Lokal energiutredning

Lebesby kommune

Utgave 3. 2006

Avsluttet 18.12.2006 2007-2022 Lokal Energiutredning kommune Side 2 av 45

Innholdsfortegnelse

INNHOLDSFORTEGNELSE ...... 2

DIAGRAMMER, FIGURER OG TABELLER...... 5

Diagrammer...... 5

Figurer/Tabeller...... 5

SAMMENDRAG ...... 6

1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN ...... 8

1.1 Presentasjon av aktører...... 9

1.2 Nordkyn Kraftlag AL...... 9

1.3 Luostejok Kraftlag A/L...... 10

1.4 Lebesby kommune...... 11 1.4.1 Befolkningsutvikling...... 12 1.4.2 Utvikling og alder boliger...... 12

1.5 Statkraft SF/ Energi ...... 13

1.6 Norsk Miljøkraft...... 13

1.7 Statnett SF...... 13

1.8 Fred Olsen Renewables AS ...... 13

1.9 PowerON AS ...... 13

2 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...... 14

2.1 Mål for arbeidet ...... 14

2.2 Graddagstall for kommunen...... 16

2.3 Temperaturkorrigering av forbruket ...... 16

2.4 Datagrunnlaget ...... 17

3 BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...... 18

3.1 Infrastruktur for energi ...... 18 3.1.1 Avbruddsdata Nordkyn Kraftlag AL ...... 18 3.1.2 Alderssammensetning ...... 19

3.2 Distribusjonsnett El...... 19

Nordkyn Kraftlag AL Innholdsfortegnelse Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 3 av 45

3.3 Annen distribusjon ...... 19 3.3.1 Fjernvarme ...... 19

3.4 Energibruk ...... 20 3.4.1 Alternative energikilder ...... 20 3.4.2 Utvikling stasjonær forbrenning ...... 21 3.4.3 Elektrisk energi 1996-2005...... 21 3.4.4 Fordeling på kundegruppe ...... 22 3.4.5 Varmepumper ...... 23

3.5 Områdevis utvikling i elforbruket...... 23

3.6 Utbredelse av vannbåren varme...... 23 3.6.1 Boliger med et varmesystem...... 23 3.6.2 Boliger med flere varmesystem ...... 24 3.6.3 Potensial vannbåren varme i boligmarkedet ...... 24 3.6.4 Næring ...... 25

3.7 Lokal produksjon Mårøyfjord ...... 26

3.8 Lokal produksjon Adamselv Kraftverk...... 26

3.9 Fjernvarme...... 26

4 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN ...... 27

4.1 Energiprognose ...... 27

5 VURDERING AV LØSNINGER FOR UTVALGTE OMRÅDER ...... 28

5.1 Bakgrunn for valg av områder ...... 28

5.2 Utnyttelse av lokale energiressurser...... 28

5.3 Kort om aktuelle teknologier ...... 28 5.3.1 Vannkraft ...... 29 5.3.2 Bioenergi...... 29 5.3.3 Naturgass ...... 30 5.3.4 Vindkraft...... 31 5.3.5 Varmepumper ...... 31

VEDLEGG...... 34

Områdevis utvikling elektrisk energi ...... 34 Kifjord...... 34 Dyfjord ...... 35 Kjøllefjord...... 36 Hytteområdet...... 37 Laksefjord ...... 38 Friarfjord ...... 39 Adamselv...... 40 Veidnesklubben...... 41

Småkraftpotensialet...... 42

Temperaturavhengighet for ulike bygningstyper...... 43

Nordkyn Kraftlag AL Innholdsfortegnelse Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 4 av 45

Definisjoner ...... 44

Linker...... 45

Nordkyn Kraftlag AL Innholdsfortegnelse Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 5 av 45

Diagrammer, Figurer og Tabeller

Diagrammer DIAGRAM 1 BEFOLKNINGSUTVIKLING 12 DIAGRAM 2 UTVIKLING I ANTALL BOLIGER ETTER BYGGEÅR 12 DIAGRAM 3 ENERGIGRADTALL LEBESBY (KILDE DNMI/ENOVA) 16 DIAGRAM 4 EKSEMPEL PÅ DETALJERT STATISTIKK FOR HUSHOLDNINGSKUNDER 17 DIAGRAM 5 PROSENTVIS IKKE LEVERT ENERGI I FORHOLD TIL LEVERT ENERGI 18 DIAGRAM 6 UTVIKLING I BRUK AV ALTERNATIVE ENERGIFORMER 20 DIAGRAM 7 FORDELING AV ANDRE ENERGIBÆRERE PÅ BRUKERGRUPPER 21 DIAGRAM 8 UTVIKLING AV ELEKTRISK ENERGI I LEBESBY KOMMUNE 22 DIAGRAM 9 FORDELING PÅ ULIKE TARIFFGRUPPER 22 DIAGRAM 10 FORDELING AV VARMESYSTEM MED KUN ETT SYSTEM INSTALLERT 23 DIAGRAM 11 FORDELING AV VARMESYSTEM FOR BOLIGER MED FLERE ENERGIKILDER 24 DIAGRAM 12 FORDELING UPRIORITERT LEBESBY KOMMUNE 2005 25 DIAGRAM 13 UTVIKLING I UPRIORITERTE LEVERANSER I LEBESBY KOMMUNE 25 DIAGRAM 14 ENERGIPROGNOSE LEBESBY KOMMUNE 27 DIAGRAM 15 UTVIKLING ELEKTRISK ENERGI KIFJORD 34 DIAGRAM 16 UTVIKLING ELEKTRISITET DYFJORD 35 DIAGRAM 17 UTVIKLING ELEKTRISITET KJØLLEFJORD 36 DIAGRAM 18 UTVIKLING ELEKTRISITET I HYTTEOMRÅDET 37 DIAGRAM 19 UTVIKLING ELEKTRISITET LAKSEFJORD. 38 DIAGRAM 20 UTVIKLING ELEKTRISITET FRIARFJORD 39 DIAGRAM 21 UTVIKLING ELEKTRISITET ADAMSELV 40 DIAGRAM 22 UTVIKLING ELEKTRISITET VEIDNESKLUBBEN 41 DIAGRAM 23 ULIKE BYGNINGSTYPER TEMPERATURAVHENGIGHET 43 Figurer/Tabeller FIGUR 1 FORSYNINGSOMRÅDE NORDKYN KRAFTLAG AL 9 FIGUR 2 FORDELING AV FORBRUK PÅ KOMMUNER 2005 9 FIGUR 3 FORSYNINGSOMRÅDE TIL LUOSTEJOK KRAFTLAG A/L 10 FIGUR 4 FORDELING AV FORBRUK PÅ KOMMUNER 10 FIGUR 1.5 LEBESBY KOMMUNE 11 FIGUR 6 NASJONALE ENERGIMÅL OG KOMMUNAL INVOLVERING 15 FIGUR 7 ENERGI ET NØDVENDIG SAMSPILL 15 FIGUR 8 STASJONÆR OG MOBIL BRUK AV ENERGI 20 FIGUR 9 PRODUKSJON MÅRØYFJORD KRAFTVERK 26 FIGUR 10 PLAN ADAMSELV 26 FIGUR 11 SATSINGSOMRÅDER ENERGIOMLEGGING 28 FIGUR 12 POTENSIALET FOR SMÅKRAFTVERK 29 FIGUR 13 GASSFYRT STRÅLEVARME (NVE) 30 FIGUR 14 KOMBIANLEGG (NVE) 30 FIGUR 15 GJENNOMSNITTSVIND FINNMARK EAST 1 (NVE) 31 FIGUR 16 OVERSIKT SMÅKRAFT 42

TABELL 1 TEMPERATURAVHENGIG ANDEL AV FORBRUKET (NVE RAPPORT, ENOVA) 16 TABELL 2 FLEKSIBELT VARMEPOTENSIAL I BOLIGMARKEDET 24 TABELL 3 REGISTRERTE SMÅKRAFTPROSJEKT I LEBESBY KOMMUNE 42

Nordkyn Kraftlag AL Diagrammer, Figurer og Tabeller Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 6 av 45

Sammendrag

I medhold av forskrift om kraftsystemutredninger har områdekonsesjonærene Nordkyn Kraftlag AL og Luostejok Kraftlag A/L, utarbeidet lokal energiutredning for Lebesby kommune. Oppdateringen av versjon 3 startet i september 2006, og blir avsluttet med offentlig møte i desember samme år.

Utrederne håper at denne rapporten kan bidra til nyttig informasjon om energisystemet i kommunen. For netteierne, vil det være viktig å kunne være åpen om belastningsforhold i nettet, slik at andre aktører kan foreta en selvstendig vurdering av potensialet for alternative energiløsninger.

Nytt av året er regjeringens økte satsing på energiomlegging. Dette sammen med innføring av energidirektivet og ny PBL, vil legge sterke føringer for energivalg ute i kommunene. I så måte er også samarbeidet mellom områdekonsesjonærene og kommunen viktig, for å oppnå de beste lokale energiløsningene.

18.10.2005 vedtok Lebesby kommune en nærings- og samfunnsplan for kommunen, hvor det bla. skulle satses på lokal næringsutvikling. Herunder også en satsing på energi.

I arbeidet med denne utredningen har det vært benyttet data fra både Nordkyn Kraftlag AL og Luostejok Kraftlag A/L, for å få fram en totaloversikt over det elektriske forbruket i kommunen. Der det har manglet eksakte data, er det benyttet fordelingsnøkler til å fordele energi og kunder, ut på den enkelte kommune.

Beskrivelsen av energisystemet i Lebesby kommune, domineres av beskrivelsen av det elektriske systemet for energi, da dette er hovedenergikilden for det stasjonære forbruket i kommunen. Elektrisk innholder også rapporten en beskrivelse av infrastruktur og forbruk innen ulike delområder i kommunen, da data har vært tilgjengelig. Statistikk for andre energibærere har ikke vært tilgjengelig for enkeltområder i kommunen, men gjelder for kommunen samlet.

Ser man på Lebesby kommune sitt totale Stasjonær energi Lebesby forbruk av stasjonær energi i 2004, utgjorde dette 33,7 GWh. Annen stasjonær energi Annen Stasjonært enn elektrisitet utgjorde 4,0 GWh, eller 11,9 enerrgi; 4,0 GWh; % av all stasjonær energi. 11,9 %

Stasjonær energi til privathusholdning består av 2,4 GWh vedforbruk og 0,9 GWh fossilt brensel. Fossilt brensel til industri,

offentlig og privat tjenesteyting utgjør 0,7 Elektrisk energi; GWh. 29,7 GWh; 88,1 %

Nordkyn Kraftlag AL Sammendrag Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 7 av 45

Ukorrigert forbruk av elektrisitet var på 27,8 GWh i 2005. Temperaturkorrigert forbruk var tilsvarende på 29,1 GWh. Foruten 1998 har alle årene vært mildere enn normalt. Samlet var det i bruk 14,1 MVA transformatorkapasitet i kommunen i 2005, fordelt på 78 ulike trafokretser. Gjennomsnittlig utnyttelsesgrad var på 22,6 %. Det største forbruksområdet er Kjøllefjord med 66,7 % av forbruket i kommunen.

