DOCSLIB.ORG

Altafjorden Økologisk Tilstands- Klassifisering

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Beregnet til Fylkesmannen i Finnmark Dokument type Rapport Dato Desember, 2014 ALTAFJORDEN ØKOLOGISK TILSTANDS- KLASSIFISERING ALTAFJORDEN TILSTANDSKLASSIFISERING Revis jon 002 Dato 2015/12/01 U tført av Hans Olav Sømme og Maria Mæhle Kaurin Kontrollert av Harriet de Ruiter Godkjent av Harriet de Ruiter Beskrivelse Økologisk tilstandsklassifisering i Altafjorden Ref. 1350010858 Rambøll H offs veien 4 Postboks 427 Skøyen N -0 213 Oslo T +47 2251 8000 www.ramboll.no A LTAFJORDEN TILSTANDSKLASSIFISERING SAMMENDRAG For å bedre forvaltningsgrunnlaget for vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya, har Rambøll på oppdrag fra Fylkesmannen i Finnmark utført en kje- misk og økologisk tilstandsklassifisering av syv vannforekomster i Altafjorden. Disse inkluderer «Altafjorden indre», «Kåfjorden», «Kåfjord indre», «Rafs- botn», «Hjemmeluft, Bossekopp og Tollevika”, “Talvikbukta” og “Bukta og utlø- pet til Altaelva”. Det ble gjennomført undersøkelser av bunnfaunasamfunn og sediments innhold av utvalgte nasjonale og prioriterte stoffer ved åtte stasjo- ner fordelt på de syv vannforekomstene. Undersøkelsen viste at den økologiske tilstanden var god i Altafjorden indre og Talvikbukta. I de resterende vannforekomstene var den økologiske tilstanden moderat. Dette skyldes i hovedsak at enkelte av indeksene benyttet til å vur- dere bunnfaunasamfunnet indikerte redusert tilstand, grunnet høy dominans av enkelte arter. Faunasamfunnets sammensetning tydet likevel ikke på orga- nisk belastning. Det er derfor mulig at det er andre faktorer som påvirker fau- nasamfunnet i de indre delene av Altafjorden. Det ble også funnet overskridel- ser av grenseverdi i sedimentet i Kåfjord indre for sink, og i Kåfjorden for sink og kobber. Den kjemiske tilstanden var god i samtlige vannforekomster med unntak av Al- tafjorden indre og Bukta og utløpet til Altaelva. I Altafjorden indre ble det re- gistret overskridelser av grenseverdi for nikkel, noe som medførte dårlig til- stand. Overskridelsen var imidlertid svært lav og lå innenfor analysenes usik- kerhetsmargin. Klassifiseringen av denne vannforekomsten må dermed ansees som usikker. I Bukta og Utløpet til Altaelva førte overskridelser av grenseverdi for TBT i sedimentet til dårlig kjemisk tilstand. Den forvaltningsmessige gren- severdien er imidlertid ikke overskredet. A LTAFJORDEN TILSTANDSKLASSIFISERING INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Miljøovervåking og vannforskriften 1 1.3 Vannforekomstene 2 1.4 Målsetting 1 2. Materiale og metode 2 2.1 Prøveplan 2 2.2 Feltarbeid 1 2.2.1 Sedimentkjemi 1 2.2.1.1 Analyser 1 2.2.2 Bløtbunnsfauna 3 2.2.2.1 Analyser 3 3. Resultater og vurderinger 5 3.1 Sediment 5 3.1.1 Organisk innhold i sediment 5 3.1.2 Sedimentkjemi 6 3.2 Bløtbunnsfauna 8 3.2.1 Tilstandsklassifisering 8 4. Samlet vurdering 9 5. Referanser 11 VEDLEGG Vedlegg 1 Formler for indekser Vedlegg 2 Analyserapport ALS Vedlegg 3 Analyserapport Medins Havs och Vattenkonsulter AB A LTAFJORDEN TILSTANDSKLASSIFISERING 1 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn For å bedre forvaltningsgrunnlaget for vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya, har Rambøll på oppdrag fra Fylkesmannen i Finnmark utført en kjemisk og økologisk tilstandsklassifi- sering av syv vannforekomster i Altafjorden. 1.2 Miljøovervåking og vannforskriften EUs vanndirektiv ble innført i Norge i 2006, med formål om å sikre en samlet og bærekraftig for- valtning av kystvann, ferskvann og grunnvann. Dette medfører at alle vannforekomster i landet skal tilstandsklassifiseres. For kystvann skal det settes en kjemisk tilstand på bakgrunn av miljø- gifter, samt en økologisk tilstand basert på biologiske forhold. Direktivets har som mål at alle vannforekomster skal oppnå minst god økologisk og kjemisk tilstand. Ved økologisk tilstandsklas- sifisering skal en vannforekomst plasseres i én av fem tilstandsklasser: svært god, god, moderat, dårlig eller svært dårlig [1]. Klassifiseringen skal reflektere vannforekomstens avvik fra naturtil- standen, det vil si den opprinnelige tilstanden før menneskelig påvirkning. For kjemisk tilstand bestemmes det kun om denne er god eller dårlig. Om god tilstand ikke oppnås i en vann- forekomst skal det settes inn tiltak for å forbedre tilstanden. Figur 1: Illustrasjon av tilstandsklasser benyttet ved økologisk klassifisering i henhold til vanndirektivet (hentet fra vannportalen.no). Kjemisk tilstand karakteriseres på bakgrunn av miljøgifter i vann, sedimenter elle r organismer. EU har utarbeidet en liste over 45 prioriterte stoffer, samt 8 andre miljøgifter (EC 2013) som skal overvåkes. Det er utarbeidet miljøkvalitetsstandarder (EQS) som ikke skal overskrides. For gren- severdier for prioriterte stoffer refereres det til Miljødirektoratets veileder M241 «Kvalitetssikring av