H' Å A m 1970 — Statskraftverkenes planlegging i Alta starter. Stor regulering av Virdnejávri ble tidlig forkastet fordi det ville føre til for store konsekvenser for boset- tingen i Masi og for is- og erosjonsforholdene ne- l denfor kraftverket. 1973 _ Stortinget vedtar varig vern av Masi i forbindelse med Verneplan 1. Samtidig vedtar Stortinget at Alta- vassdraget skal konsesjonsbehandles. .,_it" 1974 Arkeologiske undersøkelser ved Virdnejavrí. Utbyggingen blir lagt frem. Den omfatter: a) Regulering og overføring av Iesjavri tiljoatkajávrrit. b) Overføring av øvre del av Tverrelva (Fállejohka og 1979 Golggotjohka) til Joatkajávrrit. _ Stortinget vedtar 6. juni med 108 mot 56 stemmer at C) Regulering av Virdnejávri og utbygging av fallet i Altasaken ikke skal gjenopptas i Stortinget. Altaelva ned til ca. 1 km nedenfor samløpet med _ Kgl.res. av 15. juni med fastsettelse av regulerings- Joatkajohka. bestemmelser. I disse inngår også manøvrerings- d) Regulering av Joatkajávrrit og utbygging av fallet reglementet. ned til Altaelva. Kraftstasjonen blir felles for begge _ Demonstranter hindrer i september bygging av vei fall. til anlegget. _ Regjeringen beslutter 15. oktober å utsette an- 1 976 leggsarbeidene fordi det ikke er gitt tillatelse til å _ Planen om regulering og overføring av Iesjåvri blir utføre arbeidene uten at det er holdt skjønn for å tatt ut av prosjektet. vurdere de reinbeiteberettigedes krav. _ Kautokeino kommunestyre går i møte 19. januar med 12 mot 5 stemmer mot utbyggingen. 1980 _ Alta kommunestyre går i møte 2. mars med 30 mot _ 1. juli samtykker Olje- og energidepartementet at 15 stemmer mot utbyggingen. slik tillatelse kan gis. _ Finnmark fylkesting går i møte 2. april med 24 mot _ 15. september vedtar Regjeringen at arbeidene kan 1 1 stemmer inn for utbygging avAltaelva med regu- fortsette. lering av Virdnejávri og at Joatkajávrrit gis varig _ 5. desember avsier Alta herredsrett dom for at ut- vern. byggingsvedtaket er lovlig og at skjønnet kan _ Hovedstyret i NVE innstiller 21. desember på ut- fremmes (4 stemmer mot 3). bygging av Altaelva og Joatkajohka. 1978 1981 _ Olje- og energidepartementet fremmer 10. mars _ 15. januar settes arbeidet på anleggsvegen i gang proposisjon om regulering av Virdnejavri og byg- igjen samtidig med at politiet fjerner demonstran- ging av kraftverket. Utløpet fra kraftstasjonen fore- ter. slås flyttet ovenfor samløpet med Joatkajohka for å _ Arbeidene fortsetter, men blir avbrutt i korte perio- unngå tørrlegging av noen del av den lakseførende der slik at Tromsø Museum kan godkjenne veitra- strekningen. Iesjohka, Joatkajohka, Fállejohka og seen. l Golggotjohka foreslås varig vernet. _ Stortinget vedtar 30. november med 90 mot 36 1982 stemmer regulering, utbygging og vern slik det var _ Høyesterett i plenum stadfester 26. februar en- foreslått i proposisjonen. Stortinget vedtar samtidig stemmig Alta herredsretts dom. varig vern av vassdragene Skaidi og resterende _ Arbeidet i kraftstasjonsområdet begynner. assdrag i Kvænangen i Finnmark. 1987 _ Alta driftssentral tas i bruk i april. _ Kraftverket settes i drift i mai. Fra demonstrayonene ved O-punktet. 1988 _ Nytt administrasjons- og driftssenter tas i bruk på Raipas iAlta. ,i . f . .