Unge Kjendisbønder Ber Partitoppene Satse Mer På Norsk Mat

Kjærlighet til norsk mat: Unge kjendisbønder ber partitoppene satse mer på norsk mat Oslo, 23. januar: Partilederne må engasjere seg mer for å fremme norsk matproduksjon, ber de fire unge bøndene fra TV2−programmet Jakten på kjærligheten. Det handler om vår framtid som bønder, men det handler like mye om å kunne gi forbrukerne gode matopplevelser og trygg matforsyning i en verden der matressursene er under press, sier Guro Huseby. Guro Huseby, Silje Stensland, Ragnhild Strømmen Strand og Ola Sylte er blitt nasjonalt kjent. Nå slår de et slag for en styrket matproduksjon gjennom en sterk og tydelig appell til alle norske partiledere. − Utviklingen i verden viser hvor viktig det er å bevare og styrke matproduksjonen i Norge og i andre land. Det er økende konkurranse om den maten som er tilgjengelig, det er for lite mat i verden, og selv i Norge er det underdekning på viktige matvarer, heter det i brevet. − Bare tre prosent av Norge er brukelig til matjord. Derfor må vi produsere på den matjorda vi har, i nord, i sør, i øst og i vest. Matproduksjon i innmark og utmark er å sette naturen i arbeid, å produsere og levere fornybare ressurser. Vi må ha bønder og gårder over hele landet, verne matjorda mot nedbygging og bruke utmarka enda bedre, satse på norsk matforedlingsindustri og styrke kokkekulturen, heter det blant annet i brevet til Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen, Liv Signe Navarsete, Erna Solberg, Siv Jensen, Lars Sponheim, og Dagfinn Høybråten. − Vi håper at andre som er engasjert i å styrke matproduksjonen og matkulturen i Norge, vil støtte oss i denne appellen til norske politikere. Det er jo valgår i år, og en flott anledning til å si ifra. Og til å svare oss, sier Guro Huseby. Pål Haugstad, leder i Norges Bondelag, er svært glad for engasjementet: − Dette er noe vi vil ta videre i vår dialog med politikere over hele landet. Global matforsyning er ikke lenger en selvfølge. Det er et politisk ansvar å sørge for mat til egen befolkning, og det gjør at verdens bønder har verdens viktigste jobb, understreker Haugstad. Henvendelser om saken kan rettes til Norges Bondelag ved Pål Haugstad, tlf 91792350, Lars Peter Taule, tlf 90858555, eller Guro Bjørnstad, tlf 97506055. 1.

Copy Link

Recommended publications

Innst. O. Nr. 49 (2006-2007) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
Innst. O. nr. 49 (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:10 (2006-2007) Innstilling fra justiskomiteen om representantlov- Kongen kan gi nærmere forskrifter om gjennom- forslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar føringen av kommunalt tilsyn. Dørum, Lars Sponheim og Trine Skei Grande om lov om endring i lov 14. april 2000 nr. 31 om be- II handling av personopplysninger (personopplys- Loven trer i kraft straks." ningsloven) Forslagsstillerne viser til at det i dag er Datatilsy- net som fører tilsyn med og håndhever personopplys- Til Odelstinget ningslovens regler om fjernsynsovervåking. Om eventuelle fordeler av fjernsynsovervåking oppveier de personvernmessige omkostningene, er imidlertid SAMMENDRAG et politisk spørsmål hvor meningene kan variere fra Stortingsprepresentantene Odd Einar Dørum, sted til sted, avhengig av lokale forhold. Forslagsstil- Lars Sponheim og Trine Skei Grande fremsatte lerne mener derfor at kommunene bør få anledning til 24. oktober 2006 følgende representantlovforslag: å overta tilsynsansvaret for fjernsynsovervåking og til å bestemme om en slik overvåking skal være kon- "Vedtak til lov sesjonspliktig. om endring i lov 14. april 2000 nr. 31 om behand- Hensynet til det lokale selvstyret taler for at det ling av personopplysninger (personopplysningslo- bør være opp til hver enkelt kommune å avgjøre ven) hvordan personvernhensyn skal avveies mot andre kryssende hensyn, innenfor rammen av personopp- lysningslovens regler. I Også effektivitetshensyn taler for at tilsynsansva- I lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av per- ret flyttes til kommuner som ønsker det. Antallet sonopplysninger (personopplysningsloven) gjøres overvåkingskameraer ser ut til å være økende. Data- følgende endring: tilsynet har i dag ikke kapasitet til å føre tilsyn med om all overvåking oppfyller lovens krav.
