DOCSLIB.ORG

Dramatisk Reduksjon I Ungfisktettheten I Sautso

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Dramatisk Reduksjon I Ungfisktettheten I Sautso Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 230 ansatte (1999) og omfatter NINA - Norsk institutt for Naturforskning og NIKU - Norsk institutt for kulturminneforskning. FAKTAFAKTA FAKTA-ark gir populariserte sammendrag av publikasjoner fra stiftelsen. Nr. 7 - 2000 Kraftverket Etter reguleringen: og Alta-laksen Er det skjedd endringer i laksebestanden i Dramatisk reduksjon Altaelva etter at Alta kraftverk ble bygget? Dette har NINA sett nærmere på i en undersøkelse der det har vært et mål å i ungfisktettheten i Sautso finne årsaker til eventuelle endringer og å foreslå mulige kompensasjonstiltak. NINA har foretatt biologiske under- søkelser i Alta-Kautokeino-vassdraget siden 1981. De har delvis vært utført i henhold til pålegg fra Direktoratet for naturforvaltning til regulanten, og delvis som oppdrag fra fra Statkraft SF, Statkraft Engineering AS og Finnmark energiverk AS. pen lvestrand ip RAIPAS(5) E T A2 A1 Altafjorden Øvre Alta bru A3 Moseslandet A 4 Mikkelgrinda A 5 Stengelsen Eibyelva JØRA(4) A 6 Yli Sorrisniva A 7 Yli Sierra Fra Sautso, øverst i Altaelvas lakseførende strekning, der tettheten av laksunger er kraftig redusert siden 1981. Foto: EVA THORSTAD VINA(3) A 8 Gargia Ungfisktettheten på to stasjoner i heten i de øvrige delene av elva er uendret ALTAELVA Sautso i Altaelva, øverst i den eller har økt (Vina) siden 1981. A 10 Mikkeli Tilbakegangen av laksunger antas å ha lakseførende strekningen, er redu- sammenheng med at vanntemperaturen i SANDIA(2) A 11 Barilla sert med ca. 80 prosent i perioden Sautso om vinteren har økt med ca. 0,3 °C etter utbyggingen. Etter hvert som vannet A 12 Gabo 1981-1999. Reduksjonen har renner videre nedover i elva, oppstår det mest sannsynlig sammenheng balanse mellom vanntemperatur og luft- SAUTSO(1) A 14 Sirppi med drift eller bygging av Alta temperatur, slik at det er mindre forskjell A 15 Harestrømmen mellom regulert og uregulert situasjon A 16 Svartfossen Alta kraftverk. lenger ned i elva. Elva har om vinteren Kraftstasjon stort sett vært isfri fra kraftverksutløpet N VIKTIG ÅRSAK til dette synes å ned til eller ut i Sautsovannet som et resul- Evære redusert fettinnhold hos laksunger tat av økningen i vanntemperatur. Det bør Virdnejav´ri om våren på grunn av redusert nærings- nå undersøkes nærmere om det reduserte opptak. Stranding av laksunger på grunn næringsopptaket hos laksungene kan ha Lakseførende strek- av raske vannstandsendringer synes også å ning av Altaelva med direkte sammenheng med endrede lysfor- innsamlingsstasjoner ha vært et problem i første halvdel av peri- hold om vinteren på grunn av manglende (A4-A16) og soner for oden etter utbyggingen. Overlevelsen til islegging, eller om den økte algebegroing- sportsfiske (sone 1-5). laksunger har vært vesentlig lavere i en i området om våren kan ha en betyd- Sautso enn lengre ned i elva. Ungfisktett- ning. NINA•NIKU Fellesadministrasjon: Tungasletta 2, 7485 Trondheim Telefon 73 80 14 00 Telefax 73 80 14 01 Negativ utvikling for laksen i Sautso Laksebestanden i Sautso er redu- i Sautso i perioden 1980-99. En lignende Utviklingen bør følges nøye sert og inne i en negativ utvikling. utvikling har ikke skjedd i øvrige soner i Siden det ikke er registrert en tilbake- På grunn av lave tettheter av ung- elva. Antall fanget smålaks har ikke gått gang i ungfisktetthetene i Sandia, er det tilbake i Sautso, men dette er den eneste fisk de senere årene, kan man også sannsynlig at de reduserte fangstene i sonen hvor antallet ikke har økt. sonen er