miljøkvalitetsstandarder». Økologisk tilstand blir bestemt på bakgrunn av biologiske kvalitetselementer (bunnfauna, plante- plankton, makroalger og ålegress), fysisk-kjemiske kvalitetselementer (næringssaltinnhold, sikte- dyp og oksygenkonsentrasjon i bunnvannet) og nivå av nasjonale /vannregionspesifike miljøgifter (målt i sediment, vann eller biota) [1]. For hvert kvalitetselement har det blitt utarbeidet egne A LTAFJORDEN TILSTANDSKLASSIFISERING 2 klassifiseringssystemer. Systemet har blitt utviklet i forhold til en felles skala slik at kvalitetsele- mentene kan sammenliknes innbyrdes, og sammenstilles til en samlet tilstandsvurdering av vannforekomsten. Den økologiske tilstanden i en vannforekomst blir satt etter det kvalitetselementet som gir den dårligste tilstanden («det verste styrer»). Dersom de målte biologiske kvalitetselementene gir moderat eller dårligere tilstand trenger en ikke å bruke de abiotiske (fysisk kjemiske) kvalitets- elementene i klassifiseringen. Om alle målte biologiske kvalitetselementene er i god eller svært god tilstand, mens de fysisk kjemiske kvalitetselementene tilsvarer moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand, senkes tilstanden i vannforekomsten en tilstandsklasse. De fysisk kjemiske støtte- parameterne kan likevel ikke senke tilstanden lavere enn til moderat tilstand. For nasjo- nale/vannregionspesifike stoffer vil også kunne redusere tilstanden fra svært god (basert på de biologiske kvalitetselementene) ned til moderat i tilfeller der ett eller flere av de nasjonal spesi- fikke stoffene er i moderat eller dårlige tilstandsklasse. I foreliggende undersøkelse har bløtbunnsfauna blitt benyttet som biologisk kvalitetselement. Bunnfauna har vist seg å være et egnet kvalitetselement for å overvåke og fastsette økologisk tilstand, ettersom denne er sensitiv ovenfor ulike typer av miljøpåvirkning. Bløtbunnsfauna be- står av arter som har ulik toleranse ovenfor forurensning/forstyrrelser noe som medfører at arts- sammensetting i et område vil endre seg med økende grad av belastning. Faunaen viser en kraf- tig respons både på økt organisk tilførsel og lave oksygenkonsentrasjoner [4]. Dette gjør bunn- fauna til et egnet kvalitetselement ved undersøkelser av områder hvor det kan oppstå oksygens- vinn i bunnvannet og dette ikke er naturlig. Indeksene som benyttes til vurdering av bunnfauna- samfunnet er kun utviklet for å fange opp organisk belastning, og vil ikke nødvendigvis reflektere påvirkninger som miljøgiftbelastning og økt sedimentasjonsrate. 1.3 Vannforekomstene Altafjorden ligger i vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya som er ett av ti vannområ- der i Finnmark vannregion. Vannområdet ligger i Vest-Finnmark og omfatter kommunene Alta, Hasvik, Kautokeino, samt deler av Kvænangen og Nordreisa. Områdets avgrensning følger ho- vedsakelig nedbørsfeltet til Alta-Kautokeino vassdraget. Den østlige delen av Altafjorden er ikke med i vannområdet. Vannområdet Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya har 40 vannforekomster beliggende i kystvann. Foreliggende rapport presenterer resultater fra undersøkelser utført i syv vannforekomster i indre Altafjord. De undersøkte vannforekomstene er vist i Figur 2 og Tabell 1. Felles for vannforekoms- tene er at alle trolig er påvirket av fremmede arter (kongekrabbe). I tillegg er seks av vann- forekomstene registrert som påvirket av avløpsvann eller avrenning og utslipp fra fiskeoppdrett, gruver, renseanlegg og industri [6]. For seks av vannforekomstene er økologisk og kjemisk til- stand udefinert. For vannforekomsten Bukta og utløpet til Altaelva er økologisk tilstand i Vann- nett registrert som moderat, mens kjemisk tilstand «oppnår god». A LTAFJORDEN TILSTANDSKLASSIFISERING 3 Altafjorden-indre Rafsbotn Talvikbukta Kåfjorden Bukta og utløpet til Altaelva Hjemmeluft, Bossekopp og Tollevika Kåfjord-indre Figur 2: Undersøkte vannforekomster i Altafjorden, en del av vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya. Vannforekomsten Bukta og utløpet til Altaelva er i Vann-nett registrert med moderat økolo- gisk tilstand (gul skravering). Øvrige vannforekomster har udefinert tilstand (grå skravering). A LTAFJORDEN TILSTANDSKLASSIFISERING 1 Tabell 1: Navn, ID, vanntype, registrert påvirkning og økologisk og kjemisk tilstand for de undersøkte vannforekomstene i Altafjorden, en del av vannområde Altafjorden, Kauto- keino, Loppa og Stjernøya. Vannforekomst- Vanntype Økologisk Kjemisk Vannforekomst Påvirkning ID Vann-nett tilstand tilstand Fremmede arter, avløp fra bebyggelse, avrenning og utslipp Kåfjorden 0420030502-C Beskyttet kyst/fjord fra fiskeoppdrett, avrenning fra gruver (kobbergruve i drift Udefinert Udefinert frem til 1909 [9]) Ferskvannspåvirket Fremmede arter, renseanlegg, avrenning fra nedlagt industri, Kåfjord-indre 0420030501-1-C Udefinert Udefinert beskyttet fjord
Recommended publications
  • Te Tauihu O Ngā Wānanga