[Show full text]
Strukturert 88.Fm
Innst. S. nr. 88 (2001-2002) Innstilling fra finanskomiteen om Langtidsprogrammet 2002-2005 St.meld. nr. 30 (2000-2001) Til Stortinget KOMITEENS MERKNADER sin parlamentariske basis i stortingsgruppene til Høyre, Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Kristelig Folkeparti og Venstre, og bygger sin politikk partiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald på Sem-erklæringen. Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudiha- D i s s e m e d l e m m e r viser til at Samarbeidsregje- gen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, ringen har sin verdiforankring i rettsstatens og demo- Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi kratiets prinsipper og den kristne og humanistiske kul- Larssen og Jan Tore Sanner, fra Frem- turarv, og vil føre en politikk som verner om skrittspartiet, Gjermund Hagesæter, menneskelivet, viser respekt for menneskeverdet, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, verdsetter personlig ansvar, gir frihet for enkeltmen- fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein nesket, verner om familiene og ivaretar forvalteransva- Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og ret. Som borgere bærer vi demokratiet og eier staten. Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folke- D i s s e m e d l e m m e r legger til grunn at hovedmå- parti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tør- lene for den økonomiske politikk er arbeid til alle, resdal, fra Senterpartiet, Karin Galaaen, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rett- fra Venstre, May Britt Vihovde og fra ferdig fordeling og en bærekraftig utvikling. Et sterkt Kystpartiet, Karl-Anton Swensen, viser til og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for Innst. S. nr. 230 (2000-2001) der komiteen og de ulike å nå disse målene. På lang sikt er det vekstevnen i fast- fraksjonene la fram sitt syn på Langtidsprogrammet landsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i 2002-2005.
[Show full text]
Kari Lise Holmberg D Agsorden
2005 4. mars – Dagsorden 1719 Møte fredag den 4. mars kl. 10 monsen oversendt fra Odelstingets møte 28. februar 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): President: K a r i L i s e Ho l m b e r g «Stortinget ber Regjeringen på egnet måte komme tilbake med vurdering av bruk av skikkethetsvurde- Dagsorden (nr. 54): ring innenfor høyere utdanning.» 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 9. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 28. februar Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig bruk av 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): reinbeiteressursene i Finnmark «Stortinget ber Regjeringen, etter at lovforslag på (Innst. S. nr. 111 (2004-2005), jf. Dokument nr. 3:12 grunnlag av Arbeidslivslovutvalgets utredning (NOU (2003-2004)) 2004:5) er stortingsbehandlet, legge fram sak med 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vurdering av behovet for egne bestemmelser i lov om vedrørende Riksrevisjonens undersøkelse av virk- universiteter og høyskoler om bruk av åremål og mid- somhetsstyringen ved universitetene lertidige ansettelser.» (Innst. S. nr. 119 (2004-2005), jf. Dokument nr. 3:3 10. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 28. februar (2004-2005)) 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): 3. Forslag fra stortingsrepresentant Rolf Reikvam på «Stortinget ber Regjeringen fremme sak på egnet vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet måte om omfanget av etter- og videreutdanningstil- oversendt fra Odelstingets møte 28. februar 2005 (jf. bud som gis ved universiteter og høyskoler, om kost- Innst. O. nr. 48): nader knyttet til tilbudene, hvordan disse finansieres, «Stortinget ber Regjeringen forberede forskrift til samt hva som er kostnadsfrie tilbud sett i forhold til universitets- og høyskoleloven som trekker grensene tilbud der det tas egenbetaling.» mellom tilbud som skal være gratis, og etterutdan- 11.