Utvikling energi Lebesby kommune kWh

35 000 000

30 000 000

25 000 000

20 000 000 Antall timer med maks effektuttak: 1976

Totalt Lebesby 2002 2003 2004 2005 Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: 22,6 15 000 000 Område kWh total kWh total kWh total kWh total Kifjord 224 743 204 420 184 353 219 411 Andel av forbruket i kommunen i %: 100,0 Dyfjord 1 228 190 1 116 189 900 199 1 001 270 Kjøllefjord 21 535 154 19 560 774 18 895 181 19 430 863 10 000 000 Hytteområdet 277 999 252 463 273 144 369 257 Sum Ytelse 14 090 4 203 950 3 823 249 3 905 811 4 235 164 Friarfjord 4 317 274 3 919 726 4 370 164 1 588 910 Adamselv 1 759 415 1 598 801 1 710 922 1 453 719 Antall 78 Veidnesklubben 843 865 812 722 853 228 814 830 5 000 000 Forbruk 34 390 591 31 288 344 31 093 003 29 113 423

0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Totalt Lebesby 30 816 467 32 678 973 33 539 353 33 320 750 33 814 462 33 970 829 33 800 279 30 411 963 29 720 531 27 842 218 Lebesby Temp. Korrigert 30 816 467 33 140 745 32 740 592 33 738 691 34 907 011 34 499 405 34 390 591 31 288 344 31 093 003 29 113 423

Temperaturkorrigert elektrisk forbruket de siste 5 årene viser en nedgang på 16,6 %, mens nedgangen er på 5,5 % de siste 10 årene. Redusert produksjon ved et smoltanlegg, gir en forbruksmessig for stor nedgang til å benytte videre i prognosene. Energiprognosene framover baserer seg derfor på flat utvikling i forbruket, basert på 2005 nivået.

GWh Energiprognose

45,0

40,0

35,0

30,0

25,0

20,0 Forutsetnigner Fossilt brensel næring Endring el 2000-2005 -16,6 % Fossilt brensel Husholdning Endring el 1996-2005 -5,5 % 15,0 Ved Husholdning Prognose vekst el. Siste 5 år i GWh -5,8 Temp.korr el. Prognose stabil GWh 0,0 10,0 Ved og fossilt ingen vekst Basis 2004 0,0 %

5,0 Historisk Prognose

0,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2010 2015 2020 2025

Nordkyn Kraftlag AL Sammendrag Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 8 av 45

1 Beskrivelse av utredningsprosessen

Arbeidet med denne lokale energiutredning har vært organisert som et eget prosjekt i Nordkyn Kraftlag AL. Prosjektgruppa har bestått av Håvard Pedersen, Per Kåre Langås, samt Geir Ove Teigen som innleid konsulent. Utenom disse har flere andre personer i Nordkyn Kraftlags organisasjon bidratt med informasjon og grunnlagsdata. Det er i tillegg hentet inn data også fra Luostejok Kraftlag A/L. Ansvarlig medarbeider for Luostejok Kraftlag A/L har vært Svein Thomassen.

Prosessen med lokale energiutredning startet opp i desember 2003 og med offentliggjøring av første utgave i desember 2004. Arbeidet med oppdateringen for 2006, startet medio september og vil pågå fram til offentliggjøring av rapporten. Arbeidet har bestått av en kombinasjon av fysiske arbeidsmøter, i tillegg til utstrakt datautveksling i periodene mellom møtene.

De to første offentlige møtene om lokale energiutredningen i Lebesby kommune ble avholdt i lokalene til Nordkyn Kraftlag AL. Oppmøtet var ikke de aller beste, med kun Rådmann og Teknisk sjef til stede.

Kjøllefjord 15. desember 2006

Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av utredningsprosessen Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 9 av 45

1.1 Presentasjon av aktører I det etterfølgende underkapitlene følger en nærmere beskrivelse av de enkelte aktørene som har vært sentrale i utarbeidelse av denne rapporten. I tillegg er det gitt en kort oversikt over viktige energiaktører i kommunen. 1.2 Nordkyn Kraftlag AL Nordkyn Kraftlag AL er et produksjons- og fordelingsverk med forsyningsområde i Lebesby og kommuner. Kraftlaget har i dag leveranse til 1840 kunder, med et gjennomsnittlig forbruk i perioden 2000-2005 på ca 54 GWh. I 2005 var forbruket til 49,2 GWh, hvorav 55 % ble levert i Lebesby kommune (Figur 2). Nordkyn Kraftlag AL eier og driver om lag 150 km regionalnett, 176 km distribusjonsnett og ca 160 km med lavspentfordeling, fordelt på 128 transfor- matorkretser. Heleid kraftverk i Mårøyfjord har en installert ytelse på 4,4 MW. Egenproduksjonen i kraftverk var på 32,0 GWh i 2005. Nordkyn Kraftlag AL driver også med omsetning av kraft, hovedsakelig i eget området. Figur 1 Forsyningsområde Nordkyn Kraftlag AL

Kommunefordeling 2005

49,2 GWh

Gamvik; 22,1 GWh; 45 %

Lebesby; 27,1 GWh; 55 %

Figur 2 Fordeling av forbruk på kommuner 2005 Kraftlaget er organisert som et andelslag dannet av Lebesby og Gamvik kommuner, sammen med bedrifter og privatpersoner i de nevnte kommuner.

www.nordkyn-kraftlag.no

Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av utredningsprosessen Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 10 av 45

1.3 Luostejok Kraftlag A/L Luostejok Kraftlag A/L er et produksjons- og fordelingsverk med forsyningsområde i og kommuner, samt Veidnesklubben i Lebesby kommune.

Figur 3 Forsyningsområde til Luostejok Kraftlag A/L

Kraftlaget er organisert som et andelslag dannet av Porsanger og Karasjok kommuner, sammen med bedrifter og privatpersoner i de nevnte kommuner. Kraftlaget har leveranse til ca. 4200 kunder, med et gjennomsnittlig energiforbruk de siste 10 årene på 124 GWh. I 2005 var forbruket til 122 GWh, hvorav 63,8 % ble levert i Porsanger kommune og 35,5 % i Karasjok kommune (Figur 4). Luostejok Kraftlag A/L hadde i tillegg 0,6 % av sine energileveranser i Lebesby kommune.

Kommunefordeling Luostejok Kraftlag

Andre Sum Luostejok 122,4 GWh 44,2 GWh 36,2 %

Karasjok 43,5 GWh 35,5 %

Porsanger 78,1 GWh 63,8 %

Lebesby 0,8 GWh 0,6 %

Figur 4 Fordeling av forbruk på kommuner

Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av utredningsprosessen Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 11 av 45

1.4 Lebesby kommune Lebesby kommune ligger på vestsiden av Nordkinnhalvøya - med Kinnarodden på 71° 8' 1" nordlig bredde, som er Europas nordligste fastlandspunkt. Kommunen ligger omtrent midt i Finnmark fylke. Kommunen har et landareal på 3458 km2, som er større enn Vestfold fylke.

Figur 1.5 Lebesby kommune

Fiskeri er primærnæringa på Nordkyn, men landbruk og oppdrett er primærgrunnlaget i indre del. Primærnæringa sysselsetter ca 38 % av folk i arbeidsfør alder, mens resten er sysselsatt innen offentlig- og servicesektoren.

Kommunen har 5 barne- og ungdomsskoler: Veidnes, Kunes, Lebesby, Dyfjord og Kjøllefjord. Videregående skoletilbud på 1.år allmennfag, forkurs for høyere utdanning (voksengymnas).

Det er ca 40 lag og foreninger i kommunen. Av kulturbygninger finnes både kino, idrettshall, samfunnshus, basseng, fotballstadion, tur- og lysløype, ungdomsklubber. Det arrangeres kulturuke en gang i året.

De mindre tettsteder har post, skoler, grendehus, nærbutikk. Kommunesenteret Kjøllefjord har ca 1150 innbyggere og har allsidig servicetilbud og god infrastruktur.

www.lebesby.kommune.no

Lebesby kommune har 18.10.2005 vedtatt en nærings- og samfunnsplan for kommunen. Hovedmålet er presentert slik:

• Lebesby kommune skal være aktiv og pågående for å møte morgendagens utfordringer for kommunal tjenesteyting og lokal næringsutvikling.

Hovedmålet innen næringspolitikk og næringsutvikling er som følger: • Lebesby kommune vil sette fokus på entreprenørskap, utvikle primærnæringene og reiseliv, samt satse på energi.

Hele plandokumentet kan lastes ned på:

http://www.poweron.no/media/nordkyn/Nærings-og samfunnsplan 2005-2010.pdf

Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av utredningsprosessen Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 12 av 45

1.4.1 Befolkningsutvikling Diagram 1 viser at folketallet i Lebesby kommune er redusert fra 1811 personer til 1430 personer i løpet av de 20 siste årene. Dette tilsvarer en nedgang på 21 % de siste 20 årene og 9 % på de siste 10 årene. Totalt var det registrert 72937 personer i Finnmark ved inngangen av 20061. 1,9 % av disse holdt til i Lebesby kommune.

Befolkningsendring Lebesby 2000 Nedgang siste 20 årene på 22%

1800 Nedgang siste 10 årene på 12%

1600

1400

1200

1000

800

600

Kilde: SSB

400

Befolkning i kommuner 200

0 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Befollkningstall 1794 1736 1761 1754 1695 1652 1630 1598 1578 1568 1576 1538 1483 1463 1524 1511 1500 1473 1430 1391

Diagram 1 Befolkningsutvikling 1.4.2 Utvikling og alder boliger Diagram 2 viser at antall boliger i Lebesby kommune har økt fra 686 boliger i 1980 til 709 ved siste boligtelling i 2001. De siste 10 årene er det bygd 41 boliger i kommunen.

800

Antall boliger 686 689 709 700

600

500

400

300

200

100

0 1980 1990 2001

1991-2001 0041 1981-1990 07061 1971-1980 143 154 143 1961-1970 124 130 134 1946-1960 319 321 323 1941-1945 674 1921-1940 251 1901-1920 012 -1900 010 Ukjent 92

Diagram 2 Utvikling i antall boliger etter byggeår Oppdaterte tall fra SSB fra 2004, viser at Lebesby kommune disponerer 51 boliger, hvorav 12 er definert som omsorgsboliger. Dette tilsvarer 7,2 % av alle boligene som var registrert i 2001.