    Te Tauihu O Ngā Wānanga

    Tracing of old settlements and place names in a Sea Sámi region1 Marit B. Henriksen Sámi University College, Norway [email protected] Introduction The basis for this article is my work with an old land surveying document from Finnmark, in the north of Norway. The document is named Finnmarken Sorenskriveri Landmaalerprotokol, which in English would be The Landsurveying protocol of the County of Finnmark. The main objective for this presentation is to introduce some preliminary results of my work with the protocol and I will present parts of the process, as well as maps, figures and photos showing how the process turns out. About the region Finnmark is the northernmost county of Norway. Finnmark was the last area that became part of the Norwegian territory. The border between the Norwegian and Swedish area was drawn in 1751 and the border between the Norwegian and Russian area was drawn in 1826. Before the closing of the borders, several nation states were interested in this area, that is for taxation purposes. Because of this, the (mainly Sámi) population of the area had to pay taxes to at least three different nation states in periods (Denmark/Norway, Sweden and Russia). Norway was a dependency (satellite state) of Denmark from 1537 to 1814. From 1814, Norway was in union with Sweden, until Norway was declared an independent nation state in 1905. About the Sámi people and the Sámi languages The Sámi area covers parts of four different nation states, Norway, Sweden, Finland and Russia. There are ten different Sámi languages: South Sámi, Ume Sámi, Pite Sámi, Lule Sámi, North Sámi, Inari Sámi, Skolt Sámi, Akkala Sámi, Kildin Sámi and Ter Sámi.
  • ALTA – City of the Northern Lights