§_«,.. _ / . ~ ‘ “ §-K4.YÆWW.HM..WN_ ,W"i ` í' I ' ~ Ts V. -1` (y T -a -m -oo .Lö Stilla J” ALTA Regulert vatn Uregulert vatn Riksveg ii: Anleggsveg å + Tunnel og kraftstasjon I? Dam km 2 s, è à I Altaelva har en total lengde på 170 km fra sitt utspring i i grensetraktene mot Finland og til Altafiorden. Alta 4 Trafo- l hall l “J kraftverk, som er bygget i Sávcu ca. 40 km fra utløpet i i r l i L Altafiorden, har ingen overføringer fra andre vassdrag. xx ~~~~~~ ~~ Utbyggingen berører direkte ca. 20 km av Altavassdra- XXX X \ :LL get mellom utløpet fra Iatnetjávri og til samløpet mel- X \ lom Alta-elva og Joatkajohka. \ -__ Innsjøen Virdnejávri er kraftverkets eneste magasin. I en trang og dyp kløft ca. 5 km nedenfor Virdnejávris utløp er det bygget en betongdam som fra bunnen av kløften (naturlig elveleie) og opp til damkronen (høyeste regulerte vannstand) måler 1 10 meter. Maga- sinet er ca. 19 krn langt. Ved høyeste regulerte vann- stand er det neddemmet et areal på 2,9 kvadratkilome- ter. Største oppdemmingshøyde i Virdnejávri er 15 meter over naturligvannstand. Magasinvolum tilsvarer ca. 6 prosent av den vannmengde som i et middels år renner ut fra Virdnejávri. TVERRSNITT KRAFTSTASJON Virdnqavri dam. Damstedet klargjøres for bygging. i p . i I, I, ,-- -f-f~v~ ' war: . E1043 Kraftverket med tunnelsystemet er bygget inne i fjellet på østsiden avAltaelva iAlta kommune. Kraftstasjonen har to maskiner (aggregater) som kan yte henholdsvis 100 MW (megawatt = 1000 kilowatt) og 50 MW. Dersom en på et senere tidspunkt skulle Ønske å y 88,7 utnytte flomvannet iAltavassdraget bedre, er det plass for ytterligere et aggregat på ca. 100MW i stasjonen. Det vil i så fall bli tatt opp som egen sak etterVassdrags- loven. Den gjennomsnittlige årsproduksjon er 625 GWh (gigawattime = million kilowattimer). Dette tilsvarer forbruket hos ca. 30000 familier (vel 20000KWh/ fa- milie pr. år). Av produksjonen leveres ca. 240GWh i tidsrommet 1. oktober-âO. april. Vannet tas inn like ovenfor betongdammen og slip- pes ut igjen derjoatkajohka renner sammen med Alta- elva ca. 2 km nedenfor dammen. Det er disse 2 km som O246810m har fått sterkt redusert Vannføring. Utløpet fra kraftsta- r sjonen ble plassert her for at ikke noe av den laksefø- rende del avA1taelva, ca. 40 km, skulle miste vann. Hvis kraftproduksjonen må stoppe på grunn av lednings- brudd eller feil i maskineriet, vil det likevel bli sluppet vann gjennom stasjonen slik at en opprettholder samme Vannføring i den lakseførende del av Altaelva. Alta kraftverk ble bygget med Statskraftverkene som byggherre. Statskraftverkene dekket 60% av utbyg- gingskostnadene, og Finnmark fylkeskommune 40 %. Stat og fylkeskommune har eierandeler i samme for- hold. Etter innhentede anbud ble arbeidet satt bort til A/ F Altakontrakt — en samarbeidsgruppe bestående av ingeniør Thor Furuholmen AS,Astrup & Aubert AS (nå Astrup Høyer AS) og AS Veidekke. Arbeidet med utbyggingen etter hovedkontrakten startet 1. september 1982. Kraftverket ble satt i drift i mai 1987. Det hadde da kostet 1 100mill. kroner. l Wrdnejavri dam. DRIFTSOMRÃDET For å ivareta alle funksjonene innenfor driftsområ- det er Alta-verkene organisert i flere avdelinger. Her HVORFOR EGEN DRIFTS- kan nevnes administrasjon, driftssentral, kraftverk, ledningsavdeling, tele-avdeling, bygningsavdeling, SENTRAL? messe, settefiskanlegg og transformatorstasjoner. For å føre kraften frem til forbrukerne, er det bygget kraftledninger, transformatorstasjoner og koplingsan- legg. Ved hjelp av disse skal driftspersonalet sørge for