1 SSB 20 G Finnmarkskommuner Inngangen til 1 Kv. 2006.

Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av utredningsprosessen Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 13 av 45

1.5 Statkraft SF/Finnmark Energi Statkraft SF er Norges største kraftprodusent og har sin hovedvirksomhet innen utvikling og drift av kraftanlegg og krafthandel i Norge og andre land. I Lebesby eier de i dag Adamselv Kraftverk på 50 MW og med en produksjon på 199 GWh. Statkraft SF har også fått konsesjon på bygging av vindkraftanlegg på Gartefjell. Arbeidet ble startet opp høsten 2005 og forventes avsluttet høsten 2006. Det siste er at selskapet også har engasjert seg innen tidevannsenergi.

1.6 Norsk Miljøkraft Har forhåndsmeldt et vindkraftanlegg på Skjøtningberg på 400 MW. Anlegget forutsetter også ny 220 kV linje fram til Adamselv.

1.7 Statnett SF Driver sentralnettet med bla. utvekslingspunktet i Adamselv. Transformatorkapasitet her vil bli økt i takt med utbygging av vindkraft på Nordkyn.

1.8 Fred Olsen Renewables AS Laksefjorden vindpark vil ha en samlet installert effekt på 100 MW. Hver enkelt vindturbin vil ha en installert effekt mellom 2 og 5 MW. Det vil dermed kunne bygges inntil 50 vindturbiner i det omsøkte området. Høringsfristen for konsesjonssøknad og konsekvensutredningen var satt til 30. juni 2005. Byggestart er stipulert til andre kvartal i 2007. Foruten ny linje ut til vindparken, forutsettes det at ca 60 km av eksisterende 66 kV linje inn mot Adamselv oppgraderes til 132 kV.

1.9 PowerON AS PowerON AS har vært innleid som ekstern prosjektleder, med ansvar for rapportutarbeidelse, samt pådriver/motivator for framdrift samt utveksling av data med andre everk. Totalt bidro PowerON AS ved utarbeidelse av energiutredninger, for 9 ulike kommuner i Nord- og Finnmark i 2004. Selskapet har også vært bidragsyter til Regional Kraftsystemplan for Finnmark 2003-2012. Ved årets oppdatering av de lokale energiutredningene, er firmaet involvert i arbeidet med utredninger for 6 kommuner. PowerON AS har også med bakgrunn i lokal energiutredning utarbeidet Energi og Miljøplan for kommune. Lokale energiutredninger i regi av Nordkyn Kraftlag AL er lagt ut på www.poweron.no.

Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av utredningsprosessen Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 14 av 45

2 Forutsetninger for utredningsarbeidet

Utarbeidelse av lokal energiutredning er et forskriftskrav, nedsatt av Olje og energidepartementet, og trådte i kraft 1.1.2003. Frist for offentliggjøring av denne utgave, er satt til 31.12.2006. Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger, som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt innenfor kommunens områder. Med denne bakgrunn, vil dette kapitlet innholde en nærmere beskrivelse av de forutsetningene som lagt til grunn, for utarbeidelse av lokal energiutredning i Lebesby kommune.

2.1 Mål for arbeidet 1.1.2003 trådte ”forskrift om energiutredninger” i kraft. Gjennom forskriften pålegges områdekonsesjonæren, i dette tilfellet Nordkyn Kraftlag AL, å gå i gang med utarbeidelse av lokale energiutredninger for de respektive kommunene som områdekonsesjonen gjelder for.

For utredningsansvarlig Nordkyn Kraftlag AL har hovedmålsetningen ved utarbeidelse av lokal energiutredning for Lebesby kommune, vært å framskaffe informasjon om energibruk og dermed skape større interesse rundt energispørsmål lokalt i kommunen. Med bakgrunn i denne utredningen tror utredningsansvarlig at engasjementet og bevisstheten omkring framtidig energibruk, vil øke hos kommuner og andre energiaktører.

På sikt håper utredningsansvarlig at denne lokale energiutredningen vil øke kunnskapen om alternative løsninger for energioppdekningen. Samtidig vil et samarbeid mellom aktørene, bidra til bedre beslutninger og dermed også mer rasjonelle energiløsninger for både kommunen og samfunnet for øvrig.

Nytt av året er regjeringens økte satsing på energiomlegging. Dette sammen med innføring av energidirektivet og den nye PBL, vil legge sterke føringer for energivalg ute i kommunene. Fra å ha en nasjonal målsetning på energiomlegging på 10 % innen 20102, økes målet nå til 30 TWh innen 2016. 30 TWh tilsvarer 25 % av elforbruket med basis i 2001. Hvor mye ønsker Lebesby kommune å bidra med i denne nasjonale dugnaden for energiomlegging? Grunnlaget er beskrevet i denne utredningen, men utfordringen for kommunene blir å styre denne energiomleggingen.

For å løfte energiarbeidet opp på et strategis nivå, har ENOVA et eget Energi og Miljøprogram myntet på kommunene. Lokal energiplaner og forprosjekt på varmesatsing, vil således bidra til en forutsigbarhet for både eksisterende og nye energiaktører i kommunen. I så måte er også samarbeidet mellom områdekonsesjonær Nordkyn Kraftlag AL og kommunen viktig, for å oppnå de beste lokale energiløsningene.

2 Elforbruk på 120 TWh i 2001. 10 % endring innen 2010 er 12 TWh. 25 % endring innen 2016 er 30 TWh.

Nordkyn Kraftlag AL Forutsetninger for utredningsarbeidet Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 15 av 45

Figur 6 Nasjonale energimål og kommunal involvering

Et annet viktig moment for Nordkyn Kraftlag AL ved utarbeidelse av lokale energiutredninger, er at utredningen kan gi viktige innspill i forhold til eget regionalnett og det arbeidet som utføres med kraftsystemutredninger. Det er en gang slik at atferd lokalt vil påvirke overordnede systemer også, slik det er vist i Figur 7.

Energi i system! Et nødvendig samspill for rasjonelle løsninger

Lokale energiutredninger Arealplaner, Reguleringsplaner Lokale energiutredninger Kraftsystemutredning (Regional) Arealplaner, Reguleringsplaner Kraftsystemutredning for Sentralnettet

Kraftsystemutredning (Regional)

Kraftsystemutredning for Sentralnettet

Figur 7 Energi et nødvendig samspill

Gjennom lokal energiutredning, vil kommunen få et viktig hjelpemiddel til eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger vil være et viktig tema. Utrednings- ansvarlig håper til slutt at energiutredningen, vil bli et viktig innspill i forhold til framtidig arbeid med kommuneplaner for Lebesby kommune, slik at utredningen dermed vil kunne gi rammer for tiltak i arealplan, reguleringsplan og eventuelt energi og miljøplan.

Nordkyn Kraftlag AL Forutsetninger for utredningsarbeidet Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 16 av 45

2.2 Graddagstall for kommunen Diagram 3 viser energigradstall for Lebesby kommune fra 1997 – 2005 målt som snitt for kommunen. I forhold til normalen på 5680 lå energigradtallet i 2005 hele 10,1 % lavere. Det vil si at energibehovet til oppvarming i 2005 var 10,1 % lavere enn normalt. Det er kun i 1998 at energigradtallet har vært over normgradtallet, dvs at det har vært kaldere enn normalt.

Energigradtall Lebesby

8 000 12,5 %

7 000 10,0 %

6 000 7,5 %

5 000 5,0 %

4 000 2,5 %

3 000 0,0 %

2 000 -2,5 %

1 000 -5,0 %

0 -7,5 % 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Lebesby 5502 5980 5522 5273 5484 5460 5317 5098 5108 Normal gradtall 5680 5680 5680 5680 5680 5680 5680 5680 5680 5680 3,1 % -5,3 % 2,8 % 7,2 % 3,5 % 3,9 % 6,4 % 10,2 % 10,1 % Lavere enn normalt Diagram 3 Energigradtall Lebesby (Kilde DNMI/ENOVA) 2.3 Temperaturkorrigering av forbruket

Tabell 1 viser en oversettelse av KILE-inndeling for 2005 til normtall for ulike bygningskategorier, basert på tall fra Bygningsnettverket. Sammen med årlig differanse mellom energigradtall og normgradtall, er dette brukt for å temperaturkorrigere forbruket. Det er kun denne andelen av totalforbruket, som er temperaturkorrigert i forhold til differansen mellom de årlige energigradtallene og normalgradstallet (Diagram 3). Tabell 1 viser også hvordan den temperaturavhengige andelen varier mellom de ulike delområdene. Ulike bygningers temperatur- avhengighet er vist mer detaljert i vedlegget.

Gruppe Beskrivelse Temp.andel Temperaturavhengig andel basert på tariffer 2005 8 Annen industri 0,40 Kifjord 50,2 % Mehavn 43,0 % 10 Bygge og anleggsvirksomhet 0,40 Dyfjord 46,7 % Gamvik 47,4 % 11 Post- og telekommunikasjon 0,40 Kjøllefjord 44,5 % Hopseidet/Sjånes 48,3 % 0,25 14 Varehandel Hyttestrøm 43,7 % Langfjorden 49,7 % 15 Hotell- og restaurantvirksomhet 0,20 16 Bank- og forsikringsvirksomhet 0,40 Laksefjorden 49,6 % 17 Offentlig forvaltning 0,40 Friarfjord 42,6 % 18 Undervisning 0,60 Adamselv 46,3 % 19 Helse- og sosialtjenester 0,40 Veidnesklubben 45,3 % 20 Tjenesteyting ellers 0,25 Sum Lebesby 45,3 % Sum Gamvik 44,7 % 21 Jordbruk, skogbruk, fiske 0,40 23 Husholdninger 0,55 24 Hytter og fritidshus 0,55 Sum Nordkyn 45,1 % 25 Gate og veilys 0 26 Annen bruk (Slipp) 0,40 Tabell 1 Temperaturavhengig andel av forbruket (NVE rapport, Enova)

Nordkyn Kraftlag AL Forutsetninger for utredningsarbeidet Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 17 av 45

2.4 Datagrunnlaget Forsyning av Lebesby kommune med elektrisk energi skjer gjennom distribu- sjonsnettet til Nordkyn Kraftlag AL og noe gjennom Luostejok Kraftlag A/L. For Nordkyn Kraftlag AL sin del, er det brukt virkelig områdefordeling for 2003, som basis for å bygge opp historisk statistikk fordelt på de enkelte delområdene. Fra 2003 er det brukt virkelig fordeling, slik den framkommer i KILE grunnlaget, fordelt på trafo og kundegrupper. I denne lokale energiutredningen, er områdevis statistikk flyttet bak til vedlegget.

