DOCSLIB.ORG

Fiskebiologiske Undersøkelser I Altaelva

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Fiskebiologiske Undersøkelser I Altaelva 1265 Fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva Samlerapport for 2011-2015 Ola Ugedal Tor F. Næsje Laila M. Saksgård Eva B. Thorstad NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Kortrapport Dette er en enklere og ofte kortere rapportform til oppdragsgiver, gjerne for prosjekt med mindre arbeidsomfang enn det som ligger til grunn for NINA Rapport. Det er ikke krav om sammendrag på engelsk. Rapportserien kan også benyttes til framdriftsrapporter eller foreløpige meldinger til opp- dragsgiver. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva Samlerapport for 2011-2015 Ola Ugedal Tor F. Næsje Laila M. Saksgård Eva B. Thorstad Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1265 Ugedal, O, Næsje, T.F., Saksgård, L.M. & Thorstad, E.B. 2016. Fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva. Samlerapport for 2011- 2015. - NINA Rapport 1265. 102 s. Trondheim, september 2016 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426-2917-3 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) KVALITETSSIKRET AV Ingeborg Palm Helland ANSVARLIG SIGNATUR Administrerende direktør Norunn S. Myklebust (sign.) OPPDRAGSGIVER Statkraft Energi AS KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Sjur Gammelsrud FORSIDEBILDE Eva B. Thorstad NØKKELORD Kraftregulering - Altaelva - Finnmark - Laks - Laksefangster - Ung- fisktetthet - Vinterenergetikk - Presmolt KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor NINA Oslo NINA Tromsø NINA Lillehammer Postboks 5685 Sluppen Gaustadalléen 21 Framsenteret Fakkelgården 7485 Trondheim 0349 Oslo 9296 Tromsø 2624 Lillehammer Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 77 75 04 00 Telefon: 73 80 14 00 www.nina.no 2 NINA Rapport 1265 Sammendrag Ugedal, O, Næsje, T.F., Saksgård, L.M. & Thorstad, E.B. 2016. Fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva. Samlerapport for 2011- 2015. - NINA Rapport 1265. 102 s. Alta kraftverk ble satt i drift i 1987, og i den forbindelse er det gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva siden 1981. Formålet har vært å undersøke i hvilken grad utbyg- gingen har påvirket laksebestanden, finne årsakene til endringer og foreslå mulige kompen- sasjonstiltak. Undersøkelsene har også hatt som formål å danne et faglig grunnlag for å fastsette et endelig manøvreringsreglement for Alta kraftverk. Det endelige manøvrerings- reglementet forelå i 2010. I perioden 2011-2015 har de fiskebiologiske undersøkelsene hatt følgende innhold: 1. Sammenlignende ungfiskundersøkelser i øvre og nedre deler av Altaelva. 2. Energetikk og vinteroverleving hos ungfisk i øvre deler av elva. 3. Registrering av livshistorieparametere for laks gjennom analyse av innsamlede skjell- prøver fra ulike deler av elva. 4. Analyse av tilgjengelig fangststatistikk fra ulike deler av elva. 5. Utvikling i bestand av gytelaks i elva ved registrering av gytegroper. 6. Estimering av produksjon av presmolt av laks ved vårundersøkelser i Sautso. 