Knuten På Perlekjedet
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Knuten på perlekjedet Securitas-aksjonen og Norges Bank 1925–1928 Eivind Thomassen Masteroppgave i historie Vår 2012 Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) UNIVERSITETET I OSLO 2 Forord Takk til veileder Einar Lie som har hatt stor betydning for valget av og arbeidet med denne oppgaven. Takk til Norges Bank som gjennom sitt historieprosjekt har bidratt til å skape en fri og inspirerende ramme rundt arbeidet. Takk til alle dem som har kommet med gode råd og innspill på ulike stadier i prosessen. Listen er for lang til å inntas her. Jeg vil imidlertid trekke frem fire navn. Tine Petersen og Gjermund Forfang Rongved har begge vært gode samtalepartnere og nyttige forbilder underveis i hele oppgaveprosessen. Christoffer Kleivset har også vært en hjelpsom støtte. Jan Thomas Kobberød har gjennom grundige og ofte kritiske tilbakemeldinger hjulpet meg til å forkaste de svakeste ideene – og skjerpe de beste. Takk til Marita, som har gitt meg mye av den gleden og energien som arbeidet har vært avhengig av. Oslo, 20. april, 2012. Eivind Thomassen 3 4 Innhold 1 Innledning 7 Securitas’ historiografi………………………………………………………………9 Problemstilling og avgrensning…………………………………………………… 14 Kilder, metode og oppgavens struktur…………………………………………….. 15 2 På den ytterste bastion 20 En moralsk og økonomisk gjenreisning…………………………………………... 20 Bankkrisen og den lange linjes politikk……………………………………………23 Et vaklende program………………………………………………………………. 28 En pengepolitisk opposisjon………………………………………………………. 31 Pari under angrep………………………………………………………………….. 34 Med ryggen mot veggen…………………………………………………………... 35 En kamp på liv og død…………………………………………………………….. 39 3 Et defensivt redskap blir til 41 En aksjon fra næringslivet……………………………………………………….... 41 Hederligheten og korrektheten selv: Hans Halvorsen…………………………….. 45 Kursstabilisering som strategi……………………………………………………...46 Premisser for en vellykket stabilisering…………………………………………… 49 Britisk innflytelse?………………………………………………………………… 50 Fantes det et profittmotiv?………………………………………………………… 51 Paripolitikere?……………………………………………………………………... 54 A/S Securitas……………………………………………………………………….55 ”De viktigste avskygninger av vort lands næringsliv”……………………………. 56 Assosiativ kapitalisme…………………………………………………………….. 58 Aksjonens virkeform……………………………………………………………… 60 Et defensivt nettverk………………………………………………………………. 62 4 ”Et rent principielt spørsmål”: Myndighetene og Securitas 63 Norges Bank og avtalen med A/S Securitas……………………………………..... 63 Et rent prinsipielt spørsmål?……………………………………………………..... 64 Securitas-problemet……………………………………………………………….. 70 Representantskapet og Securitas-problemet………………………………………. 71 Staten og Securitas-problemet…………………………………………………...... 73 Et problematisk samarbeid? ……………………………………………………..... 74 5 Et defensivt redskap på offensiven 76 Knuten på perlekjedet……………………………………………………………... 76 5 Hvor viktig var Securitas’ stabiliseringsinnsats?………………………………...... 80 Press mot bankene……………………………………………………………….....83 En forposts fall…………………………………………………………………......87 Fra en defensiv til en offensiv politikk………………………………………......... 88 En planmessig ordning av de trønderske kredittforhold…………………………... 89 Et redskap i Ryggs hender?………………………………………………………...93 6 Med Rygg mot veggen 94 Flombølgen………………………………………………………………………... 94 En ny bankkrise under oppseiling……………………………………………….....96 Innskuddssentralen…………………………………………………………………98 Opposisjonen tar makten………………………………………………………….105 Securitas’ plan………………………………………………………………….... 106 Den sorte uke…………………………………………………………………….. 110 DnC-avtalen…………………………………………………………………….... 116 En skjendig voldshandling mot folkestyret?……………………………………...120 7 Konklusjon 122 Kilder og litteratur 127 Forkortelser………………………………………………………………………. 127 Kildeoversikt……………………………………………………………………...127 Litteratur og trykte kilder………………………………………………………....128 Offentlige dokumenter………………………………………………………….... 130 Vedlegg 1 Garantierklæring for A/S Securitas’ garantister 132 2 A/S Securitas’ garantister 134 3 A/S Securitas, regnskap 1925 og 1926 136 4 Figurvedlegg 137 A: Forvaltningskapital i norske banker 1920 B: Securitas’ aksjeposter 1928 C 1–3: Aksjekurs, innskuddsmengde og svingninger i innskuddsmassen i tre storbanker 1922–24. Figurer Figur 2.1: Antall frie forretningsbanker og totale avskrivninger i mill. kr. 1914–1929. 25 Figur 2.2: Valutakurser i prosent av pari 1914–1929. 30 Figur 5.1: Kurs på aksjer i DnC, Bergens Privatbank og Kredittkassen i prosent av pålydende verdi (pari) november 1924–februar 1928. 77 Figur 5.2: Securitas’ gjenværende kreditt i Norges Bank i mill. kr. og kurs på aksjer i DnC i prosent av pari desember 1925–februar 1928. 