Når datagrunnlaget baserer seg på hele kundegrunnlaget, vil det være mulig å hente ut detaljert statistikk, på både områder og tariffer. Dette kan gi ny kunnskap i forhold til nettplanlegging og tariffer. Diagram 4 viser detaljer for husholdningskundene til Nordkyn Kraftlag AL.

kWh Kundevariasjon Tariffgruppe Husholdning 2005

100 000

90 000

80 000

70 000 Husholdning Lebesby Gamvik Lebesby Median 18 500 17 600 Gamvik

60 000 Gjennomsnitt 18 738 17 772 Størst 93 900 82 600 Minst 100 10 50 000 Standardavvik 10 888 10 083

40 000

30 000

20 000

10 000

0 0 100 200 300 400 500 600 700 800 Antall

Diagram 4 Eksempel på detaljert statistikk for husholdningskunder

Nordkyn Kraftlag AL Forutsetninger for utredningsarbeidet Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 18 av 45

3 Beskrivelse av dagens lokale energisystem

I de etterfølgende kapitlene er det gjort et forsøk på beskrive lokal infrastruktur for energi og ikke minst hvordan den lokale energibruken fordeles seg på de ulike energibærerne. Omfangsmessig domineres beskrivelsen av infrastruktur og bruken av elektrisk energi. Årsaken til dette er naturligvis at denne energiformen er den klart dominante energibæreren i kommunen. Først i dette kapitlet er det tatt med en beskrivelse av nåsituasjonen for energiinfrastrukturen. Deretter er energibruken basert på denne infrastrukturen beskrevet. 3.1 Infrastruktur for energi Det er allerede nevnt at energi basert på elektrisitet, dominerer i kommunen, som ellers i fylket. Selv om kommunen er ”over elektrifisert”, så legger ikke myndig- hetene opp til en ukritisk overgang til andre energibærere, uten at det tas hensyn til allerede etablert infrastruktur. Det å kunne utnytte eksisterende infrastruktur, før nye investeringer foretas, vil ofte gi et mer rasjonelt og samfunnsøkonomisk energi- system. I forhold til elektrisitetsnettene i Finnmarkskommunene, innbærer det en vurdering av andre energibærer, ved utbygging av nye områder eller forsterkninger. I tillegg er det et stort potensial for å tenke alternativt, når alder og tilstand gjør at everkene allikevel må reinvestere i eksisterende nett. 3.1.1 Avbruddsdata Nordkyn Kraftlag AL Diagram 5 viser at i Nordkyn Kraftlag AL sitt nett, utgjorde ”ikke lever energi” pga av avbrudd, 0,106 % av den totale leverte mengden energi. Dette er ca 8 ganger mer enn landsgjennomsnittet og 2 ganger mer enn gjennomsnittet for Finnmark. Tallene viser også en klar nedgang ILE fra 2004 til 2005. Prosent % Ikke levert energi % av levert energi 0,5 2003 2004 0,45 2005 Finnmark 2004 Finnmark 2005 0,4 Norge 2005

0,35

0,3

0,25

0,2

0,1520,155 0,15

0,106 0,1

0,064

0,05 0,050

0,013 0 Alta Kraftlag AL Everk Nett Lustejok Kraftlag AL Nord Troms Kraftlag Nordkyn Kraftlag AL Repvåg Kraftlag AL Varanger Kraft AS AS

Diagram 5 Prosentvis ikke levert energi i forhold til levert energi

Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 19 av 45

3.1.2 Alderssammensetning Ser man på enkeltområdene er nettet i Laksfjorden, det eldste i Lebesby kommune. Anleggene kan grovt tidsfestet til begynnelsen av 1960. 3.2 Distribusjonsnett El Hovedinnmatning til Lebesby kommune skjer via Nordkyn Kraftlag AL sin 66 kV linje, fra Adamselv transformatorstasjon. I tillegg finnes det alternativ innmatning via 22 kV avgangene i Adamselv, og Nordkyn Kraftlag AL sin kraftstasjon i Mårøyfjord. I forbindelse med vindparken på Gartefjell, utvides også Kjøllefjord trafostasjon, slik at vindkrafta kan mates inn i 66 kV nettet til Nordkyn Kraftlag AL. I vedlegget er det tatt med en mer detaljert nettmessig beskrivelse av de enkelte energiområdene, som omhandles i rapporten.

3.3 Annen distribusjon Lebesby kommune har som de andre kommunene i fylket, elenergi som den desidert viktigste energibæreren for den stasjonære bruken av energi. Dette medfører at kommunen i all hovedsak får sitt stasjonære forbruk av energi tilført gjennom Nordkyn Kraftlag AL sitt distribusjonsnett. Av energiforbruket som ikke er relatert til elenergi, utgjør det mobile forbruket 3 82 % og distribueres via oljeselskapenes etablerte kanaler, via veg og sjøtransport.

3.3.1 Fjernvarme Det er ikke bygd ut eget fjernvarmenett i Lebesby kommune.

3 Tall fra SSB 2005 Energibruk etter kommune, vare og kilde. 2000-2004

Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 20 av 45

3.4 Energibruk Figur 8 viser at i 2004 utgjorde bruken av elektrisitet 57 % av den totale energibruken i Lebesby kommune på i alt 52 GWh. Dette tilsvare 30 GWh elektrisitet og 22 GWh andre energibærere. Av andre energibærere kan 4 GWh henføres til stasjonær forbrenning i området. Dette tilsvarer kun 12 % av all stasjonær bruk av energi i kommunen. Dvs at 88 % av stasjonær bruk av energi i Lebesby kommune er elektrisk energi.

Samlet energiforbruk Lebesby 2004

Stasjonær energi; 33,7 GWh; 65 % Mobil energi; 18,5 GWh; 35 %

Elektrisk energi; 29,7 GWh; 57 %

Stasjonær energi Lebesby

52 GWh Totalt Annen Stasjonært energi; 4,0 GWh; 11,9 %

Elektrisk energi; Annen stasjonært energi; 29,7 GWh; 88,1 % 4,0 GWh; 8 %

Figur 8 Stasjonær og mobil bruk av energi

3.4.1 Alternative energikilder Diagram 6 viser utviklingen i forbruk av andre energikilder til mobilt og stasjonært bruk for årene 2000-2004. Sum andre energibærere utgjorde 22,5 GWh i 2004. Dette er en nedgang fra 2003 på 0,4 GWh. Nedgangen er størst for fyringsved.

25 25 GWh

20 20

Utvikling i ulke andre energibærer 15 15 enn el. for Lebesby kommune i perioden 2000- 2004 10 10

Kilde SSB

Elforbruket i 2004 5 5 var på 29,7 GWh

0 0 2000 2002 2003 2004 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,3 0,2 Diesel-, etc 9,0 9,6 12,7 12,8 Bensin, parafin 6,7 6,5 6,7 6,7 Gass 0,0 0,2 0,3 0,2 Ved, treavfall, avlut. 2,1 2,8 2,8 2,4 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,2 0,1 0,1 0,2 18,0 19,2 22,9 22,5 sum Diagram 6 Utvikling i bruk av alternative energiformer

Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 21 av 45

3.4.2 Utvikling stasjonær forbrenning I tallmaterialet fra SSB på kommunenivå, er bruken av andre energibærere fordelt på ulike næringer. Diagram 7 viser utviklingen for denne, i tillegg til stasjonær elforbruk fordelt på de samme næringer. Elforbruket er fordelt ihht virkelig fordeling av elforbruket el i 2005 og er ikke temperaturkorrigert.

Utvikling stasjonær energi GWh 45

40

35 Basert på stasjonær forbrenning av andre energibærere (SSB) 30 og ukorigert elforbruk. Elfordeling på bransje etter kundestatistikk 25 for el i 2005

20

15

10 Primærnæring Industri Tjeneste Husholdning 0,6 % 17,7 % 30,6 % 51,1 % 5

- 2000 2002 2003 2004 Primærnæring 0,22 0,22 0,19 0,19 Industri 5,98 6,08 5,78 5,26 Tjeneste 10,74 11,04 10,30 9,79 20,38 20,97 19,24 18,48 Husholdning Diagram 7 Fordeling av andre energibærere på brukergrupper

3.4.3 Elektrisk energi 1996-2005 Diagram 8 viser hvordan forbruksutviklingen innen elektrisitet i Lebesby kommune, har vært de siste 10 årene. Maksimalt forbruk var på 33,9 GWh i 2001. Maksimal temperaturkorrigert forbruk var på 34,9 i år 2000.

Nedgangen i forbruk fra 2004 til 2005, skyldes i hovedsak en stor nedgang i forbruket i Friarfjord og Adamselv. Stillstands og produksjonsnedgang ved oppdrettsanlegg og smoltanlegg. Bare nedgangen i Friarfjord var på ca 2,8 GWh og utgjør nesten 10 % av det totale temperaturkorrigerte forbruket i Lebesby kommune i 2005. For kommunen sett under ett, ligger det temperaturkorrigerte forbruket 5,7 % over det ukorrigert forbruket i 2005.

I 2005 var det forbruk registrert på i alt 78 ulike trafokretser med en samlet installert effekt på 14,0 MVA. Med 27,8 GWh i forbruk i 2005 og et maksimalt effektuttak på 14,0 MW, kan energien tas ut i løpet av 1990 timer. Utnyttelsesgrad sett i forhold til et helt år på 8760 timer vil dermed bli på 22,7 %.

Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 22 av 45

Utvikling energi Lebesby kommune kWh

35 000 000

30 000 000

25 000 000

20 000 000 Totalt Lebesby 2002 2003 2004 2005 Område kWh total kWh total kWh total kWh total Antall timer med maks effektuttak: 1990 Kifjord 224 743 204 420 184 353 219 411 Dyfjord 1 228 190 1 116 189 900 199 1 001 270 Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: 22,7 15 000 000 Kjøllefjord 21 535 154 19 560 774 18 895 181 19 430 863 Hytteområdet 277 999 252 463 273 144 369 257 Laksefjorden 4 203 950 3 823 249 3 905 811 4 235 164 Andel av forbruket i kommunen i %: 100,0 Friarfjord 4 317 274 3 919 726 4 370 164 1 588 910 10 000 000 Adamselv 1 759 415 1 598 801 1 710 922 1 453 719 Sum Ytelse 13 990 Veidnesklubben 843 865 812 722 853 228 814 830 Antall Forbruk 34 390 591 31 288 344 31 093 003 29 113 423 78 5 000 000

0 1996199719981999200020012002200320042005 Totalt Lebesby 30 816 467 32 678 973 33 539 353 33 320 750 33 814 462 33 970 829 33 800 279 30 411 963 29 720 531 27 842 218 Lebesby Temp. Korrigert 30 816 467 33 140 745 32 740 592 33 738 691 34 907 011 34 499 405 34 390 591 31 288 344 31 093 003 29 113 423 Diagram 8 Utvikling av elektrisk energi i Lebesby kommune

3.4.4 Fordeling på kundegruppe Diagram 9 viser leveranser av elektrisk energi til ulike kundegrupper, fordelt ut på de enkelte delområdene i Lebesby kommune. Husholdningskundene utgjør den største kundegruppa i Kifjord, Dyfjord og Kjøllefjord, med over 50 %. Hytter og fritidsboliger utgjør en stor kundegruppe i Kifjord og Hytteområdet. Industri er stor i Friarfjord Adamselv, Dyfjord og Kjøllefjord.