    ALTA – City of the Northern Lights

    Alta Cruise Port Events: Alta Soul & Blues Festival, May, - Norwegian National Day, 17. May - Midsummer Night, 23 June. Cruising season: All year. Midnight sun: 16 Mai – 26 July. Northern Lights: September - April. Dark season: 24 November – 18 January. Average temperature: May: 5, June: 10,5, July:14, August: 12,5 Useful links: www.visitalta.no, www.altahavn.no, www.finnmark.com Destination Alta | page 58 Alta Destination Alta Canyon - Sautso. Photo: Henriette Bismo Eilertsen Midsummer night. Photo: Paul Nilsen Cavzo Safari. Photo: Stefan Sanne Gargia Fjelstue: Maze and Cavzo Safari: Karasjok. Visit the Sami Theme Park with a guide Duration: 4 hours. Duration: 4-5 hours. who can tell you all the good stories. ATV/Quad – Safari- Experience the fabulous Alta A genuine Sami village. Here you can have a Duration: 10 hours 59 scenery. On this exclusive trip you can se the unique nature experience on the river boats to Finnmarksplateau and experience the beauty and the Alta Dam, or on a shorter trip over to the old Snowmobile Tour: wilderness. church. You will also get the Sami experience Duration: 4 hours. in Maze when the local host tells you about the (January – April) Try to drive you own Hunting for the Aurora Borealis: Sami way of life and their history. Bidos ( sami snowmobile. A professional, experienced Duration: 2 hours. traditional food) is served in the lavvo. guide will take care of your comfort and (January – April) Follow your guide who will safety throughout the entire trip. Good winter help you hunt for the Northern Lights. Enjoy the Northern Delights: equipment to keep you warm and good.
  • International Council for the Exploration of ~E Sea C.M. 1992/D: 10 Statistics Committee Ref. B + H GEOSTATISTICAL ANALYSIS of A

    International Council for the Exploration of ~E Sea C.M. 1992/D: 10 Statistics Committee Ref. B + H GEOSTATISTICAL ANALYSIS of A

    International Council for the C.M. 1992/D: 10 Exploration of ~e Sea Statistics Committee Ref. B + H GEOSTATISTICAL ANALYSIS OF ACOUSTIC SURVEY DATA ON Q-GROUP HERRING IN A FJORD by Kenneth G. Foote and Jacques Rivoirard Institute of Marine Research Centre de Geostatistique 5024 Bergen 77305 Fontainebleau NORWAY FRANCE ABSTRACT An essentially pure aggregation of O-group herring in Altafjord in northern Norway was acoustically surveyed on each of the first three days of December 1991. Measurements were made at 38 kHz during each survey and at 120 kHz during part of the second survey and all of the third survey. The data are expressed in terms of the area backscattering coefficient, applicable to the entire water column and averaged over intervals of 0.1 nautical mile. The spatial structure of the aggregation is characterized by the variogram. By means of geostatistics, estimates of abundance over the survey area are supplemented by estimates of variance. RESUME: ANALYSE GEOSTATISTIQUE DE DONNEES ACOUSTlQUES DE HARENG-O DANS UN FJORD Une population pratiquement.pure de·harengs-O dans le fjord Alta en Norvege du Nord a ete reconnue par campagnes acoustiques, une pour chacun des 3 premiers jours de decembre 1991. Les mesures ont ete faites ä 38 • kHz pour chacune des 3 campagnes, et ä 120 kHz pour une partie de la deuxieme et pour la totalite de la troisieme. Les donnees sont exprimees en terme d'indice de reflexion surfacique applicable a la colonne d'eau complete, et moyenne le long d'intervalles de 0.1 mille nautique. La structure spatiale de la population est caracterisee par le variogramme.
  • World War II at Sea This Page Intentionally Left Blank World War II at Sea