[Show full text]
Ikkesjefpå Ordentlig SIDE 16-17
A-BLAD Lederspeilet FREDAG 19. SEPTEMBER 2003 SALGSPERIODE: 19. – 26. SEPTEMBER NR. 32 — 16. ÅRGANG LØSSALG KR. 20 BEDRE TIDER: DET BESTE FOR OSS: KONKURRANSE: Bedriftsmeglerne spår bedre – Det er helt og holdent i vår egen Mange organisasjonser slåss tider for kjøp og salg av interesse å redusere eget import- om å være det beste nett- bedrifter, og bedriftslederne vern, skriver forsker Knut Røed verket for nyskaping, men tror på økt sysselsetting. etter forhandlingsbruddet i Cancun. ingen får det helt til. SIDE 4-5 SIDE 8 SIDE 6-7 (Foto: Espen Zachariassen) Svein Roald Hansen: Ikkesjefpå ordentlig SIDE 16-17 Sjefen skal Guttorm Toverud Skjerpede krav om likestilling En arbeidsgiver som er redd SIDE 21 for at en ansatt har et rus- problem, skal absolutt bry seg. Men sjefen skal ikke prøve å løse problemet. Sjefen skal forsterke tvert i mot gjøre sitt beste for å maksimere krisen. Det hevder dr. philos. og rusrådgiver Guttorm Toverud. Hun vil kle Se side 10 i temaavisen Rus og arbeidsliv deg opp rus-krisen SIDE 18-19 Lederplass NR. 00 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2003 – UKEAVISEN LEDELSE Ukeavisen er for ledere og ressurs- personer som er opptatte av verdi- skaping, samfunnsansvar og faglig utvikling. Vi har det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko- nomi og næringsliv i fokus. Ukeavisen er fri og uavhengig Stoltenberg med og ikke et talerør for noen organisasjoner. BESØKSADRESSE: Kongens gate 22, Oslo regjeringskurs UTGIVER: Næringslivets Forlag AS et er for så vidt kan Ap i framtiden PRIS: 990 kr. pr. år (45 utg.) greit å utrope SV framstå som mer TRYKKERI: Orkla-Trykk Dog Frp til valgets Magne dristig og dynamisk Lerø OPPLAG: 13 000 vinnere.
[Show full text]
0931 Bok.Indb
KS MØTESENTER – Midt i Oslo rNUFSPNNFELBQBTJUFUGSBQFSTPOFS r-ZTFMPLBMFSNFEBJSDPOEJUJPO NPEFSOFUFLOJTL Konferanser VUTUZSPHUSÇEMTUOFUUWFSL og dagmøter r&UWBSJFSUVUWBMHBWEFJMJHNBUUJMBMMFUZQFS BSSBOHFNFOUFS Tlf: 66765400 Se våre hjemmesider www.kommuneneshus.no eller kontakt oss direkte på 24 13 27 50 eller [email protected] KS Møtesenter, Haakon VII’s gt. 9, 0161 Oslo. www.semgjestegard.no A-AVIS 18. SEPTEMBER 2009 www.ukeavisenledelse.no NR. 31 – 22. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 ANNE TERJESEN MAREN FOTO: Erik Grønner: KLIMA- Ann-Kristin Olsen, Vest-Agder: FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK GLAD OG LITT IRRITERT FYLKESMANN SIDE KRIM 36 SIDE 24 FOTO: FRODE HANSEN/SCANPIX FRODE FOTO: Sykehussjefens umulige jobb FOTO: ØRN E. BORGEN/SCANPIX Åslaug Haga: Angriper regjeringens miljøpolitikk SIDE 12 FOTO: JON OLAV NESVOLD/SCANPIX Siri Hatlen er blitt sjef for det nyfusjonerte Oslo universitetssykehus. Nå skal hun slå sammen tre rivaliserende kulturer – med pengemangel. Vekkelsespredikantene kjenner seg igjen På A-hus i Akershus ga sykehusdirektør Erik Normann opp kampen mot legene. i Tom Nordlie: SIDE 16–19 LEDERVERKTØY: SIDE 30 Predikanten SLIK FÅR DU KVINNER INN I LEDELSEN SIDE 26 Blue Billettbestilling: Cabaret Blue 815 70 435 Billettservice 815 33 133 Hotell pakker 09901 www.cabaretblue.no Spilles på Radisson Blu Scandinavia Hotel 2 NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS FOTO: JON-MICHAEL JOSEFSEN/SCANPIX Lars Sponheims siste hilsen til landsmøtet til våren vil være: For all del, hold Venstre unna Frp. Småpartienes nederlag Landets småpartier er slått til jorden. Likevel er det ikke noe som tyder på at de vil nyorientere seg i det politiske landskapet. Det kan gå med ﬂ ere som det gikk med Lars Sponheim.