et resultat av tilbakegangen i forvente lave fangster av laks i Sautso, og at fangstene øverst i Sandia til årene som kommer. Tilbakegang i relativ fangst dels består av fisk som skal vandre opp iskesesongen 1999 var et middels I Sautso har relativ fangst i forhold til til Sautso. Flakseår i Altaelva med en fangst på fangsten i hele elva gått tilbake for både Utviklingen i både Sautso og Sandia 2212 laks. Antall og andel smålaks i storlaks og smålaks etter utbyggingen. bør derfor følges nøye i årene som kom- totalfangstene har økt i de senere årene. Statistisk sett lave fangster av storlaks mer. I de øvrige sonene i Altaelva har det Dette er en trend som er registrert i flere ble registrert i Sautso i 1999, -98, -97, i årene etter 1990 ikke vært beregnet år elver i Norge, og økte fangster av små- -96 og -94. Også i Sandia har fangstene i med statistisk lav eller svært lav fangst laks i Altaelva skyldes trolig andre for- de tre øverste kortsonene næmest Sautso av laks. hold enn driften av Alta kraftverk. Antall vært statistisk sett lave i flere år i løpet storlaks fanget har imidlertid gått tilbake av 1990-tallet. 1999 positivt år Trenger stort næringsinntak Totalt antall registrerte gytegroper i Altaelva i 1999 var det høyeste som er Laksunger i Altaelva kan ikke Eksperimenter viste at de fleste laks- registrert i løpet av fem års registrering- overleve vinteren uten et relativt ungene vokste og spiste relativt mye ved temperaturer helt ned mot 1,3 °C. Disse er. I Sautso var antallet gytegroper stort næringsinntak. doblet sammenlignet med 1989, -91, -96 resultatene står i kontrast til tidligere laboratoriestudier på laks gjennomført og -97. Tidligere har antallet gytende iden økningen i vanntemperatur om under sommerforhold som viser at laks- hunner trolig vært for lavt til å fullrekrut- vinteren i Sautso etter reguleringen S unger ikke begynner å spise før tempera- tere Sautso med yngel. Økningen i antall ikke kan forklare den større fettforbren- turen når 5,5 °C. gytegroper i Sautso kan skyldes over- ningen i dette området, er det sannsynlig Analyser av fettverdier hos laks i labo- gang til fang og slipp-fiske. Imidlertid at den dårlige kondisjonen om våren ratorieforsøk viser at laksungene i Alta- var det også en økning i antall gyte- enkelte år har sin årsak i et utilstrekkelig elva aldri helt klarer å fylle sine fettlagre, groper i Sandia, Vina og Jøra i 1999. næringsinntak hos laksunger i Sautso. og at lagringskapasiteten for fett øker Tettheten av ettårige og toårige laks- Dette bekreftes av den signifikant lavere med økende fiskestørrelse. unger var også høyere enn foregående år magefyllingen og høyere andel av tom- i Sautso. Høyere ungfisktettheter er bare me mager i Sautso enn i Forbygningen Forskjellene i fettforbrenning registrert i 1981, -83, -84 og -89 på den lengre nede i upåvirkede deler av elva. Metabolismemålinger i laboratoriet ble nederste stasjonen i Sautso og i 1981, Forskjellen i næringsinntak ser ut til å brukt til å utvikle en modell for energi- -82, og -84 på den øverste stasjonen. være størst fra januar til mars. Årsakene forbruk for laksunger av ulike størrelser Økningen i ungfisktetthet i 1999 kan til denne bristen i næringsinntak er ennå og ved ulike vanntemperaturer. være et resultat av lav vanntemperatur, ikke kjent. Ved å sammenligne forbruket ved de og dermed høyere overlevelse vinteren typiske vintertemperaturene i Sautso og 1998-99. Lagringsfett Forbygningen, fant en at selv i løpet av Laksungene i Sautso hadde gjennomgå- seks måneder medfører en temperatur- Stoffet er hentet fra ende mer lagringsfett om høsten/tidlig- økning på 0,3 °C (den observerte økning vinteren