    World War II at Sea This Page Intentionally Left Blank World War II at Sea

    World War II at Sea This page intentionally left blank World War II at Sea AN ENCYCLOPEDIA Volume I: A–K Dr. Spencer C. Tucker Editor Dr. Paul G. Pierpaoli Jr. Associate Editor Dr. Eric W. Osborne Assistant Editor Vincent P. O’Hara Assistant Editor Copyright 2012 by ABC-CLIO, LLC All rights reserved. No part of this publication may be reproduced, stored in a retrieval system, or transmitted, in any form or by any means, electronic, mechanical, photocopying, recording, or otherwise, except for the inclusion of brief quotations in a review, without prior permission in writing from the publisher. Library of Congress Cataloging-in-Publication Data World War II at sea : an encyclopedia / Spencer C. Tucker. p. cm. Includes bibliographical references and index. ISBN 978-1-59884-457-3 (hardcopy : alk. paper) — ISBN 978-1-59884-458-0 (ebook) 1. World War, 1939–1945—Naval operations— Encyclopedias. I. Tucker, Spencer, 1937– II. Title: World War Two at sea. D770.W66 2011 940.54'503—dc23 2011042142 ISBN: 978-1-59884-457-3 EISBN: 978-1-59884-458-0 15 14 13 12 11 1 2 3 4 5 This book is also available on the World Wide Web as an eBook. Visit www.abc-clio.com for details. ABC-CLIO, LLC 130 Cremona Drive, P.O. Box 1911 Santa Barbara, California 93116-1911 This book is printed on acid-free paper Manufactured in the United States of America To Malcolm “Kip” Muir Jr., scholar, gifted teacher, and friend. This page intentionally left blank Contents About the Editor ix Editorial Advisory Board xi List of Entries xiii Preface xxiii Overview xxv Entries A–Z 1 Chronology of Principal Events of World War II at Sea 823 Glossary of World War II Naval Terms 831 Bibliography 839 List of Editors and Contributors 865 Categorical Index 877 Index 889 vii This page intentionally left blank About the Editor Spencer C.
  • Biologiske Undersøkelser I Altaelva 2003

    Biologiske Undersøkelser I Altaelva 2003

    833 NINA Oppdragsmelding Biologiske undersøkelser i Altaelva 2003 Ola Ugedal Laila Saksgård Jan I. Koksvik Helge Reinertsen Eva B. Thorstad Nils Arne Hvidsten Tor F. Næsje Arne Jensen Randi Saksgård Hans H. Blom Øvre venstre hjørne på konvolutt Øvre venstre hjørne på konvolutt L AGSPILL E NTUSIASME I NTEGRITET K VALITET Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Øvre venstre hjørne på konvolutt E6/5 Norsk institutt for naturforskning Biologiske undersøkelser i Altaelva 2003 Ola Ugedal* Laila Saksgård* Jan I. Koksvik** Helge Reinertsen*** Eva B. Thorstad* Nils Arne Hvidsten* Tor F. Næsje* Arne Jensen*, Randi Saksgård* Hans H. Blom*** * Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, No-7485 Trondheim ** Institutt for naturhistorie, Vitenskapsmuseet, NTNU, Erling Skakkes gt. 47, No-7491 Trondheim *** Norges teknisk naturvitenskapelige universitet, Brattøra forskningssenter, No-7491 Trondheim nina oppdragsmelding 833 Ugedal, O., Saksgård, L., Koksvik, J. I., Reinertsen, H., NINA publikasjoner Thorstad, E. B., Hvidsten, N. A., Næsje, T. F., Jensen, A., Saksgård, R. & Blom, H.H. 2004. Biologiske undersøkelser i NINA utgir følgende faste publikasjoner: Altaelva 2003. - NINA Oppdragsmelding 833. 74pp. NINA Fagrapport Trondheim, juli 2004 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISSN 0802-4103 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et al- ISBN 82-426-1472-5 ternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nød- Rettighetshaver ©: vendig. Norsk institutt for naturforskning NINA Oppdragsmelding Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I Ansvarlig kvalitetssikrer: tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil opp- Torbjørn Forseth dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- NINA og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåkningspro- grammer, o.a.
  • Economy, Magic and the Politics of Religious Change in Pre-Modern