Driftssentralen i Raipas er bygget for å få bedre styring at alle får den strømmen de har bruk for -— dag og natt, og overvåking av kraftnettet både under normale og sommer som vinter. Finnmark Kraftforsyning har ikke unormale driftsforhold. Dette er av særlig stor betyd- egen driftssentral, men har inngått et samarbeid med ning i Norge hvor de geografiske avstander er store og Statkraft iAlta. Fylkets 132 kV~nett og en del transfor- fremkommeligheten ofte er dårlig. matorstasjoner er derfor knyttet til driftssentralen i Selv om det bare er ved overbelastning at driftssen- Raipas. Denne overvåker og styrer to kraftverk -Alta tralen kan hindre at det oppstår feil, er sentralen av kraftverk og Adamselv kraftverk, 6 transformatorstasjo» meget stor betydning når det gjelder å lokalisere feil ner og ca. 500 km ledning i 132 kV-nettet. og bidra til en rask gjenoppretting av normal drift. i DATASKJERMER OG TRYKKNAPPER Den som besøker driftssentralen, vil først se en del dataskjermer som minner om fjernsynsapparater og hvor det vises diverse nettbilder i farger, og et brett med trykknapper. Dette utstyret bruker driftspersona- let til å styre og overvåke ledninger, transformatorsta- sjoner og kraftverk. På dataskjermene kan de se hvilke i ledninger og aggregater (kraftmaskiner) som er i drift, i hvordan effekten (elektrisiteten) flyter i nettet, hvor det eventuelt er oppstått feil osv. Ved hjelp av styrespa- ker og trykknapper kan de starte og stoppe maskiner og regulere den strømmengde som overføres. Det finnes en tilsvarende, noe forenklet arbeids- plass for hjemmevakt I tillegg til disse oppgaver _ som vi kaller nettkon- troll _ kan en bla. utføre disse arbeidsoperasjoner: _ Energiavregning. ' _ Balansekjøring, dvs. overvåke kjøp av kraft fra Sovjet og utveksling av kraft med Finland. _ Sørge for at en får mest mulig elektrisitet ut avvann og maskiner. i Til å løse disse oppgavene bruker en datamaskiner i'i -både i driftssentralen, kraftverk og transformatorsta- sjoner. Driftssentralen har et såkalt dublert datama- skinsystem, dvs. at en datamaskin automatisk tar over for den andre ved feil. Driftssentralen har 4 arbeidsplasser med i alt 8 far- geskjermer for å vise nettbilder, måleverdibilder, mel- dingslister, kilowattirnebilder og kurver. Fra dnftssentralen. ;. i `il .1‘ .XH J Z F* E‘. TS.. g i It åå \ \ I I \ SVERIGE 1. pwsa 'fo 09,, \ 4% å uapJo,l;9‘3>\9'\ ; å k s Cå I Til Finland Varangerfjorden I Ta"97l0rden Grense m Jakobselv â f SOVJETUNIONEN ¢ / ALTA-VERKENE Riksgrenser è Fylkesgrense Kraftstasjoner Grense for nedbørfelt Veg Kraftledning FINIAND 40 50 60 70 80 90 100 l {I 'J Tilknytting til samkjøringsnettet gjør det mulig å sarn- kjøre flere kraftverk. Alta kraftverk som har forholdsvis stor sommerpro- duksjon og liten vinterproduksjon, kan derfor ta en stor del av sommerbelastningen, mens kraftverk med større magasinkapasitet (Adamselv, Kvænangen, Kobb- elv etc.) kan spare sitt vann til vinteren da kraftbehovet er størst. Alta-verkene har driftsansvaret for de fleste 152 kV- ledningene mellom Balsfjord i Troms og Boris Gleb i Sovjetunionen. Kraftledningene kan betraktes som hovedpulsårer som fører strømmen fra kraftverkene fram til transfor- matorstasjonene der den nedtransformeres og distri- bueres til forbrukeme av de lokale el.verk. / Alta-verkene har en egen ledningsavdeling som har ‘K y/ ansvaret for vedlikehold og reparasjon av ledningene.