DOCSLIB.ORG

Sørlandet – Et Politisk «Annerledesland» Helge Røed

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Sørlandet – Et Politisk «Annerledesland» Helge Røed [start kap] kapittel 6 Sørlandet – et politisk «annerledesland» Helge Røed Innledning Formålet med denne artikkelen er å gi svar på følgende problemstillinger: • Er det partipolitiske mønsteret på Sørlandet så forskjellig fra resten av Norge at betegnelsen «annerledesland» kan forsvares? • Hva er i så fall årsakene til at det partipolitiske mønsteret er forskjellig fra resten av Norge? • Hva er forklaringen på ulikhetene i det partipolitiske mønsteret innen- for landsdelen (mellom de to fylkene og mellom ulike kommuner)? Trekk i utviklingen av det politiske mønsteret Partisystemet i Norge utviklet seg fra slutten av 1800-tallet. Det var kampen om parlamentarismen som skapte de to første politiske parti- ene i Norge, Venstre og Høyre. Venstre ble stiftet i januar 1884. Venstres basis var bønder og lærere fra bygdene og liberale byborgere. Kampen for parlamentarismen samlet partiet, og det øvrige politiske program- met var ganske åpent. Etableringen av Høyre kom som en reaksjon på etableringen av Venstre, og stiftelsen skjedde på et møte i august samme år. Høyre hadde et noe bredere program. Partiet samlet seg om tre kon- servative verdier; maktfordelingsprinsippet (i motsetning til parlamen- tarismen), kristendommen og unionen med Sverige. Kjernen i Høyre var embetsmennene og den økonomiske overklassen i byene. 142 sørlandet – et politisk «annerledesland» Selv om de formelle partidannelser først skjedde i 1884, hadde de parti- politiske frontene mellom tilhengere og motstandere av parlamentarismen vært tydelige i flere år. Det første partipolitiske valg i Norge fant sted i 1882. Det ble et oppgjør mellom høyrekandidater og venstrekandidater, og på begge sider var mobiliseringen betydelig. Resultatet ble at Venstre styrket sitt flertall på Stortinget. Etter innføringen av parlamentarismen skulle imidlertid de innebygde motsetningene i Venstre vise seg, og partiets første splittelse oppsto allerede ved valget i 1888. Det var konflikten mellom libe- ralerne i byene og bøndene og lærerne på bygdene som utspilte seg. Den utløsende enkeltsaken var spørsmålet om statlig kunstnerlønn til dikteren Alexander Kielland, som i flere av sine romaner rettet et kritisk blikk mot pietismen på Vestlandet og Sørlandet. Det førte til etableringen av Mode- rate Venstre, som i flere deler av landet (særlig Sørlandet og Vestlandet) samarbeidet med Høyre. Denne konfliktlinjen i Venstre kan spores gjen- nom store deler av partiets historie. Ved århundreskiftet ble det innført alminnelig stemmerett for menn i Norge. Inntil da var stemmeretten begrenset til embetsmenn og handels- borgere, og til dem som eide eller bygslet matrikulert jord på landet. Arbeiderpartiet ble dannet i Arendal allerede i 1887, men fikk ingen stor politisk betydning før etter unionsoppløsningen i 1905. Den alminnelige stemmeretten for menn ga muligheter for et underklasseparti, og sosiale spørsmål kom for alvor på dagsordenen. Fra da av og fram til andre ver- denskrig ble Arbeiderpartiets framgang og utvikling en sterk «driver» i hele den partipolitiske utviklingen i Norge. Et nytt mønster var tydelig allerede ved valget i 1915. Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet fikk om lag en tredjedel av stemmene hver, men valg- ordningen førte til at Venstre likevel fikk rent flertall på Stortinget. Arbei- derpartiet fikk, med en tredjedel av stemmene, bare 19 av de i alt 121 representantene. I kombinasjon med internasjonale forhold, var dette sannsynligvis ett av bidragene til den revolusjonære utviklingen av Arbeiderpartiet. Høyre og Venstre så at Arbeiderpartiet var inne i en utvikling der partiet kunne få de samme fordeler av valgordningen som Venstre hadde, og dette bidro til endringer i valgordningen. Samtidig ble frykten for sosialismen et dominerende tema på borgerlig side. Striden om internasjonal orientering og ideologisk retning førte til splittelse i 143 kapittel 6 Arbeiderpartiet. I perioden 1921 til 1927 var det tre partier på sosialistisk side: Arbeiderpartiet (DNA), Norges Kommunistiske Parti (NKP) og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti (NSA). DNA og NSA slo seg sammen i 1927, og NKP fikk mindre og mindre betydning i åra fram til andre verdenskrig. Også på den borgerlige sida ble det dannet nye partier i mellomkrigs- tida. Det viktigste av disse var Bondepartiet (som sprang ut av Land- mandsbevegelsen) i 1920. Det var først og fremst dette partiet som nå bidro til å svekke Venstre. Etter andre verdenskrig dannet det seg et nytt partipolitisk mønster: Etter at NKP ved de første valgene etter krigen hadde hatt en viss vind i seilene, etablerte Arbeiderpartiet seg som det helt dominerende partiet på venstresida, med oppslutning fra nesten halvparten av velgerne. På den borgerlige sida førte valget i 1945 til ytterligere oppsplitting ved at Kristelig Folkeparti (KrF), som til da bare hadde stilt liste i Hordaland, for første gang opptrådte som et landsomfattende parti. I denne perioden var det altså fire borgerlige partier. Tre av disse betraktet seg som sentrumspartier. Samarbeidet på den borgerlige sida var dårlig, og det eksisterte ikke noe samlet alternativ til Arbeiderpartiet. Ved valget i 1961 opptrådte Sosialistisk Folkeparti (SF) for første gang og fikk to represen- tanter på Stortinget. Etter Kings Bay-saken i 1963 ble det etablert et tettere borgerlig samarbeid, og ved valget i 1965 ble det borgerlig flertall og bor- gerlig regjering. Likevel må det sies at selve det partipolitiske mønsteret var ganske stabilt. Debatten i forbindelse med folkeavstemningen om EEC i 1972 fikk store konsekvenser for hele det partipolitiske mønsteret i Norge. Venstre ble delt i to, og dette ga betydelig framgang for både KrF og Senterpartiet (SP, tidligere Bondepartiet). Sosialistisk Venstreparti (SV) ble dannet, og dette partiet ble en betydelig utfordrer for Arbeiderpartiet. I den turbu- lente politiske atmosfæren etter striden om norsk medlemskap i EU i 1972 ble også Fremskrittspartiet dannet, og framsto som en utfordrer for Høyre. I åra etter 1972 har det politiske mønsteret i Norge vært mer ustabilt enn tidligere, med betydelige svingninger mellom ulike partier. Dette har ført til hyppigere regjeringsskifter og store opp- og nedturer for de ulike 144 sørlandet – et politisk «annerledesland» partiene helt fram til valget i 2009. Hvis en slår sammen partiene i tre ulike blokker, ser en likevel et mye mer stabilt mønster. Illustrasjonen viser oppslutningen om tre blokker ved stortingsvalgene fra 1915 og fram til i dag. • Venstresida: Det norske Arbeiderparti, Norges Kommunistiske Parti, Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti, Sosialistisk Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti. • Sentrum: Venstre, Det Liberale Folkepartiet, Senterpartiet (Bondepar- tiet) og Kristelig Folkeparti. • Høyresida: Høyre og Fremskrittspartiet. Som illustrasjonen viser, har venstresida