Kundefordeling 2005

100 %

90 %

80 %

70 %

60 %

50 %

40 % Husholdning Hytter og fritidshus Jordbruk, skogbruk, fiske Annen industri 30 % Bygge og anlegg Post- og tele Varehandel Hotell- og restaurant 20 % Bank- og forsikring Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosial tjenester Annen Tjenesteyting Gate og veilys 10 %

0 % Kifjord Dyfjord Kjøllefjord Hytteområde Laksefjorden Friarfjord Adamselv

Diagram 9 Fordeling på ulike tariffgrupper

Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 23 av 45

3.4.5 Varmepumper Det finnes ikke i dag egen kommunal statistikk over salget av varmepumper. I følge norsk varmeforening, fikk ca 1/3 av alle som kjøpte varmepumper støtte fra Enova. Av disse gjennomførte ca 89 % planlagte installasjon i løpet av året. I Finnmark ble det gitt tilsagn om 2884 varmepumper og det antas at 255 av disse ble installert i 2003. Antar man videre at disse utgjør ca 1/3 av alle installerte varmepumper under året, blir det totale antallet installerte varmepumper i Finnmark 765. Dersom man antar en jevn fordeling av salget etter folketallet i de enkelte kommune, tilsvarer det et salg på ca 155 varmepumper i Lebesby kommune i 2003. 3.5 Områdevis utvikling i elforbruket I vedlegget finnes det detaljert statistikk som viser utviklingen i bruk av elektrisitet for 8 ulike delområder i kommunen. 3.6 Utbredelse av vannbåren varme Dersom man tenker seg en framtidig omlegging fra elenergi til andre energiformer, vil eksisterende varmemarked basert på vannbåren varme være økonomisk interes- sant. I slike tilfeller vil det kun være nødvendig å skifte ut energikilden, da intern distribusjon i bygg alt er klargjort. Det lokale everket har i dag egne reduserte tariffer for uprioritert leveranse til kjelkunder, slik at dette ”markedet” har man god oversikt over. Så langt leveres det ikke uprioriterte kjelkraft til privat/boligkunder. I den store bolig og folketellingen fra 20016, er det imidlertid svart på hvilke oppvarmings- systemer boliger i Lebesby kommune har. Totalt omfatter denne undersøkelsen 709 boliger. 3.6.1 Boliger med et varmesystem Diagram 12 viser at det er 16 boliger i Lebesby kommune som har installert vannbåren varme i form av varme i gulv eller med radiatorer. Dette utgjør ca 9 % av de boligene som kun har et eneste varmesystem installert. Det dominante opp- varmingssystemet for disse er imidlertid elektrisk oppvarming med totalt 82,4 %.

Ett varmesystem i alt

160

140

120

100

80

Antall med ett system 176 60

40

20

0 Elektriske ovner/varmekabler Radiatorer eller vannbåren Et annet system for Ovner for fast brensel Ovner for flytende brensel e.l. varme i gulv oppvarming Ett system i alt 145 16 10 4 1 Diagram 10 Fordeling av varmesystem med kun ett system installert

4 Enovas Svartjeneste v/ Øistein Qvigstad Nilssen 5 Totalt 1500/73174 deler 6 Folke- og boligtelling 2001 SSB

Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 24 av 45

3.6.2 Boliger med flere varmesystem Diagram 11 viser at 40 boliger i Lebesby kommune har installert radiatorer eller varme i gulv, i tillegg til andre varmesystemer. Dette utgjør 7,5 % av boligene med flere enn ett varmesystem installert. Det dominante varmesystemet med 71,5 %, er fortsatt elektrisitet, i kombinasjon med ovner for fast brensel.

Boliger med flere varmesystem

450

400

350

300

250

200

150

Antall med to eller flere system 533 100

50

0 Radiatorer eller vannbåren varme i Elektriske ovner/varmekabler og Elektriske ovner/varmekabler og Elektriske ovner/varmekabler og gulv og ett eller flere andre Andre kombinasjoner ovner for fast brensel ovner for flytende brensel ovner for fast og flytende brensel systemer To eller flere systemer i alt 38153264033 Diagram 11 Fordeling av varmesystem for boliger med flere energikilder

3.6.3 Potensial vannbåren varme i boligmarkedet Antar man et gjennomsnittlig forbruk på 25.000 kWh og en varmeandel av dette på 50 %, vil det være et varmepotensial i boligmarkedet på 0,7 GWh i Lebesby kommune, basert på informasjonen i foregående kapitler.

Andel varme av totalforbruk 25000 kWh 40 % 50 % 60 % Potensial flere varmesystem 40 0,4 0,5 0,6 Potensial ett varmesystem 16 0,2 0,2 0,2 Sum Potensial varme boliger 56 0,6 0,7 0,8 Tabell 2 Fleksibelt varmepotensial i boligmarkedet

Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 25 av 45

3.6.4 Næring Diagram 12 viser at det i 2005 ble levert 0,81 GWh uprioritert kraft i Lebesby kommune til næringskunder. Dette fordeler seg på 3 ulike anlegg i kommunen.

kWh

900 000 Elkjeleforbruk 2005 800 000

700 000

600 000

500 000

400 000

300 000

200 000

100 000

0 Samfunnshuset Rådhuset Helsesentret Sum Lebesby Elkjeleforbruk 2005 244 400 170 900 395 400 810 700 Diagram 12 Fordeling uprioritert Lebesby kommune 2005 Diagram 13 viser at de gjennomsnittlige leveransene av kjelkraft til næringsformål i perioden 1996-2005 var på 0,8 GWh. I 2002 var leveransene størst med ca 1,0 GWh.

Uprioriterte leveranser Lebesby KWh 1 200 000

1 000 000

800 000

600 000

400 000

200 000

0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Uprioriterte leveranser 697 646 665 708 733 576 867 316 740 562 834 879 1 021 517 650 643 883 738 810 700 Gjennomsnitt 1996 - 2005 790 629 790 629 790 629 790 629 790 629 790 629 790 629 790 629 790 629 790 629 Diagram 13 Utvikling i uprioriterte leveranser i Lebesby kommune Utifra overnevnte kan en anta at det finnes et marked for vannbåren energi i Lebesby kommune på ca 1,8 GWh, fordelt på 1,1 GWh næring og 0,7 GWh private forbrukere. Utover dette vil det også finnes næringskunder med andre varmekilder og som ikke er registrert hos nettleverandørene med elkjeler. Eksempelvis utgjorde stasjonær forbrenning av andre energikilder 0,7 GWh, innen tjenesteytende næring.

Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 26 av 45

3.7 Lokal produksjon Mårøyfjord Figur 9 viser produksjon og middelproduksjonen i Mårøyfjord Kraftverk de 10 siste årene. Normalproduksjonen er som diagrammet viser på 29,2 GWh. I årene 1996, 1999 og 2000 og 2003, har produksjon vært under middelproduksjon. Størst produksjon var det i 1997, 2002 og 2004-2005, hvor produksjonen var over 30 GWh.

Produksjon Mårøyfjord Kraftverk kWh Variasjon på 6701 kWh 35 000

30 000

25 000

20 000

15 000

10 000

5 000

0 Årstall 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Produksjon 28 451 30 553 28 828 25 914 25 590 29 646 30 701 28 050 32 291 32 026 Middelproduksjon 29 205 29 205 29 205 29 205 29 205 29 205 29 205 29 205 29 205 29 205

Figur 9 Produksjon Mårøyfjord Kraftverk 3.8 Lokal produksjon Adamselv Kraftverk Det er ikke innhentet statstikk for Adamselv Kraftverk i denne omgangen. Årlig produksjonen ligger normalt på ca 199 GWh7. Med et forbruk på ca 51 GWh i Lebesby kommune og Gamvik kommune, bidrar Adamselv til en stor eksport av miljøvennlig energi fra området.

Figur 10 Plan Adamselv

3.9 Fjernvarme Det er ikke utbygd eget fjernvarmenett i Lebesby kommune.

7 www.statkraft.no/kommuneplan

Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 27 av 45

4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen

Når en skal vurdere en framtidig utvikling av energibruken i Lebesby kommune, vil det være flere ulike metoder og teknikker som kan benyttes. Uansett hvilken metode man tror på, vil de alle kjennetegnes ved at de vil være beheftiget med usikkerhet. 4.1 Energiprognose Diagram 14 viser at det stasjonære forbruket av energi i Lebesby kommune, vil holde seg på ca 34 GWh i årene framover. I forutsetningen er det gjort en flat framskrivning med basis i fossile brensler inklusiv ved/bio og det temperaturkorrigerte elforbruket i 2005. Historisk viser temperaturkorrigert elforbruk en nedgang på 16,6 % de siste 5 årene, mot 5,5 % nedgang de siste 10 årene. Stillstands hos flere store forbrukere innen oppdrett/smolt, gjør at forbruket dette året blir ”kunstig” lavt, for å ta med i en framskrivning. Det er derfor valgt å framskrive alle energibærerne flatt framover.

GWh Energiprognose

45,0

40,0

35,0

30,0

25,0

20,0 Forutsetnigner Fossilt brensel næring Endring el 2000-2005 -16,6 % Fossilt brensel Husholdning Endring el 1996-2005 -5,5 % 15,0 Ved Husholdning Prognose vekst el. Siste 5 år i GWh -5,8 Prognose stabil GWh 0,0 Temp.korr el. 10,0 Ved og fossilt ingen vekst Basis 2004 0,0 %

5,0

Historisk Prognose 0,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2010 2015 2020 2025

Diagram 14 Energiprognose Lebesby kommune

Forventet utvikling av energibruk i Nordkyn Kraftlag AL Versjon: 18.12.2006 kommunen

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 28 av 45

5 Vurdering av løsninger for utvalgte områder

5.1 Bakgrunn for valg av områder I Lebesby kommune utgjør forbruket i Kjøllefjord 67 % av det totale elforbruket i kommunen. Innenfor Kjøllefjord finnes også de største kraftforbrukerne og en nærhet, som kan være interessant med tanke på andre energiformer. Så langt er det imidlertid ikke valgt å se nærmere på dette området. Dersom det skulle bli aktuelt, vil dette bli tatt opp i seinere utgaver av lokale energiutredninger.