enn laksungene i Forbygningen, i Sautso etter regulering) bare en økning Rapport Altaelva men nedgangen i lagringsfett gjennom på 3 prosent i energiforbruk. Dette er Karstein Hårsaker, Eva B. Thorstad, vinteren var gjennomgående større i langt fra tilstrekkelig til å forklare for- Jan I. Koksvik, Tor F. Næsje, Sautso. Økningen i lagringsfett om våren skjellene i fettforbrenning i Sautso og Helge Reinertsen, Ola Ugedal, syntes derimot å skje senere i Sautso enn Forbygningen. Torbjørn Forseth, Laila Saksgård: i Forbygningen. Dette kan ha sammen- «Biologiske undersøkelser i Altaelva.» heng med lavere vanntemperatur og økt Rapport nr. 13. algebegroing i Sautso i mai og juni. Energi-inntak Målinger av totalfett og lagringsfett Videre beregninger viste at fisken i Torbjørn Forseth, Tor F. Næsje, viste at 1996 var et svært vanskelig år for Sautso var avhengig av å spise relativt Randi Saksgård, Ola Ugedal, mye i løpet av vinteren. Fisken kan ikke Marit Aursand, Eva Thorstad, laksungene i Sautso. I de to påfølgende overleve vinteren bare ved å forbrenne Karstein Hårsaker: årene var situasjonen bedre, men reduk- sjonen i lagringsfett i løpet av vinteren lagret fett. Energi-inntaket i løpet av «Fettforbrenning og fysiologisk kondi- vinteren må minst være like stort som sjon hos laksunger fra Altaelva.» var fortsatt generelt høyere i Sautso enn i energien i lagringsfettet. Rapport nr. 14. Forbygningen. I 1999 var fettverdiene lave i Forbygningen. BESTILLING: Rapp. og publikasjoner fra undersøkelsene, kontakt NINA.NIKU v/inf.sjefen eller Statkraft Engineering, Boks 191, 1322 Høvik, tlf. 67 57 70 10 Redaktør: TOR B. GUNNERØD — Redigering og produksjon: H.G. JÜRGENS — Trykk: TRYKKERIHUSET SKIPNES - ISSN 0809-1412.
Load more

Recommended publications
  • Biologiske Undersøkelser I Altaelva 2003
    833 NINA Oppdragsmelding Biologiske undersøkelser i Altaelva 2003 Ola Ugedal Laila Saksgård Jan I. Koksvik Helge Reinertsen Eva B. Thorstad Nils Arne Hvidsten Tor F. Næsje Arne Jensen Randi Saksgård Hans H. Blom Øvre venstre hjørne på konvolutt Øvre venstre hjørne på konvolutt L AGSPILL E NTUSIASME I NTEGRITET K VALITET Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Øvre venstre hjørne på konvolutt E6/5 Norsk institutt for naturforskning Biologiske undersøkelser i Altaelva 2003 Ola Ugedal* Laila Saksgård* Jan I. Koksvik** Helge Reinertsen*** Eva B. Thorstad* Nils Arne Hvidsten* Tor F. Næsje* Arne Jensen*, Randi Saksgård* Hans H. Blom*** * Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, No-7485 Trondheim ** Institutt for naturhistorie, Vitenskapsmuseet, NTNU, Erling Skakkes gt. 47, No-7491 Trondheim *** Norges teknisk naturvitenskapelige universitet, Brattøra forskningssenter, No-7491 Trondheim nina oppdragsmelding 833 Ugedal, O., Saksgård, L., Koksvik, J. I., Reinertsen, H., NINA publikasjoner Thorstad, E. B., Hvidsten, N. A., Næsje, T. F., Jensen, A., Saksgård, R. & Blom, H.H. 2004. Biologiske undersøkelser i NINA utgir følgende faste publikasjoner: Altaelva 2003. - NINA Oppdragsmelding 833. 74pp. NINA Fagrapport Trondheim, juli 2004 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISSN 0802-4103 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et al- ISBN 82-426-1472-5 ternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nød- Rettighetshaver ©: vendig. Norsk institutt for naturforskning NINA Oppdragsmelding Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I Ansvarlig kvalitetssikrer: tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil opp- Torbjørn Forseth dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- NINA og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåkningspro- grammer, o.a.