7. Observasjon av alger og moser og innsamling av mageprøver fra laksunger og bunn- dyr for arkivering. I denne rapporten oppsummeres resultater fra undersøkelser av laks og sjøørret i 2011- 2015, og disse sammenliknes med tidligere års resultater. Særlig vektlegges utviklingen av laksebestanden i Sautso, som er den øverste delen av elva nærmest kraftverket. Effekter av det endelige manøvreringsreglementet er også vurdert. Laksungers vekst etter kraftutbygging Etter reguleringen har laksungenes vekst i Sautso trolig avtatt på forsommeren på grunn av lavere vanntemperatur, men økt senere i vekstsesongen. I gjennomsnitt har reguleringen derfor bare ført til små årlige endringer i fiskens vekst i Sautso. I 2002-2015 var laksungene gjennomsnittlig lengre i mars-mai enn tidligere (1981-1997). Vi vet ikke om dette for eksem- pel skyldes kraftreguleringen eller andre forhold, for eksempel klimatiske variasjoner. Både før og etter kraftutbyggingen har laksesmolten i Sautso gjennomsnittlig vært yngre og hatt større kroppslengde enn laks fra andre deler av elva. Dette forholdet har ikke blitt endret med nytt manøvreringsreglement. Reguleringen har derfor ikke påvirket laksens smoltalder og smoltlengde i Sautso negativt. Tetthet og alderssammensetning av laksunger etter kraftutbygging Etter kraftutbyggingen har utviklingen i ungfisktetthet, 1+ og eldre individer samlet, vært ganske lik på to undersøkelsesstasjoner i Sautso. Fra 1985 til 1991 ble ungfisktettheten halvert sammenliknet med før utbyggingen. Fra 1992 til 1996 var tetthetene enda lavere (redusert med 78 % fra før utbyggingen). Den negative utviklingen etter kraftutbyggingen skyldes trolig forhold relatert til bygging og drift av kraftverket. Fra 1997 til 2000 økte tetthe- tene noe, mens i 2001 var det en markert økning. Denne skyldes trolig at antall gytelaks økte da fang og slipp ble innført under sportsfisket. Fra og med 2002 har tettheten av laks- unger på stasjonen nærmest kraftverksutløpet fremdeles vært lavere enn før utbyggingen, mens tettheten på stasjonen lengre ned i Sautso har vært relativt lik eller høyere enn før utbyggingen. Ett unntak var i 2011 da tettheten av eldre laksunger var generelt lav i Sautso. 3 NINA Rapport 1265 I andre deler av elva enn Sautso har det vært en økning av ungfisktetthet i hele undersøkel- sesperioden sett under ett (fra 1981). Det var en negativ utvikling i Sandia og Jøra i 1985- 1987, som samsvarte med utviklingen i Sautso. Dette kan skyldes at også ungfisken i Sandia og Jøra ble negativt påvirket av byggingen av dammen og kraftverket, som startet i 1985. Den videre utviklingen avviker imidlertid klart mellom Sautso og resten av elva, ved at tett- heten av laksunger lengre ned i elva økte slik at i tetthetene perioden 1989-2015, med få unntak, var like høy eller høyere enn før utbyggingen. I de siste fem årene har imidlertid tettheten av eldre laksunger vært gjennomgående noe lavere enn i toppårene 2007-2009. Tettheten av ettåringer i Sautso har vært gjennomgående like høy som i de andre delene av elva i hele perioden 1998-2015, mens tettheten av toåringer har vært noe lavere og av tre- åringer vesentlig lavere. Dette tyder på at overlevelsen hos eldre laksunger er lavere i Sautso enn i andre deler av elva, og at smoltproduksjonen dermed også er lavere. Sammenlikninger av forholdet mellom tetthet av 1+ og tetthet av samme årsklasse som 2+ mellom lokaliteter i Sautso og de midtre deler av elva tyder også på at den årlige dødelig- heten er større i Sautso enn i de midtre deler av elva. Resultatene samsvarer med et tidligere merkestudie som viste høyere vinterdødelighet hos laksunger i Sautso enn lengre ned i elva. Samlet sett tyder resultatene