5.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Selv om et framtidig forbruk i Lebesby kommune skulle øke, vil det ikke medføre kapasitetsproblemer i fordelingsnettet. Det vil imidlertid alltid være interessant og se på enda bedre utnyttelse av lokale energiressurser. Med bakgrunn i at myndighetene nå satser stort på energiomlegging, bør lokale energiressurser kunne utnyttes bedre. Lebesby kommune har allerede engasjert seg i forhold til vindkraftutbygging i kommunen. Med gode vindforhold, nærhet til sjø og med økt nasjonal fokus på gass, har Lebesby kommune gode mulighet til å bli en positiv bidragsyter i forhold til energiomlegging. 5.3 Kort om aktuelle teknologier I det etterfølgende er det prøvd å gi en kort innføring i de teknologiene som i dag anses som mest aktuelt for Lebesby kommune. Her vil imidlertid en rekke forhold være avgjørende for hvilke teknologier, som kan bli aktuelt. Her kan nevnes pris og rammebetingelser, som kan styre valget av løsninger framover.

Figur 11 Satsingsområder energiomlegging

Vurdering av løsninger for utvalgte Nordkyn Kraftlag AL Versjon: 18.12.2006 områder

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 29 av 45

5.3.1 Vannkraft Selv om tiden for utbyggingen av større vannkraftanlegg ser ut til å være over, har myndighetene blåst liv i en kampanje, samt lagt til rette for satsing på småkraftverk8. Med forenkling av regelverk og saksbehandling, samt et framtidig marked for ”pliktige grønne sertifikater”, håper man på en ny giv for mindre vannkraftanlegg.

I løpet av 2004 er det foretatt en ressurskartlegging innen småkraftverk for Lebesby kommune. Denne kartleggingen i tillegg til prosjekter i samlet plan, viser et potensial på ca 80 GWh (Figur 12). Av dette utgjør småkraftverk, under 1000 kW med en utbyggingspris på under 3 Kr/kWh, ca 9 GWh. Potensialet øker med ca 26 GWh, om man godtar en utbyggingspris inntil 5 Kr/kWh9. Konkret har også Nordkyn Kraftlag AL, fått konsesjon for et kraftverk i Smielva. I vedlegget finnes en detaljert oversikt over de ulike småkraftprosjektene. Det antas at det vil være tilstrekkelig kapasitet i eksisterende distribusjonsnett, men at det sannsynligvis må bygges noen nye produksjonsradialer for å få tilknyttet alle småkraftprosjektene.

Lebesby - Potensiale for småkraftverk 90 30,0

80

24,0 70

60

18,0 50 GWh

40 12,0

30

20 6,0

10

0 0,0 Samlet Plan 1000-9999 1000-9999 kW under 3 50-999 kW mellom 3-5 1000-9999 kW mellom 3- 50-999 kW under 3 kr SUM potensial kW kr kr 5 kr

Lebesby GWh 38,0 9,2 0,0 26,4 6,0 79,7 Lebesby MW 10,3 2,3 0,0 6,5 1,5 20,5 Figur 12 Potensialet for småkraftverk

5.3.2 Bioenergi Bioenergi gir varme eller elektrisitet gjennom forbrenning av ved, planterester og annet organisk materiale (biomasse). Finnmark Miljøvarme AS har i dag utstyr for produksjon av briketter basert på papir og trevirke fra store deler av Vestfylket, i tillegg til 3 energisentraler med tilhørende fjernvarmenett. Erfaringene fra drift og overholdelse av leveringsforpliktelsene framover, vil være avgjørende for om denne teknologien vil spre seg til andre til Lebesby kommune.

8 Strategi for økt etablering av små vannkraftverk OED 2003

9 NVE Potensialet for småkraftverk i Norge

Vurdering av løsninger for utvalgte Nordkyn Kraftlag AL Versjon: 18.12.2006 områder

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 30 av 45

5.3.3 Naturgass Naturgass gir ved forbrenning vesentlige reduksjoner i utslipp av miljøskadelige forbindelser, sammenlignet med annen fossil brensel. I tillegg har gassen forbren- ningsmessige fordeler, som gjør gassen til en populær energikilde10. Myndighetene har i tillegg lagt opp til en satsing på innenlands bruk av gass. For Finnmark og Nord- Norge har også Snøhvitutbyggingen utenfor Hammerfest gjort temaet høyaktuelt. Nøkkelen framover blir imidlertid å finne fram til rasjonelle distribusjonsløsninger, slik at tilgjengeligheten blir større.

Ser man på mulighetene til å fase inn gass i eksisterende bygg og anlegg er det i utgangspunktet to muligheter. Den ene er basert på konvertering fra oljefyrte til gassfyrte kjeleanlegg, mens den andre muligheten går på installasjon av gassfyrte strålevarme.

Figur 13 Gassfyrt Strålevarme (NVE)

Framover vil det være naturlig også å se på andre bruksområder for naturgassen Kogenerering hvor det samtidig produseres to nyttbare energiformer fra en og samme energikilde, kan være interessant i ulike tilfeller. Her vil imidlertid behovet termisk varme og el eller termisk varme og mekanisk energi, være avgjørende for valg av løsning. Det er i dag mulig- het å få tak i anlegg fra noen få kilowatt og opp til flere hundre Megawatt.

Figur 14 Kombianlegg (NVE)

10 Kilde:http://www.be-as.no/generelt_naturgass_n.htm

Vurdering av løsninger for utvalgte Nordkyn Kraftlag AL Versjon: 18.12.2006 områder

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 31 av 45

5.3.4 Vindkraft Det er i dag planer om større vindkraftutbygging i Lebesby kommune. NVE vindatlas viser at kommunen har store områder med de beste vindforholdene i landet. Dette gjenspeiler seg også i at det er gitt konsesjon for utbygging av en vindpark allerede, i tillegg til at flere parker er forhåndsmeldt. Flere av disse er imidlertid avhengig av at det blir foretatt en oppgradering av Sentral og Regionalnettet. En ny støtteordning fra ENOVA er omsider på plass og vil i så måte også legge viktige føringer for nye prosjekter.

Figur 15 Gjennomsnittsvind Finnmark East 1 (NVE)

5.3.5 Varmepumper En varmepumpe11 henter varme fra luft, jord, fjell, grunnvann eller sjø. Ved hjelp av en mindre mengde elektrisk energi avgis varmen ved høyere temperatur tilpasset oppvarmingsbehovet. Varmepumper er ikke mer mystiske enn kjøleskap. I et kjøleskap hentes varme fra kjølerommet og flyttes ut på baksiden, mens i en varmepumpe hentes varmen i en kilde utenfor boligen, og transporteres inn i boligen.

Varmepumper er i dag teknisk sett bedre produkter enn de var for bare ti år siden. Men det er vesentlige forskjeller mellom produktene. Et komplett varmepumpeanlegg for bolig består av flere deler:

• Et system for å ta opp varmekilden • Selve varmepumpeenheten • Et varmefordelingssystem i bygget (varmerør i gulvet, radiatorer, eller lignende) • Eventuelt en akkumulatortank for å lagre varme • Eventuelt en innebygget varmtvannsbereder. • Eventuelt tilskuddsvarme (som brukes når det er ekstra kaldt ute)

I det etterfølgende kommer en oversikt over ulike typer av varmepumper. For kystkommuner ligger det et stort potensial i forhold til nærhet til sjø. Sjøvanns- varmepumper vil derfor bli beskrevet litt mer utførlig.

11 Kilde: Brosjyren "Trippelgevinst med varmepumpe" utgitt av NVE 2000

Vurdering av løsninger for utvalgte Nordkyn Kraftlag AL Versjon: 18.12.2006 områder

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 32 av 45

Uteluftvarmepumper Kan i prinsippet brukes overalt, men er best egnet i kystnære strøk med lang fyringssesong, uten lange perioder med kuldegrader. Når det er under minus 10°C synker energiinnholdet i uteluften så mye at det er mindre interessant å bruke varmepumpe. Begrepet uteluftvarmepumpe dekker svært forskjellige løsninger, både enkle komfortvarmepumper og luft-til-vann-varmepumper.

Avtrekksvarmepumper Utnytter energien i avtrekksluften i ventilasjonsanlegg med mekanisk avtrekk. Dette forutsetter at boligens avtrekksluft kan samles i ett punkt.

Bergvarmepumper Krever adkomst med boreutstyr for å bore et 80-150 meter dypt hull på 10-15 cm i diameter. Hullet plasseres gjerne så nær som 2-3 meter fra grunnmur. Bergvarme er en mulighet for de fleste boliger.

Grunnvannsvarmepumper Kan anvendes der det finnes grunnvann i store mengder, gjerne opp i dagen. Innholdet av metallforbindelser og partikler bør ikke være for høyt, da dette kan tette varmevekslerne.

Jordvarmepumper Krever at det finnes et areal på 200 - 600 m2 jord hvor det er mulig å grave 0,6 til 1,5 meter, avhengig av teledybden.

Sjøvannsvarmepumper Forutsetter for en vanlig enebolig at avstanden til sjøen ikke er mer enn 100 meter. Rørene må ligge på steder hvor de ikke ødelegges av ankring. (Grunne innsjøer og elver er bare unntaksvis egnet fordi de har lave vintertemperaturer.)

Slanger med frostsikker væske senkes ned i sjøen og henter opp lagret solenergi. For å spare 10.000 kWh trengs anslagsvis 200 meter rør. Varmeutbyttet er normalt bedre enn for jordvarme. Det aller beste er om slangene kan ligge i bunnslammet, der temperaturen er enda litt høyere enn i vannet. Jo større dyp, jo mer stabil temperatur gjennom hele året. Rørene legges i stor nok dybde til at rørene får ligge i ro for oppankring, is og bevegelser i vannmassene.

Fordeler: • Sjøvann har høy og stabil temperatur, og er en meget god varmekilde. • Sjøvann er en temperaturstabil kilde også midtvinters. • Kan dekke 80-90 % av det årlige energibehovet. Ulemper: • Begroing utenpå rørene kan være et problem, især i sjøvann. • Fare for slitasje på kollektoren og derav følgende havari. Merk: • Lengste avstand fra huset og ned til sjøen er normalt 100 meter. Blir det lengre, vil kostnader og varmetap øke.

Vurdering av løsninger for utvalgte Nordkyn Kraftlag AL Versjon: 18.12.2006 områder

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 33 av 45

• Anlegget dimensjoneres og ledningene legges så dypt at isdannelser utenpå rørene ikke oppstår. Når is legger seg utenpå rørene reduseres varmeopptaket. • I strandsonen blir det stor slitasje. Dekk godt til slik at rørene ikke ødelegges. • Kostnadene for sjøvannspumper vil vanligvis være fra 50.000 kroner og oppover til 110 000, avhengig av størrelse fabrikat og leverandør. Anleggsprisen for kollektor i sjø vil variere med forholdene. • Ytelsen vil være som for bergvarmepumper.

Vurdering av løsninger for utvalgte Nordkyn Kraftlag AL Versjon: 18.12.2006 områder

2006-2021 Lokal Energiutredning Lebesby Side 34 av 45

Vedlegg

Områdevis utvikling elektrisk energi

Kifjord Ut fra Kjøllefjord sekundærstasjon går det en 22 kV luftledning mot Dyfjord. Før man kommer til Dyfjord er det to avgreninger. Den ene går til Kifjord hvor den forsyner 2 nettstasjoner og den andre avgreningen forsyner en nettstasjon i Brenngam. Totalt var det 0,13 MVA installert transformatorkapasitet i bruk i 2005.