    [Show full text]
  • Betydningen Av Sautso for Lakseproduksjon Utbredelse Atlantisk Laks
    Betydningen av Sautso for lakseproduksjon Utbredelse atlantisk laks Fra www.imr.no Laksens livssyklus Altaelva 3-5 år Ca 12,8 cm Gyter flere ganger Overlevelse Men store variasjoner Eldre yngel ca 50 % Første leveår ca 10 % Egg til yngel 70-80 % Tilbake til elva < 15 % (2-5 %) Altaelva kraftutbygging Kraftverket bygget 1983-1987 Regulert elvestrekning 50 km Lakseførende strekning (47 km) Gjennomsnittlig årlig produksjon 625 GWh Dammen 145 m høy, 140 m bred Reservoaret: 18 km langt (133 mill m³) To aggregater: 33 m³s-² (50 MW) 66 m³s-² (100 MW) En forbitappingsventil 33 m³s-² Vanntemperatur Maksimum i august 14 - 16 °C Isdekke: Fra desember/januar til april Vinteren varmere: 0,4 °C Vår kaldere: 1,5 °C Sommer lik som tidligere Høst varmere: 3,0 °C Endret vanntemperatur: 1987-2000 til perioden 2003-2007 Endret vanntemper ved målestedene Sautso (tykk linje) og Gargia (tynn linje). Stigningen ved overgang til nedre inntak er av kort varighet og har høyere verdi enn figuren viser på grunn av at 5-døgnsmidler er brukt og at økningen skjer på litt ulike tidspunkt i ulike år. Ved det nye vannføringsregimet (fra og med vinteren 2002) åpner elva seg tidligere enn før, og temperaturen stiger på grunn av lufttemperaturer over 0 °C i april (figur fra Kvambekk & Asvall, NVE). Vannføring Maksimum vårflom > 1000 m³s-1 Sørste registrerte vårflom ca. 1200 m³s-1) Gjennomsnittlig årlig vannføring 67 m³s-1 Etter regulering: Mer stabil og høyere vannføring (20 - 30 m3s-1) Mindre is og Men timesvariasjoner kortere islagt periode Mean weekly discharge Formålet
    [Show full text]
  • NINA Bruk Og Forvaltning Av Nasjonalparker I Fjellet
    NINA Norsk institutt for naturforskning Bruk og forvaltning av nasjonalparker i fjellet - Internasjonale erfaringer med forvaltning av menneskelig virksomhet i nasjonalparker - Kartlegging av næringsaktivitet i Dovrefjell-Sunndalsfjella, Femundsmarka og Reisa nasjonalparker - Litteraturstudie av økologiske, kulturfaglige og sosiale effekter av turisme i verneområder Øystein Aas (red.) Odd Inge Vistad Børre Dervo Nina E. Eide Bjørn P. Kaltenborn Hanne Haaland Oddgeir Andersen Hanne Svarstad Margrete Skår Christian Nellemann NINA Fagrapport 72 NINA Norsk institutt for naturforskning Bruk og forvaltning av nasjonalparker i fjellet - Internasjonale erfaringer med forvaltning av menneskelig virksomhet i nasjonalparker - Kartlegging av næringsaktivitet i Dovrefjell-Sunndalsfjella, Femundsmarka og Reisa nasjonalparker - Litteraturstudie av økologiske, kulturfaglige