hatt noe over halvparten av vel- gerne fram til 1969, og deretter falt til mellom 40 og 50 %. Sentrumspar- tiene har ligget på rundt 30 % i perioden fra før andre verdenskrig og fram til 1973 (da Venstre ble delt i to). Deretter har sentrumspartiene hatt et samlet nivå på mellom 20 og 30 %. Nivået ser fortsatt ut til å være syn- kende. Høyresidas (Høyres) velgeroppslutning var i underkant av 20 % gjennom store deler av etterkrigstida. Under høyrebølgen i 80-åra nådde Høyre, sammen med Fremskrittspartiet, resultater som midt på 30-tallet. Ved de siste stortingsvalgene har Høyre og Fremskrittspartiet til sammen hatt en oppslutning på nærmere 40 prosentpoeng. 60 50 40 30 20 10 0 1915 1918 1921 1924 1927 1930 1933 1936 1945 1949 1953 1957 1961 1965 1969 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 Venstresida Sentrum Høyresida Figur 1 Stortingsvalg 1915–2005 (nasjonale tall) 145 kapittel 6 Er Sørlandet et politisk «annerledesland»? Det er store variasjoner mellom partienes oppslutning i ulike landsdeler og fylker. Også når en studerer valgresultatene i de enkelte kommuner og den enkelte valgkrets, er det store variasjoner. Den politiske geografien i Norge har lange tradisjoner, og mønsteret går tilbake til åra mellom de to verdenskrigene. Noen trekk i bildet kommer imidlertid til syne allerede i forbindelse med partidannelsene i 1880-åra: • Høyre har hatt sitt tyngdepunkt i de største byene (Oslo, Bergen og Trondheim) og i byene rundt Oslofjorden og et stykke nedover Sør- landskysten. • Venstre, og seinere Kristelig Folkeparti, har hatt sitt tyngdepunkt på Sørlandet og Vestlandet. • Arbeiderpartiet har hatt sitt tyngdepunkt i Oslo og i deler av Oslo- fjord-området, i Trøndelag, Oppland, Hedmark og i Nord-Norge. • Senterpartiet har sitt tyngdepunkt i Oppland og Hedmark, Sogn og Fjordane og Trøndelag. • SV og Fremskrittspartiet er nyere partier, og har sine velgere jevnere fordelt over landet. Valget i 2009 viste at Sørlandet har en partipolitisk struktur som skiller seg fra resten av landet (se illustrasjon). DNA FrP H KrF SP SV V Landet 35,4 22,9 17,2 5,5 6,2 6,2 3,9 Aust-Agder 32,5 26,1 16,3 11,2 4,4 4,3 3,4 Avvik –2,9 +3,2 –0,9 +5,7 –1,8 –1,9 –0,5 Vest-Agder 26,5 27,4 17,6 15,5 3,6 3,9 3,1 Avvik –8,9 +4,5 +0,4 +10 -2,6 –2,3 +0,8 I Aust-Agder fikk Arbeiderpartiet et resultat som lå 2,9 prosentpoeng under landsgjennomsnittet, og i Vest-Agder 8,9 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. Det mest karakteristiske trekk for øvrig var Kristelig Folkepartis styrke. Kristelig Folkeparti fikk på landsbasis en oppslutning 146 sørlandet – et politisk «annerledesland» på 5,5 prosentpoeng, mens det i Vest-Agder fikk en oppslutning på 15,5 prosentpoeng og i Aust- Agder 11,2 prosentpoeng. Det betyr at partiets oppslutning i Vest-Agder var det tredobbelte av landsgjennomsnittet og i Aust-Agder det dobbelte av landsgjennomsnittet. Fremskrittspartiet gjorde det godt i både Aust-Agder (3,2 prosentpoeng over landsgjennom- snittet) og Vest-Agder (4,5 prosentpoeng over landsgjennomsnittet). SP, Venstre og Sosialistisk Venstreparti fikk resultater under landsgjennom- snittet. Det mønsteret som viste seg ved valget i 2009, går igjen og har sin opp- rinnelse langt tilbake i tid. Den nasjonale oppslutningen om blokkene varierer over tid, men avviket mellom de to Agder-fylkene og landsgjen- nomsnittet er ganske stabilt. Som et vedlegg til denne artikkelen ligger oversikter over de ulike par- tienes utvikling fra 1921 til 2009 for Vest-Agder, Aust-Agder og landet som helhet.