    Economy, Magic and the Politics of Religious Change in Pre-Modern

    1 Economy, magic and the politics of religious change in pre-modern Scandinavia Hugh Atkinson Department of Scandinavian Studies University College London Thesis submitted for the degree of PhD 28th May 2020 I, Hugh Atkinson, confirm that the work presented in this thesis is my own. Where information has been derived from other sources, I confirm that these sources have been acknowledged in the thesis. 2 Abstract This dissertation undertook to investigate the social and religious dynamic at play in processes of religious conversion within two cultures, the Sámi and the Scandinavian (Norse). More specifically, it examined some particular forces bearing upon this process, forces originating from within the cultures in question, working, it is argued, to dispute, disrupt and thereby counteract the pressures placed upon these indigenous communities by the missionary campaigns each was subjected to. The two spheres of dispute or ambivalence towards the abandonment of indigenous religion and the adoption of the religion of the colonial institution (the Church) which were examined were: economic activity perceived as unsustainable without the 'safety net' of having recourse to appeal to supernatural powers to intervene when the economic affairs of the community suffered crisis; and the inheritance of ancestral tradition. Within the indigenous religious tradition of the Sámi communities selected as comparanda for the purposes of the study, ancestral tradition was embodied, articulated and transmitted by particular supernatural entities, personal guardian spirits. Intervention in economic affairs fell within the remit of these spirits, along with others, which may be characterized as guardian spirits of localities, and guardian spirits of particular groups of game animals (such as wild reindeer, fish).
  • Betydningen Av Sautso for Lakseproduksjon Utbredelse Atlantisk Laks

    Betydningen Av Sautso for Lakseproduksjon Utbredelse Atlantisk Laks

    Betydningen av Sautso for lakseproduksjon Utbredelse atlantisk laks Fra www.imr.no Laksens livssyklus Altaelva 3-5 år Ca 12,8 cm Gyter flere ganger Overlevelse Men store variasjoner Eldre yngel ca 50 % Første leveår ca 10 % Egg til yngel 70-80 % Tilbake til elva < 15 % (2-5 %) Altaelva kraftutbygging Kraftverket bygget 1983-1987 Regulert elvestrekning 50 km Lakseførende strekning (47 km) Gjennomsnittlig årlig produksjon 625 GWh Dammen 145 m høy, 140 m bred Reservoaret: 18 km langt (133 mill m³) To aggregater: 33 m³s-² (50 MW) 66 m³s-² (100 MW) En forbitappingsventil 33 m³s-² Vanntemperatur Maksimum i august 14 - 16 °C Isdekke: Fra desember/januar til april Vinteren varmere: 0,4 °C Vår kaldere: 1,5 °C Sommer lik som tidligere Høst varmere: 3,0 °C Endret vanntemperatur: 1987-2000 til perioden 2003-2007 Endret vanntemper ved målestedene Sautso (tykk linje) og Gargia (tynn linje). Stigningen ved overgang til nedre inntak er av kort varighet og har høyere verdi enn figuren viser på grunn av at 5-døgnsmidler er brukt og at økningen skjer på litt ulike tidspunkt i ulike år. Ved det nye vannføringsregimet (fra og med vinteren 2002) åpner elva seg tidligere enn før, og temperaturen stiger på grunn av lufttemperaturer over 0 °C i april (figur fra Kvambekk & Asvall, NVE). Vannføring Maksimum vårflom > 1000 m³s-1 Sørste registrerte vårflom ca. 1200 m³s-1) Gjennomsnittlig årlig vannføring 67 m³s-1 Etter regulering: Mer stabil og høyere vannføring (20 - 30 m3s-1) Mindre is og Men timesvariasjoner kortere islagt periode Mean weekly discharge Formålet
  • Dramatisk Reduksjon I Ungfisktettheten I Sautso