på at produksjonen av laksunger i Sautso fremdeles er redu- sert som følge av kraftutbyggingen. Energetikk hos laksunger, vinterforhold og nytt manøvreringsreglement Økt dødelighet av laksunger om vinteren har vært en av hovedhypotesene for å forklare redusert smoltproduksjon i Sautso etter regulering. Undersøkelser har sannsynliggjort at denne vinterdødeligheten kan være energiavhengig slik at det er en overdødelighet av laks- unger med dårlig fysiologisk kondisjon, det vil si lavt innhold av totalt fett, lagringsfett, om vinteren. Laboratorieforsøk har vist at det er sannsynlig at redusert isdekke i øvre deler av Altaelva som følge av regulering, har bidratt til nedgangen i produksjon av laksunger i denne delen av elva. Forandringer i energiinnhold, som et mål på fysiologisk kondisjon, hos laksunger gjennom vinteren ble undersøkt i Tørmenen og Banas i Sautso i 2002-2015. De eldste laksungene (3 år og eldre) hadde et høyere energiinnhold enn toåringene, både om høsten og senvinteren. Laksunger fra Tørmenen hadde høyere energiinnhold enn de fra Banas med samme alder. I alle vintre var det en nedgang i energiinnholdet hos fisk fra oktober/november til mars/april, både i Tørmenen og i Banas. I Tørmenen var det var en avtakende trend i energiinnhold hos eldre laksunger fra 2002 til de laveste nivåene vinteren 2010. Deretter økte energiinnholdet noe for både toåringer og eldre laksunger. Vinteren 2009/2010 hadde laksungene det største energitapet og det la- veste energiinnholdet i løpet av undersøkelsesperioden. Dette var den kaldeste vinteren med høyest
Load more

Recommended publications
  • Gammaherpesvirus in Semi-Domesticated Reindeer (Rangifer Tarandus Tarandus) in Finnmark County, Norway
    FACULTY OF BIOSCIENCES, FISHERIES AND ECONOMICS DEPARTMENT OF ARCTIC AND MARINE BIOLOGY Gammaherpesvirus in semi-domesticated reindeer (Rangifer tarandus tarandus) in Finnmark County, Norway Hanne Marie Ihlebæk BIO-3900 Master`s thesis in Arctic natural resource management and agriculture May 2010 2 Gammaherpesvirus in semi-domesticated reindeer (Rangifer tarandus tarandus) in Finnmark County, Norway Hanne Marie Ihlebæk May 2010 In collaboration with The Norwegian School of Veterinary Science Section of Arctic Veterinary Medicine 3 4 Acknowledgments This thesis was part of the research project Reinhelse 2008–2010, under direction of The Norwegian School of Veterinary Science, Section of Arctic Veterinary Medicine (SAV), Tromsø. The project was partly funded by the Norwegian Reindeer Development Fund (RUF). Several people have contributed with help on this thesis. First of all I owe a very special thank to my main supervisor Morten Tryland for giving me the opportunity to work with this project and for all guidance and trust throughout this period. I also wish to thank my supervisor Willy Hemmingsen for all helpful advises and comments on the writing process of my thesis. My special acknowledgement also goes to the laboratory personal and especially Eva Marie Breines for invaluable guidance in the laboratory, to Carlos das Neves for excellent help with the PCR results and to Eystein Skjerve for help with the statistical model, Kjetil Åsbakk for guiding me into JMP and Trond Elde for genuine help with an easy going database. Thanks to Maret Haetta, Carlos and Alina Evans for enjoyable company at fieldwork. At last I will thank my parents for all support and love.