[Show full text]
FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
[Show full text]
Forskerblikk På Politikk II -HR 2012 Endelig.Pdf
© 2012 IRIS og forfatterne ISBN 978-82-490-0774-5 Publikasjonsnr. ved bestilling: IRIS - 2012/054 Omslag/foto: Åshild Finnestad IRIS - International Research Institute of Stavanger Postboks 8046 4068 Stavanger www.iris.no Forord International Research Institute of Stavanger (IRIS) har sitt utspring i Stiftelsen Rogalandsforskning (RF) som ble opprettet i 1973. I 2006 ble forsknings- virksomheten ved RF overført til det nyetablerte IRIS. IRIS eies av Stiftelsen Rogalandsforskning og Universitetet i Stavanger. I forbindelse med 30-årsjubileet i 2003 ga RF ut heftet Forskerblikk på politikk, en samling populærvitenskapelige artikler basert på noe av den forsk- ningen som var utført ved instituttet. I forordet framholdt jeg at forskningen har flere funksjoner. Den skal opplyse og forklare, slik at vi kan forstå oss selv og finne løsninger på våre problemer, men den skal også rette et kritisk søkelys mot våre myter og fordommer. Det var mitt håp at artiklene i heftet kunne rokke ved noen av de forestillingene og mytene om politikkens virkemåte som vi ofte kan se i mediene. Dette gjelder også for Forskerblikk på politikk II. Her presen- teres artikler som er skrevet i tiden etter at det første heftet ble utgitt. Jeg vil takke Åshild Finnestad og Kari Aarsheim for hjelpen med å redigere heftet. Jeg vil også takke forskerkollegene ved RF/IRIS for et inspirerende fagmiljø. I tillegg til medforfatterne av kapittel 9 og 13, Gottfried Heinzerling og Christin Berg, er det også en rekke andre kolleger som skal ha takk for å ha deltatt i og støttet opp under den forskningen som ligger til grunn for artiklene i heftet - ingen nevnt, ingen glemt.
[Show full text]
2007 2764 Møte Torsdag Den 26. April 2007 Kl. 10 President
2764 26. april – Interpellasjon fra repr. Ludvigsen om behandlings- 2007 tilbudene innenfor rusomsorgen Møte torsdag den 26. april 2007 kl. 10 3. Gunn Berit Gjerde, Morten Ørsal Johansen og Siri A. Meling innvelges i Lagtinget for den tid de møter for President: Thorbjørn Jagland henholdsvis representantene Leif Helge Kongshaug, Thore A. Nistad og Finn Martin Vallersnes. Dagsorden (nr. 74): 1. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om sam- Presidenten: Gunn Berit Gjerde, Morten Ørsal Jo- tykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen hansen og Siri A. Meling er til stede og vil ta sete. om innlemmelse i EØS-avtalen av programmet «Ak- tiv Ungdom» (2007-2013) Sak nr. 1 (Innst. S. nr. 171 (2006-2007), jf. St.prp. nr. 38 (2006-2007)) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om samtyk- 2. Interpellasjon fra representanten Gunvald Ludvigsen ke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om inn- til helse- og omsorgsministeren: lemmelse i EØS-avtalen av programmet «Aktiv Ungdom» «Statens helsetilsyn har i sin tilsynsmelding for (2007-2013) (Innst. S. nr. 171 (2006-2007), jf. St.prp. 2006 påpekt at det gjenstår svært mye arbeid før be- nr. 38 (2006-2007)) handlingstilbudene innenfor rusomsorgen får en til- svarende kvalitet som de andre tilbudene innenfor Presidenten: Ingen har bedt om ordet. spesialisthelsetjenesten. Rusmisbrukere er en sam- (Votering, se side 2787) mensatt gruppe, med svært ulike behov. Mange har sammensatte lidelser både når det gjelder rus og psy- Sak nr. 2 kiatri, og har i tillegg mange helseproblemer. Rusre- formen ble iverksatt 1. januar 2004, og det har nå gått Interpellasjon fra representanten Gunvald Lud- tre år.