Load more

Recommended publications
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
    [Show full text]
  • Monarki-Eller-Republikk-I-1905.Pdf (1.436Mb)
    Monarki eller republikk i 1905 Analyse av stortingsdebatten ”Angaaende Norges fremtidige statsform” Jo Toft Brochmann Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Våren 2014 II © Jo toft Brochmann 2014 Monarki eller republikk i 1905 – Analyse av stortingsdebatten ”Angaaende Norges fremtidige statsform” Jo Toft Brochmann http://www.duo.uio.no Trykk: OkPrintShop Forsideillustrasjon: Valgets ”kval” av Ingrid Alice Klausen III Forord Når jeg nå endelig er ferdig med denne masteroppgaven, må jeg si meg fornøyd med to ting: a) At jeg mener å ha kommet vel i havn med et stort stykke arbeid. b) At det har vært en lærerik prosess. Jeg skal bli lærer, og føler at det relativt snevre temaet jeg har dykket ned i, har gitt meg innsikt i en rekke overordnede temaer, som politiske prosesser, (1905-)politisk retorikk og statsformers betydning oppgjennom historien. Det har særlig mot slutten vært et slit å henge med hodet over en stor bok og en medium stor data, men for det meste har det vært ganske så fornøyelig. De jeg vil takke er i første rekke meg selv: Uten mine fingre, min hjerne og ikke minst mitt dunkende hjerte, ville jeg aldri ha klart dette! Dernest vil jeg takke min veileder Odd Arvid Storsveen, som med sitt engasjement og sine brede kunnskaper har vært til stor hjelp. Jeg har dessuten satt pris på at han har oppmuntret meg til å ta mine egne valg. Jeg vil også takke Martin, som har hjulpet meg med oppsettet, Ingrid, som designet den nydelige forsiden, min søster, som har vært god å diskutere oppgaven med, og ikke minst mamma, som leste en super korrektur i innspurten.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 33 S 1999-2000 1999 469
    Forhandlinger i Stortinget nr. 33 1999 23. nov. – Forslag fra repr. Hagen til endr. av Grunnloven §§ 20, 30 og 86 (Riksretten) 469 Møte tirsdag den 23. november kl. 10 Carl I. Hagen (Frp): Jeg tillater med å foreslå Øy- vind Korsberg og Ursula Evje. President: Hans J. Rø sjorde Presidenten: Ursula Evje og Øyvind Korsberg er Dagsorden (nr. 16): foreslått som settepresidenter. – Andre forslag foreligger 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om ikke, og Ursula Evje og Øyvind Korsberg anses enstem- forslag fra Carl I. Hagen til endring av Grunnlovens mig valgt som settepresidenter for inneværende ukes mø- §§ 20, 30 og 86 (Riksretten) ter. (Innst. S. nr. 20 (1999-2000), jf. Dokument nr. 12:1 Før sakene tas opp til behandling, vil presidenten (1995-1996)) foreslå at formiddagens møte avbrytes etter at sak nr. 6 er 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om ferdigbehandlet, og at møtet settes igjen kl. 18.00 for be- forslag fra Peter Angelsen, Roger Gudmundseth, Lars handling av sakene nr. 7 og 8. – Ingen innvendinger er Gunnar Lie, Hans J. Røsjorde og Jan P. Syse om end- kommet mot presidentens forslag, og det anses vedtatt. ring av Grunnlovens § 65 (Stortingsrepresentantenes Videre vil presidenten foreslå at Stortinget fraviker godtgjørelse) bestemmelsen i forretningsordenens § 43 første ledd og (Innst. S. nr. 21 (1999-2000), jf. Dokument nr. 12:4 foretar votering etter hver enkelt sak på dagens kart. – In- (1995-1996)) gen innvendinger er fremkommet mot presidentens for- 3. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om slag, og det anses vedtatt. forslag fra Carl I. Hagen til endring av Grunnlovens § 71 (Opphør av partimedlemskap) Sak nr.