Diagram 15 viser at temperaturkorrigert forbruket har variert mellom 0,18 GWh og 0,23 GWh de siste 10 årene. 2001 var det året med det høyeste målte forbruket, mens det temperaturkorrigerte forbruket var høyest i 2000.

Med maksimal effektuttak tilsvarende full transformatorytelse, kan energien tas ut i løpet av 1588 timer. Utnyttelsesgrad sett i forhold til et helt år på 8760 timer vil dermed bli på 18,1 %. Energimessig forbrukes 0,8 % av den elektriske energien i kommunen i dette området.

Utvikling energi Kifjord kWh

250 000

200 000

150 000

Antall timer med maks effektuttak: 1588 100 000 Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: 18,1

Andel av forbruket i kommunen i %: 18,10,8

50 000 Sum Ytelse 132

Antall 2

0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Kifjord 200 811 213 120 218 507 216 958 220 072 220 947 220 456 198 064 175 332 208 850 Kifjord Temp.korrigert 200 811 216 473 212 712 219 989 227 990 224 776 224 743 204 420 184 353 219 411

Diagram 15 Utvikling elektrisk energi Kifjord

Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby Side 35 av 45

Dyfjord Ut fra Kjøllefjord sekundærstasjon går det en 22 kV luftledning til Dyfjord. I Dyfjord forsyner denne luftledningen 3 nettstasjoner. Totalt var det 0,45 MVA installert transformatorkapasitet i bruk i 2005.

Diagram 16 viser at temperaturkorrigert forbruket har variert mellom 1,2 GWh og 0,9 GWh de siste 10 årene. 2002 var det året med det høyeste målte forbruket, mens det temperaturkorrigerte forbruket var høyest i 2000.

Med maksimal effektuttak tilsvarende full transformatorytelse, kan energien tas ut i løpet av 2142 timer. Utnyttelsesgrad sett i forhold til et helt år på 8760 timer vil dermed bli på 24,4 %. Energimessig forbrukes 3,4 % av den elektriske energien i kommunen i dette området.

Utvikling energi Dyfjord kWh

1 200 000

1 000 000

800 000

600 000 Antall timer med maks effektuttak: 2142

Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: 24,4 400 000 Andel av forbruket i kommunen i %: 3,4

Sum Ytelse 447 200 000 Antall 3

0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Dyfjord 1 098 866 1 166 222 1 195 703 1 187 225 1 204 266 1 209 056 1 206 364 1 083 834 859 081 956 287 Dyfjord Temp.korrigert 1 098 866 1 183 293 1 166 204 1 202 652 1 244 573 1 228 544 1 228 190 1 116 189 900 199 1 001 270

Diagram 16 Utvikling elektrisitet Dyfjord

Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby Side 36 av 45

Kjøllefjord Kjøllefjord Sekundærstasjon er forsynt fra to luftledninger. Den ene er en 66 kV luftledning som kommer fra Adamselv kraftstasjon og den andre er en 33 kV luftledning som kommer fra eget kraftverk i Mårøyfjord. Ut fra Kjøllefjord er det 5 avganger på 22 kV. Disse utgangene forsyner 17 nettstasjoner.

Diagram 17 viser at temperaturkorrigert forbruket har variert mellom 21,8 GWh og 18,9 GWh de siste 10 årene. 2002 var det året med det høyeste målte forbruket, mens det temperaturkorrigerte forbruket var høyest i 2000.

Med maksimal effektuttak tilsvarende full transformatorytelse, kan energien tas ut i løpet av 2534 timer. Utnyttelsesgrad sett i forhold til et helt år på 8760 timer vil dermed bli på 28,9 %. Energimessig forbrukes 66,8 % av den elektriske energien i kommunen i dette området.

Utvikling energi Kjøllefjord kWh

24 000 000

20 000 000

16 000 000

2534 12 000 000 Antall timer med maks effektuttak:

Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: 28,9

Andel av forbruket i kommunen i %: 66,8 8 000 000

Sum Ytelse 7 340

Antall 17 4 000 000

0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Kjøllefjord 19 284 037 20 466 066 20 983 436 20 834 660 21 133 700 21 217 759 21 170 523 19 020 240 18 071 757 18 598 020 Kjøllefjord Temp.korrigert 19 284 037 20 751 269 20 490 605 21 092 377 21 807 096 21 543 338 21 535 154 19 560 774 18 895 181 19 430 863

Diagram 17 Utvikling elektrisitet Kjøllefjord

Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby Side 37 av 45

Hytteområdet Diagram 18 viser at temperaturkorrigert forbruket har variert mellom 0,25 GWh og 0,35 GWh de siste 10 årene. 2005 var det året med både høyest målt og temperaturkorrigert forbruket.

Med maksimal effektuttak tilsvarende full transformatorytelse, kan energien tas ut i løpet av 1256 timer. Utnyttelsesgrad sett i forhold til et helt år på 8760 timer vil dermed bli på 14,3 %. Energimessig forbrukes 1,3 % av den elektriske energien i kommunen i dette området.

Utvikling energi Hytteområdet kWh

400 000

350 000

300 000

250 000

200 000

Antall timer med maks effektuttak: 1256 150 000 Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: 14,3

100 000 Andel av forbruket i kommunen i %: 1,3

Sum Ytelse 282

50 000 Antall 7

0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Hytteområdet 249 014 264 278 270 959 269 038 272 899 273 985 273 375 245 608 261 444 353 700 Hytteområdet Temp.korrigert 249 014 267 895 264 708 272 306 281 440 278 114 277 999 252 463 273 144 369 257

Diagram 18 Utvikling elektrisitet i hytteområdet

Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby Side 38 av 45

Laksefjord I fra Adamselv kraftverk er det 2 avganger på 22 kV. Den ene går til Kunes og den andre går til Mårøyfjord. Den sist nevnte et normalt delt i Bekkarfjord. Disse linjene forsyner til sammen 44 nettstasjoner. Deriblant Friarfjord, Bekkarfjord, Adamselv, Lebesby og Kunes.

Diagram 19 viser at temperaturkorrigert forbruket har variert mellom 3,7 GWh og 4,1 GWh de siste 10 årene. 2001 var det året med det høyeste målte forbruket, mens det temperaturkorrigerte forbruket var høyest i 2000.

Med maksimal effektuttak tilsvarende full transformatorytelse, kan energien tas ut i løpet av 1720 timer. Utnyttelsesgrad sett i forhold til et helt år på 8760 timer vil dermed bli på 19,6 %. Energimessig forbrukes 14,5 % av den elektriske energien i kommunen i dette området.

Utvikling energi Laksefjord kWh

4 500 000

4 000 000

3 500 000

3 000 000

2 500 000

2 000 000 Antall timer med maks effektuttak: 1720

1 500 000 Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: 19,6

Andel av forbruket i kommunen i %: 14,5 1 000 000 Sum Ytelse 2 346 Antall 26 500 000

0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Laksefjorden 3 757 133 3 987 429 4 088 229 4 059 243 4 117 505 4 133 882 4 124 679 3 705 737 3 716 838 4 033 610 Laksefjorden Temp.korrigert 3 757 133 4 049 432 3 981 087 4 115 270 4 263 901 4 204 663 4 203 950 3 823 249 3 905 811 4 235 164

Diagram 19 Utvikling elektrisitet Laksefjord.

Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby Side 39 av 45

Friarfjord Diagram 20 viser at temperaturkorrigert forbruket har variert mellom 1,6 GWh og 4,3 GWh de siste 10 årene. 2001 var det året med det høyeste målte forbruket, mens det temperaturkorrigerte forbruket var høyest i 2004. Nedgangen fra 2004 til 2005 skyldes nedgang ved smoltanlegget.

Med maksimal effektuttak tilsvarende full transformatorytelse, kan energien tas ut i løpet av 1016 timer. Utnyttelsesgrad sett i forhold til et helt år på 8760 timer vil dermed bli på 11,6 %. Energimessig forbrukes 5,5 % av den elektriske energien i kommunen i dette området.

Utvikling energi Friarfjord kWh

4 500 000

4 000 000

3 500 000

3 000 000

2 500 000

2 000 000

Antall timer med maks effektuttak: 1016 1 500 000 Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: 11,6

1 000 000 Andel av forbruket i kommunen i %: 5,5 Sum Ytelse 1 500 500 000 Antall 6

0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Friarfjord 3 868 682 4 105 815 4 209 608 4 179 761 4 239 753 4 256 617 4 247 141 3 815 760 4 187 246 1 523 500 Friarfjord Temp.korrigert 3 868 682 4 160 672 4 114 817 4 229 331 4 369 274 4 319 239 4 317 274 3 919 726 4 370 164 1 588 910

Diagram 20 Utvikling elektrisitet Friarfjord

Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby Side 40 av 45

Adamselv Diagram 21 viser at temperaturkorrigert forbruket har variert mellom 1,5 GWh og 1,8 GWh de siste 10 årene. 2001 var det året med det høyeste målte forbruket, mens det temperaturkorrigerte forbruket var høyest i 2004.

Med maksimal effektuttak tilsvarende full transformatorytelse, kan energien tas ut i løpet av 962 timer. Utnyttelsesgrad sett i forhold til et helt år på 8760 timer vil dermed bli på 11,0 %. Energimessig forbrukes 5,0 % av den elektriske energien i kommunen i dette området.

Utvikling energi Adamselv kWh

1 800 000

1 600 000

1 400 000

1 200 000

1 000 000

962 800 000 Antall timer med maks effektuttak:

Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: 11,0 600 000 Andel av forbruket i kommunen i %: 5,0

400 000 Sum Ytelse 1 445

Antall 11 200 000

0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Adamselv 1 574 420 1 670 926 1 713 166 1 701 019 1 725 434 1 732 297 1 728 440 1 552 883 1 633 481 1 389 000 Adamselv Temp.korrigert 1 574 420 1 695 153 1 671 300 1 722 912 1 782 638 1 759 954 1 759 415 1 598 801 1 710 922 1 453 719

Diagram 21 Utvikling elektrisitet Adamselv

Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby Side 41 av 45

Veidnesklubben Veidnesklubben er forsynt via en 22 kV luftledning som tilhører Luostejok Kraftlag AL. Den forsyner 6 nettstasjoner.

Diagram 22 viser at temperaturkorrigert forbruket har variert mellom 0,8 GWh og 0,9 GWh de siste 10 årene. 2001 var det året med det høyeste målte forbruket og det høyeste temperaturkorrigerte forbruket.