og sosiale effekter av turisme i verneområder Øystein Aas (red.) Odd Inge Vistad Børre Dervo Nina E. Eide Bjørn P. Kaltenborn Hanne Haaland Oddgeir Andersen Hanne Svarstad Margrete Skår Christian Nellemann nina fagrapport 72 NINAs publikasjoner Aas, Ø. (red.), Vistad, O.I, Dervo, B., Eide, N. E., Kaltenborn, B. P., Haaland, H., Andersen, O., Svarstad, H., Skår, M., NINA utgir følgende faste publikasjoner: Nellemann, C., 2003. Bruk og forvaltning av nasjonalparker i fjellet NINA Fagrapport - Internasjonale erfaringer med forvaltning av menneskelig Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, proble- virksomhet i nasjonalparker; moversikter, kartlegging av kunnskapsnivået
    [Show full text]
  • Årsmelding 2015 Foto: Siv J
    Årsmelding 2015 Foto: Siv J. Suhr Foto: www.altajff.no Miljøavdelingen Tlf. 78 45 50 00 Postboks 1403, 9506 Alta http://www.alta.kommune.no/ Miljøavdelingen – en viktig adresse i natur- og miljøforvaltningen. • Faglige råd om naturbruk • Fiskekultivering og tilrettelegging • Friluftsliv • Nærgående elg i tettstedet og skadet vilt m.m. • Motorferdsel i utmark • Forurensning En god forvaltning er avhengig av innspill fra dere som er friluftsfolk, jegere og fiskere. Har dere spørsmål eller klare meninger om utmarksforvaltningen i Alta kommune, ta kontakt med oss. FOTO: LARS H. KREMPIG H. LARS FOTO: Jon Håvar Haukland, avd.leder Amund Heitmann Suhr, naturforvalter Miljøavdelingen Innkalling til årsmøte Tlf. 78 45 50 00 Sted: Klubbhuset til Alta jeger- og fiskerforening på Kvenvikmoen Postboks 1403, 9506 Alta http://www.alta.kommune.no/ Tid: Torsdag 25. februar 2016 kl. 18.00 Miljøavdelingen – en viktig adresse i SAKSLISTE: 3 1. Konstituering av møtet natur- og miljøforvaltningen. - Godkjenning av innkalling - Godkjenning av dagsorden • Faglige råd om naturbruk - Godkjenning av forretningsorden Har du • Fiskekultivering og tilrettelegging - Valg av ordstyrer • Friluftsliv - Valg av protokollfører husket å fornye • Nærgående elg i tettstedet og skadet vilt - Valg av tellekorps medlemskapet m.m. - Valg av to medlemmer til å underskrive protokoll ditt? • Motorferdsel i utmark 2. Årsmelding fra siste kalenderår • Forurensning 3. Revidert regnskap siste kalenderår 4. Innkomne saker med styrets forslag til vedtak En god forvaltning er avhengig av innspill fra 5. Forslag om vedtektsendringer: husutvalget dere som er friluftsfolk, jegere og fiskere. 6. Styrets forslag til arbeidsprogram 7. Styrets forslag til budsjett Har dere spørsmål eller klare meninger 8. Foreningens kontingentandel for 2017 om utmarksforvaltningen i Alta kommune, 9.