    [Show full text]
  • Parties, Legislators, and the Origins of Proportional Representation∗
    Parties, Legislators, and the Origins of Proportional Representation∗ Gary W. Coxy Jon H. Fivaz Daniel M. Smithx October 30, 2017 Abstract A prominent line of theories holds that proportional representation (PR) was intro- duced in many European democracies by a fragmented bloc of conservative parties seeking to preserve their legislative seat shares after franchise extension and indus- trialization increased the vote base of socialist parties. In contrast to this \seat- maximization" account, we focus on how PR affected party leaders' control over nominations, thereby enabling them to discipline their followers and build more cohesive parties. We explore this \party-building" account in the case of Norway, using roll call data from six reform proposals in 1919. We show that leaders were more likely to vote in favor of PR than rank-and-file members, even controlling for the parties' expected seat payoffs and the district-level socialist electoral threat facing individual legislators. Moreover, using within-legislator variation, we show that the internal cohesion of parties increased significantly after the introduction of PR. (143 words) ∗We thank Stefanie Bailer, Brenda van Coppenolle, Masataka Harada, Mark Kayser, Orit Kedar, Daniel Kselman, Carissa Tudor, anonymous referees, and workshop or panel participants at APSA, CES, ECPR, EPSA, Fukuoka University, London School of Economics, Stanford Univer- sity, and Toulouse School of Economics for helpful comments. Replication materials are available at https://dataverse.harvard.edu/dataset.xhtml?persistentId=doi:10.7910/DVN/ICFNGT yProfessor, Department of Political Science, Stanford University, 100 Encina Hall West, 616 Serra St., Stanford, CA 94305. E-mail: [email protected]. zProfessor, Department of Economics, BI Norwegian Business School, 0442 Oslo.
    [Show full text]
  • Kommunen Vår
    KOMMUNEN VÅR Lyngdal.kommune.no Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune – 2 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Innhold Forord ........................................................................................................................................... 4 Geografi ........................................................................................................................................ 5 Jordbruk ........................................................................................................................................ 8 Industri og handel ....................................................................................................................... 11 Besøksnæring.............................................................................................................................. 15 Lyngdal kirke ............................................................................................................................... 17 Klokkergården bygdetun ............................................................................................................ 18 Glimt fra Lyngdals historie .......................................................................................................... 19 Kjente lyngdøler .......................................................................................................................... 22 Folkeminner ................................................................................................................................ 25 Ordforklaringer
    [Show full text]
  • 84848262.Pdf (513.3Kb)
    ”How the hell can you tell?” Norske statsministres ettermæle fra Stang til Stoltenberg. Masteroppgave Christopher Nicolai Tønnessen Institutt for sammenliknende politikk Universitetet i Bergen Vår 2011 i Fe døyr, frendar døyr, ein sjølv med. Men godt, fortent ettermæle varer ved. - Håvamål. ii Abstract This thesis tries to uncover which factors predict the reputation of Norwegian prime ministers. This is done by applying an ordinary least square regression method with robust standard errors to data from the Prime Minister Inquiry 2010 ( Statsministerundersøkelsen 2010). In the inquiry, 54 historians, journalists and political scientists were asked to assess the performance of the Norwegian prime ministers from 1873 to the present on a scale from 1 to 6, with 6 being the highest score. Furthermore, the respondents answered some questions about themselves regarding their background. My thesis is divided into two parts. The first part focuses on identifying the factors that predict the reputation of the prime ministers, dividing the explanatory variables into groups of biographical, economic and institutional factors. The second part is a study of the respondents. Here, the background questions of the inquiry are used in order to find out whether the respondents’ backgrounds affect how their rating of the prime ministers. In the first part, several significant findings are presented. I find many significant variables. Four explanatory variables are found to have significant positive effect on the reputation of the prime minister: education on the master level , older prime ministers score better than younger prime ministers and months as prime minister . Moreover, four explanatory variables have negative effects on the way in which prime ministers are remembered: high unemployment rate , support in Parliament, political scandal and if the prime minister had a bad predecessor .