Med maksimal effektuttak tilsvarende full transformatorytelse, kan energien tas ut i løpet av 1299 timer. Utnyttelsesgrad sett i forhold til et helt år på 8760 timer vil dermed bli på 14,8 %. Energimessig forbrukes 2,8 % av den elektriske energien i kommunen i dette området.

Utvikling energi Veidnesklubben kWh

1 000 000

900 000

800 000

700 000

600 000

500 000

Antall timer med maks effektuttak: 1299 400 000 Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: 14,8 300 000 Andel av forbruket i kommunen i %: 2,8

200 000 Sum Ytelse 600 Antall 6 100 000

0 1996199719981999200020012002200320042005 Veidnesklubben 783 504 805 117 859 745 872 847 900 833 926 286 829 302 789 837 815 350 779 251 Veidnesklubben Temp.korrigert 783 504 816 557 839 158 883 855 930 098 940 778 843 865 812 722 853 228 814 830

Diagram 22 Utvikling elektrisitet Veidnesklubben

Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby Side 42 av 45

Småkraftpotensialet

Tabell 3 Registrerte småkraftprosjekt i Lebesby kommune

Figur 16 Oversikt småkraft

Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby Side 43 av 45

Temperaturavhengighet for ulike bygningstyper

Prosent % Temperaturavhengig andel for ulike byggningstyper

1,00 Kilde: Bygningsnettverkets energistatistikk 2004 0,90

0,80

0,70

0,60

0,50

0,40

0,30

0,20

0,10

0,00

g k ll li s g g g g n g g g g g n g n g a us m g n g g o lok in in g in in g g kt in in b n nin n n t nin a eh nin n ehu gnin yg g g lby g ygnin g sby ygnin g g neb d y y k b kehje y ygn E rb by ina by b te Kulturhus Syk b kje Bolig e o ts ømmeh Sy ps ngs rm gar v ligiøse a og e rant ibli S e k dustrib Lag Kontorby tni t Hotellb u Skolebygnin b Idret rhelseby og sosialbyg s us In g han ta - rre o g g for overnats og høgskoleby g for r Fengselsb eh o - o n e - aboratoriebygnino g ered F - R L - rimæ else B ts P h ekk jons e / R is Bygni rsit .Bygnin e Garasje sped iv Museums ghjem Un . a .Ek . .D Diagram 23 Ulike bygningstyper temperaturavhengighet

Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby Side 44 av 45

Definisjoner

Aggregat Produksjonsenhet for elektrisk energi. Omfatter turbin og generator Tilstand karakterisert med uteblitt levering av elektrisk energi til en eller flere sluttbrukere, hvor forsyningsspenningen er under 1 Avbrudd % av kont rakt smessig avt alt spenning, jf. EN 50160. Avbruddene klassifiseres i langvarige avbrudd (> 3 min) og kort varige avbrudd (< 3 min). Driftsresultat sett i forhold til avkastningsgrunnlaget. Driftsresultatet er gitt ved årlig inntektsramme for eget nett fratrukket Avkastning kostnader i eget nett. Gjennomsnittet av inngående og utgående saldo for investert nettkapital, tillagt 1 prosent for netto arbeidskapital. Investert Avkastningsgrunnlag nettkapital er gitt ved førstegangs historisk anskaffelseskostnad. Andel av felles driftsmidler er inkludert. Fornybar energigass som dannes når organisk materiale (biomasse, kloakk) brytes ned av bakterier i et anaerobt miljø (uten tilgang Biogass på oksygen). Kjemisk har bio- gass mange likheter med naturgass, men metaninnholdet er mindre (60-70 %). For øvrig inngår 30- 40 % karbondioksid samt små mengder av H2S (hydrogensul- fid), klorider og ammoniakk. Compressed Natural Gas er en betegnelse på naturgass lagret under trykk i en tank. Gassen er komprimert til et trykk på over 150 CNG bar. Distribusjonsnett Overføringsnett med nominell spenning opp til og med 22 kV, med mindre annet er bestemt. Effekt Energi eller utført arbeid pr. tidsenhet. Effekt angis i watt (W). 1 kW = 1000W Årlig reduksjon i årlig inntektsramme for eget nett og for fellesnett basert på det enkelte nettselskaps effektivitet og et generelt Effektivitetskrav effektivitetskrav. El e k tr i s k s pe nni ng Et mål for den "kraft" som driver elektrisiteten gjennom en ledning. Spenning måles i volt [V] eller kilovolt [kV] = 1000 volt. Evne til å utføre arbeid - produktet av effekt og tid. Elektrisk energi angis ofte i kilowatt-timer [kWh]. 1 kWh = 1000 watt brukt Ene r g i 1 time. En e r g i g a s s Samlebegrep for flere ulike brensler i gassform, for eksempel biogass, hydrogen og naturgass. Energigradtall (også kalt fyringsgraddager) er et mål på oppvarmingsbehovet. Energigradtallet (fyringsbehovet) for et døgn Energigradtall defineres som ant all grader døgnmiddelt emperaturen ligger under 17 ºC. FordelingstransformatoElektrisk transformator som transformerer ned til forbruksspenning (230V). Generator Roterende maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi. Hestekraft Hestekraft Enhet for effekt [hk]. En hestekraft tilsvarer 0,736 kW. Elektrisk ledningsnett med spenningsnivå 66 - 132 kV som binder sammen de lokale fordelingsnett innen den enkelte landsdel. Hovedfordelingsnett Hovedfordelingsnett er bindeledd mellom det landsomfattende hovednettet og de lokale fordelingsnett. Hytan Blanding av naturgass og hydrogen, typisk i forholdet 85:15. Høyspenning Elektrisk energi med spenning høyere enn 1000 V vekselstrøm og 1500V likestrøm (i Norge). Kogenerering Samproduksjon av elektrisk kraft og varme, der begge deler nyttiggjøres. Også kalt kraftvarme og varmeintegrerte kraftverk. T illat else fra offent lig myndighet for eksempel t il å bygge ut vassdrag for kraft produksjon, t il å bygge og drive høyspenningsanlegg Kons es jon osv. Konse sjon ær Innehaver av omsetningskonsesjon.

Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon: 18.12.2006

2007-2022 Lokal Energiutredning Lebesby Side 45 av 45

Liquified Natural Gas er en betegnelse for flytende, nedkjølt naturgass. Gassen må normalt kjøles ned til om lag -163°C for å holde LNG seg flyt ende ved normalt t rykk. Liquified Petroleum Gases bet egner gassene propan og butan, eller blandinger av disse, når de er i flytende form på grunn av LPG nedkjøling og/eller trykk. Magasinprosent Forholdet mellom magasinvolum og midlere års tilløp regnet i prosent. Positiv differanse mellom faktiske inntekter ved salg av nettjenester fratrukket årlig inntektsramme for eget nett, av innbetalt Me rinnte kt eiendomsskatt og kostnader ved eksternt kjøp av nettjenester. Negativ differanse mellom faktiske inntekter ved salg av nettjenester fratrukket årlig inntektsramme for eget nett, innbetalt Mindreinntekt eiendomsskatt og kostnader ved eksternt kjøp av nettjenester. Naturgass består hovedsakelig av metan (CH4). Naturgass er den mest anvendelige energibæreren som er tilgjengelig i dag, og kan Naturgass brukes til nær sagt alle tenkelige energiformål. Naturgass kan transporteres i rør, eller i tank som LNG (flytende naturgass) eller som CNG (komprimert naturgass). Normal kubikkmeter - gassmengder oppgis i Nm3, som refererer til 1 atmosfære trykk (1013 mbar) og en temperatur på 0°C. 1 Nm3 Nm3 naturgass inneholder omtrent like mye energi som 1 liter fyringsolje og en Sm3 naturgass, om lag 10 kWh. MNm3 = Millioner (Mega) Nm3, GNm3 = Milliarder (Giga) Nm3. Olje- Oljeekvivalenter brukes når ressursmengdene av olje, gass, NGL og kondensatekvivalenter skal summeres. En slik summering kan skje ved å anvende en felles egenskap, (forkortes o.e.) nemlig energiinnhold. Begrepet oljeekvivalenter er knyttet til den Olje- Oljeekvivalenter energimengden som blir frigjort ved forbrenning av de ulike petroleumstypene. Oljedirektoratet benytter følgende omregningsfaktorer basert på typiske brennverdier fra norsk kontinentalsokkel: Regionalnett Overføringsnett mellom sentralnett og distribusjonsnett Reguleringsperiode Periodisk gjennomgang av beregningsgrunnlaget for årlig inntektsramme for eget nett. Reguleringsperioden er minimum 5 år. Rikgass Betegnelse på gassen som kommer fra Nordsjøen, og er en blanding av "våtgass" og "tørrgass". Sentralnett Anlegg i overføringsnettet på spenningsnivå 132 kV eller høyere og som er definert som anlegg i sentralnettet. Standard kubikkmeter - olje og gassmengder oppgis i Sm3, som refererer til 1 atmosfære trykk (1013 mbar) og en temperatur på Sm3 15°C. 1 Sm3 naturgass inne- holder omtrent like mye energi som 1 liter fyringsolje og en Nm3 naturgass, om lag 10 kWh. MSm3 = Millioner (Mega) Sm3, GSm3 = Milliarder (Giga) Sm3.

Mikrokraftverk Under 100 kW. Minikraftverk 100 kW - 1000 kW. Småkraftverk fra 1000 kW og oppover til rundt 5000 kW. Småkraftverk Tilgjengelig Høyeste effekt som kan produseres i en sammenhengende 6-timers periode under høyeste vinterforbruk ved normal vannføring for vintereffekt elvekraftverk og normalt magasinnivå for magasinverk, begge referert til uke 3. Det er denne gassen en i daglig tale kjenner som naturgass. Etter at rikgassen fra (Naturgass) Nordsjøen er behandlet er de tyngre Tørrgass komponentene som utgjør våtgassen tatt ut. Den tørre naturgassen består i all hovedsak av metan, og transporteres vanligvis gjennom gassrør. Våtgass består i utgangspunktet av gassene etan, propan, butan, samt kondensat. (NGL) Disse gassene fraktes vanligvis til kundene i Våtgass tank. Årlig inntektsramme Den samlede årlige inntekten fra salg av nettjenester som NVE tillater et nettselskap å hente inn. Årlig inntektsramme for eget for eget nett nett skal dekke kostnader i egen nettvirksomhet eksklusiv innbetalt eiendomsskatt og kjøp av nettjenester fra andre nett.

Linker www.nve.no NVE www.bng.no Barents Naturenergi DA www.lkal.no Luostejok Kraftlag A/L www.poweron.no PowerON AS www.nobio.no Norsk Bioenergiforening www.snohvit.com Statoil Snøhvit www.be-as.no Engineering www.ssb.no Statistisk Sentralbyrå www.lebesby.kommune.no Lebesby kommune www.gamvik.kommune.no Gamvik kommune www.enova.no ENOVA SF

Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon: 18.12.2006