    [Show full text]
  • Biologiske Undersøkelser I Altaelva 2003
    833 NINA Oppdragsmelding Biologiske undersøkelser i Altaelva 2003 Ola Ugedal Laila Saksgård Jan I. Koksvik Helge Reinertsen Eva B. Thorstad Nils Arne Hvidsten Tor F. Næsje Arne Jensen Randi Saksgård Hans H. Blom Øvre venstre hjørne på konvolutt Øvre venstre hjørne på konvolutt L AGSPILL E NTUSIASME I NTEGRITET K VALITET Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Øvre venstre hjørne på konvolutt E6/5 Norsk institutt for naturforskning Biologiske undersøkelser i Altaelva 2003 Ola Ugedal* Laila Saksgård* Jan I. Koksvik** Helge Reinertsen*** Eva B. Thorstad* Nils Arne Hvidsten* Tor F. Næsje* Arne Jensen*, Randi Saksgård* Hans H. Blom*** * Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, No-7485 Trondheim ** Institutt for naturhistorie, Vitenskapsmuseet, NTNU, Erling Skakkes gt. 47, No-7491 Trondheim *** Norges teknisk naturvitenskapelige universitet, Brattøra forskningssenter, No-7491 Trondheim nina oppdragsmelding 833 Ugedal, O., Saksgård, L., Koksvik, J. I., Reinertsen, H., NINA publikasjoner Thorstad, E. B., Hvidsten, N. A., Næsje, T. F., Jensen, A., Saksgård, R. & Blom, H.H. 2004. Biologiske undersøkelser i NINA utgir følgende faste publikasjoner: Altaelva 2003. - NINA Oppdragsmelding 833. 74pp. NINA Fagrapport Trondheim, juli 2004 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISSN 0802-4103 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et al- ISBN 82-426-1472-5 ternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nød- Rettighetshaver ©: vendig. Norsk institutt for naturforskning NINA Oppdragsmelding Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I Ansvarlig kvalitetssikrer: tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil opp- Torbjørn Forseth dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- NINA og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåkningspro- grammer, o.a.
    [Show full text]
  • Betydningen Av Sautso for Lakseproduksjon Utbredelse Atlantisk Laks
    Betydningen av Sautso for lakseproduksjon Utbredelse atlantisk laks Fra www.imr.no Laksens livssyklus Altaelva 3-5 år Ca 12,8 cm Gyter flere ganger Overlevelse Men store variasjoner Eldre yngel ca 50 % Første leveår ca 10 % Egg til yngel 70-80 % Tilbake til elva < 15 % (2-5 %) Altaelva kraftutbygging Kraftverket bygget 1983-1987 Regulert elvestrekning 50 km Lakseførende strekning (47 km) Gjennomsnittlig årlig produksjon 625 GWh Dammen 145 m høy, 140 m bred Reservoaret: 18 km langt (133 mill m³) To aggregater: 33 m³s-² (50 MW) 66 m³s-² (100 MW) En forbitappingsventil 33 m³s-² Vanntemperatur Maksimum i august 14 - 16 °C Isdekke: Fra desember/januar til april Vinteren varmere: 0,4 °C Vår kaldere: 1,5 °C Sommer lik som tidligere Høst varmere: 3,0 °C Endret vanntemperatur: 1987-2000 til perioden 2003-2007 Endret vanntemper ved målestedene Sautso (tykk linje) og Gargia (tynn linje). Stigningen ved overgang til nedre inntak er av kort varighet og har høyere verdi enn figuren viser på grunn av at 5-døgnsmidler er brukt og at økningen skjer på litt ulike tidspunkt i ulike år. Ved det nye vannføringsregimet (fra og med vinteren 2002) åpner elva seg tidligere enn før, og temperaturen stiger på grunn av lufttemperaturer over 0 °C i april (figur fra Kvambekk & Asvall, NVE). Vannføring Maksimum vårflom > 1000 m³s-1 Sørste registrerte vårflom ca. 1200 m³s-1) Gjennomsnittlig årlig vannføring 67 m³s-1 Etter regulering: Mer stabil og høyere vannføring (20 - 30 m3s-1) Mindre is og Men timesvariasjoner kortere islagt periode Mean weekly discharge Formålet
    [Show full text]