    [Show full text]
  • An Anti-‐Semitic Slaughter Law? the Origins of the Norwegian
    Andreas Snildal An Anti-Semitic Slaughter Law? The Origins of the Norwegian Prohibition of Jewish Religious Slaughter c. 1890–1930 Dissertation for the Degree of Philosophiae Doctor Faculty of Humanities, University of Oslo 2014 2 Acknowledgements I would like to extend my gratitude to my supervisor, Professor Einhart Lorenz, who first suggested the Norwegian controversy on Jewish religious slaughter as a suiting theme for a doctoral dissertation. Without his support and guidance, the present dissertation could not have been written. I also thank Lars Lien of the Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities, Oslo, for generously sharing with me some of the source material collected in connection with his own doctoral work. The Department of Archaeology, Conservation and History has offered me excellent working conditions for three years, and I would thank in particular Professor Gro Hagemann for encouragement and not least for thought-provoking thesis seminars. A highlight in this respect was the seminar that she arranged at the Centre Franco-Norvégien en Sciences Sociales et Humaines in Paris in September 2012. I would also like to thank the Centre and its staff for having hosted me on other occasions. Fellow doctoral candidates at the Department of Archaeology, Conservation and History have made these past three years both socially and scholarly stimulating. In this regard, I am indebted particularly to Chalak Kaveh and Margaretha Adriana van Es, whose comments on my drafts have been of great help. ‘Extra- curricular’ projects conducted together with friends and former colleagues Ernst Hugo Bjerke and Tor Ivar Hansen have been welcome diversions from dissertation work.
    [Show full text]
  • Eit Utvalt Kulturlandskap
    Eit utvalt kulturlandskap Forslag til forvaltningsplan for Vest-Lista Fylkesmannen i Vest-Agder Vest-Agder fylkeskommune Farsund kommune 2 Stemning Vakkert vidsyn frå klosterhage, Saga segn i mosegrodd stein. Vakkert vidsyn fra klosterhage i ly av kratt og vindblåst grein. Vakkert vidsyn frå klosterhage. Gjemte minner frå ukjent tid. Klinger klokker i klosterhage, kaller varsomt til messetid. Vakkert vidsyn fra klosterhage, storslått syn mot opprørt hav. Spinkel gladsang mot dødens klage danser med i det ville kav. Vakker tanke i klosterhage – vart må verges i vage vår, spede spire mot stormers skade fram til sommer i livets år. Vakkert hvile i klosterhage, en grav av stein i det bratte brik. Sol kan skinne i klosterhage, blinke blankt og gjøre rik. Vakkert vidsyn frå klosterhage hvisker viten frå slekt til slekt. Vakker glede at liv seg lage og viser mål for den siste vekt. Vakker fred i klosterhage når vår livssol er på hell. Ingen motgang og skjendsels plage kan ta bort freden i denne kveld. Rudjord, den 25/1-1993 Benedikte Rudjord Benedikte har nok hentet inspirasjon til dette vakre diktet frå ei lita grasslette nedenfor garden Rudjord på Lista. Denne sletta ligger under Sjonefjellet, ned mot sjøen, og med utsikt over Listerfjorden og mot Snekkestø og mot Hidra på andre siden av fjorden. Stedet kalles ”Munkekjerka” fordi man mener her i gammel tid har vært et kloster. John M. Nystedt 3 Forord Januar 2008 gav Statens landbruksforvaltning, Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning på vegne av Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet alle fylke i oppdrag å velje ut 2-3 verdifulle kulturlandskap.