    [Show full text]
  • Ephemeroptera) in Northern Norway, Including Confirmation Ofm
    © Norwegian Journal of Entomology. 25 June 2015 New records of Metretopus alter Bengtsson, 1930 and Metretopus borealis (Eaton, 1871) (Ephemeroptera) in northern Norway, including confirmation of M. alter at the type locality after 90 years ANDERS KLEMETSEN, JOHN E. BRITTAIN & EVA ENGBLOM Klemetsen, A., Brittain, J. E. & Engblom, E. 2015. New records of Metretopus alter Bengtsson, 1930 and Metretopus borealis (Eaton, 1871) (Ephemeroptera) in northern Norway, including confirmation of M. alter at the type locality after 90 years. Norwegian Journal of Entomology 62, 117–128. The type localities for the Holarctic mayfliesMetretopus borealis (Eaton, 1871) and Metretopus alter Bengtsson, 1930 are in northern Norway, between Kautokeino and Karesuando in Finnmark County for M. borealis and along the small stream, Råvatnbekken, in Målselv, Troms County for M. alter. By combining new sampling, records in reports and theses and identification of museum material, new information on the distribution and ecology of both species is given. Larvae of M. alter were found in the type locality in 2012, 90 years after the initial collection, and in two other small streams in Balsfjord in 2012 and 2014. Råvatnbekken is a narrow, slow-flowing woodland stream with variable substrates and some macrovegetation. M. borealis was recorded in seven river systems throughout Troms and Finnmark, predominantly in the upper reaches. It was not collected in systems along the coast, indicating a continental distribution. While M. alter prefers smaller streams and avoids lakes, hard bottom substrates in moderately sized streams and lake littorals were typical M. borealis habitats. The streams had high diversities of mayflies and stoneflies and low abundance of M.
    [Show full text]
  • Vurdering Av Drivstoffavgift Som Finansieringsbidrag I Alta
    Handlingsplan for Reiselivet Alta Reiselivsforum Innholdsfortegnelse 1 Innledning ....................................................................................................................................................................................................................................................... 5 1.1 Bakgrunn ............................................................................................................................................................................................................................................... 5 1.2 Prosjektorganisasjon............................................................................................................................................................................................................................. 6 2 Status reiselivsnæringen i Alta og Kautokeino .............................................................................................................................................................................................. 7 3 Målsetning ...................................................................................................................................................................................................................................................... 8 4 Attraksjonsbygging ........................................................................................................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Kraftverket Og Altalaksen
    Kraftverket og Altalaksen Norsk institutt for natur- Altaelva har vært og er en av verdens beste lakseelver, med et meget godt sportsfiske på 1990- forskning, NINA, tallet og fram til i dag. Byggingen av Alta kraftverk har imidlertid ført til nedgang i laksebestan- er et nasjonalt og internasjonalt den i Sautso, øverst i den lakseførende strekningen i elva. Lengre ned i vassdraget er situasjo- kompetansesenter innen natur- nen omtrent den samme som før reguleringen. NINA har studert dette nærmere i undersøkelser forskning. hvor formålet har vært å overvåke laksebestanden, finne årsaker til eventuelle endringer og å Vår kompetanse utøves gjennom foreslå mulige kompensasjonstiltak. Undersøkelsene skal dessuten danne et faglig grunnlag for forskning, utredningsarbeid, over- å tilrå et endelig manøvreringsreglement for Alta kraftverk i 2005. våking og konsekvens-utredninger. Undersøkelsene i Alta-Kautokeino-vassdraget har pågått siden 1981 og vært utført i henhold til NINA har ca 150 ansatte. pålegg fra Direktoratet for naturforvaltning til regulanten, som oppdrag fra Statkraft SF, Statkraft Vi har kontorer i Trondheim, Oslo, Lillehammer og Tromsø. Grøner AS (Statkraft Engineering AS), Finnmark Energiverk AS, eller som samarbeidsprosjekt med Alta Laksefiskeri Interessentskap. Pågående undersøkelser skal vare til og med 2006 og er NINA er et institutt i konsentrert til Sautso, hvor endringer i laksebestanden er registrert. Kartlegging av effekten av Miljøalliansen. ny manøvreringstrategi er sentralt i opplegget. Store endringer i Sautso, Redusert tetthet av yngel men positiv utvikling førte til dårlig fiske Tettheten av laksunger og fangstene av vok- Tilbakegangen i tettheten av laksunger i senlaks i Sautsosonen gikk sterkt tilbake etter Sautso har vært så stor at den har ført til en utbyggingen, men undersøkelser viser en kraftig tilbakegang i fangstene av voksen positiv utvikling i 2001 og 2002.
