Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 230 ansatte (1999) og omfatter NINA - Norsk institutt for Naturforskning og NIKU - Norsk institutt for kulturminneforskning. FAKTAFAKTA FAKTA-ark gir populariserte sammendrag av publikasjoner fra stiftelsen. Nr. 7 - 2000 Kraftverket Etter reguleringen: og Alta-laksen Er det skjedd endringer i laksebestanden i Dramatisk reduksjon Altaelva etter at Alta kraftverk ble bygget? Dette har NINA sett nærmere på i en undersøkelse der det har vært et mål å i ungfisktettheten i Sautso finne årsaker til eventuelle endringer og å foreslå mulige kompensasjonstiltak. NINA har foretatt biologiske under- søkelser i Alta-Kautokeino-vassdraget siden 1981. De har delvis vært utført i henhold til pålegg fra Direktoratet for naturforvaltning til regulanten, og delvis som oppdrag fra fra Statkraft SF, Statkraft Engineering AS og Finnmark energiverk AS. pen lvestrand ip RAIPAS(5) E T A2 A1 Altafjorden Øvre Alta bru A3 Moseslandet A 4 Mikkelgrinda A 5 Stengelsen Eibyelva JØRA(4) A 6 Yli Sorrisniva A 7 Yli Sierra Fra Sautso, øverst i Altaelvas lakseførende strekning, der tettheten av laksunger er kraftig redusert siden 1981. Foto: EVA THORSTAD VINA(3) A 8 Gargia Ungfisktettheten på to stasjoner i heten i de øvrige delene av elva er uendret ALTAELVA Sautso i Altaelva, øverst i den eller har økt (Vina) siden 1981. A 10 Mikkeli Tilbakegangen av laksunger antas å ha lakseførende strekningen, er redu- sammenheng med at vanntemperaturen i SANDIA(2) A 11 Barilla sert med ca. 80 prosent i perioden Sautso om vinteren har økt med ca. 0,3 °C etter utbyggingen. Etter hvert som vannet A 12 Gabo 1981-1999. Reduksjonen har renner videre nedover i elva, oppstår det mest sannsynlig sammenheng balanse mellom vanntemperatur og luft- SAUTSO(1) A 14 Sirppi med drift eller bygging av Alta temperatur, slik at det er mindre forskjell A 15 Harestrømmen mellom regulert og uregulert situasjon A 16 Svartfossen Alta kraftverk. lenger ned i elva. Elva har om vinteren Kraftstasjon stort sett vært isfri fra kraftverksutløpet N VIKTIG ÅRSAK til dette synes å ned til eller ut i Sautsovannet som et resul- Evære redusert fettinnhold hos laksunger tat av økningen i vanntemperatur. Det bør Virdnejav´ri om våren på grunn av redusert nærings- nå undersøkes nærmere om det reduserte opptak. Stranding av laksunger på grunn næringsopptaket hos laksungene kan ha Lakseførende strek- av raske vannstandsendringer synes også å ning av Altaelva med direkte sammenheng med endrede lysfor- innsamlingsstasjoner ha vært et problem i første halvdel av peri- hold om vinteren på grunn av manglende (A4-A16) og soner for oden etter utbyggingen. Overlevelsen til islegging, eller om den økte algebegroing- sportsfiske (sone 1-5). laksunger har vært vesentlig lavere i en i området om våren kan ha en betyd- Sautso enn lengre ned i elva. Ungfisktett- ning. NINA•NIKU Fellesadministrasjon: Tungasletta 2, 7485 Trondheim Telefon 73 80 14 00 Telefax 73 80 14 01 Negativ utvikling for laksen i Sautso Laksebestanden i Sautso er redu- i Sautso i perioden 1980-99. En lignende Utviklingen bør følges nøye sert og inne i en negativ utvikling. utvikling har ikke skjedd i øvrige soner i Siden det ikke er registrert en tilbake- På grunn av lave tettheter av ung- elva. Antall fanget smålaks har ikke gått gang i ungfisktetthetene i Sandia, er det tilbake i Sautso, men dette er den eneste fisk de senere årene, kan man også sannsynlig at de reduserte fangstene i sonen hvor antallet ikke har økt. sonen er et resultat av tilbakegangen i forvente lave fangster av laks i Sautso, og at fangstene øverst i Sandia til årene som kommer. Tilbakegang i relativ fangst dels består av fisk som skal vandre opp iskesesongen 1999 var et middels I Sautso har relativ fangst i forhold til til Sautso. Flakseår i Altaelva med en fangst på fangsten i hele elva gått tilbake for både Utviklingen i både Sautso og Sandia 2212 laks. Antall og andel smålaks i storlaks og smålaks etter utbyggingen. bør derfor følges nøye i årene som kom- totalfangstene har økt i de senere årene. Statistisk sett lave fangster av storlaks mer. I de øvrige sonene i Altaelva har det Dette er en trend som er registrert i flere ble registrert i Sautso i 1999, -98, -97, i årene etter 1990 ikke vært beregnet år elver i Norge, og økte fangster av små- -96 og -94. Også i Sandia har fangstene i med statistisk lav eller svært lav fangst laks i Altaelva skyldes trolig andre for- de tre øverste kortsonene næmest Sautso av laks. hold enn driften av Alta kraftverk. Antall vært statistisk sett lave i flere år i løpet storlaks fanget har imidlertid gått tilbake av 1990-tallet. 