggotjohka foreslås varig vernet. _ Stortinget vedtar 30. november med 90 mot 36 1982 stemmer regulering, utbygging og vern slik det var _ Høyesterett i plenum stadfester 26. februar en- foreslått i proposisjonen. Stortinget vedtar samtidig stemmig Alta herredsretts dom. varig vern av vassdragene Skaidi og resterende _ Arbeidet i kraftstasjonsområdet begynner. assdrag i Kvænangen i Finnmark. 1987 _ Alta driftssentral tas i bruk i april. _ Kraftverket settes i drift i mai. Fra demonstrayonene ved O-punktet. 1988 _ Nytt administrasjons- og driftssenter tas i bruk på Raipas iAlta. ,i . f . .§_«,.. _ / . ~ ‘ “ §-K4.YÆWW.HM..WN_ ,W"i ` í' I ' ~ Ts V. -1` (y T

-a

-m

-oo .Lö Stilla J”

ALTA

Regulert vatn

Uregulert vatn

Riksveg

ii: Anleggsveg å + Tunnel og kraftstasjon I? Dam

km 2 s, è à

I Altaelva har en total lengde på 170 km fra sitt utspring i i grensetraktene mot og til Altafiorden. Alta 4 Trafo- l hall l “J kraftverk, som er bygget i Sávcu ca. 40 km fra utløpet i i r l i L Altafiorden, har ingen overføringer fra andre vassdrag. xx ~~~~~~ ~~ Utbyggingen berører direkte ca. 20 km av Altavassdra- XXX

X \ :LL get mellom utløpet fra Iatnetjávri og til samløpet mel- X \ lom Alta-elva og Joatkajohka. \ -__ Innsjøen Virdnejávri er kraftverkets eneste magasin. I en trang og dyp kløft ca. 5 km nedenfor Virdnejávris utløp er det bygget en betongdam som fra bunnen av kløften (naturlig elveleie) og opp til damkronen (høyeste regulerte vannstand) måler 1 10 meter. Maga- sinet er ca. 19 krn langt. Ved høyeste regulerte vann- stand er det neddemmet et areal på 2,9 kvadratkilome- ter. Største oppdemmingshøyde i Virdnejávri er 15 meter over naturligvannstand. Magasinvolum tilsvarer ca. 6 prosent av den vannmengde som i et middels år renner ut fra Virdnejávri. TVERRSNITT KRAFTSTASJON

Virdnqavri dam. Damstedet klargjøres for bygging. i

p .

i I, I, ,-- -f-f~v~ ' war: .

E1043

Kraftverket med tunnelsystemet er bygget inne i fjellet på østsiden avAltaelva iAlta kommune. Kraftstasjonen har to maskiner (aggregater) som kan yte henholdsvis 100 MW (megawatt = 1000 kilowatt) og 50 MW. Dersom en på et senere tidspunkt skulle Ønske å y 88,7 utnytte flomvannet iAltavassdraget bedre, er det plass for ytterligere et aggregat på ca. 100MW i stasjonen. Det vil i så fall bli tatt opp som egen sak etterVassdrags- loven. Den gjennomsnittlige årsproduksjon er 625 GWh (gigawattime = million kilowattimer). Dette tilsvarer forbruket hos ca. 30000 familier (vel 20000KWh/ fa- milie pr. år). Av produksjonen leveres ca. 240GWh i tidsrommet 1. oktober-âO. april. Vannet tas inn like ovenfor betongdammen og slip- pes ut igjen derjoatkajohka renner sammen med Alta- elva ca. 2 km nedenfor dammen. Det er disse 2 km som

O246810m har fått sterkt redusert Vannføring. Utløpet fra kraftsta- r sjonen ble plassert her for at ikke noe av den laksefø- rende del avA1taelva, ca. 40 km, skulle miste vann. Hvis kraftproduksjonen må stoppe på grunn av lednings- brudd eller feil i maskineriet, vil det likevel bli sluppet vann gjennom stasjonen slik at en opprettholder samme Vannføring i den lakseførende del av Altaelva. Alta kraftverk ble bygget med Statskraftverkene som byggherre. Statskraftverkene dekket 60% av utbyg- gingskostnadene, og Finnmark fylkeskommune 40 %. Stat og fylkeskommune har eierandeler i samme for- hold. Etter innhentede anbud ble arbeidet satt bort til A/ F Altakontrakt — en samarbeidsgruppe bestående av ingeniør Thor Furuholmen AS,Astrup & Aubert AS (nå Astrup Høyer AS) og AS Veidekke. Arbeidet med utbyggingen etter hovedkontrakten startet 1. september 1982. Kraftverket ble satt i drift i mai 1987. Det hadde da kostet 1 100mill. kroner.

