1265 Fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva Samlerapport for 2011-2015 Ola Ugedal Tor F. Næsje Laila M. Saksgård Eva B. Thorstad NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Kortrapport Dette er en enklere og ofte kortere rapportform til oppdragsgiver, gjerne for prosjekt med mindre arbeidsomfang enn det som ligger til grunn for NINA Rapport. Det er ikke krav om sammendrag på engelsk. Rapportserien kan også benyttes til framdriftsrapporter eller foreløpige meldinger til opp- dragsgiver. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva Samlerapport for 2011-2015 Ola Ugedal Tor F. Næsje Laila M. Saksgård Eva B. Thorstad Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1265 Ugedal, O, Næsje, T.F., Saksgård, L.M. & Thorstad, E.B. 2016. Fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva. Samlerapport for 2011- 2015. - NINA Rapport 1265. 102 s. Trondheim, september 2016 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426-2917-3 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) KVALITETSSIKRET AV Ingeborg Palm Helland ANSVARLIG SIGNATUR Administrerende direktør Norunn S. Myklebust (sign.) OPPDRAGSGIVER Statkraft Energi AS KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Sjur Gammelsrud FORSIDEBILDE Eva B. Thorstad NØKKELORD Kraftregulering - Altaelva - Finnmark - Laks - Laksefangster - Ung- fisktetthet - Vinterenergetikk - Presmolt KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor NINA Oslo NINA Tromsø NINA Lillehammer Postboks 5685 Sluppen Gaustadalléen 21 Framsenteret Fakkelgården 7485 Trondheim 0349 Oslo 9296 Tromsø 2624 Lillehammer Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 77 75 04 00 Telefon: 73 80 14 00 www.nina.no 2 NINA Rapport 1265 Sammendrag Ugedal, O, Næsje, T.F., Saksgård, L.M. & Thorstad, E.B. 2016. Fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva. Samlerapport for 2011- 2015. - NINA Rapport 1265. 102 s. Alta kraftverk ble satt i drift i 1987, og i den forbindelse er det gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva siden 1981. Formålet har vært å undersøke i hvilken grad utbyg- gingen har påvirket laksebestanden, finne årsakene til endringer og foreslå mulige kompen- sasjonstiltak. Undersøkelsene har også hatt som formål å danne et faglig grunnlag for å fastsette et endelig manøvreringsreglement for Alta kraftverk. Det endelige manøvrerings- reglementet forelå i 2010. I perioden 2011-2015 har de fiskebiologiske undersøkelsene hatt følgende innhold: 1. Sammenlignende ungfiskundersøkelser i øvre og nedre deler av Altaelva. 2. Energetikk og vinteroverleving hos ungfisk i øvre deler av elva. 3. Registrering av livshistorieparametere for laks gjennom analyse av innsamlede skjell- prøver fra ulike deler av elva. 4. Analyse av tilgjengelig fangststatistikk fra ulike deler av elva. 5. Utvikling i bestand av gytelaks i elva ved registrering av gytegroper. 6. Estimering av produksjon av presmolt av laks ved vårundersøkelser i Sautso. 7. Observasjon av alger og moser og innsamling av mageprøver fra laksunger og bunn- dyr for arkivering. I denne rapporten oppsummeres resultater fra undersøkelser av laks og sjøørret i 2011- 2015, og disse sammenliknes med tidligere års resultater. Særlig vektlegges utviklingen av laksebestanden i Sautso, som er den øverste delen av elva nærmest kraftverket. Effekter av det endelige manøvreringsreglementet er også vurdert. Laksungers vekst etter kraftutbygging Etter reguleringen har laksungenes vekst i Sautso trolig avtatt på forsommeren på grunn av lavere vanntemperatur, men økt senere i vekstsesongen. I gjennomsnitt har reguleringen derfor bare ført til små årlige endringer i fiskens vekst i Sautso. I 2002-2015 var laksungene gjennomsnittlig lengre i mars-mai enn tidligere (1981-1997). Vi vet ikke om dette for eksem- pel skyldes kraftreguleringen eller andre forhold, for eksempel klimatiske variasjoner. Både før og etter kraftutbyggingen har laksesmolten i Sautso gjennomsnittlig vært yngre og hatt større kroppslengde enn laks fra andre deler av elva. Dette forholdet har ikke blitt endret med nytt manøvreringsreglement. Reguleringen