    [Show full text]
  • Høiland, Samuel.Pdf (1.565Mb)
    «Det jevne Folkestyre, som de i Aanden saa» Republikanerne i Lister og Mandals amt i 1905 SAMUEL HØILAND VEILEDER Harald Rinde Universitetet i Agder, 2018 Fakultet for humaniora pedagogikk Institutt for religion, filosofi og historie Forord «Hva hvis?» Det er et spørsmål som alltid har fasinert meg i historiefaget. Kontrafaktisk historie. Historien om republikaneren og statsformsdebatten i 1905 er et eksempel på et historisk veiskille hvor en kan begynne å tenke i de banene. Selv om det er jeg som har skrevet oppgaven er dens grunnlag kun blitt muliggjort ved hjelp av andre. Jeg vil først og fremst rette en stor takk til min veileder Harald Rinde som var den som introduserte meg for problemstillingen. Rinde har vært en fantastisk veileder som har hjulpet meg gjennom tykt og tynt i hele år og vært med på å føre skuta i havn. Han har hele tiden hatt tro på mitt prosjekt og kommet med gode råd, veiledning og hørt på mine refleksjoner. Jeg har også fått uvurderlig hjelp av andre. Jeg vil rette en spesiell takk til Høgskulen i Volda som i begeistring engasjerte seg da de fikk høre om mitt prosjekt. Jeg vil også rette en stor takk til redaksjonen i avisen Agder i Flekkefjord som lot meg få innsyn i deres arkiv da jeg henvendte meg til dem angående mitt prosjekt. Jeg vil også rette en takk til de ansatte ved statsarkivet i Kristiansand, Flekkefjord kommune, Flekkefjord museum, ved Mandal bibliotek, Kristiansand folkebibliotek og Universitetsbiblioteket ved Universitetet i Agder, for deres hjelp med å finne fram til lokalaviser og arkivmateriale.
    [Show full text]
  • Helsides Faksutskrift
    Forsvarsstudier 111993 Foreign policy and national identity The Norwegian integrity treaty 1907-24 Patrick Salmon Foreword! It is a great pleasure to acknowledge the rmancial support and the hospitality offered by the Norwegian Institute for Defence Studies and iL~ director. Professor Olav Riste. to enable me to undertake this study. Additional support was provided by the Small Grants Research Sub-Committee of the University of Newcastle upon Tyne. Herr E.-W. Nonnan of Utenriksdeparte­ mentets arkiv. Herr Bj~m R~nning of Stortingets arkiv. Frau Dr Maria Kei pert of the Politisches Archiv des Auswartigen Amts. Bonn. and the staff of the Public Record Office in London all provided invaluable assistance in making available the archival material in their care. I am grateful for the generous help and advice given by Roald Berg, Sven Holts­ mark and Tom Kristiansen, and in particular by Olav Riste. who made many constructive comments on an earlier draft. as well as correcting my translations from the Norwegian. Newcastle upon Tyne May 1992 Contents Introduction 7 The Norwegian integrity treaty of 1907 9 The treaty after the First World War ... 15 The making of Norwegian foreign policy 18 Norway's first attempt to abrogate the integrity treaty 1920-22 ..... 24 French, British .md German reactions to the Norwegian proposal .... 30 The problem of the Soviet Union 35 Exchanges with the signatory powers: second phase 1923-24 ........... 42 British and French responses, February - March 1923 .... 43 Norway adopts the French proposal 45 Between the Soviets and the Western powers 47 The end of the integrity treaty 51 Norway's de jure recognition of the Soviet Union 52 Conclusion 54 Appendix: 59 Abbreviations 62 Notes ....