  • Dramatisk Reduksjon I Ungfisktettheten I Sautso
    Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 230 ansatte (1999) og omfatter NINA - Norsk institutt for Naturforskning og NIKU - Norsk institutt for kulturminneforskning. FAKTAFAKTA FAKTA-ark gir populariserte sammendrag av publikasjoner fra stiftelsen. Nr. 7 - 2000 Kraftverket Etter reguleringen: og Alta-laksen Er det skjedd endringer i laksebestanden i Dramatisk reduksjon Altaelva etter at Alta kraftverk ble bygget? Dette har NINA sett nærmere på i en undersøkelse der det har vært et mål å i ungfisktettheten i Sautso finne årsaker til eventuelle endringer og å foreslå mulige kompensasjonstiltak. NINA har foretatt biologiske under- søkelser i Alta-Kautokeino-vassdraget siden 1981. De har delvis vært utført i henhold til pålegg fra Direktoratet for naturforvaltning til regulanten, og delvis som oppdrag fra fra Statkraft SF, Statkraft Engineering AS og Finnmark energiverk AS. pen lvestrand ip RAIPAS(5) E T A2 A1 Altafjorden Øvre Alta bru A3 Moseslandet A 4 Mikkelgrinda A 5 Stengelsen Eibyelva JØRA(4) A 6 Yli Sorrisniva A 7 Yli Sierra Fra Sautso, øverst i Altaelvas lakseførende strekning, der tettheten av laksunger er kraftig redusert siden 1981. Foto: EVA THORSTAD VINA(3) A 8 Gargia Ungfisktettheten på to stasjoner i heten i de øvrige delene av elva er uendret ALTAELVA Sautso i Altaelva, øverst i den eller har økt (Vina) siden 1981. A 10 Mikkeli Tilbakegangen av laksunger antas å ha lakseførende strekningen, er redu- sammenheng med at vanntemperaturen i SANDIA(2) A 11 Barilla sert med ca. 80 prosent i perioden Sautso om vinteren har økt med ca. 0,3 °C etter utbyggingen.
    [Show full text]
  • NINA Bruk Og Forvaltning Av Nasjonalparker I Fjellet
    NINA Norsk institutt for naturforskning Bruk og forvaltning av nasjonalparker i fjellet - Internasjonale erfaringer med forvaltning av menneskelig virksomhet i nasjonalparker - Kartlegging av næringsaktivitet i Dovrefjell-Sunndalsfjella, Femundsmarka og Reisa nasjonalparker - Litteraturstudie av økologiske, kulturfaglige og sosiale effekter av turisme i verneområder Øystein Aas (red.) Odd Inge Vistad Børre Dervo Nina E. Eide Bjørn P. Kaltenborn Hanne Haaland Oddgeir Andersen Hanne Svarstad Margrete Skår Christian Nellemann NINA Fagrapport 72 NINA Norsk institutt for naturforskning Bruk og forvaltning av nasjonalparker i fjellet - Internasjonale erfaringer med forvaltning av menneskelig virksomhet i nasjonalparker - Kartlegging av næringsaktivitet i Dovrefjell-Sunndalsfjella, Femundsmarka og Reisa nasjonalparker - Litteraturstudie av økologiske, kulturfaglige og sosiale effekter av turisme i verneområder Øystein Aas (red.) Odd Inge Vistad Børre Dervo Nina E. Eide Bjørn P. Kaltenborn Hanne Haaland Oddgeir Andersen Hanne Svarstad Margrete Skår Christian Nellemann nina fagrapport 72 NINAs publikasjoner Aas, Ø. (red.), Vistad, O.I, Dervo, B., Eide, N. E., Kaltenborn, B. P., Haaland, H., Andersen, O., Svarstad, H., Skår, M., NINA utgir følgende faste publikasjoner: Nellemann, C., 2003. Bruk og forvaltning av nasjonalparker i fjellet NINA Fagrapport - Internasjonale erfaringer med forvaltning av menneskelig Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, proble- virksomhet i nasjonalparker; moversikter, kartlegging av kunnskapsnivået
    [Show full text]
  • Årsmelding 2015 Foto: Siv J