l

Wrdnejavri dam. DRIFTSOMRÃDET

For å ivareta alle funksjonene innenfor driftsområ- det er Alta-verkene organisert i flere avdelinger. Her HVORFOR EGEN DRIFTS- kan nevnes administrasjon, driftssentral, kraftverk, ledningsavdeling, tele-avdeling, bygningsavdeling, SENTRAL? messe, settefiskanlegg og transformatorstasjoner. For å føre kraften frem til forbrukerne, er det bygget kraftledninger, transformatorstasjoner og koplingsan- legg. Ved hjelp av disse skal driftspersonalet sørge for Driftssentralen i Raipas er bygget for å få bedre styring at alle får den strømmen de har bruk for -— dag og natt, og overvåking av kraftnettet både under normale og sommer som vinter. Finnmark Kraftforsyning har ikke unormale driftsforhold. Dette er av særlig stor betyd- egen driftssentral, men har inngått et samarbeid med ning i Norge hvor de geografiske avstander er store og Statkraft iAlta. Fylkets 132 kV~nett og en del transfor- fremkommeligheten ofte er dårlig. matorstasjoner er derfor knyttet til driftssentralen i Selv om det bare er ved overbelastning at driftssen- Raipas. Denne overvåker og styrer to kraftverk -Alta tralen kan hindre at det oppstår feil, er sentralen av kraftverk og Adamselv kraftverk, 6 transformatorstasjo» meget stor betydning når det gjelder å lokalisere feil ner og ca. 500 km ledning i 132 kV-nettet. og bidra til en rask gjenoppretting av normal drift. i DATASKJERMER OG TRYKKNAPPER

Den som besøker driftssentralen, vil først se en del dataskjermer som minner om fjernsynsapparater og hvor det vises diverse nettbilder i farger, og et brett med trykknapper. Dette utstyret bruker driftspersona- let til å styre og overvåke ledninger, transformatorsta- sjoner og kraftverk. På dataskjermene kan de se hvilke i ledninger og aggregater (kraftmaskiner) som er i drift, i hvordan effekten (elektrisiteten) flyter i nettet, hvor det eventuelt er oppstått feil osv. Ved hjelp av styrespa- ker og trykknapper kan de starte og stoppe maskiner og regulere den strømmengde som overføres. Det finnes en tilsvarende, noe forenklet arbeids- plass for hjemmevakt I tillegg til disse oppgaver _ som vi kaller nettkon- troll _ kan en bla. utføre disse arbeidsoperasjoner: _ Energiavregning. ' _ Balansekjøring, dvs. overvåke kjøp av kraft fra Sovjet og utveksling av kraft med Finland. _ Sørge for at en får mest mulig elektrisitet ut avvann og maskiner. i Til å løse disse oppgavene bruker en datamaskiner 'ii -både i driftssentralen, kraftverk og transformatorsta- sjoner. Driftssentralen har et såkalt dublert datama- skinsystem, dvs. at en datamaskin automatisk tar over for den andre ved feil. Driftssentralen har 4 arbeidsplasser med i alt 8 far- geskjermer for å vise nettbilder, måleverdibilder, mel- dingslister, kilowattirnebilder og kurver.

Fra dnftssentralen. ;. i `il .1‘

.XH

J

Z F* E‘. TS.. g i

It åå

\ \ I I \

SVERIGE 1.

pwsa 'fo 09,, \

4% å

uapJo,l;9‘3>\9'\

; å

k s

Cå

I

Til Finland

Varangerfjorden I Ta"97l0rden Grense m Jakobselv â f

SOVJETUNIONEN ¢

/ ALTA-VERKENE

Riksgrenser è

Fylkesgrense

Kraftstasjoner

Grense for nedbørfelt

Veg

Kraftledning

FINIAND

40 50 60 70 80 90 100 l {I

'J Tilknytting til samkjøringsnettet gjør det mulig å sarn- kjøre flere kraftverk. Alta kraftverk som har forholdsvis stor sommerpro- duksjon og liten vinterproduksjon, kan derfor ta en stor del av sommerbelastningen, mens kraftverk med større magasinkapasitet (Adamselv, Kvænangen, Kobb- elv etc.) kan spare sitt vann til vinteren da kraftbehovet er størst. Alta-verkene har driftsansvaret for de fleste 152 kV- ledningene mellom Balsfjord i Troms og Boris Gleb i Sovjetunionen. Kraftledningene kan betraktes som hovedpulsårer som fører strømmen fra kraftverkene fram til transfor- matorstasjonene der den nedtransformeres og distri- bueres til forbrukeme av de lokale el.verk.