har derfor ikke påvirket laksens smoltalder og smoltlengde i Sautso negativt. Tetthet og alderssammensetning av laksunger etter kraftutbygging Etter kraftutbyggingen har utviklingen i ungfisktetthet, 1+ og eldre individer samlet, vært ganske lik på to undersøkelsesstasjoner i Sautso. Fra 1985 til 1991 ble ungfisktettheten halvert sammenliknet med før utbyggingen. Fra 1992 til 1996 var tetthetene enda lavere (redusert med 78 % fra før utbyggingen). Den negative utviklingen etter kraftutbyggingen skyldes trolig forhold relatert til bygging og drift av kraftverket. Fra 1997 til 2000 økte tetthe- tene noe, mens i 2001 var det en markert økning. Denne skyldes trolig at antall gytelaks økte da fang og slipp ble innført under sportsfisket. Fra og med 2002 har tettheten av laks- unger på stasjonen nærmest kraftverksutløpet fremdeles vært lavere enn før utbyggingen, mens tettheten på stasjonen lengre ned i Sautso har vært relativt lik eller høyere enn før utbyggingen. Ett unntak var i 2011 da tettheten av eldre laksunger var generelt lav i Sautso. 3 NINA Rapport 1265 I andre deler av elva enn Sautso har det vært en økning av ungfisktetthet i hele undersøkel- sesperioden sett under ett (fra 1981). Det var en negativ utvikling i Sandia og Jøra i 1985- 1987, som samsvarte med utviklingen i Sautso. Dette kan skyldes at også ungfisken i Sandia og Jøra ble negativt påvirket av byggingen av dammen og kraftverket, som startet i 1985. Den videre utviklingen avviker imidlertid klart mellom Sautso og resten av elva, ved at tett- heten av laksunger lengre ned i elva økte slik at i tetthetene perioden 1989-2015, med få unntak, var like høy eller høyere enn før utbyggingen. I de siste fem årene har imidlertid tettheten av eldre laksunger vært gjennomgående noe lavere enn i toppårene 2007-2009. Tettheten av ettåringer i Sautso har vært gjennomgående like høy som i de andre delene av elva i hele perioden 1998-2015, mens tettheten av toåringer har vært noe lavere og av tre- åringer vesentlig lavere. Dette tyder på at overlevelsen hos eldre laksunger er lavere i Sautso enn i andre deler av elva, og at smoltproduksjonen dermed også er lavere. Sammenlikninger av forholdet mellom tetthet av 1+ og tetthet av samme årsklasse som 2+ mellom lokaliteter i Sautso og de midtre deler av elva tyder også på at den årlige dødelig- heten er større i Sautso enn i de midtre deler av elva. Resultatene samsvarer med et tidligere merkestudie som viste høyere vinterdødelighet hos laksunger i Sautso enn lengre ned i elva. Samlet sett tyder resultatene på at produksjonen av laksunger i Sautso fremdeles er redu- sert som følge av kraftutbyggingen. Energetikk hos laksunger, vinterforhold og nytt manøvreringsreglement Økt dødelighet av laksunger om vinteren har vært en av hovedhypotesene for å forklare redusert smoltproduksjon i Sautso etter regulering. Undersøkelser har sannsynliggjort at denne vinterdødeligheten kan være energiavhengig slik at det er en overdødelighet av laks- unger med dårlig fysiologisk kondisjon, det vil si lavt innhold av totalt fett, lagringsfett, om vinteren. Laboratorieforsøk har vist at det er sannsynlig at redusert isdekke i øvre deler av Altaelva som følge av regulering, har bidratt til nedgangen i produksjon av laksunger i denne delen av elva. Forandringer i energiinnhold, som et mål på fysiologisk kondisjon, hos laksunger gjennom vinteren ble undersøkt i Tørmenen og Banas i Sautso i 2002-2015. De eldste laksungene (3 år og eldre) hadde et høyere energiinnhold enn toåringene, både om høsten og senvinteren. Laksunger fra Tørmenen hadde høyere energiinnhold enn de fra Banas med samme alder. I alle vintre var det en nedgang i energiinnholdet hos fisk fra oktober/november til mars/april, både i Tørmenen og i Banas. I Tørmenen var det var en avtakende trend i energiinnhold hos eldre laksunger fra 2002 til de laveste nivåene vinteren 2010. Deretter økte energiinnholdet noe for både toåringer og eldre laksunger. Vinteren 2009/2010 hadde laksungene det største energitapet og det la- veste energiinnholdet i løpet av undersøkelsesperioden. Dette var den kaldeste vinteren med høyest