    [Show full text]
  • Indigenous Internal Selfdetermination in Australia and Norway
    i Indigenous internal self-determination in Australia and Norway by Pia Solberg A thesis in fulfillment of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy School of Humanities & Languages Faculty of Arts & Social Sciences The University of New South Wales October 2016 iv Table of Contents Acknowledgments.........................................................................................................vii Language and terminology.............................................................................................ix Abstract..........................................................................................................................x Introduction.................................................................................................................11 Approaches to the problem.............................................................................13 Why compare with Norway and the Sami?.....................................................17 My approach..................................................................................................20 The structure of this thesis..............................................................................24 PART ONE: HISTORY MATTERS.............................................................................26 Chapter One. Early Colonisation...........................................................................27 Introduction........................................................................................................27 Sapmi:
    [Show full text]
  • Altafjorden Økologisk Tilstands- Klassifisering
    Beregnet til Fylkesmannen i Finnmark Dokument type Rapport Dato Desember, 2014 ALTAFJORDEN ØKOLOGISK TILSTANDS- KLASSIFISERING ALTAFJORDEN TILSTANDSKLASSIFISERING Revis jon 002 Dato 2015/12/01 U tført av Hans Olav Sømme og Maria Mæhle Kaurin Kontrollert av Harriet de Ruiter Godkjent av Harriet de Ruiter Beskrivelse Økologisk tilstandsklassifisering i Altafjorden Ref. 1350010858 Rambøll H offs veien 4 Postboks 427 Skøyen N -0 213 Oslo T +47 2251 8000 www.ramboll.no A LTAFJORDEN TILSTANDSKLASSIFISERING SAMMENDRAG For å bedre forvaltningsgrunnlaget for vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya, har Rambøll på oppdrag fra Fylkesmannen i Finnmark utført en kje- misk og økologisk tilstandsklassifisering av syv vannforekomster i Altafjorden. Disse inkluderer «Altafjorden indre», «Kåfjorden», «Kåfjord indre», «Rafs- botn», «Hjemmeluft, Bossekopp og Tollevika”, “Talvikbukta” og “Bukta og utlø- pet til Altaelva”. Det ble gjennomført undersøkelser av bunnfaunasamfunn og sediments innhold av utvalgte nasjonale og prioriterte stoffer ved åtte stasjo- ner fordelt på de syv vannforekomstene. Undersøkelsen viste at den økologiske tilstanden var god i Altafjorden indre og Talvikbukta. I de resterende vannforekomstene var den økologiske tilstanden moderat. Dette skyldes i hovedsak at enkelte av indeksene benyttet til å vur- dere bunnfaunasamfunnet indikerte redusert tilstand, grunnet høy dominans av enkelte arter. Faunasamfunnets sammensetning tydet likevel ikke på orga- nisk belastning. Det er derfor mulig at det er andre faktorer som påvirker fau- nasamfunnet i de indre delene av Altafjorden. Det ble også funnet overskridel- ser av grenseverdi i sedimentet i Kåfjord indre for sink, og i Kåfjorden for sink og kobber. Den kjemiske tilstanden var god i samtlige vannforekomster med unntak av Al- tafjorden indre og Bukta og utløpet til Altaelva.
    [Show full text]
  • Fiskebiologiske Undersøkelser I Altaelva
    1265 Fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva Samlerapport for 2011-2015 Ola Ugedal Tor F. Næsje Laila M. Saksgård Eva B. Thorstad NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Kortrapport Dette er en enklere og ofte kortere rapportform til oppdragsgiver, gjerne for prosjekt med mindre arbeidsomfang enn det som ligger til grunn for NINA Rapport. Det er ikke krav om sammendrag på engelsk. Rapportserien kan også benyttes til framdriftsrapporter eller foreløpige meldinger til opp- dragsgiver. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva Samlerapport for 2011-2015 Ola Ugedal Tor F.