[Show full text]
The Government's Strategy Against Hate Speech 2016–2020
Strategy The Government’s Strategy against Hate Speech 2016–2020 In November 2015, the Government issued a political declaration against hate speech on www.regjeringen.no. The purpose of the declaration is to commit to efforts against hate speech. Political Declaration against Hate Speech We, as politicians, Government authorities and key social actors are committed to combatting hate speech and intolerance. Freedom of expression is an indispensable value. This is a strongly held value in Norway. We will not spread or incite hatred. We are concerned about the extent of hate speech on the basis of gender, ethnicity, religion or life stance, disability or sexual orientation, gender identity and gender expression. Speech that spreads hatred against other people cannot be tolerated. Some speech is prohibited under Norwegian law and shall be prosecuted. But other types of hate speech can have serious consequences on individuals, groups and all of society. Govern- ment and educational institutions have a particular responsibility to take an active role in preventing hate speech and ensuring that people who are exposed to it, get help. We want a society with room for everyone. We therefore intend to work for an open, peaceful and inclusive society where everyone feels a sense of belonging. A society based on democratic values, universal human rights and mutual respect between individuals and groups. We intend to: • Work to ensure that everyone can participate in the public debate and move freely in the public sphere without being exposed to hate speech. • Work actively to create arenas for dialogue, tolerance and awareness of the consequences of hate speech.
[Show full text]
Grunnlovsforslag
1999–2000 Dokument nr. 12 1 Dokument nr. 12 (1999–2000) Grunnlovsforslag fremsatt på 144. Storting samt Norges Grunnlov som den lyder etter de av Stortinget i 1993–1994 og 1994–1995 foretatte grunnlovsendringer 2 Dokument nr. 12 1999–2000 1999–2000 Dokument nr. 12 3 INNHOLD 1 Forslag fra Øystein Djupedal og Rolf Reikvam om endringer i Grunnloven §§ 1, 3, 12–14, 16–22, 25–31, 62, 67–69, 74–81, 86 og 112, om opphevelse av Grunnloven §§ 4–9, 11, 23, 24, 32, 34–37, 39–41, 43–48, om ny § 113 og om endring av Grunnlovens overskrift. (Innføring av republikansk statsform) ............................................................................................................................................. 5 2 Forslag fra Øystein Djupedal og Hallgeir H. Langeland om endringer av Grunnloven §§ 2, 5, 9, 12, 21, 22, 27, 44 og 106, opphevelse av Grunnloven §§ 4 og 16 og endring av overskriften til kapittel A. (Statskirkeordningen og religions- og livssynsfrihet) .................................................................... 8 3 Forslag fra Carl I. Hagen om endringer av Grunnloven §§ 20, 30 og 86. (Riksretten) .................... 10 4 Forslag fra Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik om endringer av Grunnloven §§ 21 og 22. (Geistlige embetsmenn) ........................................................................................................................................ 12 5 Forslag fra Carl I. Hagen om endringer av Grunnloven §§ 21 og 22. (Fjerning av regjeringens rett til å utnevne biskoper og øvrige kirkelige embetsmenn) ........................................................................ 14 6 Forslag fra Gunnar Kvassheim og Leif Helge Kongshaug om ny § 49 a, alternativt § 82 eller § 85 a i Grunnloven. (Kommunalt selvstyre) ................................................................................................... 15 7 Forslag fra Gunnar Skaug, Carl I. Hagen, Einar Steensnæs, Jan Petersen, Kristin Halvorsen og Lars Sponheim om endringer av Grunnloven §§ 50, 53, 57, 58, 59, 61, 62, 63 og ny § 82.