/ Alta-verkene har en egen ledningsavdeling som har ‘K y/ ansvaret for vedlikehold og reparasjon av ledningene. Ledningene går for det meste i veiløse områder langt til fjells, og dette setter store krav både til mann- skap og utstyr. De fleste driftsforstyrrelser og skader på ledningene oppstår under uvaersperiodene om høsten og vinteren, da strømforbruket er høyest og behovet for et feilfritt kraftnett er størst. Ledningsnettet er under utbygging, og leveringssik- kerheten blir bedre. Målsettingen er at Finnmark og Nord-Troms skal ha minst samme leveringssikkerhet for elektrisk kraft som landet forøvrig. Statskraftverkene har også bekostet en 22 kV ledning fra Alta kraftverk til Masi for å sikre kraftleveransen til dette området. Denne ledningen ble satt i drift 15. november 1983.

Mastemontasjepd Sermalandet.

Kraftledníngsmast under montasje.

I transformatorstasjonene knyttes hovedledningene sammen og her transformeres spenningen ned fra 132 kV til 66 kV og 22 kV. De lokale kraftlagene kjøper kraften levert som 66 kV eller 22 kV, noen steder også 132 kV og overfører den på eget nett frem til forbru- keme. I likhet med kraftverkene overvåkes transformator- stasjonene fra driftssentralen, hvor bryteme kan styres, spenningen reguleres etc.

Transformatorstasjon. Kraftforsyningen har sitt eget telekommunikasjonsnett som benyttes både for fiernstyring og talesamband mellom stasjonene og driftssentralen. Alta-verkene har en egen teleavdeling som har ansvaret for driften av telekommunikasjonsnettet. fvl wk _.

Fra Stilla i Tverrelvdalen ble det bygget ca. 25 km ny vei frem til anlegget ved Sávcu. Eksisterende vei i Tverr- elvdalen ble utbedret. Anleggsveien var stengt for all- menn ferdsel i byggeperioden, men vil fra høsten -89 i deler av året bli åpnet for allmenn ferdsel fram til Joatkajavrit.

Innenfor en rimelig økonomisk ramme plikter Stat- kraft å sørge for at dam, anleggsveier, stein fra tunnel- arbeidene o.a. får en slik plassering og utførelse at det landskapsarkitektoniske resultat blir best mulig. Natur- og landskapsavdelingen i NVE-Vassdragsdirektoratet (VN) fører tilsyn med at dette skjer. Plasseringen av steintippene er planlagt og vurdert i samråd med lo- kale myndigheter og VN.

I forbindelse med utbyggingen av Alta-vassdraget har Statkraft foretatt flere investeringer i lokalsamfunnet, der de viktigste er: _ Klekkeri og settefiskanlegg i Talvik. Kostnad 12 mill. kr. Alta-verkene eier og driver anlegget. _ Bru i Masi og Øvre Alta. Kostnad på henholdsvis 8,5 og 10 mill. kr. Statens Vegvesen eier og vedlikehol- der bruene. _ Elveforbygginger. Under henvisning til at regulering kan Øke sann- synligheten for erosjonsskader, er Statkraft pålagt å dekke kostnadene til 12 forbyggingstiltak i Altaelva. Kostnad 5 mill. kr.

Telekommunikasjonsmast.

Anleggsveien langs joatleajavrit.

Fm settefisleanlegget i Talvik.

Bru ved Øvre Alta.

l T

Ledninger som eies og drives av Statkraft: ALTA-VERKEN E Balsfiord-Skibotn-Guolasjokka Guolasjoklm-Nordreisa-Kvænangen Oversikt, ledninger Kvænangen-Alta Km Alta-Sautso-Iakselv Boris Gleb-Kirkenes ...... 11 Alta—Skaidi(1989/90) Varar1gerbotn—Finskegrensa (220 kV) ...... 29 Iakselv-Adamselv Adamselv-Iakselv ...... 84 Varangerbotn—-Finskegrensa Iakselv-Sautso-Alta ...... 95 Kirkenes——Boris Gleb Skaidi-Alta (høsten 89) ...... 76 Alta-Kvænangen I ...... 60 Stasjoner som helt eller delvis eies av Statkraft: Alta-Kvænangen II ...... 62 Balsfjord Kvænangen-Nordreisa ...... 59 Nordreisa NordreisawGuolas ...... 50 Alta Guolas-Skibotn ...... 55 Sautso Skibotn-Balsfjord ...... 65 Iakselv Varangerbotn (delvis) I alt ...... 582 Kirkenes (delvis) Boris Gleb (delvis)