    [Show full text]
  • Statkraft-Altaverkene.Pdf
    H' Å A m 1970 — Statskraftverkenes planlegging i Alta starter. Stor regulering av Virdnejávri ble tidlig forkastet fordi det ville føre til for store konsekvenser for boset- tingen i Masi og for is- og erosjonsforholdene ne- l denfor kraftverket. 1973 _ Stortinget vedtar varig vern av Masi i forbindelse med Verneplan 1. Samtidig vedtar Stortinget at Alta- vassdraget skal konsesjonsbehandles. .,_it" 1974 Arkeologiske undersøkelser ved Virdnejavrí. Utbyggingen blir lagt frem. Den omfatter: a) Regulering og overføring av Iesjavri tiljoatkajávrrit. b) Overføring av øvre del av Tverrelva (Fállejohka og 1979 Golggotjohka) til Joatkajávrrit. _ Stortinget vedtar 6. juni med 108 mot 56 stemmer at C) Regulering av Virdnejávri og utbygging av fallet i Altasaken ikke skal gjenopptas i Stortinget. Altaelva ned til ca. 1 km nedenfor samløpet med _ Kgl.res. av 15. juni med fastsettelse av regulerings- Joatkajohka. bestemmelser. I disse inngår også manøvrerings- d) Regulering av Joatkajávrrit og utbygging av fallet reglementet. ned til Altaelva. Kraftstasjonen blir felles for begge _ Demonstranter hindrer i september bygging av vei fall. til anlegget. _ Regjeringen beslutter 15. oktober å utsette an- 1 976 leggsarbeidene fordi det ikke er gitt tillatelse til å _ Planen om regulering og overføring av Iesjåvri blir utføre arbeidene uten at det er holdt skjønn for å tatt ut av prosjektet. vurdere de reinbeiteberettigedes krav. _ Kautokeino kommunestyre går i møte 19. januar med 12 mot 5 stemmer mot utbyggingen. 1980 _ Alta kommunestyre går i møte 2. mars med 30 mot _ 1. juli samtykker Olje- og energidepartementet at 15 stemmer mot utbyggingen. slik tillatelse kan gis.
    [Show full text]
  • Etterundersøkelser I Risaelva, Troms, Med Hensyn På Tetthet Av Laksunger
    9 Etterundersøkelseri Reisaelva, Troms, medhensyn på tetthet av laksungerog steinulke Martin-A.Svenning NIN.A.NIKU NINANorsk institutt for naturforskning EtterundersøkelseriReisaelva,Troms, medhensynpåtetthetav laksungerogsteinulke Martin-A.Svenning NINANorskinstituttfornaturforskning nina oppdragsmelding 663 NINA•NIKUs publikasjoner Svenning, M-A. 2000. Etterundersøkelser i Reisaelva, Troms, med hensyn på tetthet av laksunger og steinulke - NINA•N1KUutgir følgende faste publikasjoner: NINA Oppdragsmelding 663: 1-16. NINA Fagrapport Tromsø, september 2000 NIKU Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget fors- ISSN 0802-4103 kningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunn- ISBN 82-426-1164-5 skapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement til inter- nasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, mål- Forvaltningsområde: gruppe m.m. gjør dette nødvendig. Norsk: Bærekraftig høsting, fisk Opplag: Normalt 300-500 Engelsk: Sustainable harvesting, fish NINA Oppdragsmelding Rettighetshaver NIKU Oppdragsmelding Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU NINA•NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utred- ningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fag- Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse rapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befar- ingsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års- rapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) NINAGNIKUProject Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes pro- sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Redaksjon: Kjell Einar Erikstad Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. NINA•NIKU, Tromsø Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper. Design og layout: Temahefter Martin A. Svenning Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a.
    [Show full text]