Norge Og Konflikten Mellom Italia Og Etiopia 1935-1936
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Bjørn Lien Bakke Norge og konflikten mellom Italia og Etiopia 1935-1936. Interesser og påvirkningskraft Masteroppgave i Historie Veileder: Espen Storli Trondheim, mars 2016 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Forord Min originale intensjon var å skrive en kort oppgave, men det får holde med ett kort forord. Aller først vil jeg takke min veileder, Espen Storli, for et flott samarbeid. Takk for at du alltid trodde at dette ville bli en oppgave. Det ble jo det til slutt. Jeg håper din teori om at man kan sette karakter basert på forordet ikke er sann. Takk også til mine gode venner i Trondheim. Dere vet hvem dere er. En særlig takk går dog til samtlige medlemmer av Bootleg Bitch & the Zodiac for mange fine quizstunder de siste fem årene. Måtte det vare i alle fall fem år til. Takk til mine foreldre for regelmessig finansiell bistand. Det har kommet godt med. Til sist, tusen takk til Ingrid som har vært en fantastisk støtte for en sliten og sur masterstudent de siste månedene. i ii Innholdsfortegnelse Forord.................................................................................................................................................i Innholdsfortegnelse..........................................................................................................................iii Kapitel 1. Innledning 1.1 Norges interesser i konflikten........................................................................................................1 1.2 Historiografi...................................................................................................................................2 1.3 Primærkilder...................................................................................................................................4 1.4 Oppgavens struktur……………………………………………………………………………....6 Kapitel 2. Bakgrunn: den nasjonale og internasjonale kontekst 2.1 Innledning......................................................................................................................................7 2.2 Norsk utenrikspolitikk i mellomkrigstiden: Folkeforbundet og handel........................................7 2.2.1 Folkeforbundet – rett over makt................................................................................................7 2.2.2 Italias og Etiopias posisjon i den norske utenrikspolitikken: handel og representasjon............8 2.3 Den internasjonale konteksten: Italia, Etiopia og Folkeforbundet...............................................13 2.3.1 Etiopia og Italia fra slaget ved Adwa til Wal-Wal……………………………………………13 2.3.2 Nazi-Tyskland og Stresa-fronten……………………………………………………………..15 2.3.3 Folkeforbundets Råd og Etiopiakonflikten…………………………………………………..17 Kapitel 3. Mislykkede meklingsforsøk og finansielle og økonomiske sanksjoner 3.1 Innledning.....................................................................................................................................21 3.2 Fraværet av en norsk fredspolitikk og Rådets behandling av Etiopiakonflikten……………….21 3.3 Sanksjoner blir innført..................................................................................................................27 3.3.1 Norge godtar sanksjonene........................................................................................................29 3.3.2 Hvordan skal sanksjonene innføres, og hva skal de omfatte?.................................................34 3.3.3 Problemer med clearing...........................................................................................................38 3.4 Konklusjon...................................................................................................................................42 Kapitel 4. Forhandlingsforslag og oljesanksjoner 4.1 Innledning....................................................................................................................................45 4.2 Oljesanksjoner eller fredsforhandlinger: stormaktenes dilemma................................................45 4.2.1 Norge: Adventstid og informasjonssanking............................................................................48 4.3 Hoare og Lavals forhandlingsforslag..........................................................................................50 4.3.1 Forhandlingsforslagets konsekvenser for Norge.....................................................................53 4.4 "Folkeforbundet er i et dilemma om dagen og man kan si med Per Gynt: "Om jeg hamrer eller iii hamres, like fullt skal det jamres""....................................................................................................55 4.4.1 Norske tanskipsredere og