1999 positivt år Trenger stort næringsinntak Totalt antall registrerte gytegroper i Altaelva i 1999 var det høyeste som er Laksunger i Altaelva kan ikke Eksperimenter viste at de fleste laks- registrert i løpet av fem års registrering- overleve vinteren uten et relativt ungene vokste og spiste relativt mye ved temperaturer helt ned mot 1,3 °C. Disse er. I Sautso var antallet gytegroper stort næringsinntak. doblet sammenlignet med 1989, -91, -96 resultatene står i kontrast til tidligere laboratoriestudier på laks gjennomført og -97. Tidligere har antallet gytende iden økningen i vanntemperatur om under sommerforhold som viser at laks- hunner trolig vært for lavt til å fullrekrut- vinteren i Sautso etter reguleringen S unger ikke begynner å spise før tempera- tere Sautso med yngel. Økningen i antall ikke kan forklare den større fettforbren- turen når 5,5 °C. gytegroper i Sautso kan skyldes over- ningen i dette området, er det sannsynlig Analyser av fettverdier hos laks i labo- gang til fang og slipp-fiske. Imidlertid at den dårlige kondisjonen om våren ratorieforsøk viser at laksungene i Alta- var det også en økning i antall gyte- enkelte år har sin årsak i et utilstrekkelig elva aldri helt klarer å fylle sine fettlagre, groper i Sandia, Vina og Jøra i 1999. næringsinntak hos laksunger i Sautso. og at lagringskapasiteten for fett øker Tettheten av ettårige og toårige laks- Dette bekreftes av den signifikant lavere med økende fiskestørrelse. unger var også høyere enn foregående år magefyllingen og høyere andel av tom- i Sautso. Høyere ungfisktettheter er bare me mager i Sautso enn i Forbygningen Forskjellene i fettforbrenning registrert i 1981, -83, -84 og -89 på den lengre nede i upåvirkede deler av elva. Metabolismemålinger i laboratoriet ble nederste stasjonen i Sautso og i 1981, Forskjellen i næringsinntak ser ut til å brukt til å utvikle en modell for energi- -82, og -84 på den øverste stasjonen. være størst fra januar til mars. Årsakene forbruk for laksunger av ulike størrelser Økningen i ungfisktetthet i 1999 kan til denne bristen i næringsinntak er ennå og ved ulike vanntemperaturer. være et resultat av lav vanntemperatur, ikke kjent. Ved å sammenligne forbruket ved de og dermed høyere overlevelse vinteren typiske vintertemperaturene i Sautso og 1998-99. Lagringsfett Forbygningen, fant en at selv i løpet av Laksungene i Sautso hadde gjennomgå- seks måneder medfører en temperatur- Stoffet er hentet fra ende mer lagringsfett om høsten/tidlig- økning på 0,3 °C (den observerte økning vinteren enn laksungene i Forbygningen, i Sautso etter regulering) bare en økning Rapport Altaelva men nedgangen i lagringsfett gjennom på 3 prosent i energiforbruk. Dette er Karstein Hårsaker, Eva B. Thorstad, vinteren var gjennomgående større i langt fra tilstrekkelig til å forklare for- Jan I. Koksvik, Tor F. Næsje, Sautso. Økningen i lagringsfett om våren skjellene i fettforbrenning i Sautso og Helge Reinertsen, Ola Ugedal, syntes derimot å skje senere i Sautso enn Forbygningen. Torbjørn Forseth, Laila Saksgård: i Forbygningen. Dette kan ha sammen- «Biologiske undersøkelser i Altaelva.» heng med lavere vanntemperatur og økt Rapport nr. 13. algebegroing i Sautso i mai og juni. Energi-inntak Målinger av totalfett og lagringsfett Videre beregninger viste at fisken i Torbjørn Forseth, Tor F. Næsje, viste at 1996 var et svært vanskelig år for Sautso var avhengig av å spise relativt Randi Saksgård, Ola Ugedal, mye i løpet av vinteren. Fisken kan ikke Marit Aursand, Eva Thorstad, laksungene i Sautso. I de to påfølgende overleve vinteren bare ved å forbrenne Karstein Hårsaker: årene var situasjonen bedre, men reduk- sjonen i lagringsfett i løpet av vinteren lagret fett. Energi-inntaket i løpet av «Fettforbrenning og fysiologisk kondi- vinteren må minst være like stort som sjon hos laksunger fra Altaelva.» var fortsatt generelt høyere i Sautso enn i energien i lagringsfettet. Rapport nr. 14. Forbygningen. I 1999 var fettverdiene lave i Forbygningen. BESTILLING: Rapp. og publikasjoner fra undersøkelsene, kontakt NINA.NIKU v/inf.sjefen eller Statkraft Engineering, Boks 191, 1322 Høvik, tlf. 67 57 70 10 Redaktør: TOR B. GUNNERØD — Redigering og produksjon: H.G. JÜRGENS — Trykk: TRYKKERIHUSET SKIPNES - ISSN 0809-1412.