[Show full text]
This Is Efta 2006
THIS IS EFTA 2006 2006 FOREWORD 3 EFTA IN FIGURES 20 EFTA Member States 21 THE EUROPEAN FREE TRADE ASSOCIATION 4 INSTITUTIONAL ASPECTS 27 EFTA History at a Glance 5 The EFTA Council 27 EFTA Ministerial Meetings 27 THE EFTA CONVENTION 7 Management of the EFTA Secretariat 28 FREE TRADE AGREEMENTS 8 ANNEX 35 Technical Cooperation with Free Trade Partners 13 THE EEA AGREEMENT 14 Decision-making 15 Policy-shaping 15 Financial Mechanisms 18 “This is EFTA” is an overview of EFTA's activities and its institutional framework. For an updated summary of the more specific activities in the last year, please consult EFTA's Annual Report. It is also available on our website: secretariat.efta.int. FOREWORD When EFTA, the European Free Trade Association, concluded free trade agreements with the European was established in 1960, it became the first free trade Economic Community in the 1970s. Later, the EEA area in modern economic history. This was made Agreement and the Swiss-EU bilateral agreements possible by an innovative approach to a number of established for the EFTA countries free access to the problems. An important aspect was the determination EU's internal market, which has now 460 million of origin of products, to which a practical solution had consumers. EFTA's free trade agreements with third to be found in order to secure the proper functioning of countries around the world, starting in the 1990s, have a free trade area. EFTA moved quickly to abolish secured free market access to an additional 385 million industrial tariffs and, ten years later, it had nine consumers.
[Show full text]
Vaktbikkjer I Flokk
2013 © Sakprosa Vol. 5 Nr. 1 Art. 1 Pia Wold Konsulent i Geelmuyden.Kiese Vaktbikkjer i flokk. Sammendrag I artikkelen undersøkes omtalen av Høyres leder Erna Solberg i kommentarartikler og lederartikler i perioden 1.1.-30.9. i et utvalg norske aviser i stortingsvalgåret 2009. Ved hjelp av retorisk analyse kategoriserer forfatteren hhv. negativ, positiv og nøytral vurdering av denne politikeren. Undersøkelsen dokumenterer en markant, kollektiv holdningsendring i norsk presse i august, men verken før, under eller etter denne endringen synes kommentatorene og lederskribentene i særlig grad å bygge sine vurderinger på reell argumentasjon. Snarere er vurderingene uttrykk for det Christian Kock har kalt “kynismens doxa” i journalistikken, slik den utøves av pressen gjennom det såkalte “kommentariatet”. Analysen bekrefter en kritikkverdig utøvelse av det journalistiske oppdraget hos norske politiske kommentarjournalister, som etter egen ideologi skal gi leserne informasjon og kunnskap for å forstå politikk og slik kunne foreta mer begrunnede politiske valg. Bakgrunn: Valgår 2009 var valgår. Etter fire rødgrønne år med lav oppslutning for partiet Høyre, hadde det murret jevnlig i avisene, men nå tok det av. Der Erna-kritikken tidligere var blitt ytret med hviskestemme i medier og korridorer, ble den ropt ut i riksaviser, tv-debatter og internt i partiet. Misnøyen med partileder Erna Solberg var så å si blitt en kjensgjerning. Mediene så ut til å være nærmest unisone i sin kritikk av partilederen: Det har lenge vært kjent i politiske kretser at det er utpreget misnøye i Høyre med Erna Solberg som partileder, og særlig med hennes kandidatur som statsminister. (…) Den misnøye og usikkerhet som knytter seg til lederspørsmålet, kommer til å være en plage for Høyre fremover mot valget.
[Show full text]