Beregnet til Fylkesmannen i Finnmark Dokument type Rapport Dato Desember, 2014 ALTAFJORDEN ØKOLOGISK TILSTANDS- KLASSIFISERING ALTAFJORDEN TILSTANDSKLASSIFISERING Revis jon 002 Dato 2015/12/01 U tført av Hans Olav Sømme og Maria Mæhle Kaurin Kontrollert av Harriet de Ruiter Godkjent av Harriet de Ruiter Beskrivelse Økologisk tilstandsklassifisering i Altafjorden Ref. 1350010858 Rambøll H offs veien 4 Postboks 427 Skøyen N -0 213 Oslo T +47 2251 8000 www.ramboll.no A LTAFJORDEN TILSTANDSKLASSIFISERING SAMMENDRAG For å bedre forvaltningsgrunnlaget for vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya, har Rambøll på oppdrag fra Fylkesmannen i Finnmark utført en kje- misk og økologisk tilstandsklassifisering av syv vannforekomster i Altafjorden. Disse inkluderer «Altafjorden indre», «Kåfjorden», «Kåfjord indre», «Rafs- botn», «Hjemmeluft, Bossekopp og Tollevika”, “Talvikbukta” og “Bukta og utlø- pet til Altaelva”. Det ble gjennomført undersøkelser av bunnfaunasamfunn og sediments innhold av utvalgte nasjonale og prioriterte stoffer ved åtte stasjo- ner fordelt på de syv vannforekomstene. Undersøkelsen viste at den økologiske tilstanden var god i Altafjorden indre og Talvikbukta. I de resterende vannforekomstene var den økologiske tilstanden moderat. Dette skyldes i hovedsak at enkelte av indeksene benyttet til å vur- dere bunnfaunasamfunnet indikerte redusert tilstand, grunnet høy dominans av enkelte arter. Faunasamfunnets sammensetning tydet likevel ikke på orga- nisk belastning. Det er derfor mulig at det er andre faktorer som påvirker fau- nasamfunnet i de indre delene av Altafjorden. Det ble også funnet overskridel- ser av grenseverdi i sedimentet i Kåfjord indre for sink, og i Kåfjorden for sink og kobber. Den kjemiske tilstanden var god i samtlige vannforekomster med unntak av Al- tafjorden indre og Bukta og utløpet til Altaelva. I Altafjorden indre ble det re- gistret overskridelser av grenseverdi for nikkel, noe som medførte dårlig til- stand. Overskridelsen var imidlertid svært lav og lå innenfor analysenes usik- kerhetsmargin. Klassifiseringen av denne vannforekomsten må dermed ansees som usikker. I Bukta og Utløpet til Altaelva førte overskridelser av grenseverdi for TBT i sedimentet til dårlig kjemisk tilstand. Den forvaltningsmessige gren- severdien er imidlertid ikke overskredet. A LTAFJORDEN TILSTANDSKLASSIFISERING INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Miljøovervåking og vannforskriften 1 1.3 Vannforekomstene 2 1.4 Målsetting 1 2. Materiale og metode 2 2.1 Prøveplan 2 2.2 Feltarbeid 1 2.2.1 Sedimentkjemi 1 2.2.1.1 Analyser 1 2.2.2 Bløtbunnsfauna 3 2.2.2.1 Analyser 3 3. Resultater og vurderinger 5 3.1 Sediment 5 3.1.1 Organisk innhold i sediment 5 3.1.2 Sedimentkjemi 6 3.2 Bløtbunnsfauna 8 3.2.1 Tilstandsklassifisering 8 4. Samlet vurdering 9 5. Referanser 11 VEDLEGG Vedlegg 1 Formler for indekser Vedlegg 2 Analyserapport ALS Vedlegg 3 Analyserapport Medins Havs och Vattenkonsulter AB A LTAFJORDEN TILSTANDSKLASSIFISERING 1 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn For å bedre forvaltningsgrunnlaget for vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya, har Rambøll på oppdrag fra Fylkesmannen i Finnmark utført en kjemisk og økologisk tilstandsklassifi- sering av syv vannforekomster i Altafjorden. 1.2 Miljøovervåking og vannforskriften EUs vanndirektiv ble innført i Norge i 2006, med formål om å sikre en samlet og bærekraftig for- valtning av kystvann, ferskvann og grunnvann. Dette medfører at alle vannforekomster i landet skal tilstandsklassifiseres. For kystvann skal det settes en kjemisk tilstand på bakgrunn av miljø- gifter, samt en økologisk tilstand basert på biologiske forhold. Direktivets har som mål at alle vannforekomster skal oppnå minst god økologisk og kjemisk tilstand. Ved økologisk tilstandsklas- sifisering skal en vannforekomst plasseres i én av fem tilstandsklasser: svært god, god, moderat, dårlig eller svært dårlig [1]. Klassifiseringen skal reflektere vannforekomstens avvik fra naturtil- standen, det vil si den opprinnelige tilstanden før menneskelig påvirkning. For kjemisk tilstand bestemmes det kun om denne er god eller dårlig. Om god tilstand ikke oppnås i en vann- forekomst skal det settes inn tiltak for å forbedre tilstanden. Figur 1: Illustrasjon av tilstandsklasser benyttet ved økologisk klassifisering i henhold til vanndirektivet (hentet fra vannportalen.no). Kjemisk tilstand karakteriseres på bakgrunn av miljøgifter i vann, sedimenter elle r organismer. EU har utarbeidet en liste over 45 prioriterte stoffer, samt 8 andre miljøgifter (EC 2013) som skal overvåkes. Det er utarbeidet miljøkvalitetsstandarder (EQS) som ikke skal overskrides. For gren- severdier for prioriterte stoffer refereres det til Miljødirektoratets veileder M241 «Kvalitetssikring av miljøkvalitetsstandarder». Økologisk