    Årsmelding 2015 Foto: Siv J. Suhr Foto: www.altajff.no Miljøavdelingen Tlf. 78 45 50 00 Postboks 1403, 9506 Alta http://www.alta.kommune.no/ Miljøavdelingen – en viktig adresse i natur- og miljøforvaltningen. • Faglige råd om naturbruk • Fiskekultivering og tilrettelegging • Friluftsliv • Nærgående elg i tettstedet og skadet vilt m.m. • Motorferdsel i utmark • Forurensning En god forvaltning er avhengig av innspill fra dere som er friluftsfolk, jegere og fiskere. Har dere spørsmål eller klare meninger om utmarksforvaltningen i Alta kommune, ta kontakt med oss. FOTO: LARS H. KREMPIG H. LARS FOTO: Jon Håvar Haukland, avd.leder Amund Heitmann Suhr, naturforvalter Miljøavdelingen Innkalling til årsmøte Tlf. 78 45 50 00 Sted: Klubbhuset til Alta jeger- og fiskerforening på Kvenvikmoen Postboks 1403, 9506 Alta http://www.alta.kommune.no/ Tid: Torsdag 25. februar 2016 kl. 18.00 Miljøavdelingen – en viktig adresse i SAKSLISTE: 3 1. Konstituering av møtet natur- og miljøforvaltningen. - Godkjenning av innkalling - Godkjenning av dagsorden • Faglige råd om naturbruk - Godkjenning av forretningsorden Har du • Fiskekultivering og tilrettelegging - Valg av ordstyrer • Friluftsliv - Valg av protokollfører husket å fornye • Nærgående elg i tettstedet og skadet vilt - Valg av tellekorps medlemskapet m.m. - Valg av to medlemmer til å underskrive protokoll ditt? • Motorferdsel i utmark 2. Årsmelding fra siste kalenderår • Forurensning 3. Revidert regnskap siste kalenderår 4. Innkomne saker med styrets forslag til vedtak En god forvaltning er avhengig av innspill fra 5. Forslag om vedtektsendringer: husutvalget dere som er friluftsfolk, jegere og fiskere. 6. Styrets forslag til arbeidsprogram 7. Styrets forslag til budsjett Har dere spørsmål eller klare meninger 8. Foreningens kontingentandel for 2017 om utmarksforvaltningen i Alta kommune, 9.
    [Show full text]
  • Geochronology of the Palaeoproterozoic Kautokeino Greenstone Belt, Finnmark, Norway: Tectonic Implications in a Fennoscandia Context
    NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Vol 95 Nr. 3–4 (2015) http://dx.doi.org/10.17850/njg95-3-09 Geochronology of the Palaeoproterozoic Kautokeino Greenstone Belt, Finnmark, Norway: Tectonic implications in a Fennoscandia context Bernard Bingen1,2, Arne Solli1, Giulio Viola1,3, Espen Torgersen1, Jan Sverre Sandstad1, Martin J. Whitehouse4, Torkil S. Røhr1, Morgan Ganerød1 & Aziz Nasuti1 1Geological Survey of Norway, PO Box 6315 Sluppen, 7491 Trondheim, Norway. 2Departement of Geology, University of Liège, 4000, Liège, Belgium. 3Department of Geology and Mineral Resources Engineering, Norwegian University of Science and Technology, 7491, Trondheim, Norway. 4Swedish Museum of Natural History, 104 05, Stockholm, Sweden. E-mail corresponding author (Bernard Bingen): [email protected] Zircon U–Pb geochronological data in 18 samples from Finnmarksvidda and one sample from the Repparfjord Tectonic Window, northern Norway, constrain the evolution of the Palaeoproterozoic Kautokeino Greenstone Belt and neighbouring units in a Fennoscandia context. The Jergul Complex is an Archaean cratonic block of Karelian affinity, made of variably gneissic, tonalite–trondhjemite–granodiorite–granite plutonic rocks formed between 2975 ± 10 and 2776 ± 6 Ma. It is associated with the Archaean Goldenvárri greenstone–schist formation. At the base of the Kautokeino Greenstone Belt, the Masi Formation is a typical Jatulian quartzite, hosting a Haaskalehto-type, albite–magnetite-rich, mafic sill dated at 2220 ± 7 Ma. The Likčá and Čáskejas formations represent the main event of basaltic magmatism. A synvolcanic metagabbro dates this magmatism at 2137 ± 5 Ma. The geochemical and Nd isotopic signature of the Čáskejas Formation (eNd = +2.2 ± 1.7) is remarkably similar to coeval dykes intruding the Archaean Karelian Craton in Finland and Russia (eNd = +2.5 ± 1.0).