oljesanksjoner..................................................................................58 4.5 Konklusjon...................................................................................................................................62 Kapitel 5. Tørrfisk eller solidaritet 5.1 Innledning.....................................................................................................................................65 5.2 Stortingsdebattene våren 1936......................................................................................................65 5.2.1 Aktiv fredspolitikk....................................................................................................................66 5.2.2 Sikkerhetspolitikken debatteres................................................................................................69 5.2.3 Ubetinget nøytralitet, betinget nøytralitet, eller kollektiv sikkerhet?.......................................71 5.2.4 Nøytralitetsdebatten i internasjonale fora.................................................................................76 5.3 Sanksjonene oppheves..................................................................................................................80 5.3.1 Sanksjonenes konsekvenser for handelsforholdet mellom Norge og Italia..............................82 5.3.2 Modus-Vivendi avtalen............................................................................................................83 5.3.3 Kompensasjonshandel..............................................................................................................87 5.4 Konklusjon...................................................................................................................................88 Kapitel 6. Avslutnin 6.1 Innledning.....................................................................................................................................91 6.3 Den norske politikken i et skandinavisk perspektiv.....................................................................92 iv Kapitel 1. Innledning 3. oktober 1935 krysset italienske soldater grenseelven Mareb og marsjerte inn i etiopisk territorium. Krigen mellom Italia og Etiopia var i gang. Både Italia og Etiopia var medlemmer av Folkeforbundet, en internasjonal organisasjon opprettet etter første verdenskrig for å opprettholde verdensfreden. Et av virkemidlene som forbundet hadde for å opprettholde freden, var økonomiske sanksjoner. Kort tid etter invasjonen startet forbundet arbeidet med å innføre sanksjoner mot Italia. Dermed ble det som var en koloni-konflikt i Afrika en konflikt som påvirket store deler av det internasjonale samfunnet, inklusivt Norge. Til tross for sanksjonene ble Addis Abeba, Etiopias hovedstad, erobret 5. mai 1936 – knappe sju måneder etter at invasjonen startet. Folkeforbundets sanksjonssystem hadde dermed vist seg å være utilstrekkelig for å sikre Etiopias selvstendighet. Etiopias medlemskap i Folkeforbundet gjorde at alle medlemslandene ble berørt av konflikten. For Norges del var det tre interesseområder som ble påvirket av konflikten og sanksjonene. Disse var handelsinteressene i Italia, sikkerhetspolitikken og fredspolitikken. Halvdan Koht uttalte i sin første tale til Stortinget som fersk utenriksminister våren 1935 at "Vi kann aldri driva anna enn fredspolitikk, (...) vi lever berre gjennom freden."1 Den norske fredspolitikken siktet seg inn på å etablere bruk av voldgift og mekling for å løse konflikter mellom stater, samt å erstatte europeisk opprustning med nedrustning. Å etablere en rettstilstand mellom statene var et langsiktig mål. Konflikten mellom Italia og Etiopia var blitt forsøkt løst ved hjelp av mekling og voldgift – men forsøkene var nytteløse. Italias invasjon av Etiopia stilte den norske fredspolitikken ovenfor ett ubehagelig spørsmål. Hva skal man gjøre når mekling og voldgift ikke makter å løse en konflikt? Folkeforbundets svar på det spørsmålet var, i teorien, enkelt. Da skulle man innføre sanksjoner mot den angripende parten. Til tross for at svaret var enkelt, var sanksjonsaksjonen mot Italia første gang Folkeforbundet innførte sanksjoner mot en paktbryter. Norges utenrikspolitikk hadde helt siden Folkeforbundet ble opprettet vært å arbeide for at sanksjonsforpliktelsene var svake. Diplomater og utenrikspolitikere mente at det var lite sikkerhet å hente i et sanksjonssystem for Norge. Tvert om – sanksjonene kunne være en risiko for en geografisk isolert småstat som Norge. Skandinavia var en fredelig avkrok i verden, og Norges forhold til naboene var stort sett positivt. Det var tvilsomt om Norge noen gang kom til å trenge sikkerheten som sanksjonssystemet kunne gi. Systemets konsekvens var at det kunne involvere Norge i fjerne, og fra et sikkerhetspolitisk perspektiv, uviktige konflikter. I tillegg var den norske økonomien svært åpen – nordmenn