tilstand blir bestemt på bakgrunn av biologiske kvalitetselementer (bunnfauna, plante- plankton, makroalger og ålegress), fysisk-kjemiske kvalitetselementer (næringssaltinnhold, sikte- dyp og oksygenkonsentrasjon i bunnvannet) og nivå av nasjonale /vannregionspesifike miljøgifter (målt i sediment, vann eller biota) [1]. For hvert kvalitetselement har det blitt utarbeidet egne A LTAFJORDEN TILSTANDSKLASSIFISERING 2 klassifiseringssystemer. Systemet har blitt utviklet i forhold til en felles skala slik at kvalitetsele- mentene kan sammenliknes innbyrdes, og sammenstilles til en samlet tilstandsvurdering av vannforekomsten. Den økologiske tilstanden i en vannforekomst blir satt etter det kvalitetselementet som gir den dårligste tilstanden («det verste styrer»). Dersom de målte biologiske kvalitetselementene gir moderat eller dårligere tilstand trenger en ikke å bruke de abiotiske (fysisk kjemiske) kvalitets- elementene i klassifiseringen. Om alle målte biologiske kvalitetselementene er i god eller svært god tilstand, mens de fysisk kjemiske kvalitetselementene tilsvarer moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand, senkes tilstanden i vannforekomsten en tilstandsklasse. De fysisk kjemiske støtte- parameterne kan likevel ikke senke tilstanden lavere enn til moderat tilstand. For nasjo- nale/vannregionspesifike stoffer vil også kunne redusere tilstanden fra svært god (basert på de biologiske kvalitetselementene) ned til moderat i tilfeller der ett eller flere av de nasjonal spesi- fikke stoffene er i moderat eller dårlige tilstandsklasse. I foreliggende undersøkelse har bløtbunnsfauna blitt benyttet som biologisk kvalitetselement. Bunnfauna har vist seg å være et egnet kvalitetselement for å overvåke og fastsette økologisk tilstand, ettersom denne er sensitiv ovenfor ulike typer av miljøpåvirkning. Bløtbunnsfauna be- står av arter som har ulik toleranse ovenfor forurensning/forstyrrelser noe som medfører at arts- sammensetting i et område vil endre seg med økende grad av belastning. Faunaen viser en kraf- tig respons både på økt organisk tilførsel og lave oksygenkonsentrasjoner [4]. Dette gjør bunn- fauna til et egnet kvalitetselement ved undersøkelser av områder hvor det kan oppstå oksygens- vinn i bunnvannet og dette ikke er naturlig. Indeksene som benyttes til vurdering av bunnfauna- samfunnet er kun utviklet for å fange opp organisk belastning, og vil ikke nødvendigvis reflektere påvirkninger som miljøgiftbelastning og økt sedimentasjonsrate. 1.3 Vannforekomstene Altafjorden ligger i vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya som er ett av ti vannområ- der i Finnmark vannregion. Vannområdet ligger i Vest-Finnmark og omfatter kommunene Alta, Hasvik, Kautokeino, samt deler av Kvænangen og Nordreisa. Områdets avgrensning følger ho- vedsakelig nedbørsfeltet til Alta-Kautokeino vassdraget. Den østlige delen av Altafjorden er ikke med i vannområdet. Vannområdet Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya har 40 vannforekomster beliggende i kystvann. Foreliggende rapport presenterer resultater fra undersøkelser utført i syv vannforekomster i indre Altafjord. De undersøkte vannforekomstene er vist i Figur 2 og Tabell 1. Felles for vannforekoms- tene er at alle trolig er påvirket av fremmede arter (kongekrabbe). I tillegg er seks av vann- forekomstene registrert som påvirket av avløpsvann eller avrenning og utslipp fra fiskeoppdrett, gruver, renseanlegg og industri [6]. For seks av vannforekomstene er økologisk og kjemisk til- stand udefinert. For vannforekomsten Bukta og utløpet til Altaelva er økologisk tilstand i Vann- nett registrert som moderat, mens kjemisk tilstand «oppnår god». A LTAFJORDEN TILSTANDSKLASSIFISERING 3 Altafjorden-indre Rafsbotn Talvikbukta Kåfjorden Bukta og utløpet til Altaelva Hjemmeluft, Bossekopp og Tollevika Kåfjord-indre Figur 2: Undersøkte vannforekomster i Altafjorden, en del av vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya. Vannforekomsten Bukta og utløpet til Altaelva er i Vann-nett registrert med moderat økolo- gisk tilstand (gul skravering). Øvrige vannforekomster har udefinert tilstand (grå skravering). A LTAFJORDEN TILSTANDSKLASSIFISERING 1 Tabell 1: Navn, ID, vanntype, registrert påvirkning og økologisk og kjemisk tilstand for de undersøkte vannforekomstene i Altafjorden, en del av vannområde Altafjorden, Kauto- keino, Loppa og Stjernøya. Vannforekomst- Vanntype Økologisk Kjemisk Vannforekomst Påvirkning ID Vann-nett tilstand tilstand Fremmede arter, avløp fra bebyggelse, avrenning og utslipp Kåfjorden 0420030502-C Beskyttet kyst/fjord fra fiskeoppdrett, avrenning fra gruver (kobbergruve i drift Udefinert Udefinert frem til 1909 [9]) Ferskvannspåvirket Fremmede arter, renseanlegg, avrenning fra nedlagt industri, Kåfjord-indre 0420030501-1-C Udefinert Udefinert beskyttet fjord