    [Show full text]
  • Ephemeroptera) in Northern Norway, Including Confirmation Ofm
    © Norwegian Journal of Entomology. 25 June 2015 New records of Metretopus alter Bengtsson, 1930 and Metretopus borealis (Eaton, 1871) (Ephemeroptera) in northern Norway, including confirmation of M. alter at the type locality after 90 years ANDERS KLEMETSEN, JOHN E. BRITTAIN & EVA ENGBLOM Klemetsen, A., Brittain, J. E. & Engblom, E. 2015. New records of Metretopus alter Bengtsson, 1930 and Metretopus borealis (Eaton, 1871) (Ephemeroptera) in northern Norway, including confirmation of M. alter at the type locality after 90 years. Norwegian Journal of Entomology 62, 117–128. The type localities for the Holarctic mayfliesMetretopus borealis (Eaton, 1871) and Metretopus alter Bengtsson, 1930 are in northern Norway, between Kautokeino and Karesuando in Finnmark County for M. borealis and along the small stream, Råvatnbekken, in Målselv, Troms County for M. alter. By combining new sampling, records in reports and theses and identification of museum material, new information on the distribution and ecology of both species is given. Larvae of M. alter were found in the type locality in 2012, 90 years after the initial collection, and in two other small streams in Balsfjord in 2012 and 2014. Råvatnbekken is a narrow, slow-flowing woodland stream with variable substrates and some macrovegetation. M. borealis was recorded in seven river systems throughout Troms and Finnmark, predominantly in the upper reaches. It was not collected in systems along the coast, indicating a continental distribution. While M. alter prefers smaller streams and avoids lakes, hard bottom substrates in moderately sized streams and lake littorals were typical M. borealis habitats. The streams had high diversities of mayflies and stoneflies and low abundance of M.
    [Show full text]
  • Vurdering Av Drivstoffavgift Som Finansieringsbidrag I Alta
    Handlingsplan for Reiselivet Alta Reiselivsforum Innholdsfortegnelse 1 Innledning ....................................................................................................................................................................................................................................................... 5 1.1 Bakgrunn ............................................................................................................................................................................................................................................... 5 1.2 Prosjektorganisasjon............................................................................................................................................................................................................................. 6 2 Status reiselivsnæringen i Alta og Kautokeino .............................................................................................................................................................................................. 7 3 Målsetning ...................................................................................................................................................................................................................................................... 8 4 Attraksjonsbygging ........................................................................................................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Kraftverket Og Altalaksen
    Kraftverket og Altalaksen Norsk institutt for natur- Altaelva har vært og er en av verdens beste lakseelver, med et meget godt sportsfiske på 1990- forskning, NINA, tallet og fram til i dag. Byggingen av Alta kraftverk har imidlertid ført til nedgang i laksebestan- er et nasjonalt og internasjonalt den i Sautso, øverst i den lakseførende strekningen i elva. Lengre ned i vassdraget er situasjo- kompetansesenter innen natur- nen omtrent den samme som før reguleringen. NINA har studert dette nærmere i undersøkelser forskning. hvor formålet har vært å overvåke laksebestanden, finne årsaker til eventuelle endringer og å Vår kompetanse utøves gjennom foreslå mulige kompensasjonstiltak. Undersøkelsene skal dessuten danne et faglig grunnlag for forskning, utredningsarbeid, over- å tilrå et endelig manøvreringsreglement for Alta kraftverk i 2005. våking og konsekvens-utredninger. Undersøkelsene i Alta-Kautokeino-vassdraget har pågått siden 1981 og vært utført i henhold til NINA har ca 150 ansatte. pålegg fra Direktoratet for naturforvaltning til regulanten, som oppdrag fra Statkraft SF, Statkraft Vi har kontorer i Trondheim, Oslo, Lillehammer og Tromsø. Grøner AS (Statkraft Engineering AS), Finnmark Energiverk AS, eller som samarbeidsprosjekt med Alta Laksefiskeri Interessentskap. Pågående undersøkelser skal vare til og med 2006 og er NINA er et institutt i konsentrert til Sautso, hvor endringer i laksebestanden er registrert. Kartlegging av effekten av Miljøalliansen. ny manøvreringstrategi er sentralt i opplegget. Store endringer i Sautso, Redusert tetthet av yngel men positiv utvikling førte til dårlig fiske Tettheten av laksunger og fangstene av vok- Tilbakegangen i tettheten av laksunger i senlaks i Sautsosonen gikk sterkt tilbake etter Sautso har vært så stor at den har ført til en utbyggingen, men undersøkelser viser en kraftig tilbakegang i fangstene av voksen positiv utvikling i 2001 og 2002.