    Dramatisk Reduksjon I Ungfisktettheten I Sautso

    Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 230 ansatte (1999) og omfatter NINA - Norsk institutt for Naturforskning og NIKU - Norsk institutt for kulturminneforskning. FAKTAFAKTA FAKTA-ark gir populariserte sammendrag av publikasjoner fra stiftelsen. Nr. 7 - 2000 Kraftverket Etter reguleringen: og Alta-laksen Er det skjedd endringer i laksebestanden i Dramatisk reduksjon Altaelva etter at Alta kraftverk ble bygget? Dette har NINA sett nærmere på i en undersøkelse der det har vært et mål å i ungfisktettheten i Sautso finne årsaker til eventuelle endringer og å foreslå mulige kompensasjonstiltak. NINA har foretatt biologiske under- søkelser i Alta-Kautokeino-vassdraget siden 1981. De har delvis vært utført i henhold til pålegg fra Direktoratet for naturforvaltning til regulanten, og delvis som oppdrag fra fra Statkraft SF, Statkraft Engineering AS og Finnmark energiverk AS. pen lvestrand ip RAIPAS(5) E T A2 A1 Altafjorden Øvre Alta bru A3 Moseslandet A 4 Mikkelgrinda A 5 Stengelsen Eibyelva JØRA(4) A 6 Yli Sorrisniva A 7 Yli Sierra Fra Sautso, øverst i Altaelvas lakseførende strekning, der tettheten av laksunger er kraftig redusert siden 1981. Foto: EVA THORSTAD VINA(3) A 8 Gargia Ungfisktettheten på to stasjoner i heten i de øvrige delene av elva er uendret ALTAELVA Sautso i Altaelva, øverst i den eller har økt (Vina) siden 1981. A 10 Mikkeli Tilbakegangen av laksunger antas å ha lakseførende strekningen, er redu- sammenheng med at vanntemperaturen i SANDIA(2) A 11 Barilla sert med ca. 80 prosent i perioden Sautso om vinteren har økt med ca. 0,3 °C etter utbyggingen.
  • NINA Bruk Og Forvaltning Av Nasjonalparker I Fjellet

    NINA Bruk Og Forvaltning Av Nasjonalparker I Fjellet

    NINA Norsk institutt for naturforskning Bruk og forvaltning av nasjonalparker i fjellet - Internasjonale erfaringer med forvaltning av menneskelig virksomhet i nasjonalparker - Kartlegging av næringsaktivitet i Dovrefjell-Sunndalsfjella, Femundsmarka og Reisa nasjonalparker - Litteraturstudie av økologiske, kulturfaglige og sosiale effekter av turisme i verneområder Øystein Aas (red.) Odd Inge Vistad Børre Dervo Nina E. Eide Bjørn P. Kaltenborn Hanne Haaland Oddgeir Andersen Hanne Svarstad Margrete Skår Christian Nellemann NINA Fagrapport 72 NINA Norsk institutt for naturforskning Bruk og forvaltning av nasjonalparker i fjellet - Internasjonale erfaringer med forvaltning av menneskelig virksomhet i nasjonalparker - Kartlegging av næringsaktivitet i Dovrefjell-Sunndalsfjella, Femundsmarka og Reisa nasjonalparker - Litteraturstudie av økologiske, kulturfaglige og sosiale effekter av turisme i verneområder Øystein Aas (red.) Odd Inge Vistad Børre Dervo Nina E. Eide Bjørn P. Kaltenborn Hanne Haaland Oddgeir Andersen Hanne Svarstad Margrete Skår Christian Nellemann nina fagrapport 72 NINAs publikasjoner Aas, Ø. (red.), Vistad, O.I, Dervo, B., Eide, N. E., Kaltenborn, B. P., Haaland, H., Andersen, O., Svarstad, H., Skår, M., NINA utgir følgende faste publikasjoner: Nellemann, C., 2003. Bruk og forvaltning av nasjonalparker i fjellet NINA Fagrapport - Internasjonale erfaringer med forvaltning av menneskelig Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, proble- virksomhet i nasjonalparker; moversikter, kartlegging av kunnskapsnivået
  • Our. Knowledge of the Geology of the Alta District of West Finnmark Owes Much to the Work of Holtedahl (1918, 1960) and Føyn (1964)

    Our. Knowledge of the Geology of the Alta District of West Finnmark Owes Much to the Work of Holtedahl (1918, 1960) and Føyn (1964)