Stasjoner som helt eller delvis styres fra Alta område- sentral: Nordreisa Alta Sautso Skaidi* Iakselv Planlagte: Adamselv* I drift Varangerbotn (delvis) Adamselv-Tana ...... 65 1995 Kirkenes (delvis) Guolas-Nordreisa ...... 50 1991 Nordreisa-Kvænangen ...... i 1992 *) Eies av Finnmark kraftforsyning. I alt ...... 155

(Alle tall i GWh) 1980 1981 1982 1985 1984 1985 1986 1987 1988 Brutto forbruk ...... 1079.1 12155 1252.8 1301.1 1346.8 1386.4 1402.8 1413.8 1597.0 Lokal produksjon ...... 651.6 789.8 884.2 812.7 848.1 693.9 809.4 774.0 688.0 Alta kraftverk ...... 0 O 0 0 0 0 0 415.7 718.3 Balanse ...... -I-427.5 +4255 +3686 +488.-4 +-498.7 +6925 +5934 +22/1.1 + 9.3

+/+ overskudd/ underskudd. ...V W 'å

Under flom føres vannet forbi Virdnejávridammen gjennom luker og ventiler plassert i tunneler og dam. Et fast overlØp sikrer flomavledning under ekstreme flomforhold. Både sommer og vinter skal tapping og x‘ fylling av vannmagasinet skje i samråd med en fiskeri- sakkyndig som oppnevnes av Miljøvemdepartemen- tet. Om vinteren skal det i tillegg skje i samråd med Norges vassdrags- og energiverks iskontor. Dersom hensynet til laksefisket eller isforholdene i vassdraget gjør det nødvendig, kan Statskraftverkene i kortere eller lengre perioder pålegges å begrense kjøringen av no kraftverket til en Vannføring som svarer til den natur- on lige avrenning innenfor en grense på 10 prosent fra uregulert Vannføring. Dette pålegget kan endres i sam- råd med den oppnevnte fiskerisakkyndige og en re- presentant for Alta laksefiskeri I/ S. Ved koitere driftsstans sørger en spesiell tappeventil i kraftverket for regulering av vannføringen i Altaelva. For å anskueliggjøre reguleringsforhold ved vinter- tapping vises til figur på side 7.

A A ' A v "

F T 1

Aggregat produksjonsenhet for elektrisk energi. Omfatter turbin og generator. Erosjon nedtaering av overflater (feks. land, me- talier 0.1.) ved mekanisk slitasje. Konsesjon tillatelse fra offentlig myndighet f.eks. til åbygge ut vassdrag for kraftproduk- sjon osv. Manøvrerings- bestemmelser fastsatt av det of- reglement fentlige, om fylling og tapping av reguleringsmagasiner. Regulering endring av et vassdrags variasjon i (av vassdrag) vannføringen over tid, fra den naturlige til en som er mer rasjonelt utnyttbar. Samkjøring samordnet drift av flere kraftverk og overføringsnett for best mulig total ut- nyttelse. En viktig faktor ved samkjøring er gjensidig reserve ved havarier, utnyt- telse av ulike nedbørforhold m.v. Sanikjørings- det samme som hovednett A nettet landsomfattende elektrisk ledningsnett på det høyeste spenningsnivå, stort sett 500-420 kVi Sør-Norge og 132—420 kV i Nord-Norge. Dette nettet gjør det mulig å overføre elektrisk energi mel- lom landsdeler og til/fra våre naboland. Alta-elva nedenfor kraftverket. Etter utbygging. SkjØnn bedømmelse, vurdering, takst foretatt av en oppnevnt komité. Transforrnere omgjøre elektrisk vekselstrøm av en spenning til vekselstrøm av en annen spenning.

V volt enhet for elektrisk spenning. W Watt enhet for effekt eller ytelse, dvs. energi per. sekund. kW 1000 W megawatt, 1000 kW. GW gigawart,1000 MW, 1000.000 kw kWh kilowattime, enhet for energi. En kilo- watt produsert eller brukt i en time. megawatt, 1000 kWh. GWh gigawattime, 1000 MWh, 1.000.000 kWh terrawattime, 1000 GWh, 1 milliard kWh s

Headed-Koigi..esêàcttdflmasmw f Samt‘gt .01021001* Rapp Lay-out: IngridiAéc1er,jSLu:l

Savcu canyon.