    [Show full text]
  • Finansdepartementet 200 År
    Finansdepartementet «Finansdepartementet 200 år – Norsk økonomi fra bankerott til overskudd» forteller gjennom 15 artikler om den økonomiske utviklin- gen i Norge gjennom 200 år, og hvordan Finansdepartementet har preget denne. Det er også fortellinger om sterke personligheter og dramatiske enkeltepisoder. Flere artikler omhandler tiden rundt 1814 og landets første finansminister, Grev JohanCaspar Herman Wedel Jarlsberg. I tråd med bokens tittel er det også historien om hvordan en fattig ung nasjon med store underskudd i løpet av 200 år er blitt et av verdens rikeste land. • • • • 1814 BIDRAGSYTERE: Camilla Brautaset, Carl Emil Vogt, Karsten Alnæs, Francis Sejersted, Einar Lie, Øyvind Eitrheim, 200 år Lars Jonung, Johs. G. Torstveit, Thorbjørn Gjølstad, Asbjørn Rødseth, Bjørn Skogstad Aamo, Astri Tverstøl og Tore Eriksen. 2014 fra bankerott til overskudd fra bankerott økonomi Norsk Finansdepartementet 1814 2014 200 år Norsk økonomi fra bankerott til overskudd Finansdepartementet 1814 2014 200 år Norsk økonomi fra bankerott til overskudd Utgiver: Finansdepartementet 2014 Redaksjonen: Runar Malkenes (redaktør), Roar Snedkerud (redaksjonssekretær), Morten Brøten (billedredaktør), Dorte Drange, Espen Erlandsen, Øystein Løining, Knut Erik Omholt, Arent Skjæveland og Astri Tverstøl. Design og trykk: 07 Media Opplag: 1000 eks Publikasjonskode: R-0641 B ISBN 978-82-91092-95-9 Forside: Regjeringsbygningen. Akvarell av Henrik Bull, ca 1906. Bildet tilhører Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og er avfotografert der. Finansdepartementet 1814 2014 200 år Norsk økonomi fra bankerott til overskudd Innholdsfortegnelse Forord av finansminister Siv Jensen ............................... 6 Kapittel 1: Camilla Brautaset: Da gode råd var dyre ........................... 9 Kapittel 2: Carl Emil Vogt: Greve og opprører ................................ 21 Kapittel 3: Karsten Alnæs: En slåsskjempe i Finansdepartementet ..............
    [Show full text]
  • Knuten På Perlekjedet. Securitas-Aksjonen Og Norges
    A Service of Leibniz-Informationszentrum econstor Wirtschaft Leibniz Information Centre Make Your Publications Visible. zbw for Economics Thomassen, Eivind Research Report Knuten på perlekjedet. Securitas-aksjonen og Norges Bank 1925-1928 Staff Memo, No. 26/2012 Provided in Cooperation with: Norges Bank, Oslo Suggested Citation: Thomassen, Eivind (2012) : Knuten på perlekjedet. Securitas-aksjonen og Norges Bank 1925-1928, Staff Memo, No. 26/2012, ISBN 978-82-7553-691-2, Norges Bank, Oslo, http://hdl.handle.net/11250/2507176 This Version is available at: http://hdl.handle.net/10419/210264 Standard-Nutzungsbedingungen: Terms of use: Die Dokumente auf EconStor dürfen zu eigenen wissenschaftlichen Documents in EconStor may be saved and copied for your Zwecken und zum Privatgebrauch gespeichert und kopiert werden. personal and scholarly purposes. Sie dürfen die Dokumente nicht für öffentliche oder kommerzielle You are not to copy documents for public or commercial Zwecke vervielfältigen, öffentlich ausstellen, öffentlich zugänglich purposes, to exhibit the documents publicly, to make them machen, vertreiben oder anderweitig nutzen. publicly available on the internet, or to distribute or otherwise use the documents in public. Sofern die Verfasser die Dokumente unter Open-Content-Lizenzen (insbesondere CC-Lizenzen) zur Verfügung gestellt haben sollten, If the documents have been made available under an Open gelten abweichend von diesen Nutzungsbedingungen die in der dort Content Licence (especially Creative Commons Licences), you genannten Lizenz gewährten Nutzungsrechte. may exercise further usage rights as specified in the indicated licence. http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no www.econstor.eu Nr. 26 | 2012 Staff Memo Norges Banks 200-års jubileumsprosjekt Knuten på perlekjedet Securitas-aksjonen og Norges Bank 1925-1928 Eivind Thomassen Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank, the central bank of Norway.
    [Show full text]