    Correlation of Autochthonous Stratigraphical Sequences in the Alta-Repparfjord Region, West Finnmark DAVID ROBERTS & EIGILL FARETH Roberts, D. & Fareth, E.: Correlation of autochthonous stratigraphical se­ quences in the Alta-Repparfjord region, west Finnmark. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 54, pp. 123-129. Oslo 1974. An outline of the geology of the area between Alta and the Komagfjord tectonic window is presented. Lithologies (including a tillite) constituting an autochthonous sequence are described from an area on the north-east side of Altafjord, and from their similarity to those of formations occurring in adjacent areas a revised regional stratigraphical correlation is proposed. An occurrence of biogenic structures appears to provide confirmatory evidence for an earlier suggested correlation with Late Precambrian sequences be­ tween west and east Finnmark. D. Roberts & E. Fareth, Norges Geologiske Undersøkelse, Postboks 3006, 7001 Trondheim, Norway. Regional setting; previous correlations Our. knowledge of the geology of the Alta district of west Finnmark owes much to the work of Holtedahl (1918, 1960) and Føyn (1964). The oldest rocks, the Raipas Group or Series (Reitan 1963a) of Precambrian (Karelian) age, are represented by a sequence of greenschist facies metasediments, metavolcanics and intrusives. Lying unconformably upon the Raipas is a quartzite formation, a thin tillite, and a mixed shale and sandstone succession. Holtedahl (1918) re­ ferred to these autochthonous post-Raipas rocks as the 'Bossekopavdelingen', but Føyn (1964) later demonstrated the presence of an angular uncon­ formity beneath the tillite and adopted this break as the border between what he termed the Bossekop Group and the overlying sediments, the Borras Group. These were later referred to as sub-groups (Føyn 1967, Pl.
  • Komsa Dokumentasjonsvedlegg

    Komsa Dokumentasjonsvedlegg

    DOKUMENTASJONSVEDLEGG § 19 FREDNING, KOMSA, ALTA, FINNMARK Reidun Laura Andreassen 1 1. Kvartærgeologi i Indre Altafjord Etter siste istid, for ca 10 000 år siden lå isfronten innerst i fjordene i Finnmark. Vekten av isen presset landet ned, men da avsmeltningen begynte og breens vekt minket, hevet landet seg igjen. Den enorme mengden smeltevann førte imidlertid til at havet steg, og i enkelte perioder var landhevningen og havstigningen like stor. Trykket av isen var imidlertid størst lengst inn mot bresenteret, i det indre av den Skandinaviske halvøya, og avtok gradvis ut mot kysten hvor breen var tynnest. Derfor hevet landet seg mer i de indre fjordstrøk enn ute ved kysten. Den marine grense i det indre av Altafjorden ligger på ca. 75m over dagens havnivå hvor havet stod for ca 10 000 år siden. Havet stod i flere perioder og vasket innover land, noe som førte til dannelsen av markerte strandterrasser som viser hvor havet en gang har stått. Oppover hele Altadalen ser vi merker etter havnivåene til enhver tid. Det er en generell arkeologisk oppfatning at bosetningen er knyttet til stranden, og at en derfor kan relatere boplasser til kronologi ut fra hvor høyt over havet de ligger. Kartene nedfor viser hvordan landskapet i indre Altafjord har endret seg gjennom tid i forhold til endring av havnivået. Som en ser av kartene var Komsa ei øy som gradvis ble landfast fra isens avsmeltning for ca. 10 000 år siden og helt fram til for ca 5-6000 år siden. 9 000 år siden 5500 år siden dagens havnivå 70 m.o.h 25 m.o.h Figur 1 Kartframstilling av havnivå fra forskjellige perioder.
  • Getting Food During the German Occupation of Western Finnmark (1940–1944)

    Getting Food During the German Occupation of Western Finnmark (1940–1944)

    Getting food during the German occupation of Western Finnmark (1940–1944) Yaroslav Bogomolov In this article the author describes the food supply in the western part of Finnmark County. Despite the fact that the authorities tried to control the food supplies and secure equal access to food for all inhabitants, food distribution was never equal and civilians had to work hard and use their imagination in order to get some food to eat. 1 Introduction Nutrition as a topic was absent in historical studies for a long time. Food as a part of our daily routine is an almost invisible thing for historians. The changes have started to happen about two decades ago. As Clarkson and Crawford write “...nutritional history is moving out of the cellar”1. Today quite a lot of books have been published about human nutrition during various historical periods, but this work is still far from being finished. Aside from historical reports on Norwegians’ diet during the war2, nutrition on its own was very seldom a subject of interest for Norwegian authors3. This seems to me to be a bit strange. As we can see in articles by Mølmann et al. (2015) and Khatanzeiskaya (2015), insufficient nutrition was a cause of various health problems, so it is very important to study nutrition during the times of crisis. The topic of nutrition seems to me to be very comprehensive. It includes people’s daily diet, cuisine, ways of getting food, scientific approach to food (what kind of food is supposed to be healthy and how much of it is needed for each individual and so on) and much more.