    [Show full text]
  • Indigenous Internal Selfdetermination in Australia and Norway
    i Indigenous internal self-determination in Australia and Norway by Pia Solberg A thesis in fulfillment of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy School of Humanities & Languages Faculty of Arts & Social Sciences The University of New South Wales October 2016 iv Table of Contents Acknowledgments.........................................................................................................vii Language and terminology.............................................................................................ix Abstract..........................................................................................................................x Introduction.................................................................................................................11 Approaches to the problem.............................................................................13 Why compare with Norway and the Sami?.....................................................17 My approach..................................................................................................20 The structure of this thesis..............................................................................24 PART ONE: HISTORY MATTERS.............................................................................26 Chapter One. Early Colonisation...........................................................................27 Introduction........................................................................................................27 Sapmi:
    [Show full text]
  • Altafjorden Økologisk Tilstands- Klassifisering
    Beregnet til Fylkesmannen i Finnmark Dokument type Rapport Dato Desember, 2014 ALTAFJORDEN ØKOLOGISK TILSTANDS- KLASSIFISERING ALTAFJORDEN TILSTANDSKLASSIFISERING Revis jon 002 Dato 2015/12/01 U tført av Hans Olav Sømme og Maria Mæhle Kaurin Kontrollert av Harriet de Ruiter Godkjent av Harriet de Ruiter Beskrivelse Økologisk tilstandsklassifisering i Altafjorden Ref. 1350010858 Rambøll H offs veien 4 Postboks 427 Skøyen N -0 213 Oslo T +47 2251 8000 www.ramboll.no A LTAFJORDEN TILSTANDSKLASSIFISERING SAMMENDRAG For å bedre forvaltningsgrunnlaget for vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya, har Rambøll på oppdrag fra Fylkesmannen i Finnmark utført en kje- misk og økologisk tilstandsklassifisering av syv vannforekomster i Altafjorden. Disse inkluderer «Altafjorden indre», «Kåfjorden», «Kåfjord indre», «Rafs- botn», «Hjemmeluft, Bossekopp og Tollevika”, “Talvikbukta” og “Bukta og utlø- pet til Altaelva”. Det ble gjennomført undersøkelser av bunnfaunasamfunn og sediments innhold av utvalgte nasjonale og prioriterte stoffer ved åtte stasjo- ner fordelt på de syv vannforekomstene. Undersøkelsen viste at den økologiske tilstanden var god i Altafjorden indre og Talvikbukta. I de resterende vannforekomstene var den økologiske tilstanden moderat. Dette skyldes i hovedsak at enkelte av indeksene benyttet til å vur- dere bunnfaunasamfunnet indikerte redusert tilstand, grunnet høy dominans av enkelte arter. Faunasamfunnets sammensetning tydet likevel ikke på orga- nisk belastning. Det er derfor mulig at det er andre faktorer som påvirker fau- nasamfunnet i de indre delene av Altafjorden. Det ble også funnet overskridel- ser av grenseverdi i sedimentet i Kåfjord indre for sink, og i Kåfjorden for sink og kobber. Den kjemiske tilstanden var god i samtlige vannforekomster med unntak av Al- tafjorden indre og Bukta og utløpet til Altaelva.
    [Show full text]