78 6 Innledning A/S ”Securitas” ble opprettet i 1925. Selskapet skulle, i all hemmelighet, stabilisere kursene på de tre største norske forretningsbankenes aksjer. Gjennom å skape ro på aksjemarkedet håpet initiativtakerne å sette en stopper for den pågående bankkrisen. En lang rekke av landets aller viktigste industriherrer, skipsredere og kjøpmenn sluttet seg til. Ved hjelp av et betydelig lån i Norges Bank holdt Securitas bankaksjene stabile i tre år. Episoden kunne ha havnet i glemmeboken, hadde det ikke vært for det som siden hendte. Securitas innstilte nemlig sine aksjekjøp, slapp kursene på bankaksjer, klokken 12, 28. januar 1928, i samme øyeblikk som Christopher Hornsrud tiltrådte som sjef for norgeshistoriens første arbeiderpartiregjering. Kjøpsstansen fikk umiddelbare og dramatiske utslag på børsen. Knapt elleve dager senere ble den samme regjeringen styrtet av det borgerlige stortingsflertallet, med begrunnelse i den økonomiske situasjonen. For den avgåtte statsministeren var regjeringens fall et ”resultat av en utenomparlamentarisk aksjon, hvis hensikt var å skaffe en lydig regjering for visse private bank- og pengeinteresser”.1 Han kunne fortelle om press, fra Norges Bank og bankinteressenes side for å gi statsstøtte til privatbankene. Da han nektet, skulle bankinteressene, via det borgerlige flertallet på Stortinget, ha fått den nye regjeringen kastet. Regjeringskollega Edvard Bull hadde det samme inntrykket. Han gikk imidlertid lenger i å utdype hvem som hadde deltatt i den utenomparlamentariske aksjonen; nemlig ”et selskap med det beroligende navn ’Securitas’”.2 Selskapet Securitas ble sammen med sentralbanksjef Nicolai Rygg, utpekt som regjeringen Hornsruds banemenn. Det kunne kanskje være bemerkelsesverdig nok i seg selv at en privat børsaktør fikk innflytelse på parlamentarisk politikk. Men selskapet ble også i årene som kom tilkjent en viktig rolle på andre områder. ”Selskapet fortjener anerkjennelse fordi det bidro til å avvende farer og til å lede utviklingen inn i roligere leide uten store ulykker”, skrev Nicolai Rygg i et tilbakeblikk fra 1950, om årene 1925–28, da selskapet hadde vært i aksjon.3 Det ble sådd mistanke om Securitas’ formål, skrev Rygg. Selskapet ble av Arbeiderpartiets representanter ”forvandlet til et skummelt foretagende med lumske 1 Nicolai Rygg, “Vitenskap, politikk og legende”, Samtiden 58 (1949): 486–510 (sitat: 506). 2 Edvard Bull, ”Den første norske arbeiderregjering”, Samtiden 39 (1928): 191–201 (sitat: 193). 3 Nicolai Rygg, Norges Bank i mellomkrigstiden (Oslo: Gyldendal, 1950), 308. 7 hensikter”.4 ”Men i virkeligheten var selskapet et strålende eksempel på offervilje og solidaritet i det hele samfunns interesse”, mente han.5 Ledelsen i Securitas var ikke snauere. I et brev het det om selskapets egen innsats at ”[…] det arbeid som her er nedlagt […] ikke på noen måte kan vurderes høyt nok”.6 Videre ”at vort selskap som det defensive redskap det skulde være, uten sammenligning blev det sterkeste organ av denne art, som man har været vidne til i vort lands økonomiske historie”.7 Den konflikten mellom Securitas, Norges Bank og det borgerlige stortingsflertallet på den ene siden og, i første rekke, Arbeiderpartiet på den andre, som kom såpass klart til uttrykk i forbindelse med regjeringsskiftet i 1928, var uttrykk for mer enn et spørsmål om regjeringsmakt. Det var en konflikt om håndteringen av den økonomiske situasjonen, og om prinsippene som penge- og kredittpolitikken skulle bygge på. Dypest sett var det en konflikt om samfunnssyn, som hadde sin paralleller i mange andre av tidens spørsmål. De økonomiske krisene bidro til å aksentuere denne konflikten. Det borgerlige norske etablissementets forsøk på å gjenreise gullstandarden (paripolitikken) og lose det private næringslivet gjennom en alvorlig bankkrise, bidro bare til å forsterke vanskelighetene og usikkerheten. For store grupper skapte denne politikken økt mistillit til systemets styringsevne og til premissene systemet bygget på. For etablissementet, for borgerlige politikere og beslutningstagere, ble det en tofrontskrig. På den ene siden måtte det kjempes ideologisk og politisk, i debatter og avisspalter mot økende kritikk, for å forsvare legitimiteten i den bestående samfunnsorden. På den andre siden måtte de økonomiske krisene løses, det frie næringslivet og gullstandarden måtte fås på fote igjen, legge til rette for vekst og velstand og berettige den gamle, kapitalitiske orden. I denne situasjonen havnet Norges Bank og sentralbanksjef Nicolai Rygg ”på det bestående samfunns ytterste bastion”, slik historikeren Francis Sejersted har uttrykt det.8 I en politisk situasjon preget av sterk fragmentering og ustabilitet, kom Rygg til å stå som kontinuitetsbæreren og strategen bak den borgerlige krisepolitikken. Han kom til å gli inn i rollen som politiker, med et klart identifiserbart økonomisk.politisk program. Et program med store implikasjoner for hele samfunnet. Som leder for den